sedermåltidet Jødedommen

Transkript

1 Religion og mat «Si meg hva du spiser og jeg skal si deg hva du tror på» v/ Eva Mila Lindhardt. Åpningskonferanse for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet oktober Høgskolen i Bergen

2 Religion og mat. Identitet eksempel hentet fra jødedommen Helse eksempel hentet fra islam Matglede og felleskap eksempel hentet fra buddhismen Du blir hva du spiser. Eksempel hentet fra hinduismen. Språk og kommunikasjon eksempel hentet fra kristendommen

3 sedermåltidet Jødedommen

4 Hva kan dette måltid fortelle oss om jødedommen? Pesach Sedermåltidet et symbolsk måltid. Viser til en viktig historisk hendelse utvandringen fra Egypt. Gjennom rettene og fortellingene føres barn og voksne inn i en historie som skaper tro og identitet.

5 Boka Haggeda Hver rett viser til en hendelse i folkets felles historie. Usyret brød: måtte flykte før brødet kunne rekke å heve Bitre urter: Fremkaller tårer som skal minne om pinslene under slaveriet Rosiner, nøtter og kanel: Den mørtel som de måtte bruke til å bygge for Faraoen

6 Muhammad som helse- profet og rollemodell Måtehold Gjestfrihet Koranen som rettesnor for sunne matemner. Hvitløk, oliven, olivenolie, brød, honning, basilikum, dadler

7 Hinduismen kjøkkenets religion Egen Gud for mat og kokekunst: Annapoorna Annapoorna er en inkarnasjon av Parvati, Shivas hustru. Innen hinduismen har det alltid vært slik at det å ofre mat til gudene har vært viktig. Slik mat er velsignet og den som spiser det forbedrer sin karma. I templene er det brahminene som ofrer maten og deres sinnstilstand mens de gjør det, er viktig for dem som skal spise maten etter på. Hjemme er det moren som utfører puja.

8 «Du blir hva du spiser» Sattvika (rent) frukt nøtter og grønnsaker skaper rolige og edle mennesker Rajasika (dempet) kaffe, te, cola, krydder som hvitløk, chili og løk aktivitet og sterke følelser Tamasika (mørk) kjøtt, alkohol, forurenset mat sløvhet, mindre evne til intellektuell utvikling, sjalusi, grådighet

9 Vegetarianisme og hellige kyr. For den som tror på gjenfødelse og at livet er et kretsløp, blir grensen mellom dyr og menneske utvisket. Du blir det du spiser, tenker hinduer, og det får konsekvenser for hva de putter i munnen. Omtrent 30 % av hinduene i verden er vegetarianere. For dem er ideen om å spise kjøtt helt utenkelig, og holdningen er at man ikke skal drepe et dyr for å mette sin mage når det finnes så mange deilige frukter og grønnsaker man kan spise. Mat er viktig i hinduismen, som et kosmisk prinsipp. Men hinduismen er mangfoldig. Hinduer kan spise kjøtt fra sau og kylling, og de kasteløse (den laveste klassen i India) kan til og med spise selvdøde dyr. Kyr er hellige i hinduismen og skal absolutt ikke spises - bortsett fra av de aller fattigste dersom de kommer over et dødt dyr.

10 Buddhismen For en praktiserende buddhist er den personlige selvkontrollen viktig og moderasjon i forhold til mat og drikke. Den personlige erkjennelsen av seg selv og omverden er viktig, ikke de materielle ting en omgir seg med. Deres mål er å være fri og ikke bundet til noe. Ingen må drepe for å skaffe seg mat, men kan ta imot kjøtt som gave og spise det. En kjerne i buddhismen er å kunne akseptere en hvilken som helst matrett uten å foretrekke noe fremfor noe annen mat.

11 Kristendommen Brød Fisk Vin Mange av Jesu mirakler er knyttet til mat. Det viktigste kristne ritual er et måltid nattverd. Metaforer om Jesus knyttes til matemner. F.eks. Jesus som «livets brød»

12 Kilder og forslag til videre lesning. Berg, Einar: (2000), Koranen. Verdens hellige skrifter. Utgitt av de norske bokklubbene. Fieldhouse, Paul: (2003) Islam in Katz, S.H (ed) Encyclopedia of food and culture, Volume 2. The Gale Group, NY. Neegaard, G, Jacobsen, K.A, Reinvang, R (mfl) (2004) Når Gud bestemmer menyen. Yrkeslitteratur AS. Kvamme, OA, Lindhardt, E.M og A. Steineger: (2013) I samme verden. Cappelen Damm Film produsert for HiB om hinduisme og buddhisme finnes her: Tg