Prop. 1 LS. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET Skatter og avgifter 2011

Transkript

1 Prop. 1 LS ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011

2

3 Innhold Omtalt side Del I Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken 17 1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter Gebyrer og sektoravgifter 35 Skatte- og avgiftssystemet hovedelementer og 2 utviklingstrekk Innledning Direkte skatter Generelt Inntektsskatt for personlige skattytere Bedriftsbeskatning Skatt på kapitalbeholdning Indirekte skatter Merverdiavgiften Særavgifter Toll Gebyrer og sektoravgifter Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner Utfordringer i skatte- og avgiftssystemet 54 Nærmere om de enkelte forslagene skatte-, avgifts- Del II og tollvedtak 59 Forslag til vedtak side 3 Direkte skatter og avgifter til folketrygden Tilpasning av skattereglene til pensjonsreformen Innledning Gjeldende skatteregler for pensjonister Høringen Departementets vurderinger Departementets forslag , Fordelingsvirkninger Enkelte beregningseksempler Økonomiske konsekvenser Øvrige skatteregler for lønnstakere og pensjonister Toppskatt og standardfradrag , Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner utvidelse til EØS-området Utgiftsgodtgjørelser for tjenestereiser teknisk frikobling av skattereglene fra statens regulativer Andre grenser og fradrag Næringsbeskatning Endringer i grunnlaget for eiendomsskatt Fritaksmetoden eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap 79

4 Omtalt side Forslag til vedtak side Produktavgift (kap post 71) Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling Kraftverksbeskatning Arbeid mot skatteunndragelse Oppfølgingen av saker i NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser Oppfølgingen av forslag om å innføre et solidaransvar for skatter og avgifter i bygg- og anleggsbransjen Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for Flere skatteoppgjørspuljer og nye frist- og rentebestemmelser Endring i Stortingets skattevedtak Indirekte skatter Innledning Tekniske endringer i avgiftsvedtakene Merverdiavgift (kap post 70) Avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge Andre merverdiavgiftssaker Avgift på alkohol (kap post 70) Avgift på tobakkvarer mv. (kap post 70) Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) Innledning Engangsavgift (kap post 71) Årsavgift (kap post 72) Vektårsavgift (kap post 73) Omregistreringsavgift (kap post 75) Avgift på båtmotorer (kap post 71) Veibruksavgift på drivstoff (kap post 70 og 71) Avgift på elektrisk kraft (kap post 70) Grunnavgift på mineralolje mv. (kap post 70) Avgift på smøreolje mv. (kap post 71) CO 2 -avgift (kap post 70 og kap post 70) , Svovelavgift (kap post 71) Avgift på utslipp av NO x (kap post 70 og kap post 70) Avgift på sluttbehandling av avfall (kap post 70) Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier (kap post 70 og 71) Miljøavgift på visse klimagasser (kap post 70) Miljøavgift på plantevernmiddel (kap post 70) Avgifter knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum (kap post 70) Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap post 70) Avgift på alkoholfrie drikkevarer (kap post 70)

5 Omtalt side 4.21 Avgift på sukker mv. (kap post 70) Avgift på drikkevareemballasje (kap post 70-74) Dokumentavgift (kap post 70) Avgift på frekvenser mv. (kap post 70) Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap post 29) Avgifter i matforvaltningen (kap post 70) Omgjøring av sektoravgifter Toll Innledning Om toll og tollsatser Tollinntekter Mulitilaterale forhandlinger i WTO EØS-avtalen og de øvrige handelsavtalene Nye handelsavtaler Forhandlinger med EU på landbruksområdet Regler om forhåndsvarsling ved inn- og utførsel av varer EUs forbud mot omsetning av selprodukter Forvaltning av tollregimet for landbruksvarer Administrative tollnedsettelser Fordeling av tollkvoter Endring i GSP-ordningen for kjøtt av sau og lam fra Namibia, Botswana og Swaziland Tollvernet for korn Tollfrihet for farmasøytiske produkter Overgang til verditoll på melk Nye og endrede tariffoppdelinger fullmakt Kunngjøring av tollsatser mv. 129 Forslag til vedtak side

6 Omtalt side Forslag til vedtak side 6 Fordelingsvirkninger av skattesystemet Innledning Inntekts- og formuesfordelingen og skattesystemets progressivitet Fordelingsvirkninger av skatteopplegget Fordelingsvirkninger av skatteendringer i perioden Betydningen av skatte- og avgiftssystemet for husholdningenes velferd 137 Del III Nærmere om de enkelte forslagene lovvedtak Oversikt Endringer i skattereglene for pensjonister Innledning Skattefradrag for pensjonsinntekt Vilkår for skattefradraget Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes merknader Departementets vurderinger og forslag Beregning av skattefradraget Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes merknader Departementets vurderinger og forslag Reduksjon av skattefradraget tilsvarende pensjonsgrad, redusert AFP og antall måneder med pensjon i inntektsåret Nedtrapping av skattefradraget Skattebegrensning for mottakere av uførepensjon og behovsprøvede ytelser og ved liten skatteevne Forslaget i høringsnotatet Departementets vurderinger og forslag Særfradrag for alder og uførhet Skattefritak for kompensasjonstillegg til mottakere av AFP i privat sektor Særlig om beskatning av mottakere av ektefelletillegg Administrative følger av forslaget Tidspunktet for ikrafttredelse og overgangsregler Utvidelse av ordning med fradragsrett for gave til visse frivillige organisasjoner Innledning og sammendrag Bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Tilpasninger i skatteloven ved utvidelse av gavefradragsordningen Generelt Nærmere om de ulike kravene i skatteloven ved utvidelse av gavefradragsordningen Andre endringer i ordningen Mindre tros- og livssynssamfunn 158

7 Omtalt side Forslag til vedtak side Fullmaktshjemmel til å avgrense kulturvernbegrepet i skatteloven Forholdet til statskirken Offentlig innsyn i mottatte gavebeløp Administrative og økonomiske konsekvenser Ikrafttredelse Avgrensning av fritaksmetoden mot gevinster og tap ved realisasjon av eierandeler i boligselskap Innledning og sammendrag Høring Gjeldende rett Eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap som objekt under fritaksmetoden Eierbegrensninger i borettslag mv Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Endringer i skattesystemet for Svalbard Innledning Bakgrunn for forslagene Arbeidsgruppe 2 for utredning av svalbardskatt Høring Skattepraksis ved pendling mellom Svalbard og fastlandet Gjeldende praksis Arbeidsgruppens vurderinger og forslag Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Skattlegging av utenlandske forskere mv Gjeldende praksis Arbeidsgruppens vurderinger og forslag Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Særordningen for ansatte i Trust Arktikugol Gjeldende ordning Arbeidsgruppens vurderinger og forslag Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Bostedsskatteplikt til Svalbard omfanget av skatteplikten Gjeldende rett Arbeidsgruppens vurderinger og forslag Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Bostedsskatteplikt til Svalbard - etablering og opphør Gjeldende rett Arbeidsgruppens vurderinger og forslag 182

8 Omtalt side Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Forholdet mellom skatteplikt til det norske fastlandet og skatteplikt til Svalbard Gjeldende praksis Arbeidsgruppens vurderinger og forslag Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Pensjonister på Svalbard Gjeldende rett Arbeidsgruppens vurderinger og forslag Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Befolkningsregister og kontroll av opphold Gjeldende rett Arbeidsgruppens vurderinger og forslag Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Selvangivelse Gjeldende rett Arbeidsgruppens vurderinger og forslag Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Informasjon om skattesystemet Gjeldende ordning Arbeidsgruppens vurderinger og forslag Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Selskaps-, regnskaps- og revisjonslovgivning Gjeldende rett Arbeidsgruppens vurderinger og forslag Høringsinstansenes synspunkter Departementets vurderinger og forslag Administrative og økonomiske konsekvenser Administrative konsekvenser Provenymessige konsekvenser Unntak fra reglene om formuesverdsetting for boliger på Svalbard Innledning og sammendrag Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Endringer i skattereglene for kraftforetak mv Innledning og sammendrag 198 Forslag til vedtak side

9 Omtalt side Forslag til vedtak side 13.2 Skattemessig behandling av fallrettigheter Bakgrunn og gjeldende rett Utleie av fallrettigheter mv Skattemessig behandling av fallrettigheter mv Departementets vurderinger og forslag Økonomiske konsekvenser Grunnrenteskatt på elsertifikater Innledning og bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Økonomiske konsekvenser Næringseiendom som nytt utskrivingsalternativ for eiendomsskatt Innledning og sammendrag Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Definisjon av næringseiendom Ikrafttredelse og overgangsregel Ikrafttredelse Overgangsregel Økonomiske og administrative konsekvenser Flere skatteoppgjørspuljer og nye frist- og rentebestemmelser 206 og Innledning Høringen Flere skatteoppgjørspuljer og nye rentebestemmelser Innføring av flere skatteoppgjør for personlige skattytere Forsinkelsesavgift og tilleggsskatt fristbestemmelser Renter ved restskatt og tilbakebetalt skatt Kunngjøring av skatteoppgjør endring i klage- og søksmålsfristene Oppheving av kunngjøringskravet Klage- og søksmålsfrister Betalingstidspunkter for restskatt og tilgodebeløp Særlig om skatt på utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Endring i lov om kompensasjon av merverdiavgift Merverdiavgift og elektroniske tjenester Innledning Bakgrunn Nærmere om lovforslaget Gjeldende merverdiavgiftsregelverk Hovedtrekkene i merverdiavgiftssystemet Merverdiavgiftsplikten 218

10 Omtalt side Forslag til vedtak side Registrering i Merverdiavgiftsregisteret Ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift Særskilt om elektroniske tjenester Merverdiavgift og internasjonal tjenestehandel Bakgrunn og lovhistorikk Innførsel og utførsel av fjernleverbare tjenester Elektroniske kommunikasjonstjenester Merverdiavgiftsregelverket i EU Hovedtrekkene i merverdiavgiftssystemet i EU Regler om leveringssted for tjenester Generelt Hovedregel leveranser til næringsdrivende Hovedregel leveranser til privatpersoner Unntak Levering av elektroniske tjenester til privatpersoner Generelt Nærmere om leveringssted for elektroniske tjenester Levering av teletjenester og kringkastingstjenester til privatpersoner Generelt Leveringssted for teletjenester og kringkastingstjenester Levering av enkelte andre immaterielle tjenester til privatpersoner Betaling og identifikasjon Generelt Forenklet registreringsordning for tilbydere av elektroniske tjenester Departementets vurderinger og forslag Behovet for lovendringer Omfanget av merverdiavgiftsplikten Generelt Nærmere om avgrensning av begrepet elektroniske tjenester Andre mottakere hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet Nærmere om gjennomføringen av merverdiavgiftsplikten Innledning Nærmere om arbeidet med en forenklet registrerings- og rapporteringsordning Økonomiske konsekvenser Administrative konsekvenser Endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav fra avgiftssubjektet Innledning og sammendrag Gjeldende rett Adgang for registrerte avgiftspliktige til å få utbetalt til gode merverdiavgift for tidligere terminer Innledning Praksis for utbetaling av til gode avgift for tidligere terminer 237

11 Omtalt side 18.3 Utenlandsk rett og endringsbestemmelser på tilstøtende områder Utenlandsk rett Dansk rett Svensk rett Endringsbestemmelser på enkelte tilstøtende områder Ligningsloven Tolloven Høring Departementets vurderinger og forslag Innledning Forslag til nye bestemmelser Utgangspunkt og rettslig plassering Nærmere om departementets forslag Endring av beregningsgrunnlaget for utgående avgift krav om retting overfor kjøper Reduksjon av tilbakebetalingskrav som følge av at avgiftsbelastningen er veltet over på andre Forholdet til andre bestemmelser Oppgjør av krav om inn- eller utbetaling av merverdiavgift etter endret avgiftsoppgjør forholdet til bestemmelsene i skattebetalingsloven Kort om forholdet til ordningen med tilbakegående avgiftsoppgjør og justeringsbestemmelsene i merverdiavgiftsloven Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Innføring av søksmålsfrister i merverdiavgiftsloven og tolloven Innledning Gjeldende rett Merverdiavgift Toll Søksmålsfristene i ligningsloven 248 Nye endringsregler i merverdiavgiftsloven og behovet for søksmålsfrister Høring Departementets vurderinger og forslag Innledning Prøving av avgiftsoppgjør uten at det foreligger vedtak Vedtak Søksmålsfristens lengde Unntak fra fristen i tolloven i medhold av forvaltningsloven 27 b Særlig om merverdiavgift ved innførsel Tilbakebetalings- og erstatningssøksmål 252 Oppfriskning og utvidet søksmålsadgang ved tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring 252 Forslag til vedtak side 286, 287 og

12 Omtalt side Søksmålsfrister ved avvisningsvedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Lovbestemmelser om at skatteetaten kan gjøre forhåndsutfylte oppgaver, skatteoppgjør og skattekort elektronisk tilgjengelig for mottakeren Innledning og bakgrunn Høringen Departementets vurderinger og forslag Generelt Nærmere om utformingen av forslagene Begrepsbruk elektronisk kommunikasjon Utsendelse av forhåndsutfylte oppgaver mv. per post Forslag til presiseringer i ligningsloven Forslag til presiseringer i andre lover på skatteetatens område Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse 257 Forslag til vedtak side 276, 277, 280, 281, 285 og Hjemmel for skattemyndighetene til å kreve å se id-kort , 285 og Innledning Bakgrunn Høringsinstansenes merknader Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Fradrag for ektefellebidrag ved beregning av forskuddstrekk og Innledning Bakgrunn Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Endring i beløpsgrensen for reisefradraget Oppretting og presisering av lovtekst Overgangsreglene til endringene i skatteloven 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr Skatteloven 8-17 tredje ledd Ligningsloven 3-13 nr. 2 bokstav k Ligningsloven 6-2 nr. 1 bokstav b Enhetsregisterloven 2 bokstav b Tolloven 15-4 første ledd Omtale av saker om skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven og departementets praksis i Innledning Generelt 267

13 Omtalt side 25.3 Praksis etter skatteloven tredje ledd overføring av eiendeler mellom selskaper i samme konsern Praksis etter skatteloven Transaksjoner som utelukkende gjelder virksomhet i selskaper og mellom parter som alle er hjemmehørende i Norge Transaksjoner med virkning over landegrensene Departementets vurderinger Oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatteloven 273 Forslag til vedtak side Vedlegg 1 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner Skattestatistikk for Tollnedsettelser og tollkvoter Oversikt over beløpsgrensebestemmelser i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 363

14

15 Prop. 1 LS ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Tilråding fra Finansdepartementet av 1.oktober 2010, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

16

17 Del I Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

18

19 Prop. 1 LS 19 1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Den økonomiske situasjonen internasjonalt, kjennetegnet ved urovekkende høy statsgjeld i mange land og usikre vekstutsikter, er en kraftig påminning om behovet for å holde orden i egen økonomi og legge til rette for at ressursene forvaltes på en god måte. Skatte- og avgiftssystemet spiller en vesentlig rolle i dette. Skatte- og avgiftssystemet må utformes slik at en unngår uheldig skatteplanlegging og lite effektiv bruk av ressursene. Det må stimulere til arbeid, og skattegrunnlagene må være basert på reelle økonomiske forhold, slik at skatten virker automatisk stabiliserende på økonomien. Regjeringen har vist at det er mulig å forene et mer effektivt skattesystem med økt omfordeling og bedre ivaretakelse av miljøet samtidig som skattenivået holdes uendret. Skattereformen 2006 ga et mer rettferdig skattesystem ved at den store forskjellen i høyeste marginale skattesatser på arbeid og utbytte langt på vei ble utlignet. Inntektene fra utbytteskatten er mer enn tredoblet fra 2006 til Utbytteskattens fordelingsvirkninger illustreres av at om lag 90 pst. av aksjeverdiene (ligningsverdier) eies av de 10 pst. mest formuende. Endringer i arveavgiften og særlig formuesskatten har også bidratt til å styrke fordelingsprofilen i skattesystemet. Noe av de gode fordelingsvirkningene vil komme i år som følge av økt bunnfradrag i formuesskatten og at nytt verdsettingssystem for bolig iverksettes denne høsten. Kampen mot skatteunndragelser er trappet opp både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid. Regjeringen har styrket avgiftene for å bedre miljøet. Miljø- og energirelaterte avgifter har økt med nesten 1,7 mrd. kroner fra 2005 til Regjeringen har også gjort mye for å redusere gebyrer som overstiger statens kostnader ved å produsere de aktuelle tjenestene. Samlet er overprisede gebyrer redusert med i overkant av 550 mill. kroner i perioden. I budsjettet for 2011 foreslår Regjeringen endringer i skattesystemet som vil gi mange eldre arbeidstakere vesentlig sterkere incentiver til arbeid enn dagens regler. Denne tilpasningen av skattesystemet til pensjonsreformen sikrer gode skattemessige vilkår for å kombinere arbeid og pensjon. Samlet innebærer skatte- og avgiftsopplegget for 2011 at de gode fordelingsegenskapene til skatteog avgiftssystemet videreføres og styrkes. Tilpasse skattesystemet til pensjonsreformen Skattesystemet må stimulere til arbeid. En stor arbeidsstyrke er avgjørende for å opprettholde velferdsnivået. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste forsikringen mot lav inntekt og dårlige levekår for den enkelte. Det nye pensjonssystemet legger bedre til rette for å kunne kombinere arbeid og pensjon. Dagens skatteregler for pensjon er imidlertidig tilpasset det gamle pensjonssystemet og at man i stor grad enten jobber eller tar ut full pensjon. Særlig er den såkalte skattebegrensningsregelen dårlig tilpasset nytt pensjonssystem. Regelen gir høyere marginalskatt på arbeid for pensjonister med lave og middels inntekter enn for lønnstakere. Den åpner også for uheldige tilpasninger. Blant annet kan skatten på arbeidsinntekter reduseres ved å ta ut litt pensjon. I noen tilfeller kan til og med inntekten etter skatt øke dersom en arbeider mindre. Skattebegrensningsregelen innebærer også svært høy marginalskatt på kapitalinntekt og ekstra beskatning av formue for pensjonister med relativt lav inntekt. Regjeringen foreslår derfor endringer i skattereglene for pensjonister slik at det skal lønne seg mer å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon. Forslaget innebærer at skattebegrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister erstattes med et nytt skattefradrag i pensjonsinntekt. Fradraget sikrer at de som bare har minstepensjon, fortsatt ikke betaler inntektsskatt. Fradraget trappes ned kun mot pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres til samme ni-

20 20 Prop. 1 LS vå som for lønnstakere. Marginalskatten på kapital for pensjonister med lav inntekt vil også reduseres til samme nivå som for andre skattytere. Med gjeldende skattebegrensningsregel ses ektefellers inntekt og formue under ett, og maksimal skattebegrensning for ektepar utgjør mindre enn dobbelt så mye som maksimal skattebegrensning for en enslig. Det nye skattefradraget foreslås fastsatt uavhengig av ektefelles inntekt, og gifte AFP- og alderspensjonister vil få hvert sitt fradrag. I tillegg foreslås det å øke trygdeavgiften på pensjonsinntekt og å avvikle særfradraget for alder. Samlet sett gir forslaget en skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner påløpt i Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Om lag 59 pst. av AFP- og alderspensjonistene får en skattelettelse med forslaget, om lag 11 pst. får uendret skatt, og om lag 30 pst. får en skjerpelse. AFP- og alderspensjonistene som får økt skatt, har generelt god skatteevne. Endringene vil være svært gunstige for mange pensjonistektepar. Det skyldes at skattefradraget, i motsetning til dagens skattebegrensning, ikke reduseres som følge av ektefellens inntekt, og at den samlede verdien av to individuelle skattefradrag er større enn verdien av skattebegrensningsregelen for ektepar i dag. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.1. Andre endringer i skatter og avgifter Regjeringen foreslår enkelte andre endringer i skatter og avgifter: Det innføres merverdiavgiftsplikt ved privatpersoners kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet. Det tas sikte på iverksettelse fra 1. juli Grunnavgiften på mineralolje økes med 8,1 øre per liter utover prisjustering, noe som tilsvarer en økning på 1 øre per kwh. Engangsavgiften justeres for å bidra ytterligere til lavere CO 2 -utslipp fra nyregistrerte biler. Avgiften på snus og skrå økes med 10 pst. reelt, og avgiften på andre tobakkvarer økes med 5 pst. reelt. Avgiftene på alkohol økes med 5 pst. reelt. Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet med 38 mill. kroner påløpt. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner utvides til å gjelde organisasjoner med sete i EØS-området. Fradrag for gaver til tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang fjernes. Gevinst ved realisasjon av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap unntas fra de inntektene som er gjort skattefrie under fritaksmetoden. Regjeringen foreslår at kommunene gis anledning til å skattlegge all næringseiendom som ikke er eksplisitt unntatt i eigedomsskattelova, uten å måtte skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette gjelder blant annet tjenesteytende virksomhet, for eksempel hoteller, butikker og kontorer, i tillegg til næringseiendom som i dag defineres som verk og bruk. Kommunene vil fortsatt ha anledning til å skattlegge verk og bruk etter gjeldende regler. Det arbeides med å etablere et felles elsertifikatmarked med Sverige fra Regjeringen foreslår å inkludere inntekter fra elsertifikater i grunnrenteinntekten for kraftverk. For å klargjøre reglene og unngå skattemotivert uthuling foreslås det at verdien av fallrettigheter ikke skal være fradragsberettiget i grunnrenteinntekten for kraftverk. Det sendes på høring et forslag om enkelte presiseringer og oppdateringer i reglene for Skattefunn i skattelovforskriften samt forslag om å innføre lovhjemmel for informasjonsutveksling mellom etatene og lovhjemmel for sanksjoner. 1.2 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å motvirke konsekvensene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget, er det gitt varige lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 216 mill. kroner, jf. tabell 1.1. I tillegg ble det i forbindelse med finanskrisen gitt betydelige, målrettede skattelettelser til bedriftene i 2009 og Disse er nå reversert. Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsforslaget for 2011 om lag uendret skatte- og avgiftsnivå sammenlignet med Nasjonalbudsjettet Tabell 1.2 viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for Referansesystemet for skatt er basert på 2010-regler, men der alle inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen er justert til 2011-nivå med anslått lønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3¼ pst. Det innebærer at en skattyter med en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 3¼ pst., får samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet for 2011 som i Tilsvarende justeres bunnfradraget i formuesskatten i referansesyste-

21 Prop. 1 LS 21 Tabell 1.1 Sammenhengen mellom skatteløftet og skatte- og avgiftsopplegget for Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner Påløpt Status for skatteløftet før 2011-budsjettet Endring i nivå i Nasjonalbudsjettet 2010 sammenlignet med Nasjonalbudsjettet Innstramminger i Revidert nasjonalbudsjett 2010 med provenyvirkning i 2010 og Overheng knyttet til skatteløftet (rom for skatte- og avgiftsøkninger innenfor skatteløftet i 2011-budsjettet) Nye skatte- og avgiftsendringer i budsjettet for 2011 Skatte- og avgiftsendringer med provenyvirkning i 2011, jf. tabell Skatte- og avgiftsendringer med provenyvirkning i 2010 og Sum nye skatte- og avgiftsøkninger i 2011-budsjettet Avvik fra skatteløftet som følge av skatte- og avgiftsopplegget for Avviket fra tabell 1.2 skyldes at endringer i grunnrenteskatten (5 mill. kroner påløpt i 2011) holdes utenfor skatteløftet. 2 Utvidelse av ordningen med fradrag for gaver til frivillige organisasjoner reduserer provenyet med 5 mill. kroner påløpt i Innstramminger i fritaksmetoden knyttet til eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap anslås å øke provenyet med 3 mill. kroner påløpt i Innføring av merverdiavgift på elektroniske tjenester fra utlandet øker påløpt proveny med 75 mill. kroner i Kilde: Finansdepartementet. met slik at en person med en formuessammensetning lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet for 2011 som i 2010, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra 2010 til 2011 på 1,8 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2010 til Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2010 til 2011.