Handlingsplan. Utvikling og produksjon av læremidler for elever fra språklige minoriteter i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring

Transkript

1 Handlingsplan Utvikling og produksjon av læremidler for elever fra språklige minoriteter i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring

2 Innhold 1. Sammendrag s Bakgrunn og målsetting s Begrepsavklaring s Rammebetingelser s Grunnskoleopplæring s Grunnskoleopplæring for voksne s Videregående opplæring s Overgang grunnskole videregående opplæring s Videregående opplæring for voksne s Voksenopplæring grunnopplæring i norsk med samfunnskunnskap s Pedagogisk arbeid med minoritetsspråklige s Læremidler s Offentlig innsats til utvikling av læremidler for minoritetsspråklige s Krav til læremidler tilrettelagt for minoritetsspråklige s Status på læremidler pr. desember 2003 / behov for læremidler s Grunnskole s Norsk som andrespråk s Morsmålsopplæring s Tospråklig fagopplæring på morsmål og norsk s Fagopplæring på tilrettelagt norsk s Grunnskoleopplæring for voksne innvandrere s Videregående opplæring s Voksenopplæring - grunnopplæring i norsk med samfunnskunnskap s Prioriteringer s Grunnlag for prioriteringer s Grunnskole s Videregående opplæring s Voksenopplæring grunnopplæring i norsk s. 20 med samfunnskunnskap 7.5 Andre tiltak s Økonomisk ramme s Veien videre s Sammendrag 2

3 Denne handlingsplanen er laget med utgangspunkt i gjeldende ordninger for opplæring av språklige minoriteter i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring og dreier seg om utvikling og produksjon av læremidler for målgruppen i årene Handlingsplanen skal ses i sammenheng med tiltak 14 i strategiplan Likeverdig utdanning i praksis! (UFD, 2003). Handlingsplanens målsetning er å gi en status for læremidler, formulere behov og foreslå prioriteringer som skal danne grunnlag for læremiddelutvikling i de årene planen skal gjelde. Innledningsvis i planen beskrives de ordningene som utløser behov for tilrettelagte læremidler. Videre gis det en kort omtale av noen av forutsetninger som er viktige for at elever fra språklige minoriteter kan få en vellykket skolegang. Tilrettelagte læremidler er en av viktige faktorer i forhold til dette. Læremidler for denne målgruppen vil ofte ikke bli prioritert av kommersielle læremiddelprodusenter fordi det ikke finnes markedsgrunnlag for utvikling av disse. Tilskuddsordning på kap 202 post 70 er et virkemiddel for å forbedre tilgang til læremidler for denne elevgruppen. De læremidlene som lages for språklige minoriteter bør oppfylle en rekke spesifikke krav i tillegg til generelle krav som stilles til ordinære læremidler. Etter en kort beskrivelse av status på læremidler pr , defineres behovene for læremiddelutvikling innen grunnopplæring og grunnopplæring i norsk med samfunnskunnskap. Deretter spesifiserer handlingsplanen hvilke kriterier som danner grunnlag for prioriteringer. Etter en gjennomgåelse av prioriteringene antyder handlingsplanen hvilken økonomisk ramme som bør være disponibel i årene for å kunne igangsette og gjennomføre læremiddelutvikling i forhold til de prioriterte områdene. Avslutningsvis beskriver handlingsplanen veien videre for læremiddelutvikling med tanke på nye læreplaner og en helhetlig læremiddeltenkning. Utdanningsdirektoratet tar sikte på å utarbeide en helhetlig plan for den statlige innsats når det gjelder læremiddelutvikling, og denne handlingsplanen vi inngå i arbeidet med en slik plan. 2. Bakgrunn og målsetting Utdanningsdirektoratet har ifølge St.prp. nr. 1 og Tildelingsbrev ansvar for utvikling og produksjon av læremidler for små elevgrupper og smale fagområder, og læremidler for elever med behov for særskilte tilrettelagte læremidler, herunder læremidler for språklige minoriteter. Midlene til dette formålet bevilges over kap post 70. Tilskuddsmidlene skal medvirke til at det blir utviklet og produsert læremidler til alle elevgrupper, også de som er så små at det ikke er grunnlag for kommersiell utvikling. Forvaltningen av tilskuddsmidlene foretas på basis av retningslinjer fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet og senterets interne instruks. I tillegg lages det handlingsplaner for læremiddelutvikling for til de respektive målgruppene. Utvikling av læremidler for voksne skal skje i samarbeid med VOX. Bakgrunn for utvikling og produksjon av læremidler tilrettelagt for minoritetsspråklige elever kan utledes av opplæringslovens 1-2 om tilpasset opplæring som tar hensyn til elevens evner og forutsetninger. I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen Prinsipper og retningslinjer for opplæring i grunnskolen, s. 78 sies det at Læremidla skal ta omsyn til variert og 3

4 tilrettelagd opplæring og må veljast ut frå det. Elevar med særlege behov treng læremiddel som tek omsyn til føresetnadene deira. Forrige handlingsplan for arbeid med læremidler tilrettelagt for minoritetsspråklige elever ble skrevet av Nasjonalt læremiddelsenter (NLS) i 1994 etter oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Handlingsplanen var laget for en periode på tre år ( ). Den omfattet læremidler til elever i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Handlingsplanen ble supplert i 1995 og I 2002 ble Læringssenterets arbeid på læremiddelområdet drøftet i styret. I policynotatet heter det: Det utarbeides en Handlingsplan for læremidler for språklige minoriteter der bl.a. morsmålsopplæring i de største minoritetsspråkene prioriteres samt tospråklig opplæring i basisfagene i grunnopplæringen. Det tas sikte på at Lexin-prosjektet prioriteres med midler i noen år framover. Denne handlingsplanen må ses i sammenheng med strategiplan Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning som Utdannings- og forskningsdepartementet la fram i desember På side 39, under tiltak 14 Styrke læremiddelutvikling og kvaliteten på læremidlene i grunnopplæringen sies det: Handlingsplanen for læremidler for språklige minoriteter vil bli ferdigstilt januar 2004, og det vil foregå et fortløpende arbeid med oppfølgingen av den Formålet med handlingsplanen er å: - foreta en gjennomgang av læremiddelsituasjonen for elever fra språklige minoriteter i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring etter skolereformene i 1994 og formulere målgruppens behov og prioriteringer i forhold til utvikling og produksjon av tilrettelagte læremidler i årene Handlingsplanen konsentrerer seg om utvikling av læremidler til opplæring for minoritetsspråklige elever som er i samsvar med opplæringsloven 2-8, 3-1, 4A-1 og 4A-3 med forskrifter, og lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). 2.1 Begrepsavklaring Handlingsplanen bruker begrepene norsk som andrespråk, morsmål, tospråklig opplæring og tospråklig fagopplæring slik de er avklart i Metodisk veiledning til tospråklig opplæring (UFD/LS, 2003) Tospråklig opplæring opplæring der det benyttes to språk i opplæringsvirksomheten. I dette ligger opplæring i og på morsmål og norsk (morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og opplæring i norsk som andrespråk). Morsmål elevens førstespråk, som er det språket eleven mestrer best og som eleven bruker aktivt til daglig. Tospråklig fagopplæring opplæring der både norsk og morsmål benyttes for at elevene skal få del i skolens fag og områder (språk som redskap for fagtilegnelse). 4

5 Norsk som andrespråk - norsk som læres av personer som har et annet morsmål (førstespråk) enn norsk. Det kan gis særskilt norskopplæring integrert i, eller i tillegg til opplæring i ordinær klasse. Det kan også gis norsk opplæring som er tilrettelagt som eget fag: norsk som andrespråk. 3. Rammebetingelser Det har skjedd grunnleggende endringer i rammebetingelsene siden den opprinnelige handlingsplanen ble skrevet i Grunnskoleopplæring Det ble fastsatt endringer i opplæringsloven jf. Stortingets vedtak som iverksettes fra skoleåret 2004/2005. Jf. opplæringsloven 2-8 har elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmålsopplæringen kan legges til en annen skole enn den eleven til vanlig går ved. Når det ikke finnes egnet undervisningspersonale, skal kommunen så langt som mulig legge til rette for annen opplæring tilpasset elevenes forutsetninger. Når eleven har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen, opphører rettigheten etter bestemmelsen. Morsmålsopplæring kommer i tillegg til den vanlige opplæringen. Elever ved grunnskoler som er godkjent etter friskoleloven har, på samme vilkår som etter opplæringsloven 2-8, tilsvarende rett til særskilt norskopplæring, og om nødvendig, rett til morsmålsopplæring, tospråklig opplæring eller begge deler, jf. friskoleloven 3-5. Kommunene har på den måten økt fleksibilitet til selv å vurdere hvordan de skal tilby tilpasset opplæring. Det er gitt forskrifter om læreplan for opplæring i norsk som andrespråk for språklige minoriteter, læreplan i morsmål for klasse og læreplan for tilvalg morsmål fordypning på ungdomstrinnet, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 femte ledd. De respektive læreplanene som danner grunnlag for utvikling av læremidler for grunnskolen er følgende: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen L-97 Læreplan i norsk som andrespråk fra Den er likeverdig med læreplanen i norsk som morsmål - lærer og foreldre avgjør i fellesskap hvilken læreplan som skal følges. Læreplan i morsmål fra Læreplan i tilvalg morsmål fordypning fra Grunnskoleopplæring for voksne 1 I Innst.S. nr. 110 ( ) til St meld nr 25 ( ) Morsmålsopplæring i grunnskolen understreker et flertall i komiteen morsmålets betydning for begrepsutvikling og språklig forståelse, videre understreker komiteen at opplæring i morsmål og tospråklig opplæring bidrar til trygghet og utvikling av egen identitet. 5

6 Fra 1. august 2002 har voksne som trenger det, lovfestet rett til grunnskoleopplæring. Denne retten er hjemlet i opplæringsloven 4A-1. Retten omfatter både voksne fra språklige minoriteter og majoritetsspråklige. Grunnskoleopplæringen for voksne skal følge L97, og det er laget egne veiledninger og egne avgangsprøver for voksne. Personer med utenlandsk bakgrunn og utdanning vil måtte bedømmes ut fra de behov for opplæring de måtte ha etter norske forhold. Dersom den tidligere opplæringen ikke inkluderte de fagene som man i dag trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole for voksne, vil man kunne ha behov for opplæring. Det er naturlig å se kommunal voksenopplæring som en fortsettelse av Skolerettet løp B for minoritetsspråklige voksne på samme måte som videregående opplæring er en fortsettelse av grunnskoleopplæring for voksne. Nedre aldersgrense for inntak til grunnskoleopplæring for voksne er 16 år. Det er naturlig at opplæringen skal tilpasses deltakernes behov. Fra 1. mars 2003 kan asylsøkere mellom 16 og 18 år få tilbud om grunnskoleopplæring for voksne dersom de ikke har fullført grunnskole. 3.2 Videregående opplæring Minoritetsspråklig ungdom med oppholdstillatelse og fullført norsk grunnskole eller tilsvarende utenlandsk opplæring har rett til tre års heltids videregående opplæring på lik linje med andre, jf opplæringsloven 3-1 første ledd og forskriften 6-9 og Mindreårige asylsøkere kan tas inn mens de venter på vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret ved avslag, jf forskriften 6-9 andre ledd. Retten til videregående opplæring gjelder uansett hvilke kunnskaper eller ferdigheter søkeren har tilegnet seg i grunnskolen. Elever med særskilte behov har rett til spesialundervisning etter sakkyndig vurdering. Innenfor videregående opplæring er det ingen særskilt bestemmelse som pålegger fylkeskommunen plikt til å gi norskopplæring for elever fra språklige minoriteter. Fylkeskommunen har imidlertid ansvar for å oppfylle retten til videregående opplæring og for at den enkelte elev får et best mulig tilpasset undervisningstilbud i forhold til evner og forutsetninger. Minoritetsspråklige elever som har behov for språkopplæring for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet i videregående opplæring, vil derfor ha rett til slik opplæring med hjemmel i reglene om spesialundervisning. 2 Det finnes en egen tilskuddsordning (Rundskriv fra UFD: F ) som åpner for å tilby ekstra språkopplæring i egne grupper eller klasser, i / på morsmål og / eller norsk, støtte i engelsk, tolærersystem etc. Gjeldende læreplaner som danner grunnlag for læremiddelutvikling er: Læreplanverket R94 Læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter R-94. Den er likeverdig med læreplanen i norsk som morsmål - elev og lærer avgjør i fellesskap hvilken læreplan som skal følges. 2 I brev fra KUF til SUOA av vises det til at Ot.prp. nr 46 ( ) og særmerknaden til opplæringsloven 3-1 fjerde ledd om mulighet til opplæring ut over 3 år for elever med rett til spesialundervisning, s. 160: "Regelen er ikkje meint å vere nokon streng avgrensing av kva elevar som fylkeskommunen kan gje opplæring ut over 3 år, og omfattar såleis og elevar frå språklege minoritetar som har særlege språkvanskar." 6

7 Læreplan i B og C-språk i videregående opplæring R-94 Minoritetsspråklige elever (elever som har et annet morsmål enn norsk, samisk, dansk eller svensk) kan, i rimelig utstrekning, ta eksamen i sitt morsmål på B- eller C-språks nivå i stedet for å ta eksamen i et annet B- eller C-språk. Det åpnes for muligheten til å ta eksamen i minoritetsspråk selv om disse ikke er undervisningsspråk i videregående skole. For disse språk er det bare skriftlig eksamen - en form for dokumentasjon av morsmålskunnskaper Overgang grunnskole videregående opplæring Noen innvandrere kommer til landet etter opplæringspliktig alder (16 år) med lite eller ingen skolegang fra hjemlandet. Disse ungdommene fyller ikke vilkårene for inntak til videregående opplæring etter 3-1 da de ikke kan sies å ha fullført opplæring tilsvarende norsk grunnskole. Det er også en del ungdom som enten mangler eller har mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet, og som kommer til landet så sent i opplæringspliktig alder at de totalt sett ikke kan sies å ha fullført grunnskolen. Disse har rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A Videregående opplæring for voksne Fra 1. august 2001 fikk voksne født før en individuell rett til videregående opplæring organisert for voksne. Opplæringen skal bygge på realkompetanse og være tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon - både når det gjelder hvor opplæringen skal skje og hvor fort en skal gå fram. Rettighetsbestemmelsen omfatter norske så vel som innvandrere, og gjelder også for innvandrere med manglende eller mangelfulle norskferdigheter. Det er en generell forutsetning at opplæringen skal tilpasses deltakernes opplæringsbehov. 3.3 Voksenopplæring - Grunnopplæring i norsk med samfunnskunnskap Opplæring i norsk med samfunnskunnskap er for mange innvandrere den første innføringen i norsk språk og om det norske samfunnet. Opplæringen skal følge Norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Retningslinjer og informasjon", F og "Opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra Opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra 1998 er delt inn i: Løp A for deltakere med skolegang på tilnærmet norsk grunnskolenivå eller mer fra hjemlandet Løp B - for deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn. I løp B er det mulig å ta Skolerettet norsk som har to moduler. Deltakerne på løp B, Skolerettet løp skal arbeide med lærestoff innenfor fagområdene matematikk, natur- og miljøfag og samfunnsfag som en del av norskopplæringen. Et mål er at modul 3 på løp B og modul 4 (siste modul) i løp A skal munne ut i språkprøven i norsk på mellomnivå. Grunnopplæringen i norsk med samfunnskunnskap blir i dag hovedsaklig finansiert over statsmidler etter bestemte kriterier. I rundskriv F-06/02 heter det at opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal kunne brukes i kombinasjon med grunnskoleopplæring. Dette innebærer at en 7

8 deltaker som får opplæring i norsk med samfunnskunnskap dekket av øremerkede midler over kap 254 post 60 i statsbudsjettet, samtidig kan få opplæring i samsvar med L97/L97S. Det er også mulig å kombinere opplæring i norsk med samfunnskunnskap med opplæring gitt i samsvar med Læreplan for videregående opplæring. Den opplæringen som gis i samsvar med læreplanene, dekkes av rammeoverføringene til kommunen eller fylkeskommunen. Fra mistet voksne asylsøkere over 18 år rett til opplæring i norsk med samfunnskunnskap. I juni 2003 ble det vedtatt ny lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Kommunene har plikt til å tilby introduksjonsprogram fra august Virkeområdet er begrenset til nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år, både de som er innvilget asyl og de som kommer som overføringsflyktninger, og de som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det samme gjelder også for familiemedlemmer. Som nyankommet regnes den som har bodd i Norge i mindre enn to år når vedtak om introduksjonslov blir truffet. Nyankomne flyktninger som blir bosatt i en kommune, skal få tilbud om å delta i introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet kan vare inntil to år, (med åpning for et tredje) og det er satt krav til hva programmet minst skal inneholde. Norskopplæring med samfunnskunnskap forventes å være en vesentlig del av programmet i en tidlig fase. Samtidig med lov om introduksjonsordning innføres rett og plikt til norskopplæring for alle voksne nyankomne innvandrere. Siden kommunene fikk en plikt til å innføre introduksjonsprogram, fikk nyankomne samtidig en individuell rett til opplæring. Forslaget går ut på at en del av norskopplæringen gjøres obligatorisk. Endringen vil kunne tre i kraft august Det vil da være utarbeidet en egen plan for de første 300 timene som er det omfanget som er knyttet til rett og plikt. I de 300 timene inngår det 50 timer samfunnskunnskap som skal formidles på et språk innvandreren forstår. Deltakelse i norskopplæringen og den tilhørende test som skal utarbeides, vil gi grunnlag for å søke om permanent bosetting. 4. Pedagogisk arbeid med minoritetsspråklige Minoritetsspråklige elever utgjør et etnisk, språklig, kulturelt og religiøst, mangfold og de kommer til skolen med svært ulike forutsetninger. Disse elevene har, på lik linje med elever med norsk som morsmål, rett til en opplæring som er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Minoritetsspråklige elever utgjør en viktig ressurs i skolen som kan spille en sentral rolle for utviklingen av større internasjonal kompetanse hos alle elever. Dette gjelder både kunnskaper om andre kulturer, ferdigheter i tverrkulturell kommunikasjon og holdninger til mennesker som kommer fra andre kulturer. Det er flere faktorer som er avgjørende for at minoritetsspråklige elever får en vellykket skolegang med gode resultater: Organisering av opplæringen og læringsstrategier som er tilpasset minoritetsspråkliges behov Lærerens kompetanse som også omfatter kjennskap til målgruppen og dens spesielle behov: alder, kulturell og sosial bakgrunn, skolebakgrunn, elevens aktuelle situasjon, elevens språklige kompetanse i morsmålet og norsk som andrespråk. Viktigheten av 8

9 denne kompetansen hos lærere uttrykkes på s. 7 i den generelle delen av Rammeplan for Allemnnlærerutdanningen. 3 Økonomiske rammer for kommuner og fylkeskommuner Tilrettelegging for hjem-skolesamarbeid samt foreldrenes engasjement og deres mulighet til å støtte opp om opplæringen Kultursyn hos lærere, skoleledelse og foreldre som bygger på en bred kulturforståelse som tar hensyn til elevenes egen kulturbakgrunn og deres møte med majoritetssamfunnets kulturelle mangfoldighet. Det gjelder også minoritetsspråklige elevers relasjoner til foreldrenes hjemland og forholdet mellom forskjellige språklige minoritetsgrupper. Forskning på feltet, jf. pkt. 7 c s. 8 Gode læremidler som tar hensyn til elevenes spesielle behov. Mangelen på gode læremidler kan svekke kvaliteten på opplæringen av minoritetsspråklige. Et viktig prinsipp er at læremidlene gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet i valg av emner og bilder, og at læremidlene bidrar til positiv identitetsdannelse for minoritetsspråklige elever. Krav til læremidler tilrettelagt for minoritetsspråklige er behandlet under pkt. 5.2 s Læremidler Fra Læringssenterets Læremiddelpolicynotat 2002 I takt med endringer ellers i samfunnet har det vært behov for å revurdere læremiddelbegrepet. I opplæringslova ( 9-4) og tilhørende forskrift finner en følgende definisjon: Læremiddel vil her serie alle trykte eller ikkje-trykte element, enkeltståande eller slike som går inn i ein heilskap, og som aleine eller til saman dekkjer vesentlege delar av dei generelle måla i læreplanen, eller vesentlege delar av måla, lærestoffet, hovudmomenta eller hovudemna i eit fag etter læreplanen for eit visst klassetrinn eller kurs. Loven forutsetter at et læremiddel er noe som elevene bruker regelmessig. Definisjonen favner videre enn det man faktisk har kunnet prioritere for læremiddeltilskudd. Når Læringssenteret i dag bruker begrepet læremidler tenker vi på læringsressurser i vid forstand, hvor elever og læreres mulighet for deltakelse i produksjon, bearbeiding og samhandling trekkes inn i større grad Handlingsplan for læremidler for språklige minoriteter tar utgangspunkt i ovenstående definisjon. 5.1 Offentlig innsats til utvikling av læremidler for minoritetsspråklige Staten har ansvar for at det blir utviklet læremidler for elevgrupper som er så små at det ikke finnes markedsgrunnlag for kommersielle læremiddelprodusenter. Læremidler for 3 Norge står i stigende grad fram som en del av et globalt samfunn. Det gir glede og nytte gjennom et større mangfold av kunnskaper, livssyn, livsstil, språk og kunstneriske uttrykk. Barn fra språklige minoriteter utgjør et økende innslag i opplæringssystemet, samtidig som behovene og interessene til urfolk og nasjonale minoriteter har fått økt oppmerksomhet. Læreren må ha kunnskap om situasjonen for to- og flerspråklige elever, om møtet mellom kulturer mer allment, og han eller hun må selv kunne samarbeide med foreldre/foresatte fra ulike kulturer. Lærerutdanningen bør på sin side rekruttere og inkludere stadig flere minoritetsspråklige studenter og ta vare på kompetansen disse studentene kan tilføre barnehagen og skolen 9

10 minoritetsspråklige elever hører ofte til denne kategorien. To offentlige institusjoner arbeider for å bedre læremiddelsituasjonen for minoritetsspråklige: Utdanningsdirektoratet og VOX. Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet, fram til Læringssenteret, forvalter tilskuddsmidler på kap 0202 post 70.13, utvikling av læremidler for elever med særskilte behov og språklige minoriteter. Kostnadsrammen har de siste årene vært rundt 4 mill. kroner. Læringssenteret har tradisjonelt gitt støtte til læremidler (grunnbøker og tilleggsmateriell) i norsk som andrespråk og morsmålsopplæring, læremidler til tospråklig fagopplæring for grunnskolen og videregående skole. Senteret har også finansiert læremidler etter opplæringsplan i norsk med samfunnskunnskap, løp B. I mindre grad har man gitt støtte til kontrastive grammatikker og lettlestbøker. I tillegg fikk senteret i årene øremerkede midler på kap 0258 til utvikling av nettbaserte læremidler til opplæring i norsk med samfunnskunnskap, NynorskPluss+ ( Tilskuddsmidlene på post ble i 90-årene også brukt til tospråklige ordbøker hvor kommersielle forlag eller Læringssenteret selv har stått for utgivelse og publisering (norsk albansk, norsk tyrkisk, norsk somali, norsk urdu). Fra slutten av 1999 har midlene dekket kostnader til utvikling av tospråklige ordbøker for minoritetsspråklige i LEXIN-serien. Prosjektet er et ledd i nordisk samarbeid. Det er AKSIS ved Universitetet i Bergen som har arbeidet med LEXIN på oppdrag fra LS. Ved inngangen til 2004 forelå det følgende produkter i LEXIN-serien: norsk illustrert nettordbok, norsk tamilsk nettordbok, norsk engelsk nettordbok og nettbaserte bildeordlister på bokmål, nynorsk, engelsk og tamil. De er tilgjengelige for alle på nettadresse: Våren 2004 vil LS utgi bildeordlister på bokmål og nynorsk, og norsk tamilsk ordbok i trykt utgave. Høsten 2003 ble det inngått en avtale mellom LS og AKSIS for perioden Ifølge avtalen og en treårig prosjektplan tas det sikte på å utgi to nettbaserte MINI-ordbøker pr. år i de årene avtalen gjelder. I tillegg skal det tilrettelegges for trykking av ordbøkene. Følgende ordbøker skal man arbeide med i løpet av prosjektperioden: 2004: norsk sorani (sør kurdisk), norsk kurmandji (nord kurdisk), norsk somali 2005: norsk arabisk, norsk tigrinsk 2006: norsk farsi (persisk), norsk tyrkisk. 4 VOX VOX utvikler en rekke læremidler. De mest kjente er IKT- programmene Dilla og Migranorsk. Dilla ( er en gratis opplærings-cd for nybegynnere. Den foreligger på bokmål, nynorsk og samisk. Migranorsk ( er et norskopplæringsprogram for minoritetsspråklige med flere moduler: alfa-del for analfabeter, allmenndel (A- og B-løp) og yrkeslivsmoduler (hotell, fiske og helse). I samfunnslære for videregående opplæring er det laget et digitalt program: Konsept 1 (oppgaver i samfunnslære). For minoritetsspråklige på videregående skoles nivå har VOX laget et gratis nettprogram Nettnorsk med oppgaver som dekker pensum i norsk (alternativ plan, vgs-nivå). For voksne som skal jobbe med kontor og administrasjon finnes et IKT-program som heter In buisness, og for voksne dyslektikere foreligger På sporet av ordet.. 4 Med forbehold om Stortingets bevilgninger på kap 0202 post Språkene er valgt med utgangspunkt i NLSs prioriteringer fra 1999 og målspråkene i svensk LEXIN. Språklisten må imidlertid justeres med utgangspunkt i skiftende behov. Andre aktuelle språk er: urdu, albansk, bosnisk, russisk. 10

11 Av lærebøker kan nevnes: Fortellingas pedagogikk for høgskoler og Håndbok i motivasjon. For voksne minoritetsspråklige på B-løpet produserer VOX temahefter i norsk med samfunnskunnskap. Kropp og helse og Familie og samfunn et temahefte om ekteskap og samliv foreligger. Deretter vil det komme et hefte med Migramatte. Informasjon om heftene ligger på Krav til læremidler tilrettelagt for minoritetsspråklige Minoritetsspråklige elever trenger tilpassede, varierte læremidler som tar utgangspunkt i deres forutsetninger og behov, og ut fra den opplæringen de har krav på, jf. pkt 3. s I tillegg til generelle krav som stilles til ordinære læremidler, bør læremidler for minoritetsspråklige tilrettelegges slik at elevene får et optimalt utbytte både språklig og faglig. Viktige momenter man må ta hensyn til ved utvikling av læremidler for denne målgruppen er: Læremidlene skal ha god pedagogisk struktur av læresekvensene og ha stigende vanskelighetsgrad både med hensyn til faglig innhold og språklig kompleksitet. Språkbruk og fremstillingsform skal være aldersadekvat og engasjerende for elevenes modenhetsnivå. Læremidlene skal inkludere varierte arbeids- og øvingsoppgaver som betinger et vidt spekter av arbeidsmåter. Kriteriene for aldersadekvat språkbeherskelse sammen med kravene til skolefaglig kompetanse for alderstrinnet skal være utgangspunkt slik at elevene gis muligheter til å utvikle ferdigheter og kunnskaper i fagstoff samtidig som muntlige og skriftlige reseptive og produktive ferdigheter videreutvikles på alle nivåer i språket. Lærestoffet skal ta hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn og referanseramme, ivareta det flerkulturelle perspektiv og implisitt i tekst og illustrasjoner vise at språklige minoriteter har en selvfølgelig plass i norsk samfunnsliv slik at minoritetsspråklige elever gis muligheter til gjenkjennelse og positiv identitetsdannelse. Dette er for øvrig en forutsetning for all læremiddelutvikling i den flerkulturelle skolen. 6. Status på læremidler pr. mai 2003 / behov for læremidler For å kunne gjennomføre opplæringen som er best for målgruppen og som er i samsvar med intensjoner i opplæringsloven trengs det læremidler: 1. i og på morsmål for elever fra de største minoritetsspråklige gruppene i Norge og for dem med størst akutte behov p.g.a. ingen/liten skolebakgrunn fra hjemlandet 2. i norsk som andrespråk for begynnere, viderekommende og for avanserte andrespråkselever på ulike alderstrinn 3. på tilrettelagt norsk i ulike skolefag for elever med morsmål det ikke gis fagopplæring på. Læremidlene i denne fagrelaterte norskopplæringen skal ta utgangspunkt i elevenes oppnådde kompetanse i norsk, til deres alder og deres skolefaglige bakgrunn fra hjemlandet. 11

12 Observasjoner i skolen viser at en del minoritetsspråklige elever i grunnskolen av forskjellige grunner ikke har oppnådd aldersadekvat kompetanse verken i morsmål eller norsk som andrespråk, noe som kan få negative konsekvenser i deres skolemestring. Disse elevene faller mellom to stoler i lovverket. På den ene side får de av ulike årsaker ikke tilbud om morsmålsopplæring, enten fordi de vurderes som for flinke i morsmålet til å få denne opppplæringen i norsk skole, eller fordi de går på skole i en kommune som av ulike grunner ikke oppfyller opplæringslovens 2-8. På den andre side har de store huller i norskkunnskapene sine, noe som gjerne ikke er så lett å oppdage på småskoletrinnet. Det blir ofte tydeligere etter som de blir eldre og krav til abstrakte begreper og faglig nivå blir høyere. Disse elevene kan verken støtte seg til morsmålet sitt som de ikke har lært å lese og skrive på ordentlig, og heller ikke utviklet fagbegreper, eller på norsken, hvor hullene skaper problemer for nyinnlæring. Slik er virkeligheten for mange minoritetsspråklige barn, særlig i Oslo kommune, der ca en tredel av alle minoritetsspråklige grunnskoleelever bor og går på skole. Denne gruppen elever er så stor at den bør synliggjøres og tas hensyn til i arbeidet med læremidler for minoritetsspråklige. 6.1 Grunnskole Norsk som andrespråk Etter L97 ble det utgitt med støtte fra LS et gjennomgående læreverk i norsk som andrespråk. Læreverket er inndelt etter skoletrinn: Småskolen: Snakk om det og Leseboka vår Mellomtrinnet: Ta ordet Ungdomsskolen: Perler med penn, Kjærlighet og kritt Målsettingen har vært å dekke hele grunnskolen og ivareta behov både hos elever som følger opplæringen in norsk som andrespråk fra 1. klasse og hos elever som kommer til skolen i løpet av skolealderen. Den siste gruppen trenger læremidler som er aldersadekvate, tilpasset deres språknivå og skolefaglig kompetanse. 12

13 Behov Det viser seg at overgang mellom førskolealder og skolestart, og overgang mellom skoletrinn burde vært dekket på en bedre måte. Det trengs læremidler som knytter sammen barnehage, småskolen, mellomtrinnet og ungdomstrinnet på en bedre måte slik at overgangen mellom skoleslagene blir lettere. Spesielt gjelder dette småskolen for elever som har for svak norskspråklig kompetanse ved skolestart. Disse elevene trenger et treningsopplegg som kan styrke og utvide deres norskspråklige ordforråd og begrepsapparat på en systematisk måte. Dessuten mangler småskolen en sluttfase som kan knytte den bedre til mellomtrinnet. I tillegg mangler mellomtrinnet komponenter for tilfredsstillende språkutvikling hos elever som har lavere progresjon eller som fortsatt ikke er klare for å gå over til ordinær norskopplæring Morsmålsopplæring a) Norskprodusert materiell Arbeid med læremidler til morsmålsopplæring ble definert som en oppgave for Nasjonalt læremiddelsenter i KUF St meld nr 25 ( ) Morsmålsopplæring i grunnskolen og dreier seg både om tildeling av tilskuddsmidler til forlag og import av læremidler fra utlandet. Når det gjelder norskproduserte læremidler utgitt med offentlige midler, har innsatsen de siste årene vært liten og usystematisk i påvente av ny læreplan i morsmål. De eksisterende læremidlene som er laget etter M87 dekker bare begynneropplæring i noen få språk (arabisk, tyrkisk, somali og urdu). De fleste begynner å bli foreldet. En oversikt over disse læremidlene finnes på: To prosjekter på basis av ny læreplan i morsmål ble satt i gang i 2001 og er ferdigstilt til skolestart 2003/2004: Urdu Almater Forlag. Serien består av en lesebok og en arbeidsbok for hvert klassetrinn, og illustrerte bokstavplansjer. ZMEKK tverrfaglig nettbasert læremiddel for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring i matematikk, samfunnsfag og natur- og miljøfag på mellomtrinnet ( ZMEKK lages på tre språk: spansk, arabisk og vietnamesisk. Mediesenteret ved Høgskolen og Bergen og Administrasjonssenter for morsmålsundervisning har ansvar for prosjektet. Formålet er å utvikle og produsere et læremiddel som kobler sammen morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Ved å legge vekt på begrepsutvikling vil læremidlet kunne gjøre elevene i stand til å få bedre utbytte av opplæringen i de tre fagene i grunnskolen, samtidig som det vil gi grunnlag for utvikling av morsmålskompetanse. Det skal være gratis tilgjengelig i en treårs periode etter ferdigstilling. ZMEKK bør suppleres med skjønnlitterære tekster på flere språk. Det er ikke blitt laget noen norskproduserte læremidler til fordypning morsmål på ungdomsskoletrinnet. Skolverket i Sverige har utgitt læremidler i morsmål innen en rekke språk: albansk, arabisk, gresk, kroatisk, kurdisk, persisk, romanes, serbisk, somali, syrisk og assyrisk, tigrinja, tyrkisk, vietnamesisk. Disse læremidlene er tilpasset nordiske forhold og kan med fordel brukes i norsk skole. 13

14 Behov Handlingsplanen bør ivareta behov for mer systematisk utvikling av læremidler i morsmål. LS bør initiere læremiddelutvikling i forhold til store språk og språk hvor det er spesielt vanskelig å skaffe anvendelige læremidler (for eksempel tamil, somali, kurdisk). Dette gjelder både lese- og skriveopplæring på småskoletrinnet og morsmålsopplæring for nyankomne elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet / elever som ikke har oppnådd tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i norsk. Digitale læremidler for minoritetsspråklige som utvikles med midler fra staten kan danne et godt utgangspunkt for oversettelse og tilpasning til flere språk, tilrettelegging til andre språkfunksjoner og videreutvikling slik at de omfatter andre fag og skoletrinn. Satsing på språk bør ses i sammenheng med lærerutdanning på morsmålet og etablering av sentrale minoritetsspråk som fag opp til hovedfagsnivå ved norske universitet og høgskoler. Dette til sammen vil forbedre kompetanse for morsmålsopplæring. Det foreligger en kartlegging som Utdanningsforbundet gjennomførte i 2003 som viser hvilke språk det gjelder. b) Importerte læremidler LS har for distribusjon importerte læremidler på noen språk: arabisk (Libanon), albansk (Albania, Kosovo), bosnisk (Bosnia), kroatisk (Kroatia), serbisk (Jugoslavia), russisk (Russland). Ingen importerte læremidler er i utgangspunktet egnet for bruk i norsk skole fordi de er skrevet etter andre læreplaner og ser for eksempel ikke morsmålsopplæring i sammenheng med opplæring i nors. I tillegg er kunnskaper som elevene forutsettes å ha, svært annerledes og mye mer omfattende enn hos elever fra språklige minoriteter i Norge. De utenlandske læremidlene gir som regel små muligheter for identifikasjon for elever som er født og oppvokst i Norge. Det kan gjelde både ord og begreper, situasjoner og miljøer som presenteres. LS har prøvd å kvalitetssikre de importerte læremidlene ved hjelp av språkkonsulenter. Skoler og morsmålslærere har ofte etterlyst informasjon om læremidlenes innhold og alderstrinn læremidlene passer for. Dette har vist seg å være en krevende oppgave for LS. I tillegg har LS prøvd å legge ut informasjon om aktuelle bokhandlere (lenker, e-postadresse, postadresse) slik at skolene selv kunne bestille materiellet fra utlandet. Mange morsmålslærere skaffer seg læremidler på egen hånd gjennom egne kontakter eller når de reiser til hjemlandet. LS har gjennom årene erfart at import av læremidler fra utlandet er en krevende oppgave. Det har fungert bra der senteret har opprettet gode kontakter (Bosnia, Sverige, Russland), mens i flere tilfeller har oppgaven vært uoverkommelig til tross for store anstrengelser. Hvis importerte læremidler skal brukes på en forsvarlig måte, forutsettes det at morsmålslærere bruker dem i samsvar med lærerplanens krav. Bruk av læremidler bør inngå i morsmålslærerutdanning, dessuten vil en veiledning om bruk av importerte læremidler være til hjelp for skoleeiere, skoleledelsen og morsmålslærere. Import og distribusjon av læremidler er ikke en oppgave for en statlig institusjon som LS. Derfor avviklet LS denne oppgaven f.o.m Utdanningsdirektoratet tar sikte på å informere om tilgjengelige læremidler som er utviklet i andre nordiske land og om aktuelle utenlandske lærebokforhandlere gjennom Skolenettet. I tillegg vil Utdanningsdirektoratet, gjennom samarbeid med NAFO, fokusskoler, språkmiljøer ved lærerutdanningsinstitusjoner og fylkesmennene, bidra til at de læremidlene som importeres av skoleeiere brukes i samsvar med læreplanen. 14

15 6.1.3 Tospråklig fagopplæring på morsmål og norsk I 2001 ble det satt i gang to prosjekter med fullfinansiering fra LS. Begge er nettbaserte, multimediale læremidler: ZMEKK 5 Årstidene nettbasert tverrfaglig læremiddel i natur- og miljøfag, matematikk og samfunnsfag for småskoletrinnet som forbereder til skriveopplæring. Årstidene lages på seks språk: urdu, tyrkisk, albansk, somali, engelsk og norsk. Prosjektet bygger på forskningsresultater fra et tidligere prosjekt ved HiO bundet til bruk av digitale læremidler for elever på småskoletrinnet. I Årstidene legges det vekt på aktiviserende oppgaver som har spilleelementer i seg. I tillegg foreligger det noen få hefter som tar opp faglige tema på ulike språk. De fleste begynner å bli foreldet. Dette er en fase i elevens opplæringsprosess som bør støttes med læremidler, jf. s. 2, Læringssenterets læremiddelpolicynotat, første kulepunkt. Behov Det bør lages tilrettelagte læremidler som kommer i tillegg til ovennevnte læringsressursene slik at de sentrale fagene i grunnskolen og de største språkgruppene er dekket Fagopplæring på tilrettelagt norsk Det finnes lite egnet materiell i dag. Dette er en fase i elevens opplæringsprosess som bør støttes med bedre læremidler, jf. s. 2, Læringssenterets læremiddelpolicynotat, første kulepunkt. Behov Det er behov for læremidler som dekker de sentrale fagene i grunnskolen Grunnskoleopplæring for voksne innvandrere Etter at Veiledning tilpasset L97 for voksne kom i 1998, er det utarbeidet få læreverk i de seks fagene som gjelder for denne opplæringen. Det er utgitt: - Keyword læreverk i engelsk med læringsressurser på nettet - KOSMOS læreverk i samfunnsfag I 2002 kom Modulstrukturert veiledning der fagene er oppdelt i moduler slik at hele opplæringen kan bli mer fleksibel. Det eneste læremiddelet som er laget med utgangspunkt i veiledningen er Veien videre et nettbasert og modulstrukturert opplæringsprogram i norsk som andrespråk I tillegg til ovennevnte brukes til dels læremidler som er laget etter læreplanen Grunnskoleopplæring for voksne fra 1992 eller læremidler for grunnskolens ungdomstrinn. 5 Se pkt , side 13 15

16 Behov Det er stort behov for læremidler i fagene matematikk, naturfag, samfunnsfag og KRL som dekker planen for voksne. Dersom ZMEKK-konseptet (norsk versjon) utvides til ungdomstrinnet, vil dette være et godt supplement for disse fagene. Likevel må det vurderes å lage grunnbøker etter Modulstrukturert veiledning for voksne tilpasset L97. Her bør en lage læremidler som med tillemping kan brukes på ungdomstrinnet, i grunnskoleopplæring for voksne og i videregående opplæring. 6.2 Videregående opplæring Det foreligger to læreverk i norsk som andrespråk etter R94, Spor fra Cappelen og Stemmer fra Gyldendal. De har med stoff som dekker målene i læreplanen, men mangler progresjon. Det finnes også to parallellutgaver i samfunnslære som er laget for minoritetsspråklige elever: Samfunnslære VKI fra Cappelen, BLIKK VKI fra Lærebokforlaget (utsolgt), i tillegg er det utgitt MiniTorget, en forenklet utgave av Torget fra Aschehoug. Læremidlene for voksne i norsk med samfunnskunnskap har god progresjon og er fullt brukbare i begynneropplæringen. Det finnes også to digitale læremidler som er laget av VOX: Konsept interaktiv samfunnslære for fremmedspråklige og Konsept 2 interaktiv norsk for minoritetsspråklige Behov Dette er på langt nær nok til å imøtekomme behovene elevene har. De mange fagbøkene på et faglig og språklig ganske avansert norsk er en stor utfordring for minoritetsspråklige elever. Det å lære språk og fag samtidig krever mye av både elev og lærer. Mange minoritetsspråklige i videregående opplæring har ikke engelskkunnskaper tilsvarende det deres norske medelever har fått gjennom grunnskolen, og dette er et problem når engelsk er obligatorisk uansett studieretning. Det mangler aldersadekvat tilleggsmateriell til eksisterende læreverk i felles allmenne fag og studieretningsfag og læremidler til elevenes morsmål som B/C-språk. Læremidler på flere språk er viktigere enn for eksempel sammendrag på norsk. Sammendrag kan læreren lage selv, men den norske læreren kommer til kort når det gjelder oversettelser. 6.3 Voksenopplæring - opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere Løp A Her foreligger det flere forholdsvis nye læreverk som følger opplæringsplanen: På vei og Stein på stein fra Cappelen forlag, og Ny i Norge (revidert utgave 2003) og Klar for Norge fra Forlaget Fag og Kultur. I tillegg foreligger det to nettbaserte læreverk: Migranorsk fra Interaktiv og Nynorsk Pluss+ fra Cyberbook. Løp B B-løpet omfatter opplæring fra alfabetisering til en sluttfase etter inntil 3000 timer. Deltakerne kan her få opplæring i enten et praktisk eller et skolerettet løp. For de som skal ha praktisk norsk, er det i dag utviklet flere læremidler med støtte fra LS: Godt sagt 1 (for analfabeter) og Godt sagt 2 (løp B) fra Forlaget Fag og Kultur og Alfatrinn fra Almater Forlag. I tillegg er det i 2003 utgitt et nytt læreverk Ganske enkelt norsk fra Cappelen. 16

17 Behov For det skolerettede løpet brukes det i dag læremidler som er laget for A-løpet i fagene norsk med samfunnskunnskap, men disse har en progresjon som er for rask for de fleste av deltakerne. For fagene matematikk og natur- og miljøfag finnes det i dag ingen lærebøker. Disse fagene bør prioriteres. Når det gjelder de digitale/nettbaserte læremidlene Migranorsk og Nynorsk Pluss+, har de også utarbeidet moduler som dekker B-løpet, herunder deler av fagene matematikk og miljø- og naturfag. Det som her er laget er ikke tilstrekkelig for den opplæringen som kreves for at deltakerne skal få et grunnlag i disse fagene. Forslaget om rett og plikt til undervisning og introduksjonsloven skaper et stort behov for nye læremidler for de 300 timene. Der inngår det 50 timer samfunnskunnskap som skal formidles på et språk innvandreren forstår. Ansvaret for dette ligger hos VOX og LS. 7. Prioriteringer 7.1 Grunnlag for prioriteringer Handlingsplanen gir et helhetlig bilde av behovene innen feltet. Status på læremidler viser at det er mange behov som er udekket. Handlingsplanen forutsetter at bevilgningen på kap 202 post holder seg på minimum samme nivå som i de siste årene. Den forholdsvis lave økonomiske rammen krever strenge prioriteringer ut fra bestemte kriterier. Det betyr at ikke alle behov som er skissert under pkt. 6 blir dekket. Hvis bevilgningen utvides til et nivå på 8 10 millioner kroner på årsbasis, vil man kunne realisere flere prosjekter der behovene er størst. Handlingsplanen prioriterer ut fra: minoritetsspråkstørrelse og dets tilgang på læremidler skoleslag, skole- og/eller klassetrinn målgruppens ferdigheter i norsk/norsk som andrespråk og morsmål samt elevenes fagkunnskaper fag og nivå språk i forhold til læremidler i morsmål og tospråklig fagopplæring type læremidler (for eksempel grunnbøker, tilleggsmateriell, lyd, publiseringsform (trykt / nettbasert). Følgende kriterier danner grunnlag for handlingsplanens prioriteringer: a) Helhetstenkning Det må bygges videre på det som er laget med offentlige midler. For eksempel kan man videreutvikle ZMEKK ved å publisere norsk versjon av læremiddelet, oversette og tilpasse det til ytterligere språk, utvikle innholdet på flere nivåer (differensiering) og klassetrinn, lage materialet i flere fag. Det må være en forutsetning for utvidelse av ZMEKK at dette foregår i samsvar med retningslinjer for forvaltning av tilskuddsmidler og at rettighetsproblematikk avklares. En eventuell utvidelse av prosjektet må bygge på erfaringer og evaluering av 17

18 læremiddelet. En slik satsing vil være i samsvar med strategiplanen Likeverdig utdanning i praksis som legger opp til videre arbeid med nettbaserte læremidler som har gitt positive resultater for språklige minoriteter. Man bør fokusere på gjenbruk av læremidler og bedre tilpasning til flere målgrupper. For eksempel bør læremidler som lages for mellomtrinnet / ungdomstrinnet også ivaretar minoritetsspråklige elever i videregående opplæring og voksenopplæring, og læremidler må ta hensyn til overgang mellom skoleslagene. Gjennom samarbeid mellom LS og VOX bør statens innsats for voksne innvandrere samkjøres. b) Forhold til læreplanen Læremidlene for minoritetsspråklige bør være både heldekkende og temabaserte, jf. forskningsrapporter fra evaluering av L97 og prosjektet Valg og vurdering av læremidler ved Høgskolen i Vestfold. 6 c) Nyere norsk og internasjonal forskning Resultater fra forskning som er gjennomført i forbindelse med Reform 97 innebærer bl.a. en omfattende kartlegging av minoritetselevers læringsutbytte i norsk skole. En rapport fra denne forskningen 7 viser at over halvparten av de minoritetsspråklige elevene på småskoletrinnet sliter med å få med seg innholdet som de får undervisning i og sitter igjen med lite eller ingen kunnskap om stoffet som lærerne har gått gjennom i klassen. Grunnen til det er at klasseromundervisning ikke er tilpasset elevenes språklige og kognitive utvikling. En annen undersøkelse foretatt ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) viser at de elevene som har lært å lese og skrive på morsmålet sitt gjennom mesteparten av barneskolen, oppnår klart bedre resultater enn andre tospråklige elever 8. I Sverige framhever Kenneth Hyltenstam og Veli Tuomela ved Stockholm universitet: Forskningen om minoritetsbarns språkutveckling och skolframgång ger entydiga argument för modersmålsundervisning i någon form. I fråga om språkutveckling kan modersmålsundervisningen spela en roll både för utvecklingen av modersmålet og för utvecklingen av svenska. Vidare har modersmålsundervisningen för mänga barn betydelse för kunskapsinhämtandet i skolan 9 Videre viser nyere internasjonal forskning ved bl.a. Wayne P Thomas og Virginia P Collier i USA tyder på at minoritetsspråklige elever som får tospråklig opplæring klarer seg bedre i skolen enn de elevene som bare får opplæring på majoritetsspråk. 10 d) Sammenheng med lærerutdanning 6 Dagrun Skjelbred: Valg, vurdering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler. Sluttrapport. HiVe, Senter for pedagogiske tekster, rapport 12/ Kamil Øzerk Språklige minoriteter i L97-skolen, Norges Forskningsråd Anders Bakken: Morsmålsundervisning og skoleprestasjoner, Ungdomsforsking nr Skolverkets rapport nr 105, Hemspråksundervisningen en översyn, Thomas & Collier, School effectiveness for language minority students. National Clearinghouse for Bilingual Education (NCBE) Resource Collection Series, No 9, 1997 samt oppfølgingsrapport av same forfattere: A National Study of School Effectiveness for Language Minority Students Long-Term Academic Achievement, University of California,

19 Valg av språk for læremiddelutvikling må ses i sammenheng med satsing på lærerutdanning og kvalitetsheving av morsmålsopplæring samt knyttes opp mot de språklige fagmiljøene som allerede finnes eller er i ferd med å etableres. Ved å bruke disse miljøene til kvalitetssikring vil man kunne heve kvaliteten på nye læremidler og morsmålsopplæring. Utdanningsforbundet har foretatt en kartlegging av hvilke sentrale minoritetsspråk som er etablert som fag / fagområde ved et universitet eller høgskole opp til hovedfag / mastergrad. Kartleggingen viser at aktuelle språk kan bl.a. være: urdu, arabisk, bosnisk/kroatisk/serbisk, tyrkisk, persisk og kurdisk. e) Publiseringsform Læremidlene bør være varierte mht. valg av medier. Det er behov for både trykte, audiovisuelle og digitale /multimediale læremidler, for bildemateriale og lydmateriale. Valg av publiseringsform må foretas ut fra hva som er mest hensiktsmessig og hvilken type læremiddel vil kunne gi gode læringsresultater. Man må også ta hensyn til resultater fra evaluering av digitale læremidler. f) Elevstatistikk Det er de største språkgruppene blant elevene i grunnopplæringen man bør prioritere. I tillegg bør man ta hensyn til aktuell statistikk over voksne innvandrere som deltar i grunnleggende opplæring i norsk. 7.2 Grunnskole Læremidler i og på morsmål: 1. Læremidler for småskoletrinnet i lese- og skriveopplæring på arabisk, kurdisk, somali og tyrkisk. Det er ønskelig med tamil og farsi. 2. Oversettelse og tilpasning av ZMEKK 11 til urdu, somali, kurdisk og tyrkisk. Det er ønskelig med tamil, persisk, albansk og russisk. 3. Videreføring og tilpasning av ZMEKK til ungdomstrinnet. Aktuelt språk: arabisk. Det er ønskelig med urdu og somali. 4. Supplerende skjønnlitterære tekstsamlinger med arbeidsbøker som supplerer ZMEKK. Aktuelle språk: arabisk, urdu. Det er ønskelig med tyrkisk og somali. 5. Læremidler som hører til læreplanen i tilvalg morsmål for u-trinnet. Aktuelle språk: urdu, arabisk. Det er ønskelig med bosnisk og albansk. Språkene er valgt med utgangspunkt i elevstatistikk med fokus på de største språkgruppene i Norge og oppbygging av deres språk- og fagkompetanse. I tillegg har man sett på tilgang på læremidler på de aktuelle språkene. Læremidler i og på norsk: 11 Ang. videreføring av ZMEKK Se pkt. 7.1.a s

20 1. Begynnerbok i lese- og skriveopplæring for nyankomne elever på mellomtrinnet som ikke har fått anledning til lese- og skriveopplæring (for de elevene som ikke får denne opplæringen på morsmål / som ikke har morsmål som skriftspråk). 2. Tilrettelegging av ZMEKK, norsk versjon, for u-trinnselever som har fått intensiv begynneropplæring i norsk som andrespråk og som har liten skolebakgrunn fra hjemlandet. Fokus på fagene: matematikk, natur- og miljøfag og samfunnsfag. Grunnskoleopplæring for voksne innvandrere (modulstrukturert opplæring) 1. Matematikk læreverk eller full revisjon av eksisterende læreverk 2. Natur- og miljøfag nytt læreverk eller full revisjon av eksisterende læreverk 3. KRL nytt læreverk som dekker planen (ikke laget noe for voksne) 7.3 Videregående opplæring 1. Lærebok i kroppsøving på morsmål. Aktuelle språk: urdu og arabisk. Det er ønskelig med persisk og somali. 2. Ordlister til naturfag. Aktuelle språk: urdu, arabisk og vietnamesisk. Det er ønskelig med persisk, somali og bosnisk. 3. Læremidler til studieretningsfagene på norsk. Her må man prioritere enkelte fag eller yrker. For eksempel lage små hefter om økonomi, hjelpepleier, elektrikerfaget, snekkerfaget, bilmekanikerfaget, barn og ungdom, omsorgsfaget. Dette bør sees i sammenheng med / i samarbeid med voksenopplæringen. Læremidler i morsmål som B/-C språk. Aktuelle språk: urdu, vietnamesisk og persisk. Det er ønskelig med bosnisk, tyrkisk, somali og arabisk. 7.4 Voksenopplæring grunnopplæring i norsk med samfunnskunnskap 1. Løp B Modul 2 og 3 i Skolerettet løp. Fagene naturfag, matematikk og samfunnsfag 2. Læremidler i norsk med samfunnskunnskap etter en ny læreplan 7.5 Andre tiltak 20