Kunnskapsintegrering med teknisk integrator (ITB-ansvarlig) i byggeprosjekter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsintegrering med teknisk integrator (ITB-ansvarlig) i byggeprosjekter"

Transkript

1 ID-nummer: Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI Kunnskapsintegrering med teknisk integrator (ITB-ansvarlig) i byggeprosjekter Eksamenskode og kursnavn: MAN Prosjektledelse Ut- og innleveringsdato: Studiested: BI Oslo - Nydalen

2 Forord En stor takk rettes til informantene som bidro med sterkt engasjement i intervjusesjonene, Standard Norges komité SN/K 025 for et givende samarbeid gjennom flere år, foreleserne på Master of Management, i kurset prosjektledelse, for nok et spennende og nyttig kurs ved BI. Professor Jonas Søderlund takkes for effektiv og god veiledning med oppgaven underveis. Oslo 08. mai 2011 Side i

3 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... II SAMMENDRAG... IV Faktor 1: Differensiering... iv Faktor 2: Interessekonflikt... iv Faktor 3: Kompleksitet... iv INNLEDNING... 1 Det store bildet... 1 Historisk utvikling for byggautomasjon... 3 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner... 4 Min relasjon til ITB... 5 Kobling til teori om kunnskapsintegrasjon... 6 Teoretisk rammeverk og problemstilling... 6 Hovedproblemstilling... 7 Underproblemstillinger... 7 TEORI... 7 Definisjoner - kunnskapsintegrasjon... 8 Tverrfaglighet... 8 Kunnskapsintegrasjon i prosjekt... 8 Mekanismer... 9 Betingelsebasert fremgangsmåte (contingency approach)... 9 Styremekanismer ved differensiering, kompleksitet og interessekonflikt FAKTOR 1: DIFFERENSIERING FAKTOR 2: INTERESSEKONFLIKT FAKTOR 3: KOMPLEKSITET METODE Undersøkelsesdesign Kvalitativ metode Datakilder Primærdata dybdeintervju Sekundærdata Kvalitet EMPIRISK GRUNNLAG DATAINNSAMLING Side ii

4 FAKTOR 1: KUNNSKAPSDIFFERENSIERING FAKTOR 2: INTERESSEKONFLIKT Byggherres interesser Entrepriseform Bakgrunn for ITB-ansvarlig Rollens plassering i hierarkiet Myndighet og mandat som ITB-ansvarlig Kamp om ressurser og fagproteksjonisme Tidspress og tidspunkt for involvering Lovverket FAKTOR 3: KOMPLEKSITET Hva øker graden av kompleksitet Kompleksitet og usikkerhet Erfaringsoverføring fra andre komplekse prosjekter Eksplisitt kunnskapskompleksitet Implisitt kunnskapskompleksitet ITB- teamleder ved økt kompleksitet ANALYSE FAKTOR 1 KUNNSKAPSDIFFERENSIERING Innovasjon Silo oppbygning Avklaringer med kunden FAKTOR 2 INTERESSEKONFLIKT Interessentanalyse Prinsipal agent teori Implementeringens Bermuda triangel FAKTOR 3: KOMPLEKSITET Kompleksitet og usikkerhet Prosjektfaser og usikkerhet Erfaringsoverføring fra andre komplekse prosjekter STYREMEKANISMER VED DIFFERENSIERING, KOMPLEKSITET OG INTERESSEKONFLIKT KONKLUSJON VIDERE FORSKNING OM ORGANISERING AV BYGGEPROSJEKTER LITTERATURLISTE VEDLEGG NUMMER 1: INTERVJUGUIDE NUMMER 2: DELTAGERE I KOMITEEN FOR REVISJON AV NS NUMMER 3: INFORMANTER NUMMER 4: GRANDORI MODELL FOR STYREMEKANISMER OG DOMENER Side iii

5 Sammendrag Formålet med oppgaven er å belyse de utfordringene som oppstår ved behov for integrasjon av tekniske bygningsinstallasjoner (ITB), samt hvordan implementeringen av en ITB-rolle kan bidra til en mer helhetlig integrasjon av kunnskap mellom tekniske fag. Begrepet ITB-rolle eller ITB-ansvarlig er hentet fra ITB-standarden NS3935 som beskriver en prosess for bedre integrasjon i byggeprosesser. Oppgaven er basert på gjennomgang av ITB standarden NS3935, møter med deltagere i komiteen SN/K 025 automatisering, og intervjuer med 9 personer som har spisskompetanse på området automasjon og integrasjon av tekniske bygningsinstallasjoner. Informantenes stillinger har variert fra direktør og avdelingsleder til rådgivere og tekniske praktikere på entreprenørsiden. Sekundærdata er basert primært på forskningslitteratur innen temaet betingelsesbasert kunnskapsintegrasjon. Utfordringene relateres hovedsakelig til 3 faktorer. Faktorene er inspirert av en modell etter Grandori (2001:393) (Vedlegg 4), som består av tre faktor; differensiering, interessekonflikt og kompleksitet. Faktor 1: Differensiering Spesialiserte fag får et eget språk. Ulik språkterminologi kan bidra til å skape avstand mellom involverte aktører fra ulike fagfelt. Oppgaven omtaler hvilke utfordringer dette kan skape. Faktor 2: Interessekonflikt Interessekonflikt kan skape direkte og indirekte utfordringer for kunnskapsintegreringen mellom ulike aktører i byggeprosjekter. Eksempelvis kan det være kamp om resurser, faglig og funksjonell proteksjonisme, maktforhold, politisk lovregulering og entrepriseinsentiver. Faktor 3: Kompleksitet Graden av kompleksitet kan knyttes til typen kunnskap som skal integreres. Kunnskapen kan være implisitt eller eksplisitt. Kompleksitet kan også kobles til eksempelvis faktorer som usikkerhet og nyhetsgrad. Side iv

6 Innledning Teori om kunnskapsintegrering i prosjekter ble valgt som det teoretiske hovedfundamentet for oppgaven. Problemstillingen omhandler utfordringer ved integrasjon av tekniske bygningsinstallasjoner (ITB). Ved valg av problemstilling for masteroppgaven har jeg tatt utgangspunkt i min egen arbeidshverdag og et tema som har blitt stadig mer aktuelt de siste årene. Prosjektledelse ble valgt som avsluttende program, fordi det hadde en naturlig relasjon til ønsket tema om ITB og de arbeidsoppgavene jeg har hatt med prosjektering av byggautomasjon. Jeg vil innlede ved å fortelle noe om hvorfor temaet er viktig i en større sammenheng, deretter beskrives begrepet ITB og relasjonen til teori om kunnskapsintegrasjon, før innledningen ender i en problemstilling. Det store bildet Bruken av tilgjengelige og ikke fornybare ressurser er økende, samtidig som miljøet forurenses. I følge EU-direktivet; Energy performance of buildings (2003), står bolig- og tertiærsektoren for omtrent 40 prosent av all energibruk i EU. Det internasjonale energibyrået IEA (2010) har i sine prognoser mot 2030 vist at vi på global basis kan forvente en økning på 36 % på etterspørsel etter energi i perioden 2008 til Professor Lars Bylund (2011) på Bergens Arkitektskole argumenter for bygg som den tyngste og mest langsiktige investeringen i et samfunn. Han lar seg forundre over manglende fokus på livssykluskostnader fremfor investeringskostnader: I begynnelsen på 1900-tallet ble byggekostnadene beregnet til omkring 90% av den totale omkostningen for anvendelsen av bygget over en 50-års periode. I dag beregnes investerings- eller byggekostnadene til å være bare rundt 10% mens 90% er drift- og vedlikeholdskostnader. Av disse er hoveddelen kostnader som går til energiforsyning. Derav bør også iberegnes at den miljøbelastningen produksjon av energi bygget forbruker under sin livstid er mange ganger større enn energien som nyttes for å produsere byggematerialene og å bygge selve Side 1

7 bygget. Dersom man kutter i energibruken til en husstand med 10% vil dette ha en større innsparingseffekt enn en halvering av byggekostnadene (Bylund 2011:1) Myndighetene har i den senere tid innført støtteordninger og krav for å stimulere til energibesparende og innovative løsninger. I kombinasjon med byggherres egen interesse i form av reduserte driftskostnader, er dette viktige drivere for å øke fokus på integrerte tekniske bygningsinstallasjon og byggautomasjon. Dessverre, og i de fleste tilfeller, blir byggautomasjonen en salderingspost til fordel for andre investeringer på anlegget. Årsaken til dette kan være manglende kunnskap om potensialet hos involverte parter, eller frykt for teknisk kompliserte systemer som er kostbare å drifte. Sannheten er ofte det motsatte. En annen årsak er at byggherren, etter ferdigstilling av bygningsmassen, leier ut anlegget og på denne måten viderefører alle driftskostnader til leietakere. Av den grunn finner mange det lite hensiktsmessig å optimalisere anlegget, og lar kostnader forbundet med selve oppføringen av bygget bli stående som den viktigste faktoren (Berglyd & Thoresen 2011). Kostnadsbildet illustreres med figur 1 under: Figur 1: Akkumulerte kostnader for bygg (Berner 2007) I fremtiden er det liten grunn til å tro at energi blir rimeligere, og mange spår at den relative økningen for energikostnader overstiger regulering av øvrige indekser i markedet. Med en slik utvikling vil krav til økende styring og overvåkning av anlegg tvinges frem (Berglyd & Thoresen 2011). I Norge fungerer mange yrkesbygg dårlig med tanke på innemiljø, energieffektivisering, effektiv drift og sikkerhet. Dette inkluderer både rehabiliterte og nye bygninger. Det finnes flere årsaker til dette, men det viser seg ofte at de tekniske installasjonene ikke spiller sammen. Et typisk eksempel er at Side 2

8 byggets ventilasjonsanlegg og varmesystem ikke er samkjørte (Pilgård 2010). Enkle feil som at varmekabler står på utendørs året rundt uten at noen oppdager det, eller at varme- og kjøleanlegget går mot hverandre, påfører byggeiere og leietagere store unødige kostnader. Figuren under viser de vanligste tekniske systemene for yrkesbygg, som gjerne integreres i et system for sentral driftskontroll. Sentral driftskontroll? Andre tekniske installasjoner Videoovervåking Innbruddsalarm ITB Oppvarming Branndeteksjon Energiforbruk Lysstyring Adgangskontroll Luftbehandling Figur 2: Tekniske installasjoner i bygg. Kolltveit (2011) Historisk utvikling for byggautomasjon Figuren under illustrerer hvordan integrasjonsnivået for intelligente bygg tenderer i økende grad mot full dataintegrasjon av byggets tekniske systemer. Figur 3: historisk utvikling for DIB (Harrison 1992:16). Side 3

9 Utviklingen mot dataintegrerte bygg har gått noe tregere enn Harrison (1992) spådde, men vi ser likevel at utviklingen går mot stadig flere tekniske systemer samt økt grad av teknisk integrasjon. I takt med denne utviklingen må de involverte i byggeprosjektene forholde seg til en større kompleksitet og økte krav til samhandling og koordinering. Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner I 2005 ble Norsk Standard NS3935 ITB (Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner) utarbeidet. Standarden skulle bevisstgjøre involverte aktører om behovet for en bedre integrering av de tekniske installasjonene. Standarden beskriver en prosess og en rollefordeling. Sentralt i standarden er beskrivelsen av en ITB-ansvarlig : Arbeidet med standarden har avdekket behov for en ny rolle i tilknytning til rådgivning, prosjektering og kontroll av utførelse og idriftsettelse: Ansvarlig for koordinering, integrasjon og optimalisering, heretter kalt ITB-ansvarlig (Standard Norge 2005:2). I 2011-versjonen av ITB-standarden har ansvarsområdet til ITB-ansvarlig blitt avgrenset mer spesifikt til et overordnet ansvar for koordinering og kvalitetssikring, mens de enkelte kontraktspartnerne selv skal sørge for integrasjon av sine leveranser. Motivasjonen for å utarbeide en slik standard har vært er å sikre en mest mulig smidig prosjekterings- og byggeprosess. Ved å få tekniske fag til å jobbe koordinert og integrert vil man spare tid og redusere risikoen for kostbare arbeidskonflikter. En god koordinering vil også føre til reduserte byggekostnader fordi det blir færre dupliserte systemer. Mer gjennomtenkte og fleksible løsninger vil dessuten redusere drift- og ombyggingskostnadene. Energiforbruk og inneklima er særlige faktorer som gjør denne standarden relevant; Side 4

10 Integrerte anlegg har minst % lavere energibruk tilsvarende kr/kvm i reduserte driftskostnader. Et velfungerende integrert anlegg vil redusere driftskostnadene med minst % og i tillegg gi økt funksjonalitet og bedre inneklima. Anslaget på % er en forsiktig vurdering og inkluderer kun den energimessige besparelsen som integrasjonen av anleggene gir. Gevinsten ved å velge gode energieffektive anlegg kommer i tillegg. Besparelsen kan i realiteten samlet sett bli vesentlig høyere (Integra 2011). På tross av gode intensjoner har det imidlertid vist seg at NS3935:2005 i liten grad har blitt benyttet. I en rapport som ble utarbeidet i regi av bransjeorganisasjonen Integra blir dagens situasjon beskrevet: Det hører til sjeldenhetene at integratorrollen blir ivaretatt på en god måte i dagens nybygg- og rehabiliteringsprosjekter. Tvert imot opplever mange byggherrer å få levert dårligere anlegg enn det som er forventet Integra (2011:6). I 2008 ble det bestemt at ITB standarden NS3935 skulle revideres. I april 2011 ble den nye versjonen offentliggjort. På tross av liten bruk av NS3935:2005 har begrepet ITB blitt stadig vanligere i byggebransjen, og spesielt innen fagfeltet byggautomasjon. Min relasjon til ITB De siste fem årene har jeg jobbet primært som rådgiver og prosjekterende med automasjon i byggeprosjekter. En sentral arbeidsoppgave har vært å legge til rette for overvåking og styring av de tekniske systemene på fornuftige brukergrensesnitt. For å avdekke hva som skal tilknyttes grensesnittene må man som automasjonsansvarlig kommunisere og koordinere grensesnitt med andre tekniske fag. Det gjelder eksempelvis elkraft, IKT, rør, ventilasjon, arkitekt og brann. I tillegg vil koordineringen også omfatte byggherre, prosjektleder og brukere. Automasjonsansvarlig blir med andre ord en tverrfaglig koordinator i byggeprosjektene. Spisskompetansen omhandler blant annet reguleringsteknikk, styring og hvordan systemenes signaler kan knyttes sammen og presenteres på et felles system. Side 5

11 Når ITB standarden NS3935:2005 skulle revideres ville Standard Norge samle et bredt utvalg med relevant spisskompetanse. Jeg ble derfor med som deltaker i ITB-komiteen SN/K 025 automatisering sammen med andre aktører innen byggebransjen. En oversikt over firmaer som deltok i komiteens arbeid vises i vedlegg 2. Kobling til teori om kunnskapsintegrasjon Begrepet ITB og arbeidet med standarden er i liten grad basert på akademisk teori og forskning. Arbeidet med standarden ble igangsatt med bakgrunn i et ønske fra bransjen om å få bedre funksjonalitet i bygg til en lavere pris. De som har deltatt i komiteens arbeid underveis har i all hovedsak vært personer med spisskompetanse på området basert på praktisk erfaring. Oppgavens mål er å trekke dette arbeidet videre ved å koble temaet til teori om kunnskapsintegrering. Byggeprosjekter er ofte avhengig av at en rekke personer med ulik spisskompetanse integrerer sin kunnskap. I lys av dette er det interessant å se at flere studier har vist en positiv relasjon mellom kunnskapsintegrering og effektiv konkurranseevne (Hoopes 2001, Carlile og Rebentich 2003). Til tross for at det er utført en del forskning på området etterlyses flere empiriske studier, spesielt for å forstå hvordan den organisatoriske prosessen benyttes for å integrere kunnskap (Grant, 1996a:384). Becker (2001) mener dessuten at det bør forskes mer på kunnskapsintegrering i settinger hvor spesialisert kunnskap distribueres. Teoretisk rammeverk og problemstilling Sentralt for oppgaven er en arbeidsfigur utviklet av Cecilia Engberg (2007). Arbeidsfiguren viser noen nøkkelkonsepter for kunnskapsintegrasjon; Figur 1: Relasjonen mellom noen nøkkel konsepter for KI (Enberg 2007:13) Side 6

12 Figuren viser at en rekke forskjellige betingelser eller hendelser (contingencies) bidrar til en setting. Avhengig av type setting vil det variere hvilke mekanismer som bør benyttes for å oppnå effektive integrasjonsprosesser. Jeg vil i denne oppgaven se på hvordan ulike utfordrende faktorer påvirker muligheten for effektiv integrasjon. Oppgaven vil omhandle utfordrende hendelser relatert til implementering av rollen som ITB-ansvarlig og utfordringer for å få rollen til å fungere i et byggeprosjekt. Dermed tilsvarer setting i modellen et typisk byggeprosjekt. Mekanismen som også er mitt intervjuobjekt vil være teknisk integrator / ITB-integrator. Hendelser knyttes hovedsakelig til 3 faktorer som jeg mener er betegnende for utfordringer i denne sammenhengen. Faktorene er inspirert av en modell utformet av Grandori (2001), som består av tre dimensjoner differensiering interessekonflikt og kompleksitet. Den vises på vedlegg 4. Jeg vil også se noe på de bakenforliggende årsakene til utfordringene som oppstår, men ettersom dette er en kvalitativ undersøkelse legges det vekt på forståelse fremfor forklaring (Tjora 2010). Hovedproblemstilling - Hvilke utfordringer hindrer effektiv kunnskapsintegrasjon med ITBansvarlig? Underproblemstillinger - Hvorfor oppstår disse utfordringene? - Hvordan bidrar ITB-standarden NS3935:2011 til kunnskapsintegrasjonen i byggeprosjekter? Teori Innledningsvis beskrives litt om kunnskapsintegrasjon generelt og i prosjektsammenheng, før teorien avgrenses til et betingelsesbasert perspektiv med en kategorisering etter inspirasjon fra Grandori (2001) med faktorene differensiering, interessekonflikt og kompleksitet. Side 7

13 Definisjoner - kunnskapsintegrasjon I litteraturen om kunnskapsintegrasjon ser man at temaet er beskrevet og utforsket på mange måter. Hovedpoenget er at kunnskapsintegrasjon kobler sammen distribuert kunnskap på en måte som gjør at den spesialiserte kunnskapen hos enkeltfraksjoner kan nyttiggjøres enda bedre i en større sammenheng. (Se for eksempel: Dougherty 1992; Okhuysen og Eisenhardt 2002). Knowledge integration could broadly be defined as the process by which several individuals combine their information and uniquely held knowledge to create new knowledge (Okhuysen og Eisenhardt, 2002: 383). Tverrfaglighet Forskere som Grant (1996b) og Söderlund (2010) argumenterer for at tverrfaglighet vil skape redundans internt og mellom firmaer og bidra positivt i kunnskapsprosesser. This implies sharing information that goes beyond the operational requirements of participants. In turn, such redundancy creates opportunities for individuals to invade one another s functional boundaries (Grant,1996b:115). På den annen side vektlegger Grant (1996b) at kunnskapsutveksling, som innebærer at alle individene involvert i den kollektive aksjonen vet det samme, ikke er en effektiv metode for å integrere kunnskap. Hver enkelt må bidra med sitt spesialfelt og lære nok om de andre til å kunne benytte seg av deres kunnskap. Kunnskapsintegrasjon i prosjekt Et prosjekt kan være en målorientert kunnskapsprosess. Prosjektmedarbeiderne har normalt en relativt stor frihet innen de rammene som er fastsatt i prosjektet. Grunntanken er at man gir en organisatorisk enhet en målsetting eller et problem og etter sluttføring termineres nevnte organisatoriske enhet. Prosjekt kan med andre ord sies å være noe vi benytter for å oppnå en integrasjon mellom ulike kunnskapsbaser og spesialistområder (Söderlund 2007). Spørsmålet om hvordan kunnskapsintegrasjon er koblet inn i ulike prosjekter har fått lite oppmerksomhet. Side 8

14 Det er heller en tendens til å behandle alle prosjekter som like (Enberg 2007). Prencipe og Tell (2001) foreslår at man i fremtidig forskning ser på konteksten for når forskjellige mekanismer for interprosjektlæring er brukbare og effektive. Dette fordrer en betingelsesbasert analyse hvor man tar hensyn til faktorer som for eksempel: kompleksitet, kunnskapsdifferensiering og interessekonflikt, relatert til aktuelle mekanismer (Grandori 2001). Mekanismer Kunnskapsintegrasjon oppstår ikke bare på det individuelle nivå, men heller på forskjellige nivåer gjennom forskjellige mekanismer innen og utenom organisasjonen (Söderlund 2010). En mekanisme kan benyttes som en drivkraft til fordel for kunnskapsintegrasjon. I studier om kunnskapsintegrering har man påvist noen mekanismer som for eksempel; Kommunikasjonsnettverk, kunnskapsintegratorer, communities of practice, teams (Grandori 2001), regler, direktiver, rutiner (Grant 1996b), implisitt erfaringsakkumulering, artikulering og kodifisering (Zollo og Winter 2002). Betingelsebasert fremgangsmåte (contingency approach) En betingelsesbasert fremgangsmåte er ganske vanlig ved analyse av organisasjon (Lawrence og Lorch 1967), men mindre vanlig i studier om kunnskapsintegrasjon (Enberg 2007). Shenhar et al (2005) stadfester at en av de vanligste mytene innen prosjektledelse er at alle prosjekter er like og sier videre at kompleksitet, nyhetsgrad, tempo og teknologi (lav, medium, høy) må tas i betraktning. Zollo og Winter (2002) trekker frem oppgavens frekvens, heterogenitet og tilfeldige tvetydighet som viktige betingelser. Carlile og Rebentich (2003) mener at nyhetsgrad (novelty) også bør også tas i betraktning. Grandori (2001) fokuserer på relasjonen mellom kunnskapsnoder og påpeker at graden av kunnskapsdifferensiering, kunnskapskompleksitet og graden av konflikt mellom interessenter og bedømmelse. Side 9

15 Styremekanismer ved differensiering, kompleksitet og interessekonflikt Grandori (2001:393) har konstruert en modell som viser mulige og foretrukne styremekanismer inndelt i domener avhengig av hvilke utfordrende faktorer som er fremtredende (Vedlegg 4). Grandori (2001) påpeker at alle mekanismene er anvendbare uavhengig av gjeldende faktorer, valget vil kun avhenge av en kost-nytte betraktning. Når kunnskapskompleksiteten er høy er det sannsynlig at kunnskapsutvekslingen uten systematisk ledelse vil feile. Om beregningsmessig kompleksitet er den eneste utfordringen er kompleksiteten å anse som lav. Da vil kommunikasjonsnettverk antagelig være tilstrekkelig, med betimelig utveksling av mange informasjonselementer, delte databanker og verktøy for å praktisere kunnskapsledelse (domene 1). Dersom høy grad av kunnskapsdifferensiering kommer i tillegg (domene 2) er det antagelig nødvendig med aktiv assistanse for å få aktørene til å absorbere og anskaffe nødvendig kunnskap. Her kan implementeringen av en integrator rolle være å anbefale (Ibid) Dersom graden av interessekonflikt er høy er det gjerne nødvendig med mer kostbare mekanismer. Om det samtidig er fravær av epistemologisk kompleksitet og lav grad av differensiering kan regler, hierarki og prisveksling være tilstrekkelige mekanismer for å oppnå kontroll og kunnskapsutveksling (domene 3). Valget av mekanisme henger også sammen med mindre kunnskapsrelaterte variabler som transaksjonskostnader og organisasjonsøkonomi. I domene 4 hvor differensieringen er høy blir hierarki utelatt som passende mekanisme grunnet ulikheten mellom kunnskap og kompetanse. Epistemologisk kompleksitet medfører at mekanismer basert på en høy grad av kodifisert kunnskap og sentralisering utgår. Kompetansenettverk er bærekraftige dersom alle aktørene opplever at kunnskapsutveksling er i alles interesse for utveksling av kompleks kunnskap (domene 5). I domene 6 anbefales bruken av små team for å integrere differensierte og kompliserte oppgaver. De involverte vil i denne arbeidsformen bruke sin differensierte kunnskap sammen snarere enn å utveksle kunnskap (Grandori, 2001: ). Grandori (2001:394) mener at stadig flere av mekanismene vil feile når faktorene 1, 2 og 3 får høye verdier. Det er tilfellet i domene 7 og 8 der det anses å være få Side 10

16 alternativer til eiendomsrett på kunnskapsaktiva dersom kunnskapen er kompleks og det er høy grad av konkurranse og konfliktpotensial. Faktor 1: differensiering Med differensiert kunnskap følger forskjeller i holdninger og oppførsel, samt forskjeller i kognitiv og emosjonell orientering (Lawrence og Lorsch, 1967). Von Meier (1999) har undersøkt hvordan kunnskapsdifferensiering fører til en utfordring for teknologisk innovasjon (von Meier, 1999). Dougherty (1992) konkluderer med at folk har en tendens til å fokusere på sitt eget ekspertiseområde, og ikke forstå rollen til de andre som jobber med samme kollektive oppgave. Enberg (2007: 20) definerer kunnskapsintegrasjon som følger: the processes of goal-oriented interrelating with the purpose of benefiting from knowledge complementarities existing between individuals with differentiated knowledge bases. Grandori (2001) anser integratorrollen som en fin mekanisme for å få til dialog mellom forskjellige spesialiserte kunnskapsbaser. Det kan være som integrator internt i firma, eller mer i retning av en megler i mellom firmaer. Dersom det blir stor spennvidde mellom kunnskapsbasene må også andre mekanismer tas i bruk (ibid). Faktor 2: interessekonflikt Grandori (2001) mener at interessekonflikt har sammenheng med kunnskapsdifferensieringen blant aktørene. Differensieringen handler om forkjeller i forståelsen av relevant informasjon, forståelsen av teorier og praksis som blir benyttet, samt hvilke resultater man ønsker å oppnå. Eksempler som nevnes er kostnadsreduksjon, innovasjon, markedsandeler etc. Thus, conceived, knowledge- differentiation is expected to generate communication impasses and potential for conflict among judgments. As it Side 11

17 increases, the possibility of mutual understanding, of succeeding in decoding the messages, of utilizing the knowledge of others, decreases (Grandori 2001:390). Grandori skiller videre på situasjoner med lav og høy interressekonflikt: For the purposes of this paper, let us distinguish between situations of low conflict interests in which preferences are either homogeneous or complementary..[..]..from conditions of high conflict including all highlycompetitive games causing communication and joint decision-making to fail (Grandori, 2001:391). Prinsipal-agent teori Prinsipal-agent teori benyttes for å identifisere og forklare konflikter som kan oppstå mellom to, eller flere parter, når det skal gjøres en transaksjon dem imellom (Eisenhardt 1989). Et eksempel kan være forholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstager. Teorien beskriver forhold som oppstår når noen handler på vegne av en eller flere andre. Den som handler kalles agent og den agenten handler med kalles prinsipal. I dette samspillet er det ikke nødvendigvis prinsipalen som er den førende myndighet. Agentens handlingsmønster vil gjerne ha innvirkning på resultatet. Utfordringene oppstår når prinsipalen er usikker på om agenten handler som ønsket. Dersom agenten har andre mål enn prinsipalen vil det kunne oppstå konflikter. Da er det risiko for at agenten kan opptre opportunistisk (Jessen 2005). Faktor 3: kompleksitet current frameworks of knowledge transfer and integration do not apply with equal explanatory power to both simple and complex knowledge integration tasks (Carlile og Rebentisch 2003:1182). Kompleksitet trekkes ofte frem som en viktig betingelse for kunnskapsintegrasjon. Lawrence og Lorch (1967) og Thompson (1967) betegner kompleksitet som en meget viktig faktor for kunnskapsintegrering, men de hadde ingen spesifikk definisjon av hva kompleksiteten innebefattet. Thompson (1967) anså kompleksiteten for å være tett knyttet til teknologien som ble benyttet av Side 12

18 organisasjonen. Lawrence og Lorsch (1967) så på kompleksitet som en karakteristikk av spesifikke markeder. Graden av kunnskapskompleksitet har betydning for relasjonene mellom de involverte aktørene. Om kompleksiteten er lav kan hierarkiske rutinebaserte organisasjoner fungere. Om kompleksiteten derimot er høy er det behov for tettere relasjoner, jevnbyrdighet og åpenhet (Grandori 1997). Grandori (2001) knytter kompleksiteten for kunnskapsintegrering til typen informasjon som skal utveksles. Hun skiller på beregningsmessig og epistemologisk kompleksitet. Beregningsmessig kompleksitet henviser til den mulige linken mellom et konkret antall elementer og symboler. Slik kompleksitet kan vanskelig deles kun ved hjelp av individers tankekraft og uformell kommunikasjon. Epistemologisk kompleksitet omhandler utfordringen med å konstruere gyldig og pålitelig kunnskap. I en videre forstand av begrepet innebefatter det utfordringen med å skape pålitelig implisitt kunnskap, som beskriver hva man vet i forhold til hva man klarer å kommunisere (Ibid). Implisitt eller taus kunnskap kan defineres som know how og er praktisk orientert (eksempelvis kunnskap om hvordan man kan sykle og svømme). Eksplisitt kunnskap kan derimot betegnes som knowing about og kommer til uttrykk gjennom direkte kommunikasjon og kan enklere nedfelles skriftlig. Hovedideen bak disse teoriene er at en organisasjons kunnskap er skapt gjennom et kontinuerlig samspill mellom implisitt og eksplisitt kunnskap. Grant (1996a: 379) mener at eksplisitt kunnskap er lettere å integrere enn implisitt kunnskap. Metode Her presenteres bakgrunn for valg av metode og relevante faktorer for utgangspunktet til datainnsamling og analyse. Valg av undersøkelsesmetode er valgt på bakgrunn av problemstillingen for oppgaven. Undersøkelsens gyldighet, pålitelighet og ulike feilkilder vil også bli omtalt. Side 13

19 Undersøkelsesdesign Ulike undersøkelsesdesign er ikke gode eller dårlige i seg selv, men vil være mer eller mindre passende i forhold til hva som er formålet med en undersøkelse. Formålet kan eksempelvis være å forstå noe, forklare noe, beskrive noe, gi grunnlag for beslutninger, evaluere noe, utforske nye perspektiv eller utvikle ny teori (Grennes 2004). Det finnes hovedsakelig tre hovedtyper av design som det er vanlig å kategorisere undersøkelsesmetoder etter; eksplorativt, kausalt og deskriptivt design. Eksplorativt design betegnes også som eksplorererende eller utforskende design. Deskriptivt design betegnes som beskrivende og kausalt som forklarerende i en årsak-virkningssammenheng. En eksplorerende undersøkelse benyttes som et verktøy for å skape forståelse av variablene og konteksten mellom dem, uten noen definert hypotese om deres sammenheng. Designet er en relativt ustrukturert, fleksibel prosess ettersom variablene er uklare eller omfangsrike (Olsson, Silkoset og Gripsrud 2004). Eksplorerende undersøkelser egner seg godt for kvalitative undersøkelser med relativt åpne spørsmålsstillinger (Kvale og Brinkmann 2009). Dette designet ble derfor benyttet for oppgaven. Et eksplorativt design gjorde det mulig å tilpasse spørsmål og stille oppfølgingsspørsmål underveis (Kvale og Brinkmann 2009). Det var ønskelig å ha denne muligheten, fordi det finnes lite teori om fenomenet ITB. Mulighet for tilpasninger underveis var derfor nyttig. Kvalitativ metode De kvalitative studiene søker etter mekanismer eller prosesser, eller etter where the action is (Irwin 2009: 1137). Til forskjell fra kvantitativ forskning vektlegges forståelse snarere enn forklaring. Det er en åpen interaksjon mellom forsker og informant der det fokuseres på primærdata i form av tekst fremfor tall (Tjora 2010). Definisjonen av metoden er studier av objekter eller personer i sine naturlige omgivelser. Metoden handler om å tyde, oppfatte og søke svar på synspunktene og handlingene til målgruppen eller utvalget ved analyse (Olsson, Silkoset og Gripsrud 2004). Fokus er på fenomenet som en helhet (Ragin 1987). I denne oppgaven ble datainnsamling og analyse sortert etter tema for å skape en oversiktlig struktur, men fokuset ble allikevel på fenomenet som en helhet. Side 14

20 En kvalitativ metode anbefales når formålet er å undersøke et fenomen der detaljerte empiriske studier mangler (Merriam, 1988). For denne undersøkelsen benyttes derfor en kvalitativ metode med en såkalt abduktiv tilnærming. Det tas utgangspunkt i empirien (som med induksjon), men teorier og perspektiver spiller inn i forkant og i løpet av forskningsprosessen (Alvesson og Sköldberg 2009). ITB som tema for oppgaven var bestemt allerede før kurset i prosjektledelse ble påbegynt. Hvilken teori som passet til problemstillingen ble avklart underveis. Datakilder Oppgaven er basert på primær og sekundærdata. Primærdata kan defineres som informasjon innhentet for å belyse kritiske forhold vedrørende en bestemt beslutningssituasjon. Sekundærdata er informasjon som har blitt innhentet, strukturert og publisert for andre formål enn for den aktuelle beslutningssituasjonen (Solberg 2009). Primærdata er innhentet i form av dybdeintervjuer med personer som har god kjennskap til aktuelle problemstilling, møter med standard Norges ITB-komite og i saksdokumenter. Sekundærdata er basert primært på forskningslitteratur innen temaet kunnskapsintegrasjon i prosjekt. Primærdata dybdeintervju Validiteten til primærdata er ofte høyere enn det som er tilfelle med sekundærdata, ettersom primærdata er rettet mot den eksakte problemstillingen (Gripsrud, Olson og Silikoset 2004). Ulemper kan være begrensninger og feilkilder i form av selektivt minne og hukommelsestap over tid. Som en hovedregel blir dybdeintervjuer benyttet der man vil studere meninger, holdninger og erfaringer, eller med andre ord ute etter verden sett fra informantenes ståsted. Dybdeintervjuet som metode er basert på et fenomenologisk perspektiv, hvor forskeren ønsker å forstå informantens opplevelser, samt hvordan informanten reflekterer over dette (Spradley 1979). Side 15

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Samhandlingsprosessens betydning

Samhandlingsprosessens betydning Samhandlingsprosessens betydning Hva hindrer og hva bidrar til en god prosess? Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 18 mai 2015 BIs Senter for byggenæringen Opprettet i 2005

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Presentasjon av deltagere Navn Stilling/ansvar EPC bakgrunn Ønsker for dagen 2 Prinsipp avtalens utforming (NEE-modell) - Sparefinansiering:

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

Hva jeg skal snakke om?

Hva jeg skal snakke om? OVERTAGELSE OG DRIFT AV BYGNINGER 6. MAI 2013 Rådgiverne er viktig for en god ferdigstillelse Utviklingssjef Ari Soilammi, RIF Hva jeg skal snakke om? Hva må byggherren tenke på for at de skal få : Prosjektering

Detaljer

ITB-koordinator. Kravspesifikasjon for ITB-koordinator Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum

ITB-koordinator. Kravspesifikasjon for ITB-koordinator Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum SIDE 1 AV 6 Kravspesifikasjon for ITB-koordinator ITB-koordinator 1003601 - Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum SIDE 2 AV 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Bygging... 3 2.1 Generelle ytelser... 3 2.2

Detaljer

Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter. Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI

Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter. Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI Hvordan kan tillit skapes i temporære relasjoner? Hva kan gjøres tidlig i prosjekter for å sette

Detaljer

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Oslo og Akershus 185 ansatte Omsetning 2013: 1,2 milliarder,

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09 Levende usikkerhetsledelse Pus forum 10/6 09 1 Bakgrunn og formål med notatet Deltakerbedriftene i PUS-prosjektet har uttalt at de ønsker seg bedre kultur for styring av usikkerhet. Status pr. i dag er

Detaljer

Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 7 mars 2016

Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 7 mars 2016 Erfaring med samhandlinghva skal til for å lykkes og hva hemmer prosessen? Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 7 mars 2016 Forskningsprosjektet Samarbeid mellom BI og Policy

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

UNINETT. Fysisk infrastruktur fagdag. UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur

UNINETT. Fysisk infrastruktur fagdag. UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur UNINETT Fysisk infrastruktur fagdag UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur Stein Ottar Nygaard sony@cowi.no 1 Et bygg blir til Kjennetegn for byggeprosjekter i UH-sektoren

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon

Kvalitative intervju og observasjon Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Hovedskillet mellom temavalg og problemstilling er at det første beskriver et emne, mens det siste peker på mot å belyse et problem: Ungdom,

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Hvordan sikre valg av optimal kontraktstrategi?

Hvordan sikre valg av optimal kontraktstrategi? Hvordan sikre valg av optimal kontraktstrategi? Morten Aagaard, Metier Legal 26 januar 2016 All rights reserved - Metier AS - BETTER PROJECTS Innhold Arbeid med kontraktstrategi Kravspesifikasjoner og

Detaljer

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Student: Geir Graff-Kallevåg Dato: 21.04.2010 Antall sider (eks. forside): 8 Innhold Innledning... 2 Teori... 2 A) Kort analyse

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Øverhagaen helseog velferdssenter

Øverhagaen helseog velferdssenter Øverhagaen helseog velferdssenter Dialogkonferanse arkitekt- og rådgivertjenester, Røros kommune 20. des 2016 1 Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger 26.november 2014 Harald Hasfjord / Prosjektsjef Prosjekt Midt designer, produserer, drifter og vedlikeholder brukervennlige og energieffektive løsninger for bygg, infrastruktur

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

Behov og nytten av standardisering

Behov og nytten av standardisering Juni, 2015 Behov og nytten av standardisering KOMMUNIKASJONSSJEF MARIT SÆTER, STANDARD NORGE Mange standarder og mange mennesker 17 000 gyldige standarder og tilsvarende dokumenter 1 200 standarder lagd

Detaljer

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13 Forskningsmetoder INF1050: Gjennomgang, uke 13 Kompetansemål Forskningsmetoder Hva? Hvorfor? Empiriske forskningsmetoder Eksperiment Case-studier Etnografi Aksjonsforskning Spørreskjema Systematisk litteraturstudie

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse

Invitasjon til dialogkonferanse Invitasjon til dialogkonferanse System for sentral driftsovervåking i Kulturog idrettsbygg Oslo KF Tid: 03.11.15, kl 12.30 Sted: Olav Vs gate 4 Påmelding innen 29. oktober BAKGRUNN Kultur- og idrettsbygg

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMHANDLINGSSEMINAR, MARS VISJON På veg for et bedre samfunn

VELKOMMEN TIL SAMHANDLINGSSEMINAR, MARS VISJON På veg for et bedre samfunn VELKOMMEN TIL SAMHANDLINGSSEMINAR, 2.-3. MARS 2016 VISJON På veg for et bedre samfunn VERDIER Statens vegvesen, framtidsrettet profesjonell og inkluderende Samhandlingsseminar, 2.-3. mars 2016 Oppsummering

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Grunnlagt i 1925 Lange rådgivertradisjoner Hovedkontoret ligger i Oslo Avdelingskontorer i Skien og Lillehammer Bedriften har ca 110 ansatte

Grunnlagt i 1925 Lange rådgivertradisjoner Hovedkontoret ligger i Oslo Avdelingskontorer i Skien og Lillehammer Bedriften har ca 110 ansatte Erichsen & Horgen AS Grunnlagt i 1925 Lange rådgivertradisjoner VVS-teknikk Energi bygninger Miljø i bygninger Brannteknikk Automasjon Hovedkontoret ligger i Oslo Avdelingskontorer i Skien og Lillehammer

Detaljer

Tankene bak et intelligent bygg.

Tankene bak et intelligent bygg. Tankene bak et intelligent bygg. Automasjon i Tromsø kommune sine bygg før og nå Svein Karoliussen Utbyggingstrådgiver Eiendom - Tromsø kommune 1 INNHOLD Et kort tilbakeblikk på kommunen sin ENØK - historie

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Forslag om nye bestemmelser i ny forskrift om offentlige anskaffelser og ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene:

Forslag om nye bestemmelser i ny forskrift om offentlige anskaffelser og ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene: Saksnr: 201500317-76 Saksbehandler: BYK Delarkiv: ESARK-03 Høringsuttalelse fra Bergen kommune: Forslag om nye bestemmelser i ny forskrift om offentlige anskaffelser og ny forskrift om innkjøpsregler i

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller Sustainable engineering and design åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller noen postulater og provokasjoner. til diskusjonen buildingsmart medlemsmøte - 07.mars 2012 Kaare Kleven Problemstillinger

Detaljer

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

BREEAM NOR i praksis 8 mars 2012

BREEAM NOR i praksis 8 mars 2012 Privat eller offentlig etterspørsel etter BREEAM NOR sertifiserte bygg? I Norge: Private Byggherrer og leietagere? I Storbritannia: Offentlig og Private Byggherrer og leietagere The UK Government has set

Detaljer

Betraktninger rundt samhandling og suksessfaktorer

Betraktninger rundt samhandling og suksessfaktorer Betraktninger rundt samhandling og suksessfaktorer Kristina Nevstad NTNU kristina.nevstad@ntnu.no Page 1 Kort om meg Kristina Nevstad PhD stipendiat, ved institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Hvordan påvirker samhandling risiko for skader? Resultater fra en kvalitativ spørreundersøkelse

Hvordan påvirker samhandling risiko for skader? Resultater fra en kvalitativ spørreundersøkelse Hvordan påvirker samhandling risiko for skader? Resultater fra en kvalitativ spørreundersøkelse Statens vegvesen: Grete Tvedt Veidekke: Einar Helgason Sitat av Henry Ford: Å komme sammen er en begynnelse

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post. Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form

Detaljer

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav 19. September 2016 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov? Krav? 3 Krav

Detaljer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør

Detaljer

BYGDEMOBILISERING. Prosjekt som verktøy for utviklingsarbeid Kjerringøy 19.2.14. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BYGDEMOBILISERING. Prosjekt som verktøy for utviklingsarbeid Kjerringøy 19.2.14. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BYGDEMOBILISERING Prosjekt som verktøy for utviklingsarbeid Kjerringøy 19.2.14 Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BESTILLING: Ulike former for prosjektorganisering Fordeler og ulemper med ulike modeller

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

NESTE STEG I KORTE TREKK

NESTE STEG I KORTE TREKK NESTE STEG I KORTE TREKK orges bygg- og eiendomsbransje er Nfragmentert, med mange ulike parter som samarbeider i hvert prosjekt. Hver aktør jobber hver for seg, og gjerne på egne premisser. Produktiviteten

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner Internett Bevelsessensor PC Interface Monitor/TV Elektronisk ballast for lysarmatur Kontroll-nettverk Dimmer/Switch Termostat VVS-spjeld Telefon Standardisering

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjekt: Et kvalitativt studie gjort i forbindelse med gjennomføring av Masteravhandling ved Markedshøyskolen i Oslo.

Prosjektbeskrivelse. Prosjekt: Et kvalitativt studie gjort i forbindelse med gjennomføring av Masteravhandling ved Markedshøyskolen i Oslo. Prosjektbeskrivelse Prosjekt: Et kvalitativt studie gjort i forbindelse med gjennomføring av Masteravhandling ved Markedshøyskolen i Oslo. Deltakere: Mari Wæraas (Masterstudent) Maren Augestad (Masterstudent)

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Entreprisemodeller og standardkontrakter

Entreprisemodeller og standardkontrakter Entreprisemodeller og standardkontrakter Entrepriserettsforeningen i Bergen Finseseminaret 15-17.04.2015 Arne Sivertsen, Inventura AS Leverer Innkjøpsanalyser Prosjekter for kostnadsstyring Operativ innkjøpsstøtte

Detaljer