Vi vil komme inn på: Tolking og lovverket. Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap. Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi vil komme inn på: Tolking og lovverket. Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap. Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst"

Transkript

1 Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Vi vil komme inn på: Hva sier lovverket? Hvordan gjøre gode faglige vurderinger om når tolk er påkrevet? Hva er hjelpers (tolkebrukers) oppgave før, under og etter samtalen? Hva kan vi forvente av tolken? Fremmøtetolking Telefontolking Hvordan skape et godt samarbeid? Tolking og lovverket Den som trenger tolk, er den som oftest kan minst om sine rettigheter i så måte. 11 og 17 i Forvaltningsloven. Det offentliges opplysnings - og informasjonsplikt Lov om sosiale tjenester, 4-1 Pasientrettighetsloven, Lov om spesialisthelsetjeneste, 3-11 Om informasjon Det er klageadgang for brukere når helsetjenesten (NB brosjyre fra NAKMI Helsedirektoratet) ikke skaffer nødvendig tolk, Når du som hjelper ikke får gjort jobben din pga manglende tolk er det grunnlag for avviksmelding. 1

2 Som hovedregel bør ikke disse brukes som tolk (oversettere) BARN ANDRE SLEKTNINGER VENNER NABO KOLLEGAER ANDRE BEBOERE MEDARBEIDERE som snakker samme språk som den unge vil ofte helt naturlig være den som prater mest med ungdommene, kanskje også oversetter for de andre ansatte. Men vær obs på når det likevel er klokt å bruke tolk! Når er det behov for tolk? En grunn til at det er vanskelig å vurdere tolkebehovet, er at barn gjerne ønsker å innfri voksnes forventninger og kan derfor svare bekreftende på spørsmål som: «Snakker du norsk?» eller «Forstår du hva jeg sier?» Barn og unge lærer seg dessuten raskt fonetikken i et nytt språk, som gjør at de kan høres flinkere ut enn de er. Hva må være med i våre faglige vurderinger om behov? Både hos barn og voksne er følelsene nærmere knyttet til morsmålet. Større barn og enslig mindreårige kan være opptatt av å skulle klare seg på egen hånd, også språklig. De ønsker å mestre situasjonen og tror at det innebærer at de må kommunisere uten tolk. Da er det viktig at fagpersonen ser behovet og tar ansvar for å skaffe tolk. 2

3 Stress påvirker kognitive ferdigheter Ferdighet i et fremmedspråk er ofte situasjonsbestemt, og evnen til å snakke et fremmedspråk svekkes av sykdom og stress. Det betyr at det selv om ungdommen kan snakke noe norsk kan det være behov for tolk. Skape trygghet og forebygge konflikter Bevisst bruk av tolk Skape trygghet Nyankommet, kjenner ingen unngå desorientering og feiloppfatninger. Kartleggingssamtaler Gi muligheter til den unge å uttrykke sine følelser, sine oppfatninger nyansert. Psykoedukasjon individuelt eller i gruppe dvs snakke om plager de unge kan ha som følge av krig og flukt Skape trygghet og forebygge konflikter Bevisst bruk av tolk Forebygge konflikter: Kunne gi eksakt informasjon Ved mistanke om at ungdommen kan ha misforstått/ikke forstått Ved konflikter med andre ungdommer el med ansatte Ved konflikter mellom flere Vansker utenfor bofellesskapet skole Vanskelig for de voksne å få kontakt - tilbaketrekning 3

4 Ansvarsfordeling: Tolken bør være tillitvekkende men: Det er fagpersonens oppgave å være tillitsskapende. Arbeid med tolk fagpersonens oppgave: Bestill tolk i god tid når det er mulig Oppgi ved bestilling, hvis mulig- eller før selve samtalen -hvor mange som er til stede i samtalen og hva den skal dreie seg om. Vær nøye med å avklare hvilket språk/språk -variant/dialekt det skal bestilles tolk til Ikke overlat tolken og den unge til hverandre eller gi tolken oppgaver hvor du selv ikke er til stede. Det ivaretar tolkens profesjonalitet Arbeid med tolk fagpersonens oppgave Tolken er en fagperson og samarbeidspartner, ikke en hjelpende hånd Sett av nok tid husk at tolkede samtaler tar lengre tid Ideelt med litt tid til forsamtale - særlig første gang- skap trygghet på alle nivå Respekter tolkens tid. Bruk noen min etter at ungdommen har gått, til å snakke med tolken ved behov. Men forklar for den unge. 4

5 Hvordan kan du vite om tolken er kvalifisert? Tolkereglene som tolken arbeider etter, er etiske retningslinjer for tolken og skal kommuniseres innledningsvis gi alltid tolken rom til dette. Tolkereglene: Tolken skal oversette alt som kommer til uttrykk i samtalen og ikke endre, utelate eller tilføye noe Tolken skal være upartisk og egne meninger eller holdninger skal ikke påvirke tolkingen Tolken er der kun for å tolke Tolken har plikt til å si ifra hvis samtalen ikke kan utføres forsvarlig Tolken har absolutt taushetsplikt Vanligvis skal tolken innlede på denne måten. Det kan overfor ungdom være hensiktsmessig at fagpersonen også dveler litt ved dette. Hjelp til å forstå rollene. I samtalen Hvem sitter hvor? Henvend deg direkte til din samtalepartner Se på ungdommen, ikke på tolken når du prater selv om den unge gjør det 5

6 I samtalen, forts Det er du som har ansvaret for samtalen : Snakk direkte til din samtalepartner Snakk i jeg/du -form Spør ungdommen direkte hvis noe er uklart Henvend deg til den unge og ikke til tolken selv om ungdommen gjør det I samtalen, forts Bruk korte og fullstendige setninger Ikke si mer enn du vil ha oversatt Ikke trekk tolken inn i samtalen eller spør om hennes/hans mening, kultur osv Tolken er kun en implisitt kulturformidler. I en ideell verden: Hvis det dreier seg om samtaler som vil gå over et lengre tidsrom, slik det er i bofellesskap, kan det være lurt å ha et fast samarbeid med to-tre tolker, gjerne både kvinne og mann. Det skaper forutsigbarhet og trygghet for ungdommene. 6

7 Erfaringer, intervjuenheten i UDI: Ved EMA intervjuer av unge fra Afghanistan ble det for noen år siden gitt negative tilbakemeldinger om tolkene: Noen av de erfarne tolkene med formelle faglige kvalifikasjoner fungerte dårlig i samtaler med barn. Noen tolker var for passive og barna oppfattet disse som avvisende, mens andre var dominerende på en måte som skremte barn og gjorde at de ble ordknappe. Tolken bør være tillitvekkende Alliansebygging med tolk til stede Mange hjelpere har et ønske om en usynlig tolk. Men tolken er svært sentral bruker også telefontolken. Tolken er ingen maskin tolkens nærvær har betydning for samtalen og må derfor tas hensyn til i samtalen Det er ikke uvanlig at klient (den unge) først etablerer en sterkere tilknytning til tolk enn til hjelper Trøst for hjelper: Det er bedre enn at bruker ikke har relasjon til noen. Det finnes en evne til relasjonsbygging. Det betyr IKKE at tolken skal overta samtalen. Vær en god premiss-setter. Fremmøtetolking Når tolken er til stede i samme rom som dem det tolkes for, gir det gode lydog lytteforhold. Fordi tolken ser partene, kan tolken i stor grad oppfatte kroppsspråk og små signaler som kan være viktige for budskapet og dermed avgjørende for at tolkingen skal bli korrekt. 7

8 Telefontolk Tolken har bare stemmen og ordet å forholde seg til. Det er svært konsentrasjonskrevende å tolke via telefon, tolken kan ikke støtte seg på mimikk og kroppsspråk. Samtaleformen krever god struktur og den som benytter telefontolk må forsikre seg om at tolken sitter alene i et lydskjermet rom. Telefontolking krever utstyr i form av høyttaler slik at ansatt og ungdom kan sitte like bekvemt som ved fremmøtetolking. Formidling av tolkeetiske retningslinjer også her. Iflg tolkeforeningen bør telefontolking ikke ha lengre varighet enn ½ time. Når ungdommen har motstand mot tolk(en) Iblant holder det at tolkereglene gjentas og understrekes av hjelper. Hvis utryggheten er påtagelig, gjør timen kort, ikke snakk om kompliserte temaer Tilby evt bytte av tolk, men hold fast på å bruke tolk når du mener det er nødvendig: Her hos oss har vi som regel at vi bruker profesjonell tolk Selv om du kan snakke bra og forstår mye, trenger JEG tolk for å forklare disse tingene ordentlig. 8

9 Hva karakteriserer en vellykket tolket samtale? En god tolket samtale innebærer at samtalen er godt planlagt, at rollene er tydelige og at fagpersonen er bevisst sitt språkbruk og anvender begreper som er tilpasset barnet/den unge Det er også viktig at fagpersonen tilrettelegger for samtalen, introduserer tolken, styrer samtalen og håndterer uforutsette hendelser som at ungdommen/ barnet begynner å gråte el får andre følelsesutbrudd. Uten tolk kan vi hjelpere være totalt hjelpeløse Vær en god samarbeidspartner husk at tolken er en fagperson Gi alltid tilbakemelding til tolken: viktig med positiv tilbakemelding i krevende arbeid Gi alltid tilbakemelding til tolketjenesten hvis tolken er dårlig kvalifisert Ha møte med aktuell tolketjeneste og diskuter forbedringspotensial hos begge parter Inviter lokale tolketjenester til fagdager, seminarer, felles kurs Les mer: tolk i terapi og psykososialt arbeid 9

Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap

Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvtsost.no Vi vil komme inn

Detaljer

Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst

Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst 1 Her kan du få svar og råd i forhold til noen av dilemmaene som kan dukke opp når du arbeider med tolk. Dette er fordypende

Detaljer

Innføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling veiledning i mottak Gry Sagli (Førsteamanuensis, Tolkeutdanningen, HiOA)

Innføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling veiledning i mottak Gry Sagli (Førsteamanuensis, Tolkeutdanningen, HiOA) Innføringskurs i kommunikasjon via tolk Kompetansesamling veiledning i mottak Gry Sagli (Førsteamanuensis, Tolkeutdanningen, HiOA) 20.01.2017 Tilrettelegging til kommunikasjon via tolk Hvordan kan du som

Detaljer

Innføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling karriereveiledning for integrering

Innføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling karriereveiledning for integrering Innføringskurs i kommunikasjon via tolk Kompetansesamling karriereveiledning for integrering Anke Imsen (Høyskolelektor, Tolkeutdanningen, HiOA) 23.05.2017 Læringsutbytte Introduksjon til tema kommunikasjon

Detaljer

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS God kommunikasjon via tolk Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS Hva er Tolkesentralen? En avdeling i Oslo universitetssykehus Sikrer kvalitet og kompetanse i tolking

Detaljer

En bedre tolkebruker Tolk i offentlig sektor status og utfordringer fremover

En bedre tolkebruker Tolk i offentlig sektor status og utfordringer fremover En bedre tolkebruker Tolk i offentlig sektor status og utfordringer fremover 26. april 2017 Kristine Seim Horni Nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor Initiere og drive fram tiltak som skal

Detaljer

Kommunikasjon via tolk. Foto: Carl Erik Eriksson

Kommunikasjon via tolk. Foto: Carl Erik Eriksson Kommunikasjon via tolk Foto: Carl Erik Eriksson Tolking i offentlig sektor Tolking som gjør offentlige tjenestemenn og fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saken på tross av språkbarrierer.

Detaljer

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

Kommunikasjon via tolk

Kommunikasjon via tolk Kommunikasjon via tolk Tolkens ansvarsområde Tolkebrukerens (fagpersonens) ansvarsområde Suksesskriterier og utfordringer ved kommunikasjon via tolk 1 Tolking i offentlig sektor Tolketjeneste som bidrar

Detaljer

Clas Hirsch Psykologspesialist. Anne-Rita Kjeang. Klinisk sosionom

Clas Hirsch Psykologspesialist. Anne-Rita Kjeang. Klinisk sosionom Clas Hirsch Psykologspesialist Anne-Rita Kjeang Klinisk sosionom Definisjon Justisdepartementet definerer tolk som en nøytral person som benyttes som muntlig mellomledd i en samtale mellom personer som

Detaljer

Bruk av tolk i kommunehelsetjenesten egne erfaringer. Trygve Kongshavn, fastlege

Bruk av tolk i kommunehelsetjenesten egne erfaringer. Trygve Kongshavn, fastlege Bruk av tolk i kommunehelsetjenesten egne erfaringer Trygve Kongshavn, fastlege Tolking Lovfestet pasientrettighet Hvem skal betale? Kvalitet tolk? OBS: Plikt til å bruke tolk, er ikke særskilt behandlet

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle

Detaljer

Kommunikasjon via tolk. Utarbeidet av Ida Marie Bregård, Thor Indseth og Warsame Ali

Kommunikasjon via tolk. Utarbeidet av Ida Marie Bregård, Thor Indseth og Warsame Ali Kommunikasjon via tolk Utarbeidet av Ida Marie Bregård, Thor Indseth og Warsame Ali 1 Mål Deltakerne skal vite: lov- og regelverk knyttet til tolkebruk i helsetjenesten hvorfor det er viktig å bruke tolk

Detaljer

God kommunikasjon via tolk. Jocelyne von Hof Oslo Sykehusservice, OUS

God kommunikasjon via tolk. Jocelyne von Hof Oslo Sykehusservice, OUS God kommunikasjon via tolk Jocelyne von Hof Oslo Sykehusservice, OUS Likeverdig helsetjeneste Pasienter skal få like god tilgang til helsetjenester og helsetjenester av like god kvalitet. Vi skal bidra

Detaljer

God kommunikasjon via tolk NAKMI 24. februar 2017

God kommunikasjon via tolk NAKMI 24. februar 2017 God kommunikasjon via tolk NAKMI 24. februar 2017 Jessica P. B. Hansen, rådgiver i Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste og Oslo Sykehusservice, OUS Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons-

Detaljer

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør 2 Bruk av tolk i NAV IMDI rapport 2012 3328 NAV ansatte: Resultat: Feilinformasjon plikter og rettigheter Manglende oppfølging og

Detaljer

Tid for tolking. Hilde Fiva Buzungu Hanne Maritsdatter Løfsnes

Tid for tolking. Hilde Fiva Buzungu Hanne Maritsdatter Løfsnes Tid for tolking Hilde Fiva Buzungu Hanne Maritsdatter Løfsnes Hvorfor trenger du tolk? Likeverdige helsetjenester En profesjonell tolketjeneste er avgjørende for å kunne utøve likeverdige helsetjenester

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Håndbok. for tolkebrukere

Håndbok. for tolkebrukere Håndbok for tolkebrukere Innhold Innledning 3 Når skal jeg bruke tolk og hvorfor? 4 Velg rett tolk til oppdraget 6 Typer av tolking 8 Tolkens oppgave hva kan jeg kreve? 12 Lover og regler som regulerer

Detaljer

Kulturkompetanse, kultursensitivitet og kommunikasjon 6. April 2017

Kulturkompetanse, kultursensitivitet og kommunikasjon 6. April 2017 Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvtsost.no Kulturkompetanse, kultursensitivitet og kommunikasjon 6. April 2017 Kjetil Friisø Ramborg, psykologspesialist,

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Helse- og omsorgstjenestenes ansvar for god kommunikasjon og tolkebruk. Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro Saltnes Lopez

Helse- og omsorgstjenestenes ansvar for god kommunikasjon og tolkebruk. Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro Saltnes Lopez Helse- og omsorgstjenestenes ansvar for god kommunikasjon og tolkebruk Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro Saltnes Lopez Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige

Detaljer

En oversikt over tilgjengelige ressurser

En oversikt over tilgjengelige ressurser Til deg som møter flyktninger og/eller asylsøkere i din arbeidshverdag En oversikt over tilgjengelige ressurser Utarbeidet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Prosessen fra bekymring til handling

Prosessen fra bekymring til handling Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å

Detaljer

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører t kummel s r e t e d arn syns s Mange b å sykehu p e r æ v å du sier a v h r e r kke hø re Hvis de i a skumle d n e t e d er statped.no/helsetegn Til

Detaljer

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

Helse-og omsorgstjenestenes ansvar for god kommunikasjon og tolkebruk. Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro Saltnes Lopez

Helse-og omsorgstjenestenes ansvar for god kommunikasjon og tolkebruk. Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro Saltnes Lopez Helse-og omsorgstjenestenes ansvar for god kommunikasjon og tolkebruk Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro Saltnes Lopez Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN

ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN Rett på representant Rett på representant? - Utlendingsloven 98 a Mindreårig Søker om beskyttelse eller Særskilt ordninger for personer antatt utsatt

Detaljer

Situasjonsbestemt ledelse

Situasjonsbestemt ledelse Situasjonsbestemt ledelse Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 23.09.2009 Få oversikt over Hersey og Blanchards modell for situasjonsbestemt ledelse (Situational Leadership). Tilpass din lederstil til

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

TOLK. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Elise Marie McCourt rådgiver. med bidrag fra representant Anisa Jama

TOLK. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Elise Marie McCourt rådgiver. med bidrag fra representant Anisa Jama TOLK Fylkesmannen i Oslo og Akershus Elise Marie McCourt rådgiver med bidrag fra representant Anisa Jama EN TOLK ER: «en som gjengir muntlig, og på et annet språk, en persons tale for andre lyttere på

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester

Detaljer

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere INTRODUKSJON Veiledningsheftes tre hoveddeler SIDE Informasjonspakken om asylprosessen består av en DVD og et veiledningshefte. Dette

Detaljer

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen Martina Svensson, Skedsmo kommune 02.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren, Koordinerende enhet 1 Koordinerende enhet oppfølging og kurs for

Detaljer

Saksframlegg. Anmodning om bosetting av enslige mindreårige flyktninger i perioden 2014-2016

Saksframlegg. Anmodning om bosetting av enslige mindreårige flyktninger i perioden 2014-2016 Søgne kommune Arkiv: F30 Saksmappe: 2013/1534-10430/2014 Saksbehandler: Marianne Kleiven og Gustav Skretting Dato: 25.03.2014 Saksframlegg Anmodning om bosetting av enslige mindreårige flyktninger i perioden

Detaljer

Forankring på toppen er avgjørende for samarbeid

Forankring på toppen er avgjørende for samarbeid Forankring på toppen er avgjørende for samarbeid v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 07.Desember 2016 Vold i nære relasjoner 7.desember 2016 1 Sett i et folkehelseperspektiv

Detaljer

Flyktningepasienten. Innhold: Allmennpraktikerens møte med pasienter som har opplevd ekstreme påkjenninger. Side:

Flyktningepasienten. Innhold: Allmennpraktikerens møte med pasienter som har opplevd ekstreme påkjenninger. Side: Flyktningepasienten-januar 2005 1 Flyktningepasienten Allmennpraktikerens møte med pasienter som har opplevd ekstreme påkjenninger Innhold: Side: Om tortur og ekstrem traumatisering 3 Symptomer og plager

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkhichi

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkhichi Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkhichi FJELL BARNEHAGE Fjell barnehage 115 barn, ca 90 % flerspråklige/flerkulturelle 34 ansatte, 15 flerspråklige,

Detaljer

Litt statistikk.

Litt statistikk. 08.11.2016 Litt statistikk. % befolkningen Innvandrere i Norge (jan 2016) Det bor ca 5,214 millioner mennesker i Norge Ca 848.000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv (698.550) eller er

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen

KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK Kreftlinjen Kreftlinjen er et «her og nå»-tilbud til pasienter, pårørende, publikum, studenter, fagpersonell Vi består av erfarne sykepleiere,

Detaljer

Migrasjonssituasjonen i verden/norge

Migrasjonssituasjonen i verden/norge Migrasjonssituasjonen i verden/norge 59,5 millioner på flukt 38 millioner internt fordrevne 21,5 millioner på flukt over landegrenser Over 900 000 har kommet til Europa i 2015 31 400 til Norge i 2015,

Detaljer

Bruk av tolk Ida Marie Bregård, undervisningsleder, NAKMI Thor Indseth, rådgiver, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no Thor.indseth@nakmi.

Bruk av tolk Ida Marie Bregård, undervisningsleder, NAKMI Thor Indseth, rådgiver, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no Thor.indseth@nakmi. Bruk av tolk Ida Marie Bregård, undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no Thor Indseth, rådgiver, NAKMI Thor.indseth@nakmi.no 1 Deltakerne skal vite: Mål lov- og regelverk knyttet til tolkebruk i

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Fagstoff LANDSLAGET DRAMA I SKOLEN (LDS) V/ METTE NYHEIM, GURI BENTE HÅRBERG Idet du trer inn i rollen som barne- og ungdomsarbeider, blir du en

Detaljer

Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver, og Henning Herrestad, senterleder Vi gjør dyktige fagfolk enda bedre Se: www.rvtsost.no Vår kompetanse: Kriser og

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Kommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo

Kommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Kommunikasjon og samspill Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Noen ganger så føler en at en stanger hodet i veggen at de skjønner ingen ting (Sykepleier C). 1. Mottakeren mottar budskapet

Detaljer

Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl Eleven i klasserommet Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 18.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet

Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet HMS-faglig forum Vinterkonferansen 2008 Morten Hjerpbakk Risk Management Consultants AS En liten sikkerhetssjekk før vi starter Consultants AS 2 Jeg har tenkt å snakke

Detaljer

Søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Ut fra sist oppdaterte Rundskriv F-01/2011 kan barnehagene søke om tilskudd til språkstimulering

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Side 1 av 7 Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1. Generelt Avtalen skal dekke Oppdragsgivers behov for Tolketjenester, og kursing i tolkeetikk, tolkebruk m.m.. Ett av hovedformålene med å etablere

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Språkbarrierer og kommunikasjon God kommunikasjon via tolk Fylkesmannen i Østfold

Språkbarrierer og kommunikasjon God kommunikasjon via tolk Fylkesmannen i Østfold Språkbarrierer og kommunikasjon God kommunikasjon via tolk Fylkesmannen i Østfold 14.12.2016 Jessica P. B. Hansen, rådgiver i Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste og Oslo Sykehusservice,

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN

ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN Taushetsplikt Menneskehandel Aldersvurderinger Advokatordningen Dublin- prosedyre Vedtak Tema TAUSHETSPLIKT Taushetsplikt Definisjon: Taushetsplikt er plikten til

Detaljer

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene: FAMLAB NORGE Denne presentasjonen er basert på en av våre kursmanualer utviklet av Jesper Juul. Som deltager i vår basisutdannelse "Kompetente voksne", som også er grunnutdannelsen for våre seminarledere,

Detaljer

Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere?

Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere? Språk og pasientsikkerhet Kan kommunikasjon med fremmedspråklige bli tryggere? Perinataldag 30. mars 2017, Oslo Thor Indseth, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: thor.indseth@nakmi.no i samarbeid med

Detaljer

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratet Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest. Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse

Detaljer

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter Monica Andresen (spes.ped.) FAGKURS - Samtale med barn som mister ferdigheter Frambu, 25. august 2016 Kommunikasjonsferdigheter. er all den kompetansen

Detaljer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs

Detaljer