Palliativ omsorg til pasienter med. Ingrid Hanssen, LDH Radisson Blue Hotell

Transkript

1 Palliativ omsorg til pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn Ingrid Hanssen, LDH Radisson Blue Hotell

2 Kulturen man tilhører gir personen tanker og verdier som underbygger en følelse av identitet og trygghet, så vel som å gi retningslinjer for atferd når det gjelder hvordan leve sitt liv og hvordan nærme seg døden (Sherman 2001, s. 4).

3 Kulturell datasamling Fase 1: Samle inn generelle data for å danne seg et helhetlig bilde, f.eks. knyttet til religion og språkferdigheter. Fase 2 : Søke etter spesifikke data, f.eks. tanker om egen situasjon, forventninger til pleiepersonell, slektsforhold, tabuer og regler. Fase 3: Få kjennskap til kulturelle faktorer som kan virke inn på tiltak, f.eks. i forhold til smertelindring. (Tripp-Reimer 1989)

4 Menneskets plass i verden. Individualisme vs. kollektivisme Autonomi.

5 Individualisme kan defineres som en tilbøyelighet til å skape et løst sammenknyttet sosialt rammeverk der individer er bare forventet å ta vare på seg selv og sin nærmeste familie (Hofstede 1983, s. 295). Kollektivisme kan sees som en organisering av samfunnet der det sosiale rammeverket er tilbøyelig til å være fast sammenknyttet med individer som er følelsesmessig integrert i den utvidete familie, klan eller annen inn-gruppe som vil beskytte dem i bytte mot blind lojalitet (Hofstede 1983, s. 206)

6 Vi iranere, som verdsetter familien over alt annet og tilbringer hele vårt liv innenfor dens varme, beskyttende murer, vet at fra den kommer selve vårt vesen, vår dypeste og mest meningsfulle følelse av å være til. Gjennom den definerer vi hvem vi er, overfor verden og overfor oss selv. Så lenge familien er intakt, trygg og hel vet vi at vi er noen i stedet for ingen (Farmanian 1993, s. 134).

7 Sykdomssyn og årsaksforklaringer

8 Eksempler på sykdomsforklaringer: Å være i ubalanse med naturen

9 Kroppsvæsker Svart galle Slim Blod Gul galle Egenskaper Kald og tør Kald og fuktig Varm og fuktig Varm og tør

10 Varme fødeemner Alle typer kjøtt og fisk Gulrøtter, auberginer, løk, chillipepper, jams Epler, bananer, mango, melon, oliven De fleste nøtter, korinter, rosiner, dadler, fiken mais, erter, hvete Smør, olje Sukker, honning Te og kaffe Krydder, unntatt koriander Kalde fødeemner Kål, blomkål, agurk, poteter, gresskar, salat, spinat Sitrus, fersken, pærer, ananas, plommer, lychie, vannmelon, druer havremel, yoghurt, melk Eddik Egghviter

11 Eksempler på sykdomsforklaringer: Å være i ubalanse med naturen Disharmoni eller ubalanse med yin og yang

12 Yin = feminin energi Kald Mørk Fuktig Tom Bitter Utadrettet Passiv Yang= maskulin energi Varm Lys Full Søt Innadrettet Aktiv

13 Eksempler på sykdomsforklaringer: Å være i ubalanse med naturen Disharmoni eller ubalanse med yin og yang Sykdom som straff fra Gud/gudene Det onde øyet eller den onde munn Magi/trolldom Djevle- eller åndebesettelse Kropp uten sjel

14 Kommunikasjon. Bruk av tolk. Informasjonsgiving.

15 En persons måte å samhandle på er avhengig av: Personlighet, erfaringer, sosiale bakgrunn, utdannelse etc. Vedkommendestanker/forståelse av situasjonen og hvilke valg det fører til. Tillærte rolle i ulike sosiale situasjoner. Maktforholdet i situasjonen. Vedkommendes språklige kommunikasjon

16 5 språkmessige hovedårsaker til kommunikasjonsproblemer Helsearbeider og pasient/pårørende snakker ikke noe felles språk Helsearbeider og pasient/pårørende har felles språk, men bruker ikke de samme symbolene Pasienten/de pårørende behersker helsearbeiderens språk i noen grad, men klarer ikke å nyansere det. Pasienten uttrykker sine symptomer og behov på en måte som helsearbeideren ikke forstår. Helsearbeideren uttrykker seg på en måte som pasienten ikke forstår.

17 Helsearbeidere: Er sikre på at tolken sier ifra dersom det oppstår misforståelser i løpet av samtalen. Tolker: Sier i fra om det oppstår misforståelser i løpet av samtalen. Medisinske sykepleiere Antall respond. % Helsearbeidere, psykiatrisk avd. Antall respond. % Tolker Antall respond. % Jeg er helt uenig 4 3 % 7 4 % 8 32 % Jeg er uenig 11 8 % % 4 16 % Er verken enig/uenig % % 3 12 % Jeg er enig % % 3 12 % Jeg er helt enig % % 7 28 % Jeg vet ikke % % 0 0 % Sum % % %

18 Fire problemområder ved manglende bruk av kvalifisert tolk: 1. En kjenner verken tolkens språklige kvalifikasjoner eller forståelse av det norske samfunnet eller vestlig medisinsk tenkning 2. Man vet ikke om alt virkelig er oversatt 3. Pasienten kan se det som sin oppgave å skjerme tolken mot visse typer informasjon 4. Ad hoc-tolken kan se det som sin oppgave å skjerme pasienten mot visse typer informasjon

19 Pasient og pårørende med kollektivistisk bakgrunn har en tendens til å forvente at informasjon går via familien at familien siler hva pasienten bør vite/ikke vite at familien tar avgjørelser på pasientens vegne

20 Smerteuttrykk/ smertebehandling

21 En britisk studie viser at det er større sannsynlighet for at etniske minoritetspasienters smerter blir utilstrekkelig vurdert og behandlet enn smertene til majoritetsetniske pasienters (Paice og O Donnell 2004).

22 Vi er tilbøyelige til å yte mer påpasselig og omsorgsfull pleie til pasienter som er stoiske sammenlignet med pasienter som er ekspressive. Dette fordi smertekulturen i den vestlige sivilisasjon gir oss en tendens til å se opp til stoiske personer (Weissman m.fl. 2002, s.1).

23 Det kan være like vanskelig å tolke smertenivået til pasienter som lider i stoisk stillhet som de som klager høylytt. Sykepleierne uttrykker imidlertid mest frustrasjon over pasienter som har et smerteuttrykk som de anser som unødig høylydt og ekspressivt (Alpers og Hanssen 2008). I sin frustrasjon over smerteuttrykk som de anser som overdrevne eller for stoiske kan helsearbeidere til og med benekte pasientens symptomer eller oppfatte dem som oppspinn (Monsivais mfl. 2007, Bowler 1993).

24 Helsearbeidere kan utvikle negative holdninger overfor pasienter m/et for dem fremmed smerteuttrykk, noe som kan skade kvaliteten på den behandling og pleie som gis.

25 Døden; tanker, tradisjoner og ritualer

26 En god død kan defineres som fri fra unngåelig smerte og lidelse for pasienter, familie og omsorgsgivere; i generelt samsvar med pasienters og familiers ønsker; og i rimelig overensstemmelse med kliniske, kulturelle og etiske standarder (American Institute of Medicine)

27 10 hovedområder som karakteriserer en god død 1. Å slippe smerter og fysiske symptomer 2. Avlastning av de byrdene familien utsettes for 3. Atmosfæren rundt dødsleiet 4. Viktigheten av å ha sine kjære rund seg på dødsleiet 5. Ønsket om å få dø en naturlig og fredfull død 6. God kommunikasjon med familie og omsorgsgivere 7. Å få avsluttet sosiale og/eller følelsesm. sider v. livet 8. Åndelig omsorg 9. Kulturelle anliggender 10.Identitet og individualitet

28 Noen viktige faktorer relatert til lidelse: kommunikasjonsmessige spørsmål, som det å fortelle sannheten og samtykke til behandling sykdomsforståelse; hvordan smerter og andre symptomer fortolkes meningsmessig hvordan man forstår døden og det å være døende i relasjon til resten av ens liv skikker knyttet til døden, begravelse eller kremasjon, og sorg hos de etterlatte holdninger til medikamenter (spesielt opiater og beroligende medikamenter) og til diett private spørsmål åndelige og religiøse spørsmål, inkludert ritualer (Lickis 2003)

29 Ved å respektere en persons mestringsstil tilfører vi vedkommende ressurser til å mestre, til å mobilisere sine mestringsstrategier i møtet med forestående død (Penson 2004, s. 259).

30 Tre områder det er særlig viktig å samle data om: 1.Pasienten og de pårørendes forståelse av og tenkning rundt situasjonen 2.Kulturelle eller religiøse tabuer og restriksjoner som kan virke inn på sykehusoppholdet 3.Andre åndelige/religiøse eller kulturelle regler som bør overholdes

31 Å snakke om døden Syn på døden avhenger av kulturell og religiøs tilhørighet. Viktig å kartlegge dette gjennom samtaler med pasient og/eller pårørende. Innen buddhismen ønsker man at døden skal snakkes åpent om slik at den døende kan forberede seg. Innen islam anses døden som en del av den guddommelige plan og derfor ikke tabu å snakke om (Gatrad og Sheikh, 2008). Likevel er døden ofte et ikke-tema fordi man ønsker å beholde håpet. Innen jødedommen er det ikke vanlig å informere om at døden er nært forestående (Hanssen, 2005).

32 Å avslutte behandling Muslimer og jøder kan motsette seg sterkt at man fremskynder døden. Å avslutte væske/ernæring iv eller å ikke starte med antibiotikabehandling kan oppleves som at man fremskynder døden (Al-Shahri, 2002, Hanssen 2005).

33 Ritualer ved dødsleiet Innen mange religioner er det svært viktig å ha familie tilstede slik at viktige religiøse ritualer kan gjennomføres. Spør familien om de har handlinger som skal foretas eller tradisjoner som skal ivaretas på dødsleiet. F.eks. et bord med rosenkrans og buddha-statue ved sengen; lesing av kronevers i en døende muslims øre. De fleste har religiøse behov i forbindelse med den forestående død Særlig for hinduer og buddhister er det viktig å være våken inntil det siste, fordi den mentale tilstanden i dødsøyeblikket kan ha betydning for hva slags liv han/hun ved gjenfødelse i neste liv. Derfor viktig å informere godt om virkning og bivirkning av smertestillende og beroligende medikamenter. Mange ønsker å dø hjemme I mange samfunn viser det dyp respekt for den døde å sørge med høylytt gråt

34 Stell av den døde Ulik praksis innenfor ulike kulturer/religioner. Hvis det er mulig, avklar med pårørende hva de ønsker: Hvem i familien er kontaktperson ved dødsfall? Hvem skal stelle? Ønsker familien å stelle den døde selv, eller skal avd. foreta stellet? I de fleste samfunn er det tradisjon at det er kvinnene som vasker og steller den døde. I mange samfunn er det tradisjon å iføre den døde spesielle klær før vedkommende legges i kiste, evt. også smøre den døde i velduftende oljer etc. En død muslims hode skal vendes til høyre. Hvor skal den avdøde flyttes? Ikke alle har like god kunnskap om hva som er vanlig i deres kultur/religion, og vil trenge vår hjelp til å skaffe nødvendig info.

35 Avslutning

36 Når jeg møter nye mennesker, forsøker jeg alltid å møte dem med utgangspunkt i det mest basale som vi har til felles. Vi har alle en fysisk kropp, et sinn, følelser. Vi er all født på den samme måten, og vi skal alle dø. Vi ønsker alle et lykkelig liv, og vi har ikke lyst til å lide. Når jeg ser på andre på denne måten snarere enn å understreke forskjellene, som det faktum at jeg er tibetaner eller har en annen farge, religion eller kulturell bakgrunn, gir det meg mulighet til å ha følelsen av at jeg møter en annen som er lik meg selv. Jeg føler at det gjør det lettere å kommunisere og utveksle tanker når jeg forholder meg til en fremmed på den måten (Dalai Lama).