Norske mediehus mest integrert
|
|
- Elin Gjerde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norske mediehus mest integrert En ny intervjuundersøkelse blant skandinaviske redaktører, tyder på at integreringen av publiseringsplattformer i mediehusene skjer raskere i Norge enn i nabolandene Sverige og Danmark. Undersøkelsen er gjennomført under faglig ledelse av BI forskerne Guri Hjeltnes, Jo Bech Karlsen og Ragnhild Kr. Olsen (mer om prosjektet, deltakere og metode her). I denne presentasjonen analyseres noen hovedfunn, delvis med henvisning til funn i den norske Mediehusrapporten Den skandinaviske Mediehusundersøkelsen 2010 bygger på intervjuer med 552 sjefredaktører, nyhetsredaktører og nettredaktører likelig fordelt på mediehus med mer enn en plattform i Norge, Sverige og Danmark. Undersøkelsen har altså et ledelsesperspektiv, og redaktørenes svar indikerer at integreringen mellom kanalene fortsetter for fullt i alle de tre skandinaviske landene, men går aller raskest i Norge. Tre av fem norske redaktører rapporterer at deres mediehus allerede er integrert, mens halvparten av de danske og to av fem svenske redaktører sier det samme. Redaktørene uttrykker et klart ønske om at integreringen skal fortsette. Nesten 90 % av de norske redaktørene ønsker integrering, mens rundt 70 % av de danske og svenske redaktørene svarer det samme. Det er altså betydelig flere redaktører som ønsker integrering enn de som svarer at mediehuset deres faktisk er integrert. Kvalitet viktigst På bakgrunn av finanskrisen og mediekrisen, er det kanskje overraskende at økonomiske hensyn ikke er det viktigste argumentet for integrering blant skandinaviske redaktører. Det har tidligere vært hevdet at integrering gir muligheter for nedbemanning, omfordeling og mer effektiv ressursutnyttelse. Den norske Mediehusrapporten 2010, som er utført i samme tidsrom som den skandinaviske, viser at norske redaksjonsledere slett ikke har avblåst mediekrisen, men tvert imot hevder at vi står midt oppe i den. Likevel framhever norske, svenske og danske redaktører kvalitet som det tyngste argumentet for integrering. Blant de mediehusene som er integrert, framhever redaktørene at det viktigste er å sikre best mulig kvalitet på alle plattformene. Redaktørene legger også vekt på at integrering får medarbeiderne til å levere til flere plattformer, og at merkevaren på alle plattformer kan koordineres bedre. 1 Derimot er de altså ikke like opptatt av økonomiske hensyn, selv om dette argumentet synes å veie noe tyngre i Norge enn i de andre landene. 1 (Convergence) is for the benefit of the NRK as a whole: To make the NRK news as good as possible, and in order to win the news battle
2 Dette kan bety at integrerte arbeidsformer begynner å sette seg i redaksjonene, og at man i praksis ser forbedringer, og ikke minst forbedringspotensial, gjennom plattformsamarbeid. Det kan også tyde på at mange av synergieffektene ved integrering er tatt ut og at ytterligere nedbemanning ikke er aktuelt med det første. I en stadig hardere konkurranse mediene og plattformene imellom, innser mange redaktører at de bare kan hevde seg gjennom å levere kvalitetsprodukter. Det bør også nevnes at spørsmålsstillingen kan innby til å framheve kvalitet framfor økonomi; godt og relevant redaksjonelt innhold er tross alt redaktørenes fremste oppgave. Likevel kan man spørre seg om svarene ville ha blitt de samme midt under den akutte finanskrisen i 2009; da var overlevelse et hovedspørsmål, og mange la nok hovedvekten nettopp på å bedre den svake økonomien. Også blant redaktørene i de mediehusene som ikke er integrert, er det klart viktigste argumentet å sikre best mulig kvalitet på hver plattform. Det kan ses i sammenheng med et annet argument som veier tungt i denne gruppen å sikre utvikling av plattformenes egenart. Slik sett er det ikke så overraskende at redaktører som arbeider i separerte mediehus vektlegger kvalitet som viktigste argument også for separasjon, for dette er velkjent argumentasjon fra ledere som har valgt delt organisasjonsform: For å rendyrke plattformenes egenart må man unngå kannibalisering på en eller flere av plattformenes bekostning. Dette var lenge et hovedargument for å skille nettet og nye medier fra avishuset, slik at de kunne vokse og dyrke sin egenart uten innblanding og ressurstapping fra papirredaksjonen. Alt tyder på at også disse mediehusene forlater denne posisjonen og beveger seg mot former for integrering. Fordypet og modnet integrering Den norske Mediehusrapporten 2010 beskriver hvordan forestillingen om fullt integrerte mediehus ser ut til å ha blitt nyansert og raffinert mot det som kalles semi integrerte redaksjoner. Alle de 11 mediehusene i undersøkelsen rapporterer at de er tettere integrert i år enn i fjor. Dette er en utvikling som nå synes å dreie seg mer om bredde og dybde i kanalsamarbeidet og om kultur og identitet blant medarbeiderne. Det skjer for eksempel ved at stadig flere medarbeidere leverer saker både til nett og til papir. I den skandinaviske The important thing is ( ) that the NRK is the best, not that radio og television og the web is the best ( ) That whatever channel can publish, gets the story out. Our main goal for NRK is to win the news battle. Ivar John Erdal, Negotiating convergence in news production
3 undersøkelsen svarer over halvparten at de aller fleste leverer til alle plattformer. Et annet tegn er at nettpublisering i mindre grad oppleves som annenrangs i forhold til papir. Bare 14 % av redaktørene mener at nettjournalister har lavere kompetanse enn de andre, mens mer enn dobbelt så mange støtter påstanden om at medarbeidere uten netterfaring forstår ikke nettets egenart. Halvparten av redaktørene mener at samarbeidet i mediehuset fungerer godt, men norske redaktører er mer fornøyd enn sine svenske og danske kolleger. Bare en av fire redaktører er imidlertid enig i at alle plattformer i mediehuset har like høy status internt. Gitt at flertallet av mediehusene ønsker å fortsette integreringen, ser det ut til å være en kulturjobb å gjøre innad i redaksjonene, og den dreier seg mye om å modne og fordype integreringen. Slik sett kan det være hensiktsmessig å ta med mer subjektive og opplevde vurderinger av samarbeidsgrad når man skal følge mediehusenes arbeid fremover. Som en nyansering av bildet av de fullt integrerte redaksjonene, uttrykkes også behov for spesialisering og for kanalspesifikk kompetanse for å ivareta plattformenes egenart. I et slikt perspektiv kan man snakke om en alternativ modell til den fullt ut integrerte eller rent separerte, nemlig den semi integrerte modellen. I denne modellen handler det integrerte arbeidet i hovedsak om redaksjonell planlegging, informasjonsinnsamling og informasjonsbearbeiding, blant annet for å utnytte synergimuligheter. Publiseringsarbeidet er mer spesialisert for å skape distinkt forskjellig innhold for nett og papir i tråd med kanalenes egenart. Dette understrekes av at tre av fem redaktører i den skandinaviske undersøkelsen rapporterer at stoffet tilpasses hver plattform før det publiseres. Nesten like mange oppgir at mediehuset har en felles operativ ledelse. Derimot svarer færre enn en tredel at man har et felles produksjonssystem for alle plattformer. De norske redaktørenes svar tyder på at norske mediehus ligger foran i utviklingen både når det gjelder daglig planlegging for alle plattformer, andel reportere som leverer til alle plattformer og ikke minst felles operativ ledelse, der tre av fire svarer ja i Norge, mot bare halvparten i Sverige og Danmark. Produktutvikling på nett Tre av fem redaktører svarer at nettet er den plattformen som har størst behov for produktutvikling. Bare en av fire svarer den tradisjonelle plattformen. Svarene er ganske like for Norge og Danmark, mens Sverige skiller seg ut med enda større forskjeller i nettets favør. Nesten ingen svarer andre plattformer. Disse funnene bekreftes av svarene på hvor det faktisk foregår mest produktutvikling; det satses nesten like mye på nettet som redaktørene mener det er behov for. Her er det små nasjonale forskjeller. Når så mange prioriterer produktutvikling på nett, er det trolig uttrykk for en erkjennelse av at nettets kapasitet og potensial langt fra er utnyttet. Det kan innebære en dobbelt
4 frustrasjon: at man ikke har utnyttet alle muligheter for storytelling, levende bilder, spesialtilbud og interaksjon med brukerne, og dermed heller ikke har klart å skape betalingsvilje hos brukere og annonsører. Dermed er man inne i en ond sirkel som kan forklare at de fleste mediehus når det kommer til stykket ikke satser store ressurser på nettet, slik det allerede kom fram i Mediehusrapporten Man våger rett og slett ikke, av frykt for at investeringene ikke skal gi avkastning. Det er ikke tilstrekkelig å skape spennende nye produkter dersom få er villige til å betale for dem. Så trass i utviklingsbehovet på nett, er det fortsatt en liten del av mediehusenes samlede ressurser som går dit. Sju av ti redaktører svarer at mindre enn 30 % går til nettet. Bare en av ti svarer mer enn 50 %. Når det gjelder betaling på nett er svarene tydelige: Bare en av fire mener man bør ta seg betalt for nyheter på nettet, mens halvparten svarer at man bør ta seg betalt for andre tjenester i nettutgaven. En av fem tror at mediehuset kun kommer til å publisere på digitale plattformer om ti år. Forsiktigheten med å satse ressurser på nett, blir enda tydeligere når vi kommer til leseplater og tablets, der bare fire av ti mener mediehuset deres bør satse på det. Men det var i juni i år, da intervjuene ble foretatt. Mye tyder på at dette er i rask endring. I Norge satser mange mediehus på å lansere ipad/lese og nettbrettutgaver allerede nå i høst. Nesten ingen av de skandinaviske redaktørene ser Facebook som en trussel. Det kan tolkes på minst to måter. Det kan bety at de ikke tar sosiale medier på alvor, men mer sannsynlig betyr det at mediehusene ser for seg sambruk med de sosiale mediene, både som nye publiseringsplattformer og kommunikasjonskanaler. Men foreløpig må man si at de fleste mediehusene viser en avventende holdning til både nettbrett, leseplater og sosiale medier. Kompetanse og utdanning På spørsmål om på hvilke områder mediehuset har størst behov for redaksjonell kompetanseheving, er det fem som skiller seg klart ut: Sosiale medier, dialog med leserne, digitale verktøy, flerkanalpublisering og nettpublisering. Over dobbelt så mange svarer disse områdene som mer kjente kompetanseområder som presentasjon, prosjektledelse, research og foto. Veletablerte kompetanser som språk, samfunnskunnskap og etikk/pressejus ligger helt på bunn i redaktørenes prioritering. Prioriteringene følger samme tendens i alle tre land. De fem områdene redaktørene mener har størst behov for redaksjonell kompetanseheving, hører alle hjemme i den nye medieverdenen. Dette kan leses som uttrykk for en viss desperasjon og hjelpeløshet; alle vet at de må beherske alt det nye, men savner den nødvendige kompetansen. Når sosiale medier topper listen, kan nok det også ses som et utslag av en opphausing av disse mediene særlig siste ett og et halvt år.
5 Behovene for ny kompetanse oppstår raskt og fortløpende, i motsetning til velkjente kompetanser som språk, samfunnskunnskap og presseetikk. Det er trolig en feilslutning at redaktørene mener disse kompetansene er lite viktige, slik man lett kan oppfatte det ut fra svarene. Snarere er det slik at redaksjonene har ivaretatt og bygget opp slik kompetanse gjennom lang tid og derfor ikke føler samme presserende behov for kunnskap på disse områdene. Redaktørene mener journalistutdanningene er dårlig tilpasset endringer i mediemarkedet de siste fem år. Dobbelt så mange redaktører svarer at journalistutdanningene har tilpasset seg endringene i liten grad som de som svarer i stor grad. Det tyder ikke på noen stor tillit til journalistutdanningenes evne til å møte den nye medievirkeligheten. Men mer alvorlig er det at nesten halvparten av redaktørene svarer vet ikke/ikke aktuelt. Hva dette skyldes, kan vi bare spekulere om. Èn mulighet er at disse redaktørene ikke bryr seg eller ikke synes journalistutdanning er viktig. En annen mulighet er at de ikke har kunnskaper om innholdet i utdanningene, og kanskje heller ikke kontakt med institusjonene og fagmiljøene. Store nasjonale forskjeller kan tyde på det siste. Mens nesten seks av ti svarer vet ikke i Sverige, er det færre enn fire av ti som svarer det samme i Danmark. Norge plasserer seg omtrent midt imellom. Danmark hadde lenge bare en journalistutdanning, og har nå i noen år hatt tre. Disse utdanningene har tradisjonelt hatt nær kontakt med mediehusene, blant annet gjennom svært langvarige praksisordninger. Sverige og Norge har betydelig flere utdanninger og kortere praksisperioder. I Sverige er utdanningene dessuten svært ulike i opplegg, alt fra veldig praksisnære til hovedsakelig teoretiske. Som en svensk redaktør uttrykte det i undersøkelsens åpne del: Mitthögskolan i Sundsvall anpassar utbildningen till branchens krav Stockholms universitet utbildar medieforskare. Publiseringsstrategi I valget mellom fire publiseringsstrategier er det èn alle redaktørene setter først: Eksklusive saker forbeholdes den plattformen som formmessig egner seg best. Den strategien som følger på andre plass er det større uenighet om Eksklusive saker forbeholdes den plattformen der den når flest. I Norge er denne strategien satt nesten like høyt som den første, mens den scorer betydelig lavere i de to andre landene. De to siste strategiene, som prioriterer henholdsvis den plattformen som kom med saken og den raskeste plattformen, får betydelig mindre oppslutning. De fire aktuelle publiseringsstrategiene er hentet fra Steffen Fjærviks artikkel Publiseringstrappen, der han presenterer en strategisk modell for publisering av nyheter. 2 2 Anja Beckmann Petersen & Steen K. Rasmussen (red.): På tvær saf medierne. Ajour Forlag Sidene
6 Når flest redaktører går inn for strategien om å plassere eksklusive saker der de formmessig passer best, er det trolig et uttrykk for en stadig større bevissthet om å dyrke kanalenes egenart. Mens tidligere strategier om hurtighet og å nå flest mulig brukere tok sikte på å utnytte nettets styrke, er den nye strategien om kanalspesifikke formvalg mer overordnet; den tar opp i seg behovet for å utnytte alle plattformenes egenart og slagkraft maksimalt. TEKST TIL DEN FØRSTE LENKEN I INNLEDNINGEN: Prosjektbeskrivelse og deltakelse Den skandinaviske mediehusundersøkelsen 2010 er et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Handelshøyskolen BI, Oslo, Danmarks Medie og Journalisthøjskole/UPDATE, Århus, og Fojo ved Linnéuniversitetet, Kalmar. Disse har deltatt: Fra Norge: Professor Guri Hjeltnes, førsteamanuensis Jo Bech Karlsen og høyskolelektor Ragnhild Kr. Olsen, Handelshøyskolen BI. Fra Danmark: Utviklingssjef Steen K. Rasmussen, UPDATE og forskningssjef Lars Holmgaard, Danmarks Medie og Journalisthøjskole. Fra Sverige: Utdanningsleder Marie Kronmarker og utviklingsleder Katarina Ek, Fojo, Linnéuniversitetet. Den kvantitative undersøkelsen er utført av analysebyrået Perduco Kultur under ledelse av professor Anne Britt Gran (daglig leder) og seniorrådgiver Hanne Vaagen. Undersøkelsen er finansiert av Institutt for kommunikasjon, kultur og språk ved Handelshøyskolen BI. Formål og metode Formålet med undersøkelsen er å kartlegge redaktørers syn på publiseringsplattformer og produktutvikling i flermediale mediehus. Metoden har vært epost intervjuer til målgruppen, som består av sjefredaktører, nyhetsredaktører og nettredaktører. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden juni Utvalget er ikke representativt for skandinaviske redaktører, men representerer et utvalg redaktører som har spesiell interesse for undersøkelsens tema. Resultatene gir et godt sammenlikningsgrunnlag på tvers av landene, da det er benyttet like kriterier for uttrekk av utvalgene. I tillegg er antall intervjuer jevnt fordelt på landene, og profilen på redaktørene
7 samsvarer godt med den faktiske populasjonen (ansvarsområder, erfaringsbakgrunn, kjønn, alder, fartstid i bransjen). DEN ANDRE LENKEN skal vise til: DEN TREDJE LENKEN viser også til:
8
Bruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerFagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger
Fagpressedagen, 17.11.2010 Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Kampanje Forlag utgir redaksjonelle produkter for bedriftsmarkedet (B2B). Vårt nedslagsfelt er medie- og kommunikasjonsindustrien.
DetaljerResultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012
Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no 2012-2017 Å lage en kommunikasjonsstrategi er en prosess. Selve veien mens det hele blir til, er en bevisstgjøring av alle involverte. Derfor har vi valgt å involvere
DetaljerStatsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand
Statsansatteundersøkelsen 2018 Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Arbeidet med digitalisering nå og fremover Den digitale utviklingen påvirker virksomhetene i staten og den endrer arbeidshverdagen
DetaljerMedievaner blant publikum
Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
DetaljerDe nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge
De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis
DetaljerSTUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21
STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du
Detaljer2018 Fremtid og. forandring. En rapport om mediebedrifters utfordringer og muligheter. Wilberg, Erik BI NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
2018 Fremtid og forandring En rapport om mediebedrifters utfordringer og muligheter Wilberg, Erik BI NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL Innhold Introduksjon... 2 Arbeidsområde... 2 Antall år i mediebransjen...
DetaljerRektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole
Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion
DetaljerResultater fra PR-Barometeret Samfunn Norge
2011 Resultater fra PR-Barometeret Samfunn Norge - en undersøkelse om norske journalisters erfaringer med og oppfattelse av offentlige institusjoner, interesseorganisasjoner og politiske partier. Kort
DetaljerMedievaner blant journalister
Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerRapport Gjemnes kommune 2018:
Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere
DetaljerArbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...
DetaljerForskjellige perspektiver
Forskjellige perspektiver Deltakerne skal undersøke betydningen av perspektiv ved å evaluere informasjon som er knyttet til egen eller andres tilstedeværelse på nett. De skal tilegne seg bevissthet om
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerUndersøkende journalistikk i dag. Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011
Undersøkende journalistikk i dag Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011 Hva skal dette handle om? En undersøkelse av SKUP-prosjekter på 2000- tallet Vilkårene for undersøkende journalistikk
DetaljerVeien til strategisk kompetanseutvikling Adresseavisen. Tove Nedreberg, adm. Direktør Marthe Lyng, HR-direktør
Veien til strategisk kompetanseutvikling Adresseavisen Tove Nedreberg, adm. Direktør Marthe Lyng, HR-direktør Omstilling og kompetanseutvikling Adresseavisen landets eldste mediehus i endring En bransje
DetaljerIpsos MMI Erik Griffin 1. november 2012
Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om
DetaljerDette har IJ gjort SWOT-analyse Brukerundersøkelser. Strategiarbeid IJ. SWOT 2006: Dette er IJs svakheter: SWOT 2006: Dette er IJs styrke:
Strategiarbeid IJ IJ-styret jobber med ny strategi for instituttet Avsluttes desember 06 LS/LR-innspill september/november Brukerundersøkelser/dybdeintervju + swotanalyse Dette har IJ gjort SWOT-analyse
DetaljerNordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...
DetaljerFondsundersøkelsen 2013
Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger
DetaljerDenne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.
Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.
DetaljerUttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010
Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerBefolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge
Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk
DetaljerLeserundersøkelse. NTF-forbundsstyret, 12. januar 2017 Tore Ryssdalsnes
Leserundersøkelse NTF-forbundsstyret, 12. januar 2017 Tore Ryssdalsnes Om undersøkelsen Gjennomført via e-post. 1145 svar av 12899 kontaktede yrkesaktive medlemmer, ca 8,9 prosent deltakelse. Stort antall
Detaljer#SB12no SOCIAL BUSINESS, ELLER OUT OF BUSINESS?
#SB12no SOCIAL BUSINESS, ELLER OUT OF BUSINESS? Marius Eriksen @meriksen på Hei! Therealmeriksen på mariuseriksen på Og på eller han med er det enten meg Trender utvikles & modnes - Internett Synlighet
DetaljerWilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016
Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Rapport februar 2017 Innhold Innledning... 2 Metoder og datagrunnlag... 3 Nyhetskilder...
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerFull kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?
Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...
DetaljerFRIVILLIGHETSUNDERSØKELSE 2016 FRIVILLIGHET BLANT ELDRE OG PENSJONISTER I NORGE
FRIVILLIGHETSUNDERSØKELSE 2016 FRIVILLIGHET BLANT ELDRE OG PENSJONISTER I NORGE JANUAR 2017 Innhold HOVEDFUNN 2 BAKGRUNN 3 RESULTATANALYSE 3 VEDLEGG 15 Kort om undersøkelsen Denne spørreundersøkelsen er
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerBenytter du dine rettigheter?
Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerVestfold fylkesbibliotek
Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek
DetaljerSosiale medier - å dele og delta med ny teknologi
Sosiale medier - å dele og delta med ny teknologi Kunnskapsfrokost BI Trondheim 24 mai 2011 Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI 24.05.2011 1 Hvem er jeg? Høyskolelektor,
DetaljerUndersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007
1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
Detaljer«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av 7.
«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av www.snakkomspill.no 7. februar 2018 Dataspill 96 prosent av guttene og 63 prosent
DetaljerHvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund
Hvordan få oppmerksomhet Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Mål: Bevisstgjøring av hvorfor vi skal bruke ulike kanaler for oppmerksomhet Bruk av ulike kanaler
DetaljerFull kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?
Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...
DetaljerMedievaner blant redaktører
Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
DetaljerInnholdsmarkedsføring - Venn eller fiende?
Innholdsmarkedsføring - Venn eller fiende? Jorunn Flydal MEDIALOUNGE Fra masse- til nisjekommunikasjon Content marketing er en markedsføringsdisiplin med fokus på å levere verdiskapende og nyttig innhold,
DetaljerEnkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt
Enkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt MBLs markedsdager 10. mars 2014 Lise K. Olsen Mobil- og tabletansvarlig, E24 Nicolas Tidhammar Daglig leder og partner, Whydentify Mobilen tar stadig
DetaljerÅttitallistenes mediebruk HVOR BLE DET AV AVISEN? WILBERG, ERIK
2019 Åttitallistenes mediebruk HVOR BLE DET AV AVISEN? WILBERG, ERIK Hvor ble det av avislesingen? Åttitallistenes mediebruk. Husker du Walkman? Den plattformen som dominerte musikklyttingen i store deler
DetaljerÅpenhet i Bergen kommune
Åpenhet i Bergen kommune Ansatteundersøkelse 10. 31. januar 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 10. 31. januar 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
DetaljerUnik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no
Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke
DetaljerVarierende grad av tillit
Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerLotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet
Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.
DetaljerTillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007
Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord
DetaljerFagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?
Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum
DetaljerDEN STORE ANNONSØR- RAPPORTEN 2018
DEN STORE ANNONSØR- RAPPORTEN 2018 En studie blant norske annonsører gjennomført av ANFO Håvard Rønnevig Bakken 2 Andel som øker eller reduserer budsjetter i betalte reklamekanaler 5 6 1 1 2.1 Direct mail
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
DetaljerSpråkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring
Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen
DetaljerHva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene
Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons
UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvilket medium dekker dine interesser best? De trykte mediene Etermediene Nettmediene medier 49% 16% 31% 1% 3% 254 Hvilket medium
DetaljerInnovasjon gjennom 250 år. IT-puls 2016, av Atle Bersvendsen, kommersiell innholdssjef
Innovasjon gjennom 250 år IT-puls 2016, av Atle Bersvendsen, kommersiell innholdssjef Agenda: 1.Historisk perspektiv 2.Hva gjør teknologien med mediebransjen 3.Hvor er brukerne på vei? 4.Innovasjonsmetodikk
DetaljerMedievaner og holdninger blant redaktører
Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerBruk av engelsk i industri og byggeog anleggsvirksomhet. TNS jwn:
Innhold 1 Hovedfunn 3 2 Metode og utvalg 6 3 4 Tillitsvalgte og ledere om bruk av engelsk i industri og bygge- og 5 Vedlegg 31 25 Tillitsvalgte: bruk av engelsk i industri og bygge- og 11 2 1 Hovedfunn
Detaljer6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse
6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene
DetaljerUtdanningspolitiske saker
Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge
DetaljerPRESSEMELDING FRA INSTITUTT FRA MEDIER OG KOMMUNIKASJON, Unik ny undersøkelse om innvandreres tillit, mediebruk og deltakelse i samfunnet
Unik ny undersøkelse om innvandreres tillit, mediebruk og deltakelse i samfunnet Innvandrere flest har like stor tillit til sentrale institusjoner i samfunnet som den norske befolkningen ellers, og de
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerLESERUNDERSØKELSE 2011 BERGENSEREN BERGEN KOMMUNE
LESERUNDERSØKELSE 2011 BERGENSEREN BERGEN KOMMUNE PROSJEKTINFORMASJON Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Ansvarlig konsulent: Leserundersøkelse 2011 - Bergenseren Bergen kommune, Byrådsavdelingen Martin Aabech
DetaljerTittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Bakgrunnsinformasjon om NAV-kontorene i undersøkelsen
Tittel: Utvikling og utfordringer i lokale NAV-kontor Forfatter: Tone Alm Andreassen og Kristin Reichborn-Kjennerud År: 2009 Serietittel: AFI-notat ; 2009:2 Språk: Norsk Sammendrag De første lokale, samlede
DetaljerDagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.
Dagfinn Høybråten Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.2017 [Innledning: Norden i toppen] «Norden skal være det beste stedet
DetaljerRINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for RINGEBU KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerHoldninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016
Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerArbeidsmarkedsundersøkelsen 2014
Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerUtdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett
Utdrag av rapporten TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010 Foto: Statnett Rapporten er kun for internt bruk, og skal ikke videresendes uten tillatelse fra TNS Gallup Om Energibarometeret TNS Gallups
Detaljer2040 et prosjekt i dialog med unge lesere
2040 et prosjekt i dialog med unge lesere Bakgrunnen Fra 1995 har opplaget gått ned med 600-700 hvert år. Det er bare en liten andel av de unge (20-40 år) som betaler for å lese AN i dag (9 %) De unge
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerSlik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef
Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss
DetaljerBergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT
Bergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT INNHOLD SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN DEL 1 SAMLEDE RESULTATER 01 02 03 DEL 2 RESULTATER PÅ TVERS DEL 3 - INSPIRASJON 04 05 06 SAMMENDRAG
DetaljerPersonlighet viktigere enn penger
VINTER 2011 Dystre naboer i Sverige og Danmark Personlighet viktigere enn penger Nordens største undersøkelse om boligmarkedet Dystre naboer i Sverige og Danmark I denne utgaven av Nordic Housing Insight
DetaljerSamarbeid og medbestemmelse April 2016
Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerBEFOLKNINGENS HOLDNINGER TIL ELDRE - SAMMENDRAG
Den norske befolkningens holdninger til eldre Pensjonistforbundet ønsker å finne årsaker til at mange eldre opplever å bli diskriminert på ulike samfunnsarenaer. Det er for eksempel ingen formelle hindre
DetaljerKommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang
DetaljerNORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerØYSTRE SLIDRE KOMMUNE
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerFamilieForSK vil spørre deg igjen!
02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som
DetaljerInnbyggerundersøkelse
Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerMEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS
MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS 02 MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE Studentavisen INSIDE Studentavisen INSIDE er Norges eneste riksdekkende studentavis. I 2006 ble avisen et aksjeselskapet registret i
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR)
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerMedievaner og holdninger blant redaktører
Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN
Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,
DetaljerEvaluering av samkjøring
Bergen, 27. og 28. mai 2014 Evaluering av samkjøring Foreløpige resultater Lone-Eirin Lervåg og Solveig Meland, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Evalueringens hovedspørsmål: Har samkjøring potensiale
DetaljerHovedmodell 1: Helhetlig kommunikasjon
Hovedmodell 1: Helhetlig kommunikasjon Felles for alt strategiarbeid i Strømsnes Røe, er at vi har en helhetlig tilnærming til virksomhetens interne og eksterne kommunikasjon. Virksomheter som evner å
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerEr medier merkevarer?
Er medier merkevarer? Morten Micalsen Strategidirektør Mindshare Norway Norsk Redaktørforening 15. Oktober 2007 Da merkevaren kom til Norge og litt om idégrunnlaget grunnlaget. Merkevaren er et renommé
DetaljerSpråkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008
Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor
Detaljer