Ullensaker kommune Budsjett 2013 / Økonomiplan

Transkript

1

2 Innhold 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering Rådmannens budsjettgrunnlag Rådmannens generelle vurdering Overordnede mål og rammer Kommuneplanen : Visjon og overordnede mål Styringskort Befolkningsutviklingen og økonomiske konsekvenser Analyse av kommunens økonomiske posisjon Driftsbudsjett og investeringer Driftsbudsjett Strategi for å sikre langsiktig balanse Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd inklusive skjønn Andre generelle statstilskudd Regulering av pris på varer og tjenester Driftsinntekter og driftsutgifter på enhetene Finans Investeringer Investeringer - behov og nivå Investeringsforslag Prosjekter som ikke er inntatt i økonomiplan Mål og budsjettrammer for Budsjettrammer for enhetene Mål for politikkområdet skole, barnehage og kultur SBK Fellesfunksjoner Grunnskolen Voksenopplæringen Barnehagetilbudet Kultur Forebyggende barn og unge Mål for politikkområdet helsevern og sosial omsorg HS Fellesfunksjoner Pleie, rehabilitering og omsorg Helsevern Bolig med bistand Rehabilitering, utredning og forebygging (RUF) NAV Ullensaker Mål for politikkområdet Eiendom og Teknisk drift - HET PET Fellesfunksjoner Utbygging Kommunale Eiendommer - KOMEI Vann, avløp og renovasjon og veg - VARV Mål for politikkområdet overordnet planlegging Personal og service Økonomi estab Plan og Næring Areal og landbruk IKT/DGI Rådmann / stab Politiske styringsorganer m.v Sentrale reserver Interkommunale selskaper m.v

3 Vedlegg Vedlegg 1 Organisasjon 97 Vedlegg 2 Økonomiske utsikter som påvirker skatteinntektene til Ullensaker kommune. 99 Vedlegg 3 Finansielle nøkkeltall 103 Vedlegg 4 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjett Vedlegg 5 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjett Vedlegg 6 Økonomisk oversikt - Drift Vedlegg 7 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Vedlegg 8 Budsjettskjema 2 B - Investeringsbudsjett Vedlegg 9 Økonomisk oversikt - Investering Vedlegg 10 Prosjekter i spesifisert investeringsprogram 116 Vedlegg 11 Dekningsgrader, selvkost 120 Vedlegg 12 Prisliste

4 1 Rådmannens budsjettgrunnlag og generelle vurdering 1.1 Rådmannens budsjettgrunnlag Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling til kommunestyret. I henhold til kommunelovens 45 legger ikke rådmannen fram innstilling i saken. Årsbudsjett 2013 og økonomiplan bygger på følgende: Drift 1. Netto rammer for 2013 for enhetene vedtas som vist i nedenstående tabell (Skjema 1B) Alle enheter Budsjett 2013 Tall i 1000 kr Utgift Inntekt Netto Grunnskole felles Gystadmarka skole Algarheim skole Bakke skole Borgen skole Døli skole Hovin skole Jessheim skole Mogreina skole Nordkisa skole Åreppen skole Skogmo skole Allergot ungdomsskole Nordy ungdomsskole Vesong ungdomsskole Voksenopplæringen FBU Barnehagen Kultur SBK-Fellesfunksjoner Sum HSBK PRO Kløfta PRO Jessheim Vest PRO Jessheim Øst Rehabilitering, utredning, forebygging Helsevern NAV Ullensaker Bolig med bistand HS-Fellesfunksjoner Sum HHS Kommunale eiendommer Brann og redning Vann, avløp, renovasjon og veg Utbygging Selvfinans. Boligprosjekter PET-Fellesfunksjoner Sum HET Areal og landbruk IKT estab Personal og service Økonomi Plan og næring Politiske styringsorganer Rådmann/stab Sentrale reserver Interkommunale selskaper m.v Sum HOP Totalt Det vises til kapittel 4 for nærmere beskrivelse av enhetene og andre budsjettområder under hvert hovedutvalgsområde. Hovedutvalgene vedtar enhetenes styringskort og virksomhetsplan. 4

5 2. Sum til fordeling enhetene fra Budsjettskjema 1A vedtas for 2013 med 1 327,001 mill kr. (Budsjettskjema 1A) 3. Det avsettes 10,2 mill kr til disposisjonsfond for I forslag til statsbudsjett for 2013 er skattøre satt til 11,6 %. Ullensaker kommune vedtar å bruke maksimale satser for skatt på inntekt og formue som fastsettes av Stortinget ved den endelige behandling av statsbudsjettet for Marginavsetning på skatt settes til 9 %. 5. Det overordnede styringskortet for 2013 vedtas som vist i kapittel For økonomiplanperioden legges følgende netto driftsrammer for enhetene til grunn: Tall i 1000 kr 2014 Netto 2015 Netto 2016 Netto Samlet fremskrevet ramme Kommunens tilskudd til interkommunale selskaper mv. for 2013 vedtas som vist i kapittel Interkommunale selskaper mv. 8. Betalingssatsene for kommunale varer og tjenester for 2013 reguleres som vist i vedlegg Selvkostområdene vann, avløp, byggesak og oppmåling vedtas å være selvfinansierende. Dette for å kunne dekke inn et framtidig negativt fond gjennom økte gebyrer påfølgende år og dermed unngå utilsiktet subsidiering av vann- og avløpsgebyrene. Investeringer 10. For 2013 vedtas en investeringsramme på brutto 564,262 mill kr. Av dette utgjør selvfinansierende prosjekter 70 mill kr. Prosjektene er spesifisert i vedlegg 8 Budsjettskjema 2 B. Brutto investeringene for økonomiplanperioden er som følger: Tall i 1000 kr Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger Selvfinansierende VAR Sum brutto investeringer For 2013 vedtas opptak av lån til utlån (startlån) på 15 mill kr. For perioden er det lagt opp til tilsvarende årlig utlån. 12. For 2013 vedtas opplåning inntil: Tall i 1000 kr 2013 Ordinære investeringer Selvfinansierende boliger Selvfinansierende VAR Startlån Sum brutto investeringer Tilskudd Salg av eiendom 0 Merverdiavgiftskompensasjon Sum lånebehov investeringer For 2013 vedtas å overføre 100 % av momskompensasjon fra investeringer til finansiering av investeringer. 14. Det søkes om tilskudd til finansiering av investeringsprosjekter i hht vedlegg 8 Budsjettskjema 2 B. Jessheim, 29. oktober 2012 Arne Bruknapp Rådmann 5

6 1.2 Rådmannens generelle vurdering Året 2012 har vært preget av lav økonomisk vekst, lave renter og høy arbeidsløshet i store deler av Europa. Norge er i en særstilling, vi har fortsatt god vekst og liten arbeidsløshet. Dette kombinert med et rekordlavt rentenivå og relativt sett høye lønnsoppgjør, gjør at norske forbrukere opplever økning i disponibel inntekt og også øker sin gjeld vesentlig. Det er med dette utgangspunktet usikkert hvor lenge det ekstremt lave rentenivået kan opprettholdes, og det er også usikkert hvilke utslag en kommende renteøkning vil gi. Vi konstaterer at den internasjonale lavkonjunkturen ikke er over og at dette på sikt gir betydelig usikkerhet for utviklingen også i norsk økonomi. Ullensaker kommune vil i 2013 ha disponible driftsinntekter på mill kr. Av disse foreslås mill kr disponert til løpende driftsutgifter, mens netto finansutgifter utgjør 146 mill kr. Det foreslåtte budsjettgrunnlaget gjøres opp med et netto driftsresultat på 86 mill kr. Det positive resultatet er kunstig høyt og skyldes høy momskompensasjon på 79 mill kr som følge av et historisk høyt investeringsnivå i Etter at all momskompensasjon er avsatt til investeringer, er det kun rom for en avsetning til disposisjonsfond på 10 mill kr. Dette gir et mer reelt resultatbilde for kommunen. De frie inntektene øker med 100 mill kr fra opprinnelig budsjett 2012, hvorav rammetilskuddet øker med 35 mill kr og skatteinntektene med 65 mill kr. Befolkningsvekst forklarer en vesentlig del av veksten. Frie inntekter er anslått til mill kr i budsjettet for 2013 og utgjør 73,3 % av totale disponible inntekter. Tilsvarende andel er 72,8 % i Kommunens finanskostnader har de senere årene økt betydelig, og netto finansutgifter vil i 2013 utgjøre 146 mill kr, eller 7,5 % av brutto driftsinntekter. Investeringsnivået for 2013 og resten av planperioden utfordrer kommunens langsiktige økonomiske bærekraft. For 2013 er investeringsnivået på 564,2 mill kr, hvorav en stor andel er bundet opp i allerede vedtatte/igangværende prosjekter. I alt foreslås det investeringer på 1,619 mrd kr i ØP-perioden. Til delfinansiering av disse investeringene er det i perioden lagt inn salg av eiendom til 200 mill kr. Til tross for dette øker lånegjelden fra 2,4 mrd kr ved inngangen til planperioden til 3,3 mrd kr ved utgangen, hvorav gjeld til selvfinansierende områder (VAR, selvfinansierende boliger og startlån) utgjør ca 1 mrd kr. Salg av eiendom forventes å komme først av betydning fra For grunnskolen er det lagt inn investeringer på i alt 361 mill kr for 4-årsperioden. Dette gir rom for ny Nordkisa skole i 2013, utvidelse av Gystadmarka skole til 750 elever i 2014 og økt ungdomsskolekapasitet på Jessheim. På barnehageområdet er det foreslått investeringer på 123 mill kr som vil effektivisere driften og dermed redusere driftskostnadene. For å oppnå denne effekten planlegges ny 8 avdelings barnehage på Kløfta i 2014, utvidelse/nybygging av Nordby barnehage i 2015 og ny 8 avdelings barnehage på Jessheim. For idretten er det lagt inn 95 mill kr til ferdigstilling av flerbrukshall og ishall på Gystadmarka i Utbygging av skoler og idrettsanlegg mv generer også behov for veier og annen infrastruktur. På veiområdet er det lagt inn investeringer på 294 mill kr med Tverrveien på Jessheim som største prosjekt. Innen det selvfinansierende VAR-området er investeringsrammen på 380 mill kr, hvor avsetninger til nytt vannverk er det største prosjektet. For kommunale boliger, som også er selvfinansierende, er foreslått investeringsramme på 120 mill kr. Driftsbudsjettet for 2013 er framskrevet med en prisvekst på 1,4 %, lønnsvekst på 3,9 % og deflator på 3,0 %. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst utgjør netto 33,4 mill kr. Innmeldt merbehov fra enhetene for 2013-budsjettet ut over pris- og lønnskompensasjon er på samlet 184,6 mill kr. Videreføring av eksisterende drift og vekstkompensasjon utgjør 116,4 mill kr og kvalitetsforbedrende tiltak 68,2 mill kr. Dette er en reduksjon fra 2012-budsjettet hvor samlet merbehov utgjorde 219,2 mill kr. Det høye merbehovet er et uttrykk for at økonomien har vært stram i perioden Rådmannen har funnet rom til å kompensere 32 % av totalt innmeldte behov, og 50 % av behov for å opprettholde eksisterende drift og vekstkompensasjon. Dette illustrerer den stramme salderingssituasjonen som har gitt rom for en mindre buffer enn det som hadde vært ønskelig. Det er i hovedsak kompensert for forventet kostnadsøkning som følge av befolkningsvekst innen prioriterte områder som grunnskole og barnehage og i noen grad for pleie og omsorg og kommunaltekniske områder, men da i kombinasjon med effektivitetskrav. Det er lagt vekt på at 6

7 kortsiktige tiltak skal understøtte ønsket om langsiktig, bærekraftig utvikling. For hvert av de fire hovedutvalgsområdene og for hver enhet er det i budsjettgrunnlaget skissert strategier for hvordan man skal utvikle tjenesteområdet innenfor de gitte ressursrammer. HSBK-området foreslås styrket med 32,2 mill kr. Rammen for tilskudd til private barnehager er økt med 13 mill kr, og til drift av nye plasser i kommunal barnehage er det satt av 3 mill kr. Elevveksten gis full kompensasjon i forhold til prognosene med 7,2 mill kr. Den statlige satsingen på valgfag kompenseres med 1 mill kr. Av den generelle styrkingen av grunnskolen på 8 mill kr i 2012 er 4 mill kr videreført i For PPT er det lagt inn 0,6 mill kr for å gjøre midlertidig stilling fast. Enhet Forebyggende barn og unge (FBU) styrkes med 2,5 mill kr til helsesøstertjenesten og barnevernet. Enhet Kultur styrkes med 0,5 mill kr til administrasjon og utvidelse av støtte-/fritidskontaktordningen. HHS-området foreslås styrket med 11,9 mill kr. Den største styrkingen på HHS-området foreslås til medfinansiering av samhandlingsreformen med 2,4 mill kr. Basistilskudd til fastlegene økes med 1 mill kr som følge av befolkningsveksten. Rammen for ressurskrevende brukere er økt med 2 mill kr grunnet større antall brukere og høyere innslagspunkt i refusjonsordningen. Hjemmetjenesten er styrket med 0,7 mill kr, mens områdene omsorgslønn og fysio/ergo styrkes hver med 0,5 mill kr. Miljøarbeider-tjenesten styrkes med 1,7 mill kr, som i sin helhet går til videreføring av botilbudet Skoleveien. Innenfor enheten Helsevern foreslås Rus styrket med 1,3 mill kr, som sikrer videreføring av ordning som tidligere er finansiert med øremerkede midler. NAV får økt rammen med 1 mill kr til økonomisk sosialhjelp. HET-området foreslås styrket med 9,5 mill kr. For enhet Kommunale eiendommer foreslås en rammeøkning på i alt 8,6 mill kr, hvorav 6 mill kr til reduksjon av vedlikeholdsetterslep og 2,6 mill kr til økt bemanning og andre utgifter grunnet økt areal. Enhet Utbygging foreslås styrket med 0,35 mill kr hvorav 0,3 mill kr til utredning av prosjekter. Enhet VARV foreslås styrket med en stilling til planog prosjektavdelingen. HOP-området foreslås styrket med 2,7 mill kr. For enhet Plan og Næring er det satt av midler til en ny stilling. IKT-rammen er økt med 1,85 mill kr, som hovedsakelig skyldes implementering av en rekke nye systemer. I tillegg foreslås det bevilget engangsmidler på 2,3 mill kr arkitektkonkurranse Jessheim sentrum, utredninger i tilknytning til kommuneplan og til oppfølging av kommunens næringsstrategi. Kommunens inntektssituasjon er slik at kommunestyret gjennom overordnet styringskort har stilt krav om at alle enheter skal dokumentere en drift med minst 10 % mindre ressursbruk enn sammenlignbare kommuner. De fleste enhetene oppfyller kravet og når dette gjennom effektivt arbeid og positive holdninger. Etter rådmannens vurdering er dette den viktigste premissen for at det er mulig å få fram salderte budsjett i kommunen uten uønskede aktivitetskutt av betydning. Samtidig innebærer dette at det er begrenset rom for ytterligere rammekutt og også nødvendig å kompensere når det oppstår reelle utgiftsøkninger som følge av endringer i behov el. Rådmannen har i det fremlagte budsjettgrunnlaget lagt avgjørende vekt på dette ved salderingen. Etter streng prioritering er det som vist ovenfor, lagt inn kompensasjon ut over lønns- og prisvekst på i alt 56,3 mill kr. På den annen side er det lagt inn en moderat generell innstramning ved at pensjonsinntrekket enhetene belastes er økt med 0,5 % eller 4,5 mill kr for delvis dekning av økte pensjonskostnader. Ved kompensasjon for pris- og lønnsvekst er det brukt en deflator på 3,0 % mot statsbudsjettets anslag på 3,3 %. Om sistnevnte slår til vil dette gi en innstramning på 3-4 mill kr. Foreliggende budsjettgrunnlag er som vanlig utarbeidet i dialog med Hovedutvalg for overordnet planlegging (HOP) som finansutvalg. Rådmannen håper budsjettgrunnlaget kan være en god basis for formannskapets/hop s arbeide med å fremme en innstilling til kommunestyret. 7

8 2 Overordnede mål og rammer 2.1 Kommuneplanen : Visjon og overordnede mål Økonomiplan inngår i kommunens samlede plansystem som består av: Kommuneplanens langsiktige del Kommuneplan Kommunedelplaner på tema og areal Kommuneplanens kortsiktige del Økonomiplan Tema- og fagplaner Kommuneplanens langsiktige del Kommuneplanen, skal i henhold til plan- og bygningsloven, være en samlet plan for utviklingen av kommunen som lokalsamfunn. Planen består av en samfunnsdel, som er den strategiske delen, og en arealdel, som er den juridisk bindende planen. Kommunestyret vedtok samfunnsdelen i møte 16. juni 2008, jf sak 42/08, mens arealdelen ble vedtatt 2. mars Økonomiplanen fastsetter prioriterte innsatsområder for de neste 4 årene og budsjett for kommende år. I utarbeidelsen og behandlingen av økonomiplan skal det tas hensyn til de overordnede styringssignal som kommunen har vedtatt i den langsiktige delen av kommuneplanen. Kommuneplanen har følgende visjon: Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Kommuneplanen gir følgende overordnede målsetninger: Samfunn og areal Det skal utvikles bærekraftige bysamfunn og tettsteder Tjenester Kommunen skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningen Tydelig avgrensede og godt funksjonelle tettsteder med Jessheim som regionsenter Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst Mangfoldig grønnstruktur innenfor tettstedene og rikt kulturlandskap utenfor Gode og forutsigbare tjenester Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gang- og sykkelveger medarbeidere Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Lønnsomt næringsliv med allsidighet og kompetanse Målsetningene for fokusområdet Tjenester angir mål for kommunens tjenester og kommunen som organisasjon. Disse målene er satt som gjennomgående mål i styringskort for hele kommunen, se neste avsnitt. 8

9 2.2 Styringskort 2013 Det er gjort forslag til en forenkling av styringskortet for 2013 ved at tidligere kolonner for suksessfaktorer og måleindikator er tatt ut. Rådmannen anser at det nye styringskortet er enklere å forstå og tydeligere med tanke på resultatmål. På området Samfunn er det lagt inn resultatmål som er mer målbare enn tidligere. For områdene brukere, medarbeidere og økonomi er resultatmålene uendret fra Styringskortet for kommunen samlet følger nedenunder, mens styringskort med spesifikke resultatmål innen brukere for enhetene følger i kapittel 4. Resultatmål for medarbeidere og økonomi gjelder alle enhetene. Styringskort Ullensaker kommune Fokusområder Målsetting Resultatmål Samfunn Brukere Medarbeidere Økonomi Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst. Gode og forutsigbare tjenester. Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Arealforbruket pr. innbygger i tettstedene skal gjennom fortetting reduseres i kommuneplanperioden. Positiv utvikling i risikofaktorer for folkehelse slik disse er dokumentert av nasjonale myndigheter. Innbyggernes trivsel målt i innbyggerundersøkelse skal være høyere enn landsgjennomsnittet Kommunen skal dokumentere et positivt bidrag til å redusere CO2- utslipp til atmosfæren Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnitt Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Medarbeidertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Alle stillinger skal besettes med fagkompetanse i hht stillingsvurderingssystemet Sykefraværet reduseres fra foregående år Alle virksomheter skal melde og lukke avvik i hht kvalitetssystemet 10 % mindre ressursbruk til produksjon enn K gr.13. Akseptert 5 % Ønsket mindreforbruk 0,5 %, akseptert mindre- og merforbruk +3,0 til 0,5 % Netto driftsresultat skal være 3-5 %. Avsetning til disposisjonsfond skal være minimum 4 % av driftsinntektene. Minimum 25 % egenkapitalfinansiering av ikke-rentable investeringer. 9

10 2.3 Befolkningsutviklingen og økonomiske konsekvenser Hovedflyplassen, stor innpendling, et aktivt næringsliv samt fortsatt høy utbyggingstakt for nye boliger, vil fortsatt gjøre Ullensaker kommune til en av Norges største vekstkommuner i tiden framover. Befolkningsveksten er en stor utfordring for kommunen som leverandør av tjenester, hvor blant annet økte utgifter til eldre, skole og barnehage vil være tunge utgiftsposter i budsjettet. Videre kan en vekstkommune få voksesmerter i form av økte sosiale utgifter til rusmisbruk, barnevern, sosialhjelp mv. Befolkningen er heller ikke så homogen som før, noe som også gir utfordringer. Aldersfordelt befolkningsprognose pr Befolkningsvekst Endring i % Folketall Samlet endring 3,4 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % Aldersfordeling Aldersfordeling 0 år år 3,7 % 3,4 % 3,9 % 3,6 % 1-5 år år 1,5 % 1,1 % 1,2 % 2,3 % 6-12 år år 3,4 % 2,5 % 1,6 % 2,6 % år år 4,5 % 2,2 % 7,6 % 2,8 % Sum gr.skole Sum gr.skole 3,7 % 2,4 % 3,3 % 2,6 % år år 2,7 % 4,7 % 5,1 % 2,0 % år år 3,2 % 2,9 % 2,6 % 2,8 % år år 7,7 % 6,3 % 5,5 % 4,7 % 80 år og eldre år og eldre 3,6 % 2,4 % 2,2 % 3,2 % Befolkningsprognosen som er lagt til grunn i økonomiplanen er basert på SSBs prognose for middels vekst (MMMM), noe nedjustert for 2012 iht konstatert utvikling pr Prognosen viser høy vekst i planperioden, rundt 3 % årlig. Veksten for grunnskolen i 2013 forventes å bli 3,7 %, en elevvekst på 166, mens veksten i antall barnehagebarn forventes å bli 1,5 %, en vekst på 35 barn. I løpet av planperioden forventes elevveksten å være på ca 563 elever. Prognosen viser at det vil bli 102 flere eldre over 80 år i planperioden. Ullensakers befolkning vil i planperioden øke med ca innbyggere. 2.4 Analyse av kommunens økonomiske posisjon Rådmannen har i budsjettgrunnlaget innarbeidet en analyse av makroforhold som påvirker kommunens skatteinntekter, jf vedlegg 2. Videre er det innarbeidet enkelte nøkkeltall knyttet til kommunens økonomiske status og forventet framtidige utvikling, jf vedlegg 3. Ullensaker har en utfordrende økonomisk situasjon ved inngangen til planperioden Sentrale finansielle nøkkeltall (KOSTRA) viser at kommunen over en lengre periode har hatt lave frie inntekter, høy lånegjeld, høye finansutgifter, en effektiv tjenesteproduksjon og begrensede fondsmidler. Ullensaker er som vertskommune for flyplassen og en av de kommunene i landet som vokser mest, konjunkturutsatt. Endringer i sysselsetting, rentenivå og lønnsvekst påvirker kommunens skatteinntekter i stor grad. Kommunen har en ung befolkning med høye boliglån. Kommunens skatteinntekter pr innbygger har over lang tid vært synkende sett i forhold til landsgjennomsnittet. Kommunens lånegjeld utgjør pr % av driftsinntektene, mot 78,5 % for KOSTRA kommunegruppe 13 (Kgr 13). For planperioden øker lånegjeld i prosent av driftsinntektene til 159 % i En eventuell økning i rentenivå vil gi både lavere skatteinntekter og høyere finanskostnader. Kommunen har begrensede fondsmidler. Ved salderingen av dette budsjettgrunnlaget har rådmannen bare i begrenset grad funnet rom for å budsjettere med avsetning til disposisjonsfond. Bakgrunnen for dette er det svært høye investeringsnivået som skal realiseres og nødvendig vekstkompensasjon til barnehager, skoler mv. som i utgangspunktet har trange budsjettrammer. Det legges opp til en viss opptrapping av avsetningen til disposisjonsfond i resten av perioden, men det vil være vanskelig å nå målet i gjeldende styringskort om en årlig avsetning på minimum 4 % av driftsinntektene. 10

11 3 Driftsbudsjett og investeringer Driftsbudsjett Tall i hele mill kr R 2011 JB 2012 OB 2012 RB 2013 RB 2014 RB 2015 RB 2016 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Aktivitetstilpasning Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne fin.trans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk - 27 Driftsbudsjettet presenteres i tre forskriftsrapporter, Økonomisk oversikt som viser samlet budsjett, Budsjettskjema 1A som viser ansvar 93 skatt, rammetilskudd og finans samt Budsjettskjema 1B som viser enhetenes rammer. Alle tabellene ligger som vedlegg 4, 5 og 6. Ovenstående tabell er en forenklet utgave av Økonomisk oversikt i hele mill kr. Driftsbudsjettet for 2013 er framskrevet med en prisvekst på 1,4 %, lønnsvekst på 3,9 % og deflator på 3,0 %. Deflator i forslaget til statsbudsjett er på 3,3 %, med en forventet lønnsvekst på 4 % og prisstigning på 1,8 %. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst utgjør netto 33,4 mill kr. Det er benyttet 2013 kr for planperioden Årene er framskrevet med forventet befolkningsvekst. 11

12 For 2013 utgjør de frie inntektene 73 % av samlede driftsinntekter på 1,96 mrd kroner. Av driftsinntektene benyttes 93 % til enhetenes tjenesteproduksjon, 1,8 mrd kr, mens netto finanskostnader utgjør 7,5 %. De kalkulatoriske renter og avskrivinger fra VAR dekker inn 1,3 % av dette. Netto driftsresultat for 2013 beregnes til 4,3 %, hvorav momskompensasjon fra investeringer utgjør 4 %, en justert netto på 0,3 %. Netto driftsresultat bør være på minst 3 % av driftsinntektene for å ha en buffer til å møte svingninger i økonomien og til å finansiere investeringer. Sum driftsinntekter forventes å falle fra 2013 til Hovedårsaken til dette er at momskomp fra investeringer ikke lenger føres over driftsregnskapet, men føres direkte i investeringsregnskapet. Den økonomiske situasjonen er utfordrende. Rådmannen har i budsjett og økonomiplan som for økonomiplan , lagt vekt på å styrke kommunens reserver, men har kun funnet rom til en avsetning til disposisjonsfond på 10,2 mill kr for Avsetningen er etter bruk av disposisjonsfond til engangsmidler i 2013 på 2,3 mill kr. Momskompensasjon fra investeringer er forutsatt overført i sin helhet til investeringsregnskapet. Rådmannen betrakter budsjettet som stramt, og det er i hovedsak kompensert for forventet kostnadsøkning som følge av befolkningsvekst, men i kombinasjon med effektivitetskrav. Enhetenes rammer anses som realistiske. Det er lagt vekt på at kortsiktige tiltak skal understøtte ønsket om langsiktig utvikling. Investeringsnivået for 2013 og planperioden er ikke økonomisk bærekraftig. Av et investeringsnivå på 564 mill kr for 2013 er imidlertid store deler bundet opp i allerede vedtatte og/eller igangsatte prosjekter fra kommunestyret, jf kap investeringsforslag. Det er lagt inn salg av eiendom til 200 mill kr som finansiering av investeringene i planperioden, men tidspunktet for når salgene kan realiseres er usikkert. Til tross for salg av eiendom øker lånegjelden fra 2,4 mrd kr ved inngangen til planperioden til 3,3 mrd kr ved utgangen, hvorav gjeld knyttet til VAR og selvfinansierende boliger utgjør 891 mill kr. Rådmannen legger til grunn som en langsiktig strategi at netto driftsresultat skal være på 3 %, dette i samsvar med anbefalinger fra fylkesmannen og styringskortet til kommunen. Ullensaker har en utfordrende økonomisk situasjon, har som vekstkommune lave frie inntekter, men har samtidig kravene om økt tjenestetilbud gjennom den store veksten i befolkningen. I denne situasjonen er det utfordrende å oppnå 3 % netto driftsresultat. Kostnader som følge av vekst for perioden er grovt framskrevet i forhold til forventet befolkningsøkning innenfor sektorene skole- og barnehage, helse og omsorg og eiendom og teknisk. Anvendt metode for framskriving av vekst viser kostnadsveksten i samsvar med befolkningsveksten, mens virkelige kostnader vil være delt mellom kompensasjon for vekst i takt med befolkningsveksten, f eks elevvekst og vekst innen barnehage, mens andre kostnader vil være mer sprangvise, f eks ved at et nytt sykehjem tas i bruk. Økte driftskostnader ved ny bygningsmasse er beregnet i samsvar med investeringsplanen. Innmeldt merbehov fra enhetene for 2013 budsjettet er på samlet 186,2 mill kr (inkl Kirkelig fellesråd ca 1,6 mill kr) hvorav videreføring av eksisterende drift og vekst utgjør 118,1 mill kr og kvalitetsforbedrende tiltak utgjør 68,2 mill kr. Dette er noe reduksjon fra 2012 budsjettet hvor samlet merbehov utgjorde 219,2 mill kr. Det høye merbehovet er et uttrykk for at økonomien har vært stram i perioden Rådmannen har funnet rom til å kompensere 32 % av innmeldte behov. Det legges opp til effektiviserende tiltak innenfor flere enheter. Etterslep i vedlikehold på kommunale formålsbygg er kompensert med 6 mill kr. Rådmannen vil i 2013 utarbeide en handlingsplan for håndtering av planmessig vedlikehold og etterslepet, og det må påregnes å måtte bevilge mer midler til dette formålet utover i planperioden. De frie inntektene øker med 100 mill kr fra opprinnelig budsjett 2012, hvorav rammetilskuddet øker med 35 mill kr og skatteinntektene med 65 mill kr. Befolkningsvekst forklarer i hovedsak veksten. For nærmere forklaring vises til kapitlene og

13 Rådmannens saldering av budsjettgrunnlaget for 2013, med rammeøkning ut over pris- og lønnskompensasjon, er som følger: Hovedutvalgsområde i 1000 k r i % HSBK ,2 % HHS ,1 % HET ,9 % HOP ,8 % Sum saldering ,0 % Innenfor HOP foreslår rådmannen i tillegg følgende engangsbevilgninger, som finansieres ved bruk av disposisjonsfond: Enhet/tiltak i 1000 k r Plan og næring - Strategidokument/handlingsplan 300 Plan og næring - arkitektkonkurranse/kommuneplan Sum saldering HSBK-området foreslås samlet styrket med 32,2 mill kr, hvorav 13 mill kr er økning i tilskudd til private barnehager. Grunnskolens ramme økes samlet med 12,2 mill kr. HSBK Tall i 1000 kr BARNEHAGE FELLES Søskenmoderasjon/redusert betaling Refusjon mellom kommuner Økte tilskudd ikke kommunale barnehager Sum Barnehage felles KOMMUNAL BARNEHAGE Nye avdelinger Kløfta, årseffekt Ref.spes.ped/lærlinger 300 Sum kommunal barnehage GRUNNSKOLEN Valgfag Elevvekst årseffekt 2012, 2013 (høst) Styrking Sum grunnskolen VOKSENOPPLÆRINGEN Helårseffekt 3 klasser grunnskole 350 PPT Midlertidig stilling fast 600 FBU Barnevern Forebygg. Helse - årseffekt en 100% stilling nye stillinger - helsesøster 900 Sum FBU KULTUR Støtte/fritidskontakt og øknining adm/nye oppgaver 500 Totalt HSBK HHS-området foreslås samlet styrket med 11,9 mill kr hvorav 2,4 mill kr er økning i medfinansiering av samhandlingsreformen. Flere ressurskrevende brukere samt en økning i innslagspunktet for refusjon gir en rammeøkning på 2 mill kr. 13

14 HHS Tall i 1000 kr HS FELLESFUNKSJONER Medfinansiering samhandling Folkehelsearbeid 300 LEGETJENESTER Basistilskudd Behandling i utlandet 200 Sum HS Felles PRO Miljøarbeidertjenesten (videreføre botilbud Skolevn 4) Styrking hjemmetjeneste 500 Styrking hjemmetjeneste natt 200 Sum PRO RUF Ressurskrevende brukere Innslagspunkt ressurskr.tjenester (øket med pr bruker) Omsorgslønn, 58 personer 500 Fysio/ergo 500 Sum RUF HELSEVERN Rus, 3 årsverk Kriseteam 300 Sum HELSEVERN NAV Økonomisk sosialhjelp Sum NAV SUM HHS HET-området foreslås styrket med 9,5 mill kr. HET Tall i 1000 kr UTBYGGING Utredning av fremtidige investeringsmuligheter 300 Økte driftsutgifter pga. økt bemanning 50 Sum Utbygging 350 VARV Ny stilling plan- og prosjektavdelingen 567 KOMEI Etterslep utomhusareal / grøntareal Etterslep vedlikehold formålsbygg Økt bemanning drift, vedlikehold, forvaltning Økte driftsutgifter grunnet økt areal 470 Økte renholdsutgifter grunnet økt areal 730 Økt energibehov grunnet økt areal 200 Sum KOMEI SUM HET HOP-området foreslås styrket med 5,1 mill kr. HOP Tall i 1000 kr Plan og næring - 1 ny stilling 600 Økning IKT-utgifter Bortfall tilskuddsordning Universdell utforming 225 Strat/handlingsplan - engangsmidler 300 Arkitektkonk/kommuneplan, engangsmidler Sum HOP Nedenstående oversikt viser utviklingen i disposisjonsfond for planperioden med en jevn avsetning til disposisjonsfond på 10 mill kr i planperioden. Dette er vesentlig lavere enn målsetting i styringskortet på 4% av brutto driftsinntekter. Rådmannen ser at dette målet vil bli meget vanskelig å nå i planperioden, og har kunnet funnet rom for å legge inn en årlig avsetning til disposisjonsfond på 10 mill kr. Selv med denne beskjedne avsetningen vil det for årene være nødvendig med en 14

15 aktivitetstilpasning og/eller inntektsøkning i 2014 på 35 mill kr, i 2015 på 41 mill kr og i 2016 på ca 63 mill kr. Tall i 1000 kr Disposisjonsfond pr Bruk av fond - engangsmidler Prognose årets avsetning Disposisjonsfond I % av driftsinntekter 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Strategi for å sikre langsiktig balanse Rådmannens forslag til langsiktige mål for økonomien i Ullensaker er i samsvar med målsettingene for økonomi i styringskortet. Det gir en økonomisk handlefrihet å ha buffere som kan ta svingninger i økonomien og å kunne finansiere investeringer med egenkapital. 10 % mindre ressursbruk enn kommunegruppe 13. Netto driftsresultat på 3-5 % av brutto driftsinntekter. Avsetning til disposisjonsfond på minimum 4 % av brutto driftsinntekter. Minimum 25 % egenkapitalfinansiering av ikke rentable investeringer. Det ble ved behandlingen av budsjett 2012 økonomiplan vedtatt å nedsette en politisk komité som fikk mandatet å utarbeide en strategi for langsiktig økonomisk bærekraft. Komiteen har arbeidet med denne oppgaven gjennom 2012, og vil innen utgangen av 2012 legge frem et strategidokument som gir forslag til nye handlingsregler med tanke på å sikre langsiktig økonomisk bærekraft. Viktige strategiske grep for 2013 og planperioden er: I investeringsbudsjettet er det lagt vekt på å prioritere også investeringer som skal være effektiviserende for driften. Eksempelvis vil investeringer i kommunale barnehager til større og mer arealfleksible enheter gi muligheter for omlegging til en mer effektiv driftsform. Likeledes vil investeringer i psykiatriboliger med miljøarbeidertjeneste på Gystadmyr gi en reduksjon i utgiftene til kjøp av plasser som er større enn drift i egen regi. Momskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsbudsjettet og benyttes til finansiering av investeringer. For 2012 brukes 10 mill kr i drift. For 2013 er det lagt inn at 100 % av momskompensasjonen overføres til investeringsregnskapet. Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investeringer i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Å videreføre en stram linje hvor det i hovedsak kun er kompensert for kostnader som følge av befolkningsvekst, men i kombinasjon med effektivitetskrav. Det er lite rom for kvalitetsøkninger og reduksjon av vedlikeholdsetterslep. Engangsmidler til drift for 2013 og resten av planperioden er begrenset til et minimum og kun til tiltak som er av klar engangskarakter. En avsetning til disposisjonsfond med 0,5 % pr år til tross for at det salderte opplegget krever en tilpasning av aktiviteten og/eller inntektsøkning på 35 mill kr i 2014, 41 mill kr i 2015 og 63 mill kr i Salderingen av budsjett 2013, økonomiplan har vært utfordrende. Handlingsrommet er begrenset gjennom blant annet statlig styring og interkommunale samarbeid, og det er vanskelig å identifisere områder hvor det vil være politisk aksept på vesentlig aktivitetsreduksjon eller inntektsøkning. De fleste enhetene kan dokumentere en drift med minst 10 % mindre ressursbruk enn sammenlignbare kommuner. Manglende kompensasjon for vekst for en rekke tjeneste- og stabsområder gir ytterligere effektiviseringer. I denne situasjonen er det utfordrende å oppnå de økonomiske målsettingene i styringskortet på kort sikt. Rådmannen har tidligere pekt på viktigheten av en langsiktig og systematisk tilnærming til utfordringene gjennom strukturelle og organisatoriske løsninger. 15

16 3.1.2 Skatt på formue og inntekt Skatteinntektene for perioden består utelukkende av skatteinntekter fra personlige skattytere. Forventede skatteinntekter i planperioden i 2013 kroner: 2011 OB 2012 Prog Skatteinntekter Forventet befolkningsvekst 2,8 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % Tall i hele mill. kr. Ved beregning av skatteinntektene for 2013 har rådmannen lagt til grunn følgende forutsetninger: Veksten i samlet skatteinngang for alle skattekreditorene i 2012 danner grunnlaget for beregningen av skatteinngangen for Pr utgangen av september 2012 er veksten på 8,8 %, og det legges til grunn at man beholder denne veksten ut året. Befolkningsveksten forventes å bli 2,5 %. Skatteåret avviker fra beregnet befolkningsvekst som ellers legges til grunn i budsjettet, fordi det er bostedsadressen hvert år som avgjør skattyters skattekommune det påfølgende året. Lønnsveksten forventes å bli 4 % for Dette er i henhold til statsbudsjettet. Vi ser at andre fagmiljøer mener at lønnsveksten i 2013 blir mellom 3,7 og 4 %. Skattøret er i statsbudsjettet satt til 11,6 %. Dette er uendret fra Vi velger derfor å videreføre den prosentandelen som kommunen får for Endelig fordelingstall mellom skattekreditorene fastsettes ultimo mars 2013, og rådmannen vil i 1. kvartalsrapport 2013 foreslå justeringer i skatteanslaget hvis fordelingsprosenten avviker vesentlig fra anslaget i budsjettet. Det avsettes 9 % i marginavsetning for å møte utbetalingen av tilgodebeløp ved avregningsoppgjørene i Erfaring fra 2012 er at avsetningen er tilstrekkelig, og det forventes at marginoppgjøret i 2013 vil gå i null. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til denne beregningen. Ved fordelingsoppgjøret for skatteåret 2012 som foretas i november 2013 er det lagt til grunn at kommunen vil få 4 mill. kr. Beregningene er basert på statistikk for tidligere år som viser at vi kan forvente å få et overskudd ved dette oppgjøret. Imidlertid må man være klar over at det er stor usikkerhet knyttet til disse beregningene. Samlet gir dette en forventet skatteinngang på 770 mill kr for Noe som er en økning med 65 mill kr (9,2 %) sammenlignet med budsjettert skatteinngang for Skatteinngangen er beheftet med stor usikkerhet spesielt for Ullensaker som vekstkommune. Rådmannen følger derfor utviklingen tett gjennom året, og vil komme tilbake med reviderte anslag dersom dette viser seg å være nødvendig. For planperioden fra 2014 til og med 2016 er skatteinntektene økt med forventet befolkningsøkning Rammetilskudd inklusive skjønn Overordnet formål med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Gjennom inntektsutjevningen utjevnes delvis forskjeller i skatteinntektene, og gjennom utgiftsutjevningen gis det kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen. Med ufrivillige kostnadsforhold menes det forhold som den enkelte kommune ikke kan påvirke som f eks alderssammensetningen i befolkningen. Skjønnstilskudd skal korrigere for forhold som ikke fanges opp i fordelingssystemet. Inntektssystemet (IS) for kommunene ble endret fra Formålet med endringen var å få en jevnere fordeling mellom kommunene og større forutsigbarhet for kommunenes inntekter. Endringen har medført at kun inntektsutjevningen endres som følge av endring i befolkning 1. januar i budsjettåret og endring i skatteinngangen både for kommunen og nasjonalt gjennom året. Endringene i 2009 omfattet imidlertid ikke utgiftsutjevningen, og kostnadsnøklene er revidert med virkning fra 2011 samtidig som 16

17 finansieringen av barnehage ble innlemmet i rammetilskuddet. Fra 2012 ble i tillegg midler til samhandlingsreformen tatt inn i rammetilskuddet. Anslaget for rammetilskuddet som vist i nedenstående tabell, er basert på befolkning og sammensetning av denne som kommentert nedenfor under de ulike ordningene i rammetilskuddet. For planperioden baseres rammetilskuddet på en befolkningsvekst for Ullensaker og nasjonalt i samsvar med SSBs prognose for middels vekst, se kapittel 2.3. Skatt for Ullensaker kommune er beregnet, jf kapittel 3.1.3, mens skattenivået for landet i 2013 er basert på veksten i forslag til statsbudsjett. Tallene for planperioden er vist i 2013 kroner. Finansutvalg Tall i hele kr R2011 OB2012 P2.halvår Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Innbyggere Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Saker med særskilt fordeling INGAR Veksttilskudd Skjønnsmidler Skjønnsmidler pga tap på barnehage Bykle-trekket -28 Netto inntektsutjevning RNB Sum rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Skatt i % av landsgjennomsnittet 98,3 % 98,0 % 97,6 % 97,0 % 97,0 % 97,0 % 97,0 % Utjevnet skatt i % av landsgj. 98,1 % 98,1 % 97,8 % 97,6 % 97,6 % 97,6 % 97,6 % Basert på ovenstående forutsetninger øker anslaget på frie inntekter i 2013 med 100 mill kr, 7,5 %, fra opprinnelig budsjett 2012, hvorav skatteanslaget er økt med 65 mill kr, 9,2 %, og økt rammetilskudd utgjør 35 mill kr, 5,5 %. Det er lagt opp til en realvekst i frie inntekter for kommunene gjennom forslaget til statsbudsjett på 1,7 % i 2013 i forhold til revidert nasjonalbudsjett Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Innbyggertilskuddet fordeles med et likt beløp pr innbygger til alle kommunene, og for 2013 utgjør dette kr pr innbygger mot kr for Omfordeling mellom kommunene skjer gjennom utgiftsutjevning og inntektsutjevning. Det ble foretatt en omfattende revisjon av kostnadsnøklene med virkning fra De gamle nøklene bygde på tall fra 1990, og alderssammensetning, levevilkår og bosettingsmønstre har endret seg fram til i dag. Sosiale kriterier er sterkere vektlagt i de nye kostnadsnøklene, og kriterier som uføre, fattige, arbeidsledige, skilte og separerte, ugifte over 67 år, barn med enslig forsørger, psykisk utviklingshemmede og flyktninger skal fange opp variasjonene i kommunenes utgiftsbehov. Kostnadsnøklene skal kompensere for forhold som kommunene ikke kan påvirke, og kriteriene skal være objektive, basert på offentlig statistikk og de skal være mulig å oppdatere jevnlig. Det er uttalt at kriteriene skal oppdateres hvert 4. år. Det er utarbeidet 8 delkostnadsnøkler for barnehage, administrasjon, skole, pleie og omsorg, helse, barnevern, sosialhjelp, og samhandlingsreformen. Antall kriterier i 2013 er 28. Det enkelte kriterium for kommunen ses i sammenheng med gjennomsnittet for hele landet og et tillegg eller fradrag pr innbygger beregnes. Ullensaker kommune anses for å være relativt lettdrevet og har for 2013 en indeks for utgiftsbehov på 0,963 (gjennomsnittet for landet er 1), opp fra 0,961 i Det vil si at Ullensaker har et beregnet utgiftsbehov som er 3,7 % lavere enn gjennomsnittskommunen. Årsakene til et marginalt høyere utgiftsbehov i 2013 enn i 2012 er sammensatt, men veksten i antall barn i skolealder er med på å bidra til en høyere kostnadsindeks. 17

18 Utgiftsutjevningen beregnes på bakgrunn av befolkning pr 1. juli i året før budsjettåret for kriteriedataene som gjelder befolkningssammensetning. Resterende kriteriedata har telledato 1. januar i året før budsjettåret. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning endres ikke i budsjettåret. Inntektsutjevning Inntektsutjevningen skal jevne ut forskjeller i skatteinntekter og er skatteinntektene under landsgjennomsnittet, kompenseres 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet pr innbygger, mens en skatteinngang over landsgjennomsnittet gir et trekk på 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet pr innbygger. Er skatteinngangen under 90 % av landsgjennomsnittet kompenseres i tillegg 35 % av differansen mellom egen skatteinngang og 90 % av landsgjennomsnittets skatteinngang pr innbygger. Sistnevnte ordning finansieres ved at hver kommune trekkes med et likt kronebeløp som er et gjennomsnitt av hva som deles ut i ordningen. For 2013 er det budsjettert med at Ullensaker vil motta 4,3 mill kr i netto inntektsutjevning. Inntektsutjevningen beregnes på bakgrunn av befolkning pr 1. januar i budsjettåret. Faktisk inntektsutjevning vil dermed endre seg gjennom 2013 som følge av endring i virkelig befolkning 1. januar og av at Ullensakers skatteinngang vil endre seg i fht landsgjennomsnittet gjennom året. Inntektsutjevningen utbetales eller trekkes gjennom 7 terminer i året. Saker med særskilt fordeling Tilskudd utenfor overgangsordning, som for 2012 besto av tilskudd til kvalifiseringsprogrammet på 6,320 mill kr og fysioterapi på 0,917 mill kr, inngår fra 2013 i kostnadsnøkkelen. Inntektsgarantitilskudd, INGAR Ordningen ble innført med nytt inntektssystem fra 2009 og erstatter tidligere overgangsordninger. Formålet med ordningen er å gi kommunene en helhetlig skjerming mot plutselige svikt i rammetilskuddet, og dermed mer forutsigbarhet. Ordningen omfatter systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsendring og endring i kriteriedata. Alle kommuner garanteres gjennom ordningen at veksten i rammetilskuddet ikke skal være lavere enn veksten for landsgjennomsnittet med kr 300 pr innbygger. Ordningen finansieres med et likt trekk pr innbygger som for 2013 utgjør kr 62. INGAR beregnes på bakgrunn av befolkning 1. juli året før budsjettåret, og utgjør et trekk på 1,9 mill kr for Ullensaker i Veksttilskudd Ordningen ble innført med nytt inntektssystem i 2009 og omfatter kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Vekstkommunene får ofte problemer med å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning og konsekvensene er et høyt investeringsnivå. Tilskuddet gis til kommuner med en gjennomsnittlig vekst de tre siste år som er høyere enn 175 % av landsgjennomsnittet. Videre skal skatteinngangen være lavere enn 140 % av landsgjennomsnittet. Tilskuddet gis med et likt beløp pr innbygger over vekstgrensen, og for 2013 er satsen kr pr innbygger. For Ullensaker utgjør veksttilskuddet 15,3 mill kr i Skjønnsmidler Bevilgede skjønnsmidler er som vist i nedenstående tabell: Tall i 1000 kr R2011 OB Finansieringsbistand lån Fritt skjønn Skjønnsmidler pga barnehage Sum skjønnsmidler Finansieringsbistanden til utbyggingen på Gardermoen på 237,9 mill kr tilbakebetales over 20 år med 11,9 mill kr pr år, første gang i Som bistand til nedbetalingen ble Ullensaker kommune bevilget 80 % av avdraget i 2009 med en nedtrapping på 20 % hvert år til og med Fra 2013 får ikke 18