Prop. 1 LS. Skatter, avgifter og toll Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) ( ) For budsjettåret 2014

Transkript

1 Prop. 1 LS ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) For budsjettåret 2014

2

3 Innhold Omtalt side Del I Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken Forslag til vedtak side 1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget Proveny- og fordelingsvirkninger Skatte- og avgiftssatser, fradrag og beløpsgrenser Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter Skatte- og avgiftssystemet hovedelementer og utviklingstrekk Innledning Retningslinjer for et godt skattesystem Direkte skatter Inntektsskatt for personlige skattytere Bedriftsbeskatning Skatt på kapitalbeholdning Indirekte skatter Merverdiavgiften Særavgifter Toll Gebyrer og sektoravgifter Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftssystemet Inntektsfordelingen i Norge Betydningen av skatte- og avgiftssystemet for fordelingen Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner Metoder for provenyberegninger Referansesystem og referansealternativ Provenyberegninger uten atferdsvirkninger Provenyberegninger med atferdsvirkninger Virkninger av ekspansiv finanspolitikk Del II Nærmere om de enkelte forslagene Direkte skatt for lønnstakere og pensjonister Formuesskatten , Innledning og sammendrag Gjeldende rett Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Arveavgiften , 339

4 Omtalt side Forslag til vedtak side Innledning og sammendrag Gjeldende rett Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Nye regler om botid i gevinstbeskatningen av bolig Innledning og sammendrag Gjeldende rett Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Sentrale satser, grenser og fradrag i personbeskatningen , 336, Endringer i overgangsstønaden for enslige forsørgere Innledning og sammendrag Overgangsstønad til enslig mor eller far , Skattlegging av overgangsstønaden gjeldende rett Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Skatteklasse 2 for ektepar , 336, Innledning og sammendrag Gjeldende rett Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Fradrag for fagforeningskontingent Skattlegging av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester Innledning og sammendrag Gjeldende rett Utviklingen i EKOM-markedet Vurderinger og beskrivelse av den forenklede sjablongmodellen Økonomiske og administrative konsekvenser Fradrag for arbeidsreiser og besøksreiser til hjemmet , Innledning og sammendrag Gjeldende rett Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold Innledning Gjeldende regler for å fastsette normrenten Vurderinger

5 Omtalt side Forslag til vedtak side Økonomiske og administrative konsekvenser Beløpsgrenser for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjemmet og i frivillige organisasjoner Andre satser, grenser og fradrag i inntektsbeskatningen av personer Kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for Begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap , Innledning og sammendrag Nærmere om behovet for å begrense fradraget for rentekostnader Generelt Eksempler på bruk av rentefradrag som ledd i skatteplanlegging Gjeldende rett Fradrag for gjeldsrenter Skattlegging av renteinntekter Valutagevinst og valutatap på gjeld og fordringer Armlengdeprinsippet interessefellesskap Skatterettslig gjennomskjæring Utenlandsk rett Innledning Danmark Sverige Finland Tyskland Høring Hovedlinjene i høringsforslaget Høringsmerknadene Valg av hovedmodell for å begrense rentefradraget Beregning av rammen for rentefradraget Beregningsgrunnlaget Prosentandel Hvilke rentekostnader som skal begrenses Rentekostnader og renteinntekter Valutakursendringer Under- og overkurs Rente- og valutaderivater Sammensatte obligasjoner Hvem fradragsbegrensningen gjelder for Høringsforslaget Høringsmerknadene Vurderinger og forslag Hvilke långivere som faller innenfor begrensningsregelen Høringsforslaget

6 Omtalt side Høringsmerknadene Vurderinger og forslag Kravet til interessefellesskapet nærstående parter Høringsforslaget Høringsmerknadene Vurderinger og forslag Visse eksterne lån Høringsforslaget Høringsmerknadene Vurderinger og forslag Terskelverdi Framføring av avskåret rentefradrag Høringsforslaget Høringsmerknadene Vurderinger og forslag Særlig om innenlandske forhold, konsernkontoordninger mv Høringsforslaget Høringsmerknadene Vurderinger og forslag Særlige foretak eller virksomheter Finansinstitusjoner Petroleumsselskap Rederivirksomhet Kraftforetak Forskriftshjemmel Ikrafttredelse Økonomiske og administrative konsekvenser Talleksempler Forslag til vedtak side 5 Næringsbeskatning forøvrig Skattlegging av aksjeselskap Skattlegging av deltakere i deltakerlignede selskap , Innledning og sammendrag Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Skattlegging av enkeltpersonforetak Innledning og oppsummering Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Skattlegging av deltakere i NOKUS Startavskrivninger

7 Omtalt side Forslag til vedtak side Innledning og sammendrag Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Utvidede fradragsmuligheter i Skattefunn Innledning og sammendrag Gjeldende rett Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Særskattesatsene Gevinstfritak ved reinvestering av vederlag ved ekspropriasjon av landbrukseiendom Innledning Gjeldende rett Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk (kap. 5700, post 71) Differensiert arbeidsgiveravgift Merverdiavgift (kap post 70) Innledning Omvendt avgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av gull Innledning Bakgrunn Gjeldende merverdiavgiftsregelverk Utenlandsk rett Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Særavgifter Innledning Oppheving av avgiftsfritaket for verneverdige fartøy mv Avgift på alkohol (kap post 70) Avgift på tobakkvarer mv. (kap post 70) Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) Innledning Engangsavgift (kap post 71) Årsavgift (kap post 72) Vektårsavgift (kap post 73) Omregistreringsavgift (kap post 75)

8 Omtalt side Forslag til vedtak side 7.5 Avgift på båtmotorer (kap post 71) Veibruksavgift på drivstoff (kap post 70 og 71) Avgift på elektrisk kraft (kap post 70) Grunnavgift på mineralolje mv. (kap post 70) Miljøavgifter på mineralske produkter mv Avgift på smøreolje mv. (kap post 71) CO 2 -avgift (kap post 70 og kap post 70) Svovelavgift (kap post 71) Avgift på sluttbehandling av avfall (kap post 70) Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap post 70 og 71) Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap post 70) Avgift på utslipp av NO X (kap post 70 og kap post 70) Miljøavgift på plantevernmidler (kap post 70) Avgifter knyttet til mineralvirksomhet (kap post 70 og 71) Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap post 70) Avgift på alkoholfrie drikkevarer (kap post 70) Avgift på sukker (kap post 71) Avgift på drikkevareemballasje (kap post 70 74) Dokumentavgift Avgifter i telesektoren (kap post 70) Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap post 29) Toll Innledning Om toll og tollsatser Tollinntekter Tollpreferansesystemet for utviklingsland GSP Multilaterale forhandlinger i WTO EØS-avtalen og de øvrige handelsavtalene Nye frihandelsavtaler Forhandlinger med EU på landbruksområdet EUs forordning om omsetning av selprodukter Forvaltning av tollregimet for landbruksvarer Administrative tollnedsettelser Fordeling av tollkvoter Tollvernet for korn Sektoravgifter og overprisede gebyrer Innledning og sammendrag Forslag til endringer i Oversikt over sektoravgifter

9 Omtalt side Forslag til vedtak side Del III Andre lovsaker Fradrag for fagforeningskontingent vilkåret om tilslutning til hovedsammenslutning for frittstående fagforeninger Innledning og sammendrag Gjeldende rett Vurderinger og forslag Skatteplikt for kommuners konkurranseutsatte avfallshåndtering , Innledning og sammendrag Bakgrunn Vedtak fra ESA om finansieringen av norske kommunale avfallsaktører Organiseringen av norsk avfallssektor Gjeldende rett Høringen Vurderinger og forslag Innledning Nærmere om skattepliktens omfang Nærmere om fordeling av inntekter og kostnader fra hhv. den lovpålagte avfallshåndteringen og avfallshåndteringen som utføres i et marked Interkommunale samarbeid med avfallsvirksomhet Overgang til skatteplikt fastsetting av skattemessige inngangsverdier Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Fordeling av fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet Innledning og sammendrag Bakgrunn Gjeldende rett Personer med alminnelig skatteplikt til Norge Personer med begrenset skatteplikt til Norge Høringen Vurderinger og forslag Endring av fradragsreglene når eiendommen ligger i EØS-stat der skatteavtalen med Norge bygger på unntaksmetoden Vurdering av fradragsreglene når skattyter er skatteavtalerettslig bosatt i utlandet Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse

10 Omtalt side Forslag til vedtak side 13 Skattemessig tidfesting av underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev , Innledning og sammendrag Gjeldende rett Høringen Vurderinger og forslag Innledning Nærmere om forslaget Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse og overgangsordninger Justering av NOKUS-reglene for personlige deltakere Innledning og sammendrag Gjeldende rett Høringen Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde endring av kravet om sikkerhetsstillelse Innledning Gjeldende rett Generelt Utsettelse med innbetaling av skatt etter skatteloven Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Endringer i ligningsloven nye opplysningsplikter og gjennomføring av FATCA-avtalen , Innledning og sammendrag Høringen Endringer i opplysningsplikten om finansielle aktiva Avtalen Gjeldende rett Høringen Vurderinger og forslag Generell innføring av nye opplysningsplikter Avtalen Gjeldende rett Høringen

11 Omtalt side Vurderinger og forslag Plikt til å oppgi utenlandsk identifikasjonsnummer Avtalen Gjeldende rett Høringen Vurderinger og forslag Ny forskriftshjemmel som skal sikre norsk overholdelse av avtalen Avtalen Gjeldende rett Høringen Vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvenser for de opplysningspliktige Konsekvenser for skattyterne Konsekvenser for staten Ikrafttredelse Forslag til vedtak side 17 Forlenget oppgavefrist for tredje periode i merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommuner, fylkeskommuner mv Adgang for toll- og avgiftsmyndighetene til å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt ved overtredelser av bokføringslovgivningen Innledning og sammendrag Gjeldende rett Høringen Vurderinger og forslag Generelt Rettslig grunnlag Vilkår for å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt Saksbehandlingsregler og klageadgang Innkreving av tvangsmulkt Økonomiske og administrative konsekvenser , 321, 332, Oppbevaringstiden for primærdokumentasjon i bokføringsloven Sakens bakgrunn Næringslivets kostnader ved kravet om 10 års oppbevaring av primærdokumentasjon Nytten av primærdokumentasjon eldre enn 5 år Vurdering

12 Omtalt side Forslag til vedtak side 20 Land-for-landrapportering , Innledning Bakgrunn Gjeldende rett Internasjonal utvikling Innføring av land-for-landrapporteringskrav formål Arbeidsgruppens forslag Høringsinstansenes syn Vurdering Virkeområde rapporteringspliktige foretak Arbeidsgruppens forslag Høringsinstansenes syn Vurdering Nærmere om krav til innholdet i rapporteringen Arbeidsgruppens forslag Høringsinstansenes syn Vurdering Unntak fra og begrensninger i rapporteringsplikten Arbeidsgruppens forslag Høringsinstansenes syn Vurdering Rapporteringsform separat rapport eller del av årsregnskapet Arbeidsgruppens forslag Høringsinstansenes syn Vurdering Verifikasjon av rapporteringen Arbeidsgruppens forslag Høringsinstansenes syn Vurdering Format og offentliggjøring Arbeidsgruppens forslag Høringsinstansenes syn Vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til de enkelte bestemmelser Til endringer i regnskapsloven Til endringer i verdipapirhandelloven Endringer i tolloven Meldeplikt for fartøy mv Ikke-preferensiell opprinnelse

13 Omtalt side 22 Opprettinger og presiseringer av lovtekst Dokumentavgiftsloven 6 annet ledd første punktum Ligningsloven 3-13 nr Ligningsloven 10-4 nr Ligningsloven 10-8 nr Folketrygdloven Skatteloven 6-3 og Skattebetalingsloven bokstav c Korrigering av lovhenvisninger etter vedtakelsen av lov om Statens innkrevingssentral Forslag til vedtak side 318, 321, 330, 335 Del IV Omtalesaker Merverdiavgift på finansielle tjenester Bakgrunn Dagens beskatning av finansiell sektor Nærmere om merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester Utvidelse av merverdiavgiften til tjenester som omsettes mot konkret vederlag Utvidelse av merverdiavgiften til skadeforsikring Avgift på margininntekter i finanssektoren Avgiftspliktige Avgiftsgrunnlag Økonomiske virkninger Skattemessig tidfesting av finansielle instrumenter i banker mv Omtale av andre merverdiavgiftssaker Merverdiavgift og fast eiendom Bakgrunn Status i det pågående utredningsarbeidet Behovet for en straksløsning med enkelte justeringer av dagens frivillige registreringsordning Den generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgift Bakgrunn Vurderinger Midlertidig innførsel av anleggsmaskiner mv Merverdiavgift på bilutleie Merverdiavgift på uttak av tjenester til privat bruk

14 Omtalt side 26 Skatte- og avgiftsmessige sider ved hestehold Innledning Virksomhets-/næringsbegrepet Omsetningsbegrepet Forslag til vedtak side 27 Omtale av saker om skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven og departementets praksis i Innledning Generelt Praksis etter skatteloven tredje ledd overføring av eiendeler mellom selskap i samme konsern Praksis etter skatteloven Transaksjoner som utelukkende gjelder virksomhet i selskap og mellom parter som alle er hjemmehørende i Norge Transaksjoner med virkning over landegrensene Vurderinger Vedlegg 1 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner Skattestatistikk for Toll

15 Prop. 1 LS ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Tilråding fra Finansdepartementet 4. oktober 2013, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

16

17 Del I Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

18

19 Prop. 1 LS 19 1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet på en effektiv måte, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Skattesystemet bringer inn mer enn mrd. kroner, over 40 pst. av samlet BNP, og utgjør det viktigste grunnlaget for å finansiere velferdsgodene og det sosiale sikkerhetsnettet. Regjeringen legger vekt på å vedlikeholde skattesystemet og vurderer løpende behovet for justeringer og forbedringer. Særlig må skattegrunnlagene holdes vedlike. Brede skattegrunnlag som fanger opp faktiske inntekter, formuer og forbruk, gjør det mulig å holde skattesatsene lavere enn de ellers måtte vært. Brede grunnlag er det beste utgangspunktet for å sikre høye skatteinntekter til lavest mulig kostnader for samfunnet, likebehandle ulike skattytere og virksomheter og oppnå den ønskede omfordelingen av inntekt gjennom skattesystemet. Regjeringen har gjennomført flere viktige skatte- og avgiftsendringer: I forbindelse med skattereformen i 2006 ble utbytteskatten innført, de høyeste marginalskattene på arbeid redusert og delingsmodellen fjernet. Reformen bidro til å få bukt med omfattende skattetilpasninger, og ulike virksomhetsformer ble behandlet mer likt. Prinsippene fra 1992-reformen om lave skattesatser, brede skattegrunnlag og skattemessig likebehandling ble befestet. Evaluering av reformen viser at skattesystemet har blitt mer omfordelende som følge av blant annet innføring av utbytteskatt, og at lavere skatt på arbeid trolig har bidratt til økt arbeidstilbud. Regjeringen har endret skattleggingen av pensjonsinntekter slik at det er blitt mer lønnsomt å arbeide og å kombinere arbeid og pensjon. Samtidig bidro denne omleggingen til en omfordeling fra dem med høye pensjoner til dem med lavere pensjoner. En tilsvarende omlegging som for pensjoner er vedtatt for uføre fra 2015 og foreslås for mottakere av overgangsstønad for Skattebegrensningsregelen fjernes og erstattes med lønnsbeskatning i kombinasjon med økt bruttoytelse. Regjeringen har forbedret merverdiavgiftssystemet, blant annet ved å utvide avgiftsgrunnlaget ved kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet og på enkelte områder innen kultur og idrett. Regjeringen har redusert gebyrer som overstiger statens kostnader ved å levere de aktuelle tjenestene. I årene 2007 til 2013 er overprisende gebyrer redusert med vel 1,2 mrd. kroner. Forslagene i årets budsjett innebærer at regjeringen siden 2007 samlet sett vil ha redusert overprisede gebyrer reelt med om lag 1,6 mrd. kroner. Regjeringen har økt og utvidet klima- og miljøavgiftene. Samlet har miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,8 mrd. kroner fra 2005 til Engangsavgiften ble fra 2007 lagt om i miljøvennlig retning. Det har bidratt til en nedgang i CO 2 -utslippene fra nye personbiler på nesten 30 pst. siden De siste årene har bilavgiftene blitt redusert med om lag 600 mill. kroner, og vrakpanten har blitt doblet. Kampen mot skatteunndragelser er trappet opp både nasjonalt og internasjonalt. De som unndrar skatter og avgifter, velter byrdene over på lojale og lovlydige skattytere. Tiltak mot skatteunndragelser er derfor også et viktig ledd i arbeidet for rettferdig fordeling. Regjeringen har styrket budsjettene til Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten og vært aktiv i det internasjonale samarbeidet mot skatteparadiser. Regjeringen har gjort formuesskatten mer målrettet. Den spiller nå en viktigere rolle i fordelingspolitikken. Samtidig er andelen som betaler formuesskatt, om lag halvert siden Sammenlignet med Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006 har regjeringen til og med 2013 økt skattenivået med om lag 12 mrd. kroner (målt i løpende kroner). Samlet har

20 20 Prop. 1 LS dette gitt om lag 95 mrd. kroner i økte skatteinntekter over de siste åtte årene. Regjeringen viderefører skattene på 2004-nivå i tråd med skatteløftet, jf. tabell 1.1. I skatte- og avgiftsopplegget for 2014 fremmes forslag som vil bidra til å styrke arbeidslinja, tette skattehull, forenkle systemer og bedre miljøet. Regjeringen følger opp vekstpakken for næringslivet som ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2013, ved å redusere skatten for selskap og personlig næringsdrivende. Tiltakene vil bedre konkurransekraften, fremme lønnsomheten og styrke investeringer i fastlandsbedriftene. For å gjøre det norske skattegrunnlaget mer robust innføres begrensninger i fradraget for gjeldsrenter mellom nærstående selskap. Inntekts- og formuesbeskatningen av personer Formuesskatten er avgjørende for at også de med høye formuer betaler skatt etter evne. Regjeringen vil derfor videreføre formuesskatten og fortsetter arbeidet med å forbedre den. Ligningsverdiene av sekundærboliger og næringseiendom foreslås økt fra 50 til 60 pst. av beregnet markedsverdi fra 2014, og ligningsverdiene av fritidsboliger økes med 10 pst. Dette vil redusere skattefavoriseringen i formuesskatten av investeringer i fast eiendom. Formuesbeskatningen av primærbolig endres ikke. Regjeringen foreslår samtidig å øke bunnfradraget fra kroner til 1 mill. kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 2 mill. kroner. Endringene vil samlet redusere antallet som betaler formuesskatt og målrette formuesskatten ytterligere mot dem som har høye faktiske formuer. I 2009 ble arveavgiften endret vesentlig for å gjøre den mer målrettet og rettferdig. Nå foreslår regjeringen å øke fribeløpet fra kroner til 1 mill. kroner. Av overskytende beløp skal det betales 10 pst. av arv og gaver til barn og foreldre og 15 pst. til andre. Det foreslås også å redusere rabatten for ikke-børsnoterte aksjer fra 40 til 30 pst. Det vil øke likebehandlingen av formuesobjekter. Samlet sett forenkles arveavgiften, og antallet som betaler arveavgift, vil bli redusert med om lag 65 pst. Dagens botidsregler i gevinstbeskatningen ved salg av bolig har flere svakheter. Intensjonen med reglene er å unnta egen bolig fra gevinstbeskatning. Eiere av ekstra boliger som ønsker å selge skattefritt, kan imidlertid enkelt tilpasse seg gjeldende regler. Regjeringen foreslår derfor nye regler om botid i gevinstbeskatningen ved salg av bolig som tar hensyn til hvor mye eieren har brukt boligen som egen bolig i løpet av eiertiden (botidsmodellen). Dersom eieren for eksempel har bodd i boligen sju år av en eiertid på ti år, er 70 pst. av gevinsten skattefri. Eventuell eiertid over 20 år regnes ikke med. Hensikten med forslaget er å begrense muligheten for at eiere av ekstra boliger i dag kan slippe skatt ved å bo i boligen det siste året før den selges. Kombinert med økte ligningsverdier av sekundærboliger i formuesskatten vil de nye reglene for gevinstbeskatning bidra til å dempe overinvestering i boliganskaffelser og dermed kunne dempe presset i boligmarkedet noe. Satsstrukturen i lønnsbeskatningen videreføres. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen opprettholdes ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og øvre grense i minstefradragene i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst for 2014, det vil si med 3,5 pst. Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelse til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 40 pst. til 42 pst. I tillegg lønnsjusteres innslagspunktene i særfradraget for enslige forsørgere. Det skal lønne seg å arbeide. Flere endringer i skatte- og trygdesystemet de siste årene har støttet opp om arbeidslinja. Fra 2012 ble det stilt krav til enslige forsørgere som mottar overgangsstønad, om yrkesrettet aktivitet allerede fra barnet har fylt ett år. Fra 2013 ble det strammet inn i lengden på nye stønadsperioder for enslige forsørgere som fikk flere barn. Regjeringen foreslår nå å skattlegge overgangsstønaden for nye enslige forsørgere som lønn. Det vil bygge opp under arbeidet med å gjøre overgangsstønaden mer arbeidsrettet. Samtidig økes overgangsstønaden for nye mottakere slik at stønadsnivået etter skatt opprettholdes på minst samme nivå som i dag for mottakere som har stønad hele året og bare standard fradrag. Den høyeste marginalskatten vil bli lavere og isolert sett gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Marginalskatten vil imidlertid fortsatt være på et høyt nivå, og økningen i overgangsstønaden kan motvirke de økte arbeidsinsentivene. De nye reglene vil bidra til å harmonisere skattleggingen av ulike stønader. Fra før skattlegges dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ny uføretrygd fra 2015 som lønn. I 2013 ble skatteklasse 2 fjernet for enslige forsørgere. Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2 også for ektepar fra Forslaget vil styrke arbeidslinja og bidra til likestilling og integrering. Det vil også skattemessig likebehandle ektepar og samboere på dette området.