Risiko- og sårbarhetsanalyse for Områderegulering Ski vest i Ski kommune

Transkript

1 SAMFUNN Risiko- og sårbarhetsanalyse for Områderegulering Ski vest i Ski kommune Utarbeidet av Sweco Norge AS v/ senior miljørådgiver Anita Myrmæl Grunnlag: Gjennomført ROS-analysemøte , foreløpige plandokumenter og data fra off. tilgjengelige kilder og databaser. Dato: , rev (innarbeidet kommentarer fra kommunelegen). Kontrollert av: ROS-analysegruppen Kvalitetssikret av: Anja Fagereng, Sweco Sammendrag ROS-analysen har ikke avdekket risiko eller sårbarhet som medfører at planområdet ikke kan bygges ut. Det er likevel avdekket enkelte risikoområder som krever at tiltak skal gjennomføres eller bør vurderes for å redusere risiko. Dette gjelder forurenset grunn i Magasinleiren, kapasitet på Nordre Follo renseanlegg ved full utbygging, støy fra veitrafikk, Follo DPS som sårbart bygg i bygge- og anleggsperioden og kraftledningen gjennom planområdet. For å sikre at tiltak i bygge- og anleggsfasen gjennomføres og følges opp, legges det inn i reguleringsbestemmelsene at det skal utarbeides miljøprogram i detaljreguleringsfasen. Det forutsettes forøvrig at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i planleggings-, anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko. Innledning Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen av disse må vi leve med, men vi kan i større grad forebygge mot uheldige konsekvenser. Utviklingen viser at det er behov for at det offentlige innpasser beredskapsmessige hensyn i planleggingen etter plan- og bygningsloven som et sårbarhetsreduserende tiltak, og at sårbarhetsvurderinger bør inngå som et sentralt element i all planlegging. Dette understrekes i plan- og bygningslovens 4-3, hvor det bl.a. står Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.

2 2 Planmyndigheten har derfor en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, som f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av arealbruken, f.eks. ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre, eller hvordan arealene brukes. Innspill til arealplanleggingen om slike forhold må komme fra de relevante plan- og tilsynsmyndigheter. Analysen vil inngå som et viktig grunnlag for planarbeidet. Beskrivelse av planforslaget/analyseobjektet Planforslaget går fram av planbeskrivelsen og beskrives ikke nærmere her. Foreløpig illustrasjonsplan som viser planavgrensning og mulig utnyttelse av planområdet går fram av vedlegg 1. Metode Analysen er basert på metodebeskrivelse fra DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet, desember Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Med risiko menes muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper - Et mål for verdi (konsekvens) - Et mål for sannsynlighet Risiko = sannsynlighet x konsekvens Med sårbarhet menes Manglende evne til å tåle påkjenninger og avvik som kan føre til stor skade eller stort verditap (Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2013).

3 3 Sannsynlighet: Fastsettelse av hvor store utsikter det er for at en hendelse skal inntreffe. Vi benytter begreper som følger av DSB 2011 slik de går fram av tabell 1 nedenfor: Tabell 1 Sannsynlighetsbegreper. Begrep Lite sannsynlig (1) Mindre sannsynlig (2) Sannsynlig (3) Meget sannsynlig (4) Forklaring Mindre enn en gang i løpet av 50 år. Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. Mellom en gang i løpet av 1 år og en gang i løpet av 10 år. Mer enn en gang i løpet av et år. Konsekvens I selve analysen benyttes en del konsekvensbegreper. Vi benytter klassifisering som følger av DSB 2011 slik de går fram av tabell 2. Tabell 2 Konsekvensklassifisering. Begrep Liv / Helse Miljø Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig (1) Ingen personskader Ingen skader Systembrudd uvesentlig En viss fare (2) Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Systemet settes midlertidig ute av drift Kritisk /alvorlig (3) Alvorlige personskader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år, Driftsstans i flere døgn Farlig/svært alvorlig (4) Alvorlige skader/ en død Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Katastrofalt (5) En eller flere døde Svært alvorlige og langvarige skader uopprettelig miljøskade Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ute av drift

4 4 Risikomatriser På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise. Risikomatrisen bidrar til å sortere de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvor stor risiko de medfører. På den måten kan man også prioritere mulige tiltak for å redusere risikoen. Matrisen i DSB (2010) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen benyttes, se figur 1. Frekvens Konsekvens UFARLIG (1) EN VISS FARE (2) KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT (5) MEGET SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) MINDRE SANNSYNLIG (2) LITE SANNSYNLIG (1) Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko og kan tolkes slik: Tiltak nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak ikke nødvendig Figur 1 Risikomatrise. Kilde DSB (2011) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Denne ROS-analysen er en såkalt grovanalyse med enkel metodikk som egner seg for arealplaner. Data og kilder Opplysningene som ligger til grunn for denne ROS-analysen er hentet fra offentlig tilgjengelige databaser, foreløpige dokumenteter utarbeidet i forbindelse med områdereguleringen Ski vest, og kunnskap og erfaringer kommet fram fra deltakerne i analysemøtet. Det ble gjennomført et analysemøte med følgende deltakere: Ellen Flatøy, Plan, byggesak og geodata, Ski kommune Kristian Larsen, Plan, byggesak og geodata, Ski kommune Knut Bjørnskau, Kommunalteknikk, Ski kommune Jan-Ove Karlsen, Kommunalteknikk, Ski kommune Geir Roll Johnsen, Strak AS for Arbeidsgruppen Ski Vest/tiltakshaver Ole Falk Frederiksen, Civitas, representerer tiltakshaver Anita Myrmæl, Plan og landskap Ski Sweco

5 Skriftlige merknader til utkast til ROS-analysen fra Kommunelege I, Geir Jentoft Korsmo, er innarbeidet pr Rammer og forutsetninger Det forutsettes at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i planleggings-, anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko. En oversikt over relevant regelverk og retningslinjer er gitt under kapitlet om referanser. 5 Avgrensninger ROS-analysen fokuserer på mulige uforutsette hendelser som har miljømessige eller sikkerhetsmessige konsekvenser for allmennheten. Faremomenter knyttet til arbeiderne og 3. persons liv/helse under anleggsfase vurderes ikke da dette skal inngå i planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. ROS-analysen har en tidshorisont som gjelder anleggsfase og driftsfase fram til eventuell ny, vesentlig ombygging av vegen. Ytre hendelser som krig, trusler fra verdensrommet som for eksempel nedfall av meteoritter, eller betydelige endringer av samfunnet, er ikke vurdert. Hendelser som kan få konsekvenser for selve virksomhetens lønnsomhet og/eller fare for evt. konkurs er ikke vurdert. Akseptkriterier Med akseptkriterier menes kriterier som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko ( 2012). Kriteriene kan være basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap og legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, og vil være ulike fra tema til tema. I denne grovanalysen vil akseptkriteriene gjenspeiles i fargekodene knyttet til om tiltak er nødvendige eller ikke, jf. risikomatrise. Usikkerhet Analysen er gjennomført mens planforslaget er under utarbeidelse, og det kan bli endringer som ikke er kjent på analysetidspunktet og som kan påvirke risikobildet. Risikovurderingen for enkelte punkter er basert på muntlige opplysninger og skjønn fra deltakerne i analysemøtet, både fra kommunen og tiltakshaver.

6 6 Uønskede hendelser I Tabell 3 nedenfor er naturbasert, virksomhetsbasert sårbarhet og mulige tenkelige uønskede hendelser/situasjoner gjennomgått. Vurderingspunktene er om eksisterende forhold i eller nær planområdet kan få virkninger for planen, om tiltaket i seg selv kan medføre virkninger, og hvilke barrierer som eventuelt allerede finnes. Der det er avdekket mulige virkninger, er sannsynlighet, konsekvens, risiko og mulige avbøtende tiltak vurdert og beskrevet. Tabell 3 Sjekkliste for hendelser/situasjoner. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer og tiltak Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for naturrelatert risiko som: ras/skred (stein, jord, leire, snø) Nei flom Ja 2 1 Finstadbekken renner gjennom planområdet. Planområdet ligger helt øverst i nedbørsfeltet med lite sannsynlighet for flom. Ski kommune setter krav til fordrøying. Det vil bli satt krav til overvannshåndtering og krav til blågrønn faktor. radon/stråling Ja 2 2 Moderate mengder i planområdet iflg. kart NGU radon aktsomhet. Ifølge rapport fra Statens strålevern ble det i gjort 549 målinger i boliger i Ski, og avdekket at årsmiddelverdi for Bq/m3 er 83. Andel boliger med radon over 200 var 6,7 %, og over 400 Bq/m3 0,9 %. Høyeste verdi var 850. I målingen i 1987 var det 36 målinger med årsmiddelverdi 71 Bq/m3. (ref. Statens strålevern, Kartlegging av radon i 114 kommuner ). Radon håndteres i fht. TEK vind Nei nedbør (flom, overvann, snø over tid) Nei tørke (mht. husdyr, jordbruk) Nei endret lokalklima (fjerning av vegetasjonssoner, bygninger som gir ugunstige vindforhold) Ja 3 1 Bymessig bebyggelse må planlegges riktig for å unngå dårlig lokalklima. Lokalklima skal redegjøres for i detaljreguleringen, særlig når det gjelder barns lekeområder og

7 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer og tiltak 7 torg. grunnforhold Ja 2 2 Ifølge NGUs løsmassekart er det tykk strandavsetning og tykk marin avsetning i store deler av planområdet, med fare for kvikkleire. Grunnundersøkelser gjennomføres først detaljregulering. Virksomhetsrelatert risiko Er det i planområdet fare pga. virksomhetsrelatert risiko som: industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp / forurensninger) Nei lagringsplasser for farlige stoffer (industri, bensinstasjoner) Nei Ikke kjent av det kan finnes eksplosiver fra tidligere militær virksomhet i Magasinleiren. veitrafikk/transportnett Ja 2 2 Trafikkøkningen i området vil bli stor ved full utbygging i 2030, ifølge en foreløpig beregning fra Rambøll Trafikktall ble beregnet til ÅDT på Vestveien forbi planområdet i 2013, mot forventet i Trafikken i Villenga forventes å øke fra ca. 500 ÅDT i 2013 til 7700 i 2030 (se vedlegg 4). Kapasitetsforbedring og utforming av kryss utredes/vurderes i forbindelse med trafikkanalysen. økt trafikkmengde/transport Ja - - Se pkt. over. trafikkulykker / trafikksikkerhet Ja 2 2 Egen g/s langs Vestveien. Fortau i internveiene/adkomstgater. Vestveien og kryssene ligger utenfor planområdet, og veistrukturen må ses i sammenheng med nærområdene og sentrumsplanen. Denne områdeplanen gir plassen som skal til for å gi gode løsninger på kryss (ca. 30 m langs Vestvegen). Trygge løsninger følges opp i detaljreguleringene. Det legges opp til grønne korridorer for myke trafikanter. trafostasjoner Ja 2 1 Eksisterende trafostasjon SØ for Finstad skole blir stående. Stasjonen vil bli avmerket som energianlegg og med

8 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer og tiltak 8 tilstrekkelig buffersone i plankartet. elektromagnetisk felt fra kraftledninger Ja kv høyspentledning gjennom planområdet. Planen forutsetter at ledningen legges i bakken. Dette vil gi bedre estetikk og redusere magnetfeltet. Dette tas som egen prosess i planarbeidet. Det bør settes grenseverdier for magnetfelt for bygg/funksjoner som vil ha varig opphold i planbestemmelsene. elektrisitet / ledningsbrudd elektrisitetsforsyningsområde Ja - - Kapasitet på elektrisitetsforsyningen er under utredning. nærhet til jernbane Nei Jernbanen berører ikke Ski vest planområde direkte. risiko for vannledningsbrudd Nei dambrudd Nei fly / helikopterulykke pga beliggenhet i uteller innflygingstrasé Nei forurenset grunn / avfallsdeponi fra tidligere virksomhet ja 4 2 Det er registrert forurenset grunn i Magasinleiren, ref. Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase, se vedlegg 3. Lokaliteten er pt. ikke tilgjengelig kartfestet som følge av tekniske problemer i databasen, men det henvises til bygg 27. Videre er det i databasen omtalt et deponi i Magasinleiren, Artilleriveien 17, se vedlegg 3. Påvirkningsgrad er vurdert til lite/ikke forurenset. transport av farlig gods (spesielle traséer) Nei Det skal gjennomføres nærmere undersøkelser av forurenset grunn og bestemmes tiltak ut fra hva som avdekkes. Dette tas videre i detaljreguleringen. Beredskapsrelatert risiko Er området utsatt for risiko knyttet til beredskap

9 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer og tiltak og infrastruktur: 9 Utrykningstid for brannvesen Nei God tilgang til planområdet. Gang og sykkelveier skal i tillegg dimensjoneres slik at de er fremkommelig for utrykningskjøretøyer. Slukkevannskapasitet /vanntrykk Ja 2 2 Tosidig forsyning i dag. Kommunen klarer ikke å oppfylle brannvesenets krav om 50 l/s i dag, men er i gang med tiltak. Manglende avløpskapasitet /sårbart vassdrag Ja 3 2 Områdereguleringen av Ski vest, sentrum og de øvrige områdene som nå utredes, vil utløse behov for tiltak på dagens renseanlegg (NFRA) og på sikt et nytt renseanlegg. Det er satt i gang en prosess med en gruppe bestående av Ski, Oppegård og Ås kommune samt Nordre Follo Renseanlegg for å avklare dette og svare på Fylkesmannen krav om utredning. Det er gitt en frist til til å utrede saken. Manglende alternativ vegforbindelse Nei Kommunal infrastruktur Vil planen utgjøre en risiko for eksisterende infrastruktur som: Avløpsledning ligger langs Finstadbekken. Nytt hovedledningsnett vil få nok kapasitet innen utbyggingen vil starter. Vannledninger Ja Hovedledning for vann ligger langs Finstadbekken (200mm). Det forutsettes at data med lokalisering innhentes i detaljregulering. Spillvannsledninger Ja Avløpsledning ligger langs Finstadbekken. Det forutsettes at data med lokalisering innhentes i detaljregulering. Overvannsledninger Nei Det forutsettes at data med lokalisering av eventuelle overvannsledninger innhentes i detaljregulering. veier Ja Veinettet i planområdet vil bli endret og utbygd. Det for-

10 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer og tiltak 10 utsettes at sikkerhet, adkomst og framkommelighet planlegges og ivaretas i anleggsfasen. gangveier / fortau Ja Gangveier og fortau i planområdet vil bli endret og utbygd. Det forutsettes at sikkerhet, adkomst og framkommelighet planlegges og ivaretas i anleggsfasen. Støy og forurensing Kan tiltaket medføre: Luftbåren støy Ja 3 2 Utbyggingen av Ski vest vil medføre økt trafikkstøy i planområdet og langs tilførselsveiene til planområdet. Bebyggelsene i planområdet planlegges anlagt slik at boliger skjermes mot trafikkstøy. Det vises til Folkehelseloven med Forskrift om miljørettet helsevern og forurensingsforskriftens del II, Støy, kapittel 5. Videre gjelder Retningslinjer for støy T-1442/2012. Særlig gjelder dette støy fra Vestvegen og Søndre Tverrveg. Det legges opp til mest næringsbygg langs Vestvegen. Støyutredning er under utarbeidelse, og nødvendige tiltak bør vurderes ut fra konklusjonene herfra. Det vil bli støy i bygge- og anleggsfasen både fra byggeaktiviteter og transport til og fra byggeområdene, og det forutsettes at støyretningslinjens pkt. 4 følges. Vibrasjoner Ja 2 2 Det forutsettes at risiko knyttet til vibrasjoner i bygge- og anleggsfasen vurderes og følges opp med tiltak der det er nødvendig. Forurensing av luft Ja 2 2 Utbyggingen av Ski vest medfører økt trafikk med utslipp av CO 2, andre avgasser og veistøv. Det er imidlertid kort vei til sentrum og trafikknutepunkt, og det tilrettelegges for gode forbindelser for å gå og sykle og la bilen stå.

11 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer og tiltak 11 Det forutsettes at risiko for støv i bygge- og anleggsfase vurderes og tiltak for å oppfylle krav i «Retningslinjer for luftkvalitet i arealplanleggingen T-1520» ivaretas. Det er ikke gjennomført luftkvalitetsutredning i Ski kommune, og lite tyder på at det er store utfordringer i dag. Det anbefales likevel gjennomført slik utredning for Ski sentrum og Ski vest. Forurensing av grunn Ja 2 2 Bygge- og anleggsvirksomhet medfører alltid en viss risiko utslipp at drivstoff, oljer m.m. Forebyggende og avbøtende tiltak skal innarbeides i miljøoppfølgingsprogram. Forurensing av drikkevannskilde Nei Sårbare objekter Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: barnehage Ja 2 2 Det vil bli mer trafikk på veien til Villenga barnehage som ligger på nordsiden utenfor planområdet. Det er trygg adkomst på fortau langs veien i dag. Barnehagen kan bli utsatt for støy og støv i anleggsfasen, se pkt. om støy og luftkvalitet. Nye barnehager planlegges bygget i planområdet. skole Ja 2 2 Finstad skole ligger rett nord for planområdet. Planforslaget legger ikke opp til gjennomkjøring og økt biltrafikk forbi skolen. Skolen kan bli utsatt for støy og støv i anleggsfasen, se pkt. om støy og luftkvalitet. Det planlegges avsatt areal til ny ungdomsskole i planområdet. helse- og omsorgsinstitusjoner Ja 3 2 Follo DPS ligger i planområdet. Institusjonen og brukere er sårbare i bygge- og anleggsfasen. Ansvarlig utbyggere bør etablere god kommunikasjon med DPSen før og under byggefasen.

12 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer og tiltak 12 andre viktige offentlige bygg (brann- og politistasjon, tinghus, rådhus, etc.) Ja 2 1 Utbyggingen vil gi økt trafikk forbi politihuset og tinghuset, men veinettet skal bygges ut for å håndtere veksten det er lagt opp til i kommuneplanen bl.a. i Ski sentrum og Ski vest. Det forutsettes at sikkerhet og framkommelighet planlegges og ivaretas i bygge- og anleggsfase. barns leke- og oppholdsarealer Ja 2 2 Barna på Finstad skole oppholder seg i skogen på sørsiden av skolen ref. nylig gjennomført barnetråkkundersøkelse Lekeområdet kan bli utsatt for støy og støv i anleggsfasen, se pkt. om støy og luftkvalitet. Lekeområder planlegges ivaretatt i områdereguleringen. kulturminner /kulturmiljøer Ja 2 1 Kulturmiljøet og de fredede byggene i Magasinleiren vil bli ivaretatt som følge av krav i kommuneplanen. Oldtidsveien som går sørvest i planområdet planlegges integrert i bebyggelsen. kulturlandskap Nei viktige naturområder (biomangfold) Nei Det er ingen registrerte naturtyper eller rødlistearter i planområdet. viktige friluftsområder Nei Grønne forbindelseslinjer innad i planområdet planlegges ivaretatt. Se ellers pkt. om barns lekeområder. viktige oppholdsområder og trekkveier for vilt Nei Ingen registrerte. Rådyr, rev og grevling er observert i skogområdet ved Magasinleiren. drikkevannskilder Nei vernede vassdrag (innenfor 100 m sonen) Nei andre viktige vassdrag / sjøer Ja 2 2 Finstadbekken som renner ut i Østensjøvann naturreservat går gjennom planområdet. Bekkeløpet planlegges restaurert. Bygge- og anleggsvirksomheten kan medføre risiko for avrenning og utslipp til bekken. Forebyggende og avbøtende tiltak anbefales innarbeidet i et miljøoppfølgingsprogram. øvrig sårbar infrastruktur Nei

13 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer og tiltak Miljøoppfølgingsprogram Vil det bli krevd miljøoppfølgingsprogram: 13 for bygge- og anleggsfasen Ja Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram (MOP) for bygge- og anleggsfase i detaljreguleringsplanene. for driftsfasen Ja Tiltak beskrevet i MOP som er relevant for driftsfase skal videreføres.

14 14 Konklusjon Oppsummering i risikomatrise Frekvens Konsekvens UFARLIG (1) EN VISS FARE (2) KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT (5) MEGET SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) Lokalklima Renseanlegg for avløp Støy Follo DPS (anleggsfase) Kraftledning MINDRE SANNSYNLIG (2) Flom Trafostasjon Eksisterende overvannsledninger Kulturminner Politistasjonen Follo tingrett Radon Kvikkleire Trafikk/transportnett Slukkevannskapasitet Eksisterende vannledning, spillvannsledning, veier og gangveier Vibrasjoner Luftforurensning Forurensning (anleggsperiode) Villenga bhg Finstad skole Barns leke og oppholdsareal Finstadbekken Forurenset grunn LITE SANNSYNLIG (1)

15 15 Tiltak Følgende tiltak er nødvendige (rød sone) 1. Forurenset grunn: Det skal gjennomføres nærmere undersøkelser av forurenset grunn i detaljreguleringen og bestemmes tiltak ut fra hva som avdekkes. Følgende tiltak bør vurderes (gul sone) 2. Renseanlegg for avløp: Områdereguleringen av Ski vest, sentrum og de øvrige områdene som nå utredes, vil utløse behov for tiltak på dagens renseanlegg (NFRA) og på sikt et nytt renseanlegg. Det er satt i gang en prosess med en gruppe bestående av Ski, Oppegård og Ås kommune samt Nordre Follo Renseanlegg for å avklare dette og svare på Fylkesmannens krav om utredning. Det er gitt en frist til til å utrede saken. Videre tiltak bør planlegges og avklares etter dette. 3. Støy: Støyutredning er under utarbeidelse, og nødvendige tiltak bør vurderes ut fra konklusjonene herfra. 4. Follo DPS: Follo DPS ligger i planområdet og er særlig sårbar i bygge- og anleggsfasen. Ansvarlige utbyggere bør etablere god kommunikasjon med DPSen før og under bygge- og anleggsfasen. 5. Kraftledning: 48 kv høyspentledning gjennom planområdet. Arbeidet med områdereguleringen forutsetter at ledningen legges i bakken. Dette vil redusere magnetfeltet. Dersom ledningen blir stående, må det vurderes egen hensynssone i plankart og planbestemmelser. Det bør settes grenseverdier for magnetfelt for bygg/funksjoner som vil ha varig opphold i planbestemmelsene. Dette tas som egen prosess i planarbeidet. Andre tiltak 6. Miljøoppfølgingsprogram: For å sikre at tiltak i bygge- og anleggsfasen gjennomføres og følges opp, legges det inn i reguleringsbestemmelsene at det skal utarbeides miljøprogram i detaljreguleringsfasen. Miljøprogrammet beskriver konkret miljøoppfølging og hvem som er ansvarlig for hvert tiltak. Planen anbefales utarbeidet i samsvar med Norsk standards mal for miljøoppfølgingsplan for ytre miljø- for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Annet: Det forutsettes forøvrig at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i planleggings-, anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko. En oversikt over relevant regelverk og retningslinjer er gitt under punktet om referanser.

16 16 Referanser Litteratur CIENS, Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen. CIENS-rapport Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet. Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus, Veileder ROS-analyser i arealplanlegging. Sist endret NGU, aktsomhetskart for radon NVE Atlas Faresoner - flomsoner Rambøll Områderegulering Ski vest, trafikkanalyse. Andersson. F. 2014/10/22 utkast. Statens strålevern, Kartlegging av radon i 114. kommuner. Strålevernrapport 2001:6. Databaser: Artsdatabanken, Artsrtskart NGU, Arealisdata på nett Miljødirektoratet, kart over forurenset grunn Miljødirektoratet, Naturbase Riksantikvaren, Askeladden Relevante lover og retningslinjer Planleggingen og utbyggingen forutsettes gjennomført i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer, herunder bl.a. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Lov nr 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.

17 17 Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Lov nr 16 om friluftslivet (friluftsloven) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.m. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Lov om kulturminner (kulturminneloven) Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven har bl.a. bestemmelser om utvalgte naturtyper, prioriterte arter og fremmede arter. Lov nr 71 om planlegging- og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Lov nr 38 om jakt og fangst av viltet (viltloven) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lov nr 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Lov nr 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Forskrift nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift/tek 10). Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.

18 18 Forskrift nr 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forskriften omhandler en lang rekke type forurensning som grunnforurensning, støy, luftkvalitet, avløp, farlig avfall m.m. Forskrift nr 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskrift nr 486 om miljørettet helsevern. Forskriften har til formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Befolkningen skal sikres mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Retningslinjer Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) inneholder bestemmelser om støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520) inneholder bestemmelser om luftforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet. Retningslinje for flaum og skredfare i arealplanar, NVE 2/ Oversikten over regelverk og retningslinjer er ikke uttømmende.

19 19 Vedlegg Vedlegg 1 Foreløpig illustrasjonsplan for Ski vest:

20 Vedlegg 2: Løsmasser i planområdet, kilde 20

21 Vedlegg 3. Utdrag fra tabell over forurenset grunn i Ski kommune, kilde 21

22 Vedlegg 4. Forventet trafikk i og ved planområdet i Kilde: Trafikkanalyse Rambøll 2014: 22