Avfall, byggkvalitet og prefabrikasjon i boligprosjekter erfaringer fra case-studier

Transkript

1 Oppdragsgiver Husbanken, Regionkontor Trondheim SINTEF Byggforsk Oslo Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Internettadresse: Foretaksregisteret: NO MVA Trondheim Høgskoleringen 7b 7465 Trondheim Telefon: Telefaks: Oppdragsgivers adresse Petter Egges Plass Trondheim Oppdragsgivers referanse Are Rødsjø Lene Frosthammer Prosjektnr./arkivnr. Dato Rev.dato Antall sider Antall vedlegg Gradering Forfatter(e) O Åpen Prosjektleder Sign. Ansvarlig linjeleder Sign. Kvalitetssikrer Sign. Kristin Holthe Jørn T. Brunsell Torer F. Berg Kristin Holthe, Anna Næss Rolstad, Silje Wærp Oppdragsrapport Avfall, byggkvalitet og prefabrikasjon i boligprosjekter erfaringer fra case-studier Kort sammendrag Denne rapporten er en del av hovedprosjektet Vurdering av avfallsmengder og byggkvalitet i boligprosjekter med ulik grad av prefabrikasjon - del 1 og 2. I prosjektets del 2, som denne rapporten bygger på, er det registrert og vurdert byggkvalitet i tre boligprosjekter med ulik grad av prefabrikasjon. Hovedmålet har vært å vurdere byggkvalitet i et boligprosjekt oppført på tradisjonelt vis sammenliknet med boligprosjekter bygd av element- og modulbaserte byggesystemer, i forhold til registrerte feil, mangler og skader. Resultatet av vurderingene viste at krav til byggkvalitet var oppfylt for alle boligprosjektene (samlet tilstandsgrad 0), og at ingen spesielle forhold i byggkvaliteten kan sies å ha sammenheng med grad av prefabrikasjon. Det viktig å påpeke at dette kun er casestudier og at en slik konklusjon ikke på noen måte kan generaliseres. I denne del 2 er det også, som en oppfølging av resultatene fra del 1, gjort arbeid knyttet til å fremskaffe mer pålitelige avfallstall ved produksjon av betongelementer. Basert på det begrensede tallgrunnlaget som har vært tilgjengelig, ser undersøkelsene ut til å vise at avfall fra produksjonen av hulldekkelementer utgjør en avgjørende del av den totale avfallsgenereringen gjennom byggeprosessen (produksjon og bygging). Det er imidlertid behov for nærmere arbeid og ytterligere innsats i forhold til å innhente dokumentasjon for å kunne gi et svar på hvorvidt disse nye tallene er representative for produksjon av hulldekkelementer. Det vil også være interessant å innhente tilsvarende tall fra produksjonen av plattendekker, prefabrikkerte søyler, balkonger etc. Byggverkets adresse Byggeår Metode Emneord Filnavn Vurdering Byggkvalitet, avfall, prefabrikasjon, industrialisering Rapport del 2 - revidert versjon14 desember 2007 Utdragsvis eller forkortet gjengivelse av rapporten er ikke tillatt uten SINTEF Byggforsks spesielle godkjennelse. Hvis rapporten skal oversettes, forbeholder SINTEF Byggforsk seg retten til å godkjenne oversettelsen. Kostnader belastes oppdragsgiver.

2 Forord Denne rapporten er en del av hovedprosjektet Vurdering av avfallsmengder og byggkvalitet i boligprosjekter med ulik grad av prefabrikasjon, finansiert av Husbanken, Regionkontor Trondheim. Prosjektet har pågått over 2 år, påbegynt i I del 1 av prosjektet ble hovedsakelig avfallsmengder i byggeprosessen vurdert. Det ble foretatt et utvalg boligprosjekter oppført på tradisjonelt vis og boligprosjekt bygd av element- og modulbaserte byggesystemer, med bæresystem av både tre og betong og stål. I tillegg ble begrepene prefabrikasjon, spesialisering og industrialisering utførlig beskrevet og definert. I denne rapporten fra del 2 av prosjektet er det gjort en vurdering av byggkvalitet for et utvalg av de samme boligprosjektene som i del 1. I alt er 3 case vurdert. Hovedmålet har vært å vurdere byggkvalitet i et boligprosjekt oppført på tradisjonelt vis sammenliknet med boligprosjekter bygd av element- og modulbaserte byggesystemer, i forhold til registrerte feil, mangler og skader. Det er også, som en oppfølging av resultatene fra del 1, gjort arbeid knyttet til å fremskaffe mer pålitelige avfallstall ved produksjon av betongelementer. Prosjektets del 1 og 2 er utført i samarbeid med Moelven ByggModul AS og Veidekke Entreprenør AS, og boligprosjektene er valgt ut blant deres byggeprosjekter. Det har vært en veldig interessant oppgave å studere et utvalg boligprosjekter og deres grad av prefabrikasjon ut fra de to problemstillingene avfallsmengder i byggeprosess og byggkvalitet. De to problemstillingene er stadig mer aktuelle i forbindelse med industrialisert boligbyggproduksjon. Casestudiene som prosjektet behandler, gir viktige erfaringer og innspill til diskusjonen knyttet til effekter ved bruk av element- og modulbaserte byggesystemer. Det er for øvrig viktig å påpeke at med et såpass begrenset antall boligprosjekter vil ikke dette arbeidet være representativt og resultatene fra prosjektet må brukes deretter. Arbeidet med rapporten har vært utført av Anna Næss Rolstad, Håkon Einstabland, Johan G. Gåsbak, Silje Wærp og Kristin Holthe. Kvalitetssikrer har vært Torer F. Berg. Oslo, for SINTEF Byggforsk Jørn T. Brunsell Forskningssjef Bygninger Kristin Holthe Prosjektleder

3 Innhold Forord... 2 Innhold Innledning Bakgrunn Prosjektets mål Metode og gjennomføring for vurdering av kvalitet Utvikling og omfang av byggskader Prefabrikasjon og byggkvalitet hva vet vi per i dag Begreper definisjoner Omfang av byggskader Utviklingstendenser - evaluering av Byggesaksreformen De mest frekvente skadekilder og steder Skjema for registrering av byggkvalitet for boligprosjektene Generelt Om Byggeskikkpris-prosjektet Skjema for registrering Kartlegging og vurdering av byggkvalitet i et utvalg av boligprosjektene Omtale av valgte prosjekter Metode og gjennomføring av kartleggingen Resultater og vurdering Vurdering av byggkvalitet i forhold til grad av spesialisering/industrialisering i boligprosjektene Byggkvalitet og grad av spesialisering / industrialisering resultater Om utvalget av boligprosjekter ift vurdering av byggkvalitet Vurdering av valgt metode for registering av byggkvalitet Bruk av registreringsskjema Gjennomgang av dokumentasjon fra overtakelse og reklamasjonsbefaringer Bruk av kriteriesettene Tilgjengelig datagrunnlag Avfall og prefabrikasjon Resultater fra del Resultater fra del Vurdering Oppsummering og konklusjon Litteratur Vedlegg O :61

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Utfordringene knyttet til å redusere skadeomfanget i norske bygg opptar myndigheter, aktører involvert i utvikling, produksjon og drift av bygninger og samfunnet generelt. Til tross for mye skadeforbyggende arbeid over lang tid, kan det se ut som at omfanget av skader ikke avtar, og byggkvalitet 1 er med jevne mellomrom forsidestoff i landets medier. Industrielt framstilte bygninger ser ut til å være stadig mer i fokus i tråd med krav om lavere kostnader, kortere byggetid, byggkvalitet, bedre arbeidsmiljø og økt lønnsomhet (Alpeberger, Jonsson, Åhman 2007). Det å sikre byggkvalitet er også i mange sammenhenger en av driverne i dagens byggenæring for å velge industrielle alternativer. Og, en utbredt oppfatning av kvalitet knyttet til prefabrikkerte moduler er at sjansen for å lykkes med tekniske løsninger ved produksjon på fabrikk, under kontrollerte former, er større enn ved tradisjonelt byggeri på byggeplass. Dette utsagnet er for øvrig ikke understøttet av statistikk på området. Heller ikke casestudier av konkrete byggeprosjekter som tar opp denne problemstillingen, er utarbeidet tidligere. I prosjektet denne rapporten bygger på er det utviklet en metode for å registrere og vurdere kvalitet i et sett boligprosjekter, som også muliggjør en sammenlikning i forhold til grad av spesialisering og industrialisering. Prosjektet er ment som et bidrag til casestudier på tema, og resultatene kan i så måte ikke generaliseres. I diskusjonen om byggekvalitet og prefabrikkerte elementer/moduler, kan også erfaringer knyttet til utarbeidelse av tekniske godkjenninger for slike være interessant å se nærmere på. Godkjenning av prefabrikkerte moduler, som husmoduler og baderomsmoduler, har vært mye diskutert den siste tida. Dette har spesielt vært knyttet til at norske bygningsmyndigheter ved Statens bygningstekniske etat (BE) i den senere tid har fokusert spesielt på krav til dokumentasjon av egenskaper til prefabrikkerte husmoduler, men også prefabrikkerte våtromsmoduler. SINTEF Byggforsk har en lang tradisjon med å utarbeide tekniske godkjenninger, og har på bakgrunn av dette et godt bilde av byggkvalitet for det som er godkjent. 1.2 Prosjektets mål Hovedmålet med del 2 av prosjektet, som denne rapporten bygger på, er å dokumentere eventuelle forskjeller i byggkvalitet for boligprosjekter med ulik grad av prefabrikasjon. Med byggkvalitet i dette prosjektet menes fravær av byggskader. Det er videre valgt å bruke begrepet byggskader om feil, mangler og skader som observeres på ferdige, overtatte bygg. Som oppfølging av del 1 av prosjektet, er også avfallsmengder i produksjon av prefabrikkerte elementer (betong/stål) vurdert i begrenset grad. Hovedmålet underbygges av følgende delmål: Vurdere byggkvalitet i boligprosjekter av type (A) boligprosjekt oppført på tradisjonelt vis og (B) boligprosjekt bygd av element- og modulbaserte byggesystemer, i forhold til registrerte feil, mangler og skader i prosjektene. Fremskaffe mer pålitelige avfallstall knyttet til produksjon av prefabrikkerte elementer av betong og stål for å bedre sammenlikningsgrunnlaget for byggeprosessen i type (A) og (B)-prosjekter. 1 ISO definerer kvalitet som Helhet av egenskaper en enhet har som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov. Begrepet enhet kan være prosess, produkt, organisasjon eller en kombinasjon av disse. Begrepet behov blir vanligvis omformet til egenskaper med fastsatte kriterier for eksempel anvendelighet, pålitelighet, sikkerhet, miljø, estetikk. I dette prosjektet defineres byggkvalitet som fravær av byggskader, se kap O :61

5 Utvalget av boligprosjekter ble etablert i del 1 av prosjektet. Utgangspunktet for valg av A- boligprosjekter var følgende: Tradisjonelt bygget blokk i 3-5 etasjer, med bæresystem av tre Tradisjonelt bygget blokk i 3-5 etasjer, med bæresystem av betong og stål Utgangspunktet for valg av B-boligprosjekter var: Boligblokk med bæresystem av tre, i 3-5 etasjer bygget med moduler Boligblokk i 3-5 etasjer med bæresystem i stål og betong, der det er brukt betongelementer og/eller betongforskaling Boligblokk med prefabrikkerte fasadeelementer Det ble i tillegg valgt på se på boligprosjekter hvor det er brukt prefabrikkerte balkonger og svalganger, samt prefabrikkerte baderomskabiner. Utvalget i prosjektets del 1 utgjorde 11 boligprosjekter. I prosjektets del 2 er tre av de 11 boligprosjektene vurdert med hensyn til byggkvalitet. Med dette begrensede utvalget er mulighetene for å dokumentere forskjeller i byggkvalitet liten i forhold til grad av spesialisering eller industriell boligproduksjon. Det ble derfor valgt følgende: Dokumentere enkelte erfaringer i forhold til hovedproblemstillingen knyttet til byggkvalitet i prosjektet, basert på de tre boligprosjektene Vurdere egnethet av valgt metode for vurdering av byggkvalitet ift. grad av prefabrikasjon 1.3 Metode og gjennomføring for vurdering av kvalitet Hovedproblemstillingen i prosjektets del 2 innebærer en todelt tilnærming Kartlegging/vurdering av byggkvalitet i boligprosjektene (feil og mangler) Vurdering av byggkvalitet i forhold grad av grad av spesialisering eller industriell boligproduksjon For å kartlegge/vurdere byggkvalitet i boligprosjektene ble det utarbeidet et registreringsskjema. Skjemaet ble utfylt på bakgrunn av befaringer og dybdeintervjuer av aktuelle personer tilknyttet det enkelte boligprosjekt. I tillegg ble det foretatt en gjennomgang av dokumentasjon fra overleveringer og ettårsbefaringer. For vurdering av kvalitet og sammenlikning i forhold til grad av spesialisering eller industriell boligproduksjon finnes det ikke etablerte indikatorer for dette, tilsvarende som for vurdering av avfallsmengder (i del 1 ble kg/m 2 BTA brukt). Det ble derfor testet ut tre mulig kriteriesett: Karakterer /tilstandsgrader Sette opp forholdet mellom positive og negative forhold ( pluss, minus ) Registreringer fra overtakelse og reklamasjonsbefaringer i lys av konsekvensgrad, som grunnlag for å sette fokus på eventuelle problemområder O :61

6 2 Utvikling og omfang av byggskader Det er behov for å se nærmere på tidligere arbeider knyttet til byggekvalitet og byggskader generelt, først og fremst for å definere begreper knyttet til byggkvalitet og byggskader. Men også for å sette fokus på kjente problemområder i forhold til byggskader (skadested, -kilder og -årsaker). Det bygges videre på disse erfaringene i utarbeidelsen av metode og gjennomføring av hovedproblemstillingen i dette prosjektet. 2.1 Prefabrikasjon og byggkvalitet hva vet vi per i dag Det å sikre byggkvalitet er i mange sammenhenger en av driverne i dagens byggenæring for å velge industrielle alternativer. Industrielt framstilte bygninger ser ut til å være stadig mer i fokus i tråd med krav om lavere kostnader, kortere byggetid, byggkvalitet, bedre arbeidsmiljø og økt lønnsomhet (Alpeberger, Jonsson, Åhman 2007). Det finnes ingen statistikk, og få/ingen arbeider som ser på sammenhengen mellom byggkvalitet og grad av spesialisering og industrialisering. Men en oppfatning av kvalitet knyttet til prefabrikkerte moduler er at sjansen for å lykkes med tekniske løsninger ved produksjon på fabrikk, under kontrollerte former, er større enn ved tradisjonelt byggeri på byggeplass. Godkjente prefabrikkerte moduler (hus / våtrom) har i utgangspunktet god dokumentert byggkvalitet. Norske bygningsmyndigheter ved Statens bygningstekniske etat (BE) har definert prefabrikkerte husmoduler som en byggevare, og at egenskapene til slike moduler skal dokumenteres i henhold til kravene i kap. 5 i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK), så som: Bæreevne og stabilitet Brannmotstand Påvirkning på inneklima, sikring mot fukt etc. Lydisolasjonsegenskaper Varmeisolasjonsegenskaper og tetthet Bestandighet Et springende punkt i arbeidet med tekniske godkjenninger for moduler er søkerens fremskaffelse av nødvendig dokumentasjon for å kunne påvise konstruksjonenes egenskaper (Byggeindustrien nr 7/2007). Erfaringer med utarbeidelse av tekniske godkjenninger viser at i de tilfeller der det ikke er brukt løsninger fra Byggforskserien, har produsentene problemer med å dokumentere at forskriftskravene i TEK er oppfylt. Er det derimot brukt anerkjent detaljløsninger (for eksempel i tråd med anbefalte løsninger i Byggforskserien) er dette viktige steg i arbeidet med å oppnå tilfredsstillende byggkvalitet i den ferdige konstruksjonen. Erfaringer viser også at produktets kvalitet ofte øker i løpet av godkjenningsprosessen. For øvrig er montering og sammenkopling av modulene, som også er en kritisk fase, avgjørende for den totale byggkvaliteten. Som følge av BEs fokus på moduler som én byggevare foreligger det per i dag fem tekniske godkjenninger for prefabrikkerte våtromsmoduler. I tillegg foreligger det en rekke godkjenninger for ulike typer husmoduler ( Det er gjennomført arbeid knyttet til sammenhengen mellom prefabrikasjon og effektivitet i byggenæringen. Dette er under publisering. O :61

7 2.2 Begreper definisjoner Det benyttes en rekke begreper for å karakterisere kvalitet eller mangel på kvalitet, i byggverk. Begrepene er til dels overlappende, noe som gjør en det vanskelig å gi entydige definisjoner og avgrensninger. Et godt grunnlag for å oppnå en enhetlig terminologi og entydig definisjoner knyttet til kvalitetsfeil eller manglende kvalitet i byggverk, er gitt i Byggforsk Prosjektrapport 308 (Ingvaldsen 2001), se tabell 1. Tabell 1: Definisjoner av begreper knyttet til byggskader (basert på Ingvaldsen 2001). Begrep Definisjon Feil på bygg Byggfeil (Building defect) Mangel Skade på bygg (Building failure) Byggskader Byggskader Prosessforårsakede byggskader Negativt avvik som ikke aksepteres av en byggeier/byggherre, bygningsmyndighetene eller andre berørte parter. Presisering: Begrepet er ikke begrenset til handling/ikkehandling i byggeprosessen Negativt avvik med referanse til en spesifisert ytelse, eller en ikke-spesifisert ytelse det er rimelig grunn til å forvente, i avtalen mellom en kjøper/oppdragsgiver og en selger/leverandør - som ikke aksepteres av en eller flere av de berørte parter. Negativt avvik som kommer til syne gjennom redusert funksjonalitet/yteevne, med nedgradering, nyinvestering eller økning av forutsatte vedlikeholdskostnader som følge - og som ikke aksepteres av bygningsmyndighetene, byggeier/byggherre eller andre berørte parter. Skader på bygg som skyldes at det under utredning, prosjektering, produksjon eller materialtilvirkning ikke har lyktes en aktør å følge normert, standardisert, anerkjent metode eller konkrete spesifikasjoner. Det er videre valgt å bruke begrepet byggskader om alle feil, mangler og skader som observeres på ferdige, overtatte bygg. I dette arbeidet er således byggkvalitet definert som fravær av byggskader. Med byggkvalitet i denne sammenhengen menes altså teknisk kvalitet. 2.3 Omfang av byggskader Omfanget av kostnader forbundet med utbedring av prosessforårsakede byggskader ble undersøkt av Byggforsk tidlig på 1990-tallet (Ingvaldsen 1994) Denne undersøkelsen var bl.a. et viktig grunnlag for byggesaksreformen. Studien viste at disse kostnadene tilsvarer i størrelsesorden 5 % av den totale årlige produksjonen av bygninger i Norge. Estimatet samsvarer godt med resultater fra tilsvarende undersøkelser i andre europeiske land. Dette omfatter da altså både kostnader forbundet med utbedring av byggskader som oppdages i reklamasjonsperioden, og skader som oppdages og utbedres senere. De interne prosessforårsakede sviktkostnadene ble vurdert å være av samme størrelsesorden som de eksterne. Konklusjonen var at de samlede prosessforårsakede sviktkostnadene for nybygg utgjør ca. 10 % av den totale byggeproduksjonen. Med en årlig byggproduksjon på 130 milliarder kroner (2003) kan det således antas at kostnader til utbedring av prosessforårsakede byggskader ligger på rundt 13 milliarder kroner. O :61

8 En av årsakene til at omfanget av prosessforårsakede byggskader ikke ser ut til å reduseres nevneverdig, er at erfaringstilbakeføringen i det enkelte foretak ikke fungerer tilfredsstillende. Dette er bl.a. vist i et forprosjekt om erfaringstilbakeføring i byggeprosjekter som er gjennomført av Byggforsk i samarbeid med Veidekke ASA, Forsvarsbygg og Statsbygg (med delfinansiering fra Norges forskningsråd) (Lisø et. al. 2000). Manglende erfaringstilbakeføring bekreftes av intervjuer som ble gjort av prosjekterende og utførende foretak i ett av prosjektene som ble gjennomført som ledd i evalueringen av byggesaksreformen (Stenstad, Rolstad 2004). Det framkommer bl.a. her at foretakene har mangelfull oppfølging av feil og mangler som gjøres i prosjektering eller utførelse. Rutiner for erfaringstilbakeføring slik at tilsvarende feil unngås i framtidige prosjekter, mangler. En konsekvens av manglende erfaringstilbakeføring er at mange skadetyper er gjengangere hos de enkelte aktører. Dette er grundig dokumentert gjennom byggskadesaker i prosjektarkivet hos Byggforsk (Byggforskserien ). 2.4 Utviklingstendenser - evaluering av Byggesaksreformen Byggforsk har på oppdrag fra Norges forskningsråd (NFR) gjennomført prosjekter hvor man har søkt å kartlegge hvilken effekt Byggesaksreformen har hatt for kvaliteten på det som bygges, se vedlegg. En av konklusjonene fra (Mehus et. al 2004) var at en samlet vurdering av resultatene viste at byggesaksreformen trolig hadde ført til en positiv endring i byggekvaliteten, der byggekvalitet ble målt som omfang av prosessforårsakede byggskader. Usikkerheter og begrensninger i datagrunnlaget gjorde at det ikke var mulig å tallfeste denne reduksjonen. Gjennomgangen av datagrunnlaget (Mehus et. al 2004) viste også at det er svært varierende hvordan befaringer både ved overtagelse og i garantiperioden gjennomføres. Prosjektet avdekket at rutiner for gjennomføring og dokumentasjon av disse befaringene var mangelfulle. Dette er tatt hensyn til i valg av metode i dette prosjektet, se kap. 4.2 Metode og gjennomføring av kartleggingen. Det er vanskelig å tenke seg byggevirksomhet helt uten feil og skader, men det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader betydelig. Dette krever en målrettet og aktiv forebyggende innsats innen flere områder, og av alle aktører i byggenæringen. 2.5 De mest frekvente skadekilder og steder SINTEF Byggforsk har kartlagt byggskader i over 50 år, både etter oppdrag fra byggenæringen og i omfattende feltundersøkelser. Siden 1964 er det gjennomført mer enn oppdrag knyttet til prosessforårsakede byggskader. Detaljerte opplysninger om oppdragene er samlet i et elektronisk byggskadearkiv. Sammen med Byggforskserien representerer arkivet en av landets viktigste kilder til kunnskap om skadetyper og -årsaker. Studier av SINTEF Byggforsks byggskadearkiv mht. kilder til prosessforårsakede byggskader (Byggforskserien ) viser at ca 75 % av alle skadene skyldes fuktpåvirkning i en eller annen form, se fig. 1. O :61

9 Figur 1: Fordeling av skadekilder for prosessforårsakede byggskader for tiårsperioden (Byggforskserien ). Mange av byggskadene Byggforsk blir bedt om å finne årsak til, er relativt kompliserte. Ofte er det ikke bare én skadekilde, men flere kilder som i sum har medført skade. Armeringskorrosjon i betong og murverk samt sulfatskader på lettklinkermurverk er eksempler på skader hvor fukt i kombinasjon med andre forhold (for eksempel karbonatisering/klorider og høyt sulfatinnhold) er årsak. Sekkeposten Andre kilder (ikke fuktkilder) er stor og omfatter alle andre skadekilder enn fuktighet. Eksempler er overbelastninger, underdimensjonering, rystelser, slitasje, feil materialsammensetning, setninger, mangelfull frostsikring, lydproblematikk, temperaturbelastning/-bevegelser, UV-stråling, kjemiske påvirkninger og monteringsfeil. Gjennomgang av SINTEF Byggforsks byggskadearkiv viser at så mye som 66 % av alle de prosessforårsakede byggskadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm, det vil si tak og terrasser, yttervegg over terreng samt konstruksjoner mot terreng. Tekniske installasjoner er her definert som ventilasjonsanlegg, kjøleanlegg, elektrisk anlegg (både svak- og sterkstrøm), sanitæranlegg og varmeanlegg. Dette er anlegg som SINTEF Byggforsk i liten grad blir tilkalt for å vurdere. Det reelle skadeomfanget her er derfor større enn det som framgår av fig. 2. Begrepet «andre komponenter» i fig. 2 omfatter eksempelvis våtrom, innervegger, etasjeskillere, innredning, søyler, trapper, balkonger, uteanlegg osv. Figur 2: Prosessforårsakede byggskader for tiårsperioden fordelt på skadested (Byggforskserien ) Det er for øvrig viktig å påpeke at Byggskadearkivet ikke gir et komplett bilde av byggskadeomfanget i landet. Bare en liten del av alle byggskadene etterforskes av Byggforsk. Følgende forhold kan være med på å begrense utvalget av saker: Sannsynligheten for at en gitt skade fins i arkivet er større jo vanskeligere det er å finne en god løsning på problemet og jo mer uklart ansvarsforholdet er. O :61

10 Kostnadene knyttet til å engasjere Byggforsk gjør at store profesjonelle aktører dominerer som oppdragsgivere. Dette fører også til at større kostbare skader har størst sannsynlighet for å finnes i byggskadearkivet. Prisutviklingen på spesialrådgivningstjenesten vil påvirke utvalget og kan også føre til endringer i antall og type skader som registreres i arkivet. Tilsiget av byggskadeoppdrag kommer i første rekke innen områder hvor næringen er kjent med at Byggforsk har fagpersoner med spesialkompetanse. Endringer i kompetanseprofilen kan føre til endringer i type og antall byggskadeoppdrag. Basert på tilgjengelig kunnskap og erfaring om frekvente skadesteder og kilder er det valgt å fokusere på klimaskall og våtrom i registreringsskjemaet i prosjektet denne rapporten bygger på, se kapittel 3. O :61

11 3 Skjema for registrering av byggkvalitet for boligprosjektene 3.1 Generelt Med byggkvalitet menes her fravær av byggskader, se kapittel 2.2. Det er videre valgt å bruke begrepet byggskader om feil, mangler og skader som observeres på ferdige, overtatte bygg. Ved vurdering av byggkvalitet er det en rekke forhold som generelt sett bør ligge til grunn, som for eksempel: Byggetekniske detaljløsninger Erfaring om hva som er skadeutsatte bygningsdeler, samt årsaker Erfaring knyttet til innhenting av data Hva man registrerer vil også avhenge av hensikten med vurdering av byggkvalitet (om det er hele bygget som skal vurderes, bestemte bygningsdeler etc.). I dette prosjektet som denne rapporten bygger på er det vurdering av byggkvalitet sett i lys av spesialisering eller industriell boligproduksjon som er hovedtema. De 11 boligprosjektene som utgjorde utvalget i del 1 av prosjektet, fikk sin grad av spesialisering eller industriell boligproduksjon vurdert i forhold til fem forhold: komplettering (dvs. alt gjenstående arbeid som gjøres med bygget etter at bæresystemet er på plass, før ferdigstillelse) bæresystem fasader (aktuelt hvis det er brukt prefabrikkerte fasadeelementer) balkonger og svalganger (vurderingen knyttet til om de er prefabrikkert) bad (om det er tradisjonell bygd bad eller prefabrikkert baderomskabin) Vurderinger av grad av prefabrikasjon knyttet til fundamenteringen, ble ikke foretatt. Målsetningen med valgte metode for registrering/vurdering av byggkvalitet av boligprosjektene var at de kunne vurderes opp mot rangeringen ift. grad av prefabrikasjon. Det ble tatt utgangspunkt i et allerede eksisterende skjema utviklet i Byggeskikkpris-prosjektet, og gjort en videreutvikling ut fra dette. 3.2 Om Byggeskikkpris-prosjektet På oppdrag av Husbanken ble Norges byggforskningsinstitutt (nå SINTEF Byggforsk) i 2005 bedt om å gjennomføre en evaluering av byggverk som har mottatt Statens Byggeskikkpris (Rolstad 2005). I første omgang anså Husbanken det som viktigst å evaluere/avklare om de prisbelønte bygningene skilte seg ut fra andre bygninger mht. omfang og art av byggskader. Evalueringen omfattet byggverkenes klimaskjerm (yttertak, yttervegger/fasader og konstruksjoner mot grunnen) og ble gjennomført som et forprosjekt. I forprosjektet inngikk alle de prisvinnende bygningene/anleggene med unntak av Storgata Lillehammer (prisvinner i 1984), Gran gård og Gahre gård (1985), Norges Statsbaner (1993), samt Byrom i Bergen (2002). Blant de undersøkte byggverkene var også boliger. Forprosjektet ble gjennomført i to trinn: Trinn 1 - Registrering av hoveddata og opplysninger om tilstand via e-post, telefon etc. for totalt 20 prosjekter Trinn 2 - Stikkprøvekontroll med befaring av utvalgte prosjekter. O :61

12 Det ble i forprosjektet utarbeidet et enkelt spørreskjema. Forprosjektets konklusjoner ble basert på mottatt informasjon fra kontaktpersoner ved de ulike byggeprosjektene, samt stikkprøvekontroller/ befaringer. 3.3 Skjema for registrering Skjemaet fra Byggeskikkpris-prosjektet omfattet i utgangspunktet bygningenes klimaskjerm (yttertak, yttervegger/fasader og konstruksjoner mot grunnen). Etter innspill og gjennomgang med dette prosjektets samarbeidspartnere, ble skjemaet utvidet til også å omfatte våtrom, lydforhold og en del ekstra momenter vedr. byggdetaljene. Registreringsskjemaet er bygd opp på følgende måte: Hoveddata 1 av 2: Hvem opplysningene er gitt av Om eiendommen Materialer og konstruksjoner Tilgjengelige dokumenter Hoveddata 2 av 2: Registrering av skadeutbedring (tak og terrasser, yttervegger over terreng, yttervegger mot terreng, golv på grunnen, bad/våtrom, annet) Samlet vurdering Supplerende opplysninger (om klimapåkjenninger, energiforbruk/inneklima og fukt/vannskader) I tillegg til hoveddataene ble det gjort detaljerte vurderinger av kvaliteten på bygningsdelene: Flate tak og terrasser/ev. skrå tak Yttervegger/fasader Konstruksjoner mot terreng (ikke relevant å vurdere ift. grad av prefabrikasjon i dette prosjektet, se kap. 4) Utvendig fuktsikring terrengnivå (ikke relevant å vurdere ift. grad av prefabrikasjon i dette prosjektet. Dette er ikke vurdert) Bad/våtrom Lydforhold Skjemaet omhandler hoveddata om bygningen og hovedopplysninger om tilstanden for de ulike bygningsdelene, klimapåkjenninger, energiforbruk etc., før det tar for seg bygningsdelene detaljert. Skjemaet er vist i vedlegg 1. Vurdering av teknisk tilstand er i skjemaet gjort ved bruk av tilstandsgrader Tilstandsgradene bygger på prinsippene i NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk. Innhold og gjennomføring, og er gitt følgende konkrete betydning i dette prosjektet: 0 Ingen problemer/skader i det hele tatt. Kun normalt, forventet vedlikehold er utført. 1 Noen mindre problemer/skader. Ekstraordinært, uforutsett vedlikehold er utført/må utføres. 2 Større problemer/skader. Større utbedringer/reparasjoner er utført/må utføres. 3 Meget store problemer/skader inkl. funksjonssvikt. Meget omfattende og kostbar utbedring er utført/må utføres. O :61

13 4 Kartlegging og vurdering av byggkvalitet i et utvalg av boligprosjektene Hovedproblemstillingen i prosjektets del 2 innebærer en todelt tilnærming: Kartlegging og vurdering av byggkvalitet i boligprosjektene Vurdering av byggkvalitet i forhold grad av grad av spesialisering eller industriell boligproduksjon (vurderingskriterier) I dette kapitelet presenteres de tre boligprosjektene og den byggkvaliteten som ble registrert. Vurdering av byggkvalitet i forhold til grad av spesialisering/industriell boligproduksjon er beskrevet i kapittel Omtale av valgte prosjekter Utvalg fra hovedprosjektets del 1 Utgangspunktet for utvalget i hovedprosjektets del 1 (Holthe, Rolstad 2006) var at prosjektene skulle muliggjøre en sammenlikning av mengden avfall fra boligprosjekt oppført på tradisjonelt vis (type A) og boligprosjekt bygd av element- og modulbaserte byggesystemer (type B). Boligprosjektene skulle fortrinnsvis være i mer enn 3 etasjer. Boligprosjekter med bæresystem av hhv. tre og betong/stål skulle være representert i utvalget, både av type A og B. I (Holthe, Rolstad 2006) er definisjoner på tradisjonell og industrialisert byggproduksjon nærmere beskrevet. Med bakgrunn i arbeidet som er gjort i (Byggekostnadsprogrammet, Berg 2006) ble det valgt å fortolke en prosentangivelse for lettere å kunne gradere boligprosjektene i forhold til disse begrepene. Med utgangspunkt i denne fortolkningen ble følgende lagt til grunn i dette arbeidet: Type A: Boligprosjekter oppført på tradisjonelt vis der < 30 % av verdiskapingen (målt i kostnader) skjer gjennom arbeid på fabrikk og/eller der arbeidet på byggeplassen er lite systematisert/automatisert. Type B: Boligprosjekter der > 30 % av verdiskapingen (målt i kostnader) har skjedd gjennom arbeid i fabrikk og/eller der arbeidet på byggeplassen i større grad er systematisert/automatisert. Type A og B er illustrert i figur 3 og 4. Boligprosjekter med bæresystem av tre Det ble i hovedprosjektets del 1 valgt ut fem boligprosjekter med bæresystem av tre, hvorav en av typen A og fire prosjekter er av typen B. Type A-prosjektet er Gamle Bygdevei på Mortensrud i Oslo (byggherre Veidekke Eiendom AS og OBOS Prosjekt AS). Alle type B-prosjektene er bygd med moduler, det vil si fabrikkfremstilte husseksjoner av tre som er sammenbygd. Modulene monteres over kjeller eller på ringmur. Følgende type B-prosjektene ble valgt i hovedprosjektets del 1(består av moduler levert av Moelven ByggModul AS): Ungbo på Nedre Ullevål i Oslo (samarbeidsprosjekt mellom Moelven og Veidekke, byggherre Oslo kommune v/ Boligvirkemiddeletaten) Bo Klok på Fagerstrand (byggherre Skanska Bolig AS), Sandum (byggherre Sandum Prosjekter AS) Vestprosjekt i Ålesund (byggherre Vestprosjekt AS) Boligprosjektene med bæresystem av tre er vist i figur 3. O :61

14 Sandum, Vestprosjekt, Bo Klok, Ungbo Produksjon i fabrikk Mortensrud ca 30 % ca 70 % Verdiskapning i fabrikk eller systematisert/automatisert bygging Produksjon på byggeplass Type A Type B Figur 3: For Mortensrud er graden av produksjon i fabrikk liten og < 30 %. Alle de fire type B-prosjektene er beregnet å ha en verdiskapning i fabrikk > 70 % (industriell byggeproduksjon). Sandum, Vestprosjekt, Bo Klok og Ungbo er vurdert til å ha tilnærmet den samme verdiskapningen. Boligprosjekter med bæresystem av betong og stål Det ble i hovedprosjektets del 1 valgt ut totalt seks boligprosjekter med bæresystem av betong og stål. Alle boligprosjektene, med unntak av type A-prosjektet, består av elementbaserte byggesystemer. Skillet mellom type A og B-prosjektene er ikke like klart for betong-prosjektene som for treprosjektene, der type B-prosjektene består av moduler. Det ble likevel gjort et forsøk på å gradere prosjektene i hovedprosjektets del 1. Det er viktig å påpeke at graderingen er grovt vurdert, og basert på begrenset informasjon om prosjektene. En vurdering av følgende fem forhold ble lagt til grunn da det ble skilt mellom prosjektene: komplettering (dvs. alt gjenstående arbeid som gjøres med bygget etter at bæresystemet er på plass, før ferdigstillelse) bæresystem fasader (aktuelt hvis det er brukt prefabrikkerte fasadeelementer) balkonger og svalganger (vurderingen knyttet til om de er prefabrikkert) bad (om det er tradisjonell bygd bad eller prefabrikkert baderomskabin) Det ble med andre ord ikke gjort vurderinger av grad av prefabrikasjon knyttet til fundamenteringen. For type A-prosjektet Holmenveien 36 på Vinderen i Oslo (byggherre Kvartalet AS), er det veldig liten grad av prefabrikasjon og prosjektet vurderes som oppført som tradisjonelt. O :61

15 Følgende andre prosjekter ble valgt ut: Thorleifs Allé 9 og 17 (byggherre Veidekke Bolig AS) Bakkeveien 3, Bestum Bærum (byggherre Veidekke Eiendom AS) Garderveien, (byggherre Veidekke Eiendom AS) Lindeberg Terrasse (byggherre Profier A/S) Startbo terrasser, Carl Berner i Oslo (byggherre Startbo, heleid datterselskap av Veidekke) Figur 4 viser betongprosjektene tegnet inn. Produksjon i fabrikk 3) Startbo 3) Lindeberg 1) Holmenveien ca 30 % ca 70 % Verdiskapning i fabrikk eller systematisert/automatisert bygging Produksjon på byggeplass 2) Thorleifs Allé, Bakkeveien, Garderveien Type A Type B Figur 4: Holmenveien har liten grad av produksjon i fabrikk. Thorleifs Allé, Bakkeveien og Garderveien er alle vurdert å ha en verdiskapning < 30 %, men større enn Holmenveien. Lindeberg har > 30 %, men lavere enn Startbo, som er det av prosjektene med bæresystem av betong og stål som er vurdert å ha den høyeste verdiskapningen i fabrikk. For dette prosjektet var det en betydelig grad av systematisert bygging. Utvalg i hovedprosjektets del 2 Utvelgelsesprosessen i hovedprosjektets del 2 har skjedd i samarbeid med partnerne i prosjektet. Det har vist seg å være noe utfordrende å få tilgang til så mange prosjekter som opprinnelig ønsket. Det ble valgt å benytte tre boligprosjekter som case for å belyse hovedproblemstillingen og prøve ut de valgte arbeidsmetodene. Det er i denne delen av prosjektet valgt å anonymisere boligprosjektene. Prosjektene i forhold til grad av spesialisering og industrialisering er vist i figur 5. Boligprosjekt 1 har bæresystem av betong/stål (byggeår 2003/2004). Det er benyttet plattendekker i bæresystemet, samt systemforskaling av vegger og prefabrikkerte balkonger. Boligprosjekt 2 har bæresystem av betong/stål (byggeår 2004/2005). Det er benyttet plattendekker, systemforskaling av vegger, prefabrikkerte balkonger og stor grad av systematisk bygging (bl.a. prekapp). Det er også benyttet prefabrikkerte baderom. O :61

16 Boligprosjekt 3 har bæresystem av tre (byggeår 2005), og er bygget opp av moduler. I tillegg er utvendig inngangsparti, svalgang, boder og balkonger levert som elementer fra fabrikk. Prefabrikkerte takstoler. 3) Produksjon i fabrikk 2) 1) ca 30 % ca 70 % 100 % Verdiskapning i fabrikk eller systematisert/automatisert bygging Produksjon på byggeplass Type A Type B Figur 5: Plassering av de valgte boligprosjektene med bæresystem av hhv. tre og stål/betong iht. grad av spesialisering/industrialisering. Boligprosjekt 1 er vurdert til å være tradisjonelt bygd i henhold til definisjonene brukt i denne rapporten (type A). Boligprosjekt 2 er vurdert til å ha middels grad av spesialisering/industrialisering (< 30 %, > 70 %, dvs. type B). Boligprosjekt 3 er vurdert til å ha stor grad av industrialisering (type B). Fundamentering, kjeller etc. Industrialisert boligbygging vil alltid være kombinert med mer eller mindre tradisjonell produksjon som terrengbearbeiding, fundamentering/grunnarbeid, kjeller/garasjeanlegg, sjakter og lignende. Definisjonene av type A og B-prosjektene i forhold til grad av spesialisering/industrialisering inkluderer ikke en vurdering av fundamenteringen. Når det i denne delen av prosjektet er gjort en vurdering av tekniske løsninger, feil og mangler i boligprosjektene, er allikevel en del av disse forholdene tatt med, for å kunne vurdere prosjektene som en helhet. Vurderingen av disse forholdene vil imidlertid ikke være utslagsgivende i en sammenlikning mellom boligprosjekter i forhold til grad av prefabrikasjon, og er derfor skilt ut med kursiv i vurderingene. 4.2 Metode og gjennomføring av kartleggingen For å kartlegge og vurdere kvalitet i boligprosjektene ble det utarbeidet et registreringsskjema som er benyttet som verktøy, se kapittel 3. Metoden som er benyttet, er tredelt: Utfylling av registreringsskjemaet bakgrunn av befaringer Intervjuer/samtaler av aktuelle personer tilknyttet det enkelte boligprosjekt O :61

17 Gjennomgang av dokumentasjon fra overtakelse og reklamasjonsbefaringer (dvs. ettårsbefaringer i de aktuelle tilfellene i dette prosjektet). For å sammenstille resultatene av kartleggingen slik at en vurdering i forhold til en hovedproblemstilling kunne gjøres, ble det valgt ut tre sett med kriterier: 1. Tilstandsgrader ( karakterer ). Fastsettes på grunnlag av registrerings-/spørreskjema. 2. Pluss- og minusliste. Fastsettes på grunnlag av registrerings-/spørreskjema. Denne oppsummeringen sier noe om hovedinntrykket, og av forholdet mellom positive og negative forhold ved de ulike delene av byggeprosjektet. 3. Mengde registreringer/konsekvensgrader. Fastsettes på grunnlag av gjennomgang av dokumentasjon/registreringer fra overtakelse og ettårsbefaringer. Mengden av registreringer vurderes i forhold til konsekvensgrad. I tillegg vurderes hvilke registreringer som dominerer i hyppighet, som et innspill til å sette fokus på spesielle problemområder (jfr. kap 2.3). Konsekvensgradene bygger på prinsippene i NS I dette prosjektet er de fire konsekvensgradene tilordnet kostnadsklasser pr 100 m 2 definert som: o Konsekvensgrad 0: Ingen økonomiske konsekvenser o Konsekvensgrad 1: Små økonomiske konsekvenser. Utbedringskostnadene vurderes å være mindre enn 1000 kr. per 100 m 2 o Konsekvensgrad 2: Middels økonomiske konsekvenser. Utbedringskostnadene vurderes å være fra 1000 kr kr. per 100 m 2 o Konsekvensgrad 3: Store konsekvenser. Utbedringskostnadene vurderes å være over kr. per 100 m 2 I de boligprosjektene som er vurdert i denne delen av prosjektet er byggene så nye at det i stor grad er for tidlig å si noe om omfanget av byggskader. Det har derfor vært nødvendig å fokusere på hvilke tekniske løsninger som er valgt. Det er for eksempel vurdert om det er stor grad av dristige løsninger/risikoløsninger, innslag av eksperimentbygging, dvs. lite utprøvde og lite tradisjonelle løsninger, eller om det gjennomgående er brukt løsninger som er i tråd med anbefalinger i for eksempel Byggforskserien. 4.3 Resultater og vurdering En oppsummering av resultater og funn for de tre boligprosjektene presenteres her. Basert på funnene, er resultatene i forhold til vurderingskriteriene 1 3 som følger: (1) Tilstandsgrader/ karakterer : I tabellene nedenfor er det gjort en oppsummering i henhold til vurderingskriterium 1 for det tre boligprosjektene. Det er også tatt med noen bilder fra befaringene, for å illustrere en del av løsningene. Vurderingen av forhold vedr. fundamentering, kjeller etc. vil ikke være utslagsgivende i en sammenlikning mellom boligprosjekter i forhold til grad av prefabrikasjon, og er derfor skilt ut med kursiv i vurderingene. Det samme gjelder beskrivelse av ventilasjon, som ikke er en del av vurderingen av byggkvalitet i dette prosjektet. O :61

18 Boligprosjekt 1 Befaring foretatt utvendig + fellesarealer innvendig Boligprosjekt 1 (bæresystem av betong/stål) Samlet vurdering Tilstandsgrad 0 (Ingen problemer/skader i det hele tatt) Utdypet vurdering Hoveddata 1 av 2: I boligprosjekt 1 er det ikke opplyst å ha vært skadeutbedringer eller ekstraordinært vedlikehold i tiden etter ferdigstillelse. Mindre forhold er en knust avløpsledning som måtte graves opp igjen, vask av fasaden (prikker fra vegetasjon), samt et taknedløp som måtte heves (frostsprengning ved bakken). Hovedata 2 av 2 / supplerende opplysninger: Det er opplyst å ikke ha vært vannlekkasjer med vann fra utsiden, heller ikke fukt-/vannskader som skyldes kondens eller fukt-/vannskader i forbindelse med bad/våtrom. Detaljert vurdering av byggkvalitet på bygningsdelene: Flate tak og terrasser: Tilstandsgrad 0. Takkonstruksjonen er flatt, kompakt tak med utvendig nedløp. Fuktteknisk er dette en god løsning. Dreneringen av taket er imidlertid vurdert å være prinsipielt feil, med utvendig nedløp. Varme tak, og terrasser over varme rom bør ha innvendig nedløp. Det er også noen fuktroser v/enkelte utkast fra terrasser. Takutstikket er relativt stort ca. 1,2 m. Det er opplyst å ha vært noe kondens i gjennomføringskasser/ ventilasjonshetter på taket. Yttervegger/fasader: Tilstandsgrad 0. Sålbenkbeslag er i skifer, noe som er vurdert å være en god løsning, mens det er benyttet fugemasse i overgangen mot tegl i smyget. Dette er en løsning som er fuktteknisk usikker, og krever vedlikehold/ettersyn. Bad/våtrom: Tilstandsgrad ikke vurdert (ikke tilgang) Bad/våtrom er opplyst å ha dusjnisje direkte på golvet. Det er benyttet smøremembran under fliser. Lydforhold: Tilstandsgrad ikke vurdert (ikke tilgang til leilighet) Konstruksjoner mot terreng: Tilstandsgrad 0. Det er noe saltutslag i parkeringskjeller, ellers god tilstand. Temperaturen i parkeringskjeller er minimum 5 C hele året. Ventilasjon: Balansert ventilasjon O :61

19 Figur 6: Takkonstruksjonen er flatt, kompakt tak med utvendig nedløp. Fuktteknisk er dette en god løsning. Dreneringen av taket er imidlertid vurdert å være prinsipielt feil, med utvendig nedløp på varme tak. Varme, kompakte tak bør ha innvendig nedløp. Figur 7: Sålbenkbeslag er i skifer, noe som er vurdert å være en god løsning, mens det er benyttet fugemasse i overgangen mot tegl i smyget. Dette er en løsning som er fuktteknisk usikker, og krever vedlikehold/ettersyn. O :61

20 Boligprosjekt 2: Befaring foretatt utvendig + fellesarealer innvendig Boligprosjekt 2 (bæresystem av betong/stål) Samlet vurdering Tilstandsgrad 0 (Ingen problemer/skader i det hele tatt) Utdypet vurdering Hoveddata 1 av 2: I boligprosjekt 2 er det ikke opplyst å ha vært skadeutbedringer eller ekstraordinært vedlikehold i tiden etter ferdigstillelse. Mindre forhold er noe svinnriss ved ettårsbefaringer, samt en produktfeil på rør i baderomsmodulene, som er utbedret. Hovedata 2 av 2 / supplerende opplysninger: Det er opplyst å ikke ha vært vannlekkasjer med vann fra utsiden, heller ikke fukt-/vannskader som skyldes kondens eller fukt-/vannskader i forbindelse med bad/våtrom. Detaljert vurdering av byggkvalitet på bygningsdelene: Flate tak og terrasser: Tilstandsgrad 0. Yttervegger/fasader: Tilstandsgrad 0 Det er tegn på at det har rent vann nedover fasaden noen få steder, der det ikke dreneres ut over vinduer (platekledning i hele bygningens høyde). Dette har i utgangspunktet kun estetisk betydning, men erfaringer med tilsvarende platekledninger tilsier at dette kan gi oppfukting av bakenforliggende konstruksjoner, og mulige skader. Platekledningen er en spesialløsning med vertikal utlektning (lekter kledd med d-papp) + vaflex vindsperre bak. De horisontale spaltene mellom fasadeplatene er 7-12 mm for å unngå at det blir hengende vannfilm på spalten som blåses inn i luftrommet ved vind. Det vil komme noe vann inn på vindsperra. Balkonger er opphengt i skråstag etter at fasadestillaser er tatt ned. Innfestingen ligger på utsiden av kledningen. Dette er bra mht. fuktsikring. Vann fra nedbør slippes ut i front av balkongene. Bad/våtrom: Tilstandsgrad ikke vurdert (ikke tilgang) Bad/våtrom er opplyst å være baderomsmoduler, med dusjnisje direkte på golvet og nedsenket dusjsone. Badene har tilgang til rør fra korridorsiden. Det har vært en produksjonsfeil med rør i baderoms modulene, som er utbedret. Lydforhold: Tilstandsgrad ikke vurdert (ikke tilgang til leilighet) Generelt har det vært bevisste og gode valg ved plassering av sjakter etc. Et eksempel er at bad har tilgang til rør fra korridorsiden. Entreprenøren mener en viktig grunn til at man har fått til dette er at de her var med fra tidlig i prosessen, med forhandling av kontrakt. Konstruksjoner mot terreng: Tilstandsgrad 0. Temperaturen i parkeringskjeller er ca C hele året, pga. oppvarming med avtrekksluft fra leiligheter. Parkeringskjellere har tilsynelatende vært tette for vann fra utsiden. Det er ikke meldt om for eksempel jordslag på lagrede møbler etc. Ventilasjon: Tilluftsventiler i yttervegg, bak varmeovn i leilighetene. Avsug fra kjøkken og bad. Enkelte beboere har bemerket kald trekk pga. relativt stort luftskifte. O :61

21 Figur 8: Balkonger er opphengt i skråstag etter at fasadestillaser er tatt ned. Innfestingen av balkongene ligger på utsiden av kledningen. Dette er bra mht. fuktsikring Figur 9: Det er tegn på at det har rent vann nedover fasaden noen få steder, der det ikke dreneres ut over vinduer (platekledning i hele bygningens høyde). O :61

22 Figur 10: Platekledningen er en spesialløsning med vertikal utlektning (lekter kledd med d-papp) + vaflex vindsperre bak. O :61

23 Boligprosjekt 3: Befaring foretatt utvendig + 1 leilighet og fellesarealer innvendig Boligprosjekt 3 (bæresystem av tre) Samlet vurdering Tilstandsgrad 0 (Ingen problemer/skader i det hele tatt) Utdypet vurdering Hoveddata 1 av 2: I boligprosjekt 3 er det ikke opplyst å ha vært skadeutbedringer eller ekstraordinært vedlikehold i tiden etter ferdigstillelse. Hovedata 2 av 2 / supplerende opplysninger: Det er opplyst å ikke ha vært vannlekkasjer med vann fra utsiden, heller ikke fukt-/vannskader som skyldes kondens eller fukt-/vannskader i forbindelse med bad/våtrom. Skrå tak: Tilstandsgrad 0. Boligprosjektet har skrått tak med kald, luftet loftsrom. (Kommentar: mm åpning i raft (fare for snøinndrev) innerst mot vegg, ellers åpne spalter i bord i raft over svalgang.) Yttervegger/fasader: Tilstandsgrad 0. I elementskjøtene skummes det og brettes over vindsperre før dekkbord monteres (to-trinns tetting). Det er benyttet liggende trekledning. Avslutning av kledning mot terreng er tilfredsstillende de fleste steder, andre steder avsluttes kledning kun 100 mm og mindre fra terreng (Byggforskserien anbefaler 300 mm). Det er benyttet utenpåhengte balkonger og svalganger, som ligger på utsiden av kledningen. Dette er bra mht. fuktsikring. Bad/våtrom: Tilstandsgrad 0. Bad/våtrom har dusjnisje direkte på golvet. Det er benyttet vanntett gulvbelegg som membran under fliser. Det har vært kommentarer fra beboere på at varmekabler på bad i trebjelkelag gir ujevn varme på golvet (man merker hvor sløyfene går). Har gått over til å legge varmekabler i støp. Lydforhold: Trinnlyd fra etasjen over, samt lavfrekvenslyd (bass) fra leilighet ved siden av, høres relativt godt. Ikke merkbar vibrasjon på dekker. Noe lyd fra bad/toalett i etasjen over kan høres. Det er imidlertid tidligere foretatt lydmålinger av Byggforsk på boliger med tilsvarende konstruksjon, hvor lydforholdene oppfyller forskriftskravene (Retteråsen 2005). Modulene er opplagt på vibrasjonsdempende klosser. I en av leilighetene er det kommentert at det er noe nivåforskjell over modulskjøten på golvet i stue. Konstruksjoner mot terreng: Krypkjeller Krypkjeller har 6 lufteventiler, 3 på endene samt 2 på hver modul ellers, totalt 18 ventiler. Byggdetaljer anbefaler ca. 30 ventiler for tilsvarende areal. Ventilasjon: Avtrekksventilasjon (spalteventiler i vindu, avtrekk bad + kjøkken). O :61

24 Figur 11: Det er benyttet utenpåhengte balkonger og svalganger, som ligger på utsiden av kledningen. Dette er bra mht. fuktsikring. Figur 12: Avslutning av kledning er enkelte steder for nær terreng. O :61

25 For boligprosjektene som er vurdert er det liten spredning i tilstandsgrader. Det har dermed ingen hensikt å fremstille dette på annen måte enn som vist i tabellene. Det finnes for øvrig verktøy som muliggjør en grafisk presentasjon. Det kunne vært interessant å bruke en tilsvarende presentasjon i dette prosjektet, gitt at flere av tilstandsgradene hadde vært brukt (se figur 13, presentasjonen er hentet fra tilstandsvurderingsverktøyet Byggsertifisering). Ved hjelp av en slik type fremstilling er det enklere å se forskjeller og gjøre sammenlikninger. Figur 13: I Byggsertifisering gjøres det en tilstandsvurdering av om lag 245 sjekkpunkter. Tilstandsvurderingen gjøres i henhold til NS 3424 og ved hjelp av en grafisk presentasjon kan avvik synliggjøres på en god måte. (2) Pluss- og minusliste: Listen over pluss- og minuspunkter gir en faglig overordnet vurdering av de tekniske løsningene som er anvendt i boligprosjektet. Ventilasjon er ikke med i vurderingen. For prosjekt 1 er ikke bad/våtrom vurdert. For prosjekt 1 og 2 er ikke lydforholdene vurdert. Tabell 2, 3 og 4 oppsummerer resultatene av gjennomgangen. Vurderingen av forhold vedrørende fundamentering, kjeller etc. vil ikke være utslagsgivende i en sammenlikning mellom boligprosjekter i forhold til grad av prefabrikasjon, og er derfor skilt ut med kursiv i tabellene. Tabell 2: Oppsummering av resultater fra utarbeidelse av pluss- og minusliste for boligprosjekt 1. Boligprosjekt Pluss (+) Minus (-) Prosjekt 1 (bæresystem av betong/stål) Hovedinntrykk; krav til byggkvalitet er oppfylt. Gjentakelse av løsninger Flate tak og terrasser Godt takutstikk (ca. 1m) Yttervegger/fasader Vinduer: solid/robust sålbenkbeslag Robuste fasadematerialer Sjakter og tilgang til disse Flate tak og terrasser Utvendig nedløp på varmt tak og fra terrasser over varme rom Vanskelige detaljer, bl.a. terrasser over varme rom. Ser foreløpig bra ut Yttervegger/fasader Treverk relativt nær terreng Eksponert fugemasse i hjørne vindu/sålbenk Grønske/fukt og prikker på fasader Konstruksjoner mot terreng Fall mot garasjeport (stor fuktbelastning). Aqua-dren må ta unna mye vann. Stor fuktbelastning på kjeller fra taknedløp. Riss i betongvegger, kjeller Noen fuktmerker v/kjellergolv (yttervegg) O :61