KOSTRA analyse for Vest-Agder fylkeskommune

Transkript

1 KOSTRA tall for fylkeskommune KOSTRA analyse for Vest fylkeskommune 2014tall Side 1 av 38

2 KOSTRA tall for fylkeskommune Innhold 1 Innledning Valg av sammenligningskommuner og grupper Kvalitetsindikatoren Prioriteringsindikatorene Produktivitetsindikatorene Dekningsgradsindikatorene Utdypende tjenesteindikatorer Befolkning Befolkningsutvikling Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning Befolkningsprognoser Årsverk fordelt på ansvarsområder Økonomiske nøkkeltall Inntekter Driftsresultat Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe Langsiktig gjeld Finansielle nøkkeltall Finansiering av investeringer Lønnsutgifter Administrasjon, styring og fellesutgifter Grunnlagsinformasjon Nøkkeltallsanalyse Videregående skoler Grunnlagsinformasjon Fordeling av utgifter på forskjellige områder innen videregående opplæring Dekningsgrad Produktivitet Tannhelse Prioritering Dekningsgrad Side 2 av 38

3 KOSTRA tall for fylkeskommune Produktivitet/enhetskostnader Utdypende tjenesteindikatorer Kultur Prioritering Netto driftsutgifter til kultursektoren Kulturminnevern Grunnlagsinformasjon Prioritering Utdypende tjenesteindikatorer Klima og miljø Grunnlagsinformasjon Utvikling over tid Samferdsel Samferdsel totalt Skoleskyss Fylkesveier Bilruter Fylkesveiferjer Transport for funksjonshemmede Side 3 av 38

4 KOSTRA tall for fylkeskommune Innledning Dette dokumentet er et vedlegg til rådmannens saksfremstilling i forbindelse med årsbudsjett for 2016 og økonomiplan for for Vest fylkeskommune. Indikatorer og nøkkeltall er ment å gi en bakgrunn og beslutningsstøtte for økonomiplanen. Det meste av dokumentet bygger på KOSTRAtall. KOSTRA er den formelle rapporteringen som fylkeskommunen avlegger til staten. Data rapporteres stort sett i februar året etter og med telletidspunkt i desember. Det vil si at per 1. oktober 2015 er tallene fra 2014 det siste en har. 1.1 Valg av sammenligningskommuner og grupper Vest er en del av Sør, som i tillegg omfatter fylkeskommunene, Telemark, Vestfold og Buskerud. Vi har i tillegg valgt spesielt å belyse to fylkeskommuner som er interessante å sammenligne seg med på grunn av nærhet og/eller lik struktur, befolkningsgrunnlag og økonomiske forutsetninger. Dette er og Telemark. I tillegg vil vi sammenlikne oss med gjennomsnittet for hele landet utenom Oslo. 1.2 Kvalitetsindikatoren Kvalitetsindikatoren skal vise egenskaper og kjennetegn som tjenesten har som vedrører dens evne til å tilfredsstille (fastsatte) krav eller behov (som er antydet), og er fokusert på objektivt målbare indikatorer. Indikatorene er vurdert til å beskrive enten resultat, produkt, prosess eller strukturkvalitet, og kan grupperes etter denne inndelingen. Regnskaps og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser fylkeskommunenes: Prioriteringer hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulikeformål Dekningsgrader tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. 1.3 Prioriteringsindikatorene Prioriteringer viser hvordan fylkeskommunens frie inntekter er fordelt til ulikeformål. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger fylkeskommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en fylkeskommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike fylkeskommuner er det flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller: Fylkeskommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper har forskjellig behov) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA. Fylkeskommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på fylkeskommuner innenfor samme KOSTRA gruppe. Fylkeskommunen kan ha relativt høye inntekter. Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå. Side 4 av 38

5 KOSTRA tall for fylkeskommune Produktivitetsindikatorene Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en fylkeskommune har høye utgifter per mottaker: Produktiviteten er lav, det vil si at man får lite produksjon igjen i forhold til pengebruken Kvaliteten er høy, det vil si at brukerne mottar relativt gode tjenester Enhetskostnadene er høye, det vil si at det er relativt dyrt å produsere tjenester i den fylkeskommunen vi ser på, for eksempel på grunn av smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft. Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i fylkeskommuner som har elever som har relativt høyt behov for spesialundervisning. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet. 1.5 Dekningsgradsindikatorene Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til målgruppen for tilbudet. 1.6 Utdypende tjenesteindikatorer Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de andre indikatorene. 2 Befolkning Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønstre, er indikatorer som berører utgiftsbehovet til fylkeskommunen. For å gi innbyggerne et minimumsnivå av tjenester, er en viss andel av fylkeskommunens finansiering knyttet til dette. 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i perioden har vært som følger: Alder og over år og over Folketall I 2014 ble inntektssystemet for fylkeskommunene endret, med virkning for budsjettåret Fra og med kolonnen for 2014, vil det være kriteredata fra de nye fordelingsnøklene som oppgis. Side 5 av 38

6 KOSTRA tall for fylkeskommune Andre kriteriedata i inntektssystemet (gjeldende modell tom. 2014) Rutenett til sjøs Antall fergesamband 2 Netto driftsutgifter båtruter 507 Bosatt spredt Areal Offentlig vei i alt Innbyggere per km off. vei 45,1 Veilengde inkl gang og sykkelveier Vedlikeholdsbehov Befolkning på øyer Vedlikeholdskostnader vei Reinvesteringskostnader vei Elever i vanlig privatunderv. 408,9 Eveler i pravte landbr.skoler 175,7 Søkere yrkesfag Søkere høykostn. utd.progr ,7 Psykisk utviklingshemmede 18 år og over 642 Reiseavstand (km) Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning Spesielt en aldersgruppe i befolkningen har behov for mange fylkeskommunale tjenester. Gruppen 1618 år har behov for videregående opplæring. Denne aldersgruppen vil derfor bli viet spesiell oppmerksomhet både når det gjelder alderssammensetning og befolkningsprognoser. De ulike aldersgruppenes behov for tjenesteyting sammen med aldersgruppas relative andel av befolkningen blir brukt til å tilpasse rammetilskuddet fra staten til den enkelte fylkeskommunes utgiftsbehov. Fordelingsnøklene er endret fra og med 2015, og det er de nye fordelingsnøklene som benyttes her. For de aldersgruppene med mest kommunal tjenesteyting gir det seg utslag som vist i tabellen nedenfor (beregnet utgiftsbehov for 2015). Alder Vest Telemark 118 1,0747 1,0413 0, ,1138 1,0820 1, ,0954 1,0204 1, ,2277 0,8032 0, og over 0,9664 1,0336 1,1766 PU over 18 år 1,0296 0,9537 1,0622 Søkere høykostnads 1,1606 1,2049 1,1669 utdanningsprogram Gjennomsnittlig reiseavstand 0,7647 1,2782 1,2915 Innb. per km off. vei 0,7481 0,8857 0,6861 Innb. bosatt spredt 0,9520 1,4756 1,1771 Fylkesfaktor båter 0,0133 1,1720 0,3946 Antall samband ferjer 0, MOTIV fylkesfaktor 1,1665 1,2725 1,1816 drift/vedlikehold Veilengde 1,3275 1,5082 1,2433 Beregnet utgiftsbehov 1,0538 1,0575 0,9713 Side 6 av 38

7 KOSTRA tall for fylkeskommune Vi ser her at både Vest og vil få tilført midler i utgiftutjevningen, fordi indeksen er over 1,0. Telemark vil få et trekk. har høyest utgiftsbehov av fylkeskommunene over. 2.3 Befolkningsprognoser I SSBs prognoser for utviklingstrekkene i befolkningen ligger forventninger om at personer over 67 dobles frem mot 2060, forventet levealder øker, flyttemønstre omtrent som de 5 siste årene, samt etter hvert redusert innvandring. SSB har laget prognoser med ulike variabler. Middelmodellen (middels fruktbarhet, middels utvikling i levealder, middels innenlands flytting og middels netto innvandring) gir prognose som vist i tabellen for Vest. Alder og over Folketall Prosentvis økning Vest i forhold til hele landet Alder Vest 2,08 % 1,22 % 0,83 % 1,55 % 1,45 % 0,49 % 1,25 % 1618 landet 0,62 % 0,12 % 0,56 % 1,47 % 0,75 % 0,82 % 1,21 % Folketall Vest 1,27 % 1,25 % 1,22 % 1,18 % 1,04 % 1,08 % 1,25 % Folketall landet 1,12 % 1,11 % 1,08 % 1,04 % 1,01 % 0,98 % 0,96 % Antall ungdom i alderen 1618 år går tilbake i Vest i årene frem mot som helhet har også en tilsvarende tilbakegang frem til Etter dette forventes det en økning i antallet 1618 åringer. Bortsett fra i 2017, vil Vest ha prosentvis større negativ utvikling enn landet når det gjelder denne aldersgruppen. Totalt folketall i Vest forventes å øke mer enn veksttakten for landet. Reduksjonen i antall 1618 åringer fra 2015 til 2022, er på ca. 350 personer. Dersom vi antar at alle i denne aldergruppen går i videregående opplæring, vil det tilsi en reduksjon i 12 klasser på studieforberedende programmer, eller 23 yrkesforberedende klasser. Denne utviklingen må fylkeskommunen ta hensyn til ved planlegging av tilbudsstrukturen. Side 7 av 38

8 Aksetittel KOSTRA tall for fylkeskommune Årsverk fordelt på ansvarsområder Avtalte årsverk korrigert for fravær Kultur ,4 Tannhelsetjenesten ,8 Videregående opplæring ,8 Administrasjon Vest uten 2014 Oslo Hele fylkeskommunen 1 572, , ,7 Administrasjon 184,0 136,2 227,8 Videregående opplæring 1 268,8 912, ,0 Tannhelsetjenesten 103,8 76,8 114,6 Kultur 9,4 37,3 Annet 6,0 22,0 3. Økonomiske nøkkeltall Fylkeskommunenes inntekter er i hovedsak skatt og rammeoverføringer fra staten, øremerkede tilskudd og diverse refusjoner. De statlige rammeoverføringene skal sikre at fylkeskommunene kan tilby sine innbyggere tjenester i henhold til lovkrav og standarder. I inntektssystemet skal demografiske forskjeller utlignes og kompenseres for. I tillegg til overføringene fra staten, har mange fylkeskommuner inntekter i form av aksje og eierutbytte samt konsesjonskraftinntekter. 3.1 Inntekter Overføringer fra staten i form av skatt og rammetilskudd, er ikke bundet mot spesifikke tjenesteområder i fylkeskommunen, mens andre statlige tilskudd til driftsformål er formålsspesifikke. Andre driftsinntekter består av refusjoner, inklusive refusjon sykepenger, overføringer fra andre kommuner/fylkeskommuner og private. Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder i prosent av brutto driftsinntekter 2014 Vest uten 2014 Oslo Skatt på inntekt og formue 33,6 % 30,2 % 33,7 % 37,3 % 34,0 % Statlig rammeoverføring 45,8 % 43,9 % 45,5 % 41,3 % 42,1 % Andre statlige tilskudd til 2,1 % 4,7 % 9,4 % 5,5 % 5,0 % driftsformål Andre driftsinntekter 18,5 % 21,2 % 11,4 % 15,9 % 18,9 % Side 8 av 38

9 Prosent KOSTRA tall for fylkeskommune Brutto driftsinntekter fordlet på inntektskilder i pst. av nto. driftsinnt Skatt og rammetilskudd 71,2 76,3 77,9 78,8 77,8 79,4 Andre driftsinntekter 28,9 23,7 22,1 21,2 22,2 20, Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og eiendomsskatt som fylkeskommunen kan disponere uten andre bindinger enn lover og regler. Fylkeskommunen har andre inntekter som øremerkede tilskudd og utbytte av investeringer, som ikke inngår i dette nøkkeltallet. Gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene er det mekanismer (utgifts og inntektsutjevning) som overfører midler mellom fylkeskommunene ut fra utgiftsbehov og inntektsnivå. Utgiftsutjevningen overfører midler fra fylkeskommuner med små utgiftsbehov til fylkeskommuner med store utgiftsbehov. Det er stor grad av samsvar mellom frie inntekter per innbygger og utgiftsbehov per innbygger. Frie inntekter per innbygger Utgiftsbehovet for alle landets fylkeskommuner beregnes ut fra befolkningssammensetningen i fylkeskommunene og vil dermed variere mellom fylkeskommunene. Siden Vest fylkeskommune ligger over landsgjennomsnittet i utgiftsbehov, får Vest et tillegg i rammetilskuddet. Objektivt beregnes det at Vest trenger mer midler enn gjennomsnittet blant fylkeskommunene for å yte et likeverdig tilbud til våre innbyggere. Vest har vært over landsgjennomsnittet i utgiftsbehov i flere år. Mens beregnet utgiftsbehov for Vest i 2015budsjettet var 5,38 % over landsgjennomsnittet, er det for budsjettåret 2016 beregnet til 3,92 % over landsgjennomsnittet. Det vil si at utgiftskompensasjonen til Vest fylkeskommune vil bli vesentlig lavere i I inntektssystemet blir kriteriedataene tillagt forskjellig vekt. Det kriteriet som har størst utslag for fylkeskommunene er antall innbyggere 1618 år. Når vi ser på prognosene for befolkningsutviklingen, er det sannsynlig at fylkeskommunene som gruppe vil få redusert andel av kommunebudsjettet på grunn av avtakende antall 1618åringer. Fordi reduksjonen er sterkere i Vest enn i landet som helhet, vil Vest få redusert utgiftsbehov (og inntekter) relativt til andre fylker i årene fremover. 3.2 Driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter inklusive avskrivninger. Det er beløpet fylkeskommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/ avsetninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner, og kan enten brukes til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. En ny anbefaling fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), er at fylkeskommunene minst bør ha et netto driftsresultat Side 9 av 38

10 Prosent KOSTRA tall for fylkeskommune på over 4 % for å ha nok handlefrihet. For de fylkeskommunene som fikk vesentlig større veinett i forvaltningsreformen, er dette tallet et absolutt minimum. Vest 2014 Brutto driftsresultat 2,7 % 3,4 % 3,5 % 2,8 % 1,4 % Netto driftsresultat 5,1 % 3,3 % 3,1 % 3,5 % 3,1 % I netto driftsresultat ligger fram til 2014 også momskompensasjon for merverdiavgift fra investeringsregnskapet. For sammenligningsgruppen er netto driftsresultat jevnt, men Vest skiller seg ut med et høyere netto driftsresultat. Vest ligger i 2014 også høyere enn landsgjennomsnittet. Driftsresultat i pst. av netto driftsinntekter 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Brutto driftsresultat 9,8 11,0 6,0 3,3 3,7 2,7 Netto driftsresultat 9,2 10,6 6,1 4,3 5,5 5,1 3.3 Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe For å si noe om hvordan en fylkeskommune prioriterer de ulike tjenestene, kan en se på netto driftsutgifter for området fordelt på innbyggere i målgruppen. En del tjenester har primærbrukere fra bare deler av befolkningen som for eksempel videregående skole, hvor brukerne stort sett er unge i alderen 1619 år. Vest uten 2014 Oslo Administrasjon og styring per innbygger Videregående opplæring per innbygger 1618 år Tannhelse per innbygger Samferdsel per innbygger Bilruter per innbygger Kulturminnevern per innbygger Kultur per innbygger Friluftsliv per innbygger Vest ligger i 2014 litt over landsgjennomsnittet på utgifter til administrasjon og styring, men under snittet for Sør. Vest ligger lavest i netto driftsutgifter til videregående opplæring per innbygger i aldergruppen 1618 år. Når det gjelder tannhelse ligger vi over sammenligningskommunene og også over snittet. For samferdselsfeltet totalt ligger vi over de to andre fylkeskommunene, men for bilruter ligger vi under. Kulturminnevern er det feltet Side 10 av 38

11 KOSTRA tall for fylkeskommune der vi skiller oss mye ut ved å bruke adskillig mer per innbygger enn de vi sammenligner oss med og neste tre ganger så mye som landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter Vest uten 2014 Oslo Administrasjon og styring 6,5 % 6,3 % 6,3 % 7,3 % 5,8 % Videregående opplæring 55,0 % 58,8 % 57,1 % 57,6 % 52,8 % Tannhelse 4,9 % 4,4 % 4,9 % 4,7 % 4,2 % Kulturminnevern 3,8 % 2,5 % 1,3 % 2,1 % 1,3 % Samferdsel 28,4 % 27,4 % 28,5 % 26,9 % 32,7 % Kultur 3,3 % 4,4 % 1,7 % 2,8 % 3,1 % Næring 0,7 % 2,9 % 1,8 % 0,1 % 0,9 % Utenfor fylkeskommunalt område 0,2 % Når vi ser på hvor stor prosentandel hver fylkeskommune bruker på de forskjellige områdene i forhold til netto driftsutgifter får vi omtrent det samme bildet. Administrasjon og styring 10,6 % 8,2 % 7,7 % 7,7 % 6,1 % 6,5 % Videregående opplæring (per elev) 60,6 % 58,2 % 55,8 % 54,8 % 55,4 % 55,0 % Tannhelse 5,1 % 4,9 % 4,2 % 4,4 % 4,7 % 4,9 % Kulturminnevern 2,7 % 3,4 % 4,5 % 3,8 % 3,7 % 3,7 % Samferdsel 19,6 % 23,5 % 24,3 % 25,6 % 28,0 % 28,4 % Kultur 2,4 % 3,1 % 2,9 % 3,3 % 1,8 % 3,3 % Næring 1,3 % 1,5 % 1,0 % 0,7 % 1,4 % Utenfor fylkeskommunalt område 0,1 % 0,3 % 0,4 % Vi ser av tabellen over, at utdanningsområdet fikk en mindre andel av totalbudsjettet etter 2010, da forvaltningsreformen førte til en vridning av prioriteringene. På samme måte ser vi at samferdselsområdet har en stadig økende andel, også etter Administrasjonsområdet er betydelig redusert siden De øvrige områdene ser ut til å ha en relativt konstant andel av budsjettet. 3.4 Langsiktig gjeld Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån (formidlingslån og ansvarlige lån) og utbrukte lånemidler. Dette innebærer at bla. fylkeskommunens formidlingslån til Lister Bomselskap er fratrukket i netto lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter uten Oslo Netto lånegjeld 50,4 % 63,2 % 71,2 % 67,1 % 62,4 % Vest fylkeskommune har i 2014 lavere gjeldsgrad enn de vi sammenligner oss med. Både og Telemark ligger over landsgjennomsnittet. Telemark fylkeskommune har de siste årene hatt sterkt økende gjeldsgrad, og er med på å trekke snittet for Sør betydelig opp. Side 11 av 38

12 Prosent Prosent KOSTRA tall for fylkeskommune ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Netto lånegjeld Vest fylkeskommune Netto lånegjeld landsgjennomsnitt 60,8 57,2 55,6 55,4 51,4 50,4 39,6 43,8 44,0 48,6 53,2 54,1 Vest fylkeskommune har hatt avtakende gjeldsgrad fra Landsgjennomsnittet har vært økende, særlig fra 2010, da det ser ut til å ha blitt et større press på lånefinansiering etter at fylkeskommunene ble en større veieier. For å få et fullstendig inntrykk av den finansielle belastningen, må vi også se på total gjeldsbelastning, og utviklingen i betalte renter og avdrag. 3.5 Finansielle nøkkeltall Utdypende finansielle nøkkeltall (oppgis i prosent av brutto driftsinntekter) Vest Sør uten 2014 Telemark Oslo Netto finans og avdrag 3,4 % 3,1 % 4,4 % 3,5 % 3,1 % Langsiktig gjeld 140,8 % 141,9 % 162,8 % 162,0 % 149,3 % herav pensjonsforpliktelse 83,0 % 75,7 % 87,0 % 87,4 % 77,4 % Arbeidskapital 10,0 % 21,6 % 7,5 % 9,7 % 11,0 % Disposisjonsfond 1,5 % 8,1 % 10,0 % 7,5 % 7,5 % 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Finansielle nøkkeltall Arbeidskapital 13,2 18,8 16,0 15,5 9,1 10,0 Disposisjonsfond 4,1 4,7 2,9 4,4 0,6 1,5 Side 12 av 38

13 Prosent Kroner KOSTRA tall for fylkeskommune Finansielle nøkkeltall per innbygger Vest Aust uten 2014 Oslo Netto driftsutgifter Frie inntekter Netto lånegjeld Nøkkeltall per innbygger Netto driftsutgifter Frie inntekter Netto lånegjeld Pensjonsforpliktelse Finansiering av investeringer Vest 2014 Overføring fra driftsregnskapet 26,3 % 21,8 % 19,1 % 15,9 % 9,5 % Tilskudd, refusjoner, 48,9 % 30,1 % 26,4 % 29,0 % 45,6 % salgsinntekter, bompenger mv. Diverse intern finansiering 0,9 % 5,1 % 11,9 % 2,5 % 1,6 % Bruk av lån 25,6 % 43,1 % 42,6 % 52,6 % 43,2 % Bruk av lån 56,1 20,5 15,4 14,6 8,7 25,6 Diverse intern finansiering 5,3 1,6 3,5 2,7 21,1 0,9 Tilskudd, refusjoner, bompenger mv Finansieringskilder for investeringene ,6 61,3 71,1 69,3 42,4 48,9 Overføring fra driftsregnskapet 19 16, ,9 27,7 26,3 Side 13 av 38

14 KOSTRA tall for fylkeskommune Lønnsutgifter Lønnsutgifter i prosent av totale lønnsutgifter Vest uten 2014 Oslo Administrasjon og styring 6,7 % 7,4 % 9,2 % 8,1 % 7,7 % Videregående opplæring 82,4 % 79,7 % 79,8 % 80,8 % 80,8 % Tannhelsetjenesten 7,9 % 7,6 % 9,1 % 8,1 % 7,7 % Kulturminnevern 2,9 % 2,3 % 2,6 % 2,3 % 1,9 % Kultur 1,0 % 2,7 % 0,9 % 1,3 % 1,4 % Samferdsel 0,9 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,9 % Næring 0,4 % 0,8 % 1,1 % 0,6 % 0,7 % Utenfor fylkeskommunens ansvar 0,2 % 4 Administrasjon, styring og fellesutgifter 4.1 Grunnlagsinformasjon Brutto driftsutgifter i kr per innbygger, i tidsrommet : Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Diverse felleskostnader Interne servicefunksjoner 79 Vest ligger i 2014 over landsgjennomsnittet i utgifter til politisk styring. Telemark ligger enda høyere. Det er grunn til å tro at disse to fylkeskommunene trekker snitttallet for Sør opp. Når det gjelder kostnader til administrasjon ligger Vest betydelig under snittet for Sør og også under landsgjennomsnittet. Vi ligger lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder kontroll og revisjon, og under de fylkeskommunene vi sammenligner oss med. Dersom noen fylkesrevisjoner driver utstrakt ekstern forvaltningsrevisjon, vil dette trekke opp brutto driftskostnader, mens netto drift vil være mer sammenlignbart. Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Diverse felleskostnader Interne servicefunksjoner Når det gjelder administrasjonslokaler ligger vi høyt, pga. høye kostnader i fylkeshuset. Flere av de vi sammenligner oss med eier administrasjonsbygget. Side 14 av 38

15 Kr per innbygger KOSTRA tall for fylkeskommune Interne servicefunksjoner kan f.eks. være ITtjenester eller byggforvaltning som er skilt ut i egne selskaper. I Vest har vi ingen slike funksjoner, og kostnadene føres derfor på administrasjon generelt og som forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen. Her er det betydelige forskjeller mellom fylkeskommunene, alt etter hvordan man har organisert seg. 4.2 Nøkkeltallsanalyse Brutto driftsutgifter til adm og styring Netto driftsutgifter til adm og styring Administrasjon og styring Lønnsutgifter til adm og styring uten Oslo Brutto driftsutgifter til adm. og styring per innbygger Netto driftsutgifter til adm. og styring per innbygger Lønnsutgifter til adm. og styring per innbygger Videregående skoler 5.1 Grunnlagsinformasjon Netto driftsutgifter til videregående opplæring Netto driftsutgifter per innbygger år Andel av samlede driftsutgifter 55,0 % 58,8 % 57,1 % 57,6 % 52,8 % Vest har lavere netto driftsutgifter til videregående opplæring per elev enn de vi sammenligner oss med og gjennomsnittet for landet. Når det gjelder snittet for Sør ligger vi også under, men Vest er med på å trekke dette snittet ned på et lavt nivå. Side 15 av 38

16 Aksetittel Aksetittel KOSTRA tall for fylkeskommune Likevel bruker vi i 2014 noe mer enn snittet for landet som andel av samlede driftsutgifter. og Telemark bruker enn større andel av samlede driftsutgifter på videregående opplæring, i forhold til andre områder som f.eks. vei, tannhelse og kultur. Netto driftutgifter per innbygger 1618 år Netto driftutgifter per innbygger 1618 år Beløpet per elev har økt jevnt de siste årene, og økningen har frem til siste år vært vesentlig høyere enn lønnsveksten. Samtidig har andelen av samlede driftsutgifter som tidligere var jevnt avtakende, nå stabilisert seg på rundt 55 pst. Reduksjonen fra 2010 til 2011 skyldes forvaltningsreformen. Da fikk fylkesveier en større andel av totalt budsjett enn tidligere Andel av samlede netto driftsutgifter Andel av samlede netto driftsutgifter 62,0 61,0 60,0 59,0 58,0 57,0 56,0 55,0 54,0 53,0 52,0 51,0 60,6 58,2 55,8 54,8 55,4 55,0 5.2 Fordeling av utgifter på forskjellige områder innen videregående opplæring Skolelokaler, pedagogisk ledelse, fellesutg., gjesteelevsoppgjør, 32,7 % 33,2 % 32,5 % 31,3 % 32,6 % skoleforvaltning Studieforberedende program 19,9 % 18,7 % 20,4 % 21,7 % 21,0 % Yrkesfaglige program 22,6 % 22,8 % 23,4 % 22,0 % 21,4 % Spesialundervisning 8,6 % 8,6 % 8,5 % 8,9 % 8,6 % Fagopplæring 10,3 % 9,3 % 9,3 % 9,0 % 8,9 % Side 16 av 38

17 KOSTRA tall for fylkeskommune Voksenopplæring 0,9 % 1,1 % 1,1 % 1,4 % 1,2 % Fagskole 1,9 % 1,0 % 2,0 % 1,5 % 1,7 % Økonomisk belastning per elev Videregående opplæring i skole Fagopplæring i arbeidslivet Vest har relativt lav økonomisk belastning per elev både for videregående opplæring i skole og fagopplæring i arbeidslivet. Som vi ser av tabellen gjelder dette generelt for alle studieprogram, og for studieforberedende program spesielt. Innenfor yrkesfaglige program er det naturbruk og restaurant og matfag som skiller seg ut som program der Vest har kostnader som ligger en god del høyere enn de vi sammenligner oss med, og vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet og snittet for Sør, selv om Vest er med på å trekke dette snittet opp. Gjennomsnittlig kostnad per studieprogram per elev Alle utdanningsprogram Studieforberedende program Yrkesfaglige program Spesialundervisning Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Design og håndverk Restaurant og matfag Helse og sosialfag Teknikk og industriell produksjon Medier og kommunikasjon Naturbruk Service og samferdsel Fagskoleutdanning per student Side 17 av 38

18 Kr KOSTRA tall for fylkeskommune Årlig kostnad studieprogram per elev Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Elektrofag Restaurant og matfag Naturbruk Årlig kostnad per studieprogram per elev varierer noe fra år til år. I tillegg til generell lønnsog prisstigning, er kostnadene blant annet avhengig av oppfylling i klassene og delte klasser. Det er også forskjellige behov for større innkjøp og investeringer. Skolene avsetter gjerne midler ett år til en større investering påfølgende år. 5.3 Dekningsgrad Andel personer 1618 år I videregående opplæring 91,7 % 91,8 % 92,8 % 92,1 % 92,2 % Som vi ser er en stor andel av ungdommene i videregående opplæring. Som vi ser av tabellen under, er Vest det fylket med størst andel på yrkesfaglige program og høyest andel personer i opplæring i bedrift. Det er en meget svak tendens til en dreining mot flere i opplæring i skole og på studieforberedende, men tendensen er ikke så sterk som ellers i landet. Side 18 av 38

19 Prosent Prosent KOSTRA tall for fylkeskommune Andel personer 1618 år i videregående opplæring i Vest 92,5 92,0 91,5 91,0 90,5 90,0 89, I videregående opplæring 90,6 90,4 91,6 92,0 91,8 91,7 Andel av personene som er i videregående opplæring som er i Opplæring i skole 80,3 % 81,0 % 81,6 % 82,3 % 82,2 % Opplæring i bedrift 19,1 % 17,8 % 17,7 % 17,1 % 17,4 % Studieforberedende program 46,7 % 46,2 % 46,9 % 49,6 % 48,9 % Yrkesfaglige program 53,3 % 53,8 % 53,1 % 50,4 % 51,1 % Andel i videregående opplæring fordeling 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 opplæring i skole 78,5 80,0 80,3 80,0 79,6 80,3 opplæring i bedrift 21,5 20,0 19,7 19,9 20,4 19,1 studieforberedende program 40,7 42,1 42,7 42,4 43,4 46,7 yrkesfaglige program 59,3 57,9 57,3 57,6 56,6 53, Personer med ungdomsrett Andel elever med ungdomsrett til 93,2 % 91,7 % 90,0 % 92,6 % 91,9 % videregående opplæring Andel elever som går på skole 5,2 % 7,3 % 2,7 % 4,4 % 4,4 % utenfor bostedsfylke Andel lærlinger som har læreplass utenfor bostedsfylke 8,0 % 20,7 % 13,9 % 13,6 % 13,2 % Side 19 av 38

20 Prosent KOSTRA tall for fylkeskommune Tabellen sier hvor mange av det totale elevtallet som hadde ungdomsrett i sitt eget bostedsfylke. Vest har en større andel elever med rett enn de vi sammenligner oss med. Når det gjelder andelen elever som går på skole utenfor bostedsfylke, ligger Vest noe høyere enn snittet for Sør og landsgjennomsnittet. Når det gjelder læreplasser ligger vi imidlertid relativt lavt. Andelen lærlinger som får opplæring utenfor bostedsfylke økte fra 2008 til ,3 % til 9,8 %), men er i 2014 på et lavere nivå Søkere og inntak Andel elever som har fått oppfylt førsteønsket til 90,9 % 88,6 % 89,7 % 90,4 % 89,7 % utdanningsprogram Andel av søkere til lærlingeplass 67,9 % 71,1 % 73,6 % 68,8 % 70,2 % som har blitt lærlinger per Andel søkere som ikke er i 11,0 % 11,4 % 10,3 % 10,3 % 10,0 % opplæring per Andel elever i alternativ Vg3 i skole av nye lærlinger 6,5 % 15,4 % 9,6 % 8,5 % 3,8 % Andel elever som har fått oppfylt førsteønske til utdanningsprogram er høyere i Vest enn de vi sammenligner oss med og gjennomsnittet for landet. Andelen søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger ligger under de vi sammenligner oss med. Utviklingen er at det har vært vanskeligere å få læreplass. Et nytt alternativ til elever som ikke får læreplass er fagopplæring i skole (Vg3). Sør ligger høyt i forhold til landsgjennomsnittet på denne variabelen, og Vest ligger under de vi sammenligner oss med. Det har vært en sterk økning for samtlige fra 2013 til ,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 Andel elever som har fått oppfylt førsteønsket til utdanningsprogram Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per Søkere og inntak 89,3 89,3 89,6 88,0 90,5 90,9 75,5 70,9 72,2 71,4 69,5 67,9 Utviklingen fra 2009 viser at andelen elever i Vest som har fått oppfylt førsteønsket til utdanningsprogram er noenlunde stabilt. Andelen søkere til lærlingeplass har blitt betydelig lavere, noe som skyldes konjunktursvingninger i arbeidsmarkedet. Side 20 av 38

21 Kroner KOSTRA tall for fylkeskommune Produktivitet Lønnsutgifter per elev Pedagogisk ledelse og pedagogiske felleskostnader Alle utdanningsprogrammer Studieforberedende programmer Yrkesfaglige programmer Fagskoleutdanning Som vi ser av tabellen, er lønnsutgifter per student i fagskolen redusert det siste året. Dette er gjennomgående trend også blant de vi sammenligner oss med. Alle utdanningsprogrammer Studieforberedende programmer Produktivitet lønnsutgifter per elev Yrkesfaglige programmer Fagskoleutdanning Videregående skoler og personell Elever per lærerårsverk 8,8 8,1 9,8 9,0 8,6 Andel lærere som er 40 år og 25,1 % 26,7 % 25,3 % 24,1 % 26,7 % yngre Andel lærere som er 50 år og 47,9 % 44,8 % 47,7 % 47,6 % 46,4 % eldre Andel lærere som er 60 år og 21,7 % 19,1 % 19,7 % 19,9 % 19,0 % eldre Andel kvinnelige lærere 52,3 % 52,0 % 54,4 % 53,6 % 52,6 % Andel lærere i heltidsstilling 63,8 % 73,5 % 67,5 % 66,3 % 69,2 % Andel kvinnelige lærere i 56,4 % 65,4 % 60,7 % 60,0 % 63,2 % heltidsstilling Andel mannlige lærere i heltidsstilling 72,0 % 82,2 % 75,5 % 73,6 % 75,8 % Side 21 av 38

22 Prosent KOSTRA tall for fylkeskommune Elever per lærerårsverk har holdt seg stabilt i Vest de siste årene. Det er en tendens til at lærere som er 40 år eller yngre har blitt færre, mens det har blitt flere som er 60 år og eldre. Andel lærere i heltidsstilling har en svak nedgang, og det er spesielt andelen kvinnelige lærere i heltidsstilling som har blitt lavere Gjennomstrømning, overganger, resultater Andel elever/lærlinger som har bestått vgo i 59,6 % 57,7 % 54,2 % 56,3 % 56,2 % løpet av normert tid Andel elever og lærlinger som har bestått 74,1 % 71,6 % 71,0 % 70,9 % 71,0 % videregående opplæring i løpet av 5 år Andel elever med direkte overgang fra vgo til 50,7 % 43,4 % 48,1 % 44,5 % 44,1 % høyere utd. Andel beståtte fag og svenneprøver 95,0 % 91,4 % 93,4 % 93,9 % 93,4 % Andel elever totalt sluttet i løpet av året 3,7 % 3,9 % 5,3 % 4,2 % 4,8 % Vest har høyere andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av normert tid og i løpet av 5 år enn de vi sammenligner oss med og gjennomsnittet for landet. Tettere oppfølging av elever og lærlinger, og fylkeskommunens tiltak for å fange opp elever/lærlinger som står i fare for å slutte, har gitt positive virkninger. 6 Tannhelse Netto driftsutgifter til tannhelse i prosent av totale netto driftsutgifter 6.1 Prioritering Telemark Sør 4,9 % 4,4 % 4,9 % 4,7 % 4,2 % Vest ligger over landsgjennomsnittet og sammenligningsgruppen i netto driftsutgifter. Som grafen viser, har andelen sunket i løpet av de siste årene, men er nå igjen økende. Reduksjonen fra 2010 til 2011 skyldes forvaltningsreformen. Netto driftsutgifter i % av totale netto driuftsutgifter Netto driftsutgifter i % av totale netto driuftsutgifter ,1 4,9 4,2 4,4 4,7 4,9 Side 22 av 38

23 Prosent Kroner KOSTRA tall for fylkeskommune Driftsutgifter per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til tannhelse per innbygger Netto driftsutgifter pasientbehandling per innbygger Netto driftsutgifter tannhelse per inbygger i kr Netto driftsutgifter pasientbehandlling per innbygger Dekningsgrad Andel personer under offentlig tilsyn i tannhelsetjenesten Prioriterte personer 87,7 % 86,9 % 88,3 % 89,2 % 89,2 % Voksne betalende personer 2,5 % 10,4 % 13,5 % 8,0 % 8,4 % Hele befolkningen 28,7 % 33,5 % 34,3 % 31,6 % 32,0 % Vest har en noe høyere andel under tilsyn enn, men lavere enn de øvrige i sammenligningsgruppen. Andel personer under offentlig tilsyn 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 Prioriterte personer 84,5 87,1 89,0 81,2 89,0 87,7 Side 23 av 38

24 Prosnet Prosent KOSTRA tall for fylkeskommune Andel undersøkt/behandlet i tannhelsetjenesten Prioriterte personer 61,9 % 68,5 % 65,8 % 63,7 % 64,4 % Voksent betalende klientell 1,7 % 8,5 % 10,4 % 5,4 % 6,4 % Hele befolkningen 17,8 % 25,0 % 24,4 % 20,9 % 21,7 % Andel undersøkt/behandlet 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 Prioriterte personer 50,9 60,7 57,5 60,3 61,4 61,9 Voksne betalende personer Andel under offentlig tilsyn 2,5 % 10,4 % 13,5 % 8,0 % 8,4 % Andel undersøkt/behandlet 1,7 % 8,5 % 10,4 % 5,4 % 6,4 % Vest ligger vesentlig under de øvrige fylkene når det gjelder voksne betalende personer. Dette har direkte sammenheng med lave inntekter for salg av tjenester. Når vi ser på tidsstudien av de samme tallene i grafen under, ser vi at denne tendensen har vært til stede i Vest i hele femårsperioden, men at antallet har steget de siste årene. Voksne betalende personer 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Andel under offentlig tilsyn 2,1 1,5 1,5 1,0 2,3 2,5 Andel undersøkt/behandlet 1,5 1,3 1,5 0,6 1,4 1,7 6.3 Produktivitet/enhetskostnader Personer undersøkt/behandlet per offentlig avtalt årsverk Personer i alt Prioriterte personer Voksent betalende klientell Side 24 av 38

25 Personer KOSTRA tall for fylkeskommune Vi ser at personer undersøkt/behandlet per årsverk er noe lavere enn de vi sammenlikner oss med, men har steget siste år. Imidlertid ligger vi godt an når det gjelder de prioriterte personene. Når det gjelder gruppen voksent betalende klientell har Vest et svært lavt tall i forhold til andre fylker. Personer undersøkt/behandlet per offentlig avtalt årsverk Prioriterte personer Driftsutgifter per person Brutto driftsutgifter, pasientbehandling, per person undersøkt/behandlet i kr Telemark Sør uten Oslo Netto driftsutgifter per prioritert person under tilsyn i kr Vest har høyere brutto driftsutgifter per undersøkt/behandlet person enn alle vi sammenlikner oss med. Vi har også netto driftsutgifter per prioritert person under tilsyn enn de øvrige, bortsett fra Telemark. 6.4 Utdypende tjenesteindikatorer 5åringer Andel undersøkt i løpet av året 86,9 % 88,2 % 79,1 % 79,4 % 79,5 % Andel undersøkt uten karieserfaring 81,5 % 82,4 % 81,3 % 82,3 % 83,0 % Andel undersøkt i løpet av året 53,4 % 66,6 % 83,1 % 93,5 % 80,3 % 86,9 % Andel undersøkt uten karieserfaring 76,8 % 76,8 % 80,9 % 82,5 % 83,9 % 81,5 % 12åringer Andel undersøkt i løpet av året 77,2 % 83,2 % 73,6 % 74,3 % 77,5 % Side 25 av 38

26 KOSTRA tall for fylkeskommune Andel undersøkt helt uten karieserfaring 55,6 % 59,3 % 55,9 % 58,7 % 59,7 % Andel undersøkt i løpet av året 57,9 % 68,7 % 85,1 % 92,4 % 93,4 % 77,2 % Andel undersøkt helt uten 42,9 % 45,4 % 51,9 % 49,4 % 49,6 % 55,6 % karieserfaring 18åringer Andel undersøkt i løpet av året 87,6 % 89,3 % 73,6 % 74,3 % 77,5 % Andel undersøkt helt uten karieserfaring 19,7 % 18,9 % 18,2 % 19,9 % 20,4 % Andel undersøkt i løpet av året 80,3 % 83,0 % 84,8 % 89,2 % 79,6 % 87,6 % Andel undersøkt helt uten karieserfaring 16,6 % 17,6 % 16,0 % 15,6 % 17,7 % 19,7 % Andre måltall Gjennomsnittlig antall tenner 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 med karieserfaring per 5åring Gjennomsnittlig antall tenner 1,1 1,0 1,2 1,0 1,0 med karieserfaring per 12åring Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring per 18åring 4,4 4,0 4,2 4,0 4,0 7 Kultur 7.1 Prioritering Oversiktene under viser samlet prioritering av kultursektoren innenfor fylkeskommunens totale virksomhet. Kultursektoren i prosent av 3,3 % 4,4 % 1,7 % 2,8 % 3,1 % samlede netto driftsutgifter Kultursektoren per innbygger i kr Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger i kroner Vi ser at Vest bruker mindre enn, men mer enn de øvrige i sammenligningsgruppen til kultur. Brutto driftsutgifter inkluderer også statlige tilskudd. Selv om Vest ligger lavere også her, er tallet per innbygger relativt jevnt i de fylkeskommunene som sammenliknes, med unntak av, som tydeligvis har en større andel kulturaktiviteter som er eksternt finansiert. Side 26 av 38

27 Kroner Prosent KOSTRA tall for fylkeskommune Kultursektoren i pst av samlede netto driftutgifter 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Kultursektoren i pst av samlede netto driftutgifter 2,4 3,1 2,9 3,3 1,8 3,3 Kultursektoren samlet per innbygger Netto driftsutgifter kultursektoren per innbygger i kr Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger i kr Netto driftsutgifter til kultursektoren Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger for de spesifiserte områdene som hører inn under kultursektoren. Bibliotek per innbygger i kr Museer per innbygger i kr Kunstformidling per innbygger i kr Kunstproduksjon per innbygger i kr Idrett per innbygger i kr Andre kulturaktiviteter per innbygger i kr I forhold til landsgjennomsnittet og snittet for Sør, ligger Vest relativt lavt på områdene bibliotek og museer. På de øvrige områdene ligger vi relativt høyt. Hvis vi ser Side 27 av 38

28 Kroner KOSTRA tall for fylkeskommune kunstformidling og kunstproduksjon under ett, ligger Vest også her vesentlig over både landsgjennomsnittet og de øvrige fylkeskommuner og grupper vi sammenlikner oss med Kulturområder per innbygger Bibliotek per innbygger i kr Muséer per innbygger i kr Kunstformidling per innbygger i kr Idrett per innbygger i kr Andre kulturaktiviteter per innbygger i kr Som vi ser har vi over de siste årene hatt en kraftig økning på kunstformidling. I 2013 ser det ut til å ha vært en feil i regnskapsteknisk føring innenfor idrett. 8. Kulturminnevern 8.1 Grunnlagsinformasjon Fysisk planlegging kulturminner, natur og nærmiljø Netto driftsutgifter som andel av totale netto driftsutgifter 3,8 % 2,5 % 1,3 % 2,1 % 1,3 % Side 28 av 38

29 Kroner Prosent KOSTRA tall for fylkeskommune Fysisk planlegging kulturminner, natur og nærmiljø Netto driftsutgifter som andel av totale netto driftsutgifter ,4 4,5 3,8 3,7 3,8 Vest bruker en vesentlig større andel av budsjettet til området, enn de vi sammenligner oss med. 8.2 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger i kr Fysisk planlegging kulturminner, natur og nærmiljø Lokal og regional utvikling Friluftsliv Kulturminnevern Som vi ser av denne tabellen, prioriterer vi alle områdene innenfor fysisk planlegging kulturminner, natur og nærmiljø, høyere enn de vi sammenligner oss med. Her er vi også med på å trekke gjennomsnittstallene opp. Spesielt innenfor kulturminnevern ligger Vest svært høyt Netto driftsutgifter per innbygger Totalt Lokal og regional utvikling Friluftsliv Kulturminnevern Side 29 av 38

30 KOSTRA tall for fylkeskommune Antall kommunale planer som fylkeskommunen har gitt uttalelse til Antall uttalelser fra kulturminneforvaltningen ang. tiltak i spesielle områder for bevaring Antall søknader om tiltak for ikkefredete bygninger oppført før 1850 mottatt Antall planer mottatt som kan utløse undersøkelsesplikten (KML 9) Andel arkeologiske registreringer gjennomført i forhold til planer mottatt Andel av gjennomførte registreringer hvor det ble påvist ikke tidligere kjente automatisk fredete kulturminner Andel av gjennomførte registreringer der det ble krevd kostnadsdekning etter 10 i KML 8.3 Utdypende tjenesteindikatorer Telemark Sør % 31 % 14 % 22 % 24 % 66 % 48 % 23 % 47 % 34 % 68 % % 50 % 9 Klima og miljø 9.1 Grunnlagsinformasjon Vest fylkeskommune jobber med prosjektet EnergiKlima 2020, som skal bidra til bedre energibruk og lavere energikostnader i egne bygg. Vest 2014 Energikostnader for fylkeskommunal eiendomsforvaltning per m2 i kr Energikostn. til skolelokaler per m2 i kr Vi ser at Vest ligger godt an når det gjelder Kostratall for energibruk. har enda lavere kostnader, og begge fylkene ligger under landsgjennomsnittet og snittet for Sør. Dette kan ha noe å gjøre med hvor store byggene er, både skolelokaler og andre bygg. Dersom en fylkeskommune har store bygg, vil det trekke denne indikatoren ned. 9.2 Utvikling over tid Bare to av indikatorene har en tidslinje som kan følges fra Side 30 av 38

31 Prosent Kr per m2 KOSTRA tall for fylkeskommune Energikostnader for fylkeskomm eiendomsforvaltning per m2 Energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter Energikostnader Vi ser at de totale energikostnadene har en fallende kurve, men at spesielt energikostnadene i skolelokaler har blitt markert lavere siden Samferdsel 10.1 Samferdsel totalt Grunnlagsinformasjon 2014 Andel netto driftsutgifter per innbygger av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i kr per innbygger Brutto investeringskostnader i kr per innbygger Vest Telemark Sør uten Oslo 28,4 % 27,4 % 28,5 % 26,9 % 28,5 % Andel netto driftsutgifter av samlede nto driftsutgifter Andel netto driftsutgifter av samlede nto driftsutgifter ,6 23,5 24,3 25,6 28,0 28,4 Side 31 av 38

32 Kroner KOSTRA tall for fylkeskommune Utgifter per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger, samferdsel i alt Brutto investeringskostnader i kr per innbygger Vest prioriterer drift av samferdselsområdet høyere enn snittet for Sør. Av de vi sammenligner oss med ligger vi på samme nivå som Telemark, men høyere enn. Vest ligger nå omtrent på landsgjennomsnittet. Vi bruker relativt mange kroner per innbygger til drift av samferdselsområdet i forhold til snittet i Sør og også mer enn og Telemark. Når det gjelder investeringer, har Vest i mange år ligget høyt over de andre fylkene. I 2014 ligger enda høyere. Begge fylker ligger godt over snittet for Sør og over landsgjennomsnittet Skoleskyss 2014 Vest Telemark Sør uten Oslo Andel skyssberettigede elever av 23,7 % 34,5 % 30,4 % alle elever Andel skolereiser i grunnskolen av 17,6 % 27,2 % 22,3 % 19,7 % 15,7 % alle reiser Andel skolereiser vgs av alle reiser 4,4 % 15,6 % 13,1 % 15,0 % 10,7 % Andel elever med lukkede skoleskyss av alle skyssberettigede elever 4,2 % 2,4 % 14,9 % 7,9 % 9,5 % Andel elever med lukkede skoleskyss av alle skyssberettigede elever i grunnskolen Andel elever med lukkede skoleskyss av alle skyssberettigede elever i vgs 3,8 % 2,4 % 20,4 % 12,1 % 12,7 % 5,8 % 2,4 % 6,9 % 3,3 % 4,9 % Side 32 av 38

33 Kroner Prosent KOSTRA tall for fylkeskommune ,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Andel skyssberettigede elever av alle elever Andel skolereiser i grunnskolen av alle reiser Andel skolereiser i vgs av alle reiser Skoleskyss 26,3 24,9 25,4 24,6 23,8 23,7 20,7 19,1 19,5 18,7 18,4 17,6 5,3 5,2 5,2 5,2 5,2 4, Fylkesveier Prioritering 2014 Netto driftsutgifter fylkesveier i kr per innbygger Andel netto driftsutgifter fylkesveier i alt av netto driftsutgifter samferdsel Brutto investeringsutgifter i kr per innbygger Vest Telemark Sør uten Oslo ,8 % 46,2 % 48,0 % 48,4 % 40,5 % Netto driftsutgifter per innbygger fylkesveier i alt Netto driftsutgifter per innbygger fylkesveier i alt Side 33 av 38