Budsjett 2018 Økonomiplan Froland kommune

Transkript

1 Budsjett 2018 Økonomiplan Froland kommune Administrasjonens forslag

2 Innhold Rådmannens kommentar...3 Politiske mål og prioriteringer...5 Forord... 5 Kommunens satsingsområder... 5 Satsingsområder med utgangspunkt i kommuneplan... 5 Kommuneøkonomi...8 Driftsbudsjett og investeringsbudsjett Renter og avdrag Lønn og pensjon Sykefravær Eiendomsskatt Agder Energi Forskriftsrapporter Økonomiplan Virksomhetene Administrasjonen (10) Mykland oppvekstsenter (35) Froland skole (30) Kultur og Bibliotek (40) Barn og Helse (70) Velferd (60) Omsorgstjenesten (80) Teknisk tjenester (50) Finans (90)

3 Rådmannens kommentar Budsjett 2018 og Økonomiplan er utarbeidet i henhold til Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner), fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 46 nr. 8. Budsjettforslaget for 2018 som her legges fram tar høyde for et positivt netto driftsresultat. Rådmannen har likevel hatt fokus på effektivisering og at driften må korrigeres noe som følge av vesentlig svikt i kommunens inntekter. Det er likevel et mål at tjenestene i størst mulig grad skal videreføres på dagens nivå. Salderingen av driftsbudsjett og økonomiplan har vært har vesentlig mer utfordrende enn de foregående år. Sviktende inntekter i rammetilskudd, konsesjonskraft og eiendomsskatt, må kompenseres enten ved reduserte utgifter eller økte inntekter. I budsjettgrunnlaget et det forsøkt å legge til grunn ca. 2% innsparing basert på netto driftsutgifter. Innsparingen vil imidlertid variere relativt mye mellom de ulike virksomheter. Det er en forutsetning at de vedtatte tiltak raskt blir effektuert ute i virksomhetene vil bli et år hvor det settes i gang mange store prosjekter i Froland kommune. Man kan nevne nye sykehjemsplasser, ny skolestruktur, nytt helsehus, nytt bygg til Mølla Vekst, nytt renseanlegg og så videre. Disse prosjektene skal drives frem samtidig som daglig drift skal opprettholdes. Dette gjør at hverdagen for de ansatte blir ekstra hektisk, og vi må alle ha fokus på å ta vare på de gode samarbeid og relasjoner vi har på tvers av virksomhetene i kommunen. De senere år har det vært budsjettert en avsetning til disposisjonsfond som en buffer til tiltak gjennom året. Erfaringene viser at det alltid er behov for justeringer da forutsetningene for budsjettet endrer seg. Det er ikke noen fasit på hvor stor denne avsetningen bør være. I administrasjonens budsjettgrunnlag er det foreslått en avsetning på 4,582 mill. til disposisjonsfond, herav gjelder 1,367 mill. flyktningetjenesten. Avsetningen til disposisjonsfond må ses i sammenheng med tidligere avsetning til disposisjonsfond, Ved inngangen til 2017 var disposisjonsfondet på ca. 33,814 mill. Det er usikkert om regnskapsresultatet for 2017 vil medføre ny avsetning til disposisjonsfondet. Kommunen har i lang tid hatt en positiv utvikling på mange måter, ikke minst når det gjelder utviklingen i folketall. Pr var folketallet Utvikling i folketall viste noe stagnasjon for 3-4 år siden, men kan nå synes å ha tatt seg opp igjen de siste 2 årene. Nye boligog næringsområder kan bidra til ytterligere vekst. Sektorplaner innenfor levekår, oppvekst og kultur er veiledende, men ikke bindende når det gjelder de økonomiske perspektiv. Rådmannen har i budsjettforslaget som foreligger forsøkt å tilrettelegge, i samarbeid med virksomhetene, for at arbeidet med implementering av tiltak i virksomhetsplanene fortsetter, til tross for de innsparingstiltak det legges opp til. Av hensyn til den økonomiske situasjonen er det viktig å understreke at tiltak i virksomhetsplanene må innarbeides over flere budsjett- og økonomiplanperioder. Målet for budsjettarbeidet har i hovedsak vært å videreføre dagens driftsnivå der det er mulig. Det har likevel vært nødvendig med fokus på effektiviserings- og omprioriteringstiltak. Dette vil kunne medføre bortfall av enkelte tjenester. Rådmannen har således innarbeidet enkelte innsparingstiltak og omdisponeringer basert på gjennomgang av virksomhetenes budsjetter sammen med deres ledere. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan bygger på følgende Forslag til statsbudsjett fra regjeringen Solberg Kommuneplan Politiske vedtak og signaler i kommunestyre og formannskap KOSTRA-rapportering i 2016 Virksomhetenes forslag til budsjettjusteringer Budsjettdrøfting med Virksomhetsledere, Økonomisjef og rådgivere. Eventuelle ytterligere endringer i kommunens rammebetingelser som følge av at statsbudsjettet ennå ikke er vedtatt av Stortinget, vil måtte innarbeides i fremtidige budsjettreguleringer. Froland kommunes drift de siste årene vært organisert i 6 virksomheter, samt rådmannens støttefunksjoner. I løpet av 2017 har rådmannen gjort noen endringer i ledergruppen og virksomhetene i tett samarbeid med politikere og øvrig ledelse. Rådmannens ledergruppe består nå av rådmannen, ass. rådmann, kommunalsjef, utviklingssjef og administrasjons- og økonomisjef. Videre består organisasjonen fra og med 2018 av 7 virksomheter. Det er viktig og nødvendig med rasjonell drift og gode tjenester for kommunens innbyggere. Dette kan medføre at enkelte oppgaver eller tjenester overføres mellom 3

4 virksomheter. Rådmannen ønsker å videreføre fokus på økonomistyring i 2018 med de rapporteringsordningene som har blitt etablert de senere årene. Kommunen har de siste årene betalt noe mer i årlige avdrag enn det kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag fastsetter. I 2017 har kommunen imidlertid forsøke å tilpasse seg minimumsavdrag ved å korrigere nedbetalingsplanene av hensyn til den økonomiske situasjonen. Når vi nå går inn i 2018 er nedbetalingsplanene i hovedsak tilpasset beregningene for minimumsavdrag, men med en nødvendig buffer for å kunne være fleksible i forhold til nye låneopptak. Dersom det i 2018 vil bli nødvendig med korrigeringer, vil kommunestyret bli forespurt om å fatte eget vedtak om dette. Det er lagt til grunn følgende satser i budsjettet: Prisvekst: 2% Lønn er budsjettert med faktisk lønn for fast ansatte. I tillegg er det budsjettert 3,558 millioner kroner i tilleggsbevilgning lønnsoppgjør. Brutto investeringsutgifter i 2018 er 61,8 millioner kroner, hvorav 10 millioner kroner til startlån til videre utlån. Kapitalkostnadene er innarbeidet i økonomiplanen Budsjettet for 2018 viser brutto driftsinntekter på 448,3 millioner kroner mot 424,3 millioner kroner i Brutto driftsutgifter viser 438,6 millioner kroner mot 418,2 millioner kroner i Netto driftsresultat viser 7,447 millioner kroner mot 6,533 millioner kroner i Netto driftsresultat er saldert ved: Avsetning til bundne fond med 3,240 millioner kroner Avsetning til disposisjonsfond med 4,582 millioner kroner Bruk av avsetninger med kroner Froland, 21. november 2017 Willy Hægeland Rådmann 4

5 Politiske mål og prioriteringer Forord Froland kommune skal ta sikte på godt samarbeid med andre der det kommunen ser det som tjenlig for kommunens målsettinger. Froland kommunes politiske partier ønsker å legge etterfølgende mål, prioriteringer og tiltak til grunn for perioden Hvorvidt en oppnår de resultater herværende dokument legger opp til vil være gjenstand for vurdering (måling) ved utløp av det enkelte år, og utgjøre en integrert del av kommunens årsmeldinger. Kommuneplan danner utgangspunkt for politiske mål og prioriteringer i økonomiplanen og andre planer. Siden kommuneplanen kun revideres hvert 4. år vil det årlig kunne foretas endringer i handlingsdelen, men de bør fortsatt være innenfor rammene av kommuneplanens intensjoner. Kommunens satsingsområder Kommuneplanen har følgende hovedmålsettinger, i uprioritert rekkefølge: God folkehelse for alle kommunens innbyggere Et sterkt og vitalt næringsliv Et sterkt og vitalt sentrum I Froland vil vi ha: Gode og trygge oppvekstsvilkår Gode og trygge vilkår for eldre og andre med særlige behov Gode og trygge trafikkforhold for alle Økt kunnskap og kompetanse hos alle innbyggerne Et sterkt og vitalt sentrum Aktive bygder Et mangfoldig kulturliv Et sterkt og vitalt næringsliv En god klima-, energi- og miljøpolitikk God folkehelse for kommunens innbyggere En høy befolkningsvekst En god kommuneøkonomi God integrering for alle kommunens innbyggere Froland ser for seg å ha en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet. Det tas sikte på en vekst på 1,5 % eller mer. Dette er viktig for å fortsatt være en kommune i utvikling og er en fordel for økonomiske rammevilkår. Det skal tas sikte på gode løsninger basert på tverrfaglighet. Froland samarbeider i dag på en lang rekke områder med nabokommuner og andre aktører, slik som Østre Agder-samarbeidet, legevakt, renovasjon, IKT med videre. Froland kommune ønsker å benytte seg av fordelene ved å bruke ny teknologi på de forskjellige områdene som kommunen skal ivareta. Dette gjelder for alt fra IKT, til brøyting og ikke minst innenfor omsorg. Froland kommune ønsker at samfunnssikkerhet og beredskap skal være på et høyt nivå i kommunen. Dette ivaretas i gjeldende plan for samfunnssikkerhet og beredskap. En viktig verdi i Froland er at den enkelte innbygger, fra de yngste til de eldste, blir sett og hørt og får sine rettigheter til lovpålagte tjenester møtt. Kommunens ansatte skal vise respekt for enkeltmenneskers ulikhet og ulike behov og vektlegge inkludering og integrering av flyktninger. Kommunens barn og unge skal ved etableringen av Familiens Hus, en god skole, gode bibliotektilbud og en aktiv frivillig sektor gis de beste muligheter til å utvikle seg til selvstendige og trygge voksne. Grunnlovens vektlegging av kristne og humanistiske verdier og kultur skal synliggjøres i våre skoler ved at det hvert år gjennomføres julegudstjeneste med aktiv avmelding, og ved at skolen gjennom KRLE faget gir elevene grunnleggende kunnskap om våre kristne høytider og tradisjoner. Satsingsområder med utgangspunkt i kommuneplan I kommuneplanarbeidet var det en prosess der politikerne definerte de viktigste målene i en handlingsplan, og skal gi uttrykk for en ekstraordinær innsats i den nærmeste framtiden. Handlingsplanen fra kommuneplanen er integrert i økonomiplanen i det følgende, og revideres hvert år i prosessen med utarbeidelse av økonomiplanen. 5

6 Folkehelse Tema Barn og unges helse Tidlig identifisering individer og familier, lavterskeltilbud Livsstilsykdommer Rehabilitering Aldersrelatert helse Turløyper og stier Videreutvikle Frolandia Styrke kommunalt folkehelsearbeid Utvikling av næringslivet Tema Markedsføring av Froland overfor næringslivet Næringsarealer for nybygging i sentrum «Trenæringer» Næringsarealer utenfor sentrum Gullknapp flyplass ny adkomstvei Tiltrekke grundere Sentrumsutvikling Tema Økt utbygging i sentrum, boliger og næring Et mer attraktivt sentrum. (Tradisjoner/historisk tilknytning Økt bruk av tre i bygg) Trebygg på kommunal tomt, m p-kjeller, kontor/handel og leiligheter Grøntområder i sentrum Bedre parkeringsforholdene Økt aktivitet i sentrum Tiltak Tiltak rettet mot overvektige barn Uteundervisning på skolen Frisklivssentralen Tiltak for økt gåing og sykling til skole og fritidsaktiviteter Tiltak for bedret psykisk helse Helsesøstertilbud Ungdomskoordinator Helsestasjon for ungdom Kompetanseheving Tidlig intervensjon ved fravær på skolen Tiltak mot mobbing Kulturtiltak Forebyggende tiltak Tidlig identifisering Ressurs innen diabetes Oppfølging etter sykdom Kurs og veiledning Effektivisering av aldersomsorgen Legge til rette for sosial omgang Merking, tilrettelegging, folder, p-plass v start, grønnstrukturplan Utviklingsplan Økt ressurs folkehelsekoordinator Mosjonskatalog Tiltak Legge forholdene til rette og utadrettet virksomhet Være pådriver og samarbeidspartner Etablere næringssamarbeid for trenæringer Planlegges sammen med ny vei til flyplass Reguleringsplan Tilby lokaliteter Tilby kurs mv Etablere gunstig miljø Tilby økonomiske insitamenter Tiltak Langåsen Sentrum øst Retningslinjer for bygging i sentrum. Veileder Utarbeide skisseprosjekt Etablere mer grønt Parkeringsregulering, nye p-plasser Et godt og attraktivt bibliotek 6

7 Økonomi Kommunen har de senere år klart å avsette noe reserver som en buffer i forhold til fremtidige utfordringer. Videre ligger kommunens gjeld per innbygger noe over snittet for KOSTRA gruppen (gruppe 11), lands- og fylkesgjennomsnitt. Økonomi- og økonomioppfølgning gis følgelig utvidet prioritet i økonomiplanperioden. Herværende budsjett bygger på forutsetninger og tiltak med siktemål å bedre kommunens handlefrihet. Budsjettet for kommende år (2018) er basert på et netto driftsresultat på ca. 1,7%. Det avsettes 4,642 millioner kroner til disposisjonsfond. Dette for å ta høyde for eventuelle korrigeringer som følge av pålagte / ønsket utvidet tjenestetilbud som ikke er kjent per dato. Kommunen har opparbeidet et disposisjonsfond på 28,842 millioner kroner pr , hertil kommer årsoverskuddet for 2016 som ble på 4,973 millioner kroner. Budsjettet for 2017 ble vedtatt uten avsetning til disposisjonsfond. Tiltak: Videreføre en utvidet kontroll vedrørende kommunens økonomi gjennom løpende oppfølgning, måneds- og kvartalsrapporter. Gjennomføre tiltak så snart avvik oppdages med siktemål at nettoramme innen de ulike tjenester / ansvarsområder skal overholdes. Foreta nødvendig budsjettregulering så snart behovet for dette er klarlagt. Måling: Oppnådde resultater (netto driftsoverskudd) ved regnskapsavslutning. Enhetskostnader Kommunen har lave enhetskostnader i forhold til flere sammenlignbare kommuner. Tidligere gjennomganger viser at vi har hatt lavest kostnader i forhold til øvrige kommuner i fylket. Tiltak: Videreføre våre enhetskostnader på dagens nivå gjennom utvidet økonomisk oppfølgning og kontroll. Måling: Kommunebarometeret. 7

8 Kommuneøkonomi Frie inntekter En sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud. Barnehager, skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for. Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke gjennom de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom de ulike oppgavene og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges, og de ressurser som gjøres tilgjengelige. Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd og dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene selv kan disponere disse midlene fritt så lenge lovpålagte oppgaver gjennomføres på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene utgjør i 2018 om lag tre fjerdedeler av kommunesektorens samlede inntekter. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling og alderssammensetning er avgjørende for kommunens frie inntekter som er rammetilskudd og skatt. Kommunen har så langt i 2017 hatt en økning i folketallet, fra til innbyggere pr I tillegg til alderssammensetning er det avgjørende at folketallet minst har samme utvikling som landsgjennomsnittet. Det er folketallet pr (5.770) som er grunnlag for beregning av rammetilskudd og skatt for Befolkningsutviklingen de senere år Dato Befolkning Prognoser fra SSB viser en vekst i folketall fram mot Dersom man legger denne prognose til grunn, må dette få betydning for tjenester og rammer for virksomhetene. Kommunen har for lengst passert 5000 innbyggere og dersom prognosen legges til grunn vil folketallet passere 6000 rundt år Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid, basert på forventning om høy nasjonal befolkningsvekst år år år år eller eldre Totalt

9 Rammetilskudd og skatt Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på 4,6 milliarder kroner. Av den samlede inntektsveksten er 3,6 milliarder kroner frie inntekter på kommunene og 1 milliard kroner på fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter i 2018 er ment å dekke: Demografi. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av de frie inntektene anslås til 2,2 mrd. kroner. Pensjonskostnader. I 2018 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 0,35 mrd. kroner (fordelt med 0,3 på kommunene og 0,05 på fylkeskommunene) utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Andre særskilte satsningsområder som opptrappingsplan for rus (300 mill.), tidlig innsats barnehager og skole (200 mill.), forebyggende tiltak barn, unge og familier (200 mill.). Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Froland kommune fra 2017 til 2018 på ca. 1,8 prosent. 9

10 Spesifikasjon av Froland kommune sine frie inntekter Fra regjeringen.n o Korr. for Befolkningsutvikling Anslag skatteinntekter Skatteinntektene er for Froland kommune anslått til kr pluss inntektsutjevning på kr I budsjettet så er inntektsutjevningen lagt på budsjettpost for rammetilskudd da det utbetales sammen med dette. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2018 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen. + Totalt rammetilskudd Innbyggertilskudd før omfordeling* Omfordeling: Utjevning* Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordningen Regionalpolitiske tilskudd Veksttilskudd* Skjønnstilskudd* = Anslag frie inntekter Anslag frie inntekter for Froland kommune er , korrigert for forventet folketall Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Froland kommune fra 2017 til 2018 på ca. 1,8 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 2,6 prosent. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2018 før i januar 2019, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. 10

11 *Forklaringer Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er kroner i For Froland kommune utgjør dette: kroner 5 768) innbyggere = kroner (beregning fra regjeringen.no. Utgiftsutjevning Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Skjønnstilskudd Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til kroner i Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året. Skjønnstilskudd til Froland kommune = kroner. 11

12 Driftsbudsjett og investeringsbudsjett Med driftsbudsjett menes oppstillingen av forventede løpende inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for, tillagt planlagt bruk av løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år, samt oppstilling over kommunestyrets bevilgninger som er dekket inn ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt. Med investeringsbudsjett menes oppstillingen over forventet bruk av lånemidler, forventede inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for som ikke er å anse som løpende, samt planlagt bruk av slike inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år. I tillegg kommer oppstilling over rammer for utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter som kommunestyret har vedtatt skal dekkes inn ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt. Budsjettforskriften gir hjemmel for å fremstille budsjettet på et overordnet nivå. Den videre fordeling på detaljnivå er ikke en del av årsbudsjettet og skal ikke fremstilles i årsbudsjettdokumentene. Forskriftene gir anledning til utstrakt grad av målstyring og rammebudsjettering. Budsjettet er i de senere år blitt presentert på prosjektog tjenestenivå, men vedtatt av kommunestyret som ramme på ansvar eller virksomhetsnivå. 12

13 Renter og avdrag Pr vil lånegjelden være på ca. 680 millioner kroner, inklusive etableringslån/startlån. Netto lånegjeld (langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler) vil være ca. 510 millioner kroner som tilsvarer ca kroner pr innbygger. Lån Beløp Rente Lånetype Fastrente til Lån Kommunalbanken 2010 ( ) ,42 Flytende Lån Kommunalbanken 2010 ( ) ,45 Flytende Lån Kommunalbanken 2010 ( ) ,42 Flytende Lån Kommunalbanken 2013 ( ) ,39 Flytende Lån Kommunalbanken 2014 ( ) ,50 Flytende Lån Kommunalbanken 2015 ( ) ,60 Fast Lån kommunalbanken ,14 Fast Lån Husbanken NIDELVVEIEN BORETTSLAG ( ) ,58 Flytende Lån KLP 2006/2007 ( ) ,80 Fast Lån KLP 2009 ( ) - fast ,85 Fast Lån KLP 2012 ( ) - fast ,97 Fast Lån KLP 2014 ( ) - flytende ,50 Flytende Startlån - Husbanken 2017 ( ) ,58 Flytende Startlån - Husbanken ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2007 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2005 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2006 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2008 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2009 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2010 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2011 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2012 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2013 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2014 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2015 ( ) - IR ,58 Flytende Startlån - Husbanken 2016 ( ) - IR ,58 Flytende Låneopptak Startlån til videre utlån vil være på ca. 97 millioner kroner. Disse lånene er selvfinansierende. 34% av kommunens totale låneportefølje er finansiert med fastrentelån. I den senere tid har tilbudene på fastrente vært historisk lave. Det holdes løpende dialog med formannskapet for å vurdere om rentebinding kan være et fornuftig alternativ. I kommunens finansreglement står det at det skal tilstrebes at en andel av låneporteføljen er rentesikret. 13

14 Utvikling av kommunens lånegjeld : Froland kommune har høyere netto lånegjeld pr innbygger enn sammenlignbare kommuner (Kostragruppe 11) og gjennomsnittet for kommunene i Aust-Agder. I tiden fremover blir det viktig å vurdere nødvendigheten av nye investeringer for å minimere virkningen av økt lånegjeld. Prognosen for perioden vist i grafen under er basert på investeringsforslag som er lagt inn i økonomiplanperioden. Utvikling av kommunens lånegjeld Utvikling lånegjeld Faktisk Prognose Økt lånegjeld fører til økte avdrag- og renteutgifter som belastes i driften. Under vises utviklingen over avdrag og renter i økonomiplanperioden. Det forutsettes også at det brukes av ubrukte lånemidler knyttet til vedtatte investeringsprosjekt, noe som igjen fører til en reduksjon av renteinntektene. Utvikling av avdrag, renter og renteinntekter : Avdrag Prognose avdrag Rente Prognose rente Renteinntekt Prognose renteinntekt I budsjettprosessen er det lagt til grunn at låneopptak på 61,81 millioner kroner for nye investeringsprosjekt i 2018 tas opp i slutten av året. Påløpte renter og avdrag for disse lånene vil derfor i liten grad påvirke driftsregnskapet i

15 Lønn og pensjon Lønnsutgift i budsjett 2018 er budsjettert basert på faktiske faste stillingshjemler. Lønnsutgift i budsjett 2018 er fremskrevet og korrigert for lønnsvekst i Videre er det budsjettert 3,5 millioner kroner sentralt som en tilleggsbevilgning under ansvar Bevilgninger og avsetninger. Lønnsutgifter er budsjettert med til sammen 216,6 millioner kroner, mens sosiale utgifter er budsjettert med 59,9 millioner kroner. Sosiale utgifter er pensjonspremie og arbeidsgiveravgift. Pensjonspremie er basert på prognoser fra KLP og SPK, arbeidsgiveravgiften er på 14,1% Sykefravær I kvartalsrapporter og årsmeldinger gjøres det rede for sykefraværet i kommunen, både på overordnet nivå og for de enkelte virksomheter. Sykefraværet varierer for de enkelte år og det er betydelige variasjoner mellom virksomhetene. De enkelte virksomhetene oppgir måltall for akseptabelt sykefravær i budsjettkommentarene. Samlet sykefravær i 3.kvartal 2017 var 7,80 %. Korttidsfraværet var 1,48 % og langtidsfraværet 6,32 %. Samme kvartal i 2016 viste 6,25%. Fordeling på kort - lang var 1,42 % og 4,83 %. Kommunens administrasjon har sammen med arbeidsmiljøutvalget i kommunen stort fokus på sykefraværet og vil også ha det i Driftstilpasninger som følge av budsjettreduksjoner kan gi utfordringer i forhold til sykefravær og det er all grunn til å følge utviklingen fortløpende. Målet er å opprettholde et høyt nærvær og følgelig lavt fravær gjennom vernerunder, oppfølging av sykemeldte og gode interne rutiner i kommunen. Spesielt blir det viktig å følge opp korttidsfraværet i det kommende året for å redusere behovet for vikarbruk, ekstraarbeid og overtid. Det er utfordrende å sette måltall for sykefraværet fordi nærværet av kommunens ansatte burde være så høyt som mulig. Sykefraværet medfører dessuten at det er nødvendig arbeid som ikke blir utført. Basert på erfaringstall er sykefravær under 7% et akseptabelt anslag. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er budsjettert med 14,1 millioner kroner. Dette er samme beløp som i budsjett for Eiendomsskatten oppkreves i Froland kommune bare på verker og bruk. Fylkesmannen ber kommunene å utnytte sitt inntektspotensial. Innføring av eiendomsskatt også på boliger, vil kunne kompensere for inntektssvikten i økonomiplanperioden. Med sviktende inntekter i årene fremover, synes det vanskelig å opprettholde tjenestetilbudet med samme kvalitet. Kommunen har i 2015/2016 gjennomført et prosjekt som er kalt Eiendomsskatt på verker og bruk. Formålet med prosjektet har vært en gjennomgang av grunnlaget for eiendomsskatten for å sikre at inntektspotensialet blir utnyttet, men også oppnevning av ny sakkyndig nemd og klageutvalg for eiendomsskatt. Endrede regler fra 2011 gir alle kommunene rett til å kreve opp eiendomsskatt i hele kommunen. Tidligere regler var til hinder for kommuner som ønsker å skrive ut eiendomsskatt på for eksempel kjøpesentre, kontorbygg, men ikke ønsker å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. De endrede reglene gir kommunene muligheter til å likebehandle ulike typer næringseiendom i eiendomsskatten. Staten ved fylkesmannen henstiller til kommunene å innføre eiendomsskatt for å bedre det økonomiske grunnlaget for kommunene. Det er i dette budsjett ikke forutsatt innført eiendomsskatt utover verker og bruk. Som grunnlag for eiendomsskatten for kraftanlegg, mottar kommunen årlig en liste fra Skatteetaten. For øvrige anlegg er det det kontormessig fastsetting av eiendomsskattegrunnlaget. Det gjennomføres en kontorforretning i forbindelse med taksering av de verker og bruk kommunen selv setter eiendomsskattegrunnlaget for. Takstene oppjusteres med 10 %. Såkalt kontorjustering kan foretas for alle eiendommer unntatt kraftverk. Ordningen kan gjennomføres uten vesentlige kostnader og kan i prinsippet foretas i et ubegrenset antall sammenhengende skatteår, men til enhver tid begrenset til omsetningsverdien. Neste allmenne omtaksering bør skje i Eiendomsskatt utskrives med for tiden 7 promille av takstverdien hvilket er lovens maksimum. 15

16 Agder Energi Eierkommunene har vedtatt at utbytte i treårsperioden , skal beregnes ut fra en nøkkel med et «gulv» på 400 mill. kroner, og deretter 60 % av et eventuelt overskudd ut over dette. Beregningsgrunnlaget for utbytte skal være resultatet to år forut, dvs. at overskudd for 2015 på 746 mill. kroner er grunnlaget for utbyttet i Utfra dette har Froland kommune fått et utbytte i 2017 på 10,7 mill.kr. Utbyttet av aksjene i AE har siden årtusenskiftet vært varierende. I år 2002 ble det inntektsført 7 mill. kroner og beløpet var økende fram til 2009 da det ble inntektsført 18,5 mill. kroner. Utbyttet de senere år er betydelig redusert. Eierkommunene har vedtatt at utbytte for 2016 Det budsjetteres med 10,7 millioner kroner i

17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Oppr. budsjett 2018 Oppr. budsjett 2017 Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

18 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på RAMME Opprinnelig budsjett 2018 Opprinnelig budsjett 2017 Tall i 1000 kroner Netto driftsutgifter pr Rammeområder Administrasjonen Froland skole Mykland oppvekstsenter Kultur Teknisk Velferd Barn og helse Omsorg Finans Netto for Rammeområder *Endring i organisasjonsstruktur som følge av nytt økonomisystem gjør at ikke alle rammeområdene kan sammenlignes mellom årene. 18

19 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kroner INVESTERINGSBEHOV Oppr. budsjett 2018 Oppr. budsjett 2017 Regnskap 2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger 0 0 Sum finansiering Udekket / Udisponert

20 BUDSJETTSKJEMA 2B Investeringsbudsjettet fordelt på RAMME Alle tall i 1000 kroner Fra budsjettskjema 2A: Oppr. budsjett 2018 Oppr. budsjett 2017 Investeringer i anleggsmidler Fordeling på RAMME Neset Renseanlegg Utskifting/oppgradering overvann Kommunal andel VA rundkjøring Blakstadheia Investering i bygg Utvikling boligområder Utvikling infrastruktur Froland kirkegård Akseptabelt bredbånd til alle Energieffektivisering i bygg Investering i vei Investering i vaskeri og fellestjenester Nødutganger og gummiert lekeplass Skotheia Mobile enheter i barnehagene Frolands verk - utvikling Gullknapp ny adkomstvei - detaljplan Mobilt barnevern Nytt bofellesskap Velferd Forprosjekt velferdsteknologi sykehjemmet Tiltak i Habiliteringstjenesten Bil til renholdsavdelingen Bil til vedlikeholdarbeidere Feiekost og slodd Kringlastadion Ny gressklipper Mykland Helsehus - rehabilitering Vaskemaskin til hallene Froland skole - teknisk oppgradering Utskiftning av bil grøntavdeling Hurtiglader for elbil ved frolandssenteret KGV - innkjøpssystem Utvidelse av Froland sykehjem inkl. kom. Hjelpmiddellager Startlån Bruk av lån Avdrag Startlån Mottatte Avdrag Startlån Sum fordelt *I 2018 er ramme definert pr prosjekt, ikke ansvar. Det er derfor ikke budsjett pr prosjekt i budsjett

21 Økonomisk oversikt - Drift 21 Oppr. budsjett 2018 Oppr. budsjett 2017 Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

22 Budsjettvedlegg 4 Økonomisk oversikt - Investering Oppr. budsjett 2018 Oppr. budsjett 2017 Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert

23 Økonomiplan Økonomiplanen har budsjett 2018 som basisår og budsjettene de neste år er i 2018-kroner. Investeringer Samlede investeringer i økonomiplanperioden er 131,210 millioner kroner. Investeringer i vann og avløpsprosjekter er selvfinansierende da investeringene er med i grunnlaget for beregning av gebyrene for kommunale avgifter. I økonomiplanperioden er det foreslått 42,360 millioner kroner til investeringer innenfor selvkostområdene. Startlån i Husbanken videreføres med 10 millioner kroner hvert år i økonomiplanperioden. Kommunen har hatt minimale tap på ordningen, men økt låneopptak til videre utlån medfører økt eksponering for fremtidige tap. 23

24 24

25 Drift Rammetilskudd og skatt er oppført etter prognoser utarbeidet av KS med endringer som følge av forventet befolkningsutvikling. I forslag til økonomiplan er renter og avdrag oppført med beløp etter dagens nedbetalingsplaner. Budsjettet for 2018 og økonomiplanen for er lagt fram i balanse. Budsjettet er saldert ved en avsetning på 4,582 millioner kroner til disposisjonsfond, hvorav 1,368 millioner kroner er avsetning til flyktningefond. Netto driftsresultat er 1,7% av brutto driftsinntekter. Økonomiplanen er fremskrevet med 2017 som basisår. I hovedsak videreføres dagens drift. Økonomiplanen er saldert i 2018 og 2019 med en avsetning til disposisjonsfond. År Saldering (i mill.) , , Virksomhet Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Administrasjonen Froland skole Mykland oppvekstsenter Kultur Teknisk Velferd Barn og Helse Omsorg Finans

26 Økonomisk oversikt drift for økonomiplanperioden Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K)

27 Virksomhetene Administrasjonen (10) Rådmann: Willy Hægeland Avdeling Årsverk Ledelse 4, Økonomi og regnskap HR og lønn IKT - felles Arkivtjenesten 2, Sentralbord og fellestjenester 1, Politisk sekretariat Tillitsvalgte 1, Næringsrådgivning 0,3 19,65 Froland kommune er organisert i flat struktur med 7 virksomheter og en sentraladministrasjon. Tanken bak en flat organisasjon er at oppgaveløsning og tjenester er plassert nærmest mulig brukerne. Vi ivaretar både innbyggerne og kommunens ansatte på det overordnede nivå og skal legge til rette for at kommunen yter de beste tjenester til publikum og brukere ved å initiere til kontinuerlige utviklingstiltak. Rådmannen er leder av den samlede kommunale administrasjon og har et overordnet administrativt ansvar for hele den kommunale virksomhet. Som ledd i dette er rådmannen delegert personalansvaret for kommunens ansatte. Det er rådmannens ansvar å sørge for at saker som forelegges politiske utvalg er forsvarlig og tilstrekkelig forberedt i administrasjonen. Rådmannen legger frem selvstendige forslag til vedtak i saker. Når endelig vedtak er fattet er det rådmannens ansvar å besørge disse gjennomført. Administrasjonens hovedoppgaver: Overordnet tjenesteutvikling med brukeren i sentrum Kommuneplanlegging, rådgiving og støtte til virksomhetene, sektorovergripende oppgaver, samordning og helhetlig ledelse av kommunen, herunder administrative fellessystemer og rutiner Resultatrapportering til politisk nivå Samfunnssikkerhet og beredskap Internkontroll, helse- miljø og sikkerhet, informasjonssikkerhet Kommunal informasjon Administrasjonens formål er på best mulig måte å lede, og støtte kommunens virksomheter og ansatte og være en støtte for kommunens folkevalgte. Administrasjonen har kontinuerlig fokus på effektivisering av kommunens administrative drift og fungerer som et bindeledd mellom virksomhetene og Rådmannen. Satsingsområder / Mål for 2018 Som Rådmannen har gjort redefor i sin budsjettkommentar først i dette dokument så går Froland kommune inn i en svært hektisk fase med mange store prosjekt som skal drives fremover. Et viktig fokus i 2018 vil derfor være å lede og/eller katalysere fremdriften i de mange store prosjekter som er påbegynt. Budsjettramme 2018 Ansvar Budsjett Ledelse Økonomi og regnskap HR og lønn IKT - felles Arkivtjenesten Sentralbord og fellestjenester Politikere Politisk sekretariat Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Valg Tillitsvalgte Verneombud Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Revisjon og kontrollutvalg

28 10805-Salg og skjenkebevilling Næringsrådgivning Kommunalt næringsfond Regionalt næringsfond Beredskap - forebyggende arbeid Beredskap - brannvesen Brannvesen Øyeblikkelig hjelp Homlegården Agder Arbeidsmiljø IKS - bedriftshelsetjeneste Lærlinger 0 Sum

29 Mykland oppvekstsenter (35) Virksomhetsleder: Signe Heldal Risholt Antall elever; 23 Årsverk Tjeneste Grunnskoleundervisning 4,43 4,43 5,73 SFO 0,1 0,1 0,1 Barnehage 3,3 3,3 TOTALT 4,53 4,53 Virksomhetsområde 750 består av Mykland fådelte skole, sfo og barnehage. Virksomhetsleder er Signe Heldal Risholt. Fådelt-skolen er organisert i tre basisgrupper slik: Gruppe 1 består av trinn, Gruppe 2 består av trinn og Gruppe 3 består av trinn. Hver gruppe har sin kontaktlærer, tilsatt i 100 %. Virksomhetsleder har 50 % stilling til administrasjon og 40 % til undervisning og 10 % til SFO. I tillegg til undervisningstimer, bruker vi av rammen til pålagte nødvendige oppgaver som: kontaktlærerfunksjon, redusert undervisning grunnet alder, bibliotekansvar og elevrådskontakt mm. Til sammen utgjøre det nesten 50 % stilling. Vi har elever som får Norsk 2 (for fremmedspråklige) og vi har tilsatt til sammen 1,3 assistenter/miljøterapeut for elever med enkeltvedtak på grunn av spesielle behov. Alle elevene i trinn har tilbud om leksehjelp 2 timer i uken. Skoleskyss: Det er 17 elever som er avhengig av skoleskyss begge veier. Vi har en gjesteelev. SFO De som trenger sfo har tilbud om å komme i barnehagen morgen og ettermiddag, samt i skolens ferier når barnehagen har åpent. Barnehagen Vi har 13 barn i barnehagen og av dem er 3 under 3 år. Det er en styrer i 30 % stilling, Wenche Aas Nyli og ellers bemanning etter krav ved oppstart, dvs 1 pedagogisk leder i 100 % og til sammen 200 % stilling fagarbeider. Barnehagen har åpningstid kl Vi har redusert bemanning først og sist på dagen. Foreldrene i både barnehagen og skolen er flinke til å stille opp på ulike arrangement. Satsingsområder / Mål for 2018 Den autoritative lærer og tpo. Vi er sammen med Froland skole og prøver å imøtekomme ønskene fra skolebrukskomiteen. Mykland skole har arbeidet med å kvalitetssikre undervisningen og læringsutbyttet for elevene i basisfagene. Budsjettramme 2018 Ansvar Budsjett Grunnskole Mykland skole Mykland barnehage SFO - Mykland oppvekstsenter Sum

30 Froland skole (30) Virksomhetsleder: Hallgeir Berge Froland skole består av følgende avdelinger: PPT pedagogisk psykologisk tjeneste VO - Voksenopplæring Skolen 1-10 trinn SFO - skolefritidsordning Kulturskole Årsverk: 100,0 Tjeneste Froland skole har helsesøster til stede 4 dager i uken. Begge helsesøstrene har kontordag på Familiens hus 1 dag i uken. Skolen har 100% stilling i trinn og 100% stilling i trinn. Helsesøster for trinn dekker også Mykland skole. Helsesøstrene følger skoleårets rytme. PPT har fått nyhenvist 40 elever i år. Disse fordeler seg slik: Froland skole 25, Mykland skole 3 og barnehagene 12. Det er avsluttet 26 saker dette året. PPT har totalt 157 individsaker. Grunnskoleundervisning 72,1 82,7 85,2 PP-tjenesten 3,1 3,9 3,4 Voksenopplæringen 1,0 0,6 0,5 SFO 6,6 4,8 7,2 Kulturskolen 3,2 3,3 3,5 Elever fra andre kommuner er 13. Elever som går på skole i andre kommuner: 8. 4 av disse går på Langemyr skole. Satsingsområder / Mål for 2018 Froland skole forsetter arbeidet med satsningsområder som er beskrevet i Strategien for Frolands skolene. TOTALT 86,0 95,3 99,8 Det er 769 elever ved Froland skole Skolen har 4,70 årsverk til administrative og pedagogiske lederoppgaver. Årsverk til undervisningspersonalet er 56,4. Årsverk til assistenter er totalt for skolen og SFO 21,1. Årsverk utført av annet personale: Skolebibliotekar 1,00 årsverk. Kontorpersonale 3,2 årsverk. Kulturskolen har ca. 145 elever og 9 ansatte i små deltidsstillinger med til sammen 3,5 årsverk. Dette inkluderer ledelsesressurs på 0,5 årsverk. Voksenopplæringa i Froland har 5 elever på grunnskolens område som får opplæring etter opplæringslovens 4a-2. Antall stillingshjemler i Voksenopplæringen er for tiden 0,4 årsverk. Ass. rektor har 30 % av sin lederressurs lagt til voksenopplæringen. Skolen leier elevplasser i voksenopplæringen i Arendal kommune. Det er for tiden 41 elever med fremmedspråklig bakgrunn som får språkopplæring ved voksenopplæringen i Arendal. Den store økningen har sammenheng med at det kom mange flyktninger i Disse får nå språkopplæring i Arendal. SFO har nå 141 innmeldte barn. Bemanning i SFO er for tiden på 7,2 årsverk. Dette er inklusiv ledelse. I utgangspunktet er dette noe knapt og det er behov for å omprioritere assistenter til SFO. Hovedmålsettingen for Strategien i perioden Alle elever skal: Inkluderes og oppleve mestring Beherske grunnleggende ferdigheter Fullføre videregående opplæring Bedre tilpasset opplæring Det skal jobbes med at personalet tilegner seg mer kompetanse innenfor området. Det vil bli laget en egen plan for satsingen som skal ha som mål økt inkludering, større mestringsopplevelse og bedre resultater. Som følge av dette regnes det med at behovet for spesialundervisning reduseres. Elevenes psykososiale miljø Froland skole har nulltoleranse mot krenkende adferd. Krenkende adferd er en fellesbetegnelse på alle former for adferd som overlagt eller tilsiktet rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Krenkende adferd kan skje som enkelthandlinger eller gjentatt. Krenkende adferd er handling som tilsiktet eller utilsiktet utføres uten respekt for den andres integritet. Det er handlinger som bryter grensene for det enkelte individs personlige rom eller sfære. Skolen benytter olweusprogrammet i sitt daglige arbeid for å forebygge og hindre krenkelser. Dette benyttes også i forhold til å løse slike saker. Resultater Froland skole har gjennom årrekker scoret under landsgjennomsnittet på resultater i form av karakterer. Vi ønsker hele tiden å bli bedre, og dette er et kontinuerlig arbeid vi holder på med. Gjennom et systematisk arbeid 30