Kakerlakker og allergi
|
|
- Ragna Pedersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kakerlakker og allergi HVA ER SAMMENHENGEN I NORGE? SAMMENDRAG: De siste årene er det jevnlig kommet rapporter i aviser eller TV om funn av kakerlakker i boliger, bakerier og til og med inni TV apparater! Men det er liten kunnskap om kakerlakkforekomst og en ev betydning av dette for sykdom i Norge. I en studie av norske astmafamilier ble det funnet en forekomst av sensibilisering til tysk kakerlakk på ca 7,5%, og dette var hyppigere enn for cladosporium som er at de vanlige allergenene vi tester mot. Det var ikke mulig i denne studien å fastslå noen sikker sammenheng mellom sensibilisering og eksponering til kakerlakk, selv om det for noen av individene var en sannsynlig assosiasjon. Alternative årsaker til sensibiliseringsfunn kan være gjennom kryssreaksjoner for artropoder. Mulig betydning av sensibilisering til kakerlakker for allergisk sykdom blir diskutert. Karin C. Lødrup Carlsen dr.med. er spesialist i barnesykdommer og overlege ved Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus. Hun er også post doktorstipendiat ved Universitetet i Oslo. Kontaktadresse: Karin C. Lødrup Carlsen Barnesenteret Divisjon Kvinne Barn Ullevål universitetssykehus 0407 Oslo karinloedrup.carlsen@ulleval.no av karin c. lødrup carlsen, Ullevål universitetssykehus Kakerlakker er kjent over hele verden, men har vært lite vurdert i forbindelse med sykdom i Nord- Europa. I andre deler av verden er disse insektene så vanlige at de er hyppig undersøkt i forbindelse med allergiske sykdommer og vurderinger av innemiljø, og de kan til og med bli så mangfoldige at de forekommer i store svermer i luften. Som ledd i en stor multinasjonal familiestudie GAIN (Genetics of Asthma International Network) for å undersøke genetikk av astma, skulle alle sentre teste med et globalt panel for inhalasjonsallergener, i tillegg til enkelte lokale allergener (1). Således ble vår populasjon av vel 100 familier testet ved prikktest også på tysk kakerlakk. Funnene i denne norske delen av studien, med sensibilisering for kakerlakk hos en overraskende andel av deltagerne, resulterte i at vi nå undersøker forekomst og ev. betydning av kakerlakkeksponering for sykdom i andre studier også i Norge. Denne oversikten vil diskutere forekomst, betydning for allergisk sykdom samt mulige kryssreaksjoner mellom ulike artropoder og mulig relevans av kakerlakkallergener for utredning av allergisk sykdom. Det vil også diskuteres om sensibilisering til kakerlakk (påvist ved spesifikke IgE-antistoffer (s-ige) og/eller prikktest) er synonymt med kakerlakkallergi, og hvilken betydning dette har for allergisk sykdom. Utbredelse av kakerlakker i Norge Selv om kakerlakker ikke var uvanlige i Norden for noen generasjoner siden, har vi de senere tiår stort sett vært forskånet fra store mengder av disse insektene. Nå er bildet kanskje i ferd med å endre seg. De siste årene er det jevnlig kommet rapporter om funn av store mengder kakerlakker, både på offentlige steder og i private boliger (fig 1). Likevel vet vi svært lite om utbredelsen i Norge eller i Skandinavia for øvrig. De viktigste informasjonskildene for utbredelse og deretter artsbestemmelse av kakerlakker, er fra skadedyrkontroller eller innsendte prøver fra innsektsbefestede hjem, restauranter eller offentlige bygninger. Disse kildene dannet basis for den til nå eneste publiserte rapport (1978) om forekomst av disse insektene Norge (personlig meddelelse Reidar Mehl, Nasjonalt folkehelseinstitutt) (2). Kakerlakker er relativt store insekter som hovedsakelig beveger seg og spiser om natten. De er altetende og trives særlig i varme lokaler der det er tilgang på næring, som i bakerier, storkjøkken, vaskerier og svømmehaller. Kakerlakkene kan klare seg i tørre områder (relativ fuktighet <20 ) ettersom de kan bevege seg rundt for å finne vann, men kan ikke bevege seg mellom hus dersom temperaturen går < 10 C og vil derfor i hovedsak spre seg innomhus (3). I husholdninger er de ofte å finne bak kjøleskap og andre varme, skjulte steder i huset. Det finnes ulike typer kakerlakker; tyske (Blatella (B) germanica), amerikanske (Periplaneta americana), orientalske (B. orientalis) og også enkelte naturlig forekommende varianter som er vanlig i norske skoger (f.eks. ectobuis lapponicus). Mest vanlig er det at kakerlakkene importeres fra varmere strøk, enten det er i bagasjen etter reise eller via import av mat eller drikkevarer. I Nord-Europa er den tyske kakerlakken vanligst, mens i andre strøk (som navnene tilsier) dominerer den amerikanske eller orientalske varianten. Flere arter kan forekomme samtidig. 38 fagbladet allergi i praksis 1/2003
2 Sensibilisering til kakerlakker er beskrevet som risikofaktor for sykelighet og forekomst av allergisk sykdom i store deler verden. Flere studier har også vist at eksponering for kakerlakker er en risikofaktor for å utvikle astma. I en norsk studie (GAIN- studien) fant man at 7.5% av alle deltagerne var sensibilisert til tysk kakerlakk, og at tre fjerdedeler av disse hadde astma og/eller rhinitt. Figur 1. Fra P4 nyhetene 18. oktober 2001 De vanligste domestiske kakerlakker er den tyske og amerikanske varianten, og flere allergener er identifisert; Bla g 2 (inactive aspartic protease), Bla g 4 (calycin), Bla g 5 (glutathione-s- transferase), Bla g 6 (troponin), gruppe 1 kryssreaktive allergener Bla g 1 og Per a 1, Per a 3 (arylphorin), og Per a 7 (tropomyosin). Allergenene finnes vanligvis på gulv og sjeldnere i luftprøver av uforstyrrede rom (4, 5). I en tysk studie ble allergenet Bla g 2 funnet i 29% av de 187 undersøkte kjøkkenene og i 43% av de 43 undersøkte barnehagene (6). Nivåene var generelt lave og under en grense på 80 ng/g støv som av noen er funnet assosiert med sykdom (6). I en undersøkelse fra Manchester fant forfatterne Bla g 2 i alle de undersøkte skolene (geometrisk middelverdi 2.4 µ/g, fra 0.8 til 4.4 µ/g). Konsentrasjonen var > 2 µ/g (estimert nivå forfatterne mener representerer risiko for sensibilisering) i 65% av klasserommene (5), mens Bla g 2 var under deteksjonsgrensen i alle luftprøvene. I denne studien fra 1996 fant de til dels høye nivåer av kakerlakkallergener i ulike typer offentlige bygninger, men (heldigvis) lite i britiske sykehus (7). Det er til nå ikke gjennomført noen systematisk undersøkelse av kakerlakkallergener i boliger eller offentlige steder så langt i Norge, mens det i en enkelt studie i Sverige ble funnet kakerlakkallergener (40 ng/g støv) i en av 123 prøver fra tre ulike klimatiske regioner (8). Dette står i sterk kontrast til «innercity»-problematikken i USA, der det nylig ble påvist kakerlakker i 58% av de vel 900 hjemmene fra syv ulike byer som ble undersøkt (9). Hvor vanlig er sensibilisering til kakerlakk? Generelt vites det svært lite om forekomst av kakerlakksensibilisering i Norge, Norden og Nord-Europa, men noen få unntak eksisterer. Et par studier fra Nord-Europa kan være relevante for Tabell 1. Antallet (prosent) individer sensibilisert (ved prikktest > 2mm) til spesifikke allergener innen grupper definert ved allergisk sykdom i en norsk del av en internasjonal familiestudie om astma-genetikk. Høyre kolonne henviser til samtlige prikktestede individer (n=424). Positive Astma kun Astma og rinitt Rinitt kun Ikke astma eller rinitt % av alle Totalt n = Atopiske n = Gress mix 61 (34.5) 51 (50.0) 7 (21.2) 18 (17.3) 32.2 Bjørk 59 (33.3) 44 (43.1) 9 (27.3) 21 (20.2) 31.3 Katt 54 (30.5) 51 (50.0) 7 (21.2) 15 (14.4) 30.0 Hund 44 (24.9) 46 (45.1) 6 (18.2) 12 (11.5) 25.5 D. pter. 27 (15.3) 16 (15.7) 5 (15.1) 5 (4.8) 12.5 D. farinae 15 (8.5) 15 (14.7) 3 (9.1) 8 (7.7) 9.7 Burot 17 (9.6) 7 (6.8) 0 13 (12.5) 8.7 Kakerlakk 10 (5.6) 10 (9.8) 3 (9.1) 8 (7.7) 7.3 Cladosporium 12 (6.8) 9 (8.8) 0 2 (1.9) 5.4 Alternaria 4 (2.3) 7 (6.8) 0 2 (1.9) 2.6 D. = dermatophagoides, D. pter = D. pteronyssinus leiegård: Kakerlakkinvasjon i Drammen skrevet av: eline feiring publisert: 18. oktober :26. endret: 11:59 LILLEHAMMER (P4) Store, stygge kakerlakker yrer og yngler i en kommunal leiegård på Gulskogen i Drammen og fratar beboere både matlyst og nattesøvn. De er ufyselige. Jeg er temmelig hysterisk når det gjelder slike skapninger, og kakerlakkene er store og stygge. Jeg er redd dem og mister både matlyst og nattesøvn, sier Gro Johnsen til Drammens Tidende. Kom krypende Hun forteller at de oppdaget de første kakerlakkene for en uke siden, da de kom krypende ut fra lufteventilen på badet. Siden har de vist sitt stygge åsyn både på kjøkkenet og flere andre steder i leiligheten hennes. De er veldig raske, så de smetter jo unna veldig fort. Men jeg har knust noen, tråkka på dem. Vi har sikkert drept 20 av dem forteller Gro Johnsen til P4 Nyhetene. Via luftekanaler har kakerlakkene spredt seg til alle de sju leilighetene i bygården. I morgen skal et skadedyrfirma sprøyte hele huset, for å utrydde de uønskede leieboerne. Formerer seg raskt Kakerlakkene er tyske og er kjent for å formere seg svært fort. De legger opp til 40 egg om gangen. Trolig har de blitt med noen som har vært i utlandet eller de er blitt importert sammen med matvarer. Utøyet er ikke direkte farlige, men de er smittebærere. fagbladet allergi i praksis 1/
3 nordlige breddegrader. I den norske delen av GAIN-studien fant vi at 7.5% av alle deltagerne var sensibilisert til tysk kakerlakk, og tre fjerdedeler av disse hadde astma og/eller rhinitt (1) (tab 1), og forekomsten var 26% blant individene som ikke oppga verken astma eller allergi. Den andre studien av 5 11 år gamle tyske skolebarn påviste s-ige-antistoffer mot tysk kakerlakk hos 4.2% av alle barna, mens prosenten hos oss var hhv 8.4% og 6.1% blant barn med rapportert «wheeze» siste år eller astma (10). I andre land lenger sør i Europa (11), eller andre deler av verden (12 14), er forekomsten av kakerlakksensibilisering hyppig, særlig i den allergiske populasjonen, der 25 79% (hhv.(11, 11, 14)) av astmapasienter var sensibilisert til disse insektene. Mange av studiene som omhandler eksponering og sensibilisering til kakerlakk kommer fra USA (15 17), og fokuserer spesielt på høy forekomst i «inner-city» av større amerikanske byer. Vanligvis er dette assosiert med lavere sosioøkonomisk status (16, 18). En av disse studiene påviste positiv prikktest til kakerlakk hos 15% av barna, der Bla g 1-konsentrasjonen på soverommet var under deteksjonsgrensen, 32% med Bla g 1-nivåer på 1 til 2 µ/g og % hos de som hadde nivåer i soverommet på 4 µ/g eller mer (19). Det foreligger lite informasjon om sensibilisering til kakerlakk blant generelle befolkninger som er relevante for nordiske forhold. Kakerlakker og allergisk sykdom Sensibilisering til kakerlakker er beskrevet som risikofaktor for sykelighet og forekomst av allergisk sykdom i store deler verden (11, 18 21). Men selv om positiv prikktest og/eller s-ige-antistoffer mot kakerlakker er påvist hos mange pasienter med allergisk astma eller allergisk rhinitt i enkelte områder (11, 14), er sammenhengen mellom sykdom og sensitivisering ikke dermed avklart (1, 22). Flere studier har identifisert eksponering til kakerlakker (tyske/amerikanske) som en risikofaktor for å utvikle astma (12, 15, 23, 24), og det er beskrevet økt morbiditet hos astmapasienter som er sensibilisert til kakerlakker (25, 26). I den norske studien fant vi at selv om 75% av de kakerlakksensibiliserte personene hadde astma og/eller rhinitt, var likevel 26% av deltagerne uten noen allergisk sykdom sensibilisert til dette allergenet (1). På den annen side var nær 10% av individene som hadde både astma og rhinitt sensibilisert til kakerlakk. Kun fem av de prikktestpositive var monosensibilisert til kakerlakk, mens 11 av de som hadde svak reaksjon (prikktest 2 mm) (fig 3) ikke hadde andre allergier. Både total-ige og serum eosinofilt kationisk protein (en mediatorsubstans fra aktiverte eosinofile celler) var signifikant høyere hos individene med påvist kakerlakksensibilisering, men etter en justering for antallet positive prikktester, forsvant denne forskjellen. Tolkningen av dette er ikke helt klart, men kan tyde på at funn av sensibilisering til kakerlakker kan være en markør for en betydelig allergisk disposisjon eller allergisk (IgE) inflammasjonsprosess. Svært mange av studiene har påvist kakerlakksensibilisering ved prikktest, som er billig, rask og relativt smertefri. Noen studier har benyttet påvisning av s-ige-antistoffer mot kakerlakk, mens noen få studier har kombinert begge metodene (1, 11, 13, 21, 27). Som vist i figur 3 ble det funnet lavt samsvar mellom prikktest og påvisning av s-igeantistoffer mot Bla g 1, noe som også er vist i andre studier (1, 11, 27). Dette indikerer at det er usikkerheter med påvisning av kakerlakkallergi, og muligens kan det manglende samsvar (særlig med lave nivåer av s-igee antistoffer klasse 2 3) tyde på svak eksponering til allergenet, eller at prikktestreaksjonen kan skyldes kryssreaksjon til andre allergener (22). Tabell 2. Prikktest og spesifikke IgE-antistoffer mot tysk kakerlakk blant individer fra 100 norske familier der minst to søsken hadde astma. Antallet i det mørke feltet er kakerlakksensibiliserte (prikktest 3mm (større enn negativ kontroll) og/eller spesifikke IgE-antistoffer (s-ige) klasse 2). Prikktest <2 mm Prikktest 2 mm Prikktest 3 7 mm s-ige klasse s-ige klasse s-ige klasse s-ige klasse Kryssreaktivitet mellom kakerlakker og andre insekter/artropoder? Det spekuleres om tropomyosin kan være et «pan-allergen» for insekter og skalldyr (28). Hovedallergenet i skalldyr som reke, krabbe og hummer er muskelproteinet tropomyosin. Detet proteinet har flere isoformer, og finnes både i muskel- og ikke-muskelceller hos alle typer vertebrater og invertebrater. Allergenisk tropomyosiner finnes i invertebrater som skalldyr, aracnider (for eksempel husstøvmidd), insekter (kakerlakker, mygg o.l) og mollusker (blekksprut), mens vertebrat tropomyosin så langt ikke er funnet å indusere allergi. Det er funnet immunologisk sammenheng mellom skalldyr, kakerlakker og husstøvmidd og kryssreaktivitet er påvist, sannsynlig gjennom hovedallergenet tropomyosin (28), da de har ~ 80% homologe aminosyresekvenser (22). Men også andre allergener er funnet i flere av insektene, som paramyosin, og glutation s-transferase (29). I den norske studien undersøkte vi om noen av de sannsynlige kryssallergenene kunne forklare de positive prikktestene hos så vidt mange individer. Det viste seg at kun tre av de 31 kakerlakksensibiliserte individene hadde IgE-antistoffer mot reke (fig 2), mens det hos under halvparten av individene også ble funnet IgE-antistoffer mot midd (dermatophagoides farinae hyppigst). Dersom vi så på prikktestresultatene, var det som vist i figur 3, hyppigst funnet gresspollensensibilisering hos de kakerlakksensibiliserte (ca 60%), mens bjørkepollensensibilisering ble funnet hyppigst hos de (30%) som ikke var sensibilisert til kakerlakk (1). Det var derfor ikke mulig å forklare kakerlakksensibiliseringen i vår studie med kryssreaktivitet til midd, reke eller andre insekter. Et slikt mønster avviker fra det som finnes i andre land, spesielt der kakerlakker forekommer hyppig. I Singapore (30) ble det funnet sensibilisering til kakerlakker hos 96% og til midd hos 93% av pasientene med astma og/eller rinitt, mens kakerlakk ble rapportert som det innendørsallergenet som i Kuwait hyppigst medførte sensibilisering (hos 48.2%) hos rinittpasienter med midd som nr 2 (32 39%) (31). Bør vi undersøke på mulig kakerlakksensibilisering i Norge? Så langt tyder våre funn på at sensibilisering til kakerlakk forekommer også i Norge. For å diagnostisere en «allergi» 40 fagbladet allergi i praksis 1/2003
4 skal det ikke bare foreligge et laboratorieresultat (prikktest og/eller påvisning av s-ige-antistoffer), men også sykdom eller symptomer forenelig med funnet. Like viktig er det å finne ut om en eksponering kan være relevant for funnet. Hos tre av personene i den norske studien var eksponering høyst sannsynlig reell for sensibilisering og symptomer. To av disse (søsken) jobbet ved avfallsdeponi der de stadig så en mengde kakerlakker, og en var biolog og jobbet med insekter. Om lag 10% av alle (i begge grupper) oppga yrke eller hobby som medførte kontakt med insekter, mens halvparten % % Kakerlakk pos. Kakerlakk pos. av studieindivider (likt fordelt mellom kakerlakkpositive og -negative) rapporterte at de aldri hadde sett en kakerlakk. I en lederartikkel diskuterer Chapman verdien av prikktest til insekter (22). Han konkluderer med at en vurdering av allergi til slike insekter bør baseres på en kombinasjon av prikktest, serum IgEantistoffer og eksponeringsmålinger av aktuelle allergen. Inntil vi vet mer om forekomst av kakerlakkallergener, sensibilisering til allergenene i en generell befolkning og relevans for klinisk sykdom, kan det være for tidlig å finne en plass for dette allergenet i vanlig utredning for allergisk Kakerlakk neg. D.= Dermatophagoides Forskjeller mellom gruppene p<0.005 for alle allergener Kakerlakk neg. D. pteronyssinus D. farinae D. microcaeras Mygg Reke Figur 2. Funn av spesifikke IgE-antistoffer mot allergener ( klasse 2) blant 31sensibiliserte individer vs. 393 individer som ikke var sensibiliserte for tysk kakerlakk i vel 100 norske familier (alder 7 70 år). gress bjørk katt hund D. pteronyssinus D. farinae burot Cladosporium Alternaria Figur 3. Funn av positiv prikktest til andre allergener enn kakerlakk hos individer i 100 norske familier der 31 individer (7.5%) var sensibilisert til kakerlakk (kakerlakkpositive). Gresspollensensibilisering var hyppigst forekommende hos de kakerlakksensibiliserte. sykdom. På den annen side er det aktuelt å vurdere ev. sensibilisering til kakerlakk hos individer med allergisk sykdom, da det kan være relevant for enkeltpasienter. Referanser: 1. Lodrup Carlsen KC, Carlsen KH, Buchmann MS, Wikstrom J, Mehl R. Cockroach sensitivity in Norway: a previously unidentified problem? Allergy 2002; 57(6): Mehl R. Henvendelse angående skadedyr, ektoparasitter og andre plagsomme dyr i Fauna 31[5], Oslo, Laboratorium for Medisinsk Entomologi. Ref Type: Serial (Book,Monograph) 3. Nielsen GD, Hansen JS, Lund RM, Bergqvist M, Larsen ST, Clausen SK et al. IgEmediated asthma and rhinitis I: a role of allergen exposure? Pharmacol Toxicol 2002; 90(5): De Blay F, Sanchez J, Hedelin G, Perez-Infante A, Verot A, Chapman M et al. Dust and airborne exposure to allergens derived from cockroach (Blattella germanica) in low-cost public housing in Strasbourg (France). J Allergy Clin Immunol 1997; 99(1 Pt 1): Custovic A, Green R, Taggart SC, Smith A, Pickering CA, Chapman MD et al. Domestic allergens in public places. II: Dog (Can f1) and cockroach (Bla g 2) allergens in dust and mite, cat, dog and cockroach allergens in the air in public buildings. Clin Exp Allergy 1996; 26(11): Hirsch T, Stappenbeck C, Neumeister V, Weiland SK, von Mutius E, Keil U et al. Exposure and allergic sensitization to cockroach allergen in East Germany. Clin Exp Allergy 2000; 30(4): Custovic A, Fletcher A, Pickering CA, Francis HC, Green R, Smith A et al. Domestic allergens in public places III: house dust mite, cat, dog and cockroach allergens in British hospitals. Clin Exp Allergy 1998; 28(1): Munir AK, Bjorksten B, Einarsson R, Ekstrand-Tobin A, Moller C, Warner A et al. Mite allergens in relation to home conditions and sensitization of asthmatic children from three climatic regions. Allergy 1995; 50(1): Crain EF, Walter M, O'Connor GT, Mitchell H, Gruchalla RS, Kattan M et al. Home and allergic characteristics of children with asthma in seven U.S. urban communities and design of an environmental intervention: the Inner-City Asthma Study. Environ Health Perspect 2002; 110(9): Hirsch T. Indoor allergen exposure in west and East Germany: a cause for different prevalences of asthma and atopy? Rev Environ Health 1999; 14(3): Sastre J, Ibanez MD, Lombardero M, Laso MT, Lehrer S. Allergy to cockroaches in patients with asthma and rhinitis in an ur- fagbladet allergi i praksis 1/
5 ban area (Madrid). Allergy 1996; 51(8): Rosenstreich DL, Eggleston P, Kattan M, Baker D, Slavin RG, Gergen P et al. The role of cockroach allergy and exposure to cockroach allergen in causing morbidity among inner-city children with asthma [see comments]. N Engl J Med 1997; 336(19): Tsai JJ, Kao MH, Wu CH. Hypersensitivity of bronchial asthmatics to cockroach in Taiwan. comparative study between American and German cockroaches. Int Arch Allergy Immunol 1998; 117(3): Santos AB, Chapman MD, Aalberse RC, Vailes LD, Ferriani VP, Oliver C et al. Cockroach allergens and asthma in Brazil: identification of tropomyosin as a major allergen with potential cross-reactivity with mite and shrimp allergens. J Allergy Clin Immunol 1999; 104(2 Pt 1): Call RS, Smith TF, Morris E, Chapman MD, Platts-Mills TA. Risk factors for asthma in inner city children. J Pediatr 1992; 121(6): Kitch BT, Chew G, Burge HA, Muilenberg ML, Weiss ST, Platts-Mills TA et al. Socioeconomic predictors of high allergen levels in homes in the greater Boston area. Environ Health Perspect 2000; 108(4): Squillace SP, Sporik RB, Rakes G, Couture N, Lawrence A, Merriam S et al. Sensitization to dust mites as a dominant risk factor for asthma among adolescents living in central Virginia. Multiple regression analysis of a population-based study. Am J Respir Crit Care Med 1997; 156(6): Sporik R, Squillace SP, Ingram JM, Rakes G, Honsinger RW, Platts-Mills TA. Mite, cat, and cockroach exposure, allergen sensitisation, and asthma in children: a case-control study of three schools. Thorax 1999; 54(8): Eggleston PA, Rosenstreich D, Lynn H, Gergen P, Baker D, Kattan M et al. Relationship of indoor allergen exposure to skin test sensitivity in inner-city children with asthma. J Allergy Clin Immunol 1998; 102(4 Pt 1): Gergen PJ, Mortimer KM, Eggleston PA, Rosenstreich D, Mitchell H, Ownby D et al. Results of the National Cooperative Inner-City Asthma Study (NCICAS) environmental intervention to reduce cockroach allergen exposure in inner-city homes. J Allergy Clin Immunol 1999; 103(3 Pt 1): Peruzzi M, de Luca M, Novembre E, de Martino M, Vierucci A. Incidence of cockroach allergy in atopic Italian children. Ann Allergy Asthma Immunol 1999; 83(2): Chapman MD. Skin tests to insects: reliable markers of sensitization? Allergy 2002; 57(6): Wilson NW, Robinson NP, Hogan MB. Cockroach and other inhalant allergies in infantile asthma. Ann Allergy Asthma Immunol 1999; 83(1): Gelber LE, Seltzer LH, Bouzoukis JK, Pollart SM, Chapman MD, Platts-Mills TA. Sensitization and exposure to indoor allergens as risk factors for asthma among patients presenting to hospital. Am Rev Respir Dis 1993; 147(3): Rosenstreich DL, Eggleston P, Kattan M, Baker D, Slavin RG, Gergen P et al. The role of cockroach allergy and exposure to cockroach allergen in causing morbidity among inner-city children with asthma. N Engl J Med 1997; 336(19): Sarpong SB, Karrison T. Skin test reactivity to indoor allergens as a marker of asthma severity in children with asthma [published erratum appears in Ann Allergy Asthma Immunol 1998 Aug;81(2):126]. Ann Allergy Asthma Immunol 1998; 80(4): Lee SY, Kim DS, Kim KE, Jeaung BJ, Lee KY. IgE binding patterns to German cockroach whole body extract in Korean atopic asthmatic children. Yonsei Med J 1998; 39(5): Reese G, Ayuso R, Lehrer SB. Tropomyosin: an invertebrate pan-allergen. Int Arch Allergy Immunol 1999; 119(4): Eggleston PA, Arruda LK. Ecology and elimination of cockroaches and allergens in the home. J Allergy Clin Immunol 2001; 107(3 Suppl): S422-S Chew FT, Lim SH, Goh DY, Lee BW. Sensitization to local dust-mite fauna in Singapore. Allergy 1999; 54(11): Dowaisan A, Al Ali S, Khan M, Hijazi Z, Thomson MS, Ezeamuzie CI. Sensitization to aeroallergens among patients with allergic rhinitis in a desert environment. Ann Allergy Asthma Immunol 2000; 84(4):
Hvorfor så mange allergiske barn?
Hvorfor så mange allergiske barn? Allergi 1906: «Spesifikt endret kroppslig reaksjon» Ola Storrø Spes. allmennmedisin, ph.d. Edda legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, ISM, NTNU Definisjon 2018: Allergi
DetaljerALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011
Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen
DetaljerTidligere Pharmacia Diagnostics
Tidligere Pharmacia Diagnostics Hvilke IgE-tester kan rekvireres? Total IgE Screeninger/paneler: Mat (fx5) Luftveisallergener (Phadiatop) Ulike mikser Enkelttester, spesifikke allergener Eks. t3 = bjørk,
DetaljerAllergisk rhinitt diagnostikk og behandling
NB Foredraget er endret etter forelesningen for publisering! Allergisk rhinitt diagnostikk og behandling Ingebjørg Skrindo Overlege, Phd, ØNH-avdelingen, Akershus Universitetssykehus, Postdoc, Barnesenteret,
Detaljerallergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer
Behandling av astma og allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer Disposisjon Innledning Ulike fenotyper av barneastma Forebyggende behandling av astma Akuttbehandling av astma
DetaljerInneklima og helse en utfordring
Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet
DetaljerKakerlakker uønskede blindpassasjerer
Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken
DetaljerAllergener i innemiljøet og allergisk sykdom hos barn
Allergener i innemiljøet og allergisk sykdom hos barn sammendrag Allergisk sensibilisering og allergi mot både pollen og helårsallergener fra katt, hund og husstøvmidd har økt i forekomst både hos barn
DetaljerInsekter og inneklima
Insekter og inneklima Fagsjef Johan Mattsson, dr. philos. www.mycoteam.no Hvordan oppfattes skadedyr av privatpersoner og fagfolk? Hvilke skader? Bygningsmessige konsekvenser. Skader på gjenstander og
DetaljerHurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23
DetaljerVentilasjonsløsninger til glede eller sorg..
Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerTLMB - Analysekoder Allergi
Total IgE ALIgE a-ige Total IgE ALIgEB A_IgE Spedbarns IgE ( barn under 1 år) Allergener som inngår i vårt analyserepertoar Screeningspaneler Luftveisallergener Lis kode Allergenkode Beskrivelse Inneholder
DetaljerEt krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013
Et krafttak for astma- og allergisykdommer Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Bedre astma- og allergihelse hva må til? Våre prioriteringer 1. Nasjonalt astma- og allergiprogram 2. Forebygging
DetaljerAllergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell
Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle
DetaljerAllergi. Primærmedisinsk uke. Frøydis Olafsen Barnelege, avtalespesialist Ullevål stadion
Allergi Primærmedisinsk uke Frøydis Olafsen Barnelege, avtalespesialist Ullevål stadion Fakta om allergi Allergi= Endret reaksjonsmønster Mer enn 40% av befolkningen får allergiske reaksjoner en eller
DetaljerIII-A. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 1: Miljøet Martinus Løvik
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter III-A. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 1: Miljøet Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for
Detaljer13.02.2015. Hvordan navnes allergene komponenter? En allergenkilde inneholder mange proteiner. Peanøttkomponenter
Allergene komponenter ved allergidiagnostikk Anne Omholt, Phadia AS En allergenkilde inneholder mange proteiner. Peanøttkomponenter.. Hvor bare noen få forårsaker allergi Ara h 1 Ara h 8 Ara h 3 Latinsk
DetaljerOverfølsomhet: Overfølsomhet fører til objektivt reproduserbare symptomer og utløses av definerte stimuli som tåles av normale individer.
WAO/EAACI allergidefinisjoner Det er en betydelig utfordring for allergifaget at allergologisk terminologi benyttes med forskjellig meningsinnhold. For å møte utfordringen og derved sikre tydeligere kommunikasjon
DetaljerKakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015
Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2015 Feromoner og luktkjemikalier Kjønnsferomon Tiltrekker hanner Aggregeringsferomoner Tiltrekkende
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerVerdt å vite om prikktest
3 Hva er allergi? Allergi er vår raskeste, voksende folkesykdom. Omtrent 30 prosent av befolkningen har en eller annen form for allergi - eller annen overfølsomhet. De vanligste symptomene er plager i
DetaljerAllergen Immunterapi. Eva Stylianou Seksjonsleder Regionalt Senter for Astma, Allergi og Overfølsomhet Lungemedisinsk avdeling OUS
Allergen Immunterapi Eva Stylianou Seksjonsleder Regionalt Senter for Astma, Allergi og Overfølsomhet Lungemedisinsk avdeling OUS Allergen immunterapi Allergenspesifikk immunterapi, hyposensibilisering
DetaljerAstma, allergi og overfølsomhet En hurtig voksende helseutfordring. Konst. generalsekretær Anne Elisabeth Eriksrud, 6.
Astma, allergi og overfølsomhet En hurtig voksende helseutfordring Konst. generalsekretær Anne Elisabeth Eriksrud, 6. november 2014 Astma, allergi og overfølsomhet TUSEN TAKK - Pollenvarslingstjenesten
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerNasjonalt fuktseminar 7. april 2011. SINTEF Byggforsk 1
Fukt muggsopp helse Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011 Jonas Holme 1 Bakgrunn Mange studier rapporterer om en sammenheng mellom fuktproblemer i bygninger og en økt risiko for negative helseeffekter Begrenset
DetaljerDiagnostikk allergisk sykdom nedre luftveier voksne. Kasuistikk. Videre undersøkelser
Diagnostikk allergisk sykdom nedre luftveier voksne Anders Tøndell, spesialist i lungesykdommer Lungeavdelingen, RAAO, St. Olavs Hospital Grunnkurs allergologi I, Haukeland 2018 1 Kasuistikk Kvinne 22
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
DetaljerKan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU
Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2
DetaljerInntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier
Martin-Luther University Halle-Wittenberg, Germany University of Bergen Norway Inntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier Jutta Dierkes Ulrike Spielau, Hanne
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerNye eksponeringsmål for sopp og mulig betydning for risikovurderinger
Nye eksponeringsmål for sopp og mulig betydning for risikovurderinger Anne Straumfors Forskningssjef, phd Avd for Kjemisk og Biologisk Arbeidsmiljø Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Norge Oversikt
DetaljerSkabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005
Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet
DetaljerYrkesastma. Nidaroskongressen Emnekurs i allergologi okt Siri Slåstad Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital
Yrkesastma Nidaroskongressen Emnekurs i allergologi okt. 2017 Siri Slåstad Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Inflammasjon Eosinofil Nøytrofil Hypersekresjon av slim Bronkokonstriksjon 15-20%
DetaljerEtnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord
Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord Ketil Lenert Hansen, PhD,Cand.polit. Senter for samisk helseforskning Fotomontasje: Ketil Lenert Hansen 2 3 4 En populasjonsbasert
DetaljerKasuistikk 1. Kasuistikk 2. Risiko for ernæringsmessige konsekvenser av eliminasjonskost hos barn og unge med mistenkt eller bekreftet matvareallergi
Risiko for ernæringsmessige konsekvenser av eliminasjonskost hos barn og unge med mistenkt eller bekreftet matvareallergi Martin Sørensen Forkortet utgave av Prøveforelesning 29.09.17 Allergifrisk nov.
DetaljerEnergi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar
Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt
DetaljerAkutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN
Akutte trykksår Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Definisjon 1 Et akutt trykksårer en alvorlig form av LIGGESÅR, relatert til neurologisk lidelse, f eks i hemiplegi eller paraplegi. Ref: Medilexicon
DetaljerHelseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt
2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima
DetaljerKakerlakker allergi og smittespredning
Kakerlakker allergi og smittespredning Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2009 Kakerlakker Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort
DetaljerMatvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken. Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN
Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN 8 år gml gutt kommer til legevakt med akutt oppstått kløe og hevelse i lepper og
DetaljerOppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad
Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn
DetaljerAtopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter
Atopiske sykdommer - En introduksjon Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Conflicts of interests Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, AstraZeneca, Novo Nordisk, Sanofi, GSK, Pfizer,
DetaljerDel 2 praktisk tilnærming
Del 2 praktisk tilnærming Auskultasjon hos små barn 100 barn innlagt for nedre luftveisinfeksjon (88 hadde bronkiolitt) Wheeze; samsvar mellom 2 erfarne barneleger Ja Nei Totalt Ja 13 14 27 Nei 2 7 9 Totalt
DetaljerAnafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS
Anafylaksi Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS Viktig med rask gjenkjennelse av symptombilde for riktig diagnose og behandling Beredskap blant helsepersonell
DetaljerAvbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)
Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerHar skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?
Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til
Detaljerwww.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.
www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller
DetaljerMiljø og Barneastma-studien
SAMMENDRAG: Den norske Miljø- og barneastmastudien er en prospektiv fødselskohort-studie etablert i 1992 1995. Studien omfatter 3754 barn i Oslo. Barna ble rekruttert fra fødsel og fulgt fram til to års
DetaljerHvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital
Hvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital LADA er en bil Men LADA er ikke kun en bil LADA er forkortelse av Latent Autoimmune Diabetes of the Adult
DetaljerNoen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)
Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH) Kilde: Rybak, 2015, Annals of Nutrition and Metabolism Forventninger Kilde: www.helsenorge.no/helsedirektoratet
DetaljerAntibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt
DetaljerSovestund i Ask barnehage
Sovestund i Ask barnehage Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes
DetaljerFrokostseminar 26. mars 2009
Frokostseminar 26. mars 2009 Skiftarbeid og kreft Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Skiftarbeid ble forbudt for kvinner i Sveits i 1877, i 1914 var det forbudt i 10 land. Forbudet
DetaljerNye astmamarkører i ekshalert pustekondensat
Nye astmamarkører i ekshalert pustekondensat Chris5ne Sachs Olsen M.D. I samarbeid med Astri Lang M.D. Prof. Szczeklik, Krakow, Polen Prof. Kai Håkon Carlsen, Prof. Karin Lødrup Carlsen ORAACLE Vascular
DetaljerPasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018
Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerOvervåking av influensa i sykehus
Influensasesongen 2015/16 Overvåking av influensa i sykehus Område Smittevern, miljø og helse Avdeling for influensa Sammendrag 2 067 pasienter ble innlagt i sykehus med influensa i influensasesongen 2015/16
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerVEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST
VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense
DetaljerVitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin
DetaljerNår EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp
Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp NSFs ehelse konferanse 16-17 februar 2017 Mangelfull kommunikasjon og manglende informasjon
DetaljerINKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?
INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner
DetaljerHelsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11
Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerLikhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
DetaljerNorges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012
19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»
DetaljerHvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål
Hvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Vi?? Hvem kan ha nytte av dagens målere? Hva har personer
DetaljerAllergisk rhinitt ARIA guidelines. Ola Storrø Spes. allmennmedisin, ph.d. Edda legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, ISM, NTNU
1 Allergisk rhinitt ARIA guidelines Ola Storrø Spes. allmennmedisin, ph.d. Edda legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, ISM, NTNU 2 3 Allergic Rhinitis and its Impact on Asthma (ARIA): Achievements in
DetaljerTiltak for å redusere støv i bakerier
Tiltak for å redusere støv i bakerier Torgeir Storaas Øre-Nese-Hals-avdelingen, og Seksjon for Klinisk Spesialallergologi, Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland Universitetssjukehus HVORFOR NØDVENDIG Å REDUSERE
DetaljerPartus-test ved overtidig svangerskap
Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:
DetaljerFolkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher
Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor
DetaljerHVA ER FOREKOMSTEN AV ASTMA?
Norsk Epidemiologi 1999; 9 (2): 117-122 117 Astma Wenche Nystad Seksjon for epidemiologi, Avdeling for samfunnsmedisin, Statens institutt for folkehelse, Postboks 4404 Torshov, 0403 Oslo Telefon: 22 04
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerUngdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser
Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og
DetaljerPRAKTISK ALLERGOLOGI I BARNEAVDELINEGN
«VONDT I MAGEN»: MATALLERGI ELLER IKKE HOS BARN OG VOKSNE PRAKTISK ALLERGOLOGI I BARNEAVDELINEGN Geir Håland Lunge og allergi seksjonen Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Johansson et al,
DetaljerBasofil aktiveringstest BAT
Basofil aktiveringstest BAT Livia Bajelan Tromsø 12.02.2015 1 BAT Basofile celler: struktur, funksjon Definisjoner: atopi, sensibilisering, allergi BAT: prinsipp, metode Klinisk bruk Oppsummering 2 1 Basofile
DetaljerArbeidsrelatert astma i Norge
Arbeidsrelatert astma i Norge Lungekonferanse Granheim Lungesykehus 3.-4. mars 2008 Lillehammer Overlege Håkon Lase Leira Arbeidsmedisinsk bid dii avdeling, dli St Olavs Hospital, Trondheim dhi Arbeidsrelatert
DetaljerUngdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge
Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor
DetaljerKakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt
Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort Med og uten vinger Over 4000 arter Kun noen få av disse er
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerAktivt B 12 (holotranskobalamin) - en bedre markør for vitamin B 12- status enn total-vitamin B 12?
Aktivt B 12 (holotranskobalamin) - en bedre markør for vitamin B 12- status enn total-vitamin B 12? Mette Brokner Lege i spesialisering Sentrallaboratoriet Sykehuset i Vestfold Vårmøtet 05.06.13 Vitamin
DetaljerPnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte
DetaljerMiljøgifter i kroppen vår
Miljøgifter i kroppen vår Therese Haugdahl Nøst Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Luftforskning Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter og menneskers eksponering Mitt studie og tidstrender for
DetaljerTimotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)
Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du
DetaljerI N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0
Detaljerå unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner
Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,
DetaljerFelles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?
Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor UiB i dag betaler 4 arbeidende for 1 pensjonist Om 30
DetaljerSvømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet
Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 2019 Hva er svømmekløe? Utslett forårsaket av en allergisk reaksjon pga parasitter
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerKjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
Detaljer