Plan for i dag. Mål Kari E. Kolberg, Bærum kommune 1. Barn med stort læringspotensial (Evnerike barn)

Transkript

1 Barn med stort læringspotensial (Evnerike barn) Styrermøte 7. desember 2017 Oppdraget deres til i dag (fra ) Tenk over barna i din barnehage Har dere noen hvorforbarn i gruppene? Kjønn, alder, majoritets-/minoritetsbakgrunn? Fant dere noen barn som kunne passe inn i hvorforbarn -gruppen? Mål I løpet av barnehageåret 2017/2018 utarbeides det en plan for hvordan barnehagene skal identifisere og arbeide med barnehagebarn som viser tegn på stort læringspotensial. Plan for i dag Barnehagebarn med sterke evner: hvordan kan dette arte seg? Hva ser vi? Fremskutt skolestart som alternativ? OBS! Kort tid gir liten mulighet for detaljer., Bærum kommune 1

2 Historikken til dette fagfeltet i Norge De typiske trekk som evnerike barn har: nysgjerrighet, avansert intellekt, intensitet og sensitivitet kan bli til problemer i skolen eller hjemme + dersom de ikke blir forstått." (Dr. James T. Webb) Europa (2006) Men I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. (Rammeplanen, 2017) Samtidig ofte: la barn være barn Hvilke uttrykk for barn anerkjennes i Norge? Eurydyce, 2006, Bærum kommune 2

3 Hvorfor har det vært tåke? Og vi får slike historier: (2007) Den Store Stillheten tin er o ing (1968) (2014) Ru Læ rer utd an n? Fo gr rsk nin etn in gs g? lin jer? (2011) I tåke og stillhet Og hva legger vi i ulike begreper? Uten kunnskap overlates vi til pedagogisk tro og myter. La barn være barn à å lese som 3-åring = ikke barn? Flink = mønsterelev à De flinke klarer seg selv Hun er jo ikke SÅ flink! Først må han lære seg å sitte på stolen. SÅ kan vi se om Skolens oppgave er å bringe alle elever opp til en 4-er. Dersom noen ønsker mer, er det ene og alene opp til hjemmet. Høytpresterende (St.mld. 20 og 22) Elever med stort læringspotensial Jamen, alle barn Evnerike barn Jamen, alle barn Kari E. Kolberg, Bærum kommune Den är särbegåvad som förvånar dig vid upprepade tilfälle med sin osedvanliga förmåga på ett eller flera områden." (Persson, 1997) Trenger vi egentlig et begrep? 3

4 Kunnskap Barn med stort læringspotensial..er ikke nødvendigvis høytpresterende, men de har et stort potensial for læring på ett eller flere faglige områder. altså ikke bare matte/realfag/skolefag.. Gruppen elever med stort læringspotensial (10-15% av elevene) inkluderer elever med ekstraordinært læringspotensial (2-5 %av elevene). (Jøsendalutvalget, 2016) Kari E. Kolberg, Bærum kommune Hvorfor er det viktig at vi har kunnskap om disse barna i barnehagene? 4

5 Briller Hva ser vi? Brillene Kunnskapen... Fordommene (mytene).. Hvordan ser vi barnet? Hvordan tolker vi barnet som bare vil prate med de voksne? eksploderer? ikke vil leke? i det ene øyeblikket virker så stort, men så plutselig agerer som et yngre barn? De speilvendte tallene og dårlig håndskrift? En 4 -åring med bra tallforståelse? Flinke Frøydis Hvem er disse barna, da? Passer på, hjelper til. Pliktoppfyllende. Har kontroll. Opptatt av bokstaver og tall. Styrer leken, setter regler. Jenter vs. gutter Kari E. Kolberg, Bærum kommune Foto: istockphoto.com 5

6 Veslevoksne Viktor Rastløse Ragnar Velartikulert liten herre. Oppsøker oftest voksne. Frustrasjon i lek: regler. Følelsesutbrudd. Hvorfor det Samling er kjedelig Full fart.. Rastløs, maur i rompa Bryter hyppig inn i andres lek, ( Ragnar ødelegger! ) Intense følelser; både glede, sinne og frustrasjon. Bilde fra filmen Maur i rompa Drømmende Dina Felles Stille, men prater gjerne med voksne. Forsiktig i lek, trekker seg ofte unna. Utrygg i fysisk lek ute. Elsker å tegne, perle osv. Selvstartet leser, men viser det ikke gjerne frem. Asynkronitet: mange aldre på en gang: indre asynkron: kognitive evner vs. emosjonelle evner (ubalanse) ytre asynkron: liten kropp, men eldre interesser Raskere innlæringstakt + sterkere hukommelse. Ønsker kompleksitet. Asynkrone Forstår det store bildet svært raskt. Språklig avanserte. Annerledes Ofte kreative. Intense Annerledes humoristisk sans., Bærum kommune 6

7 Barnehagen kan se Ujevn utvikling: motorikk (særlig fin-) henger ofte etter kognitiv utvikling. Relasjon til jevnaldrende: liker å organisere, opptatt av regler, lager komplekse leker, vil bestemme. Svært selvkritiske: evne til å se hvordan ting kan være, samtidig som de ser at de ikke klarer å oppnå idealet selv. =Negative følelser. Perfeksjonisme: ser hvordan de ideelt sett kunne ha gjort noe, kombinert med sterke følelser. Risiko-aversjon: evner å se både muligheter og problemer. Lar være for sikkerhets skyld Typiske trekk, emosjonelt Følelsesmessig intensitet. Sterk empati. Sterk rettferdighetssans. Asynkront utviklet. Foretrekker eldre barn (eller yngre barn, eller voksne). Vennskap: 1-2 nære (ofte), sjelden mange. Uvanlig humoristisk sans (dvs. som eldre barn). Sosiale faktorer som skaper utfordringer Tenker og opplever verden (og vennskap) annerledes enn jevnaldrende. Mangler likesinnede. Kan isoleres sosialt, mister verdifullt sosialt samspill/trening. Regler i lek.. Utfordrende for oss Behov for logiske begrunnelser. Standhaftig i egne meninger. Går i argumentasjon mot voksne når vi ikke er logiske., Bærum kommune 7

8 Barnets mulige møter med oss? Det evnerike barnet Det overtilpassede Møtet med signifikante andre Anerkjennes Anerkjennes ikke Mestring Leve opp til andres forventninger - Ytre styrt Underyter Tilbaketrekning Hypersensitivitet Det ikke tilpassede Som ikke anerkjennes Hyperaktivitet Utagering, sinne Aggressivitet Det ekte barnet Som blir anerkjent Utvikler selvrefleksivitet Evner å justere seg ift. andre Evner en romslighet ift. andre. Hentet fra boken Højt begavede børn i skolen GeGe forlag (DK) Utvikling og trivsel - Lavt selvverd - Depresjon - Angst - Lavt selvverd - Depresjon - Angst Lavt selvverd, stress, angst Høyt selvverd Søker gjerne tilbake til det heterogene fellesskapet Risikofaktorer for sosiale og emosjonelle vansker Hos denne gruppen: Manglende intellektuelle utfordringer. Manglende intellectual peers, barn med samme interesser, evner og driv. Neihart et.al., 2002 Social and Emotional Development of Gifted Children: What Do We Know? Emosjonell intensitet Sterke og intense emosjonelle reaksjoner (positive og negative) Sterkt affektivt minne (husker følelsene som fulgte en hendelse, sitter sterkt i kropp/minne lenge etterpå) Sterk empati og omsorg overfor andre. Senser stemninger og voksnes meninger. Forstår nyhetssaker intellektuelt, men har vansker med å håndtere dem emosjonelt (asynkron). Se også Sword, her. Det er ikke sikkert at barnet får sosiale eller følelsesmessige vansker fordi de er annerledes enn de andre barna. Men, det at barnet ikke forstår sine egne evner og hvordan det påvirker dem selv, kan føre til unødvendig forvirring og vonde følelser i oppveksten. (Louise Porter, 2005), Bærum kommune 8

9 Den nærmeste utviklingssonen Kan jeg sammen med andre Scaffolding Kan jeg nå Yttergrense Utvikler Vygotsky Autentiske mestringsopplevelser Forventning om mestring (Bandura) Arbeidsvaner Selvfølelse Mestring som basis for sosial trivsel. Barnehagene I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. (Rammeplanen, 2017) Samtidig ofte: la barn være barn Hvilke uttrykk for barn anerkjenner vi, egentlig? + Hvilken grøft befinner vi oss i? Barnet kjeder seg i barnehagen à fremskutt skolestart Foreldre kommer til oss, og vi tenker.. Overambisiøse foreldre? Hold igjen dette med lesingen, noe må de jo lære på skolen også. Barnehage - hjem og fremskutt skolestart, Bærum kommune 9

10 Hvis du har et spesielt opplegg for evnerike barn i barnehagen, men skolen ikke følger etter, og hvis du lar barnet lære seg å lese og skrive i førskolealder, hva skal barnet gjøre da på skolen? Bare kjede seg? (Styrer, i Mikkelsen 2016) Utfordrende: Foreldre observerer andre ting enn oss. Foreldre kan ha et urealistisk bilde av skolen. Vi ser ikke barnets sterke evner fordi hun maskerer sine evner, vil være som de andre.. han opponerer, er utfordrende i atferd.. vi feiltolker.. Viktig om akselerasjon (fremskutt skolestart/hoppe over trinn) Passer ikke for alle (Jøsendalutvalget: 1%) MEN det passer for NOEN Må alltid avgjøres fra sak til sak. Barnet har en annen INNLÆRINGTAKT dvs. fremskutt skolestart løser ikke 100%.. ->Skolen må tilpasse hele veien. Ikke enten-eller, vi trenger flere verktøy. Innvendinger Uff, nei for hva med det sosiale Hva med når de andre kommer i puberteten/drikker alkohol/ får lappen? Har ikke støtte i forskning! Husk at å la være har også konsekvenser! Forskning: barn som hopper over trinn OG som får støtte (faglig, læringsmiljø etc.) klarer seg utmerket, både faglig og sosialt., Bærum kommune 10

11 Sosial kompetanse? Ofte et annet språk, andre interesser og andre forventninger til vennskap enn jevnaldrende. Annerledeshet kan av oss tolkes som manglende sosial kompetanse, kan like gjerne handle om at barnet ikke har likesinnede å spille på hos oss. Sosial kompetanse kan vises bedre i samspill med likesinnede eller med eldre barn. Med andre ord skal vi være forsiktige med å avvise utredning for fremskutt skolestart med manglende sosial kompetanse som begrunnelse. (Undersøk bredere.) Fremskutt skolestart Barnet starter på skolen det året det fyller fem år. Må fylle 5 år innen 1. april (lovkrav). Vanlige momenter å vurdere: sosialt moden språklig i god utvikling gode intellektuelle forutsetninger Andre muligheter: hospitere ukentlig 1. trinn, starte rett i 2. Fremskutt skolestart og evnerike barn Barnet henvises til PPT som utreder. Scenario 1: PPT anbefaler fremskutt skolestart. Scenario 2: PPT anbefaler ikke fremskutt skolestart. Når PPT sier nei Potensiale for konflikt foreldre-fagpersoner. Foreldrene ser kanskje ikke helheten (ujevn profil). Å bli skolebarn handler om mye mer enn å kunne lese/regne. Barnehagene må være gode til å veilede foreldrene ift. å se helheten rundt barnet., Bærum kommune 11

12 En typisk historie Et par typiske skolestartere Et vanlig barn (med mange Hvorfor? -spørsmål) Svært tidlig ute verbalt. Kan masse, liker å prate med de voksne i barnehagen. Diskuterer gjerne store spørsmål; livet, døden, sorte hull. Vet du, 6+6 er det samme som 4+4+4! Selvstartet leser (til foreldrenes overraskelse). Skolestart med enorme forventninger. Og så Kari Kolberg Skolen ser Nekter å sitte i samling (språkleker, lytte..) Nekter å jobbe.. Å øve på ukas bokstav på lange linjer? Uaktuelt.. Vandrer, forstyrrer, tuller og tøyser, baluba i gangen.. Konflikter i lek: regelstyrt, følelsene renner over.. Stigende konfliktnivå: utagerende, slossing, arbeidsnekt.. Fire uker ut i skoleåret: Jeg haaaateeeer skolen!! Hjemmet ser Gradvis endring i skolegleden.. Vondt i magen på morgenen.. Til tider voldsom frustrasjon når barnet kommer hjem.. Eskalerende mengde bekymring (frustrasjon) skole->hjem.. Barnet mister gløden.. Barnet uttrykker ønske om å dø: Det er ingen vits å leve Kari Kolberg, Bærum kommune 12

13 Det brenner Skolen ser en elev som ikke tilpasser seg skolens normer. Vi bekymrer oss. Skolen tenker saksgang, mulig diagnose.. Foreldrene ser en skole som ikke forstår barnet. Foreldrene kan gå i vranglås av skolens bekymring. Kanskje har foreldrene selv negative erfaringer? Det er ikke alltid det brenner.. Skolestart går fint. Men uttrykker kanskje etter hvert - Kjedelig (og hva hører vi i i skolen da?) Barnet mister læringshungeren. Skole = meningsløshet. Ungdomsskolen: Hva skjedde med den flinke jenta. Kari Kolberg Avslutning og oppsummering Barnehagene og barn med stort/ekstraordinært læringspotensial Det handler om mer enn å lese og skrive for tidlig Risikofaktorer for sosiale og emosjonelle utfordringer Manglende intellektuelle utfordringer Manglende intellectual peers, barn med samme interesser, evner og driv. Manglende forståelse hos oss?, Bærum kommune 13

14 Barnet trenger fra oss Anerkjennelse, åpenhet, lyttende holdning, humor At vi har hele bildet av barnet og kommuniserer godt med hjemmet At vi byr på mer enn alderen skulle tilsi: variasjon økt kompleksitet oppdage nye interesser grupperer på ulike måter, varierer også her Open ended tilnærming til aktiviteter. Og dessuten at At vi husker at noen barn (1%?) trenger fremskutt skolestart. At vi vet at annerledeshet kan se ut som manglende sosial kompetanse. (Barnet kan imidlertid ofte vise sosial kompetanse med likesinnede.) Vi må vite.. Det handler om Atferd er språk (og noen barn er mer høylytte enn andre. ) Evnerikhet har betydning for innlæringstakt OG innlæringsevne sosialt samspill Verdien av å treffe noen som meg PP-tjenestens manglende klarspråk + skolens manglende kunnskap = mulige misforståelser hos oss lærerne. Gode rutiner overgang bhg-skole viktig. Samarbeid i kollegiet nødvendig. Det sosiale Relasjoner, relasjoner, relasjoner Snakk til barnet som en jevnbyrdig Forstå at å være annerledes kan være vanskelig Barnehage-hjem dialogen svært viktig. Det faglige En annen innlæringstakt, andre interesser og andre læringsbehov. Å løfte taket Å tenke bredde ikke bare det hun er god til. Kari Kolberg, Bærum kommune 14

15 Merkelapper Vær forsiktig med dem.. Å identifisere for å identifisere? Viktigere å åpne opp læringstaket og tilby muligheter. Hvem får mulighetene? + Spørsmål? Kontaktpunkter: Kari.Kolberg@me.com Mobil: Torsdager i Sandvika J Krumelurebloggen.no Konferanser og fagnettverk: - World Council for Gifted and Talented Children Nordisk Talentnettverk - European Council for High Ability Dublin 2018, Bærum kommune 15