Framtidens arbeidstaker, kompetansebehov og arbeidsmarked under det grønne skiftet

Transkript

1 Framtidens arbeidstaker, kompetansebehov og arbeidsmarked under det grønne skiftet Nordlandskonferansen 12. januar 2017 Roger Bjørnstad, Samfunnsøkonomisk analyse

2 Hva defineres som usikkert og viktig for framtidig kompetansebehov? Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse 10. januar 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 2

3 Framtidsfortelling for tenkte begivenheter og samfunnsendringer knyttet til det grønne skiftet Vi tar utgangspunkt i at en streng og forpliktende internasjonal klimaavtale er implementert, og at Norge følger denne Videre forutsetter vi at den norske arbeidslivsmodellen, lønnsdannelsen og velferdsstaten videreføres Olje- og gassnæringen har vært de største bidragsyterne til norske utslipp, men som følge av klimaavtalen fases sektorens virksomhet raskt ut i denne fortellingen Tiltakene og innovasjonen som blir gjennomført for å imøtekomme klimaavtalen skjer i stor grad som statlige satsninger Norge når målet om klimanøytralitet innen 2040 Samfunnets helter er miljøforkjempere, gründere og teknologiutviklere, forskere, teknokrater, ingeniører og lærere 10. januar 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 3

4 Fra petroleumsøkonomi til grønn kunnskapsøkonomi På grunn av et omfattende, men vellykket omstillingsprogram, en aktiv og grønn skatte- og avgiftspolitikk og massive investeringer i infrastruktur har Norge gått fra å være en petroleumsøkonomi til en grønn kunnskapsøkonomi. «Det er 20 år siden sist, men Norge er igjen kåret til verdens beste land å bo i. Jeg er veldig glad for at vi etter noen tøffe år igjen er på topp i denne rangeringen. Dette viser at omstillingen fra petroleumsøkonomi til grønn kunnskapsøkonomi nå blir lagt merke til verden over. Viktigst er likevel er at vi har klart å bevare Norge som et velferdssamfunn for alle nordmenn.» Nyttårstalen til Live Ulstein, Norges Statsminister Internasjonal klimaavtale «Utbyggingsstopp» på norsk sokkel Kraftig inntektsfall, omstilling til «grønne» næringer, kutt i distrikt, landbruk og kultur «Teknologiløftet» i utdanning, og FoU. Særlig vellykket satsing innen velferd-, miljø- og marin teknologi Storstilt satsing på infrastruktur; høyhastighetstog, bybaner, bilfrie sentrum, utslippsfrie og førerløse busser Side 4

5 Grønt skifte - bosettingsmønster Folk flest bor i en av landets største byer Sterk sentralisering Befolkningens preferanser Kunnskapsarbeidsplasser i byene Hensynet til klimagassutslipp Økte transportkostnader fra klimasanksjoner vil være ev sterk drivkraft for økt sentralisering De største byene er effektive og tette byer med moderne infrastruktur Kilde: Wallisser, Side 5

6 Grønt skifte velferd og inntekt Inntektene fra petroleumssektoren har falt sterkt som følge av klimasatsning Produktivitetsveksten holder seg lavere enn tidligere i mange år Norge gjennomgår på og tallet en periode med store kostnader til omstillingsprogrammer Omstillingen er vellykket og produktivitetsveksten er på tallet igjen høy Kilde: HRM, Side 6

7 Grønt skifte teknologisk utvikling Norge er blant verdens fremste i å utvikle og implementere ny teknologi, og har mange suksessrike eksportvirksomheter innen så vel teknologiske utviklermiljøer som innenfor helseteknologi, shipping, energi og finans Automatisering og digitale løsninger håndterer mange av arbeidsoppgavene som tidligere ble utført av lavt utdannet arbeidskraft, særlig innenfor helse- og omsorg, varehandel og finans Den selvlærende og skånsomme roboten Watson 5.0 har revolusjonert diagnostisering ved sykehusene verden over, også i Norge Vask, stell og medisindosering er automatisert både på sykehus og i omsorgshjem Høyhastighetstog er det vanlige transportmiddel både for forretnings- og feriereiser Kilde: Stockphoto Side 7

8 Grønt skifte - næringsliv Næringspolitikken er rettet mot enkelte sterke næringer, særlig miljøteknologi, helseteknologi, shipping, bank og forsikring Fiske og fiskeoppdrett, kraftkrevende industri, sjøfart og produksjon av elektrisk kraft er særlig viktige eksportnæringer Overføringene til landbruket og petroleumsnæringen har falt bort, og reiselivsnæringene er konsentrert om få store destinasjoner Sterk grad av sentralisering, digitalisering og automatisering av offentlig sektor Kilde: Fair observer, Side 8

9 Grønt skifte - kompetansebehov Fortsatt høyt lønnsnivå for ufaglærte bidrar til lav etterspørselen og arbeidsledighet Tidligere var motivasjon og sosial kompetanse tilstrekkelig for å jobbe innen helse og omsorg, varehandel, reiseliv og en rekke andre serviceyrker, men nå kreves også teknisk innsikt Etterspørselen etter yrkesfaglig kompetanse er imidlertid relativt høy da flere av de sentrale næringene, særlig miljøteknologi og helseteknologi, benytter en stor andel med yrkesfaglig kompetanse Automatiseringen og digitaliseringen i tjenestenæringene rasjonaliserer bort mye arbeidskraft med lav utdanning, men skaper samtidig behov for flere høyt utdannede til å betjene, vedlikeholde og videreutvikle teknologien Etterspørselen etter master- og ph.d.-utdannede er høy. Spisskompetanse er ettertraktet innen en rekke nye områder og tilfanget av miljøteknologiske bedrifter øker også behovet for personer med kompetanse fra master- og ph.d.-nivå. 1/10/2017 Side 9

10 Grønt skifte skole og utdanning Generelt mer prestasjonsorientert og spisset mot realfag Satsningene på real- og teknologifag er styrket, særlig knyttet til velferds- og miljøteknologi Næringslivet samarbeider tett med utdanningsinstitusjonene for å tilpasse tilbudet av arbeidstakere Viktigheten med høy kompetanse på lærere gjennomsyrer utdanningspolitikken Leksefri heldagsskole og nasjonale prøver på hvert skoletrinn gjør at elevene får kontinuerlige tilbakemeldinger på framdrift og forbedringspotensial Kilde: Design Indaba, Side 10

11 Grønt skifte forskning og utvikling Sterk sentralisering og internasjonalisering i FoU-systemet Satsing på næringsrettet forskning og fremragende grunnforskning FoU-midler til utvikling av klimavennlig teknologi er høyt prioritert Prioritering av et fåtall universiteter og toppforskningsmiljøer Landets forskningsmiljøer hevder seg godt på internasjonale forskningsmarkeder Satsingsområdene definert i langtidsplanen for forskning er informasjonsteknologi, miljøteknologi, helseteknologi og havteknologi Kilde: Stockphoto Side 11

12 Metode for tallfesting av kompetansebehovet Utgangspunkt i datagrunnlaget i Cappelen m.fl. (2013) Sysselsetting av hver utdanningsgruppe i hver næring Endret næringsstruktur i tråd med beskrivelsen av Grønt skifte Konsekvenser for kompetansebehovet fordi ulike næringer har ulik kompetansesammensetning Endret hastigheten på substitusjon av arbeidskraft innad i næringene i henhold til: Teknologi Lønnsforskjeller Vurdering av innvandring og yrkesdeltakelse har endret total sysselsetting Til slutt har vi gjort vurderinger i hver enkelt næring om sysselsettingen blant enkelte utdanningsgrupper skal justeres for å være i tråd med fortellingen Grønt skifte 10. januar 2017 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 12

13 Etterspørselen etter ufaglærte Tusen personer Etterspørselen etter arbeidskraft med kun fullført grunnskole eller uoppgitt utdanning i Cappelen mfl. (2013) og Grønt skifte Cappelen mfl. (2013) Grønt skifte Tusen personer Etterspørsel etter arbeidskraft med studieforberedende fra videregående i Cappelen mfl. (2013) og Grønt skifte Grønt skifte Cappelen mfl. (2013) Grønt skifte Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 13

14 Etterspørsel etter bachelor og master og PhD-utdannede Tusen personer Grønt skifte Tusen personer Grønt skifte Cappelen mfl. (2013) Grønt skifte Cappelen mfl. (2013) Grønt skifte Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 14

15 Takk for meg! Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse