KVALITET I STUDIEPROGRAM MARTE BRATSETH JOHANSEN STIPENDIAT, SEKSJON FOR UNIVERSITETSPEDAGOGIKK

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITET I STUDIEPROGRAM MARTE BRATSETH JOHANSEN STIPENDIAT, SEKSJON FOR UNIVERSITETSPEDAGOGIKK"

Transkript

1 1 KVALITET I STUDIEPROGRAM MARTE BRATSETH JOHANSEN STIPENDIAT, SEKSJON FOR UNIVERSITETSPEDAGOGIKK

2 2 Plan for denne økta Viktig for studieprogramkvalitet: Kvalifiserte undervisere Gjennomtenkt sammenheng og rekkefølge mellom de ulike elementene Gode læringsmål/ læringsutbyttebeskrivelser FOU-basert undervisning Gjennomtenkt eksamens-/vurderingsdesign

3 3 Undervisning: Legge til rette for læring

4 4 Undervisere på ulike nivå:

5 5 Tenk gjennom: Hvordan kan du som underviser bidra til fokus på What students do? Hva betyr det for de valgene vi tar i hverdagen?

6 6 Constructive alignment (Biggs, 1999) Lærerens intensjon/ Læringsmål Studentens aktivitet Eksamen/Vurdering

7 7 Viktig å identifisere: Treshold concepts conceptual gateways or portals that lead to a previously inaccessible, and initially perhaps troublesome, way of thinking about something. A new way of understanding, interpreting, or viewing something may thus emerge a transformed internal view of subject matter, subject landscape, or even world view. Meyer and Land (2005)

8 8 LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSUTBYTTE

9 9 Utfordring: begrense læring?

10 10 Utfordring: Begrense læring? I think what tends to happen is that you have the outcomes and you focus on them and you don't learn anything else Allan (1999)

11 11 Utfordring: Begrense læring? With my last outcome module I really went further than I should. I think maybe that's got to do with the fact that I felt secure that I knew exactly what was expected of me. So I knew then that I was safe, you know, that I'd covered the things that I needed that I was expected to do, so I could learn other things Allan (1999)

12 12 Utfordring: begrense læring? Hvordan vi utformer målene har betydning for studentenes studiestrategier Abrandt Dahlgren, 2004

13 Nivå Målområder Kunnskapsmål Ferdighetsmål Holdningsmål Høyt Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Utviklede ferdigheter: Mestre, kombinere, fornye, improvisere, videreutvikle Karakterisering: Utvikle et integrert verdisystem, vise atferd i samsvar med en verdibasert grunnholdning Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Komplekse ferdigheter: Bearbeide, tilvirke, vise presisjon, utføre med flyt Vanemessig handling: Gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig Organisering: Identifisere seg med, utvikle et system av forpliktende verdier, prioritere betydningen av like verdier Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Imitasjon: Gjenta, etterlikne, prøve, utøve under veiledning Verdsetting: Foretrekke, vise respekt for, forplikte seg på Lavt Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Handlingsberedskap: Forberede, vise interesse, benytte, delta i Reaksjon: Delta, følge normer og regler, ta ansvar for Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Persepsjon: Iaktta, være oppmerksom på, registrere Mottakelighet: Ta i betraktning, være opptatt av, være innstilt på

14 14 Dannelse Det er ikke til å komme fra at mye av dagens undervisning på universitetsnivå kan bli bedre, og at formidlingen av kunnskapsstoff i større grad bør involvere en dypere forpliktelse til å utvikle kritisk sans og selv-refleksjon Dannelsesutvalgets innstilling juni 2009

15 15 Læringsmål beskrevet som læringsutbytte. Tenk gjennom: Start hvert læringsmål med aktive verb Sjekk bruken av verb og nivå Skriv enkelt slik at studenter og andre kan forstå Sikre sammenheng mellom studieprogram og emne Ikke lag for mange mål per emne/studieprogram Er målene relevante? Lag mål som kan være utgangspunkt for dialog Finnes flere veier til målene? Inneholder målene fagspesifikke begreper? Er det realistisk at læringsmålene kan oppnås i forhold til forkunnskaper, ressurser, tid?

16 16 FOU-BASERT UTDANNING

17 17 FOU-basert utdanning 1-3. Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

18 18 Varianter forskningsbasert undervisning Vektlegger forskningsinnhold Studenter behandles som publikum (lærerfokusert) Vektlegger forskningsprosesser og problemer Studenter behandles som deltakere (studentfokusert) Healey i Barnett (2005)

19 19 The links between curriculum design and the researchteaching-nexus (Healey i Barnett, 2005) STUDENT-FOCUSED STUDENTS AS PARTICIPANTS EMPHASIS ON RESEARCH CONTENT Research-tutored Curriculum emphasizes learning focused on students writing and discussing papers or essays Research-led Curriculum is structured around teaching subject content Research-based Curriculum emphasizes students undertaking inquiry-based learning Research-oriented Curriculum emphasizes teaching processes of knowledge construction in the subject EMPHASIS ON RESEARCH PROCESSES AND PROBLEMS STUDENTS AS AUDIENCE TEACHER-FOCUSED

20 20 Sentrale spørsmål På hvilke måter er undervisningen i deres studieprogram FoU-basert i dag? I hvilke kvadranter befinner studieprogrammet seg i på ulike tidspunkt i løpet? Kan det være aktuelt å endre på dette?

21 21 EKSAMEN OG VURDERING

22 22 Planlegging av læringsarbeid Faglærer Hvilke tema skal undervises? Hvilke undervisningsmetoder skal brukes? Hvilke vurderingsformer skal benyttes? Studenter På hvilken måte blir jeg vurdert? Hva er ut i fra dette læringsmålene? Hvordan bør jeg studere for å nå målene?

23 23 Vurdering Skal dekke følgende behov: Grunnlag for kontroll av læringsutbytte, rangering og sertifisering Informasjon og feedback til studentene om framgang i læringsarbeidet som grunnlag for å forbedre egen læring Informasjon til institusjonen om sterke og svake sider ved studieprogram og undervisning Dysthe og Engelstad (2003)

24 24 Vurdering- Funksjon Læring Kontroll

25 25 Vurdering Har stor direkte effekt på studenters valg av læringstilnærming og -strategier

26 26 Tilnærminger til læring Dyplæring Undersøker nye fakta og ideer kritisk, og knytter dem til eksisterende kognitive strukturer og viser sammenheng mellom ideer. Overflatelæring Aksepterer nye fakta og ideer ukritisk og forsøker på lagre dem som isolerte, usorterte elementer.

27 27 Påvirkes/forsterkes av at underviseren: Dyplæring Viser personlig interesse Presenterer strukturen i innholdet Sikrer mye tid til nøkkelbegrep Konfronterer studentene med misforståelser, engasjerer studentene i aktiv læring Overflatelæring Viser negativ holdning til materialet Presenterer innhold slik at det kan oppfattes som urelaterte ideer og fakta Tillater studentene å være passive Vurderer uavhengige fakta

28 28 Påvirkes/forsterkes av at underviseren: Dyplæring Bruker vurdering som krever tenkning og krever at ideer brukes sammen Relaterer nytt materiale til det studenter allerede kjenner og forstår Tillater at studenter gjør feil Er konsistent og rettferdig i vurdering av uttalt intendert læringsresultat Overflatelæring Prioriterer å dekke mye på bekostning av dybde Skaper overdreven angst eller lave forventninger til suksess ved avskrekkende kommentarer eller for stor arbeidsmengde Kort vurderingssyklus

29 29 Vurdering Normbasert Kriteriebasert Det skal ikke eksistere en forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. (Fra retningslinjer for bruk av det nasjonale karaktersystemet)

30 30 Pålitelighet og gyldighet Pålitelighet: samme vurdering uavhengig av person/tid Gyldighet: innhold, prediktiv og konsekvens

31 31 Vurderingsdesign Intendert læringsmål Faktisk læringsresult at Dokumentert læringsresultat

32 32 Tilbakemelding Studentene klarer i liten grad å gjøre seg nytte av skriftlige tilbakemeldinger (Price, M., 2009)

33 33 Eksempler: Lærerutdanning Før: «Sammenlikn og kontraster Xs og Ys pedagogiske filosofi i relasjon til en gitt klasseromspraksis Z» Etter: Film 10 min fra klasseromssituasjon. 1)Beskriv og drøft det som skjer i klasserommet fra ulike pedagogisk-filosofisk synspunkt 2) Gi råd til læreren mht. til hennes videre undervisningspraksis basert på pedagogisk filosofisk teori. (Gibbs, 1999)

34 34 Eksempler: medstudent Høgskolen i Østfold: Lærerutdanning matematikk. Formativ gjensidig medstudentvurdering. Dramatisk endring av eksamensresultat: Strykprosent sank fra 54% til 15%. Dårligste karakter sank fra 2\3 til 1\5 (Maugesten og Lauvås 2004)

35 35 Oppsummering Studentene lærer av det de selv gjør, ikke av det underviseren gjør: Vi må ha fokus på hva studentene gjør. Sammenheng mellom de ulike elementene i utdanningene FOU-basert utdanning er mer enn at forskeren legger fram sine resultater for studentene, fou-baserte arbeidsmåter bør inkluderes Eksamen og vurdering må være nært knyttet til læringsmål, og disse må være forståelige for studentene Studenter trenger å se mange eksempler og øve seg på å vurdere/gjenkjenne faglig kvalitet

36 36 Lese? Barnett, R. (2005): Reshaping the university: New relationship between Research, Scholarship and Teaching Biggs, John (1999): What the Student Does: teaching for enhanced learning Higher Education Research & Development Dysthe, O. og Engelsen, K.S. (red) (2003)Mapper som pedagogisk redskap perspektiver og erfaringer. Gynnild, Vidar (2003): Når eksamen endrer karakter Healey, Mick (2005): Linking research and teaching: exploring disciplinary spaces and the role of inquiry based learning Meyer and Land, (2005): Threshold concepts and troublesome knowledge (2): Epistemological considerations and a conceptual framework for teaching and learning Pettersen, Roar, (2005): Kvalitetslæring i høyere utdanning Price, M.( 2010): Feedback: All that effort, but what is the effect?

Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010

Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010 1 Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010 Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk marte.johansen@plu.ntnu.no 2 Etter min økt skal dere kunne: Kjenne til

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket 1 Kvalifikasjonsrammeverket Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning 2 Etter denne økten skal

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om?

Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om? Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om? Nasjonalt studieveilederseminar NTNU, Trondheim 28. september 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

Constructive alignment

Constructive alignment Constructive alignment Min frykt som fersk underviser https://www.flickr.com/photos/nooe/4023026150/in/photolist-78v4vq-f2asqk-8ekyh-gdd84-f48rdb-citxec-hjb13x-fw9pnz- rtkdj-7fjc9r-wfnucn-fw9vc1-9burfz-atqkuh-slwt7-fw9ua9-61gqp6-fw9ptt-fk5yc4-5bkkpc-pyg2pz-8jkzbg-xzhg3b-6iojkg-

Detaljer

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Praktiske grep for å fremme god underviserkultur Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen John Biggs Nivå 1. Hva studenten er. «Skyld på studentene». Nivå 2. Hva underviseren gjør.

Detaljer

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Underviseren som ikke liker å undervise Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Sansing Følelser Prosesser Ekstrovert Abstraksjon Analyse Resultater Introvert Myers-Briggs personlighetstyper

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab

Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab Assosiert med Undervisningsmetoder Læringsstrategier Teknikker Øvelser Mekanismer Hva er aktiv læring

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Hva, hvorfor, hvordan

Hva, hvorfor, hvordan Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Professor Vidar Gynnild: Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 En modell Læringsmål (Intended

Detaljer

Vurdering. i høyere utdanning. Pedagogisk basiskompetanse RESULT 2017

Vurdering. i høyere utdanning. Pedagogisk basiskompetanse RESULT 2017 Vurdering i høyere utdanning Pedagogisk basiskompetanse RESULT 2017 Læringsmål for denne økta: Du skal Kunne drøfte ulike formål med vurdering Kjenne begrepene formativ og summativ vurdering Være bevisstgjort

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen

Detaljer

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll Kollegaveiledning del I 2016/17 Ragnhild Sandvoll Læringsutbytte: Etter denne økten skal deltakerne: Kunne definere hva gjensidig kollegaveiledning er og hva det innebærer Ha kunnskap om hva som må til

Detaljer

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe Læringsmål: Ha kunnskap om bakgrunn for pedagogisk mappe som dokumentasjon for pedagogisk basiskompetanse Kjenne til krav ved UiT til

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Digitale vurderingsformer Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Prof.Bjørn Stensaker: Eksamen tre karrikerte perspektiver Studentene: et økende fokus på karakterer og behov for «moderne»

Detaljer

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Kollegaveiledning del I. Høst 2017

Kollegaveiledning del I. Høst 2017 Kollegaveiledning del I Høst 2017 Peer Observation of teaching A collaborative and reciprocal process whereby one peer observes another s teaching (actual or virtual) and provides supportive and constructive

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Gode læringsmål. Petter Nielsen 05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners

Detaljer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle

Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen Kultur «Organisasjonskultur er de sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 28. september 2010 side 1 Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Formål Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD)

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet KVALIFIKASJONSRAMMEVERK EN NORSK OPPFINNELSE? NASJONALT RAMMEVERK:

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn 1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn Emnekode: 1KDD21PH og 1KDD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal gi studentene grunnlag for å undervise i KRL

Detaljer

Om sammenhengen mellom læring, undervisning og vurdering Sykepleie 2019 HiOA 13. mars 2017

Om sammenhengen mellom læring, undervisning og vurdering Sykepleie 2019 HiOA 13. mars 2017 Om sammenhengen mellom læring, undervisning og vurdering Sykepleie 2019 HiOA 13. mars 2017 Professor, dr.philos. Arild Raaheim Dette vet vi: At for stor arbeidsbelastning og vekt på eksamen («high stake

Detaljer

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh. dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

Læring læringsteori - læringsprosesser. I organisasjoner snakker vi om individuell læring og organisasjonslæring. Det er mange

Læring læringsteori - læringsprosesser. I organisasjoner snakker vi om individuell læring og organisasjonslæring. Det er mange Karin Berntsen, førstelektor, Høgskolen i Telemark Læring læringsteori - læringsprosesser I organisasjoner snakker vi om individuell læring og organisasjonslæring. Det er mange ulike perspektiv på dette.

Detaljer

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk 1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk Emnekode: 1FSD21PH og 1FSD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Denne studieplanen omfatter fagdidaktikk i engelsk

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Propsy 301 er et profesjonsforberedende kurs som består av følgende tema: PROPSY301 Fagetikk PROPSY301 Kvalitativ metode PROPSY301 Kvantitativ metode (metodekursene

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 5 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk 1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk Emnekode: 1NBD21PH og 1NBD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Beskrives i fagplanen. Læringsutbytte Studiet skal først og fremst

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Innhold Forord til 2. utgave... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Kapittel 2 Om undervisning og læring... 19 Line Wittek og Christian Brandmo Hverdagspedagogikk...

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Læring og kompetanse. Line Tyrdal Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse

Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse Nivå identifisering Lav Middels Høy Kunnskaps mål Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk

Detaljer

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst

Detaljer

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering Christian Jørgensen Bio100 - Fire deleksamener Deleksamen Maks poeng 1: Flervalg og kortsvar 20 2: Regneøvelse i Excel med rapport 20 3: Presentasjon

Detaljer

v/ Line Tyrdal

v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på

Detaljer

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred

Detaljer

Helhet og sammenheng? Hvordan sikre dette basert pa gjennomarbeidet pedagogisk kompetanse?

Helhet og sammenheng? Hvordan sikre dette basert pa gjennomarbeidet pedagogisk kompetanse? Marit Allern, Result, UiT Norges arktiske universitet Helhet og sammenheng? Hvordan sikre dette basert pa gjennomarbeidet pedagogisk kompetanse? 18.-19.9.2013 UHR, arbeidsgruppe i uh-pedagogikk. NTNU,

Detaljer

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Hva er undervisning? Den didaktiske relasjonsmodellen Læreforutsetninger

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester

Detaljer

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger

Detaljer