Nye scenarioer om framtidens kompetanseetterspørsel. Negotia 24. mars 2017 Rolf Røtnes, Samfunnsøkonomisk analyse

Transkript

1 Nye scenarioer om framtidens kompetanseetterspørsel Negotia 24. mars 2017 Rolf Røtnes, Samfunnsøkonomisk analyse

2 Hvorfor så opptatt av kompetanse? Mestringsglede Viktigste produksjonsfaktor Humankapital kan anslås til over 80 prosent av nasjonalformuen Rask tilpasninger til teknologiske endringer gir rammer for økonomisk vekst Spredning av kompetanse er avgjørende for sosial mobilitet 24. mars 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 2

3 (høy) Generasjonsmobilitet (lav) Lav sosial mobilitet samvarierer med høy ulikhet Generasjonsmobilitet 1 og inntektsulikhet etter land. Siste tilgjengelige år («The Great Gatsby Curve») 0,7 Peru 0,6 Kina Brasil 0,5 Storbritannia Sveits Pakistan Italia Argentina USA Chile 0,4 Frankrike Spania 0,3 Japan Tyskland 0,2 Sverige Finland Australia 0,1 Canada Norge Danmark (lav) Ulikhet (Gini-koeffisint) (høy) Kilder: Corak (2012), Verdensbanken og Statistisk sentralbyrå 1) Her målt som «Intergenerational Earnings Elasticity» for far og sønn: Prosentvis endring i sønns inntekt av en prosentvis endring i fars inntekt Slide 3

4 Scenarier strukturer usikkerhet Framtidsbilder som beskriver hva som kan hende, i motsetning til hva som vil hende Gjør usikkerhet og kompleksitet eksplisitt Har som formål å forstå hvordan og hvorfor Verktøy for læring, strategi og politikkutforming Forenkler kommunikasjon av komplekse temaer til et bredt publikum Scenarier er ikke, prognoser, spådommer eller visjoner 4

5 Arbeidsverksted 10. juni 2016 Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse 24. mars 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 5

6 Usikkerhet 1: Framtiden til den norske arbeidslivsmodellen Grunnpilarer i den norske arbeidslivsmodellen 1. Små lønnsforskjeller Har gitt mye kapital per sysselsatt, høy teknologiinnhold i kapitalutstyret, kompetanseheving i arbeidslivet og i utdanningssystemet og en produktiv næringsstruktur Krefter som bidrar til økte lønnsforskjeller, truer den norske modellen 2. Sosial kapital, tillitt, medvirkende og myndiggjorte medarbeidere Her spiller det tariffstyrte arbeidslivet, forhandlingssystemet og sentralisert, koordinert lønnsdannelse ev viktig rolle Krefter som svekker organisasjonene, koordineringen mellom næringer og organisasjoner og tariffavtalene, svekker også modellen 24. mars 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 6

7 Todelt arbeidsliv har økt lønnsforskjellene og svekket organisasjonene 10% 5% 0% -5% -10% Sysselsettingsvekst i prosent av samlet sysselsetting i % 7% -8% Industri, bygg og anlegg, varehandel, transport, overnatting, servering, utleie av arbeidskraft og rengjøring -1% Forretningsmessig-, finansiell- og teknisk tjenesteyting og informasjonsteknologi. 6% 4% Øvrig befolkning Innvandrere Off. adm, forsvar, undervisning, helse og sosial 60% av fortrengingen av norskfødte skyldes 15% lavere lønn til innvandrere (sosial dumping, jf. Berg mfl., 2016) Blant de norskfødte som jobbet i næringene i 2008 var opptil 26% uten jobb i 2012, mot 11% i økonomien samlet. Inntil 50% jobbet i andre næringer Lavlønnskonkurransen har smittet til norske arbeidsmarkedet for øvrig. (Bjørnstad mfl., 2016) Uten dette ville fortrengingen vært sterkere De 10% lavest lønte i privat sektor har hatt null reallønnsvekst i perioden , mot et gjennomsnitt på 16%. (Jordfald og Nymoen, 2016) Fagorganisasjoner med sentral samordning (koordinering i lønnsdannelsen) har opplevd færre medlemmer (NOU 2013:13, Holden III-utvalget) 24. mars 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 7

8 Usikkerhet 2: Forpliktende, internasjonal klimaavtale Verden Paris-avtalen 2015: mål om at utslippene skal reduseres slik at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke stiger mer enn 2 grader, og helst bare 1,5 grad. (-40-70% fra ) Denne og tidligere avtaler er ikke bindende Verdens utslipp vokser (økonomisk vekst, befolkningsvekst og fortsatt bruk av kullkraft) Norge Norske politikere (Klimaforliket 2014) ble enige om å redusere norske utslipp med minst 40 prosent innen 2030 og klimanøytralt innen I 2016 har Stortinget gått inn for at Norge skal være klimanøytralt allerede i Økning i norske utslipp + 3,9 % i ,5 % i Olje og gass viktigste bidragsyter til norske utslipp Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 8

9 De fire scenarioene Verdens ledere er enige om en forpliktende og ambisiøs klimaavtale Forpliktende Norge Den norske modellen svekkes Den norske modellen forsterkes Produktive Norge Verdens ledere er ikke enige om en forpliktende og ambisiøs klimaavtale Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 9

10 Sterk stat, forpliktet i klima og i lønnsfastsettelsen, utnytter kompetanse og teknologi «Jeg er veldig glad for at vi etter noen tøffe år igjen er på topp i denne rangeringen. Dette viser at omstillingen fra petroleumsøkonomi til grønn kunnskapsøkonomi nå blir lagt merke til verden over. Viktigst er likevel er at vi har klart å bevare Norge som et velferdssamfunn for alle nordmenn». Nyttårstalen til Live Ulstein, Norges Statsminister Innvandring begrenses og økt bekjempelse av arbeidslivskrim. «Lønnsforliket». Høy nasjonal minstelønn og innstramming i sykelønnsordningen Internasjonal klimaavtale «Utbyggingsstopp» på norsk sokkel Kraftig inntektsfall, omstilling til «grønne» næringer, kutt i distrikt, landbruk og kultur «Teknologiløftet» i utdanning, og FoU. Særlig vellykket satsing innen velferd-, miljøog marin teknologi Storstilt satsing på infrastruktur; høyhastighetstog, bybaner, bilfrie sentrum, utslippsfrie og førerløse busser Side 10

11 Ingen klimaavtale forsterket koordinering av lønnsdannelsen Partsamarbeid nyter stor respekt, høye tariffbestemte minstelønninger. «Norge er et vakkert land og folk er trivelige, men trist at maten skal være dobbelt så dyr og dobbelt så dårlig som hjemme i Tyskland. Og skulle ønske vi ble møtt av folk på hoteller og spisesteder, ikke bare selvbetjeningsautomater» Tysk turist Arbeidskraft med lav kompetanse erstattes av teknologi i stort monn Europas strengeste innvandringspolitikk Kåres til verdens beste land å bo i igjen. Norge er kjent for inntektslikhet, tillitt og høy produktivitet Teknologisk gjennombrudd for norsk havbruksnæring Gradvis omstilling som ikke var så krevende som ventet Mangel på arbeidskraft innen helse og omsorg, nedskalering av tilbudet Norsk gass er europeernes viktigste energikilde, fiskeeksporten er rekordhøy og Norge er storleverandør av alt fra boreteknologi til lukkede oppdrettsanlegg offshore Side 11

12 Grønt Mangfold int. klimaavtale mindre koordinering av lønnsdannelsen «Det er et stadig større behov for fagarbeidere og ingeniører med næringsrelevantkompetanse i Norge. I denne forbindelse lanserer vi et helt nytt teknologisenter hvor formålet er å gi studenter og skoleelever en mulighet til å utvikle både kompetanse og interesse for havrommet.» Mathias Christiansen fra NHOs årskonferanse, administrerende direktør i Norsk Hydro Humanitære og økologiske katastrofer gjorde det umulig for verdens ledere å ikke enes om en klimaavtale: «Stockholmsavtalen» 2022 Kraftig redusert veksttakt i Norge utover tallet Innvandringen og lavere inntektsvekst ble møtt med økt fleksibilitet i arbeidslivet (arbeidsmiljøloven og stillingsvernet) og frys av grunnbeløpet i Folketrygden Lave lønninger reduserte behovet for teknologiske nyvinninger. Økt etterspørsel i helse- og omsorgssektoren ble løst gjennom privatisering og importert arbeidskraft. Heltene i samfunnet er økonomer, gründere, fagarbeiderne, miljøvernere, investorer og industriherrer Fornybar energikilder dominerer, Norge er særlig stor på vind og bølge. Betydelig eksport av norsk kraft. Digitalisering og økt miljøbevissthet har gitt grobunn for delingsøkonomien Side 12

13 ingen klimaavtale mindre koordinering av lønnsdannelsen Norge er attraktiv for arbeidsinnvandrere, grensene er åpne Klimaendringene blir mer og mer synlige, men ingen enighet om klimaavtale Økt internasjonal migrasjon. Norge tar i mot «klimaflyktninger». Inntektene fra petroleum faller jevnt. Nord- Norge åpnes for utvinning Økt arbeidsinnvandring og fall i organisasjonsgraden har deregulert arbeidsmarkedet. Lønningene bestemmes i markedet, store lønnsforskjeller mellom yrker og regioner Nye næringsmuligheter åpner seg, eksempelvis innen eksport av drikkevann, logistikk, landbruk og reiseliv. Delvis privatisering av offentlig tjenester Heltene i samfunnet: gründerne, designere, kreative og kommersielle personer Side 13

14 Metode for tallfesting av kompetansebehovet Utgangspunkt i datagrunnlaget i Cappelen m.fl. (2013) Sysselsetting av hver utdanningsgruppe i hver næring. Endret næringsstruktur i tråd med scenariofortellingene Konsekvenser for kompetansebehovet fordi ulike næringer har ulik kompetansesammensetning. Endret hastigheten på substitusjon av arbeidskraft innad i næringene i henhold til: Teknologi Lønnsforskjeller Vurdering av innvandring og yrkesdeltakelse har endret total sysselsetting Til slutt har vi gjort vurderinger i hver enkelt næring om sysselsettingen blant enkelte utdanningsgrupper skal justeres for å være i tråd med scenariofortellingene 24. mars 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 14

15 Tusen personer Tusen personer Etterspørselen etter ufaglærte Etterspørselen etter arbeidskraft med kun fullført grunnskole eller uoppgitt utdanning i Cappelen mfl. (2013) og fire scenarioer i Etterspørsel etter arbeidskraft med studieforberedende fra videregående i Cappelen mfl. (2013) og fire scenarioer i Cappelen mfl. (2013) Cappelen mfl. (2013) Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 15

16 Tusen personer Etterspørsel etter arbeidskraft med yrkesfaglig opplæring Cappelen mfl. (2013) Samfunnsøkonomisk analyse AS

17 Tusen personer Tusen personer Etterspørsel etter bachelor, master og PhD-utdannede Cappelen mfl. (2013) Cappelen mfl. (2013) Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 17

18 Reelt kompetansebehov Umulig å tallfeste den reelle kompetanseetterspørselen. Utdanning brukes som en tilnærming Vi kan imidlertid kaste lys over hvordan kompetanseinnholdet i ulike utdanningsgrupper endrer seg ved å studere hva slags yrker disse har, og hvordan fordelingen av yrker for ulike utdanningsgrupper har endret seg. Ved å framskrive disse endringene, kan vi også tallfeste etterspørselen etter arbeidskraft for ulike yrkesgrupper i de ulike scenarioene. 24. mars 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 18

19 «Populære» yrker i og Tjenesteytende yrker Salg- og serviceyrker Kontormedarbeidere Håndverkere 24. mars 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 19

20 «Populære» yrker i og Ingeniører Jurister, samfunnsvitere og humanister Undervisning IKT-yrker 24. mars 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 20

21 Takk for meg! Rolf Røtnes Samfunnsøkonomisk analyse