Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen

Transkript

1 Statistikkrapport Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen

2 Innhold Sammendrag 3 Innledning 3 Definisjoner 4 Deltakelse 5 Elever i grunnskolen: 5 Implementering av læreplan i grunnleggende norsk stagnerer 5 Elever i videregående opplæring 5 Hvilke utdanningsprogram velger elever med innvandrerbakgrunn? 6 Innvandrere i videregående opplæring er ofte eldre enn andre elever 8 En av fire norskfødte med innvandrerforeldre tar påbygging etter Vg2 8 Flest gutter har grunnkompetanse som mål 9 Elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. har problemer med å få læreplass 9 Voksne i grunnskolen 10 Voksne i videregående opplæring 11 Hvilke utdanningsprogram velger voksne med innvandrerbakgrunn? 13 Mange eldre kvinner i videregående opplæring har blitt realkompetansevurdert 13 Mange eldre kvinner blant voksne lærlinger med innvandrerbakgrunn 14 Praksiskandidater en annen vei til yrkesfaglig kompetanse 15 Resultater 17 Grunnskolen 17 Nasjonale prøver prestasjonsgapet størst i lesing 17 Grunnskolepoeng et mål på gjennomsnittskarakteren 18 Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for barnas skoleprestasjoner 18 Videregående opplæring 21 Avstanden i gjennomsnittskarakter til øvrige elever øker til eksamen 21 Karakterer for voksne betydning av innvandringsbakgrunn tilsvarende som for elever 22 Progresjon og gjennomføring 23 Jenter med innvandrerforeldre følger i stor grad ordinær progresjon 23 Innvandrerelever fullfører i mindre grad enn øvrige i løpet av 5 år 23 Oppfølgingstjenesten en ny sjanse 25 Lavere andel norskfødte med innvandrerforeldre tilmeldes OT 26 Referanser 27 2

3 Sammendrag Over 1 av 10 elever i norske grunnskoler og videregående opplæring har innvandrerbakgrunn. Innvandrere er ofte eldre enn sine medelever, da de trenger tid til å tilegne seg nødvendige norskkunnskaper. Noen tar grunnopplæringen som voksne. I grunnskoleopplæring for voksne har 9 av 10 minoritetsbakgrunn, men i videregående opplæring utgjør voksne med innvandrerbakgrunn kun 1 av 5. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn har generelt svakere lærings resultater, har større problemer med å få læreplass, og fullfører videregående opplæring i lavere grad enn de som er født i Norge og har minst en norsk mor eller far. De som selv har innvandret, presterer generelt svakere en de som er født i Norge av innvandrerforeldre, som igjen presterer noe svakere enn øvrige elever. Norskfødte med innvandrerforeldre fra EU etc. er en liten selektert gruppe som utmerker seg positivt. Mye av ulikhetene i skoleprestasjoner og gjennomføring kan knyttes til foreldrenes utdanningsbakgrunn. Utdanningsbakgrunn har likevel mindre betydning for skoleresultatene til elever med innvandrerbakgrunn enn øvrige elever. Dette gjelder spesielt for elever med foreldre uten høyere utdanning, hvor elever med innvandrerbakgrunn presterer bedre enn øvrige norske elever. Norskfødte med innvandrerforeldre skiller seg positivt ut ved at en relativt lav andel av de mellom 16 og 21 år ikke er i opplæring eller arbeid. Innledning Det er et mål for regjeringen at alle som bor i Norge, skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i landets fellesskap. En viktig forutsetning er at alle har like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål innenfor utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Formålet med dette notatet er å gi et innblikk i hvordan barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn er representert i grunnopplæringen. Det skal også gi et bilde av hvordan elever og voksne med innvandrerbakgrunn presterer, målt ved læringsresultater, progresjon og gjennomføring. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 13 prosent av hele befolkningen per 1. januar 2012 ( art html). De største gruppene av innvandrere har landbakgrunn fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det flest som har bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Somalia og Irak (Innvandring og innvandrere 2010, SSB). 3

4 Definisjoner Innvandrere er en meget mangfoldig gruppe. Det er for eksempel betydelige forskjeller i levekår mellom ulike nasjonaliteter. Dette kan tilskrives store forskjeller i innvandringsgrunn, botid, og at personene kommer fra svært forskjellige samfunn. Det er likevel en stor sammenheng mellom skoledeltakelse og skoleresultater, og hvilket utdanningsnivå foreldrene har. Vi har derfor valgt å dele inn innvandrere i to grupper: de fra EU etc. og de fra Asia, Afrika etc. (se definisjoner nedenfor). Innvandring fra EU etc. skyldes ofte arbeidsinnvandring, og en høy andel av de som flytter til Norge, har høy utdanning. Mange innvandrere fra Asia, Afrika etc. kommer hit som flyktninger, og mange har liten eller ingen utdanning (Samfunnsspeilet 3, 2003, SSB). I tillegg er det interessant å se på hvordan norskfødte barn av to innvandrerforeldre skiller seg fra den øvrige befolkingen. Disse elevgruppene har begge gått hele opplæringsløpet i norsk skole, men norskfødte med innvandrerforeldre kan ha ulikt kunnskaps- og verdigrunnlag, og et annet morsmål, som gjør at de møter større utfordringer i det norske skolesystemet enn øvrige elever. Definisjoner Innvandringsbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsk fødte foreldre. Norskfødt er født i Norge og har to innvandrerforeldre. Begrepet innvandrerbakgrunn dekker begge disse gruppene. Øvrige omfatter de som er norskfødt med minst en norskfødt forelder, og de som er utenlandsfødte med to norskfødte foreldre. Landbakgrunn: Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Forkortes EU etc. Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Forkortes Asia, Afrika etc. 4

5 Deltakelse Elever i grunnskolen: Omtrent 11 prosent av elevene i grunnskolen har innvandrerbakgrunn. Halvparten av disse har selv innvandret til Norge. Ifølge 2-8 i opplæringsloven har elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk, rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge ordinær norskopplæring. Det stilles krav til at kommunen skal kartlegge elevens kunnskaper i norsk før det blir gjort enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. I alt 63 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn mottar undervisning i særskilt norsk. Siden kun halvparten av disse elevene selv har innvandret til Norge, forteller dette at også en del norskfødte med innvandrerforeldre tildeles enkeltvedtak om undervisning i særskilt norsk. Tallgrunnlag for grunnskoleelever barn i aldersgruppen 6-15 år med innvandrerbakgrunn per 1. januar Av disse har 49 prosent selv innvandret og 51 prosent er født i Norge og har to innvandrerforeldre elever i norsk grunnskole per 1. oktober elever mottar undervisning i særskilt norsk i grunnskolen per 1. oktober 2011., Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Implementering av læreplan i grunnleggende norsk stagnerer Østbergutvalget konkluderte i NOU 2010:7 Mangfold og mestring med at læreplanen i grunnleggende anbefales brukt i særskilt norskopplæring. Læreplanen er en overgangsplan som kun skal brukes til eleven kan følge den ordinære læreplanen i norsk. Elevene fordeles på nivå på grunnlag av kartleggingsprøver relatert til kompetansemål, og ikke etter trinn. Bare 40 prosent av elevene som mottar undervisning i særskilt norsk, følger læreplanen for grunnleggende norsk i skoleåret (GSI). Dette er kun 2 prosentpoeng mer enn året før. Fra skoleåret til var økningen på hele 10 prosentpoeng. Valg av læreplan er delegert fra skoleeier til skoleleder, og ofte videre til læreren. De resterende elevene får særskilt norskopplæring etter tilpasninger i den ordinære læreplanen i norsk (Rambøll 2011). Elever i videregående opplæring Av totalt elever i videregående opplæring per utgjør elever med innvandrerbakgrunn 11 prosent, slik som for grunnskolen. Den største gruppen elever med innvandrerbakgrunn har bakgrunn fra Asia, Afrika etc. (se figur 1). En av grunnene til dette er at innvandrere fra EU etc. i større grad har fått barn med 5

6 personer fra den øvrige befolkningen enn det innvandrere fra Asia, Afrika etc. har, og dermed havner de i kategorien øvrige. I tillegg er den store innvandringen fra Øst- Europa av nyere dato (SSB 2010). Andelen jenter og gutter i videregående opplæring er omtrent lik. Figur 1. Andelen elever med ulik innvandringsbakgrunn i videregående opplæring Hvilke utdanningsprogram velger elever med innvandrerbakgrunn? Figur 2 viser i hvilken grad elever med innvandrerbakgrunn foretrekker enkelte utdanningsprogrammer fremfor andre. Andelen elever med innvandrerbakgrunn er mye høyere på helse- og sosialfag enn den er for elever i videregående opplæring generelt. Elever med innvandrerbakgrunn kan dermed sies å være overrepresentert på helse- og sosialfag. Dette skyldes ene og alene at innvandrere fra Asia, Afrika etc. i større grad velger dette utdanningsprogrammet fremfor andre utdanningsprogrammer. På helse- og sosialfag utgjør de 13 prosent av elevene, mens de utgjør 6 prosent i videregående opplæring totalt. Kvinneandelen på helse- og sosialfag er 88 prosent. Også på service og samferdsel er elever med innvandrerbakgrunn over representert. Dette kan også i stor grad tilskrives innvandrere fra Asia, Afrika etc. Service og samferdsel har en mannsandel på 60 prosent. Elever med innvandrerbakgrunn er også noe overrepresentert på studie-spesialis ering, men her er det norskfødte elever med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. som i størst grad påvirker dette. 6

7 Få elever med innvandrerbakgrunn velger utdanningsprogrammene idrettsfag, musikk, dans og drama og media og kommunikasjon. Lavest andel elever med innvandrerbakgrunn finner man på naturbruk. Valg av utdanningsprogram blant elever med innvandrerbakgrunn i 2010 er i stor grad sammenfallende med valg av utdanningsprogram for 2008, slik det ble presentert i NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Figur 2. Andel elever med ulik innvandringsbakgrunn innen de ulike utdanningsprogrammene (øvrige ikke inkludert i figur)

8 Innvandrere i videregående opplæring er ofte eldre enn andre elever Hele 30 prosent av elevene i videregående opplæring som har innvandret fra Asia, Afrika etc., og 10 prosent av de som har innvandret fra EU etc., er eldre enn 21 år, mens det for øvrige elever kun omfatter 4,5 prosent av elevene. Mange innvandrere trenger mer tid på å gjennomføre videregående opplæring. Noen har ikke gjennomført eller har svært mangelfull grunnskoleutdanning fra hjemland. Andre må tilegne seg nok norskkunnskaper for å kunne følge undervisning i videregående opplæring, og går derfor i en innføringsklasse før de starter i videregående opplæring, eller de tar Vg1 over 2 år. I tillegg er det mange voksne innvandrere som ikke tidligere har gjennomført videregående opplæring i sitt hjemland (jf. opplæringsloven 4A-3). En av fire norskfødte med innvandrerforeldre tar påbygging etter Vg2 Nær 21 prosent av yrkesfagelevene søker seg over til påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2. Figur 3 viser at mange norskfødte med innvandrerforeldre, i særlig grad kvinnene, velger å ta påbygging til generell studiekompetanse. Det gjør også øvrige kvinner. Menn som selv har innvandret til landet, og øvrige menn er de som i minst grad velger dette. Bakgrunnen for at elever velger påbygg er mangfoldig. Nær 80 prosent av elevene som søker seg til påbygg, bestemmer seg for å ta påbygg etter at de har startet på videregående med begrunnelser som feilvalg, ønske om å ta høyere utdanning, eller som en nødløsning fordi de ikke får læreplass (Markussen og Gloppen, 2012). Figur 3. Andelen elever som går over til påbygg etter Vg2 fordelt på kjønn, innvandrings bakgrunn. Per *Kun 59 elever totalt i denne kategorien. 8

9 Flest gutter har grunnkompetanse som mål Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, og som har som mål å ikke bli vurdert etter den ordinære læreplanen i alle fag, oppnår planlagt grunnkompetanse. Disse vil ikke oppnå vitnemål eller fag-/svennebrev, men vil få et kompetansebevis som viser hvilken kompetanse eleven har oppnådd. Kun 2,5 prosent av elevene i videregående opplæring har planlagt grunnkompetanse som mål (figur 4). Det er kun marginale forskjeller mellom innvandrere og øvrige når det gjelder andelen med planlagt grunnkompetanse, men andelen er noe større for norskfødte med innvandrerforeldre. Spesielt gjelder dette for guttene. For alle innvandringskategorier er guttene klart i flertall blant de med grunnkompetanse som mål. Figur 4. Andel elever med planlagt grunnkompetanse fordelt på innvandringsbakgrunn og kjønn. Per 1. oktober2010. Elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. har problemer med å få læreplass Figur 5 viser fordelingen av elever med innvandrerbakgrunn for lærlinger, lærekandidater og elever uten læreplass, sammenlignet med fordelingen slik den er for alle elever som går på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er ca. 70 prosent av søkerne til læreplass som har blitt lærlinger per 1. oktober 2010 (SSB). Av de uten læreplass velger kun 3 prosent av søkerne å takke ja til alternativt Vg3 i skole. Elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. er overrepresentert blant søkere som ikke får tilbud om læreplass, både de som selv har innvandret, og de som er født i Norge av innvandrerforeldre. Funn fra forskningen viser at elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. har større problemer med 9

10 å få læreplass enn søkere med majoritetsbakgrunn (se Støren mfl. 2007), også når det tas hensyn til hvilke karakterer eleven har (Lødding 2009). Dette gjelder både menn og kvinner med innvandrerbakgrunn fra denne landgruppen, men i størst grad menn. Som lærekandidat på opplæringskontrakt er det ikke krav om at du må ha bestått fag fra videregående skole. Det er mulig å få lærekandidatkontrakt rett etter ungdomsskolen, og det er heller ingen øvre aldersgrense. Målet for en lærekandidat er å oppnå planlagt grunnkompetanse. Norskfødte med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. er noe underrepresentert blant de som er lærekandidater. Figur 5. Andel lærlinger, lærekandidater og elever uten læreplass med ulik innvandringsbakgrunn sammenlignet med fordelingen av disse på yrkesfaglige utdanningsprogrammer totalt (øvrige ikke inkludert i figur). Per 1. oktober Voksne i grunnskolen I alt voksne deltar i ordinær grunnskoleopplæring (etter opplæringsloven 4A-1) per 1. oktober 2011 (GSI). Så mye som 90 prosent av disse er fra språklige minoriteter. I GSI defineres språklige minoriteter som de som har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Figuren 6 viser at kjønnsfordelingen varierer sterkt mellom de ulike aldersgruppene, selv om kjønnsfordelingen på tvers av alle aldre er lik. Blant åringer i grunnskoleopplæring er over 73 prosent gutter. Dette har sammenheng med at 9 av 10 enslige mindreårige asylsøkere er gutter (UDI). Blant de som er over 30 år er 73 prosent kvinner. 10

11 Figur 6. Andelen kvinner og menn som deltar i grunnskoleopplæring etter 4A-1, fordelt etter aldersklasser. Per 1.oktober Kilde: GSI Voksne i videregående opplæring Hvem er de voksne i videregående opplæring? - Personer som er eldre enn 24 år og ikke har fullført videregående opplæring, har rett til videregående opplæring for voksne (opplæringsloven 4A-3). Det er i tillegg opp til hver enkelt fylkeskommune å gi opplæring til voksne uten rett. I statistikken regnes alle deltakere i videregående opplæring som er eldre enn 24 år som voksne, uavhengig av rett og hvilket opplæringstilbud de mottar. I alt voksne deltar i videregående opplæring skoleåret , og av disse har 22 prosent innvandrerbakgrunn (figur 7). Dette tallet kan virke lavt med tanke på at mange innvandrerne har grunnskole som høyeste utdanningsnivå (se figur 17). Et av tiltakene som nevnes i NOU 2010:7 Mangfold og mestring er at voksne må gjøres kjent med sine rettigheter og de tilbud som finnes. Det er mest hensiktsmessig å presentere tall samlet sett for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, da gruppen norskfødte med innvandrerforeldre blant voksne i videregående opplæring er meget liten, kun en halv prosent. 11

12 Figur 7. Andel voksne i videregående opplæring fordelt på landbakgrunn Det er en svak overvekt av kvinner, 53 prosent, blant voksne i videregående opplæring. Generelt sett øker andelen kvinner med økende alder. Dette skyldes at kvinner over 30 år på utdanningsprogrammet helse- og sosialfag utgjør en relativt stor gruppe av de voksne i videregående opplæring (Voxspeilet 2011). Kvinneandelen på dette utdanningsprogrammet er 87 prosent. Andelen kvinner er også høyere blant voksne med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. enn for de med innvandrerbakgrunn fra EU etc., som igjen har en høyere andel kvinner enn øvrige voksne (figur 8). Figur 8. Andel menn og kvinner blant voksne i videregående opplæring, fordelt på alder og landbakgrunn

13 Hvilke utdanningsprogram velger voksne med innvandrerbakgrunn? Til sammen 63 prosent av de voksne i videregående opplæring gikk i skoleåret på utdanningsprogrammene studiespesialisering eller helse- og sosialfag. Den største andelen, 37 prosent, gikk innenfor helse- og sosialfag. Figur 9 viser at voksne med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. i langt større grad velger studiespesialisering sammenlignet med norske eller voksne fra EU etc. Dette skyldes i hovedsak at mennene fra denne landgruppen velger studiespesialisering i større grad enn norske menn og menn med innvandringsbakgrunn fra EU etc. Tilsvarende mønster finner vi også for helse- og sosialfag og restaurant- og matfag. Dette er alle utdanningsprogrammer hvor kvinner er i flertall. Voksne menn med innvandringsbakgrunn fra Asia, Afrika etc., velger med andre ord mer utradisjonelt enn norske menn og menn med innvandringsbakgrunn fra EU etc. Blant voksne med innvandringsbakgrunn fra EU etc. er menn overrepresentert på bygg- og anleggsteknikk. Hele 40 prosent av mennene fra denne landgruppen går på bygg- og anleggsteknikk, mens tilsvarende for menn fra den øvrige befolkningen er 17 prosent. Figur 9. Andel voksne med innvandrerbakgrunn fordelt på landbakgrunn og utdanningsprogram (øvrige ikke vist i figuren) Mange eldre kvinner i videregående opplæring har blitt realkompetansevurdert Voksne uten fullført videregående opplæring har rett til videregående opplæring og rett til å bli realkompetansevurdert i hele eller deler av fag (jf. opplæringsloven 4A-3 og forskrift til opplæringslova 4-13). Retten til realkompetansevurdering gjelder både for de som ønsker opplæring i de delene av faget som de ikke er realkompetansevurdert opp mot, og for de som kun ønsker å få dokumentert sin kompetanse. Realkompetanse skal vurderes mot en læreplan i videregående opplæring. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, ny jobb eller høyere lønn. 13

14 Nær 21 prosent av de 2797 voksne som deltok i videregående opplæring skoleåret , og som en gang har blitt realkompetansevurdert, har innvandrerbakgrunn, hvorav 18 prosent fra Asia, Afrika etc. Andelen med innvandrerbakgrunn som har blitt realkompetansevurdert, er større blant voksne på studieforberedende utdanningsprogram enn på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, 29 mot 20 prosent. Tallene forteller riktignok ikke om de har blitt realkompetansevurdert for fag innen studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det er langt flere kvinner enn menn, 77 prosent, som har blitt realkompetansevurdert. Aldersmessig er det en større andel av de som har blitt realkompetansevurdert, som er 40 år og eldre blant de øvrige voksne enn for voksne med innvandrerbakgrunn (figur 10). Over en av fire voksne deltakere med innvandrerbakgrunn og 37 prosent av øvrige voksne er kvinner som er eldre enn 40 år. Figur 10. Andel voksne som har blitt realkompetansevurdert fordelt på ulike aldersgrupper for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn og øvrige Mange eldre kvinner blant voksne lærlinger med innvandrerbakgrunn Av i alt 2031 voksne lærlinger har 12 prosent innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. og 2 prosent har bakgrunn fra EU etc. Andelen kvinner blant lærlinger med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. er 45 prosent, mens det er omtrent 34 prosent kvinner blant norske lærlinger og de med innvandringsbakgrunn fra EU etc. Det finnes få voksne lærekandidater eller voksne om tar læretiden alternativt som Vg3 i skole. Den største andelen voksne lærlinger er mellom 25 og 29 år for både lærlinger med innvandrerbakgrunn og øvrige (figur 11). Det er likevel en større andel lærlinger som er eldre enn 29 år, blant de med innvandrerbakgrunn sammenlignet med øvrige. Spesielt skiller kvinnelige lærlinger med innvandrerbakgrunn seg ut ved at høy andel er over 40 år. 14

15 Figur 11. Andel voksne lærlinger fordelt på ulike aldersgrupper for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn og øvrige Praksiskandidater en annen vei til yrkesfaglig kompetanse For å kunne ta fag- eller svenneprøve som praksiskandidat stilles det krav om minst 25 % lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Praksiskandidatene er fritatt for kravet om bestått i fellesfag for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve, men må bestå en egen eksamen for praksiskandidater før de kan melde seg opp til fag- eller svenneprøve. Hele 92 prosent av alle praksiskandidater er voksne. Det er tre ganger så mange voksne praksiskandidater som det er voksne lærlinger. Omtrent 14 pro sent av praksiskandidatene har innvandrerbakgrunn (figur 12). Andelen med innvandrerbakgrunn fra EU etc. er dobbelt så stor for voksne praksiskandidater som for voksne lærlinger. Figur 12. Andelen med ulik landbakgrunn (øvrige ikke vist) blant praksiskandidater og voksne lærlinger

16 Blant voksne praksiskandidater med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. øker andelen praksiskandidater med botid, og 46 prosent har bodd i Norge i mer enn 13 år (figur 13). Blant voksne med innvandrerbakgrunn fra EU etc. har mer enn en tredjedel av praksiskandidatene bodd her i mindre enn 7 år. Dette kan ses i sammenheng med den store arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa de siste 10 årene, spesielt innen bygningsbransjen. Figur 13. Andel praksiskandidater med ulik botid blant voksne praksiskandidater med ulik landbakgrunn

17 Resultater Grunnskolen Nasjonale prøver prestasjonsgapet størst i lesing Figur 14 viser prestasjonsforskjellene mellom øvrige elever og elever med ulik innvandrerbakgrunn på nasjonale prøver høsten Generelt sett presterer elever med innvandrerbakgrunn svakere enn øvrige elever på de nasjonale prøvene (negativ verdi). Unntaket er norskfødte med innvandrerforeldre fra EU etc. (positiv verdi). Figur 14. Forskjellen i gjennomsnittlig mestringsnivå mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever for nasjonale prøver 5. trinn 2010 (venstre) og 8. trinn (høyre) Det er generelt størst forskjell mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever i lesing, og minst i engelsk. På nasjonale prøver for både 5. og 8. trinn presterer norskfødte elever med innvandrerforeldre fra EU etc. bedre enn øvrige norske elever. Dette gjelder alle emner, men forskjellen er størst for engelsk. Norskfødte elever med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. gjør det tilsvarende som øvrige elever i engelsk på 5. trinn, men på 8. trinn presterer de svakere enn øvrige. Av de som selv har innvandret til landet, presterer begge landgrupper svakere enn øvrige elever, selv om det i engelsk er kun marginale forskjeller mellom elever fra EU etc. og øvrige for 5. trinn. 17

18 Det er vanskelig å gjøre sammenligninger mellom 5. og 8. trinn da dette er snakk om to ulike elevkull, men Wiborg mfl. (2011) har sett på de samme elevenes resultater på 5. trinn i 2007 og 8. trinn i Ved hjelp av standardiserte poeng på de ulike prøvene beregner de en prestasjonsutvikling fra 5. til 8. trinn. Innvandrere og norskfødte med foreldre fra Asia, Afrika etc. har en sterkere utvikling enn øvrige elever i regning, mens det er liten forskjell i prestasjonsutviklingen i lesing. I engelsk, derimot, er prestasjonsutviklingen svakere enn blant øvrige elever. Grunnskolepoeng et mål på gjennomsnittskarakteren Elevenes grunnskolepoeng viser tilsvarende forskjeller mellom elever fra ulike innvandringsgrupper som de nasjonale prøvene. Innvandrere fra Asia, Afrika etc. har i snitt seks færre grunnskolepoeng enn øvrige, mens innvandrere fra EU etc. i snitt har tre poeng færre enn øvrige (figur 15). For norskfødte med foreldre fra Asia, Afrika etc. er forskjellen til de øvrige under to grunnskolepoeng, hvilket til sammenligning er mindre enn forskjellen det normalt er mellom fylkeskommuner. Tilsvarende som for nasjonale prøver skiller gruppen norskfødte elever med foreldre fra EU etc. seg ut ved å prestere bedre enn øvrige elever. Figur 15. Forskjellen mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever i grunnskolepoeng Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for barnas skoleprestasjoner Det er en sterk positiv sammenheng mellom elevprestasjoner og hvilket utdanningsnivå elevens foreldre har (se for eksempel Wiborg mfl. 2011; Opheim mfl. 2010). Det er derfor viktig å være bevisst på forskjeller i utdanningsnivå hos foreldrene når man sammenligner resultater for elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. 18

19 Utdanningen til 4 av 10 innvandrere er ukjent. SSB har ikke opplysninger om utdanning fra utlandet før innvandring, derfor er andelen med uoppgitt utdanningsnivå så høy blant innvandrerne 1. Det er grunn til å tro at de med uoppgitt utdanning ville fordelt seg slik at mønsteret og forskjellene mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og fra EU etc. forsterkes (ssb.no). Mange av innvandrerne fra EU etc. har bodd relativt kort tid i Norge. Andelen med «uoppgitt» er derfor størst for denne innvandringskategorien. Ser man kun på de grunnskoleelevene hvor foreldrenes utdanningsbakgrunn er kjent, har 48 prosent av de øvrige grunnskoleelevene foreldre med høyere utdanning fra universitet eller høyskole (figur 16). Elever med innvandringsbakgrunn fra Asia, Afrika etc., både de som selv har innvandret og de som er født i Norge, har til sammenlikning kun 30 prosent av elevene foreldre med høyere utdanning. Elever med innvandringsbakgrunn fra EU etc. har derimot i større grad foreldre med høyere utdanning enn de øvrige elevene. Av de som selv har innvandret og har foreldre med kjent utdanningsnivå, har 55 prosent dette. Norskfødte med innvandrerforeldre fra EU etc. utgjør en liten gruppe på 160 elever. Her har 70 prosent av elevene foreldre med høyere utdanning. Figur 16. Foreldrenes høyeste utdanningsnivå for elever i grunnskolen fordelt på innvandrings- og landbakgrunn Figur 17 gir mulighet for å sammenligne grunnskolepoeng mellom elever som har foreldre med tilsvarende utdanningsnivå, men som har ulik innvandringsbakgrunn. Blant elever med foreldre med høyere utdanningsnivå er det spesielt elever som selv har innvandret fra Asia, Afrika etc., som har en del lavere grunnskolepoeng enn andre 1 Den siste undersøkelsen ble gjennomført i Personer som har innvandret etter 1999, og som ikke har vært i kontakt med det norske utdanningssystemet, mangler det i stor grad utdanningsopplysninger om (Innvandring og innvandrere 2010 kap. 3. Utdanning). SSB er nå i gang med en ny spørreundersøkelse om dette. 19

20 grupper. Dersom man sammenligner innenfor gruppen elever hvor foreldrenes høyeste utdanning er grunnskole, er ikke forskjellen stor mellom de som selv har innvandret fra Asia, Afrika etc. og øvrige elever i grunnskolepoeng. I tillegg gjør norskfødte elever med innvandrerforeldre Asia, Afrika etc. det bedre enn øvrige elever når det sammenlignes innenfor gruppen elever hvor foreldrenes høyeste utdanningsnivå er grunnskole eller videregående skole. En forklaring på hvorfor norskfødte elever med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. gjør det bedre enn øvrige elever innenfor gruppen av elever hvor foreldrene har grunnskole eller videregående som høyeste utdanningsnivå, kan være et uutnyttet utdanningspotensiale hos deres foreldre. Selv om foreldrene har hatt både evner og interesse for å ta utdanning, er det mange som ikke har fått realisert sitt ønske om å ta utdanning av økonomiske grunner. Det er fremdeles slik i mange land at utdanning er forbeholdt en privilegert gruppe. Deres barn har derimot hatt muligheten til å realisere dette potensialet i Norge. Både norske og internasjonale studier viser at mange elever med innvandrerbakgrunn er høyt motiverte for skolen, og at de relativt tidlig i opplæringsløpet sikter inn mot høystatusyrker som krever høyere utdanning (Bakken 2003; Lødding 2003, 2009). Figur 17. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for elever fordelt på innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå Kun 11 elever bak beregnede grunnskolepoeng for norskfødte fra EU etc. med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. 20

21 Videregående opplæring Avstanden i gjennomsnittskarakter til øvrige elever øker til eksamen Figur 18 og 19 viser i hvilken grad elever med ulik innvandrerbakgrunn presterer bedre eller svakere enn øvrige elever i fagene norsk, engelsk og praktisk matematikk for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer i En negativ verdi viser at elever med innvandrerbakgrunn i snitt får lavere karakterer enn øvrige, mens en positiv verdi viser det motsatte. Med unntak av norskfødte fra EU etc. får elever med innvandrerbakgrunn i snitt lavere karakterer i fagene enn øvrige norske elever. Forskjellen mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever er større for eksamenskarakterer enn for standpunktkarakterer. Dette tyder på at elever med innvandrerbakgrunn har utfordringer ved å oppfatte og formidle norsk tekst, noe som slår negativt ut ved eksamen, sammenlignet med de vurderinger som danner grunnlaget for standpunktkarakteren. I de studieforberedende fagene er det størst forskjell i snittkarakteren mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige i praktisk matematikk. Dette gjelder både for standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. For tilsvarende snittkarakter i teoretisk matematikk for Vg1 er derimot forskjellen signifikant mindre (ikke vist i figur). En mulig forklaring kan være at elever med innvandrerbakgrunn som presterer bra i matematikk i større grad velger teoretisk fremfor praktisk matematikk. Det er tidligere vist at elever med innvandrerbakgrunn i større grad velger realfag enn andre elever (Bjørkeng, 2011). Figur 18. Forskjell i gjennomsnittlige standpunktkarakterer mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige

22 Figur 19. Forskjell i gjennomsnittlige eksamenskarakterer mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige Karakterer for voksne betydning av innvandringsbakgrunn tilsvarende som for elever Fordi det er så få voksne i videregående opplæring på hvert enkelt av fagene, blir det for små tall å fordele på annet enn landbakgrunn. Resultatene er i tråd med de ordinære elevenes resultater når det gjelder forskjeller mellom voksne med ulik innvandringsbakgrunn (figur 20). Også betydningen av foreldrenes utdanningsnivå viser samme mønster som for ordinære elever. Figur 20. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer for voksne i videregående opplæring fordelt på landbakgrunn Snittkarakter for norskfødte fra EU etc. i matematikk 1P er beregnet for 11 voksne. 22

23 Progresjon og gjennomføring Jenter med innvandrerforeldre følger i stor grad ordinær progresjon Figur 21 viser at rundt 80 prosent av elevene som starter på Vg1 befinner seg på Vg3 per 1. oktober to år senere. For innvandrere er denne andelen noe lavere, 68 prosent for innvandrere fra Asia, Afrika etc. og 72 prosent for innvandrere fra EU etc. For norskfødte elever med innvandrerbakgrunn er derimot andelen elever med ordinær progresjon høyere enn blant øvrige elever. Dette gjelder kun for jenter. Det er i særlig grad jenter med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. som følger ordinær progresjon. De resterende 20 prosent av elevene som ikke følger ordinær progresjon, vil bestå av elever som har foretatt omvalg, går samme trinn om igjen, slutter, eller tar permisjon. Dersom foreldrenes utdanningsnivå tas hensyn til, har norskfødte høyere andel med ordinær progresjon enn øvrige blant alle utdanningsnivå. Blant de med kun grunnskole eller uoppgitt utdanning er andelen med ordinær progresjon høyere for innvandrere enn øvrige. Botid er også avgjørende for i hvilken grad elever følger normert progresjon. Figur 21. Andel elever med direkte overgang fra Vg1 til Vg2 til Vg3, fordelt på innvandringsbakgrunn, landbakgrunn og kjønn. Per 1. oktober Innvandrerelever fullfører i mindre grad enn øvrige i løpet av 5 år Kun 57 prosent av elevene som startet i videregående opplæring høsten 2005, fullførte i løpet av ordinær tid, mens ytterligere 13 prosent fullførte innen 5 år. Ordinær tid vil normalt være 3 år for studiespesialiserende utdanningsprogram og 4 år for yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Denne statistikken tar ikke hensyn til elever med individuell opplæringsplan som har grunnkompetanse som mål, og dermed aldri vil kunne oppnå status fullført. Det tas heller ikke hensyn til at det finnes yrkesfaglige utdanningsløp hvor ordinær tid er 5 år (såkalte særløp). 23

24 Figur 22 viser at under halvparten av elevene som har innvandret fra Asia, Afrika etc. og startet i Vg1 høsten 2005, oppnår et vitnemål eller fag-/svennebrev i løpet av disse 5 årene. Av de som har innvandret fra EU etc., har 62 prosent fullført innen 5 år. Norskfødte elever med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. fullfører i mindre grad enn øvrige elever, mens de med foreldre fra EU etc. fullfører i høyere grad en øvrige. En ytterligere nyansering av resultatene gis av Støren mfl. (2007) som viser at elever med innvandrerforeldre har høyere sannsynlighet for å fullføre VGO enn øvrige, når det tas høyde for de karakterene de fikk på grunnkurset. 1 av 3 elever som selv har innvandret til landet, slutter i videregående opplæring. Årsaker til at elever slutter er mange, for eksempel manglende motivasjon, feilvalg, mangel på læreplasser, eller gjentatte stryk (se Markussen og Seland 2012). Figur 22. Andel av elever som startet på grunnkurs i 2005, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, fordelt på innvandringsbakgrunn og landbakgrunn. Sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring øker i takt med antall grunnskolepoeng eleven har (Falch mfl. 2010, Markussen mfl. 2008). Dette har, som nevnt tidligere i dette notatet, sterk sammenheng med hvilken utdanningsbakgrunn elevens foreldre har. Bratsberg mfl. (2010) finner at forskjellen i fullføring mellom innvandrere fra Asia, Afrika etc. og øvrige elever forsvinner når det tas hensyn til foreldrenes utdanning og/eller inntekt. I tillegg endres sannsynligheten for at norskfødte med innvandrerforeldre fra denne landgruppen fullfører til å bli høyere enn for øvrige elever. Figur 23 viser at andelen elever som fullfører innen det har gått 5 år, er høyere for norskfødte med innvandrerforeldre enn for øvrige blant de med foreldre med grunnskole eller videregående som høyeste utdanningsnivå. 24

25 Figur 23. Andel som har fullført videregående opplæring etter fem år, fordelt på innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå Oppfølgingstjenesten en ny sjanse Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste som skal følge opp ungdom som har rett 2 til opplæring etter 3-1 i opplæringsloven, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året de fyller 21 år ( 3-6 i opplæringsloven). Formålet med OT er å sørge for at all ungdom i målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse ( 13-1 i forskrift til opplæringsloven). Figur 24 viser at fordelingen av unge med ulik innvandrings- og landbakgrunn for de som er meldt til OT, skiller seg fra fordelingen i den totale populasjonen. Unge mellom 16 og 21 år, som har innvandret fra Asia, Afrika etc., er noe overrepresentert blant de som er meldt til OT. Dette gjelder for begge kjønn, men i større grad gutter enn jenter. Jenter som er født i Norge, med to innvandrerforeldre, er svakt underrepresentert i OT. 2 Ungdom har rett til 3 års opplæring i videregående skole (4 år for de med læretid i bedrift) etter at de har gjennomført grunnskolen. Retten gjelder i 5 sammenhengende år framover (6 for de med læretid i bedrift). Hele retten må uansett brukes innen utgangen av det året du fyller 24 år (jf. Opplæringsloven 3-1). 25

26 Figur 24. Andel av åringer med ulik innvandrings- og landbakgrunn i total populasjon og i OT, fordelt på kjønn. Per 15. juni 2011., Utdanningsdirektoratet Lavere andel norskfødte med innvandrerforeldre tilmeldes OT Andelen unge som meldes til OT, øker med avtagende utdanningsnivå på foreldrene for alle innvandringskategorier og begge kjønn. Norskfødte med innvandrerforeldre blir i lavere grad meldt til OT enn øvrige når det tas hensyn til foreldrenes utdanningsnivå, mens innvandrere i større grad blir meldt til OT enn øvrige. Unntaket er åringer med foreldre hvor høyeste utdanningsnivå er grunnskole, hvor 1 av 5 av øvrige meldes til OT. Figur 25. Andelen åringer som er meldt til OT, fordelt på innvandrings bakgrunn og kjønn. Per 15. juni 2011., Utdanningsdirektoratet 26

27 Referanser Bakken, A. (2003). Minoritetsspråklige ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? Rapport 15/2003, Oslo, NOVA. Bjørkeng, B. (2011). Jenter og realfag i videregående opplæring. Rapport 3/2011. Oslo-Kongsvinger, SSB. Bratsberg, B., O. Raaum, K. Røed og H. M. Gjefsen (2010) Utdannings- og arbeidskarrierer hos unge voksne: Hvor havner ungdom som slutter skolen i ung alder? Rapport 3/10, Oslo, Frisch Institutt. Falch, T., L.-E. Borge, P. Lujala, O. H. Nyhus og B. Strøm (2010). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Rapport nr. 03/10, Trondheim, SØF. Henriksen, K., L. Østby og D. Ellingsen (red.) Innvandring og innvandrere 2010, SSB. Lødding, B. (2003). Frafall blant minoritetsspråklige. Om frafall og norsk som andrespråk blant minoritetsspråklige elever i overgangen fra 10. klasse til videregående opplæring. Nifu skriftserie 29/2003, Oslo, Nifu Step. Lødding, B. (2009). Minoritetsspråklige i videregående opplæring. Ss (kap 8) i Eifred Markussen (red.) Videregående opplæring for (nesten) alle. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Markussen, E., M. W. Frøseth, B. Lødding og N. Sandberg (2008): Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13/2008, Oslo, Nifu Step. Markussen, E. og S. K. Gloppen (2012). Påbygg et gode eller en nødløsning? En studie av påbygging til generell studiekompetanse i Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Nord-Trøndelag skoleåret Rapport 2/2012, Oslo, Nifu Step. Markussen, E. og I. Seland (2012). Å redusere bortvalg - bare skolenes ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret Rapport 6/2012. Oslo, Nifu Step. NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Opheim, V., J. B. Grøgaard og T. Ness (2010). De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevers prestasjoner på 5., 8., og 10. trinn i grunnopplæringen. Rapport 34/2010, Oslo, Nifu Step. Rambøll Management (2011). Evaluering av implementering av nye læreplaner for språklige minoriteter. Rambøll Management Consulting, Oslo. Samfunnsspeilet 3 (2003). SSB Støren, L. A., H. Helland, og J. B. Grøgaard (2007). Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene Oslo: NIFU STEP. Støren, Liv Anne (2006). Nasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring. Tidsskrift for ungdomsforskning 6 (Nr. 2):

28 Voksspeilet (2011). web.pdf, Vox. Wiborg, Ø., Arnesen, C.Å., Grøgaard, J.B., Støren, L.A., og Opheim, V Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? Oslo, Rapport 35/2011, Oslo, Nifu Step. 28

29 Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon Utgitt mnd 2012 Magnolia design as