Et lærested for unge voksne med utviklingshemning etter videregående skole:

Transkript

1 Et lærested for unge voksne med utviklingshemning etter videregående skole: Bakgrunn Dagens unge med utviklingshemninger har andre behov enn tidligere i overgangen til voksenlivet. Omsorgsreformens målsetting med en sterkere integrering i dagens komplekse samfunn krever en større innsats enn tidligere. Hovedutfordringen, slik vi ser den, ligger i at unge med utviklingshemninger etter videregående, selv etter ekstra år innenfor videregående skole, enda ikke er rede til å gå inn i en voksen livssituasjon. Det være seg i kommunal bolig med tilhørende beskyttet arbeidssituasjon eller i en Camphill-landsby. Deres læringspotensiale er fortsatt stort og dersom de i den alderen for raskt kommer inn i en etablert livssituasjon der det godt voksne mennesket preger livsformen, vil aldringsprosessen naturlig sette inn på et tidligere tidspunkt enn hvis de står i en pedagogisk oppfølging gjennom en større del av sin ungdomstid.

2 De aller fleste utviklingshemmede i dag får en skolegang integrert i klasser med andre barn uten utviklingshemninger. Erfaringene fra barneskoletrinnet har over hele landet, stort sett, vært positive. Men i ungdomstrinnet opplever mange unge utviklingshemninger å være sinkene i forhold til de andre elevene. I mye av undervisningen er de ressurskrevende elevene henvist til en-en situasjoner som i lengden heller ikke støtter en selvstendiggjøring av den enkelte elev. Der normalutviklingen fører til en sterkere og sterkere uavhengighet av de foresatte vil mange med utviklingshemninger være henvist til en stadig mer avhengighet av voksne omsorgspersoner. Disse elevene lengter ofte etter å finne mennesker som de kan måle seg med og som stiller lignende spørsmål til livet som dem selv og de ønsker å få anledning til å tilbringe mye uforpliktende tid sammen. Ut fra denne situasjon har Camphill-landsbystiftelsen arbeidet fram ideene om FRAMskolen. Målsetting FRAMskolens målsetning er å veilede unge voksne med utviklingshemninger gjennom de første og avgjørende skrittene fra livet i familiens og skolens regi, til et liv som voksen i dagens samfunn. FRAMskolen setter seg som mål, gjennom to års læring, å kunne gi den unge, deres pårørende og den kommunal omsorgstjeneste, innsikt i hvilke muligheter den enkelte elev har i forhold til framtidig boform, videreutdannelse og yrkesvalg. Beliggenhet FRAMskolen velger å etablere seg på Vallersund Gård. Det er en Camphill landsby på Trøndelagskysten. Stedet gir voksne med spesielle behov et arbeidstilbud, sosialt og kulturelt liv i en boform der beboere og medarbeidere og deres familier er integrert i samme bomiljø. Framskolen vil dra nytte av Vallersund Gårds mangfoldige miljø på mange områder, men ha en egen definert status og et eget program. Vallersund Gård ligger naturnært, ved fjord og fjell, det har etablerte verksteder som bakeri, veveri og urteverksted, samt en husholdning der hovedmåltidene blir laget av beboere og medarbeidere i lag. Vallersund Gård har et tilgjengelig gårdsbruk og hagebruk. I tillegg til rike muligheter for friluftsaktiviteter på sjøen og i fjellet omkring Vallersund, gir både svømmehallen og gymsalen i nærmiljøet muligheter for utfoldelse, både i organiserte og frivillige aktiviteter. Opplæring i ridning, båtliv og fjellvandring, går også inn som del av tilbudet.

3 Pedagogiske elementer FRAMskolens ledebilde. FRAMskolen har tatt sitt navn fra båten Fram, forskerskipet, som reiste omkring med både Nansen og Amundsen på dramatiske og viktige eventyr. Navnet skal inspirere til eventyrlyst og oppdagelsesreise både i eget liv og i verden. Den skal også inspirere den enkelte til å formidle de erfaringer og oppdagelser hun/han har hatt på sine reiser til andre. Her dreier det seg så vel å finne fram, som å beskrive det man finner i kjente og ukjente farvann, sammen med et mannskap av jevnaldrende. Fram som i framover og framdrift, hentyder til at vi alle er i bevegelse: både i indre som i ytre forstand, gjennom hele livet. Framskolen vi støtte denne reisens begynnelse for unge voksne med utviklingshemming. FRAMskolen er toårig. År I: Det første året, junioråret, er preget av elevens nye forhold som ung og borte fra sin familie, i nærkontakt med andre elever. Orientering til seg selv og gruppen, reise alene. Norsk samfunn og geografi. Årets reise blir i Norge. År II: Orientering til seg selv og verden. Hva vil jeg bli? Hva vil jeg med mitt liv? Hvor vil jeg hen? Elevene får anledning til å prøve ut mange ulike arbeidsområder, evt. også utplassering utenfor Vallersund. Den store verden, politikk og livssyn. Reisen blir internasjonal. Det andre året, senioråret, er framtidsrettet, med sterk fokus på den framtidige bo og arbeids, evt. studiesituasjon som eleven velger etter skoleslutt. Undervisningen er delvis sammen med junioråret eller avskilt i egen gruppe eller individuelt med fokus på egen utvikling. Det er et element i skolen at elevene i seniorkullet kan rettlede og være forbilder for juniorkullet. FRAMskolens tre grunnmotiver: Å lære å forstå verden. Å lære å leve i verden. Å lære å arbeide i verden. Å lære å arbeide i verden. I opplevelsen, dette kan jeg, vokser identiteten fram. Gjennom arbeidserfaring på mange forskjellige områder, bl.a. i verksteder og i jordbruk blir det mulig, å peile inn hvilket arbeidsområde som er best egnet til fordypelse og videreutvikling for den enkelte elev.

4 Det er ikke meningen at undervisningen skal dyktiggjøre elevene i et fag eller håndverk, det skal være arbeidspraksis som, optimalt, kan gi eleven mulighet til å vise hvilken evner som senere kan fordypes og dyktiggjøres med henblikk på framtiden. Praksisdelen vil hovedsakelig følge årstidene og være prosjektbasert. På gården er det, foruten hest også sauer, kuer, høns og andre dyr som trenger stell og pleie. Elvene vil ukentlig få undervisning i hestehold og ridning. I gartneriet vil elevene ta del i høsting av poteter og evt. andre grønsaker, jordbearbeiding, og kompostlaging. I bakeriet vil elevene få anledning til å lære å lese en oppskrift, bake brød, male korn, og grunnleggende matlagingskurs. I veveriet vil elevene få kurs i behandling av garn, fra klipping av sau til garn og veving. I urteverkstedet får elevene kurs i plukking og tørking av urter. Å lære å leve i verden. Kan man lære å leve? Ja, det kan man faktisk. Man kan lære seg kunsten å skape et hjem. Pleie av bolig og klær, å planlegge, gjøre innkjøp, lage mat og stelle i stand til måltid, personlig hygiene, bruk og forståelse av penger og regnskap, bevissthet om tid og tidsbegreper, er elementer i denne kunsten. Mye er tidligere blitt tilrettelagt og bestemt for de unge av foreldre og lærere. Nå skal de få anledning til å øve seg på, så langt det er mulig, å føre sitt eget liv. I det første året bor elevene på internat. Sammen med de andre elevene og lærerne, utarbeides rutiner, regler og avtaler. Alle øver seg på å respektere den andre selv om han eller hun har ulike vaner, behov og meninger. I denne konteksten øves det å lage til fest og å pleie vennskap. I det andre året, senioråret, er intensjonen å forberede seg på den framtidige livssituasjonen, om det er å bo i egen bolig, i en landsby eller i en videreutdannelse. Elevene får hjelp til å finne veien i et nettverk av mennesker, oppgaver og muligheter i sitt miljø, i sin hjemkommune eller i andre sammenhenger. Å lære å forstå verden. Hvordan er egentlig denne verden og dette samfunnet satt sammen? Elevene skal få utforske den. De skal dra til kommunehuset, besøke regjeringsbygget, storting, slottet og NRK. De skal

5 utforske og oppleve verden både nasjonalt og internasjonalt. De skal fordype seg i litteratur, historie, samfunnsfag, naturfag og de skal også reise. Etterpå skal de kunne fortelle om det til andre. Undervisningen finner sted samlet eller i grupper med spesielt fokus. Det kan for eksempel være i grupper for menn/kvinner som fokuserer på spørsmål omkring parforhold og seksualitet. Teoretisk undervisning blir fulgt opp med kunstneriske arbeid, delvis også med samtalegrupper. Innholdsmessige vil undervisningen være inspirert av eller knyttet til elementer som årstidene, Vallersunds geografiske beliggenhet og verdenssituasjonen. Det tas også hensyn til elevenes egne interesser og behov. Det kunstneriske arbeidet, med teater og drama, sang, musikk, maling og diktskriving, er verktøy for å utvikle evnen til å utrykke seg i verden. FRAMskolens elever skal få anledning til å finne sin egen stemme, si sin mening. Slik blir de, så langt som mulig, i stand til å tale sin egen sak. (self-advocacy) I den daglige undervisningen vil hovedutfordringen være å skape og pleie et rom der eleven kan føle seg trygg og ivaretatt på en slik måte at den enkelte elev kan få bekreftelse på sin egen situasjon og ståsted. Oppgaven i undervisningen vil være å finne fram til det hellige stedet der personligheten kommer til syne i den enkelte. Det er det stedet der beslutninger tas, der den enkeltes viljesimpuls blir synlig eller ikke, der den enkelte begynner å bli kjent med eget standpunkt, egne følelser og hvem de selv er og vil bli. Der trengs mye omsorg, pietetsfølelse, respekt og god vilje for å være verdig til å hjelpe denne modningsprosessen. Hvordan vi lever vårt liv er så avhengig av i hvilken grad vi kan velge det. Noen trenger trening i å velge og å ta konsekvensen av sine valg. For undervisningen betyr dette å bli kjent med valgmulighetene som finnes i livet, i hverdagen som til fest, hos seg selv og hos andre. Det er lagt opp til noe enkeltundervisning som tar utgangspunkt i elevens behov, evner og praksis. Det legges også vekt på utviklingen, evt. vedlikehold, av individuelle lese og skriveferdigheter. Det kan bl.a. dreie seg om data/tekstbehandling for dem som ønsker og har behov for det. For noen kan det være aktuelt å lære å sende e-post og finne frem på internett for andre kan det dreie seg om bruk av penger, men også personlig hygiene kan være innholdet. Organisering FRAMskolen er en del av Camphill landsbystiftelse og dermed underlagt Camphill landsbystiftelsens Hovedstyre og Representantskap. FRAMskolen vil være underlagt Vallersund Gårds lokalstyre. Det faglige ansvar vil ligge i FRAMskolens lærerkollegium. Søknadsprosessen: Elevenes foresatte må søke hjemkommunens Helse og Sosialetat om hjelp til dekning av undervisningen. Det allerbeste er om eleven og foresatte i samarbeid med kommunen utarbeider en "individuell plan som bl.a. beskriver

6 målsetningen med å gjennomføre 2 år ved FRAMskolen. FRAMskolen og hjemkommunen inngår en skriftlig samarbeidsavtale. Det er en forutsetning for å lykkes i søknadsprosessen at nye elever kommer på besøk i løpet av søknadsprosessen. (Helst i tiden, januar til april.) FRAMskolen inviterer til en introduksjonshelg på Vallersund Gård, der foresatte, nye elever, lærere og medarbeidere, blir kjent med hverandre. Økonomi FRAMskolen og hjemkommunen inngår en skriftlig samarbeidsavtale, som bygger på et vedtak om bistand etter Lov om sosiale tjenester, Avtalen medfører inntak i Camphill-landsbystiftelsen, for 2 år, og supplerer Rundskriv 1-21/2005. fra Helse og Omsorgsdepartementet Undervisningen blir finansiert av kommunale midler, kr pr. skoleår (2011/2013) Elever over 18 år har uføretrygd og betaler da selv kr pr. mnd. for kost, logi, transport og kulturbegivenheter i skolens regi. Elevenes foresatte, eller elevens trygd, skal dekke personlige utgifter for eleven som klær, lommepenger og lignende; samt arbeidsklær og større reiser i forbindelse med FRAMskolen. FRAMskolen vil sette alle ressurser inn på å bidra til å gi hver elev får en god overgang fra livet i familie og skole til et liv som voksen.