KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen

Transkript

1 KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK

2 Kreftlinjen Kreftlinjen er et «her og nå»-tilbud til pasienter, pårørende, publikum, studenter, fagpersonell Vi består av erfarne sykepleiere, sosionomer og jurister Tjenesten består av telefon, chat, mail og sms Åpningstider: mandag-torsdag , fredag Stengt lørdag og søndag Polsk og somalisk kreftsykepleier tirsdager Telefon: , E-post:

3 Hva påvirker vår forståelse av pasienter fra andre kulturer? Kultur Ulike former for sykdomsforståelse Religiøse utfordringer Språk Tolking av smerter og smerteuttrykk

4 Kultur Kulturen man tilhører gir personen tanker og verdier som underbygger en følelse av identitet og trygghet, så vel som å gi retningslinjer for atferd når det gjelder hvordan leve sitt liv og hvordan nærme seg døden (Sherman 2001, s. 4)....de ideer, verdier, regler og normer som et menneske overtar fra den foregående generasjon og som man forsøker å bringe videre oftest noe forandret til neste generasjon (Fife 2002 s.25)

5 I alle kulturer finner man et fast sett av forventinger som definerer det normale og hvilke normer og verdier som gjelder når man er syk. I dette settet av normer og verdier finner man bl.a. en forventning om at pasienter kommuniserer smerter og symptomer på en måte som er tilpasset det helsearbeiderne anser som passende og forståelig.

6 Ulike former for sykdomsforståelse Å være i ubalanse med naturen Disharmoni eller ubalanse med yin og yang Sykdom som straff fra Gud/gudene Det onde øyet eller den onde munn Magi/trolldom Djevle- eller åndebesettelse Kropp uten sjel

7

8 Religiøse utfordringer Fremmedkulturelle familier har ofte en annen religiøs tilknytning enn personalet Store forskjeller mellom religionene Store variasjoner i forhold til skikker og ønsker innen sammen religion

9 Pasientrettighetsloven 3-5 Informasjon skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet; erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.

10

11 Utfordringer i kommunikasjonen Vi snakker forskjellig språk Vi snakker samme språk, men bruker ikke de samme symbolene og har ikke felles verdier og mål Pasienten/pårørende behersker norsk, men har problemer med å nyansere de

12 Pasient og pårørende med kollektivistisk bakgrunn har en tendens til å forvente at informasjon går via familien at familien siler hva pasienten bør vite/ikke vite at familien tar avgjørelser på pasientens vegne

13 Hvordan bruke tolk? Sett av god tid. Klarlegg tolkens kunnskaper. Pasienten/pårørende er vår samtalepartner og det er den/de vi henvender oss til, tolken er kun en samarbeidspartner. Ha jevnlige tolkesamtaler. Tolken vil av og til prøve å skåne pasienten/pårørende. Be pasienten/pårørende gi et sammendrag av det de har fått oversatt til slutt. Velg tolk med omhu. Merk deg navnet på tolken du er fornøyd med! Ta en kort debrifing med tolken etter vanskelige samtaler.

14 Tolking av smerter og smerteuttrykk En britisk studie viser at det er større sannsynlighet for at etniske minoritetspasienters smerter blir utilstrekkelig vurdert og behandlet enn smertene til majoritetsetniske pasienters (Paice og O Donnell 2004).

15 Vi er tilbøyelige til å yte mer påpasselig og omsorgsfull pleie til pasienter som er stoiske sammenlignet med pasienter som er ekspressive. Dette fordi smertekulturen i den vestlige sivilisasjon gir oss en tendens til å se opp til stoiske personer (Weissman m.fl. 2002, s.1).

16 Det kan være like vanskelig å tolke smertenivået til pasienter som lider i stoisk stillhet som de som klager høylytt. Sykepleierne uttrykker imidlertid mest frustrasjon over pasienter som har et smerteuttrykk som de anser som unødig høylydt og ekspressivt (Alpers og Hanssen 2008). I sin frustrasjon over smerteuttrykk som de anser som overdrevne eller for stoiske kan helsearbeidere til og med benekte pasientens symptomer eller oppfatte dem som oppspinn (Monsivais mfl. 2007, Bowler 1993).

17 Studier viser at helsearbeidere vurderer pasientens smerte som svakere enn pasientens subjektive vurdering. Mismatch mellom helsearbeiders og pasients smertevurdering øker ved sterkere grad av smerte (Sjøstrøm, Haljemae, Dahlgren, Lindstrøm, 1997 og Sloman, 2005).

18 Vett treng han som vidt ferdes, heime er livet lett Håvamål