ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN Ullensaker rådhus Foto: Toril B Tonhaugen RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

2 Innhold 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering Rådmannens budsjettgrunnlag Rådmannens generelle vurdering Overordnede mål og rammer Kommuneplanen : Visjon og overordnede mål Styringskort Befolkningsutviklingen og økonomiske konsekvenser Analyse av kommunens økonomiske posisjon Driftsbudsjett og investeringer Driftsbudsjett Strategi for å sikre langsiktig balanse Salg av kommunal eiendom Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd inklusive skjønn Andre generelle statstilskudd Regulering av pris på varer og tjenester Driftsinntekter og driftsutgifter på enhetene Finans Investeringer Investeringer - behov og nivå Investeringsforslag Prosjekter som ikke er inntatt i økonomiplan Mål og budsjettrammer for Budsjettrammer for enhetene Mål for politikkområdet skole, barnehage og kultur SBK Fellesfunksjoner Grunnskolen Voksenopplæringen Barnehagetilbudet Kultur Forebyggende barn og unge Mål for politikkområdet helsevern og sosial omsorg HS Fellesfunksjoner Pleie- rehabilitering og omsorg Helsevern Bolig med bistand Rehabilitering, utredning og forebygging (RUF) NAV Ullensaker Mål for politikkområdet Eiendom og Teknisk drift PET Fellesfunksjoner Utbygging Kommunale Eiendommer Vann, avløp, renovasjon og veg Mål for politikkområdet overordnet planlegging Personal og service Økonomi estab Plan og næring Areal og landbruk IKT/DGI Rådmann / stab Politiske styringsorganer m.v Sentrale reserver Interkommunale selskaper m.v S 2

3 S 3

4 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering 1.1 Rådmannens budsjettgrunnlag Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling til herredsstyret. I henhold til kommunelovens 45 legger ikke rådmannen fram innstilling i saken. Årsbudsjett 2012 og økonomiplan bygger på følgende: Drift 1. Netto rammer for 2012 for enhetene vedtas som vist i nedenstående tabell (Budsjettskjema 1B): Tall i hele kr 1000 Budsjett 2012 Utgift Inntekt Netto Grunnskole felles Gystadmarka skole Algarheim skole Bakke skole Borgen skole Døli skole Hovin skole Jessheim skole Mogreina skole Nordkisa skole Åreppen skole Skogmo skole Allergot ungdomsskole Nordby ungdomsskole Vesong ungdomsskole Voksenopplæringen Forebyggende barn og unge, FBU Barnehagen Kultur SBK-Fellesfunksjoner Sum HSBK PRO Kløfta PRO Jessheim Vest PRO Jessheim Øst Rehabilitering, utredning og forebygging Helsevern NAV Ullensaker Bolig med Bistand, BMB HS-Fellesfunksjoner Sum HHS Grønt, idretts- og veganlegg Kommunale eiendommer Brann og redning Vann, avløp, renovasjon og veg, VARV Utbygging Selvfinansierende Boligprosjekter PET-Fellesfunksjoner Sum HET Areal og landbruk IKT estab Personal og servcie Økonomi Plan og næring, PLN Politiske styringsorganer Rådmann/stab Sentrale reserver Interkommunale selskaper m.v Sum HOP Samlet framskrevet ramme S 4

5 Det vises til kapittel 4 for nærmere beskrivelse av enhetene og andre budsjettområder under hvert hovedutvalgsområde. Hovedutvalgene vedtar enhetenes styringskort og virksomhetsplan. 2. Sum til fordeling enhetene fra Budsjettskjema 1A vedtas for 2012 med 1 239,805 mill kr. (Budsjettskjema 1A) 3. Det avsettes 5,2 mill kr til disposisjonsfond for I forslag til statsbudsjett for 2012 er skattøre satt til 11,6 %. Ullensaker kommune vedtar å bruke maksimale satser for skatt på inntekt og formue som fastsettes av Stortinget ved den endelige behandling av statsbudsjettet for Marginavsetning på skatt settes til 9 %. 6. Det overordnede styringskortet for 2012 vedtas som vist i kapittel For økonomiplanperioden legges følgende netto driftsrammer for enhetene til grunn: Tall i hele kr Netto Netto Netto Samlet framskrevet ramme Kommunens tilskudd til interkommunale selskaper mv. for 2012 vedtas som vist i kapittel Interkommunale selskaper mv. 9. Betalingssatsene for kommunale varer og tjenester for 2012 reguleres som vist i vedlegg For 2012 mottar kommunen skjønnsmidler på 2,4 mill kr som bidrag til nedbetaling av Gardermolånet til staten. Dette benyttes til nedbetaling av lånegjeld utover minimumsavdraget etter kommuneloven. 11. Selvkostområdene vann, avløp, byggesak og oppmåling vedtas å være selvfinansierende. Dette for å kunne dekke inn et framtidig negativt fond gjennom økte gebyrer påfølgende år og dermed unngå utilsiktet subsidiering av vann- og avløpsgebyrene. Investeringer 12. For 2012 vedtas en investeringsramme på brutto 551,2 mill kr. Av dette utgjør selvfinansierende prosjekter 57,9 mill kr. Prosjektene er spesifisert i vedlegg 9 Budsjettskjema 2 B. Brutto investeringene for økonomiplanperioden er som følger: Tall i hele Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger Selvfinansierende VAR SUM For 2012 vedtas opptak av lån til utlån (startlån) på 15 mill kr. For perioden er det lagt opp til tilsvarende årlig utlån. 14. For budsjett 2012 og planperioden vedtas at salg av eiendom skal gjennomføres i henhold til plan, jf tabell i kapittel Investeringsforslag. Planen er i samsvar med herredsstyrets vedtak om salg av eiendom i HST sak 98/ Salgsinntekter fra salg av enkeltboliger som ikke lenger er tjenlige innenfor selvfinansierende boliger, avsettes til ubundet investeringsfond og benyttes til kjøp og rehabilitering av boliger. 16. For 2012 vedtas opplåning inntil: (Tall i hele 1000) 2012 Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger Selvfinansierende VAR Startlån Sum investeringsutgifter Tilskudd Momskompensasjonsinntekt Sum lånebehov investeringer For 2012 vedtas å overføre momskompensasjon fra investeringer til finansiering av investeringer på inntil 25,5 mill kr utover lovpålagt overføring på 60 % av samlet momskompensasjonsinntekt. 18. Det søkes om tilskudd til finansiering av investeringsprosjekter i hht vedlegg 9 Budsjettskjema 2 B. S 5

6 19. For 2011 vedtas at kompensasjonsinntekt fra merverdiavgift fra investeringer tilhørende selvfinansierende boliger benyttes til å egenfinansiere disse investeringene. Strategi for å sikre langsiktig balanse i økonomien 20. Rådmannen bes om å arbeide videre med de temaene i en helhetlig strategi for å sikre langsiktig balanse i kommunens økonomi som det er redegjort for i kapittel HOP nedsetter en politisk komité som får som mandat å utarbeide en strategi for en bærekraftig økonomisk utvikling for kommunen inn mot arbeidet med ny kommuneplan og ØP Jessheim, 31. oktober 2011 Arne Bruknapp Rådmann S 6

7 1.2 Rådmannens generelle vurdering Rådmannens budsjettgrunnlag er som vanlig utarbeidet i dialog med Hovedutvalg for overordnet planlegging (HOP) som finansutvalg. Det har også vært avholdt et budsjettseminar for kommunestyret hvor utfordringene for kommunens totaløkonomi og innen de sentrale tjenesteområdene ble presentert og drøftet. Rådmannen håper at det fremlagte budsjettgrunnlaget vil være en god basis for formannskapets/hops arbeide med å fremme en innstilling til kommunestyret. Vi har nå bak oss en periode hvor vi har utarbeidet budsjetter mot et urolig økonomisk bakteppe, spesielt internasjonalt men også nasjonalt. I budsjettet for 2011 la vi til grunn at den vekstreduksjonen Ullensaker opplevde i 2009 og 2010 ville bli snudd til normal vekst i Dette har slått til med stor aktivitet i næringslivet, med aktiviteten ved OSL som et godt barometer. En positiv utvikling i skatteinntektene reflekterer også dette. Samtidig må vi konstatere at den internasjonale krisen fortsatt ikke er over og gir betydelig usikkerhet for utviklingen også i norsk økonomi. Kommunen vil i 2012 ha disponible driftsinntekter på mill kr. Av disse foreslås mill kr disponert til løpende driftutgifter, mens netto finansutgifter utgjør 136 mill kr. Det foreslåtte budsjettgrunnlaget gjøres opp med et netto driftsresultat på 81 mill kr. Det positive resultatet er kunstig høyt og skyldes høy momskompensasjon på 88 mill kr som følge av et historisk høyt investeringsnivå i Etter at all momskompensasjon med unntak av 10 mill kr er avsatt til investeringer er det kun rom for en avsetning til disposisjonsfond på 5,2 mill kr. Dette gir et mer reelt resultatbilde for kommunen. De frie inntektene øker med 144,5 mill kr fra opprinnelig budsjett 2011, hvorav rammetilskuddet økte med 78,5 mill kr og skatteinntektene med 66 mill kr. Befolkningsvekst og samhandlingsreformen forklarer i hovedsak veksten. Kommunens finanskostnader har de senere årene økt betydelig, og netto finanskostnader utgjør 8,3 % av brutto driftsinntekter for Investeringsnivået for 2012 og resten av planperioden utfordrer kommunens langsiktige økonomiske bærekraft. For 2012 er investeringsnivå på 551,2 mill kr, hvorav 404,4 mill kr er bundet opp i allerede vedtatte prosjekter. I alt foreslås det investeringer på 1,567 mrd kr i ØP-perioden. Det er lagt inn salg av eiendom til 310 mill kr som finansiering av idrettsanlegg i perioden. Til tross for dette øker lånegjelden fra 2,1 mrd kr ved inngangen til planperioden til 3,1 mrd kr ved utgangen, hvorav investeringene på VAR og til selvfinansierende boliger utgjør 504 mill kr. Salg av eiendom beregnet til ekstraordinær nedbetaling av lån (kommunens eiendommer på Gystadmarka) forventes å komme først å komme av betydning fra For grunnskolen er det lagt inn investeringer på i alt 360 mill kr for 4-årsperioden. Dette gir rom for å ferdigstille utbygging og rehabilitering av Bakke skole i 2012, ny Nordkisa skole i 2013, utvidelse av Gystadmarka skole med 2 paralleller i 2014 og påbegynne utvidelse av en ungdomskole på Jessheim fra 500 til 750 elever. På barnhageområdet er det foreslått investeringer på 63 mill kr som vil effektivisere driften og dermed redusere driftskostnadene. For idretten er det lagt inn 193 mill kr til flerbrukshall og ishall på Gystadmarka med oppstart i Utbygging av skoler og idrettsanlegg mv generer også behov for veier og annen infrastruktur. På veiområdet er det lagt inn investeringer på 237 mill kr med Tverrveien på Jessheim som største prosjekt. Innen det selvfinansierende VARområdet er investeringsrammen på 382 mill kr, hvor avsetninger til nytt vannverk er det største prosjektet. For kommunale boliger, som også er selvfinansierende, er det foreslått en investeringsramme på 122 mill kr. Driftsbudsjettet for 2012 er framskrevet med en prisvekst på 1,7 %, lønnsvekst på 4,3 % og deflator på 3,4 %. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst utgjør netto 34,1 mill kr. Det er benyttet 2012 kr for hele planperioden , og årene er framskrevet med forventet befolkningsvekst. Innmeldt merbehov fra enhetene for 2012 budsjettet ut over pris- og lønnskompensasjon er på samlet 219,2 mill kr. Videreføring av eksisterende drift og vekstkompensasjon utgjør 165,9 mill kr og S 7

8 kvalitetsforbedrende tiltak 53,3 mill kr. Dette er en betydelig økning fra 2011 budsjettet hvor samlet merbehov utgjorde 64 mill kr. Dette kan være et uttrykk for at økonomien har vært stram i både 2010 og Rådmannen har funnet rom til å kompensere 41 % av innmeldte behov eksklusiv samhandlingsreformen. Dette illustrerer den stramme salderingssituasjonen som har gitt rom for en mindre buffer enn det som hadde vært ønskelig. Enhetenes rammer anses likevel som realistiske. Det er i hovedsak kompensert for forventet kostnadsøkning som følge av befolkningsvekst innen prioriterte områder som grunnskole og barnehage og i noen grad for pleie og omsorg og kommunaltekniske områder, men da i kombinasjon med effektivitetskrav. Det er lagt vekt på at kortsiktige tiltak skal understøtte ønsket om langsiktig utvikling. For hvert av de fire hovedutvalgsområdene og for hver enhet er det i budsjettgrunnlaget skissert strategier for hvordan man skal utvikle tjenesteområdet innenfor de gitte ressursrammer. HSBK-området foreslås styrket med 38,6 mill kr. Elevveksten gis full kompensasjon i forhold til prognosene med 10,3 mill kr. Det er lagt inn engangsmidler på 2 mill kr til kompetanseutvikling i skolen. Rammen for tilskudd til private barnehager foreslås økt med 21,7 mill kr. Dette tilskuddsnivået er avhengig av en rammeøkning for kommunale barnehager på 2,2 mill kr som finansiering av tiltak for å effektivisere kommunal barnehagedrift gjennom flere plasser. Enheten Forebyggende barn og unge (FBU) foreslås styrket med 1,2 mill kr til plasseringsmidler i barnevernet og styrking av helsestasjon. Ansvaret for støttekontakter foreslås overført fra HHS-området til kulturenheten. HHS-området foreslås styrket med 22,2 mill kr. I tillegg kommer 28,8 mill kr knyttet til samhandlingsreformen som kommunen har fått gjennom rammetilskuddet. Disse midlene skal i utgangspunktet dekke kommunens kostnader ved betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter og den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten som trår i kraft fra Den største styrkingen på HHS-området foreslås til RUF-enheten med 10,5 mill kr til ressurskrevende tjenester (underbalanse 2011 og vekst 2012). Rehab-/korttidsavdelingen styrkes med 2 mill kr for å sikre at den kan holdes åpen i helger og ferier. Innen PRO-området legges det inn permanent finansiering av 6 plasser på Toppen med 2,8 mill kr. PRO-enhetene får samtidig et økt inntektskrav knyttet til i hovedsak vederlagsbetaling langtidsopphold institusjon på 3,2 mill kr. Enheten Bolig med bistand (BMB) får netto økt sin ramme med 3,8 mill kr bl.a. til bemanning av tiltak for brukere med omfattende bistandsbehov. NAV får styrket rammen med 6 mill kr, hhv 3 mill kr til permanent finansiering av stillinger og 3 mill kr til økonomisk sosialhjelp. På HHS-felles styrkes rammen for pasientskadeerstatning med 1 mill kr. HET-området foreslås styrket med 10,5 mill kr. Kommunale eiendommer (KOMEI) foreslås kompensert med i alt 6,8 mill kr. Av dette utgjør økte energiutgifter 2,7 mill kr, serviceavtaler tekniske anlegg 2,0 mill kr, økte renholdskostnader 0,9 mill kr og etterslep vedlikehold 1 mill kr. VARVenheten er kompensert 1,4 mill kr til brøyting og økte energikostnader. For Utbyggingsenheten er det lagt inn modulleie Bakke skole med 1 mill kr. Tilskudd til det interkommunale brann- og redningskorpset GRIB er lagt inn med en økning på 1,3 mill kr. HOP-området foreslås styrket med 6,4 mill kr. Av dette er 4 mill kr en engangsbevilgning til enheten Plan og næring for å finansiere arkitektkonkurranse for Gystadmarka, forprosjekt for omkjøringsvei Jessheim sørøst og detaljregulering av stasjonsområde/rådhusplass. Økonomienheten foreslås styrket med 1 mill kr for bl.a. å sikre permanent finansiering av stillinger (0,4 mill kr av disse overføres fra stab HSBK). Kontingenter og tilskudd til diverse interkommunale ordninger, foreninger og trossamfunn er økt med 0,7 mill kr utover pris- og lønnsvekst. Rådmannen ser behov for at det utarbeides en mer grunnleggende analyse og strategi for en bærekraftig økonomisk utvikling for kommunen. Dette inkluderer både inntekts- og utgiftssiden, både for drift og innvesteringer. Kommunens langsiktige pensjonsforpliktelser er en av flere utfordringer i denne sammenhengen. Rådmannen anbefaler at den nedsettes en politisk komité som får som mandat å utarbeide en slik strategi inn mot arbeidet med ny kommuneplan og ØP S 8

9 2 Overordnede mål og rammer 2.1 Kommuneplanen : Visjon og overordnede mål Økonomiplan inngår i kommunens samlede plansystem som består av: Kommuneplanens langsiktige del Kommuneplan Kommunedelplaner på tema og areal Kommuneplanens kortsiktige del Økonomiplan Tema- og fagplaner Kommuneplanens langsiktige del Kommuneplan, skal i henhold til plan- og bygningsloven, være en samlet plan for utviklingen av kommunen som lokalsamfunn. Planen består av en samfunnsdel, som er den strategiske delen, og en arealdel, som er den juridisk bindende planen. Herredsstyret vedtok samfunnsdelen i møte 16. juni 2008, jf sak 42/08, mens arealdelen ble vedtatt 2. mars Økonomiplan fastsetter prioriterte innsatsområder for de neste 4 årene og budsjett for kommende år. I utarbeidelsen og behandlingen av økonomiplan skal det tas hensyn til de overordnede styringssignal som kommunen har vedtatt i den langsiktige delen av kommuneplanen. Kommuneplanen har følgende visjon: Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Kommuneplanen gir følgende overordnede målsetninger: Samfunn og areal Det skal utvikles bærekraftige bysamfunn og tettsteder Tjenester Kommunen skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningen Tydelig avgrensede og godt funksjonelle tettsteder med Jessheim som regionsenter Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst Mangfoldig grønnstruktur innenfor tettstedene og rikt kulturlandskap utenfor Gode og forutsigbare tjenester Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gang- og sykkelveger medarbeidere Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Lønnsomt næringsliv med allsidighet og kompetanse Målsetningene for fokusområdet Tjenester angir mål for kommunens tjenester og kommunen som organisasjon. Disse målene er satt som gjennomgående mål i styringskort for hele kommunen, se neste avsnitt. 2.2 Styringskort 2012 Forslaget til resultatmål for 2012 er videreført fra Rådmannen har vurdert endringer i lys av samhandlingsreformen, som er det store satsingsområdet for kommunene i 2012, men funnet at styringskortet dekker reformen innenfor alle fokusområdene. Folkehelse ble tatt inn for 2011, med et resultatmål om at alle kommunale planer skal vektlegge folkehelse. S 9

10 Styringskortet for kommunen samlet følger nedenunder, mens styringskort med spesifikke resultatmål innen samfunn og brukere for enhetene følger i kapittel 4. Resultatmål for medarbeidere og økonomi gjelder alle enhetene. Styringskort Ullensaker kommune Fokusområder Mål Suksessfaktorer Resultatmål Måleindikator Samfunn Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst. Aktiv bruk av tredje sektor. Folkehelse har en konkret betydning for alle i Ullensaker. Bærekraftig areal- og ressursforvaltning. Alle resultatenheter skal gjennomføre minst et samarbeidstiltak med tredje sektor. Alle kommunale planer skal vektlegge folkehelse. Arealforbruket pr. innbygger i tettstedene skal gjennom fortetting/befolkningsvekst reduseres i kommuneplanperioden. Antall samarbeidstiltak med tredje sektor pr enhet. Hver enhet utvikler egne måleindikatorer. Areal pr. innbygger i tettsteder. Enhetene skal dokumentere et positivt bidrag til å redusere CO2-utslipp til atmosfæren. Relevant måleindikator for hver enhet. Brukere Gode og forutsigbare tjenester. Tjenesteutøvelsen samsvarer med myndighetskrav og definert kvalitet Brukerdialog basert på respekt, likeverdighet og tverrfaglig samordning Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnitt Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Tilsyn, nasjonale og kommunale registreringer Tilsyn, nasjonale og kommunale undersøkelser Resultat fra innbyggerundersøkelse hvert 2. år / brukerundersøkelser Medarbeidere Økonomi Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Ledelse gjennom resultatstyring og delegering Riktig kompetanse Høyt arbeidsnærvar Aktiv avvikshåndtering Samsvar mellom mål og ressurser God økonomistyring i alle enheter Sikre økonomisk handlefrihet Medarbeidertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Alle stillinger skal besetttes med fagkompetanse i hht stillingsvurderingssystemet Sykefraværet reduseres fra foregående år Alle virksomheter skal melde og lukke avvik i hht kvalitetsystemet 10% mindre ressursbruk til produksjon enn K gr.13. Akseptert 5% Ønsket mindreforbruk 0,5%, akseptert mindre- og merforbruk +3,0 til 0,5% Netto driftsresultat skal være 3-5 %. Avsetning til disposisjonfond skal være minimum 4% av driftsinntektene. Minimum 25 % egenkapitalfinansiering av ikkerentable investeringer. Arbeidsmiljøundersøkelse, totalskår og ledelse. Avvik fra stillingsvurderingssystemet. Sykefraværsstatistikk. Rapportering/statistikk avviksbehandling. Utvalgte KOSTRA nøkkeltall fra K gr 13. Avvik fra budsjett. Budsjett og regnskap. S 10

11 2.3 Befolkningsutviklingen og økonomiske konsekvenser Hovedflyplassen, stor innpendling, et aktivt næringsliv samt fortsatt høy utbyggingstakt for nye boliger, vil fortsatt gjøre Ullensaker kommune til en av Norges største vekstkommuner i tiden framover. Befolkningsveksten er en stor utfordring for kommunen som leverandør av tjenester, hvor blant annet økte utgifter til eldre og skole vil være tunge utgiftsposter i budsjettet. Videre kan en vekstkommune få voksesmerter i form av økte sosiale utgifter til rusmisbruk, barnevern, sosialhjelp mv. Befolkningen er heller ikke så homogen som før. Andelen innvandrere har økt kraftig, noe som også gir utfordringer. Aldersfordelt befolkningsprognose pr Befolkningsvekst Folketall Aldersfordeling 0 år år år år Sum gr.skole år år år år og eldre Nominell endring Samlet vekst Aldersfordeling 0 år år år år Sum gr.skole år år år år og eldre Endring i % Samlet endring i % 3,4 % 3,5 % 3,5 % 3,3 % 3,2 % 3,1 % Aldersfordeling 0 år 3,5 % -1,6 % 3,0 % 3,3 % 3,2 % 3,1 % 1-5 år 3,4 % 5,4 % 1,7 % 2,7 % 1,7 % 1,7 % 6-12 år 5,2 % 2,2 % 4,5 % 3,3 % 3,3 % 2,2 % år 1,0 % 8,4 % 3,2 % 4,5 % 3,8 % 8,0 % Sum gr.skole 4,0 % 3,9 % 4,1 % 3,7 % 3,5 % 3,8 % år 4,1 % 1,1 % 2,2 % 3,0 % 3,5 % 4,7 % år 3,1 % 3,2 % 3,4 % 2,7 % 3,0 % 2,7 % år 5,4 % 5,4 % 4,3 % 7,8 % 6,1 % 5,8 % 80 år og eldre 0,6 % 5,5 % 6,3 % 4,5 % 1,5 % 2,3 % Befolkningsprognosen som er lagt til grunn i økonomiplanen, er basert på SSBs prognose for middels vekst (MMMM). Prognosen viser høy vekst i planperioden. Netto vekst i 2010 var på 993 innbyggere, 3,4 %, mens veksten i 2011 pr 1. halvår er på 496 nye innbyggere med en prognose for året på nye innbyggere, 3,5 %. Veksten for grunnskolen i 2012 forventes å bli 4,1 %, en elevvekst på 179, mens veksten i antall barnehagebarn forventes å bli 1,7 %, en vekst på 42 barn. I løpet av planperioden forventes elevveksten å være på ca 694 elever. Prognosen viser at det vil bli 126 flere eldre over 80 år i planperioden. Ullensakers befolkning vil i planperioden øke med ca innbyggere. S 11

12 Befolkningsveksten er avhengig av utviklingen i norsk og lokal økonomi samt lokal boligbygging. Som følge av finanskrisen i 2008 og 2009 med etterfølgende konjunkturnedgang, gikk boligbyggingen i Ullensaker ned i 2009 og Boligbyggeprogrammet i Ullensaker for planperioden skal behandles Vekst pr år Vekst ved MMMM Vekst ved MMMH Vekst ved KOMPAS Reell vekst Lineær (Reell vekst) høsten Figuren viser samlet vekst fra 1999 til 2010 samt prognoser for utvikling basert på SSBs MMMM og MMMH samt KOMPAS. Befolkningsprognosene er usikre. SSBs prognoser bygger på forutsetningen om at nasjonale trender også gjelder lokalt og at utviklingen følger trender som er registrert i nær fortid. Spesielt innen den enkelte befolkningsgruppe er det usikkerhet. Økningen i de eldste aldersgruppene er mer forutsigbare enn i de yngre. Befolkningsveksten i KOMPAS bygger på forutsetningene om at alle boliger bygges på det tidspunktet som er forutsatt i boligbyggeprogrammet. I realiteten vil markedet bidra til å regulere boligbyggingen etter konjunkturene. 2.4 Analyse av kommunens økonomiske posisjon Rådmannen har i budsjettgrunnlaget innarbeidet en analyse av makroforhold som påvirker kommunens skatteinntekter, jf vedlegg 2. Videre er det innarbeidet enkelte nøkkeltall knyttet til kommunens økonomiske status og forventet framtidige utvikling, jf vedlegg 3. Ullensaker har en utfordrende økonomisk situasjon ved inngangen til planperioden Sentrale finansielle nøkkeltall (KOSTRA) viser at kommunen over en lengre periode har hatt lave frie inntekter, høy lånegjeld, høye finansutgifter, lite ressurser til tjenesteproduksjon og begrensede fondsmidler. Kommunen har hatt en ubalanse i driften over flere år som følge av at engangsmidlene fra momskompensasjon fra investeringer i stor grad har blitt brukt i drift. Ullensaker er som vertskommune for flyplassen og en av de kommunene i landet som vokser mest, konjunkturutsatt. Endringer i sysselsetting, rentenivå og lønnsvekst påvirker kommunens skatteinntekter i stor grad. Veksten i verdensøkonomien er svak, og utsiktene for norsk økonomi er som følge av dette noe dempet. Arbeidsledigheten i Ullensaker er høyere enn gjennomsnittet for landet. Kommunen har en ung befolkning med høye boliglån. Antall gjestearbeidere som er på kommunens skattelister, er fortsatt stigende, mens andelen bosatte innbyggere på skattelistene er synkende. I høykonjunkturtider gir dette ekstra skatteinngang til kommunen, mens i lavkonjunkturtider taper kommunen skatteinntekter. Boligbyggingen har siden finanskrisen i 2008/2009 vært lav, men ser ut til å ta seg opp igjen i Det ligger an til rekordmange passasjerer på hovedflyplassen i Kommunens lånegjeld utgjør kr pr innbygger, og 120 % av driftsinntektene i 2010, om lag dobbelt så høyt som kommunegruppe 13 KOSTRA (Kgr 13). For planperioden øker lånegjeld i prosent av driftsinntekten til 150 % i 2015, dette til tross for en forutsetning om 310 mill kr i ekstraordinær nedbetaling av lån. En økning i rentenivå gir både lavere skatteinntekter, og høyere finanskostnader. Kommunen har begrensede fondsmidler, men rådmannen har kun funnet rom til en avsetning på 5,2 mill kr i Det legges opp til en forsiktig opptrapping av avsetningen til disposisjonsfond for , med en økning på 0,5 % pr år. Aktivitetstilpasning/ effektivisering i 2015 for å oppnå 1,7 % i netto driftsresultat og 1,8 % i avsetning til disposisjonsfond er på 49 mill kr. S 12

13 3 Driftsbudsjett og investeringer Driftsbudsjett OB 2011 RB 2012 % Tall i hele mill kr R 2010 JB 2011 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten % Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt % Sum driftsinntekter % RB 2013 RB 2014 RB 2015 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter % Aktivitetstilpasning Brutto driftsresultat ,3 % Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter ,5 % Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter ,3 % Resultat eksterne fin.trans ,8 % Motpost avskrivninger Netto driftsresultat ,3 % Bruk av tidligere års regnsk mindreforbruk -7 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond ,3 % Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -7 Driftsbudsjettet presenteres i tre forskriftsrapporter, Økonomisk oversikt som viser samlet budsjett, Budsjettskjema 1A som viser ansvar 93 skatt, rammetilskudd og finans samt Budsjettskjema 1B som viser enhetenes rammer. Alle tabellene ligger som vedlegg 5, 6 og 7. Ovenstående tabell er en forenklet utgave av Økonomisk oversikt i hele mill kr. Driftsbudsjettet for 2012 er framskrevet med en prisvekst på 1,7 %, lønnsvekst på 4,3 % og deflator på 3,4 %. Deflator i forslaget til statsbudsjett er på 3,25 %, med en forventet lønnsvekst på 4 % og prisstigning på 1,85 %. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst utgjør netto 34,1 mill kr. Det er benyttet 2012 kr for hele planperioden , og årene er framskrevet med forventet befolkningsvekst. For 2012 utgjør de frie inntektene 72 % av samlede driftsinntekter på 1,9 mrd kroner. Av driftsinntektene benyttes 93 % til enhetenes tjenesteproduksjon, 1,7 mrd kr, mens netto finanskostnader utgjør 7,8 %. De kalkulatoriske renter og avskrivinger fra VAR dekker inn 1,3 % av dette, jf vedlegg 5. Netto driftsresultat for 2012 beregnes til 4,3 %, hvorav momskompensasjon fra investeringer utgjør 5 %, en justert netto på -0,7 %. Netto driftsresultat bør være på minst 3 % av S 13

14 driftsinntektene for å ha en buffer til å møte svingninger i økonomien og til å finansiere investeringer. For 2012 er netto driftsresultat kunstig høyt som følge av et svært høyt investeringsbudsjett med dertil høy momskompensasjon fra lånefinansierte investeringer. Rammeoverføringene fra staten har økt med 29,8 mill kr som en følge samhandlingsreformen og innføring av medfinansiering av sykehusopphold og utskrivingsklare pasienter fra 2012, jf vedlegg 4. Den økonomiske situasjonen er svært utfordrende. Rådmannen har i budsjett og økonomiplan som for økonomiplan , lagt vekt på å styrke kommunens reserver, men har kun funnet rom til en avsetning til disposisjonsfond på 5,2 mill kr. Det er ikke lagt opp til å bruke engangsmidler fra disposisjonsfond til drift i planperioden. Momskompensasjon fra investeringer står igjen med 10 mill kr i drift, hvorav 3,5 mill kr avsettes til disposisjonsfond. Rådmannen betrakter budsjettet som stramt, og det er i hovedsak kompensert for forventet kostnadsøkning som følge av befolkningsvekst, men i kombinasjon med effektivitetskrav. Enhetenes rammer anses som realistiske. Det er lagt vekt på at kortsiktige tiltak skal understøtte ønsket om langsiktig utvikling. Kommunens finanskostnader har de senere årene økt betydelig, og netto finanskostnader utgjør 8,3 % av brutto driftsinntekter for Ullensaker har 8. høyeste netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter av alle landets kommuner i Investeringsnivået for 2012 og planperioden er ikke økonomisk bærekraftig, og av et investeringsnivå på 551,2 mill kr for 2012 er 404,4 mill kr bundet opp i vedtatte prosjekter fra herredsstyret. Det er lagt inn salg av eiendom til 310 mill kr som finansiering av idrettsanlegg i perioden. Til tross for dette øker lånegjelden fra 2,1 mrd kr ved inngangen til planperioden til 3,1 mrd kr ved utgangen, hvorav investeringene på VAR og til selvfinansierende boliger utgjør 504 mill kr. Salg av eiendom beregnet til 200 mill kr til ekstraordinær nedbetaling av lån forventes i 2016, året etter planperioden. Rådmannen legger til grunn som en langsiktig strategi at netto driftsresultat skal være på 3 %, dette i samsvar med anbefalinger fra fylkesmannen og styringskortet til kommunen. Ullensaker har en utfordrende økonomisk situasjon, har som vekstkommune lave frie inntekter, men har samtidig kravene om økt tjenestetilbud gjennom den store veksten i befolkningen. I denne situasjonen er det utfordrende å oppnå 3 % netto driftsresultat. Kostnader som følge av vekst for perioden er grovt framskrevet i forhold til forventet befolkningsøkning innenfor sektorene skole- og barnehage, helse og omsorg og eiendom og teknisk. Anvendt metode for framskriving av vekst viser kostnadsveksten i samsvar med befolkningsveksten, mens virkelige kostnader vil være delt mellom kompensasjon for vekst i takt med befolkningsveksten, f eks elevvekst og vekst innen barnehage, mens andre kostnader vil være mer sprangvise, f eks ved at et nytt sykehjem tas i bruk. Økte driftskostnader ved ny bygningsmasse er beregnet i samsvar med investeringsplanen. Det er lagt inn midler til vedlikeholdsetterslep på 4 mill kr hvert år for årene 2013 til 2015 til tross for at det i salderingen for 2012 kun er lagt opp til å bruke en 1 mill kr. Det er ikke framskrevet virkning av kvalitetsforbedrende tiltak som f eks å heve bevilgningene til skole opp på nivået til 10 % lavere ressursbruk enn KOSTRA Kgr 13. Innmeldt merbehov fra enhetene for 2012 budsjettet er på samlet 219,2 mill kr hvorav videreføring av eksisterende drift og vekst utgjør 165,9 mill kr og kvalitetsforbedrende tiltak utgjør 53,3 mill kr. Dette er en betydelig økning fra 2011 budsjettet hvor samlet merbehov utgjorde 64 mill kr, og kan være et uttrykk for at økonomien har vært stram i både 2010 og Rådmannen har funnet rom til å kompensere 41 % av innmeldte behov eksklusiv samhandlingsreformen. Det legges opp til effektiviserende tiltak innenfor flere enheter. Etterslep i vedlikehold på kommunale formålsbygg er kompensert med 1 mill kr av et innmeldt behov på 14 mill kr. Rådmannen vil i 2012 utarbeide en handlingsplan for håndtering av planmessig vedlikehold og etterslepet, og det må påregnes å måtte bevilge mer midler til dette formålet utover i planperioden. De frie inntektene øker med 144,5 mill kr fra opprinnelig budsjett 2011, hvorav rammetilskuddet økte med 78,5 mill kr og skatteinntektene med 66 mill kr. For nærmere forklaring vises til kapitlene og Befolkningsvekst og samhandlingsreformen forklarer i hovedsak veksten. I tillegg er det S 14

15 mindre oppgavekorrigeringer blant annet innen grunnskole med 1,5 time valgfag på 8. trinn fra skoleåret og en kompensasjon på ca 5 mill kr for barnehagesektoren. Rammeoverføringen til kommunen som en følge av samhandlingsreformen er på 29,8 mill kr, jf Oppgavekorrigering fra statsbudsjettet i 1000 kr tabellen. Utgiftsnivået er enda ikke Samhandlingsreformen, forventet utbetalinger kjent, men foreløpig materiale Økning 20% tilsynsleger ved PROenhetene Samhandlingskoordinator indikerer ca 2 mill kr i lavere utgiftsnivå enn rammeoverføring. Buffer som er avsatt til disposisjonsfond Samhandlingsreformen er nærmere Sum rammeoverføring til samhandlingsreformen beskrevet i vedlegg 4 og i kapittel 4.3 politikkområdet HHS. Valgfag 1,5 timer i 8. trinn 420 Rådmannens saldering av budsjettgrunnlaget for 2012, med rammeøkning ut over pris- og lønnskompensasjon, er som følger: i 1000 kr i % HSBK % HHS, ekskl samhandlingsreformen % HET % HOP % Avsetning til disposisjonsfond % Sum saldering ekskl samhandlingsref % Samhandlingsmidler til HHS Sum saldering Nedenstående viser hvilke økninger i budsjettrammene som er engangsbevilgninger: i 1000 kr Plan og næring, planmidler Utbygging, Modulleie Bakke 1.halvår Buss utgifter til Bakke skole 445 Kompetanseutvikling skole Sum engangsmidler HSBK-området foreslås samlet styrket med 38,56 mill kr, hvorav 0,4 mill kr er i samsvar med føringer i forslag til statsbudsjett. Grunnskolens ramme økes samlet med 12,8 mill kr. Merbehov for stillinger på barnevern søkes dekket gjennom øremerkede midler fra fylkesmannen. Tall i 1000 kr Grunnskole, elevvekst Bussutgifter Bakke skole 445 Kompetanseutvikling i skolen inkludert stilling på PPT til 0,275 mill kr Valgfag 8.trinn, oppgavekorrigering fra statsbudsjettet 420 Barnehage, kommunale Barnehage, ikke-kommunale FBU, plasseringsmidler til barnevernet og styrking av helsestasjon SBK stab lønnsmidler, dekket av øremerkede midler i Overføre lønnsmidler og oppgaver fra SBK-stab til Økonomi -362 Kultur, oppfølging av støttekontakter og budsjettmidler fra RUF Overføre lønnsmidler til spes.pedagog fra JOAS,BMB til JRS 215 Finanisering med bruk av bundet fond Trekk i rammene til finansiering av innkjøpskoordinator -242 Trekk i rammene pga prosjekt LOKE, IKT-utgifter fagsystemer -307 Netto styrking av rammen HSBK S 15

16 HHS-området foreslås samlet styrket med 50,984 mill kr hvorav 28,855 mill kr er i samsvar med føringer i forslag til statsbudsjett. I tillegg kommer tiltaket Rødhette, et tilbud innen psykiatri, på 1,475 mill kr som for 2012 og 2013 finansieres ved bruk av bundet fond. Tall i 1000 kr NAV, økonomisk sosialhjelp, deler av underbalanse fra NAV, 5 stillinger til oppfølging av økonomisk sosialhjelp RUF, ress krevende tjenester, underbalanse 2011 og vekst RUF, trekk i rammetilskudd PU<16 år (26 i 2010) -720 RUF, rehab korttid, økt behov RUF, fysioterapeut 480 RUF, stilling til oppfølging av støttekontakter 300 RUF,overføre budsjettmidler til støttekontakter til Kultur, HSBK RUF, økte inntekter på tryggehtsalarmer, økning over 2 år -150 RUF, utvidelse 20% tilsynslege 160 BMB, omorganiseringsutgifter inklusiv effektivisering -500 BMB, avlastningstjeneste, viderutvikling BMB, bemanningsøkninger, 7,81 stillinger BMB, trekk i rammetilskudd PU<16 år -280 BMB, overføre lønnsmidler til spes.pedagog til JRS -215 PRO Vest, Toppen åpning i 2011, 6 plasser inkluder effektivisering PRO enhetene, utvidelse 20 % tilsynslege på hver PROenhet 480 PROenhetene, merinntekter pga høyere vederlagsbetaling PROenhete, betaling for praktisk bistand økes over 2 år -215 Helsevern, legevakt, bortfall av statlige midler 685 Helsevern, pasientskadeerst.fond overføres HS Felles -300 HS felles, pasientskadeerstatningsfond HS felles, basistilskudd legetjenesten, tolketjenesten 570 HS felles, samhandligskoordinator 580 HS felles, Samhandlingsmidler til medfinans. og utskrivingsklare pas Trekk i rammene til finansiering av innkjøpskoordinator -264 Trekk i rammene pga prosjekt LOKE, IKT-utgifter fagsystemer -295 Netto styrking av rammen til HHS HET-området foreslås styrket med 10,453 mill kr. Tall i 1000 kr GRIB, innspilt merbehov, ikke behandlet i representantskapet KOMEI, økte energiutgifter, etterslep fra 2011 og forventet vekst KOMEi, økte renholdsutgifter pga vekst, samt renhold kulturhuset 925 KOMEI, Serviceavtaler tekniske anlegg KOMEI, etterslep vedlikehold kommunale formålsbygg VARV, økte brøyteutgifter pga høyere pris 500 VARV, økte energiutgifter til veilys (vekst i volum og pris) 900 Utbygging, Modulleie Bakke 1.halvår Trekk i rammene til finansiering av innkjøpskoordinator -68 Trekk i rammene pga prosjekt LOKE, IKT-utgifter fagsystemer -70 Netto styrking av rammen til HET HOP-området foreslås styrket med 6,435 mill kr. Tall i 1000 kr Planformål, arkitektkonkurranse, omkjøringsvei Jessheim, stasjonsområdet Sentrale IKT-funksjoner må ivaretas, en selvfinansierende stilling 604 Innsparing på IKT-budsjettet og 20% vakant stilling hos rådmann -604 Innkjøpskoordinator, sentrale innkjøpsfunksjoner, selfinansierende 604 Økonomi, økonomistyring og internkontroll, se SBK stab Reduserte dokumentkostnader skatteoppkreving -154 Vekst i kontingenter og trossamfunn, minder økninger til revisjon/kontroll % stilling varaordfører, økning i utgifter 500 Ordførers reserve 100 Trekk i rammene til finansiering av innkjøpskoordinator -30 Trekk i rammene pga prosjekt LOKE, IKT-utgifter fagsystemer -188 Samlet styrking av rammen til HOP S 16

17 Nedenstående oversikt viser utviklingen i disposisjonsfond for planperioden med en forsiktig opptrapping av avsetning til disposisjonsfond. Dette krever en aktivitetstilpasning for perioden på henholdsvis 20, 43 og 49 mill kr. Usikkerheten blir større lengre ut i planperioden. i 1000 kr Fond pr Prognose på avsetning Fond pr I % av driftsinntektene 0,3 % 0,8 % 1,3 % 1,8 % Oversikt over utviklingen i ubundet investeringsfond er tatt inn i kapittel Finans Strategi for å sikre langsiktig balanse Rådmannens forslag til langsiktige mål for økonomien i Ullensaker er i samsvar med målsettingene for økonomi i styringskortet. Det gir en økonomisk handlefrihet å ha buffere som kan ta svingninger i økonomien og å kunne finansiere investeringer med egenkapital. 10 % mindre ressursbruk enn kommunegruppe 13. Netto driftsresultat på 3-5 % av brutto driftsinntekter. Avsetning til disposisjonsfond på minimum 4 % av brutto driftsinntekter. Minimum 25 % egenkapitalfinansiering av ikke rentable investeringer. I budsjettet for 2010 og 2011 ble det tatt viktige steg for å sikre en balanse i økonomien til kommunen. Gjennom stram økonomistyring i 2010 samt noe hjelp fra streik og ekstraordinær rammeoverføring fra staten, greide kommunen i praksis å eliminere bruken av momskomp fra investeringer til drift. I 2011 derimot ligger det an til netto bruk av momskomp og disposisjonsfond på ca 20 mill kr. Det er spesielt områdene barnehage, herunder både driftsform i de kommunale barnehagene og tilskudd til de ikkekommunale barnehagene, ressurskrevende tjenester og økonomisk sosialhjelp innen helse og omsorg samt energi og vedlikeholdsetterslep innen eiendom og teknisk som representerer utfordringene. Viktige strategiske grep for 2012 og planperioden har vært å: Iverksette salg av fast eiendom for å finansiere investeringene i idrettsanlegg, jf herredsstyrets vedtak i HST sak 98/10 Budsjett 2011 og økonomiplan Det er lagt inn slike salgsinntekter på samlet 310 mill kr. Iverksette salg av fast eiendom til ekstraordinær nedbetaling av lånegjeld, jf HST sak 98/10. Slike salgsinntekter påregnes å være tilgjengelig fra Det er i investeringsbudsjettet lagt vekt på å prioritere også investeringene som skal være effektiviserende for driften. Eksempelvis vil investeringer i kommunale barnehager til større og mer arealfleksible enheter gi muligheter for omlegging til en mer effektiv driftsform. Likeledes vil investeringer i psykiatriboliger med miljøarbeidertjeneste på Gystadmyr redusere utgiftene til kjøp av plasser og gi besparelser i driften. Momskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsbudsjettet og benyttes til finansiering av investeringer. For 2012 og 2013 brukes 10 mill kr i drift, samme nivå som for 2011 budsjettet. Fra 2014 benyttes all momskompensasjon fra investeringer til finansiering av investeringene. Budsjettgrunnlaget har i praksis balanse mellom inntekter og utgifter ved at det kun ligger inne engangsmidler på 6,5 mill kr fra momskompensasjon fra investeringer til drift og det samtidig er engangstiltak på 7,5 mill kr i foreslått utgiftsramme for Ullensaker har over flere år benyttet store engangsmidler både fra disposisjonsfond og fra momskompensasjon fra investeringer til drift. Videreføre en stram linje hvor det i hovedsak kun er kompensert for kostnader som følge av befolkningsvekst, men i kombinasjon med effektivitetskrav. Det har vært lite rom for kvalitetsøkninger og reduksjon av vedlikeholdsetterslep. Engangsmidler til drift for 2012 og resten av planperioden er i praksis faset ut. En forsiktig opptrapping av avsetning til disposisjonsfond med 0,5 % pr år. Dette krever en tilpasning av aktiviteten på 20 mill kr i 2013, 43 mill kr i 2014 og 49 mill kr i S 17

18 Salderingen av budsjett 2012, økonomiplan har vært utfordrende. Handlingsrommet er begrenset gjennom blant annet statlig styring og interkommunale samarbeid, og det er vanskelig å identifisere områder som det vil være politisk aksept på vesentlig aktivitetsreduksjon eller inntektsøkning. De fleste enhetene kan dokumentere en drift med minst 10 % mindre ressursbruk enn sammenlignbare kommuner. Manglende kompensasjon for vekst for en rekke tjeneste- og stabsområder gir ytterligere effektiviseringer. I denne situasjonen er det utfordrende å oppnå de økonomiske målsettingene i styringskortet på kort sikt. Rådmannen vil peke på viktigheten av en langsiktig og systematisk tilnærming til utfordringene gjennom strukturelle og organisatoriske løsninger samt å vurdere reduksjon eller utfasing av eksisterende tjenesteområder. Aktuelle områder kan være Strukturelle endringer: o Næringsutvikling og boligbygging som tiltrettelegger for skattytere med høy inntekt o Styre befolkningsveksten for å sikre optimal utnyttelse av skole- og barnehagestruktur o Strukturell utvikling av pleie- og omsorgsektoren Redusere gjeld og finanskostnader bl.a. gjennom salg av eiendom og et lavere investeringsnivå Brukerbetalinger / priser på kommunale tjenester Påvirke kommunens rammebetingelser Effektivisering gjennom blant annet: o Bygger/investerer kommunen riktig sett i fht tjenesteproduksjon og FDV kostnader o Energiøkonomisering o Gevinstrealisering kontra kostnader ved nåværende IKT satsing o Konkurranseutsetting o Lokalisering av kommunale tjenester Styring og kontroll / kvalitetssystem: o Utvikling og styrking av ledelsesfunksjon o Bruk av ressurser, utvikling av stab-/støttefunksjonene o Reduksjon av sykefravær Rådmannen vil anbefale at det nedsettes en politisk komité som får som mandat å utarbeide en strategi for økonomisk bærekraft inn mot arbeidet med ny kommuneplan og ØP Salg av kommunal eiendom Salg av kommunal eiendom er et av flere tiltak som kan bidra til å redusere kommunens lånegjeld og dermed rente- og avdragsutgiftene. Herredsstyret vedtok i sak 57/07, retningslinjer for kjøp og avhending av fast eiendom. Av saken framgår det at eiendom som hovedregel skal selges ferdig regulert til høystbydende etter offentlig kunngjøring. Rådmannen har i saken en gjennomgang av eiendommer i kommunal eie. Mye av arealene er i landbruk, natur og friluftsområder (LNF) og kjøpt av kommunen til dette formål. I HET , sak 12/08 ble det nedsatt en politisk komité for gjennomgang av kommunens eiendomsmasse, med sikte på en best mulig forvaltning og salg. Komiteen fremmet to rapporter for Herredsstyret i I prosjektrapport del 1 HST sak 3/09 ble ulike eiendommer foreslått tilrettelagt for salg. Det ble vedtatt at rådmannen skulle fremme tilrådning om tidspunktet for salg av eiendommene i forbindelse med økonomirapportering. I økonomisk rapportering pr. 3 kvartal 2009, HST sak 34/09, ble det meldt at eiendommene ville bli tilrettelagt for salg. Salg av de anbefalte eiendommene er gjennomført i I 2011 er det solgt 2 eiendommer innenfor selvfinansierende boliger for vanskeligstilte med salgssum til sammen på 4,385 mill kr. Det ble i 2011 foretatt en taksering av 219 eiendommer innenfor selvfinansierende boliger. Takstene ble lagt fram for HOP i sak 164/11, og det ble vedtatt at prosjektet skulle videreføres ved at det foretas en differensiert vurdering av boligene med tanke på hvilke boliger det er hensiktsmessig for S 18

19 kommunen å beholde/selge og hvilke eiendommer det kan være aktuelt å videreutvikle. Prosjektet er under arbeid. I HOP sak 172/10 er det angitt øvrig eiendom som på sikt kan tilrettelegges for salg: Hovinmoen nord i Gardermoen næringsområde (del av gbnr 137/2 og 137/67). Ca 130 da kan tilrettelegges for salg når nødvendige planavklaringer foreligger. Vallahallamoen/Hovinmoen Sør (gbnr 51/5). Kommunen eier en teig på ca 50 da hvor Kolo Veidekke har en avtale om rett og plikt til å ta ut grus, senest innen utløpet av De har signalisert at grusen kan være tatt ut før avtalt tidspunkt. Vegholttunet Røde Kors garasjen (gbnr 135/165). Tomta er på ca m 2. Eiendommen er under regulering til boliger. Holmsletta (gbnr. 116/24). Overtatt fra Ullensaker Kisa Idrettslag i hht avtale av da skal reguleres til boligformål, rådmannen er gitt myndighet til å gjennomføre salg HST 91/09. Eiendommen er under regulering. Dyrskueplassen, kommunen eier Dyrskueplassen ca 12 da. Kløfta IL har bruksrett til Dyrskueplassen gitt ved Herredsstyret av Kommunedelplan for Kløfta ble vedtatt lagt ut til nytt offentlig ettersyn i HOP , eiendommen er foreslått til næringsformål. I møte , sak 55/05, vedtok HOP at ved et eventuelt salg av Dyrskueplassen skal salgssummen også dekke kommunens forskuttering av kunstgressbanen som ble bygget i Jessheim nord/øst (AB-området) ca 250 da. Det skal utarbeides kommunedelplan for området. Videre er det under planlegging utlysing av en arkitektkonkurranse for sikring av en helhetlig utvikling av området. Landbruk, natur og friluftsområder (LNF), store deler av LNF-områdene er aktive skogsområder (herunder kommuneskogen). Kommunen har gjennom tidligere retningslinjer hatt som utgangspunkt at LNF-områder ikke skal selges med mindre særlige grunner taler for det. Algarheim gamle skole og barnehage (gbnr. 112/2) ca m 2. HST vedtok i sak 39/08: Det tilrettelegges for videre barnehagedrift i eksisterende Algarheim barnehage innenfor et 4-5 års perspektiv. I budsjettbehandlingen for 2011 ble det vedtatt at Algarheim barnehage skal legges ned fra Området skal omreguleres før salg Skatt på formue og inntekt Skatteinntektene for perioden består av skatteinntekter fra personlige skattytere. Forventede skatteinntekter er i 2012 kroner i planperioden: R 2010 OB 2011 JB 2011 P ,5 % 3,3 % 3,2 % Tall i hele kr ,1 % Ved beregning av skatteinntektene for 2012 har rådmannen lagt til grunn følgende forutsetninger: Veksten i skatteinngangen for alle skattekreditorene danner grunnlaget for beregningen av skatteinngangen. Pr utgangen av september 2011 er veksten på 6,37 %, og det forventes samme nivå resten av året. Befolkningsveksten forventes å bli 3,58 %. Skatteåret avviker fra beregnet befolkningsvekst som ellers legges til grunn i budsjettet, fordi det er bostedsadressen hvert år som avgjør skattyters skattekommune det påfølgende året. Lønnsveksten forventes å bli 4,1 % for Dette er et gjennomsnitt av de prognosene som foreligger fra SSB, Nordea og DnBNOR. Skattøret er i statsbudsjettet satt til 11,6 %, en økning på 0,3 prosentpoeng fra Ut i fra beregninger basert på statistikk fra tidligere år, legger rådmannen til grunn at kommunens andel av skatteinntektene fra forskuddspliktige skattytere vil bli satt til 29 %. Endelig fordelingstall mellom skattekreditorene fastsettes ultimo mars 2011, og rådmannen vil i 1. kvartalsrapport 2012 foreslå justeringer i skatteanslaget hvis fordelingsprosenten avviker vesentlig fra anslaget i budsjettet. S 19

20 Skatteinntektene for 2012 er nedjustert med 4 mill kr med bakgrunn i at skatteinntekten for januar og februar blir fordelt etter gammelt skattøre. Det avsettes 9 % i marginavsetning for å møte utbetalingen av tilgodebeløp ved avregningsoppgjørene i Erfaring fra 2011 er at avsetningen er tilstrekkelig, og det forventes at marginoppgjøret i 2012 vil gå i null. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til denne beregningen. Andre faktorer som boliglånsrenter, arbeidsledighet, forventninger om økt aktivitet og antall gjestearbeidere (skattytere med D-nr) påvirker kommunens skatteinntekter. Det er gjort beregninger som tilsier at kommunen kan forvente å få 8 mill kr mindre i skatteinntekter sammenlignet med 2011 som følge av økt opplåning og forventet renteoppgang på boliglån. I tillegg er det justert med 1 mill kr som følge av forventninger om noe lavere andel skattytere i prosent av innbyggere. Fordelingsoppgjøret mellom skattekreditorene i november 2012 forventes å gå i null. Beregningene er basert på statistikk for tidligere år, og beheftet med stor usikkerhet. Samlet gir dette en forventet skatteinngang på 705 mill kr for 2012, en økning på 66 mill kr, 10,3 %, sammenlignet med budsjettert skatteinngang for Skatteingangen er beheftet med stor usikkerhet spesielt for Ullensaker som vekstkommune. Rådmannen følger derfor utviklingen tett gjennom året, og vil komme tilbake med reviderte anslag dersom dette viser seg å være nødvendig. For mer utdypende informasjon vises det til vedlegg 2, Økonomiske utsikter som påvirker skatteinntektene i Ullensaker kommune. For planperioden fra 2013 til og med 2015 er skatteinntektene økt med forventet befolkningsvekst Rammetilskudd inklusive skjønn Overordnet formål med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Gjennom inntektsutjevningen utjevnes delvis forskjeller i skatteinntektene, og gjennom utgiftsutjevningen gis det kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen. Med ufrivillige kostnadsforhold menes det forhold som den enkelte kommune ikke kan påvirke som f eks alderssammensetningen i befolkningen. Skjønnstilskudd skal korrigere for forhold som ikke fanges opp i fordelingssystemet. Inntektssystemet (IS) for kommunene ble endret fra Formålet med endringen var å få en jevnere fordeling mellom kommunene og større forutsigbarhet for kommunenes inntekter. Endringen har medført at kun inntektsutjevningen endres som følge av endring i befolkning 1. januar i budsjettåret og endring i skatteinngangen både for kommunen og nasjonalt gjennom året. Endringene i 2009 omfattet imidlertid ikke utgiftsutjevningen, og kostnadsnøklene er revidert med virkning fra 2011 samtidig som finansieringen av barnehage ble innlemmet i rammetilskuddet. Fra 2012 er i tillegg midler til samhandlingsreformen tatt inn i rammetilskuddet. S 20