Langtidssprioriteringer Fylkesrådmannens forslag

Transkript

1 Langtidssprioriteringer Fylkesrådmannens forslag

2 Langtidsprioriteringer for Telemark fylkeskommune Innhold 1 Innledning Hovedutfordringer og hovedmål Hovedgrepene i LTP-forslaget Fylkeskommunens økonomi Nøkkeltall for tjenesteområdene Investeringsprogram (strategi) (19) Administrasjon og styring Videregående opplæring Økt gjennomføring Bedre læringsmiljø og læringsutbytte Kompetanseheving Utvikle gode samarbeidsarenaer Tannhelse Regional utvikling Kultur Kulturminnevern Internasjonalt Nyskaping Folkehelse Areal og transport Fylkeskommunale foretak Telemarkskanalen fkf Tfk Eiendom fkf Vedlegg

3 1 Innledning Telemark fylkeskommune er en politisk styrt organisasjon. Vår viktigste funksjon er å gjøre Telemark sterkere. Vi griper tak i fylkets utfordringer og taler fylket sak overfor nasjonale myndigheter. Vi har viktig kompetanse som Telemark trenger, og vi samarbeider med andre aktører om bærekraftige løsninger. Fylkeskommunen ønsker å tilby et likeverdig tjenestetilbud til alle som bor i fylket. Vi har høy faglig standard på tjenestene, og inspireres av tilbakemeldinger fra brukerne. Som samfunnsutvikler skal vi i perioden vektlegge satsingsområdene i vedtatt regional planstrategi for Telemark, satsing på infrastruktur i fylket og på kompetanseutvikling. Vår forvalterrolle stiller strenge krav til oss om høy effektivitet og optimal utnyttelse av alle ressurser som stilles til vår rådighet. Vi skal også ivareta demokratiperspektivet gjennom meroffentlighet, involverende prosesser og åpenhet. Som ambisiøs utviklingsaktør og tjenesteyter er det nødvendig for fylkeskommunen å ha økonomisk handlingsrom. Det er utfordrende å etablere et slikt handlingsrom, når driftsrammer og statlige overføringer reduseres. Det trengs økonomiske reserver for å sikre mot kutt i driftsrammer gjennom året dersom uventede merutgifter eller mindreinntekter skulle oppstå, som f.eks. økt rentenivå, lavere skatteinngang osv. Samtidig er det nødvendig å tilpasse vårt tjenestetilbud til endrede økonomiske rammer, og likevel utvikle tilbudet for å imøtekomme vedtatte politiske ambisjoner. Langtidsprioriteringer gir de politiske føringene for hvordan Telemark fylkeskommune skal satse, omstille og utvikle sin virksomhet de nærmeste fire årene. Mål- og budsjettdokumentet for 2012 skal bygge på prioriteringene i dette dokumentet. 2 Hovedutfordringer og hovedmål Hovedutfordringer i perioden (20): I Regional planstrategi er utfordringene konkretisert i fire tema for særlig satsing de neste årene; kunnskap og nyskaping klima og miljø attraksjonskraft og livskvalitet infrastruktur og transport Disse fokusområdene vil virke inn på de prioriteringer som fylkeskommunen foretar og inngå i vurderingsgrunnlag i prosesser innenfor tjenesteområdene. Næringsliv Næringsstrukturen i Telemark er i endring, og både industri og nye kunnskapsbaserte etableringer krever høyere kompetanse for utvikling. Denne utfordringen må og vil fylkeskommunen ta sitt ansvar i. Nyskapende kunnskapsmiljø på tvers av fagfelt, bransjer og geografi er nødvendige for å møte utfordringene vi står overfor i årene som kommer. Gjennom samhandling mellom næringsliv, FoU-miljøer og offentlig sektor skal et felles fokus på regionale utfordringer gjøre regionen mer nyskapende og bedre rustet til å møte framtiden. 2

4 Kompetanse En av hovedutfordringene i Telemark er en annen kompetansesammensetning enn andre sammenliknbare fylker. En stor del av befolkningen har videregående opplæring som høyeste utdanning. Trenden de siste årene er at andel søkere og elever på studiespesialiserende utdanningsprogram øker, på bekostning av yrkesfagutdanning. Dette innebærer at en større andel vil ha overgang til høyere utdanning som videre plan etter videregående opplæring. Samtidig er det positivt at frafallet er redusert. Det ligger nå på om lag samme nivå som sammenlignbare fylker. I tillegg til frafall, er det viktig å jobbe mot redusert andel som foretar omvalg/går skoleår på ny. Fokus på klasseledelse og karriereveiledning er viktige faktorer som på ulikt vis bidrar positivt til elevenes progresjon og opplevde kvalitet, når det lykkes. Infrastruktur og transport Fylkets infrastruktur er en annen viktig faktor for bosetting og næringsliv. For å best mulig ivareta at de viktigste transportårene sikres vedlikehold, er det gjennom fylkesveiplanen besluttet hvilke strekninger som karakteriseres som strategisk viktige. Samtidig investeres det i utbedringer der flaskehalser hindrer effektiv transport. I tillegg må fylkeskommunen imøtekomme nødvendige sikkerhetskrav på de overførte vegene, som eksempel kan nevnes utbedring av tunellsikkerheten i Tinnsjøtunellene. For å kunne gjennomføre omfattende infrastrukturprosjekt innefor stramme økonomiske rammer, vil det etter all sannsynlighet være nødvendig å vurdere brukerfinansiering, slik som det er vedtatt å utrede for i Bypakke Grenland. Kollektivtransporten er ressurskrevende. Befolkningsgrunnlaget vil i stadig økende grad være betingelsen for å opprettholde transporttilbudet. Kollektivbruken i fylket er lav sammenlignet med resten av landet. Statlige tiltakspakker, som belønningsordningen, kan gi langsiktige avtaler om økonomiske overføringer. En av de viktigste forutsetningene for å nå opp i konkurransen om midlene er forpliktende planer om restriksjoner knyttet til bruk av privatbil. Telemark er at av de fylkene hvor en har vært mest tilbakeholdne med bruk av slike restriktive tiltak. Økonomi og driftsnivå Den økonomiske hovedutfordringen de nærmeste årene er knyttet til at driftsnivået må reduseres som følge av økte gjeldskostnader og lavere rammeoverføringer fra staten medfører et samlet innsparingsbehov på 90 millioner kroner årlig fra Hovedmål: Vårt ene hovedfokus er en bedre ressursutnyttelse på alle områder. Det gjelder både økonomisk, personellmessig og prioriteringsmessig effektivitet (Oppgavemeldinga NOU 2000:22). Kravet om prioriteringseffektivitet er knyttet til i hvilken grad omfanget, sammensetningen og standarden på tjenestene er tilpasset befolkningens preferanser. Dynamisk ressursdisponering og evne til omstilling i takt med endrede forventninger er viktige faktorer. Satsingen på definerte strategiske veger er et slikt eksempel. Bygging av ny Skien videregående skole et annet. Befolkningsstruktur og utviklingstrekk danner grunnlaget for satsingene våre. Det vises for øvrig til vedlagt notat fra Telemarksforskning som tar for seg demografisk utvikling og økonomiske konsekvenser i statlige overføringer som følge av denne. Våre omgivelser stiller krav om tydelighet i våre ulike roller; være seg som vegeier, skoleeier eller som samfunnsutvikler. For å lykkes i rollen som pådriver og tilrettelegger for god samfunnsutvikling i Telemark, må vi fremstå med et tydelig budskap. Regional planstrategi ligger som en felles overbygning for vår deltakelse. Vårt andre hovedfokus framover er at våre omgivelser skal oppfatte oss som klare og tydelige i våre ulike roller. 3

5 Hovedroller: Skoleeierrollen - tilbudsstruktur og ressursfordeling videregående opplæring Skoleeierrollen er krevende. Spesielt krevende blir den når de statlige overføringene legger til grunn et redusert utgiftsbehov med bakgrunn i lavere antall åringer, mens faktisk elevtallsutvikling ikke følger samme trenden. Dette skyldes at normert tid på videregående opplæring defineres som 5 år, mens grunnlaget for statlig overføring gjennom rammetilskuddet er antall åringer. I tillegg går Telemark sin andel av åringer samlet sett ned sammenlignet med andre fylker. Frafall og omvalg vil også virke inn på faktisk elevtallsutvikling. Det vises til vedlagte notat fra Telemarksforskning om økonomiske prognoser for Telemark, basert på befolkningsframskrivninger og dagens inntektssystem. Fylkestinget har bestilt en gjennomgang av skoletilbudsstruktur for å møte utviklingen best mulig. Dette er nødvendig og vil danne grunnlag arbeidet med synliggjøring av skoleeierrollen med klarere prioriteringer som på best mulig måte ivaretar samfunnets behov og ungdommenes ønsker innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Den vedtatte budsjettfordelingsmodellen for fordeling av økonomiske rammer gjelder fra skoleåret 2011/12. Skoletilbudet skal være finansiert i henhold til prinsippene i modellen, dvs at det ikke skal opereres med generelle prosentkutt. Det legger strengere føringer på at aktivitetsnivået må holde seg innenfor gjeldende økonomiske rammer. Konsekvensvurdering skal selvsagt synliggjøres i sak om skoletilbud og budsjettdokument. Videregående opplæring er et prioritert område innenfor fylkekommunen. Dette kommer til uttrykk gjennom styrkingen på 17 mill kroner til finansiering av fordelingsmodellen, gjennomføring av standardiseringsprosjektet, særskilte avsetninger til sommerskole og styrking av studiespesialiserende, etablering av IB-linje samt bygging/ombygging av flere skoleanlegg. Utbyggingen av Hjalmar Johansen vgs avsluttes med framleggelse av sluttregnskap i løpet av 2011, utbygging for samlokalisering av Notodden vgs er i godt gang og planleggingsfasen for ny Skien videregående for samlokalisering pågår. Sistnevnte skaper engasjement både i egen organisasjon og i vertskommunen. Vegeierrollen satsing på strategiske strekninger/områder Første året etter forvaltningsreformen ga nye erfaringer knyttet til bestillerrollen. Tett kontakt og samarbeid med Statens vegvesen (SVV) har vist at det er mulig å finne felles målsettinger og løsninger for å bedre kvaliteten på fylkets veger på tross av ulik fagkunnskap og roller. Statens vegvesen besitter fagkompetanse som bidrar til økt forståelse av faget for fylkeskommunen. Fylkeskommunen ivaretar en bredere forståelse både som utviklingsaktør og tjenesteleverandør. Kompetanseutvekslingen er svært nyttig, og det jobbes for å få til tilsvarende innenfor kollektivområdet, i forhold til Vestviken kollektivtrafikk AS (VKT). Som bestiller har fylkeskommunen en målsetting om å bli tydeligere både i forhold til SVV og VKT. Det jobbes kontinuerlig med dette gjennom blant annet klarere skriftlige bestillinger, mer konkrete leveranseavtaler som oppdateres ved nye vedtak og tydelige, skriftlige bestillinger på de enkelte prosjekt. I tillegg gjennomføres samarbeidsmøter med både VKT og SVV. Rammeavtalen med SVV skal også evalueres i løpet av Både fylkesvegplanen og kollektivplanen har ambisiøse målsettinger. Strategiene innenfor begge planene følges opp gjennom de prioriteringer som gjøres innenfor de gitte rammer. Strategiene er utarbeidet for å prioritere de tiltakene som gir størst effekt og best ressursutnyttelse. Reduksjoner i driftsrammene de neste årene krever enda sterkere fokus på effektiv ressursutnyttelse. Samtidig vil reduksjonene vanskeliggjøre måloppnåelse i vedtatte planer. Som det fremgår i både kollektiv- og fylkesvegplanen er fylkeskommunen avhengig av eksterne bidrag/alternativ finansiering for å kunne oppnå målsettingene i planene. 4

6 Videreutvikling av kollektivtilbudet i byområder avhenger av betydelige midler fra belønningsordningen og/eller alternativ finansiering som gjennom Bypakke Grenland. Innenfor fylkeskommunens budsjetter er det ikke mulig å gjennomføre en økt satsing på kollektivtrafikken utover de tiltak som gjøres knyttet til innføring av sanntidsinformasjonssystem, elektronisk billettering og bestillingsruter i distriktene, og det legges opp til betydelige kutt i kollektivtilbudet i neste 4-års periode, særlig utenfor Grenland. For fylkesvegbudsjettene er den største utfordringen kostnadsøkningene på utløpte driftskontrakter parallelt med redusert ramme. For 2010 var kostnadsøkningen på de nye kontraktene om lag 55 %. Det forventes at økningen vil bli lavere de kommende år, men driftskontraktene vil allikevel utgjøre en større og større andel av det totale driftsbudsjettet til fylkesvegene. Dette vil føre til reduserte midler til dekkelegging og vedlikeholdsoppgaver langs vegene, noe som vil få negative konsekvenser for vegstandarden. De strategisk viktige vegene prioriteres i henhold til fylkesvegplanen. Det vurderes kontinuerlig hvilke tiltak som gir størst effekt for å sikre en effektiv ressursutnyttelse. Årlige målinger av dekkestandard tyder på at tiltakene som er gjort de siste to år har gitt gode effekter. 3 Hovedgrepene i LTP-forslaget ØKONOMI Foreløpige rammer LTP : (hele tusen) Rammer fordelt ut på hovedansvar Administrasjon, styring og fellesutgifter Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Sum forbruk DRIFT *Endringen innenfor ansvar 1 omfatter helårseffekt av lønnsoppgjør 2011, justert pensjon og opptrapping elev pc-ordning. Fylkeskommunens driftsrammer vil være 55 mill kroner lavere i 2015 enn 2011, målt i kroner, dette tilsvarer et innstrammingsbehov på om lag 3,6 %. I tillegg kommer prioriteringer, i all hovedsak knyttet til videregående opplæring med oppfinansiering av ny budsjettfordelingsmodell på videregående opplæring, på totalt 17 mill kroner og videre opptrapping av den digitale satsingen innenfor videregående opplæring med om lag 10 mill kroner. I tillegg er det mindre justeringer som følge av vedtak og andre forpliktelser som det justeres for. Samlet innstrammingsbehov for å kunne sikre balanse er nærmere 90 mill kroner i perioden. Rammen til skoletilbud ble økt med 17 mill kroner (7 mill kroner i 2011, økende med 10 mill kroner i 2012) for å sikre finansiering av skoletilbud gitt det tilbud og elevantall som ble brukt som erfaringsgrunnlag i utarbeidelsen av modellen. I 2011 ble dette finansiert ved økt ramme til ansvar 2 (videregående opplæring) med 7 mill kroner øremerket til oppfinansiering av budsjettfordelingsmodellen. For 2012 ligger det inne en ytterligere opptrapping med 10 mill kroner. Samtidig lå det et salderingsbehov for 2012 på 27 mill kroner samlet for fylkeskommunen. Videregående opplæring, som det største budsjettmessige området, må ta sin del av dette innstrammingsbehovet. Hoveddelen innenfor videregående opplæring er skoletilbudet, og en reduksjon på området videregående opplæring, vil måtte påvirke rammen til skoletilbudet for kommende år. Det sentrale er at dette skal tas på en innstramming i selve tilbudet og ikke som prosentvis kutt. Dermed ivaretas prinsippene i modellen. 5

7 Det er avgjørende å få på plass arbeidsrammer for budsjettprosessen for 2012 og videre. Arbeidet med å sikre tiltak som gir nødvendig effekt tar tid og det er avgjørende at de ulike områdene overholder de vedtatte rammer. Fylkesrådmannen legger i denne saken opp til følgende kuttkrav på de ulike områdene: (hele tusen) Konsekvenser for driftsrammer i kr Akkumulert 2015 kutt pr område Administrasjon, styring og fellesutg Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling Samferdsel Sum endring i hovedrammer drift Akkumulert sum Fordelingen av innstrammingskrav er fordelt omtrent ut fra relativ andel av samlet budsjett. Dette er gjort ut fra en helhetsvurdering. Prosentvis reduksjon fordeler seg slik: Konsekvenser for driftsrammer - i % Sum %-vis kutt flatt kutt Administrasjon, styring og fellesutgifter 18 % 9 % 7 % 7 % 12 % 12 % Videregående opplæring 53 % 61 % 50 % 50 % 54 % 54 % Tannhelse 3 % 2 % 7 % 7 % 4 % 4 % Regional utvikling 3 % 2 % 7 % 7 % 4 % 4 % Samferdsel 24 % 26 % 29 % 29 % 26 % 26 % Sum endring i hovedrammer drift - i % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % HOVEDGREP PÅ OMRÅDENE beskrivelse av tiltak og konsekvenser Administrasjon, styring og fellesutgifter: Nedjustering pensjonskostnader. Basert på oppdaterte prognoser fra pensjonsselskap. Rammekutt vurderes og fordeles i forbindelse med budsjettprosessen for Føringen er at det skal ramme kvalitet på støttetjenester minst mulig. Videregående opplæring: Skoletilbudet er den viktigste dimensjonerende faktoren innenfor videregående opplæring. Dette er igjen avhengig av elevtall og utvikling i dette. Fylket står overfor en situasjon med lavere elevtall kommende tiårsperiode. Dette har direkte konsekvenser for statlige overføringer, som baserer seg på antall innbyggere i alderen år. Faktisk elevtallsutvikling er ikke direkte parallell med utviklingen i antall åringer da søkermengden med rett går utover denne aldersgruppen. Dette innebærer isolert sett et behov for omprioritering innenfor egen ramme for å kunne gi tilbud til hele elevgruppen med rett. Reduksjonen i antall elever fordeler seg ulikt mellom kommunene i Telemark. Under vises faktisk elevtallsutvikling basert på administrasjonens egne vurderinger: 6

8 Endring i totalt elevtall Det har vært jobbet mye med å effektivisere skoletilbudet de senere år. I tillegg har det vært lagt inn prosentvise kutt på rammene ut til skolene for å holde tilgjengelig økonomisk ramme. Innføring av ny fordelingsmodell og finansiering av denne (økt ramme med 17 mill kroner) innebærer at all aktivitet innenfor skolenes virksomhet finansieres ihht prinsippene i modellen og de satser som til enhver tid gjelder. Med strammere samlede rammer setter det særskilte krav til innretning av skoletilbud. Arbeidet med oppfølging av fylkestingets vedtak i forrige LTP om å se på skoletilbudsstruktur er igangsatt. Resultatet foreligger ikke når denne saken skrives, men det viser seg vanskelig å skulle hente inn nødvendige effektiviseringsgevinster/innsparinger kun ved å se på tilbudsstrukturen. Saken vil bli lagt fram for politisk behandling i fylkestinget i desember dette år. Resultatet vil ikke kunne gjøres gjeldende fullt ut før skoleåret Det er imidlertid nødvendig å gjøre oppmerksom på at det vil være begrensninger på hvor mye effektiviseringsgevinst som kan tas ut ved endring i tilbudsstrukturen gitt en fast skolestruktur. Fagopplæring: o Kutte ut tilskudd på 1 mill kroner til lærlinger innen særskilte lærefag (tidligere avviksfag) som automatiseringsfaget, dataelektroniker og anleggsmaskinmekaniker. Detter er elever som har hatt tre års opplæring i skole og som gjenstår med kun verdiskapingsdelen i bedrift. Departementet har presisert at det ikke blir gitt tilskudd for verdiskapingsdelen. I Telemark er det tidligere gjort vedtak om likevel å gi tilskudd for denne typen lærlinger for å sikre rekruttering til disse fagene. o Teoriopplæringen vil bli lagt om og det vil ikke bli gitt tilbud om tilrettelegging av teoriopplæring for lærlinger i programfag. Dette ansvaret vil bli overlatt til lærebedriftene, slik forskriften til Opplæringslova gir mulighet for. Innsparingen i 2012 beregnes til 1 mill kroner. o Dessuten forventes det en generell nedgang i antallet lærlinger som tilsier ca. 1 mill kroner mindre i lærlingskudd til lærebedriftene i Multifunksjonshemmede, autister og elever med behov for individuell opplæring, ble tidligere organisert i OIMG, dvs. opplæring i mindre gruppe. Disse elevene er nå innenfor Studiespesialisering med arbeidstrening og Studiespesialisering med hverdagslivstrening. Fra 2007 har antall elever ved disse tilbudene økt fra 114 til 129 i For skoleåret 2011/12 er det 136 søkere. 34 av disse søker sitt 4. og 5. år. Denne elevgruppen er svært kostnadskrevende og har en elevsats på mellom 0,3-0,5 mill kroner pr år. Elevene kan ha rett til et 4. og 5. år dersom de fagligpedagogisk har utbytte av mer videregående opplæring. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som bla skal se på hvilke kriterier som skal legges til grunn for utvidelse av opplæringsretten til et 4. og 5. år. På sikt, i løpet av en fire års periode, kan det gi en innsparing på inntil 12 mill kroner dersom antallet elever som får et 4. og 5. opplæringsår reduseres. Andre fylker praktiserer en strengere vurdering på å få 4. og 5. år. Kun inntak av elever med rett. Det ligger inne som en føring at det fra neste skoleår kun gis tilbud om plass til elever med rett. Søkere med voksenrett tas også ut av inntaket og blir 7

9 vurdert i forhold til om denne ungdomsopplæringen er best tilpasset den voksnes livssituasjon og kompetansebehov ut fra realkompetansevurdering. Ressursene kan sannsynligvis nyttes bedre ved at de voksne får tilbud gjennom voksenopplæringen. Dette vil gi en innsparing på inntil 4 mill kroner i skoletilbudet. Det kan være aktuelt å selge skoleplasser til NAV for søkere uten rett, noe som kan gi en mulig inntekt tilsvarende den elevsatsen som gjelder for de ulike utdanningsprogrammene. Omvalg/gå skoleår på ny. Det har vært betydelig fokus på frafall de senere år. Frafallet i fylket er redusert, og arbeidet må holde fram for å sikre fortsatt lavere andel frafall. Dette er viktig for den enkelte, og for samfunnet. Det er imidlertid viktig i det videre å øke fokus mot de som gjør omvalg eller går skoleår på ny. Det finnes en rekke årsaker til at dette, og årsaker og tiltak må analyseres/iverksettes både for den enkelte elev og for fylkeskommunens ressursbruk da ekstra skoleår er kostbart. Det er ikke lagt inn noen økonomisk forventning til dette, men grepet er viktig for å øke gjennomføring. Tannhelse: Tannhelse har over flere år hatt merforbruk. Strukturprosessen er tilnærmet gjennomført og ny driftsstruktur og prioriteringer må tilpasses de økonomiske rammene. Det vil bli lagt vekt på strammere og tettere økonomistyring og tydeligere prioriteringer. Prioriterte grupper skal ivaretas. Regional utvikling: Området forvalter i stor grad tilskudd til eksterne aktører, i tillegg til egen tjenesteproduksjon. Reduksjonene i driftsnivået vil bli konkretisert i budsjettprosessen, men føringen er at dette ikke skal forringe kvaliteten på de tjenester og service som gis eksterne samarbeidsparter. Areal og transport: Reduksjon i samferdselsbudsjettet vil gi betydelige konsekvenser for de mål som er satt, da rammene i utgangspunktet er mindre enn behovene for nå målene. Reduksjonen på 23 mill kroner i perioden (5,6 % lavere enn 2011) fordeles relativt mellom kollektiv- og fylkesvegområdet. Dette innebærer et større kronekutt innenfor kollektivtransport enn innenfor fylkesveg. Begrunnelsen for en relativ fordeling av kuttet er at det er store utfordringer på begge områder. Kollektivtransporten har vært prioritert i fylkeskommunale budsjetter de senere årene, og investering knyttet til kollektivtrafikk, gang- og sykkel er foreslått opprettholdt i investeringsprogrammet for fylkesvegene, slik at disse områdene fortsatt er prioritert i tråd med de mål som er satt. Fylkesvegene har et betydelig investeringsbudsjett og det foreslås ikke kutt i investeringsbudsjettet for fylkesvegene. Over 4-årsperioden kan størrelsen på kuttene bli ujevnt fordelt mellom veg og kollektivt fra år til år. Dette for å imøtekomme kollektivtransportens behov om mest mulig forutsigbarhet av hensyn til brukerne, samt kostnadsøkningen på nye driftskontrakter. Fylkesveier: Følgende forslag til tiltak skisseres for å realisere kutt: o Dekkearbeid (asfaltering). o Resterende kuttes i bestillingsarbeid fra driftskontraktene som; rydding av vegetasjon langs veg, grøfting og utskifting av stikkrenner, mindre rekkverksutbedring. Konsekvensen av redusert dekkelegging blir mer brannslukking og krisetiltak, som vil spise av driftsbudsjettet på sikt. Dersom prognosen på kostnadsøkningen i driftskontraktene blir 8

10 som forventet, vil det i realiteten være svært begrensede ressurser igjen til dekkelegging. Manglende dekkekvalitet kan også føre til skader på vegens overbygning, noe som på sikt medfører kostbare oppgraderingstiltak, som i sin tur ytterligere vil belaste driftsbudsjettet. Ujevnt dekke vil også vanskeliggjøre vintervedlikeholdet og øke prisene på dette. Kutt i bestillingsarbeider på inntil 20 prosent vil være akseptabelt det første året, men vil få større konsekvenser mot slutten av perioden. Trafikksikkerheten vil bli dårligere og forfall og etterslep vil øke. Manglende vedlikehold av grøfter og stikkrenner vil medføre hyppigere krisetiltak og på sikt vil det bli behov for investeringstiltak for å utbedre skadene. Målsettingene i fylkesvegplanen vil bare kunne oppfylles for strategisk viktige veger. Kollektivtransport: Følgende forslag til tiltak skisseres for å realisere kutt: o Redusere antall avganger og erstatte faste ruter med bestillingstransporter utenfor Grenland. o Legge ned ruter på enkeltstrekninger som ikke innebærer lovpålagt skoleskyss. o Legge ned bybusser utenfor Grenland med unntak av ruter med skoleskyss. o Redusere ferjetilbudet om kvelden med mer bruk av taxibåter. o Redusere sommertilbud. o Redusere helgetilbud. o Legge ned regionruter. o Redusere frekvens på metrolinjenettet i Grenland utenfor rushtid. Disse tiltakene innebærer en vesentlig reduksjon av kollektivtilbudet. Det vil få negative konsekvenser for passasjerutvikling, kundetilfredshet og kollektivtrafikkens omdømme i Telemark. Konsekvensen er at muligheten for å nå målene i kollektivplanen reduseres. Grenland blir prioritert i tråd med Kollektivplanen, men foreslåtte kutt i Grenland innebærer at fylkeskommunen ikke bidrar med sin andel av Bypakke Grenland. En eventuell prioritering av driftstilskudd i bypakka må gå til å opprettholde dagens tilbud og i mindre grad til å styrke kollektivtilbudet slik intensjonen er. Dessuten vil reduksjon av rutetilbudet svekke Grenlands muligheter i søknadsprosessen om belønningsmidler. Utenfor Grenland vil det bli en sterk reduksjon i kollektivtilbudet. Det kan gjennomføres en overgang til bestillingsruter i samsvar med Kollektivplanen, men med de store reduksjonene vil det ikke være mulig å gi et tilfredsstillende bestillingsrutesystem. Fylkeskommunale foretak: Tfk Eiendom fkf: Det foreslås ikke reduksjon i rammene til dette foretaket. Eiendomsforvaltning er slik sett å betrakte som prioritert område i denne langtidsplanen. Telemarkskanalen fkf: Det er her inngått avtale med TUF om at tilskudd går fra dette fondet i det videre. MARGINALLISTE Dersom det er ønskelig med omprioriteringer eller om det skulle bli romsligere rammer enn beregnet så langt, legger fylkesrådmannen ved følgende vurderte prioriteringsliste innenfor hovedbudsjettområdene: Videregående opplæring: 1. Øke rammen til skoletilbudet Areal og transport: 9

11 Fylkesveger: 1. Opprettholde bestillingsarbeider i størst mulig grad for å begrense behov for krisetiltak 2. Dekkelegging Kollektivtransport: 1. Opprettholde frekvens på metrolinjenettet i Grenland utenfor rushtid. 2. Opprettholde regionruter. 4 Fylkeskommunens økonomi Status Netto driftsresultat Det viktigste målet for balanse i fylkeskommunens økonomi, netto driftsresultat, viser hva som er disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus inntekter) trekkes fra driftsinntektene. Et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene blir brukt som mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse. Telemark fylkeskommune har som målsetting å budsjettere med minimum 1 %, men som langsiktig målsetting å ligge på 3 %. Telemark fylkeskommune hadde i 2010 et netto driftsresultat på 6,7 % av driftsinntektene. Dette er en forbedring fra 2009, da netto driftsresultat var på 4,1 %. Økningen skyldes i all hovedsak overføring fra drift til investering knyttet til økt rammeoverføring til fylkesveger. Snittet for fylkeskommunene var på 8,7 %. Dersom overføringen fra drift til investering hadde 10

12 fremstått som ordinær driftsutgift og ikke som intern finansieringstransaksjon ville netto driftsresultat vært på 3,3 %. Årsaken til det bedrede resultatet er delvis eksterne forhold utenfor fylkeskommunens kontroll (premieavvik pensjon, skatteinngang og momskompensasjon investeringer), og delvis stram intern økonomistyring på de forhold som lar seg planlegge (for eksempel vurdering budsjettert rentenivå).. Gjeld Gjelden økte med 97 mill kroner i 2010, og er på 1,4 mrd kroner ved utgangen av året. Fylkeskommunen ligger høyt på gjeldsgrad sammenlignet med landet for øvrig. Gjeldsporteføljen har om lag 50 % i fastrenteavtaler. Dette er gjort ut fra vurderingen om at stabilitet i rentekostnader. Dette følges løpende og vurderes særskilt ved hvert låneopptak. Vedtatt investeringsprogram innebærer at lånegjelden vil være om lag 2 mrd kr i Som figuren viser så ligger Vestfold noe høyere enn Telemark målt i lånegjeld pr innbygger. For øvrig så ligger Telemark høyt. Alle fylkeskommuner har betydelige ambisjoner om omfattende investeringer i veg i årene som kommer. Forskjellene ligger i hvordan disse investeringene finansieres. En spørrerunde ved årets start viste at mens Telemark fylkeskommune i vedtatt investeringsprogram har om lag 90 % lånefinansiering på veginvesteringer, så ligger snittet for fylkekommunene på om lag 50 %. Alle fylkeskommuner benytter rentekompensasjonsordningen, mens det er variasjoner i omfang når det gjelder bruk av bompengefinansiering. Økonomiske reserver Det er viktig å etablere økonomiske buffere, ikke minst med bakgrunn i økende lånegjeld. Lånegjelden skal betjenes årlig gjennom rente- og avdragskostnader, og påvirkes betydelig av svingninger i rentenivået. Som figuren under viser, har Telemark fylkeskommune mindre økonomiske reserver enn andre. Dette gjør økonomien sårbar for eksterne svingninger og 11

13 innebærer at særskilte satsinger må dekkes ved omprioriteringer innenfor eksisterende rammer. Oversikten viser at fondsreservene er noe høyere i 2010 enn Bevisst forsiktighet og stram styring bidrar til bedringen. Telemark ligger uansett lavest, og målsettingen bør være å holde fram med stramme prioriteringer og budsjettering. Kostratall viser at Telemark i 2010, målt i netto driftsutgifter pr innbygger (pr innbygger år for vgo), har noe høyere ressursbruk på videregående opplæring og samferdsel enn andre. Samlet utgjør disse om lag 85 % av budsjettet. Andelen til samferdsel har økt fra 21 til 27 % og andelen til videregående opplæring er redusert fra 64 til 58 %. Årsaken er økning i fylkesvegbudsjettet som følge av Forvaltningsreformen. Telemark 2008 Telemark 2009 Telemark 2010 Vestfold 2010 Buskerud 2010 Vest- Agder 2010 Sør-Norge 2010 Gj.sn alle fk eksl Oslo 2010 Netto drutg vgo, pr innb år i kr Netto drutg, samferdsel, pr innb i kr Netto drutg til adm/styring, pr innb i kr Utfordringer Ønsker om økte driftsrammer kan ikke imøtekommes i langtidsperioden. De siste årene har totalbudsjettet blitt saldert ved rammekutt. Virksomhetene i fylkeskommunen opplever at rammene er stramme. Allikevel ligger fylkeskommunen ikke lavere enn andre på ressursbruk på de største områder. Det er fortsatt en utfordring å utarbeide og iverksette klare prioriteringer og gjennom dette styre ressursbruk mot vedtatte mål. Det er viktig å tilpasse aktivitetsnivå ved endringer i grunnlaget, for eksempel i videregående opplæring og endringer i elevtall. Innenfor samferdsel er det foretatt prioritering gjennom definisjon og vedtak om strategisk viktige, viktige og øvrige vegstrekninger. 12

14 Den økende lånegjelda må følges nøye og forvaltes slik at driftsrammene er mest mulig stabile ved raske svingninger i rentenivå. Oppbyggingen av rentebufferfond er i så måte et sentralt virkemiddel. Den vedtatte budsjettfordelingsmodellen skal brukes aktivt som verktøy i prosessen med å sikre best mulig skoletilbudsfordeling gitt søkernes valg, samfunnets behov og tilgjengelig økonomisk ramme. Elevtallet forventes redusert med om lag 10 % kommende tiårsperiode. Dette må det tas hensyn til i den langsiktige planleggingen av tilbudsstruktur, som er den faktoren innenfor videregående opplæring som bestemmer hoveddelen av ressursbehovet. Oppfølging av vedtak om gjennomgang av skoletilbud i fylket, og Grenland spesielt blir viktig. IT-satsingen innenfor videregående opplæring innebærer en betydelig ressursmessig prioritering, både gjennom omfattende investeringer de senere år, innføring av elevpcer til alle og etablering av IKT-piloter. Innenfor samferdselsområdet bruker Telemark mer enn Sør-Norge til både kollektivtransport og fylkesveger. Noe av årsaken ligger i at bosettingsmønsteret i Telemark er spredt sammenliknet med de andre fylkene i Sør-Norge. Andelen elever med rett til skoleskyss er høy i Telemark, det samme gjelder andelen elever med rett til spesialskyss. Sistnevnte er en svært kostnadskrevende faktor. Det er nødvendig å gå inn og se på forholdene knyttet til lukket skoletransport. Fylkeskommunene fikk økte overføringer gjennom rammetilskuddet som en direkte konsekvens av det økte vegansvaret. For 2010 ble disse ressursene direkte disponert til vegområdet, både på drifts- og investeringssiden. For 2011 er overføringen fra drift til investering betydelig redusert og erstattet med lånefinansiering. 17 mill kroner ble benyttet til økt vegvedlikehold. Øvrige "frigjorte" ressursene er i all hovedsak gått med til å dekke opp finansieringssiden (bla konsesjonskraftinntekter utgår, bortfall av momskompensasjon og økte finanskostnader) og finansiere vedtatte prioriteringer (opptrapping elevpcer, økt ramme budsjettfordelingsmodell vgo). Mål Fylkeskommunen skal ha en sunn økonomi. Over tid bør netto driftsresultat utgjøre om lag 3 prosent av inntektene for å sikre stabilitet og handlingsrom, jfr Teknisk beregningsutvalg sin vurdering. Tiltak I MoB ble det lagt opp til at netto driftsresultat skulle være på 1 % av brutto driftsinntekter. I 2010 endte fylkeskommunen på 6,7 %, som skyldes økte overføringer. Normen for sunn kommuneøkonomi over tid er 3 %, og utarbeidelsen av driftsrammer bør ha dette som utgangspunkt i budsjettprosessen. I Langtidsprioriteringer ble det lagt inn handlingsregler for investeringer. Dette innebærer i hovedsak vurdering på årlig jevn budsjettering av rentenivå, samt etablering av rentebufferfond. Handlingsreglene vil innarbeides i økonomihåndboken for fylkeskommunen og vil slik sett være bindende for prosesser knyttet til investeringer. Organisasjonen opplever at rammene til drift er blitt betydelig strammere de senere år. Samtidig viser Kostratall at fylket på de fleste områder ikke ligger under andre i ressursbruk. Den langsiktige økonomiske planleggingen må ha som mål at driftsrammene skal være relativt forutsigbare. Det er fortsatt en utfordring å faktisk gjennomføre prioriteringer. Offentlig sektors treghet med å tilpasse aktivitetsnivå til endringer i økonomiske rammer er 13

15 generell, Teknisk beregningsutvalg tar bla dette opp i sine rapporter. I forrige LTP og MoB ble innstrammingen justert noe for å gi organisasjonen mulighet til å tilpasse seg. I 2012 MÅ vi være i stand til å gjennomføre/iverksette. Innstrammingsbehovet er på om lag 40 mill kroner. 5 Nøkkeltall for tjenesteområdene I dette kapittelet vil vi gå nærmere inn på utvalgte områder og søke å se på sammenhenger mellom ressursbruk og kvalitetsindikatorer (lignende Nøkkeltallsheftet som ble distribuert til Fylkestinget i fjor). Videregående opplæring Ressurskvalitet Andel netto driftsutgifter videregående opplæring 2010 i Telemark Fagopplæring i næringslivet 10 % Spes.undervisn. og særskilt tilpasset opplæring 11 % Landslinjer 0 % Voksenopplæring 1 % Fagskole 2 % Andre undervisningsformål 1 % Skolelokaler og internater 14 % Skoleforvaltning 10 % Ped. ledelse, fellesutg. og gjesteelevoppgjør 9 % Yrkesfaglige utprog/stud.retn 23 % Studieforberedende utprog/studretn 19 % Figuren viser andel netto driftutgifter i 2010 fordelt på funksjoner for videregående opplæring i Telemark. Fordelingen er tilnærmet lik 2009, med unntak av yrkesfaglige utdanningsprogram som viser en nedgang, og spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring som viser en økning fra 8,8 % av rammen til videregående opplæring i 2006 til 10,2 % av rammen i De fleste fylkeskommuner opplever samme utvikling på området spesialundervisning/særskilt tilrettelagt undervisning. Netto driftutgifter for videregående opplæring målt i kroner per innbygger år viser at Telemark ligger høyere enn Sør- Norge, men noe lavere enn landet. Prosent Elever pr. lærerårsverk fylkeskommunale skoler 10,5 10 9,5 9 8,5 8 7, Buskerud fylkeskommune 9,3 9,3 8,6 8,6 8,5 Vestfold fylkeskommune 9,6 9,5 9,2 9,5 9,1 Telemark fylkeskommune 9,9 9,6 9,3 9,9 9,9 Vest-Agder fylkeskommune 8,7 8,5 8,7 8,9 8,4 Gj.snitt fylkeskommuner utenom Oslo 8,6 8,6 8,4 8,5 8,5 Sør-Norge 9,3 9,2 8,8 9 8,8 År Figuren viser at Telemark har flest elever pr. lærer i perioden 2006 til 2010, dette indikerer god ressursutnyttelse. Dette til tross for at Telemark har høy andel yrkesfag, noe som gir færre 14

16 elever per lærer. Noe av forklaringen er at Telemark har høy oppfyllingsgrad i klassene sammenliknet med de andre fylkene, hvilket betyr få ledige plasser. Resultatkvalitet Andel bestått fag- og svenneprøve Prosent Buskerud fylkeskommune 92,4 91,9 92,8 92,4 90 Vestfold fylkeskommune 93,2 93,3 94,1 94,4 92,2 Telemark fylkeskommune 95,2 94,4 94,3 94,3 92,2 Vest-Agder fylkeskommune 96,6 97,4 96,2 94,4 90,7 Gj.snitt f.komm. utenom Oslo 93,5 93,6 93, ,2 Sør-Norge 94,2 94,4 93,9 93,9 91,1 Figuren viser andel bestått fag- og svenneprøver sammenlignet med andre fylker i perioden Resultatene viser over tid en nedgang for alle fylkeskommuner. Telemark og Vestfold ligger best an i forhold til sammenlignbare fylkeskommuner. Telemark har gjennom mange år drevet aktiv kompetanseheving av faglige ledere og instruktører. Dette er en av de viktigste kvalitetsfremmede innsatsfaktorer for at lærlinger / lærekandidater gjennomfører og består. Prosent Andel elever vg1 yrkesf. utdprog i fjor som har foretatt omvalg på vg1 Andel elever vg1 studieforbered. utdprog i fjor som har foretatt omvalg på vg1 Andel elever som har sluttet i løpet av året - alle årstrinn Andel elever vg1 stud.f. utdprog i fjor som går vg1 på nytt uten omv Andel elever vg1 yrkesfag. utdprog i fjor som går vg1 på nytt uten omvalg År Omvalg og sluttere Telemark ,4 7,7 7,1 6,8 4,5 4,7 3,9 2,7 4,2 5,1 4,5 4,7 1,1 1,3 1 1,9 6,2 4,5 5,6 6,4 År Figuren viser omvalg på Vg1, elever som går Vg1 på nytt uten omvalg, og elever som har sluttet i løpet av året i perioden Andel elever som har sluttet ligger mellom 4 og 5 %. Andel elever yrkesfaglig og studieforberedende som har foretatt omvalg på Vg1 viser en reduksjon som gir positiv utvikling. Andel elever som går Vg1 på nytt uten omvalg viser en negativ utvikling. Både omvalg og å gå skoleår på ny uten omvalg innebærer en økonomisk merkostnad for fylkeskommunen. Både andel sluttere og omvalg ligger omtrent som andre fylker, eller bedre. Når det gjelder elever som tar Vg1 på nytt uten omvalg, ligger Telemark 15

17 dårligst an både sett i forhold til landsgjennomsnittet og med de øvrige sammenlignbare kommuner både for studieforberedende og yrkesfag. Tannhelse Ressurskvalitet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner 2010 Kroner Telemark Vestfold Buskerud Vest-Agder Sør-Norge Netto driftsutg. pr. innbygger i kr Fylkeskommuner Gj.snitt f.komm. utenom Oslo Telemark har høye driftskostnader pr innbygger. Noe av årsaken er avskrivninger som følge av omfattende investeringer i forbindelse med strukturendringen. Men også justert for dette er ressursbruk innenfor tannhelse målt i netto driftsutgifter høyere enn andre fylker. Resultatkvalitet Andel undersøkt helt uten karieserfaring Telemark Vestfold Buskerud Vest-Agder Sør-Norge Gj.snitt f.komm. utenom Oslo 18-åringer, % andel undersøkt helt uten karieserfaring 12-åringer, % andel undersøkt helt uten karieserfaring 5-åringer, % andel undersøkt helt uten karieserfaring 15,5 14,9 19,4 17,6 16,5 16,5 45,9 49,6 51,3 45,4 48,1 50,2 78, ,7 76,8 80,7 81,7 Fylkeskommuner Kvalitetsmessig ligger Telemark lavt sammenlignet med andre. Både på 5-, 12- og 18-åringer er tannkvaliteten samlet noe lavere enn i andre fylker. Dette har sammenheng med folkehelsesituasjonen samlet i fylket. Det jobbes målrettet for å bedre tannhelsen hos barn og unge. 16

18 Kultur 600 Netto driftutgifter Kroner Nto dr.utg. andre kulturaktiviteter per innbygger i kr Nto dr.utg. kunstformidl. per innbygger i kr Nto dr.utg. museer per innbygger i kr Nto dr.utg. bibliotek per innbygger i kr Nto dr.utg. i alt til kultursektoren per innbygger i kr. Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Fylkeskommune Gj.snitt utenom Oslo Sør-Norge Telemark brukte i 2010 noe over landsgjennomsnittet til kulturformål, målt i netto driftsutgifter pr innbygger. Dette skyldes i bla ekstraordinære tilskudd til Sjøfartsmuseet og magasinbygg. Figuren over viser at når det gjelder bibliotek ligger vi nær landsgjennomsnitt. Når det gjelder kunstformidling ligger vi noe under, men variasjonene er store. Når det gjelder museer ligger vi på 2/3 av gjennomsnitt som skyldes at Telemark har få helårsdrevne museer. Kulturminnevern Netto driftsutgifter kulturminnevern per innbygger 2010 Kroner Netto driftsutgifter kulturminnevern per innbygger. 0 Telemark Vestfold Buskerud Vest-Agder Sør-Norge Gj.snitt fylkeskommuner utenom Oslo Fylkeskommune Figuren viser at Telemark ligger noe under gjennomsnitt i Sør-Norge når det gjelder ressursbruk til kulturminnevernarbeid målt i kroner per innbygger. 17

19 Andel av gjennomførte registreringer hvor det ble påvist ikke tidligere kjente automatisk fredete kulturminner Prosent Telemark Vestfold Buskerud Vest-Agder Sør-Norge Gj.snitt f ylkeskommun er utenom Oslo Andel av gjennomførte registreringer hvor det ble påvist ikke tidligere kjente automatisk fredete kulturminner Fylkeskommune Tabellen viser antall saker med nye funn av automatisk fredete kulturminner, i forhold til antallet undersøkelser. Tallene viser at det fortsatt er svært mange ukjente automatisk fredete kulturminner, men også at fylket ser ut til å ha god kompetanse med tanke på å finne dem. Samferdsel Samferdselsområdet består av fylkesveger og kollektivtrafikk bestående av bilruter (buss og drosje inkludert skoleskyss og spesialskyss), båtruter, transport for funksjonshemmede og sporveger og forstadsbaner. Figuren nedenfor viser fordelingen av de fylkeskommunale midlene som brukes til samferdselsformål. Siden driftsbudsjettet til veg i 2010 ble betydelig økt som en direkte konsekvens av forvaltningsreformen har andelen til fylkesveger økt fra 27 % i 2009 til 45 % i Tilsvarende har kollektivtrafikkens andel av samferdselsbudsjettet gått ned fra 73 % i 2009 til 55 % i Fordeling innenfor samferdselsområdet 2010 (netto driftsutgifter) Transport for funksjonshemmede (inkl individulle og fellesturer) 2 % Sporveger og forstadsbaner (Bratsbergbanen) 3 % båtruter (inkl. skoleskyss) 5 % Fylkesveger 45 % Bilruter (buss og drosje inkl. skoleskyss) 45 % Fordeling av netto driftsutgifter innenfor samferdselsområdet i 2010 (kostratall hvor areal og administrasjon ikke er inkludert) 18

20 Telemark bruker omtrent like mange kroner per innbygger som landsgjennomsnittet til drift og vedlikehold av fylkesveger, men mer enn gjennomsnittet for Sør-Norge og fylkene her. Tallene for bilruter og for samferdselsområdet totalt viser omtrent det samme. Telemark er i all hovedsak det eneste fylket i Sør-Norge med båtruter. Om man legger til Telemarks kostnader til båtruter og Bratsbergbanen i 2010, så er Telemark omtrent på gjennomsnittet for Sør-Norge for kollektivtrafikken som helhet. Fylkesveger Telemark bruker omtrent som landsgjennomsnittet, og betydelig mer enn gjennomsnittet for Sør-Norge, målt i kroner per innbygger brukt på fylkesveger. Målt i kroner per kilometer fylkesveg er bildet et annet. Som figuren nedenfor viser hadde Telemark lite investeringsutgifter til fylkesveger sammenliknet med andre, målt i kr pr km. Til drift og vedlikehold ble det brukt omtrent det samme som andre fylkeskommuner målt i kroner per kilometer. Bruttoutgifter per kilometer fylkesveg kroner Brutto driftsutgifter per km fylkesveg Brutto investeringsutgifter per km fylkesveg Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Estimat alle fylker 19

21 Statens vegvesen bruker hovedsakelig spordybde og jevnhet (IRI = international roughness index) for å måle dekketilstanden. Dekketilstand måles normalt gjennom 90 %-verdi (ikke gjennomsnitt), dvs hvilket nivå 90 % av vegstrekningen er innenfor. Dette innebærer at ved 90 %-IRI verdi på 4,5 har 90% av vegstrekningen svært dårlig standard, jfr tabell: Vegklasse/standard Spordybde (mm) Jevnhet (IRI) svært god ,9 God ,0-2,1 Middels ,2-3,0 Dårlig ,1-4,4 svært dårlig 25 - > 4,5 - > Vegklassestandard etter Spordybde og IRI Tall fra Statens vegvesen for 2010 viser at 55 % av fylkesvegnettet i Telemark er i klassen "svært dårlig eller dårlig", målt i spordybde og jevnhet. Dette er tre prosentpoeng bedre enn i Det er bedre enn Buskerud (58 %) og omtrent på nivå med Vest-Agder (55 %). Gjennomsnittet for landets fylker er 53,2 %. I henhold til tabellen over og sammenliknet med andre fylker har Telemark "god" spordybde og "dårlig" jevnhet slik figuren under viser (SVV-tall 2011). På landsbasis har bare Vestfold, Aust-Agder lavere 90 % verdi på spordybde enn Telemark. Derimot er 90 %-verdien på jevnhet for Telemark i klassen dårlig og sammen med Hordaland dårligst i landet. Kollektivtransport Telemark bruker flere kroner per innbygger til kollektivtrafikk enn de andre fylkene i Sør- Norge. Delvis skyldes dette at det i Telemark ikke bare er drift av bilruter (buss/drosje) som dekkes av fylkeskommunale midler, men også båtruter. I 2010 ble det også brukt fylkeskommunale midler til drift av jernbane (Bratsbergbanen). Som det fremgår av figuren nedenfor har de valgte fylkene ikke tilsvarende kostnader innenfor båtdrift og jernbane, og det er bare Vest-Agder som bruker mer enn Telemark til bilruter. 20

22 En viktig faktor i analyser av kollektivtrafikken er andelen skolereiser. Skoleskyss er rettighetsbasert. Kommunene betaler ordinær takst, og fylkeskommunen dekker alle kostnader utover billettakst for denne gruppen. Fylkeskommunen dekker også all skoleskyss av videregående elever med rett til skoleskyss. Telemark har en relativt høy andel skolereiser av totale reiser. Inntektsmulighetene ligger innenfor de øvrige reisene. Telemark har høy andel elever i grunnskole og videregående skole med spesialskyss. Dette er kostnadsdrivende innenfor kollektivtransporten. Telemark brukte i 2010 om lag 44 mill kroner til spesialskyss. Årsaken til at andel elever med lukket skoletransport er så mye høyere i Telemark vil bli analysert. 6 Investeringsprogram (strategi) (19) Det ble vedtatt investeringsstrategi for perioden i sak om Langtidsprioriteringer for (Ft-sak 24/10). Prinsippene og innretningen ligger fast, og i hovedtrekk innebærer investeringsstrategien følgende tiltak i perioden (se vedlegg til dette dokument): Fylkesveginvesteringer. Prosjektet med oppgradering av Tinnsjøtunellene vil etter all sannsynlighet bli mill kroner dyrere enn vedtatt ramme. Merkostnaden må dekkes innenfor samlet ramme til veginvesteringer i perioden. Samlokalisering og utbygging av Notodden videregående skole Samlokalisering og nybygg for Skien videregående skole. En mindre årlig tildeling til nødvendig utskifting it-utstyr, tannhelseutstyr og større utstyr knyttet til skole. Investeringsstrategi/program vil bli revidert i Fram til da vil det kun være ordinær rullering. Det er fra fylkesrådmannens side ikke lagt opp til nye tiltak, med følgende unntak: Investeringsrammen for fylkesveger reduseres med 50 millioner i Bakgrunnen for dette er at det i 2014 er lagt inn forutsetning om 50 % brukerfinansiering knyttet til prosjektet fv 32 Lilleelvgate. Ulike alternative trafikale løsninger på prosjektet er under utarbeiding, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til hvor mye fylkeskommunens andel i prosjektet vil utgjøre. 21

23 Ny idrettshall ved Bø vgs. Det er tatt politisk initiativ for å se på mulighetene til å realisere en idrettshall for Bø vgs. Det er ikke avklart eierforhold eller kostnadsramme. Inntil dette er klart er tidligere kostnadsramme på 30 mill kroner lagt til grunn. Ny murerhall ved Skogmo vgs til 1,9 mill korner. Denne fullfinansieres av skolen selv. Ombygging/nybygg elevkantine Notodden vgs i forbindelse med utbyggingen og samlokalisering av skolen. Kostnadsramme om lag 2 mill kroner som finansieres av skolen selv. Utstyr til oralkirurg ved tannklinikken i Skien med 1,2 mill kroner. 22

24 7 Administrasjon og styring Innstramming rammer Konsekvenser for driftsrammer Administrasjon, styring og fellesutg Andel innstramming 18 % 9 % 7 % 7 % Innstrammingsgrep: Innstrammingen vil i all hovedsak skje gjennom innstramming på driftsrammene til de ulike områdene. Kritisk vurdering ved vakanser og ved etablering av nye tiltak/prosjekt uten sørskilt finansiering er også nødvendig. Konsekvenser og mottiltak: Målsettingen er at kvaliteten på tjenestene ikke skal svekkes, men det kan være at en strammere prioritering vil redusere omfanget/framdrift noe. Status og resultat Administrasjon, styring og fellesutgifter omfatter all sentral ledelse og styring, drift av fylkeshuset samt felles støttefunksjoner innenfor kommunikasjon, arkiv, personal, IT og økonomi. Ansvar for tiltak som skal ivareta demokrati-, mangfold- og helhetsperspektiv i organisasjonen initieres/følges opp i stor grad av dette området, og de som det jobbes spesielt med for tiden, omtales under. Administrasjonen skal legge til rette for, og utvikle metoder og verktøy, som sikrer best mulig prioriteringseffektivitet. I det videre omtales tiltak som omfatter hele organisasjonens virkeområde og som er koblet opp mot hovedmålene om bedre ressursutnyttelse og tydelig rolle: Fellestiltak - bedre ressursutnyttelse Balansert målstyring Status og resultat: Innføringen av balansert målstyring (BMS) følger planen. Første tilstandsrapport innenfor videregående opplæring ble politisk behandlet i 2010, og fylkestinget følger opp med egen temadag med dette som tema. Målekart innenfor samferdselsområdet er etablert og politisk vedtatt. Utfordringer: Hovedutfordringen blir å nyttiggjøre seg av systemet i videre prioriteringer innenfor de ulike områdene. Det skal være en tydelig sammenheng mellom mål resultater prioritering. Mål: Målet er at hele fylkeskommunen har etablert målekart og oppfølgingsrutiner innen utgangen av Målstyringen, med tilhørende system for tett oppfølging og konsekvensvurdering og prioritering, skal sikre at virksomheten styres mot rett kvalitet, og at effektene av innsatsen blir systematisk vurdert. Politiske styringsorgan vil få bedre rapportering om resultat og effekt av innsatsen. Tiltak: Prosessen for å sikre at alle områder har etablert målekart går ihht planen. Forberedelser i forhold til bruk og implementering i styringsdokumenter vil starte opp på de områdene som allerede er inne i systemet. Gjennom styrking av analyse- og utredningskompetanse skal grunnlaget for politiske prioriteringer bedres. 23

25 Kompetansestrategi Status og resultat: Kompetansestrategien ferdigstilles for politisk behandling våren Deretter vil arbeidet med oppfølging og implementering starte. Utfordringer: Hvordan utnytte ny teknologi og ansattes kompetanse for å få best mulig effektivitet og kvalitet i det arbeidet som skal gjøres? En kompetansehandlingsplan kan ikke ferdigstilles som et statisk dokument kompetanse og oppgaver er hele tiden i bevegelse slik at tilpassninger og justeringer hele tiden må foretas. Mål: Utvikle en kompetansestrategi som tar hensyn til TFK sine framtidige behov for kompetanse slik at organisasjonen kan stå godt rustet for å møte utfordringene. Tiltak: Utarbeide og implementere en handlingsplan for kompetansebygging. Utnyttelse digitale infrastruktur og verktøy Standardiseringsprosjektet Status og resultat: Sommeren/høsten 2010 ble standardiseringsprosjektet avsluttet ute på de videregående skolene. En helt ny standardisert og kvalitetsbasert infrastruktur er i drift i første versjon. I løpet av prosjektperioden har man utviklet og forbedret konseptet, og har nå versjon 3 av løsningen klar. Den skal installeres på de skoler som ikke har siste versjon samt på på fylkeshuset. (eksempel er trådløst nett). Antall brukere har økt fra ca.550 til ca.1600, i tillegg til alle elever. For å gi bedre og mer forutsigbare tjenester har team IT omorganisert teamet i fire arbeidsgrupper. Utfordringer: I de nærmeste årene må infrastrukturen stadig tilpasses en raskere utvikling i IT-sektoren. Elevene vil forvente mer og mer av teknologien generelt og det trådløse nettverket spesielt. Team IT sin brukerstøtte må tilpasses den nye virkeligheten med betydelig økning i antall brukere. Samtidig skal satsinga på IT-sektoren med grønn IT følges opp. Mål: Alle skoler skal ha versjon 3 av infrastrukturen. Elev-PC-ordningen skal videreføres. Vår brukerstøtte skal levere enda bedre tjenester. Energibruken skal ned i maskinrom. Tiltak: Alle skoler skal få versjon 3 av infrastrukturen ved at utstyr oppgraderes, samtidig som sentrale komponenter på fylkeshuset skiftes ut i takt med dette. Vi igangsetter strømbesparende tiltak med bakgrunn i Miljøfyrtårnsertifiseringen av fylkeshuset, ved å benytte virtuelle løsninger og skifte ut gammelt utstyr. Kompetansehevingstiltak for medarbeidere på brukerstøtte. Ehandel Status og resultat: Ehandelsprosjektet startet høsten Ehandel innføres delvis som et resultat av sårbarhetsprosjektet, og innebærer en helelektronisk innkjøpsprosess fra behov til betaling. Innkjøpsorganisasjonen i TFK er fastsatt og består av definerte og navngitte bestillere og innkjøpere. Det er avsatt egne ressurser til implementering av systemet. Prosjektgruppen består av representanter fra pilotene (3 vgs, tannhelse) foruten team økonomi (prosjektledelse), og team IT som står for den tekniske tilretteleggingen. Pilotdrift starter april Utfordringer: Terskelen for å ta i bruk et nytt verktøy varierer, og opplæringen må ta hensyn til dette. Lojalitet til ehandelsystemet vil være avgjørende for å lykkes. Det er tett samarbeid med BTV Innkjøp, som bla ivaretar dialogen med leverandørene. Mål: Innen utgangen av 2012 skal: o hele TFK ha tatt i bruk ehandel til sine innkjøp. o 26 % av anskaffelsene i TFK behandles elektronisk. o 28 leverandører levere elektroniske kataloger via Markedsplassen. Tiltak: Pilotdrift vår Det har vært, og vil fortsatt være, fokus på både innkjøpsrutiner og innkjøpsfaglig forståelse i forberedende møter med brukerne. Det lages en plan for videre opplæring og utrulling av ehandel i hele TFK. Kontakten med BTV Innkjøp er tett siden vi har samme innkjøpsavtaler og for å sikre best mulig kompetanseutveksling. 24

26 Fellestiltak - klar og tydelig rolleutøvelse Kommunikasjonsstrategi Status og resultat: Fylkeskommunen har fortsatt utfordringer når det gjelder omdømme, legitimitet og tillit. Kommunene gir ros for faglig dyktighet, men mener også at fylkeskommunen er fjern, lite synlig, lite tilgjengelig mv. Både nasjonale myndigheter og media mener fylkeskommunen med fordel kan framstå mer tydelig og synlig. Ansatte i fylkeskommunen sier det samme. Med bakgrunn i dette bildet, utarbeidet fylkesrådmannen i 2010 en kommunikasjonsstrategi for Telemark fylkeskommune. Den skal bidra til at fylkeskommunens rolle og oppgaver er kjent for dem som bør kjenne oss, og bidra til at fylkeskommunens innsats oppleves positiv og nyttig. Kommunikasjonsstrategien skal også medvirke til at fylkeskommunen når sine målsettinger og gi våre viktigste satsinger god kommunikasjonsmessig støtte. Utfordringer: bli mer synlig for befolkningen styrke fylkeskommunens legitimitet og posisjon som samfunnsutvikler styrke fylkeskommunen som påvirkningsaktør mot nasjonale myndigheter styrke oppfatningen av oss selv som viktige ambassadører for fylkeskommunen. Mål: Telemark fylkeskommune skal framstå som en samlende kraft for fylket! Fylkeskommunen skal være nivået som oppfatter, avklarer og gir respons på fylkets overordnede interesser og krav. Fylkeskommunens legitimitet og gjennomslagskraft skal styrkes. Det gjelder som pådriver og koordinator for samfunnsutviklingen i Telemark, og som formidler/hovedkanal for Telemark mot sentrale beslutningstakere. Tiltak: Det er utarbeidet strategi for påvirkning av nasjonale myndigheter: Faste kontaktmøter med Telemarksbenken Fokus på fyrtårnssaker, p.t.. Eidangerparsellen Styrke kontakten med nasjonale fagetater I tillegg skal relasjonene til kommunene styrkes gjennom tiltak i utarbeidet handlingsplan for kommunedialogen. Internt er det igangsatt jobb med bedriftskultur og fokus er på å få ansatte til å oppleve seg og framstå som ambassadører for fylkeskommunen. Mediestrategien skal revideres og bevisst bruk av sosiale medier vil bli gitt særskilt vurdering. Prosessen knyttet til etablering av Telemarksbarometeret, som er en nettløsning for statistikk og samfunnsinformasjon, er i full gang. I tillegg jobbes det med ny løsning for web og intranett. Bedriftskultur Status og resultat: I denne fasen er arbeidet avgrenset til Fylkeshuset. Arbeidet er igangsatt på flere områder: arbeidsgruppe er oppnevnt, arbeidsmiljøundersøkelse er gjennomført og en er i gang med vedtatt oppfølging av undersøkelsen, handlingsplan for kommunikasjon er vedtatt og det arbeides med ny web portal. Utfordringer: Arbeidet er langsiktig og det er vanskelig på kort sikt å måle resultat av ulike tiltak. Det er viktig å avgrense innsatsen slik at tiltak har effekt. Mål: Utvikle bedriftskulturen slik at ansatte i Telemark fylkeskommune opptrer som stolte og positive representanter for fylkeskommunen. Tiltak: Arbeidsmiljøundersøkelse er gjennomført og oppfølging av resultatene pågår. Det bør vurderes hvor hyppig en slik undersøkelse skal gjennomføres. På bakgrunn av den kunnskap organisasjonen har om bedriftskultur i fylkeskommunen bør en vurdere om en trenger ytterligere kunnskap før en vurderer hvilke tiltak som bør iverksettes for å nå målet. 25

27 Gjennomføre interne verkstedsamlinger for alle ansatte på Fylkeshuset. Det skal utarbeides samtaleprogram for nyansatte i administrasjonen. Miljøfyrtårnsertifisering Status og resultat: Telemark fylkeskommunes administrasjon sertifiseres som miljøfyrtårn våren Arbeid med å bygge intern kompetanse er fullført slik at vi kan ta ansvar for sertifiseringsprosesser fram til selve godkjenningen. Utfordringer: Miljøsertifiseringen varer i 3 år før den må fornyes. Utfordringen i perioden vil være å skjerpe egne miljøkrav ved å strekke seg ytterligere i forhold til energiforbruk, forbruk av papir, miljøvennlig transport m.m. Mål: Alle virksomheter i fylkeskommunen sertifiseres som miljøfyrtårn innen utgangen av Tiltak: Hjalmar Johansen vgs, Lunde vgs og TFK eiendom miljøsertifiseres som miljøfyrtårn innen utgangen av De resterende enhetene motiveres gjennom 2011 for å kunne starte prosessen mot sertifisering i løpet av

28 8 Videregående opplæring Innstramming rammer Konsekvenser for driftsrammer Videregående opplæring Andel innstramming 53 % 61 % 50 % 50 % Innstrammingsgrep: Skoletilbudet er den viktigste dimensjonerende faktoren innenfor videregående opplæring. Dette er igjen avhengig av elevtall og utvikling i dette. Fylket står overfor en situasjon med lavere elevtall kommende tiårsperiode. Dette har direkte konsekvenser for statlige overføringer, som baserer seg på antall innbyggere i alderen år. Faktisk elevtallsutvikling er ikke direkte parallell med utviklingen i antall åringer da søkermengden med rett går utover denne aldersgruppen. Dette innebærer isolert sett et behov for omprioritering innenfor egen ramme for å kunne gi tilbud til hele elevgruppen med rett. Det har vært jobbet mye med å effektivisere skoletilbudet de senere år. I tillegg har det vært lagt inn prosentvise kutt på rammene ut til skolene for å holde tilgjengelig økonomisk ramme. Innføring av ny fordelingsmodell og finansiering av denne (økt ramme med 17 mill kroner) innebærer at all aktivitet innenfor skolenes virksomhet finansieres ihht prinsippene i modellen og de satser som til enhver tid gjelder. Med strammere samlede rammer setter det særskilte krav til innretning av skoletilbud. Arbeidet med oppfølging av fylkestingets vedtak i forrige LTP om å se på skoletilbudsstruktur er igangsatt. Resultatet foreligger ikke når denne saken skrives, men det viser seg vanskelig å skulle hente inn nødvendige effektiviseringsgevinster/innsparinger kun ved å se på tilbudsstrukturen. Saken vil bli lagt fram for politisk behandling i fylkestinget i desember dette år. Det legges inn en forutsetning om å redusere ressursbruken med om lag 30 mill kroner de kommende 4 år. Elevtallsjusteringer vil da komme i tillegg. Fagopplæring: o 1 millioner kroner for lærlinger innen særskilte lærefag(tidligere avviksfag) som automatiseringsfaget, dataelektroniker og anleggsmaskinmekaniker. Detter er elever som har hatt tre års opplæring i skole og som gjenstår med kun verdiskapingsdelen i bedrift. Departementet har presisert at det ikke blir gitt tilskudd for verdiskapingsdelen. I Telemark er det tidligere gjort vedtak om likevel å gi tilskudd for denne typen lærlinger for å sikre rekruttering til disse fagene. o Teoriopplæringen vil bli lagt om og det vil ikke bli gitt tilbud om tilrettelegging av teoriopplæring for lærlinger i programfag. Dette ansvaret vil bli overlatt til lærebedriftene, slik forskriften til Opplæringslova gir mulighet for. Innsparingen i 2012 beregnes til 1 million kroner. o Det forventes det en generell nedgang i antallet lærlinger som tilsier ca. 1 million kroner mindre i lærlingskudd til lærebedriftene i Multifunksjonshemmede, autister og elever med behov for individuell opplæring, ble tidligere organisert i OIMG, dvs. opplæring i mindre gruppe. Disse elevene er nå innenfor Studiespesialisering med arbeidstrening og Studiespesialisering med hverdagslivstrening. Fra 2007 har antall elever ved disse tilbudene økt fra 114 til 129 i For skoleåret 2011/12 er det 136 søkere. 34 av disse søker sitt 4. og 5. år. Denne elevgruppen er svært kostnadskrevende og har en elevsats på mellom 0,3-0,5 mill 27

29 kroner pr år. Elevene kan ha rett til et 4. og 5. år dersom de fagligpedagogisk har utbytte av mer videregående opplæring. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som bla skal se på hvilke kriterier som skal legges til grunn for utvidelse av opplæringsretten til et 4. og 5. år. På sikt, i løpet av en fire års periode, kan det gi en innsparing på inntil 12 mill kroner dersom antallet elever som får et 4. og 5. opplæringsår reduseres. Andre fylker praktiserer en strengere vurdering med å få 4. og 5. år. Det ligger inne som en føring at det fra neste skoleår kun gis tilbud om plass til elever med rett. Søkere med voksenrett tas også ut av inntaket og blir vurdert i forhold til om denne ungdomsopplæringen er best tilpasset den voksnes livssituasjon og kompetansebehov ut fra realkompetansevurdering. Ressursene kan sannsynligvis nyttes bedre ved at de voksne får tilbud gjennom voksenopplæringen. På sikt vil dette gi en innsparing på inntil 4 mill i skoletilbudet. Det kan være aktuelt å selge skoleplasser til NAV for søkere uten rett, noe som kan gi en mulig inntekt tilsvarende den elevsatsen som gjelder for de ulike utdanningsprogrammene. Omvalg/gå skoleår på ny. Det har vært betydelig fokus på frafall de senere år. Frafallet i fylket er redusert, og arbeidet må holde fram for å sikre fortsatt lavere andel frafall. Dette er viktig for den enkelte, og for samfunnet. Det er imidlertid viktig i det videre arbeidet å øke fokus mot de som gjør omvalg eller går skoleår på ny. Det finnes en rekke årsaker til at dette, og årsaker og tiltak må analyseres/iverksettes både for den enkelte elev og for fylkeskommunens ressursbruk da ekstra skoleår er kostbart. Det er ikke lagt inn noen økonomisk forventning til dette, men grepet er viktig for å øke gjennomføring. Konsekvenser og mottiltak: Siden skoletilbudet er den viktigste dimensjonerende faktoren innenfor videregående opplæring, blir konsekvensene av endringer både synlige og merkbare på mange måter. Telemark har fortsatt en skolestruktur som er desentralisert og består av mange enheter i forhold til sammenlignbare fylker. Følgene av en skolestruktur med mange enheter er at det er mange skoler i samme geografiske område som tilbyr de samme utdanningsprogrammene og programfag. For elevene er det selvfølgelig en fordel at ønsket utdanningsprogram og programfag er så nær som mulig eget bosted. For skoleeier er konsekvensen at mange skoler med det samme opplæringstilbudet har en kostnadsdrivende effekt. Ved å samle utdanningsprogram på færre skoler, vil den samme skolen få et større fagmiljø av lærere samtidig som skolen vil ha mulighet til å tilby en større meny av programfag innen det samme utdanningsprogrammet. Dette vil gjøre lærernes arbeidsmiljø mer inspirerende og elevene vil få flere fagmuligheter å velge i på samme skole eller på en skole i samme inntaksområde. Konsekvensen vil altså både kunne være kostnadsbesparende samtidig som tilbudet på den enkelte skole vil kunne bli bedre. Hovedfokus bør hele tiden være best mulig læring for elevene og et godt læringsmiljø både for elever og lærere. Selv om en endring i skoletilbudsstrukturen vil kunne føre til at elever får noe lengre reiseveg enn til nærmeste skole, vil fagmiljøet og programtilbudet på den enkelte skole likevel kunne ha en positiv virkning på det aller viktigste, nemlig god læring for den enkelte elev. God karriereveiledning er en viktig faktor både for å øke gjennomføringsgraden og redusere antallet elever som gjør omvalg. Selv om lov og forskrift gir elevene rett både til å gjøre omvalg og ta ut et såkalt hvileår i sin videregående utdanning, har det positiv økonomisk konsekvens at flest mulig elever og lærlinger går videre innen det programområdet de har startet på, uten å gjøre omvalg. 28

30 Innen fagopplæringen i mange år har blitt iverksatt ulike stimuleringstiltak for å få bedrifter til å ta inn flere lærlinger. Målsettingen på sikt må være at etablering av fagfora og inngåelse av flere partnerkapsavtaler skal ha en tilsvarende virkning på å få til mer langsiktige forpliktelser fra opplæringskontor og enkeltbedrifter til å ta inn et antall lærlinger hvert år som samsvarer med hva samfunnet og de ulike bransjeområder har behov for. Status og resultat Økonomi De økonomiske rammene er utfordrende. Fylkestinget vedtok i forbindelse med Langtidsprioriteringer tilbudsstrukturen skal gjennomgås med bakgrunn i endringer i elevtallet framover og behov for bedre ressursutnytting. Særlig gjelder dette Grenlandsområdet Netto driftsutgifter Kroner pr. elev Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år Økonomisk belastning 521,527,529,538 studieforb utdprog/studretn per elev Økonomisk belastning ,528, ,539 yrkesf utdprog/studretn per elev Netto driftsutgifter til videregående opplæring per innbygger pr og øk. belastning studieforberedende og yrkesfag. Kilde: SSB År For skoletilbudet 2011/12 og budsjettet 2012, skal ny budsjettfordelingsmodell legges til grunn for rammeberegningene til skolene. Denne er basert hovedsakelig på stykkpris/elevsats. I den gamle modellen ble skolene tildelt ressurser knyttet til antall klasser og læretimer. For å nytte ressursene optimalt har det vært tatt inn elever uten rett til videregående opplæring i disse klassene. For skoleåret 2010/11 utgjorde denne gruppen elever til sammen 113. Det ligger inne som en føring at det fra neste skoleår kun gis tilbud om plass til elever med rett. Søkere med voksenrett tas også ut av inntaket og blir vurdert i forhold til om denne ungdomsopplæringen er best tilpasset den voksnes livssituasjon og kompetansebehov ut fra realkompetansevurdering. Ressursene kan sannsynligvis nyttes bedre ved at de voksne får tilbud gjennom voksenopplæringen. På sikt vil dette gi en innsparing på inntil 4 mill i skoletilbudet. Det kan være aktuelt å selge skoleplasser til NAV for søkere uten rett, noe som kan gi en mulig inntekt tilsvarende den elevsatsen som gjelder for de ulike utdanningsprogrammene. Gjennom skoletilbudet for 09/10 og 10/11, er det gjennomført endringer som vil gi innsparinger i det videre. Elevtallsutvikling Antallet avgangselever fra grunnskolen i 2012 vil være noe lavere (-50) enn i Samtidig viser Kostrastatistikk at 6,8 % av elevene på yrkesfag og 2,7 % av elevene på studiespesialisering gjør omvalg på Vg1. Utviklingen har vært positiv de senere årene, dvs en lavere andel foretar omvalg. Det er flere grunner til at elever gjør omvalg; ikke kommer inn på sitt første ønske når det gjelder utdanningsprogram og skole, lang reisevei, at tilbudet ikke stemmer overens med deres forventninger, ikke god nok karriereveiledning osv. I tillegg til å gjøre omvalg går noen elever samme skoleår på ny. 29

31 Særskilt tilrettelagt opplæring og spesialundervisning Multifunksjonshemmede, autister og elever med behov for individuell opplæring, ble tidligere organisert i OIMG, dvs. opplæring i mindre gruppe. Disse elevene er nå innenfor Studiespesialisering med arbeidstrening og Studiespesialisering med hverdagslivstrening. Fra 2007 har antall elever ved disse tilbudene økt fra 114 til 129 i For skoleåret 2011/12 er det 136 søkere. 34 av disse søker sitt 4. og 5. år. Denne elevgruppen er svært kostnadskrevende og har en elevsats på mellom 0,3-0,5 mill kroner pr år. Elevene kan ha rett til et 4. og 5. år dersom de fagligpedagogisk har utbytte av mer videregående opplæring. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som bla skal se på hvilke kriterier som skal legges til grunn for utvidelse av opplæringsretten til et 4. og 5. år. På sikt, i løpet av en fire års periode, kan det gi en innsparing på inntil 12 mill kroner dersom antallet elever som får et 4. og 5. opplæringsår reduseres. Andre fylker praktiserer en strengere vurdering på å få 4. og 5. år. En annen problemstilling er knyttet til hva som kan defineres som opplæring og hva som er medisinsk behandling. Fylkeskommunen har bare ansvar for opplæringsdelen. Det er her nødvendig å få til et bedre samarbeid med kommunen når det gjelder individuell plan, siden det er kommunen som har ansvar for det som defineres som medisinsk behandling også den tiden elevene er på de videregående skolene. Antallet elever som blir tatt inn på særskilt grunnlag viser seg å være høyere enn Utdanningsdirektoratet i sine retningslinjer for særskilt inntak beregnet som et realistisk omfang. Ordningen var ment for en langt mindre gruppe elever. Målet må være å komme ned på et nivå som er mer i tråd med lovverket ift særskilt prioritert utdanningsprogram. Det er blant annet foretatt presiseringer i vilkårene for særskilt prioritering av utdanningsprogram for disse søkerne. Dessuten gjennomføres det kontinuerlig kompetanseheving for T-ledere og andre på skolene for å få til en saksbehandling av søknadene som er mer i tråd med de ovennevnte retningslinjene fra Udir. Problematikken vil også bli drøftet med PPT-kontorene i framtidige samarbeidsmøter. Antall sluttere i videregående skoler går stadig ned i Telemark; 5,3 % skoleåret 2007/2008, 4,3 % skoleåret 2008/2009 og 4,1 % skoleåret 2009/10. Antallet som velger bort videregående opplæring ved ikke å søke er fremdeles på et stabilt høyt nivå. Skolene har stort fokus på området og det blir satt inn betydelig innstats på flere områder. Utdanningsdirektoratet har bevilget midler til tettere oppfølging av elever på Vg1 med svake resultater. Prosjektperioden er Sommerskole I 2010 ble det igangsatt sommerskole i matematikk og naturfag. Interessen for matematikkundervisning var stor, men tilbudet ble avgrenset til elever med stryk i matematikk på yrkesfaglig utdanningsprogram, siden disse skal ha lokalgitt eksamen. Sommerskolen i matematikk var meget vellykket, 25 elever deltok og 21 elever besto eksamen. Senere ble det gjennomført høstskole for ungdommer som hadde strøket i matematikk på Vg3 påbygging. Kostnader knyttet til sommer/ høstskole i 2010 var omlag 0,65 mill kroner. For 2011 er det avsatt 3 mill kroner til tiltaket. Det legges nå en plan for gjennomføring av sommerskole De fleste fellesfagene innen videregående opplæring, har sentralgitt eksamen som gjennomføres to ganger i året (juni og desember), og dette begrenser det sommertilbudet en kan gi til elever som ønsker å forbedre sine resultater. Telemark fylkeskommune har gjort en henvendelse via Fylkesmannen til Utdanningdirektoratet, der vi ber om at Utdanningsdirektoratet vurderer muligheten for å fastsette andre datoer for sentralgitt eksamen. Dersom det gis åpning for å gjennomføre alternative sentralgitte eksamener i august, vil fylkene ha mulighet for å tilby en større fagmeny på sine sommerskoler samtidig som flere ungdommer vil kunne gjennomføre og bestå videregående 30

32 opplæring. Det bør vurderes om noe av midlene i 2011 kan brukes til andre typer styrkingstiltak, for eksempel ekstraundervisning til elever på Vg3 Studieforberedende utdanningsprogram med stykkarakterer fra Vg1 og Vg2 før de skal opp til ny eksamen. Rammen for sommerskole er fra mill kroner. Gjennomføring Fylkeskommunen deltar i prosjektet «Talenter for Framtida» sammen med bla Fylkesmannen i Telemark, NAV, LO, NHO og mange av kommunene i Telemark. Målsettingen er å få flest mulig til å fullføre videregående opplæring, få flere unge i aktivitet og færre på passive ytelser fra NAV. Prosjektet er delt i et langsiktig og et kortsiktig løp. Det kortsiktige løpet dreier seg i stor grad om ungdom mellom 16 og 25 år som allerede er ute av opplæring og arbeid gjennom samordning av innsatsen til NAV og bl a Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen. Det langsiktige løpet skal se på gjennomføring i et lengre og bredere perspektiv og har i første omgang med kommunene i Grenland inkludert Kragerø og Drangedal. Stikkord for det langsiktige løpet er tidlig innsats og felles oppfatning av hvor viktig gjennomføring i videregående opplæring er for ikke å bli arbeidsledig, tidlig ufør, sosialhjelpsmottaker osv. Det ble inngått avtale om et forprosjekt ut våren 2011 før det blir tatt standpunkt til et større prosjekt fram mot Karriereveiledning er nært knyttet til målet om økt gjennomføring, og til målet om å gi elever i Telemark best mulig grunnlag for å gjøre gode utdannings- og yrkesvalg. For å oppfylle hovedmålet vil det være nødvendig å sette i verk en del elementer i Plan for karriereveiledning i Telemark. Dette gjelder bla ny organisering av partnerskap for karriereveiledning, ny organisering av yrkesmesser og oppfylle planens krav om minimumskompetanse for rådgivere i videregående opplæring Voksenopplæring Voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til opplæring. Dette gjelder voksne fra det året de fyller 25 år og skal tilpasses behovet til den enkelte. I Telemark gikk 471 personer på Opplæringstilbud spesielt organisert for voksne per På grunn av strammere økonomiske rammer, har en vært nødt til å prioritere ungdom før voksne og dette har gitt seg utslag i et lavere budsjett til voksenopplæring. Det er ikke rom for å øke budsjettet som i 2011 er på 6,5 mill kroner. Samtidig som Telemark fylkeskommune har redusert budsjettet til Voksenopplæring, gjør kommunene og NAV det samme. Det betyr at en del opplæringstilbud som tidligere har vært dekket av NAV og kommunene er stoppet så lenge det er voksne med rett til videregående opplæring. Dette har ført til en økning i søkertallet til voksenopplæring. Om lag 25% av disse har en minoritetsspråklig bakgrunn. Mange har store utfordringer i å tilegne seg fagkunnskaper pga manglende ferdigheter i norsk. Voksne har ikke rett til ekstra språkopplæring eller spesialundervisning. En konsekvens av økt søkertall blir en strengere praktisering av rettsvurderingen. Dette betyr bla at minoritetsspråklige som ikke kan dokumentere grunnskoleopplæring, vil bli henvist til den kommunale voksenopplæringa for nivåplassering og eventuelt opplæring. De som har gjennomført videregående opplæring i sitt hjemland, vil ikke få rett til videregående opplæring selv om deres kompetanse ikke er godkjent i Norge. Som følge av økt søkertall og strammere budsjetter, får ikke de voksne det tilbudet de ønsker innen rimelig tid og tilpasset deres behov. Dette har medført en økning i klagesaker, som administrasjonen med bakgrunn i de voksnes rettigheter har vært nødt til å innfri. 31

33 Læringsmiljø Videregående opplæring har en viktig rolle som bidragsyter i arbeidet med å gi hver enkelt elev/lærling en sikker og trygg hverdag. Noen videregående skoler har mer fokus på å forbedre læringsmiljø og læringstrykk ved blant annet å nyttiggjøre seg egne miljøarbeidere ved egen skole. Med mål om å øke antall elever som gjennomfører videregående opplæring innen normert tid, er flere prosjekter nå satt i gang; bl.a. i klasseledelse, vurdering, matematikk og kontaktlærerordning. Kvalitet Videregående opplæring i Telemark skal fremstå med en kultur preget av kontinuerlig læring med vekt på alle fag. Gjennom det balanserte målstyringssystemet har skoleeier spesielt prioritert fellesfagene og satt konkrete mål for matematikk. Dette betyr ikke at andre fag også er viktig, men matematikkfaget er ofte en utfordring for mange elever. Den enkelte skole har også konkrete tiltak for svake matematikkelever, og det er tilført ekstra offentlige midler til disse tiltakene. Inkludert muntlig har matematikk fellesfag i videregående opplæring 20 ulike koder/fagbetegnelser. Det er urealistisk å sette konkrete karaktermål for alle fagvariantene, og det er også en utfordring å velge varianter som skal måles. Vi mener det derfor er riktigere å måle avvik enn en fastsatt karakter, en endring som er synliggjort i påfølgende mål under fokusområde 2. Bedre læringsmiljø og læringsutbytte. Digital satsing Telemark fylkeskommune har startet arbeidet med å skaffe alle elever bærbare PC er og dette arbeidet vil fortsette i årene som kommer inntil alle elever har sin egen bærbare PC. Dette betyr at lærere må lære å praktisere en ny didaktikk for at dette hjelpemidlet skal utnyttes best mulig. Dette er også bakgrunnen for at fylkeskommunene har gått sammen i arbeidet med å utvikle digitale læremidler, kalt Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). Digitale læringsmidler er nå tilgjengelig i over 20 fag. Medlemmene i fagredaksjonene er lærere med lang erfaring fra videregående skole. Telemark og Skien videregående skole er representert og har ansvar for utvikling av digitale læringsmidler i engelskfaget. Videregående opplæring i bedrift Av søkerne til læreplass ble 85 % formidlet i Telemark og det er godt over landsgjennomsnittet. Det ble også formidlet flere til kontrakt enn i Verkstedindustrien merket finanskrisen for alvor i 2010, og det er også signaler som tyder på at det vil komme strukturelle endringer innenfor deler av denne industrien som vil kunne påvirke dimensjonering innenfor TIP området. Andre bransjer er preget av at de ikke får tak i nok ungdom, spesielt gjelder dette frisørfaget der bransjen ikke får tak i nok kvalifiserte lærlinger. I 2010 ble det satt i gang 4 ulike VG3 løp for søkere som ikke fikk læreplass. Det ble gjort en betydelig tilrettelegging for å få tilbudet mest mulig praksisrettet og med tett oppfølging. Så langt har dette vært vellykket og det er forventet at en stor andel av disse elevene vil oppnå full kompetanse/fagbrev i løpet av opplæringsåret. 32

34 Andel beståtte fag- og svenneprøver Prosent Andel beståtte fag- og svenneprøver 95,2 94,4 94,3 94,3 92,2 År Andel bestått fag- og svenneprøve Kilde: SSB I 2010 var første kull etter kunnskapsløftet oppe til fag/svenneprøve. Det er viktig å vurdere opplæringen i et 4-årig perspektiv, og både skolenes og bedriftenes arbeid er utslagsgivende for sluttresultatet. Det er en tilsvarende utvikling i andre sammenlignbare fylker. Telemark fylkeskommune fikk over statsbudsjettet ekstraordinære virkemidler til etablering av lærekontrakter i 2010, som i Dette tilskuddet ble gitt for å motvirke negative effekter av finanskrisen. I 2010 ble det gitt ekstratilskudd til bedrifter som tegnet kontrakter i nye fag, og etter søknad om tilskudd til bedrifter som var spesielt berørt av konjunkturendring. Rundt 135 bedrifter/ kontraktsinngåelser var knyttet til disse ekstraordinære virkemidlene. Det er stor sannsynlighet for at mange av disse kontraktene ikke hadde blitt inngått uten. Det er også gjennom statsbudsjettet for 2011 satt av ekstraordinære virkemidler for å sikre etablering av lærekontrakter. Det blir viktig å videreføre den økonomiske stimuleringen og de tiltak som har gitt effekt. Innenfor de områdene der utfordringene er størst bør det gjøres en spesiell innsats for å få til et forpliktende samarbeid om dimensjonering og tegning av lærekontrakter. Noe av virkemidlene bør anvendes for å bidra til langsiktige samfunnskontrakter. Alle lærebedriftene ble i 2010 pålagt årsrapportering på web. Opplæringsloven regulerer dette. Innføringen viser at 79 % av bedriftene har innrapportert opplæringsvirksomheten sin til fylkeskommunen. Avvik knyttet til rapporteringen følges opp med besøk der bedriften veiledes, og tiltak vurderes. Skolering av ressurspersoner innenfor opplæring i bedrift er den fremste kvalitetsforebyggende faktoren for bedriftsopplæringen i videregående opplæring. Det har vært gjennomført felles kompetansehevingstiltak for prøvenemnder i samarbeid med Vestfold og Østfold gjennom østlandssamarbeidet. Årsrapport fra lærebedriftene indikerer at avvik knytet til kvalitet er størst i bedriftene som ikke har deltatt i kompetansehevingstiltakene. Skolering av faglige ledere, instruktører, yrkesfaglærere og prøvenemndsmedlemmer er et av de viktigste tiltakene for å utvikle kvalitet ute i lærebedriftene og i vurderingsarbeidet. Kunnskapsløftet og faget Prosjekt til fordyping har som intensjon å koble de 4 opplæringsårene innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene sammen. Ambisjonen er å få utarbeidet en helhetlig plan for samarbeidet mellom skolene og arbeidslivet på dette området. 33

35 Videre omtales videregående opplæring samlet med utfordringene, måla og tiltaka beskrevet i fire prioriterte fokusområder: 8.1 Økt gjennomføring Utfordringer Det er en utfordring å gi et skoletilbud som er i tråd med arbeidslivets behov, elevenes ønsker og fylkeskommunens økonomiske ramme. Prosent Andel elever som har fått oppfylt førsteønske og andel elever som har sluttet i løpet av året Andel elever som har fått oppfylt førsteønske til utd,program Andel elever som har sluttet i løpet av året - alle årstrinn ,8 90,1 88,4 79,9 86,4 3,8 4,2 5,1 4,5 4,7 Andel elever som har fått førsteønske oppfylt og andel elever som har sluttet i løpet av året. Kilde: SSB Det er innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene frafallet er størst, og det er her det vil bli spesielt viktig å rette innsatsen for å få flere gjennom på normert tid. En forutsetning for å få til økt gjennomføring vil være sammenhengen mellom de 4 opplæringsårene i vgo. Opplæringen må ha fokus på sluttkompetansen. Det at elevene hele tiden skal ha et realitetsorientert fokus på de kvalifikasjoner som kreves i arbeidslivet vil kreve tettere samhandling mellom skole og arbeidsliv og at elevene får delta i bedriftslæring før VG 3. De minoritetsspråklige vil i mindre grad enn tidligere få tilbud fra kommunene. Dette gjelder både søkere med ungdomsrett og voksenrett. De minoritetsspråklige søkerne med ungdomsrett vil i mindre grad enn tidligere ha kunnskaper innen det norske språk og samfunnsliv. En del av disse elevene har også svært liten skolebakgrunn fra sitt hjemland. Dersom disse starter opplæringen sent i ungdomsskolen, vil de ha rett til videregående opplæring, selv om de kanskje har bare to år i grunnskolen. De videregående skolene får store utfordringer med å tilrettelegge undervisningen for disse elevene når de faglig sett er på barneskolenivå og i tillegg har store språkvansker. For at disse elevene i større grad skal gjennomføre og bestå videregående opplæring, kan det være behov for å opprette flere tilbud om Forberedende kurs for minoritetsspråklige i Telemark. I midt-telemark er det samarbeid mellom Bø vgs og omkringliggende kommuner. Det er en målsetting å få til samarbeid om denne elevgruppen med flere kommuner i Telemark. Det er store utfordringer knyttet til en marginal elevgruppe med ungdomsrett som har store adferdsproblemer og tungt rusmisbruk. Disse ungdommene har rett til å søke seg inn i videregående opplæring og skal tilbys et opplæringsløp. Det er nødvendig å utarbeide År 34

36 systemer og opplæringsløp for elever med adferdsproblemer slik at de andre elevene kan kjenne seg trygge i sin skolehverdag, samtidig som elever med adferdsproblemer får et godt tilrettelagt tilbud. Elever som går et planlagt løp med grunnkompetanse som målsetting, vil etter dagens system ikke bli registrert som gjennomført og bestått, selv om de har nådd sin målsetting. Denne elevgruppen vil derfor ikke gi utslag på økt gjennomføring. Omtrent halvparten av elever som går et grunnkompetanseløp er formidlingsbare til opplæring i bedrift som lærekandidater. De resterende har rett på et tredje opplæringsår i skole. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge innholdet på opplæringa i dette skoleløpet for å få til bedre rutiner for å ivareta opplæringen for denne elevgruppen. Departementet jobber med forbedring av indikatorer som skal gi bedre grunnlag for statistikk og et mer nøyaktig sammenligningsgrunnlag. Dette vil også gi muligheter for bedre resultatoppfølging innen for eksempel et område som Oppfølgingstjenestens arbeid. Mål 80 % av elevene skal gjennomføre og bestå videregående opplæring i løpet av fem år. Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av fem år Prosent Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av fem år ,7 67,2 69,4 Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av 5 år. Kilde: SSB Tiltak Arbeide for fleksible opplæringsmodeller innen yrkesfagene. Dette kan bety at i stedet for 2 år i skole og 2 år i bedrift, vil det kunne tilrettelegges for modeller med Vg1 i skole og 3 års læretid kombinert med manglende teori. En slik modell vil også være aktuell for noen av de ungdommene som er skoletrøtte og av den grunn faller ut av videregående opplæring. For å lykkes med mer fleksibel og tilpasset opplæring for den enkelte, er en avhengig av at det lokale arbeidslivet er en aktiv støttespiller og inngår lærekontrakter med ungdom som følger alternative opplæringsmodeller. NY GIV Overgangsprosjektet er en del av regjeringens satsing på økt gjennomføring i videregående opplæring. Prosjektet ble igangsatt våren 2011 og prosjektperioden utløper Satsingsområder i Overgangsprosjektet er samarbeid mellom grunnskole og videregående, overganger mellom nivåer, sommerskole og annen intensivopplæring utenom vanlig skoletid. Gjennom prosjektperioden tas det sikte på å utvikle og etablere varige strukturer som sikrer at frafallsutsatte elever får et bedre grunnlag for å lykkes i videregående opplæring. År 35

37 NY GIV - Oppfølgingsprosjektet er en del av Regjeringas satsing på økt gjennomføring i videregående opplæring og er retta mot ungdom som er utafor videregående opplæring og arbeid. Det overordnede målet er å få en varig og samordnet oppfølging. Det skal gis høyest prioritet til ungdom som har vært utafor ett år eller mer. Prosjektet skal utvikle et enda tettere samarbeid mellom Oppfølgingstjenesten, de videregående skolene, fagopplæring, NAV og andre aktuelle samarbeidspartnere. Prosjektet har tre innsatsområder: * Utprøving av praksisnære opplæringsmodeller kombinert med læreplanmål * Styrke samarbeidet mellom skoler og Oppfølgingstjenesten. OT skal tidligere inn når elever er i ferd med å slutte på skolen. Det skal utarbeides maler for egne avslutningssamtaler og det skal etableres oppfølgingsavtaler i hvert tilfelle. * Kompetanseheving for ansatte i Oppfølgingstjenesten Det er tilsatt en egen prosjektleder i hel stilling. Prosjektet skal gå over tre år. TFK gjennomfører et prosjekt forbeholdt «Tettere oppfølging av elever med svake resultater tidlig i sin videregående opplæring. De fleste prosjektene er knyttet til fagene matematikk, norsk og engelsk innenfor yrkesfag. Her har de videregående skolene utvist et meget bredt engasjement og fått midler (2,9 millioner) til å gjennomføre tiltak på skoleårene 2010/11 og 2011/12. Prosjektet vil sannsynligvis bli forlenget med et år og da som en del av prosjektet NY GIV. Gjennomføre prosjekt Fra talent til fagarbeider. Dette er et pilotprosjekt der avgangselever hentes direkte fra grunnskolen til en fireårs opplæring i bedrift med mål om full kompetanse/fagbrev. Toveis utveksling av lærere og instruktører for å sikre at utdanningen er mest mulig oppdatert med utviklingen i skole og arbeidsliv. 8.2 Bedre læringsmiljø og læringsutbytte Utfordringer Læringsmiljøet er summen av alle de forhold som kan tenkes å virke inn på elevenes muligheter til å tilegne seg kunnskap samt fysisk og psykisk helse. Ifølge læringsplakaten som er en viktig rettesnor i Kunnskapsløftet skal den offentlige skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Resultater om læringsmiljøet fremkommer gjennom årlige elevundersøkelser som er felles for hele landet. Læringsutbytte er knyttet til læringsmål og læringsresultater. Læringsmålene beskriver forventet læringsutbytte, mens læringsresultatene er en form for mål som beskriver i hvilken grad elevene behersker den kunnskap og/eller de ferdigheter som er beskrevet i læringsmålene (kompetansemålene). Læringsresultatene kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer, eksamensresultater og andre former for vurdering. Med nye elever hvert år vil det alltid være vanskelig å sette realistiske mål for læringsutbytte og faglige resultater. Utfordringen blir å holde et stabilt nivå i forhold til landsgjennomsnittet og ha minimale skolevise avvik. En annen utfordring er å måle effekten av de tiltak som blir satt i verk og finne tiltak som på sikt virker inn på læringsutbyttet. Gjennom årlige elevundersøkelser kan vi synliggjøre forhold ved læringsmiljøet for elevene ved de videregående skolene i Telemark. Resultatene fra elevundersøkelsen blir offentliggjort i Skoleporten som er Utdanningsdirektoratets base for undersøkelsen. Utfordringene for fylkeskommunen er her de samme som i forhold til læringsutbyttet årlige sammenligninger 36

38 på ulike elevgrupper og å behandle avvik som fremkommer ved den enkelte skole. Ulike tiltaks effekt på læringsmiljøet kan også være problematisk å måle fordi svært mange faktorer kan spille inn i ulike perioder og på forskjellige skoler. Gjennom det balanserte målesystemet har skoleeier spesielt prioritert forhold som har betydning for frafall og omvalg. Disse forholdene vil bli omtalt i annen del av dokumentet (se punkt 1). Alle miljø- og trivselsfaktorer vil imidlertid ha betydning for gjennomføringen i videregående opplæring og må sees på i den sammenheng. Mål Ingen fellesfag i matematikk skal ha et negativt avvik på mer enn 0,2 karakterenheter til eksamen i forhold til landsgjennomsnittet. Ingen indikatorer ved læringsmiljøet skal gi negativt resultat rødt på analysen av elevundersøkelsen som presenteres av Læringslaben/Conexus. Tiltak Fremme og gjennomføre faglig/pedagogiske prosjekter/tiltak innen fellesfagene, med særlig fokus på matematikkfaget. Klasseledelse med fokus på læreren som leder i klasserommet. Vektlegge kulturbygging og god planlegging av undervisningen, metodevariasjon, grensesetting, felles forståelse og lik praksis for alle lærere på egen skole. Utfordringene med uro i læringsmiljøet, både i skole og lærebedrift. Etablere og videreutvikle alternative læringsarenaer og opplæringsløp. Ny Giv et treårig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og fylkeskommune. De 10 % svakest presterende elevene skal følges fra ungdomsskolen og over i videregående. Målsettingen er å øke elevenes motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring ved bla å styrke deres grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Tett på et toårig prosjekt for tettere oppfølging av elever med svake resultater det første året i videregående skole. Skolene er tildelt midler etter søknad om tiltak på egen skole og som er i tråd med oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. Vurdering for læring eget prosjekt med nasjonale midler der fokus er på best mulig læringseffekt ut fra et vurderingsarbeid(både underveis- og sluttvurdering) som involverer både elev, lærer, lærling og faglig leder/instruktør. Medvirkning og motivasjon er viktige faktorer i arbeidet. Sommerskole et tilbud til elever som ønsker å rette opp karakter(er) fra ikke bestått eksamen/vitnemål. Resultatet i 2010 var veldig positivt. Tilbud er utvidet i 2011 og det er avsatt 3 mill. til denne satsingen dette året. 8.3 Kompetanseheving Utfordringer Digitale hjelpemidler gjør det mulig på en enklere måte å bygge opp en delingskultur på de videregående skolene. NDLA har lansert sin egen delingsarena og her har lærere og de såkalte IKT-pilotene allerede bidradd en god del. Vi har ambisjoner om å utvikle delingskulturen ytterligere i årene som kommer. Med en ny digital fagarena får vi en ny dimensjon i arbeidet med tilpasset opplæring. Den vil gi ytterligere muligheter for variasjon i læringsarbeidet, for eksempel i form av animasjoner, interaktive oppgaver og videofilmer knyttet opp mot fagstoff. Elevene får også muligheter for 37

39 å ta i bruk flere sanser i læringsarbeidet og kan benytte de læringsstrategier som passer best for den enkelte. I det videre arbeidet blir det viktig å få styrket lærernes kompetanse i bruk av IT som verktøy, samt utvikle den fagdidaktiske bruken av IT til å bli en naturlig del av undervisningen. Vi har derfor satset bevisst på IKT-piloter på alle våre skoler og en IKT-koordinator som leder dette arbeidet. Dette er en ordning som vil fortsette i årene som kommer inntil kompetansenivået er på et godt nok nivå og alle elevene har fått sin egen PC. Det vil tas høyde for dette i budsjettet. Prosjektet SMILE er også en viktig brikke i dette arbeidet det er et prosjekt i samarbeid med Halland i Sverige og Silkeborg i Danmark som satser på å øke interessen og rekrutteringen til realfag og der IKT er en sentral brikke. Dette vil også føre til kompetanseheving innen området IKT både for lærere og elever. Hele utdanningsløpet fra barneskolen til høgskolen er deltagere her. Skolene melder tilbake at mange lærere trenger mer etter- og videreutdanning for å kunne gi et godt undervisningstilbud til elevene. Det bevilges hvert år et beløp over statsbudsjettet til dette, men det er også egenandeler for arbeidsgiver. Dette koster oss ca pr. lærer pr. år. Når kompetansemidlene fra Kunnskapsløftet snart er brukt opp, vil det være behov for nye midler for å kunne følge opp videre med en langsiktig kompetanseheving av lærere. Når det gjelder etterutdanning har noe av satsingen vært innen IT i undervisningen, klasseledelse, vurdering, fagrelaterte kurs, tilpasset opplæring. Innen videreutdanning har det vært satset på fag som matematikk, kjemi, fysikk, bygg- og anleggsteknikk, vurdering og rådgivning. 11 lærere i 40 % frikjøp ble prioritert i Dette er i tråd med den nasjonale satsingen på videreutdanning. I tillegg har 25 lærere begynt på videreutdanning i spesialpedagogikk. Resultatet av vår etter- og videreutdanning er at skolene får innfridd noe av den undervisningskompetansen det trengs mer av. I forbindelse med gjennomføring av eksamen er det en utfordring at mange lærere ikke er villige til å stille som sensor. De grunnleggende årsakene til dette er ukjent, men det er helt klart et behov for å rette et konstruktivt søkelys på problematikken. Det har også kommet tilbakemeldinger fra eksaminatorer om at sensorer vurderer svært ulikt og legger vekt på helt forskjellige ting. Det hevdes at flere ikke er kommet seg over i Kunnskapsløftet. Vi mener derfor at det er behov for å utarbeide en planmessig skolering av sensorer. Det vil være behov for både å se på generell skolering i det å være sensor, i tillegg til mer fagspesifikk skolering. Våren 2010 var siste mulighet til å ta eksamen etter R94. Etter våren 2010 er det ikke lenger anledning til å skrive ut vitnemål på blankett for R94. Nye retningslinjer innebærer at også lærlinger i Kunnskapsløftet har krav på eget vitnemål. I tilegg kommer R94-elever som ikke har fullført og bestått 3-årig opplæring. Disse kommer i større grad nå med ønske om å fullføre. Det fører til at alle beståtte fag fra R94 må konverteres til Kunnskapsløftet. Mål Høsten 2011 skal rundt 1200 PC er fordeles til elever på VG1 og i løpet av en 5 års periode fra høsten 2011 skal alle elever i videregående skole ha gratis bærbare PC er. I løpet av denne perioden skal IT bli et naturlig kommunikasjonsverktøy i læringsarbeidet og digitale læremidler skal benyttes i alle fag og av alle elever og lærere. Det skal skoleres inntil 750 faglige ledere, instruktører og yrkesfaglærere hvert år. 38

40 Tiltak Satse videre på kompetanseutvikling generelt og digital kompetanse spesielt for lærerne på de videregående skolene, slik at IT generelt, NDLA og nye digitale læringsarenaer blir en naturlig del av læringsarbeidet i de ulike fagene. Pedagogisk bruk av IT. Entusiastiske fagpersoner på hver skole vil være viktige pådrivere i arbeidet med veiledning i bruk av IT i undervisningen. For disse IKTpilotene på hver skole blir det også viktig å følge med på den digitale utviklingen og hva som blir brukt av nyttige nettsteder for å videreutvikle en god og kritisk nettkultur i undervisningen. IT blir også viktig som en del av kompetansehevingen i alle fag. Betydningen av ledelse. Lederne på de videregående skolene blir svært viktige i arbeidet med å implementere den fagdidaktiske bruken av IT som en naturlig del av undervisningen. Det kan ikke være opp til den enkelte lærer å ta i bruk IT. IT er en basiskunnskap i Kunnskapsløftet som alle elever skal ha ferdigheter i. Ledelsen på skolene har en viktig oppgave i motivasjonsarbeidet og ledelsen må sammen med de ansatte prioritere og iverksette tiltak for måloppnåelse innen IT arbeidet på egen skole. Klasseledelse i et digitalisert klasserom. Gjennomføre opplæringstiltak i samarbeid med bransjene, og tilby spesialkurs for bedrifter som skal ha lærekandidater. Få til at 75 yrkesfaglærere årlig hospiterer i godkjente lærebedrifter. 8.4 Utvikle gode samarbeidsarenaer Utfordringer Arbeidsmarkedet i Telemark er i ferd å stabilisere seg etter finanskrisen. Utfordringen i kommende periode vil bli å få harmonisert dimensjoneringen av skoletilbudet til de behovene bedriftene har på sikt. Dette vil være avgjørende for at fylkeskommunen skal kunne dimensjonere et skoletilbud der elever og lærlinger/lærekandidater skal gis en mulighet til å fullføre påbegynt utdanningsløp. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blir det en utfordring å få til et forpliktende samarbeid med arbeidslivet i årene framover. Et slikt samarbeid skal ikke bare sikre læreplasser og praksisplasser, men er like viktig for å videreutvikle kvaliteten på den videregående opplæringen på alle nivåer. Kvaliteten sikres best når innholdet i opplæringen utvikles i samarbeid med det nivået som skal overta eleven fra skolen. Det er med andre ord arbeidslivet som har best forutsetning for å kunne uttale seg om kvaliteten på den opplæringen som gis i den videregående skolen. Faget Prosjekt til fordyping blir viktig for å få til et samarbeid mellom skole og bedrift og ikke minst for å sikre overgangen mellom skole og bedriftsopplæring. Skal en løse de utfordringene en har innenfor videregående opplæring i årene fremover og nå målene om at flere gjennomfører og består, blir det viktig at Telemark har et arbeidsliv som aktivt tar del i den videregående opplæringen. Det er for liten andel av fylkets bedrifter som bidrar til dette samfunnsansvaret, og det trengs flere kvalitative læringsarenaer i praksisfeltet. Det vil også i årene framover bli aktuelt å gi alternative VG3 tilbud innenfor noen fag. For at alternative tilbud til læreplass skal være gode og hensiktsmessige, må slike tilbud være praksisnære. Dette er avgjørende for å få elevene til å gjennomføre og for at opplæringen skal være relevant for senere yrkesdeltagelse. Utfordringen er at slike tilbud vil kreve mer 39

41 ressurser enn et ordinært skoletilbud og det forutsetter at enda flere bedrifter i fylket blir arena for å utdanne elevene, lærlingene og lærekandidatene. Mål Øke antallet lærebedrifter i Telemark fra 1000 til 1300, samt å etablere formelle samarbeidsarenaer innenfor alle utdanningsprogrammer. Tiltak Utarbeide forpliktende intensjonsavtaler med kommunene i Telemark hvor disse i sin innkjøpspolitikk legger til grunn at leverandører til kommunen skal være godkjent som lærebedrift. Etablere forpliktende samfunnskontrakter om dimensjonering, praksisopplæring og inntak av lærlinger/ lærekandidater innenfor privat og offentlig sektor Videreutvikle partnerskapssamarbeidet med BIS Production Partner og etablere dette med andre aktører/bedrifter Gjennomføre prosjektet Løft yrkesfagene for å etablere fagforum innenfor alle utdanningsprogram. Utvikle en overordnet plan for faget Prosjekt til fordyping (PTF). 40

42 9 Tannhelse Innstramming rammer Konsekvenser for driftsrammer Tannhelse Andel innstramming 3 % 2 % 7 % 7 % Innstrammingsgrep: Budsjettene er i all hovedsak nå på distriktsnivå, og overtannlegene er i større grad involvert i helhetlig økonomistyring. Inndekning av tidligere års merforbruk samt innstrammingskrav vil innebære at effektiviteten må opp for å sikre økt inntjening. Utfordringen er å få til dette ved de minste klinikkene ute i distriktene. Konsekvenser og mottiltak: Målet er at prioriterte grupper skal berøres minst mulig av innstrammingen i de økonomiske rammene. Dette vil bli lagt til grunn ved planlegging av aktiviteten. Status og resultat Organisering Strukturplanen av 2004 for tannhelsetjenesten i Telemark har vært styrende for investeringene og utviklingen av tjenesten. Tannhelsetjenesten i Telemark har nå de mest moderne offentlige tannklinikker i landet. Totalt antall tannklinikker vil være 19, før strukturendringen var det 32. Tilbudet til befolkningen er derfor godt, men det er kostnadskrevende å drive tannklinikker desentralisert pga spredd bosetning og lave befolkningstall. Spesielt stor kostnad er det i Vest- Telemark, Drangedal og Rjukan. Tannhelsetjenesten i Telemark er delt opp i fire distrikt: Sør-Telemark tannhelsedistrikt: I Kragerø er det en tannklinikk med en tannlege i 100 % stilling og to i 50 % og en tannpleier i 50 %. I Drangedal er det klinikk med to tannleger. I Porsgrunn er det en klinikk med seks tannleger og to tannpleiere. Tannklinikken på Stathelle har tre tannleger og tannpleier i 50 % Skien tannhelsedistrikt: Tannklinikken Skien er landets største tannklinikk og fungerer svært bra. Det er den eneste tannklinikken i Skien og har 28 kontor. Vi har også en tannklinikk i Siljan som er i bruk 2 dager i uka. Tannklinikken Skien er universitetsklinikk under Tromsø universitet og vil årlig ha minst 4 tannlegestudenter og 2 tannnpleierstudenter. Tannklinikken fremstår som en modell for utviklingen av tannklinikker for resten av landet. Klinikken i Skien mangler fremdeles noen spesialister, der oralkirurg er det mest påkrevende, dette jobbes det med å få på plass. Vi har kompetanse innen kjeveortopedi, periodonti, protetikk og implantologi i tillegg til allmenn odontologi. Det er tatt kontakt med sykehuset Telemark for videre samarbeid på ulike områder, barneavdeling, øre-nese hals osv. Et av satsingsområdene i framtida vil bli klinisk forskning og der er forbindelsen til sykehuset (som har god forskningskompetanse) og kompetansesenteret av stor betydning. Indre Telemark tannhelsedistrikt: Tannklinikken i Hjartdal skal etter strukturplanen overføres til Notodden i Tannklinikken Notodden har tre tannleger og en tannpleier. I tillegg har vi en klinikk i Bø med 6 tannleger og en tannpleier, en enmannsklinikk på Ulefoss og en tomannsklinikk på Rjukan. Vest-Telemark tannhelsedistrikt: I 2010 ble ny tannklinikk for Kviteseid/Seljord samlokalisert og modernisert i Seljord. Sentraltannklinikk for Tokke og Vinje blir liggende i Åmot og blir tatt i bruk høsten Vest-Telemark får da to 41

43 sentraltannklinikker. Tannklinikken på Edland og Høydalsmo opprettholdes ettersom det er stabil bemanning der. På Dalen opprettholdes ett behandlingskontor. Juli 2011 overføres pasientene fra Rauland til tannklinikken Åmot og avtale med privatpraktiserende tannlege er sagt opp. Vi har avtale med privatpraktiserende tannlege i Fyresdal som behandler vårt frie klientell. Avstanden derfra til f eks Treungen er 53 km og dette er en god løsning for befolkningen der. Bemanning Gode og større fagmiljø bidrar til at tannleger jobber mer sammen, noe som fører til kvalitetsforbedring av tannhelsetjenesten og gir bedre og mer stabil bemanning. Det har ført til bedre rekruttering og vi har tro på at stabiliteten i stillingene øker. Tannhelsetjenesten har en blanding av yngre og eldre arbeidstaker hvilket er en klar styrke faglig sett. Det er ansatt 50 tannleger og 11 tannpleiere i tannhelsetjenesten. På sikt vil tannlegestillinger bli omgjort til tannpleierstillinger slik at forholdstallet 1:3 vil bli oppnådd. Tannpleierne skal være førstelinjetjenesten for tannhelsesektoren. Kvalitet Tannhelsen i Telemark er dårligere sammenlignet med landet forøvrig. 78 % av 5-åringene har ikke hull i tennene, mens det er fylker som har tall på 84 %. Andel undersøkt og behandlet av barn og ungdom ligger på 66 %. Alle stillinger er besatt og det er tilfredsstillende dekningsgrad sammenlignet med landet forøvrig. Alle med rettigheter får tilbud. Det er økende omfang på behandlingen av ruspasienter og pasienter i fengslene. Dette er krevende grupper med relativt stort behandlingsbehov. Tannhelsetjenesten har prioritert å ta inn betalende pasienter de seinere årene uten at det har gått ut over det frie klientellet. Pasientinntektene har økt fra 11,5 millioner i 2004 til 27 millioner i Den nye strukturen med klinikker med flere tannleger gjør det lettere å gi et stabilt tilbud til befolkningen. På sikt bør det prioriteres ressurser til økt innsats mot våre samarbeidspartnere som skole, helsestasjon, tannhelsekontakter og kommunehelsetjenesten i de områdene der tannhelsen er svakest. Dette vil virke positivt inn på folkehela i fylket. Utfordringer Bemanning Kvalifisert personell er hovedutfordringen. Strukturendringen har bidratt positivt til rekruttering, og våren 2011 ser det ut til at alle stillingene vil bli besatt. I de nærmeste årene vil en rekke tannleger gå av med pensjon, slik at nyrekruttering er nødvendig. Nye tannleger foretrekker å være på klinikker med flere tannleger. Et godt faglig miljø er stabiliserende og det er viktig med muligheter for etter/videreutdanning. Tannhelsetjenesten brukte 1,4 % av lønnsmassen til etterutdanning i 2010 mot snittet for fylkeskommunen på 2.1 %. Det blir viktig å gi personell i utkantstrøkene et enda bedre etterutdanningstilbud for å sikre bedre stabilitet. Et faglig sosialt nettverk må bygges opp med distriktsmøter og personellmøter. Dette er viktig for å få en felles plattform og for å få folk til å trives. Effektiv drift og ressurs prioritering Tannhelsetjenesten har et merforbruk på 5 mill kroner i De økonomiske rammene oppleves stramme, og innfasing av ny struktur har skapt en del uforutsette kostnader og styringen på alle nivå må bli tydeligere og mer helhetlig. Dette arbeidet er startet. Blant annet må budsjettene ta høyde for turnoverkostnader (om lag 0,5 mill kr iflg Nordlandsforskning) slik at området samlet sett blir mindre sårbare for dette. Budsjettet ligger nå på den enkelte klinikk for bedre styring og oppfølging. 42

44 Igangsatte effektiviseringstiltak omfatter reduksjon med et team i Kragerø, et på Stathelle, 1,5 team på tannklinikken Skien og rusteamet (hvor pasientene er fordelt på de andre tannlegene i tannhelsetjenesten.) Avtale med privat tannlege i Rauland er oppsagt, og pasientene overføres til Åmot. En stilling på fylkestannlegens kontor er holdt vakant og overtannlegestillingen i Midt-Telemark er også holdt vakant. I tillegg er det kostnadsutfordringer knyttet til: En del konkrete områder vil bli sett særskilt på, bla har materialutgiftene økt med omlag 35 % fra Kompetansesenteret i Arendal bygges nå opp og de fem fylkeskommunene i området bidrar med 0,73 mill kroner hver i 2011 til drift av senteret. Det er en utfordring å dekke dette innenfor gjeldende ramme. Utgifter til narkose på sykehuset Telemark steg i 2010 til 0,4 mill kroner mot 0,03 mill kroner året før. Tannhelsetjenesten har hatt 2,5 dager med narkose på sykehuset Telemark i uken. Ordningen må reduseres i 2011 ved redusert tilbud til befolkningen. Økt tidsbruk på pasienter i institusjoner og hjemmebundne eldre fordi de får flere tenner pr individ og ofte kompliserte restaureringer. Dette kommer også til syne på økte utgifter til tanntekniske arbeider. Årlige utgifter til spesialistkandidaten i endo er 0,65 pr år over tre år. Kvalitet Kvalitetsmessig er det en hovedutfordring å få bedret tannhelse på barn og unge, samtidig som andre prioriterte grupper skal ivaretas på en god. Mål Effektivitetsmål: Forsvarlig drift innenfor gjeldende økonomiske rammer. Prioritere og målrette ressursinnsatsen ihht behovsstruktur og best mulig effekt for folkehelsa i fylket. Kvalitetsmål: 85 % av 5-åringene skal være kariesfrie. 52 % av 12-åringer skal i være kariesfrie. 20 % av 18-åringer skal i være kariesfrie. God tannhelse hos befolkningen i Telemark er god folkehelse og derfor må tannhelsetjenesten integreres i det generelle folkehelsearbeidet både på kommuneog fylkesnivå for å gi våre pasienter et godt tilbud. Tiltak Strammere styring og tydeligere prioritering på materialsiden er nødvendig for å sikre økonomisk forsvarlig drift. Bedre ressursutnyttelse, prioritere ressursbruken i større grad mot de som har behov. Utarbeide skriftlige samarbeidsavtaler med pleie- og omsorgstjenesten, helsestasjoner, skolehelsetjenesten og barnevernet. Tannpusseprosjektet i 4.klassene videreføres og vi planlegger tiltak for 8.klassinger mht kosthold og tannpuss. Øke ressursen til tannhelsetjenestens folkehelsekoordinator utover dagens 20 %. Resultatlikhet skal veie tyngre enn tilbudslikhet. Bedring i tannhelse vil føre til redusert behandlingsbehov, og derigjennom gi bedre folkehelse. Dette vil også bidra til økonomisk effektivisering. Innkallingsintervallene gjøres på individuell basis. Pasienter som ikke har tannproblem bør ha et intervall på 20 måneder. 43

45 10 Regional utvikling Innstramming rammer Konsekvenser for driftsrammer Regional utvikling Andel innstramming 3 % 2 % 7 % 7 % Innstrammingsgrep: I tillegg til mindre rammekutt på alle områder og kritisk vurdering ved eventuelle vakanser i stillinger og bruk av konsulenter, vil det jobbes særskilt med å få til bredere partnerskap og større grad av samfinansiering fra flere deltagere inn i utviklingsprosjekt. Parallelt vil det settes fokus på planlegging og styring av aktiviteter og ressursbruk, gjennom årshjulsorganisering av virksomheten. Konsekvenser og mottiltak: Målsettingen er at kvaliteten på tjenestene ikke skal svekkes, men det kan være at en strammere prioritering vil redusere omfanget/framdrift noe. Fokus på nyskaping, klima og attraksjonskraft I regional planstrategi for Telemark er det lagt til grunn flere grunnleggene utfordringer for regional utvikling i fylket. Fig 1 Indikatorer - næringsutvikling i Telemark og nabofylkene. Kilde: Telemarkforsking, 2010 Nyskapende kunnskapsmiljø på tvers fagfelt, bransjer og geografi er nødvendige for å møte utfordringene vi står overfor i åra som kommer. Satsing på kunnskap og nyskaping skal bidra 44

46 til å fremme en kunnskapskultur gjennom langsiktig og nyskapende kunnskapsbygging gjennom hele den kunnskapsmessige verdikjeden fra barnehage til høyskolenivå, og legge til rette for bærekraftig økonomisk utvikling i Telemark. Gjennom samhandling mellom næringsliv, FoU-miljø og offentlig sektor skal et felles fokus på regionale utfordringer gjøre regionen mer nyskapende og bedre rustet til å møte framtiden. VRI II er satt i gang i 2011 og vil være et viktig program for å utvikle denne samhandlingen. Sett i sammenheng med forskningsmidler gjennom Oslofjord-fondet er dette en av satsingene - som gjennom FoU - skal føre fram til bærekraftig økonomisk næring. Vi står overfor særskilte utfordringer når det gjelder klima og miljø i årene som kommer. Den miljømessige hovedutfordringen i Telemark er de store utslippene av CO2 fra industrien. Deretter kommer utslipp fra transportsektoren og husholdningene. Satsing på klima og miljø skal bidra til å redusere klimagassutslipp og forurensing fra næringsliv, transport og husholdninger, fremme bruk av fornybare energikilder, og sikre en holdbar forvaltning av naturressurser og kulturarv. Fig 2 Befolkningsutviklingen (fig 2) og da spesielt den demografiske utviklingen i Telemark krever innsats på flere områder. Det blir stadig færre arbeidsdyktige til å understøtte en økende del eldre som står utenfor arbeidslivet. Telemark er avhengig av innvandring for å opprettholde eller øke folketallet. Satsing på attraksjonskraft og livskvalitet skal bidra til å videreforedle fylkets attraktivitet for menneskelige, økonomiske og kunnskapsmessige ressurser, framheve steders verdi for attraktivitet. Fremme idrettens, kulturlivets, muséenes og frivillig sektors kvalitet og mangfoldighet i vår livsutfoldelse, og sikre integrasjon og medvirkning fra hele befolkningen. 45

47 Den prosessen som nå er gjennomført i utarbeidelsen til de regionale planene for nyskapingog næringsutvikling og reiseliv har ført mange av de viktigste aktørene i Telemark sammen. Det er en god samforstand rundt de utfordringene Telemark står overfor og hvilke hovedområder man skal ha fokus på der man de neste årene skal utarbeide og gjennomføre konkrete handlingsprogram. Dette gjøres via gode og forpliktende partnerskap. Deltagende aktører har uttalt seg og dette danner grunnlaget for innholdet i planene. Telemark fylkeskommune er her pekt ut som regissør og pådriver for dette arbeidet. Utfordringer Regional utvikling og økt attraksjonskraft kan bare nås gjennom en bred tilnærming og samhandling mellom ulike sektorer og ulike aktører. Fylkestinget har vedtatt at partnerskap er måten Telemark fylkeskommunen skal drive utviklingsarbeid på. Telemarkskanalen regionalpark og VRI er gode eksempler på hvordan fylkeskommunen skal drive utvikling gjennom breie, gode og forpliktende partnerskap. Dette vil danne grunnlaget for når vi de neste årene skal få til gode årlige handlingsplaner som bygger opp under de regionale planene. Mål Målet for regional utvikling er å bli den organisasjonen som regisserer og utøver utviklingsarbeid gjennom breie og forpliktende partnerskap, for på den måten få mest mulig kraft i utviklingsarbeidet i Telemark. Tiltak Utarbeide gode modeller for partnerskap og handlingsplaner for utviklingsarbeid i Telemark. Få til de breie og forpliktende partnerskapa med deltagende aktører både lokalt, regionalt og nasjonalt. Utarbeide og igangsette handlingsplaner basert på regional plan for nyskaping- og næringsutvikling og reiseliv Kultur Status og resultat Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Teater Ibsen og Telemark Museum har utarbeidet forprosjekt og søkt Kulturdepartementet om 16 mill kroner i tilskudd til videre detaljplanlegging av Cellulosen på Klosterøya i Skien. Romprogrammet er på nærmere m2. I tillegg til teater og museum er bygget ment å romme et privathistorisk arkivsenter og samordning av Skien kommune sin Ibsensatsing. Fylkeskommunal delfinansiering av forprosjektet på 4,8 mill kroner er dekket gjennom tilsagn fra Telemark Utviklingsfond. Dersom søknaden ikke imøtekommes, er alternativet å gjennomføre et billigere forprosjekt, men da med større usikkerhet knyttet til kostnadsoverslaget. Skien kommune, Skiensfondet og Klosterøyfondet må da ta kostnader ut over de før nevnte 4,8 mill kroner fra TUF. Tønsberg trakk seg ut som fjerde eier av Teater Ibsen, og Larvik ble ikke med som ny eier. Dermed måtte de tre gjenværende eierne, Vestfold og Telemark FK samt Skien kommune, dekke opp Tønsbergs tidligere andel for å sikre den statlige andelen på 70 %. Det innebar en ekstra kostnad for Telemark fylkeskommune på 0,58mill kroner i Det knytter seg stor usikkerhet til eierskapskapsmodellen for Teater Ibsen i 2012 og åra framover. 46

48 Fylkeskommunen har gitt Porsgrunn kommune tilsagn om 20 mill kroner til realisering av Ælvespeilet Porsgrunn regionale kulturhus til 220 mill kroner. Dette prosjektet er fullfinansiert. Fylkeskommunens rammebevilgning er dermed disponert for fire år framover. Telemark fylkeskommune fremmer 144 godkjente søknader om statlige spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg i Godkjent søknadsramme er 125 mill kroner. Vi forventer en ramme på 30 mill kroner til fordeling og det vil fremdeles være en ventetid/etterslep på om lag fire år. Arbeidet med strategiplan for idretts- og friluftsanlegg startet opp i 2010 og vil være ferdig i løpet av våren Den vil legge føringer for prioriteringene i kommende periode. Etter mye påvirkningsarbeid de siste årene ble Rjukanbanen definert av MD som Norges 11. prioriterte tekniske industrielle kulturminne og fikk 3,0 mill i fast årlig tilskudd frå Søknaden om 2,5 mill kroner fra Kulturdepartementet nådde ikke opp i prioritet. Med den sterke merknaden som kom fra Stortinget ved rullering av budsjettet, vil dette sannsynligvis skje i Da vil i så fall den statlige knutepunktfinansieringen være på plass. Fylkeskommunen sitt årlige tilskudd må økes fra kr ,- til kr ,-. Riksantikvaren og MD har innstilt industriaksen Notodden Rjukan som kandidat til den tentative verdsarvlista og har bevilget 3,5 mill kroner til nominasjonsarbeidet. Fylkeskommunens viktigste bidrag er å få på plass en forutsigbar forvaltning og formidling av Rjukanbanen. Det fylkeskommunale aksjeselskapet Telemarkkonserter AS ble lagt ned etter 20 års drift og det skjedde en virksomhetsoverdragelse tilbake til fylkeskommunen pr Det innebærer tettere fylkeskommunal styring av det musikalske utviklingsarbeidet. Fem årsverk blir integrert i team kultur. Fylkeskommunen har garantert brukerne et musikalsk tjenestetilbud som minst er på tilsvarende nivå med det Telemarkkonserter leverte. Regionalpark Telemarkskanalen ble etablert i 2011 med 100 % innbetaling frå fylkeskommunen (0,9 mill kroner) og 50 % fra de seks regionalparkkommunene. Prosjektgruppa fortsatte som interrimstyret i hele Det er viktig at det etableres et permanent styre med fast driftsorganisasjonen innenfor vedtatt budsjett på 3,0 mill kroner. Innenfor nyskaping og kulturbasert næringsutvikling mangler fylkeskommunen en strategi for tilrettelegging for filmproduksjon og profesjonell samtidsdans. Netto økonomisk ramme er 33,3 mill kroner. Av dette beløpet er 27,3 mill kroner faste overføringer til kulturinstitusjoner. Team kultur disponerer 10 årsverk. Utfordringer Klarlegge hvordan fylkeskommunen skal samarbeide med kommunene, kulturinstitusjonene og det frivillige organisasjonslivet om utviklingstiltak og nyetableringer (intensjonsavtaler, partnerskapsavtaler og finansieringsmodeller) i lys av vedtatte planer for reiseliv og opplevelser, nyskaping, idrett og friluftsliv.. Ha beredskap for å takle en eventuell permanent endring i eierskapet til Teater Ibsen. Med en ny eier (Larvik) skjer det ingen endring. Med tre eller to eiere (Skien og Telemark FK) vil merkostnadene variere fra 0,6 til 2,3 mill kroner pr år. Videreføre utviklingsarbeidet for Cellulosen på Klosterøya selv om Staten bare delvis imøtekommer søknaden om forprosjektmidler. Eksempelvis ved å vurdere eierskapsmodeller for videre utbygging. 47

49 Starte arbeidet med etablering av et fylkesarkiv for privathistorisk kildemateriale, i første omgang med en ressurs på ett årsverk som fylkesarkivar/rådgiver etter felles ønske fra de tre konsoliderte muséene. Kostnaden vil være kr ,-. Mål Legge til rette for, samordne og styrke kulturinstitusjonene slik at de kan fungere bede som lokale og regionale kulturformidlere. Løfte opp, utvikle og realisere kulturelle fyrtårn med vekt på høy kvalitet og attraksjonskraft i form og innhold Øke tilbudet av kunstformidling og kulturopplevelser, særlig rettet mot barn og unge Ivareta og utvikle det rike engasjementet både i det formelle og uformelle organisasjonslivet og hos enkeltpersoner. Utarbeide en strategiplan for kunst og kulturformidling slik at hele kulturområdet fra fylkeskommunens side får en planmessig og forutsigbar forankring koblet til regional planstrategi og de to regionalplanene for nyskaping, reiseliv og opplevelser. Tiltak Regional kunnskapskultur Sikre tilgang på økt kompetanse og kompetanseoverføring gjennom å arrangere/drifte fylkeskulturkonferansen, Kulturtorget(Den Kulturelle Skolesekken), Festivalnettverket og et nytt Arrangørnettverk for større årlige idrettsarrangement. Etablere et fylkesarkiv for privathistorisk materiale som en kunnskapsbase for forsking og formidling av vår kulturarv. Innovasjonsmiljø og samspillarenaer Bidra til samordning av ekstern rådgiving og samarbeid mellom ulike fagteam internt i fylkeskommunen. Bidra til økt kompetanseflyt gjennom planlegging og arrangement av de årlige fagdagene for de kulturansvarlige i kommunene i Telemark. Videreutvikle det faglige innholdet i de to årlige samlingene for muséene i Telemark, de regionale samlingene for de fagansvarlige innenfor idrett (kommuner og frivillig virke) og Den Kulturelle Skolesekken (DKS-ansvarlige i kommunene). Næringsvennlig offentlig sektor Sørge for kompetansebygging og rekruttering som innebærer at rådgiverne innenfor team kultur har en spisskompetanse som kommunene, Innovasjon Norge, potensielle gründere innenfor kulturbasert næringsutvikling og næringslivet/reiselivet etterspør. Gjøre Telemark til et attraktivt fylke for etablering av unge profesjonelle filmskapere, kunstnere og dansere. Attraksjonskraft Sikre en drift av Teater Ibsen som gir årlige statstilskudd på minst 22 mill kroner, og som sikrer 25 kulturelle arbeidsplasser satt inn i en regional utviklingsstrategi. Arbeide målbevisst for å etablere Cellulosen, Sjøfartsmuseet og Verdensarvprosjektet. Etablere to attraktive og helårsdrevne muséer i hver av de tre konsoliderte museumsregionene i Telemark med attraktive, permanente og midlertidige utstillinger. Rjukanbanen (innbefatter Tinosbanen) og fredete ferger skal få en sikker statleg knutepunktfinansiering og formidle vår industrielle kulturarv.. Flere festivaler og kulturmiljø bør få statlig knutepunktfinansiering eller flerårig statlig støtte fra Norsk Kulturråd.. 48

50 Idrettstalenter i alderen år skal i større grad oppleve at forholdene i eget fylke ligger godt til rette for en målbevisst satsing Kulturminnevern Status og resultat Fylkeskommunen har som lovpålagt oppgave å forvalte kulturminneloven og sikre at det blir tatt hensyn til kulturminner i plan- og byggesaker. Dette innebærer blant annet løpende saksbehandling: gi høringsuttaler i plan- og byggesaker, behandle meldepliktige saker samt fatte dispensasjonsvedtak etter kulturminneloven. Det skal være aktiv rådgiving i alle de nevnte type saker. Arkeologiske registreringer, rapportskriving, produksjon av kartdata med videre er og en del av våre løpende oppgaver. I tillegg har vi en rolle i fordeling og oppfølging av midler til fredete bygg/anlegg (2010: 2,7 mill kroner), og skal tilstandsregistrere istandsatte bygg og anlegg. Telemark er fylket med nest flest eiendommer med fredete bygg og anlegg; totalt 321 stykker, hvilket vil si 11 % av den samlete mengden i landet. Ettersom arbeidet med Unescoprosjektet og Fredningsplanen går sin gang, vil vi bli det fylket med flest fredete bygg og anlegg. Antallet registrerte arkeologiske enkeltminner har steget frå 4139 i 2005 til 8476 ved utgangen av 2010, noe som tilsvarer en økning på 116 %. Kulturminnevernet i Telemark består i mars 2011 av 7 faste stillinger, fordelt på fire fast ansatte arkeologer og tre faste stillinger innenfor nyere tids kulturminnevern. I tillegg kommer to eksternt lønnete prosjektmedarbeidere samt oppdragsfinansiert feltpersonell etter behov. Det tilsettes ny rådgiver innenfor nyere tids kulturminnevern og to feltarkeologer inneværende år. De siste 6 årene har aktivitet knyttet til planlegging, bygg og anlegg økt, noe som har direkte konsekvens for teamets arbeidsmengde ga den største mengden arkeologisk feltarbeid og den største tildelingen til fredete bygg og anlegg noensinne med tilhørende økt saksbehandlingsmengde. Utfordringer Vi har de siste årene sett en økning i arbeidsmengden knyttet til offentlig og privat planlegging, byggeaktivitet og annet som har innvirkning for kulturminnevernet. Antallet små og mellomstore saker ser ut til å stige for hvert år, i tillegg til at vi i kommende år ser ut til å stå framfor noen svært store saker knyttet til infrastrukturutbygging (E18, nettforsterkning). Samfunnsutviklingen generelt, i tillegg til statlige krav og føringer, tyder på at vi vil oppleve et fortsatt høyt aktivitetsnivå også i kommende fireårsperiode. I en slik situasjon blir våre hovedutfordringer utover løpende drift og forvaltning å: Få på plass Unesco-nominasjon Gjennomføre revidert Fredningsplan Utarbeide en overordnet plan for kulturminnevernet i Telemark Tilstandsregistrere automatisk fredete kulturminner Følge opp Unescoprosjektet etter at Verdensarvstatus er oppnådd Mål Overordnet mål: Kulturminnevernet skal arbeide for at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø blir best mulig ivaretatt og nyttiggjort, og bidra til at Telemark sin kulturarv blir forstått og brukt som 49

51 premiss og ressurs for framtidig bruk og utvikling av landskap, areal, bygninger og anlegg. Til grunn for kulturminnevernet sitt arbeid ligger og mål fra Stortingsmelding nr. 16 Leve med kulturminne : Innen 2020 skal årlig tap av kulturminner ikke overstige 0,5 %, og en skal ha oppnådd ordinært vedlikeholdsnivå for fredete bygg og anlegg. Spesifikke mål: Utarbeide og vedta en overordnet plan for kulturminnevernet i Telemark fylkeskommune Rjukan-Notodden inn på Unescos Verdensarvliste innenfor kommende fireårsperiode Tiltak Regional kunnskapskultur Øke kunnskapsnivået om kulturminner og hvordan de kan brukes Arrangere kurs for håndverkere. Skal vi oppnå en god forvaltning av bygningsmassen trenger vi håndverksfaglig kompetanse på en rekke områder. For å oppnå dette kreves utdanningsopplegg som gjør det mulig for håndverkere å tilegne seg den nødvendige kompetansen Innovasjonsmiljø og samspillarenaer Satsing på arbeidet med å få Rjukan - Notodden inn på Unescos Verdensarvliste Oppfølging av Unescoprosjektet etter at det er kommet inn på Verdensarvslisten Arbeide med kulturminner i Regionalparkprosjektet Næringsvennlig offentlig sektor Lovpålagte oppgaver må prioriteres og gjennomføres på en god måte Utarbeide en overordnet plan for kulturminnevern i Telemark. En slik plan vil synliggjøre fylkeskommunens kulturminnepolitikk, samtidig som det vil gi grunnlag for en samlet og bærekraftig forvaltning av kulturminnene. Tilstandsregistrering av allerede kjente arkeologiske kulturminner Fredningsplanen frå 1995 skal revideres, en strategi for fredingsarbeidet må legges og fredninger i tråd med planen skal gjennomføres Større fokus på utviklingsoppgaver som del av en aktiv forvaltning av kulturminner. Formidling, tilrettelegging og kursing har stor egenverdi. Det er avgjørende for kulturminnevernets framtid at en bygger opp kunnskap og engasjement i befolkningen. Med dagens rammer er dette oppgaver som i liten grad kan utføres Attraksjonskraft Kulturminnene våre er et skattkammer for befolkningen i Telemark. Alle har et forhold til kulturminner noen aktivt gjennom å være eier, brukere eller bare interesserte, mens andre er mindre bevisste. Den store majoriteten av folk Telemark er i, på, eller nær et kulturminne hver eneste dag, enten hjemme, på vei til jobb, på skolen, e.a. Bidra inn i regionalplan for reiseliv og til oppfølgingen av den. Øke de ulike aktørenes kompetanse på kulturminnefeltet Legge til rette for bærekraftig bruk av kulturminner i attraksjonsskaping. Satse på Unescoprosjektet, som er svært viktig for Telemark som reisemål. 50

52 10.3 Internasjonalt Status og resultat Fylkesordfører Gunn Marit Helgesen ble gjenvalgt som First Vice President i CPMR. Hun fungerer også som Treasusrer fram til juni I tillegg har hun nå fått ansvar for å følge opp CPMRs arbeid med naboskapspolitikken og Nordområdene. Hun ble også gjenvalgt som president i Nordsjøkommisjonen for en ny valgperiode. I denne perioden skal det bla. utarbeides strategidokument for Nordsjøen ( North Sea 2020 ). Denne strategien skal legges fram for det Danske Formannskapet i Telemark fylkeskommune ble tildelt en pris av de kinesiske myndighetene for den beste samarbeidsavtalen mellom en kinesisk ( Hubei ) og en europeisk region. Evalueringen av vårt engasjement på Verdensutstillingen er positiv fra de som deltok i arrangementet. Tel-Teks arbeid med KASK prosjektet om CO2 fangst / lagring utvikler seg meget bra; Tel- Teks arbeid med Smart Production er lovende, og Tel-Tek er invitert til å delta i mulig clustersamarbeid innen Interreg IV B om North Sea Low Carbone Societies. Generelt har Telemarks Interreg- satsing, både kommunal og fylkeskommunal, hatt positive effekter for deltakerne både ressurs- og kompetansemessig. Kanalprosjekter som vi nå deltar i ( Waterways for Growth og Waterways Foreward ) har ført til tettere samarbeid med Kystverket om opprusting av seilingsleden på kanalen. Kystverket går inn med ca. ein million kr til opprusting av merker etc. Fjellsamarbeid - Interreg III C prosjekt har ført til utvikling av en nasjonal fjellpolitikk. Internasjonalt team har fått gode tilbakemeldinger på sin informasjonsvirksomhet, seminar, News Bulletin og internasjonale teams sider på internett. Internasjonalt team er sentralt med i det internasjonale arbeidet i regi av Østlandssamarbeidet. Utfordringer Mange av de viktige utfordringene vi arbeider med å løse, kan bare løses i kopling med internasjonale arenaer. Klimautfordringene, evne til å skape bærekraftig verdiskaping, forsking og utvikling, styrking av utdanning og utvikling av bærekraftige transportsystem, er noen områder av vår primære virksomhet, som har sterkt behov for kompetanse på internasjonal virksomhet. En viktig oppgave vil være å integrere og forankre denne kompetansen i den fylkeskommunale organisasjonen. I forhold til regionale forskningsfond og til gjennomføring av VRI-2 er det lagt føringer på partnerne om å kople seg på internasjonale partnere/miljø. Fylkeskommunens internasjonale nettverk kan brukes i innovasjonsarbeidet. Vår deltaking i Osloregionens Europakontor ( ORE ) gir innpass i ulike europeiske innovasjonsnettverk. Også den internasjonale virksomheten tilpasses trangere rammer, og det er viktig å gjøre riktige prioriteringer av de tiltak som har størst effekt. Det vil også være nødvendig å sikre at de prosjekt vi setter i gang blir fulgt opp og sikret høy kvalitet i gjennomføring og evaluering. Den internasjonale virksomheten er av natur veldig mye rettet mot omverden, og det er en utfordring å holde resten av organisasjonen oppdatert om prioriteringer, aktiviteter og tiltak. En må finne arbeidsformer som sikrer god forankring i hele 51

53 organisasjonen. For eksempel må internasjonale prosjekt innenfor maritim transport og utvikling av havner, forankres i våre nasjonale prioriteringer innenfor samme område. På samme måte er det viktig å dokumentere og synliggjøre resultatene vi oppnår internt og eksternt. ( se for eksempel Små fisk i en stor dam. Masteroppgave ; Inst. For Statsvitenskap UiO v-09 ) Mål Den internasjonale virksomheten har som hovedmål å gjøre Telemarksamfunnet til et mer attraktivt sted å bo, arbeide, drive næringsverksomhet og besøke. Tiltak: Regional kunnskapskultur Utvikle kompetanse på, og være oppdatert på, internasjonale trender og utviklingstrekk innenfor fylkeskommunens ulike ansvarsområde. Øke kompetansen om internasjonalisering i fylket og i den fylkeskommunale organisasjonen. Bygge opp og ta i bruk system for sikring av høy kvalitet på gjennomføring av prosjekt vi bidrar til å starte, samt sikre dokumentasjon og synliggjøring av resultatene. Innovasjonsmiljø og samspillarenaer Delta aktivt i europeiske organisasjoner som CPMR, NSC, AER, Euromontana m fl. UNESCO Verdensarv- prosjekt har en internasjonal dimensjon som må følges opp i samarbeid med andre partnere og interne team ( se Kultur/ Kulturminnevern ). Attraksjonskraft. Øke bruken av europeiske og andre internasjonale program på områder som er prioritert i Telemark, samt EU/EØS-program i det regionale utviklingsarbeidet Næringsvennlig offentlig sektor. Styrke prosjektarbeid som støtter opp under fylkeskommunens prioriterte satsinger, samarbeide med kommunene, bransjeorgan og virksomheter i utvikling og deltagelse i europeiske program og prosjekt Nyskaping Status og resultat Første periode ( ) for Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI) ble avsluttet i 2010 med gode resultater. Søknaden for VRI-2 for perioden har blitt godkjent av Forskningsrådet og arbeidet er i gang. 52

54 Oslofjordfondet et av de regionale forskningsfond ble etablert i Fondet skal i årene framover styrke de regionale forskningsaktivitetene i tråd med regionens fem prioriterte satsingsområder. Dyrsku'n Inkubator for mat og naturbasert næring startet opp i 2010 og har fått flere inkubatorbedrifter. Gnisten Inkubator på Notodden kom også for fullt i gang i 2010 og har nå flere inkubatorbedrifter. Tel-Tek Inkubator holder stabilt nivå og har inne 4-6 inkubatorbedrifter årlig. For åra framover ser det ut til å auke en viss grad. Arbeidet med entreprenørskap i utdanning har de siste årene gitt gode resultater. I grunnskolen er antallet aktiviteter betydelig økt. For de videregående skoler er det en liten økning mens det fra høyskolen sin side nok en gang kunne vises til europeiske priser. Etablererkontoret Telemark er nå etablert som et fellesnavn for alle 5 kontorer og opererer med felles nettside og logo. Dette bidrar til en betre synlighet av tjenestetilbudet. I 2010/11 er etablert prosjektgrupper og finansieringsplaner for alle vannområder i Vest- Vikens del av Telemark. Prosjektledere er engasjert. Planprogram er sendt på høring. I Agder er arbeidet i gang med å etablere organisasjoner for de vannområder Telemark tilhører. Planprogram er nylig sendt på høring var første året med de nye forvaltningsoppgaver bla innenfor landbruk, vilt og friluft. Det ble ansatt egen ressurs for vannforvaltning og avtale med eksterne partnere ble inngått for å ivareta manglende fagkunnskap og erfaring. Utover året ble det et klarere bilde av behovene og stilling som naturressursforvalter ble lyst ut i mars KRDs nye Bolystsatsing er også godt fulgt opp i Telemark, og av de 11 prosjektsøknadene som kom inn fikk 3 pilotprosjektstaus av KRD - 1 hovedprosjekt og 2 forprosjekt. Det ble også etablert et nettverk for alle Bolystprosjektene i Telemark. Telemark har ellers hatt et jevnt arbeid med småsamfunnssatsing. Det har blitt arbeidet med kreativ og bærekraftig stedsutvikling og attraktive og bærekraftige bomiljø sammen med Husbanken og kommunene for å styrke senterstrukturen og attraksjonskrafta som det gode bosted gir. Tettstedprisen er delt ut siden 1993, med mange gode kandidater også i tillegg til prisvinnerne Telemarkskanalen ble etablert som regionalpark og er blant de større prosjekta som involverer mange kommuner, andre regionale aktører og er støtta av Miljøverndepartementet. Målet er økt aktivitet og verdiskaping i reiseliv og lokalt næringsliv. Utfordringer Regional plan for reiseliv og regional for nyskaping og næringsutvikling er sendt på høring februar 2011 og vil opp til politisk behandling juni Når planen er vedtatt må det i planperioden etableres gode partnerskap og arbeidet med å utarbeides årlige handlingsprogram komme godt i gang. Planen har et 12 års perspektiv. Oslofjordfondet skal stimulere til forskningsprosjekter fra næringsliv, offentlig sektor og FoU-institusjoner. I løpet av det første driftsåret er søknadene til fondet i hovedsak kommet fra FoU-institusjoner. Det må derfor arbeides langsiktig med å stimulere og mobilisere til forskningsprosjekter også fra næringsliv og offentlig sektor (gjennom f.eks VRI). 53

55 I januar 2012 skal både den nye helhetlig inkubasjonssatsing og det nye næringshagesatsingen iverksettes frå SIVA. Det betyr at viss Telemark ønsker å være på banen må det kjøres en omfattende prosess i for å arbeide fram gode søknader til SIVA. Største utfordringen for å kunne utvikle entreprenørskap i utdanning i Telemark er kompetansebygging. Entreprenørskapskompetanse er essensielt både for dagens lærere og framtidas lærere viss barn og ungdom skal kunne tilegne seg entreprenørferdigheter. Telemark har en stor utfordring mht unge voksne og vi vil derfor ha et ekstra fokus på denne aldersgruppa. Vi vil jobbe videre sammen med kommunene for å få i gang Bolystprosjekt - bygdemobiliseringsprosjekt/stedsutviklingsprosjekt. Bidra til tilrettelegging for jakt og fiske, rådgivning, bestandsforvaltning av høstbare ikke truede arter av vilt- og innlandsfisk. Rapportering til nasjonale databaser. Forvalte tilskuddsmidler til viltformål. Utfordring: Kompetanse og kapasitet og samordning på tvers i TFK. Regional plan Hardangervidda er ventet vedtatt i Regional plan Setesdalsheiene er venta vedtatt i Avhengig av sluttprosess og at planene ikke blir klaget inn til Miljøverndepartementet vil planene ha stor innvirkning på bruken av arealet i fjellområda i Telemark. Mål Fremme bærekraftig attraksjons- og innovasjonskraft i kunnskapsintensive og opplevelsesrettede næringer. Målet er å styrke regionen som bosted, reisemål og arena for næringsutvikling. Tiltak Regional kunnskapskultur Utarbeide årlige handlingsprogram til de regionale planene som retter seg mot dette satsingsområdet i de regionale planene Gå i dialog med blant andre Høgskolen i Telemark på hvordan vi kan legge til rette for kompetansehevende tiltak om entreprenørskap både for dagens lærere og framtidas lærere. Opprette dialog med flere kommuner med særlig fokus på ungdomsskoletrinnet for å auke aktiviteten av spesielt programmet Elevbedrift. Arbeide for at alle de videregående skolene får kompetanseheving i å kunne gjennomføre entreprenørskap. Arbeide videre med LUK satsingen Innovasjonsmiljøer og samspillarenaer Videreføre arbeidet med VRI i tråd med søknaden for VRI-2: Utvikle bærekraftig innovasjonskraft i kunnskapsintensive og opplevelsesrettede næringer i Telemark. Øke fylkets attraksjonskraft som bosted, næringsregion og reisemål. Forsterke regionale samspillarenaer for å fremme regional kunnskapskultur. Utvikle kunnskap om samspillet mellom arbeidsorganisatoriske forhold, klyngebaserte læringsstrategier og regional innovasjonsevne. Fortsette arbeidet med Oslofjordfondet for å øke kompetansenivået, forskningskompetansen og forskningsaktiviteten i fondsregionen gjennom utvikling av samarbeidet mellom deltakerfylkene om forskning og innovasjon. Spesielt stimulere og mobilisere til økt forskningsaktivitet i næringsliv og offentlig sektor. 54

56 Starte prosess med offentlige (og private) næringsaktører som resulterer i søknad til SIVA både for satsinga helhetlig inkubasjonssatsing og næringshageetableringer. Delta i prosjektgrupper i kommunene og trekke på kompetanse i regionalt, nasjonalt og internasjonalt nettverk. Stimulere til videreutvikling og fokus på nye tema (veiledningsmateriell) og sørge for formidling og arenaer. Dele ut den årlige tettstedprisen for å framheve gode resultat, mediaomtale og stimulere til videre satsing i kommunene. Næringsvennlig offentlig sektor Iverksette det nasjonale kommuneprosjektet i samarbeid med Innovasjon Noreg og FM sett i forhold til etablerertjeneste og førstelinjetjeneste for utvikling av næring i kommunene. Oppfølging av kommunale næringsfond og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Iverksette kompetansehevende tiltak og fastsette kriterier og mål for den samlede rådgivningstjenesten Attraksjonskraft Arbeide for å at Telemark blir en foretrukket innspillingsregion for tv-produksjoner Produsere informasjonsfilmer som skal brukes i markedsføring i forbindelse med tvseriene. Satse på prosjekt som enten er direkte knytte til Unesco-søknaden, eller som vil gi nytte til eller dra nytte av Unesco. Arbeide videre for å få nye pilotprosjekt i KRDs Bolystsatsing Etablere prosjektoverbygning med fokus på unge voksne - i samarbeid med kommunene, Distriktssenteret, forskningsinstitusjon og andre. Videreføre Bolystprosjektnettverket for inspirasjon og erfaringsutveksling, samt regionalt nettverk (BTV)i samarbeid med nasjonalt forum for stedsutvikling Styre arealforvalting på Hardangervidda og Setesdalsheiene slik at villreinen og villreinens leveområde ivaretakast. 11 Folkehelse Status og resultat Ett av målene i Samhandlingsreformen som innføres fra 2012 er økt livskvalitet og redusert press på helsetjenester gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Implementering av nye lovverk (ny folkehelselov og ny lov om helse- og omsorgslov) er viktige virkemidler i forbindelse med dette. I tillegg kommer ny nasjonal helse- og omsorgsplan som er et politisk dokument både for folkehelse og helse- og omsorg i årene framover. Fylkeskommunen har fra 2010 et lovpålagt ansvar på folkehelseområdet for å fremme folkehelse i egen virksomhet, og for å være pådriver for det sektorovergripende folkehelsearbeidet i fylket. I tillegg skal fylkeskommunen ha oversikt over helsetilstand og faktorer som virker inn på folks helse og skal sammen med statlige kompetansemiljø (bla. Folkehelseinstituttet) bistå kommunene i dette arbeidet. Hovedverktøyet er partnerskap og plankunnskap som strategisk grep med overordna mål om å utjevne sosiale helseforskjeller og legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling. 55

57 Ny folkehelsestrategi for perioden er vedtatt, og danner grunnlaget for folkehelsesatsingen fram til rullering av regional planstrategi i Som følge av forslaget til ny folkehelselov skal helseoversikter være del av grunnlaget for drøfting av helseutfordringene som igjen skal danne grunnlag for hhv kommunal og regional planstrategi. Fylkeskommunen og kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet og disse skal forankres i planprosessene etter PBL. Partnerskap Arbeidet med reorganisering av partnerskap på fylkesnivå har pågått i 2010, og ble undertegnet i mars 2011 med følgende aktører: Sykehuset Telemark HF, Høgskolen i Telemark, Røde Kors, NAV, Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken, Rehabilteringssenteret AIR, Telemark Idrettskrets, Fylkesmannen i Telemark, Telemark Turistforening, NHO og LO. Dette partnerskapet vil få funksjon som overordnet folkehelseråd i Telemark. Eksisterende partnerskap med kommunene (12) er forlenget ut Videre samarbeidsrelasjon/ partnerskap med kommunene vil være del av dialogen med kommuner/kommuneregioner framover. Telemarks satsing på Helsefremmende barnehager og skoler og Aktiv Senior er bekreftet som riktig prioritering og med gode resultat. Telemarksmodellen av skolesatsingen er etterspurt i mange ulike miljø og av mange andre fylkeskommuner. I forhold til eldresatsingen er det publisert to hefter med gode eksempler for økt aktivitet på sykehjem, og med fokus på utemiljø ved de samme institusjonene. Utfordringer De største folkehelseutfordringene er: inaktivitet og usunn livsstil, særlig hos barn og unge psykiske plager og lidelser en stadig økende andel eldre for mange på passive ytelser som står på utsida av skole og arbeidsliv Nordmenns helse blir stadig bedre. Flere overlever alvorlig sjukdom og levealderen øker med 1 år kvart 5.år. I snitt lever vi nå til vi er 80,7 år. Dette skyldes både at vi lever sunnere, men også at helsesektoren gjør en stor innsats ved stadig å utvikle bedre og mer effektive behandlingsmetoder. Bildet er likevel ikke bare positivt: Selv om helsetilstanden er god, er det betydelige sosiale forskjeller i helse- og oppvekstvilkår. Det er klare indikasjoner på at sosioøkonomisk posisjon går i arv. Norske ungdommer har aldri vært mer inaktive og befolkninga har aldri vært tyngre. Hver 5. sliter med farlig fedme og hele % er overvektige. Denne negative utviklingen har kommet i løpet av de siste 10 årene. I tillegg til dette kommer psykiske plager og lidelser som er blant vår tids store folkehelseutfordring og en viktig årsak til sykemeldinger og langtidsfravær. Økt levealder er positivt, men fører også til en økning i kroniske sykdommer som skyldes levevaner og det blir et større hjelpebehov. Frafall fra skole og arbeid som følge av faktorer nevnt over. På lik linje med andre utsatte grupper som feks funksjonshemmede og innvandrergrupper, får arbeidsledige og unge uføre vanskelig del i velstandsutviklinga, noe som igjen har konsekvenser for helsa. Kompetanse Ledelse på folkehelseområdet vil i stor grad være avhengig av hvordan man klarer å skape en verden som andre ønsker å delta i. Hele folkehelselaget må fungere fra nasjonalt, via 56

58 regionalt til kommunalt nivå, med ulike roller, men med samme mål. Forståelse av de store sammenhengene i folkehelsearbeidet (Helse-i-plan) vil være viktig og målgruppene er flere, både politikere, ledelse og fagfolk innen ulike sektorer både på regionalt og kommunalt nivå. Fylkeskommunen treng et kompetent nettverk på kommunalt nivå for å samspille med. Ressurser, kapasitet og virkemidler Det følger mange utfordringer med et nytt område som skal finne sin plass og si form i det etablerte og som dessuten gripe inn i disse. Med begrensa midler er best mulig nytte av totale ressurser innen de påvirkningsfaktorer fylkeskommunen selv rår over og som kan defineres som folkehelserelaterte oppgaver, viktig grep. Med ny lov, nye oppgaver og store forventninger til fylkeskommunen, herunder miljørettet helsevern og ekspertrollen i forhold til kommunene når det gjelder analyser av helseutfordringer, ressurs for igangsetting av fysisk aktivitet spesielt for eldre, for utsette grupper som innvandrere og funksjonshemmede. Fylkeskommunen trenger finansielle virkemidler for å kunne imøtekomme forventningene, det holder ikke bare med de juridiske. Myndighetsfordeling definert ansvar Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet herunder samhandlingsreformen, er uklar. Temaet trenger nærmere avklaring og regionalsjefkollegiet har utarbeidet et diskusjonsnotat for politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunene og tar for seg : 1. Rettslige virkemidler 2. Økonomiske virkemidler 3. Faglige virkemidler (kunnskap, veiledere, kvalitetsindikatorer, kommunikasjonsstrategi og webløsning) 4. Organisatoriske virkemidler Mål Overordna mål Stimulere positive faktorer/frisklivsfaktorer som virker inn på folks helse. Tilrettelegge for at det blir enkelt å gjøre sunne valg. Priorterte innsatsområder for å nå dette: Helseoversikter legges til grunn i alt planstrategiarbeid regionalt og kommunalt i tråd med loven Kompetanseheving og kommunikasjon Samhandling/partnerskap med både regionale aktører og kommunene Tilrettelegge for et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring i barnehager og skoler Tilrettelegge for at utsatte grupper, herunder eldre, er friske lengst mulig og slik utsette behovet for hjelp Prioriterte arenaer: Barnehager og skoler Frisklivssentraler Arbeidsplasser Tiltak Implementering av nytt lovverk. Integrering og forståelse for folkehelse i alle sektorer alles ansvar og alles bidrag mot felles mål. Bidra i arbeidet med helseoversikter og oversikt over faktorer som virker inn på folks helse. Slike oversikter skal være en del av Telemarksbarometeret. Positive 57

59 faktorer/tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet, gode bo- og oppvekstmiljø, tilrettelegging av gang- og sykkelstier, aktiv transport, bedre kosthold, kultur- og fritidsaktiviteter, ren luft, fravær av støy, mindre røyking og mindre alkoholmisbruk er alle viktige faktorer som både bidrar til økt livskvalitet for den enkelte og til å redusere tallet på dem som etterspør helsetjenester. Kompetansekartlegging. Kompetanse vil være en av de viktigste suksessfaktor da det går mot et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid og fylkeskommunen får her et nytt ansvar for å kartlegge kompetansebehovet og utarbeide kompetanseplan for fylket. Dette gjelder i første rekke basiskompetanse (kombinasjon av samfunns- og naturvitenskaplig kompetanse), plankompetanse, herunder statistikk for å lese, tolke og formidle og organisasjons-/samhandlings- og ledelseskompetanse. Kommunikasjonsstrategi og god webløsning som skal sikre informasjon, dialog og kompetanse om folkehelsestrategien for implementering av folkehelse i kommunale planstrategier, samt innarbeiding i rapporteringsrutiner Økt fokus på hverdagsaktivitet og stimulere til samarbeid mellom flere sektorer, offentlig, frivillig og næringsliv. 58

60 12 Areal og transport Innstramming rammer Konsekvenser for driftsrammer Samferdsel Andel innstramming 24 % 26 % 29 % 29 % Innstrammingsgrep: Hovedutfordringen i den kommende LTP-perioden blir å redusere driftskostnadene. I tråd med intensjonene i forvaltningsreformen ses samferdselsutfordringene samlet og fokuserer på de to store driftsområdene, fylkesveger og kollektivtransport. De øvrige oppgavene representerer om lag en prosent av hele budsjettet til areal og transport. Kutt innenfor disse områdene vil føre til store konsekvenser, uten at det vil monne i den store sammenhengen. Kuttene innenfor samferdsel foreslås tatt med en relativ fordeling mellom kollektiv og fylkesvegene over 4-årsperioden basert på områdenes størrelser i 2010-budjettet. Begrunnelsen for en relativ fordeling av kuttet er at det er store utfordringer på begge områder. I tråd med vedtatte strategiplaner skjermes strategisk viktige fylkesveger og kollektivtransporten i Grenland så langt det er mulig. Følgende forslag til tiltak skisseres for å realisere kutt: Fylkesvegene: Dekkearbeid (asfaltering). Resterende kuttes i bestillingsarbeid fra driftskontraktene som; rydding av vegetasjon langs veg, grøfting og utskifting av stikkrenner, mindre rekkverksutbedring. Kollektivtransporten: Redusere antall avganger og erstatte faste ruter med bestillingstransporter utenfor Grenland. Legge ned ruter på enkeltstrekninger som ikke innebærer lovpålagt skoleskyss. Legge ned bybusser utenfor Grenland med unntak av ruter med skoleskyss. Redusere ferjetilbudet om kvelden med mer bruk av taxibåter. Redusere sommertilbud. Redusere helgetilbud. Legge ned regionruter. Redusere frekvens på metrolinjenettet i Grenland utenfor rushtid. Konsekvenser og mottiltak: Redusert dekkelegging og kutt i bestillingsarbeider på fylkesvegene vil medføre hyppigere krisetiltak og på sikt behov for større investeringstiltak for oppgradering og utbedring av skadene. Reduksjon i kollektivtilbudet vil få negative konsekvenser for passasjerutvikling, kundetilfredshet og kollektivtrafikkens omdømme i Telemark. I tillegg vil de begrense muligheten for Grenland å få midler fra belønningsordningen. 59

61 Hverken fylkesvegplanen eller kollektivplanens målsettinger kan nås ved disse kuttene. Målsettingene i fylkesvegplanen vil bare kunne oppfylles for strategisk viktige veger. Dersom kuttene kan reduseres vil det for fylkesvegene være viktig å opprettholde bestillingsarbeider i størst mulig grad for å begrense behov for krisetiltak, og deretter prioritere dekkelegging. For kollektivtransporten vil det være vesentlig å opprettholde frekvens på metrolinjenettet i Grenland utenfor rushtid, og regionruter. Status og resultater Ved forvaltningsreformen 2010 fikk fylkeskommunen økt fylkesvegnettet med 785 km. En viktig begrunnelse for reformen var å sikre en mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning. Forvaltningsreformen skulle gjøre en forskjell. Fylkeskommunen skulle ikke bare bli en ny vegeier, men en vegeier som kunne se veg og kollektivtransport samlet og i sammenheng med regional utvikling. I tillegg skulle lokaldemokratiet styrkes ved en sterkere regionalpolitisk styring. Areal- og transport ble et eget område i fylkeskommunens administrasjon fra 2010, med et driftsregnskap på 27 prosent (387 mill kroner) av fylkeskommunens totalregnskap. De store områdene innenfor areal og transport er drift av fylkesvegene og kollektivtransporten (inkl. skoleskyss, båtruter, TT-ordning osv.). Innenfor samferdselsområdet har kostnadsutviklingen til drift både innenfor kollektiv og til fylkesvegnettet vært langt høyere enn den generelle prisveksten de siste 5 åra. For kollektivtransporten er det flere elementer som kan forklare kostnadsutviklingen; økning i enhetskostnader, drivstoffkostnader og sjåførenes lønnsoppgjør, strengere krav til materiell for sikrere skoleskyss, universell utforming og mer utslippsvennlige motorer. I tillegg har kostnadene til spesialskyss økt som følge av at antall elever med denne retten har økt de siste årene. Kostnadsutviklingen for drift og vedlikehold av fylkesvegene er først og fremst knyttet til de flerårige driftskontraktene. Drift og vedlikehold av vegnettet ble første gang konkurranseutsatt i Første generasjon driftskontrakter ble priset lavt av entreprenørene for å sikre seg innpass i det nye markedet som oppsto. Dette kombinert med entreprenørenes manglende erfaring med omfanget av oppgavene, har ført til en stor kostnadsøkning ved første gangs fornying av kontraktene. Kontraktene er også noe mer omfattende enn tidligere, og i noen tilfeller har også manglende konkurranse på tilbudssiden bidratt til kostnadsøkningen. Fylkesveiene På landsbasis har det vært en betydelig prisøkning i forhold til det indeksregulerte nivået når anbud om driftskontrakter lyses ut for annen gang. 1 Den røde linjen i figur 3 viser den årlige indeksreguleringen basert på SSBs kostnadsindeks for 90 prosent av kontraktsomfanget. 1 Asplan Viak; Notat om kostnadsutviklingen av funksjonskontrakter, februar

62 Kostnadsutvikling drift fylkesveger, landsbasis (Asplan Viak, 2011) I Telemark er tre av driftskontraktene fornyet i 2010, med virkning fra høsten Med bakgrunn i erfaringer fra andre fylker ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig kostnadsøkning på 60 prosent. Anbudsresultatene har vist seg å være i tråd med prognosene; Grenlandskontrakten økte med 47 prosent, Vinje-kontrakten med 60 prosent og Rjukan-kontrakten med 62 prosent. For å stoppe forfallet på fylkesvegnettet er det beregnet et drift- og vedlikeholdsbehov på 247 mill kroner pr. år (2010-kroner). Det ble i 2010 bevilget midler til å dekke ca. 70 prosent av behovet til drift og vedlikehold, med den følge at vegkapitalen ble ytterligere forringet, slik at vedlikeholdsetterslepet i vegkapitalen økte. Allikevel viser undersøkelser at jevnheten på fylkesvegene i Telemark er noe bedret de tre siste år, og at bedringen har skjedd raskere i Telemark enn i de andre fylkene i region sør i denne perioden. Dette er en indikasjon på at ressursene er satt inn på tiltak som gir god effekt på vegkvaliteten. Det er allikevel viktig å merke seg at jevnhetsstatistikken ikke gir indikasjoner på tilstand på grøfter, stikkrenner, bruer, tunneler ol, og at det er store vedlikeholdsetterslep innenfor disse områdene. Statens vegvesen bruker hovedsakelig spordybde og jevnhet (IRI = international roughness index) for å måle dekketilstanden. Følgende inndeling brukes for å definere kvaliteten på vegdekket: Vegklasse/standard Spordybde (mm) Jevnhet (IRI) svært god ,9 God ,0-2,1 Middels ,2-3,0 Dårlig ,1-4,4 svært dårlig 25 - > 4,5 - > Vegklassestandard etter Spordybde og IRI Tall fra Statens vegvesen for 2010 viser at 55 prosent av fylkesvegnettet i Telemark er i klassen svært dårlig eller dårlig, målt i spordybde og jevnhet. Dette er tre prosent bedre enn i Det er bedre enn Buskerud (58 prosent) og omtrent på nivå med Vest-Agder (55 prosent). Gjennomsnittet for landets fylker er 53,2 prosent. Nasjonale tall viser at 49 % av ulykker med hardt skadde/ drepte skjer på fylkesvegnettet, mens 37 % skjer på riksvegnettet. Antall drepte eller hardt skadde i trafikken i Telemark har vist en nedgang, og for første gang på flere år var det under 500 ulykker i alt i Det er 61

63 normalt at ulykkestallene svinger fra år til år og det er derfor flerårige trender som gir et bilde av resultatet. I 2006 var det 7 drepte på riks- og fylkesvegene i Telemark, mens tallet for 2010 var 9. Antallet hardt skadde gikk i samme perioden ned med 29. Kollektiv I rapport fra Asplan Viak om kollektivtrafikkens rammebetingelser 2011 er det påvist en betydelig, økende underfinansiering av kollektivtransporten på landsbasis. 2 Kollektivtransporten tar en stadig økende andel av de frie rammene til fylkeskommunene, fra omlag 15 til nærmere 20 prosent i perioden 2004 til Kostnadsutvikling kollektivtransport, landsbasis (Asplan Viak ) I Telemark har vi hatt en tilsvarende økning. Netto driftsutgifter til kollektivtrafikken har økt med 27 prosent fra 2006 til Telemark har de siste årene hatt en klar prioritering av kollektivtransport foran veg. I 2008 og 2010 fikk kollektivtransporten budsjettøkninger på henholdsvis 16 og 15 millioner kroner på bekostning av driften av fylkesvegnettet. Kostnadene til kollektivtrafikken fordeles på ordinære buss/båtruter, skoleskyss og spesialskyss. - Skoleskyss er transport av elever i grunn- og videregående skole som har rett til skyss. Disse elevene får betalt billetten og benytter seg av det ordinære busstilbudet der dette eksisterer, og får drosje der busstilbud mangler. - Spesialskyss er transport av elever i grunn- og videregående skole som har rett til spesialtilpasset skyss, og/eller må ha spesielt tilpasset transportmateriell. I tallene for spesialskyss inngår også elever som har rett til ordinær skoleskyss, men som på grunn av manglende busstilbud får tilbud om drosje. Som det fremgår av tabellen nedenfor har Telemark en høy andel elever med rett til skoleskyss og en høy andel elever som transporteres med spesialskyss sammenlignet med andre fylker. Den gjennomsnittlige kostnaden per elev med spesialskyss er om lag kroner per elev per år. Et høyt antall elever med spesialskyss utgjør derfor betydelige kostnader. Flere kommuner i Telemark velger også å kjøpe plass til sine elever med rett til spesialtilpasset skoletilbud i andre kommuner, noe som resulterer i at mange elever med rett til spesialskyss må reise langt for å komme på skolen. Kostnadene til spesialskyss utgjorde i 2 Asplan Viak; Kollektivtrafikkens rammebetingelser 2011, datert

64 2010 om lag 44 millioner kroner, eller om lag 20% av de totale kostnadene til kollektivtrafikken. Dette er om lag det samme som året før. Estimat alle Telemark Buskerud Vest-Agder fylkeskomm. u/oslo Skoleskyss og spesialskyss Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall elever Antall/andel skyssberettigede elever % % % % Antall/andel elever med spesialskyss % % % % Antall elever med rett til skoleskyss, og spesialskyss i 2010 Det er inngått nye kontrakter for kollektivtransporten både i og utenfor Grenland i 2010/2011. Kvaliteten har blitt bedret gjennom nytt materiell, universell utforming, mindre utslipp og sikrere skoleskyss. Nye kontrakter medførte ingen vesentlige endringer i tilskuddene i Grenland/ Kragerø, mens tilskuddene økte med ca. 14 % utenfor Grenland/ Kragerø. Kundetilfredsheten er økende. På siste undersøkelse fikk Telemark en score på 71 av 100 mulige poeng, en forbedring på fire poeng fra året før. I 2010 kan en se forbedring på hele 9 av 17 enkeltområder, mens de resterende holdt seg stabile. Mest tilfreds er brukerne når det gjelder antall avganger på dagtid. Brukerne er minst tilfreds med presist avgangstidspunkt, men dette er allikevel det enkeltområdet hvor fremgangen er størst. Bystrategi Grenland Bystrategi Grenland er en forpliktende samarbeidsarena om areal, transport og klima, hvor veger, kollektivtransport og arealutvikling sees i sammenheng. Transportøkonomisk institutt gjennomførte i 2009 en reisevaneundersøkelse, der utviklingen viser at andelen av alle reiser i Grenland som er gjennomført med buss var økt fra 2,3 til 4,5 prosent siden Dette er omtrent som gjennomsnittet for andre byområder i landet. Tilsvarende har sykkelandelen økt fra 5,3 til 5,5 prosent og bilandelen er redusert fra 59 til 57 prosent. Fylkeskommunen søkte i 2010 på vegne av bystrategisamarbeidet om en fireårig belønningsavtale. Resultatet ble imidlertid en ettårig tildeling på 10 mill kroner, begrunnet med at Grenland ikke hadde gjennomført tilstrekkelig trafikkrestriktive tiltak og tilsvarende satsing på kollektivtrafikk, samt manglende målsettinger om areal- og transportutviklingen. Ny søknad om en fireårig belønningsavtale på over 270 mill kroner for 2011 ble oversendt Samferdselsdepartementet i februar. Behandlingen av denne vil skje i løpet av sommeren. I 2010 avsluttet Statens vegvesen arbeidet med konseptvalgutredningen (KVU) for Grenland. Dette var en kvalitetssikring av tidligere planer for areal- og transportutviklingen i området, og 2010 ble et gjennombruddsår i samarbeidet. Alle samarbeidspartene ga en felles høringsuttalelse til KVU. Dette innebærer at det er enighet om målsettingene for areal- og transportutviklingen i Grenland framover. Det ble også enighet om en etappevis gjennomføring og om tiltakene som skal innarbeides i første fase, ved oppgradering av eksisterende vegnett og prioritering av miljøvennlig transport. Enigheten om KVU har lagt grunnlaget for videre arbeid med Bypakke Grenland, som skal inneholde prioritering og gjennomføring av tiltak, samt et forpliktende finansieringsopplegg. Mulighetsstudie for brukerfinansiering er i gang, og arbeidet skal være gjennomført og behandlet politisk i løpet av

65 Utfordringer I 2010 vedtok fylkestinget fylkesvegplan og kollektivplan med klare prioriteringer og målsettinger. Disse målsettingene vil være krevende å nå på grunn av: Høyere kostnadsutvikling enn generell prisvekst innenfor drift av kollektivtransporten og driftskontrakter på fylkesveger. Kutt i fylkeskommunens driftsbudsjett i LTP-perioden. Fylkesveiene Sammenhengen mellom kvalitet/standard og tid for en typisk vegstrekning gir utfordringer knyttet til prioriteringer av tiltak. Enhver vegstrekning vil slites over tid, og ideelt sett skal en foreta nødvendig vedlikehold og andre tiltak for å holde vegen på et forholdsvis høyt kvalitetsnivå. Dette er illustrert med den heltrukne linjen i figuren nedenfor. Dersom en ikke foretar nødvendig vedlikehold, vil standarden reduseres, illustrert med den stiplede linjen. Dersom vegnettet først har forfalt skal det langt større tiltak til for å opprettholde kvaliteten, og over tid er det mest lønnsomt å opprettholde kvaliteten før den reduseres betraktelig. Kvalitet Kr Kvalitet og behov for tiltak over tid Tid Diagrammet nedenfor viser resultatet av jevnhetsmålinger (IRI), som er utført på fylkesvegnettet i Telemark i 2010 på de ulike vegkategoriene i fylkesvegplanen. Figuren viser tydelig utfordringene knyttet til jevnheten på fylkesvegene, spesielt på viktige og øvrige fylkesveger. Figuren baserer seg på såkalt 90 % IRI. Dette innebærer at 90 % av vegstrekningen har IRI som punktet vist i diagrammet eller bedre. Dette innebærer at 10 prosent av den samme vegstrekningen er dårligere enn det samme punktet. 64

66 90 %-verdi på jevnhetsmål (IRI) fordelt på strategisk viktige, viktige og øvrige fylkesveger. Hver markering i diagrammet representerer en fylkesveg. Blå= strategisk viktige, rosa= viktige og gul= øvrige fylkesveger Kostnader knyttet til inngåelse av nye driftskontrakter vil fortsatt være utfordrende for Telemark. I tabellen nedenfor er det vist prognoser for kostnadsøkninger på nye driftskontrakter. Som det fremgår forventes det en økning på om lag 47 millioner kroner i løpet av fireårsperioden. Det forventes at kostnadsøkningen ved andregangsutlysning vil være lavere enn første gang, siden entreprenørene da har erfaringstall. Det finnes foreløpig få erfaringstall på kontrakter som inngås for tredje gang. Prognosene er derfor basert på skjønnsvurderinger etter anbefalinger fra SVV. Prognose kostnadsøkning driftskontrakter (i mill kroner) Økning** Utløpsdato Vest Telemark 9,86 10,10 10,75 15,67 16,25 40 % august 2013 Lifjell* 25,17 26,06 27,00 28,10 29,00 0 % august 2014 Grenland 20,45 28,46 29,48 30,55 31,65 august 2016 Nedre Telemark sør 18,07 18,57 19,25 21,38 25,00 20 % august 2014 Rjukan 13,75 18,39 19,05 19,74 21,80 20 % august 2015 Vinje 13,04 18,05 18,70 19,38 20,07 0 % august 2017 Elektro NT 1,95 2,01 2,08 2,60 3,00 30 % april 2014 Veglys NT 1,30 1,50 1,60 1,70 1,80 30 % august 2011 Elektro/Veglys ØT 1,59 1,64 1,69 1,96 2,40 30 % mai 2014 Drift Aust Agder 2,00 2,10 2,20 2,30 2,40 Sum 107,16 126,87 131,81 143,38 153,37 Økning fra året før Disponibelt til øvrig drift og vedlikehold Prognoser kostnadsøkning driftskontrakter * Det er ikke lagt inn forventet kostnadsøkning på Lifjellkontrakten siden denne antas å være priset høyt i dag **Forventet økning som følge av kontraktsfornyelse utover indeksregulering 65