Vestby kommune, eiendomsavdelingen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERING BREVIK SKOLE

Transkript

1 Vestby kommune, eiendomsavdelingen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERING BREVIK SKOLE

2 ROS-ANALYSE for detaljreguleringsplan for Brevik skole Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Vestby kommune, eiendomsavdelingen Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan for Brevik skole i Vestby kommune Sammendrag: Sweco har på oppdrag fra eiendomsavdelingen i Vestby kommune gjennomført denne risikoog sårbarhetsanalysen. Det er avdekket enkelte tiltak som er nødvendig å gjennomføre for å redusere risiko. Tiltakene omfatter grunnundersøkelser, sikring mellom skolens område og kollen/ Breviktjern pga. bratt terreng, og grundig planlegging av anleggsgjennomføringen med tanke på at dagens skole og barnehage skal benyttes i anleggsperioden. I tillegg er det avdekket flere risikoreduserende tiltak som bør gjennomføres eller vurderes. Dette gjelder tiltak mot forurensning av Breviktjern og beskyttelse av kantvegetasjon i anleggsfase, erstatningsområde for grusbanen som går tapt, undersøke om masser som er benyttet ved oppfylling i området ved dagens grusbane kan være forurenset, og tiltak mot endrede støyforhold fra skolen i driftsfase. Det forutsettes at retningslinjer for behandling av støy og støv følges opp i bygge- og anleggsfasen. Videre bør påvirkning i nærområdet fra belysning av skolens uteområder og eventuelt ny fotballbane på dagens skoletomt vurderes ved planlegging. Vibrasjonsmålinger under anleggsarbeid bør også vurderes. Det anbefales å lage et miljøprogram som beskriver miljømål og miljøoppfølging i anleggsfasen. Det forutsettes forøvrig at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko Første versjon AF og AMy Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Anja Fagereng Kontrollert av: Anita Myrmæl Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Erik Sevestre, Plan og landskap, Oslo

3 Innhold 1 Innledning Formål og hjemmel Beskrivelse av analyseobjektet Om tiltaket Avgrensninger Akseptkriterier Metode Om ROS-analyser Data og kilder Begreper og definisjoner Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Usikkerhet Konklusjon Referanser Vedlegg Relevante lover og retningslinjer

4

5 1 Innledning 1.1 Formål og hjemmel Det overordnede formålet med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. i forbindelse med reguleringsplan for Brevik skole i Vestby kommune. Plan- og bygningslovens kapittel 4 om Generelle utredningskrav krever at det skal utarbeides en ROS-analyse ved planer for utbygging: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 Om tiltaket Formålet med planen er å legge til rette for en ny skole på Brevik som skal erstatte dagens Brevik skole. Ny skole foreslås lokalisert på grusbanen sør for eksisterende parkeringsplass ved Falkeveien. I detaljreguleringen legges det opp til at skolens kapasitet kan økes fra dagens 2 parallellklasser til 3 parallellklasser. Eksisterende skole skal benyttes i byggeperioden. For nærmere beskrivelse se planbeskrivelse. 2.2 Avgrensninger ROS-analysen fokuserer på mulige uforutsette hendelser som har samfunnsmessige, miljømessige eller sikkerhetsmessige konsekvenser for allmennheten. Faremomenter knyttet til arbeidernes liv/helse under anleggsfasen vurderes ikke da dette skal inngå i planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. ROS-analysen har en tidshorisont som gjelder anleggsfase og driftsfase fram til eventuell ny, vesentlig ombygging. Ytre hendelser som krig, trusler fra verdensrommet som for eksempel nedfall av meteoritter, eller betydelige endringer av samfunnet, er ikke vurdert. 2.3 Akseptkriterier Med akseptkriterier menes kriterier som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko ( 2012). Kriteriene kan være basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap og legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, og vil være ulike fra tema til tema. I denne 3

6 grovanalysen vil akseptkriteriene gjenspeiles i fargekodene knyttet til om tiltak er nødvendige eller ikke, jf. risikomatrise Figur 1. 3 Metode 3.1 Om ROS-analyser En risiko- og sårbarhetsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å identifisere risiko og sårbarhet knyttet til et utbyggingsareal. Hensikten med analysen er å avdekke risiko i forhold til naturgitt sårbarhet som grunnforhold og rasfare, miljømessige forhold som forurensning, støy og stråling, og risiko for annen virksomhet og viktig infrastruktur. Her følges i hovedsak metode i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kartlegging av risiko og sårbarhet, revidert utgave desember Grovanalyse: Denne ROS-analysen er en såkalt grovanalyse med relativt enkel metodikk som egner seg for arealplaner. 3.2 Data og kilder ROS-analysen er gjennomført av Sweco Norge AS. Informasjon til analysen er hentet fra offentlig tilgjengelige kilder, databaser og litteratur som referert til i referanselisten og kilder i Vestby kommune. Planområdet er befart gjennom arbeid med forprosjektet. 3.3 Begreper og definisjoner Risiko er muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper - Et mål for verdi (konsekvens) - Et mål for sannsynlighet (frekvens) Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sårbarhet: Manglende evne til å tåle påkjenninger og avvik som kan føre til stor skade eller stort verditap (Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2013). Sannsynlighet: Fastsettelse av hvor store utsikter det er for at en hendelse skal inntreffe. Vi benytter begreper som følger av DSB 2011 slik de går fram av Tabell 1 nedenfor: Begrep Lite sannsynlig (1) Mindre sannsynlig (2) Sannsynlig (3) Meget sannsynlig (4) Forklaring Mindre enn en gang i løpet av 50 år. Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. Mellom en gang i løpet av 1 år og en gang i løpet av 10 år. Mer enn en gang i løpet av et år. Tabell 1 Sannsynlighetsklassifisering (DSB 2011). Konsekvens 48T

7 I selve analysen benyttes en del konsekvensbegreper. Vi benytter begreper som følger av DSB 2011 slik de går fram av Tabell 2. Begrep Liv / Helse Miljø Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig (1) Ingen personskader Ingen skader Systembrudd uvesentlig En viss fare (2) Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Systemet settes midlertidig ute av drift Kritisk /alvorlig (3) Farlig/svært alvorlig (4) Katastrofalt (5) Alvorlige personskader Alvorlige skader/ en død En eller flere døde Tabell 2 Konsekvensklassifisering med forklaring (DSB 2011). Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år, Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader uopprettelig miljøskade Driftsstans i flere døgn Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ute av drift Risikomatriser På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise. Risikomatrisen bidrar til å sortere de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvor stor risiko de medfører. På den måten kan man også prioritere mulige tiltak for å redusere risikoen. Matrisen i DSB (2011) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen benyttes, se Figur 1. Konsekvens Frekvens UFARLIG (1) EN VISS FARE (2) KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT (5) MEGET SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) MINDRE SANNSYNLIG (2) LITE SANNSYNLIG (1) Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko og kan tolkes slik: Tiltak nødvendig Tiltak bør vurderes (nytte/kostnad-vurdering) Tiltak ikke nødvendig (akseptabel risiko) Figur 1 Risikomatrise. Kilde DSB (2011) 5

8 4 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Nedenfor er naturbasert sårbarhet og mulige tenkelige hendelser/situasjoner gjennomgått. Vurderingspunktene er om eksisterende forhold i eller nær planområdet kan få virkninger for planen, om tiltaket i seg selv kan medføre virkninger, og hvilke barrierer som eventuelt allerede finnes. Der det er avdekket mulige virkninger, er sannsynlighet, konsekvens, risiko og mulige avbøtende tiltak vurdert og beskrevet. Tabell 3 Sjekkliste for hendelser/situasjoner. S= sannsynlighet, K= konsekvens og R = risiko Hendelse/forhold Aktuelt? S K R Kommentar Naturrisko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras; kvikkleire; steinsprang Ja 2 4 Nasjonal løsmassedata (Ngu.no) viser at planområdet hovedsakelig består av tykk marin strandavsetning, med innslag av bart fjell med stedvis tynt dekke. 2. Snø-/is-/ sørperas Nei Det må utføres grunnundersøkelser i forkant av prosjektering. 3. Ras i tunnel Nei Ingen tunneler. 4. Flom Nei Breviktjern ligger ca. 3-4 meter lavere enn antatt nytt nivå for skolebygg og uteområder. Tjernet er en kunstig oppdemmet tidligere isdam. 5. Flomras; erosjon Nei Det er ingen bekker innenfor planområdet og området ligger ikke innenfor område som kan rammes av flom. 6. Radongass Ja 1 3 Ifølge NGU radonkart er det moderat fare for radon i området. Byggteknisk forskrift (TEK10) stiller krav til at alle nye bygninger som er beregnet for varig opphold, skal oppføres med radonforebyggende tiltak. 7. Vind Nei Området er ikke spesielt vindutsatt. 8. Nedbør Nei Området er ikke spesielt nedbørutsatt. 9. Overvann Ja 3 1 Overvann må håndteres lokalt slik at det ikke påvirker Breviktjern. 48T

9 10. Isgang Nei 11. Farlige terrengformasjoner (stup o.l.) Lokal overvannshåndtering er ivaretatt i planbestemmelsene. Ja 3 3 Planområdet ligger i et kupert terreng og har en intern høydeforskjell på ca. 18 m. Behov for sikring i anleggsfase må vurderes. Terrenget fra ny skoletomt skråner ned mot Breviktjern. Sikring med gjerde i driftsfase må vurderes. 12. Annen naturrisiko Nei Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora Nei Ingen naturtyper eller rødlistede plantearter er registrert. 14. Sårbar fauna Ja 2 2 Breviktjern med tilhørende friområder er registrert som leveområde for nordpadden/vanlig padde (lat. Bufo bufo). Arten er livskraftig og ikke registrert i den nasjonale rødlisten for arter Amfibier generelt har likevel hatt sterk tilbakegang de senere årene. Ingen øvrige viltområder eller rødlistede dyrearter registrert. For forebyggende tiltak, se 15. Naturvernområder og naturtyper punkt 15. Ja 3 2 Tjernet er klassifisert som lokalt viktig naturtype i Miljødirektorates naturbase kart. Forurensning i anleggsfase og inngrep i kantsone må unngås. Se pkt Vassdragsområder Ja 3 2 Breviktjern inngår i planområdet og vil ligge rett sør for ny skole. Tiltak mot forurensing i anleggsperiode og beskyttelse av kantsone må gjennomføres. Se punkt 15 og punkt Drikkevann Nei 7

10 18. Automatisk fredet kulturminne Ja 2 2 Det er tidligere gjort funn av boplasser fra steinalderen i nær-området. I grøntområdet vest for Breviktjern, er høyden over havet slik at det er sannsynlig å kunne gjøre tilsvarende funn. Det er bestilt arkeologisk registrering av planområdet. 19. Nyere tids kulturminne/-miljø Nei 20. Kulturlandskap Nei 21. Viktige landbruksområder Nei 22. Parker og friluftsområder Nei Se pkt Område for idrett/lek Ja 3 2 Ny skole på grusbane medfører at arealet som i dag er avsatt til idrettsbane bygges ned. Erstatningsområde må vurderes. 24. Andre sårbare områder Nei Ingen kjente. Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen få konsekvenser for: 25. Vei, bru, tunnel, knutepunkt Nei Økt trafikkbelastning dersom elevtallet økes. Det er vurdert at Falkeveien har mer enn nok kapasitet for utvidelsen, se trafikknotat. 26. Havn, kaianlegg, farleder Nei 27. Sykehjem; skole, andre institusjoner 28. Brann, politi, ambulanse, sivilforsvar (utrykningstid, brannvann mm) Ja 3 2 Planforslaget tilrettelegger for økt skolekapasitet i området. Nei Tiltak for barnehage/skole i anleggsperiode, se pkt. 59 Ingen vesentlig endring. 29. Energiforsyning Nei Ingen vesentlig endring 30. Telekommunikasjon Nei Ingen vesentlig endring Det forutsettes kabel/ledningspåvisning før anleggsstart. 31. Vannforsyning Nei Ingen vesentlig endring. Det forutsettes ledningspåvisning før anleggsstart. 32. Avløpsanlegg Nei Ingen vesentlig endring. Det forutsettes ledningspåvisning før anleggsstart. 33. Forsvarsområde Nei Ingen kjente. 34. Tilfluktsrom Nei 35. Annen infrastruktur Nei Ingen kjente. Virksomhetsrisiko / menneskeskapte forhold 48T

11 Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 36. Akutt forurensing Ja Se pkt. 15 og Permanent forurensing Nei 38. Forurensing i grunn / sjø Ja 3 2 Område ved dagens grusbane er oppfylt med masser av usikker beskaffenhet. Dette bør undersøkes nærmere og undersøkelser mht. forurensning må vurderes. For forurensning til Breviktjern se pkt. 15 og Støv, støy, lukt (trafikk, industri, landbruk o.l.) Ja 3 2 Det forutsettes at retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) og retningslinje for behandling av luftkvalitet (støv) i arealplanleggingen (T-1520) følges opp i bygge- og anleggsfasen. Økt støybelastning for enkelte naboer på grunn av endret plassering av skole og uteområder. Evt. tiltak mot støy bør vurderes. 40. Sterkt/forstyrrende lys Ja 3 2 Belysning av skolens uteområder og eventuelt ny fotballbane på dagens skoletomt forutsetter at påvirkning for naboer vurderes ved planlegging. 41. Vibrasjoner Ja 3 2 Vibrasjonsmåling under anleggsarbeid skal vurderes. 42. Høyspentlinje Nei (elektromagnetisk stråling) 43. Skog-/gressbrann Nei Ingen vesentlig endring 44. Større branner i bebyggelse Nei 45. Dambrudd Nei 46. Regulerte vannmagasiner, med Nei spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 47. Endring i grunnvannsnivå Nei 48. Gruver, åpne sjakter, Nei steintipper o.l. 49. Risikofylt industri mm Nei (kjemikalier/eksplosiver/ radioaktivitet osv) 50. Avfallsbehandling Nei 51. Oljekatastrofeområde Nei 52. Ulykke med farlig gods Nei 9

12 53. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 2 Trafikksikkerheten bedres totalt sett i forhold til dagens situasjon. Se eget notat om trafikk. 54. Ulykke med gående/syklende Ja 2 2 Trafikksikkerheten bedres totalt sett i forhold til dagens situasjon. Se eget notat om trafikk. 55. Vær/føre begrensninger i Nei tilgjengelighet til området 56. Andre ulykkespunkt langs Nei vei/bane 57. Potensielle sabotasje-/terrormål Nei (i seg selv/i nærområdet? 58. Annen virksomhetsrisiko Nei Gjennomføring av planen Medfører tiltaket risiko for: 59. Ulykke ved anleggsgjennomføring Ja 2 4 Eksisterende skole og barnehage skal benyttes i byggeperioden. 60. Andre spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Nei Det må gjøres en grundig planlegging av anleggsgjennomføringen i samsvar med regelverk for HMS, SHA m.m med særskilt fokus på nærhet til skolen og barnehagens uteområder og skolevei/adkomst barnehage også når det gjelder transport til/fra byggeplass. 5 Usikkerhet Foreslått detaljregulering regulerer ikke detaljert trafikkløsning og det forutsettes at prinsippene i illustrasjonsplan for trafikal løsning følges opp. 6 Konklusjon 48T

13 Det er som følge av denne analysen avdekket følgende risikoer: Konsekvens UFARLIG U Frekvens (1) MEGET SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) MINDRE SANNSYNLIG (2) LITE SANNSYNLIG (1) 9. Overvann Tabell 4 Oppsummering av mulige risikoer. EN VISS FARE (2) KRITISK (3) FARLIG (4) 15.Naturtyper 16.Vassdragsområder 23.Område for idrett/lek 27.Sykehjem;skole, andre institusjoner 38. Forurensing i grunn 39. Støy, støv 40.Sterkt/forstyrrende lys 41.Vibrasjoner 14. Sårbar fauna 18. Automatisk fredet kulturminne 53.Ulykke i av- /påkjørsler 54.Ulykker med gående/syklende 11. Farlige terrengformasjoner (stup o.l.) 6 Radongass 1. Masseras; kvikkleire, steinsprang 59. Ulykke ved anleggsgjennomføring KATASTROFALT (5) Oppsummering og forslag til risikoreduserende tiltak Følgende tiltak er avdekket som nødvendige å gjennomføre: Grunnundersøkelser (pkt.1 Masseras; kvikkleire, steinsprang). Behov for sikring mellom skolens område og kollen/ Breviktjern (pkt.11. Farlige terrengformasjoner (stup o.l.). Grundig planlegging av anleggsgjennomføringen med tanke på at dagens skole og barnehage skal benyttes i anleggsperioden. (pkt.59 Ulykke ved anleggsgjennomføring). Følgende tiltak bør gjennomføres: Tiltak mot forurensning av Breviktjern og beskyttelse av kantvegetasjon i anleggsfase må vurderes (pkt. 15 Naturverdier, pkt. 16 Vassdragsområder). Erstatningsområde for grusbane må vurderes (pkt. 23 Område for idrett/lek). Beskaffenhet av masser som er benyttet ved oppfylling i området ved dagens grusbane bør undersøkes nærmere og undersøkelser mht. forurensning må vurderes (pkt. 38 Forurensning i grunn). Evt. tiltak mot støy i driftsfase bør vurderes (pkt.39 Støv, støy). Det forutsettes at retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) og retningslinje for behandling av luftkvalitet (støv) i arealplanleggingen (T-1520) følges opp i bygge- og anleggsfasen 11

14 Belysning av skolens uteområder og eventuelt ny fotballbane på dagens skoletomt forutsetter at påvirkning for naboer vurderes ved planlegging (pkt. 40 Sterkt/forstyrrende lys). Vibrasjonsmåling under anleggsarbeid bør vurderes (pkt. 41. Vibrasjoner). Oppfølging: Miljøprogram som beskriver miljømål, miljøoppfølging og hvem som er ansvarlig for hvert tiltak anbefales. Miljøprogram utarbeides i samsvar med Norsk standards mal for miljøoppfølgingsplan for ytre miljø- for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Annet: Det forutsettes forøvrig at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i planleggings-, anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko. En oversikt over relevant regelverk og retningslinjer er gitt under pkt. 8. referanser. 7 Referanser Litteratur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet. df Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Notat til kommunene «Påslipp til kommunalt ledningsnett og om anleggsvirksomhet». Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus, Veileder ROS-analyser i arealplanlegging. Sist endret Kart og databaser Artsdatabanken, Artskart, rødliste og fremmede arter, Miljødirektoratet, Naturbase Miljødirektoratet, Miljøstatus, kart over forurenset grunn NGU, faresonekart/aktsomhetskart radon, løsmasser, berggrunn NVE atlas, flomsonekart Riksantikvaren, Askeladden Vestby kommune, Follokart 8 Vedlegg 48T

15 Vedlegg 1. Trafikknotat 9 Relevante lover og retningslinjer Planleggingen og utbyggingen forutsettes gjennomført i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer, herunder bl.a. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Lov nr 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Lov nr 16 om friluftslivet (friluftsloven) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.m. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Lov om kulturminner (kulturminneloven) Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven har bl.a. bestemmelser om utvalgte naturtyper, prioriterte arter og fremmede arter. Lov nr 71 om planlegging- og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Lov nr 38 om jakt og fangst av viltet (viltloven) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lov nr 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Forskrift nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift/tek 10). 13

16 Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Forskrift nr 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forskriften omhandler en lang rekke type forurensning som grunnforurensning, støy, luftkvalitet, avløp, farlig avfall m.m. Forskrift nr 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskrift nr 486 om miljørettet helsevern. Forskriften har til formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Befolkningen skal sikres mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Retningslinjer Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) inneholder bestemmelser om støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520) inneholder bestemmelser om luftforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet. Retningslinje for flaum og skredfare i arealplanar, NVE 2/ Oversikten over regelverk og retningslinjer er ikke uttømmende. 48T