Kunnskapsintegrering med teknisk integrator (ITB-ansvarlig) i byggeprosjekter

Transkript

1 ID-nummer: Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI Kunnskapsintegrering med teknisk integrator (ITB-ansvarlig) i byggeprosjekter Eksamenskode og kursnavn: MAN Prosjektledelse Ut- og innleveringsdato: Studiested: BI Oslo - Nydalen

2 Forord En stor takk rettes til informantene som bidro med sterkt engasjement i intervjusesjonene, Standard Norges komité SN/K 025 for et givende samarbeid gjennom flere år, foreleserne på Master of Management, i kurset prosjektledelse, for nok et spennende og nyttig kurs ved BI. Professor Jonas Søderlund takkes for effektiv og god veiledning med oppgaven underveis. Oslo 08. mai 2011 Side i

3 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... II SAMMENDRAG... IV Faktor 1: Differensiering... iv Faktor 2: Interessekonflikt... iv Faktor 3: Kompleksitet... iv INNLEDNING... 1 Det store bildet... 1 Historisk utvikling for byggautomasjon... 3 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner... 4 Min relasjon til ITB... 5 Kobling til teori om kunnskapsintegrasjon... 6 Teoretisk rammeverk og problemstilling... 6 Hovedproblemstilling... 7 Underproblemstillinger... 7 TEORI... 7 Definisjoner - kunnskapsintegrasjon... 8 Tverrfaglighet... 8 Kunnskapsintegrasjon i prosjekt... 8 Mekanismer... 9 Betingelsebasert fremgangsmåte (contingency approach)... 9 Styremekanismer ved differensiering, kompleksitet og interessekonflikt FAKTOR 1: DIFFERENSIERING FAKTOR 2: INTERESSEKONFLIKT FAKTOR 3: KOMPLEKSITET METODE Undersøkelsesdesign Kvalitativ metode Datakilder Primærdata dybdeintervju Sekundærdata Kvalitet EMPIRISK GRUNNLAG DATAINNSAMLING Side ii

4 FAKTOR 1: KUNNSKAPSDIFFERENSIERING FAKTOR 2: INTERESSEKONFLIKT Byggherres interesser Entrepriseform Bakgrunn for ITB-ansvarlig Rollens plassering i hierarkiet Myndighet og mandat som ITB-ansvarlig Kamp om ressurser og fagproteksjonisme Tidspress og tidspunkt for involvering Lovverket FAKTOR 3: KOMPLEKSITET Hva øker graden av kompleksitet Kompleksitet og usikkerhet Erfaringsoverføring fra andre komplekse prosjekter Eksplisitt kunnskapskompleksitet Implisitt kunnskapskompleksitet ITB- teamleder ved økt kompleksitet ANALYSE FAKTOR 1 KUNNSKAPSDIFFERENSIERING Innovasjon Silo oppbygning Avklaringer med kunden FAKTOR 2 INTERESSEKONFLIKT Interessentanalyse Prinsipal agent teori Implementeringens Bermuda triangel FAKTOR 3: KOMPLEKSITET Kompleksitet og usikkerhet Prosjektfaser og usikkerhet Erfaringsoverføring fra andre komplekse prosjekter STYREMEKANISMER VED DIFFERENSIERING, KOMPLEKSITET OG INTERESSEKONFLIKT KONKLUSJON VIDERE FORSKNING OM ORGANISERING AV BYGGEPROSJEKTER LITTERATURLISTE VEDLEGG NUMMER 1: INTERVJUGUIDE NUMMER 2: DELTAGERE I KOMITEEN FOR REVISJON AV NS NUMMER 3: INFORMANTER NUMMER 4: GRANDORI MODELL FOR STYREMEKANISMER OG DOMENER Side iii

5 Sammendrag Formålet med oppgaven er å belyse de utfordringene som oppstår ved behov for integrasjon av tekniske bygningsinstallasjoner (ITB), samt hvordan implementeringen av en ITB-rolle kan bidra til en mer helhetlig integrasjon av kunnskap mellom tekniske fag. Begrepet ITB-rolle eller ITB-ansvarlig er hentet fra ITB-standarden NS3935 som beskriver en prosess for bedre integrasjon i byggeprosesser. Oppgaven er basert på gjennomgang av ITB standarden NS3935, møter med deltagere i komiteen SN/K 025 automatisering, og intervjuer med 9 personer som har spisskompetanse på området automasjon og integrasjon av tekniske bygningsinstallasjoner. Informantenes stillinger har variert fra direktør og avdelingsleder til rådgivere og tekniske praktikere på entreprenørsiden. Sekundærdata er basert primært på forskningslitteratur innen temaet betingelsesbasert kunnskapsintegrasjon. Utfordringene relateres hovedsakelig til 3 faktorer. Faktorene er inspirert av en modell etter Grandori (2001:393) (Vedlegg 4), som består av tre faktor; differensiering, interessekonflikt og kompleksitet. Faktor 1: Differensiering Spesialiserte fag får et eget språk. Ulik språkterminologi kan bidra til å skape avstand mellom involverte aktører fra ulike fagfelt. Oppgaven omtaler hvilke utfordringer dette kan skape. Faktor 2: Interessekonflikt Interessekonflikt kan skape direkte og indirekte utfordringer for kunnskapsintegreringen mellom ulike aktører i byggeprosjekter. Eksempelvis kan det være kamp om resurser, faglig og funksjonell proteksjonisme, maktforhold, politisk lovregulering og entrepriseinsentiver. Faktor 3: Kompleksitet Graden av kompleksitet kan knyttes til typen kunnskap som skal integreres. Kunnskapen kan være implisitt eller eksplisitt. Kompleksitet kan også kobles til eksempelvis faktorer som usikkerhet og nyhetsgrad. Side iv

6 Innledning Teori om kunnskapsintegrering i prosjekter ble valgt som det teoretiske hovedfundamentet for oppgaven. Problemstillingen omhandler utfordringer ved integrasjon av tekniske bygningsinstallasjoner (ITB). Ved valg av problemstilling for masteroppgaven har jeg tatt utgangspunkt i min egen arbeidshverdag og et tema som har blitt stadig mer aktuelt de siste årene. Prosjektledelse ble valgt som avsluttende program, fordi det hadde en naturlig relasjon til ønsket tema om ITB og de arbeidsoppgavene jeg har hatt med prosjektering av byggautomasjon. Jeg vil innlede ved å fortelle noe om hvorfor temaet er viktig i en større sammenheng, deretter beskrives begrepet ITB og relasjonen til teori om kunnskapsintegrasjon, før innledningen ender i en problemstilling. Det store bildet Bruken av tilgjengelige og ikke fornybare ressurser er økende, samtidig som miljøet forurenses. I følge EU-direktivet; Energy performance of buildings (2003), står bolig- og tertiærsektoren for omtrent 40 prosent av all energibruk i EU. Det internasjonale energibyrået IEA (2010) har i sine prognoser mot 2030 vist at vi på global basis kan forvente en økning på 36 % på etterspørsel etter energi i perioden 2008 til Professor Lars Bylund (2011) på Bergens Arkitektskole argumenter for bygg som den tyngste og mest langsiktige investeringen i et samfunn. Han lar seg forundre over manglende fokus på livssykluskostnader fremfor investeringskostnader: I begynnelsen på 1900-tallet ble byggekostnadene beregnet til omkring 90% av den totale omkostningen for anvendelsen av bygget over en 50-års periode. I dag beregnes investerings- eller byggekostnadene til å være bare rundt 10% mens 90% er drift- og vedlikeholdskostnader. Av disse er hoveddelen kostnader som går til energiforsyning. Derav bør også iberegnes at den miljøbelastningen produksjon av energi bygget forbruker under sin livstid er mange ganger større enn energien som nyttes for å produsere byggematerialene og å bygge selve Side 1

7 bygget. Dersom man kutter i energibruken til en husstand med 10% vil dette ha en større innsparingseffekt enn en halvering av byggekostnadene (Bylund 2011:1) Myndighetene har i den senere tid innført støtteordninger og krav for å stimulere til energibesparende og innovative løsninger. I kombinasjon med byggherres egen interesse i form av reduserte driftskostnader, er dette viktige drivere for å øke fokus på integrerte tekniske bygningsinstallasjon og byggautomasjon. Dessverre, og i de fleste tilfeller, blir byggautomasjonen en salderingspost til fordel for andre investeringer på anlegget. Årsaken til dette kan være manglende kunnskap om potensialet hos involverte parter, eller frykt for teknisk kompliserte systemer som er kostbare å drifte. Sannheten er ofte det motsatte. En annen årsak er at byggherren, etter ferdigstilling av bygningsmassen, leier ut anlegget og på denne måten viderefører alle driftskostnader til leietakere. Av den grunn finner mange det lite hensiktsmessig å optimalisere anlegget, og lar kostnader forbundet med selve oppføringen av bygget bli stående som den viktigste faktoren (Berglyd & Thoresen 2011). Kostnadsbildet illustreres med figur 1 under: Figur 1: Akkumulerte kostnader for bygg (Berner 2007) I fremtiden er det liten grunn til å tro at energi blir rimeligere, og mange spår at den relative økningen for energikostnader overstiger regulering av øvrige indekser i markedet. Med en slik utvikling vil krav til økende styring og overvåkning av anlegg tvinges frem (Berglyd & Thoresen 2011). I Norge fungerer mange yrkesbygg dårlig med tanke på innemiljø, energieffektivisering, effektiv drift og sikkerhet. Dette inkluderer både rehabiliterte og nye bygninger. Det finnes flere årsaker til dette, men det viser seg ofte at de tekniske installasjonene ikke spiller sammen. Et typisk eksempel er at Side 2

8 byggets ventilasjonsanlegg og varmesystem ikke er samkjørte (Pilgård 2010). Enkle feil som at varmekabler står på utendørs året rundt uten at noen oppdager det, eller at varme- og kjøleanlegget går mot hverandre, påfører byggeiere og leietagere store unødige kostnader. Figuren under viser de vanligste tekniske systemene for yrkesbygg, som gjerne integreres i et system for sentral driftskontroll. Sentral driftskontroll? Andre tekniske installasjoner Videoovervåking Innbruddsalarm ITB Oppvarming Branndeteksjon Energiforbruk Lysstyring Adgangskontroll Luftbehandling Figur 2: Tekniske installasjoner i bygg. Kolltveit (2011) Historisk utvikling for byggautomasjon Figuren under illustrerer hvordan integrasjonsnivået for intelligente bygg tenderer i økende grad mot full dataintegrasjon av byggets tekniske systemer. Figur 3: historisk utvikling for DIB (Harrison 1992:16). Side 3

9 Utviklingen mot dataintegrerte bygg har gått noe tregere enn Harrison (1992) spådde, men vi ser likevel at utviklingen går mot stadig flere tekniske systemer samt økt grad av teknisk integrasjon. I takt med denne utviklingen må de involverte i byggeprosjektene forholde seg til en større kompleksitet og økte krav til samhandling og koordinering. Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner I 2005 ble Norsk Standard NS3935 ITB (Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner) utarbeidet. Standarden skulle bevisstgjøre involverte aktører om behovet for en bedre integrering av de tekniske installasjonene. Standarden beskriver en prosess og en rollefordeling. Sentralt i standarden er beskrivelsen av en ITB-ansvarlig : Arbeidet med standarden har avdekket behov for en ny rolle i tilknytning til rådgivning, prosjektering og kontroll av utførelse og idriftsettelse: Ansvarlig for koordinering, integrasjon og optimalisering, heretter kalt ITB-ansvarlig (Standard Norge 2005:2). I 2011-versjonen av ITB-standarden har ansvarsområdet til ITB-ansvarlig blitt avgrenset mer spesifikt til et overordnet ansvar for koordinering og kvalitetssikring, mens de enkelte kontraktspartnerne selv skal sørge for integrasjon av sine leveranser. Motivasjonen for å utarbeide en slik standard har vært er å sikre en mest mulig smidig prosjekterings- og byggeprosess. Ved å få tekniske fag til å jobbe koordinert og integrert vil man spare tid og redusere risikoen for kostbare arbeidskonflikter. En god koordinering vil også føre til reduserte byggekostnader fordi det blir færre dupliserte systemer. Mer gjennomtenkte og fleksible løsninger vil dessuten redusere drift- og ombyggingskostnadene. Energiforbruk og inneklima er særlige faktorer som gjør denne standarden relevant; Side 4

10 Integrerte anlegg har minst % lavere energibruk tilsvarende kr/kvm i reduserte driftskostnader. Et velfungerende integrert anlegg vil redusere driftskostnadene med minst % og i tillegg gi økt funksjonalitet og bedre inneklima. Anslaget på % er en forsiktig vurdering og inkluderer kun den energimessige besparelsen som integrasjonen av anleggene gir. Gevinsten ved å velge gode energieffektive anlegg kommer i tillegg. Besparelsen kan i realiteten samlet sett bli vesentlig høyere (Integra 2011). På tross av gode intensjoner har det imidlertid vist seg at NS3935:2005 i liten grad har blitt benyttet. I en rapport som ble utarbeidet i regi av bransjeorganisasjonen Integra blir dagens situasjon beskrevet: Det hører til sjeldenhetene at integratorrollen blir ivaretatt på en god måte i dagens nybygg- og rehabiliteringsprosjekter. Tvert imot opplever mange byggherrer å få levert dårligere anlegg enn det som er forventet Integra (2011:6). I 2008 ble det bestemt at ITB standarden NS3935 skulle revideres. I april 2011 ble den nye versjonen offentliggjort. På tross av liten bruk av NS3935:2005 har begrepet ITB blitt stadig vanligere i byggebransjen, og spesielt innen fagfeltet byggautomasjon. Min relasjon til ITB De siste fem årene har jeg jobbet primært som rådgiver og prosjekterende med automasjon i byggeprosjekter. En sentral arbeidsoppgave har vært å legge til rette for overvåking og styring av de tekniske systemene på fornuftige brukergrensesnitt. For å avdekke hva som skal tilknyttes grensesnittene må man som automasjonsansvarlig kommunisere og koordinere grensesnitt med andre tekniske fag. Det gjelder eksempelvis elkraft, IKT, rør, ventilasjon, arkitekt og brann. I tillegg vil koordineringen også omfatte byggherre, prosjektleder og brukere. Automasjonsansvarlig blir med andre ord en tverrfaglig koordinator i byggeprosjektene. Spisskompetansen omhandler blant annet reguleringsteknikk, styring og hvordan systemenes signaler kan knyttes sammen og presenteres på et felles system. Side 5

11 Når ITB standarden NS3935:2005 skulle revideres ville Standard Norge samle et bredt utvalg med relevant spisskompetanse. Jeg ble derfor med som deltaker i ITB-komiteen SN/K 025 automatisering sammen med andre aktører innen byggebransjen. En oversikt over firmaer som deltok i komiteens arbeid vises i vedlegg 2. Kobling til teori om kunnskapsintegrasjon Begrepet ITB og arbeidet med standarden er i liten grad basert på akademisk teori og forskning. Arbeidet med standarden ble igangsatt med bakgrunn i et ønske fra bransjen om å få bedre funksjonalitet i bygg til en lavere pris. De som har deltatt i komiteens arbeid underveis har i all hovedsak vært personer med spisskompetanse på området basert på praktisk erfaring. Oppgavens mål er å trekke dette arbeidet videre ved å koble temaet til teori om kunnskapsintegrering. Byggeprosjekter er ofte avhengig av at en rekke personer med ulik spisskompetanse integrerer sin kunnskap. I lys av dette er det interessant å se at flere studier har vist en positiv relasjon mellom kunnskapsintegrering og effektiv konkurranseevne (Hoopes 2001, Carlile og Rebentich 2003). Til tross for at det er utført en del forskning på området etterlyses flere empiriske studier, spesielt for å forstå hvordan den organisatoriske prosessen benyttes for å integrere kunnskap (Grant, 1996a:384). Becker (2001) mener dessuten at det bør forskes mer på kunnskapsintegrering i settinger hvor spesialisert kunnskap distribueres. Teoretisk rammeverk og problemstilling Sentralt for oppgaven er en arbeidsfigur utviklet av Cecilia Engberg (2007). Arbeidsfiguren viser noen nøkkelkonsepter for kunnskapsintegrasjon; Figur 1: Relasjonen mellom noen nøkkel konsepter for KI (Enberg 2007:13) Side 6

12 Figuren viser at en rekke forskjellige betingelser eller hendelser (contingencies) bidrar til en setting. Avhengig av type setting vil det variere hvilke mekanismer som bør benyttes for å oppnå effektive integrasjonsprosesser. Jeg vil i denne oppgaven se på hvordan ulike utfordrende faktorer påvirker muligheten for effektiv integrasjon. Oppgaven vil omhandle utfordrende hendelser relatert til implementering av rollen som ITB-ansvarlig og utfordringer for å få rollen til å fungere i et byggeprosjekt. Dermed tilsvarer setting i modellen et typisk byggeprosjekt. Mekanismen som også er mitt intervjuobjekt vil være teknisk integrator / ITB-integrator. Hendelser knyttes hovedsakelig til 3 faktorer som jeg mener er betegnende for utfordringer i denne sammenhengen. Faktorene er inspirert av en modell utformet av Grandori (2001), som består av tre dimensjoner differensiering interessekonflikt og kompleksitet. Den vises på vedlegg 4. Jeg vil også se noe på de bakenforliggende årsakene til utfordringene som oppstår, men ettersom dette er en kvalitativ undersøkelse legges det vekt på forståelse fremfor forklaring (Tjora 2010). Hovedproblemstilling - Hvilke utfordringer hindrer effektiv kunnskapsintegrasjon med ITBansvarlig? Underproblemstillinger - Hvorfor oppstår disse utfordringene? - Hvordan bidrar ITB-standarden NS3935:2011 til kunnskapsintegrasjonen i byggeprosjekter? Teori Innledningsvis beskrives litt om kunnskapsintegrasjon generelt og i prosjektsammenheng, før teorien avgrenses til et betingelsesbasert perspektiv med en kategorisering etter inspirasjon fra Grandori (2001) med faktorene differensiering, interessekonflikt og kompleksitet. Side 7

13 Definisjoner - kunnskapsintegrasjon I litteraturen om kunnskapsintegrasjon ser man at temaet er beskrevet og utforsket på mange måter. Hovedpoenget er at kunnskapsintegrasjon kobler sammen distribuert kunnskap på en måte som gjør at den spesialiserte kunnskapen hos enkeltfraksjoner kan nyttiggjøres enda bedre i en større sammenheng. (Se for eksempel: Dougherty 1992; Okhuysen og Eisenhardt 2002). Knowledge integration could broadly be defined as the process by which several individuals combine their information and uniquely held knowledge to create new knowledge (Okhuysen og Eisenhardt, 2002: 383). Tverrfaglighet Forskere som Grant (1996b) og Söderlund (2010) argumenterer for at tverrfaglighet vil skape redundans internt og mellom firmaer og bidra positivt i kunnskapsprosesser. This implies sharing information that goes beyond the operational requirements of participants. In turn, such redundancy creates opportunities for individuals to invade one another s functional boundaries (Grant,1996b:115). På den annen side vektlegger Grant (1996b) at kunnskapsutveksling, som innebærer at alle individene involvert i den kollektive aksjonen vet det samme, ikke er en effektiv metode for å integrere kunnskap. Hver enkelt må bidra med sitt spesialfelt og lære nok om de andre til å kunne benytte seg av deres kunnskap. Kunnskapsintegrasjon i prosjekt Et prosjekt kan være en målorientert kunnskapsprosess. Prosjektmedarbeiderne har normalt en relativt stor frihet innen de rammene som er fastsatt i prosjektet. Grunntanken er at man gir en organisatorisk enhet en målsetting eller et problem og etter sluttføring termineres nevnte organisatoriske enhet. Prosjekt kan med andre ord sies å være noe vi benytter for å oppnå en integrasjon mellom ulike kunnskapsbaser og spesialistområder (Söderlund 2007). Spørsmålet om hvordan kunnskapsintegrasjon er koblet inn i ulike prosjekter har fått lite oppmerksomhet. Side 8

14 Det er heller en tendens til å behandle alle prosjekter som like (Enberg 2007). Prencipe og Tell (2001) foreslår at man i fremtidig forskning ser på konteksten for når forskjellige mekanismer for interprosjektlæring er brukbare og effektive. Dette fordrer en betingelsesbasert analyse hvor man tar hensyn til faktorer som for eksempel: kompleksitet, kunnskapsdifferensiering og interessekonflikt, relatert til aktuelle mekanismer (Grandori 2001). Mekanismer Kunnskapsintegrasjon oppstår ikke bare på det individuelle nivå, men heller på forskjellige nivåer gjennom forskjellige mekanismer innen og utenom organisasjonen (Söderlund 2010). En mekanisme kan benyttes som en drivkraft til fordel for kunnskapsintegrasjon. I studier om kunnskapsintegrering har man påvist noen mekanismer som for eksempel; Kommunikasjonsnettverk, kunnskapsintegratorer, communities of practice, teams (Grandori 2001), regler, direktiver, rutiner (Grant 1996b), implisitt erfaringsakkumulering, artikulering og kodifisering (Zollo og Winter 2002). Betingelsebasert fremgangsmåte (contingency approach) En betingelsesbasert fremgangsmåte er ganske vanlig ved analyse av organisasjon (Lawrence og Lorch 1967), men mindre vanlig i studier om kunnskapsintegrasjon (Enberg 2007). Shenhar et al (2005) stadfester at en av de vanligste mytene innen prosjektledelse er at alle prosjekter er like og sier videre at kompleksitet, nyhetsgrad, tempo og teknologi (lav, medium, høy) må tas i betraktning. Zollo og Winter (2002) trekker frem oppgavens frekvens, heterogenitet og tilfeldige tvetydighet som viktige betingelser. Carlile og Rebentich (2003) mener at nyhetsgrad (novelty) også bør også tas i betraktning. Grandori (2001) fokuserer på relasjonen mellom kunnskapsnoder og påpeker at graden av kunnskapsdifferensiering, kunnskapskompleksitet og graden av konflikt mellom interessenter og bedømmelse. Side 9

15 Styremekanismer ved differensiering, kompleksitet og interessekonflikt Grandori (2001:393) har konstruert en modell som viser mulige og foretrukne styremekanismer inndelt i domener avhengig av hvilke utfordrende faktorer som er fremtredende (Vedlegg 4). Grandori (2001) påpeker at alle mekanismene er anvendbare uavhengig av gjeldende faktorer, valget vil kun avhenge av en kost-nytte betraktning. Når kunnskapskompleksiteten er høy er det sannsynlig at kunnskapsutvekslingen uten systematisk ledelse vil feile. Om beregningsmessig kompleksitet er den eneste utfordringen er kompleksiteten å anse som lav. Da vil kommunikasjonsnettverk antagelig være tilstrekkelig, med betimelig utveksling av mange informasjonselementer, delte databanker og verktøy for å praktisere kunnskapsledelse (domene 1). Dersom høy grad av kunnskapsdifferensiering kommer i tillegg (domene 2) er det antagelig nødvendig med aktiv assistanse for å få aktørene til å absorbere og anskaffe nødvendig kunnskap. Her kan implementeringen av en integrator rolle være å anbefale (Ibid) Dersom graden av interessekonflikt er høy er det gjerne nødvendig med mer kostbare mekanismer. Om det samtidig er fravær av epistemologisk kompleksitet og lav grad av differensiering kan regler, hierarki og prisveksling være tilstrekkelige mekanismer for å oppnå kontroll og kunnskapsutveksling (domene 3). Valget av mekanisme henger også sammen med mindre kunnskapsrelaterte variabler som transaksjonskostnader og organisasjonsøkonomi. I domene 4 hvor differensieringen er høy blir hierarki utelatt som passende mekanisme grunnet ulikheten mellom kunnskap og kompetanse. Epistemologisk kompleksitet medfører at mekanismer basert på en høy grad av kodifisert kunnskap og sentralisering utgår. Kompetansenettverk er bærekraftige dersom alle aktørene opplever at kunnskapsutveksling er i alles interesse for utveksling av kompleks kunnskap (domene 5). I domene 6 anbefales bruken av små team for å integrere differensierte og kompliserte oppgaver. De involverte vil i denne arbeidsformen bruke sin differensierte kunnskap sammen snarere enn å utveksle kunnskap (Grandori, 2001: ). Grandori (2001:394) mener at stadig flere av mekanismene vil feile når faktorene 1, 2 og 3 får høye verdier. Det er tilfellet i domene 7 og 8 der det anses å være få Side 10

16 alternativer til eiendomsrett på kunnskapsaktiva dersom kunnskapen er kompleks og det er høy grad av konkurranse og konfliktpotensial. Faktor 1: differensiering Med differensiert kunnskap følger forskjeller i holdninger og oppførsel, samt forskjeller i kognitiv og emosjonell orientering (Lawrence og Lorsch, 1967). Von Meier (1999) har undersøkt hvordan kunnskapsdifferensiering fører til en utfordring for teknologisk innovasjon (von Meier, 1999). Dougherty (1992) konkluderer med at folk har en tendens til å fokusere på sitt eget ekspertiseområde, og ikke forstå rollen til de andre som jobber med samme kollektive oppgave. Enberg (2007: 20) definerer kunnskapsintegrasjon som følger: the processes of goal-oriented interrelating with the purpose of benefiting from knowledge complementarities existing between individuals with differentiated knowledge bases. Grandori (2001) anser integratorrollen som en fin mekanisme for å få til dialog mellom forskjellige spesialiserte kunnskapsbaser. Det kan være som integrator internt i firma, eller mer i retning av en megler i mellom firmaer. Dersom det blir stor spennvidde mellom kunnskapsbasene må også andre mekanismer tas i bruk (ibid). Faktor 2: interessekonflikt Grandori (2001) mener at interessekonflikt har sammenheng med kunnskapsdifferensieringen blant aktørene. Differensieringen handler om forkjeller i forståelsen av relevant informasjon, forståelsen av teorier og praksis som blir benyttet, samt hvilke resultater man ønsker å oppnå. Eksempler som nevnes er kostnadsreduksjon, innovasjon, markedsandeler etc. Thus, conceived, knowledge- differentiation is expected to generate communication impasses and potential for conflict among judgments. As it Side 11

17 increases, the possibility of mutual understanding, of succeeding in decoding the messages, of utilizing the knowledge of others, decreases (Grandori 2001:390). Grandori skiller videre på situasjoner med lav og høy interressekonflikt: For the purposes of this paper, let us distinguish between situations of low conflict interests in which preferences are either homogeneous or complementary..[..]..from conditions of high conflict including all highlycompetitive games causing communication and joint decision-making to fail (Grandori, 2001:391). Prinsipal-agent teori Prinsipal-agent teori benyttes for å identifisere og forklare konflikter som kan oppstå mellom to, eller flere parter, når det skal gjøres en transaksjon dem imellom (Eisenhardt 1989). Et eksempel kan være forholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstager. Teorien beskriver forhold som oppstår når noen handler på vegne av en eller flere andre. Den som handler kalles agent og den agenten handler med kalles prinsipal. I dette samspillet er det ikke nødvendigvis prinsipalen som er den førende myndighet. Agentens handlingsmønster vil gjerne ha innvirkning på resultatet. Utfordringene oppstår når prinsipalen er usikker på om agenten handler som ønsket. Dersom agenten har andre mål enn prinsipalen vil det kunne oppstå konflikter. Da er det risiko for at agenten kan opptre opportunistisk (Jessen 2005). Faktor 3: kompleksitet current frameworks of knowledge transfer and integration do not apply with equal explanatory power to both simple and complex knowledge integration tasks (Carlile og Rebentisch 2003:1182). Kompleksitet trekkes ofte frem som en viktig betingelse for kunnskapsintegrasjon. Lawrence og Lorch (1967) og Thompson (1967) betegner kompleksitet som en meget viktig faktor for kunnskapsintegrering, men de hadde ingen spesifikk definisjon av hva kompleksiteten innebefattet. Thompson (1967) anså kompleksiteten for å være tett knyttet til teknologien som ble benyttet av Side 12

18 organisasjonen. Lawrence og Lorsch (1967) så på kompleksitet som en karakteristikk av spesifikke markeder. Graden av kunnskapskompleksitet har betydning for relasjonene mellom de involverte aktørene. Om kompleksiteten er lav kan hierarkiske rutinebaserte organisasjoner fungere. Om kompleksiteten derimot er høy er det behov for tettere relasjoner, jevnbyrdighet og åpenhet (Grandori 1997). Grandori (2001) knytter kompleksiteten for kunnskapsintegrering til typen informasjon som skal utveksles. Hun skiller på beregningsmessig og epistemologisk kompleksitet. Beregningsmessig kompleksitet henviser til den mulige linken mellom et konkret antall elementer og symboler. Slik kompleksitet kan vanskelig deles kun ved hjelp av individers tankekraft og uformell kommunikasjon. Epistemologisk kompleksitet omhandler utfordringen med å konstruere gyldig og pålitelig kunnskap. I en videre forstand av begrepet innebefatter det utfordringen med å skape pålitelig implisitt kunnskap, som beskriver hva man vet i forhold til hva man klarer å kommunisere (Ibid). Implisitt eller taus kunnskap kan defineres som know how og er praktisk orientert (eksempelvis kunnskap om hvordan man kan sykle og svømme). Eksplisitt kunnskap kan derimot betegnes som knowing about og kommer til uttrykk gjennom direkte kommunikasjon og kan enklere nedfelles skriftlig. Hovedideen bak disse teoriene er at en organisasjons kunnskap er skapt gjennom et kontinuerlig samspill mellom implisitt og eksplisitt kunnskap. Grant (1996a: 379) mener at eksplisitt kunnskap er lettere å integrere enn implisitt kunnskap. Metode Her presenteres bakgrunn for valg av metode og relevante faktorer for utgangspunktet til datainnsamling og analyse. Valg av undersøkelsesmetode er valgt på bakgrunn av problemstillingen for oppgaven. Undersøkelsens gyldighet, pålitelighet og ulike feilkilder vil også bli omtalt. Side 13

19 Undersøkelsesdesign Ulike undersøkelsesdesign er ikke gode eller dårlige i seg selv, men vil være mer eller mindre passende i forhold til hva som er formålet med en undersøkelse. Formålet kan eksempelvis være å forstå noe, forklare noe, beskrive noe, gi grunnlag for beslutninger, evaluere noe, utforske nye perspektiv eller utvikle ny teori (Grennes 2004). Det finnes hovedsakelig tre hovedtyper av design som det er vanlig å kategorisere undersøkelsesmetoder etter; eksplorativt, kausalt og deskriptivt design. Eksplorativt design betegnes også som eksplorererende eller utforskende design. Deskriptivt design betegnes som beskrivende og kausalt som forklarerende i en årsak-virkningssammenheng. En eksplorerende undersøkelse benyttes som et verktøy for å skape forståelse av variablene og konteksten mellom dem, uten noen definert hypotese om deres sammenheng. Designet er en relativt ustrukturert, fleksibel prosess ettersom variablene er uklare eller omfangsrike (Olsson, Silkoset og Gripsrud 2004). Eksplorerende undersøkelser egner seg godt for kvalitative undersøkelser med relativt åpne spørsmålsstillinger (Kvale og Brinkmann 2009). Dette designet ble derfor benyttet for oppgaven. Et eksplorativt design gjorde det mulig å tilpasse spørsmål og stille oppfølgingsspørsmål underveis (Kvale og Brinkmann 2009). Det var ønskelig å ha denne muligheten, fordi det finnes lite teori om fenomenet ITB. Mulighet for tilpasninger underveis var derfor nyttig. Kvalitativ metode De kvalitative studiene søker etter mekanismer eller prosesser, eller etter where the action is (Irwin 2009: 1137). Til forskjell fra kvantitativ forskning vektlegges forståelse snarere enn forklaring. Det er en åpen interaksjon mellom forsker og informant der det fokuseres på primærdata i form av tekst fremfor tall (Tjora 2010). Definisjonen av metoden er studier av objekter eller personer i sine naturlige omgivelser. Metoden handler om å tyde, oppfatte og søke svar på synspunktene og handlingene til målgruppen eller utvalget ved analyse (Olsson, Silkoset og Gripsrud 2004). Fokus er på fenomenet som en helhet (Ragin 1987). I denne oppgaven ble datainnsamling og analyse sortert etter tema for å skape en oversiktlig struktur, men fokuset ble allikevel på fenomenet som en helhet. Side 14

20 En kvalitativ metode anbefales når formålet er å undersøke et fenomen der detaljerte empiriske studier mangler (Merriam, 1988). For denne undersøkelsen benyttes derfor en kvalitativ metode med en såkalt abduktiv tilnærming. Det tas utgangspunkt i empirien (som med induksjon), men teorier og perspektiver spiller inn i forkant og i løpet av forskningsprosessen (Alvesson og Sköldberg 2009). ITB som tema for oppgaven var bestemt allerede før kurset i prosjektledelse ble påbegynt. Hvilken teori som passet til problemstillingen ble avklart underveis. Datakilder Oppgaven er basert på primær og sekundærdata. Primærdata kan defineres som informasjon innhentet for å belyse kritiske forhold vedrørende en bestemt beslutningssituasjon. Sekundærdata er informasjon som har blitt innhentet, strukturert og publisert for andre formål enn for den aktuelle beslutningssituasjonen (Solberg 2009). Primærdata er innhentet i form av dybdeintervjuer med personer som har god kjennskap til aktuelle problemstilling, møter med standard Norges ITB-komite og i saksdokumenter. Sekundærdata er basert primært på forskningslitteratur innen temaet kunnskapsintegrasjon i prosjekt. Primærdata dybdeintervju Validiteten til primærdata er ofte høyere enn det som er tilfelle med sekundærdata, ettersom primærdata er rettet mot den eksakte problemstillingen (Gripsrud, Olson og Silikoset 2004). Ulemper kan være begrensninger og feilkilder i form av selektivt minne og hukommelsestap over tid. Som en hovedregel blir dybdeintervjuer benyttet der man vil studere meninger, holdninger og erfaringer, eller med andre ord ute etter verden sett fra informantenes ståsted. Dybdeintervjuet som metode er basert på et fenomenologisk perspektiv, hvor forskeren ønsker å forstå informantens opplevelser, samt hvordan informanten reflekterer over dette (Spradley 1979). Side 15