Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen"

Transkript

1 Statistikkrapport Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen

2 Innhold Sammendrag 3 Innledning 3 Definisjoner 4 Deltakelse 5 Elever i grunnskolen: 5 Implementering av læreplan i grunnleggende norsk stagnerer 5 Elever i videregående opplæring 5 Hvilke utdanningsprogram velger elever med innvandrerbakgrunn? 6 Innvandrere i videregående opplæring er ofte eldre enn andre elever 8 En av fire norskfødte med innvandrerforeldre tar påbygging etter Vg2 8 Flest gutter har grunnkompetanse som mål 9 Elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. har problemer med å få læreplass 9 Voksne i grunnskolen 10 Voksne i videregående opplæring 11 Hvilke utdanningsprogram velger voksne med innvandrerbakgrunn? 13 Mange eldre kvinner i videregående opplæring har blitt realkompetansevurdert 13 Mange eldre kvinner blant voksne lærlinger med innvandrerbakgrunn 14 Praksiskandidater en annen vei til yrkesfaglig kompetanse 15 Resultater 17 Grunnskolen 17 Nasjonale prøver prestasjonsgapet størst i lesing 17 Grunnskolepoeng et mål på gjennomsnittskarakteren 18 Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for barnas skoleprestasjoner 18 Videregående opplæring 21 Avstanden i gjennomsnittskarakter til øvrige elever øker til eksamen 21 Karakterer for voksne betydning av innvandringsbakgrunn tilsvarende som for elever 22 Progresjon og gjennomføring 23 Jenter med innvandrerforeldre følger i stor grad ordinær progresjon 23 Innvandrerelever fullfører i mindre grad enn øvrige i løpet av 5 år 23 Oppfølgingstjenesten en ny sjanse 25 Lavere andel norskfødte med innvandrerforeldre tilmeldes OT 26 Referanser 27 2

3 Sammendrag Over 1 av 10 elever i norske grunnskoler og videregående opplæring har innvandrerbakgrunn. Innvandrere er ofte eldre enn sine medelever, da de trenger tid til å tilegne seg nødvendige norskkunnskaper. Noen tar grunnopplæringen som voksne. I grunnskoleopplæring for voksne har 9 av 10 minoritetsbakgrunn, men i videregående opplæring utgjør voksne med innvandrerbakgrunn kun 1 av 5. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn har generelt svakere lærings resultater, har større problemer med å få læreplass, og fullfører videregående opplæring i lavere grad enn de som er født i Norge og har minst en norsk mor eller far. De som selv har innvandret, presterer generelt svakere en de som er født i Norge av innvandrerforeldre, som igjen presterer noe svakere enn øvrige elever. Norskfødte med innvandrerforeldre fra EU etc. er en liten selektert gruppe som utmerker seg positivt. Mye av ulikhetene i skoleprestasjoner og gjennomføring kan knyttes til foreldrenes utdanningsbakgrunn. Utdanningsbakgrunn har likevel mindre betydning for skoleresultatene til elever med innvandrerbakgrunn enn øvrige elever. Dette gjelder spesielt for elever med foreldre uten høyere utdanning, hvor elever med innvandrerbakgrunn presterer bedre enn øvrige norske elever. Norskfødte med innvandrerforeldre skiller seg positivt ut ved at en relativt lav andel av de mellom 16 og 21 år ikke er i opplæring eller arbeid. Innledning Det er et mål for regjeringen at alle som bor i Norge, skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i landets fellesskap. En viktig forutsetning er at alle har like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål innenfor utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Formålet med dette notatet er å gi et innblikk i hvordan barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn er representert i grunnopplæringen. Det skal også gi et bilde av hvordan elever og voksne med innvandrerbakgrunn presterer, målt ved læringsresultater, progresjon og gjennomføring. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 13 prosent av hele befolkningen per 1. januar 2012 (http://www.ssb.no/vis/emner/02/01/10/innvbef/ art html). De største gruppene av innvandrere har landbakgrunn fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det flest som har bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Somalia og Irak (Innvandring og innvandrere 2010, SSB). 3

4 Definisjoner Innvandrere er en meget mangfoldig gruppe. Det er for eksempel betydelige forskjeller i levekår mellom ulike nasjonaliteter. Dette kan tilskrives store forskjeller i innvandringsgrunn, botid, og at personene kommer fra svært forskjellige samfunn. Det er likevel en stor sammenheng mellom skoledeltakelse og skoleresultater, og hvilket utdanningsnivå foreldrene har. Vi har derfor valgt å dele inn innvandrere i to grupper: de fra EU etc. og de fra Asia, Afrika etc. (se definisjoner nedenfor). Innvandring fra EU etc. skyldes ofte arbeidsinnvandring, og en høy andel av de som flytter til Norge, har høy utdanning. Mange innvandrere fra Asia, Afrika etc. kommer hit som flyktninger, og mange har liten eller ingen utdanning (Samfunnsspeilet 3, 2003, SSB). I tillegg er det interessant å se på hvordan norskfødte barn av to innvandrerforeldre skiller seg fra den øvrige befolkingen. Disse elevgruppene har begge gått hele opplæringsløpet i norsk skole, men norskfødte med innvandrerforeldre kan ha ulikt kunnskaps- og verdigrunnlag, og et annet morsmål, som gjør at de møter større utfordringer i det norske skolesystemet enn øvrige elever. Definisjoner Innvandringsbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsk fødte foreldre. Norskfødt er født i Norge og har to innvandrerforeldre. Begrepet innvandrerbakgrunn dekker begge disse gruppene. Øvrige omfatter de som er norskfødt med minst en norskfødt forelder, og de som er utenlandsfødte med to norskfødte foreldre. Landbakgrunn: Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Forkortes EU etc. Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Forkortes Asia, Afrika etc. 4

5 Deltakelse Elever i grunnskolen: Omtrent 11 prosent av elevene i grunnskolen har innvandrerbakgrunn. Halvparten av disse har selv innvandret til Norge. Ifølge 2-8 i opplæringsloven har elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk, rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge ordinær norskopplæring. Det stilles krav til at kommunen skal kartlegge elevens kunnskaper i norsk før det blir gjort enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. I alt 63 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn mottar undervisning i særskilt norsk. Siden kun halvparten av disse elevene selv har innvandret til Norge, forteller dette at også en del norskfødte med innvandrerforeldre tildeles enkeltvedtak om undervisning i særskilt norsk. Tallgrunnlag for grunnskoleelever barn i aldersgruppen 6-15 år med innvandrerbakgrunn per 1. januar Av disse har 49 prosent selv innvandret og 51 prosent er født i Norge og har to innvandrerforeldre elever i norsk grunnskole per 1. oktober elever mottar undervisning i særskilt norsk i grunnskolen per 1. oktober 2011., Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Implementering av læreplan i grunnleggende norsk stagnerer Østbergutvalget konkluderte i NOU 2010:7 Mangfold og mestring med at læreplanen i grunnleggende anbefales brukt i særskilt norskopplæring. Læreplanen er en overgangsplan som kun skal brukes til eleven kan følge den ordinære læreplanen i norsk. Elevene fordeles på nivå på grunnlag av kartleggingsprøver relatert til kompetansemål, og ikke etter trinn. Bare 40 prosent av elevene som mottar undervisning i særskilt norsk, følger læreplanen for grunnleggende norsk i skoleåret (GSI). Dette er kun 2 prosentpoeng mer enn året før. Fra skoleåret til var økningen på hele 10 prosentpoeng. Valg av læreplan er delegert fra skoleeier til skoleleder, og ofte videre til læreren. De resterende elevene får særskilt norskopplæring etter tilpasninger i den ordinære læreplanen i norsk (Rambøll 2011). Elever i videregående opplæring Av totalt elever i videregående opplæring per utgjør elever med innvandrerbakgrunn 11 prosent, slik som for grunnskolen. Den største gruppen elever med innvandrerbakgrunn har bakgrunn fra Asia, Afrika etc. (se figur 1). En av grunnene til dette er at innvandrere fra EU etc. i større grad har fått barn med 5

6 personer fra den øvrige befolkningen enn det innvandrere fra Asia, Afrika etc. har, og dermed havner de i kategorien øvrige. I tillegg er den store innvandringen fra Øst- Europa av nyere dato (SSB 2010). Andelen jenter og gutter i videregående opplæring er omtrent lik. Figur 1. Andelen elever med ulik innvandringsbakgrunn i videregående opplæring Hvilke utdanningsprogram velger elever med innvandrerbakgrunn? Figur 2 viser i hvilken grad elever med innvandrerbakgrunn foretrekker enkelte utdanningsprogrammer fremfor andre. Andelen elever med innvandrerbakgrunn er mye høyere på helse- og sosialfag enn den er for elever i videregående opplæring generelt. Elever med innvandrerbakgrunn kan dermed sies å være overrepresentert på helse- og sosialfag. Dette skyldes ene og alene at innvandrere fra Asia, Afrika etc. i større grad velger dette utdanningsprogrammet fremfor andre utdanningsprogrammer. På helse- og sosialfag utgjør de 13 prosent av elevene, mens de utgjør 6 prosent i videregående opplæring totalt. Kvinneandelen på helse- og sosialfag er 88 prosent. Også på service og samferdsel er elever med innvandrerbakgrunn over representert. Dette kan også i stor grad tilskrives innvandrere fra Asia, Afrika etc. Service og samferdsel har en mannsandel på 60 prosent. Elever med innvandrerbakgrunn er også noe overrepresentert på studie-spesialis ering, men her er det norskfødte elever med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. som i størst grad påvirker dette. 6

7 Få elever med innvandrerbakgrunn velger utdanningsprogrammene idrettsfag, musikk, dans og drama og media og kommunikasjon. Lavest andel elever med innvandrerbakgrunn finner man på naturbruk. Valg av utdanningsprogram blant elever med innvandrerbakgrunn i 2010 er i stor grad sammenfallende med valg av utdanningsprogram for 2008, slik det ble presentert i NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Figur 2. Andel elever med ulik innvandringsbakgrunn innen de ulike utdanningsprogrammene (øvrige ikke inkludert i figur)

8 Innvandrere i videregående opplæring er ofte eldre enn andre elever Hele 30 prosent av elevene i videregående opplæring som har innvandret fra Asia, Afrika etc., og 10 prosent av de som har innvandret fra EU etc., er eldre enn 21 år, mens det for øvrige elever kun omfatter 4,5 prosent av elevene. Mange innvandrere trenger mer tid på å gjennomføre videregående opplæring. Noen har ikke gjennomført eller har svært mangelfull grunnskoleutdanning fra hjemland. Andre må tilegne seg nok norskkunnskaper for å kunne følge undervisning i videregående opplæring, og går derfor i en innføringsklasse før de starter i videregående opplæring, eller de tar Vg1 over 2 år. I tillegg er det mange voksne innvandrere som ikke tidligere har gjennomført videregående opplæring i sitt hjemland (jf. opplæringsloven 4A-3). En av fire norskfødte med innvandrerforeldre tar påbygging etter Vg2 Nær 21 prosent av yrkesfagelevene søker seg over til påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2. Figur 3 viser at mange norskfødte med innvandrerforeldre, i særlig grad kvinnene, velger å ta påbygging til generell studiekompetanse. Det gjør også øvrige kvinner. Menn som selv har innvandret til landet, og øvrige menn er de som i minst grad velger dette. Bakgrunnen for at elever velger påbygg er mangfoldig. Nær 80 prosent av elevene som søker seg til påbygg, bestemmer seg for å ta påbygg etter at de har startet på videregående med begrunnelser som feilvalg, ønske om å ta høyere utdanning, eller som en nødløsning fordi de ikke får læreplass (Markussen og Gloppen, 2012). Figur 3. Andelen elever som går over til påbygg etter Vg2 fordelt på kjønn, innvandrings bakgrunn. Per *Kun 59 elever totalt i denne kategorien. 8

9 Flest gutter har grunnkompetanse som mål Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, og som har som mål å ikke bli vurdert etter den ordinære læreplanen i alle fag, oppnår planlagt grunnkompetanse. Disse vil ikke oppnå vitnemål eller fag-/svennebrev, men vil få et kompetansebevis som viser hvilken kompetanse eleven har oppnådd. Kun 2,5 prosent av elevene i videregående opplæring har planlagt grunnkompetanse som mål (figur 4). Det er kun marginale forskjeller mellom innvandrere og øvrige når det gjelder andelen med planlagt grunnkompetanse, men andelen er noe større for norskfødte med innvandrerforeldre. Spesielt gjelder dette for guttene. For alle innvandringskategorier er guttene klart i flertall blant de med grunnkompetanse som mål. Figur 4. Andel elever med planlagt grunnkompetanse fordelt på innvandringsbakgrunn og kjønn. Per 1. oktober2010. Elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. har problemer med å få læreplass Figur 5 viser fordelingen av elever med innvandrerbakgrunn for lærlinger, lærekandidater og elever uten læreplass, sammenlignet med fordelingen slik den er for alle elever som går på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er ca. 70 prosent av søkerne til læreplass som har blitt lærlinger per 1. oktober 2010 (SSB). Av de uten læreplass velger kun 3 prosent av søkerne å takke ja til alternativt Vg3 i skole. Elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. er overrepresentert blant søkere som ikke får tilbud om læreplass, både de som selv har innvandret, og de som er født i Norge av innvandrerforeldre. Funn fra forskningen viser at elever med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. har større problemer med 9

10 å få læreplass enn søkere med majoritetsbakgrunn (se Støren mfl. 2007), også når det tas hensyn til hvilke karakterer eleven har (Lødding 2009). Dette gjelder både menn og kvinner med innvandrerbakgrunn fra denne landgruppen, men i størst grad menn. Som lærekandidat på opplæringskontrakt er det ikke krav om at du må ha bestått fag fra videregående skole. Det er mulig å få lærekandidatkontrakt rett etter ungdomsskolen, og det er heller ingen øvre aldersgrense. Målet for en lærekandidat er å oppnå planlagt grunnkompetanse. Norskfødte med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. er noe underrepresentert blant de som er lærekandidater. Figur 5. Andel lærlinger, lærekandidater og elever uten læreplass med ulik innvandringsbakgrunn sammenlignet med fordelingen av disse på yrkesfaglige utdanningsprogrammer totalt (øvrige ikke inkludert i figur). Per 1. oktober Voksne i grunnskolen I alt voksne deltar i ordinær grunnskoleopplæring (etter opplæringsloven 4A-1) per 1. oktober 2011 (GSI). Så mye som 90 prosent av disse er fra språklige minoriteter. I GSI defineres språklige minoriteter som de som har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Figuren 6 viser at kjønnsfordelingen varierer sterkt mellom de ulike aldersgruppene, selv om kjønnsfordelingen på tvers av alle aldre er lik. Blant åringer i grunnskoleopplæring er over 73 prosent gutter. Dette har sammenheng med at 9 av 10 enslige mindreårige asylsøkere er gutter (UDI). Blant de som er over 30 år er 73 prosent kvinner. 10

11 Figur 6. Andelen kvinner og menn som deltar i grunnskoleopplæring etter 4A-1, fordelt etter aldersklasser. Per 1.oktober Kilde: GSI Voksne i videregående opplæring Hvem er de voksne i videregående opplæring? - Personer som er eldre enn 24 år og ikke har fullført videregående opplæring, har rett til videregående opplæring for voksne (opplæringsloven 4A-3). Det er i tillegg opp til hver enkelt fylkeskommune å gi opplæring til voksne uten rett. I statistikken regnes alle deltakere i videregående opplæring som er eldre enn 24 år som voksne, uavhengig av rett og hvilket opplæringstilbud de mottar. I alt voksne deltar i videregående opplæring skoleåret , og av disse har 22 prosent innvandrerbakgrunn (figur 7). Dette tallet kan virke lavt med tanke på at mange innvandrerne har grunnskole som høyeste utdanningsnivå (se figur 17). Et av tiltakene som nevnes i NOU 2010:7 Mangfold og mestring er at voksne må gjøres kjent med sine rettigheter og de tilbud som finnes. Det er mest hensiktsmessig å presentere tall samlet sett for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, da gruppen norskfødte med innvandrerforeldre blant voksne i videregående opplæring er meget liten, kun en halv prosent. 11

12 Figur 7. Andel voksne i videregående opplæring fordelt på landbakgrunn Det er en svak overvekt av kvinner, 53 prosent, blant voksne i videregående opplæring. Generelt sett øker andelen kvinner med økende alder. Dette skyldes at kvinner over 30 år på utdanningsprogrammet helse- og sosialfag utgjør en relativt stor gruppe av de voksne i videregående opplæring (Voxspeilet 2011). Kvinneandelen på dette utdanningsprogrammet er 87 prosent. Andelen kvinner er også høyere blant voksne med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. enn for de med innvandrerbakgrunn fra EU etc., som igjen har en høyere andel kvinner enn øvrige voksne (figur 8). Figur 8. Andel menn og kvinner blant voksne i videregående opplæring, fordelt på alder og landbakgrunn

13 Hvilke utdanningsprogram velger voksne med innvandrerbakgrunn? Til sammen 63 prosent av de voksne i videregående opplæring gikk i skoleåret på utdanningsprogrammene studiespesialisering eller helse- og sosialfag. Den største andelen, 37 prosent, gikk innenfor helse- og sosialfag. Figur 9 viser at voksne med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. i langt større grad velger studiespesialisering sammenlignet med norske eller voksne fra EU etc. Dette skyldes i hovedsak at mennene fra denne landgruppen velger studiespesialisering i større grad enn norske menn og menn med innvandringsbakgrunn fra EU etc. Tilsvarende mønster finner vi også for helse- og sosialfag og restaurant- og matfag. Dette er alle utdanningsprogrammer hvor kvinner er i flertall. Voksne menn med innvandringsbakgrunn fra Asia, Afrika etc., velger med andre ord mer utradisjonelt enn norske menn og menn med innvandringsbakgrunn fra EU etc. Blant voksne med innvandringsbakgrunn fra EU etc. er menn overrepresentert på bygg- og anleggsteknikk. Hele 40 prosent av mennene fra denne landgruppen går på bygg- og anleggsteknikk, mens tilsvarende for menn fra den øvrige befolkningen er 17 prosent. Figur 9. Andel voksne med innvandrerbakgrunn fordelt på landbakgrunn og utdanningsprogram (øvrige ikke vist i figuren) Mange eldre kvinner i videregående opplæring har blitt realkompetansevurdert Voksne uten fullført videregående opplæring har rett til videregående opplæring og rett til å bli realkompetansevurdert i hele eller deler av fag (jf. opplæringsloven 4A-3 og forskrift til opplæringslova 4-13). Retten til realkompetansevurdering gjelder både for de som ønsker opplæring i de delene av faget som de ikke er realkompetansevurdert opp mot, og for de som kun ønsker å få dokumentert sin kompetanse. Realkompetanse skal vurderes mot en læreplan i videregående opplæring. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, ny jobb eller høyere lønn. 13

14 Nær 21 prosent av de 2797 voksne som deltok i videregående opplæring skoleåret , og som en gang har blitt realkompetansevurdert, har innvandrerbakgrunn, hvorav 18 prosent fra Asia, Afrika etc. Andelen med innvandrerbakgrunn som har blitt realkompetansevurdert, er større blant voksne på studieforberedende utdanningsprogram enn på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, 29 mot 20 prosent. Tallene forteller riktignok ikke om de har blitt realkompetansevurdert for fag innen studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det er langt flere kvinner enn menn, 77 prosent, som har blitt realkompetansevurdert. Aldersmessig er det en større andel av de som har blitt realkompetansevurdert, som er 40 år og eldre blant de øvrige voksne enn for voksne med innvandrerbakgrunn (figur 10). Over en av fire voksne deltakere med innvandrerbakgrunn og 37 prosent av øvrige voksne er kvinner som er eldre enn 40 år. Figur 10. Andel voksne som har blitt realkompetansevurdert fordelt på ulike aldersgrupper for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn og øvrige Mange eldre kvinner blant voksne lærlinger med innvandrerbakgrunn Av i alt 2031 voksne lærlinger har 12 prosent innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. og 2 prosent har bakgrunn fra EU etc. Andelen kvinner blant lærlinger med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. er 45 prosent, mens det er omtrent 34 prosent kvinner blant norske lærlinger og de med innvandringsbakgrunn fra EU etc. Det finnes få voksne lærekandidater eller voksne om tar læretiden alternativt som Vg3 i skole. Den største andelen voksne lærlinger er mellom 25 og 29 år for både lærlinger med innvandrerbakgrunn og øvrige (figur 11). Det er likevel en større andel lærlinger som er eldre enn 29 år, blant de med innvandrerbakgrunn sammenlignet med øvrige. Spesielt skiller kvinnelige lærlinger med innvandrerbakgrunn seg ut ved at høy andel er over 40 år. 14

15 Figur 11. Andel voksne lærlinger fordelt på ulike aldersgrupper for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn og øvrige Praksiskandidater en annen vei til yrkesfaglig kompetanse For å kunne ta fag- eller svenneprøve som praksiskandidat stilles det krav om minst 25 % lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Praksiskandidatene er fritatt for kravet om bestått i fellesfag for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve, men må bestå en egen eksamen for praksiskandidater før de kan melde seg opp til fag- eller svenneprøve. Hele 92 prosent av alle praksiskandidater er voksne. Det er tre ganger så mange voksne praksiskandidater som det er voksne lærlinger. Omtrent 14 pro sent av praksiskandidatene har innvandrerbakgrunn (figur 12). Andelen med innvandrerbakgrunn fra EU etc. er dobbelt så stor for voksne praksiskandidater som for voksne lærlinger. Figur 12. Andelen med ulik landbakgrunn (øvrige ikke vist) blant praksiskandidater og voksne lærlinger

16 Blant voksne praksiskandidater med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. øker andelen praksiskandidater med botid, og 46 prosent har bodd i Norge i mer enn 13 år (figur 13). Blant voksne med innvandrerbakgrunn fra EU etc. har mer enn en tredjedel av praksiskandidatene bodd her i mindre enn 7 år. Dette kan ses i sammenheng med den store arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa de siste 10 årene, spesielt innen bygningsbransjen. Figur 13. Andel praksiskandidater med ulik botid blant voksne praksiskandidater med ulik landbakgrunn

17 Resultater Grunnskolen Nasjonale prøver prestasjonsgapet størst i lesing Figur 14 viser prestasjonsforskjellene mellom øvrige elever og elever med ulik innvandrerbakgrunn på nasjonale prøver høsten Generelt sett presterer elever med innvandrerbakgrunn svakere enn øvrige elever på de nasjonale prøvene (negativ verdi). Unntaket er norskfødte med innvandrerforeldre fra EU etc. (positiv verdi). Figur 14. Forskjellen i gjennomsnittlig mestringsnivå mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever for nasjonale prøver 5. trinn 2010 (venstre) og 8. trinn (høyre) Det er generelt størst forskjell mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever i lesing, og minst i engelsk. På nasjonale prøver for både 5. og 8. trinn presterer norskfødte elever med innvandrerforeldre fra EU etc. bedre enn øvrige norske elever. Dette gjelder alle emner, men forskjellen er størst for engelsk. Norskfødte elever med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. gjør det tilsvarende som øvrige elever i engelsk på 5. trinn, men på 8. trinn presterer de svakere enn øvrige. Av de som selv har innvandret til landet, presterer begge landgrupper svakere enn øvrige elever, selv om det i engelsk er kun marginale forskjeller mellom elever fra EU etc. og øvrige for 5. trinn. 17

18 Det er vanskelig å gjøre sammenligninger mellom 5. og 8. trinn da dette er snakk om to ulike elevkull, men Wiborg mfl. (2011) har sett på de samme elevenes resultater på 5. trinn i 2007 og 8. trinn i Ved hjelp av standardiserte poeng på de ulike prøvene beregner de en prestasjonsutvikling fra 5. til 8. trinn. Innvandrere og norskfødte med foreldre fra Asia, Afrika etc. har en sterkere utvikling enn øvrige elever i regning, mens det er liten forskjell i prestasjonsutviklingen i lesing. I engelsk, derimot, er prestasjonsutviklingen svakere enn blant øvrige elever. Grunnskolepoeng et mål på gjennomsnittskarakteren Elevenes grunnskolepoeng viser tilsvarende forskjeller mellom elever fra ulike innvandringsgrupper som de nasjonale prøvene. Innvandrere fra Asia, Afrika etc. har i snitt seks færre grunnskolepoeng enn øvrige, mens innvandrere fra EU etc. i snitt har tre poeng færre enn øvrige (figur 15). For norskfødte med foreldre fra Asia, Afrika etc. er forskjellen til de øvrige under to grunnskolepoeng, hvilket til sammenligning er mindre enn forskjellen det normalt er mellom fylkeskommuner. Tilsvarende som for nasjonale prøver skiller gruppen norskfødte elever med foreldre fra EU etc. seg ut ved å prestere bedre enn øvrige elever. Figur 15. Forskjellen mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever i grunnskolepoeng Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for barnas skoleprestasjoner Det er en sterk positiv sammenheng mellom elevprestasjoner og hvilket utdanningsnivå elevens foreldre har (se for eksempel Wiborg mfl. 2011; Opheim mfl. 2010). Det er derfor viktig å være bevisst på forskjeller i utdanningsnivå hos foreldrene når man sammenligner resultater for elever med innvandrerbakgrunn og øvrige. 18

19 Utdanningen til 4 av 10 innvandrere er ukjent. SSB har ikke opplysninger om utdanning fra utlandet før innvandring, derfor er andelen med uoppgitt utdanningsnivå så høy blant innvandrerne 1. Det er grunn til å tro at de med uoppgitt utdanning ville fordelt seg slik at mønsteret og forskjellene mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og fra EU etc. forsterkes (ssb.no). Mange av innvandrerne fra EU etc. har bodd relativt kort tid i Norge. Andelen med «uoppgitt» er derfor størst for denne innvandringskategorien. Ser man kun på de grunnskoleelevene hvor foreldrenes utdanningsbakgrunn er kjent, har 48 prosent av de øvrige grunnskoleelevene foreldre med høyere utdanning fra universitet eller høyskole (figur 16). Elever med innvandringsbakgrunn fra Asia, Afrika etc., både de som selv har innvandret og de som er født i Norge, har til sammenlikning kun 30 prosent av elevene foreldre med høyere utdanning. Elever med innvandringsbakgrunn fra EU etc. har derimot i større grad foreldre med høyere utdanning enn de øvrige elevene. Av de som selv har innvandret og har foreldre med kjent utdanningsnivå, har 55 prosent dette. Norskfødte med innvandrerforeldre fra EU etc. utgjør en liten gruppe på 160 elever. Her har 70 prosent av elevene foreldre med høyere utdanning. Figur 16. Foreldrenes høyeste utdanningsnivå for elever i grunnskolen fordelt på innvandrings- og landbakgrunn Figur 17 gir mulighet for å sammenligne grunnskolepoeng mellom elever som har foreldre med tilsvarende utdanningsnivå, men som har ulik innvandringsbakgrunn. Blant elever med foreldre med høyere utdanningsnivå er det spesielt elever som selv har innvandret fra Asia, Afrika etc., som har en del lavere grunnskolepoeng enn andre 1 Den siste undersøkelsen ble gjennomført i Personer som har innvandret etter 1999, og som ikke har vært i kontakt med det norske utdanningssystemet, mangler det i stor grad utdanningsopplysninger om (Innvandring og innvandrere 2010 kap. 3. Utdanning). SSB er nå i gang med en ny spørreundersøkelse om dette. 19

20 grupper. Dersom man sammenligner innenfor gruppen elever hvor foreldrenes høyeste utdanning er grunnskole, er ikke forskjellen stor mellom de som selv har innvandret fra Asia, Afrika etc. og øvrige elever i grunnskolepoeng. I tillegg gjør norskfødte elever med innvandrerforeldre Asia, Afrika etc. det bedre enn øvrige elever når det sammenlignes innenfor gruppen elever hvor foreldrenes høyeste utdanningsnivå er grunnskole eller videregående skole. En forklaring på hvorfor norskfødte elever med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. gjør det bedre enn øvrige elever innenfor gruppen av elever hvor foreldrene har grunnskole eller videregående som høyeste utdanningsnivå, kan være et uutnyttet utdanningspotensiale hos deres foreldre. Selv om foreldrene har hatt både evner og interesse for å ta utdanning, er det mange som ikke har fått realisert sitt ønske om å ta utdanning av økonomiske grunner. Det er fremdeles slik i mange land at utdanning er forbeholdt en privilegert gruppe. Deres barn har derimot hatt muligheten til å realisere dette potensialet i Norge. Både norske og internasjonale studier viser at mange elever med innvandrerbakgrunn er høyt motiverte for skolen, og at de relativt tidlig i opplæringsløpet sikter inn mot høystatusyrker som krever høyere utdanning (Bakken 2003; Lødding 2003, 2009). Figur 17. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for elever fordelt på innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå Kun 11 elever bak beregnede grunnskolepoeng for norskfødte fra EU etc. med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. 20

21 Videregående opplæring Avstanden i gjennomsnittskarakter til øvrige elever øker til eksamen Figur 18 og 19 viser i hvilken grad elever med ulik innvandrerbakgrunn presterer bedre eller svakere enn øvrige elever i fagene norsk, engelsk og praktisk matematikk for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer i En negativ verdi viser at elever med innvandrerbakgrunn i snitt får lavere karakterer enn øvrige, mens en positiv verdi viser det motsatte. Med unntak av norskfødte fra EU etc. får elever med innvandrerbakgrunn i snitt lavere karakterer i fagene enn øvrige norske elever. Forskjellen mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever er større for eksamenskarakterer enn for standpunktkarakterer. Dette tyder på at elever med innvandrerbakgrunn har utfordringer ved å oppfatte og formidle norsk tekst, noe som slår negativt ut ved eksamen, sammenlignet med de vurderinger som danner grunnlaget for standpunktkarakteren. I de studieforberedende fagene er det størst forskjell i snittkarakteren mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige i praktisk matematikk. Dette gjelder både for standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. For tilsvarende snittkarakter i teoretisk matematikk for Vg1 er derimot forskjellen signifikant mindre (ikke vist i figur). En mulig forklaring kan være at elever med innvandrerbakgrunn som presterer bra i matematikk i større grad velger teoretisk fremfor praktisk matematikk. Det er tidligere vist at elever med innvandrerbakgrunn i større grad velger realfag enn andre elever (Bjørkeng, 2011). Figur 18. Forskjell i gjennomsnittlige standpunktkarakterer mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige

22 Figur 19. Forskjell i gjennomsnittlige eksamenskarakterer mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige Karakterer for voksne betydning av innvandringsbakgrunn tilsvarende som for elever Fordi det er så få voksne i videregående opplæring på hvert enkelt av fagene, blir det for små tall å fordele på annet enn landbakgrunn. Resultatene er i tråd med de ordinære elevenes resultater når det gjelder forskjeller mellom voksne med ulik innvandringsbakgrunn (figur 20). Også betydningen av foreldrenes utdanningsnivå viser samme mønster som for ordinære elever. Figur 20. Gjennomsnittlige standpunktkarakterer for voksne i videregående opplæring fordelt på landbakgrunn Snittkarakter for norskfødte fra EU etc. i matematikk 1P er beregnet for 11 voksne. 22

23 Progresjon og gjennomføring Jenter med innvandrerforeldre følger i stor grad ordinær progresjon Figur 21 viser at rundt 80 prosent av elevene som starter på Vg1 befinner seg på Vg3 per 1. oktober to år senere. For innvandrere er denne andelen noe lavere, 68 prosent for innvandrere fra Asia, Afrika etc. og 72 prosent for innvandrere fra EU etc. For norskfødte elever med innvandrerbakgrunn er derimot andelen elever med ordinær progresjon høyere enn blant øvrige elever. Dette gjelder kun for jenter. Det er i særlig grad jenter med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. som følger ordinær progresjon. De resterende 20 prosent av elevene som ikke følger ordinær progresjon, vil bestå av elever som har foretatt omvalg, går samme trinn om igjen, slutter, eller tar permisjon. Dersom foreldrenes utdanningsnivå tas hensyn til, har norskfødte høyere andel med ordinær progresjon enn øvrige blant alle utdanningsnivå. Blant de med kun grunnskole eller uoppgitt utdanning er andelen med ordinær progresjon høyere for innvandrere enn øvrige. Botid er også avgjørende for i hvilken grad elever følger normert progresjon. Figur 21. Andel elever med direkte overgang fra Vg1 til Vg2 til Vg3, fordelt på innvandringsbakgrunn, landbakgrunn og kjønn. Per 1. oktober Innvandrerelever fullfører i mindre grad enn øvrige i løpet av 5 år Kun 57 prosent av elevene som startet i videregående opplæring høsten 2005, fullførte i løpet av ordinær tid, mens ytterligere 13 prosent fullførte innen 5 år. Ordinær tid vil normalt være 3 år for studiespesialiserende utdanningsprogram og 4 år for yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Denne statistikken tar ikke hensyn til elever med individuell opplæringsplan som har grunnkompetanse som mål, og dermed aldri vil kunne oppnå status fullført. Det tas heller ikke hensyn til at det finnes yrkesfaglige utdanningsløp hvor ordinær tid er 5 år (såkalte særløp). 23

24 Figur 22 viser at under halvparten av elevene som har innvandret fra Asia, Afrika etc. og startet i Vg1 høsten 2005, oppnår et vitnemål eller fag-/svennebrev i løpet av disse 5 årene. Av de som har innvandret fra EU etc., har 62 prosent fullført innen 5 år. Norskfødte elever med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika etc. fullfører i mindre grad enn øvrige elever, mens de med foreldre fra EU etc. fullfører i høyere grad en øvrige. En ytterligere nyansering av resultatene gis av Støren mfl. (2007) som viser at elever med innvandrerforeldre har høyere sannsynlighet for å fullføre VGO enn øvrige, når det tas høyde for de karakterene de fikk på grunnkurset. 1 av 3 elever som selv har innvandret til landet, slutter i videregående opplæring. Årsaker til at elever slutter er mange, for eksempel manglende motivasjon, feilvalg, mangel på læreplasser, eller gjentatte stryk (se Markussen og Seland 2012). Figur 22. Andel av elever som startet på grunnkurs i 2005, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, fordelt på innvandringsbakgrunn og landbakgrunn. Sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring øker i takt med antall grunnskolepoeng eleven har (Falch mfl. 2010, Markussen mfl. 2008). Dette har, som nevnt tidligere i dette notatet, sterk sammenheng med hvilken utdanningsbakgrunn elevens foreldre har. Bratsberg mfl. (2010) finner at forskjellen i fullføring mellom innvandrere fra Asia, Afrika etc. og øvrige elever forsvinner når det tas hensyn til foreldrenes utdanning og/eller inntekt. I tillegg endres sannsynligheten for at norskfødte med innvandrerforeldre fra denne landgruppen fullfører til å bli høyere enn for øvrige elever. Figur 23 viser at andelen elever som fullfører innen det har gått 5 år, er høyere for norskfødte med innvandrerforeldre enn for øvrige blant de med foreldre med grunnskole eller videregående som høyeste utdanningsnivå. 24

25 Figur 23. Andel som har fullført videregående opplæring etter fem år, fordelt på innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå Oppfølgingstjenesten en ny sjanse Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste som skal følge opp ungdom som har rett 2 til opplæring etter 3-1 i opplæringsloven, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året de fyller 21 år ( 3-6 i opplæringsloven). Formålet med OT er å sørge for at all ungdom i målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse ( 13-1 i forskrift til opplæringsloven). Figur 24 viser at fordelingen av unge med ulik innvandrings- og landbakgrunn for de som er meldt til OT, skiller seg fra fordelingen i den totale populasjonen. Unge mellom 16 og 21 år, som har innvandret fra Asia, Afrika etc., er noe overrepresentert blant de som er meldt til OT. Dette gjelder for begge kjønn, men i større grad gutter enn jenter. Jenter som er født i Norge, med to innvandrerforeldre, er svakt underrepresentert i OT. 2 Ungdom har rett til 3 års opplæring i videregående skole (4 år for de med læretid i bedrift) etter at de har gjennomført grunnskolen. Retten gjelder i 5 sammenhengende år framover (6 for de med læretid i bedrift). Hele retten må uansett brukes innen utgangen av det året du fyller 24 år (jf. Opplæringsloven 3-1). 25

26 Figur 24. Andel av åringer med ulik innvandrings- og landbakgrunn i total populasjon og i OT, fordelt på kjønn. Per 15. juni 2011., Utdanningsdirektoratet Lavere andel norskfødte med innvandrerforeldre tilmeldes OT Andelen unge som meldes til OT, øker med avtagende utdanningsnivå på foreldrene for alle innvandringskategorier og begge kjønn. Norskfødte med innvandrerforeldre blir i lavere grad meldt til OT enn øvrige når det tas hensyn til foreldrenes utdanningsnivå, mens innvandrere i større grad blir meldt til OT enn øvrige. Unntaket er åringer med foreldre hvor høyeste utdanningsnivå er grunnskole, hvor 1 av 5 av øvrige meldes til OT. Figur 25. Andelen åringer som er meldt til OT, fordelt på innvandrings bakgrunn og kjønn. Per 15. juni 2011., Utdanningsdirektoratet 26

27 Referanser Bakken, A. (2003). Minoritetsspråklige ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? Rapport 15/2003, Oslo, NOVA. Bjørkeng, B. (2011). Jenter og realfag i videregående opplæring. Rapport 3/2011. Oslo-Kongsvinger, SSB. Bratsberg, B., O. Raaum, K. Røed og H. M. Gjefsen (2010) Utdannings- og arbeidskarrierer hos unge voksne: Hvor havner ungdom som slutter skolen i ung alder? Rapport 3/10, Oslo, Frisch Institutt. Falch, T., L.-E. Borge, P. Lujala, O. H. Nyhus og B. Strøm (2010). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Rapport nr. 03/10, Trondheim, SØF. Henriksen, K., L. Østby og D. Ellingsen (red.) Innvandring og innvandrere 2010, SSB. Lødding, B. (2003). Frafall blant minoritetsspråklige. Om frafall og norsk som andrespråk blant minoritetsspråklige elever i overgangen fra 10. klasse til videregående opplæring. Nifu skriftserie 29/2003, Oslo, Nifu Step. Lødding, B. (2009). Minoritetsspråklige i videregående opplæring. Ss (kap 8) i Eifred Markussen (red.) Videregående opplæring for (nesten) alle. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Markussen, E., M. W. Frøseth, B. Lødding og N. Sandberg (2008): Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13/2008, Oslo, Nifu Step. Markussen, E. og S. K. Gloppen (2012). Påbygg et gode eller en nødløsning? En studie av påbygging til generell studiekompetanse i Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Nord-Trøndelag skoleåret Rapport 2/2012, Oslo, Nifu Step. Markussen, E. og I. Seland (2012). Å redusere bortvalg - bare skolenes ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret Rapport 6/2012. Oslo, Nifu Step. NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Opheim, V., J. B. Grøgaard og T. Ness (2010). De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevers prestasjoner på 5., 8., og 10. trinn i grunnopplæringen. Rapport 34/2010, Oslo, Nifu Step. Rambøll Management (2011). Evaluering av implementering av nye læreplaner for språklige minoriteter. Rambøll Management Consulting, Oslo. Samfunnsspeilet 3 (2003). SSB Støren, L. A., H. Helland, og J. B. Grøgaard (2007). Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene Oslo: NIFU STEP. Støren, Liv Anne (2006). Nasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring. Tidsskrift for ungdomsforskning 6 (Nr. 2):

28 Voksspeilet (2011). web.pdf, Vox. Wiborg, Ø., Arnesen, C.Å., Grøgaard, J.B., Støren, L.A., og Opheim, V Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? Oslo, Rapport 35/2011, Oslo, Nifu Step. 28

29 Schweigaards gate 15 B Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon Utgitt mnd 2012 Magnolia design as

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 3 Elever i grunnskolen... 3 Bruk av læreplan i grunnleggende norsk

Detaljer

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 4 Flere minoritetsspråklige barn i barnehage... 4 Elever i grunnskolen...

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

3. Utdanning. Geir Nygård

3. Utdanning. Geir Nygård Innvandring og innvandrere 200 Geir Nygård 3. Nasjonale prøver på femte og åttende trinn i 2009 viste at innvandrerelever og norskfødte elever med innvandrerforeldre skåret lavere enn øvrige elever på

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

1. Hovedtall for utdanning

1. Hovedtall for utdanning Utdanning 211 Hovedtall for utdanning Geir Nygård og Natasza P. Sandbu, SSB 1. Hovedtall for utdanning Utdanningsnivået i Norge øker. Nesten hver tredje person i aldersgruppen 25 år og over har fullført

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Norge på ellevte plass i utdanning

Norge på ellevte plass i utdanning Norge på ellevte plass i utdanning Det er ti OECD-land som har et høyere utdanningsnivå enn Norge, blant annet alle de nordiske landene med unntak av Island. Deltagelsen i videregående og høyere utdanning

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

3. Utdanning. Trude Fjeldseth

3. Utdanning. Trude Fjeldseth Innvandring og innvandrere 2004 Utdanning Trude Fjeldseth 3. Utdanning I 2003 var det i overkant av 2 000 barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene i Norge. Antallet har økt i takt med det totale antallet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Integrering og utdanning

Integrering og utdanning Integrering og utdanning Bakgrunn En god indikator for hvorvidt innvandrernes integrasjon er vellykket eller ei, er i hvor stor grad innvandrere tar utdanning. Civita har i tillegg til dette notatet gitt

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Høring - inntak til videregående opplæring

Høring - inntak til videregående opplæring Komite for utdanning og kompetanse Sak 038/13 Høring - inntak til videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Nordland fylkeskommune støtter forslagene til forskriftsendringer når det

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

3. Utdanning. Gunnlaug Daugstad. prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, I 2007 gikk nær 19 000 barn med minoritetsbakgrunn. 89 prosent.

3. Utdanning. Gunnlaug Daugstad. prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, I 2007 gikk nær 19 000 barn med minoritetsbakgrunn. 89 prosent. Gunnlaug Daugstad 3. I 2007 gikk nær 9 000 barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene i Norge. Andelen har økt fra nær 5 prosent i 2000 til nesten 8 prosent i 2007. 43 prosent av de minoritetsspråklige

Detaljer

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Fem år etter grunnskolen Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Mari Wigum Frøseth Nils Vibe Rapport 3/2014 Fem år etter

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vox-speilet 2012. Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2012. Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 212 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 212 Voksnes deltakelse i opplæring Sigrid Holm, Anders Fremming Anderssen, Karl Bekkevold, Pia Ianke og Magnus Fodstad Larsen ISBN 978-82-7724-144-9

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Utdanningsspeilet 2011 2012 TALL OG ANALYSE AV GRUNNOPPLÆRINGEN I NORGE

Utdanningsspeilet 2011 2012 TALL OG ANALYSE AV GRUNNOPPLÆRINGEN I NORGE Utdanningsspeilet 2011 2012 TALL OG ANALYSE AV GRUNNOPPLÆRINGEN I NORGE GRUNNOPPLÆRINGEN I NORGE Alder Trinn STUDIEFORBEREDENDE YRKESFAG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Læretid i bedrift 18 13 Vg3 skole Vg3 påbygging

Detaljer

Videregående opplæring organisert for voksne

Videregående opplæring organisert for voksne Videregående opplæring organisert for voksne HVEM HAR RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE? Du må fylle 25 år eller mer det året du søker Du må ikke ha fullført videregående opplæring tidligere Du

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: Navn: Minoritetsspråklige søkere Skoleåret 2014-2015 Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Søknadsfrist 1. februar 2014 Fødsels- og personnummer: Adresse: Postnummer og -sted:

Detaljer

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring UTDANNING 2020 Forskerkonferanse Kristinn Hegna Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Bekymringsmelding: Frafall, frafall, frafall

Detaljer

Vox-speilet 2013. Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2013. Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2013 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2013 Voksnes deltakelse i opplæring Forfattere: Pia Ianke, Sigrid Holm, Anders Fremming Anderssen, Magnus Fodstad Larsen og Hanne Størset Vox

Detaljer

Vox-speilet 2013. Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2013. Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2013 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2013 Voksnes deltakelse i opplæring Forfattere: Pia Ianke, Sigrid Holm, Anders Fremming Anderssen, Magnus Fodstad Larsen og Hanne Størset Vox

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001)

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001) Meral Øzerk Seniorrådgiver Elisabeth Mikkelsen Seksjonsleder Det flerkulturelle samfunnet inkluderer nordmenn som majoritetssamfunn samer som urfolk, jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer