rao4n ENEBAKK KOMMUNE OG HØGÅSEN TOMTEUTVIKLING AS RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE OMRÅDEREGULERING AV HØGÅSEN BOLIGOMRÅDE I ENEBAKK KOMMUNE

Transkript

1 rao4n ENEBAKK KOMMUNE OG HØGÅSEN TOMTEUTVIKLING AS RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE OMRÅDEREGULERING AV HØGÅSEN BOLIGOMRÅDE I ENEBAKK KOMMUNE

2 ROS-ANALYSE for Høgåsen i Enebakk kommune. Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Enebakk kommune og Høgåsen Tomteutvikling AS Risiko- og sårbarhetsanalyse for områderegulering av Høgåsen boligområde i Enebakk kommune. Sammendrag: Enebakk kommune og Høgåsen Tomteutvikling AS regulerer et nytt boligområde kalt Høgåsen. Det er etter plan- og bygningsloven krav om ROS-analyse i reguleringsplaner, og gjennom denne analysen er det avdekket behov for ett tiltak som må gjennomføres for å redusere risiko, og ett som bør gjennomføres. Adkomstveien fra Fiolveien krysser et område med marin strandavsetning der det teoretisk kan forekomme kvikkleire, og det må gjennomføres grunnundersøkelser nede ved Fiolveien før veien bygges. Det er registrert en lokalt viktig naturtype (verdi C) gråor-heggeskog - liskog/ravine lengst øst i planområdet, og denne naturtypen bør i størst mulig grad bevares mot inngrep og skade både i anleggs- og driftsfase. Det er registrert hagelupin ved Fiolveien. Masser med frø og plantedeler herfra bør ikke spres fra området. Konkrete tiltak bør legges inn i et miljøoppfølgingsprogram. For å sikre at tiltakene følges opp, kan det legges inn i reguleringsbestemmelsene at det skal utarbeides et miljøprogram. Miljøprogrammet beskriver konkret miljøoppfølging i bygge- og anleggsfasen og hvem som er ansvarlig for hvert tiltak. Det forutsettes forøvrig at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign Utvidelse av planområde, naturmangfoldrapport m.m. AMy Første utkast AMy Utarbeidet av: Sign.: Anita Myrmæl Kontrollert av: Ragnar Indrebø (rev.00) Sara Øen (rev.01) Oppdragsansvarlig / avd.: Ole Einar Garder, Infrastruktur Ski Sign.: Oppdragsleder / avd.: Anita Myrmæl, Plan og landskap Ski Forsidebilde: Sweco Norge As.

3 Innhold 1 Innledning Formål Hjemmel Beskrivelse av analyseobjektet Om tiltaket Avgrensninger Akseptkriterier Metode Om ROS-analyser Data og kilder Begreper og definisjoner Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Bilder fra planområdet Konklusjon Referanser Vedlegg

4

5 1 Innledning 1.1 Formål Det overordnede formålet med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. i forbindelse med områderegulering av Høgåsen boligområde i Enebakk kommune. Mer konkret er formålet følgende: Å identifisere risiko og sårbarhet ved det realiserte planforslaget, og få et risikobilde over de uønskede hendelsene. Å sette fokus på risiko og sårbarhet på en systematisk måte. 1.2 Hjemmel Plan- og bygningslovens kapittel 4 om Generelle utredningskrav krever at det skal utarbeides en ROS-analyse ved planer for utbygging: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 Om tiltaket Planforslagets hensikt er å etablere boliger på Høgåsen. Hele planområdet er 304,3 daa og ligger på Flateby. Det vil legges til rette for frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse og lavblokk.det avsettes areal for ny barnehage. Det planlegges adkomst fra Kjensliveien for første byggetrinn. I forlengelsen av veien vil det etappevis bygges en ny gjennomgående vei gjennom planområdet til Fiolveien med avkjøringer til de ulike boligfeltene. 3

6 rao4n Figur 1 Kart som viser plangrense (rød), hovedvei gjennom området, og grenser for delområdene D1 og D2 (blå) som kan bygges ut direkte fra områdereguleringsplanen for Høgåsen. Areal avsatt til trafostasjon lengst til høyre i kartet. 2.2 Avgrensninger ROS-analysen fokuserer på mulige uforutsette hendelser som har samfunnsmessige, miljømessige eller sikkerhetsmessige konsekvenser for allmennheten. Faremomenter knyttet til arbeiderne og 3. persons liv/helse under anleggsfasen vurderes ikke da dette skal inngå i planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. ROS-analysen har en tidshorisont som gjelder anleggsfase og driftsfase fram til eventuell ny, vesentlig ombygging. Ytre hendelser som krig, trusler fra verdensrommet som for eksempel nedfall av meteoritter, eller betydelige endringer av samfunnet, er ikke vurdert. 2.3 Akseptkriterier Med akseptkriterier menes kriterier som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko ( 2012). Kriteriene kan være basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap og legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, og vil være ulike fra tema til tema. I denne grovanalysen vil akseptkriteriene gjenspeiles i fargekodene knyttet til om tiltak er nødvendige eller ikke, jf. risikomatrise Figur

7 3 Metode 3.1 Om ROS-analyser En ROS-analyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne potensielt tap (risiko) gjennom kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse. Hensikten er å avdekke risiko i forhold til naturgitt sårbarhet som grunnforhold og rasfare, miljømessige forhold som forurensning, støy og stråling, og risiko for annen virksomhet og viktig infrastruktur. Her følges metode i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kartlegging av risiko og sårbarhet, revidert utgave januar Data og kilder Analysemøte med følgende deltakere ble gjennomført : Kari Johnsen, arealplanlegger Enebakk kommune Olav Magne Andersen, MG-prosjekt AS/Høgåsen Tomteutvikling AS Kai Nordhagen, Høgåsen Tomteutvikling AS Anita Myrmæl, Sweco Norge AS Informasjon til analysen er hentet fra offentlig tilgjengelige kilder, databaser og litteratur som referert til i referanselisten og innspill fra høringsinstanser i varsel om oppstart av planarbeid. 3.3 Begreper og definisjoner Risiko er muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper - Et mål for verdi (konsekvens) - Et mål for sannsynlighet (frekvens) Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sårbarhet er en manglende evne til å tåle påkjenninger og avvik som kan føre til skade. Sannsynlighet I analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. Vi benytter begreper som følger av DSB 2010 slik de går fram av Tabell 1 nedenfor: Begrep Lite sannsynlig (1) Mindre sannsynlig (2) Sannsynlig (3) Meget sannsynlig (4) Forklaring Mindre enn en gang i løpet av 50 år. Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. Mellom en gang i løpet av 1 år og en gang i løpet av 10 år. Mer enn en gang i løpet av et år. Tabell 1 Sannsynlighetsklassifisering. I denne analysen vil forklaringene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2010, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet, legges til grunn. 5

8 rao4n Konsekvens I selve analysen benyttes en del konsekvensbegreper. Vi benytter begreper som følger av DSB 2010 slik de går fram av Tabell 2. Begrep Liv / Helse Miljø Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig (1) Ingen personskader Ingen skader Systembrudd uvesentlig En viss fare (2) Kritisk /alvorlig (3) Farlig/svært alvorlig (4) Katastrofalt (5) Få og små personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/ en død En eller flere døde Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år, Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader uopprettelig miljøskade Systemet settes midlertidig ute av drift Driftsstans i flere døgn Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ute av drift Tabell 2 Konsekvensklassifisering med forklaring. I denne analysen vil forklaringene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2010, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet, legges til grunn. Risikomatriser På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise. Risikomatrisen bidrar til å sortere de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvor stor risiko de medfører. På den måten kan man også prioritere mulige tiltak for å redusere risikoen. Matrisen i DSB (2010) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen benyttes, se Figur 2. Konsekvens Frekvens UFARLIG (1) EN VISS FARE (2) KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT (5) MEGET SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) MINDRE SANNSYNLIG (2) LITE SANNSYNLIG (1) Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko og kan tolkes slik: Tiltak nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak ikke nødvendig Figur 2 Risikomatrise. Kilde DSB (2010) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

9 4 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak I Tabell 3 nedenfor er naturbasert, virksomhetsbasert sårbarhet og mulige tenkelige hendelser/situasjoner gjennomgått. Vurderingspunktene er om eksisterende forhold i eller nær planområdet kan få virkninger for planen, om tiltaket i seg selv kan medføre virkninger, og hvilke barrierer som eventuelt allerede finnes. Der det er avdekket mulige virkninger, er sannsynlighet, konsekvens, risiko og mulige avbøtende tiltak vurdert og beskrevet. Tabell 3 Sjekkliste for hendelser/situasjoner. S= sannsynlighet, K= konsekvens og R = risiko Nr Hendelse/ Aktu Barrierer S K R Kommentar/tiltak situasjon elt? Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/ grunn 1 Masseras/-skred Ja 1 2 Området er kupert, men liten fare for masseras/skred. Det forutsettes at høye skrenter sikres i anleggsperioden. 2 Snøskred/isras Nei 3 Flom Ja TEK 10 kap.7 4 Overvann/ vanninntrenging 5 Havnivåstigning Nei 6 Grunnforhold, kvikkleire 7 Radongass Ja TEK Skogbrann, gressbrann 2 2 Bekk til og fra Haugdammen berører planområdet både oppstrøms og nedstrøms. Planområdet er ikke flomutsatt i dag, men flomfaren i bekken nedstrøms kan øke som følge av forventet mer styrtregn som følge av klimaendringer (CIENS 2007). Haugdammen planlegges reetablert i eget prosjekt og vil bidra til å forebygge flomfare nedstrøms. Etter innspill fra NVE i varsel om planoppstart vil det i plankartet bli avsatt en sone på 20 m på hver side av bekken som avmerkes som hensynssone «flomfare». Til hensynssonen knyttes det bestemmelser som forbyr eller som tillater utbygging på bestemte vilkår som avbøter flomfaren. Ja 2 1 Det skal lages en overvannsplan for utbyggingen. Haugdammen inngår i overvannshåndteringen i eget prosjekt. Ja 2 4 Storpartene av planområdet er fjell med tynn morene. Adkomstveien fra Fiolveien krysser et område med marin strandavsetning der det teoretisk kan forekomme kvikkleire. Rundt Haugdammen er det torv og myr, der det ikke er planlagt bebyggelse (ref. kart vedlegg1). Det må gjennomføres grunnundersøkelser nede ved Fiolveien før veien bygges. 3 1 Planområdet ligger i et område med moderate radonverdier (ref. kart vedlegg 2). Det forutsettes av krav til radonsikring av bygg i TEK 10 følges. Ja 2 2 Planområdet ligger omkranset av skog, med unntak bebyggelsen i nord og øst. 7

10 rao4n Nr Hendelse/ Aktu Barrierer S K R Kommentar/tiltak situasjon elt? Vær, vindeksponering 9 Er området Nei Området er ikke spesielt vindutsatt. vindutsatt? 10 Er området nedbørutsatt? Nei Området er ikke spesielt utsatt for nedbør. Natur- og kulturområder 11 Sårbar flora Ja 3 2 Det er registrert en lokalt viktig naturtype (verdi C) gråor-heggeskog - liskog/ravine lengst øst i planområdet. (ref. kart vedlegg 3). Naturtypen bør i størst mulig grad bevares mot inngrep og skade både i anleggs- og driftsfase. 12 Sårbar fauna/fisk Nei Det er ikke registrert fisk i bekken, vilttrekk, reirlokaliteter eller dammer med salamander i planområdet. En streifende ulv ble observert i 2014 (Sweco 2014). 13 Verneområder Nei 14 Sårbart vassdrag Ja 3 1 Bekken fra området renner ut i Nordre Øyeren naturreservat ved Flateby bruk. Avrenning til bekken både i anleggsfase og driftsfase forutsettes forebygget av utførende. 15 Fremmede arter Ja 3 2 Det er registrert hagelupin ved Fiolveien. Masser med frø og plantedeler herfra bør ikke spres fra området. Konkrete tiltak legges bør inn i MOP. 16 Kulturminner Ja 2 2 Det er registrert ett automatisk fredet kulturminne i form av en branngrav og et nyere tids kulturminne i form av husmannsplassen Høgås innenfor planområdet (ref. rapport fra Akershus fylkeskommune). Det automatisk fredede kulturminnet varsles av fylkesrådmannen frigitt uten vilkår om videre arkeologisk undersøkelse, og videre at dispensasjon vil bli gitt i forbindelse med utlegging av planen til offentlig ettersyn. 17 Friluftslivsområder Ja 3 1 Det går en rekke stier gjennom planområdet i dag (ref. kart vedlegg 3). Tilgjengelighet til marka planlegges opprettholdt, og slik at det ikke blir vesentlig omveier i forhold til i dag. Menneskeskapte forhold virksomhetsbasert sårbarhet Risiko for eksisterende infrastruktur 18 Vannledninger Nei Vannledninger i området er kartfestet og kan sees i form av kummer. 19 Drikkevannskilde Nei 20 Spillvannsledninger Nei Spillvannledninger i området er kartfestet og kan sees i form av

11 Nr Hendelse/ situasjon Aktu elt? Barrierer 21 Overvannsledninger Nei 22 Framkommelighet vei/fortau/gs Nei 23 Telekommunikasjon Nei Off. etters. 24 Annen infrastruktur Nei Off. etters. Beredskap 25 Utrykningstid for Nei Off. utrykningskjøretøyer etters. 26 Slukkevannkapasitet/ vanntrykk 27 Manglende avløpskapasitet 28 Manglende alternativ vegforbindelse Nei Nei 29 Annet knyttet til beredskap Risiko for strategiske bygg og områder 30 Vei, bru, knutepunkt Nei 31 Havn, kaianlegg Nei 32 Sykehus/-hjem, kirke Nei S K R Kommentar/tiltak kummer. Se pkt om trafikksikkerhet Krav om kabelpåvisning før graving. Ingen kjente. Tilgjengeligheten vil forbedres når veien gjennom Høgåsen står ferdig. Se også pkt. 28. Ivaretatt i overordnet VA-plan. Ivaretatt i overordnet VA-plan. Ja 1 3 Sammenhengende vei gjennom planområdet vil bli bygget etappevis fra Kjensliveien til Fiolveien. Inntil veien er ferdig vil det kun være én adkomstvei inn til boligene. Dersom veien blir stengt som følge av ulykke, brann eller lign., vil manglende alternativ vegforbindelse medføre at utrykningskjøretøyer ikke kommer fram til boligene ved en eventuell hendelse. Når veien er ferdig bygget vil forholdene bli vesentlig bedre enn før utbygging. Nei 33 Brannstasjon, Nei politistasjon mm 34 Skole/barnehage Ja 2 2 Trafikken forbi Hauglia skole og Melgård barnehage vil øke som følge av utbygging i Høgåsen. Tiltak nødvendig i anleggsfasen, se pkt. 56 om trafikksikkerhet i anleggsfasen. 35 Forsyning kraft Ja 2 2 Ny trafostasjon må bygges for å sikre kraftforsyningen til Flateby i årene framover. Areal til trafostasjon er avsatt på Hafslunds\ Netts eiendom i planområdet sør for Fiolveien. Kraftforsyning til boligområdene på Høgåsen er bestilt hos leverandør. 36 Forsvarsområde Nei Ingen kjente områder berøres. 37 Tilfluktsrom Nei Kapasitet i tilfluktsrom bør generelt vurderes i overordnet kommunal planlegging. Forurensningskilder 9

12 rao4n Nr Hendelse/ Aktu Barrierer S K R Kommentar/tiltak situasjon elt? 38 Landbruk Nei Planområdet er ikke påvirket av landbruksforurensning, og utnyttelsen av området vil heller ikke medføre forurensning av betydning for landbruk. 39 Akutt forurensning Ja F- loven kap Akutt forurensning i mindre skala kan skje fra anleggsmaskiner og utstyr i anleggsfasen. Avrenning til Haugdammen og bekken som krysser Fiolveien og går videre ut i Øyeren forutsettes forebygget av ansvarlig utførende. 40 Støv og støy; industri Nei Ingen industri av betydning i nærheten. 41 Støv og støy; trafikk Ja Støy T Støy; andre kilder Ja Støy T Konse sjons behan dling 2 2 Planområdet er lite utsatt for støy og støv fra trafikk i dag. Utbygging vil skje trinnvis. Krav til støy- og støvreduserende tiltak i anleggsfase forutsettes fulgt opp av ansvarlig utførende. Trafikkanalyse for Flateby utarbeidet i 2011, oppdatert 2012 (ref. ØRP). 3 1 Mobilt pukkverk i deler av anleggsfasen i planområdet. Det forutsettes at krav til støy og støv som gjelder mobile pukkverk overholdes. Fremtidig trafostasjon sør for Fiolveien vil detaljplanlegges og utføres slik at man sikrer at støytekniske grenseverdier overholdes. 43 Forurensning i sjø Nei 44 Forurenset grunn Nei Ingen grunnforurensning registrert i planområdet. 45 Avfallsdeponi Nei Krav i F-lov Andre områder/forhold farlige/spesielle 46 Risikofylt Nei industri/lager (kjemikalie/ eksplosiv, olje/ gass, radioaktiv) 47 Ståling fra høyspentlinje (ems) Ingen avfallsdeponier registrert i planområdet. Ja 3 1 Gjennomsnittlig magnetfeltpåvirkning over året til fra trafostasjon til omgivelsene vil være 0,4µT eller lavere på avstand 20 meter fra ca. kanten av transformatorstasjonsbygningen mot bebyggelsen. Høyspent sør for Fiolveien, men denne berører planområdet bare ved veiareal og trafostasjon. Kontakt er opprettet med Hafslund nett. 48 Oljekatastrofeområde Nei 49 Dambrudd Ja 2 2 Ingen dammer oppstrøms planområdet. Haugdammen planlegges restaurert i eget prosjekt, og damsikkerhet

13 Nr Hendelse/ situasjon 50 Spesielle forhold ved utbygging/ gj.føring Trafikksikkerhet og transport 51 Ulykke med farlig gods 52 Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området 53 Ulykke ved inn- og utkjøring 54 Ulykke med gående/syklende Aktu elt? Nei Barrierer S K R Kommentar/tiltak forutsettes ivaretatt her. Ja 1 3 Sikkerhet i forbindelse med transport av sprengstoff og andre farlige stoffer i anleggsfasen forutsettes ivaretatt. Ellers ingen transport av farlig gods i driftsfase. Nei Lite relevant. Ja 2 2 Trafikksikkerhet i planlagt ny rundkjøring Ødegårdsveien/Fiolveien, og adkomst til boliger fra veien gjennom området, forutsettes ivaretatt etter krav til vegbygging. Ja 2 1 Gjennomgående, ny gang- og sykkelvei vil bidra til å trygge myke trafikanter i planområdet. 55 Utforkjøring Nei Sikring ivaretas etter gjeldende krav til vegbygging. 56 Anleggstrafikk Ja Byggherreforskr. 2 2 Det vil pågå anleggstrafikk til og i planområdet over en lengre periode som følge av at området vil bli trinnvis utbygd. Krav i byggherreforskriften forutsettes fulgt opp ved Hauglia skole, Melgård barnehage og den nye barnehagen som planlegges i planområdet. Se også pkt Andre ulykkespunkter Nei Sikring ivaretas etter gjeldende krav til vegbygging. 11

14 rao4n Bilder fra planområdet Figur 3 Adkomst til planområdet fra SØ planlegges fra Fiolveien. Krysset berører bekk og registrert naturtype. Figur 4 Kraftledning går inn til planområdet/ adkomstveien. Område med marin strandavsetning. Figur 5 Eksisterende hytter i planområdet. Figur 6 Kupert parti i den planlagte veitraséen. Figur 7 Adkomsten til planområdet fra Kjensliveien i NV passerer Hauglia skole. Alle foto: A. Myrmæl, Sweco Norge AS. Figur 8 Tursti og bekk til Haugdammen

15 6 Konklusjon Det er som følge av denne analysen avdekket følgende risikoer: Konsekvens Frekvens MEGET SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) MINDRE SANNSYNLIG (2) LITE SANNSYNLIG (1) UFARLIG U (1) EN VISS FARE (2) 2 Sårbar flora 15 Fremmede arter KRITISK (3) FARLIG (4) 4 Grunnforhold KATASTROFALT (5) Tabell 4 Oppsummering av mulige risikoer. Rød sone indikerer tiltak som denne analysen påpeker må gjøres for å redusere risiko, og gul sone indikerer tiltak som bør gjøres. Følgende tiltak er avdekket som nødvendige å gjennomføre: Tiltak 1: Grunnforhold Adkomstveien fra Fiolveien krysser et område med marin strandavsetning der det teoretisk kan forekomme kvikkleire, og det må gjennomføres grunnundersøkelser nede ved Fiolveien før veien bygges. Følgende tiltak bør gjennomføres: Tiltak 2: Sårbar flora: Det er registrert en lokalt viktig naturtype (verdi C) gråor-heggeskog - liskog/ravine lengst øst i planområdet Naturtypen bør i størst mulig grad bevares mot inngrep og skade både i anleggsog driftsfase. Tiltak 3: Fremmede arter Det er registrert hagelupin ved Fiolveien. Masser med frø og plantedeler herfra bør ikke spres fra området. Konkrete tiltak bør legges inn i et miljøoppfølgingsprogram. Krav om miljøprogram: For å sikre at tiltakene følges opp, kan det legges inn i reguleringsbestemmelsene at det skal utarbeides et miljøprogram. Miljøprogrammet beskriver konkret miljøoppfølging i bygge- og anleggsfasen og hvem som er ansvarlig for hvert tiltak. Planen utarbeides i samsvar med Norsk standards mal for miljøoppfølgingsplan for ytre miljø- for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Miljøprogrammet skal være fast post på byggemøter. Annet: Det forutsettes forøvrig at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i planleggings-, anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko. En oversikt over relevant regelverk og retningslinjer er gitt under pkt. 7. referanser. 13

16 rao4n Referanser Litteratur Bjørgaas, H. og Myrmæl, A Høgåsen områderegulering kartlegging av naturmangfold og vurderinger etter naturmangfoldloven. Sweco rapport CIENS, Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen. CIENS-rapport Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet. Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus, Veileder ROS-analyser i arealplanlegging. Sist endret Øvre Romerike Prosjektering AS, Enebakk kommune, trafikkanalyse Flateby kryss Fv120. Jessheim , oppdatert Kart og databaser Artsdatabanken, Artskart, rødliste og fremmede arter, Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase Gule sider, kart kollektivtafikk og viktige funksjoner Miljødirektoratet, kart over forurenset grunn NGU løsmassekart NGU radonkart ske.unders.kelse:.radon...aktsomhet Riksantikvaren, Askeladden Muntlige kilder: Hafslund nett v/ A. Mjelde og O. Artnsberg Relevante lover og retningslinjer Planleggingen og utbyggingen forutsettes gjennomført i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer, herunder bl.a. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Lov nr 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Lov nr 16 om friluftslivet (friluftsloven) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.m. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes

17 Lov om kulturminner (kulturminneloven) Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven har bl.a. bestemmelser om utvalgte naturtyper, prioriterte arter og fremmede arter. Lov nr 71 om planlegging- og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Lov nr 38 om jakt og fangst av viltet (viltloven) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lov nr 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Forskrift nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift/tek 10). Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Forskrift nr 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forskriften omhnadler en lang rekke type forurensning som grunnforurensning, støy, luftkvalitet, avløp, farlig avfall m.m. Forskrift nr 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskrift nr 486 om miljørettet helsevern. Forskriften har til formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Befolkningen skal sikres mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Retningslinjer Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) inneholder bestemmelser om støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520) inneholder bestemmelser om luftforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet. Retningslinje for flaum og skredfare i arealplanar, NVE 2/

18 rao4n Oversikten over regelverk og retningslinjer er ikke uttømmende

19 8 Vedlegg Vedlegg 1. Kart over løsmasser i Flatebyområdet. Kilde NGU Vedlegg 2. Aktsomhetskart radon i Flatebyområdet. Kilde NGU 17

20 rao4n Vedlegg 3. Natur-, kulturminne- og friluftslivverdier i Flatebyområdet. Kilde Follokart