ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig"

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN Ullensaker rådhus Foto: Toril B Tonhaugen RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

2 Innhold 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering Rådmannens budsjettgrunnlag Rådmannens generelle vurdering Overordnede mål og rammer Kommuneplanen : Visjon og overordnede mål Styringskort Befolkningsutviklingen og økonomiske konsekvenser Analyse av kommunens økonomiske posisjon Driftsbudsjett og investeringer Driftsbudsjett Strategi for å sikre langsiktig balanse Salg av kommunal eiendom Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd inklusive skjønn Andre generelle statstilskudd Regulering av pris på varer og tjenester Driftsinntekter og driftsutgifter på enhetene Finans Investeringer Investeringer - behov og nivå Investeringsforslag Prosjekter som ikke er inntatt i økonomiplan Mål og budsjettrammer for Budsjettrammer for enhetene Mål for politikkområdet skole, barnehage og kultur SBK Fellesfunksjoner Grunnskolen Voksenopplæringen Barnehagetilbudet Kultur Forebyggende barn og unge Mål for politikkområdet helsevern og sosial omsorg HS Fellesfunksjoner Pleie- rehabilitering og omsorg Helsevern Bolig med bistand Rehabilitering, utredning og forebygging (RUF) NAV Ullensaker Mål for politikkområdet Eiendom og Teknisk drift PET Fellesfunksjoner Utbygging Kommunale Eiendommer Vann, avløp, renovasjon og veg Mål for politikkområdet overordnet planlegging Personal og service Økonomi estab Plan og næring Areal og landbruk IKT/DGI Rådmann / stab Politiske styringsorganer m.v Sentrale reserver Interkommunale selskaper m.v S 2

3 S 3

4 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering 1.1 Rådmannens budsjettgrunnlag Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling til herredsstyret. I henhold til kommunelovens 45 legger ikke rådmannen fram innstilling i saken. Årsbudsjett 2012 og økonomiplan bygger på følgende: Drift 1. Netto rammer for 2012 for enhetene vedtas som vist i nedenstående tabell (Budsjettskjema 1B): Tall i hele kr 1000 Budsjett 2012 Utgift Inntekt Netto Grunnskole felles Gystadmarka skole Algarheim skole Bakke skole Borgen skole Døli skole Hovin skole Jessheim skole Mogreina skole Nordkisa skole Åreppen skole Skogmo skole Allergot ungdomsskole Nordby ungdomsskole Vesong ungdomsskole Voksenopplæringen Forebyggende barn og unge, FBU Barnehagen Kultur SBK-Fellesfunksjoner Sum HSBK PRO Kløfta PRO Jessheim Vest PRO Jessheim Øst Rehabilitering, utredning og forebygging Helsevern NAV Ullensaker Bolig med Bistand, BMB HS-Fellesfunksjoner Sum HHS Grønt, idretts- og veganlegg Kommunale eiendommer Brann og redning Vann, avløp, renovasjon og veg, VARV Utbygging Selvfinansierende Boligprosjekter PET-Fellesfunksjoner Sum HET Areal og landbruk IKT estab Personal og servcie Økonomi Plan og næring, PLN Politiske styringsorganer Rådmann/stab Sentrale reserver Interkommunale selskaper m.v Sum HOP Samlet framskrevet ramme S 4

5 Det vises til kapittel 4 for nærmere beskrivelse av enhetene og andre budsjettområder under hvert hovedutvalgsområde. Hovedutvalgene vedtar enhetenes styringskort og virksomhetsplan. 2. Sum til fordeling enhetene fra Budsjettskjema 1A vedtas for 2012 med 1 239,805 mill kr. (Budsjettskjema 1A) 3. Det avsettes 5,2 mill kr til disposisjonsfond for I forslag til statsbudsjett for 2012 er skattøre satt til 11,6 %. Ullensaker kommune vedtar å bruke maksimale satser for skatt på inntekt og formue som fastsettes av Stortinget ved den endelige behandling av statsbudsjettet for Marginavsetning på skatt settes til 9 %. 6. Det overordnede styringskortet for 2012 vedtas som vist i kapittel For økonomiplanperioden legges følgende netto driftsrammer for enhetene til grunn: Tall i hele kr Netto Netto Netto Samlet framskrevet ramme Kommunens tilskudd til interkommunale selskaper mv. for 2012 vedtas som vist i kapittel Interkommunale selskaper mv. 9. Betalingssatsene for kommunale varer og tjenester for 2012 reguleres som vist i vedlegg For 2012 mottar kommunen skjønnsmidler på 2,4 mill kr som bidrag til nedbetaling av Gardermolånet til staten. Dette benyttes til nedbetaling av lånegjeld utover minimumsavdraget etter kommuneloven. 11. Selvkostområdene vann, avløp, byggesak og oppmåling vedtas å være selvfinansierende. Dette for å kunne dekke inn et framtidig negativt fond gjennom økte gebyrer påfølgende år og dermed unngå utilsiktet subsidiering av vann- og avløpsgebyrene. Investeringer 12. For 2012 vedtas en investeringsramme på brutto 551,2 mill kr. Av dette utgjør selvfinansierende prosjekter 57,9 mill kr. Prosjektene er spesifisert i vedlegg 9 Budsjettskjema 2 B. Brutto investeringene for økonomiplanperioden er som følger: Tall i hele Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger Selvfinansierende VAR SUM For 2012 vedtas opptak av lån til utlån (startlån) på 15 mill kr. For perioden er det lagt opp til tilsvarende årlig utlån. 14. For budsjett 2012 og planperioden vedtas at salg av eiendom skal gjennomføres i henhold til plan, jf tabell i kapittel Investeringsforslag. Planen er i samsvar med herredsstyrets vedtak om salg av eiendom i HST sak 98/ Salgsinntekter fra salg av enkeltboliger som ikke lenger er tjenlige innenfor selvfinansierende boliger, avsettes til ubundet investeringsfond og benyttes til kjøp og rehabilitering av boliger. 16. For 2012 vedtas opplåning inntil: (Tall i hele 1000) 2012 Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger Selvfinansierende VAR Startlån Sum investeringsutgifter Tilskudd Momskompensasjonsinntekt Sum lånebehov investeringer For 2012 vedtas å overføre momskompensasjon fra investeringer til finansiering av investeringer på inntil 25,5 mill kr utover lovpålagt overføring på 60 % av samlet momskompensasjonsinntekt. 18. Det søkes om tilskudd til finansiering av investeringsprosjekter i hht vedlegg 9 Budsjettskjema 2 B. S 5

6 19. For 2011 vedtas at kompensasjonsinntekt fra merverdiavgift fra investeringer tilhørende selvfinansierende boliger benyttes til å egenfinansiere disse investeringene. Strategi for å sikre langsiktig balanse i økonomien 20. Rådmannen bes om å arbeide videre med de temaene i en helhetlig strategi for å sikre langsiktig balanse i kommunens økonomi som det er redegjort for i kapittel HOP nedsetter en politisk komité som får som mandat å utarbeide en strategi for en bærekraftig økonomisk utvikling for kommunen inn mot arbeidet med ny kommuneplan og ØP Jessheim, 31. oktober 2011 Arne Bruknapp Rådmann S 6

7 1.2 Rådmannens generelle vurdering Rådmannens budsjettgrunnlag er som vanlig utarbeidet i dialog med Hovedutvalg for overordnet planlegging (HOP) som finansutvalg. Det har også vært avholdt et budsjettseminar for kommunestyret hvor utfordringene for kommunens totaløkonomi og innen de sentrale tjenesteområdene ble presentert og drøftet. Rådmannen håper at det fremlagte budsjettgrunnlaget vil være en god basis for formannskapets/hops arbeide med å fremme en innstilling til kommunestyret. Vi har nå bak oss en periode hvor vi har utarbeidet budsjetter mot et urolig økonomisk bakteppe, spesielt internasjonalt men også nasjonalt. I budsjettet for 2011 la vi til grunn at den vekstreduksjonen Ullensaker opplevde i 2009 og 2010 ville bli snudd til normal vekst i Dette har slått til med stor aktivitet i næringslivet, med aktiviteten ved OSL som et godt barometer. En positiv utvikling i skatteinntektene reflekterer også dette. Samtidig må vi konstatere at den internasjonale krisen fortsatt ikke er over og gir betydelig usikkerhet for utviklingen også i norsk økonomi. Kommunen vil i 2012 ha disponible driftsinntekter på mill kr. Av disse foreslås mill kr disponert til løpende driftutgifter, mens netto finansutgifter utgjør 136 mill kr. Det foreslåtte budsjettgrunnlaget gjøres opp med et netto driftsresultat på 81 mill kr. Det positive resultatet er kunstig høyt og skyldes høy momskompensasjon på 88 mill kr som følge av et historisk høyt investeringsnivå i Etter at all momskompensasjon med unntak av 10 mill kr er avsatt til investeringer er det kun rom for en avsetning til disposisjonsfond på 5,2 mill kr. Dette gir et mer reelt resultatbilde for kommunen. De frie inntektene øker med 144,5 mill kr fra opprinnelig budsjett 2011, hvorav rammetilskuddet økte med 78,5 mill kr og skatteinntektene med 66 mill kr. Befolkningsvekst og samhandlingsreformen forklarer i hovedsak veksten. Kommunens finanskostnader har de senere årene økt betydelig, og netto finanskostnader utgjør 8,3 % av brutto driftsinntekter for Investeringsnivået for 2012 og resten av planperioden utfordrer kommunens langsiktige økonomiske bærekraft. For 2012 er investeringsnivå på 551,2 mill kr, hvorav 404,4 mill kr er bundet opp i allerede vedtatte prosjekter. I alt foreslås det investeringer på 1,567 mrd kr i ØP-perioden. Det er lagt inn salg av eiendom til 310 mill kr som finansiering av idrettsanlegg i perioden. Til tross for dette øker lånegjelden fra 2,1 mrd kr ved inngangen til planperioden til 3,1 mrd kr ved utgangen, hvorav investeringene på VAR og til selvfinansierende boliger utgjør 504 mill kr. Salg av eiendom beregnet til ekstraordinær nedbetaling av lån (kommunens eiendommer på Gystadmarka) forventes å komme først å komme av betydning fra For grunnskolen er det lagt inn investeringer på i alt 360 mill kr for 4-årsperioden. Dette gir rom for å ferdigstille utbygging og rehabilitering av Bakke skole i 2012, ny Nordkisa skole i 2013, utvidelse av Gystadmarka skole med 2 paralleller i 2014 og påbegynne utvidelse av en ungdomskole på Jessheim fra 500 til 750 elever. På barnhageområdet er det foreslått investeringer på 63 mill kr som vil effektivisere driften og dermed redusere driftskostnadene. For idretten er det lagt inn 193 mill kr til flerbrukshall og ishall på Gystadmarka med oppstart i Utbygging av skoler og idrettsanlegg mv generer også behov for veier og annen infrastruktur. På veiområdet er det lagt inn investeringer på 237 mill kr med Tverrveien på Jessheim som største prosjekt. Innen det selvfinansierende VARområdet er investeringsrammen på 382 mill kr, hvor avsetninger til nytt vannverk er det største prosjektet. For kommunale boliger, som også er selvfinansierende, er det foreslått en investeringsramme på 122 mill kr. Driftsbudsjettet for 2012 er framskrevet med en prisvekst på 1,7 %, lønnsvekst på 4,3 % og deflator på 3,4 %. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst utgjør netto 34,1 mill kr. Det er benyttet 2012 kr for hele planperioden , og årene er framskrevet med forventet befolkningsvekst. Innmeldt merbehov fra enhetene for 2012 budsjettet ut over pris- og lønnskompensasjon er på samlet 219,2 mill kr. Videreføring av eksisterende drift og vekstkompensasjon utgjør 165,9 mill kr og S 7

8 kvalitetsforbedrende tiltak 53,3 mill kr. Dette er en betydelig økning fra 2011 budsjettet hvor samlet merbehov utgjorde 64 mill kr. Dette kan være et uttrykk for at økonomien har vært stram i både 2010 og Rådmannen har funnet rom til å kompensere 41 % av innmeldte behov eksklusiv samhandlingsreformen. Dette illustrerer den stramme salderingssituasjonen som har gitt rom for en mindre buffer enn det som hadde vært ønskelig. Enhetenes rammer anses likevel som realistiske. Det er i hovedsak kompensert for forventet kostnadsøkning som følge av befolkningsvekst innen prioriterte områder som grunnskole og barnehage og i noen grad for pleie og omsorg og kommunaltekniske områder, men da i kombinasjon med effektivitetskrav. Det er lagt vekt på at kortsiktige tiltak skal understøtte ønsket om langsiktig utvikling. For hvert av de fire hovedutvalgsområdene og for hver enhet er det i budsjettgrunnlaget skissert strategier for hvordan man skal utvikle tjenesteområdet innenfor de gitte ressursrammer. HSBK-området foreslås styrket med 38,6 mill kr. Elevveksten gis full kompensasjon i forhold til prognosene med 10,3 mill kr. Det er lagt inn engangsmidler på 2 mill kr til kompetanseutvikling i skolen. Rammen for tilskudd til private barnehager foreslås økt med 21,7 mill kr. Dette tilskuddsnivået er avhengig av en rammeøkning for kommunale barnehager på 2,2 mill kr som finansiering av tiltak for å effektivisere kommunal barnehagedrift gjennom flere plasser. Enheten Forebyggende barn og unge (FBU) foreslås styrket med 1,2 mill kr til plasseringsmidler i barnevernet og styrking av helsestasjon. Ansvaret for støttekontakter foreslås overført fra HHS-området til kulturenheten. HHS-området foreslås styrket med 22,2 mill kr. I tillegg kommer 28,8 mill kr knyttet til samhandlingsreformen som kommunen har fått gjennom rammetilskuddet. Disse midlene skal i utgangspunktet dekke kommunens kostnader ved betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter og den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten som trår i kraft fra Den største styrkingen på HHS-området foreslås til RUF-enheten med 10,5 mill kr til ressurskrevende tjenester (underbalanse 2011 og vekst 2012). Rehab-/korttidsavdelingen styrkes med 2 mill kr for å sikre at den kan holdes åpen i helger og ferier. Innen PRO-området legges det inn permanent finansiering av 6 plasser på Toppen med 2,8 mill kr. PRO-enhetene får samtidig et økt inntektskrav knyttet til i hovedsak vederlagsbetaling langtidsopphold institusjon på 3,2 mill kr. Enheten Bolig med bistand (BMB) får netto økt sin ramme med 3,8 mill kr bl.a. til bemanning av tiltak for brukere med omfattende bistandsbehov. NAV får styrket rammen med 6 mill kr, hhv 3 mill kr til permanent finansiering av stillinger og 3 mill kr til økonomisk sosialhjelp. På HHS-felles styrkes rammen for pasientskadeerstatning med 1 mill kr. HET-området foreslås styrket med 10,5 mill kr. Kommunale eiendommer (KOMEI) foreslås kompensert med i alt 6,8 mill kr. Av dette utgjør økte energiutgifter 2,7 mill kr, serviceavtaler tekniske anlegg 2,0 mill kr, økte renholdskostnader 0,9 mill kr og etterslep vedlikehold 1 mill kr. VARVenheten er kompensert 1,4 mill kr til brøyting og økte energikostnader. For Utbyggingsenheten er det lagt inn modulleie Bakke skole med 1 mill kr. Tilskudd til det interkommunale brann- og redningskorpset GRIB er lagt inn med en økning på 1,3 mill kr. HOP-området foreslås styrket med 6,4 mill kr. Av dette er 4 mill kr en engangsbevilgning til enheten Plan og næring for å finansiere arkitektkonkurranse for Gystadmarka, forprosjekt for omkjøringsvei Jessheim sørøst og detaljregulering av stasjonsområde/rådhusplass. Økonomienheten foreslås styrket med 1 mill kr for bl.a. å sikre permanent finansiering av stillinger (0,4 mill kr av disse overføres fra stab HSBK). Kontingenter og tilskudd til diverse interkommunale ordninger, foreninger og trossamfunn er økt med 0,7 mill kr utover pris- og lønnsvekst. Rådmannen ser behov for at det utarbeides en mer grunnleggende analyse og strategi for en bærekraftig økonomisk utvikling for kommunen. Dette inkluderer både inntekts- og utgiftssiden, både for drift og innvesteringer. Kommunens langsiktige pensjonsforpliktelser er en av flere utfordringer i denne sammenhengen. Rådmannen anbefaler at den nedsettes en politisk komité som får som mandat å utarbeide en slik strategi inn mot arbeidet med ny kommuneplan og ØP S 8

9 2 Overordnede mål og rammer 2.1 Kommuneplanen : Visjon og overordnede mål Økonomiplan inngår i kommunens samlede plansystem som består av: Kommuneplanens langsiktige del Kommuneplan Kommunedelplaner på tema og areal Kommuneplanens kortsiktige del Økonomiplan Tema- og fagplaner Kommuneplanens langsiktige del Kommuneplan, skal i henhold til plan- og bygningsloven, være en samlet plan for utviklingen av kommunen som lokalsamfunn. Planen består av en samfunnsdel, som er den strategiske delen, og en arealdel, som er den juridisk bindende planen. Herredsstyret vedtok samfunnsdelen i møte 16. juni 2008, jf sak 42/08, mens arealdelen ble vedtatt 2. mars Økonomiplan fastsetter prioriterte innsatsområder for de neste 4 årene og budsjett for kommende år. I utarbeidelsen og behandlingen av økonomiplan skal det tas hensyn til de overordnede styringssignal som kommunen har vedtatt i den langsiktige delen av kommuneplanen. Kommuneplanen har følgende visjon: Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Kommuneplanen gir følgende overordnede målsetninger: Samfunn og areal Det skal utvikles bærekraftige bysamfunn og tettsteder Tjenester Kommunen skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningen Tydelig avgrensede og godt funksjonelle tettsteder med Jessheim som regionsenter Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst Mangfoldig grønnstruktur innenfor tettstedene og rikt kulturlandskap utenfor Gode og forutsigbare tjenester Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gang- og sykkelveger medarbeidere Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Lønnsomt næringsliv med allsidighet og kompetanse Målsetningene for fokusområdet Tjenester angir mål for kommunens tjenester og kommunen som organisasjon. Disse målene er satt som gjennomgående mål i styringskort for hele kommunen, se neste avsnitt. 2.2 Styringskort 2012 Forslaget til resultatmål for 2012 er videreført fra Rådmannen har vurdert endringer i lys av samhandlingsreformen, som er det store satsingsområdet for kommunene i 2012, men funnet at styringskortet dekker reformen innenfor alle fokusområdene. Folkehelse ble tatt inn for 2011, med et resultatmål om at alle kommunale planer skal vektlegge folkehelse. S 9

10 Styringskortet for kommunen samlet følger nedenunder, mens styringskort med spesifikke resultatmål innen samfunn og brukere for enhetene følger i kapittel 4. Resultatmål for medarbeidere og økonomi gjelder alle enhetene. Styringskort Ullensaker kommune Fokusområder Mål Suksessfaktorer Resultatmål Måleindikator Samfunn Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst. Aktiv bruk av tredje sektor. Folkehelse har en konkret betydning for alle i Ullensaker. Bærekraftig areal- og ressursforvaltning. Alle resultatenheter skal gjennomføre minst et samarbeidstiltak med tredje sektor. Alle kommunale planer skal vektlegge folkehelse. Arealforbruket pr. innbygger i tettstedene skal gjennom fortetting/befolkningsvekst reduseres i kommuneplanperioden. Antall samarbeidstiltak med tredje sektor pr enhet. Hver enhet utvikler egne måleindikatorer. Areal pr. innbygger i tettsteder. Enhetene skal dokumentere et positivt bidrag til å redusere CO2-utslipp til atmosfæren. Relevant måleindikator for hver enhet. Brukere Gode og forutsigbare tjenester. Tjenesteutøvelsen samsvarer med myndighetskrav og definert kvalitet Brukerdialog basert på respekt, likeverdighet og tverrfaglig samordning Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnitt Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Tilsyn, nasjonale og kommunale registreringer Tilsyn, nasjonale og kommunale undersøkelser Resultat fra innbyggerundersøkelse hvert 2. år / brukerundersøkelser Medarbeidere Økonomi Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Ledelse gjennom resultatstyring og delegering Riktig kompetanse Høyt arbeidsnærvar Aktiv avvikshåndtering Samsvar mellom mål og ressurser God økonomistyring i alle enheter Sikre økonomisk handlefrihet Medarbeidertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Alle stillinger skal besetttes med fagkompetanse i hht stillingsvurderingssystemet Sykefraværet reduseres fra foregående år Alle virksomheter skal melde og lukke avvik i hht kvalitetsystemet 10% mindre ressursbruk til produksjon enn K gr.13. Akseptert 5% Ønsket mindreforbruk 0,5%, akseptert mindre- og merforbruk +3,0 til 0,5% Netto driftsresultat skal være 3-5 %. Avsetning til disposisjonfond skal være minimum 4% av driftsinntektene. Minimum 25 % egenkapitalfinansiering av ikkerentable investeringer. Arbeidsmiljøundersøkelse, totalskår og ledelse. Avvik fra stillingsvurderingssystemet. Sykefraværsstatistikk. Rapportering/statistikk avviksbehandling. Utvalgte KOSTRA nøkkeltall fra K gr 13. Avvik fra budsjett. Budsjett og regnskap. S 10

11 2.3 Befolkningsutviklingen og økonomiske konsekvenser Hovedflyplassen, stor innpendling, et aktivt næringsliv samt fortsatt høy utbyggingstakt for nye boliger, vil fortsatt gjøre Ullensaker kommune til en av Norges største vekstkommuner i tiden framover. Befolkningsveksten er en stor utfordring for kommunen som leverandør av tjenester, hvor blant annet økte utgifter til eldre og skole vil være tunge utgiftsposter i budsjettet. Videre kan en vekstkommune få voksesmerter i form av økte sosiale utgifter til rusmisbruk, barnevern, sosialhjelp mv. Befolkningen er heller ikke så homogen som før. Andelen innvandrere har økt kraftig, noe som også gir utfordringer. Aldersfordelt befolkningsprognose pr Befolkningsvekst Folketall Aldersfordeling 0 år år år år Sum gr.skole år år år år og eldre Nominell endring Samlet vekst Aldersfordeling 0 år år år år Sum gr.skole år år år år og eldre Endring i % Samlet endring i % 3,4 % 3,5 % 3,5 % 3,3 % 3,2 % 3,1 % Aldersfordeling 0 år 3,5 % -1,6 % 3,0 % 3,3 % 3,2 % 3,1 % 1-5 år 3,4 % 5,4 % 1,7 % 2,7 % 1,7 % 1,7 % 6-12 år 5,2 % 2,2 % 4,5 % 3,3 % 3,3 % 2,2 % år 1,0 % 8,4 % 3,2 % 4,5 % 3,8 % 8,0 % Sum gr.skole 4,0 % 3,9 % 4,1 % 3,7 % 3,5 % 3,8 % år 4,1 % 1,1 % 2,2 % 3,0 % 3,5 % 4,7 % år 3,1 % 3,2 % 3,4 % 2,7 % 3,0 % 2,7 % år 5,4 % 5,4 % 4,3 % 7,8 % 6,1 % 5,8 % 80 år og eldre 0,6 % 5,5 % 6,3 % 4,5 % 1,5 % 2,3 % Befolkningsprognosen som er lagt til grunn i økonomiplanen, er basert på SSBs prognose for middels vekst (MMMM). Prognosen viser høy vekst i planperioden. Netto vekst i 2010 var på 993 innbyggere, 3,4 %, mens veksten i 2011 pr 1. halvår er på 496 nye innbyggere med en prognose for året på nye innbyggere, 3,5 %. Veksten for grunnskolen i 2012 forventes å bli 4,1 %, en elevvekst på 179, mens veksten i antall barnehagebarn forventes å bli 1,7 %, en vekst på 42 barn. I løpet av planperioden forventes elevveksten å være på ca 694 elever. Prognosen viser at det vil bli 126 flere eldre over 80 år i planperioden. Ullensakers befolkning vil i planperioden øke med ca innbyggere. S 11

12 Befolkningsveksten er avhengig av utviklingen i norsk og lokal økonomi samt lokal boligbygging. Som følge av finanskrisen i 2008 og 2009 med etterfølgende konjunkturnedgang, gikk boligbyggingen i Ullensaker ned i 2009 og Boligbyggeprogrammet i Ullensaker for planperioden skal behandles Vekst pr år Vekst ved MMMM Vekst ved MMMH Vekst ved KOMPAS Reell vekst Lineær (Reell vekst) høsten Figuren viser samlet vekst fra 1999 til 2010 samt prognoser for utvikling basert på SSBs MMMM og MMMH samt KOMPAS. Befolkningsprognosene er usikre. SSBs prognoser bygger på forutsetningen om at nasjonale trender også gjelder lokalt og at utviklingen følger trender som er registrert i nær fortid. Spesielt innen den enkelte befolkningsgruppe er det usikkerhet. Økningen i de eldste aldersgruppene er mer forutsigbare enn i de yngre. Befolkningsveksten i KOMPAS bygger på forutsetningene om at alle boliger bygges på det tidspunktet som er forutsatt i boligbyggeprogrammet. I realiteten vil markedet bidra til å regulere boligbyggingen etter konjunkturene. 2.4 Analyse av kommunens økonomiske posisjon Rådmannen har i budsjettgrunnlaget innarbeidet en analyse av makroforhold som påvirker kommunens skatteinntekter, jf vedlegg 2. Videre er det innarbeidet enkelte nøkkeltall knyttet til kommunens økonomiske status og forventet framtidige utvikling, jf vedlegg 3. Ullensaker har en utfordrende økonomisk situasjon ved inngangen til planperioden Sentrale finansielle nøkkeltall (KOSTRA) viser at kommunen over en lengre periode har hatt lave frie inntekter, høy lånegjeld, høye finansutgifter, lite ressurser til tjenesteproduksjon og begrensede fondsmidler. Kommunen har hatt en ubalanse i driften over flere år som følge av at engangsmidlene fra momskompensasjon fra investeringer i stor grad har blitt brukt i drift. Ullensaker er som vertskommune for flyplassen og en av de kommunene i landet som vokser mest, konjunkturutsatt. Endringer i sysselsetting, rentenivå og lønnsvekst påvirker kommunens skatteinntekter i stor grad. Veksten i verdensøkonomien er svak, og utsiktene for norsk økonomi er som følge av dette noe dempet. Arbeidsledigheten i Ullensaker er høyere enn gjennomsnittet for landet. Kommunen har en ung befolkning med høye boliglån. Antall gjestearbeidere som er på kommunens skattelister, er fortsatt stigende, mens andelen bosatte innbyggere på skattelistene er synkende. I høykonjunkturtider gir dette ekstra skatteinngang til kommunen, mens i lavkonjunkturtider taper kommunen skatteinntekter. Boligbyggingen har siden finanskrisen i 2008/2009 vært lav, men ser ut til å ta seg opp igjen i Det ligger an til rekordmange passasjerer på hovedflyplassen i Kommunens lånegjeld utgjør kr pr innbygger, og 120 % av driftsinntektene i 2010, om lag dobbelt så høyt som kommunegruppe 13 KOSTRA (Kgr 13). For planperioden øker lånegjeld i prosent av driftsinntekten til 150 % i 2015, dette til tross for en forutsetning om 310 mill kr i ekstraordinær nedbetaling av lån. En økning i rentenivå gir både lavere skatteinntekter, og høyere finanskostnader. Kommunen har begrensede fondsmidler, men rådmannen har kun funnet rom til en avsetning på 5,2 mill kr i Det legges opp til en forsiktig opptrapping av avsetningen til disposisjonsfond for , med en økning på 0,5 % pr år. Aktivitetstilpasning/ effektivisering i 2015 for å oppnå 1,7 % i netto driftsresultat og 1,8 % i avsetning til disposisjonsfond er på 49 mill kr. S 12

13 3 Driftsbudsjett og investeringer Driftsbudsjett OB 2011 RB 2012 % Tall i hele mill kr R 2010 JB 2011 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten % Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt % Sum driftsinntekter % RB 2013 RB 2014 RB 2015 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter % Aktivitetstilpasning Brutto driftsresultat ,3 % Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter ,5 % Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter ,3 % Resultat eksterne fin.trans ,8 % Motpost avskrivninger Netto driftsresultat ,3 % Bruk av tidligere års regnsk mindreforbruk -7 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond ,3 % Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -7 Driftsbudsjettet presenteres i tre forskriftsrapporter, Økonomisk oversikt som viser samlet budsjett, Budsjettskjema 1A som viser ansvar 93 skatt, rammetilskudd og finans samt Budsjettskjema 1B som viser enhetenes rammer. Alle tabellene ligger som vedlegg 5, 6 og 7. Ovenstående tabell er en forenklet utgave av Økonomisk oversikt i hele mill kr. Driftsbudsjettet for 2012 er framskrevet med en prisvekst på 1,7 %, lønnsvekst på 4,3 % og deflator på 3,4 %. Deflator i forslaget til statsbudsjett er på 3,25 %, med en forventet lønnsvekst på 4 % og prisstigning på 1,85 %. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst utgjør netto 34,1 mill kr. Det er benyttet 2012 kr for hele planperioden , og årene er framskrevet med forventet befolkningsvekst. For 2012 utgjør de frie inntektene 72 % av samlede driftsinntekter på 1,9 mrd kroner. Av driftsinntektene benyttes 93 % til enhetenes tjenesteproduksjon, 1,7 mrd kr, mens netto finanskostnader utgjør 7,8 %. De kalkulatoriske renter og avskrivinger fra VAR dekker inn 1,3 % av dette, jf vedlegg 5. Netto driftsresultat for 2012 beregnes til 4,3 %, hvorav momskompensasjon fra investeringer utgjør 5 %, en justert netto på -0,7 %. Netto driftsresultat bør være på minst 3 % av S 13

14 driftsinntektene for å ha en buffer til å møte svingninger i økonomien og til å finansiere investeringer. For 2012 er netto driftsresultat kunstig høyt som følge av et svært høyt investeringsbudsjett med dertil høy momskompensasjon fra lånefinansierte investeringer. Rammeoverføringene fra staten har økt med 29,8 mill kr som en følge samhandlingsreformen og innføring av medfinansiering av sykehusopphold og utskrivingsklare pasienter fra 2012, jf vedlegg 4. Den økonomiske situasjonen er svært utfordrende. Rådmannen har i budsjett og økonomiplan som for økonomiplan , lagt vekt på å styrke kommunens reserver, men har kun funnet rom til en avsetning til disposisjonsfond på 5,2 mill kr. Det er ikke lagt opp til å bruke engangsmidler fra disposisjonsfond til drift i planperioden. Momskompensasjon fra investeringer står igjen med 10 mill kr i drift, hvorav 3,5 mill kr avsettes til disposisjonsfond. Rådmannen betrakter budsjettet som stramt, og det er i hovedsak kompensert for forventet kostnadsøkning som følge av befolkningsvekst, men i kombinasjon med effektivitetskrav. Enhetenes rammer anses som realistiske. Det er lagt vekt på at kortsiktige tiltak skal understøtte ønsket om langsiktig utvikling. Kommunens finanskostnader har de senere årene økt betydelig, og netto finanskostnader utgjør 8,3 % av brutto driftsinntekter for Ullensaker har 8. høyeste netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter av alle landets kommuner i Investeringsnivået for 2012 og planperioden er ikke økonomisk bærekraftig, og av et investeringsnivå på 551,2 mill kr for 2012 er 404,4 mill kr bundet opp i vedtatte prosjekter fra herredsstyret. Det er lagt inn salg av eiendom til 310 mill kr som finansiering av idrettsanlegg i perioden. Til tross for dette øker lånegjelden fra 2,1 mrd kr ved inngangen til planperioden til 3,1 mrd kr ved utgangen, hvorav investeringene på VAR og til selvfinansierende boliger utgjør 504 mill kr. Salg av eiendom beregnet til 200 mill kr til ekstraordinær nedbetaling av lån forventes i 2016, året etter planperioden. Rådmannen legger til grunn som en langsiktig strategi at netto driftsresultat skal være på 3 %, dette i samsvar med anbefalinger fra fylkesmannen og styringskortet til kommunen. Ullensaker har en utfordrende økonomisk situasjon, har som vekstkommune lave frie inntekter, men har samtidig kravene om økt tjenestetilbud gjennom den store veksten i befolkningen. I denne situasjonen er det utfordrende å oppnå 3 % netto driftsresultat. Kostnader som følge av vekst for perioden er grovt framskrevet i forhold til forventet befolkningsøkning innenfor sektorene skole- og barnehage, helse og omsorg og eiendom og teknisk. Anvendt metode for framskriving av vekst viser kostnadsveksten i samsvar med befolkningsveksten, mens virkelige kostnader vil være delt mellom kompensasjon for vekst i takt med befolkningsveksten, f eks elevvekst og vekst innen barnehage, mens andre kostnader vil være mer sprangvise, f eks ved at et nytt sykehjem tas i bruk. Økte driftskostnader ved ny bygningsmasse er beregnet i samsvar med investeringsplanen. Det er lagt inn midler til vedlikeholdsetterslep på 4 mill kr hvert år for årene 2013 til 2015 til tross for at det i salderingen for 2012 kun er lagt opp til å bruke en 1 mill kr. Det er ikke framskrevet virkning av kvalitetsforbedrende tiltak som f eks å heve bevilgningene til skole opp på nivået til 10 % lavere ressursbruk enn KOSTRA Kgr 13. Innmeldt merbehov fra enhetene for 2012 budsjettet er på samlet 219,2 mill kr hvorav videreføring av eksisterende drift og vekst utgjør 165,9 mill kr og kvalitetsforbedrende tiltak utgjør 53,3 mill kr. Dette er en betydelig økning fra 2011 budsjettet hvor samlet merbehov utgjorde 64 mill kr, og kan være et uttrykk for at økonomien har vært stram i både 2010 og Rådmannen har funnet rom til å kompensere 41 % av innmeldte behov eksklusiv samhandlingsreformen. Det legges opp til effektiviserende tiltak innenfor flere enheter. Etterslep i vedlikehold på kommunale formålsbygg er kompensert med 1 mill kr av et innmeldt behov på 14 mill kr. Rådmannen vil i 2012 utarbeide en handlingsplan for håndtering av planmessig vedlikehold og etterslepet, og det må påregnes å måtte bevilge mer midler til dette formålet utover i planperioden. De frie inntektene øker med 144,5 mill kr fra opprinnelig budsjett 2011, hvorav rammetilskuddet økte med 78,5 mill kr og skatteinntektene med 66 mill kr. For nærmere forklaring vises til kapitlene og Befolkningsvekst og samhandlingsreformen forklarer i hovedsak veksten. I tillegg er det S 14

15 mindre oppgavekorrigeringer blant annet innen grunnskole med 1,5 time valgfag på 8. trinn fra skoleåret og en kompensasjon på ca 5 mill kr for barnehagesektoren. Rammeoverføringen til kommunen som en følge av samhandlingsreformen er på 29,8 mill kr, jf Oppgavekorrigering fra statsbudsjettet i 1000 kr tabellen. Utgiftsnivået er enda ikke Samhandlingsreformen, forventet utbetalinger kjent, men foreløpig materiale Økning 20% tilsynsleger ved PROenhetene Samhandlingskoordinator indikerer ca 2 mill kr i lavere utgiftsnivå enn rammeoverføring. Buffer som er avsatt til disposisjonsfond Samhandlingsreformen er nærmere Sum rammeoverføring til samhandlingsreformen beskrevet i vedlegg 4 og i kapittel 4.3 politikkområdet HHS. Valgfag 1,5 timer i 8. trinn 420 Rådmannens saldering av budsjettgrunnlaget for 2012, med rammeøkning ut over pris- og lønnskompensasjon, er som følger: i 1000 kr i % HSBK % HHS, ekskl samhandlingsreformen % HET % HOP % Avsetning til disposisjonsfond % Sum saldering ekskl samhandlingsref % Samhandlingsmidler til HHS Sum saldering Nedenstående viser hvilke økninger i budsjettrammene som er engangsbevilgninger: i 1000 kr Plan og næring, planmidler Utbygging, Modulleie Bakke 1.halvår Buss utgifter til Bakke skole 445 Kompetanseutvikling skole Sum engangsmidler HSBK-området foreslås samlet styrket med 38,56 mill kr, hvorav 0,4 mill kr er i samsvar med føringer i forslag til statsbudsjett. Grunnskolens ramme økes samlet med 12,8 mill kr. Merbehov for stillinger på barnevern søkes dekket gjennom øremerkede midler fra fylkesmannen. Tall i 1000 kr Grunnskole, elevvekst Bussutgifter Bakke skole 445 Kompetanseutvikling i skolen inkludert stilling på PPT til 0,275 mill kr Valgfag 8.trinn, oppgavekorrigering fra statsbudsjettet 420 Barnehage, kommunale Barnehage, ikke-kommunale FBU, plasseringsmidler til barnevernet og styrking av helsestasjon SBK stab lønnsmidler, dekket av øremerkede midler i Overføre lønnsmidler og oppgaver fra SBK-stab til Økonomi -362 Kultur, oppfølging av støttekontakter og budsjettmidler fra RUF Overføre lønnsmidler til spes.pedagog fra JOAS,BMB til JRS 215 Finanisering med bruk av bundet fond Trekk i rammene til finansiering av innkjøpskoordinator -242 Trekk i rammene pga prosjekt LOKE, IKT-utgifter fagsystemer -307 Netto styrking av rammen HSBK S 15

16 HHS-området foreslås samlet styrket med 50,984 mill kr hvorav 28,855 mill kr er i samsvar med føringer i forslag til statsbudsjett. I tillegg kommer tiltaket Rødhette, et tilbud innen psykiatri, på 1,475 mill kr som for 2012 og 2013 finansieres ved bruk av bundet fond. Tall i 1000 kr NAV, økonomisk sosialhjelp, deler av underbalanse fra NAV, 5 stillinger til oppfølging av økonomisk sosialhjelp RUF, ress krevende tjenester, underbalanse 2011 og vekst RUF, trekk i rammetilskudd PU<16 år (26 i 2010) -720 RUF, rehab korttid, økt behov RUF, fysioterapeut 480 RUF, stilling til oppfølging av støttekontakter 300 RUF,overføre budsjettmidler til støttekontakter til Kultur, HSBK RUF, økte inntekter på tryggehtsalarmer, økning over 2 år -150 RUF, utvidelse 20% tilsynslege 160 BMB, omorganiseringsutgifter inklusiv effektivisering -500 BMB, avlastningstjeneste, viderutvikling BMB, bemanningsøkninger, 7,81 stillinger BMB, trekk i rammetilskudd PU<16 år -280 BMB, overføre lønnsmidler til spes.pedagog til JRS -215 PRO Vest, Toppen åpning i 2011, 6 plasser inkluder effektivisering PRO enhetene, utvidelse 20 % tilsynslege på hver PROenhet 480 PROenhetene, merinntekter pga høyere vederlagsbetaling PROenhete, betaling for praktisk bistand økes over 2 år -215 Helsevern, legevakt, bortfall av statlige midler 685 Helsevern, pasientskadeerst.fond overføres HS Felles -300 HS felles, pasientskadeerstatningsfond HS felles, basistilskudd legetjenesten, tolketjenesten 570 HS felles, samhandligskoordinator 580 HS felles, Samhandlingsmidler til medfinans. og utskrivingsklare pas Trekk i rammene til finansiering av innkjøpskoordinator -264 Trekk i rammene pga prosjekt LOKE, IKT-utgifter fagsystemer -295 Netto styrking av rammen til HHS HET-området foreslås styrket med 10,453 mill kr. Tall i 1000 kr GRIB, innspilt merbehov, ikke behandlet i representantskapet KOMEI, økte energiutgifter, etterslep fra 2011 og forventet vekst KOMEi, økte renholdsutgifter pga vekst, samt renhold kulturhuset 925 KOMEI, Serviceavtaler tekniske anlegg KOMEI, etterslep vedlikehold kommunale formålsbygg VARV, økte brøyteutgifter pga høyere pris 500 VARV, økte energiutgifter til veilys (vekst i volum og pris) 900 Utbygging, Modulleie Bakke 1.halvår Trekk i rammene til finansiering av innkjøpskoordinator -68 Trekk i rammene pga prosjekt LOKE, IKT-utgifter fagsystemer -70 Netto styrking av rammen til HET HOP-området foreslås styrket med 6,435 mill kr. Tall i 1000 kr Planformål, arkitektkonkurranse, omkjøringsvei Jessheim, stasjonsområdet Sentrale IKT-funksjoner må ivaretas, en selvfinansierende stilling 604 Innsparing på IKT-budsjettet og 20% vakant stilling hos rådmann -604 Innkjøpskoordinator, sentrale innkjøpsfunksjoner, selfinansierende 604 Økonomi, økonomistyring og internkontroll, se SBK stab Reduserte dokumentkostnader skatteoppkreving -154 Vekst i kontingenter og trossamfunn, minder økninger til revisjon/kontroll % stilling varaordfører, økning i utgifter 500 Ordførers reserve 100 Trekk i rammene til finansiering av innkjøpskoordinator -30 Trekk i rammene pga prosjekt LOKE, IKT-utgifter fagsystemer -188 Samlet styrking av rammen til HOP S 16

17 Nedenstående oversikt viser utviklingen i disposisjonsfond for planperioden med en forsiktig opptrapping av avsetning til disposisjonsfond. Dette krever en aktivitetstilpasning for perioden på henholdsvis 20, 43 og 49 mill kr. Usikkerheten blir større lengre ut i planperioden. i 1000 kr Fond pr Prognose på avsetning Fond pr I % av driftsinntektene 0,3 % 0,8 % 1,3 % 1,8 % Oversikt over utviklingen i ubundet investeringsfond er tatt inn i kapittel Finans Strategi for å sikre langsiktig balanse Rådmannens forslag til langsiktige mål for økonomien i Ullensaker er i samsvar med målsettingene for økonomi i styringskortet. Det gir en økonomisk handlefrihet å ha buffere som kan ta svingninger i økonomien og å kunne finansiere investeringer med egenkapital. 10 % mindre ressursbruk enn kommunegruppe 13. Netto driftsresultat på 3-5 % av brutto driftsinntekter. Avsetning til disposisjonsfond på minimum 4 % av brutto driftsinntekter. Minimum 25 % egenkapitalfinansiering av ikke rentable investeringer. I budsjettet for 2010 og 2011 ble det tatt viktige steg for å sikre en balanse i økonomien til kommunen. Gjennom stram økonomistyring i 2010 samt noe hjelp fra streik og ekstraordinær rammeoverføring fra staten, greide kommunen i praksis å eliminere bruken av momskomp fra investeringer til drift. I 2011 derimot ligger det an til netto bruk av momskomp og disposisjonsfond på ca 20 mill kr. Det er spesielt områdene barnehage, herunder både driftsform i de kommunale barnehagene og tilskudd til de ikkekommunale barnehagene, ressurskrevende tjenester og økonomisk sosialhjelp innen helse og omsorg samt energi og vedlikeholdsetterslep innen eiendom og teknisk som representerer utfordringene. Viktige strategiske grep for 2012 og planperioden har vært å: Iverksette salg av fast eiendom for å finansiere investeringene i idrettsanlegg, jf herredsstyrets vedtak i HST sak 98/10 Budsjett 2011 og økonomiplan Det er lagt inn slike salgsinntekter på samlet 310 mill kr. Iverksette salg av fast eiendom til ekstraordinær nedbetaling av lånegjeld, jf HST sak 98/10. Slike salgsinntekter påregnes å være tilgjengelig fra Det er i investeringsbudsjettet lagt vekt på å prioritere også investeringene som skal være effektiviserende for driften. Eksempelvis vil investeringer i kommunale barnehager til større og mer arealfleksible enheter gi muligheter for omlegging til en mer effektiv driftsform. Likeledes vil investeringer i psykiatriboliger med miljøarbeidertjeneste på Gystadmyr redusere utgiftene til kjøp av plasser og gi besparelser i driften. Momskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsbudsjettet og benyttes til finansiering av investeringer. For 2012 og 2013 brukes 10 mill kr i drift, samme nivå som for 2011 budsjettet. Fra 2014 benyttes all momskompensasjon fra investeringer til finansiering av investeringene. Budsjettgrunnlaget har i praksis balanse mellom inntekter og utgifter ved at det kun ligger inne engangsmidler på 6,5 mill kr fra momskompensasjon fra investeringer til drift og det samtidig er engangstiltak på 7,5 mill kr i foreslått utgiftsramme for Ullensaker har over flere år benyttet store engangsmidler både fra disposisjonsfond og fra momskompensasjon fra investeringer til drift. Videreføre en stram linje hvor det i hovedsak kun er kompensert for kostnader som følge av befolkningsvekst, men i kombinasjon med effektivitetskrav. Det har vært lite rom for kvalitetsøkninger og reduksjon av vedlikeholdsetterslep. Engangsmidler til drift for 2012 og resten av planperioden er i praksis faset ut. En forsiktig opptrapping av avsetning til disposisjonsfond med 0,5 % pr år. Dette krever en tilpasning av aktiviteten på 20 mill kr i 2013, 43 mill kr i 2014 og 49 mill kr i S 17

18 Salderingen av budsjett 2012, økonomiplan har vært utfordrende. Handlingsrommet er begrenset gjennom blant annet statlig styring og interkommunale samarbeid, og det er vanskelig å identifisere områder som det vil være politisk aksept på vesentlig aktivitetsreduksjon eller inntektsøkning. De fleste enhetene kan dokumentere en drift med minst 10 % mindre ressursbruk enn sammenlignbare kommuner. Manglende kompensasjon for vekst for en rekke tjeneste- og stabsområder gir ytterligere effektiviseringer. I denne situasjonen er det utfordrende å oppnå de økonomiske målsettingene i styringskortet på kort sikt. Rådmannen vil peke på viktigheten av en langsiktig og systematisk tilnærming til utfordringene gjennom strukturelle og organisatoriske løsninger samt å vurdere reduksjon eller utfasing av eksisterende tjenesteområder. Aktuelle områder kan være Strukturelle endringer: o Næringsutvikling og boligbygging som tiltrettelegger for skattytere med høy inntekt o Styre befolkningsveksten for å sikre optimal utnyttelse av skole- og barnehagestruktur o Strukturell utvikling av pleie- og omsorgsektoren Redusere gjeld og finanskostnader bl.a. gjennom salg av eiendom og et lavere investeringsnivå Brukerbetalinger / priser på kommunale tjenester Påvirke kommunens rammebetingelser Effektivisering gjennom blant annet: o Bygger/investerer kommunen riktig sett i fht tjenesteproduksjon og FDV kostnader o Energiøkonomisering o Gevinstrealisering kontra kostnader ved nåværende IKT satsing o Konkurranseutsetting o Lokalisering av kommunale tjenester Styring og kontroll / kvalitetssystem: o Utvikling og styrking av ledelsesfunksjon o Bruk av ressurser, utvikling av stab-/støttefunksjonene o Reduksjon av sykefravær Rådmannen vil anbefale at det nedsettes en politisk komité som får som mandat å utarbeide en strategi for økonomisk bærekraft inn mot arbeidet med ny kommuneplan og ØP Salg av kommunal eiendom Salg av kommunal eiendom er et av flere tiltak som kan bidra til å redusere kommunens lånegjeld og dermed rente- og avdragsutgiftene. Herredsstyret vedtok i sak 57/07, retningslinjer for kjøp og avhending av fast eiendom. Av saken framgår det at eiendom som hovedregel skal selges ferdig regulert til høystbydende etter offentlig kunngjøring. Rådmannen har i saken en gjennomgang av eiendommer i kommunal eie. Mye av arealene er i landbruk, natur og friluftsområder (LNF) og kjøpt av kommunen til dette formål. I HET , sak 12/08 ble det nedsatt en politisk komité for gjennomgang av kommunens eiendomsmasse, med sikte på en best mulig forvaltning og salg. Komiteen fremmet to rapporter for Herredsstyret i I prosjektrapport del 1 HST sak 3/09 ble ulike eiendommer foreslått tilrettelagt for salg. Det ble vedtatt at rådmannen skulle fremme tilrådning om tidspunktet for salg av eiendommene i forbindelse med økonomirapportering. I økonomisk rapportering pr. 3 kvartal 2009, HST sak 34/09, ble det meldt at eiendommene ville bli tilrettelagt for salg. Salg av de anbefalte eiendommene er gjennomført i I 2011 er det solgt 2 eiendommer innenfor selvfinansierende boliger for vanskeligstilte med salgssum til sammen på 4,385 mill kr. Det ble i 2011 foretatt en taksering av 219 eiendommer innenfor selvfinansierende boliger. Takstene ble lagt fram for HOP i sak 164/11, og det ble vedtatt at prosjektet skulle videreføres ved at det foretas en differensiert vurdering av boligene med tanke på hvilke boliger det er hensiktsmessig for S 18

19 kommunen å beholde/selge og hvilke eiendommer det kan være aktuelt å videreutvikle. Prosjektet er under arbeid. I HOP sak 172/10 er det angitt øvrig eiendom som på sikt kan tilrettelegges for salg: Hovinmoen nord i Gardermoen næringsområde (del av gbnr 137/2 og 137/67). Ca 130 da kan tilrettelegges for salg når nødvendige planavklaringer foreligger. Vallahallamoen/Hovinmoen Sør (gbnr 51/5). Kommunen eier en teig på ca 50 da hvor Kolo Veidekke har en avtale om rett og plikt til å ta ut grus, senest innen utløpet av De har signalisert at grusen kan være tatt ut før avtalt tidspunkt. Vegholttunet Røde Kors garasjen (gbnr 135/165). Tomta er på ca m 2. Eiendommen er under regulering til boliger. Holmsletta (gbnr. 116/24). Overtatt fra Ullensaker Kisa Idrettslag i hht avtale av da skal reguleres til boligformål, rådmannen er gitt myndighet til å gjennomføre salg HST 91/09. Eiendommen er under regulering. Dyrskueplassen, kommunen eier Dyrskueplassen ca 12 da. Kløfta IL har bruksrett til Dyrskueplassen gitt ved Herredsstyret av Kommunedelplan for Kløfta ble vedtatt lagt ut til nytt offentlig ettersyn i HOP , eiendommen er foreslått til næringsformål. I møte , sak 55/05, vedtok HOP at ved et eventuelt salg av Dyrskueplassen skal salgssummen også dekke kommunens forskuttering av kunstgressbanen som ble bygget i Jessheim nord/øst (AB-området) ca 250 da. Det skal utarbeides kommunedelplan for området. Videre er det under planlegging utlysing av en arkitektkonkurranse for sikring av en helhetlig utvikling av området. Landbruk, natur og friluftsområder (LNF), store deler av LNF-områdene er aktive skogsområder (herunder kommuneskogen). Kommunen har gjennom tidligere retningslinjer hatt som utgangspunkt at LNF-områder ikke skal selges med mindre særlige grunner taler for det. Algarheim gamle skole og barnehage (gbnr. 112/2) ca m 2. HST vedtok i sak 39/08: Det tilrettelegges for videre barnehagedrift i eksisterende Algarheim barnehage innenfor et 4-5 års perspektiv. I budsjettbehandlingen for 2011 ble det vedtatt at Algarheim barnehage skal legges ned fra Området skal omreguleres før salg Skatt på formue og inntekt Skatteinntektene for perioden består av skatteinntekter fra personlige skattytere. Forventede skatteinntekter er i 2012 kroner i planperioden: R 2010 OB 2011 JB 2011 P ,5 % 3,3 % 3,2 % Tall i hele kr ,1 % Ved beregning av skatteinntektene for 2012 har rådmannen lagt til grunn følgende forutsetninger: Veksten i skatteinngangen for alle skattekreditorene danner grunnlaget for beregningen av skatteinngangen. Pr utgangen av september 2011 er veksten på 6,37 %, og det forventes samme nivå resten av året. Befolkningsveksten forventes å bli 3,58 %. Skatteåret avviker fra beregnet befolkningsvekst som ellers legges til grunn i budsjettet, fordi det er bostedsadressen hvert år som avgjør skattyters skattekommune det påfølgende året. Lønnsveksten forventes å bli 4,1 % for Dette er et gjennomsnitt av de prognosene som foreligger fra SSB, Nordea og DnBNOR. Skattøret er i statsbudsjettet satt til 11,6 %, en økning på 0,3 prosentpoeng fra Ut i fra beregninger basert på statistikk fra tidligere år, legger rådmannen til grunn at kommunens andel av skatteinntektene fra forskuddspliktige skattytere vil bli satt til 29 %. Endelig fordelingstall mellom skattekreditorene fastsettes ultimo mars 2011, og rådmannen vil i 1. kvartalsrapport 2012 foreslå justeringer i skatteanslaget hvis fordelingsprosenten avviker vesentlig fra anslaget i budsjettet. S 19

20 Skatteinntektene for 2012 er nedjustert med 4 mill kr med bakgrunn i at skatteinntekten for januar og februar blir fordelt etter gammelt skattøre. Det avsettes 9 % i marginavsetning for å møte utbetalingen av tilgodebeløp ved avregningsoppgjørene i Erfaring fra 2011 er at avsetningen er tilstrekkelig, og det forventes at marginoppgjøret i 2012 vil gå i null. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til denne beregningen. Andre faktorer som boliglånsrenter, arbeidsledighet, forventninger om økt aktivitet og antall gjestearbeidere (skattytere med D-nr) påvirker kommunens skatteinntekter. Det er gjort beregninger som tilsier at kommunen kan forvente å få 8 mill kr mindre i skatteinntekter sammenlignet med 2011 som følge av økt opplåning og forventet renteoppgang på boliglån. I tillegg er det justert med 1 mill kr som følge av forventninger om noe lavere andel skattytere i prosent av innbyggere. Fordelingsoppgjøret mellom skattekreditorene i november 2012 forventes å gå i null. Beregningene er basert på statistikk for tidligere år, og beheftet med stor usikkerhet. Samlet gir dette en forventet skatteinngang på 705 mill kr for 2012, en økning på 66 mill kr, 10,3 %, sammenlignet med budsjettert skatteinngang for Skatteingangen er beheftet med stor usikkerhet spesielt for Ullensaker som vekstkommune. Rådmannen følger derfor utviklingen tett gjennom året, og vil komme tilbake med reviderte anslag dersom dette viser seg å være nødvendig. For mer utdypende informasjon vises det til vedlegg 2, Økonomiske utsikter som påvirker skatteinntektene i Ullensaker kommune. For planperioden fra 2013 til og med 2015 er skatteinntektene økt med forventet befolkningsvekst Rammetilskudd inklusive skjønn Overordnet formål med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Gjennom inntektsutjevningen utjevnes delvis forskjeller i skatteinntektene, og gjennom utgiftsutjevningen gis det kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen. Med ufrivillige kostnadsforhold menes det forhold som den enkelte kommune ikke kan påvirke som f eks alderssammensetningen i befolkningen. Skjønnstilskudd skal korrigere for forhold som ikke fanges opp i fordelingssystemet. Inntektssystemet (IS) for kommunene ble endret fra Formålet med endringen var å få en jevnere fordeling mellom kommunene og større forutsigbarhet for kommunenes inntekter. Endringen har medført at kun inntektsutjevningen endres som følge av endring i befolkning 1. januar i budsjettåret og endring i skatteinngangen både for kommunen og nasjonalt gjennom året. Endringene i 2009 omfattet imidlertid ikke utgiftsutjevningen, og kostnadsnøklene er revidert med virkning fra 2011 samtidig som finansieringen av barnehage ble innlemmet i rammetilskuddet. Fra 2012 er i tillegg midler til samhandlingsreformen tatt inn i rammetilskuddet. S 20

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp:

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling

Detaljer

Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettforslag for Ullensaker kommune.

Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettforslag for Ullensaker kommune. Budsjettforslag Ullensaker FrP, Ullensaker Høyre, Ullensaker Venstre og Ullensaker KrF Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettforslag for Ullensaker kommune. Årsbudsjett 2015

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Ullensaker kommune Budsjett 2013 / Økonomiplan

Ullensaker kommune Budsjett 2013 / Økonomiplan Innhold 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering... 4 1.1 Rådmannens budsjettgrunnlag... 4 1.2 Rådmannens generelle vurdering... 6 2 Overordnede mål og rammer... 8 2.1 Kommuneplanen 2008-2020:

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedtatt i Kommunestyret 02.12.2013 KST sak 89/13. Ullensaker kommune

Vedtatt i Kommunestyret 02.12.2013 KST sak 89/13. Ullensaker kommune Vedtatt i Kommunestyret 02.12.2013 KST sak 89/13 Ullensaker kommune 2 Innhold 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering... 10 1.1 Rådmannens budsjettgrunnlag... 10 1.2 Rådmannens generelle vurdering...

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune. Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune. Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 Ullensaker rådhus Foto: Toril B Tonhaugen RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 2 1 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN 2015-2018 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN 2015-2018 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG. Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN 2015-2018 Ullensaker rådhus Foto: Toril B Tonhaugen RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG Ullensaker kommune Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 2 1 RÅDMANNENS BUDSJETTGRUNNLAG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Komiteen har i 2012 arbeidet innenfor dette mandat, og har kommet frem til følgende strategi for langsiktig økonomisk bærekraft:

STRATEGIDOKUMENT. Komiteen har i 2012 arbeidet innenfor dette mandat, og har kommet frem til følgende strategi for langsiktig økonomisk bærekraft: Ullensaker kommune STRATEGIDOKUMENT LANGSIKTIG ØKONOMISK BÆREKRAFT MÅLSETTING I tråd med vedtak i KST sak 11/139 er det nedsatt en politisk komitè med følgende mandat: «Å utarbeide en strategi for en økonomisk

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Forslag til budsjett fra Fremskrittspartiet, Høyre og KrF

Forslag til budsjett fra Fremskrittspartiet, Høyre og KrF Forslag til budsjett fra Fremskrittspartiet, Høyre og KrF Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag fra de samarbeidende partiene i Ullensaker. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: 14.08.2012 Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan Hobøl kommune Elvestadveien 1000 1827 HOBØL Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 14/1188-3/ ANNRIN Vår ref.: 2014/8131 331.1 BOV Vår dato: 12.03.2015 Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 23.11.2011 076/11 Kommunestyret 08.12.2011 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 11/18666 Saksbehandler:

Detaljer