Marte Meo COS (Circle of security)

Transkript

1 Nivå-trekanten Forklaring Bakgrunn Nivå 3 Indikative tiltak v/høyrisiko eller kjente vanskar Helse Barnevern PPT/skule/bh Støttetiltak Trygg start COS (Circle of security) Marte Meo opplæring og behandling Koordinerande eining (ansvarsgrupper + Individuelle planar) Rask psykisk helsehjelp Angstmeistringskurs Nivå 2 Selektive tiltak Retta mot grupper med risiko Helse Styrking av familiar ASQ/ASQ-SE EPDS støttesamtaler DUÅ - foreldreprogram Foreldrerettleiing Samspelsgruppe Barnevern Marte Meo COS (Circle of security) Motiverande Intervju (MI) Trygg start Konsultasjonsteam for vald og overgrep Tverrfagleg team for skule (ikkje alle skular) SLT samarbeid Drøftingsteam for barnehage Opplæringspakke barnehage Kjernegrupper PPT/skule/bh Handlingsrettleiar Nivå 1 Universelle tiltak Gjeld alle i aldersgruppa Barnehage Helse Rettleiarteam De Utrolige Årene Raud tråd Audit / TWEAK EPDS kartlegging Startsamtale Helseopplysning og foreldrerettleiing COS (Circle of security) TRYGG I FJELL - kunne ville våge stoppe mobbing De Utrolige Årene - Dinosaurskole Skule Mobbeprogram Klasseleiing TSK / RESPEKT Zippys venner

2 Nivå 2 Selektive tiltak Retta mot grupper med risiko Nivå 3 Indikative tiltak v/høyrisiko eller kjente vanskar ca 5% ca 15% Utgreiing Behandling Rehabilitering Habilitering Koordinering (evt. IP) Miljøterapi Foreldreoppfølging Tidleg intervensjon Kartlegging Behandling Familiefokus Temagrupper Nivå 1 Universelle tiltak Gjeld alle i aldersgruppa ca 80% Folkehelse Gode oppvekstkår Opplysningsarbeid Screening Foreldrerådgiving

3 Forklaring til modellen Denne modellen er utvikla med utgangspunkt i Lier-modellen frå Lier kommune. Modellen vart nytta i framstillingar knytt til Modellkommuneprosjektet og KS-nettverk om «Samhandling for utsette barn/unge - 0 til 18 år». Modellen gir ei oversikt over tverrfagleg samarbeid innanfor målgruppene, samt nokre av dei kartleggingsverktøya som er implementert under Modellkommuneprosjektet. Mål for modellkommuneprosjektet er «tidleg intervensjon og langsiktig oppfølging av sårbare barn (0 til 6 år) og familiar som lever med psykisk sjuke foreldre og/eller foreldre med rusmisbruk». Tiltak som er starta i modellkommuneprosjektet er markert med blått i modellen. Modellen gir ikkje ei oversikt over kjerneoppgåver eller oppgåver som ligg berre til ei verksemd.

4 Kultur og struktur for samhandling Historikk: 2006: Etablering av «Psykisk helseteam». Tverretatleg, med klart mandat for å sikre samhandling. Fokus på å sikra gode tiltak for barn og unge gjennom heile oppveksten. Aksept og entusiasme, felles visjon og mål; satsing på psykisk helse blant barn og unge. Raske avgjerdsprosessar, semje om å sjå til forsking. Kultur for samarbeid. 2007: Start på Modellkommuneforsøket, tiltaksbasert samhandling; for å forstå ulik kultur må vi jobbe saman i saker. 2008: Oppstart av Modellbarnehage; 2 barnehagar utvikla tiltak, modellar for samarbeid med fleire instansar rundt målgruppa. 2010: Tverretatleg kompetanseheving: EPDS, MI, Marte Meo, COS og Care Index. Parallelt med tverretatlege tiltak, har kulturen for samhandling og «mellomromskompetansen» blitt styrka 2014: samhandlingsteamet etablert. 15 ulike tenester representert. Målgruppe år, med hovudvekt på barn, unge og unge vaksne. Vidareføring av målsettinga for Psykisk helseteam Aktuelt: Kommunen har etablert sterk kultur for samhandling rundt målgruppa. Det er etablert høg kompetanse på kartlegging og screening i målgruppa, på foreldrerettleiing og på det å møta og forstå sårbare barn. Fjellmodellen er ei oversikt over det vi har av tverretatlege samhandlingstiltak i dag. Modellkommuneforsøket vart avslutta i 2014.

5 Audit / TWEAK Kartleggingsverktøy AUDIT er eit screeningsverktøy for å identifisere problemfyld bruk av alkohol dei siste 12 mnd TWEAK er ei kartlegging og samtale rundt gravide sin alkoholbruk. I Fjell blir AUDIT/ TWEAK-kartlegging og samtale gjort hos alle kvinner ved første svangerskapskontroll.

6 ASQ/ASQ-SE ASQ (Ages & Stages Questionnaires) og ASQ-SE (Ages & Stages Questionnaires- Social Emotional) er foreldreutfylte skjema for screening av barns utvikling Tre utviklingslinjer gjer kartlegginga aktuell; vi fokuserer meir på tidleg intervensjon og har auka fokus på fleire tilstandar som kan oppdagast tidleg og der spesifikke tiltak er utvikla. Dessutan endrast synet på småbarnsforeldre som passive mottakarar av hjelpetiltak frå ekspertar innafor helsevesenet, til å sjå dei som aktive partnarar i både vurdering, utforming og iverksetting av tiltak. I Fjell brukast ASQ og ASQ-SE målretta ved ulike alderstrinn, og rutinemessig på premature barn på fastsette tidspunkt. Kartlegginga blir ofte gjort i samband med tilvisingar til andre instansar, t.d. PPT. Brukarar: helsesøstre

7 EPDS Kartleggingsverktøy og støttesamtale Edinburgh-metoden er systematisk bruk av screeningverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) og oppfølging av dei med moderate plager, gjennom støttesamtaler etter screening. Tiltaket er eit førebyggjande tiltak som har som mål å førebyggja depresjon hos mødre, samt å redusera risikoen for negative konsekvensar av mors depresjon i forhold til barnet. Tiltaket er tilpassa helsesøstre og jordmødre i kommunale tenester og spesialisthelsetenesta. Edinburgh-metoden inneheld inntil fire samtaler. Målgruppa for tiltaket er alle gravide og barselkvinner Ein høg eller lav score kan ikkje avgjera om ei kvinne er deprimert eller ikkje, eller differensiera mellom ulike psykiske vanskar, og screening med EPDS kan aldri erstatta den kliniske vurderinga som alltid skal følgja umiddelbart etter EPDS-utfyllinga (artikkel på ungsinn.uit.no) I Fjell blir EPDS brukt ovafor alle kvinner i svangerskapets 28. uke, samt når barnet er 6 veker gammalt, og elles ved vurdert behov både gjennom svangerskapskontroller og i helsestasjonsprogrammet. Støttesamtaler vert tilbydd dei som treng det, og dei som blir vurdert til å ha behov av ytterligare hjelp blir tilvist til fastlege (og evt vidare til andre instansar)

8 Trygg start Forsterka helsestasjonstilbod med jordmor og helsesøster Tilbyr gravide og foreldre individuell oppfølging med rettleiing og hyppige konsultasjonar gjennom heile svangerskapet, og i sped- og småbarnsperioden ved behov. Eit tverrfagleg team som gjev konsultasjon og hjelp vidare i hjelpeapparatet Målgruppe: Gravide Sped- og småbarnsforeldre som slit med psykiske vanskar Dei som har eit rusproblem eller er i ein sårbar situasjon Deltakarar: jordmor, helsesøster, kommunepsykolog, psykiatrisk sjukepleiar, barnevernspedagog og sosionom frå NAV Koordineringsansvar: helsestasjon

9 Samspelsgruppe for mor og barn Samspelsgruppe for mor og barn, når mor har vanskelege kjensler etter fødsel Deltakarar: helsesøster, fysioterapeut, kommunepsykolog Koordineringsansvar: kommunepsykolog

10 Motiverande Intervju (MI) Motiverande samtale er det norske namnet på metoden Motivational Interviewing som ofte blir forkorta til MI. Metoden er ei målretta og klientsentrert samtaleform som kan brukast når ein ønskjer å byggje opp ein klients indre motivasjon til endring. I Fjell har ca 90 % av helsestasjonstilsette og alle tilsette i barneverntenesta fått opplæring i kommunikasjonsmetoden MI. I tillegg har ein god del av dei kommunetilsette i NAV fått same opplæring. Samtalemetodikken blir brukt i det daglege virke, og spesielt til brukarar som ønskjer eller treng endring i livet sitt. Fire av dei tilsette på helsestasjonane deltar i regionalt nettverk i regi av Bergensklinikkane. Ei tilsett (jordmor) har vidareutdanning på høgskulenivå i MI-metodikk, og ho er og tilsett i Trygg Start. MI blir halde «varmt» i helsestasjonstenesta med jamnlege øvingar og internundervisning på personalmøter.

11 Helseopplysning / foreldrerettleiing Helsestasjonen gir helseopplysning og foreldrerettleiing om temaene rusmidlar og psykisk helse på fastsette konsultasjonar gjennom helsestasjonsprogrammet. I tillegg blir det det jamnleg samtala om familiesituasjon og forhold som kan verka inn på den psykososiale situasjonen til barnet og familien: Heimebesøk: samtale om bruk av rusmidlar. Brosjyren «Alkoholvaner» blir delt ut (Brosjyren s.47 i prosedyrehandboka) 6. vekers konsultasjon: samtale om mors psykiske helse. EPDS blir tilbydd alle mødre ved denne konsultasjonen. Støttesamtaler blir tilbydd dei som treng det (etter Edinburgh-modellen) 3 mnd konsultasjon: samtale om psykisk helse 8 mnd konsultasjon: samtale om barns tilknytning 10 mnd konsultasjon: samtale om barns tilknytning og samtale om bruk av rusmidlar (brosjyre) 2 års konsultasjon: samtale om barnets psykiske helse, sjølvstendet og tilknytning 4 års konsultasjon: samtale om bruk av rusmidlar

12 COS (Circle of security) Circle of security (COS) er eit førebyggings- og behandlingsprogram for å hjelpa omsorgspersonar å knytte seg til barn, og å kunne sjå, tolka og møta barns behov på ein god måte MÅL: førebyggja og betra tilknytningsvanskar mellom barn og omsorgspersonar, betre forståing av barns behov, og gjennom det auka og betra omsorg for barn, hjelpa barn med å regulera følelsar, auka mentaliseringsevna hos omsorgspersonar - tilbod om opplæring til personale i barnehagar - tilbod til foreldre - byggjer på lang tids forsking og teori om tilknytning, samt teori om objektrelasjon, familiesystem og nevrovitskap - utvikla i USA, av Kent Hoffman, Glen Cooper og Bert Powell - evidensbasert program samlingar a 1 ½ time - kombinasjon av videoklipp, samtale, erfaringsutveksling, refleksjon og å prøva teorien ut i praksis Deltakarar: rettleiarteam for barnehage og skule, kommunepsykologar, barneverntenesta, helsestasjon

13 De Utrolige Årene - foreldreprogram Foreldreprogram som førebyggjer åtferdsproblem hos barn (utvikla av Carolyn W. Stratton, USA MÅL: styrka foreldreferdigheiter, for å auka barns sosiale ferdigheiter, emosjonelle regulering og motivasjon for læring - 14 samlingar a 2 timar, 1 g pr veke - Foreldre lærer å bruka ros for oppmuntra barn til samarbeid, og korleis bruka positive oppsedingsstrategiar som reglar, rutinar og effektiv grensesetting for å førebyggja åtferdsproblem - Går gjennom tema som positiv relasjonsbygging gjennom leik, korleis rosa, motivera og belønne barnet, det å vera i forkant av problem, korleis bruka ignorering og konsekvensar i oppsedinga og korleis redusera negativ åtferd og fremja samarbeid og problemløysing Deltakarar: kommunepsykolog, helsesøster Koordineringsansvar: kommunepsykolog

14 Opplæringspakken Opplæring til personale i barnehage; forelesingar og litteratur om tilknytningsteori, korleis barn utviklar tilknytningsmønster, korleis hjernen utviklar seg hos små barn og kva som påverkar denne utviklinga, ulike typar omsorgssvikt, konsekvensar av omsorgssvikt, arbeid med foreldre. Mål: bli betre på tidleg identifisering og hjelp til sårbare barn og familiar, spesielt familiar der foreldre lever med psykisk sjukdom og / eller rusproblem - heile forelesingsdagar, oppfølging i mindre grupper mellom dag-samlingane - gir meir kunnskap og større tryggleik i møte med foreldre og barn som strevar - gir pedagogen meir «ballast» før startsamtala og gjer at det blir enklare å skilja ut saker som treng å bli drøfta anonymt Deltakarar: Barneverntenesta, helsestasjon, rettleiarteam og PPT Koordineringsansvar: Rettleiarteamet

15 Startsamtale Startsamtale med foreldre til alle nye barn i barnehagen, og på 1. trinn i skulen MÅL: å få vite mest mogleg om barnet sitt liv fram til barnehagestart; om livet i familien, om oppseding i heimen, om fysisk og psykisk helse hos foreldre og barn, evt erfaringar med rus og / eller vald - fortrinnsvis pedagogisk leiar / kontaktlærar som kallar inn og gjennomfører samtala - vil foregå før oppstart eller i løpet av den første tida i barnehagen og skulen - det er opp til foreldra kva dei ønskjer å svara på, snakka om - informasjonsskriv om samtala går ut til foreldra saman med annan informasjon dei får i samband med oppstart - det er utarbeidd ein felles mal for samtala, inndelt i tema med fleire spørsmål under - vi har og ein «rettleiar»; eit skriv som skal brukast i førebuing, gjennomføring og i arbeidet med barnet og familien, etter samtala - pedagogane får opplæring og innføring i bruk av samtalemalen og «rettleiaren» - Det er utarbeidd eit supplement til startsamtala, til bruk ved mottak av foreldre med innvandrar- og flyktningebakgrunn Koordineringsansvar opplæring / evaluering: rettleiarteam for barnehage og skule

16 Rettleiarteam for barnehage Team som består av 5 stillingar; 1 barnevernspedagog, 4 førskolelærarar. Fast samarbeid med helsesøster for barnehagar Mål: gi barn i barnehage i Fjell kommune gode høve for trivsel og utvikling ved å styrka kompetansen til personalet - alle barnehagar i Fjell; private og kommunale, kan bruka rettleiarteamet - kompetanse innan spesialpedagogikk, barnevern og rettleiing - tilbyr rettleiing til personalet, inviterer til fagleg refleksjon - skal vera ei støtte for personalet, samt arbeida for felles forståing og felles haldningar til barn - tar imot bestilling frå barnehagane og gir rettleiing til personalet på konkrete utfordringar - personalet og rettleiarar lagar ei felles målsetting for oppdraget, samt ei samarbeidsavtale - «kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneske i barnehagen er ein av dei viktigaste føresetnadene for barns utvikling og læring» (Rammeplan for barnehagar) - ein stor del arbeid på systemnivå og samarbeid på tvers av fag og etatar i ulike prosjekt

17 Drøftingsteam for barnehage Tverrfagleg team som møter personale i barnehagar der dei reflekterer og gir råd i drøftingar ved bekymring rundt enkeltbarn. Drøftingar kan skje anonymt, med samtykke frå foreldre, eller med foreldra tilstades MÅL: tidleg identifisering og hjelp til sårbare barn og familiar - tilbod til den enkelte barnehage 6 gonger pr år; møte på Fjell rådhus barnehagane melder seg på etter behov - modell: reflekterande team - drøfting av bekymring rundt enkeltbarn (ikkje mistanke om vald, overgrep) Deltakarar: kommunepsykolog, PPT, barneverntenesta, rettleiarteam, helsesøster Koordineringsansvar: rettleiarteam

18 De Utrolige Årene - Dinosaurskole Opplæringsprogram til førskulebarn i barnehage (del av De utrolige årene») MÅL: å styrka barnas emosjonelle og sosiale kompetanse, styrka barnas sjølvbilde og oppleving av meistring - barna øver på å kjenna igjen og forstå følelsar hos seg sjølv og andre, ta andre sitt perspektiv, utvikla betre ferdigheiter i høve til problemløysing og konflikthandtering, samt sinnemeistring og sjølvkontroll - øver på sosiale ferdigheiter som å lytta og venta, ta kvar sin tur, bli einige, stilla spørsmål, dela, hjelpa, samarbeida og å gi kvarandre kompliment - 2 x 1 timar pr veke over eitt år - heimelekser for barna Deltakarar: helsesøster for barnehagar, rettleiarteam for barnehagar, pedagogisk konsulent hos barnehagesjefen, personale frå 16 barnehagar Koordineringsansvar: pedagogisk konsulent hos barnehagesjefen

19 De Utrolige Årene - i barnehagane Kompetansehevingsprogram for personalet i barnehagane som mellom anna skal bidra til å førebyggja åtferdsvanskar hos barn (utvikla av Carolyn W. Stratton, USA). Programmet er implementert i dei fleste barnehagane i Fjell MÅL: styrka samarbeid mellom barnehage og heim / foreldre, auka personalet si evne til å leia grupper og auka barna sin sosiale kompetanse - opplæring til heile personalet i den enkelte barnehage, 6 heile opplæringsdagar - TEMA: relasjonsbygging til barn og foreldre, den proaktive vaksne, bruk av belønning for å motivera barn, ignorering av negativ åtferd, bruk av konsekvensar og korleis læra barn om problemløysing - eit evidensbasert program, som er forska på både i USA og Norge - Link til kommunen sin informasjon om DUÅ Deltakarar: rettleiarteam, helsesøster for barnehagar, pedagogisk konsulent hos barnehagesjefen Koordineringsansvar: rettleiarteam

20 Klasseleiing TSK og RESPEKT Program for betre klasseleiing i skulane TSK - Tydeleg, Støttande og førebudd Klasseleiing: Mål: lærarar og elevar skal oppleva meistring og glede i klasserommet og at elevane skal få auka motivasjon til samarbeid og innsats - TSK byggjer på Assertive Discipline (amerikansk / britisk metode) - bygge gode relasjonar mellom lærar og elev - støtta og forsterka meistring, vera tydeleg på forventningar til elevane - handtera utfordrande åtferd, betre arbeidsro, tryggleik og læringsmiljø, laga gode rutinar for krevjande situasjonar - kurs for lærarar og assistentar blir sett opp 1 g pr år RESPEKT: Mål: målbar endring i elevåtferd gjennom å utvikla lærarane og leiinga sin handlingskompetanse skuleutviklingsprogram frå UiS som blir brukt i kommunale ungdomsskular i Fjell - 3 primære innsatsområde; mobbing, konsentrasjon, disiplin - 4 sekundære innsatsområde; skulk, rasisme, vald, negativ gjengdanning - forankring, opplæring, oppfølging, rettleiing og forsking over 2 ½ år - TEMA: god skulestart, klasseleiing, konsentrasjon og disiplin, mobbing, skule - heim samarbeid, skulesamfunnet, sårbare elevar, tunge åtferdsproblem og intervensjonar.

21 TRYGG I FJELL TRYGG I FJELL vart starta som 5 årig prosjekt i 2014 for å intensivera arbeidet mot mobbing i kommunen. Målsettinga for TRYGG I FJELL er å førebygge og å redusere omfanget av mobbing generelt i Fjell kommune og å sikre at mobbing blir avdekka og handtert godt av alle som er i relasjon til barn og unge. Det er mellom anna etablert ein tryggifjell-modell og gjennomført omfattande kompetanseheving i barnehage, skule og frivillig sektor. Det er etablert eit beredskapsteam som kan bistå skular, barnehagar og føresette.

22 Zippys venner Zippys venner er eit førebyggjande program som skal læra barn å meistra dagleglivets utfordringar på ein betre måte levert i Norge av Voksne for barn (link til heimeside) MÅL: gi barna reiskap til å identifisera og snakka om kjensler og utforska måtar å handtera kjenslene - obligatorisk i alle 1.klassar i Fjell kommune, vidareføring frå klasse - 6 modular, 24 timar - stimulerer til samspel og dialog, og barna deler opplevingar og erfaringar - teikning, rollespel, leik og samtale - lærarane får opplæring i programmet i forkant og rettleiing undervegs - detaljert lærar-rettleiing Deltakarar: skule, PPT, skulehelseteneste, kommunepsykolog Koordineringsansvar: kommunepsykolog

23 Meistringskurs for barn og unge med angst Angstbehandling i gruppe for barn og ungdom Kurs for barn (Friends) - Grupper med plass til inntil 10 deltakarar - 12 samlingar a 1,5 time, vekentleg - Foreldrekurset er 2 kveldar a 3timar + siste 15 minuttar på kvar gruppesamling Kurs for ungdom (Våg og Chilled) - Interkommunalt forskningsprosjekt i samarbeid med RKBU Vest - Finansiert av Regionalt forskningsfond Vest - Grupper med plass til inntil 8 - Chilled 10 samlingar a 1,5time - Våg 5 samlingar a 45min til 1,5 time Deltakarar: Helsesøstre og kommunepsykolog Koordineringsansvar: kommunepsykolog

24 Marte Meo opplæring og behandling Marte Meo er ein behandlingsmetode som i hovudsak har vore brukt for å styrke og utvikle samspelet mellom foreldre og barn, men som også vert nytta meir generelt for å styrke samspelet mellom vaksne og barn. Nyttar videofilming av samspel. Marte Meo = Av eigen kraft - 2-årig opplæring - i Fjell kommune har vi brei satsing på denne kompetansen innan rettleiarteam for barnehage, helsestasjon, barneverntenesta, PPT og kommunepsykologane - rettleiarteamet brukar metoden i rettleiing til personale, i oppdrag som handlar om samspels-, språk- og atferdsvanskar hos barn - helsesøster gir konsultasjon og rettleiing til foreldre som strevar med å forstå og møta barnet på ein god måte - Barneverntenesta, kommunepsykologane og PPT kan gi tilbod om Marte Meo som del av konsultasjon, behandling og anna oppfølging - Marte Meo blir gjerne gitt i kombinasjon med COS

25 Konsultasjonsteam for vald og overgrep Eit forum der ein kan drøfta saker før dei går så langt at ein tenkjer at det må meldast til barneverntenesta. Eit tverretatleg team som skal gi råd og rettleiing i saker der det er mistanke om at eit barn kan vera utsett for: vald, vitne til vald, seksuelle overgrep, kjønnslemlesting, tvangsgifte. Etter modell frå RVTS vest. Konsultasjonsteamet er interkommunalt med Sund og Øygarden. - alle som har ei bekymring for at barn / unge kan vera utsett for vald og / eller overgrep, kan venda seg til teamet for hjelp anten dei er privatpersonar som foreldre, naboar eller andre, eller det er personar som gjennom sitt yrke / frivillig arbeid får ei bekymring - modell: reflekterande team - faglege refleksjonar rundt konsekvensar for barn som blir utsett for vald eller overgrep - teamet gir rettleiing og råd for det vidare arbeidet for å sikra at barnet får rett hjelp til rett tid - teamet har faste møter ein gong i månaden; møtetider blir lagt ut på Fjell kommune sine nettsider. Teamet har årleg kurs til tilsette som jobbar med barn og unge, knytt til avdekkande samtalar og handtering av barn utsett for vald/so. Deltakarar: kommunepsykolog, rettleiarteam for barnehage og skule, helsesøster, barneverntenesta, BUP, PPT Koordineringsansvar: barneverntenesta

26 Rettleiarteam for skule Team som består av to stillingar; ein førskulelærar med vidareutdanning i familieterapi og ein barnevernspedagog med vidareutdanning i rettleiing. Teamet er ein del av Gangstø ressurssenter og har kontor i rådhuset. Mål: Vera eit lavterskel tilbod for skular som treng hjelp til tilrettelegging for elevar som strevar med utfordrande åtferd. - alle barneskulane i Fjell; private og kommunale, kan bruka rettleiarteamet - skulen sende bestilling til rettleiarteamet etter å ha drøfta saka med PPT - kort responstid - tilbyr støtte og rettleiing til personalet i skulen i utfordrande saker - kompetanseheving til personalet - rettleiarteamet har og kontakt med foreldre og elevar ved behov - ein stor del arbeid på systemnivå og samarbeid på tvers av fag og etatar i ulike prosjekt

27 Tverrfagleg team for skule Dei tre ungdomsskulane og eit par av barneskulane har regelmessige møter i tverrfagleg team, der bekymringssaker på skulen kan drøftast anonymt eller etter samtykke Deltakarar: Skulen, skulehelsetenesta, PP-tenesta og barneverntenesta. Koordineringsansvar: spesialpedagogisk koordinator og rektor ved den enkelte skule

28 Kjernegrupper Dei to ungdomsskulane nyttar kjernegrupper i arbeidet med risikoutsett ungdom. Dette er tverrfaglege grupper som ved bekymring for rus/kriminalitet osv. tidleg møter ungdommen og dei føresette for å drøfte korleis ein kan hjelpe den unge. Deltakarar: skule, barneverntenesta, politi, helsesøster / lege Koordineringsansvar: leiinga ved den enkelte skule Tverrfagleg team for skule og Kjernegrupper skal hausten 2017 erstattast med Drøftings-møter for skule, etter same modell som på barnehagesektoren. Samarbeid mellom skule, barnevern, skulehelsetenesta, kommunepsykolog, PPT

29 Skulevegringsteamet Oppretta i 2016 Forankra hos skulesjefen Tverrfagleg med representantar frå PPT, kommunepsykolog og rett- leiarteam for skule Tilvisingsskjema på nett Konsultasjonar og samtaler med barnet Målet er å hindra utvikling av alvorleg skulevegring med tidleg tverrfagleg innstas Koordinator: rettleiarteam for skule

30 Ungdomskoordinator 2-årig prosjekt, ut 2018 Målgruppa er ungdom i alderen år, som står utafor eller står i fare for å hamne utafor skule eller arbeid Målet er å leggja til rette for meir samordna tilbod og tettare oppfølging av ungdom i ein vanskeleg livssituasjon. Målet er og å styrka skuletilknytning, trivsel og meistring for ungdomen. Gjennom det kan vi bidra til betre skuleprestasjonar og auka gjennomføring av vidaregåande opplæring Koordinatoren skal losa ungdommane til å kunna nyttiggjera seg av dei tiltaka som vi allereie har i kommunen

31 SLT samarbeid SLT = Samordningsmodell for Lokale, førebyggjande Tiltak mot rus og kriminalitet MÅL: førebyggje ungdomskriminalitet. 4 møter i året kor etatar som jobbar med ungdom møter ungdomsskulane i kommunen Utvekslar erfaringar, kommande arrangement, vakthald, rutinar etc. SLT kontakten kallar inn SLT kontakten i Fjell møter 4 gonger i året med SLT kontaktane frå Sund, Øygarden og Askøy Felles kriminalitetsførebygging politiet kallar inn til dette møtet SLT kontakten møter i politirådet 2 gonger pr. år - orientering om status i kommunane Sjå på Kriminalitetsførebyggjande tiltak i framtid/organisering interkommunalt Deltakarar: Gangstø ressurssenter, kommunal psykiatriteneste, barnevern, politi, ungdomsklubbar, MOT, vektarar, Base Camp, vidaregåande skule, OT-PPT, m.fl. SLT-koordinator: ungdomskoordinator

32 Handlingsrettleiar Elektronisk handlingsrettleiar for barnehagar i Fjell - Skal ligge på Fjell kommune sine nett-sider, tilgjengeleg for alle barnehagar - Ved bekymring rundt eit barn, kan barnehagen gå inn i rettleiaren og finna ut kor dei skal venda seg, kven dei skal kontakta, ved ulike typar bekymring - Laga etter ein modell frå Askøy kommune Koordineringsansvar: rettleiarteam Lenke til handlingsrettleiar.

33 Koordinerande eining Koordinerande eining (KE) er eit lovpålagt organ som i Fjell er leia av leiar for ergo-fysioterapitenesta. KE består i tillegg av leiar frå Støttetiltak for funksjonshemma, PPT, psykiatritenesta, barneverntenesta, NAV/kommune, omsorgstenesta/bustad. KE behandlar søknadar om IP, fordeler personleg koordinator, driv opplæring og har eit overordna fokus på brukarar med store og samansette vanskar innanfor habiliterings- og rehabiliterings-feltet. Frå 2015 er Koordinerande eining ein del av Samhandlingsteamet.

34 Rask psykisk helsehjelp Lavterskeltilbod til vaksne over 18 år med depresjon- og angstlidingar av lett til moderat grad, evt med søvnproblem i tillegg. - byggjer på britisk modell; IAPT, Improving Access to Psychological Therapies - rettleiing til sjølvhjelp og kognitiv terapi - trappetrinnsmodell; kan t.d. starta med rettleiing rundt sjølvhjelp, så gå vidare med tlf-konsultasjon, så kurs i angst- eller depresjonsmeistring og så til slutt tradisjonell psykoterapi / samtaleterapi kortvarig - ved behov for meir langvarig terapi; tilvising vidare - hjelpa blir gitt av eit tverrfagleg team, alle med minimum 3-årig høgskule innan helse- og sosialfag, 1 psykolog i teamet - gratis tilbod - treng ikkje tilvising frå lege, men oppmodar til samarbeid med fastlegen undervegs - samarbeid med andre tenester; fastlege, andre kommunale instansar, spesialisthelsetenesta, NAV, arbeidsgjevar Koordineringsansvar: psykiatrisk team og kommunepsykolog Kontakt: