Vurdering. i høyere utdanning. Pedagogisk basiskompetanse RESULT 2017

Transkript

1 Vurdering i høyere utdanning Pedagogisk basiskompetanse RESULT 2017

2 Læringsmål for denne økta: Du skal Kunne drøfte ulike formål med vurdering Kjenne begrepene formativ og summativ vurdering Være bevisstgjort betydning av vurdering for studieatferd Kunne anvende ulike former for vurdering i overensstemmelse med læringsmål Kunne orientere deg om forskning på områdene assessment og feedback

3

4 Hva: «any process that appraise an individual s knowledge, understanding, abilities, or skills» (QAA - The Quality Assurance Agency - definition, in Price, Rust, Donovan & Handley, 2012) Hvorfor Hvordan

5 Hva: «any process that appraise an individual s knowledge, understanding, abilities, or skills» (QAA definition, in Price, Rust, Donovan & Hendley, 2012) Hvorfor: Seleksjon utvelgelse (Rowntree, Kvalitetskontroll opprettholde 1987) standard Motivasjon av studenter Feedback til studenter Feedback til lærere Forberedelse til (yrkes)liv Hvordan

6 Hva: «any process that appraise an individual s knowledge, understanding, abilities, or skills» (QAA definition, in Price, Rust, Donovan & Hendley, 2012) Hvorfor: Seleksjon utvelgelse (Rowntree, Kvalitetskontroll opprettholde standard 1987) Motivasjon av studenter Feedback til studenter Feedback til lærere Forberedelse til (yrkes)liv Hvordan: Normbasert - kriteriebasert Formativ summativ Kontinuerlig avsluttende/endelig Formell uformell Intern ekstern.mm

7 Normbasert (grupperelatert) eller kriteriebasert (målrelatert)? Gynnild, V. (2013): - instruksjonsparadigmet normbasert - omfattende bruk av studentevaluering av undervisningen, liten eller ingen vekt på studentenes læring. - vurdering og karaktersetting lite utviklet, både terminologisk og metodisk. Kandidatenes prestasjoner ble i stor grad vurdert i forhold til hverandre, slik Biggs (2007, s 61) beskriver: «A common method [...] depends on how students compare to each other ( norm-referenced ), rather than on whether an individual s learning meets the intended outcomes ( criterionreferenced ). In the former case, there is no inherent relation between what is taught and what is tested. The aim is to get a spread between students, not to see how well individuals have learned what they were supposed to have learned.» - normbasert.. har en lengre historie å vise til sammenlignet med kriteriebasert vurdering, og er enklere å operasjonalisere et effektivt våpen mot inflasjon i karaktersystemet, men er ellers langt fra uproblematisk som metode. Vurderingskriteriene er forankret i en annen gruppes prestasjoner, og karakterene blir i dette tilfellet ingen pålitelig indikator på faglig nivå i absolutt betydning. Normbasert vurdering skilles fra normalfordelt karakterfordeling (statistisk begrep) «There is no intrinsic connection between normreferencing and the normal probability distribution in statistics, although it often happens that the distribution for large classes turn out to be roughly bell-shaped.»

8 Gynnild, V. (2013): Kriteriebasert vurdering - fått særlig aktualitet etter innføring av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning med dets vekt på resultatene av læringsarbeidet. - avdekket et behov for et velfundert begrepsapparat for å skille ulike fenomener fra hverandre - læringsmål, eller tilsiktet læringsresultat, uttrykker intensjonalitet - bedømt læringsresultat et evalueringsrelatert begrep som forutsetter kriterier og standarder, enten implisitt eller eksplisitt - læringsutbytte er også et evalueringsrelatert begrep, men her forvaltes kriterier og standarder av kandidatene selv, for eksempel i utsagn som: «Jeg hadde et godt læringsutbytte i emne x.» - kriterier og standarder forvaltes av faglærer (og eventuelt sensor), og samlet vurdering skjer ved avslutning av emne, aldri som et forhold mellom før og etter gjennomføring av et læringsforløp. Dette bekreftes i tidsangivelsen for læringsmålene, med vekt på innledninger som: «Etter å ha gjennomført emnet, skal studentene være i stand til å...»

9 Hvorfor er vurdering viktig? Utdanning fra forelesers perspektiv? Undervisning Læring Utdanning fra students perspektiv? KRAV TIL EKSAMEN Undervisning Karakter Studiepoeng Vitnemål

10 KRITERIER FOR VURDERING -> LÆRING - > UNDERVISNING Eksamen som styrende for studieatferd

11 KAUSALITET: Hva virker og hvorfor? Reelle effekter Medierende og modererende forhold Opplevde effekter Å trekke slutninger om læring.

12 Bjørgen, I. & Vederhus, L. (1992). To timer til rådighet MÅLT LÆRING - gj.sn. endring i skåre (pre-/post-test) Skriveprosess-læring Tankekart læring Samarbeidslæring Individuell læring OPPLEVD LÆRING studentenes rangering av teknikkene Samarbeidslæring Individuell læring Tankekartlæring Skriveprosesslæring Hvorfor så dårlig samsvar? Et drøftingsspørsmål: Skyldes effekten av skriveprosesslæring likheten mellom metoden og måten vi evaluerer læringen på?

13 Vurdering av læring SUMMATIV Undervisning X 1 X 2 X 3 X X n Student-atferd Læring.. y Vurdering z 1 z 2 z 3 z z n

14 Avsluttende eksamen Summative Assessment at the end of a large chunk of learning results being primarily for the teacher's or school's use... Takes time to be returned to student feedback to the student usually very limited.. usually no opportunity to be reassessed. Summative Assessment tends to have the least impact on improving an individual student's understanding or performance. - see where the student's performance lies compared to either a standard or to a group of students - use assessments to identify strengths and weaknesses of curriculum and instruction, with improvements affecting the next year's/term's students. ent/

15 Vurdering for læring FORMATIV Egenvurdering Student-atferd Læring.. y Egenvurdering Vurdering og feedback z1 Undervisning = læringsaktivitet X1 Vurdering og feedback z2 Undervisning = læringsaktivitet X2 Vurdering og feedback z3 Undervisning = læringsaktivitet X3 Vurdering og feedback z4

16 FORMATIV Underveis Uten karakter Skal bidra positivt til læring Formative Assessment - occurs in the short term, as learners are in the process of making meaning of new content and of integrating it into what they already know - feedback to the learner is immediate (or nearly so), to enable the learner to change his/her behavior and understandings right away - enables the teacher to "turn on a dime" and rethink instructional strategies, activities, and content based on student understanding and performance - can be as informal as observing the learner's work or as formal as a written test - the most powerful type of assessment for improving student understanding and performance. sofassessment/

17 LÆRINGSAKTIVITET Inspirasjon Ansvarliggjøring Motivasjon Variasjon KONTEKST Kunnskap Ferdighet.. Forventning? Forandring? Forskyvning?

18 Observerbare? Latente? Tilstrekkelig? Målbare? Komplett? Random? INTENDERT LÆRING INCIDENTELL LÆRING

19 VURDERINGSFORMER (UiO-liste med ulike kombinasjoner for FS) Prøve Oppgave Presentasjon Eksamen Innlevering Praksis Rapport Deltagelse (obligatorisk oppmøte) Øving (obligatoriske) Hjemme Mappe Klinisk Master Individuell Gruppe Skriftlig Muntlig «Ikke lenger i bruk: Avhandling, semesteroppgave, journal, oppgave på web,..» etc

20 DRØFTINGSOPPGAVER TIL EGET EMNE (medbrakt emnebeskrivelse) Summativ FFormativ 1. Er det samsvar mellom x og z i summativ vurdering? (constructive alignment?) 2. Fungerer x og z med kvalitetsfylt y som formål? 1. Hvilke alternative z kan foreslås til emnet for formativ vurdering? 2.Hvilke endringer i x medfører dette?

21 Referanser Allern, M. (2012). Vurdering med vekt på summativ vurdering Gynnild, V. (2013). Kriteriebasert vurdering hva innebærer det i praksis? Price, M., Rust, C., O Donovan, B. & Handley, K. (2012). Assessment Literacy Rowntree, D. (1987). Assessing Students: How Shall We Know Them?