RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERING SVENSKERUDTOPPE ENEBAKK KOMMUNE

Transkript

1 ROS ANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN SVENSKERUDTOPPEN - YTRE ENEBAKK Svenskerudtoppen boligområde RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERING SVENSKERUDTOPPE ENEBAKK KOMMUNE Atkomst til byggeområdene på Svenskerudveien

2 ROS-ANALYSE Kunde: Roger og Siri Buer Svendsen Oppdrag nr.: Dato: Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering av Svenskerudtoppen Enebakk kommune. Sammendrag: Ingeniørservice AS på vegne av Roger og Siri Buer Svendsen - detaljregulerer et eksisterende boligområde i Ytre Enebakk - Svenskerudtoppen. Det er etter plan- og bygningsloven krav om ROS-analyse i reguleringsplaner, og gjennom denne analysen er det avdekket behov for tiltak som må planlegges for å redusere risiko. Svenskerudveien krysser et område med tykke lag av marin strandavsetning der det teoretisk kan forekomme kvikkleire, og det må gjennomføres grunnundersøkelser langs Svenskerudveien før denne utvides til kommunal standard. Utbygging av areal i nord og nordøst vil utløse krav om oppgradering av Svenskerudveien. Svenskerudveien i planområdet utvides til A3-veg med 0,5m utvidelse av skulder på begge sider i stedet for fortau. Kryss til Fv.120 må også utvides som konsekvens av dette. Det er registrert en lokalt viktig naturtype (verdi C) gråor-heggeskog langs Damholtbekken, og denne naturtypen bør i størst mulig grad bevares mot inngrep og skade både i anleggs- og driftsfase ved en eventuell utvidelse av bru. Planområdet omfatter kun en liten andel av naturtypen ved bru. Det er registrert kanadagullris, lupiner, rynkerose og skvallerkål i deler av planområdet der ny atkomstvei til 83/16 er planlagt. Masser med frø og plantedeler herfra bør ikke spres fra området. Konkrete tiltak bør planlegges. For å sikre at tiltakene følges opp, kan det legges inn i reguleringsbestemmelsene at det skal utarbeides et miljøprogram. Miljøprogrammet beskriver konkret miljøoppfølging i bygge- og anleggsfasen og hvem som er ansvarlig for hvert tiltak. Det forutsettes forøvrig at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign Ny utforming av Svenskerudveien mht. bredder og kryss EAE Nytt Ulykkespunkt innsnevring av vei EAE Fortau langs Svenskerudveien utgår EAE Første utkast EAE Utarbeidet av: Ingeniørservice AS v/ siv.ark mnal Eyolf Angell-Eriksen Forsidebilde: Roger Buer Svendsen.

3 Innhold 1 Innledning Formål Hjemmel Beskrivelse av analyseobjektet Om tiltaket Avgrensninger Akseptkriterier Metode Om ROS-analyser Data og kilder Begreper og definisjoner Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Bilder fra planområdet Konklusjon Referanser Vedlegg... 17

4 1

5 1 Innledning 1.1 Formål Det overordnede formålet med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. i forbindelse med detaljregulering av Svenskerudtoppen boligområde i Enebakk kommune. Mer konkret er formålet følgende: Å identifisere risiko og sårbarhet ved det realiserte planforslaget, og få et risikobilde over de uønskede hendelsene. Å sette fokus på risiko og sårbarhet på en systematisk måte. 1.2 Hjemmel Plan- og bygningslovens kapittel 4 om Generelle utredningskrav krever at det skal utarbeides en ROS-analyse ved planer for utbygging: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 Om tiltaket Planforslagets hensikt er å utarbeide en helhetlig plan for vei, vann og avløp, utbygging av ledig areal for bolig innenfor deler av et eksisterende fritids- og boligområde. Området er i dag uregulert, men avsatt til fremtidige boliger i kommuneplanen. Hele planområdet er ca 29 daa og ligger på Svenskerud, Ytre Enebakk. Det vil legges til rette for ny frittliggende småhusbebyggelse og eksisterende bebyggelse. Det avsettes areal for ny felles atkomstvei til 83/ fra Svenskerudveiens andre avkjørselsvei. Atkomst fra Lillestrømveien skjer via Svenskerudveien som er medtatt i planområdet fra Lillestrømveien til andre avkjørselsveg. Alle veger skal være private. 2.2 Avgrensninger ROS-analysen fokuserer på mulige uforutsette hendelser som har samfunnsmessige, miljømessige eller sikkerhetsmessige konsekvenser for allmennheten. Faremomenter knyttet til arbeiderne og 3. persons liv/helse under anleggsfasen vurderes ikke da dette skal inngå i planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. ROS-analysen har en tidshorisont som gjelder anleggsfase og driftsfase fram til eventuell ny, vesentlig ombygging. Ytre hendelser som krig, trusler fra verdensrommet som for eksempel nedfall av meteoritter, eller betydelige endringer av samfunnet, er ikke vurdert. 2.3 Akseptkriterier Med akseptkriterier menes kriterier som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko ( 2012). Kriteriene kan være basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller 3

6 teoretisk kunnskap og legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, og vil være ulike fra tema til tema. I denne grovanalysen vil akseptkriteriene gjenspeiles i fargekodene knyttet til om tiltak er nødvendige eller ikke, jf. risikomatrise Figur 2. 3 Metode 3.1 Om ROS-analyser En ROS-analyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne potensielt tap (risiko) gjennom kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse. Hensikten er å avdekke risiko i forhold til naturgitt sårbarhet som grunnforhold og rasfare, miljømessige forhold som forurensning, støy og stråling, og risiko for annen virksomhet og viktig infrastruktur. Her følges metode i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kartlegging av risiko og sårbarhet, revidert utgave januar Data og kilder Informasjon til analysen er hentet fra offentlig tilgjengelige kilder, databaser og innspill fra høringsinstanser i varsel om oppstart av planarbeid. Kartlegging av naturmangfold BioFokus august 2015 Arkeologisk registrering seksjon kulturminnevern/akershus fylkeskommune august Uttalelse til forhåndsvarsel fra NVE Uttalelse til forhåndsvarsel fra Statens vegvesen 3.3 Begreper og definisjoner Risiko er muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få. Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper - Et mål for verdi (konsekvens) - Et mål for sannsynlighet (frekvens) Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sårbarhet er en manglende evne til å tåle påkjenninger og avvik som kan føre til skade. Sannsynlighet I analysen benyttes en del sannsynlighetsbegreper. Vi benytter begreper som følger av DSB 2010 slik de går fram av Tabell 1 nedenfor: Begrep Lite sannsynlig (1) Forklaring Mindre enn en gang i løpet av 50 år. Mindre sannsynlig (2) Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. Sannsynlig (3) Meget sannsynlig (4) Mellom en gang i løpet av 1 år og en gang i løpet av 10 år. Mer enn en gang i løpet av et år. Tabell 1 Sannsynlighetsklassifisering. I denne analysen vil forklaringene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2010, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet, legges til grunn. 4

7 Konsekvens I selve analysen benyttes en del konsekvensbegreper. Vi benytter begreper som følger av DSB 2010 slik de går fram av Tabell 2. Begrep Liv / Helse Miljø Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig (1) Ingen personskader Ingen skader Systembrudd uvesentlig En viss fare (2) Kritisk /alvorlig (3) Farlig/svært alvorlig (4) Katastrofalt (5) Få og små personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/ en død En eller flere døde Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år, Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader uopprettelig miljøskade Systemet settes midlertidig ute av drift Driftsstans i flere døgn Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ute av drift Tabell 2 Konsekvensklassifisering med forklaring. I denne analysen vil forklaringene til Direktoratet for Konsekvens Frekvens MEGET SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) MINDRE SANNSYNLIG (2) LITE SANNSYNLIG (1) UFARLIG (1) EN VISS FARE (2) KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT (5) samfunnssikkerhet og beredskap, 2010, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet, legges til grunn. Risikomatriser På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise. Risikomatrisen bidrar til å sortere de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvor stor risiko de medfører. På den måten kan man også prioritere mulige tiltak for å redusere risikoen. Matrisen i DSB (2010) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen benyttes, se Figur 2. Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko og kan tolkes slik: Tiltak nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak ikke nødvendig Figur 2 Risikomatrise. Kilde DSB (2010) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen 5

8 4 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak I Tabell 3 nedenfor er naturbasert, virksomhetsbasert sårbarhet og mulige tenkelige hendelser/situasjoner gjennomgått. Vurderingspunktene er om eksisterende forhold i eller nær planområdet kan få virkninger for planen, om tiltaket i seg selv kan medføre virkninger, og hvilke barrierer som eventuelt allerede finnes. Der det er avdekket mulige virkninger, er sannsynlighet, konsekvens, risiko og mulige avbøtende tiltak vurdert og beskrevet. Tabell 3 Sjekkliste for hendelser/situasjoner. S= sannsynlighet, K= konsekvens og R = risiko Nr Hendelse/ Aktu Barriere S K R Kommentar/tiltak situasjon elt? r Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/ grunn 1 Masseras/-skred Ja 1 1 Området er kupert, men liten fare for masseras/skred. Området er bebygd med en blanding av fritids- og helårsboliger. Mindre arealer kan bebygges iht. reguleringsplanen. 2 Snøskred/isras Nei 3 Flom Ja TEK 10 kap.7 4 Overvann/ vanninntrenging 5 Havnivåstigning Nei 3 2 Damholtbekken renner ut i Mjær og berører planområdet der Svenskerudveien krysser over, samt langs eiendommen 83/2. Det er ikke vist flomsonekart for bekken på NVEs nettsider, men etter store nedbørsmengder 17/9-15 stod brua og renovasjonsanlegget under vann. Mye tyder på at kulverten er underdimensjonert, siden vannstanden i bekken var høyere på bruas oppside enn nedside. Mindre deler av planområdet renovasjonsanlegg, pumpestasjon, bru og eiendommen 83/10 - er dermed flomutsatt ved ekstrem nedbør. Se bilde. Etter innspill fra NVE i varsel om planoppstart bør det undersøkes om kulvert under bro er dimensjonert for å kunne ta unna en 200-års flom+ sikkerhetsmargin. Eventuelle nødvendige tiltak må gjennomføres før V1utbedres/opparbeides eller før tiltak i delområde BF4. Ja 1 2 Eiendommen 83/10 ved bekken er utsatt for vanninntrenging ved flom. Det er satt byggegrense på 20 meter til bekkekant. Det tillates ikke bygning eller tiltak som kan skades av flom utenfor byggegrense. 6

9 6 Grunnforhold, kvikkleire Ja 2 4 Storparten av planområdet er fjell med tynn morene. Adkomstveien fra Svenskerudveien krysser et område med marin strandavsetning der det teoretisk kan forekomme kvikkleire. Det må gjennomføres grunnundersøkelser langs Svenskerudveien mellom Fv.120 og Damholtbekken før veien evt. oppgraderes til kommunal A3-veg med 0,5 m utvidelse av skulder på hver side. Nr Hendelse/ situasjon Aktu elt Barriere r 7 Radongass Ja TEK Skogbrann, gressbrann Vær, vindeksponering S K R Kommentar/tiltak 3 2 Deler av planområdet mot nordøst ligger i et område med høye radonverdier (ref. kart vedlegg 2). Det forutsettes av krav til radonsikring av bygg i TEK 10 følges. Ja 2 2 Planområdet ligger omkranset av skog, med unntak av Svenskerudveien fra Fv.120 til Damholtbekken 9 Er området Nei Området er ikke spesielt vindutsatt. vindutsatt? 10 Er området nedbørutsatt? Nei Området er ikke spesielt utsatt for nedbør. Natur- og kulturområder 11 Sårbar flora Ja 3 2 Det er registrert en lokalt viktig naturtype (verdi C) gråor-heggeskog liskog/ravine ved Svenskerudveiens kryssing av Damholtbekken (ref. kart vedlegg 3). Naturtypen bør i størst mulig grad bevares mot inngrep og skade både i anleggs- og driftsfase. Det stilles krav om at det skal bevares eller opparbeides et vegetasjonsbelte på 6 meter på hver side av bekk innenfor planområdet. 12 Sårbar fauna/fisk Nei Det er ikke registrert fisk i bekken, vilttrekk, reirlokaliteter eller dammer med salamander i planområdet. Det er uvisst om bekken fungerer som gytebekk for ørret i Mjær. 13 Verneområder Nei 14 Sårbart vassdrag Ja 1 1 Damholtbekken renner ut i innsjøen Mjær. Avrenning til bekken både i anleggsfase og driftsfase anses som lite sannsynlig. 7

10 15 Fremmede arter Ja 2 2 Det er registrert lupiner og andre svartelistearter nord og nordøst i planområdet. Masser med frø og plantedeler herfra bør ikke spres fra området. Konkrete tiltak legges bør planlegges. 16 Kulturminner Nei Det er foretatt arkeologisk registrering av planområdet det er ikke gjort funn av automatisk fredet kulturminne. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er oppfylt. 17 Friluftslivsområder Ja 3 1 Tilgjengelighet til marka vurderes opprettholdt via Svenskerudveien som i dag. Det er lagt inn turvei som skal sikre tilgang til bakenforliggende skogsområde. Nr Hendelse/ Aktu Barriere S K R Kommentar/tiltak situasjon elt Menneskeskapte forhold virksomhetsbasert sårbarhet Risiko for eksisterende infrastruktur 18 Vannledninger Nei Vannledninger i området er kartfestet og kan sees i form av kummer. 19 Drikkevannskilde Nei 20 Spillvannsledninger Nei Spillvannledninger i området er kartfestet og kan sees i form av kummer 21 Overvannsledninger Nei 22 Framkommelighet vei/fortau/gs Nei 23 Telekommunikasjon Nei Off. etters. 24 Annen infrastruktur Nei Off. etters. Beredskap 25 Utrykningstid for utrykningskjøretøyer 26 Slukkevannkapasitet/ vanntrykk 27 Manglende avløpskapasitet Nei Nei Nei Off. etters. Se pkt om trafikksikkerhet Krav om kabelpåvisning før graving. Ingen kjente. Tilgjengeligheten vil forbedres når veien fra Fv.120 og opp til de høyestliggende arealer i planområdet blir oppgradert til A3-vei. Ny felles atkomstvei (FA2) til 83/16,28,34 vil gi betydelig bedre fremkommelighet. Ivaretatt i overordnet VA-plan. Ivaretatt i overordnet VA-plan. 8

11 28 Manglende alternativ vegforbindelse 29 Annet knyttet til beredskap Ja 1 3 Sammenhengende vei gjennom planområdet er Svenskerudveien. Dersom veien blir stengt som følge av ulykke, flom, brann eller lign., vil manglende alternativ vegforbindelse medføre at utrykningskjøretøyer ikke kommer fram til boligene ved en eventuell hendelse. Oppgradert vei vil likevel bedre fremkommeligheten vesentlig Nei Risiko for strategiske bygg og områder Nr Hendelse/ Aktu Barriere S K R Kommentar/tiltak situasjon elt? r 30 Vei, bru, knutepunkt Ja 3 2 Bru over Damholtbekken. Bekken går i kulvert under brua. Bru er flomutsatt. Kulvertens dimensjoner bør sjekkes mht. å kunne ta unna en 200-års flom+ sikkerhetsmargin. Se. Pkt Havn, kaianlegg Nei 32 Sykehus/-hjem, kirke Nei 33 Brannstasjon, Nei politistasjon mm 34 Skole/barnehage Ja 1 1 Trafikken forbi Ytre Enebakk skole og Mjær barnehage vil ikke øke som følge av utbygging i Svenskerudtoppen. Det vil bli utbygd som enkeltvise tiltak. 35 Forsyning kraft Nei Ikke innkommet uttalelse fra Hafslund Nett eller Energi 1 i forbindelse med forhåndsvarsel. Energi1 er kontaktet vedr. Trafokapasitet. Nettstasjon i Svenskerudbakken kan utvides. 36 Forsvarsområde Nei Ingen kjente områder berøres. 37 Tilfluktsrom Nei Kapasitet i tilfluktsrom bør generelt vurderes i overordnet kommunal planlegging. Forurensningskilder 9

12 38 Landbruk Nei Planområdet er ikke påvirket av landbruksforurensning, og utnyttelsen av området vil heller ikke medføre forurensning av betydning for landbruk. 39 Akutt forurensning Ja F-loven kap Akutt forurensning i svært liten skala kan skje fra anleggsmaskiner og utstyr i anleggsfasen dersom bru og kulvert må utvides. 40 Støv og støy; industri Nei Ingen industri av betydning i nærheten. 41 Støv og støy; trafikk Ja Støy T Planområdet er lite utsatt for støy og støv fra trafikk i dag. Deler av BF1 og BF4 ligger i gul støysone for Fv.120. Utbygging vil skje trinnvis. Krav til støy- og støvreduserende tiltak i anleggsfase forutsettes fulgt opp av ansvarlig utførende. 10

13 Nr Hendelse/ Aktu Barrierer S K R Kommentar/tiltak situasjon elt? 42 Støy; andre kilder Nei Støy T Forurensning i sjø Nei 44 Forurenset grunn Nei Ingen grunnforurensning registrert i planområdet. 45 Avfallsdeponi Nei Krav i F- lov Ingen avfallsdeponier registrert i planområdet. Andre områder/forhold farlige/spesielle 46 Risikofylt industri/lager (kjemikalie/ eksplosiv, olje/ gass, radioaktiv) Nei 47 Ståling fra Ja 3 1 Høyspentlinje går over planområdet høyspentlinje (ems) ved renovasjonsanlegg mellom Damholtbekken og Lillestrømsveien. Det vil si i sikker avstand fra byggeområdene. 48 Oljekatastrofeområde Nei 49 Dambrudd Nei Ingen dammer oppstrøms i eller utenfor planområdet. 50 Spesielle forhold ved utbygging/gj.føring 51 Ulykke med farlig gods 52 Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området 53 Ulykke ved inn - og utkjøring 54 Ulykke med gående/syklende Nei 1 3 Sikkerhet ved transport av sprengstoff og andre farlige stoffer i anleggsfasen forutsettes ivaretatt. Ja 2 2 Bru kan være under vann ved store nedbørsmengder/flom 2 2 Kryss med Lillestrømveien har god sikt også utenfor siktlinjene. I Svenskerudveien vil farten være lav. Ja 2 2 Lav hastighet og oppgradering av veier til kommunal standard A3+1m vil gi lav risiko. Ved bebyggelse i området BF4 stilles det krav om utvidelse av Svenskerudveien med utvidete skuldre for å ivareta myke trafikanter. 55 Utforkjøring Nei Sikring ivaretas etter gjeldende krav til vegbygging. Liten trafikk og ingen gjennomgangstrafikk, gjør at trafikanter vil være godt kjent med forholdene 56 Anleggstrafikk Ja Byggherreforskriften 2 2 Det vil pågå anleggstrafikk over fler kortere perioder som følge av at området blir sporadisk utbygd 11

14 57 Andre ulykkespunkter Ja Kommunal veinorm for A3 veg 4 3 Innsnevring av vei ved eiendommene 83/19 og 83/33 utvides til A3+1m veg. 5 Bilder fra planområdet Svenskerudveien ved flom 17/ Brua berører bekk og registrert naturtype. Område med marin strandavsetning. Planområdet med tilliggende arealer. 12

15 6 Konklusjon Det er som følge av denne analysen avdekket følgende risikoer: Tabell 4 Oppsummering av mulige risikoer. Rød sone indikerer tiltak som denne analysen påpeker må gjøres for å redusere risiko, og gul sone indikerer tiltak som bør gjøres. Konsekven s Frekvens MEGET SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) UFARLIG (1) EN VISS FARE (2) - Flomfare ved brua -Sårbar flora -4 svarteliste-arter. -Høye radonverdier iht. NGU-kart KRITISK (3) -Grunnforhold langs Svenskerudveien og renovasjonsanlegg FARLIG (4) KATASTROFALT (5) MINDRE SANNSYNLIG (2) LITE SANNSYNLIG (1) Følgende tiltak er avdekket som nødvendige å gjennomføre: 13

16 Tiltak 1: Grunnforhold Svenskerudveien krysser et område med marin strandavsetning der det teoretisk kan forekomme kvikkleire, og det må gjennomføres geotekniske undersøkelser langs Svenskerudveien fra Lillestrømveien og over bekk før veien evt. kan utvides til kommunal standard. Se NGU løsmassekart. Tiltak må utføres hvis undersøkelser tilsier at dette er nødvendig. Tiltak 2: Flomfare Kulvert, bru og renovasjonsanlegg var oversvømmet under flommen 17/ Det bør undersøkes om kulvert er underdimensjonert eller om det var en tilfeldig tetting av vanngjennomstrømning som var årsak. NVEs merknad til oppstartsvarselet vedrørende undersøkelser om kulvert kan ta unna en 200-års flom + sikkerhetsmargin, bør utføres ved kommunalovertakelse av veien eller senest ved utbygging av område BF4. Utbedring skal utføres hvis undersøkelser tilsier at dette er nødvendig. Tiltak 3: Utvidelse av veger til A3-veg med 1m skulder på begge sider, også mellom eiendommene 83/19 og 83/33. Ny vegprofil viser at stigningen på vegen blir lavere enn i dag og kjørebanen blir vesentlig bredere en bedring av sikkerheten i forhold til i dag. Utvidelse av skulder er et alternativ til fortau, og skal dermed gi tryggere framkommelighet for myke trafikanter enn standard A3-veg. Følgende tiltak bør gjennomføres: Tiltak4: Sårbar flora - fremmede arter. Det er registrert Lupiner og andre svartlistearter i planområdet. Masser med frø og plantedeler herfra bør ikke spres fra området. Konkrete tiltak bør planlegges ved utbygging og eller masseforflytning i planområdet. Reguleringsbestemmelse for dette. Tiltak 5: Tiltak mot radon gass iht. teknisk forskrift ved utsprenging og grunn/betongarbeider. Anbefaling om miljøprogram: For å sikre at tiltakene følges opp, kan det legges inn i reguleringsbestemmelsene at det skal utarbeides et miljøprogram. Miljøprogrammet beskriver konkret miljøoppfølging i bygge- og anleggsfasen og hvem som er ansvarlig for hvert tiltak. Planen utarbeides i samsvar med Norsk standards mal for miljøoppfølgingsplan for ytre miljø- for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Miljøprogrammet skal være fast post på byggemøter. Siden områdene - med unntak av BF4 er fortettingsområder med opparbeidete hager, foreslås det at kun BF4 bør utarbeide miljøprogram. Annet: Det forutsettes forøvrig at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer i temaene som er behandlet i denne analysen følges opp både i planleggings-, anleggs- og driftsfase for å forebygge risiko. En oversikt over relevant regelverk og retningslinjer er gitt under pkt. 7. referanser. 14

17 7 Referanser Litteratur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, Kartlegging av risiko og sårbarhet. Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus, Veileder ROS-analyser i arealplanlegging. Sist endret Kart og databaser Artsdatabanken, Artskart, rødliste og fremmede arter, Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase Miljødirektoratet, kart over forurenset grunn NGU løsmassekart NGU radonkart ske.unders.kelse:.radon...aktsomhet Relevante lover og retningslinjer Planleggingen og utbyggingen forutsettes gjennomført i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer, herunder bl.a. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Lov nr 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Lov nr 16 om friluftslivet (friluftsloven) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.m. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Lov om kulturminner (kulturminneloven) Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven har bl.a. bestemmelser om utvalgte naturtyper, prioriterte arter og fremmede arter. 15

18 Lov nr 71 om planlegging- og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Lov nr 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Forskrift nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift/tek 10). Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Forskrift nr 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forskriften omhandler en lang rekke type forurensning som grunnforurensning, støy, luftkvalitet, avløp, farlig avfall m.m. Forskrift nr 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Retningslinjer Retningslinje for flaum og skredfare i arealplanar, NVE 2/ Oversikten over regelverk og retningslinjer er ikke uttømmende. 16

19 8 Vedlegg Vedlegg 1. Kart over løsmasser i Svenskerud - området. Blå farge representerer marine avsetninger. Kilde NGU Vedlegg 2. Aktsomhetskart radon i Svenskerudområdet. Kilde NGU 17