Palliativ omsorg i et flerkulturelt samfunn

Transkript

1 Palliativ omsorg i et flerkulturelt samfunn Undervisning, Gjøvik Ingrid Hanssen Lovisenberg diakonale høgskole

2 Kulturen man tilhører gir personen tanker og verdier som underbygger en følelse av identitet og trygghet, så vel som å gi retningslinjer for atferd når det gjelder hvordan leve sitt liv og hvordan nærme seg døden (Sherman 2001, s. 4).

3 En persons måte å samhandle på er avhengig av: Personlighet, erfaringer, sosiale bakgrunn, utdannelse etc. Vedkommendes tanker/forståelse av situasjonen og hvilke valg det fører til. Tillært rolle i ulike sosiale situasjoner. Maktforholdet i situasjonen Vedkommendes språklige kommunikasjon

4 Sykdomsforståelse

5 Eksempler på sykdomsforklaringer: Vestlig biomedisin Å være i ubalanse med naturen

6 Kroppsvæsker Svart galle Slim Blod Gul galle Egenskaper Kald og tør Kald og fuktig Varm og fuktig Varm og tør

7 Varme fødeemner Kalde fødeemner Alle typer kjøtt og fisk Gulrøtter, auberginer, løk, chillipepper, jams Epler, bananer, mango, melon, oliven De fleste nøtter, korinter, rosiner, dadler, fiken mais, erter, hvete Smør, olje Sukker, honning Te og kaffe Krydder, unntatt koriander Kål, blomkål, agurk, poteter, gresskar, salat, spinat Sitrus, fersken, pærer, ananas, plommer, lychie, vannmelon, druer havremel, yoghurt, melk Eddik Egghviter

8 Eksempler på sykdomsforklaringer: Vestlig biomedisin Å være i ubalanse med naturen Disharmoni eller ubalanse med yin og yang

9 Eksempler på sykdomsforklaringer: Vestlig biomedisin Å være i ubalanse med naturen Disharmoni eller ubalanse med yin og yang Sykdom som straff fra Gud/gudene Det onde øyet eller den onde munn Magi/trolldom Djevle- eller åndebesettelse Kropp uten sjel

10 Viktige spørsmål: Har pasienten språklig forstått informasjonen som er gitt? Er den gitte informasjonen innenfor pasientens forståelse av sykdom og behandling? Hvis ikke, hvordan vil du sørge for å gjøre informasjonen forståelig for pasienten? En viktig tilleggsinformasjon her er hvor mentalt klar pasienten er. Mange pårørende har liten kunnskap om demens og kan anse glemskhet og endret atferd som normal aldring.

11 5 språkmessige hovedårsaker til kommunikasjonsproblemer Helsearbeider og pasient/pårørende snakker ikke noe felles språk Helsearbeider og pasient/pårørende har felles språk, men bruker ikke de samme symbolene Pasienten/de pårørende behersker helsearbeiderens språk i noen grad, men klarer ikke å nyansere det. Pasienten uttrykker sine symptomer og behov på en måte som helsearbeideren ikke forstår. Helsearbeideren uttrykker seg på en måte som pasienten ikke forstår. NB. Kognitiv tilstand kan bare utredes ved hjelp av profesjonell tolk!

12 Bruk profesjonell tolk fordi: En kjenner verken familietolkens språklige kvalifikasjoner eller forståelse av vestlig medisinsk tenkning. Man vet ikke om alt blir oversatt. Pasienten kan se det som sin oppgave å skjerme tolken mot visse typer informasjon. Tolken kan se det som sin oppgave å skjerme pasienten mot visse typer informasjon (Hanssen 2005).

13 Vi er tilbøyelige til å yte mer påpasselig og omsorgsfull pleie til pasienter som er stoiske sammenlignet med pasienter som er ekspressive. Dette fordi smertekulturen i den vestlige sivilisasjon gir oss en tendens til å se opp til stoiske personer (Weissman m.fl. 2002, s.1).

14 Det kan være like vanskelig å tolke smertenivået til pasienter som lider i stoisk stillhet som de som klager høylytt. Sykepleierne uttrykker imidlertid mest frustrasjon over pasienter som har et smerteuttrykk som de anser som unødig høylydt og ekspressivt (Alpers og Hanssen 2008). I sin frustrasjon over smerteuttrykk som de anser som overdrevne eller for stoiske kan helsearbeidere til og med benekte pasientens symptomer eller oppfatte dem som oppspinn (Monsivais mfl. 2007, Bowler 1993).

15 En britisk studie viser at det er større sannsynlighet for at etniske minoritetspasienters smerter blir utilstrekkelig vurdert og behandlet enn smertene til majoritetsetniske pasienters (Paice og O Donnell 2004).

16 Kulturell datasamling Fase 1: Samle inn generelle data for å danne seg et helhetlig bilde, f.eks. knyttet til religion og språkferdigheter. Fase 2 : Søke etter spesifikke data, f.eks. tanker om egen situasjon, forventninger til pleiepersonell, slektsforhold, tabuer og regler. Kostholdsvaner. Fase 3: Få kjennskap til kulturelle faktorer som kan virke inn på tiltak, f.eks. i forhold til smertelindring. (Tripp-Reimer 1989)

17 The American Institute of Medicine derfinerer en god død som fri fra unngåelig smerte og lidelse for pasienter, familier og omsorgsgivere; i generelt samsvar med pasienters og familiers ønsker; og i rimelig overensstemmelse med kliniske, kulturelle og etiske standarder (i Tong m.fl. 2003, s. 168).

18 1. Ønsket om å slippe smerter og fysiske symptomer 2. Avlastning av de byrdene familien utsettes for 3. Atmosfæren rundt dødsleiet 4. Viktigheten av å ha sine kjære rundt seg på dødsleiet 5. Ønsket om å få dø en naturlig og fredfull død 6. God kommunikasjon med familie og omsorgsgivere 7. Å få avsluttet sosiale og/eller følelsesmessige sider ved livet som for eksempel løsning av konflikter 8. Kulturelle anliggender 9. Åndelig omsorg 10. Identitet og individualitet

19 Kulturelle anliggender

20 Individualistiske samfunn fokuserer gjerne bla. på jeg-bevissthet, autonomi, uavhengighet, individuelle initiativ, retten til privatliv, søken etter nytelse, finansiell trygghet, ( ) (Schwartz 1994, s. 105). Kollektivistiske samfunn vektlegger gjerne bl.a. vi-bevissthet, kollektiv identitet, følelsesmessig avhengighet, gruppesolidaritet, å dele, ansvar og plikter, ( ), gruppe-tilhørighet (Kim et al. 1994, s. 2).

21 Mange kollektivistisk orienterte pasienters mest alminnelige mestringsstil er å vende seg til andre for hjelp og råd. Når de gjør det, blir ikke behovet for den andres hjelp uttrykt direkte; i stedet er det forstått og handlet ut ifra uten at det er blitt artikulert verbalt. Den forventete hjelp må bli tilbudt med standhaftighet og kraft og, uansett om hjelpesøkeren erkjenner det eller ikke, må tilbudet gjentas (Meleis og Jonson 1983, s. 892).

22 I ulike kulturer kan det å fortelle sannheten til pasienter ha ulik mening. I enkelte etniske, religiøse og kulturelle grupper vil man verken oppgi en canser-diagnose eller andre livstruende eller nedbrytende sykdommer eller snakke om det fordi man anser at det er å kommunisere en fatal og håpløs diagnose. I stedet er man nøye med å beskytte pasienten fra slik informasjon og presenterer i stedet en akseptabel diagnose og informasjon relatert til den pågående terapeutiske samhandlingen. Familien forventer å bli fullt ut informert og dermed å være de som bestemmer hva som skal sies om noe og hvor mye og på hvilken måte informasjon som skal gis til pasienten.

23 Kulturelle anliggender Åndelig omsorg

24 Innsamlingsguide for åndelige/religiøse data: 1. Personlig oppfatning av Gud eller guddom 2. Personlig kilde til styrke og håp 3. Betydningen av religiøs praksis og ritualer for personen 4. Hvordan personen oppfatter sambandet mellom sin religiøse tro og sin helsetilstand (Stoll 1979)

25 Religion og kultur er ikke det samme! Man kan være etnisk norsk og buddhist eller pakistaner og være kristen. Den døende selv, eller evt. den døendes familie, må få bestemme hvem han/hun evt. vil snakke med og hvilke ritualer som skal følges før og etter døden er inntruffet.

26 Åndelig omsorg Kulturelle anliggender Identitet og individualitet

27 Å avslutte behandling Muslimer og jøder kan motsette seg sterkt at man fremskynder døden. Å avslutte væske/ernæring iv eller å ikke starte med antibiotikabehandling kan oppleves som at man fremskynder døden (Al-Shahri 2002).

28 Ritualer ved dødsleiet Særlig for hinduer og buddhister er det viktig å være våken inntil det siste, fordi den mentale tilstanden i dødsøyeblikket kan ha betydning for hva slags liv han/hun får ved gjenfødelse i neste liv. Derfor viktig å informere godt om virkning/bivirkning av smertestillende og beroligende med. Mange ønsker å dø hjemme I mange samfunn viser det dyp respekt for den døde å sørge med høylytt gråt For mange er det svært viktig å ha familie tilstede slik at viktige religiøse ritualer kan gjennomføres. Spør familien om de har handlinger som skal foretas eller tradisjoner som skal ivaretas på dødsleiet. F.eks. et bord med rosenkrans og buddha-statue ved sengen; lesing av kronevers i en døende muslims øre. De fleste har religiøse behov i forbindelse med den forestående død.

29 Når døden inntrer er det tre hovedregler: 1. Vi bør forholde oss til hvordan familien/partneren ønsker ting gjort og legge til rette for at de kan gjøre ting på sin måte. 2. Selv om det å snakke med de pårørende er vanskelig, er det riktig til riktig tid og på riktig sted, men det vi har å si gjør det sjelden bedre. Dersom noen ønsker å snakke, la dem snakke, og er de tause, la dem være tause. 3. Rett etter dødsfallet trenger de pårørende medfølende oppmerksomhet og støtte ift. deres tap, og tid og tillatelse til å sørge. Er det praktiske ting som bør ordnes, ivareta disse oppgavene (Penson 2005).

30 Stell av døde Hvem i familien er kontaktperson ved dødsfall? Hvem skal stelle? Ønsker familien å stelle den døde selv, eller skal avd. foreta stellet? I de fleste samfunn er det tradisjon at det er kvinnene som vasker og steller den døde Om mulig, unngå å berøre den dødes legeme; religiøse mennesker ønsker ofte ikke at en fra en annen religion berører legemet i tilfelle det skulle kunne uroe sjelen; I mange samfunn er det tradisjon å iføre den døde spesielle klær før vedkommende legges i kiste, evt. også smøre den døde i velduftende oljer et. En død muslims hode skal vendes til høyre Hvor skal den avdøde flyttes? Ikke alle har like god kunnskap om hva som er vanlig i deres kultur/religion, og vil trenge vår hjelp til å skaffe nødvendig info.

31 Avslutning

32 Når jeg møter nye mennesker, forsøker jeg alltid å møte dem med utgangspunkt i det mest basale som vi har til felles. Vi har alle en fysisk kropp, et sinn, følelser. Vi er all født på den samme måten, og vi skal alle dø. Vi ønsker alle et lykkelig liv, og vi har ikke lyst til å lide. Når jeg ser på andre på denne måten snarere enn å understreke forskjellene, som det faktum at jeg er tibetaner eller har en annen farge, religion eller kulturell bakgrunn, gir det meg mulighet til å ha følelsen av at jeg møter en annen som er lik meg selv. Jeg føler at det gjør det lettere å kommunisere og utveksle tanker når jeg forholder meg til en fremmed på den måten (Dalai Lama)