Budsjett 2017 Økonomiplan Froland kommune

Transkript

1 Budsjett 2017 Økonomiplan Froland kommune Administrasjonens forslag

2 Innhold Rådmannens kommentar...3 Politiske mål og prioriteringer...5 Forord... 5 Kommunens hovedmålsettinger... 5 Satsingsområder med utgangspunkt i kommuneplan... 5 Kommuneøkonomi...8 Driftsbudsjett og investeringsbudsjett Renter og avdrag Lønn og pensjon Sykefravær Eiendomsskatt Agder Energi Forskriftsrapporter Økonomiplan Virksomhetene Rådmannen (600) Finans (rammetilskudd, renter, avdrag, osv) (601) Administrasjonsenheten (602) Kultur, støtte og tilskudd (603) Selvfinansierte tjenester/tilskuddsformidling (604) Mølla Vekst (606) Overføringer, støtte og tilskudd (699) Mykland oppvekstsenter (750) Froland skole (780) Virksomhet Barn og Helse (790, 791, 792) Virksomhet for Velferd (820, 822, 823) Omsorgstjenesten (830) Teknisk tjenester ( ) Avskrivninger

3 Rådmannens kommentar Budsjett 2017 og Økonomiplan er utarbeidet i henhold til Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner), fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 46 nr. 8. Budsjettforslaget for 2017 som her legges fram tar høyde for et positivt netto driftsresultat. Rådmannen har hatt fokus på effektivisering og at driften videreføres på dagens nivå. Salderingen av driftsbudsjett og økonomiplan har vært har denne gang vært en utfordring. Sviktende inntekter i rammetilskudd, konsesjonskraft og eiendomsskatt, må kompenseres enten ved reduserte utgifter eller økte inntekter. I budsjettgrunnlaget et det lagt til grunn 1% innsparing basert på netto driftsutgifter. Halvparten av innsparingen er lagt direkte på de enkelte virksomheter, den andre halvpart som et beløp sentralt under «Finansiering». Det er imidlertid en forutsetning at de vedtatte tiltak raskt blir effektuert ute i virksomhetene. Rådmannen ber kommunestyret vurdere innføring av eiendomsskatt også på boliger selv om det ikke ligger inne noe forslag om dette i budsjett for 2017 og økonomiplan for Det pågår kontinuerlig en prosess med effektivisering av kommunens tjenester. Men kommunen står foran store investeringer i årene fremover. Det kan nevnes behov for nye sykehjemsplasser og skole, rådmannen ser det vanskelig å gjennomføre disse investeringer med økte driftskostnader uten at inntektspotensialet utnyttes. har de siste årene vist en noe redusert vekst, men kan nå synes å ha tatt seg opp igjen det siste året. Nye bolig- og næringsområder kan bidra til ytterligere vekst. Sektorplaner innenfor levekår, oppvekst og kultur er veiledende, men ikke bindende når det gjelder de økonomiske perspektiv. Rådmannen har i budsjettforslaget som foreligger forsøkt å tilrettelegge, i samarbeid med virksomhetene, for at arbeidet med implementering av tiltak i virksomhetsplanene fortsetter. Men av hensyn til den økonomiske situasjonen er det viktig å understreke at tiltak i virksomhetsplanene må innarbeides over flere budsjett- og økonomiplanperioder. Kommunen har de senere år hatt store investeringer innenfor skole-, idrett-, kultur- og barnehageområdene. Satsingen på anleggene på Mjølhusmoen har medført økte driftskostnader. Erfaringstall gir en god oversikt over hva som kreves av ressurser for å drifte slike anlegg, men det kan være utfordrende å budsjettere drift på grunn av sesongsvingninger. Det vil i økonomiplanperioden fortsatt være behov for nye, store investeringer. I 2017 er en vesentlig andel av investeringsbudsjettet avsatt til ervervelse av utleieboliger. Målet for budsjettarbeidet har i hovedsak vært å videreføre dagens driftsnivå. Det har likevel vært nødvendig med fokus på effektiviserings- og omprioriteringstiltak der det er mulig. Dette vil kunne medføre bortfall av enkelte tjenester. Rådmannen har innarbeidet innsparingstiltak og omdisponeringer. De senere år har det vært budsjettert en avsetning til disposisjonsfond som en buffer til tiltak gjennom året. Erfaringene viser at det alltid er behov for justeringer da forutsetningene for budsjettet endrer seg. Det er ikke noen fasit på hvor stor denne avsetningen bør være. I administrasjonens budsjettgrunnlag er det foreslått en avsetning på 3,108 mill. herav gjelder 1,1 mill. flyktningetjenesten. Avsetningen til disposisjonsfond må ses i sammenheng med tidligere avsetning til disposisjonsfond, Ved inngangen til 2017 bør disposisjonsfondet være på ca. 30 mill. Kommunen har i lang tid hatt en positiv utvikling på mange måter, ikke minst når det gjelder utviklingen i folketall. Pr var folketallet Økt folketall, endring av kriterier i inntektssystemet for kommunene, samt realvekst i de frie inntektene har medført at skatt og rammetilskudd har økt. De siste folketall og boligutvikling Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan bygger på følgende Forslag til statsbudsjett fra regjeringen Solberg Kommuneplan Politiske vedtak og signaler i kommunestyre og formannskap KOSTRA-rapportering i 2015 Virksomhetenes forslag til budsjettjusteringer Budsjettdrøfting med Virksomhetsledere, Økonomisjef og rådgivere. Eventuelle endringer i kommunens rammebetingelser som følge av at statsbudsjettet ennå ikke er vedtatt av Stortinget, vil måtte innarbeides i fremtidige budsjettreguleringer. 3

4 Froland kommunes drift de siste årene vært organisert i 6 virksomheter, samt rådmannens støttefunksjoner. Rådmannen har sammen med tre politikere og administrasjon- og økonomisjef arbeidet i en styringsgruppe for å vurdere endringer i organisasjonen. Dette arbeidet er ennå ikke sluttført, men det vil bli noen endringer. «Familiens hus» er allerede etablert i 2016 ved at tjenestene for barnehager, helsestasjon og barnevern blir samlokalisert i Osedalen. Dessuten er det opprettet en stilling som assisterende rådmann. Foreliggende budsjett er følgelig fremlagt etter «gammel» organisering og må konverteres til ny organisering når denne foreligger. Det er viktig og nødvendig med rasjonell drift og gode tjenester for kommunens innbyggere. Dette kan medføre at enkelte oppgaver eller tjenester overføres mellom virksomheter. Rådmannen ønsker å videreføre fokus på økonomistyring i 2017 med de rapporteringsordningene som har blitt etablert de senere årene. Kommunen har de siste årene betalt noe mer i årlige avdrag enn det kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag fastsetter. I 2016 har kommunen imidlertid forsøke å tilpasse seg minimumsavdrag ved å korrigere nedbetalingsplanene av hensyn til den økonomiske situasjonen. Når vi nå går inn i 2017 er nedbetalingsplanene i hovedsak tilpasset beregningene for minimumsavdrag, men med en nødvendig buffer for å kunne være fleksible i forhold til nye låneopptak. Dersom det i 2017 vil bli nødvendig med korrigeringer, vil kommunestyret bli forespurt om å fatte eget vedtak om dette. Det er lagt til grunn følgende satser i budsjettet: Deflator: 2,5% Prisvekst: 2,1% Lønnsvekst: 2,7% i årslønnsvekst, (1% gjelder beregninger frem til egen avsatt budsjettpost til lønnsoppgjør) Brutto investeringsutgifter i 2017 er 70,59 millioner kroner, hvorav 10 millioner kroner til startlån til videre utlån. Kapitalkostnadene er innarbeidet i økonomiplanen Budsjettet for 2017 viser brutto driftsinntekter på 424,3 millioner kroner mot 403,2 millioner kroner i Brutto driftsutgifter viser 418,2 millioner kroner mot 394,4 millioner kroner i Netto driftsresultat viser 6,533 millioner kroner mot 9,159 millioner kroner i Netto driftsresultat er saldert ved: Avsetning til bundne fond med 3,799 millioner kroner Avsetning til disposisjonsfond med 3,109 millioner kroner Bruk av avsetninger med kroner Froland, 07.november 2016 Øystein Bråstad Konst. rådmann 4

5 Politiske mål og prioriteringer Forord Froland kommune arbeider med folkehelse på bred basis og dette ivaretas b.la. av egne folkehelsekoordinatorer i samarbeid med andre, og sektorplan for omsorg og VBH. Froland kommunes politiske partier ønsker å legge etterfølgende mål, prioriteringer og tiltak til grunn for perioden Hvorvidt en oppnår de resultater herværende dokument legger opp til vil være gjenstand for vurdering (måling) ved utløp av det enkelte år, og utgjøre en integrert del av kommunens årsmeldinger. Kommuneplan danner utgangspunkt for politiske mål og prioriteringer i økonomiplanen og andre planer. Siden kommuneplanen kun revideres hvert 4. år vil det årlig kunne foretas endringer i handlingsdelen, men de bør fortsatt være innenfor rammene av kommuneplanens intensjoner. Kommunens hovedmålsettinger Kommuneplanen har følgende hovedmålsettinger, i uprioritert rekkefølge: Satsingsområder med utgangspunkt i kommuneplan I kommuneplanarbeidet var det en prosess der politikerne definerte de viktigste målene i en handlingsplan, og skal gi uttrykk for en ekstraordinær innsats i den nærmeste framtiden. Handlingsplanen fra kommuneplanen er integrert i økonomiplanen i det følgende, og revideres hvert år i prosessen med utarbeidelse av økonomiplanen. Rusproblemer hos unge Forebygge rusproblemer spesielt hos unge er viktig i Froland kommune. Det er nødvendig å se tverrfaglig på utfordringen. Skolene og VBH må samarbeide for å bedre forholdene, det bør bl.a. ses på bosituasjonen for vanskeligstilte, forebyggende undervisning i skolen og andre aktuelle tiltak. Gode og trygge oppvekstsvilkår God og trygge tjenester for eldre og andre med særlige behov Gode trygge veier for alle Sterkt sentrum Aktive bygder Et mangfoldig kulturliv Et sterkt og vitalt næringsliv Mål: Kommunen skal ha en aktiv ruspolitikk og forebygge rusproblemer hos de som vokser opp i kommunen. Kommunen skal ha en tidlig innsats for de som trenger det. Tiltak: Kommunen har noen underliggende forutsetninger som gjelder for alle hovedmålene: Froland skal ha en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet. Det forutsettes en vekst på 1,5 % eller mer. Froland kommune skal ta sikte på godt samarbeid der det kommunen ser det som tjenlig, og det skal også tas sikte på løsninger basert på tverrfaglighet. Froland kommune ønsker å benytte seg av fordelene ved å bruke ny teknologi på de forskjellige områdene. Froland kommune ønsker at samfunnssikkerhet og beredskap er fremtredende ved utviklingen av kommunen. Plan for samfunnssikkerhet og beredskap er under revisjon og vil ivareta dette viktige temaet fullt ut. Froland kommune deltar i et areal- og transport samarbeid med nabokommunene Ungdomskontrakter Kjernegrupper FUN 365 UNG-data undersøkelse Informasjon til foreldre og unge Måling: Kommunebarometeret 5

6 Trygge skoleveier God infrastruktur og trygge skoleveier er svært viktig for kommunen. Opplæring på skolene er en viktig del av dette. Langsiktig og målrettet planlegging og utvikling på dette området er avgjørende for gode løsninger. Mål: Kommunen vil ha god infrastruktur og trygge skoleveier. Kommunen vil ha trygge forhold for myke trafikanter i sentrum. Tiltak: Gjennomføre tiltak som er opplistet i kommunens Trafikksikkerhetsplan Gjennomføre tiltak for å oppfylle krav om å bli Trafikksikker kommune i regi av Trygg Trafikk. Gjennomføre planen Trygg ferdsel gjennom sentrum Utvikling av næringslivet Kommunen ønsker å videreutvikle næringslivet i kommunen. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig og riktige næringsarealer å tilby, og at kommunen ellers er attraktiv for næringslivet. Landbruk (inkl. skog) er en viktig del av næringslivet i Froland og dette skal gjenspeiles i det videre arbeid. Gjøre sentrum attraktivt for næringslivet Tilrettelegge nytt større næringsområde i området mellom Gullknapp flyplass og Mårvann Etablere næringssenter Et godt samarbeid med næringslivet, inkludert nysatsinger Måling: Ferdigstille Strategisk næringsplan og følge opp prioriterte tiltak herfra Måling: Gjennomføring av mål i kommunens Trafikksikkerhetsplan, og oppfyllelse av krav ifht krav for å bli Trafikksikker kommune. Ferdigstilling av planen Trygg ferdsel gjennom sentrum. Tilbud til eldre og andre med særlige behov Froland kommune har ord på seg for å et godt tilbud til sine eldre. Det er et økende press på heldøgns plasser på sykehjemmet. Det er avgjørende at kommunen klarer å finne det rette nivået på sine tjenester ifht behov og tilgjengelige ressurser. Det er aktuelt med en rekke tiltak for å møte den varslede eldrebølgen og andre utfordringer: Bruke egnet teknologi for eldre og andre med særlige behov Legge til rette for at folk kan bo hjemme i størst mulig grad Satse på forebygging og rehabilitering Ha gode servicetilbud i sentrum for eldre Tilrettelegge for sentrumsnære boliger Legge til rette for en aktiv alderdom Økt samspill med frivillige lag og foreninger God kvalitet i skolen God kvalitet i skolen er avhengig av mange faktorer og det er ønskelig å sette i gang tiltak som vil bedre dette. Våre elever har relativt svake resultater og frafallet i videregående skole er relativt høyt. Det er også en høy andel elever med såkalte enkeltvedtak i frolandsskolen. Grunnleggende lese- og skriveopplæring, det at elevene opplever mestring og Olweusmetoden fremheves som viktige forutsetninger og metoder. Tiltak: Delta aktivt i prosjektet: Godt læringsmiljø Videreføre grunnlaget fra Kvello-metoden fra barnehagene Nytt tilbygg for praktiske fag 2016 Skolene skal ha en faglig god kvalitet Omprioritere ressurser fra spesialundervisning over til mer tilpasset læring Måling: Kvaliteten kan måles blant annet på skoleresultater, elevtrivsel, riktig kompetanse blant lærerstaben med videre. Måling: Kommunebarometeret 6

7 Legge til rette for næringsliv og service i sentrum Kommunen ønsker å satse på sentrum, både dagens og fremtidens. Det er ønskelig med god infrastruktur og møteplasser. Kommunen vil også tilrettelegge for gode servicetilbud for innbyggerne i sentrum. Det er laget en utviklingsplan for dagens sentrum, og ferdigstilt reguleringsplan for utvidelse av sentrum. Tiltak: Lage møteplasser Forbedre kommunens servicetilbud i sentrum Gjøre sentrum mer attraktivt (grønt, belysning, sikre for myke trafikanter mv) Utvide sentrum ihht vedtatte planer Gjennomføre planen Trygg ferdsel gjennom sentrum. Måling: endring i tilstedeværelse av bedrifter, servicetilbud og møteplasser i sentrum. Ferdigstillelse av planen Trygg ferdsel gjennom sentrum. Videreutvikle barnehagene og ha tilstrekkelig med barnehageplasser Det er viktig å ha tilstrekkelig med barnehageplasser i kommunen. Man må utnytte eksisterende barnehager og øvrige ledige arealer som kommunen har. Det er aktuelt å benytte ledige arealer på Blakstadheia til behov for to nye avdelinger som er stipulert vil komme ca Tiltak: Etablere nye avdelinger i forkant av behov Kvello-metoden og tidlig innsats brukes Kompetanseheving Gjennomgang av ressurser til barn med særlige behov Utarbeide strategi for å forhindre mobbing Måling: Kommunebarometeret og barnehagedekning Økonomi Kommunen har de senere år klart å avsette noe reserver som en buffer i forhold til fremtidige utfordringer. Videre ligger kommunens gjeld per innbygger noe over snittet for KOSTRA gruppen (gruppe 11), lands- og fylkesgjennomsnitt. Økonomi- og økonomioppfølgning gis følgelig utvidet prioritet i økonomiplanperioden. Herværende budsjett bygger på forutsetninger og tiltak med siktemål å bedre kommunens handlefrihet. Budsjettet for kommende år (2017) er basert på et netto driftsoverskudd på ca. 1,54%. Dette for å ta høyde for eventuelle korrigeringer som følge av pålagte / ønsket utvidet tjenestetilbud som ikke er kjent per dato. Kommunen har som målsetting å kunne avsette noe nettooverskudd også i Tiltak: Videreføre en utvidet kontroll vedrørende kommunens økonomi gjennom løpende oppfølgning, måneds- og kvartalsrapporter. Gjennomføre tiltak så snart avvik oppdages med siktemål at nettoramme innen de ulike tjenester / ansvarsområder skal overholdes. Foreta nødvendig budsjettregulering så snart behovet for dette er klarlagt. Måling: Oppnådde resultater (netto driftsoverskudd) ved regnskapsavslutning. Enhetskostnader Kommunen har lave enhetskostnader i forhold til flere sammenlignbare kommuner. Tidligere gjennomganger viser at vi har hatt lavest kostnader i forhold til øvrige kommuner i fylket. Tiltak: Videreføre våre enhetskostnader på dagens nivå gjennom utvidet økonomisk oppfølgning og kontroll. Måling: Kommunebarometeret. 7

8 Kommuneøkonomi Frie inntekter En sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud. Barnehager, skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for. Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke gjennom de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom de ulike oppgavene og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges, og de ressurser som gjøres tilgjengelige. Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd og dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene selv kan disponere disse midlene fritt så lenge lovpålagte oppgaver gjennomføres på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene utgjør i 2017 om lag tre fjerdedeler av kommunesektorens samlede inntekter. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling og alderssammensetning er avgjørende for kommunens frie inntekter som er rammetilskudd og skatt. Kommunen har så langt i 2016 hatt en økning i folketallet, fra til innbyggere pr I tillegg til alderssammensetning er det avgjørende at folketallet minst har samme utvikling som landsgjennomsnittet. Det er folketallet pr (5.675) som er grunnlag for beregning av rammetilskudd og skatt for Befolkningsutviklingen de senere år Dato Befolkning Prognoser fra SSB viser en vekst i folketall fram mot 2020 (tallgrunnlag fra 2012). Dersom man legger denne prognose til grunn, må dette få betydning for tjenester og rammer for virksomhetene. Kommunen har for lengst passert 5000 innbyggere og dersom prognosen legges til grunn vil folketallet passere 6000 rundt år 2018/2019. Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid, basert på forventning om høy nasjonal befolkningsvekst ( ) år år år år eller eldre Totalt

9 Rammetilskudd og skatt Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 4,075 milliarder kroner. Av den samlede inntektsveksten er 3,625 milliarder kroner frie inntekter på kommunene og 0,45 milliarder kroner på fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter i 2017 er ment å dekke: Demografi. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av de frie inntektene anslås til 2,1 mrd. kroner. Pensjonskostnader. I 2017 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 0,85 mrd. kroner (fordelt med 0,75 på kommunene og 0,1 på fylkeskommunene) utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Andre særskilte satsningsområder som tidlig innsats i skolen (150 mill.), rusomsorg (300 mill.), rehabilitering/habilitering (100 mill.), helsestasjoner/skolehelsetjenesten (50 mill.), fylkesveier (200 mill.) Totalt kan derfor handlingsrommet sies å være 325 millioner kroner. Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Froland kommune fra 2016 til 2017 på 1,8 prosent. 9

10 Spesifikasjon av Froland kommune sine frie inntekter Anslag skatteinntekter Skatteinntektene er for Froland kommune anslått til kroner i 2017, inkludert inntektsutjevning. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2017 før i januar 2017, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2017 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2017 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. + Totalt rammetilskudd Innbyggertilskudd før omfordeling* Omfordeling: Utjevning* Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordningen Regionalpolitiske tilskudd Veksttilskudd* Skjønnstilskudd* = Anslag frie inntekter Anslag frie inntekter for Froland kommune er kroner. Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Froland kommune fra 2016 til 2017 på 1,8 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 2,7 prosent. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2017 før i januar 2017, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2017 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. 10

11 *Forklaringer Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er kroner i For Froland kommune utgjør dette: kroner innbyggere = kroner. Utgiftsutjevning Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Skjønnstilskudd Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til kroner i Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året. Skjønnstilskudd til Froland kommune = kroner. 11

12 Driftsbudsjett og investeringsbudsjett Med driftsbudsjett menes oppstillingen av forventede løpende inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for, tillagt planlagt bruk av løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år, samt oppstilling over kommunestyrets bevilgninger som er dekket inn ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt. Med investeringsbudsjett menes oppstillingen over forventet bruk av lånemidler, forventede inntekter og innbetalinger i det år budsjettet gjelder for som ikke er å anse som løpende, samt planlagt bruk av slike inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere år. I tillegg kommer oppstilling over rammer for utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter som kommunestyret har vedtatt skal dekkes inn ved inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt. Budsjettforskriften gir hjemmel for å fremstille budsjettet på et overordnet nivå. Den videre fordeling på detaljnivå er ikke en del av årsbudsjettet og skal ikke fremstilles i årsbudsjettdokumentene. Forskriftene gir anledning til utstrakt grad av målstyring og rammebudsjettering. Budsjettet er i de senere år blitt presentert på prosjektog tjenestenivå, men vedtatt av kommunestyret som ramme på ansvar eller virksomhetsnivå. 12

13 Renter og avdrag Pr vil lånegjelden være på ca. 640 millioner kroner, inklusive etableringslån/startlån. Netto lånegjeld (langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler) vil være ca. 450 millioner kroner som tilsvarer ca kroner pr innbygger. Lån Beløp Rente Lånetype Fastrente til Lån Kommunalbanken 2010 ( ) ,79 Flytende Lån Kommunalbanken 2010 ( ) ,80 Flytende Lån Kommunalbanken 2010 ( ) ,82 Flytende Lån Kommunalbanken 2013 ( ) ,46 Flytende Lån Kommunalbanken 2014 ( ) ,75 Flytende Lån Kommunalbanken 2015 ( ) ,60 Fast Startlån - Husbanken ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2007 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2005 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2006 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2008 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2009 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2010 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2011 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2012 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2013 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2014 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2015 ( ) - IR ,51 Flytende Startlån - Husbanken 2016 ( ) - IR ,51 Flytende Lån Husbanken NIDELVVEIEN BORETTSLAG ( ) ,51 Flytende Lån KLP 2006/2007 ( ) - fast ,98 Fast Lån KLP 2009 ( ) - fast ,85 Fast Lån KLP 2012 ( ) - fast ,97 Fast Lån KLP 2014 ( ) - flytende ,78 Flytende Låneopptak Sum Startlån til videre utlån vil være på ca. 85 millioner kroner. Disse lånene er selvfinansierende. 33% av kommunens totale låneportefølje er finansiert med fastrentelån. I den senere tid har tilbudene på fastrente vært historisk lave. Det holdes løpende dialog med formannskapet for å vurdere om rentebinding kan være et fornuftig alternativ. I kommunens finansreglement står det at det skal tilstrebes at en andel av låneporteføljen er rentesikret. 13

14 Utvikling av kommunens lånegjeld : Froland kommune har høyere netto lånegjeld pr innbygger enn sammenlignbare kommuner (Kostragruppe 11) og gjennomsnittet for kommunene i Aust-Agder. I tiden fremover blir det viktig å vurdere nødvendigheten av nye investeringer for å minimere virkningen av økt lånegjeld. Prognosen for perioden vist i grafen under er basert på investeringsforslag som er lagt inn i økonomiplanperioden. Utvikling av kommunens lånegjeld Faktisk Prognose Økt lånegjeld fører til økte avdrag- og renteutgifter som belastes i driften. Under vises utviklingen over avdrag og renter i økonomiplanperioden. Det forutsettes også at det brukes av ubrukte lånemidler knyttet til vedtatte investeringsprosjekt, noe som igjen fører til en reduksjon av renteinntektene. Utvikling av avdrag, renter og renteinntekter : Avdrag Prognose avdrag Rente Prognose rente Renteinntekt Prognose renteinntekt I budsjettprosessen er det lagt til grunn at låneopptak på 60,59 millioner kroner for nye investeringsprosjekt i 2017 tas opp i slutten av året. Påløpte renter og avdrag for disse lånene vil derfor i liten grad påvirke driftsregnskapet i

15 Lønn og pensjon Lønnsutgift i budsjett 2017 er fremskrevet og korrigert for lønnsvekst i Statsbudsjettet baserer seg på at lønnsveksten for 2016 blir på 2,7%, og det er denne økningen rådmannen legger til grunn ved budsjettbehandlingen. Lønnsvekst på 1% er tillagt lønnskonti for fastlønn på de enkelte virksomheter for å korrigere 2017-budsjettet med helårseffekt av lønnsoppgjøret i Videre er det budsjettert 3,2 millioner kroner sentralt som en tilleggsbevilgning under ansvar 601 Finans. Sykefravær I kvartalsrapporter og årsmeldinger gjøres det rede for sykefraværet i kommunen, både på overordnet nivå og for de enkelte virksomheter. Sykefraværet varierer for de enkelte år og det er betydelige variasjoner mellom virksomhetene. De enkelte virksomhetene oppgir måltall for akseptabelt sykefravær i budsjettkommentarene. Samlet sykefravær i 3.kvartal 2016 var 6,25 %. Korttidsfraværet var 1,42 % og langtidsfraværet 4,83 %. Samme kvartal i 2015 viste 6,73 %. Fordeling på kort - lang var 1,93 % og 4,80 %. Kommunens administrasjon har sammen med arbeidsmiljøutvalget i kommunen stort fokus på sykefraværet og vil også ha det i Driftstilpasninger som følge av budsjettreduksjoner kan gi utfordringer i forhold til sykefravær og det er all grunn til å følge utviklingen fortløpende. Målet er å opprettholde et høyt nærvær og følgelig lavt fravær gjennom vernerunder, oppfølging av sykemeldte og gode interne rutiner i kommunen. Spesielt blir det viktig å følge opp korttidsfraværet i det kommende året for å redusere behovet for vikarbruk, ekstraarbeid og overtid. Det er utfordrende å sette måltall for sykefraværet fordi nærværet av kommunens ansatte burde være så høyt som mulig. Sykefraværet medfører dessuten at det er nødvendig arbeid som ikke blir utført. Basert på erfaringstall er sykefravær under 7% et akseptabelt anslag. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er budsjettert med 14,1 mill millioner kroner. Dette er en reduksjon på 1,4 millioner kroner i forhold til budsjettet for Eiendomsskatten oppkreves i Froland kommune bare på verker og bruk. Fylkesmannen ber kommunene å utbytte sitt inntektspotensial. Innføring av eiendomsskatt også på boliger, vil kunne kompensere for inntektssvikten i økonomiplanperioden. Med sviktende inntekter i årene fremover, synes det vanskelig å opprettholde tjenestetilbudet med samme kvalitet. Kommunen har i 2015/2016 gjennomført et prosjekt som er kalt Eiendomsskatt på verker og bruk. Formålet med prosjektet har vært en gjennomgang av grunnlaget for eiendomsskatten for å sikre at inntektspotensialet blir utnyttet, men også oppnevning av ny sakkyndig nemd og klageutvalg for eiendomsskatt. Endrede regler fra 2011 gir alle kommunene rett til å kreve opp eiendomsskatt i hele kommunen. Tidligere regler var til hinder for kommuner som ønsker å skrive ut eiendomsskatt på for eksempel kjøpesentre, kontorbygg, men ikke ønsker å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. De endrede reglene gir kommunene muligheter til å likebehandle ulike typer næringseiendom i eiendomsskatten. Staten ved fylkesmannen henstiller til kommunene å innføre eiendomsskatt for å bedre det økonomiske grunnlaget for kommunene. Det er i dette budsjett ikke forutsatt innført eiendomsskatt utover verker og bruk. Som grunnlag for eiendomsskatten for kraftanlegg, mottar kommunen årlig en liste fra Skatteetaten. For øvrige anlegg er det det kontormessig fastsetting av eiendomsskattegrunnlaget. Det gjennomføres en kontorforretning i forbindelse med taksering av de verker og bruk kommunen selv setter eiendomsskattegrunnlaget for. Takstene oppjusteres med 10 %. Såkalt kontorjustering kan foretas for alle eiendommer unntatt kraftverk. Ordningen kan gjennomføres uten vesentlige kostnader og kan i prinsippet foretas i et ubegrenset antall sammenhengende skatteår, men til enhver tid begrenset til omsetningsverdien. Eiendomsskatt utskrives med for tiden 7 promille av takstverdien hvilket er lovens maksimum. Agder Energi Budsjett for utbytte fra Agder Energi baserer seg på en forventning om tilsvarende utbytte som for Samlet utbytte i AE for 2016 var 660 millioner kroner, Froland kommune fikk utbetalt 11,604 mill. kroner i

16 Utbyttet av aksjene i AE har siden årtusenskiftet vært varierende. I år 2002 ble det inntektsført 7 mill. kroner og beløpet var økende fram til 2009 da det ble inntektsført 18,5 mill. kroner. Utbyttet de senere år er betydelig redusert. Eierkommunene har vedtatt at utbytte for 2016 skal være minimum 500 millioner kroner hvert år. I tillegg skal det utbetales 60% av overskytende utbytte, dette beløp er derfor usikkert. AE leverer gode regnskapstall etter 3. kvartal i 2016, men det er usikkert hva konsekvensene vil være for utbetaling av utbytte. Det budsjetteres med 11,620 millioner kroner i

17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Oppr. budsjett 2017 Oppr. budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

18 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på RAMME Opprinnelig budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2016 Tall i 1000 kroner Netto driftsutgifter pr Rammeområder Rådmannen Overføringer til andre for kommunale tjenester Kalkulatoriske kostnader Finans (rammetilskudd, renter, avdrag, osv) Arbeidsgiveravgift/pensjon Pensjonstilskudd Administrasjonsenheten Kultur, støtte og tilskudd Momskompensasjon 522 Mykland oppvekstsenter Froland skole Familiens hus Velferd Omsorg Teknisk Netto for Rammeområder

19 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kroner INVESTERINGSBEHOV Oppr. budsjett 2017 Oppr. budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert

20 BUDSJETTSKJEMA 2B Investeringsbudsjettet fordelt på RAMME Oppr. budsjett Alle tall i 1000 kroner 2017 Oppr. budsjett 2016 Fra budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på RAMME Rådmannen Overføringer til andre for kommunale tjenester - - Finans (rammetilskudd, renter, avdrag, osv) Administrasjonsenheten - - Kultur, støtte og tilskudd Mykland oppvekstsenter - - Froland skole Froland barnehage VBH Omsorg Teknisk Sum fordelt

21 Økonomisk oversikt - Drift Oppr. budsjett 2017 Oppr. budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

22 Budsjettvedlegg 4 Økonomisk oversikt - Investering Oppr. budsjett 2017 Oppr. budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert

23 Økonomiplan Økonomiplanen har budsjett 2017 som basisår og budsjettene de neste år er i 2017-kroner. Investeringer Samlede investeringer i økonomiplanperioden er 165,290 millioner kroner. Investeringer i vann og avløpsprosjekter er selvfinansierende da investeringene er med i grunnlaget for beregning av gebyrene for kommunale avgifter. I økonomiplanperioden er det foreslått 34,20 millioner kroner til investeringer innenfor selvkostområdene. Startlån i Husbanken videreføres med 10 millioner kroner hvert år i økonomiplanperioden. Kommunen har hatt minimale tap på ordningen, men økt låneopptak til videre utlån medfører økt eksponering for fremtidige tap. 23

24 24

25 Drift Rammetilskudd og skatt er oppført etter prognoser utarbeidet av KS med endringer som følge av forventet befolkningsutvikling. I forslag til økonomiplan er renter og avdrag oppført med beløp etter dagens nedbetalingsplaner. Budsjettet for 2017 og økonomiplanen for er lagt fram i balanse. Budsjettet er saldert ved en avsetning på 3,109 millioner kroner til disposisjonsfond. Netto driftsresultat er 1,58% av brutto driftsinntekter. Økonomiplanen er fremskrevet med 2016 som basisår. I hovedsak videreføres dagens drift. Det er i økonomiplanen lagt inn forutsetninger om økte driftskostnader som følge av fortsatt befolkningsvekst. Økonomiplanen er saldert hvert år med en avsetning til disposisjonsfond. År Saldering (i mill.) , , , ,472 Ansvar Rådmannen Finans (rammetilskudd, renter, avdrag) Administrasjonsenheten Kultur, støtte og tilskudd Selvfinansierte tjenester Momskompensasjon Mølla Vekst Overføringer til andre for kommunale tj Mykland oppvekstsenter Froland skole Froland barnehage Private barnehager Familiens hus Velferd, Barnevern og Helse VBH - Særskilte tjenester Flyktningetjenester Omsorgstjenesten Teknisk Selvfinansierte prosjekter Teknisk - Forvaltning, drift og vedlikehold Teknisk - Plan, Byggesak, Oppmåling, Landbruk og Natur Teknisk Selvkost (VARFS) Teknisk - Nærvarmeanlegg Mjølhus Teknisk - Brøyting og Strøing Frolands Verk Kultursenter Fritidsklubb Froland IdrettsAnlegg (Frolandia)

26 Virksomhetene Rådmannen (600) Virksomhetsleder: Willy Hægeland Årsverk: 4,2 Froland kommune er organisert i flat struktur med 6 virksomheter og en sentraladministrasjon. Tanken bak en flat organisasjon er at oppgaveløsning og tjenester er plassert nærmest mulig brukerne. Sentraladministrasjonen i Froland kommune består av rådmannskontoret og administrasjonsenheten. Det har i 2016 imidlertid vært jobbet med å vurdere organiseringen til kommunens administrasjon. Vi ivaretar både innbyggerne og kommunens ansatte på det overordnede nivå og skal legge til rette for at kommunen yter de beste tjenester til publikum og brukere ved å initiere til kontinuerlige utviklingstiltak. Rådmannen er leder av den samlede kommunale administrasjon og har et overordnet administrativt ansvar for hele den kommunale virksomhet. Som ledd i dette er rådmannen delegert personalansvaret for kommunens ansatte. Det er rådmannens ansvar å sørge for at saker som forelegges politiske utvalg er forsvarlig og tilstrekkelig forberedt i administrasjonen. Rådmannen legger frem selvstendige forslag til vedtak i saker. Når endelig vedtak er fattet er det rådmannens ansvar å besørge disse gjennomført. Sentraladministrasjonens hovedoppgaver: Overordnet tjenesteutvikling med brukeren i sentrum Kommuneplanlegging, rådgiving og støtte til virksomhetene, sektorovergripende oppgaver, samordning og helhetlig ledelse av kommunen, herunder administrative fellessystemer og rutiner Resultatrapportering til politisk nivå Samfunnssikkerhet og beredskap Internkontroll, helse- miljø og sikkerhet, informasjonssikkerhet Kommunal informasjon Fremskriving og tiltak 2017 Beskrivelse Revidert budsjett 2016 fremskrevet Prisvekst Lønnsvekst Deflator ; Reversert "bedre tilpasset opplæring" Budsjettprognonse/endring prismodell IKT-Agder Valg ; Effektivisering 0,5% ; bedriftshelsetjeneste ; revisjon og kontrollutvalg ; Kor. pensjon/aga - tj Rådmannen

27 Budsjettramme 2017 Tjeneste Budsjett 1001 Politiske råd og utvalg Valg Politiske partier Revisjon og kontrollutvalg Rådmannens kontor Felles administrative oppgaver Tillitsvalgt Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalget Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Rådmannen

28 Finans (rammetilskudd, renter, avdrag, osv) (601) Fremskriving og tiltak 2017 Beskrivelse Revidert budsjett 2016 fremskrevet ; kor konsesjonsavgifter ; kor eiendomsskatt ; Kor tilleggsbevilgning lønnsioppgjør ; kor bankgebyrer mv ; Innsparing/effektivisering 0,5% Prognose rammetilskudd og skatt ; Økte husleieinntekter ; Korr. avsetning Kalkingsprosjekt Korr avstning til disp. fond Korr eierutbytte AE Redusert rente og avdrag lån Redusert renteinntekt Administrative korreksjoner/resultat ; Avstning til disposisjonsfond Reduksjon konsesjonskraftinntekt Finans (rammetilskudd, renter, avdrag, osv)

29 Budsjettramme 2017 Tjeneste Budsjett 1301 Drift av adm.lokaler, kommunehus Drift av adm.lokaler, helsehus Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Tilleggsbevilgninger sentraladm Pensjonstilskudd Grunnskoleundervisning Salg og skjenkebevilling Drift av boliger (helse- og omsorgstjenesteloven) Furuvn Drift av boliger (ordinær utleie) Formidlingslån - Husbanken Kommunale utleieboliger Konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg Frolandia Nidarhall Flerbrukshus Blakstadheia Mykland ungdomshus Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Investeringskompensasjon Husbanken Ressurskrevende brukere Renter og gebyrer Avdrag på lån Eierutbytte Fond Forsinkelsesrenter og bankgebyrer Finans (rammetilskudd, renter, avdrag, osv)

30 Administrasjonsenheten (602) Virksomhetsleder: Øystein Bråstad Satsingsområder / Mål for 2017 Årsverk Lønn og personal 2,2 Økonomi og regnskap 4,3 IKT, arkiv, sentralbord, politisk 5,3 Bibliotek (inkl skolebibliotekar) 3,78 Totalt 15,58 Enhetens formål er på best mulig måte å være en støttefunksjon for kommunens administrasjon og virksomheter, for ansatte og for kommunens folkevalgte lanseres et nytt ERP-system. Dette måtte skiftes ut ettersom det gamle systemet ikke lenger vil bli supportert. Vi har imidlertid stor tro på at vi kan hente ut både kvalitetsgevinster og effektiviseringsgevinster av det nye systemet. Administrasjonsenhetens hovedoppgaver: Politisk sekretariat Økonomiplanlegging, budsjett, regnskap, skatt, innfordring, lønn og innkjøp IKT- strategisk planlegging og utvikling Personaladministrasjon Bibliotek Administrasjonsenheten består av funksjonene sentralbord, arkiv, IKT, politisk sekretariat, økonomi, lønn og personal, samt andre fellestjenester og felles administrative oppgaver. Leder for virksomheten har også ansvar for biblioteket. Virksomheten har kontinuerlig fokus på effektivisering av kommunens administrative drift og fungerer som et bindeledd mellom virksomhetene og Rådmannen. Fremskriving og tiltak 2017 Beskrivelse Revidert budsjett 2016 fremskrevet ; Effektivsering 0,5% Deflator Lønnsvekst Prisvekst Administrasjonsenheten Budsjettramme 2017 Tjeneste Budsjett 1210 Administrasjonsenheten Kommunal informasjon Biblioteket Kulturvern/lokalarkiv Administrasjonsenheten