Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Frøya kommune

Transkript

1 Møteinnkalling Kontrollutvalget i Frøya kommune Arkivsak: 13/68 Møtedato/tid: , kl. 11: Møtested: Rådhuset, møterom teknisk Møtedeltakere: Johan G. Foss, leder Jarl Arthur Dyrvik Lars Nordgård Kirsten Dragsnes Johan Eldar Wingan Forfall: Ingen. Andre møtende: Rådmannen og representanter for rådmannen Kjell Næssvold, Revisjon MidtNorge IKS (RMN) Tor Arne Stubbe, RMN Arve Gausen RMN Kopi: Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kontrollutvalgets vedtak, med mindre utvalget vedtar annet for den enkelte sak. Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat MidtNorge IKS v/ Arvid Hanssen på telefon , eller epost: arvid.hanssen@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, 2.mai 213. Johan G. Foss (sign.) Leder av kontrollutvalget Arvid Hanssen Daglig leder, KonSek 1

2 Sakliste 12/13 13/13 14/13 15/13 16/13 17/13 18/13 19/13 2/13 21/13 22/13 Godkjenning av protokoll fra møte i kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon Helhetlig innsats overfor barn og unge innretning på prosjektet. Referatsaker til kontrollutvalgets møte Regnskap og årsberetning 212 for Frøya kommune kontrollutvalgets uttalelse. Rapport: Selskapskontroll DalPro AS Oppfølging av kommunestyrevedak i sak 311. Forvaltningsrevisjon offentlige anskaffelser, behandlet SørTrøndelag Pleie og omsorgsforum status Frøya kommune. Rådmannens tilbakemeldig til kontrollutvalget vedrørende brev fra klubben i Utdanningsforbundet ved Sistranda skole Rådmannens tilbakemelding på oppfølging av kommunestyrevedtak etter Forvaltningsrevisjon saksbehandling teknisk etat. Orientering om oppfølging av opplæringsloven ved Sistranda skole. Eventuelt. 2

3 Godkjenning av protokoll fra møte i kontrollutvalget Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Frøya kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 12/13 Arvid Hanssen 13/683 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere distribuert til utvalget og ligger på 3

4 Forvaltningsrevisjon Helhetlig innsats overfor barn og unge innretning på prosjektet. Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Frøya kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 13/13 Arvid Hanssen 216, &58 13/154 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering. Saksutredning Kontrollutvalget protokollerte følgende da bestillingssaken ble behandlet som sak 6/13 på møtet den : Protokoll: Kontrollutvalget ønsker å se på helheten, men fremhevet at skole bør stå i sentum og vies mest oppmerksomhet. PPT, psykisk helsehjelp/vern, rusforebygging, kultur/kulturskole ansees også som viktige områder som bør inngå i prosjektet. Utvalget mente at barnevern, som i seg selv er et stort og viktig område, er mindre aktuell å ta med i dette prosjektet. Kommunikasjon og samarbeid må bli viktig del av prosjektet. Vedtak: Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på helhetlig innsats overfor barn og unge. Utvalget ber om at prosjektet gjennomføres ved bruk av resterende revisjonsressurser til forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for 213, samt storparten av ressursene for 214. Kontrollutvalget ber om at revisjonen skisserer mulige innretninger på prosjektet i kontrollutvalgets neste møte. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Revisor vil presentere forslag til innretning på prosjektet direkte i møtet. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet oppfordrer utvalget til å vurdere den informasjon som blir gitt i møtet og gi revisor innspill til eventuelle justeringer av innretning. Dette tas inn i eventuelt nytt punkt i tillegg til innstillingen. 4

5 Referatsaker til kontrollutvalgets møte Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Frøya kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 14/13 Arvid Hanssen 13/682 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Notat fra samtale mellom ordfører, rådmann, KUlder og sekretær _1485_ KOFA Nyhetsbrev1213 KOFA ikke nok å kunngjøre i lokalpressen Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Kommunestyrets behandling av sak 17/13, den , Oppfølging av kommunestyrevedtak etter behandling av forvaltningsrevisjonsrapport Plan, delings og byggesaksbehandling. 2. Kommunestyrets behandling av sak 16/13, den , Kontrollutvalgets årsmelding for 212 Frøya kommune. 3. Notat fra møte mellom ordfører, rådmann, KUleder og KUsekretær (Vedlagt) 4. Muntlig orientering om rapport, datert fra Fylkesmannen etter tilsyn med Frøya kommune som barnehagemyndighet. Rapporten vil bli fremlagt i egen sak i kontrollutvalget i juni. Kommunen har frist til 1.juni for å oversende plan over tiltak som skal settes i verk for å rette opp avvik. 5. Nyhetsbrev nummer 1213 fra KOFA (Klagenemda for offentlige anskaffelser. (Vedlagt) 6. KOFA : Ikke nok å kunngjøre i lokalpressen. (Vedlagt) 5

6 Notat Fra: Arvid Hanssen Dato: Arkivsaknr: /3312 Notat fra samtale mellom ordfører, rådmann, KUleder og sekretær Varighet: Kl (Ordfører til ca 11.3) Hensikten med møtet var å ha en runde på roller og oppfølging av konkrete saker. Ordfører opplyste innledningsvis at administrasjonen har hatt en utfordrende periode og at politikerne kanskje ikke hadde sett dette klart nok. Saker som var meldt inn på forhånd og som ble berørt: 1. Oppfølging av kommunestyrevedtak i sak 3/211 den FRrapport om off anskaffelser. Det er ikke gitt tilbakemelding. Kommunestyret er orientert gjennom årsmeldinger for 211 og 212 og også protokoll fra KUmøte 29/2 212 (Sak 2 pkt 7) Rådmannen opplyste at det nå er lagt opp til at det gis tilbakemelding så raskt som mulig til møte i kontrollutvalget i mai eller i juni. Egen saksbehandler jobber med dette internt. Ellers opplyste rådmannen at kommunen er ilagt ca 25. kr i bøter i 2 saker i KOFA: Vaskeri og biler. 2. Oppfølging av kommunestyrevedtak i sak 4/ , Forarbeid til gjennomføring av selskapskontroll. (Vedtatt at det skal utarbeides en eierstrategi innen utgangen av forrige valgperiode høsten 211) Kommunestyret er orientert gjennom årsmeldinger fra KU 211 og 212. Rådmannen opplyste at det jobbes med strategi og eierskapsmeldinger i 2 trinn Trinn 1 Eierstrategi: Er på det nærmeste ferdig. Trolig klart til mai. Trinn 2 Eierskapsmeldinger: Ikke påbegynt. Håp om at det er klart i august. 6

7 Øk sjefen har ansvaret for dette. Ordfører opplyste at de i større grad vil invitere representanter fra selskap til kommunestyret. 3. Oppfølging av kommunestyrevedtak i sak 81/12 den , FRrapport Plan, delingsog byggesaksbehandling. Frist utgangen av 212. Spesiell tilbakemelding på bebudet utekontroll/tilsyn med byggesaker. (KS orientert i årsmelding 212 og egen sak i 213, samtidig med årsmeldingen.) Rådmannen opplyser at en del av en stilling øremerkes til å føre tilsyn i forhold til byggesaker. Notat kommer trolig Utekontroller er ikke gjennomført. Tilbakemelding til KU oversendes KonSek så snart som mulig. 4. Status ny orientering vedrørende Sistranda oppfølging av vedtak i sak 2/13 i KU (Ikke orientering nå. Må gis i møte i KU i mai. Status på notatet fra Sistranda skole til rådmannen? (KU har notatet, men rådmannen har signalisert at forhold må avklares.) I tilknytning til saken ble roller og håndtering av notat oversendt fra virksomhetsleder til rådmannen diskutert. Det fremkom ulike synspunkter på håndtering av notatet. Rådmannen opplyste at han gir tilbakemelding til KU via KonSek, slik at sak kan legges frem i KU i tråd med vedtaket i sak 2/12 i KU. 5. (Jf pkt 4 overfor) Se også protokoll fra siste møte i KU hvor KU opprettholdt vedtaket om å få en skriftlig redegjørelse om den interne saksbehandlingen, når saken er avsluttet og formell tilbakemelding på henvendelsen til kommunen var gitt. (Brevet fra Utdanningsforbundet, som ble oversendt til kommunen) Kontrollutvalget vil få en redegjørelse, når saken er avsluttet. Jf protokoll i sak 9/13, pkt 6, i KUmøtet NY sak som det kan være aktuelt å be om orientering fra rådmannen om. ST Pleie og omsorgsforum. (Jeg legger med en rapport og statutter som er oversendt fra sekretariatet for KU i Tr.heim) Greit å få avklart om noen fra Frøya kommune har deltatt og om rådmannen kjenner til andre forhold som kan sammenlignes med denne type forum. VIKTIG at vi kan legge eventuelle spekulasjoner død, dersom Frøya ikke er berørt. Rådmannen opplyser at så vidt han kjenner til har 2 personer fra Frøya deltatt på 5 dagers tur til Roma i Videre har trolig 3 personer deltatt på en tur til København noen år tidligere. Det har vært tilskudd fra forumet i disse tilfellene. Det ble i tilknytning til enkelte saker og generelt diskutert og gitt synspunkter i forhold til roller. Arvid Hanssen daglig leder 7

8 Nyhetsbrev nr Nyhetsbrev fra KOFA Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har startet opp med kvartalsvise nyhetsbrev l våre abonnenter. Nyhetsbrevet vil også bli lagt ut på Hensikten med nyhetsbrevet er å informere om vik ge avgjørelser som er avsagt i Kofa de tre siste månedene. Det har kommet lbakemeldinger på at de vik ge og prinsipielle avgjørelsene «drukner» blant alle de avgjørelsene som blir publisert på Vi ønsker å trekke frem noen avgjørelser vi mener det er vik g at oppdragsgivere, leverandører, advokater og andre blir særskilt oppmerksomme på. Vi kommer også l å informere om andre forhold som kan være av interesse for omverdenen. Vi tar gjerne innspill på innholdet i nyhetsbrevet på postmo ak@kofa.no. Anneline Vingsgård, sekretariatsleder i Kofa. Flere kommuner ble ilagt gebyrer for ulovlige direkte anskaffelser Klagenemnda har så langt i år ilagt gebyr for ulovlig direkte anskaffelse i fire saker. Felles for sakene er at Norges Miljøvernforbund har brakt inn sakene l klagenemnda. I sakene 211/253 og 211/256 var Skodje og Rauma kommune innklaget. Sakene gjaldt brøytetjenester, og kommunene hadde kjøpt tjenestene på samme måte. I stedet for å kunngjøre en konkurranse i Doffindatabasen hadde kommunene annonsert behovet for brøytetjenester i lokalavisen. I sak 211/229 ble Frøya kommune ilagt et gebyr på 1 kroner for ulovlig direkte anskaffelse av vaskeritjenester. Bakgrunnen for saken var at Frøya kommune i 21 inngikk en avtale om vaskeritjenester. Avtalen ble videreført i 24, uten at kontrakten ble kunngjort. Siden varigheten ikke kunne begrunnes forretningsmessig fant klagenemnda at manglende oppsigelse av avtalen representerte en ulovlig direkte anskaffelse. Også disse sakene aktualiserte spørsmål om beregningsreglenes betydning. For flere av kontraktene oversteg ikke kontraktssummen 5. Kommunene mente at kontraktene må e ses hver for seg, da grunnen l oppdelingen var prak ske, geografiske og klima ske årsaker. Kommunene argumenterte også for at dersom hele vintervedlikeholdet må e kunngjøres i Doffindatabasen vil de e i praksis føre l at mindre leverandører ble utelukket fra å u øre tjenesten. Frøya kommune var også innklaget i sak 211/23. Kommunen hadde inngå seks avtaler om leasing av biler. Slike avtaler anses som varekontrakter i forskri en. Selv om ingen av leasingavtalene isolert se oversteg den nasjonale terskelverdien på kroner 5, var fem av bilene av samme merke og modell, og må e derfor ses som varekontrakter av samme type i relasjon l beregningsreglene. Heller ikke for den siste bilen var det opplyst noe som skulle lsi at denne ikke var av samme type som de øvrige bilene. Verdien av kommunens bilkjøp over en tolvmånedersperiode utgjorde i overkant av 1 4 kroner. Frøya ble ilagt et gebyr på 15 kroner for den ulovlige direkte anskaffelsen. Klagenemnda mente at selv om enkelte slike momenter e er omstendighetene kan ha betydning, kunne de i foreliggende sak ikke re erdiggjøre en oppdeling av kontraktene. Systemet i forskri en er at oppdragsgivere fri kan gi leverandører adgang l å innlevere del lbud på definerte oppdrag, og ldele kontrakt l det beste lbudet innenfor hvert oppdrag. Beregningsreglene innebærer ikke et forbud mot oppdeling av kontrakter, men en plikt l kunngjøring. Les mer på neste side 8 1

9 Nyhetsbrev nr Det var derfor ikke rik g at kunngjøring utelukket mindre leverandører. Kommunene hadde også argumentert med at det var vanskelig å finne interesserte leverandører, men der er systemet i forskri en at oppdragsgiver kan unnlate kunngjøring dersom det e er en forutgående konkurranse ikke foreligger egnede lbud. Klagenemnda fant derfor at kontraktene må e ses i sammenheng ved beregningen av anskaffelsens verdi. Rauma kommune ble ilagt et gebyr på 37 kroner, og Skodje kommune ble ilagt et gebyr på 25 kroner. Ny sak om enere i avfallssektoren Hovedregelen er at kontrakter over 5 skal ldeles etter kunngjøring og gjennomføring av en anskaffelsesprosess i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Det foreligger imidler d et unntak fra denne regelen i de lfeller kontrakten blir ldelt l en annen offentlig oppdragsgiver med hjemmel i en enere organet har. Klagenemnda har dligere ta s lling l spørsmålet om ldeling av kontrakt for behandling av husholdningsavfall med hjemmel i en enere, i sakene 28/7, 28/8, 28/77 og 211/126. Nyeste sak(er) om enere ble behandlet av klagenemnda i februar 213. Kommunene Bergen, Askøy, Os, Osterøy, Sund, Vaksdal, Fusa, Samnanger og Kvam, samt selskapene BIR AS og BIR Privat AS var innklaget. Klagenemnda kom l at unntaket for enere kunne beny es ved ldeling av kontrakt for behandling av husholdningsavfall l BIR Avfallsenergi AS. BIR Privat AS hadde delegert enere en l behandling av husholdningsavfall videre l BIR Avfallsenergi AS ved kontrakt om behandling av husholdningsavfall. Saken gjaldt anskaffelse av behandling av husholdningsavfall fra BIR l BIR Avfallsenergi AS i perioden e er åpning av forbrenningslinje 2 i 21. Problems llingen var om BIR Avfallsenergi AS, som er et da erselskap av BIR AS, lovlig kunne ldeles kontrakt med hjemmel i en enere l behandling av husholdningsavfall, jf. unntaket i forskri ens 13 (2) h, eller om det forelå ulovlig direkte anskaffelse. ESA hadde valgt å avslu e en lsvarende sak om ldeling av enere for innsamling og behandling av husholdningsavfall sak I ESA sak ble det i lagt l grunn at en lsvarende kontraktsmessig delegering er i samsvar med direk vet, og det ble vist l at delegering må e anses for å være basert på forurensningsloven 83 og administra ve beslutninger på kommunalt nivå. Klagenemnda var enig i ESAs forståelse av adgangen l å delegere en ldelt enere, og fant at fremgangsmåten ved delegering av enere l BIR Avfallsenergi AS var i samsvar med forskri en 13 (2) bokstav h. Bakgrunnen for ESAsaken var en klage på en gjennomgående norsk praksis for ldeling av enere l innsamling og behandling av husholdningsavfall, med henvisning l 14 lfeller av ldelt enere, herunder også ldeling av enere l BIRkonsernet. På bakgrunn av det fak ske grunnlaget i saken tok ESA kun konkret s lling l ldeling av enere l Ecopro AS og Returkra AS. ESA la l grunn at enere var lovlig ldelt. Den sentrale problems llingen i saken var hvorvidt BIR Avfallsenergi AS må e anses som en offentlig oppdragsgiver, herunder om selskapet tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, jf. forskri en 12. Sentrale momenter som er trukket frem i EUdomstolens praksis er; be ngelsene for virksomhetens ak viteter, herunder konkurransesituasjonen og om virksomheten utøver sin ak vitet på normale markedsvilkår, om enheten har som formål å skape inntjening, kommersiell risiko og forholdene ved s elsen av virksomheten, jf. Korhonen premiss (59), som er lagt l grunn i klagenemndas saker 211/126 premiss (32) og 211/149 (33). Klagenemnda fant at BIR Privat AS var ldelt enere l å håndtere kommunenes husholdningsavfall, herunder også behandling, gjennom BIRforskri en av 26. Tildelingen av enere l BIR Privat AS var gi i samsvar med forurensningsloven og i medhold av forskri, og BIR Privat AS må klart anses som et offentligre slig organ. 2 BIR Avfallsenergi AS behandlet også innsamlet næringsavfall fra kommunene på kommersielle vilkår. E er at kapasiteten ved forbrenningsanlegget ble økt med forbrenningslinje 2, utgjorde behandling av næringsavfall omlag halvparten av selskapets virksomhet. 9

10 Nyhetsbrev nr Enere s ldelingen var blant annet begrunnet med miljøhensyn, at det var ønskelig å ha kontroll med u ørelsen av avfallsbehandlingen, og herunder kunne sikre stabil dri og lstrekkelig kapasitet. Klagenemnda la l grunn at det følger av praksis fra EUdomstolen at et selskap også kan ha kommersielle ak viteter, så fremt virksomheten fortse er å tjene allmennhetens behov, jf. Mannesmann i premiss (25), som også ble lagt l grunn i Arnhem (55)(58). Klagenemnda fant at BIR Avfallsenergi AS ivaretar allmenhetens behov forbehandling av husholdningsavfall. Behandling av husholdningsavfall har første prioritet, og næringsavfall ble kun behandlet ved overskuddskapasitet. Tjenesten u øres l selvkost og finansieres i sin helhet gjennom renovasjonsgebyret. Klagenemnda la på denne bakgrunn l grunn at BIR Avfallsenergi AS er en offentlig oppdragsgiver som definert i forskri en 12 (2). De innklagede kommunene sto også overfor en situasjon hvor det var anslå at det ville være et frem dig behov for økt kapasitet l forbrenning av husholdningsavfall. Det var kny et store investeringer l utbyggingen av forbrenningslinje 2, og ldeling av enere en l BIR Avfallsenergi AS sikret også investeringene ved etableringen av forbrenningsanlegget. At næringskapasitet forbrennes gjør også at forbrennigsanlegget kan drives på den økonomisk mest fordelak ge måten, og manglende utny else av reservekapasitet ville e er innklagedes opplysninger gi høyere renovasjonsgebyrer. På denne bakgrunn fant klagenemnda at innklagede hadde sannsynliggjort at ldelingen av enere var nødvendig, og ikke kunne nås med mindre inngripende midler. Enere s ldelingen ble derfor anse for å være forenlig med EØSavtalen, og ldelingen var anse for å være i tråd med 1 3(2)h. Den neste problems llingen var om ldelingen av enere l BIR Avfallsenergi AS for behandling av husholdningsavfall var forenlig med EØSavtalen, jf. forskri en 13 (2) bokstav h, jf. EØSavtalen ar kkel 59 (1) og (2). Klagenemnda har dligere lagt l grunn at ldelingen av enere må være begrunnet i det allmenne tvingende hensynet, egnet l å ivareta de e hensynet, samt at hensynet ikke vil kunne ivaretas med mindre inngripende midler. BIR Avfallsenergi AS kunne dermed lovlig ldeles kontrakt for behandling av husholdningsavfall, og det forelå dermed ikke noen ulovlig direkte anskaffelse på de e grunnlag. Avvisningsplikt ved grov korrupsjon og selfcleaning ltak Kofa har avgjort en sak av 4. mars 213, sak 211/26, som sier noe om hvor strengt en oppdragsgiver må håndheve de obligatoriske avvisningsreglene når en leverandør er re skra ig dømt for korrupsjon. Saken viser også klagenemndas vurdering av de selfcleaning ltak som valgte leverandør gjorde for å unngå å bli utestengt fra frem dige konkurranser. I de e lfellet var ikke de ltak valgte leverandør hadde sa i verk lstrekkelig. Klagenemnda fant at det ikke ville være i strid med kravet l forholdsmessighet å avvise valgte leverandør. De strukturelle endringer som var gjort ble i begrenset grad anse for å være reelle ltak for selfcleaning, da ltakene primært fremsto som formelle ltak for å unngå avvisning, og i liten grad var re et mot å forhindre frem dig korrupsjon. Videre ble det ikke anse uforholdsmessig å avvise valgte leverandør som følge av dsforløpet, herunder to år og tre måneder e er dommen ble re skra ig og seks år e er handlingene fant sted. De e ble begrunnet med at A var dømt l fengsel 1 år og tre måneder fengsel for grov korrupsjon. I relasjon l saken må e de e anses som en alvorlig domfellelse for handlinger som ble begå i egenskap av As rolle som administrerende direktør et dligere selskap. Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av innvendig rehabilitering av Selfors skole. Klagenemnda fant at innklagede hadde bru forskri en 111 (1) bokstav e ved ikke å avvise valgte leverandør, som følge av at ansa prosjektleder med en eierandel på 25 prosent, dligere var dømt for grov korrupsjon. Klagenemnda la l grunn at det må e foretas iden fikasjon mellom selskapet og prosjektlederen, here er benevnt som A. De e som følge av at A hadde en nøkkelrolle i selskapet, en eierandel på 25 prosent, samt at A hadde sentrale roller i lkny ede selskaper. Bakgrunnen for at det må foretas iden fikasjon er at det ellers er le å omgå reglene slik at avvisningsplikt ikke foreligger. 1 3

11 Nyhetsbrev nr Kontrakter reservert for funksjonshemmede En oppdragsgiver har anledning l å begrense konkurransen l virksomheter hvor flertallet av de berørte ansa e er funksjonshemmede på visse vilkår. Regelen i forskri ens 312 utgjør i så måte en begrensning i det grunnleggende kravet l konkurranse som regelverket for offentlige anskaffelser bygger på. Bakgrunnen for en slik regel er behovet for å få funksjonshemmede i arbeid, og de e hensynet veier tyngre enn hensynet l konkurranse. I klagenemndas avgjørelse 4. februar 213 i sak 212/87 A2G Gruppen AS Statens Vegvesen, fastslo nemnda at virksomheter i forskri en 312 sin forstand ikke kan forstås som skjermete virksomheter med det innhold de e begrep har i forskri 11. desember 28 nr. 132 om arbeidsmarkedstjenester. De e innebar at valgte leverandør oppfylte de krav som s lles l virksomheter som omfa es av forskri ens 312. Saken klagenemnda behandlet i februar gjaldt en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for levering av kjennemerker l kjøretøy hvor Statens vegvesen hadde begrenset konkurransen l virksomheter hvor flertallet av de berørte var funksjonshemmede. Klager anførte at begrepet virksomheter i forskri en 312 må e forstås som skjermet virksomhet med det innhold de e begrep har i forskri 11. desember 28 nr. 132 om arbeidsmarkedstjenester, og at valgte leverandør og Norske Regskilt AS skulle vært avvist fra konkurransen e ersom disse lbyderne ikke var skjermede virksomheter. Klagenemnda fant at det ikke var noen sammenheng mellom disse to forskri ene som skulle lsi at virksomhet i forskri en 312 må leses som skjermet virksomhet med det innhold de e begrep har i arbeidsmarkeds ltaksforskri en. Slik kunngjøringsskjemaet l Doffin er u ormet i dag må oppdragsgivere som ønsker å begrense konkurransen l reserverte kontrakter, e er å ha krysset av for at en kontrakt er reservert, krysse av for at kontrakten gjelder vernede virksomheter eller program for vernet arbeid for å komme videre i kunngjøringsskjemaet. Klagenemnda la l grunn at begrepene vernede virksomheter og program for vernet arbeid i Doffins kunngjøringsskjema er en norsk overse else av begrepene besky ede værksteder og programmer for besky et beskæ igelse i direk vet ar kkel 19. Klagenemnda kom l at det ikke var motstrid mellom kunngjøringsskjemaets u rykk vernede virksomheter og opplysningen i konkurransegrunnlaget om at konkurransen var begrenset l de virksomheter som omfa es av forskri en 312, e ersom klagenemnda kom l at forskri en 312 må tolkes som en angivelse av hva som skal regnes som besky ede værksteder. Klagenemnda fant at forskri ens 312, i lys av, og i sammenheng med, direk vets ar kkel 19, må tolkes slik at i norsk re anses virksomheter som besky ede værksteder i direk vets forstand, dersom flertallet av de berørte ansa e er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansa e ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. En slik forståelse av forskri ens bestemmelse var e er klagenemndas oppfatning i samsvar med den adgang l å reservere kontrakter som opps lles i direk vet ar kkel 19. Klager anførte videre at det var et brudd på kravet l likebehandling og forutberegnelighet i loven 5 at det i kunngjøringen var krysset av for at konkurransen var begrenset l å gjelde for vernede virksomheter, mens det i konkurransegrunnlaget fremgikk at alle virksomheter kunne delta i konkurransen, så lengre kravet om at flertallet av de berørte ansa e var funksjonshemmede, var oppfylt. Klagenemnda bemerket imidler d at e ersom verken begrepet vernede virksomheter eller begrepet program for vernet arbeid beny es i forskri en 312, eller andre steder i forskri en, er det egnet l å skape uklarhet for lbydere at oppdragsgiver må krysse av for et eller begge disse alternavene i kunngjøringsskjemaet. De e er imidler d en uklarhet som alene skyldes u ormingen av kunngjøringsskjemaet, og som oppdragsgiver ikke kan klandres for. 4 11

12 Nyhetsbrev nr Kontrakter om ambulansetjenester kan reserveres for ideelle organisasjoner Dersom man ldeler en kontrakt om u ørelse av helse og sosialtjenester l en ideell organisasjon, så gjelder egne regler for gjennomføring av en anskaffelse. Det fremgår av forskriften at anskaffelsesprosessen er betydelig forenklet ved at oppdragsgiver ikke er forpliktet l å følge reglene i forskriftens del II og del III med noen få unntak. Bakgrunnen for en forenklet prosedyre ved ldeling av oppdrag l ideelle organisasjoner er at man ved en åpen konkurranse risikerer at en ikke i lstrekkelig grad tar hensyn l ønsket om samfunnsmessig engasjement og samarbeid med ideelle organisasjoner. Ambulansetjenester har CPCkode og er dermed en helse og sosialtjeneste. Spørsmålet var dermed om den tjenesten innklagede skulle kjøpe var en ambulansetjeneste. I forklaringsnotene l CPCkodene er Ambulance Services definert som services involving the transport of pa ents by ambulance, with or without resuscita on equipment or medical personnel. De e medførte at det ikke var avgjørende at innklagede selv skulle s lle med ambulansepersonell l båtene, men at det avgjørende var om transporten skjedde med ambulanse. De e innebar at det må e s lles krav l at kjøretøyet som skulle beny es inneholdt det utstyret som ambulanser normalt se inneholder. I klagenemndas sak 212/236, som ble avgjort 28. januar 213, slo klagenemnda fast at ambulansetjenester er en helse og sosialtjeneste som offentlige oppdragsgivere kan inngå med ideelle organisasjoner e er forskri en del I, jf. forskri en 21 (3). I saken hadde Nordlandssykehuset s lt krav om at båtene som skulle beny es ved u ørelsen av tjenesten skulle ha sykelugar med fastmontert ambulanseutstyr som var klart l bruk, og at de skulle kunne kommunisere med AMKsentralen. I llegg skulle båtene være utstyrt slik at pasient på båre kunne transporteres trygt om bord og i land uten risiko for skade og ha toale rom lpasset funksjonshemmede. Båtene skulle også være bemannet slik at de kunne ha beredskapsvakt hele døgnet. Klagenemnda fant at de e var lstrekkelig l at båtene kunne karakteriseres som ambulanser, og tjenesten sykehuset hadde e erspurt var dermed en helse og sosialtjeneste, som sykehuset kunne bestemme at de ville inngå kontrakt med en ideell organisasjon om. I saken hadde Nordlandssykehuset HF kunngjort en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale med en ideell organisasjon om levering av ambulansetjenester. Klager mente at den tjenesten Nordlandssykehuset skulle anskaffe ikke var en helse og sosialtjeneste, men gjaldt transport på vannvei, og at sykehuset derfor ikke kunne fastse e at kun ideelle organisasjoner kunne delta i konkurransen. Ved avgjørelsen av saken tok klagenemnda utgangspunkt i ordlyden i forskri en 21 (3), hvor det fremgår at det kun er kontrakter om helse og sosialtjenester offentlige oppdragsgivere kan velge å inngå med ideelle organisasjoner. Helse og sosialtjenester er tjenester som er omfa et av kategori (25) i forskri en vedlegg II, hvor det er vist l CPCkoden 93. De e innebærer at tjenester som har en CPCkode som begynner med 93 er en helse og sosialtjeneste. Årsrapporten for 212 er nå lgjengelig på kofa.no Ledig vikariat som sekretariatsleder i Kofa Nemndas leder Georg Fredrik RieberMohn u aler seg om Kofas budsje situasjon og om nedgangen i antall saker e er lovendringene 1. juli 212. Sekretariatsleder Anneline Vingsgård skal bli nasjonal ekspert i EU kommisjonen i Brussel fra 1. september 213 l 1. september 215. I den forbindelse søker Konkurranse lsynet hennes stedfortreder i vikariat i 2 år. Hele s llingsannonsen finnes på og Sekretariatsleder Anneline Vingsgård sier i sin avslu ende kommentar at ved forenklingen av regelverket i forskri ens del II, så bør det sees hen l Kofa praksis. Kofa har mange saker som gjelder avvisning av valgte leverandør og lbud, og det bør vurderes enklere regler på de e området spesielt. Les mer i Årsrapport 212 Les fullstendig s llingsannonse Søknadsfrist er 15. april 213, og Konkurransedirektør Chris ne Meyer og Nemndsleder Georg Fredrik RieberMohn kan kontaktes ved spørsmål om s llingen. 5 12

13 13

14 Regnskap og årsberetning 212 for Frøya kommune kontrollutvalgets uttalelse. Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Frøya kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 15/13 Arvid Hanssen /787 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Frøya kommunes årsregnskap for 212 oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssaken. Vedlegg Årsregnskap 212. Årsberetning 212. Revisjonsberetning Frøya kommune 212.pdf Br Brev nr. 4.pdf Kontrollutvalgets uttalelse til regnskap 212 Føya kommune Saksutredning Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om revisjon avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før regnskapet vedtas av kommunestyret. Videre skal kopi av uttalelsen være formannskapet i hende før det avgir sin innstilling om regnskapet til kommunestyret. Revisjon MidtNorge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Frøya kommune for 212 i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk og vedtatte revisjonsstandarder. Oppdragsansvarlig revisor har avgitt revisjonsberetning datert 15. april 213. Revisor har påpekt at regnskapet er avlagt 12 dager etter fristen. Bortsett fra dette konkluderer revisor med at regnskapet er avlagt i samsvar med lov, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk og gir uttrykk for kommunens drift gjennom året og kommunens økonomiske stilling pr Driftsregnskapet for Frøya kommune viser et regnskapsmessig mindreforbruk på vel 15 mill kr. Det er positivt at kommunen de siste 4 år har kommet ut med et mindreforbruk. Avkastningen på finansielle plasseringer er i likhet med foregående år positiv og ca 4 mill større enn budsjettert. Lånegjelden er økende og er nå større enn kommunens årlige driftsinntekter.(129% av driftsinntektene) Selve driften i kommunen, utrykt ved brutto driftsresultat, er ca 4,7mill kr bedre enn budsjettert og viser et positivt resultat på ca 26,1 mill kr. Det vil si at aktivitetsnivået er innenfor det kommunens inntekter tilsier. Kapitalkostnadene er betydelige, så kommunen er avhengig av finansavkastning i årene fremover. Frøya kommune må fortsatt ha et fokus på nøkternhet, økonomistyring og budsjettdisiplin. 14

15 Ved sekretariatets saksbehandling foreligger ikke kommunens årsmelding, men kun den lovpålagte årsberetningen. Dette medfører at kun avvikene på overordnet nivå er kommentert i årsberetningen og ikke eventuelle avvik på enhetsnivå. Sekretariatet har imidlertid merket seg at det er store avvik mellom regnskap og budsjett på enkeltområder, som delvis skyldes manglende budsjettering og manglende budsjettkorrigeringer. Administrasjonen har selv påpekt dette i årsberetningen. Sekretariatet mener kommunen i større grad bør følge opp med budsjettkorrigeringer på sentrale områder, når avvik oppstår. Fristen for avleggelse av regnskap er overskredet med 12 dager for 212. Rettidige, fullstendige og oversiktlig regnskapsdata, samt årsberetning er viktig, ikke minst for at kommunestyret skal ha tilgang til oppdaterte regnskapsdata i sin styring av kommunen. Kontrollutvalgets sekretariat viser for øvrig til revisors beretning og årsregnskap og årsberetning for Frøya kommune for 212. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet mener det ikke har fremkommet forhold som må omtales spesielt i uttalelsen fra kontrollutvalget, ut over at kommunen fortsatt ikke foretar budsjettkorrigeringer og budsjettering av større poster som sykelønnsrefusjoner og avskrivninger. Dersom dette foretas gir regnskapet bedre styringsinformasjon enn at avvik kommenteres i ettertid. Med henvisning til revisors revisjonsberetning og dokumentene som er fremlagt mener kontrollutvalgets sekretariat at årsregnskapet og årsberetningen for Frøya kommune gir uttrykk for kommunen sin økonomiske virksomhet i 212 og Frøya kommunes økonomiske stilling pr Dersom gjennomgangen i møtet ikke frembringer nye opplysninger kan det gis en kort uttalelse på bakgrunn av utkastet, med eventuelle endringer foretatt i møtet. Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Frøya kommunes årsregnskap for 212 oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssaken. 15

16 . FROYA Cyrskotmot SlOrhavet ÅRSREGNSKAP

17 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 2. ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING 3. OVERSIKT BALANSE 4. REGNSKAPSSKJEMA la + 1B 5. REGNSKAPSSKJEMA 2A + 2B DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAFET 6. BALANSEREGNSKAFET 7. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT, MED BUDSJETT 8. ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING, MED BUDSJETT 9. NOTER ENDRINGER ARBEIDSKAPITAL KOMMUNENS PENSJONSFORPLIKTELSER KOMMUNENS GARANTIANSVAR PR FORDRINGER KOMM. FORETAK JFR. KAP 11KOMMUNELO VEN AKSJER OG ANDELER A VSETNINGER OG BR UKA VA VSETNINGER KAPITALKONTO NETTO DRIFTSRESULTA T LÅNEOVERSIKT OVERSIKT FRA INVESTERINGSREGNSKAFET OVERSIKT VAROMRÅDE MOMSKOMPENSASJON KOMMUNENS ORGANISERING ÅRSVERK A VKASTNING FOR TEFØLJE BALANSERING A VINVESTERINGSREGNSKAFET 1. REVISJONSBERETNING FROYA KOMMUNE 17

18 fl ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT E StJM(5:58) SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER RENTEUTGIFTER, F G=EF SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER r\) 59 SUM(SiO:519) SUM(52:528) TAP FINANSIELLE INSTRUMENTER AVDRAGSUTGIFTER UTLAN PROVISJONER OG ANDRE FINANSUTGIFTER SUM(9:98) 99 SUM(92:928) L27 L32 SUM(L28:L31) SUM(L24:L26) L21 RENTEINNTEKTER, UTBYTTE OG EIERUTTAK GEVINST FINANSIELLE INSTRUMENTER MOTTATTE AVDRAG PA UTLAN D=BC BRUTTO DRIFTSRESULTAT L12 C SUM DRIFTSUTGIFTER , , , , 52.27, , , , ,15.142, ,41 3i , , , , ,5 SUM(3:38) SUM(4:49) (2979) SUM(L14:L2) , , , ,85 SUM(1 :289) SUM(16 :169) SUM(L3:L11) i , , , ,5.1.55,41.351, , ,, REGNSKAP 212 SIDENR: LØNNSUTGIFTER SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER SOM INNGAR I KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON KJØP AV VARER OG TJENESTER SOM ERSTATTER KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGER AVSKRIVNINGER FORDELTE UTGIFTER SUM(i:89;16:165) SUM(9:99) KOSTRA B SUM(6 :619) SUM(62:67) SUM(7:78) SUM(8:89) SUM(81:829) SUM(83:85;88:89) SUM(87:873) SUM(874:876) StJI(877:879) KOSTRAART FRØYA KOMMUNE SUM DRIFTSINNTEKTER BRUKERBETALINGER ANDRE SALGS OG LEIEINNTEKTER OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE RAtvIMETILSKUDD ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER ANDRE OyERFØRINGER SKATT PA INNTEKT OG FORMUE EIENDOMSSKATT ANDRE DIREKTE OG INDIREKTE SKATTER A) OBLIGATORISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM RAPPORTERING FRA KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER KJØREDATO: 11/3/13 KL: L34 L32 L29 L3 L3i L28 L27 L24 L25 L26 L23 L2i Li7 Li8 L19 L2 L16 L14 L15 L12 L3 L4 L5 L6 L7 L8 L9 L1 Lii

19 ØKONOMISK OVERSIKT SUM(99:999) L=I+JK REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK (jq L36+L42L , ,21 K SUM AVSETNINGER SUM(L44:L48), , ,92, SUM(53:539) SUM(54:547) SUM(55:559) SUM(56 :569) , ,7 SUM(L38:L41) , , ,82, ,23 SUM(57:579) L23+L34+L , REGNSKAP 212 SIDENR: OVERFØRT TIL INVESTERNGSREGNSKAPET DEKNING AV TIDLIGERE JRS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK AVSETNINGER DISPOSISJONSFOND AVSETNINGER BtJNDNE FOND AVSETNINGER LIKVIDITETSRESERVEN KOSTRA J SUM BRUK AV AVSETNINGER KOSTRAART SUM(93:939) SUM(94:947) SUM(95:959) SUM(96:969) (FORTS.) BRUK AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPSMESSIGE MINDREFORBRUK BRUK AV DISPOSISJONSFOND BRUK AV BUNDNE FOND BRUK AV LIKVIDITETSRESERVE DRIFT I FRØYA KOMIVIUNE NETTO DRIFTSRESULTAT MOTPOST AVSKRIVNINGER A) OBLIGATORISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM RAPPORTERING FRA KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER KJØREDATO: 11/3/13 KL: L51 L49 L45 L46 L47 L48 L44 L42 L38 L39 L4 L41 L36 L35

20 M N O=M+NL SUM UTGIFTER AVDRAGSUTGIFTER UTLAN KJØP AV AKSJER OG ANDELER DEKNING AV TIDLLIGERE ARS UDEKKET AVSETNINGER TIL UEUNDNE INVESTERINGSFOND AVSETNINGER TIL BUNDNE FOND AVSETNINGER TIL LIKVIDITETSRESERVE SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV BRUK AV LÅN MOTTATTE AVDRAG PA UTLAN SALG AV AKSJER OG NDELER BRUK AV TIDLIGERE ARS UDISPONERT OVERFØRINGER FRA DRIFTSREGNSKAPET BRUK AV DISPOSISJONSFOND BRUK AV UBUNDNE INVESTERINGSFOND BRUK AV BUNDNE FOND BRUK AV LIKVIDITETSRESERVE SUM(3:38) SUM(4:49) 5 69 (2979) R S=OR SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT SUM(1:285)SUM(16:165) SUM(1:89;16:165) SUM(9:99) LØNNSUTGIFTER SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER SOM INNGAR I KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTER KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGER RENTEUTGIFTER, PROVISJONER OG ANDRE FINANSUTGIFTER FORDELTE UTGIFTER KOSTRAART L INVESTERING KOSTRA SUM INNTEKTER SUM(66:67) SUM(6:65) SUM(7:77) SUM(8:81) SUM(83:89) SUM(9:95) ØKONOMISK OVERSIKT FRØYA KOMMUNE SALG AV DRIFTSMIDLER OG FAST EIENDOM ANDRE SALGSINNTEKTER OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE STATLIGE OVERFØRINGER ANDRE OVERFØRINGER RENTEINNTEKTER, UTBYTTE OG EIERUTTAK B) OBLIGATORISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM RAPPORTERING FRA KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER KJØREDATO: 11/3/13 KL: L28 L39 SUM(L3:L38) L18+L27L9 SUM(L2:L26) SUM(L11:L17) SUM(L3:L8) , , , ,9,, ,7, ,,, , , , , ,,, ,33, ,98, ,7,, ,28,, , ,, ,,,, REGNSKAP 212 SIDENR: L4 L39 L3 L31 L32 L33 L34 L35 L36 L37 L38 L28 L27 L2 L21 L22 L23 L24 L25 L26 L18 L14 LiS LiS L17 L13 Lii L12 L9 L3 L4 L5 LE L7 L8

21 KOSTRA W=U NETTO AVSETNINGER (J SUM(53:56)+58 SUM(93:96) 98 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER V AVSETNINGER BRUK AV AVSETNINGER TIL AVSETNING SENERE AP. D) ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 2.91(RT)2.91(RTi) U=W BAL: ANSKAFFELSE ANVENDELSE AV MIDLER ENDRING I UBRUKTE LANEMIDLER T SUM ANVENDELSE AV MIDLER 5 SUM(i:285;3:48)69 SUM(i:285;3:48) 69 SUM(5:529) SUM(6:67;7:77;8:89) SUM(6 :67; 7:77; 8:89) SUM(9:929) KOSTRAART FRØYA KOMMUNE UTGIFTER DRIFTSDEL (KONTOKLASSE i) UTGIFTER INVESTERINGSDEL (KONTOKLASSE ) UTBETALINGER VED EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER ANVENDELSE AV MIDLER SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER INNTEKTER DRIFTSDEL (KONTOKLASSE i) INNTEKTER INVESTERINGSDEL (KONTOKLASSE ) INNBETALINGER VED EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER ANSKAFFELSE AV MIDLER C) ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER OBLIGATORISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM RAPPORTERING FRA KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER KJØREDATO: 11/3/13 KL: Lii LiL2L3 SUM(L13:L14) L5 SUM(L8:L1) SUM(L2:L4) , , ,41, , , , , , , , , , , ,41 REGNSKAP 212 SIDENR: L4 Li L2 L3 LiS L13 L14 Lii L8 L9 L1 L5 L2 L3 L4

22 (B) (A) 1) 2.2 KAPITTEL SUM EIENDELER (A + B) (2.13=2.17) (2.19) (2.18) (2.12) (2.11) (2.1) KORTSIKTIGE FORDRINGER PREMIEAVVIK AKSJER OG ANDELER SERTIFIKATER OBLIGASJONER KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKUDD 2.1 KAP. OMLØPSMIDLER ( ) ( ) ( ) (2.21) (2.2) KOSTRA KAP. FASTE EIENDOMMER OG ANLEGG UTSTYR, MASKINER OG TRANSPORTMIDLER UTLAN AKSJER OG ANDELER PENSJONSMIDLER FRØYA KOMMUNE ANLEGGSMIDLER EIENDELER OVERSIKT BALANSE OBLIGATORISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM RAPPORTERING FRA KOMMUNER OG FYLKESKOMMtJNER KJØREDATO: 11/3/13 KL: , , , ,,, , , , , , , , ,22 REGNSKAP 212 SIDENE: 5

23 (DRIFT) (INVESTERING) 2.5 KAPITTEL (C + D) (2.31) ( ) (2.39) ANNEN KORTSIKTIG GJELD PREMIEAVVIK SUM EGENKAPITAL OG GJELD KAP. KORTSIKTIG GJELD 2.3 (2.4) ( ) ( ) ( ) PENSJONS FORPLIKTELSE IHENDEHAVEROBLIGASJONER SERTIFIATLZN \NDRE LAN 2.4 KP. LANGSIKTIG GJELD GJELD ( ) ( ) ( ) (2.55) (2.595) (2.59) (2.596) (2.597) (2. 598) (2.599) (2.581) (2.58) KOSTRA KAP. DISPOSISJONSFOND BUNDNE DRIFTSFOND tjbundne INVESTERINGSFOND BUNDNE INVESTERINGSFOND REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK REGNSKAPSMESS IG MERFORBRUK UDISPONERT I INVESTERINGSREGNSKAP UDEKKET I INVESTERINGSREGNSKAP LIKVIDITETSRESERVE KAPITALKONTO ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM PAVIRKER AK ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM PAVIRKER AK (FORTS.) FRØYA KOMMUNE EGENKAPITAL EGENKAPITAL OVERSIKT BAL1NSE (D) (C) 1) OBLIGATORISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM RAPPORTERING FRA KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER KJØREDATO: 11/3/13 KL: ,23, , , , ,,, , , , , , , ,43, ,,, , ,97, ,29 REGNSKAP 212 SIDENR: 6

24 (E) 1) 2.9 KAPITTEL (2.91) ( ) (2.9999) KOSTRA UBRUKTELÅNEMIDLER AKDRE MEMORIAKONTI MOTKONTO FOR MEMORIAKONTIENE KAP. (FORTS.) FRØYA KOMMUNE MEMORIAKONTO MEMORIAKONTI OVERSIKT BAL1NSE OBLIGATORISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM RAPPORTERING FRA KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER KJØREDATO: 11/3/13 KL: , , ,98, REGNSKAP 212 SIDENR: 7

25 2) FRØYA KOMMUNE KOSTRA KASSE STATS OG TRYGDEFORVALTNINGEN SEKTOR FOR SKATTEINNKREVING NORGES BANK STATLIGE LANEINSTITUSJONER FORRETNINGSBANKER OG SPAREBANKER INKL. POSTBANKEN KREDITTFORETAK OG FINANSIERINGSSELSKAPER VERDIPAPIRFOND LIVSFORSIKRING MV. (INKL. KOMMUNALE PENSJONSFOND OG KASSER) SKADEFORSIKRING KOMMUNEFORVALTNINGEN (EGEN KOMMUNE OG ANDRE KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER) STATLIG EIDE FORETAK KOMMUNAL FORRETNINGSDRIFT (EGNE OG ANDRE KOMMUNERS OG FYLKESKOMMUNERS SÆRBEDRIFTER OG FELLESKOMMUNALE FORETAK) SELVSTENDIGE KOMMUNEFORETAK (EGNE OG INTER (FYLKES) KOMMUNALE AKSJESELSKAPER OG ANDELSLAG) PRIVATE FORETAK MED BEGRENSET ANSVAR (HOVEDSAKLIGPRIVATE AKSJESELSKAPER OG ANDELSLAG) HUSHOLDNINGER (INKLUSIVE PRIVATE NÆRINGSDRIVENDE) UTLANDET IKKE DISPONIBLE BANKINNSKUDD (SKATTETREKK M.V.) INTERIMSKONTI OVERSIKT SEKTORINNDELING OBLIGATORISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT Ui4 RAPPORTERING FRA KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER KJØREDATO: 11/3/13 KL: SIDENR: 8

26 L23 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/ MINDREFORBRUK L21 SUM(OiO:49; 52; 59:79; 83: 86; 88:89; 92;99) L22 (L6+L12L19L2) L21 TIL FORDELING DRIFT L22 SUM(57:579) L2 OVERFØRT TIL INVESTERINGSREGNSKAPET (FRA SKJEMA 1B) SUM(Li3:L18) L19 NETTO AVSETNINGER SUM FORDELT TIL DRIFT , , ,82 SUM(93:939) SUTVI(95:959) , , , , ,1, , ,92 SUM(53:539) SUM(55:559) L13 TIL DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPS MESSIGE MERFORBRUK L14 TIL UBUNDNE AVSETNINGER L15 TIL BtJNDNE AVSETNINGER L16 BRUK AV TIDLIGERE ARS REGNSKAPSMESSIGE MINDREFORBRUK L17 BRUK AV UBUNDNE AVSETNINGER L18 BRUK AV BUNDNE AVSETNINGER ,21 SUM(L7:L11) L12 NETTO FINANSINNTEKTER/UTGIFTER , , , L7 L8 L9 SUM(5:58) 59 SUM(51:519) , , , , , ,, , 212 SUM(9:98) 99 SUM(L1:L5) SUM(87:873) SUM(8:89) SUM(874:876) SUM(877:879) SUM(81:829) KOSTRAART REGNSKAP KOSTRA, , , , , , , ,, , , , ,, , , , , , ,4..,, , REGULERT BUDSJETT 212 FRØYA KOTtJN5 RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE GEVINST FINANSIELLE INSTRUMENTER RENTEUTGIFTER, PROVISJONER OG ANDRE FINANSUTGIFTER L1 TAP FINANSIELLE INSTRUMENTER Lii AVDRAG PALAN SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER LE DRIFTSREGNSKAPET SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE ORDINÆRT RANMETILSKUDD SKATT PAEIENDOM ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER ANDRE GENERELLE STATSTILSKUDD Li L2 L3 L4 L5 REGNSKAPSSKJEMA la ØKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARSREGNSKAP OG ARSBERETNING KJØREDATO: 11/3/13 KL: , , , , ,, 1.., ,, , , , ,, , , , , , ,4..,, , OPPRINNELIG BUDSJETT 212 i , , , , , , , ,55, , , , , , , , , , , , ,, , 211 REGNSKAP SIDENR:

27 1B Kostnader fordelt på drift 212 Regnskap Administrasjon Utgifter Regulert budsjett 212 Opprinnelig budsjett 212 Regnskap 211 Inntekter Finans Administrasjon netto i i Oppvekst Utgifter Inntekter Finans Oppvekst netto Helse og sosial Utgifter Inntekter Finans Helse og sosial netto 1.6 Teknisk Utgifter Inntekter Finans Teknisk netto 1.64 Kultur Utgifter Inntekter Finans Kultur netto Totalt Utgifter Inntekter Finans Netto totalt Netto totalt i hht oppsett Motpost for avskrivninger Momskompensasjon Overført til drift i hht la

28 TILSKUDD TIL INVESTERINGER L9 Lii ANDRE INNTEKTER L1 MOTTATTE AVDRAG PA UTLAN OG REFUSJONER FINANSIERT SLIK: BRUK AV LANEMIDLER INNTEKTER FRA SALG AV ANLEGGSMIDLER L6 L7 L8 SUM(L7:L11) 97 SUM(93:96) StJM(L12:L14) (L5L15) L12 SUM EKSTERN FINANSIERING L13 OVERFØRT FRA DRIFTSREGNSKAPET L14 BRUK AV AVSETNINGER L15 SUM FINANSIERING L16 UDEKKET/UDISPONERT 91 SUM(66:67) SUM(81:85; 88:89) SUM(7:77) + 92 Stfl4(6:65; 9:95) SUM(L1:L4) LE ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV UTLAN OG FORSKUTTERINGER AVDRAG PA LPN AVSETNINGER L2 L3 L4 KOSTRAART SUI 4(1:49) ; SUM(53:539; 548:56) INVESTERINGSREGNSKAPET INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER Li REGNSKAPSSKJEMA 2A ØKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARSREGNSKAP OG ARSBERETNING KJØREDATO: 11/3/13 KL: KOSTRA, , , , , , ,9, , ,31, i , ,2.6.2, ,, ,,, , ,, , , , , , REGULERT BUDSJETT , , ,7 212 REGNSKAP FRØYA KOMMUNE, , ,2.4.2, ,, 9.,,, , ,, ,,, OPPRINNELIG BUDSJETT 212 2, , , , ,, ,, , , , , , , , 211 REGNSKAP SIDENE:

29 o.j , ,65 P.O.14 EDB Regnskap , , , ,97 P.O.224 Utvidelse Nesset bhg P.O.261 Hamarvik Bhg/oppvekstsenter P.O.26 Renovering Sistranda skole ,73 322, , , , ,58 739, , 7 231,25 P.O.18 Hj.side ekommune Prosjekt P.O.131 Drenering FK Regnskapsskjema 2B Reg budsjett Oppr budsjett Regnskap211

30 , , , , P.O.342 Utstyr sykehjemmet P.O.344 Sansehage sykehjemmet P.O.384 KomOpp prosjekt , , , 21298, , , 55 91,39 P.O.355 Påkostninger kommunale bygg i , , ,5 P.O.35 Omsorgsboliger , 167 5, P.O.265 Mausund svømmehall P.O.262 Nordskag oppvekstsenter i i

31 , ,67 i ,68 P.O.53 Næringsarealer P.O.62 Utvidelse renseanlegg 6585, 12199,5 P.O.6 Sentrumsområde , P.O.54 Gjerde Sletta kirke ,5 8, i, , , ,3 2, , , , , 47 92, , P.O.518 Beinskaret P.O.5 Salgsomkostninger P..385 Frøyahallen i

32 32 252, ,65 P.O.622 Vassverksutbvgging , 6 399, , , , P.O.629 Kloakkutbygging P.O.633 Almenningskaier P.O.625 Brannvernutstyr ,625 P.O.621 Frøya idrettspark 1/ , ,9 8, P.O.62 Sætervågen fiskerihamn P.O.616 Varm Gjæingen/Sørburøy , , i P.O.61 Inni. Sistranda midtre i ) P.O.64 Utbedring Gurvikdal i 3 1 i

33 33 Avsluttede prosjekter i 211 P..221 Paviljong Hamarvik bhg P..225 Paviljong Nordskag bhg P..343 Varmestyring sykehjemmet P..359 Tilpasning omsorgsboliger P..525 Industriområde Nordskag P..56 Påkostninger museumsbygg P..623 Gravemaskin P..627 Digitalt plankart P..657 Skiltplan Sistranda sentrum P..658 Fiskerihamn Sistranda P..648 Ny traktor P..641 Påkostninger vannreservoar P.O.64 Asfaltering kom.veger P..638 Trafikksikkerhetstilta k P.O.635 Molo Sørburøy , 11 52, 725, 18125, 5, 15, 375, 68728, , ,

34 34 cc Investeringer i anleggsmidler Finansiert slik: Salgsinntekter: Salgsinntekter til egenkapitalinnskudd: Tilskudd til direkte investeringer: Bruk av lånemidler: Brukt til videre utlån: Bruk av ubundet investeringsfond: Overføring fra drift: Sum 6, 356, 957,87 282,31 627,9 113, 123, , , , ,

35 B. A. SUMEIENDELER (A+B). ( ) (2 19) (2.18) (2.12) (2.11) (2.1) KORTSIKTIGE FORDRINGER PREMIEAVVIK AKSJER OG NDELER SERTIFIKATER OBLIGASJONER KASSE, POSTGIRO, BAKKINNSKUDD 2.1 KAP. ( ) ( ) ( ) (2.21) (2.2) FASTE EIENDOMMER OG AKLEGG UTSTYR, MASKINER OG TRAKSPORTMIDLER UTLAK AKSJER OG AKDELER PENSJONSMIDLER OMLØPSMIDLER KAP. 2.2 KAPITTEL FRØYA KOMMUNE ANLEGGSMIDLER EIENDELER BALAKSEREGNSKAPET ØKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ÅRSREGNSKAP OG ARSBERETNING KJØREDATO: 11/3/13 KL: ,22 REGNSKAP , , , ,,, , , , , , , , KOSTRA , , , ,,, , , , , , , , , 86 REGNSKAP 211 SIDENR: 3

36 D. C. (FORTS.) (C + D) (2.31) ( ) (2.39) KASSEKREDITTLÅN ANNEN KORTSIKTIG GJELD PREMIEAVVIK SUM EGENKAPITAL OG GJELD KAP. KORTSIKTIG GJELD 2.3 (2.4) ( ) ( ) ( ) PENSJONSFORPLIKTELS IHENDEHAVER9BLIGASLAN SERTIFICATLAN ANDRE LAN 2.4 KAP. LANGSIKTIG GJELD GJELD ( ) ( ) ( ) (2.55) (2. 595) (2.59) (2.596) (2.597) (2.598) (2.599) (2.581) (2.58) DISPOSISJONSFOND BUNDNE DRIFTSFOND UBtJNDNE INVESTERINGSFOND BUNDNE INVESTERINGSFOND REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK UDISPONERT I INVESTERINGSREGNSKAP UDEKKET I INVESTERINGSREGNSKAP LIKVIDITETSRESERVE KAPITALKONTO ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM PAVIRKER AK ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM PAVIRKER AN (DRIFT) (INVESTERING) KAP. 2.5 KAP ITTEL FRØYA KOMMUNE EGENKAPITAL EGENKAPITAL OG GJELD BALANSEREGNSKAPET ØKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARSREGNSKAP OG ARSBERETNING KJØREDATO: 11/3/13 KL: REGNSKAP ,23., , , , ,,, , , , , , , ,43, ,,, , ,97, ,29 KOSTRA ,5, , , , ,,, , , , , , , ,59,,,, , ,97, ,68 REGNSKAP 211 SIDENR:

37 E. (2.91) ( ) (2.9999) KOSTRA UBRUKTELÅNEMIDLER AKDRE MEMORIAKONTI MOTKONTO FOR MEMORIAKONTIENE 2.9 KAPITTEL KAP. (FORTS.) FRØYA KOMMUNE MEMORIAKONTO MEMORIAKONTI BALISEREGNSKAPET ØKONOMISK OVERSiKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARSREGNSKAP OG ARSBERETNING KJØREDATO: 11/3/13 KL: , , ,98, REGNSKAP , , ,29, REGNSKAP 211 SIDENR:

38 SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER SOM INNGAR I KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTER KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGER AVSKRIVNINGER FORDELTE UTGIFTER SUM(L14:L2) Li2L2i SUM(9:98) 99 SUM(92:928) SUM(L24:L26) SUM(5:58) 59 SUM(51:519) SUM(52:528) SUM(L28:L31) SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT RENTEINTEKTER OG UTBYTTE GEVINST FINANSIELT,E INTRUMENTER MOTTATTE AVDRAG PA UTL2N SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER RENTEUTGIFTER OG LÅNEOMKOSTNINGER TAP FINANSIELLE INSTRUMENTER AVDRAG PALJ\N UTLAN SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER SUM(3:38) SUM(4:49) 59 NEG(69) (2979) SUM(OiO :89; 16:165) SUM ( 9 : 99) SUM(iOO:289) SUM(16 :169) LØNNSUTGIFTER INNTEKTS OG FORMUESKATT EIENDOMSSKATT ANDRE DIREKTE OG INDIREKTE SKATTER SUM(L3:L11) KOSTRAART SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFT SUM(6:619) SUM(62:67) SUM(7:78) SUM(8:89) SUM(81:829) SUM(83:85; 88:89) SUM(87:873) SUM(874:876) SUM(877:879) BRUKERBETALINGER ANDRE SALGS OG LEIEINNTEKTER OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE RAMMETILSKUDD ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER ANDRE OVERFØRINGER ØKONOMISK OVERSIKT ØKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARSREGNSKAP OG ARSBERETNING KJØREDATO: 11/3/13 KL: , , , , 52.27, , , ,15.142, , , , , , , , , , , , ,, , 377., , , ,377., , , 3.81., , , 16., , , , ,, ,4..,, , , ,, KOSTRA , , , ,1.678., REGULERT BUDSJETT , , , ,5.1.55, 212 REGNSKAP FRØYA KOMMUNE. 86.5, , ,, , 377., , , ,377., , , , , , 16., , , ,, ,4..,, , , , ,1.678., OPPRINNELIG BUDSJETT L8 L9 Li Lii L3 L4 L5 LE L7 L17 Li8 L19 L16 L14 L15 L , , , , ,63 L32 L28 L29 L3 L ,19 L ,94 L , L ,25 L ,4 L , , L , , , , , , ,73 L , , ,, , , , , , 211 REGNSKAP SIDENE:

39 ,7, , ,92, L23+L34+L35 SUM(93:939) SUM(94:947) SUM(95:959) SUM(96:969) SUM(L38:L41) SUM(57:579) SUM(53:539) SUN(54:547) SUM(55:559) SUM(56:569) SUM(L44:L48) L36+L42L49 BRUK AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPSMESSIGE MINDREFORBRUK BRUK AV DISPOSISJONSFOND BRUK AV BUNDNE FOND BRUK AV LIKVIDITETSRESERVE SUM BRUK AV AVSETNINGER OVERFØRT TIL INVESTERINGSREGNSKA?ET AVSATT TIL DEKNING AV TIDLIGERE ARS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK AVSATT TIL DISPOSISJONSFOND AVSATT TIL BUNDNE FOND AVSATT TIL LIKVIDITETSRESERVEN SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK (J , , , , , ,82, , , , NETTO DRIFTSRESULTAT KOSTRAART REGNSKAP SUM(99:999) (FORTS.) MOTPOST AVSKRIVNINGER DRIFT L27L32 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGS TRANSAKSJONER ØKONOMISK OVERSIKT ØKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARSREGNSKAP OG ARSBERETNING KJØREDATO: 11/3/13 KL: KOSTRA, ,, , ,, , , , , ,, , 16., , REGULERT BUDSJETT 212 FRØYA KOMMUNE, ,, , ,, , ,, 1.., ,, , 16., 18.72:325, OPPRINNELIG BUDSJETT L34 L38 L39 L4 L41 L49 L45 L46 L47 L48 L ,59 L ,65, , ,78, , ,21 L , , ,55, ,3 L , L , REGNSKAP SIDENR:

40 SUM(4:49) 5 69+(2979) SUM(Lil:L17) SiO SUM(L2:L26) L18+L27L SUM(L3:L38) L28L39 SUM UTGIFTER AVDRAG PÅ LÅN UTLÅN KJØP AV AKSJER OG ANDELER DEKNING AV TIDLIGERE ARS UDEKKET AVSATT TIL UBUNDNE INVESTERINGSFOND AVSATT TIL BUNDNE FOND AVSATT TIL LIKVIDITETSRESERVEN SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV BRUK AV LÅN MOTTATTE AVDPAG PÅ UTLÅN SALG AV AKSJER OG NDELER BRUK AV TIDLIGERE ARS MINDREFORBRUK OVERFØRT FRA DRIFTSREGNSKAPET BRUK AV DISPOSISJONSFOND BRUK AV UBUNDNE INVESTERINGSFOND BRUK AV BUNDNE FOND BRUK AV LIKVIDITETSRESERVEN SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT SUM(i:8; 16:165) SUM(9:99) SUM(1:285)SUM(16:165) SUM(3:38) LØNNSUTGIFER SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER SOM INNGAR I KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTER KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON OVERFØRINGER RENTEUTGIFTER OG OMKOSTNINGER FORDELTE UTGIFTER SUM(L3:L8) KOSTRAART SUM INNTEKTER INVESTERING SUM(66:67) SUM(6:65) SUM(7:77) SUM(8:81) SUM(83:89) SUM(9:95). SALG AV DRIFTSMIDLER OG FAST EIENDOM ANDRE SALGSINNTEKTER OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE STATLIGE OVERFØRINGER ANDRE OVERFØRINGER RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE ØKONOMISK OVERSIKT. ØKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARSREGNSKAP OG ARSBERETNING KJØREDATO: il / 3 / 13 KL: N) , , , ,9,, ,7, ,,, , , , , ,,, ,33, ,98, , , ,,, ,, 2.6.2,,, , , , ,,,,,, ,, ,,,, ,7,, , , ,,, KOSTRA,, 5.9.,,,, REGULERT BUDSJETT 212,, , ,, ,,,, 212 REGNSKAP FRØYA KOMMUNE, 9.69., ,,,, ,, 2.4.2,,, 9.69.,,,,,,,,, ,, ,,, ,,, 9.,,, 9.,,,, OPPRINNELIG BUDSJETT L3 L4 L5 L6 L7 L8 L3 L31 L32 L33 L34 L35 L36 L37 L38 L28 L27 L2 L21 L22 L23 L24 L25 L26 Li8 L14 L15 LiS L17 L13 Lii L12, L ,4 L , ,391.85,, , , , ,49, , , , , , ,54,,, ,72, , ,, ,94,, ,5 L ,5, 337.,,,, 211 REGNSKAP SIDENR:

41 Noter Note i Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital kr kr kr Endring kr kr kr kr Drifts og investeringsregnskapet år 212 Beløp Sum ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT + Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter + Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter + Motpost avskrivninger (99) Sum driftsregnskapet kr kr kr kr kr kr ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING + Sum inntekter Sum utgifter kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Eksternefinansutgfler Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Eksternefinansinntekter Bruk av lån + Mottatte avdrag på utlån + Salg av aksjer og andeler Sum investeringsregnskapet + ( ) kr kr kr kr kr Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksj on) Endring arb.kap jf drifts og inv.regn. Sum endring arbeidskapital jf balansen Differanse (forklares nedenfor) Forklaring til differanse i arb.kapital: Endring regnskapsprinsipp kr kr kr Forklart beløp 41 kr ( )

42 Note 2 A Pensjon, KLP Årets netto pensjonskostnad (F Arets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse (F bokstav C) I I Pensjons poster bokstav E) Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsm id ler Netto pensjonsforpliktelse S4 1S4 U Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 135 bokstav F) Diskonteringsrente (F 135 bokstav E) Forventet årlig lønnsvekst (F 135 bokstav B) Forventet årlig G og pensjonsregulering (F 135 bokstav og D) Forventet årlig vekst i pensjonsreguleringen Forholdstallet fra KRD Forutsetninger for turnover (F 1 35 bokstav G) under 2 år 2% 223 år 8% 2425 år 6% 263 år 6%,4% pr år over 25 år 3145 år 4%,2% pr år over 3 år 465år 1%,1%prårover45år Over 5 år % Estimatavvik Arbeids giveravgift Pensjonsmidler Estimert Nyberegning Årets estimatavvik (1.1.12) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert avvik i år Akkumulertestimatavvik3l ,5 % 4,5 % 3,16 % 3,16 % 3,16 % 1,5% Uttaksandel pr aldersgruppe i AFPfelles Kom.pensjonsordn.: 62 år 65 år 7 år 33, % 33, % 45, % Pensjons forpliktelser Netto

43 Note 2 B Pensjon, SPK Årets netto pensjonskostnad (F Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse (F 131 bokstav C) I Pensjons poster 131 bokstav E) Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeids giveravgift Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Akkumulert premieavvik I Beregningsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 135 bokstav F) Diskonteringsrente (F 135 bokstav E) Forventet årlig lønnsvekst (F 135 bokstav B) Forventet årlig G og pensjonsrequlering (F 135 bokstav C oo D) Forutsetninger for turnover (F 1 35 bokstav G) Inntil 5 år 3% Over5år % Estimatavvik I ,85 % 4,5 % 316% 3,16% Uttaksandel AFP: 5% 5% Pensjonsmidler Estimert3l Nyberegningol.1.12 Årets estimatavvik (1.1.12) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert avvik i år Gj.stsamletavvik Pensjons forpliktelser Netto

44 Note2C Pensjon, VITAL Årets netto pensjonskostnad (F Arets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventetavkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse (F Brutto paløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse bokstav C) i Pensjons poster bokstav E) U(( Ii Årets premleavvik Premieavvik tidligere år Akkumulert premieavvik Beregn ingsforutsetninger Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 135 bokstav F) Diskonteringsrente (F 135 bokstav E) Forventet årlig lønnsvekst (F 1 35 bokstav B) Forventet årlig G og pensjonsregulering (F 135 bokstav og D) Aktuarielle forutsetninger: 5,5 % 4,5 % 3,16 % 3,16% 2. %. % Uttakstilbøyelighet 35, % Pensjonsmidler Pensjons forpliktelser Netto Forventet frivillig avgang før pensjonsalder >45 år Forventet frivillig avgang før pensjonsalder <45 år Estimatavvik Arbeids giveravgift Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (1.1.12) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert avvik i år Akkumulertestimatavvik3l

45 45 I..o. I... II

46 Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid jfkommuneloven 11 og 27 Kommunal virksomhet navn: Hitra kommune Barnevern SørTrøndelag Fylke Veiprosj. SørTrøndelag Fylke Barnevern. Fordringer , , 21 7,4 Gjeld 2, Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Selskapets navn Frøya flyplass Prebio As Vegselskapet Ny Rv 714 TrønderEnergi Grønskaget Borettslag Destinasjon Trøndelagskysten Fosenfly Kjelbergodden Utv. AS Dalpro As Oi! Trøndersk mat og drikke as Trøndersk kystkompetanse Suma næringsutvikling Revisjon MidtNorge IKS Kontrollutvalgets sekretariat Frøya flerbrukshall MidtNorsk Fergeallianse AS Frøya kystkultursenter Storheia Borettslag leil. 3 Storheia Borettslag leil. 7 KystmiljøAS Stiftelsen Halten NDM Sistranda Borettslag leil Sistranda Borettslag leil Sistranda Borettslag lei! Balanseført verdi Markedsverdi 1) Eierandel i selskapet 25 % eierandel aksjer 2 aksjer 2,75 prosent Innskudd 5 aksjer 1 aksjer 2 aksjer Andelskapital 1 aksje 88 aksjer 4.55 aksjer 3,8 % eierandel 3,8 % eierandel 1 % eierandel 2% eierandel 1 andel 1 andel i andel 95 aksjer Grunnkapital 1 andel 1 andel I andel 1) Markedsverdi er utelatt da det for beholdning av aksje og andeler ikke er fri omsetning. 46 3

47 Note 6 Fond, likv.reserve og udisponert resultat Disposisjonsfond Beholdning 1.1. Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Avsetninger til fondet Beholdning Beløp , , Bundne driftsfond Beholdning 1.1. Bruk av fondene i driftsregnskapet Bruk av fondene i investeringsregnskapet Avsetninger til fondene Beholdning Beløp , ,82 Ubundne investeringsfond Beholdning 1.1. Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning Beløp ,14 Bundne investeringsfond Beholdning 1.1. Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning Beløp , , , , , , , , ,78 Udisponert resultat (mer og mindreforbruk) Drift Beholdning 1.1. Årets udisponerte resultat (mer eller mindreforbruk) Årets disponering av resultat (mer eller mindreforbruk) Beholdning Beløp ( ( Udisponert resultat (mer og mindreforbruk) mv. Beholdning 1.1. Årets udisponerte resultat (mer eller mindreforbruk) Årets disponering av resultat (mer eller mindreforbruk) Beholdning Beløp 47 97,59) 775,43 97,59) 775,43 (1 744,) (1 744,) 31

48 Note 7 Bevegelser på kapitalkontoen Debet Inngående balanse Salg av fast eiendom og anlegg Av og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg D D K , Salg av utstyr, maskiner og transportmidler D Av og nedskrivning av utstyr, maskiner, trsp.midler D Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler K , Salg av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Oppskriving av aksjer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på utlån (mottatte avdrag) Nedskrivning på utlån Utlån D D K K D D K Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån D K Urealisert valutatap Urealisert valutagevinst D K Pensj ons forpliktelser Pensjonsmidler D K Utgående balanse Sum Kredit , , , , , , , , , , , , , , Sistannda, den den Ç 7 ( / Per Gundersen Rådmann Torj ørn Måsøval Regnskapssj ef 48

49 Note 8 Endring regnskapsprinsipp bokført mot netto driftsresultat Fra og med regnskapsåret 22 er prinsippet for bokføring av pensjonsutgifter i driftsregnskapet endret fra å utgiftsføre betalt pensjonspremie til å utgiftsføre påløpt pensjonskostnad. Denne prinsippendringen er kommunen forpliktet å gjennomføre jf ny 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning, som utføres ved resultatføring av differansen (premieavviket) mellom innbetalt (utgiftsført) pensj onspremie og netto pensjonskostnad + administrasjonskostnader. Bokført netto driftsresulat i bokført premieavvik ( innt.ført premieavvik) = Netto driftsresulat etter tidligere praksis (regler) 49 kr kr ( ) kr

50 5 Långiver Frøya kommune Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken /3/i j11istartlan 2 11]Startlån 23 Startlån 29TEtabl./Utbedringslån 21 EtabLiUtbedngslån 1995 Omsorgsboliger 212[Startlån Ar Formål [Kommunalbanken 2281_2Diverse prosjekter Kommunalbanken rhamarvik Næringspark Kornmunalbanken 22113J 22TSammenslåtte lån Kommunalbanken piverse prosjekter Kommunalbanken _jpiverse prosjekter Kommunalbanken 21639] 21 Utbedringervassverk Jommunalbanken 273J 27J Diverse prosjekter Kommunalbanken Nabeita skole Kommunalbanken 2363Vann og kloakkutbygging Kommunalbanken Diverse prosjekter Kommunalbanken Diverse prosjekter Kommunalbanken Utvidelse kontorlokaler Kommunalbanken Diverse prosjekter Kommunalbanken Diverse prosjekter Kommunalbanken O8 Diverse prosjekter Kommunalbanken Diverse prosjekter Kommunalbanken r29 Diverse prosjekter Kommunalbanken Sistranda skole Kommunatbanken [29 rdiverse prosjekter pmmunaIbanken ]p!yrse prosjekter Kommunalbanken 21145[21 1jverse prosjekter Kommunalbanken Diverse prosjekter Kommunalbanken Diverse prosjekter Kommunalbanken Diverse prosjekter Kornmunalbanken Diverse prosjekter jkommunalbanken 1 2iverse D 12 prosjekter Kommunalbanken 2P Diverse prosjekter Sum kommunalbanken Kontonr. Spesifikasjon over renter og avdrag på lån 212 Saldo E [ i L I Note 9 Nye lån Saldo Renter Avdrag i b1 i I Q 58d2Öö J J J T T j öÖH L OOO 1485 J öi2495i ] f I O i L_ ooot bi Side i av Lånespesifikasjon

51 (y 51 Frøya kommune Sumallelan JRenteswap O2OjKom kreditt Ö Kom.kreditt83l Kom.kreditt83l Kom.kreditt Kom.kreditt83l Kom.kreditt83l Kom.kreditt jpm.krediff OKom.kreditt Sum kommunekreditt i Kontonr. Långiver Sum Husbanken Formål ; i L L PPP j Side 2 av [ [ J 9915] j Saldo Nye lån Avdrag Saldo I fSistranda skole Jj995 Refinansiering 1997Skoler 1998 Sistr.skole/Sentrumsområde T 1998Diverse formål 1999 Svømmehall 1999 Diverse formål 25 LDiverse formål 21 Diverse prosjekter Ar Spesifikasion over renter og avdrag på lån 212 Lånespesifikasjon I Renter Note

52 CN > (G G) (I) G). Co z. i G) G) CC) WWG) U)Ci)U)CI)C1) tt G) l)cl) (G G CGG) GCGGG (C) CC G) CC) c c (N FLO CO LO N 4 LO (.1 N LO ) LO LO ( i r LO LO Ç J ) NN N CN t r LO 4 LO LO r ) ) CO LO LO ) LO ) c ((3 G ir ( I L C4.G) G) IG) t G) t G) (N r NC J ) LO ) t Cl) (fl t Cl) G)G) CC) G ((3 G G G (C) G G c ((3 G ï u LO ) C\i LO ) 1 ) CO CJ ) ) (C l CN ) F 4 ) CO LO 1 r i ) 1 LO ( 1 iz D Co 44 (I) ) t G LO LO ).:. LO LO ) 1 LO CN t ) LO LO ) ) 1 1 C) 4 t LO N is LO G G LO LO N LO (3)) LO ) ) 1 LO 4 LO ) ) 1 ) ) ) LO r ) LO LO 4 r ) 1 1 LO ) LO ) N LO ) ). < CN LO LO G o)rc JN c\f ) G G LO LO LO G ) ) G 1 c.irr LO ) LO LOLO)U) LO ) C) G o( I LO ( ( 1 (3) G t ) G ) ( 1 LO 1LOC ) G. CN ). l_ LO LOOLOOLO ) G (. ) LO CO LO G G) ) ) ( I i LO ) G ( 1 ) 1 LO LOLO rlolotc3) ) LO ( I i. G c G) cl) fl (G u (G LO LO (l G G G G c.1 ( 1 ) 1 LO ) LO CN ) 1 ) G LO ) 1 C 1 1 ) LO ) 4 )1 ) ) LO ) ( I ( 4 G G LO G G G ( 4 G ) t G. G G I LO ) G ) i 1 LO LO LO G ( 4 G LO 1 ) C\J (G > ) cl)... < (9 LO LO )LO1 rc 4 ). G G LO i ( 4 ) ( 4 ( 4 LO LOLOCN ) G) ( 4 LOOO G ( 4 ) LO ) ( 4 LOO G LO LO LOLOC )LO r LO ) LO LO ) ) ( 4 LO OLOLO 4.G)Co w > 5.. G) CO G). G) ) ) E ) 5 LL G)).,.bV 2 fl. 2 Co G)G) CO COG) C CO.: c >G) E ceeøec G) G) I L.. CG).X Co. E (G Co G).. c i.b> i. G)COOG) E C E? 2 C(...!. 2 G) > E LO CO C1 C 1 ) 1 CO CO CO C 4 I)) C 1 LO ( 1 C%1 C ) 4 1 ( ) CO ( LO CO CO Csi C%I 4 4 C i LO 11) LO I)) CO CO ( CO Dc 52 36

53 > (G c. J cl) (I) D CG. I G).. G) c G) I z, (I) CO (LO ) CO r c j c r ) C) ci c LO LO C) CO ( ) I)) CO C) CO CO LO LO r ) CO N LO C) C 1 ) LO ()) cgu... < CO ( COt C) N) ( LO ) ( O) 1 )LO ( CO LO C) ( c.i() N C)) LOC ) LO. c.j LO G) C).G) ( C ) cj ) (N (G i (G L1 OttCODt ) ) CO LO s CO v CO t ) C) v ( r. c) c ( ) CO ) ) ) LO r ) ()(O CO N( (\J LO CO ) (... CO ) C 1 3,(N C\J c»j CN (G C i) > ) G) I E c.. G G). < cc )LO tc) CO G G G. G) c Dr LO ) LO ) cc CO ) ( (\JLO G(O CN )) G)r.)) (G.. G (G OG > G) I G) I G) > G) C. WG) ihh I G) G) > I li; uo G) Ot Eoc.o(I,ODV G) O) C) G) (fl j.?.o..... c.. (G c) (). E ) G) I G) cococococno< G) (fl (fl 2. h.. I G 53 37

54 (i) (fl Cfl (I) 3 G) ) m 3 3. I. (fl (fl ) I I.) i. 3.( 1%) CO ). L) 3 z. fl fl i.. i... c ) fl. i. i. (fl 54. ) (fl Cfl i. ii. ii. ) (fl m I ) (fl 1 Co z ) (fl 3. I i (fl Q) I i.. (fl I 1 i. I z i. 3 I i. 1%) 3 I I.. z I ii. p.. (fl ) fl. I.fl ) 3 F.) 11 (.2. 4 Co. i i I I I I i I i i ) %1 N) 1%) 1 C7ICo CoC$II..)C I i I I 3 ( 3 Co i ) 1OC)1 (31 ) 1 (.3 (.3 Co i I..(31 < W (.11 4 )... ) 1 (fl. ( ( 3 ( 3 (fl (fl ) P3 (31 ( P3.4 ( 3 ) ( Co 1%).4C 3 4 I (31 i 1.3 1%) Co. ( 3.1. ( Co Co..(31. (31 ( 3 (. Co (31 ) P3 Co <..) (fl (31 ) < 1.3 (31 C,.) (.3.4 CO. ( Co P3. Co ) P3 (fl (.3 ). D CO ( 3 1 ( 3 (1 1%) ( 3 ) ( 3 4 i,3i. P3 ( 3 (fl (31 3> j) (flq P3 P3 = P3 (31 (fl ( 3 I 1 Co Co ) ( 3. ( 3 1%) Co I 3( 4 ) Co I I.. I Co. I ) P3C3 Co. Co ( 1%) 1%) Co Co (31 ( P3 P3 4 4 P3 1.3 ( 3 Co G) ( ( 3.1 Co ) CO )). CoCfl CO M :: P3 3bi!. 1.) (31 Co ( Co ( 3 CO ( ( z Co Co Co.1 C 3CoI%) ( Co 4 (.3 3(31 3!.? z v I. I%) z P3, _P3 P3 )b1.q.. %1.4 Co Co (.3 1 (.3.. P3 (.3. Co P3 Co 4 P3 (fl (. < Co 4 ) bio.i (fl o ) ( o. Co Co P3 P3 Co Co

55 Note 13 Kommunens organisering. Frøya kommune er organisert i den såkalte 2nivåmodellen. Det betyr at rådmann har direkte kontakt ned til virksomhetsiederne. I tillegg har kommunen etablert en strategisk ledergruppe i stab ledet av en stabssjef. Under stabssjefens ansvar ligger også støttefunksjoner som regnskap, lønn og offentlig servicekontor. Ellers er kommunen organisert under følgende virksomhetsområder: Dyrøy oppvekstsenter (skole og barnehage) Mausund skole og barnehage (Felles virksomhetsieder med Dyrøy oppvekstsenter) Nabeita skole Nordskag oppvekstsenter (skole og barnehage) Sistranda skole Sørburøy barne og ungdomsskole Hamarvik barnehage Nesset barnehage Frøya sykehjem og PLO ute Familie og helse Frøya og Hitra barnevernstj eneste. (Interkommunalt samarbeide) Nav Hitra!Frøya (Felles leder Nav Hitra/Frøya og Nav stat) Kultur Tekniske tjenester Renovasjonstjenesten er organisert gjennom renovasjonsselskapet HAMOS IKS

56 Note 14 Årsverk ir Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger ,1 8 17, , , ,9 82 2, ,8 5 31,2 z.ri , , ,8 5 31, I iirniti heltid/deftid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger Frøya kommune har ikke satt i gang spesielle tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene, men slike tiltak kan være: Det brukes en standardtekst i kommunens stillingsannonser der det påpekes at kommunen bidrar aktivt til likestilling mellom kjønnene i samsvar med likestillingslovens bestemmelser Ved utlysning av ledig stilling skal underrepresentert kjønn oppfordres til å søke. Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, når formelle krav til stillingen er oppfylt. Stedfortrederfunksjoner legges til rette for kvinner når slik funksjon er hensiktsmessig og hvor lederen er mann, og motsatt når lederen er en kvinne. Ytelser til politisk og administrativ ledelse, samt godtgiørelse til revision: * * * kr. kr. kr. Årlig godtgjørelse ordfører Årlig lønn rådmann Kontroll og revisjon

57 >C O cc (I) G) (fl 1%) cc ut cc cc cc.a (.3 cc cc ( k cc ( CO I>CflØ Ot (D << 1.3 cc (.3 (.3 cc (fl 1.3 (fl 1%) 1.) 1.3 a..ä cc Co co (. cc cc cc 1 ut ut (fl (fl ut ( ) 1.3 Co oo cc 1.) 1.3 cc cc (.3 (.3 (.3 (.3 (.3 cc cc cc cc cc ut ut ut ut (.3 1.) (fl cc ) 1.) CO cc ) h...l oo cc cc (.3 (.3 (.3 cc cc 1. 1 cc (.3 z et Ut øzcflvo CI)G) m(d tmro 33..o,_zm (fl fl) I et et. fl) _ 1.3 I.) 1.3?t : o o (.3. 1.) I..) ( ;i. D ( (D = OZM, = g mg) (fl $. I z (fl (I) (.3 1. (fl. c w ( ut cc ( ut I..) cc cc cc Ut cc cc ( CO L CO Co (fl cc. CO ( cc cc cc CO (.3 (fl (.3 (.3 (.3 w cfl i 2 (fl 2 ( C.3 (.3 cc 1.) cc ( e r. cc (.3 (.3 cc 1.3 (fl cc cc cc ( 1.3 ( ( (.3 cc ( (fl i cc cc 1 (. cc (fl 1.3 cc (.3 (.3 (fl ( (fl 4 cc cc 4 (.3 cc (fl. cc 4 cc (.3 cc (.31.3 ut. ut ( (.3 Ut cc (.3 Co... ( cc (. 4 ( L (3 (.3 CO cc Co CO 4 CO 1.) ut.. cc.i (. cc (.) 4 4 (fl.. (.3 CO. J (.3 cc cc ( 1 CO 1%).L (fl. et (D(D et (D (D (DO DD (DO. ( CO cc cc cc cc (fl. cc (fl ( cc cc e w (.3 cc (. cc cc ) cc CO. (.3 cc cc Ut CO (.34 CO cc i..) 1..) 4 (.3 (fl ). C.. cc cc. (fl 4 (fl CO Co cc (.3 4 cc 4.. Co (.3 (.3 (. Co ( cc 1.3 CO CO Co 1.) CO C (.3 (.3.. 1%) cc cc 1.3 CO CO 4 cc 1 J (fl (fl c (.3 (.3.L cc (fl cc cc (fl (fl cc cc. CO.f. (fl. Cfl W (.3 1.) (.3 cc 4.. (.3 ( cc cc cc cc. ut (fl CO.. 1.) (fl cc cc i cc c cc J (.3... cc 1.) 4 (fl.p. J 1.3 (.3 (fl (fl > < fl) (fl et I. Ut (fl 4 1. cc CO 1.3 J J cc cc 4.1 cc cc CO CO 1.3 9o et et (.3 (.3 (.3 cc cc 4. cc. cc 4 cc.. i (. (fl cc cc is., CO ) cc et et. CO cc CO (fl Ut (.3 CO et cc cc 4 cc cc CO (fl ( (fl ut 4 ( 1.3 cc cc (D OD et et

58 Note 16 Balansering av investeringsregnskapet. lnvesteringsregnskapet for 212 er balansert med et mindreforbruk på kr ,. Detter er tilbakebetaling på forskotterte spillemidler som gjelder følgende saker: Saksnr. Ksak 175/6 Ksak 159/8 Ksak 2/12 Fsak 122/12 Vedtatt Formål NMKFrøya Motorsportsbane FNMKFrøya Motorsportssenter NMKFrøya Forskudd tippemidler Finansiert ved bruk av ubundet investeringsfond Beløp i 498, 42, 2, 2 1, Tilbakebetalt i , Mausund IL Treningsbane med kunstgress Ballbinge Bogøyvær Ubrukt av tilbakebetalt i , 2, I 744, I alle nevnte vedtak er forutsetningen at all tilbakebetaling skal føres tilbake til ubundet investeringsfond. Da det i 212 ikke er fattet særskilt vedtak om slik tilbakeføring, vurderes det slik at beløpet føres opp som mindreforbruk. Dermed tas dette i behandlingen av selve regnskapssaken med forslag om tilbakeføring. 58

59 ÅRSBERETNING

60 ÅRSBERETNING FOR FRØYA KOMMUNE REGNSKAPSÅRET 212 Innledning Kommunens årsberetning skal hvert år utarbeides av administrasjonssjefen i kommunen jfr. Kommunal regnskapsstandard nr. 6. Beretningen for 212 er den 9. siden standarden ble innført og har et bestemt innhold. Den skal følge ved regnskapet ved behandling i kontrollutvalget, og kontrollutvalget skal, ut fra samlet materiale, avgi uttalelse til regnskapet som følger saken videre i formannskap og kommunestyret. I forskrift om årsregnskap og årsberetning 1 skal det bl.a. redegjøres for vesentlige avvik mellom regulert budsjett og regnskap, både for utgifter og inntekter. Disse forhold mener vi er ivaretatt gjennom beretningens punkter. Årsberetningen inneholder følgende punkter: Regnskapsresultat avvik Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Skattedekningsgrad Kapitalutgifter Investeringer Balansen Sammendrag pr Lånegjeld Fonds Spesifikasjon av fonds Konklusjon Litt om likestilling Andre forhold 212 er det ellevte året vi avlegger regnskapet og rapporter etter Kostra bestemmelser. Regnskapet er avlagt i henhold til kommuneloven og god kommunal regnskapsskikk. Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelig i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal framgå av drifts eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. 6

61 Årsberetningen for 212 inneholder på de fleste områder en sammenstilling for de siste 5 år. Når det gjelder grupperingene for driftsinntekter og driftsutgifter brukes 4 år. Det er her satt inn egen kolonne med revidert budsjett for å sammenligne årets regnskapstall med godkjent budsjett. Økonomisk oversikt drift viser et netto driftsresultat på kr ,.. Etter at årets bruk av avsetninger og avsetninger er foretatt, kommer vi ut med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,. I dette resultat inngår inntektsført premieavvik med kr , som skal dekkes inn i213. Uten premieavvik ville vi hatt et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,Det vises her til note 8. Etter at avsetning til bufferfond er foretatt jfr. budsjettert beløp har vi godt over kravet på 13 % av den totale portefølje (kr , mere avsatt enn kravet). Det bør også nevnes at vii 212 hadde en positiv avkastning på vår fondsportefølje med kr , mot en budsjettert avkastning på kr ,. Godkjenning av driftsregnskapet legges fram for kommunestyret i egen sak. Det vil også bli fremmet forslag på inndekning av årets premieavvik og disponering av overskudd.. Økonomisk oversikt investering viser at investeringsregnskapet for 212 legges fram med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,. Det vises her til note 16 i regnskapet. Det vises også til oppsett over investeringsprosjekter i regnskapets note 1 vedtatt budsjettmessig dekning og virkelig regnskapsført dekning. som viser Tnvesteringsregnskapet skal godkjennes på samme måte som driftsregnskapet, og årets overskudd bi jr foreslått disponert/avsatt. 61

62 2 Regnskapsresultat avvik Ansvar Tekst 11 Folkevalgte 111 Admiedelse 111 Premieavvik 111 Bruk av premiefondet 111 Momskompinvest 112 Fellesaclministrasjonen Regnskaplo Regnskapll ( ) (15 848) ( ) (51 149) 121 Grunnskoler inkl SF 1215 Momskompinvest 122 Barnehager 123 Musikk og kulturskole 131 Helsetjenesten 132 Psyk. sykepleietjeneste 133 Sosialtjenesten/Barnevern 1331 NAVSosialtjenesten 134 Pleie/omsorg 1341 Hjelp til hjemmeboende 1342 Hjelp til hjemmebtff 16 Teknisk administrasjon 161 Bygningsavdelingen 162 Driftsavdelingen 162 Momskomp in vest 1621 Driftsavdelingen/utleie 1622 Driftsavd Selvkost 163 Oppmålingsavdelingen Budsjett12 Avvik % ( ) ( ) (234863) (1 225 ) (2949) (637) ( ) (7231) (574 76) (1 663) Momskompinvest 113 lnformasjonsavdelingen 113 Momskomp invest Regnskap12 ( ) (597796) (31439) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ,4 114,8 79,6 112,5 (13,7) 99, (37) , , 739 1,2 98, ( ) ( ) ( ) (95 845) ( ) ( ) ( ) (491 69) (53 77) ( ) (62 215) 93, 8,5 124,1 112,6 93,4 118,3 13,1 99,1 273,4 94,4 127,1 1,8 228, (52 156) 86,8 96, ( ) i (194 36) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) , 18,5 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) (767) (313 75) ( ) , 99, ( ) ( ) ( ) ( ) Resultat portefølje 191 Interne finanstrans ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 1999 Regnskapsresultat (12 93 ) ( ) ( ) 164 Kultur/miljø/næring 164 Momskomp in vest Sumdrift 18 Skattpå inntekt/formue 181 Eiendomsskatt 184 Statlig rammetilskudd 1899 Kalkberegninger/avskr 19 Renter/eksifinanstrans ( ) ( ) i ( ) 88,2 185,5 12, 163, 13, Regnskapsresultat de 5 siste årene (28212) (4 ) (8 ) (12) (16) (2 ) [gnskapsresultat c ( )

63 I 4 ocd. I,,? 41 ro ro ro [( JO Iro ro rs) )) ro. ) 1 4,.p. CO (fl D ro ) ro CO CCC 1 Dl (fl (i) I ro CO (71 ) ) Cl) ( ro ro (( (71) CO ) 3 3 CO ro 4 ro ro CO ro 4 CO Cl) 4 1 Cl) ro ) 1) 4 ) 1 Cl) ) 1 Cl) :3 3 ( ro ) CO 3 ro ( ) 3 ( CO ro Cl) CO Cl) ro (T 4 4 JC)1CSIO 4 ro ) ) 4 (Cl ( ro (3, 1 CO ) Cr 4 3 ( 1 (Y1 ro 3 D c ( :3 :3 CO ) D (I) CO D (i) CO ) ) CO (i, (i) ) CO (fl ) 3 3 :3 (fl :3 I 3 ( ( (fl % o o o o o o ro ro ro CO ro Q.O ro ) (I) ((31 ro ro coo roo ( 31 ( ro, ( )1 1( ) (fl 3 3 :3 (31 4 CO () ro ro 4 i (31 ) 1 1 ) ) (1) ) (.5 Cl) 1 ro (I) ) ) 4 ( :3 1 ( ) ) CO ) I 4 :3 Cl) Cl) ro :3 CO CO CO ( 3 ) Cl) Cl) 11(5 ((31 (Obi Cl) Cl) ) CO Cl) C)1bb) CC p 1 ro ( 3 (fl (CC ) 4 Cl) CO Cl) Cl) Cl) 1 4 ) 4 (1) (4 Cl) ) ( 33 ) ( 3 (1 4 ro ro (CC 1 ( 3 (i) ;x; (.. :3. :3,ç. D; )

64 4 Investeringer Tabellen nedenfor viser investeringer de siste 5 år og hvordan investeringene er finansiert (hele tusen) Brutto investeringsutgift Utlån, aksjekjøp, avsetninger Salgsinnt./tilskudd og refusjoner Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Egenkapital Sum finansiering Udekket finansiering Udisp./overskudd i mv. regnskapet Bto. inv.utgift i % av driftsinntekter Egenkapital i % av finansbehov Ifølge fylkesmannen betraktes investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som høye. INVESTERINGER _ I i I I I 211 I 212

65 5 Balansen 5.1 Sammendrag pr (Hele tusen) Eiendeler Anleggsmidler: Faste eiedommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportsmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsm id ler Omløpsmidler: Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse og bankinnskudd Sum eiendeler: I i i Egenkapital og gjeld Egenkapital: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsmessig mer/mindreforbruk inv.regn. Likviditetsreserve Kapitalkonto Endring regnskapsprinsipper drift Gjeld Langsiktig gjeld: Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Pensjonsforpliktelser Andre lån Kortsiktig gjeld: Kassakredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld: i

66 66 fl) ( 3 fl) fl) fl) fl) o o o o (fl o o o o (fl c rs. I 43 z fl >wn <o (fl I\) ) 1\) t ) i\) i ) ) 1) r. ) L C)1C,) I\) (71() ( CC)C.) (fl)) (4).j) ) (1L (4) æ)..j C) ro4.(o I\) 4) C.O) L Øl 1 L) i 1 14 ( (71 J. ro.l CA)1 ( (.11 C,)1) 1)) 1 1)r 3 2 ) 1 r%). (4) 5.. v I ø.ø. fl D (fl 1 (fl (fl D. 9 (I). D ( (i). H (fl CA) 1\) ( r ) ) o o o o o M (,) 4 fl 1 ro )C i.) ro Ci) Ci),rO,(i)rO (Co4rO4 1) ) ØlØ.)4LrO ( OCO ro ) ) (71 1 to 4, 44rOQ)..L.L) 14) r) ) fl (OC)Ci)1 )L Ci)CL) O Co O)CYlO 1. O 1 ) ) 3,. (cl ))..i4.i Ci),C,) )LQL4i.) ro ro ) ro 4 CO L. ) ro4llc,) (OCY1C)1LFO 4.4L))Q)Q) 1)rOrO4. Co D z ro.1. D. (i) c 1 (fl (I). CO Ci) (fl. CO :z I O 1 ))) ) ) Ci) ) CO C ( CO (fl. 1 I 2 ci.) D) (4) I\) ) I ) r\) 1 1\.) ) I ) ) CO.1 :2 z i I. :2 v 1. :2 z z (. z 1%) fl

67 Spesifikasjon av de ulike fondstypene de siste 5 år (hele tusen): Disposisjonsfond Ubundneinv.fond Bundne inv.fond Bundnedriftsfond Sum fonds SPESIFIKASJON FONDS i Disposisjonsfond

68 6 Konklusjon Hovedpost Lønn De forskjellige lønnskostnader kan vises med følgende oversikt: Lønnsarter: L Lønnsbenevnelse: Regnskap2 12 Totalt lønn og sos.kostnader Fastregulativlønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Lønn vedlikehold fordelt Godtgjørelse folkevalgte Sosiale kostnader Budsj ett Innenfor lønn og sosiale kostnader har vi et totalt merforbruk på 5,459 mill. kroner. Begrenset innenfor lønnspostene 1899 har vi et merforbruk på hele 14,37 mill. kroner. Sosiale kostnader gir oss en netto mindreforbruk på 8,9 1 mill. kroner. I sosiale kostnaders mindreforbruk inngår årets inntektsføring av premieavvik på 7,864 mill. kroner. Merforbruk innen sosiale kostnader blir da 1,46 mill.kroner. Da det er mottatt 9,1 51 mill. kroner mer enn budsjettert i refusjon syke og fødselspenger, skulle det her vært foretatt budsjettjusteringer i forhold til det merforbruk vi har på selve lønnspostene Det betyr at vi på disse postene har et netto merforbruk på 5,2 19 mill. kroner. Hovedpost 12 Kjøp av varer og tjenester Her har vi et merforbruk på 3,993 mill. kroner. Hovedavviket her skyldes merforbruk innenfor kjøp av mat og medisiner med 1,299 mill, kroner og konsulenthonorarer med 3,486 mill kroner. Ellers også noen hovedposter hvor regnskapet viser mindre avvik i forhold til budsjett. På disse postene må vi bli bedre til å foreta budsjettjustering ved behov. Hovedpost 3 Kjøp av tjenester/kom. Egenproduksjon. Her har vi et merforbruk på 4,427 mill. kroner. Dette gjelder refunderte lønnskostnader for undervisning i fylkeskommunen/andre kommuner med 2,788 mill, kroner (herunder overføringer vedrørende samhandlingsreformen) og et merforbruk på overføring til private med mill, kroner. Ellers små avvik. Hovedpost 4A Overforingsutgifter Her har vi et merforbruk på 4.68 mill, kroner. I dette inngår moms på merforbruk under hovedpostene 12 med 1,65 mill, kroner. Videre har vi et merforbruk i overføringer til private med 3,495 mill, kroner utover budsjett. I sistnevnte beløp inngår.85 mill. kroner i overføring til private barnehager, overføring av tippemidler med 2,3 65 rnill.kroner, tilskudd fra næringsfondet med,3 74 mill. kroner og overføring knyttet til Salmarfondet på,4 mill, kroner. Disse har sin dekning i økte inntekter, bruk av næringsfondet og gave fra Salmar, og påvirker ikke netto drift. Ellers noen mindre forbruk og små avvik. Hovedpost 4B Overføringer/Reserverte bevilgninger Her gjenstår 1,647 mill. kroner som ikke er disponert. Til dette må nevnes, at det oppsto brudd i lokale forhandlinger og at oppgjøret dermed gikk til mekling. Resultatet ble ikke klart før i 213, og etterbetaling skjer først da. Det er ikke fattet vedtak før om at dette skulle avsettes til fond. 68

69 Dermed må denne del av lokale forhandlinger dekkes inn ved disponeringen av årets regnskapsmessige mindreforbruk. Hovedpost 5 Finansutgifter Finansutgifter viser et merforbruk på totalt 33,766 mill, kroner. Av dette utgjor eksterne finanstransaksjoner et mindre forbruk på,5 84 mill, kroner, og som fremkommer ved at vi har,46 mill. kroner mer enn budsjettert i rentekostnader,,863 mill. kroner i avdrag på lån utover budsjetterte minsteavdrag og,325 mill. kroner mindre i utlån. Interne fmanstransaksjoner utgjør et merforbruk på 33,181 mill, kroner. Dette består av 6,162 mill. kroner i avsetning til bundne driftsfond som ikke er budsjettert og 11,938 mill. kroner i ikke budsjetterte avskrivingskostnader. Det er i opprinnelig budsjett, kun tatt høyde for kalkulatoriske renter og avskrivinger innenfor VARområdet, mens regnskapet viser de totale avskrivingene. Merkostnader i avskrivninger har sin tilsvarende motpost i merinntekt i hovedpost 9 Finansinntekter. I tillegg balanseres regnskapet under hovedpost 5 med årets positive nettoresultat på 15,81 mill. kroner. Ellers små avvik. Hovedpost 6 Salgsinntekter Her har vi en merinntekt på 3,28 mill, kroner. Dette skyldes i merinntekt på kommunale årsgebyr på 2,7 mill. kroner, ikke budsjettert kantinesalg ved Sistranda skole med 654 mill. kroner og leieinntekter innen kultur med,395 mill, kroner. Ellers små avvik. Hovedpost 7 Refusjoner Under hovedpost 7 Refusjoner har vi en merinntekt på 19,51 mill. kroner. Her inngår 4,199 mill. kroner i merinntekt på refusjoner fra staten inklusive refusjoner og tilskudd innenfor helse og pleie/omsorg med kr. 3,299 mill.kroner.9,151 mill, kroner i merinntekt på refusjon av sykepenger og,9 19 mill. kroner i merinntekt i statlige overføringer vedr. momskompensasjon. Videre har vi fått refundert,877 mill, kroner mer enn budsjettert i overføringer fra fylket, 2,29 mill. kroner mer i refusjon fra andre kommuner enn budsjettert inklusive refusjoner for undervisning av elever fra andre kommuner med,865 mill.kroner og 1,877 mill.kroner i større overføringer fra private. Av sistnevnte beløp nevnes,764 mill. kroner i OUmidler,,16 mill, kroner i mottatte gaver,,3 59 mill, kroner i mere Iønnsrefusjon og,4 mill, kroner i tilskudd fra Salmarfondet. Ellers små avvik innen andre refusjoner og egenandeler. Hovedpost 8 Overforingsinntekter Summen av alle overføringsinntektene balanserer med en merinntekt på 11,15 1 mill, kroner. Av dette utgjør ordinært rammetilskudd 1,384 mill. kroner mindre enn budsjettert, utbedringstilskudd fra Husbanken 1, miii.kroner, tippemidler 2,565 mill.kroner og skatteinntekter 9,72 mill. kroner mer enn budsjettert. Ellers små avvik. Hovedpost 9 Finansinntekter/finanstransaksjoner Her har vi en merinntekt på 17,195 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette består i hovedsak av en merinntekt på,487 mill. kroner i renteinntekter,,46 mill, kroner i merinntekt på aksjeutbytte, 3,884 mill, kroner mere avkastning av fondsportefølje i forhold til budsjett,,227 mindre avdrag på våre utlån til andre, 1,66 mill. kroner større bruk av bundne driftsfond enn budsjettert og motpost til avskrivninger på 11,938 mill. kroner som ikke er budsjettert. Det vises i den anledning til bemerkning i Hovedpost 5. Utover dette er det små avvik. 69

70 Følgende hovedtall fra økonomisk oversikt drj[t viser hvordan overskuddet for 212 fremkommer: Brutto driftsresultat Motpost avskrivinger Brutto driftsresultat eks. avsknvinger Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Brukavavsettinger Avsettinger Regnskap Budsjett Avvik Følgende hovedtall fra økonomisk oversikt investering viser hvordan investeringsregnskapet for 212 er balansert: Investeringsutgifter Investerings inntekter Finansutgifter Finansinntekter Regnskap Budsjett Avvik i Litt om likestilling/diskriminering: Kommunelovens 48 pkt. 5 sier at årsberetningen også skal inneholde opplysninger om den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og om tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling. Dette for å forhindre forskjelisbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. I forhold til første avsnitt har vi nedenfor gruppert kjønnene og følgende tabell viser hvordan tilstanden er i Frøya kommune: Samlet Antall ansatte faste stillinger Antall årsverk Gjennomsnittlig ansettelsesprosent Kvinner Menn Den store forskjellen mellom kvinner og menn skyldes for det meste at det innenfor barnehage og omsorgsyrker fortrinnsvis er mest kvinnedominerte arbeidsplasser. Frøya kommune har ikke satt i gang spesielle tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene, men slike tiltak kan være: Det brukes en standardtekst i kommunens stillingsannonser der det påpekes at kommunen bidrar aktivt til likestilling mellom kjønnene i samsvar med likestillingslovens bestemmelser Ved utlysing av ledig stilling skal underrepresentert kjønn oppfordres til å søke Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, når formelle krav til stillingen er oppfylt Stedfortrederfunksjoner legges til rette for kvinner når slik funksjon er hensiktsmessig og hvor lederen er mann, og motsatt når lederen er kvinne. 7

71 I forhold til diskriminering følger kommunen opp om regjeringens intensjon om å bekjempe dette. Det betyr at alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller etnisk bakgrunn Frøya kommune bestreber seg på en høy etisk standard. Her er utarbeidet etiske retningslinjer, og disse snakkes det bevisst om i forskjellige sammenhenger. Statlige styringssignaler: 212 ble første året med virkningen av Samhandlingsreformen. Tilbakeføring til helseforetaket vedrørende medfinansiering og virkningen av etablering av øyeblikkelig hjelptiltak på interkommunalt nivå, ble en større kostnad enn budsjettert en overskridelse på,6 16 mill.kroner. Det bør også nevnes at vi måtte kjøpe sykehjemsplasser for ferdigbehandlede pasienter av våre nabokommuner for,348 mill.kroner. Her må det bevilges mer penger i framtidige budsj etter. Annet: Ellers kan nevnes at i det regnskapsmessige mindreförbruk ligger en regnskapsmessig forpliktelse grunnet brudd i de lokale forhandlinger med Fagforbundet. Det ble ikke fattet vedtak før om avsetting til et anslagsvis resultatet av dette oppgjøret. Dermed må en ta hensyn til dette når en disponerer overskuddet fra Sistranda, den Torbjorn Måsøval Regnskapssjef Per Gundersen Rådmann 71

72 ... REVISJON MIDTNORGE 1(5 Til kommunestyret i Frøya kommune REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Frøya kommune som viser kr til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Arsregnskapet består av balanse per 31. desember 212, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regns kapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revi sjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjons skikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sik kerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kon trollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omsten dighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vur dering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Hovedkontor Statens hus 73 Orkanger Postadresse: Sandenveien Orkanger Telefon: Telefaks: Org.nr.: mva 72 Hjemmeside: Epost: Bankgiro: posievisjonmidorge.no

73 Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesent lige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Frøya kommune per 31. desember 212, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. () Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3 «At testasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell in formasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig re gistrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Andre forhold Administrasjonssjefen avla årsregnskapet per Dette er ikke i samsvar med fristkra vet 15.2 i forskrift om årsregnskap og årsberetning 1. Orkanger 15. april 213 Kjell Næssvold Oppdragsansvarlig revisor Kopi: Kontrollutvalget Formannskapet Rådmannen 73 44

74 74

75 75

76 76

77 FRØYA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET (Administrativt utkast) Til kommunestyret i Frøya kommune KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM FRØYA KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 212. Kontrollutvalget har i møte , sak xx/213, behandlet Frøya kommunes årsregnskap for 212. Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, administrasjonssjefens årsberetning og revisjonsberetning datert 15.april 213 og nummerert brev fra revisor om for sent avlagt regnskap. I tillegg har ansvarlig revisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget. Årsregnskapet som består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noter, er datert av rådmannen og økonomisjef den 27. februar 213, 12 dager etter formell frist. Årsberetningen er datert 25.mars 213, som er innen gjeldende frister. Det er viktig at frister overholdes og at viktige styringsdokumenter er på plass rettidig. Ved kontrollutvalgets behandling av regnskapet forelå ikke kommunens årsmelding, men kun den lovpålagte årsberetningen. Dette medfører at kun avvikene på overordnet nivå er kommentert i årsberetningen og ikke eventuelle avvik på enhetsnivå. Kontrollutvalget har imidlertid merket seg at det er store avvik mellom regnskap og budsjett på enkeltområder, som delvis skyldes manglende budsjettering og manglende budsjettkorrigeringer. Kontrollutvalget anbefaler at kommunen i større grad følger opp med budsjettkorrigeringer på sentrale områder, når avvik oppstår. Kontrollutvalget mener dette gir bedre styringsinformasjon enn at avvik kommenteres i ettertid. Frøya kommunes driftsregnskap for 212 er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på vel 15 mill kr. Årsaken til dette fremgår av årsberetningen. Det er positivt at kommunen i de 4 siste år har hatt et mindreforbruk. Selve driften i kommunen, utrykt ved brutto driftsresultat, viser et positivt tall på ca 26,1 mill kr. Det vil si at aktivitetsnivået er innenfor det kommunens inntekter tilsier. Kapitalkostnadene er imidlertid betydelige, så kommunens finansavkastning er viktig også i årene fremover. Frøya kommune må fortsatt ha et sterkt fokus på nøkternhet, økonomistyring og budsjettdisiplin. 77

78 Kontrollutvalget mener at regnskapet, sammen med årsberetningen, gir den nødvendige informasjon om kommunens økonomiske drift i 212 og den økonomiske stillingen pr Ut over ovennevnte har kontrollutvalget ikke merknader eller kommentarer til Frøya kommunes årsregnskap for 212 og anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. Frøya den Johan G. Foss Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet. 78

79 Rapport: Selskapskontroll DalPro AS Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Frøya kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 16/13 Torbjørn Berglann /1454 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar Rapport fra selskapskontroll, eierskapsforvaltning, DalPro AS, til orientering. Utvalget oversender rapporten til kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret i Frøya kommune tar Rapport fra selskapskontroll, eierskapsforvaltning, DalPro AS, til orientering. 2. Kommunestyret ber om at eierskapsstrategien foreligger i tide til å behandles i kommunestyret før sommeren, og at eierskapsmeldingen for DalPro AS foreligger i tide til politisk behandling i august. Vedlegg Endelig rapport eierstyring Dalpro Frøya kommune.pdf Saksutredning I sak 32/12 vedtok kontrollutvalget i Frøya kommune følgende: 1. Kontrollutvalget i Frøya kommune bestiller selskapskontroll for selskapet DalPro AS under forutsetning av at dette blir ett felles prosjekt for Frøya og Hitra kommune. 2. Selskapskontrollen gjennomføres innen en ressursramme fra Frøya kommune på inntil 1 timer. Dato for levering av rapport fastsettes i prosjektplanen, men senest i løpet av mars Kontrollutvalgssekretariatet gis fullmakt til å følge opp bestillingen ovenfor Revisjon MidtNorge IKS fram til ferdigstillelse og levering av rapport. Resultater Ett hovedfunn i selskapskontrollen er at Frøya kommune ikke har lagt føringer for hvordan kommunen skal utøve sitt eierskap i virksomheter den har eierandeler i. Problemstilling 1: Har Frøya kommune vedtatt føringer for hvordan de skal utøve eierskap? Kommunen har ikke vedtatt generelle føringer for hvordan den skal utøve sitt eierskap. Rådmannen opplyser til kontrollutvalgets sekretariat at forslag til eierskapsstrategi trolig vil legges fram for kommunestyret før sommeren. Videre at forslag til eierskapsmeldinger for selskapene kommunen har eierandeler i vil bli lagt fram for politisk behandling i august. Kontrollutvalget har for øvrig etterlyst både eierskapsstrategi og eierskapsmeldinger siden

80 Problemstilling 2: Har Frøya kommune tydelige målsettinger med sine eierskap i DalPro AS? Kommunen har gjennom vedtak om etablering og vedtekter sikret målsettinger som er styrende for DalPro AS sin virksomhet. Kommunen mangler imidlertid, som påpekt over, en eierstrategi generelt og en eiermelding for DalPro AS spesielt. Revisjonen mener at politisk behandling av slike dokumenter vil bidra til tydeligere målsettinger med det kommunale eierskapet. Problemstilling 3: Forvalter Frøya kommune sine eierskap i DalPro AS i tråd med selskapslovgivningen og normer for godt eierskap? Eierutøvelsen skjer i stor grad gjennom generalforsamlingen, og ordfører har etter revisjonens vurdering et bevisst forhold til eierstyringen. Revisjonen påpeker likevel at kommunen ikke har rutiner for tilbakemelding fra generalforsamlingen til kommunestyret og stiller derfor spørsmål ved om kommunestyret blir tilstrekkelig involvert i den praktiske forvaltningen av eierinteressene til kommunen. Ifølge revisjonens vurdering gir ikke folkevalgtopplæringen tilstrekkelig kunnskap om eierrollen. Kommunen har ikke prosedyrer for å utpeke representanter til styret. KS anbefaler at kommunen benytter valgnemnd til dette, for å sikre at styrene settes sammen ut ifra selskapenes behov. Problemstilling 4: Er økonomi, organisering og oppgaver som utføres av DalPro AS, i samsvar med selskapets formål? DalPro er en arbeidsmarkedsbedrift. Økonomi, organisering og oppgaver er i samsvar med dette formålet. Selskapets nøkkeltall fra drifts og balanseregnskapet viser en positiv utvikling og en økonomi i balanse de siste to år, i overskudd. Selskapets organisering er innenfor krav til kommunalt eierskap og til at overskudd styrker eks. selskapets egenkapital. Selskapet er godkjent som arbeidsmarkedsbedrift av NAV. NAV søker inn deltakere til tiltaksplassene i DalPro og er en viktig samarbeidsaktør. Antall benyttede tiltaksplasser varierer. Dette er utfordrende for selskapet. Revisjonen mener at eierkommunene kan benytte seg noe mer av selskapets tjenester, enn det de gjør i dag. Dette for å sikre mer forutsigbare driftsrammer. Revisjonens anbefaling Vi anbefaler Frøya kommune å vedta eierrutiner for oppfølging av selskaper med eierinteresser i. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalget i Frøya kommune er tilfreds med at DalPro er organisert i samsvar med formålet. Kontrollutvalget vil understreke at grunnlaget for kommunens eierskap bør funderes strategisk og at en eierskapsstrategi og en eierskapsmelding er nødvendige verktøy for å bidra til god politisk styring av selskapet. Kontrollutvalget ser derfor fram til at rådmannen legger fram forslag til eierskapsstrategi for kommunestyret før sommeren, og til eierskapsmeldingen for DalPro legges fram for kommunestyret i august. Begge deler har vært etterlyst av utvalget siden 27. Kontrollutvalget forutsetter at arbeidet med eierskapsmelding og eierskapsstrategi gis prioritet. 8

81 Rap port f ra selska psko n t roll Eierskapsforvaltning DalPro AS Frøya kommune Mars

82 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Forord Denne selskapskontrollen er gjennomført på oppdrag av Frøya kommunes kontrollutvalg i perioden desember 212 til mars 213. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 1. Revisjon MidtNorge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, Arve Gausen /s/ Kjell Næssvold /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Prosjektmedarbeider Revisjon MidtNorge IKS 82 3

83 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Sammendrag Denne undersøkelsen er gjennomført av Revisjon MidtNorge IKS etter bestilling fra Kontrollutvalget i Frøya kommune. Undersøkelsen er en del av selskapskontrollen etter kommuneloven 77 nr. 5. Kontrollutvalget har bestilt en eierskapskontroll knyttet til praktiseringen av kommunens eierstyring i DalPro AS. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge og vurdere det arbeidet Frøya har gjort for å systematisere og profesjonalisere sin eierskapsforvaltning. I tillegg er undersøkelsen rettet mot om organisering, økonomi og tjenester i DalPro AS er tilpasset formålet til selskapet. For denne undersøkelsen har vi valgt følgende problemstillinger: Har Frøya kommune vedtatt føringer for hvordan de skal utøve eierskap? Har Frøya kommune tydelige målsetninger med sine eierskap i DalPro AS? Forvalter Frøya kommune sine eierskap i utvalgte selskaper i tråd med selskapslovgivningen og normer for godt eierskap? Er økonomi, organisering og oppgaver som utføres av DalPro AS i samsvar med selskapets formål? Vi konkluderer med følgende: Problemstilling 1: Har Frøya kommune vedtatt føringer for hvordan de skal utøve sitt eierskap? Kommunen har ikke vedtatt generelle føringer for utøving av sitt eierskap, det er forventninger til at disse skal til politisk behandling, våren 213. Manglende føringer for utøving av eierskap ble første påpekt av revisjonen og kontrollutvalget i gjennomførte selskapskontroller i 27. Problemstilling 2: Har Frøya kommune tydelige målsettinger med sine eierskap i DalPro AS? Kommunen har gjennom vedtak om etablering og vedtekter sikret målsettinger som er styrende for DalPro AS sin virksomhet. Kommunestyret som eier mangler jevnlige diskusjoner om hvorfor de eier DalPro AS som er viktig for å ha tydelige målsettinger med sitt eierskap. I dette ligger det også å diskutere hva de ønsker med eierskapet, utrykt i en eierstrategi, gjerne i en eiermelding, for valgte selskaper med eierinteresser i. Revisjon MidtNorge IKS 83 4

84 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Problemstilling 3: Forvalter Frøya kommune sine eierskap i DalPro AS i tråd med selskapslovgivningen og normer for godt eierskap? Kommunen ved ordfører utøver eierskap i DalPro AS. Eierutøvelsen skjer i stor grad gjennom generalforsamlingen, og ordfører har etter vår vurdering et bevisst og godt forhold til selskapet. Det er mangler ved om dagens praksis sikrer at eier, kommunestyret, har tilstrekkelig forståelse for, og er tilstrekkelig involvert i, utøvelsen av eierrollen. Kommunen har ikke utarbeidet rutiner eller praksis for å sikre kontakten mellom eierorgan og kommunestyret i forkant av eiermøter. Ordfører har praksis for å informere kommunestyret etter at eiermøter er gjennomført. Det mangler bruk av valgnemnd for valg av eiers representant i styret i selskaper med eierinteresser i. Det er mangler i folkevalgtopplæringen for å få kunnskap om rollene fra eier, eierrepresentant og til styrerepresentant som er viktig i eierstyringen. Problemstilling 4: Er økonomi, organisering og oppgaver som utføres av DalPro AS, i samsvar med selskapets formål? Økonomi, organisering og oppgaver er i samsvar med formålet til DalPro AS som er å være en arbeidsmarkedsbedrift, etter vår vurdering. Selskapets nøkkeltall fra drifts og balanseregnskapet viser en positiv utvikling og en økonomi i balanse de siste to år, i overskudd. Selskapets organisering er innenfor krav til kommunalt eierskap og til at overskudd styrker eks. selskapets egenkapital. Selskapet er godkjent som arbeidsmarkedsbedrift av NAV og har årlige avtaler om gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak som bekrefter dette. Selskapet yter en rekke arbeidsmarkedstiltak etter oppdrag fra NAV og kommune som ivaretar arbeidstrening til mennesker med behov for dette. NAV søker deltakere til selskapets tiltaksplasser og er en viktig samarbeidsaktør for selskapets drift fremover. Vi ser at eierkommunene og spesielt Frøya kommune kan benyttes seg mer av selskapets tjenester enn det de gjør i dag. Dette for å utnytte den etablerte kompetansen i selskapet. Anbefalinger: Vi anbefaler Frøya kommune å vedta eierrutiner for oppfølging av selskaper med eierinteresser i. Revisjon MidtNorge IKS 84 5

85 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Innhold Sammendrag... 4 Innhold Bakgrunn Aktivt kommunalt eierskap Eierskap i Frøya kommune DalPro AS... 9 Undersøkelsesopplegg Avgrensning Problemstillinger Kontrollkriterier Metode...12 Egne føringer for eierutøvelsen Kriterier Data Vurderinger...14 Målsetning med eierskapet Kriterier Data Vurdering...15 Utøvelse av eierskapet Kriterier Data Vurdering...2 Økonomi, organisering og oppgaver i DalPro AS Kriterier Data Vurderinger Høring Konklusjon Anbefaling...35 Kilder...36 Vedlegg 1 Høringssvar...37 Vedlegg 2 DalPro AS sine gjeldende vedtekter...38 Vedlegg 3 Beregninger av nøkkeltall...41 Vedlegg 4 Aksjer og andeler i varig eie...43 Revisjon MidtNorge IKS 85 6

86 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Revisjon MidtNorge IKS 86 7

87 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 1 Bakgrunn Denne selskapskontrollen er gjennomført av Revisjon MidtNorge IKS etter bestilling fra Kontrollutvalget i Frøya kommune1. Kontrollutvalget fattet vedtak om å bestille selskapskontroll av DalPro AS under forutsetning av at dette blir ett felles prosjekt for Hitra og Frøya kommune. Det er utarbeidet egne rapporter for begge kommunene, i og med at formål med eierskapene og oppfølgingen av selskapene er ulike. Den delen av rapportene som omhandler DalPro AS særskilt, vil være lik for begge kommunene. Formålet med undersøkelsen er å vurdere det arbeidet Frøya kommune har gjort for sin eierskapsforvaltning og eierskap i DalPro AS spesielt. Undersøkelsen er en del av selskapskontrollen i kommunen. Den vil danne et grunnlag for eventuelt kontroll med kommunes eierskap i eide selskaper (eierskapskontroll2). Revisjon MidtNorge IKS gjennomførte i 27 begrensede kontroller av selskap der kommunen har eierinteresser. Den gangen fant revisjonen at kommunen ikke hadde et system for å følge opp sine eierinteresser. Revisjonen anbefalte derfor å utarbeide rutiner for å følge opp sine eierinteresser, med særlig fokus på kommunikasjonen mellom eierorgan og kommunestyret. I saksutredningen står det følgende om aktuelle problemstillinger: Eierskapskontroll skal i utgangspunktet være en kontroll med hvordan en kommune ivaretar sine interesser som eier. Det er ikke i første rekke selskapets drift som skal kontrolleres, men denne kan være en faktor i den samlede vurdering av hvorvidt det er rimelig å anta at selskapet er i stand til å oppfylle kommunens intensjoner Aktivt kommunalt eierskap Som følge av den store veksten i kommunalt og fylkeskommunal selskapsorganisering, har det de siste årene vært økende oppmerksomhet omkring kommuners rolle som eiere. Kommunesektoren har fått kritikk for å være passive eiere, og det har blitt lagt ned mye arbeid, blant annet fra KS, for å bevisstgjøre kommuner og fylkeskommuner på det ansvaret som ligger i eierrollen.3 Oppfordringen til kommuner og fylkeskommuner er at de må være bevisste hva de eier, og hvorfor de eier det.4 1 KUsak 32/212 Jf. Forskrift om kontrollutvalg 14, jf kommuneloven 77 nr 5. 3 Eierskap Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene, KS 28 4 Styrings og eierskap i kommunalt eide bedrifter, Vibeke ReschKnudsen, Kommuneforlaget 27 2 Revisjon MidtNorge IKS 87 8

88 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Kommunestyret har i utgangspunktet full beslutningsmyndighet for virksomhet som er organisert som en del av kommunens organisasjon. Slik er det ikke når virksomhet er organisert i selvstendige rettssubjekt. Da må kommunestyret forholde seg til de styringssystemene som gjelder for den aktuelle organisasjonsformen, og lovgivningen som regulerer denne. Aktivt eierskap innebærer at de folkevalgte bruker de mulighetene disse styringssystemene gir, til å utøve eierstyring. I selvstendige rettssubjekt skal eierstyringen skje gjennom det øverste eierorganet, altså generalforsamling for AS eller representantskap for IKS Eierskap i Frøya kommune Frøya kommune har alene eller sammen med andre eierinteresser i en rekke selskaper, oversikt over eierinteresser er vist i vedlegg 4. Disse er i hovedsak organisert som aksjeselskap (AS) og interkommunale selskap (IKS). Frøya kommunens anleggsmidler er regnskapsført i balansen med 821 mill., hvorav aksjer og andeler utgjør 9,7 mill.6. Dette er aksjenes anskaffelsesverdi, og det er derfor grunn til å tro at den reelle verdien er høyere enn bokført verdi.7 Dette betyr at eierinteressene er av betydelig økonomisk verdi for kommunen. 1.3 DalPro AS DalPro AS er en vekstbedrift beliggende både i Hitra og Frøya kommune. Bedriften eies av disse kommunene med 6 % eierandel til Hitra kommune og 4 % eierandel til Frøya kommune. I følge selskapets hjemmeside deltar det ca. 65 deltakere på tiltak og 19 ordinære ansatte i DalPro AS. Hovedkontoret ligger i Hammerstaddalen på Hitra. Produksjonen til bedriften består av: gård med hjorteoppdrett, villsauhold og vedproduksjon, gartneri og småindustri gårdsmat arbeid/arbeidsutprøving ved kontor (merkantilt arbeid) og kantine. vaskeri Sammen med NAV tilbyr bedriften ulike arbeidsrelaterte tiltak: Varig tilrettelagt arbeid (VTA), Arbeidsutprøving (APS), Arbeid med bistand (AB), Avklaring i skjermet virksomhet, Vilje Viser Vei (VVV), Arbeidsrettet rehabilitering og annen arbeidsrelatert avklaring. For Hitra kommune har selskapet et aktivitetstilbud knyttet tett opp mot småindustri. Bedriften tilbyr 5 ReschKnudsen 27 Regnskap for Aksjer og andeler skal etter gjeldende regler på området bokføres til historisk anskaffelseskostnad etter forsiktighetsprinsippet. 6 Revisjon MidtNorge IKS 88 9

89 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL deltakere: råd om fysisk trening, kosthold, trimrom, turområder og kantine som bidrar til vekst og til økt livskvalitet. Protokoll fra den ordinære generalforsamlingen i DalPro AS den 3. mai 212 gir oversikt over hvem som representerer eierne og hvem som er valgt i styret. Ordførere fra Hitra og Frøya kommune representerte eierne i møtet. I styret ble følgende valgt: Styreleder: Torfinn Stub Nestleder: Kristin Reppe Storø Styremedlem: Laila Wedø Styremedlem: Kolbjørn Ulvan Ansatte representant i styret: Ragnhild Strømme Selskapets vedtekter er vist i rapportens vedlegg 2. Revisjon MidtNorge IKS 89 1

90 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 2 Undersøkelsesopplegg 2.1 Avgrensning Kontrollen er en del av selskapskontrollen i Frøya kommune. Det er mest naturlig å betegne den som en eierskapskontroll. Kontrollen vil i hovedsak rettes mot kommunens system for eierstyring, og hvordan denne fungerer i praksis. Dette vil i praksis si at vi kontrollerer om kommunens eierutøvelse i selskapet skjer i tråd med egne vedtak, selskapslovgivningen og prinsipper for god eierstyring. Den inneholder i tillegg elementer av forvaltningsrevisjon rettet mot DalPro AS hvor vi ser om økonomi, organisering og oppgaver er i samsvar med selskapets formål. 2.2 Problemstillinger For å svare på bestillingen har vi etablert følgende problemstillinger: 1. Har Frøya kommune vedtatt føringer for hvordan de skal utøve eierskap? 2. Har Frøya kommune tydelige målsetninger med sine eierskap i DalPro AS? 3. Forvalter Frøya kommune sine eierskap i utvalgte selskaper i tråd med selskapslovgivningen og normer for godt eierskap? 4. Er økonomi, organisering og oppgaver som utføres av DalPro AS i samsvar med selskapets formål? 2.3 Kontrollkriterier Lov og forskrift Kommuneloven 6 bestemmer at kommunestyret er kommunens øverste organ. Det innebærer at det er kommunestyret som er eier i de selskapene kommunen har eierinteresser. Aksjeloven viser til at eierstyring må utføres i generalforsamlingen og vil være gjeldende kriterie i undersøkelsen KSanbefalinger KS Eierforum har utarbeidet en rekke anbefalinger for aktivt eierskap i kommunesektoren. 8 Noen av anbefalingene har relevans som kriterier for å vurdere kommunens arbeid med eierskap. KS omtaler 19 tema med tilhørende anbefalinger: 1. Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte 2. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger 8 Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak, KS Eierforum, siste versjon februar 211 Revisjon MidtNorge IKS 9 11

91 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 3. Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter 4. Vurderinger og valg av selskapsform 5. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet 6. Tilsyn og kontroll med kommunale foretak og med forvaltningen av kommunens interesser i selskapet 7. Sammensetning og funksjon til eierorgan 8. Gjennomføring av eiermøter 9. Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor 1. Valgkomité for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskaper 11. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene 12. Styresammensetning i konsernmodell 13. Oppnevnelse av vararepresentanter 14. Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene 15. Kjønnsrepresentasjon i styrene 16. Godtgjøring og registrering av styreverv 17. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter 18. Utarbeidelse av etiske retningslinjer 19. Administrasjonssjefens rolle i kommunale og fylkeskommunale foretak For denne undersøkelsen er ikke alle anbefalingene relevante. Våre kriterier hentes i hovedsak fra anbefalingene 1, 2, 3 og 7, om opplæring av folkevalgte, utarbeiding av eierskapsmeldinger og strategier og sammensetning av eierorgan. Også disse utdypes senere i rapporten. 2.4 Metode Undersøkelsen er bestilt som del av selskapskontrollen i Frøya, og har elementer fra forvaltningsrevisjonen. Standard for forvaltningsrevisjon, RSK 1, har vært veiledende for det arbeidet som er gjort. Standarden sikrer at undersøkelsen er utført i henhold til krav til god kommunal revisjonsskikk. I denne undersøkelsen har vi innhentet informasjon på følgende måter: Intervju med ordfører Epost fra rådmann, ved økonomisjef Intervju med daglig leder DalPro AS Gjennomgang av relevante dokumenter i kommunen og selskapet Revisjon MidtNorge IKS 91 12

92 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Gjennomgang av protokoller fra generalforsamling i DalPro AS Gjennomgangen i kommunen er gjort for å undersøke om disse er i tråd med KS anbefalinger. Gjennom intervju med ordfører har vi fått informasjon om hvordan prosedyrene og rutinene er fulgt opp i praksis. Referat fra intervju er verifisert av intervjuobjektene. Revisjon MidtNorge IKS 92 13

93 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 3 Egne føringer for eierutøvelsen Problemstilling: Har Frøya kommune vedtatt føringer for hvordan de skal utøve eierskap? 3.1 Kriterier KS anbefaler at kommunen, som et ledd i utarbeidelsen av eierskapsmeldingen, vedtar noen prinsipper for sin eierstyring. Det kan være føringer, retningslinjer eller rutiner for hvordan kommunen og kommunens eierrepresentanter skal utøve eierskapet i selskaper. KS anbefaler at det utarbeides en eierskapsmelding ved politisk gjennomgang av slike eierskap, og at denne blant annet viser oversikt over hvilke selskaper kommunen har eierinteresser i.9 KS anbefaler at eierskapsmeldingen gjennomgås og eventuelt revideres årlig gjennom kommunestyrebehandling. 3.2 Data Ordføreren sier at kommunen ikke har rutiner eller strategier for eierstyring av selskaper som kommunen har eierinteresser i. Det er ikke gjennomført eierskapsmøte i kommunestyret. Ordfører er kjent med at saken og generelle eierrutiner forberedes av rådmannen. Økonomisjef viser til at kommunen har jobbet en del med eiermelding og eierstrategi og planlegger en fremleggelse av disse til politisk behandling, våren 213. Det er i rapportens kapitel 1 vist til tidligere gjennomførte selskapskontroller i Frøya kommune i 27. De anbefalte kommunen å utarbeide rutiner for å følge opp sine eierinteresser, med særlig fokus på kommunikasjonen mellom eierorgan og kommunestyret. 3.3 Vurderinger Revisjonen og kontrollutvalget påpekte viktigheten av å etablere generelle eierrutiner for selskaper kommunen har eierinteresser i, jf. selskapskontroller i 27. Kommunen har ikke vedtatt prinsipper for utøvelsen av sin eierstyring. Dette er en viktig del å få satt opp prinsipper for hvordan eierutøvelsen skal utøves i kommunen for å sikre en hensiktsmessig eierstyring i kommunen. Dette sikrer at kommunens eierstyring er dokumentert og etterprøvbar. Når eierrutiner generelt og eierstrategier for det enkelte selskap er vedtatt, er det viktig å få på plass en eierskapsmelding/møte hvor man tar en politisk gjennomgang av eierskapet jevnlig. 9 Anbefaling 2 Revisjon MidtNorge IKS 93 14

94 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 4 Målsetning med eierskapet Problemstilling: Har Frøya kommune tydelige målsetninger med sitt eierskap i DalPro AS? 4.1 Kriterier KS anbefaler at eierskapsmeldingen inneholder informasjon om kommunens formål med eller strategier for de enkelte selskap. Gjennom dette skal eierskapsmeldingen sikre nødvendige styringssignaler til selskapene, og tydeliggjøre de folkevalgtes ansvar. Kommunen bør ikke stille for detaljerte krav til selskapene i en slik melding, men fokusere på overordnede styringssignaler. 4.2 Data Frøya kommunestyre vedtok i sak 13/87 å delta i DalPro AS ved å tegne 4 % av aksjekapitalen i selskapet. I vedtekter er det etablert formål som er styrende for driften av selskapet, jf. 3, vedlegg 2. Som tidligere nevnt er det ikke vedtatt prosedyrer for eierstyring i kommunen eller eierskapsmøte. I dag deltar Ordfører i generalforsamlingen til DalPro AS. Hun mottar innkalling til generalforsamlinga i selskapet. Hvis det er spørsmål vedrørende saker som behandles, tar hun kontakt med styrerepresentant eller kommunens administrasjon for å avklare disse. Ordfører sier at styremedlemmer har ansvar for å informere eier/kommunen, dersom det skjer spesielle saker som endrer selskapets drift vesentlig. Det er viktig at styremedlemmene kjenner sin rolle, noe ordfører mener de gjør i DalPro AS. Ved presseoppslag eller vesentlige endringer i selskapets drift, inviteres styremedlemmer til å orientere kommunestyret om dette. Det ble ikke tatt opp egne saker fra Frøya kommune som eier i generalforsamlingen i 212. Etter møtet i generalforsamlingen orienterte ordfører kommunestyret1 om økonomiske forhold i selskapets drift. Det ble protokolert følgende: Har deltatt på Generalforsamling i DalPro AS, i går. Det går veldig bra økonomisk. 4.3 Vurdering DalPro AS har et tydelig formål, i vedtektene og gjennom etablering av selskapet. Vår vurdering er derfor at kommunen i noen grad har målsettinger med sitt eierskap i DalPro AS. Kommunen mangler jevnlige diskusjoner i kommunestyret om hvorfor man eier selskapet. 1 Protokoll fra kommunestyret Revisjon MidtNorge IKS 94 15

95 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Dette omfatter også å knytte eierstrategier til selskapet, noe som er en viktig eierrolle for å tydeliggjøre egne målsettinger med eierskapet. Det er kommunens eierskapsrepresentant i DalPro AS som møter i generalforsamling/eiermøter i selskapet og utøver kommunens eierstyring. Spørsmål om saker vedrørende selskapets drift avklares med selskapets styrerepresentant eller kommunens administrasjon. Kommunen mangler prosedyrer for etablering av ytterligere strategier for selskapet og hva man vil med eierskapet. Revisjon MidtNorge IKS 95 16

96 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 5 Utøvelse av eierskapet Problemstilling: Forvalter Frøya kommune sine eierskap i utvalgte selskaper i tråd med selskapslovgivningen og normer for godt eierskap? 5.1 Kriterier Kommuneloven bestemmer at der kommunen har eierandel i selskaper, er kommunestyret eier.11 Dersom ikke annet fremgår av selskapets vedtekter, er det dermed det samlede kommunestyret som representerer kommunen i eierorganet. Det er imidlertid en lite praktisk løsning, og derfor kan kommunestyre utstede fullmakt til at enkeltpersoner kan representere kommunestyret i generalforsamling i aksjeselskap. Følgende krav til kommunens eierstyring er utledet fra allment aksepterte krav til eierstyring,12 aksjeloven og IKSloven og KS anbefalinger: Kommunen bør være representert i eierorgan ved politisk ledelse, og i tråd selskapslovenes regler om oppnevning (fullmakt og vara) Kommunen utøver sin myndighet som eier gjennom eierorganet13 Det bør etableres forutsigbare og etterprøvbare kommunikasjonslinjer mellom kommunestyret og eierorgan Kommunestyret/formannskap bør informeres om utvikling i selskapene Kommunens eierrepresentanter bør være kompetente, ha kjennskap til kommunens eierskapspolitikk, de enkelte selskapene og gjerne ha opplæring i eierstyring Eierne bør sørge for at selskapene har kompetente styrer, gjerne ved bruk av valgnemnd 5.2 Data Kommunen bør være representert i eierorgan ved politisk ledelse. Fullmakt og vara. I delegasjonsreglementet14 punkt 3.2 representerer ordføreren Frøya kommune ved generalforsamlinger, årsmøter o.l. der det ikke er oppnevnt spesielle representanter som har fått slik møte og representasjonsrett. Ordføreren har rett til å bemyndige andre til å delta. Ordfører sier hun deltok i generalforsamling til DalPro AS i Kommuneloven 6 Jf. «Statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse», «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (for børsnoterte selskap) og ReschKnudsen (211). 13 IKSloven 7, asl. 51 (1). 14 Delegeringsreglement for Frøya kommune vedtatt i sak 15/27 12 Revisjon MidtNorge IKS 96 17

97 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Det er etablert forutsigbare og etterprøvbare kommunikasjonslinjer mellom kommunestyret og eierorgan KS ser det som sentralt at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyret. Dette er fordi det er kommunestyret som er den egentlige eieren, og det er kommunestyrets vilje som skal reflekteres i eierorganet. Det kan derfor være hensiktsmessig å etablere rutiner for at viktige saker som skal opp i eierorgan, på forhånd kan behandles i kommunestyre/formannskap.(reschknudsen 211) Kommunestyrets oppfølging av selskapene kan delegeres til formannskap, med visse begrensninger.15 Som tidligere nevnt har ikke kommunen eierrutiner som gir retningslinjer for hvordan dialogen mellom eierrepresentanten og kommunestyret skal utføres. Ordfører orienterer kommunestyret jf. kapitel 4.2. Kommunestyret/formannskap bør informeres om utvikling i selskapene Ordfører sier at DalPro AS så langt i denne perioden ikke har informert kommunestyret om utvikling i selskapet drift og utfordringer i dette. Ordfører ønsker å invitere Dalpro til å komme og informere kommunestyret om dette. Ordfører orienterte selv kommunestyret om økonomi og utfordringer etter selskapets generalforsamling i 212. Daglig leder i DalPro AS sier at de ikke har orientert kommunestyret i Frøya kommune i denne perioden. I forrige periode var det et felles kommunestyremøte med Hitra og Frøya i DalPro sine lokaler høsten 21 hvor det innledningsvis ble gitt informasjon om selskapet fra daglig leder. Kommunens eierrepresentanter bør være kompetente, ha kjennskap til kommunens eierskapspolitikk, de enkelte selskapene og gjerne ha opplæring i eierstyring Ordføreren sier at i folkevalgtopplæringen fra KS til dagens kommunestyre var det lite fokus på eierstyring. Det bør være mer opplæring til de folkevalgte i forbindelse med politisk behandling av kommunens nye rutiner for eierstyring. Politikerne bør bli bedre kjent med ansvaret som eier, eierrepresentant og styremedlem og ulikhetene i disse rollene etter ordførers oppfatning. 15 Se bla. IKSloven 4: «Kommunestyret selv» skal vedta selskapsavtalen i IKS Revisjon MidtNorge IKS 97 18

98 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Kommunen utøver sin myndighet som eier gjennom eierorganet16 Det innebærer at eiermyndigheten ikke bør utøves gjennom andre organ, som styret, eller i for stor grad gjennom andre, uformelle kanaler. Ryddig eierskap innebærer å forholde seg til eierorganet som det riktige fora for å utøve myndighet.17 Kommunen har ikke etablert rutiner for eierstyring eller eierstrategier tilknyttet det enkelte selskap. Det er ikke gjennomført eiermeldinger i kommunestyret og ordfører bekrefter at det ikke foreligger styringssignaler i dag til selskapet. I generalforsamlingen for 212 i DalPro AS er det satt opp egen sak over saker som fremmes av eiere. Det ble ikke tatt opp saker fra eierne i generalforsamlingen jf. protokollen til møtet. En sak som er viktig for kommunen er i følge ordfører driften av vaskeriet på Siholmen. Her er det arbeidsplasser og det er viktig at disse utvikles videre i DalPro AS. Vaskeriet har ifølge ordfører vært lite profilert fra selskapet, og bør profileres bedre. Dette er et ansvar kommunestyret som eier bør diskutere og gi signaler om. Eierne bør sørge for at selskapene har kompetente styrer Eierorganets viktigste oppgave er å velge et styre som har kompetanse og gjennomføringsevne til å sørge for at selskapet drives i samsvar med de målene eierne setter for det. Ved valg av styre anbefaler KS18 at det vedtektsfestes bruk av valgkomité, med formål å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Ordfører sier det er ingen bestemmelser om bruk av valgkomite eller for styrearbeid i kommunen. Ordfører er godt kjent med styre/styrearbeid, etter gjennomført styrekurs. Det kan være hensiktsmessig med valgkomite for å sikre at de rette styremedlemmene blir valgt inn i styrene der kommunen har eierinteresser. Kommunen har heller ikke en ordning for forsikring av styremedlemmene i dag. 16 Dette følger av IKSloven 7 og aksjeloven 51 (1). 17 KSanbefaling 7 og ReschKnudsen (211) blant annet side KSAnbefaling 1 Revisjon MidtNorge IKS 98 19

99 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 5.3 Vurdering Frøya kommunestyre har gjennom delegeringsreglementet valgt å la ordfører representere kommunestyret i eierorganet i de fleste selskap, herunder DalPro AS. Ordfører uttaler seg i kraft av sin posisjon på vegne av flertallet i kommunestyret. Etter vårt syn bidrar dette et stykke på vei til å sikre en forutsigbar kommunikasjon mellom eier (kommunestyret) og eierorganet. Kommunen har ikke skriftlige rutiner for hvordan dialogen mellom eierorgan og eier ved kommunestyret utføres. Når kommunestyret heller ikke har behandlet eierskapsmeldinger, er det grunn til å stille spørsmål ved om kommunestyret blir tilstrekkelig involvert i den praktiske forvaltningen av eierinteressene i Frøya kommune. KS anbefaler at eierskapsmelding behandles årlig i kommunestyret. Noen kommuner har egne eierdager, for å bevisstgjøre de folkevalgte på eierrollen og på forholdet til de enkelte selskaper. Mange kommuner har blant annet rutiner som sier at eierrepresentanten skal legge fram innkalling til møter i eierorgan til politisk behandling før møtene blir gjennomført. Det sikrer mulighet for at kommunestyret/ formannskap kan gi sitt syn på de sakene som skal behandles i eierorganet, og at eierrepresentanten utøver sin myndighet i tråd med dette. Mange kommuner har også rutiner som sikrer at eierrepresentanten rapporterer tilbake fra eierorgan. Frøya kommune har ikke slike rutiner, men ordfører rapporterer til formannskap og kommunestyre når det anses nødvendig. Folkevalgt opplæringen som er gjennomført i kommunen har hatt mangler vedrørende opplæring i eierstyring. Dette er en viktig arena for å gi politikere kjennskap til rollene som eier, eierrepresentant og styremedlem og ulikhetene i disse, som er viktig når eierstyring skal utøves. Ordføreren fremstår som en aktiv og engasjert eierrepresentant, med godt kjennskap til selskapet DalPro AS virksomhet gjennom dialog med selskapet og styret og kommunens egen administrasjon. Intervju med ordfører tyder på at kommunen har et bevisst forhold til valg av styrerepresentant og at det uttrykkes fornøydhet med dagens styremedlemmer i selskapet. Det er ikke vedtatt prosedyrer i kommunen for hvordan kommunens representant i styret skal velges, noe som er anbefalt av KS. Den beste måten å sikre komplementær kompetanse på, er ofte å nedsette en valgnemnd, som kan rekruttere styremedlemmer og sette sammen et styre ut fra selskapenes behov. Revisjon MidtNorge IKS 99 2

100 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 6 Økonomi, organisering og oppgaver i DalPro AS Problemstilling: Er økonomi, organisering og oppgaver som utføres av DalPro AS, i samsvar med selskapets formål? 6.1 Kriterier For å besvare problemstillingen viser vi først til selskapets formål i vedtektene, 3: DalPro As skal drive kvalifisering gjennom fremstilling av produkter av høy kvalitet og handel for å kunne tilby realistisk og utviklende arbeidstrening til mennesker som har uavklart arbeidstilknytning. Hensikten er å bidra til at deltakerne kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. For personer som har varig uføretrygd kan bedriften tilby opplæring og tilsetting i varig tilrettelagt arbeid i DalPro s produksjonsavdelinger eller bistand til tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Selskapet skal i samarbeid med eierkommunene, næringslivet, NAV, helse og sosialtjeneste og skole bidra til at den enkelte deltaker når sine mål om god livskvalitet og arbeidstilknytning ut i fra den enkeltes forutsetninger. Selskapet har som hovedoppgave å være en arbeidsmarkedsbedrift noe vi vil vektlegge når vi ser om selskapets økonomi, organisering og oppgaver er tilpasset dette. Vi har hentet ut et utvalg av relevante tall fra selskapets resultatregnskap og balanseregnskap for perioden for å gi et bilde av selskapets drift og finansielle stilling. Dette for å sikre at driften av selskapet ivaretar formålet til mennesker med uavklart arbeidstilknytning og behov for realistisk og utviklende arbeidstrening. Vi har hentet ut tall som bygger på relevant økonomisk teori19 som viser nøkkeltall fra selskapets utvikling i denne perioden. Tallene gir informasjon om bedriftens ressursbruk, likviditet og finansieringsstruktur. Ressursbruk forteller oss om bedriften har inntekter til å dekke løpende utgifter for å sikre fortsatt drift. Likviditetsanalysen gir oss informasjon om bedriften på kort sikt er i stand til å betale sine økonomiske forpliktelser. Finansieringsstrukturen gir et bilde av bedriftens fremtidige økonomisk evne, hvor forholdet mellom egenkapital og gjeld er viktig. Det er etablert krav i forskrift om arbeidsrettede tiltak til hvordan en arbeidsmarkedsbedrift skal være organisert noe som er viktig for å ivareta formålet. Kravene omhandler følgende 19 Boken økonomistyring i det offentlige Busch, Johnsen og Vanebo (1999). Revisjon MidtNorge IKS 1 21

101 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL områder jf. forskriftens 13; tiltak i arbeidsmarkedsbedrift og 114; varig tilrettelagt arbeid: Virksomheten skal være organisert som aksjeselskap med kommunal aksjemajoritet Overskudd skal forbli i virksomheten og komme attføringsarbeidet til gode Det skal ikke utbetales utbytte Godkjenning og oppfølging som arbeidsmarkedsbedrift skjer etter avtale og vedtak fra NAV. Vi vil avslutningsvis se om bedriftens tjenesteproduksjon er i samsvarer med selskapet formål som er å være en arbeidsmarkedsbedrift og å tilby realistisk og utviklende arbeidstrening til mennesker som har en uavklart arbeidstilknytning. 6.2 Data Vi har oppdelt datakapitlet i tre delkapittel som omhandler økonomi, organisering og tjenester. Det første delkapitlet omhandler om økonomien i DalPro AS er tilpasset formålet til selskapet Økonomi tilpasset formålet Økonomisk drift i DalPro AS For å vise økonomisk drift av selskapet har vi hentet ut tall fra selskapets resultatregnskap og balanseregnskap for perioden Dette for å vise om selskapets finansielle stilling er i samsvar med det å være en arbeidsmarkedsbedrift. Vi har ikke gjennomført en helhetlig utviklings og avviksanalyse, men har lagt vekt på noen relevante nøkkeltall fra faglitraturen som omhandler ressursbruk, likviditet og finansieringsstruktur. Den første tabellen viser hovedtall fra selskapets resultatregnskap og gir overordnet bilde av ressursbruken og resultatet i selskapet. Tabell 1 Resultatregnskap tall i tusen ÅR Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Sum finansposter Ordinært resultat Overskudd/underskudd Driftsresultat Kilde: Selskapets årsregnskap Revisjon MidtNorge IKS 11 22

102 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Driftsinntektene ble redusert med kr 2,1 mill. fra 29 til 21, og var omtrent uendret fra 21 til 211. Samtidig ble driftskostnader redusert med kr 3,5 mill. fra 29 til 21, og var også omtrent uendret fra 21 til 211. Dette har medført at selskapets ordinære resultat som viste et underskudd med kr 1,9 mill. for 29 er snudd til et lite overskudd på kr,1 mill. for både 21 og 211. Egenkapitalen ble redusert med kr 1,9 mill. (cirka 2 %) per , til kr 8, mill. Seinere har denne økt med cirka 3 % fram til I følge daglig leder DalPro AS har selskapet fått merknad fra NAV som følge av selskapets tidligere underskudd i perioden Dette har medført at selskapet i dag har en målsetting om å ha en sunn økonomi i balanse. I selskapets årsrapport for 211 skrives blant annet følgende om økonomien i selskapet: Det bekreftes at forutsetningene for videre drift er til stede, og årsregnskap for 211 er satt opp under denne forutsetning. Vi har også innhentet hovedtall fra selskapets balanseregnskap som viser likviditeten i selskapet og viser disse i tabellen under. Tabell 2: Balanseregnskap tall i tusen År Sum anleggsmidler Sum omløpsmidler Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital Kilde: Selskapets årsregnskap Balanseregnskapet for viser at anleggsmidler og gjeld er redusert i perioden 29 til 211. Kortsiktig gjeld er redusert med kr,9 mill. (cirka 3 %). Egenkapitalen viser en liten økning i perioden. Regnskapet 211 viser at eierne deltar med 7,46 mill. i innskutt egenkapital i selskapet. Revisjonsberetningene er utarbeidet av Revisjonskompaniet MidtNorge AS og viser at opplysningene i årsberetningen om årsregnskap og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Vi har i neste tabell utarbeidet nøkkeltall som gir et bilde av likviditet og finansieringsstruktur. (Vedlegg 3 viser beregninger av nøkkeltallene). Revisjon MidtNorge IKS 12 23

103 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Tabell 3: Nøkkeltall for likviditet og finansieringsstruktur i selskapet Resultatgrad i % 3,5 % 3,4 % 3,3 Arbeidskapital tall i tusen Likviditetsgrad 1 3 2,6 1,9 Likviditetsgrad 2 1,6 1,7 Egenkapital i % 38,7 % 36,5 % 35,9 % 1,6 1,7 1,8 Gjeldsgrad Resultatgraden angir hvor stor andel av inntektene som er igjen til sparing eller overføring til egenkapital av totale driftsinntekter. Vi ser av tabellen at resultatgraden var negativ for 29, men at denne har vært positiv for 21 og 211. I 21 og 211 har selskapet en økonomi i balanse med overskudd som er i samsvar med målsettinger. Et minstekrav til god finansiering er at arbeidskapitalen er positiv. Det betyr at anleggsmidlene fullt ut er finansiert med langsiktig kapital. Det er viktig at den langsiktige kapitalen er investert i anleggsmidler, for at ikke bedriften skal få betalingsproblemer. Arbeidskapitalen er positiv og har økt i perioden fra kr 2,7 mill. per og til kr 4,4 mill. per Omløpsmidler i selskapet har økt fra å være 1,9 ganger større enn kortsiktig gjeld per , til å være 3 ganger enn kortsiktig gjeld per Dette indikerer at bedriften har hatt tilfredsstillende arbeidskapital. Likviditetsgradene forteller oss noe om bedriftens evne til å innfri betalingsforpliktelsene sine. De tradisjonelle kravene til god likviditet er at likviditetsgrad 1 skal være større enn 2, mens likviditetsgrad 2 skal være større enn 1. For DalPro AS var likviditetsgrad 1 og 2 i 29 ikke innenfor kravene til nøkkeltallene. Tallene for 21 og 211 indikerer at selskapet har bedret sin evne til å innfri sine betalingsforpliktelser. Gjeldsgraden og soliditeten fokuserer på egenkapitalens størrelse i selskapet. Et tradisjonelt krav til egenkapitalprosenten har vært 5 %, men gjennomsnittet i norske bedrifter ligger langt under (25 %). Et mål for mange bedrifter i et marked er å komme opp i en egenkapitalprosent på 354 %. Det er likevel urealistisk å stille disse kravene for bedrifter som driver innenfor et beskyttet marked eller er kommunalt eid og ikke skal utbetale utbytte til sine eiere. Et overskudd skal benyttes til å styrke bedriftens tjenesteproduksjon eller egenkapital. Dalpro kan greie seg med lavere egenkapitalprosent enn overnevnte. Revisjon MidtNorge IKS 13 24

104 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Selskapets egenkapital er på 38,7 % av totalkapitalen i 211. Egenkapitalens andel er økt med 2,8 % siden 29. Egenkapitalen er på nivå med målet til mange norske bedrifter, og viser at selskapet har tilfredsstillende soliditet til å være en arbeidsmarkedsbedrift. Gjelden i selskapet var i 29 på 1,8 ganger egenkapitalen. I 211 er gjelden 1,6 ganger egenkapitalen noe som gir en reduksjon av denne i perioden. Gjeldsgrad mellom 3 og 1 regnes som meget bra, og et forholdstall på 1,6 indikerer at selskapet har en god soliditet. Selskapet er organisert i ulike tiltak som har deltakere fra kommune og NAV. Under viser vi hvordan det regnskapsmessige resultatet er for disse. Med realistisk og utviklende arbeidstrening yter selskapet tiltak innen: Avklaring i skjermet virksomhet (APS) (avklaringstiltak) er et tilbud til den som er usikker på egne arbeidsevner og trenger arbeidstrening for å avklare dette. Arbeidspraksis (APS) er et attføringstiltak for den som trenger arbeidstrening for å komme tilbake til ordinært arbeid. Deltakernes arbeidsevne prøves ut for å få kartlagt den enkeltes arbeidsevne og komme raskest mulig ut i arbeid. Arbeid med Bistand (AB) er et samarbeid med ordinært arbeidsliv. To tilretteleggere hos DalPro gir støtte og veileder deltakere med å komme inn i og fungere i ordinært arbeidsliv Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tilbud til uføretrygdede som vil ha et arbeid å gå til. Dette er «faste» deltakere, som hvert år får spørsmål om de ønsker å prøve seg i det ordinære arbeidslivet. Kommunene betaler 2 % og NAV resten av VTA. Vilje viser vei (VVV) er et tilbud til unge personer med psykiske plager som får tilbud om arbeidstrening. Dette prosjektet går ut i 212 og innlemmes i tiltakene AB og APS. «Raskere tilbake» er en slags lettere utgave av de øvrige tiltak med korte kurs. Dette tiltaket er etablert som følge av at DalPro sammen med Rosenvik og Svanem fikk oppdraget fra NAV og har en varighet på tre år. Tabell 4 Tiltaksregnskap i avdelingene 211 for DalPro AS Tiltak Resultat Kommune VTA 11 7 Avklaring APS APS ord AB Raskere Totalt Kilde: årsmelding 211 Tiltaksregnskapet viser at tiltak innen kommune og APS ordinær og Raskere går med overskudd, mens de resterende tiltakene har mindre underskudd. Selskapet er organisert i ulike avdelinger som har ulike tiltak fra NAV og Hitra kommune. Under viser vi hvilket resultat de ulike avdelingene har. Revisjon MidtNorge IKS 14 25

105 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Tabell 5 Produksjonsavdelingene i selskapet har følgende resultat for 211 og 21 Avdelinger Resultat 211 Resultat Vaskeri Gårdsmat Gartneri Konsern Småindustri Rehabilitering Gård Kilde: årsmelding 211 Tabellen viser at vaskeriet har gått med overskudd de siste to år. Småindustri, rehabilitering, gårdsmat og Gartnere varierer mellom overskudd/underskudd de siste to år. Gårdsdriften har hatt underskudd de siste to år Organisering Som tidligere nevnt er det etablert krav i forskrift om arbeidsrettede tiltak til hvordan en arbeidsmarkedsbedrift som DalPro AS skal være organisert. Virksomheten skal være organisert som aksjeselskap med kommunal aksjemajoritet. DalPro AS er organisert som et aksjeselskap. I årsregnskapet 211, note 9, beløper selskapets aksjer seg på kr 7,46 mill. Aksjonærenes navn er Hitra og Frøya kommune med henholdsvis 6 % og 4 % eierandel. Selskapets daglige leder eller styret har ingen eierandeler eller rettigheter til selskapet. Overskudd skal forbli i virksomheten og komme attføringsarbeidet til gode og det utbetales ikke utbytte. For regnskapet i perioden er overskudd avsatt til å styrke egenkapitalen og det er ikke utbetalt utbytte fra selskapet til eierne i denne perioden. Daglig leder sier at overskuddet brukes til kompetansebygging og investeringer i driften av selskapet. Godkjenning av arbeidsmarkedsbedrift skjer etter vedtak og avtale med NAV fylke. DalPro AS ble godkjent som tiltaksarrangør for tiltak i skjermet virksomhet av NAV SørTrøndelag i vedtak den Godkjenningen gjelder for 6 år, men skal revideres etter 3 år. NAV viser i vedtaket til: en samlet vurdering viser at DalPro gjør en god jobb for NAVs brukere. Revisjon MidtNorge IKS 15 26

106 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Det inngås årlige avtaler om gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene mellom NAV Hitra Frøya og DalPro AS, den siste Avtalen gjelder gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene: avklaring, arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS), Arbeid med Bistand (AB), Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og Vilje Viser Vei. Avtalen bygger på partenes ønske om å levere kvalitative gode tjenester til brukeren i attføringsarbeidet. Avtalen omfatter formål og hensikt, omfang og varighet, møter og oppfølging, rutiner og kvalitet, mål, økonomi, informasjon, koordinering, revisjon og frister. I følge daglig leder inngås det nå ny årlig avtale mellom selskapet og NAV som gjelder for 213. Daglig leder sier at selskapet følges nøye opp av NAV, og daglig leder mener at kommunene også føler en trygghet med dette. Det er tett og god dialog med NAV, og kontakt med saksbehandlere er nærmest daglig. Dalpro har godkjenning som tiltaksarrangør/arbeidsmarkedsbedrift og selskapet skal gjennom en ny godkjenning fra NAV. NAV søker inn deltakere i selskapet og det rapporteres hver måned til NAV på disse, samt det er en større oppfølging av selskapet hvert halvår. Godkjenning av EQUASS Assurance DalPro AS er godkjent som arbeidsmarkedsbedrift gjennom EØS og EQUASS Assurance. EQUASS Assuranse er et europeisk system for kvalitetssikring av velferdstjenester med ekstern revisjon og sertifisering. Dette gir tjenesteleverandører i velferdssektoren anledning til å sikre kvaliteten av tjenestene overfor brukere og andre samarbeidspartnere. EQUASS Assurance kvalitetssikrer tjenestetilbudet ved å bekrefte at bedriften arbeider i overensstemmelse med de krav som EQUASS Assurance setter. Dette kan sees på som et grunnleggende nivå kvalitetssikring av innhold og levering av velferdstjenester som det er krav om. En organisasjon som møter EQUASS Assurance kriteriene er sertifisert for 2 år. DalPro hadde besøk av AQUASS Assurance juli 211 hvor kvalitetssikring av innhold og levering av velferdstjenester ble godkjent for to år. Selskapet skal gjennom en ny godkjenning juli 213. Sertifiseringen stiller krav til etablering av styrende dokumenter som er viktige for selskapets daglige drift. DalPro AS har en virksomhetsplan med årsplan for styret med fastsatt saks og møteplan. Den inneholder en møteplan for ansatte i selskapet med oppdeling av avdelingsog personalmøter. Det er oppsatt plan for gjennomføring av medarbeidersamtaler i 212 samt årsplan for HMS med årlige vernerunder for avdelingene. Avslutningsvis viser selskapets virksomhetsplan til egen virksomhetsplan for attføringstjenestene med fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid. I tillegg er det utarbeidet en kompetanseplan og Revisjon MidtNorge IKS 16 27

107 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL organisasjonskart for selskapet i 212. Styrets strategiplan for selskapet ble behandlet/drøftet i generalforsamling for regnskapsåret 211 og er en del av dette DalPro AS tjenesteproduksjon er i samsvar med formålet I selskapets vedtekter er tilbudet om realistisk og utviklende arbeidstrening til mennesker som har uavklart arbeidstilknytning viktige for selskapets tjenesteproduksjon. Vi vil se om selskapets tjenesteproduksjon er i samsvar med formålet. Arbeidsmarkedstiltakene reguleres av forskrift om arbeidsrettede tiltak som NAV søker den enkelte til. I forskriften vises det til at en arbeidsmarkedsbedrift ikke kan eie eller kontrollere annen forretningsvirksomhet, men kan etablere og drifte salgsvirksomhet for å fremme omsetning av bedriftens produkter, jf. 13, 4 ledd. Daglig leder sier det er stor gjennomstrømming av deltakere i etablerte tiltak bortsett fra de i VTA. Tabell 6 Antall godkjente og utnyttede tiltaksplasser i DalPro AS i 211 NAV tiltak 211 Tiltak Årsgj.snitt Godkjente Utnytt.grad Utnytt.grad plasser 211 i % i % APS 8 8 9, Avklaring 5 3 4, VTA AB Inkl. VVV APS inkl. VVV 1 6 9, Sum , Kilde: Selskapets årsmelding 211 Selskapet har 31 godkjente deltakere innen skjermet virksomhet, åtte deltakere i arbeidsutprøving i praksis, fem deltakere i avklaring og 18 deltakere i varig tilrettelagte arbeidsplasser. Selskapet har 17 godkjente plasser innen arbeid med bistand. Det er etablert åtte tiltak innen APS inklusiv Vilje Viser Vei. Det vises til at utnyttelsesgraden er god for de fleste tiltakene i 211 og totalt for selskapet. For avklaring i skjermet virksomhet ligger utnyttelsesgraden noe under antall plasser. Daglig leder sier at det har kommet signaler om reduksjoner av fem tiltaksplasser fra NAV i 213. Variasjonen i tiltaksplasser fra måned til måned er en utfordring for driften av selskapet, i følge daglig leder. Revisjon MidtNorge IKS 17 28

108 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Avdeling aktivitet Avdelingen består av 2 adskilte aktiviteter, småindustri og hjemmeboende demente og gir aktivitetstilbud til deltakere fra Hitra kommune (ikke NAV tiltak). I småindustrien produseres sengebunner, hagebord, benker, ved, div. tre produkter, bruksog pyntegjenstander på bestilling. Her er det to faste ansatte og seks deltakere etter avtale fra Hitra kommune. Det er etablert et nytt trivselstiltak for hjemmeboende demente for Hitra kommune, to ganger per uke. Det vil bli fremmet forslag til Frøya kommune om å slutte seg til dette tilbudet, i følge daglig leder Rehabilitering Avdelingen har faglig ansvar for alle NAVtiltakene for å sikre at deltakerne får tilrettelagte tjenester i selskapet i samsvar med krav til disse. De deltakerne som deltar i arbeid med bistand i private bedrifter, følges opp av selskapets jobbveiledere. Daglig leder viser til at de øvrige avdelingene søker å oppnå produksjons og resultatmål for å tilfredsstille kundene. Rehabilitering har oppgaven med å ivareta de enkelte deltakernes behov for arbeidsrettede tiltak og passe på at det settes grenser i samarbeidet med arbeidslederne. Det er fire ansatte i avdelingen som følger opp alle tiltaksplassene i selskapet Gård DalPro AS samkjører driften av avdelingene Gård og Gartneri med felles avdelingsleder. Hovedgården til DalPro AS ligger i Hammerstaddalen, i tillegg har selskapet et gårdsbruk på Øvervollen. Gårdsdriften består av hjorteoppdrett, villsauhold og noe vedproduksjon. Det er også mulighet for jakt tilknyttet arealet på gården. Det gamle fjøset på hovedgården er innredet til konferansesenter med kontorer og konferansesal for utleie. I årsmelding 211 vises det til at det har vært økonomiske utfordringer i flere år med store underskudd på gårdsdriften. Dette har medført at man har satt i gang flere tiltak for å balansere driften: Det er sagt opp jordleieavtaler som har medført mindre kjøring og arbeid. Selskapet kjøper rimeligere rundballer i markedet. I dag kjøpes rundballer for ca. kr 3 per stk., mens produksjonskostnaden for rundballer har vært på ca. kr 58 per stk. Uteareal er nå geografisk avgrenset for hjort og villsau, tidligere ble det leid mer areal. Tiltakene forventes å bedre den økonomiske utvikling i 213 for gården, i følge daglig leder i selskapet. Revisjon MidtNorge IKS 18 29

109 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Gartneriet i Hammerstaddalen består av to drivhus med produksjon av blomster og busker som selges over hele øyregionen. Avdelingen driver også med sommervedlikehold av utearealer i Fillan sentrum og kommunesenteret på Sistranda fra 212. Avdelingen har overskudd i 211. Den største kostnaden i Gartneriet er strømprisen og det økonomiske resultatet påvirkes av denne. Det er tre ansatte med ca. åtte tiltaksplasser som drifter gården og gartneriet. Det arbeides med å etablere et opplevelseskonsept ved Dalpro, som er knyttet opp mot reiseliv etter ønske fra styret og eierrepresentant i Hitra kommune Vaskeri Vaskeriet ligger på Siholmen i Frøya kommune og yter i hovedsak vaskeritjenester til fiskeindustrien, kommunale sykehjem og reiselivsnæringa. Avdelingen har flest deltakere og lønnsomheten har bedret seg i 211. Stor etterspørsel etter tjenester og lav strømpris er forklarende faktorer til det økonomiske resultatet. Det er fire ansatte og ca. 2 tiltaksplasser i avdelingen Gårdsmat Dalpro Gårdsmat AS kjøper råvarer fra hjortejegere, villsauprodusenter og gårdsdriften, for produksjon av matvarer fra hjort og villsau. Årsmeldingen 211 viser til at det lages matvarer av høy kvalitet som har mottatt flere utmerkelser. Avdelingen har mottatt utviklingsmidler fra Innovasjon Norge på kr 1,8 mill. i perioden 29212, i 211 var tilskuddet på kr 175. Avdelingens økonomiske resultater nærmer seg et overskudd jf. årsmeldingen 211. Det er to ansatte og ca. fem tiltaksplasser i driften av avdelingen. Daglig leder sier at avdelingen har etter mange år med store underskudd fått bedret resultatet. Det er inngått avtaler med Rema 1 og Ricakjeden, samt salg via Bondens marked som bedrer dette. Det er også opprettet en egen hjemmeside: for salg av produkter. Daglig leder nevner at avdelingen har vunnet flere priser, den siste for årets kjøttprodukt2 av sadel fra villsau og lam. Dette viser at produktene som produseres er av høy kvalitet. 6.3 Vurderinger Økonomi Den første vurderingen er om økonomien i DalPro AS er i samsvar med formålet til en arbeidsmarkedsbedrift. I dette ligger det å ha en økonomi i balanse, gjerne med overskudd. 2 Det Norske Måltid 212, den i Stavanger Revisjon MidtNorge IKS 19 3

110 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Vi ser av regnskapet at selskapet hadde underskudd før 21, noe som også ble påpekt av NAV som en utfordring. Selskapet har i 21 og 211 hatt ett overskudd som er avsatt til selskapets egenkapital. Regnskap og nøkkeltall viser at selskapet har god evne til å betale løpende utgifter i dag, samt at gjelden har blitt redusert, noe som er positivt. Dette viser at økonomien i selskapet er i balanse. Selskapets nøkkeltall fra drift og balanseregnskapet samt nøkkeltallsanalysen i perioden viser at selskapets økonomi er tilpasset formålet, som er å være en arbeidsmarkedsbedrift. Vi ser av tiltaksregnskapet i selskapet for 211 at det er et overskudd totalt, men at resultatene mellom tiltakene varierer noe mellom over og underskudd. Avdelingsregnskapet har et tilsvarende resultat. Det er driften av gården som har hatt de største underskuddene over tid og det bekreftes at det er igangsatt tiltak som skal redusere dette i 213. Dette kan etter vår vurdering følges opp av styret/eier, for å sikre en økonomi i balanse på avdelingene og en forsvarlig drift av selskapet Organisering Den andre vurderingen er om organiseringen i DalPro AS ivaretar krav til en arbeidsmarkedsbedrift. Det er to vesentlige krav til hvordan en arbeidsmarkedsbedrift skal være organisert jf. forskrift om arbeidsrettede tiltak. Den første omhandler at virksomheten skal være organisert som et aksjeselskap med kommunal aksjemajoritet. DalPro AS er heleid av Hitra og Frøya kommune, noe som medfører at kravet til organisering er innridd av selskapet. Det andre kravet omhandler at overskuddet skal forbli i virksomheten og det skal ikke utbetales utbytte. Regnskapet viser at overskuddet er avsatt til å styrke egenkapitalen og det ikke er utbetalt utbytte i denne perioden. Dette viser at kravet til overskudd forblir i virksomheten er innfridd i selskapet. En arbeidsmarkedsbedrift må være godkjent av NAV. DalPro AS er godkjent som arbeidsmarkedsbedrift i vedtak og det inngås årlige avtaler om gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak mellom NAV og selskapet som stadfester dette. Det er krav til sertifisering av innhold og levering av velferdstjenester for arbeidsmarkedsbedrifter. Selskapet er godkjent for levering av velferdstjenester som arbeidsmarkedsbedrift av AQUASS Assurance. Godkjenningen gjelder for to år og neste revisjon av selskapet gjennomføres juli 213. Revisjon MidtNorge IKS 11 31

111 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Tjenesteproduksjon Den tredje vurderingen er om tjenesteproduksjonen i DalPro AS ivaretar tilbudet om realistisk og utviklende arbeidstrening til mennesker som har uavklart arbeidstilknytning som er en viktig del av selskapets formål. DalPro AS yter en rekke arbeidstiltak til mennesker som har uavklart arbeidstilknytning, disse på oppdrag fra NAV og kommune. De ulike tiltakene knyttes til avdelingene i selskapet og legger til rette for et bredt spekter av variert arbeidstrening. Selskapet yter tiltak i samarbeid med eierkommuner, private bedrifter og NAV noe som ivaretar selskapets formål etter vår vurdering. Selskapets driftsmessige utfordring i arbeidstiltakene og tjenesteproduksjonen omhandler det å sikre god utnyttelse av tilgjengelige tiltaksplasser i samarbeid med NAV og eierkommuner. Det er NAV som søker inn deltakere i selskapets tiltaksplasser og samarbeidet med dem er avgjørende for selskapets fremtidige drift. Det virker ut fra vår vurdering som at selskapet ivaretar et godt samarbeid med NAV for å sikre dette. Det er viktig å følge med på hvordan antall tiltaksplasser utvikles fremover fra NAV, da selskapets inntekter og tjenester er avhengig av dette. Det er også et spørsmål om eierkommunene kan benytte seg av selskapet tjenester mer enn det man gjør i dag. Hitra kommune benytter seg av aktivitetsplasser innen småindustrien og tilbud til demente brukere. Frøya kommune kan også vurdere å benytte seg av selskapets tjenester på en tilsvarende måte. Dette for å utnytte selskapets etablerte kompetanse på disse områdene på en bedre måte. Det er viktig at dette gjøres innenfor gjeldende regelverk for arbeidsmarkedsbedrifter som er en vesentlig del av driften i selskapet. Revisjon MidtNorge IKS

112 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 7 Høring En foreløpig rapport fra selskapskontrollen ble sendt på høring den til ordføreren med kopi til rådmannen og daglig leder i DalPro AS. Høringssvar ble mottatt den fra ordfører og fra Daglig leder i DalPro AS den Høringssvarene er vedlagt rapporten i vedlegg 1. Vi har ikke endret rapporten på grunnlag av høringssvarene. Innledningsvis er det vist til at undersøkelsen er en felles bestilling fra kontrollutvalget i Hitra og Frøya kommune. Vi har utarbeidet egne rapporter for hver kommune. Vurderinger og konklusjoner er samstemte der datagrunnlaget har likhetstrekk i rapportene. Revisjon MidtNorge IKS

113 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 8 Konklusjon Problemstilling 1: Har Frøya kommune vedtatt føringer for hvordan de skal utøve eierskap? Kommunen har ikke vedtatt generelle føringer for utøving av sitt eierskap, det ser ut til at disse skal til politisk behandling politisk, våren 213. Manglende føringer for utøving av eierskap ble første gang påpekt av revisjonen og kontrollutvalget i gjennomførte selskapskontroller i 27. Problemstilling 2: Har Frøya kommune tydelige målsettinger med sine eierskap i DalPro AS? Kommunen har gjennom vedtak om etablering og vedtekter sikret målsettinger som er styrende for DalPro AS sin virksomhet. Kommunestyret som eier mangler jevnlige diskusjoner om hvorfor de eier DalPro AS som er viktig for å ha tydelige målsettinger med sitt eierskap. I dette ligger det også å diskutere hva de ønsker med eierskapet, utrykt i en eierstrategi, gjerne i en eiermelding, for valgte selskaper med eierinteresser i. Problemstilling 3: Forvalter Frøya kommune sine eierskap i DalPro AS i tråd med selskapslovgivningen og normer for godt eierskap? Kommunen ved ordfører utøver eierskap i DalPro AS. Eierutøvelsen skjer i stor grad gjennom generalforsamlingen, og ordfører har etter vår vurdering et bevisst og godt forhold til selskapet. Det er mangler ved om dagens praksis sikrer at eier, kommunestyret, har tilstrekkelig forståelse for, og er tilstrekkelig involvert i, utøvelsen av eierrollen. Kommunen har ikke utarbeidet rutiner eller praksis for å sikre kontakten mellom eierorgan og kommunestyret i forkant av eiermøter. Ordfører har praksis for å informere kommunestyret etter at eiermøter er gjennomført. Det mangler bruk av valgnemnd for valg av eiers representant i styret i selskaper med eierinteresser i. Det er mangler i folkevalgtopplæringen for å få kunnskap om rollene fra eier, eierrepresentant og til styrerepresentant noe som er viktig i eierstyringen. Problemstilling 4: Er økonomi, organisering og oppgaver som utføres av DalPro AS, i samsvar med selskapets formål? Økonomi, organisering og oppgaver er i samsvar med formålet til selskapet som er å være en arbeidsmarkedsbedrift, etter vår vurdering. Selskapets nøkkeltall fra drifts og balanseregnskapet viser en positiv utvikling og en økonomi i balanse de siste to år, i overskudd. Selskapets organisering er innenfor krav til kommunalt eierskap og til at overskudd styrker eks. selskapets egenkapital. Selskapet er godkjent som Revisjon MidtNorge IKS

114 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL arbeidsmarkedsbedrift av NAV og har årlige avtaler om gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak som bekrefter dette. Selskapet yter en rekke arbeidsmarkedstiltak etter oppdrag fra NAV og kommune som ivaretar arbeidstrening til mennesker med behov for dette. NAV søker deltakere til selskapets tiltaksplasser og er en viktig samarbeidsaktør for selskapets drift fremover. Vi ser at eierkommunene og spesielt Frøya kommune kan benyttes seg mer av selskapets tjenester enn det de gjør i dag. Dette for å utnytte den etablerte kompetansen i selskapet. 9 Anbefaling Vi anbefaler Frøya kommune å vedta eierrutiner for oppfølging av selskaper med eierinteresser i. Revisjon MidtNorge IKS

115 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Kilder «Kommunalt eierskap roller, styring og strategi», Vibeke ReschKnudsen, Kommuneforlaget 211 Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak, KS Eierforum 29 Eierskap Behov og muligheter for politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene, KS 28 Styrings og eierskap i kommunalt eide bedrifter, Vibeke ReschKnudsen, Kommuneforlaget 27 «Statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse», Nærings og handelsdepartementet «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse», NUES 212 Revisjon MidtNorge IKS

116 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Vedlegg 1 Høringssvar Ordfører ga tilbakemelding i epost den : Ordfører synes rapporten er grei og har ikke ytterligere kommentarer til rapporten. Daglig leder DalPro AS ga tilbakemelding i brev av

117 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Vedlegg 2 DalPro AS sine gjeldende vedtekter 1 Selskapets navn er DalPro AS. 2 Selskapets kontor er i Hitra kommune. 3 Selskapets formål: DalPro As skal drive kvalifisering gjennom fremstilling av produkter av høy kvalitet og handel for å kunne tilby realistisk og utviklende arbeidstrening til mennesker som har uavklart arbeidstilknytning. Hensikten er å bidra til at deltakerne kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. For personer som har varig uføretrygd kan bedriften tilby opplæring og tilsetting i varig tilrettelagt arbeid i DalPro s produksjonsavdelinger eller bistand til tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Selskapet skal i samarbeid med eierkommunene, næringslivet, NAV, helse og sosialtjeneste og skole bidra til at den enkelte deltaker når sine mål om god livskvalitet og arbeidstilknytning ut i fra den enkeltes forutsetninger. 4 Selskapets aksjekapital skal være på kr , fordelt på 746 aksjer à kr. 1,Disse fordeler seg slik: 5 Frøya kommune 2984 aksjer à kr. 1., =kr , Hitra kommune 4476 aksjer à kr. 1., =kr , Salg eller annen overdragelse av aksjene er bare gyldige etter at styret har gitt sin godkjenning av overdragelsen. Selskapets overskudd skal forbli i bedriften og disponeres til formål som styrker bedriftens framtidige drift. 6 Selskapet skal ledes av et styre på 57 medlemmer med personlige varamedlemmer. Ett av styremedlemmene med varamedlem velges av og blant arbeidstakerne for 2 år. De øvrige styremedlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Styremedlemmene med varamedlemmer velges for 2 år, dog slik at på den ordinære generalforsamlingen ett år etter selskapets stiftelse, går 2 av styremedlemmene med varamedlemmer ut hvert år. Generalforsamlingen velger hvert år leder og nestleder i styret. Selskapet skal ledes av et styre på 57 medlemmer med personlige varamedlemmer. 7 Generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet. Stemmerett på generalforsamlingen har bare aksjeeierne. Hver aksje representerer en stemme. Aksjeeierne kan møte med en fullmektig. Disse skal ha skriftlig fullmakt som må godkjennes av generalforsamlingen. 117

118 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL 8 Ordinær generalforsamling holdes innen utgangen av mai måned og innkalles skriftlig av styret senest en uke før generalforsamlingen avholdes. Med innkalling til ordinær generalforsamling skal følge: Sakliste. Styrets beretning. Siste årsoppgjør som foruten årsberetning skal bestå av resultatregnskap og balanse. Andre spesifiserte saker som skal opp til behandling på generalforsamlingen. 9 Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret finner det nødvendig. Ekstraordinær generalforsamling skal også innkalles innen to uker når det til behandling er bestemte saker kreves skriftlig av revisor eller av aksjeeierne som representerer minst en tidel av aksjekapitalen. Med innkalling til ekstraordinær generalforsamling skal følge sakliste og en orientering fra styret om grunnen til tillysning av møtet. Innkallinga må skje skriftlig senest en uke før ekstraordinær generalforsamling avholdes. 1 Før generalforsamlingen tar til med selve saksbehandlingen skal den godkjenne fullmakter som er framlagt, og foreta oppnevning av dirigent og sekretær. Til behandling på ordinær generalforsamling er de saker som er vedlagt innkallingen. Generalforsamlingen skal dessuten behandle og avgjøre følgende saker: a) Fastsette resultatregnskap og balanse. Ta stilling til anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse. b) Velge styremedlemmer og tilhørende varamedlemmer. c) Velge leder og nestleder. d) Velge revisor (når fungerende revisor fratrer). e) Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen. 11 Som generalforsamlingens beslutning gjelder det som mer en femti prosent av stemmene er avgitt for. Ved stemmelikhet anses forslaget for ikke vedtatt. Vedtak om oppløsning av selskapet treffes på generalforsamlingen hvor minst 75 prosent av aksjekapitalen må være representert. Gyldig vedtak om oppløsning krever to tredels flertall av de møtende stemmer. 12 STYRETS LEDER skal lede styrets virksomhet i samsvar med generalforsamlingens vedtak. Han innkaller til styremøter når viktige saker gjør det nødvendig, eller når minst to av styrets medlemmer forlanger møte for behandling av en spesiell sak. Et styremøte er ikke beslutningsdyktig med mindre flertallet av medlemmene deltar i møtet. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet 118

119 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL for de frammøtte har stemt for. Ved stemmelikhet anses forslaget for ikke vedtatt. Ved styremøte skal føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. 13 Selskapets signatur innehas enten av styrets LEDER alene eller NESTLEDER sammen med et styremedlem. Styret kan meddele prokura. Forvaltning av selskapets anliggende hører inn under styret som skal sørge for en tilfredsstillende organisering av selskapets virksomhet. Styret plikter å påse at forretningsmessig regnskapsførsel og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Disponent (daglig leder) skal sørge for at selskapets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Styret plikter å sørge for en forsvarlig assuranse av selskapets anleggsmidler, varebeholdning og eventuelle andre eiendeler. Styret skal være støtte for daglig leder. Daglig leder skal være sekretær for styret. 14 (slettet) 15 Dersom det blir gjort vedtak om å oppløse selskapet, skal generalforsamlingen velge et avviklingsstyre. Dette avvikler virksomheten, krever inn utestående fordringer og betaler gjeld. Resterende formue skal i samråd med og etter godkjenning av tilskott institusjonene nyttes til beste for yrkeshemmede. Vedtak om oppløsning av selskapet må imidlertid på forhånd være forelagt tilskott institusjonene for uttalelse. 16 For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser. 119

120 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Vedlegg 3 Beregninger av nøkkeltall Vi har følgende beregninger av nøkkeltall basert på selskapets årsregnskap for Resultatgrad = ((driftsresultat *1) / driftsinntekt) Driftsresultat Driftsinntekt Resultatgrad i % 3,5 % 3,5 % ,3 % Resultatgraden viser driftsresultatets andel av driftsinntekten. Arbeidskapital = (omløpsmidler kortsiktig gjeld) Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital En reduksjon av arbeidskapitalen innebærer at selskapets eksterne finansiering ikke dekker finansieringsbehovet, mens en økning innebærer det motsatte. Likviditetsgrad 1 = (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 3 2, ,9 Med likviditet forstår vi den evne selskapet har til å betale sin kortsiktige gjeld til enhver tid. Likviditetsmål bør være innenfor målet 2 eller større. Likviditetsgrad 2 = (Mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Mest likvide omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2 1,6 1,7 Med mest likvide midler forstås her midler som raskt lar seg gjøre om til likvide midler, dvs. ikke varelager. Likviditetsgraden gir uttrykk for selskapet evne til å betale sin kortsiktige gjeld. Likviditetsmål bør være innenfor målet 1 eller større. Soliditet Gjeldsgrad = (Kortsiktig og Langsiktig gjeld) / Egenkapital Sum gjeld Sum egenkapital Gjeldsgrad 1,6 1,7 1,8 Gjeldsgraden viser gjeldens størrelse i forhold til egenkapitalen i selskapet og er et uttrykk for fremmedkapitalen i selskapet. 12

121 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Soliditet = Egenkapital / Totalkapital 211 Sum egenkapital Total kapital Soliditet i % 38,7 % ,5 % ,8 % Begrepet soliditet står for forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten i selskapet. 121

122 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL Vedlegg 4 Aksjer og andeler i varig eie 122

123 Postadresse: Sandenveien 5, 73 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf

124 Oppfølging av kommunestyrevedak i sak 311Forvaltningsrevisjon offentlige anskaffelser, behandlet Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Frøya kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 17/13 Arvid Hanssen 216, &58, 11/34 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget er tilfreds med tiltakene som er gjennomført for å sikre at offentlige anskaffelser skjer ihht regelverket. 2. Kontrollutvalget ber om at formelle tilbakemeldinger til kontrollutvalget skjer innenfor frister fastsatt av kommunestyret eller kontrollutvalget. Dersom dette ikke kan gjøres må det informeres skriftlig, slik at kontrollutvalget kan informere kommunestyret, der dette er nødvendig. Vedlegg Reglement innkjop.doc Saksutredning Oppfølging av gjennomføring av vedtak knyttet til saker som kontrollutvalget legger frem for kommunestyret er en viktig oppgave. Mye av hensikten med forvaltningsrevisjon er at den skal bidra positivt i videreutviklingen av rutiner, til beste for kommunen og innbyggerne. Kommunestyret behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten i sak 3/13 den Vedtaket gjengis: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser følges regelverket? til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp at Frøya kommune har rutiner som sikrer at alle anskaffelser oppfyller kravene i lov og regelverk om offentlige anskaffelser. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget en skriftlig tilbakemelding innen utgangen av 211, om hvordan pkt 2 i vedtaket er fulgt opp. Rapporten og saksfremlegget for kontrollutvalget og senere kommunestyret finnes på møtedato , sak 3/11. KonSek orientert kommunestyret om manglende tilbakemelding gjennom sine årsmeldinger for 211 og 212. Svar fra rådmannen er mottatt per epost Retningslinjer og rutiner knyttet til innkjøp fulgte som vedlegg. Ut fra tilbakemeldingen kan det synes som om at interne forhold har gjort at formell tilbakemelding til kontrollutvalget ikke er foretatt tidligere. Rådmannen opplyser at det på bakgrunn av revisjonsrapporten ble satt i gang et arbeid for å sikre at Frøya kommune overholder Lov om offentlige anskaffelser på best mulig måte. 124

125 Controller i kommunen fikk i oppdrag å utarbeide nye regler og rutiner for innkjøp tilpasset kommunens organisasjonsstruktur og Lov om offentlige anskaffelser. Den ble de nye retningslinjene for innkjøp i Frøya kommune vedtatt i kommunestyret og ble gjeldende fra samme dato. Rådmannen opplyser at i etterkant av dette har controller drevet kompetanseoverføring i organisasjonen på hvordan kommunen nyttiggjør det nye regelverket. Dette arbeidet er kontinuerlig og gjøres i takt med eventuelle nye endringer i blant annet lovverk. I tillegg opplyser rådmannen at det nå blir igangsatt et betydelig arbeid for å kvalitetssikre at alle løpende avtaler som ikke kommer inn under rammeavtalen med SørTrøndelag Fylkeskommune blir ivaretatt i tråd med Lov om offentlige anskaffelser. Frøya kommune er iflg rådmannen ilagt bøter 2 bøter på til sammen ca kr 25. for brudd på innkjøpsbestemmelser. Dette viser at området er viktig både økonomisk og ikke minst av hensyn til omdømme for kommunen. Gjeldende reglement for innkjøp vedlegges. Innkjøpsrutinene ligger på saksmappen og er tilgjengelig. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet mener at det ut fra tilbakemeldingen som nå er mottatt, og ikke minst vedtakene knyttet til rutiner og reglement som var kjent fra 212, er satt i gang viktige tiltak fra administrasjonens side. Dette er positivt og bør bidra til å sikre etterlevelsen av et svært komplisert reglverk. Da manglende formelle tilbakemeldinger har skjedd i flere saker foreslår sekretariatet at en innskjerping i forhold til dette også tas med i vedtaket. 125

126 Gjelder fra: Utarbeidet av A. Gipling Reglement for innkjøp av varer og tjenester til Frøya kommune Revisjonsnr. Systemansvarlig Controller Dokumentnr. 1 Godkjent dato Nivå Politisk Godkjent av Frøya kommunestyre 1. Formål og omfang Formålet med reglementet er å sikre at alle anskaffelser til Frøya kommune utføres i hht gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Reglementet gjelder for alle innkjøp av varer, tjenester og bygge og anleggsarbeider for eller på vegne av Frøya kommunes virksomheter og seksjoner. 2. Ansvar Rådmannen er ansvarlig for etablering, implementering og vedlikehold av dette reglementet. Rådmannen har ansvaret for både at alle medarbeidere som deltar i anskaffelser gjøres kjent med og følger reglementet, og at det er rutiner innenfor kommuneområdene som ivaretar reglementet. 3. Generelle krav til innkjøpsarbeidet På siste side gis det forklaringer på en del begreper som benyttes i punktene nedenfor, og bør av den grunn leses i sammenheng med den videre teksten. Ved planleggingen av en anskaffelse skal det tas hensyn til: anskaffelsens virkning på helse, miljø og sikkerhet de avhendelses eller kondemneringsproblemer som kan oppstå universiell utforming med tanke på best mulig tilgjengelighet for flest mulig brukere. Alle anskaffelser skal: Utføres i hht gjeldende lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Utføres i hht relevante gjeldende lover, forskrifter og standarder innenfor aktuelt fag, bransje eller sektor og gjeldende HMS regelverk Utføres i hht kommunens til enhver tid gjeldende etiske retningslinjer og med høy integritet. Utføres i hht kommunens til enhver tid gjeldende alminnelige vilkår for kjøp av henholdsvis handelsvarer og tjenester. Der det er mulig, vurderes ut fra det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Kommunens leverandører må: Oppfylle alle offentlige krav om registrering. Til enhver tid være ajour med alle offentlige økonomiske krav. Følge MVAlovens retningslinjer for fakturaens innhold og beskrivelse. Ha ordnede arbeidsavtaler med sine ansatte, og de skal ha lønns og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som kan ansees normalt i området. 126 Side 1 av 4

127 Gjelder fra: Utarbeidet av A. Gipling Reglement for innkjøp av varer og tjenester til Frøya kommune Revisjonsnr. Systemansvarlig Controller Dokumentnr. 1 Godkjent dato Nivå Politisk Godkjent av Frøya kommunestyre 4. Kjøpstype inndeling. For at det skal bli enklere å forholde seg til reglementet, er kjøpene delt inn i typer (se vedlegg 1). Beløpsgrensen skal praktiseres ut fra totalkostvurdering. Det er ikke tillatt å dele opp kjøp i prosjekter eller liknende for å komme under eksempelvis den nasjonale grenseverdi (se siste side), og det er kommunen som helhet som skal vurderes i denne sammenhengen. Beløpsgrensene beregnes eksklusiv merverdiavgift. 5. Viktige prinsipper for innkjøpsarbeidet Nedenfor belyses viktige prinsipper som den enkelte utfører skal basere sine innkjøp på: Konkurranseprinsippet. Ethvert kjøp skal så sant det er mulig baseres på konkurranse. Det er den enkelte utfører som er ansvarlig for å dokumentere at det skjer (og har bevisbyrden). Forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Utvelgelse gjennom objektive og ikkediskriminerende kriterier. Likebehandling. Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av tilbydere på grunn av deres nasjonalitet eller geografisk tilhørighet skal ikke finne sted. Forretningsmessighet. Alle anskaffelsesprosesser skal utføres etter kommunens etiske retningslinjer og høy forretningsetikk. Fortrolig saksbehandling. Det skal hindres at konfidensiell informasjon vedrørende anskaffelsesarbeidet kommer uvedkommende til kunnskap. Spredning av slik informasjon under saksbehandlingen skal derfor begrenses til det strengt nødvendige. Habilitet. Her gjelder forvaltningslovens regler om habilitet. Ved anskaffelser med verdi større enn 1. NOK eks mva bør ikke saksbehandling og beslutninger ivaretas av en og samme person alene, men utføres med flere personer involverte i prosessen. Oppstår det uenighet mellom partene skal tvisten avgjøres av rådmannen. 6. Forsikrings, bank og strømavtaler Alle personforsikringsavtaler skal før inngåelse, fremlegges for arbeidstakerorganisasjonenes representanter i hht gjeldende hovedavtaler og tariffavtaler og deretter skal innstillingen saksfremlegges for formannskapet. Pensjonsforsikring skal drøftes med arbeidstakerorganisasjonene før og underveis i kjøpsprosessen og skifte av pensjonsforsikringsleverandør skal alltid saksfremlegges for kommunestyret. Rådmannen har fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av banktjenester. Rådmannen har fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av strøm. 127 Side 2 av 4

128 Gjelder fra: Utarbeidet av A. Gipling Reglement for innkjøp av varer og tjenester til Frøya kommune Revisjonsnr. Systemansvarlig Controller Dokumentnr. 1 Godkjent dato Nivå Politisk Godkjent av Frøya kommunestyre 7. Begrepsdefinisjoner Anskaffelse: Et kjøp eller en forpliktelse om kjøp av varer, tjenester eller byggeog anleggsarbeider. Engangskjøp: Kjøp av en vare eller tjeneste som ikke utføres mer enn en gang i året. Nasjonal grenseverdi: Den verdi som til enhver tid fastsettes i Forskrift om offentlige anskaffelser, som grensen oppad for direkte anskaffelse (ref 112 i forskrift om off. anskaffelser, fra ref 21). Verdien fastsettes av Fornyings og administrasjonsdepartementet og Controller oppdateres ved endringer i denne verdien. (Per 26 er denne lik 5., NOK eks mva.) Økonomisk mest fordelaktig tilbud: VEDLEGG: Vedlegg 1: Det tilbudet som for kommunen er mest fordelaktig mht totaløkonomi, hvor selve anskaffelseskostnaden og service, bruks, avhendings, og tilleggskostnader som anskaffelsen forårsaker vurderes. Definisjon av de ulike kjøpstypene. Slutt på reglementet 128 Side 3 av 4

129 Gjelder fra: Utarbeidet av A. Gipling Reglement for innkjøp av varer og tjenester til Frøya kommune Revisjonsnr. Systemansvarlig Controller Dokumentnr. 1 Godkjent dato Nivå Politisk Godkjent av Frøya kommunestyre VEDLEGG 1. Definisjon av de ulike kjøpstypene Små engangskjøp Med små engangskjøp menes akutte småanskaffelser som ikke kan planlegges eller samles opp på en samlefaktura og med verdi mindre eller lik 5, NOK. Hensikten med denne bestemmelsen er å unngå fakturering av småbeløp, som påfører både kjøper og leverandør unødvendige behandlingskostnader. Mindre engangskjøp Mindre engangskjøp er engangskjøp med verdi mindre enn 1., NOK eks. mva. Hensikten med denne bestemmelsen er at det ved kjøp av denne størrelsesorden ikke skal iverksettes mer omfattende prosedyrer enn det som er kostnadsmessig forsvarlig. Det skal likevel legges vekt på konkurranseprinsippet. Mellomstore engangskjøp Mellomstore engangskjøp er engangskjøp med verdi mellom 1., NOK eks. mva og den nasjonale grenseverdien (angitt på siste side i prosedyren). I slike tilfeller skal alltid Controller kontaktes før forespørsler sendes ut. Det skal legges vekt på konkurranse og likebehandlingsprinsippet, og det er krav om skriftlige tilbud som skal oppbevares i kontrollerbar tilstand, med skriftlig aksept av antatt tilbud. Det skal innhentes tilbud fra minst tre forskjellige leverandører så sant dette er praktisk mulig. Det skal føres en anskaffelsesprotokoll fra prosessen. Hensikten med denne bestemmelsen er at det ved kjøp av denne størrelsesorden ikke skal iverksettes mer omfattende prosedyrer enn det som er kostnadsmessig forsvarlig, samtidig som konkurranseprinsippet og en viss skriftlighet i prosessen ivaretas. Store engangskjøp Engangskjøp med verdi større eller lik den nasjonale grenseverdien (angitt på siste side i reglementet). I hht forskrift om offentlige anskaffelser er dette kjøp over den nasjonale grensen og det er spesielle rutiner som skal følges for dette. Controller skal alltid kontaktes i planleggingsfasen av en slik anskaffelse. Regelmessige leveranser Er det regelmessige leveranser med verdi større eller lik 1., NOK eks mva/år, skal valg av leverandør skje i følge forskrift om off. anskaffelser og saken skal vurderes av Controller. Ved kjøp av denne typen bør det overveies om det er hensiktsmessig å komme fram til en flerårig rammeavtale for leveransen. I så tilfelle vil videre innkjøp av denne typen varer og tjenester falle inn under leveranse innenfor rammeavtaler. Er leveransene av mindre størrelse følges rutinen for mindre engangskjøp. Rammeavtaler Kommuneovergripende rammeavtaler på vegne av Frøya kommune kan kun inngås av Controller. Den samlede verdi av en planlagt flerårig rammeavtale er da grunnlaget for kjøp i hht mellomstore engangskjøp eller store engangskjøp. 129 Side 4 av 4

130 SørTrøndelag Pleie og omsorgsforum status Frøya kommune. Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Frøya kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 18/13 Arvid Hanssen 7 13/642 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Saksutredning Gjennom oppslag i Adresseavisen har det denne våren blitt kjent at enhetsledere ved pleieinstitusjoner i SørTrøndelag har reist på konferanser arrangert av SørTrøndelag pleie og omsorgsforum,stpo, som er et faglig forum for ledere i pleie og omsorgstjenestene i fylket. Artiklene har avstedkommet interne undersøkelser spesielt i Trondheim kommune, men også andre kommuner er berørt. Undersøkelsene viser at det er flere problematiske sider ved reisene: Turene går til eksotiske reisemål og er, ad omveier, sponset av leverandørmidler Turene består av en blanding av dager med faglig program og dager helt uten faglig innhold Enkelte enhetsledere har attestert og anvist reisene selv Noen enhetsledere har ikke søkt om permisjon Egenandelene er for styret i STPO sponset av STPO i sin helhet, og i noen grad betalt av kommunene gjennom enhetenes budsjett Kontrollutvalgssekretariatet (KonSek) har vært til stede når det er blitt orientert om denne saken i formannskapet og kontrollutvalget i Trondhem kommune. Videre har sekretariatet oversikt over reiser og deltakere på reiser forumet har arrangert de siste 1 år, uten å kjenne til hvor alle er ansatt. Rådmannen i Frøya kommune har fått oversendt dette, sammen med stattuttene til ST Pleie og omsorgsforum i forkant av et møte mellom ordfører, rådmann, kontrollutvalgsleder og sekretariatet den Rådmannen opplyset i møtet at så vidt han kjenner til har 2 personer fra Frøya deltatt på 5 dagers tur til Roma i Videre har trolig 3 personer deltatt på en tur til København noen år tidligere. Rådmannen vil delta i møtet og gi en oppdatert status, dersom det er nye opplysninger å gi kontrollutvalget. Kontrollutvalget i Trondheim kommune har, på bakgrunn av det som har kommet frem i tilknytning til reisevirksomheten til SørTrøndelag Pleie og omsorgsforum, vedtatt å sette i gang en forvaltningsrevisjon. Revisonens rapport vil etter planen foreligge 1.juni.. Sekretariatet vil senere orientere kontrollutvalget om resultatet av gjennomgangen som kommunerevisjonen i Trondheim gjennomfører. 13

131 Kontrollutvalgets leder i Frøya kommue er, som en av flere kontrollutvalgsledere, informert om at Trondheim kommunerevisjon er åpen for dialog, dersom kontrollutvalget i Frøya kommune ønsker å bestille en revisjonsgjennomgang. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Iflg rådmannen synes det som om Frøya kommune ikke er direkte berørt av reisevirksomheten som har foregått i regi av SørTøndelag Pleie og omsorgsforum etter år 2. En oppdatert gjennomgang i møtet er nyttig for å få bekreftet dette. Gjennomgangen kan også bidra til økt bevissthet rundt etiske problemstillinger. Dersom behandlingen av saken reiser spørsmål som kontrollutvalget ønsker å få belyst, er det naturlig å ta disse opp i senere møter. På bakgrunn av opplysningene som nå foreligger er det neppe aktuelt å bestille en revisjonsgjennomgang i Frøya kommune. 131

132 Rådmannens tilbakemeldig til kontrollutvalget vedrørende brev fra klubben i Utdanningsforbundet ved Sistranda skole Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Frøya kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 19/13 Arvid Hanssen 4 12/11819 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Rådmannens redegjørelse i brev av om behandlingen av dokument datert fra Utdanningsforbundet, Klubben ved Sistranda skole, tas til orientering. Saksutredning Kontrollutvalgetbehandlet 2 saker, som begge hadde bakgrunn i henvendelse per brev fra klubben ved Sistranda skole, i sitt møte den Dette gjelder sak 21/12 Orientering knyttet til oppfølging av opplæring i Frøya kommune og sak 22/12 Henvendelse vedrørende manglende svar på brev til Frøya kommune. Saksfremlegg, vedlegg og protokoller ligger på kontrollutvalgene/frøya møte Brev fra klubben for Utdanningsforbundet ved Sistranda skole, datert , er stilet til Hovedutvalget for drift. Kontrollutvalget var gjennom tidligere brev fra klubben kjent med at de hadde gitt signaler om vanskelige forhold ved Sistranda skole allerede i 21. Brevet av er, som nevnt ovenfor, omhandlet 2 forhold, manglende svar på henvendelse og brudd på opplæringsloven. Rådmannen orienterte om sin befatning med brevet i møtet og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Ordfører supplerte og kommenterte ut fra sitt ståsted som politiker. Kontrollutvalget ønsket å følge opp saken videre når eventuell ny politisk behandling var gjort eller at rådmannen avsluttet saken på bakgrunn av protokollførselen fra møter i Hovedutvalget drift. I hovedutvalget er rådmannen bedt om å følge opp henvendelsene fra klubben. Følgende vedtak ble fattet i kontrollutvalget i sak 22/12, : Kontrollutvalget tar saken til foreløpig orientering og ber om en skriftlig redegjørelse om den interne saksbehandlingen, når saken er avsluttet og formell tilbakemelding på henvendelsen til kommunen er gitt. Kontrollutvalget protokollerte under referatsaker i møtet at de opprettholdt vedtaket i sak 22/12. Rådmannen har gitt en skriftlig redegjørelse i brev av til kontrollutvalget. Brevet følger som vedlegg i saken og viser at kontrollutvalget og hovedutvalget har hatt dette oppe flere ganger. Rådmannen understreker at tilbakemeldingen nå kun gjelder behandlingen av brevet og ikke forholdene som er tatt opp i brevet. Forholdende knyttet til 132

133 spesialundervisningen ved Sistranda skole vil, iflg tilbakemeldingen fra rådmannen, bli tatt opp direkte i kontrollutvalgets møte den Sekretariatet understreker at det det viktigste nå er at Frøya kommuen gjennom dialog internt i administrasjonen og mellom administrasjonen og politisk nivå, sørger for at lovpålagte krav innfris og at det blir tilfredsstillende arbeidsforhold for elever og ansatte ved Sistranda skole. Slik sekretariatet oppfatter det har kontrollutvalget gjennom sitt engasjement et ønske om å bidra til dette. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Rådmannen har gitt kontrollutvalget en skriftlig tilbakemelding om hvordan brevet til hovedutvalget, datert , er behandlet. Da rådmannen i tilknytning til egen sak vil orientere om forholdende ved Sistranda skole, foreslår sekretariatet at redegjørelsen tas til orientering. 133

134 Rådmannens tilbakemelding på oppfølging av kommunestyrevedtak etter Forvaltningsrevisjon saksbehandling teknisk etat. Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Frøya kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 2/13 Arvid Hanssen 216, &58 11/21716 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget er fornøyd med rådmannens tilbakemedling på oppfølging av kommunestyrevedtak etter forvaltningsrevisjon av byggesaksbehandlingen i Frøya kommune. 2. Kontrollutvalget ber rådmannen om en ny skriftlig tilbakemelding om erfaringer knyttet til oppfølging av byggesaker innen utgangen av Saken oversendes kommunestyret med følgende innstilling: Saken tas til orientering. Vedlegg Tilbakemelding påoppfølging av KSvedtak 8112 FRrapport Plandelings og byggesaksbehandling.pdf Saksutredning Oppfølging av gjennomføring av vedtak knyttet til saker som kontrollutvalget legger frem for kommunestyret er en viktig oppgave. Mye av hensikten med forvaltningsrevisjon er at den skal bidra positivt i videreutviklingen av rutiner, til beste for kommunen og innbyggerne. Kommunestyret behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten i sak 81/12 den Vedtaket gjengis: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget en skriftlig redegjørelse, innen utgangen av 212, om hvordan alle anbefalingene i rapporten er fulgt opp. 3. Kvalitetssikring av rutiner og praktisk gjennomføring av tilsyn med byggesaker prioriteres. Fysisk kontroll må gjennomføres i løpet av høsten 212 og rapporteres senest sammen med oppfølgingen av øvrige anbefalinger innen utgangen av året. Rapporten og saksfremlegget for kontrollutvalget og senere kommunestyret finnes på møtedato , sak 11/12. Kontrollutvalget behandlet manglende tilbakemelding i forhold til pkt 2 og 3 i sak 3/13 i møtet Saken ble oversendt kommunestyret, som tok den til orientering i sak 17/13, den Sekretariatet og kontrollutvalgets leder fikk en kort statusgjennomgang også i møte med rådmann og ordfører den

135 Rådmannen tilbakemelding i brev av følger som vedlegg. Tilbakemeldingen tyder på at det er jobbet og det fortsatt jobbes bevisst, med følgende anbefalingene som revisor kom med i rapporten: Revisjonen anbefaler at rådmannen oppfyller krav til rapportering. Revisjonene anbefaler at rådmannen fører tilsyn med byggesaker Revisjonen anbefaler at rådmannen legger til rette for effektiv saksbehandling ved å: utarbeide rutiner for kvalitetssikring sørge for at saksbehandlingssystemet fungerer etter hensikten oppgradere og oppdatere kommunale planer ta en gjennomgang av rutinene for intern post vurdere skjermet saksbehandlingstid ta en gjennomgang av hvilke tjenester servicekontoret og kommunens hjemmeside kan yte Kontrollutvalgssekretariatets vurdering Gjennom den skriftlige tilbakemeldingen og samtaler med administrasjonen har sekretariatet inntrykk av at det arbeides aktivt på dette området. Kontrollutvalget har gjennom flere år vært opptatt av at kommunen har gode rutiner, kapasitet, følger opp i forhold til lovverk og ikke minst følger opp egne vedtak. Som rådmannen påpeker i sitt svar at alle anbefalinger ikke er fulgt opp helt så langt. I forhold til kommunestyrets vedtak er manglende gjennomføring av fysisk kontroll et område kontrollutvalget har hatt særlig fokus på. Utekontroll er iflg tilbakemeldingen, så langt ikke gjennomført. Utvalget har tidligere signalisert at dette kan være avgjørende i forhold til innbyggernes oppfatning av prinsippet om likebehandling. Kommunen må nå vinne erfaring i forhold til om en øremerking av 2% stilling til oppfølgingsarbeid er tilstrekkelig. Sekretariatet mener det kan være riktig at kommunestyret, gjennom oversendelse av denne saken, får rådmannens tilbakemelding. Byggesak og byggesaksbehandling er et område som berører innbyggerne i stor grad. Det er viktig at administrasjonen synliggjør eventuelle behov for økte ressurser, dersom dette er medvirkende i forhold til å kunne løse lovpålagte oppgaver og ivareta innbyggernes behov. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalget må vurdere rådmannens tilbakemelding og eventuelle videre oppfølging. Sekretariatet foreslår at saken videresendes til kommunestyret med innstilling om at saken tas til orientering, men at kontrollutvalget får en ny tilbakemelding om erfaringer knyttet til gjennomføring av tilsynsarbeidet på sitt første møtet i

136 FRØYA KOMMUNE Offentlig Servicekontor KONSEK Kongens gt. 9, 4 etg. Postuttak 74 TRONDHEIM Deres ref Vår ref AKV/1 834 Arkivsaksnr. 12/71 Arkivkode FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT PLAN, BYGGESAKSBEHANDLING Sted, dato Sistranda DELINGS OG Det vises til Forvaltningsrevisjonsrapport for Plan, delings og byggesaksbehandling i Frøya kommune fra april 212, samt purring på manglende oppfolging av vedtak. Vi beklager at denne saken ikke er tilfredsstillende fulgt opp av oss. Nedenfor er systematisk gjennomgått de anbefalinger som er gitt i rapportens pkt. 6.2 som også sarnsvarer med kommunestyrets vedtak av , sak 81/12. Fra og med 212 oppfyller kommunen krav til rapportering innen plan, delings og byggesak, da dette saksområde er fullstendig innrapportert til KOSTRA både for rapporteringsåret 211 og 212. Manglende tilsyn med byggesaker skyldes i hovedsak kapasitet ved avdelingen, da vi kun har en allerede har startet opp med tilsyn med byggeprosjekter. Vi prioriterer her i første omgang boligbygg, hvor det foreligger ferdigmelding. Eksempel på brev som sendes herfra i forbindelse med slikt tilsyn følger som vedlegg 1. byggesaksbehandler. Imidlertid har vi nå «frigjort» en 2% stilling som Det er utarbeidet foreløpige rutiner for byggesaksbehandling, som er en del av kvalitetssikringen av byggesaker. Disse følger som vedlegg 2. Det er disse rutiner som nå følges ved behandling av saker og som omfatter både ferdigmelding, tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Når det gjelder ulovlighetsoppfølging så har vi for tiden4 saker som følges tett opp av byggesaksbehandler i samarbeid med vår advokat. En av disse sakene er i ferd med å bli løst, mens de tre andre sakene er omfattende og så lenge tiltakshaver ikke samarbeider, så vil slike saker ta lang tid å løse. Saksbehandlingssystemet fungerernå tilfredsstillende, dette gjelder også søkefunksjonen i systemet, da det å søke etter saker og status for saker er svært viktig i forbindelse med henvendelser fra publikum. Det ble fra Fylkesmannen i SørTrøndelag gitt skjonnsmidler til Statens Kartverk for oppgradering av analoge reguleringspianer til digital form. Dette tilbudet har Froya kommune benyttet seg av og alle våre kommuneplaner og reguleringsplaner er nå i digital form. Det er tilbake noen få planer hvor manmå kvalitetssikre dataene og dette vil bli gjort i nærmeste fremtid. Alle planer ligger n tilgjengelig i digital form for våre saksbehandlere. Postadresse Postboks Sistranda Telefon Banlgiro

137 Rutiner for intern post er gjennomgått og all post som mottas i OSK er registrert og mottatt av være en utfordring ved oss, senest 2 dager etter innstemplet dato. Det kan imidlertid ferieavvikling og dette må avklares før avvikling av hovedferien i 213. Her må man nå Fra sommeren 212 ble det montert nytt låssystem ved hoveddoren til teknisk. som så bruke nokkelkort for å åpne døren. Alle henvendelser går nå i første omgang til OSK, med enten sjekker om saksbeband ler er ledig eller at det avsettes tid i kalender for mote saksbehandler. Dette harfort med seg langt bedre arbeidsforhold for saksbehandlerne, men vi har ennå mer å gå på når det gjelder «tirnebestilling». Det arbeides nå med revitalisering av OSK, hvor det er en egen gruppe som arbeider med dette. fremtiden, da ikke Her foregår det nå en kartlegging for hvilke arbeidsoppgaver OSK skal ha i minst når det gjelder tjenester som i dag i stor grad utføres av teknisk. Dette gjelder bl.a. kartopplysninger, opplysninger fra matrikkelen og ikke minst opplysninger til meglere i forbindelse med salg av eiendom. i pkt. Som det fremgår av ovenstående, er de anbefalinger som revisjonsrapporten har opplistet 6.2, i stor grad fulgt opp og gjennomført. Det er noen få områder som fremdeles er under utvikling, dette gjelder ikke minst OSK, men dette følges nå opp og arbeides med, slik at det kan påregnes at også disse anbefalinger er gjennomgått og rimelig gjennomført tid. innen Med hilsen Frøya kommu e Andreas Kvingedal Virksomhetsleder VEDLEGG Gjenpart: Arkiv Rådmann 137

138 Ansvarlig sker Adresse Sistranda dato Gnr. 55 Bnr. 72, Varsel om tilsyn ferdigmelding bolig Byggested: Ansvarlig søker: Tiltakshaver: gnr 55 bnr 72 Stig Magne Sæther Amelica R. Guerreiro og Jorge Martins Det vises til ferdigmelding mottatt Med hjemmel i plan og bygningsloven tilsyn på denne saken. og ferdigattest i sak 12/ har byggesakskontoret valgt å gjennomføre Tema for tilsynet vil bli sluttdokumentasjon for ferdigattest. Tilsyn med dokumentasjon for ferdigattest for boliger er definert som et prioritert tilsynsområde i Frøya kommune i samsvar med generelle retningslinjer fra Direktoratet for byggkvalitet. Byggesakskontoret har derfor valgt ut en rekke prosjekter hvor det vil bli fort til syn. Tilsynet vil bli gjennomført som dokurnenttilsyn på følgende måte: I forbindelse med ferdigmelding skal det innsendes ajourført gjennomforingspian der det bekreftes at arbeidet er avsluttet og samsvarserklæring foreligger. Samsvarserklæring(er), kontrollerklæring(er) og annen underliggende dokumentasj on er ikke sendt byggesakskontoret, men skal foreligge hos ansvarlig søker og aktuelle ansvarlige foretak. Byggesakskontoret ber om at kopi av denne dokurnentasjon innsendes. Den blir så gjennomgått av byggesakskontoret. Dokumentasjonen må vise hvordan det er kontrollert at tiltaket er utført i samsvar med prosjekteringsunderlag og tekniske forskrifter. Viktige momenterfor dokumentasjon er energibruk inkl. isolering, tetthet og ventilasjon (TEK1O 132, 142, 147, etablering av radonsperre (135), tilpasning av baderom (129). Dokumentasjon kan være med beskrivelse, fotos, detaljtegninger, sjekklister eller på annen hensiktsmessig måte. På bakgrunn av innsendt materiale vil det bli vurdert om det er behov for et tilsynsmote. Vi ber om at dokumentasjon som beskrevet over blir innsendt seinest 15. mai 213. gjermne dokumentsajon på epost til otto.falkenbergfroya.kommune.no Med hilsen Frova kommune Otto Falkenberg Saksbehandler Kopi: Amelica R. Guerrieiro og Jorge Martins, 7273 Norddyroy 138 Send

139 RUTINER FOR BYGGESAKSBEHANDLING FORELØPIG Nr Prosedyre Mottak av Byggesaker registreres innkommet hos postrnottak og formidles til saksbehandler. byggesak. 2 Behandling av byggesøknad Søknader kontrolleres og sakene behandles iht. vanlige saksbehandlingsregler før tilbakemelding til søker/tiltakshaver og utsendelse av tillatelser.. Foreløpig svar. Rammetillatelse. Igangsettingstillatelse Evt. Dispensasjonsbehandling Ferdigmelding. Tiltak skal ferdigmeldes på vanlig måte og kommunen forholder seg til ferdigmeldingsdokument og kontrolldokumentasjon før utstedelse av midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Tilsyn hit. PBL 252 foreslås følgende som aktuelt tilsynsområde i Frøya kommune f.o.m og inntil annet område eller avslutningstidspunkt blir bestemt: Tilsyn med ferdigmeldinger for alle boliger for å sikre at dokurnentasjon foreligger på at alle krav i forhold til de ulike fagområder er oppfylt. Ulovlighetesoppfølging. Kommunen kan på egen hånd eller via mottatt informasjon fra utenforstående bli gjort kjent med tiltak som kan være i strid med søknader og tillatelser eller tiltak som kan være igangsatt uten tillatelse. Det er da vanlig prosedyre at tiltakshaver eller hjemmelshaver blir tilskrevet og bedt om en redegjørelse for forholdet, evt. oppfordret til å sende inn søknad i ettertid. Søknader i ettertid blir belastet med ekstra saksbehandlingsgebyr. Ved ulovlige tiltak, der søknad i ettertid ikke blir godkjent eller der tiltakshaver ikke etterkommer pålegg, vil sanksjoneringstiltak som beskrevet i PBL kapittel 32, ulovlighetsoppfølging, kunne bli aktuelt. 139 Merknad Det bor sendes standard svarbrev fra OSK som kvittering for mottatt søknad med generell info om saksbehandlingstid. Foreløpig svar sendes av saksbehandler hvis det er mangler ved søknaden. I rammetillatelse og igangsettingstillatelse kan det bli stilt vilkår til tiltakshaver og tiltak om ulike forhold som for eksempel at kommunen skal varsles om forslag til byggplassering slik at kommunen kan kontrollere på stedet at denne blir i samsvar med søknad og vedtak. Kommunen gjennomfører normalt ikke ytterligere kontrolltiltak i det som betraktes som ordinære byggesaker. Iht. PBL 251 og 252. Det utarbeides egen prosedyre for gjennomføring av tilsyn. Tilsyn kan skje ved befaring på ferdigmeldt bygg med gjennomgang av kontrolldokumentasjon og evt. bygningsmessig kontroll. Det kan også skje som en ren dokurnentkontroll uten befaring. Kommunens byggesaksavdeling kan også bli trukket inn i saker, evt. gjennomføre befaringer, for kontroll av formelle eller bygningstekniske forhold knyttet til virksomhet i bygninger. For eksempel i forbindelse med skjenkebevillingssaker. Det bør utarbeides en egen prosedyre for oppfølging av ulovlighetssaker. Kfr.PBL kap. 32