Årsbudsjett 2018 og økonomiplan

Transkript

1 Årsbudsjett og økonomiplan -202 Rådmannens forslag helt helt naturlig naturlig

2 .0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan -202 INNHOLD.0 Sammendrag Budsjettprosess i Engerdal Kommune Kommunens rammebetingelser Økonomisk Oversikt Politisk virksomhet Støtte/Utvikling Oppvekst Budsjettkommentarer Oppvekst EBUS Engerdal Voksenopplæringssenter Kulturskolen Fjellheimen Drevsjø barnehage Engerdal barnehage Helse og Velferd Forebyggende rehabilitering Institusjon Habilitering og avlastning Legetjenesten NAV Plan, næring og teknikk: VAR-området Finans Investeringer Langsiktig lånegjeld

3 .0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan Sammendrag Gjennom økonomiplan vedtar kommunestyret budsjettet for det kommende året, økonomiplanen for de påfølgende tre årene, samt hvilke mål kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Kommuneloven 44 og 46 beskriver krav til innhold i årsbudsjett og økonomiplan. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Viktige momenter i årsbudsjett Vekst i frie inntekter Det er varslet inntektsvekst for kommunesektoren. For Engerdal må dette ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen. /7-7 hadde vi 289 innbyggere og innbyggertallet forventes stadig synkende. Anslag skatt og rammetilskudd for Engerdal kommune for er 0,5 mill kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra 207 til på prosent (kr mill). Lønns- og prisveksten for kommunene er anslått til 2,6 % i, slik at det reelt blir en nedgang på,6 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for 207 før i januar, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr /-8 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Pensjonskostnader Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for er kr 5 mill som inntektsføres, og vi må samtidig amortisere (utgiftsføre) kr mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i 207. Premieavviket er uforutsigbart og varierer mye mellom år. Endelig premieavvik for 207, og derigjennom amortiseringen i er ikke klart før i januar. Det samme gjelder for premieavviket for, der endelige tall først kommer i januar 209. For å unngå store uforutsette svingninger i driftsbudsjettet foreslår rådmannen at netto premieavvik og amortisering for, foreløpig beregnet til kr 4,2 mill avsettes på fond. I 209 må premieavviket for amortiseres (utgiftsføres). En vil da kunne bruke de avsatte fondsmidlene til å dekke denne utgiften. Dette medfører i praksis at premieavvik og amortisering «løftes ut» av driftsbudsjettet slik at store årlige svingninger jevnes ut. Driftsbudsjett Driftsinntekter økes med kr 5,9 mill fra opprinnelig budsjett 207. Netto driftsutgifter økes med kr 7,6 mill. Korrigert for renter, avdrag og avskrivninger, gir det et positivt netto driftsresultat på kr 5, mill. Dette balanseres ved avsetning til fond. For å få budsjettet i balanse har det vært nødvendig å gjøre noen større tiltak. Det største som er foreslått er omgjøring ved sykehjemmet, ved å redusere fra 22 til 6 sykehjemsplasser Det er lagt inn en økning i kommunale avgiftene innenfor vann, avløp, byggesak og kart- og oppmåling på 0%. Utover dette er det ikke foreslått økninger utover forventet prisvekst på de ulike områdene. Investeringsbudsjett De foreslås investeringer på kr 50,8 mill i. Noe av dette er framskjøvet fra 207. I henhold til økonomiplan foreslås finansiering av noen av tiltakene via bruk av disposisjonsfond, slik at låneopptak kan begrenses. Låneopptak foreslås inntil kr 39 mill. Resten dekkes inn av kompensasjon for mva, samt evt ubrukte lånemidler. Se egen oversikt vedrørende investeringer i slutten av dokumentet. Nytt ledningsnett for vann og avløp i Engerdal sentrum, rehabilitering EHOS og oppføring av boliger i 3 grender er de største investeringsprosjektene i. 3

4 .0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan -202 Sunn Kommuneøkonomi Bygningsmessig vedlikehold Kompetanseutvikling Netto driftsresultat Balanse i økonomien i Indikator mål: kr 90 per kvadratmeter dvs. 2,3 mill. Det er avsatt kr 2 mill til kjøp av varer og tjenester til bygningsmessig vedlikehold, litt over 207- nivå pga nye bygg. I tillegg kommer vedlikehold av inventar/utstyr og egeninnsats i form av vaktmestertimer m.m. Det er avsatt kr 0,96 mill til kompetanseheving, på samme nivå som i 207. Mål: 3 % av lønnsmassen dvs. ca. kr 3 mill Netto driftsresultat for er kr 5, mill. Korrigert for premieavvik (sum premieavvik og amortisering) er driftsresultatet for rundt 0,9 mill. Mål: 2 % av driftsinntekter dvs. kr 3,7 mill Budsjett er i balanse, men med et netto driftsresultat i underkant av mill når en ser bort fra pensjonspremieavvik, må rådmannen jobbe videre med fast styring og stramme prioriteringer for å opprettholde balansen i økonomien. Forutsetninger og viktige momenter i økonomiplanperioden -202 Både drifts- og investeringsbudsjettene de enkelte år i planperioden har tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett 207 med de endringer som er lagt inn for 207. Hele planen bygges på en framskrivning av forslag til budsjett. Videre er kjente endringer innarbeidet i planen. Viktige momenter Anslag på rammetilskudd og skatteinntekter er basert på tallene fra statsbudsjettet for som er lagt fram i oktober 207. I økonomiplanen for -202 er det tatt høyde for en gjennomsnittlig nedgang i befolkningstall med,4 % pr år og budsjettåret tar utgangspunkt i et innbyggertall på 289. Det er lagt opp til investeringer på til sammen kr 9,02 mill i økonomiplanperioden som finansieres via momskompensasjon, nye låneopptak og noe bruk av disposisjonsfond. De største investeringene er omgjøringer ved helse- og omsorgssenteret på Drevsjø, omgjøringer ved EBUS, rehabilitering av vann og avløpsnettet i Engerdal sentrum og oppføring av nye boliger i 3 grender. Det er budsjettert med et fast rentenivå på 2 % i hele økonomiplanperioden. Kommunens samlede gjeld øker i økonomiplanperioden. Økningen i rente- og avdragsutgifter binder opp frie inntekter og kommunens økonomi blir direkte påvirket hvis renten stiger. Fra drift budsjetteres det med kr 5,3 mill avsetning til generelt disposisjonsfond i økonomiplanperioden, hvorav kr 2,5 i. Samtidig budsjetteres det med 8,3 mill i bruk av generelt disp.fond til finansiering av investeringsprosjekter. Se hvilke på s. 56. Totalt brukes det 3 mill av fondet i økonomiplanperioden. Se oversikt over avsetninger og bruk av alle disposisjonsfond under pkt 3.7. Kommunens langsiktig brutto lånegjeld vil etter låneopptak i 207 være kr 00 mill. Ved utgangen av 202 vil kommunens langsiktig brutto lånegjeld være over 43 mill. kr. Det finnes ingen offisielle råd om hvor høy gjelda i en kommune bør være, men landsgjennomsnittet er 74 prosent netto lånegjeld. Selv om Engerdal pr i dag ligger under landsgjennomsnittet, økes netto gjeld pr innbygger drastisk, og det er viktig å presisere at alle kommuner må kunne tåle en renteøkning til et «normalt» nivå, dvs rundt seks prosent. Engerdal har ikke en rentebuffer for å tåle en slik økning pr dags dato. I vil kommunen bruke nesten 5 % av sine frie disponible inntekter til å dekke netto rente- og avdragsutgifter, og i 202 vil denne andelen ha ødt til nesten 7%. 4

5 .0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan -202 Økonomiplanen er satt opp i faste priser, slik at prisjustering av andre utgifter forutsettes dekket gjennom økt rammetilskudd. Lønn og rammetilskudd er oppjustert til -tall. Alle andre tall er satt opp i -kroner og det er ikke tatt inn andre forutsetninger enn det som er nevnt i plandokumentet. I henhold til sunn kommuneøkonomi bør kommunen ha et netto driftsresultat på,75 % av driftsinntektene. For Engerdal kommune bør da netto driftsresultat være på kr 3,7 mill i planperioden. I rådmannens forslag til økonomiplan varierer driftsresultatet avhengig av variasjoner i pensjonspremieavviket: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Netto driftsresultat Netto pensjonspremieavvik Korrigert netto driftsresultat Når en ser bort ifra variasjoner i pensjonspremieavviket ligger netto driftsresultat snitt i perioden i underkant av mill kr og burde fortsatt vært styrket. Det er mange usikkerhetsmomenter i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette gjelder rentenivå, befolkningsutvikling, lønnsøkninger, skjønnstilskudd m.m. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for framover for å drive iht. prinsippet om sunn kommuneøkonomi med et netto driftsresultat på,75 %. Konklusjon Årsbudsjett for og økonomiplan for -202 er lagt fram i balanse. For er netto driftsresultat på 5, mill kr. Dersom en justerer for føringer av premieavvik og premieavvikfond er det reelle netto driftsresultatet på 0,9 mill kr. Etter føring av finans-inntekter/utgifter er avsetning til generelt disposisjonsfond på 2,5 mill kr. Det er 0,07 mill høgere enn i årsbudsjettet for 207. Budsjettet for oppfyller 3 av de 4 formelle kriteriene for sunn kommuneøkonomi. Det har ikke vært mulig å avsette nok midler til kompetanseutvikling. Videre er det formelle kravet til netto driftsresultat oppfylt, men det reelle resultatet, dersom man ser bort i fra føringer av pensjonspremie, er langt mindre enn kravet både for og for resterende del av økonomiplanperioden. Rådmannen må derfor fastslå at framlagt årsbudsjett og økonomiplan ikke fyller kravene til sunn kommuneøkonomi. Men budsjettene er i reell balanse og skal ut i fra det kunne bli godkjent av fylkesmannen. Befolkningsframskrivingen viser en fortsatt nedgang i folketallet, noe som medfører reduserte rammeoverføringer i økonomiplanperioden. Det må derfor foretas grep som bedrer kommuneøkonomien på sikt. For foreslår rådmannen mange innsparingstiltak. De største er omlegging av omsorgstjenesten ved å bygge ned antall institusjonsplasser og bygge opp antall omsorgsplasser med heldøgns pleie. Dette er for øvrig i samsvar med signaler fra sentrale myndigheter på framtidig utvikling av tjenesten. Videre er det nødvendig å øke gebyrer innen VAR-sektoren og tekniske tjenester med 0% i og ytterligere 0% i 209. Med denne økningen vil selvkostgraden innen VAR-sektoren ligge på samme nivå som i betydelig under 00%. For å balansere økonomiplanen er det foreslått å øke eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger med promille fra 2020 og ytterligere promille i 202. Det anbefales ikke å saldere økonomiplanen med bruk av generelt disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er en nødvendig reservekapital for framtidige svingninger i økonomien og eventuelle omstillinger av driften i framtiden. Lage Trangsrud rådmann 5

6 2.0 Budsjettprosess i Engerdal Kommune Årsbudsjett og økonomiplan Budsjettprosess i Engerdal Kommune Engerdal kommunes økonomireglement kap. 3.3 stiller følgende krav til årsbudsjettet: I henhold til kommunelovens 44, 45 og 46 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal deles inn i en drifts- og en investeringsdel, og er bestemmende for bruken av midler i løpet av året. Utgangspunktet for årsbudsjettarbeidet er økonomiplanens år. Det forutsettes samsvar mellom økonomiplanens første år og årsbudsjettet. Kommunestyret vedtar budsjettet på nettoramme pr. rammeområde. Ansvarsdimensjon tilpasses den administrative organiseringen som til enhver tid gjelder. Innenfor hvert ansvarsområde vil vi finne både arter og funksjoner. Bevilgning innenfor hvert rammeområde skal føres opp med et beløp og tekst som angir hva bevilgningen gjelder. I beskrivelsen må det komme klart frem hvilken aktivitet som forventes utført, og hvilke virkemidler som skal benyttes. Aktiviteten bør, så langt råd er, beskrives i målbare tall slik at det kan rapporteres i form av måltall eller indikatorer. Det skal gå klart frem i budsjettdokumentet hvilke enhet som de forskjellige rammeområdene er underlagt. Selv om budsjettet vedtas på et overordnet nivå skal ressursanvendelse (inntekter og utgifter) regnskapsføres slik at statens krav til rapportering kan oppfylles. Formannskapet utarbeider/innstiller til kommunestyret, men bør så langt råd er ta med seg representanter fra politiske partier som ikke er representert i formannskapet i sitt arbeid med årsbudsjett. Årsbudsjettet skal forelegges kommunestyret som innen årets utgang skal vedta et budsjett i balanse for det kommende kalenderår. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. I budsjettet for 207 hadde vi ikke styringskort som en del av målstyring for de enhetene og virksomhetene. Rådmannen har gjennomført en prosess for å få dett inn i budsjettet for og økonomiplanen. Det er i første omgang lagt vekt på å få systemet inn i budsjettdokumentene. Det mangler noen erfaringstall i styringskortene som vil komme på plass senere år. 6

7 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Kommunens rammebetingelser 3. Befolkningsutvikling Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer, samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Framskrevet folkemengde pr. januar -202 Endring Endring 0434 Engerdal i % 0 år % -5 år % 6-2 år % 3-5 år % 6-9 år % år % år % år % år % 90 år eller eldre % Folketall pr % Endring pr år i % -0,2 % -2,0 % -2,0 % -,4 % -2,3 % Kilde SSB Gjennomsnittlig framskrevet nedgang i følge SSB -202 med,5 %. Befolkningsprognose Tabellen viser befolkningsprognose for Engerdal kommune Tabellen er basert på lav nasjonal vekst. Etter dette vil vi ha under 000 innbyggere om 20 år. Det betyr en nedgang på ytterligere 300 personer. Størst er nedgangen i aldersgruppen e og år (239 personer) og i barnehage-/skolealder der nedgangen forventes å være 65 personer. 7

8 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Frie Inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Skatt og rammetilskudd Regjeringens forslag innebærer en økning i kommunenes frie inntekter på 3,6 milliarder kroner utover kompensasjon for lønns- og prisvekst sammenlignet med nivået for frie inntekter i kommuneproposisjonen for. Sammenlignet med forventet regnskap for 207 blir realveksten lik 0. Videre har regjeringen videreført at 40 % av kommunesektorens inntekter skal komme fra skatter. Realveksten i skatt på inntekt og formue sammenlignet med forventet regnskap blir en nedgang på 0,3 milliarder, mens rammetilskuddet får en realvekst på 0,3 milliarder kroner. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for Engerdal kommune. /7-7 hadde vi 289 innbyggere og innbyggertallet forventes stadig synkende. Anslag frie inntekter for Engerdal kommune for er 0,5 mill kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra 207 til på prosent (kr mill). Lønns- og prisveksten for kommunene er anslått til 2,6 % i, slik at det reelt blir en nedgang på,6 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for 207 før i januar, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr /-8 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd fra 207 samt for budsjettåret og økonomiplanperioden -202:. Basert på innbyggertall pr.7. året før tilskudd: PROGNOSE 000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Regionsentertilskudd Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet 20 Overgangsordning - kommuner som skal slås sammen Endringer saldert budsjett 204/205/ Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KMD inkl. ufrivillig alene kommuner og infrastruk 0 0 Budsjettavtale H, FrP, KrF, V - Stortinget -05 RNB endringer i rammetilskudd 50,3 RNB 202-, samt Dok8:35 S (204-5) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 0,5 0,83 0,53-0,90 -,4 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % -,05,85 -,4 -,5 -,53 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 2,8,0 % -0,6 % -,0 % -,4 % *Kilde: KS Prognosemodell Tallene for er basert på 289 innbyggere pr

9 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -202 *Kilde: KS prognose modell Rammetilskudd og skatt - Anslaget for rammetilskudd og skatt bygger på en årlig nedgang i innbyggertallet på,4 % i økonomiplanperioden. For er det lagt til grunn et innbyggertall på 289 pr /7-7 som grunnlag for inntektsutjevningen og pr /-8 som grunnlag for inntektsutjevningen. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført i hele kommunen i 200, utskrevet med 5 for næringsbygg, verker og bruk, og 2 for øvrige eiendommer. Fra 203 ble satsen for næringsbygg, verker og bruk økt til 7. For er netto inntekter fra eiendomsskatt beregnet til kr 3,5 mill. Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet lagt fram forslag om å fjerne eiendomsskatt for verker og bruk, slik at det kun vil stå igjen inntekter fra næringseiendommer. For Engerdal vil det bety en nedgang i inntektene på nesten mill. Det er foreslått økning i utskrevet eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger med fra 2020 og ytterligere fra 202. Ordinært skjønnstilskudd Engerdal får kr,7 mill i ordinært skjønnstilskudd i. 3.3 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift For bygger alle tall på en kommunal deflator oppgitt i statsbudsjettet på 2,6 pst. Alle tall fremover har også dette lønns- og prisnivået. 3.4 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: I økonomiplanen er normalpremien basert på aktuarberegninger fra KLP og Statens Pensjonskasse. Beregningene gir følgende premiesatser for : KLP Fellesordningen inkl folkevalgte: 8,8 % Sykepleierordningen: 9,2 % Statens Pensjonskasse Lærere:,4 % 3.5. Pensjonspremieavvik og amortisering av premieavviket I 2002 innførte Staten ordningen med premieavvik pensjon i kommunenes budsjett og regnskap. Premieavvik pensjon er differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie til pensjonskassene. Hvis innbetalt pensjonspremie i blir større enn beregnet pensjonskostnad, blir premieavviket for et 9

10 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -202 positivt beløp (en inntekt) i driftsregnskapet for. I tillegg føres beløpet opp som en kortsiktig fordring i balanseregnskapet for. Ordningen med premieavvik ble innført i kommunene for å unngå at store økninger i pensjonspremien påvirket kommunenes økonomi på kort sikt og for å gjøre pensjonsutgiftene noe mer forutsigbare i budsjettsammenheng. Da ordningen med premieavvik ble innført, fikk kommunene valget mellom å amortisere (tilbakeføre) forrige års premieavvik (oppført som kortsiktig fordring i balanseregnskapet) over eller 5 år. Fra og med 202 ble valget enten års eller 0 års tilbakeføring, og fra 204 er valget enten års eller 7 års tilbakeføring. Engerdal kommune valgte i 2002 amortisering over år og har siden holdt seg til ett års amortisering. Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for er kr 5 mill som inntektsføres, men vi må samtidig amortisere (utgiftsføre) kr, mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i 207. Differansen avsettes til fond for premieavvik der det for blir avsatt kr 3,9 mill for å dekke amortiseringen i 209. Dette medfører i praksis at premieavvik og amortisering «løftes ut» av driftsbudsjettet slik at store årlige svingninger jevnes ut. Netto driftsresultat påvirkes dessverre av svingningene i premieavvik og amortisering. 3.6 Inntektsmuligheter: Kommunen har i liten grad mulighet til å påvirke inntektssiden av regnskapet utover å øke brukernes egenbetaling og øke eiendomsskatt. Den viktigste inntektskilden vår, rammetilskudd, er påvirket av folketallsutviklingen. Folketallet er pr / , en nedgang på bare 3 innbyggere fra /7-6. På sikt er det helt avgjørende at man klarer å stabilisere folketallet. Dette kan skje med aktiv medvirkning fra staten med klare distriktspolitiske virkemidler. Samtidig har kommunen intensivert arbeidet med næringsutvikling. Per dags dato er det lite utbygd næringsliv og lav inntekt og formue blant kommunens innbyggere, noe som gir begrenset mulighet for egne skatteinntekter. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt inn økninger i kommunale avgifter og gebyrer for tekniske tjenester på ca 0%, og en tilsvarende økning fra 209. Det er fortsatt et stykke igjen før selvkostområdene drives til selvkost, noe kommunen har anledning til. Resterende gebyrer er justert tilsvarende endringer i konsumprisindeksen siste år, ca,3 %, med unntak av husleie for utleieboliger som er foreslått til samme pris som i 207. Eiendomsskatt ble innført i hele kommunen i 200. Tabellen nedenfor viser inntektsmuligheter ved økning i eiendomsskatt, og det er foreslått økning til 3 fra 2020 og til 4 fra 202. Merinntekt ved økning av e-skatt Økning: Sum grunnlag Privat/bolig fra 2 prom Økning til 3 prom Økning til 4 prom Økning til 5 prom Økning til 6 prom Økning til 7 prom Følgende muligheter kan styrke kommunens inntekter i økonomiplan perioden men er ikke tatt med i beregningene: Ytterligere økning i eiendomsskatt ved framskynding av foreslått økning Økt brukerbetaling på tjenester der dette er mulig, spesielt innenfor selvkostområdene der vi pr I dag ikke ligger på selvkost på flere områder. Økt utbytte fra Engerdal Energi Holding AS Økt utbytte fra Engerdal kommuneskoger KF 0

11 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. Brutto resultatgrad Engerdal 3,3 -,2-3,39-0,95-0,24-0,57 4,49 5,39 6,89 3,9 4 ->2009 Kostragruppe 06 4,99 3,7 0,77 3,6,76,82 2,22,74 0,5,7,88 Fylkessnitt 5,27 3,29,75,43 2,07,85 3,6 2,23,29 3, 4,7 Landssnitt 3,8,46 0,3,3,44,77 2,5,78 0,4 2,23 3,48 Netto resultatgrad Engerdal 4,89 0,7-0,98 -,8 2,48 -,8,34 0,97 8,88 5,52 5,62 ->2009 Kostragruppe 06 6,27,85 0,82 5,43 3,37 3, 3,52 3,3 2,03 2,55 3,6 Fylkessnitt 5,29 3,8,44,58,5 2,4 3,04 2,35,07 3,23 3,84 Landssnitt 5,4,85-0,66 2,64 2,2,8 2,58 2,36 0,93 2,7 3,93 Kilde: KOSTRA/Arena En analyse av Engerdal sin finansielle nøkkeltall i perioden viser en positiv utvikling i forholdet mellom inntektene og utgiftene. Brutto driftsresultat (resultat eks renter, utbytte og avdrag) i perioden viser at Engerdal sine driftsinntekter har vært høyere enn driftsutgiftene i siden 202. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Kilde: KOSTRA/Arena Netto driftsresultat og resultatgrad sier noe om hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter og renter og avdrag er regnskapsført. Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst,75 % for at den skal kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. I det ligger at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital til investeringene og samtidig gir rom for avsetninger som kan brukes til å utligne fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde, gjeldsgraden vil øke og/eller at det ikke vil være rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå ved fremtidige svingninger i driftsinntektene. For er netto driftsresultat positivt med kr 5, mill. Fratrukket netto premieavvik og amortisering ligger resultatet på 0,9 mill.

12 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan -202 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene Diagrammet viser disposisjonsfond i % av driftsinntektene i økonomiplanperioden med grunnlag i bruk og avsetning som vist i tabellen nedenfor. Disp.fond totalt (000 kr) Beholdning Avsetning generelt disp.fond Avsetning Premieavviksfond Avsetning Allmennyttige formål Bruk av generelt disp.fond - drift Bruk av generelt disp.fond - investering Bruk av Premieavviksfond Bruk av Allmennyttige formål Bruk av Jordbruksfond Bruk av Gründerfond Netto avsetning/bruk disp.fond Beholdning Alle kommuner bør ha en om opparbeidelse av buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter med. Et konkret mål kan være at fondsbeholdningen til enhver tid skal utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene. Det er foreslått avsatt kr 2,5 mill til generelt disposisjonsfond fra drift i budsjettår. Videre er det foreslått å bruke 2,5 mill til å dekke investeringer. 2

13 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Styringssignaler fra dialogseminaret For og økonomiplanperioden kom dialogseminaret fram til følgende prioriteringer: Teknologi Boliger /bosetting Helhetlig Integrering Kompetanse beholde og rekruttere Disse satsingsområdene er og blir fulgt opp på følgende måte: Teknologi Engerdal kommune deltar sammen med de øvrige kommunene i Sør-Østerdalsregionen i et felles prosjekt for utbygging av velferdsteknologi. Det blir inngått avtale om kjøp av plattform for slik teknologi i 207, og det er budsjettert med midler til kjøp av utstyr i og økonomiplanperioden. Videre blir SÅTE-samarbeidet videreutviklet med hensyn til ikt-systemer. Engerdal kommune deltar også i et prosjekt initiert av staten og KS for utvikling ev felles ikt-løsninger for kommunesektoren. Boliger/bosetting Kommunestyret har vedtatt bygging av 2 kommunale utleieboliger i hver av grendene Elgå, Sømådalen og Heggeriset, til sammen 6 boenheter. Dette tiltaket er lagt inn i budsjett og økonomiplan. Videre er det lagt opp til en modell med privat utbygger av prosjektet «Engerdal torg» som omfatter 7 boenheter. Ettersom dette er planlagt gjennomført med en privat utbygger er prosjektet ikke lagt inn i de kommunale budsjettene. Helhetlig integrering Rådmannen har initiert utarbeidelse av en integreringsplan. Arbeidet finansieres med bruk av integreringsmidler (øremerket) og vil være sluttført i januar/februar. Videre har kommunen mottatt prosjektmidler til et forprosjekt «ut i arbeid» som gjennomføres høsten 207. Prosjektet kartlegger muligheter og tiltak for å få bosatte flyktninger ut i arbeid og for å skaffe språkpraksisplasser til elever ved Voksenopplæringen. Det vil være aktuelt å gjennomføre et hovedprosjekt etter at forprosjektet er ferdigstilt. Kompetanse-beholde rekruttere Kommunen har ordninger med stipend til utdanning med bindingstid. Det er nødvendig å revidere arbeidsgiverpolitisk styringsdokument og lønnspolitisk plan. Disse vil bli revidert i med hjelp av ressurser innenfor budsjetterte rammer. Videre er det utarbeidet en oversikt som viser framtidig behov for kompetanse i organisasjonen (stillingsbank). Denne vil bli distribuert til aktuelle målgrupper. 3

14 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Økonomisk Oversikt 4. Budsjettskjema A: Skjemaet skal vise inntekter, netto finansinntekter/utgifter, netto avsetninger, hva som er overført og hva kommunen har til fordeling drift. Linjenavn Regnskap Budsjett 207 Budsjett Budsjett 209 Budsjett 2020 Budsjett 202 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema B Merforbruk/mindreforbruk

15 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Budsjettskjema B: Skjemaet skal vise hvordan "til fordeling drift" fra skjema A er fordelt. Fordelingen skal spesifiseres i henhold til kommunens vedtak, og vise hvilket nivå budsjettet er vedtatt på. B e Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn s Budsjett 202 Politisk virksomhet Utgifter Inntekter Netto drift Støtte og utvikling Utgifter Inntekter Netto drift Oppvekst Utgifter Inntekter Netto drift Pleie og Omsorg Utgifter Inntekter Netto drift Helse Utgifter Inntekter Netto drift Helse og Velferd Utgifter Inntekter Netto drift NAV Utgifter Inntekter Netto drift PLANTE Utgifter Inntekter Netto drift VAR Utgifter Inntekter Netto drift Finans Utgifter Inntekter Netto drift Sum drift

16 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Økonomisk oversikt Drift Tabellen nedenfor viser økonomisk oversikt over driftsbudsjett 207 i balanse. Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at driftsutgiftene og netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Videre sier det noe om hvor mye kommunen har igjen til investeringer og interne avsetninger. Netto driftsresultat for planperioden er positivt. Fratrukket budsjettert netto premieavvik og amortisering ligger resultatet på rundt +/- mill hvert år. 6

17 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -202 Netto resultatgrad bør ligge over,75 %. Netto resultatgrad (korrigert for premieavvik) viser hvor stor andel netto driftsresultat utgjør av driftsinntekter. 4.4 Budsjettiltak Budsjettet er først og fremst justert i henhold til lønns- og prisvekst, med kjente pålagte endringer i tjenestene (konsekvensjustert budsjett). Disse justeringene/endringene står kommentert under hver enhet. I tillegg er det foreslått tiltak for å få budsjettet i balanse. Summert ser det slik ut: Tall i hele Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftsk ostnader fra investeringsbudsjettet Valgte driftstiltak Over-/underskudd rådmannens forslag

18 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -202 Tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett 207 og videre i planperioden: (Se nærmere beskrivelse av hvert tiltak i vedlegg til budsjett) Politisk: Økte utgifter som følge av økning i møtegodtgjøring Støtte og utvikling: Besparelse datakommunikasjon Videreføring konsulent bredbånd (dekkes av fond) Datautstyr Datautstyr EBUS Reduksjon driftsbudsjett SÅTE Salg av datautstyr Asylmottaket stykkprisplasser Oppvekst: Red. ferievikarer Drevsjø Barnehage Reduksjon assistenter/spes.ped Redusert morsmålopplæring Erstatningstilbud svømming Mulig innsparing ny SFO-ordning Sammenslåing av klasser EBUS (fådelt løsning) Økning refusjon gjesteelev MOT Mulig innsp. 20% spes.ped koordinator Tilskudd Sømådal barnehage (forb. om godkj.) Ikke iverksette kurs i norsk kultur og norske verdier VO Ikke sette inn vikar i seniortiltak Redusert vikar for studiepermisjon Hovedprosjekt VO: «Ut i arbeid» Helse og velferd: Omlegging ved institusjonen Økning i hjemmetjenesten Legeprosjekt avsluttes Avlastning og habilitering Velferdsteknologi NAV: Kutt arbeidstøy/bekledning Kut bidragsbudsjettet sosial Kutt støttestenter/krisesenter Plante: Deltakelse interkommunalt rovviltfellingslag Reduksjon planarbeid Reduksjon strømkostn. Etter ENØK Reduksjon vegvedlikehold Utbedring flomskade Røa Økning byggesaksgebyrer Økning kart- og oppmålingsgebyrer VAR: Økning avløpsavgifter Økning vannavgifter Finans: Økning eiendomsskatt boliger/fritidsboliger

19 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -202 Tiltak som IKKE er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett og planperioden: Kapittel : Støtte og utvikling Tiltak 025: STU Frivilligsentralen - nedleggelse av tjenestetilbudet Beskrivelse Frivilligsentralen har utviklet seg til en aktiv og sosial arena for alle aldersgrupper. Folkehelseperspektivet har stort innslag i virksomheten. En evt. nedleggelse vil rasere det gode tjenestetilbudet som er utviklet, og er ikke ønskelig. Stillingen som daglig leder er lyst ledig, og prekvalifisering for intervju er gjennomført. Frivilligsentralen er ingen lovpålagt tjeneste Totalt Sted Ansvar: FRIVILLIGSENTRAL (320) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 00: STU Andre kulturaktiviteter - Kommunal medfinansiering verdensarvsenter for Røros og Cirkumferensen Beskrivelse Kommunestyret vedtok i sak 6/6: Engerdal kommune vedtar sin andel av finanseringsnøkkelen for verdensarvsenter for Røros bergstad og Cirkumferensen, sum kr ,-. Beløpet innarbeides i budsjettet for 207. Engerdal kommune er enig i planene som foreligger for første driftsår. Verdensarvrådet har foreslått en femårs periode for kommunal finansieringsandel. Rådmannen setter dette opp som nytt driftstiltak med bakgrunn i kommunestyrets vedtak Totalt Sted Ansvar: ANDRE KULTURAKTIVITETER (954) Sum utgifter Sum netto Kapittel : Oppvekst Tiltak 037: Oppvekst - Drevsjø barnehage: sykevikar Beskrivelse Et mulig innsparingstiltak er å ta 5 000,- fra sykevikarpotten på ,- Dette medfører at styrer må gå inn i større grad på avdeling og da har mindre tid til administrative oppgaver Totalt Sted Ansvar: DREVSJØ BARNEHAGE (240) Sum utgifter Sum netto Tiltak 038: Oppvekst - Drevsjø barnehage: vikarutgifter perm m. lønn Beskrivelse Et eventuelt innsparingstiltak er å redusere vikarutgifter ved perm m/lønn med 0 000,- til ,-. barnehagen har bl.a.ansatte med små barn så behovet er fortsatt der. Konsekvensen er at styrer må gå inn for å være vikar og får redusert tid til sine administrative oppgaver Totalt Sted Ansvar: DREVSJØ BARNEHAGE (240) Sum utgifter Sum netto Tiltak Beskrivelse 036: Oppvekst - Drevsjø bhg: ekskursjoner Drevsjø barnehage har kr ,- til besøk utenfor selve barnehagen. Dette kan være til svømmehall, for å besøke bedrifter i kommunen, til samarbeid/felles opplevelser med Engerdal barnehage(med synkende barnetall har vi et ønske om å få til mer av dette) og ellers generelt til opplevelser som ikke er i gangavstand fra barnehagen. Ved fjerning av disse pengene fratar vi i så fall barna muligheten til å komme ut fra barnehagen en tur Totalt 9

20 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -202 Sted Ansvar: DREVSJØ BARNEHAGE (240) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 20 00: Oppvekst - Ebus: Ikke videreføring innkjøp kontorutstyr/inventar Bevilgninger over 3 år til innkjøp av elev-pulter holdt til 9 av 0 klasser. Bevilgning på kr i et år til kan sikre den siste klassen nye pulter, og dekke innkjøp av nye kontorstoler til lærere da mange kontorstoler er slitte og gamle og vanskelige å regulere. Konsekvens hvis tiltaket ikke videreføres: En klasse må fortsette med gamle og slitte pulter, mens alle andre har fått nye. Lærere må fortsette å bruke gamle, slitte kontorstoler. Alternativt kan bare pulter kjøpes for å sikre elevene først, mens lærerne må vente Totalt Sted Ansvar: EBUS (220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 040: Oppvekst - Engerdal barnehage Redusere vikarutgiftene Beskrivelse Redusere de totale vikarutgiftene med 0 000,- Dette vil føre til flere dager med redusert bemanning og mindre handlingsrom til å utføre planlagte aktiviteter. Inkludert sosiale kostnader vil det gi en samlet besparing på ca kr Totalt Sted Ansvar: ENGERDAL BARNEHAGE (2430) Sum utgifter Sum netto Tiltak 026: Oppvekst - Ungdomsarbeid (klubb): Mulig innsparing diverse utstyr ungdomsklubb Beskrivelse Det er budsjettert med 5000 totalt for kontorinventar, møbler og elektrisk utstyr tilsammen over 2003 og på ungdomsklubben i tilfelle behov for innkjøp, komplettering eller erstatning/reparasjon. F.eks ble det i kjøpt inn prosjektor og lerret på denne posten. Konsekvens av mulig innsparing på 5000 på vil være at ungdomsklubben ikke har noe handlingsrom for komplettering av utstyr eller med tanke på videreutvikling av driften, eller evt. reparasjoner Totalt Sted Ansvar: UNGDOMSARBEID (2500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 08: Oppvekst - Ungdomsarbeid (klubb): Mulig innsparing ekstrahjelp ungdomsklubb Beskrivelse Det er avsatt midler til ekstrahjelp i ca. 0 % i 0 mnd med tanke på vikarbehov, ekstra assistanse på tur eller ved særskilte behov. Kan også brukes til f.eks innleie av flere voksne til å utvikle tilbudet med interndrevne kurs etc. kan være mulig innsparingstiltak på kr ca ,- inkl. sosiale kostnader på Konsekvens: Begrenser mulighet til å videreutvikle tilbudet eller ha ekstra forsterkning/vikar ved behov Totalt Sted Ansvar: UNGDOMSARBEID (2500) Sum utgifter Sum netto

21 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak Beskrivelse 027: Oppvekst - Ungdomsarbeid (klubb): Mulig innsparing på kjøp av konsulent/kurs ungdomsklubb Det er satt av 5000 kr spesifikt for konsulenttjenester som kanskje tilsvarer -2 kjøp av ekstern kursholder i året for f.eks dansekurs eller aktivitetskurs/workshop. Konsekvensen av å evt. spare inn kr. 5000,- på konto er at det blir få muligheter til å tilby noe ekstra som kan utvikle tilbudet utover det helt ordinære Totalt Sted Ansvar: UNGDOMSARBEID (2500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 028: Oppvekst - Ungdomsråd: mulig innsparing engasjementer ungdomsråd Det har både i og i 207 ikke vært budsjettert noe på fastlønnskonto for sekretær for ungdomsrådet. I begge årene er det derimot budsjettert lønnsmidler på engasjementskonto, og i 207 ble det engasjert inn sekretær i vakans i påvente av utlysning av sekretærstilling alene eller sammen med annen delstilling. Lønnskostnadene var forøvrig underbudsjettert, noe som ble justert i 2.tertial. For er det budsjettert lønn på fastlønnskonto tilsvarende 20 stilling. Spørsmålet er da om engasjementskontoen kan reduseres med kr eller ikke. Konsekvensen av å redusere engasjementskontoen med kr. som inkl. sosiale kostnader utgjør ca , vil medføre at det ikke blir mulig med evt. innleie av vikar ved sykdom eller ekstramannskap ved spesielle arrangementer som UKM eller andre arrangementer som ungdomsrådet har ansvar for å arrangere jf. retningslinjer. Selv om det er budsjettert noe på honorar, kan det avhengig av spesielle behov i arrangementene da bli reduserte muligheter til utvikling og voksenstøtte på arrangementer og turer, f.eks ved fylkesmønstring. Det må vurderes opp mot ønskelig aktivitetsnivå om det er tjenlig å sette engasjementskontoen i null Totalt Sted Ansvar: UNGDOMSRÅD (250) Sum utgifter Sum netto Tiltak 009: Oppvekst - Voksenopplæring: Redusert grunnskoletilbud 6-8 år Beskrivelse Asylsøkere i alderen 6-8 som etter stor sannsynlighet blir boende i kommunen mer enn 3 mnder år har rett til grunnskole. i 207 er det budsjettert 40% ressurs til dette, og høsten 207 har vi 5 elever målgruppa som får matte og engelsk grunnskole i tillegg til norsk i ordinære grupper for voksne. Men iht Opplæringsloven 4A2 har de rett til opplæring i 5 basisfag. Rådmannen har lagt inn en økning på 60% lærerstilling i forslag til budsjett. Dette må også ses i sammenheng med noe økt statstilskudd, da det gis øremerket tilskudd for grunnskole til målgruppa. Dersom man velger å ikke gi fullt grunnskoletilbud vil man kunne spare ca 85000,- Konsekvensene vil være brudd på opplæringsloven, og et dårlig opplæringstilbud til ungdommene som må rustes opp for utdanningssystemet i Norge. Man kan kanskje begrunne det med at nyankomne asylsøkere trenger mer norskopplæring i starten og at man mener de kan få et likeverdig tilbud ved å delta i ordinære norskopplæringsgrupper for voksne. Men det er ikke gunstig for dem å gå sammen med voksne og,(ofte foreldrene sine) heller ikke helt i tråd med regelverket Totalt Sted Ansvar: ENGERDAL VOKSENOPPL.SENTER (2240) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Kapittel : PLANTE 2

22 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan -202 Tiltak Beskrivelse 049: PLANTE Reduksjon bygningsvedlikehold Det er etter hvert gjennomført mange vedlikeholdstiltak slik at etterslepet er redusert. Rammen til bygningsvedlikehold kan dermed reduseres et enkelt år, uten at det får store konsekvenser Totalt Sted Ansvar: VEDLIKEHOLD KOMMUNALE BYGG (6220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 06: PLANTE Utbedringer spredt avløp Beskrivelse I forbindelse med oppfølging av regionale planer for vannområde Glomma og Grensevassdragene bør det utføres kartlegging og utbedring av utslipp fra spredt avløp og landbruk. Det foreslås at det avsettes kr til dette arbeidet i Totalt Sted Ansvar: ADMINISTRASJON NÆRING, UTMARK OG MILJØ (4000) Sum utgifter Sum netto Kapittel : VAR Tiltak Beskrivelse 058: VAR Reduksjon av vedlikehold på avløp Det foreslås en reduksjon av rammen for vedlikehold på avløp for. En reduksjon for et enkelt år vil ikke får store konsekvenser Totalt Sted Ansvar: AVLØP (6420) Sum utgifter Sum netto Tiltak 055: VAR Reduksjon av vedlikehold på vann Beskrivelse Det foreslås reduksjon i rammen for vedlikehold i. En reduksjon for et enkelt år vil ikke ha store konsekvenser Totalt Sted Ansvar: VANN (640) Sum utgifter Sum netto

23 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan STYRINGSKORT OG KOMMENTARER TIL DRIFTSBUDSJETTET Styringskort med enhetenes mål og utfordringer er tatt inn i årsbudsjettet for. Hensikten er å sette større fokus på sammenhengen mellom resultat/resultatledelse og årsbudsjettene. Disse er basert på gjennomførte bruker- og medarbeiderundersøkelser. Styringskort Engerdal kommune Fokusområder Indikator Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Norge 207 Status 207 Mål. Indre motivasjon 4,3 4,3 4,3 2. Mestringsro 4,3 4,4 4,4 3. Autonomi 4,2 4,2 4,2 4. Bruk av kompetanse 4,2 4,3 4,3 Medarbeidere 5. Mestringsorientert ledelse 3,9 3,6 3,9 6. Rolleklarhet 4,3 4,2 4,3 7. Relevant kompetanseutvikling 3,7 3,6 3,7 8. Fleksibilitetsvilje 4,5 4,5 4,5 9. Mestringsklima 4, 3,8 4, Organisasjon Økonomi 0. Prososial motivasjon 4,7 4,7 4,7 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 7,2 6,0 Økonomistyring Status Mål Resultat- avvik fra netto budsjett

24 5. Politisk virksomhet Årsbudsjett og økonomiplan Politisk virksomhet Nettorammene er økt med ca kr 0, mill. fra vedtatt budsjett 207. Dette har sammenheng med noe økte kostnader til Kontrollutvalget. Utgifter i forbindelse med valg er tatt ut i. Rådmannen har lagt inn en regulering av satsene for møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste. Reguleringen er justert i tråd med konsumprisindeksen (KPI). m (se Gebyrregulativet) er justert fra kr til kr Stillingstype 204 Ombud Ombud Ombud 207 Ombud 207 Ordfører,0,0,0 Varaordfører 0, 0, 0, 0,2 Ansvar 70 Ordfører Ombudene er budsjettert med samme stillingsstørrelse som tidligere. Varaordfører ble økt til 20 % i 207 og videreføres. Ansvar 80 - Kommunestyret: Budsjettet viderefører aktivitetsnivå som for 207 (9 møter, 2 dag- og 7 kveldsmøter). Ansvar Formannskapet: Møtefrekvens videreføres som i 207. Ansvar Utredningskomiteen: Aktivitetsnivå er videreført som i 207. Ansvar 890 Kontrollutvalg Hovedpostene her er dekning av felles sekretariat for kontrollutvalgene og revisjon, og er justert i henhold til kontrollutvalgets innstilling til budsjett. Ansvar 90 Stortings- og kommunevalg Det er ikke valg i. 5.2 Støtte/Utvikling 5.2. Beskrivelse av Støtte og Utvikling Støtte og Utvikling (STU) er organisert som stabsfunksjon direkte underlagt rådmannen. Dette gjenspeiler enhetens viktigste oppgave, som er å bidra med spisskompetanse og støttefunksjoner til de øvrige driftsenhetene. Medarbeidere deltar både i interne, så vel som i interkommunale fora, der mål og hensikt er å utøve en rolle som pådriver / medspiller som «utvikler» av kommune- organisasjonen. Enheten har slik bemanning: Stillingstype Rådmann,0,0,0,0 Enhetsleder STU,0,0,0,0 Økonomi 5,3 7 *) 5, ) 7 5, 6 5) 5,0 6 Personal,0,0,0,0 IKT 0 0 **) Kontor Informasjon 4,0 4 4,0 4 4,0 4 4,0 4 Kantine 0,5 2 (0,2 og 0,3) 0,5 2 0,5 2 0,5 2 Adm. kultur,0,0,3 6) 2 6),0 2 7) Bibliotek 0,59 2 (0,44 og 0,5) 0,69 3 2) 0,69 3,25 3 Bad 0,4 2 0,4 2 3) 0,4 2 0,40 2 Utvikling ,5 4) 2 4),0 Asylsøkermottaket 6,20 7 8) Frivilligsentralen,0 9) Totalt 4,79 2 4, , ,35 28

25 5.2 Støtte/Utvikling Årsbudsjett og økonomiplan -202 *) 0,5 still redusert etter Odd Egil Bakken. Skatteoppkrever 20 % red. fra (til 60% still) **) overføres Trysil kommune som vertskommune for IKT fra ) Skatteoppkrever 20 % red. fra (til 60% still). Denne er foreslått redusert med ytterligere 0 % fra ) Stilling som renholder (0 %) er opprettet som fast stilling (tidligere engasjement). Stillingen dekker både biblioteket og ungdomslokalene. 3) Gjelder i badet åpningstid ) Utlysning-/tilsettingsprosess etter samfunnsutvikler pågår i skrivende stund. 0,5 årsverk engasjert. h.å knyttet til prosjektet «Engerdal i sentrum». Denne har ikke tidligere stått i oversikten over «stillinger» da det har vært engasjement. Nå er det tatt med for å vise helheten. 5) Skatteoppkrever (Anne Grete Risbakken) sluttet i. Funksjonen ivaretas ved intern omrokkering. Derfor er det en person mindre ansatt. 6) Stilingen har 0,3 årsverk frikjøp som hovedtillitsvalgt(lokalt) 7) Vikar i 70 % stilling i forbindelse med frikjøp som tillitsvalgt 8) Asylsøkermottaket overført fra NAV til STU 9) Frivilligsentralen overført fra Helse til STU fra Mål for Støtte og Utvikling Støtte og Utvikling skal være en serviceorientert enhet der merkevare er levering av raske og riktige tjenester både til våre enheter og publikum. Enheten skal være en pådriver i videre utvikling av kommunen når det gjelder å framstå som enhetlig (rutinger og retningslinjer), service, omdømmebygging og anvendelse av ny teknologi, herunder videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i SÅTE. Styringskort enhet for Støtte og Utvikling Støtte og Utvikling skal være en serviceorientert enhet der merkevare er levering av raske og riktige tjenester både til våre enheter og publikum. Overordnet mål for tjenesten Enheten skal være en pådriver i videre utvikling av kommunen når det gjelder å framstå som enhetlig (rutinger og retningslinjer), service, omdømmebygging og anvendelse av ny teknologi, herunder videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i SÅTE. Fokusområder Brukere Medarbeidere Organisasjon Økonomi Indikator Brukertilfredshet/Måloppnåelse Norge Status 207 Mål Innkjøp (offentlige anskaffelser) 4,9 3, 4,0 IKT kapasitet/tid til å imøtekomme behov *) Dialog med SÅTE 4,8 3,8 4,0 Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Mestringsorientert ledelse 4,0 3,9 4, Mestringsklima 4, 3,8 4,2 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 6,3 9, 5,5 Andel st besatt iht kompetansekrav 00 Økonomistyring Status Mål Resultat- % av netto budsjett 97,

26 5.2 Støtte/Utvikling Årsbudsjett og økonomiplan Utfordringer framover STU er i ferd med å rekruttere medarbeidere på flere områder, som kan bidra til utvikling av tjenestene med «nye øyne». I tillegg er Asylsøkermottaket overført til STU, og Frivilligsentralen blir en del av enheten fra STU ser fram til å jobbe sammen og videreutvikle oss i fellesskap. I forbindelse med det pågående prosjektarbeidet med Helse & Velferd har vi avdekket behov for et nærmere samarbeid mellom medarbeidere i den nye Staben og STU på områdene innenfor økonomi og Personal. Vi ser dette som både spennende og utviklende, der fagkompetanse bygges på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Internt fortsetter jobben med å bygge tvillingkompetanse på tvers av fagområder (flere en-person-funksjoner). Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig. Videreutvikling av rutiner og samhandling med øvrige enheter blir viktig. I dette «mulighetsrommet» ser også STU at vi kan videreutvikle våre tjenester til beste for Engerdal kommune. Vi har et godt interkommunalt samarbeid på flere fagområder. Dett blir viktig å ta vare på og utvikle videre i framtiden. Innenfor område «Utvikling» er vår organisasjons- og samfunnsutvikler i gang med flere oppgaver: Arbeidet med Kommuneplan samfunnsdel, oppfølging av grendeutvikling i forlengelsen av forarbeidet med Kommuneplan og ikke minst Bredbåndsutbygging er områder som vi ser fram til i spenning Budsjettkommentarer Støtte og Utvikling Ramme for Støtte og Utvikling: kr Nettorammene er økt med kr fra vedtatt budsjett 207. I første rekke har dette sammenheng med overføring av Asylsøkermottaket og Frivilligsentralen til enheten, i tillegg til en relativt stor økning av SÅTE-IKT budsjettet. Ansvar Rådmannen Her er ført lønn for rådmann, samt utgifter til felles pott til kurs/seminarer. Ansvar 00 - Økonomiforvaltning Her er ført lønn og driftsutgifter for medarbeiderne på økonomi, brukerlisenser for fagprogram og innfordringsgebyrer. Ansvar 070 Kirkelig Fellesråd Økningen her er lønns- og prisstigning. Ansvar Utvikling Her er ført lønn og driftsutgifter for organisasjons- og samfunnsutvikler. Tidligere har utgifter til konsulent for prosjekt «Engerdal i sentrum» vært ført her. Dette opphører ved utgangen av 207. Ansvar 20 - Personal Her er ført lønn og driftsutgifter for personalkonsulent, samt noe lisenser på felles programvare innenfor personalområdet. Ansvar 220 IKT SÅTE-Driftsbudsjett har en betydelig økning som har sammenheng med:. Overføringer fra andre virksomheter 2. Nye stillinger på IKT 3. Nye funksjoner merkostnader i SÅTE-IKT medfører en reel gevinstrealisering på andre områder 4. Økte kostnader fra Microsoft 5. Indeksering 6. I tillegg ser SÅTE-IKT en betydelig gevinstrealisering i andre virksomheter, noe som egentlig også bør tas i betraktning. SÅTE-budsjettet ligger ved som eget vedlegg til kommunens budsjett for nærmere informasjon. 26

27 5.2 Støtte/Utvikling Årsbudsjett og økonomiplan -202 Rådmannen har innarbeidet innspill fra faggruppen for skole (SÅTE-samarbeidet) om å øke PC-tettheten fra og med 5. klasse, samt skaffe to klassesett med ipad. Det er reforhandlet avtale vedr. datakommunikasjon med Eidsiva bredbånd, som har redusert kostnadene noe. Ansvar Verneombud Her er ført et funksjonstillegg for den som innehar denne funksjonen. Ansvar 280 Arbeidsmiljøutvalg I tillegg til dekning av møtegodtgjøring for utvalget, er kontingent til Salitus AS (HMS-tjenesten) ført her. Ansvar 30 Edruskapsvern Her er ført utgifter til skjenkekontrollen. Inntektene er salgs- og skjenkeavgifter Ansvar 320 Frivilligsentral Her er ført lønn og driftsutgifter for Frivilligsentralen som er overført fra Helse til STU fra Ansvar 330 Aylsøkermottaket Her er ført lønn og driftsutgifter for Asylsøkermottaket som er overført fra enheten NAV. Ansvar 500 Administrasjon K-tjenesten Her er ført lønn og driftsutgifter for medarbeiderne i Kontor- og infotjenesten Ansvar 530 innkjøp/salg fellespost Posten for lisenskostnader, som dekker braarkiv, Bedre Kommune og K-koder er tatt med i samsvar med regulering av lisenskostnadene. Ansvar 560 Juridisk bistand Felles post for hele organisasjon knyttet til juridisk bistand. Posten er på samme nivå som inneværende år. Ansvar 935 Badet Driftsutgiftene er på tilsvarende nivå som i 207. Tekniske utfordringer gjør at det knytter seg stor usikkerhet både til inntekt og utgiftssiden i budsjettet. Ansvar 936 Engerdalshallen Det har vært en økning i inntekter som følge av mer utleie de siste par årene, som forventes videreført i. Ansvar 950 Her er ført lønnsmidler til saksbehandler innen kultur, samt utgifter til dekning av 30 % ressurs for frikjøp av hovedtillitsvalgt (lokalt). Frikjøpet på 40 % tilknyttet fylkesnivået, dekkes av Fagforbundet i sin helhet. Det er ansatt vikar i den frikjøpte ressursen. Det har vært dialog med Anno museum om overføring av noe personellressurs til Engerdal kommune. Størrelse på beløp/ressurs er p.t ikke avklart, men rådmannen forutsetter at dette ikke vil påvirke nettobudsjettet. Ansvar 95 Bibliotek Rådmannen har hatt en løpende og god dialog med Formannskapet i forhold til oppfølging av verbalpunkt 7 i kommunestyrets budsjettvedtak for 207 om å øke stillingsvolumet for bibliotekleder (mulige kombinasjonsmuligheter med andre deltidsstilling). På bakgrunn av dette ligger det inne lønnsmidler til 00 % stilling som bibliotekar, og det arbeides videre med å se på mulige kombinasjonsmuligheter. Prosess med tilsetting i stillingen blir gjennomført i løpet av året. Ordningen der kommunestyret avsatte midler til å utvikle sosial og kulturell møteplass (kr ) foreslås videreført. Ansvar 952 Museer Tilskuddene til museene (Fylkesmuseet og Glomdalsmuseet) er indeksregulert. Ansvar 954 Andre kulturaktiviteter Her er ført tilskudd til spesielle arrangementer og lag og foreninger; Lag og foreninger: kr Idrettsarrangementer: kr Andre spes. Arrangementer kr Tilskudd til private kr

28 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan Oppvekst Beskrivelse av tjenesten Enhet Oppvekst omfatter barnehager med skolefritidsordning, grunnskole med leksehjelp, lærlingeordning, kulturskole, leirskole for psykisk utviklingshemmede, ungdomsarbeid, og voksenopplæring. Logopeditjeneste, spesialpedagogisk koordinator-tjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste og koordinering av barne- og ungdomsteamet (BUTE) er også lagt inn under Oppvekst. Enheten deltar i faglige og utviklingsrettede skoleeierog skoleledernettverk på region- og fylkesnivå. Det deltas også i flere utviklingsprosjekter nasjonalt og regionalt. og antall ansatte Stillingstype Oppvekst felles, ,2 4* Ungdomsarbeid 0,4 2 0,4 2 0,4 2 0,5 2 Øvrige årsverk (fordelt på 62, ,6 84 6,5 77 6,3 74 andre virksomheter nedenfor) Totalt 64, , * Spes.ped-koordinator har 20 % AFP fra Om denne stillingsprosenten ikke lyses ut, blir det 3 ansatte i Felles Oppvekst Mål for enhet Oppvekst Styringskort Overordnet mål for tjenesten * Fokusområder Medarbeidere Organisasjon Økonomi Indikator Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Barn, unge og voksne skal oppleve et trygt og mobbefritt leke-, lærings- og arbeidsmiljø med vekt på integrering og tilhørighet Det skal arbeides i tråd med læreplaner, lov og avtaleverk Barn, unge og voksne skal oppleve mestring og styrking av sine muligheter til videre utdanning og arbeid Åpen og god dialog mellom brukere/foresatte og tjenestens virksomheter skal ivaretas Det skal sikres et godt og variert kulturskoletilbud Det skal sikres et godt og miljørettet leirskoletilbud Norge Status Mål 207 Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,5 4,7 Mestringsledelse 3,9 3,8 4,0 Nyttemotivasjon 4,7 4,7 4,8 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 4,9 4 Andel st besatt iht kompetansekrav 89 % 00 % Økonomistyring Status Mål Resultat- % av netto budsjett 97,34 00 * Overordnede mål for tjenesten ivaretas på de enkelte virksomheters styringskort. 28

29 Utfordringer framover 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan -202 Skolestartere i Engerdal (fastboende basert på fødselstall, asylsøkere ikke medregnet) Skoleår 8/9 9/20 20/2 2/22 Antall skolestartere Kilde: (SSB-tall) Et synkende antall bosatte barn reiser spørsmål om fådelt skole. En sammenslåing av hele klassetrinn må ses opp mot videreføring av tidlig innsats med øremerkede lønnsmidler på.-4.trinn, evt. også barnehager jf. Statsbudsjett Dersom andelen minoritetsspråklige synker betydelig, vil det gi store utslag for barnehager, grunnskole og voksenopplæring. Uforutsigbarhet gjør det utfordrende å dimensjonere tilbudet. Mindre svingninger bør møtes med en viss buffer for å unngå merbelastning på personell, som en underdimensjonering over tid kan føre til Uforutsigbarhet gjør det utfordrende å tilby full grunnskole for voksne i alder 6-8 år, noe som løses gjennom delvis tilbud lokalt og kjøp av plasser i nabokommunen. Elevtallet i aldersgruppen svinger årlig eller hyppigere En høy andel spesialpedagogiske tiltak ( %) og en høy andel minoritetsspråklige elever (23,3 %) ved Ebus er berikende, men utfordrende. Flere enn før ankommer rett fra krig. Behovet for særskilt grunnleggende norskopplæring er stor. Av spesialpedagogiske ressurser blir kun en mindre andel refundert gjennom gjesteelevs-avtaler med andre kommuner Deltakelse i flere skole- og barnehageprosjekter gir økt arbeidsbyrde når flere oppgaver må deles på samme antall ledere og personell. Positive erfaringer er økt samarbeid og felles verktøy for å sikre kvalitet, og redusert mobbetall. Det er fremmet spørsmål om evt. deltakelse i konseptet MOT som holdningsskapende arbeid. Skoleeier må vurdere om og når en slik evt. deltakelse kan finne sted, sett opp mot mengden av holdningsskapende og utviklende arbeid Sykefraværet var høyt i, noe som fortsatte inn i 207. Pr. 3.kvartal 207 er sykefraværet på 3,9 % i snitt for barnehage, grunnskole og voksenopplæring til sammen. Det må jobbes for å redusere sykefraværet Ønsket utvikling av kulturskolen som et kultursenter og som en del av arbeidet for økt integrering er svært begrenset innenfor eksisterende rammer Å få flere voksne ut i arbeid eller videre utdanning er et mål for Voksenopplæringen. Ønsket er å fortsette satsingen Ut i arbeid over i et hovedprosjekt, der et kombinasjonstilbud av teoriopplæring og praksisplasser lokalt og interkommunalt kan gi resultater på sikt Fjellheimen har behov for renovering for å innfri dagens krav og framstå mer attraktivt Ungdomsklubben har utviklingsbehov, der de unge kan medvirke til utforming av innhold og aktiviteter. Det bør likevel vurderes om voksenressursen er tilstrekkelig til å heve tilbudet utover det grunnleggende tilsyns- og sikkerhetsbehovet, da det også her bør tas hensyn til at unge minoritetsspråklige og unge med særskilte behov skal kunne delta på lik linje med andre Budsjettkommentarer Oppvekst Ramme for Oppvekst: kr ,-. Det er en økning på ,- fra opprinnelig budsjett 207. Ansvar 2050 Felles oppvekst Det må påventes økte utgifter til pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste tilsvarende 30 % pga. økt arbeidsbyrde og forventet deltakelse i/oppfølging av utviklingsprosjekter. Engerdal kommune dekker en avtalebestemt andel av driftskostnader i samarbeid med Trysil kommune og fylkeskommunen. Videre er det foretatt lønnsjusteringer, og det ble høsten 207 tilsatt egen logoped i Engerdal i 20 % som må inn i budsjett. Det er noe redusert tilskudd for minoritetsspråklige i barnehage, samt ikke videreføring av sentralt språktilskudd til minoritetsspråklige barn. Selv om drosjeskyssordningen for barn fra Sømådalen til kommunal barnehage er erstattet av en mindre skyssgodtkjøring, må det fortsatt opprettholdes en drosjeutgift for mottaksbarn som ikke får plass i Drevsjø barnehage. Kostnadsdekning for regional KFL-koordinator for skolene, og div. utgifter i Kultur for læring, er lagt inn i budsjettet jf. K-styrevedtak (sak /05). Ansvar Privat barnehage Det er varslet at det vil komme søknad om oppstart av privat barnehage i Sømådalen. Dersom vilkårene innfris jf. lov og tilsynskrav, så heter det at søknaden/barnehagen skal godkjennes. Det er jf. reglene opp til K-styret å avgjøre om det skal gis helt, delvis eller ikke noe tilskudd til private barnehager. En godkjenning gir ingen 29

30 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan -202 automatisk rett / plikt til tilskudd lenger. Det er i budsjettet lagt inn muligheten for fullt tilskudd med halvårsvirkning på kr ,- i tilfelle K-styrevedtak og evt. oppstart høsten. Ansvar 2065 Lærlingordningen På grunn av ubesatte lærlingkontrakter og fordeling av lærlingplasser over år, slik at ikke fem plasser løper helt parallelt, men forskjøvet med to det ene året og tre det andre året, så er det ikke nødvendig med en budsjettering for på mer enn kr ,-. Det er en reduksjon på kr ,- i forhold til budsjett 207. Må ses opp mot lærlingtilskudd. Ansvar Ungdomsarbeid (klubb) Kun minimal justering. Foreslås videreført på samme nivå. Skal tilbudet utvikles i innhold vil det trolig kreve flere ressurser, og må ses opp mot ungdommens ønsker og rett til/behov for medvirkning. Ansvar 250 Ungdomsråd Fastlønn var ikke budsjettert i 207, det lå kun inne en pott til engasjementer, noe det ble justert for ved 2.tertial-7. Stillingen som sekretær skal lyses ut alene eller ses i sammenheng med andre utlyste stillinger. Det budsjetteres derfor for økning i fastlønn inkl. sosiale kostnader, mens engasjementskonto opprettholdes med tanke på vikar ved fravær, og evt. forsterkning ved arrangementer for å øke handlingsrommet. Videre justeres det for underbudsjetterte kostnader til mat/bevertning ved arrangementer og møter. Ansvar 220 Ebus Nok en skoleassistent måtte høsten 207 tilsettes på engasjement pga. uforutsette og særlig omfattende behov. Videre må det påregnes økte overtidskostnader tilknyttet leirskoleprogrammet pga. behovet for spesialpedagogisk bemanning for elever med særlige behov. Det er videre justert for lønnsøkninger. Økte utgifter til foreldrepermisjoner må ses opp mot forventede refusjoner, men i denne situasjonen er det også vikar for vikaren, men likevel slik at høyere refusjoner enn utgifter må tilskrives en lavere vikarlønn enn de lærerlønner som refunderes. Til sammen en økning på kr ,-. Det forventes noe mer i gjesteelevsrefusjoner i, tilskudd til svømmeopplæring for minoritetsspråklige fra fylkesmannen er søkt overført fra 207 til. Det må påregnes en leie-kostnad til erstatning for stengt basseng inkl. transport for å få avviklet det aller mest påkrevde av svømmeopplæring, men strømkostnader forventes å gå ned i denne perioden. Ansvar 2240 Voksenopplæringen Økte kostnader skyldes at 207-budsjettet var for lavt budsjettert når det gjaldt kostnader, og at tilskudd/refusjoner ble betydelig mindre enn forventet grunnet uforutsette hendelser og sentrale føringer. Ikke minst gjorde et redusert norskopplæringstilskudd på om lag ½ mill stort utslag. Det budsjetteres derfor med høyere kostnader og mindre inntekter i etter forsiktighetsprinsippet, men det er samtidig også flere opplæringsbehov innen grunnskole for voksne, økte kostnader for å videreføre Ut i arbeid-prosjektet og en tyngde av spesialpedagogiske tiltak for voksne. I er det fra sentralt hold meldt et nytt program innen norsk kultur og verdier, der tilskudd neppe vil dekke alle utgiftene. Ansvar 230 Kulturskolen En minimal økning tilskrives lønnsjusteringer og behovet for kompetanseheving (kurs/seminar), og en liten sum til nye instrumenter, samtidig som mulige inntekter av utleie, arrangementsinntekter og kiosksalg justeres realistisk ned jf. regnskap. Elevbetaling holdes på et nøkternt nivå, kun justert for prisstigning ut fra en sosial profil om at prisnivået ikke skal hindre barn og unge fra kulturell deltakelse. Ansvar 2320 Fjellheimen Egenbetaling økes noe, samt at det jobbes aktivt med miljøsatsing og markedsføring i håp om å nå flere brukergrupper og unngå avkortning i statstilskudd. Ansvar Drevsjø barnehage En liten økning skyldes fortrinnsvis lønnsøkninger, utgifter til seniortiltak/ferie, utsatt ferie pga. sykefravær, men også utgifter til service og kontroll av nytt brannvarslingsanlegg og leasing kopimaskin som ikke tidligere har vært budsjettert. Ansvar 2430 Engerdal barnehage Det er hovedsakelig justert for lønnsøkninger. Vikarutgifter ved kompetanseheving dekkes ved tilskudd fra fylkesmannen. Barnehagefaglig stilling i 20 % finansieres over barnehagefondet. 30

31 5.3. EBUS 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse av tjenesten Engerdal barne- og ungdomsskole er en flerkulturell -0 skole med en klasse på hvert trinn. Pr var det 63 elever på skolen. Tallet er tilbake til det det var før den store tilstrømmingen av asylsøkere i, da tallet var oppe i 70 på det meste. Likevel er andelen minoritetsspråklige fortsatt til sammen 38, hvorav bosatte flyktninger. Det betyr at andelen norskfødte elever er nedadgående og uforutsigbarheten rundt minoritetsspråklige er større. Tjenesten skal jf. Opplæringsloven gi ordinær opplæring med individuelle tilpasninger, og særskilt grunnleggende norskopplæring for språklige minoriteter, spesialpedagogisk opplæring for elever med enkeltvedtak basert på sakkyndig tilråding, og samisk opplæring ved behov. Om nødvendig skal det også gis morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring for minoritetsspråklige. Der det ikke kan gis av egnet undervisningspersonale, skal det så langt mulig legges til rette for annen opplæring tilpasset elevenes forutsetninger. Skolen har tidligere deltatt i Læringslyst og Ungdomstrinn i utvikling. Nå deltas det i forskningsprosjektet Kultur for læring for Hedmark (herunder følgearbeidet Vurdering for Læring ) og det nasjonale Læringsmiljø-prosjektet (antimobbearbeid -). Stillingstype Rektor/ass.rektor Merkantil og bibliotek 0,78 0,78 0,78 0,78 Fagarb./spes.ped.ass 4,64 7 3,73 5 5,9 9 6,27 8 Lærere 9,2 2 20, , ,9 2 Renhold 2,5 3 2,5 3 2,5 3 2,5 3 Totalt 29, ,9 37 3,8 38 3, Mål for tjenesten Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Skoleelever Elevene skal gis en tilpasset og god undervisning i samsvar med Kunnskapsløftet og Opplæringsloven Mobbing skal forebygges og reduseres Trivsel, trygghet og tilhørighet skal sikres Det skal tilstrebes en god dialog mellom skole-hjem Elever og foresatte skal sikres medvirkning Vurderingskulturen skal utvikles og forbedres Indikator Norge Status 207 Mål Elevenes opplevelse av trygghet og trivsel (Kultur for læring) - 4tr: tr: 57 >520 >520 Nasjonale prøver 8. trinn Mobbing jf. elevundersøkelsen ( -207 tallene kan ikke sammenlignes pga. endring) resultat lesing 8.kl (skalapoeng) resultat regning 8.kl (skalapoeng) resultat engelsk 8.kl (skalapoeng) 7.tr:,2 % 0.tr:,2 % lesing: 50 regning: 50 engelsk:50 7.tr:, % 0.tr:,3 % lesing: 50 regning: 48 engelsk: 49 7.tr: <, % 0.tr:<,3% lesing: 50 regning: 50 engelsk: 50 Grunnskolepoeng Foresatte Medarbeidere Jenter Gutter (Udir: Statistikkportalen) Dialog og involvering skole (kultur for læring) 43,7 39,2 46,2 30, >520 Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,4 4,5 Mestringsledelse 3,9 3,2 3,9 Nyttemotivasjon 4,7 4,8 4,9 3

32 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan -202 Organisasjon Økonomi Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 6, 4 Andel st besatt iht kompetansekrav (lærerstillinger med godkjenning) 82,6 % 90 % Økonomistyring Status Mål Resultat- % av netto budsjett 94,66 % 00 % Utfordringer framover Å sikre ressurser og dimensjonere riktig i en skole med stor kompleksitet og med særlige og varierte behov, når vekt på tidlig innsats skal ivaretas mens barnetallet delvis er synkende og delvis uforutsigbart Å skaffe lærere med godkjent kompetanse i norsk for fremmedspråklige og å få tak i kvalifiserte morsmålslærere og/eller tospråklige faglærere jf. lovkrav Å sikre og rekruttere godkjente lærere som tilfredsstiller økte kompetansekrav som trer i kraft fra 2025 Å skaffe kvalifiserte vikarer ved lengre sykefravær/permisjoner/videreutdanninger/nedsatt leseplikt (senioravtaler/funksjonsoppgaver) og som vil og kan gå inn i ethvert fag på ethvert trinn Å kunne tilby et alternativt språkfag med tilhørende lærerkompetanse dersom interessen for fransk som fordypning ikke øker Et synkende elevtall vil på sikt redusere breddemulighetene i valgfagstilbud etc. Det er behov for økt satsing på teknologi med bærbare pc er for mellomtrinn og med klassesett av Ipad er til småtrinn, noe som er et felles utviklingsbehov i SÅTE og et ledd i å utjevne forskjeller mellom gutter og jenter i skoleinnsats og resultater, blant annet gjennom teknologisk motivasjon. En slik satsing vil også ha betydning for elever med særskilte behov, språklige og spesialpedagogiske Det er behov for komplettering av pulter til en klasse, slik de øvrige har fått, og det er behov for å bytte ut gamle kontorstoler for personalet Det er fortsatt behov for noen flere gruppedelingsrom pga. sammensatte behov og tilpasset pedagogikk, samt utbedring av kontorplasser og garderobeforhold for lærere I kommer bassenget trolig ikke i gang igjen før til høsten. Det trengs derfor ekstra midler til leie av svømmebasseng og transport å kunne sikre vurderingsgrunnlag i svømming/kroppsøving for avgangselever vår -8 og for å innfri nylig skjerpede svømmekrav for 3. og 4.klassene som et absolutt minimum Det utløses et ekstra ressursbehov når elever med særlig sammensatte spesialpedagogiske behov skal delta på leirskoletilbudene som gis jf. ekskursjonsplanen Engerdal Voksenopplæringssenter Beskrivelse av tjenesten Engerdal Voksenopplæringssenter (VO) gir undervisning i norsk og samfunnskunnskap for fremmedspråklige etter Introduksjonsloven. Denne opplæringen er skolens hovedaktivitet med tillegg av grunnskole for voksne, som delvis gis på VO og ellers i samarbeid med Trysil kommune. Målgruppa er voksne asylsøkere, beboere på mottaket med innvilget bosettingstillatelse, arbeidsinnvandrere og bosatte flyktninger i Engerdal kommune. Nytt i er plikt til norskopplæring og kurs i norske verdier og norsk kultur for asylsøkere. Voksenopplæringen ivaretar også kommunens ansvar for spesialundervisning til voksne jf. Opplæringsloven. Stortingsmelding 30 (205-) om tidlig målrettet tiltak mot utdanning eller arbeid og Stortingsmelding 6 (205 ) om samordnet innsats for voksnes læring gir føringer for tilbudet ved VO. Stillingstype Rektor 0,7 0,8 0,80 0,83 Programrådgiver 0,2 0,2 Lærere 4,95 5 4,6 5 4,9 5 6,37 7 Assistent 0,6 0,3 0,3 0,5 Renholder 0,2 0,2 0,2 0,2 Totalt 6,46 8 5,9 8 6,4 8 7,5 9 32

33 Mål for tjenesten Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Medarbeidere Organisasjon Økonomi Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan -202 Indikator Brukertilfredshet/Måloppnåelse Voksne elever skal gis målrettet og individuelt tilpasset opplæring iht. opplærings- og introduksjonsloven Voksne elevers muligheter for et verdig liv med god livskvalitet, skal styrkes Muligheten til økonomisk selvstendighet og økte sjanser for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet for nyankomne innvandrere skal styrkes Norge Status Mål 207 Andel overgang til arbeid eller videre utdanning etter endt introduksjonsprogram. Imdi-støttet forprosjekt på arbeidsrettet tiltak i introduksjonsprogram Forprosjekt Ut i arbeid videreføres som hovedprosjekt i med tiltak 50 timers kurs i norsk kultur og norske verdier på et språk han/hun forstår godt tilbys alle asylsøkere i målgruppen Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Utfordringer framover 46 % 0 % 50 % Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2-4,3 Mestringsledelse 3,9-3,9 Nyttemotivasjon 4,7-4,8 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 4 3 Andel stillinger besatt iht kompetansekrav 80 % 00 % Økonomistyring Status Mål Resultat- % av netto budsjett 24,5 00 Det er en utfordring å gi voksne med liten skolebakgrunn mer yrkesrettet kvalifisering for å komme ut i arbeid. Det er også en utfordring å legge til rette for at unge flyktninger kan fortsette/fullføre utdanning uten unødig opphold. Derfor er det ønskelig å utvikle prosjektet Ut i arbeid med samarbeidsavtaler med bedrifter og nabokommuner, og prøve ut praktisk rettede kvalifiseringstiltak for voksne gjennom et hovedprosjekt Asylsøkere i alder 6-8 får nå delvis tilbud om grunnskole etter budsjettvedtak 207 med en 40 % stilling. Et økt grunnskoletilbud til disse krever en økt ressurs på ca. 60 %. Søknader om grunnskole kan også komme midt i et budsjettår, som det ikke er tatt høyde for. Voksenopplæringen mangler rådgiver og et system for realkompetansevurdering med hensyn på grunnskole for voksne. Utfordringen er også å skaffe tilrettelagte arbeidsplasser for voksne med nedsatt funksjonsevne. Kompleksiteten på VO har økt også som følge av flere elever med krav om særskilt tilrettelegging. Det mangler formell spesialpedagogisk kompetanse, mens behovet for spesialpedagogisk tilrettelegging og 2-språklig kompetanse både spesielt og generelt øker. I kan det jf. Statsbudsjettet bli pålagt med obligatorisk 50 timers kurs i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere på et språk asylsøkeren forstår godt. Utfordringen blir å skaffe morsmålærer, men kurs via fjernundervisning kan være en mulighet. Øremerket tilskudd vil trolig ikke dekke alle utgifter. Videre har Mottakets barnepark begrenset åpningstid, og klasserommene på VO er små, noe som fører til en svært broket bemannings- og timeplan. Med enda et pålagt kurs, norsk kultur og norske verdier, øker utfordringene. Kvelder og ettermiddager kunne brukes, men da er barneparken stengt. Det er behov for lagerrom, eget tolkerom, og et arbeidsrom tilrettelagt for praktisk rettet opplæring. Det er kontinuerlig behov for oppgradering og opplæring i bruk av digitalt utstyr, læreprogrammer og fagprogram. JA JA

34 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan -202 Den økonomiske situasjonen er sårbar, da refusjoner/tilskudd er veldig uforutsigbart. De siste to årene har VO fått mindre statstilskudd enn forventet bla. fordi Regjeringen har kuttet i norskopplæring for asylsøkere. Norsktilskudd for de med opphold har kun økt for år to. Asylsøkere bosettes raskere. Mottaket må overta beboere fra andre mottak som blir lagt ned, mange av disse har fullført asylnorsk eller har mistet rettigheter. Antall voksne flyktninger kommunen bosetter påvirker også norsktilskuddet. Kvalifiseringstiltak og hjelpebehov for deltakere i introduksjonsprogram svinger i forhold til de som bosettes. Det er etter regjeringens signaler usikkert om Engerdal kommune vil få flyktninger for bosetting framover. Så lenge Engerdal mottar flyktninger vil det måtte jobbes for økt bevissthet i egen organisasjon og i lokalsamfunnet om et felles ansvar for vellykket integrering Kulturskolen Beskrivelse av tjenesten Kulturskolen i Engerdal gir tilbud først og fremst til elever i grunnskolealder. 0. klasse (Dette inkluderer bosatte flyktninger og elever fra asylmottaket), men den tar også inn søkere over grunnskolealder, såfremt det er ledige plasser. Pr er det ca. 70 elevplasser som er besatt innen tilbudene: Instrumentopplæring, vokal og barnekor. I tillegg har vi for inneværende skoleår et samarbeid med Ebus, og gir grunnopplæring i fele til hele 3. klasse og kornett til hele 4. klasse. Undervisningen foregår etter skoletid, med unntak av barnekor som legges i skoletiden. Skolen har,5 årsverk fordelt på rektor (40 % administrasjon / 60 % undervisning) og lærere i mindre stillinger (fra 6 20 % undervisning). Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Kulturskolen inngår i den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever med særlig interesse og motivasjon til opptak i høyere kunstfaglig utdanning. Stillingstype Rektor 0,8 0,8,0**,0** Lærere 0,75 7 0,75 7 0,53 4 0,53 4 Totalt,6* 8,6 8,53 5,53 5 ** Rektorstillingen har 40 % administrasjon og 60 % undervisning. Kulturskolen har derfor 0,4 årsverk til administrasjon og totalt,3 årsverk til undervisning selv om tabellen viser 0,53 årsverk lærere Mål for tjenesten Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder * Indikator Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Elevene skal gis faglig og pedagogisk undervisning i henhold til Rammeplanen for Kulturskolen Kulturskolen skal utvikles som lokalt ressurssenter Det skal unngås ventelister hvis mulig Kulturskolen skal arbeide for økt integrering Norge Status Mål 207 Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2-4,3 Medarbeidere Mestringsledelse 3,9-3,9 Nyttemotivasjon 4,7-4,8 Fravær / Kompetanse Organisasjon Sykefravær i % (legem + egenm) - - Andel st besatt iht kompetansekrav 00% 00% Status Mål Økonomistyring Økonomi Resultat- % av netto budsjett 96,7 00 * Kulturskolen har ingen brukerundersøkelser pr d.d. 34

35 Utfordringer framover 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan -202 Kulturskolen har for tiden ingen ledige elevplasser. Kulturskolen ønsker å rekruttere flere elever og utvikle samarbeidet med grunnskolen og kulturlivet i kommunen. Dette er ikke mulig innenfor dagens stillingsressurs Færre elever i grunnskolen vil bety færre elever i kulturskolen, og da blir spørsmålet om det er mulig å opprettholde og videreutvikle dagens tilbud, samt vedlikeholde utstyrsparken godt nok Å beholde og videreutvikle den faglige og pedagogiske kompetansen som finnes pr. oktober 207, samt rekruttere kvalifiserte lærere i fremtiden, kan bli en utfordring. Den nye rammeplanen for kulturskolen sier at kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet, noe som i en liten kulturskole ikke vil samsvare med et høyt antall ulike tilbud. Kulturskolen skal ikke strebe etter kvantitet, men heller kvalitet. Hvor mange og hvilke tilbud kulturskolen skal tilby må hele tiden vurderes og begrunnes i eksisterende lærerkrefter Rammeplanen slår fast at kulturskolen skal være et lokalt ressurssenter. Det innebærer forpliktende samarbeid med barnehager, grunnskoler, videregående skoler, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører. Et slikt samarbeid kan skape nye tilbud, som igjen kan skape flere årsverk i kulturskolen. Dette forutsetter en aktiv kulturskoleeier, som legger politiske føring for en slik utvikling Den nye rammeplanen peker på at kulturskolelærere kan være aktive utøvere innenfor tilbudene i Den kulturelle skolesekken (DKS), og at kulturskolen kan initiere samarbeid med grunnskole og DKS om lokale produksjoner. DKS lokalt ble høsten lagt under kulturskolen. Engerdal kommune mottar årlig i overkant av ,- i DKS midler, og DKS lokalt har ,- på fond. Dette er midler som i større grad kan benyttes på egne produksjoner i samarbeid med grunnskolen og til å bruke kulturskolelærere som aktive utøvere Tettere samarbeid med asylmottaket, og integrering av elever derfra, samt integrering av bosatte flyktninger er et mål. Tiltak som behovsprøvd kontingent og økonomisk tilrettelegging er viktig, men fører ikke nødvendigvis til integrering. Metodikken i Konseptet Fargespill kan bidra til større grad av integrering i samarbeid med grunnskole, asylmottak, bosatte flyktninger, lokalt kulturliv og profesjonelle aktører Fjellheimen Beskrivelse av tjenesten Fjellheimen Leirskole tilbyr friluftsliv og aktivitet for psykisk utviklingshemmede i alle aldre fra hele landet. Skolen er i drift hele året, unntatt jul og påske. En leirskoleuke varer fra mandag til fredag. Alle elever skal få et tilbud om individuelt tilpassede aktiviteter og aktivt friluftsliv til alle årstider. Elevene utfører oppgaver og aktiviteter i størst mulig grad på egenhånd. Ledsagere får i praksis erfare ulike former for tilpassing og metoder. Skolen må ha minst 900 elever/ledere pr år for å få utbetalt hele statstilskuddet uten avkorting. Fjellheimen ble Miljøfyrtårnsertifisert høsten 207. Miljøaspektet er positivt for markedsføringen av Fjellheimen og Engerdal som turistkommune. Stillingstype Rektor Lærere 3,5 4 3,5 4 3,5 4 3,5 4 Stall,45 3,45 3,45 3,45 2 Kjøkken 2,75 3(4) 2,75 3 2,75 3 2,75 3 Renhold Totalt 9,7 2(3) 9,7 2 9,7 2 9,7 2 35

36 Mål for tjenesten Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan -202 Indikator Brukertilfredshet/Måloppnåelse Leirskolen skal gi psykisk utviklingshemmede i alle aldre fra hele landet et tilbud om friluftsliv og aktivitet Et levende leirskoletilbud skal vises gjennom økt antall brukere Søppelhåndtering og kjøp/bruk av varer skal være miljøvennlig i tråd med sertifisering som Miljøfyrtårn Skolen skal ha et godt arbeidsmiljø jf. Miljøfyrtårn/medarbeiderundersøkelse Norge Status Mål 207 Evaluering i Bedre kommune 5, ,8 Antall elever/ledsager Medarbeidere Organisasjon Miljøfyrtårn Økonomi Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,7 4,8 Mestringsledelse 3,9 4,6 4,7 Nyttemotivasjon 4,7 4,7 4,8 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legemeldt + egenmelding) 6,9 3 Andel stillinger besatt i henhold til kompetansekrav- faste stillinger Klima og miljø rapport, sertifisert 207 Klimaregnskap GHG Klimaregnskapet er basert på Greeenhouse gas Protocol Corporate Standard (forkortet GHG-protokollen). Økonomistyring 00 % 00 % 85,32 75,00 Status Mål Resultat- % av netto budsjett Utfordringer framover Utfordringen er å nå måltallet på 900 elever/ledsagere. Bestillingene pr.3.7 var 9 for 207. I løpet av året har det kommet avbestillinger innen avbestillingsfristen. Det er utfordringer for Fjellheimen å hente inn nye bestillinger, da brukersteder legger planer år i forveien. Avbestillinger skyldes svak økonomi i kommuner, arbeidstid for ledsagere, kutt i tilbud til funksjonshemmede, og sykdom. Det tar tid å se effekten av markedsføring. Det forsøkes å nå grupper i boligfellesskap, vernede arbeidsplasser, HC idrettslag og videregående skoler med tilpasset linje. Fjellheimen har utfordringer med bygningsmasse og utstyr. Siste utbygging er snart 30 år og det er behov for renovering og utskifting: Badene må tilpasses dagens krav for funksjonshemmede. Fylkesmannen har innvilget søknad om å redusere kravet til 850 deltagere under renovering av bad. Elever og ledsagere har høyere krav til senger, hjelpemidler som heiser/skinner i tak, løfteutstyr og bad. Renovering av soverom startet årsskiftet 6/7. 4 nye rom blir renovert i uke 2-5 i, etter planen er alle soverom ferdig oppgradert i januar

37 5.3.5 Drevsjø barnehage 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse av tjenesten Drevsjø barnehage er en ny to-avdelings barnehage med 36 godkjente plasser. Barnetallet kan utvides til 42 plasser forutsatt utvidelse av pedagogisk bemanning. Barn under 3 år teller for to plasser. Det gis et fleksibelt tilbud fra 2-5 dg/u med åpningstid 9,25 timer pr dag. Pr i dag er det 28 barnehagebarn (34 plasser) og kun en ledig plass på småbarnsavdelingen. Det er 8 barn fra asylmottaket, og barn fra mange grender, inkludert Sundet, Elgå og Sømådal. Det tilbys SFO-plasser for barn. 4. klasse, og her bruker 6 SFO-barn ulike tilbud fra kun SFO om morgenen før skolestart, og opp til full plass; hel dag med morgen og ettermiddag de øvrige ukedagene. Det er godkjent kompetanse både i styrerstillingen og i pedagogisk lederstillingene. Alle ansatte har deltatt i prosjektet Lek gir læring frem til våren 207. Fra høsten 207 gikk barnehagen inn i satsingen Kultur for læring. I tillegg jobbes det med implementering av ny Rammeplan for barnehagen. Stillingstype Administrasjon/Styrer Ped.leder Assistenter/fagarbeidere Spesped ass. (til aug -6) 0,8 0,8 Renholder 0,27 0,27 0,27 0,27 Lærling (til aug 205) Totalt 9,07 0 8,07 9 7,27 8 7, Mål for tjenesten Fokusområder er fysisk aktivitet, natur og friluftsliv, miljøbevissthet, sosial kompetanse (hjertevekst-verdier), godt språklig miljø og digitale ferdigheter. Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Foreldre/foresatte Brukere Barn Medarbeidere Organisasjon Økonomi Indikator Brukertilfredshet/Måloppnåelse Barna skal være trygge og trives i barnehagen Barna skal ha et godt og allsidig leke- og aktivitetstilbud. Norge Status 207 Mål Foreldres opplevelse av barnas trygghet og trivsel 520 Foreldrenes opplevelse av leke- og aktivitetstilbudet 520 Foreldrenes helhetsvurdering 520 Barnas syn på trygghet og trivsel (Kultur for læring) 520 Barnas syn på leke- og aktivitetstilbudet (Kultur for læring) 520 Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,6 4,7 Mestringsledelse 3,9 4,5 4,6 Nyttemotivasjon 4,7 4,4 4,5 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) - - Andel st besatt iht kompetansekrav 00% 00% Økonomistyring Status Mål Resultat- % av netto budsjett

38 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan Utfordringer framover Se felles utfordringer for barnehagene under pkt Engerdal barnehage Beskrivelse av tjenesten Engerdal barnehage er en en-avdelings barnehage med 27 godkjente plasser. Bygget er fra 979, og ble rehabilitert og påbygd i Barn under 3 år teller to plasser. Det gis tilbud om SFO til barn i.-4.klasse. Det gis et fleksibelt tilbud fra 2-5 dg/u med åpningstid 9 timer pr dag. Det er barn fra flere grender og fra asylmottaket. Barnetallet svinger og flere barn får plass ved fortløpende opptak enn ved hovedopptaket i august. Barn fra Mottaket bringes og hentes av taxi pga. busstilbudet i kommunen når det ikke er ledige plasser på Drevsjø for aldersgruppen. Det er godkjent kompetanse både i styrerstillingen og i stillingen som pedagogisk leder. Styrer har de to siste årene også fungert i 20 % barnehagefaglig rådgiverstilling i kommunen. Alle ansatte har deltatt i prosjektet Lek gir læring frem til våren 207. Fra høsten 207 gikk barnehagen inn i satsingen Kultur for læring. I tillegg jobbes det med implementering av ny Rammeplan for barnehagen. Stillingstype Administrasjon /styrer 0,4 0,4 0,4 0,4 Ped.ledere,6 2,6 2,6 2,6 2 Assistenter/fagarbeider 2 2,6 2,6 2 Renhold 0,2 0,2 0,2 0,2 Spes.ped/-ass. Lærling (sept. 205-juli ) Totalt 3,6 6 3,6 6 3,8 5 3, Mål for tjenesten Fokusområder er leselyst og språkløyper, natur og miljøbevissthet, verdier, IKT, barns medvirkning, leken og fellesskapet. Styringskort Overordnet mål for tjenesten Barna skal være trygge og trives i barnehagen Barna skal ha et godt og allsidig leke- og aktivitetstilbud. Fokusområder Indikator Norge Status 207 Mål Brukere Foreldre Barn Medarbeidere Organisasjon Økonomi Brukertilfredshet/Måloppnåelse Foreldres opplevelse av barnas trygghet og trivsel Brukernes helhetsvurdering 520 Barnas syn på trygghet og trivsel 520 Barnas syn på leke- og aktivitetstilbudet 520 Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,6 4,7 Mestringsledelse 3,9 4,2 4,5 Nyttemotivasjon 4,7 4,4 4,8 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) - - Andel st besatt iht kompetansekrav 60% 00% Økonomistyring Status Mål Resultat- % av netto budsjett 95,

39 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan Utfordringer framover for kommunale barnehager Et synkende barnetall er en utfordring for å få fylt opp barnehageplassene. Begge barnehagene har noen ledige plasser. Begge barnehagene har flere barn fra Mottaket og dette antallet kan variere gjennom et barnehageår. Barn i Mottak utgjør pr dato en relativt stor andel av barna i de kommunale barnehagene og er viktige for å få fylt opp plassene. Fødselstallet for 207 ser noe lysere ut, men det vil fortsatt være en utfordring å få fylt alle plasser Hvis det blir ny privat barnehage i Sømådal, vil 2 barn flytte og 3 plasser vil bli ledig på småbarnsavdeling (august ) i Drevsjø barnehage. Da vil det heller ikke komme nye søkere fra dette området i kommunen Det trengs et stabilt barnetall for å kunne ha brukerbetaling på samme nivå som i dag Barn fra Mottaket som har plass i Engerdal barnehage, er avhengig av skyss til og fra, og dette løses med buss og taxi pr i dag, noe som krever nok ressurser til transport og gir tilsynsutfordringer, som faller på skolen, i overlapping mellom taxi og buss på skoleområdet som mellomstasjon Begge barnehagene har behov for å få gjort noe med vognrom til barnevognene, og dette er meldt til PLANTE i. Drevsjø barnehage har fått godkjenning, men venter fortsatt på utskifting av ytterdører som tetter godt nok og ferdigstilling av parkeringsplass. På Drevsjø har det det siste året vært en del utskiftninger i personalgruppa og sykefravær. Det er håp om å få stabilisert dette med nytilsettingen i pedagogisk lederstilling og forhåpentligvis friskmeldinger fra. 39

40 5.4 Helse og Velferd Nettorammen er kr 32,7 mill. 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse av enheten Tabelltekst: Figuren viser organisasjonen fra Dette er den nye organisering som trer i kraft fra... Administrasjonen består av en enhetsleder og stab: to konsulenter og saksbehandler. Hovedmålet for omorganiseringen er å få ha fokus på kvalitet, som skal gjenspeiles gjennom internkontroll og innhold i kompetanse. Fokus for tjenesten er å gjøre Engerdal et godt sted å bo i alle livsfaser. 40

41 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan -202 Tabell oversikt årsverk og ansatte i Helse og velferd: Stillingstype Administrasjonen Enhetsleder Konsulent Tjenestetildeler/systemkoordinator Fagansvarlig Avdelingsledere Forebyggende/rehabilitering Leder Fagansvarlig spl Sykepleier Helsefagarbeider Helsesøster Fysioterapeut inkl. turnus Psykiatrisk sykepleier Psykolog Jordmor Ergoterapeut Institusjonen Leder Sykepleier Helsefagarbeidere Kjøkken Vaskeri Renhold Avlastning/habilitering Leder Koordinator Fagansvarlig-vernepleier Høgskole Ufaglært Videregående Legetjenesten Leger, inkl. turnus Sykepleiere legesekretær ,3 7, , 7 3,44 3,28 0,6 2,48 0,9 5,46 8,49 5,7 3,5,48 0, , ,3()* 7,6 2 0,5 0, 7 3,44(6,44)* 3,28 0,6 2,48 0,9 5,46 7,85 7 3,5,98 0,5 2 0, (5)* 4 2 0,5 2 25(8)* 6 5 Sum 75, ,8 (70,80)* 07(0)* Tabellkommentar: * tall merket her, er anslaget på halvtårs virkning som med angir nye stillingsstørrelse etter tiltak omgjøring av tjenesten dementplasser. En økning på,5 årsverk fra 207. Dette skyldes at en psykologstilling er lagt inn, og ny koordinator som plasseres i avlastning-habiliteringstjenesten som skal koordinere tjenester for de psykisk utviklingshemmede og flyktninger med behov av helse- og omsorgstjenester

42 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan Mål for Helse og velferd i : I er det laget et felles styringskort for enheten Helse og Velferd, men fra neste år påsees at alle virksomhetene har egne styringskort også. Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Medarbeidere Organisasjon Økonomi Indikator Brukertilfredshet/Måloppnåelse Bruker og pårørende medvirkning(institusjonen) Utfordringer framover Involvering og deltagelse av ansatte, til å kunne levere Helse- og velferdstjenester med kvalitativt service til både tilreisende og kommunens innbyggere Norge 207 Status 207 Mål 4,2 4,6 4,8 Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Autonomi 4,2 3,7 4,2 Relevant kompetanseutvikling 3,7 3,7 3,9 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % -legemeldt 6,8 5,72 Andel st. besatt iht kompetansekrav 99% Økonomistyring Status Mål Resultat- 00 % av netto budsjett - 99,3 00 Engerdal kommune får stadig flere oppgaver som tidligere ble utført av spesialisthelsetjenesten. Stadig sykere pasienter skal og kan behandles hjemme i egen kommune. Forventning om at vi skal gi tjenester i kommunen, både av kommunelegene, spesialisthelsetjenesten og kommunens egne innbyggere og tilreisende. Dette vil kreve en større sykepleiertetthet med ytterligere videreutdanninger. Selv om rekrutteringen av blant annet sykepleierkompetanse har vært vellykket i 207, kan dette sees på som en akutt løsning av sykepleierkrisen, der det har vært brukt lønn og stipender, i hovedsak som et trekkplaster for å få sykepleiere til kommunen vår, da snakker vi både faste tilsettinger og tilkallingsvikarer. Det har vært brukt vikarbyrå også, men dette er en mye dyrere løsning og vi har erfart at det er svært variert kvalitet på de som vi får tildelt fra vikarbyrå. Vi har fortsatt utforinger med å ha sykepleier på alle vakter, på grunn av f.eks sykdom, videreutdanninger og barns sykdom. Uansett om det er hverdag, helg, julaften, en varm sommerdag, stiller sykepleieren opp, også med bakvakter. Når det blir for få eller ingen sykepleiere på jobb, går det utover pasientene og kvaliteten i helsetjenesten. Over tid kan denne ekstra belastningen gå utover rekrutteringen og særlig skremme bort de unge. Utviklingen i samfunnet er stadig flere eldre og færre yngre, dette er også virkeligheten i Engerdal. Man regner med ut fra folkehelseinstituttene sine tall, at ¼ i hvert alderskull over 60 år får en demens sykdom, står vi ovenfor flere eldre som trenger helsetjenester. Den nye organisasjonsmodellen Helse og velferd håper vi nå kan være så god, at vi nå får en bedre tjenestetildeling, og koordinerte tjenester, gjennom saksbehandling tverrfaglig. Vi må fortsatt ha som et krav til daglig tilstedeværing av «nøkkelpersonell». slik at vi har mulighet for at vi blant annet kan få levert de tjenester som vi skal på et riktig nivå som er forventet. Formålet i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, fra..207, er at den skal bidra til faglig forsvarlig helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedringer og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrig krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. For helse og velferd betyr dette at det må settes større krav til involvering av de ansatte- alle må ta et større ansvar i forhold til hvordan de utøver jobben sin. Det stilles også klarere krav til ledelse. 42

43 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan -202 De demografiske utfordringene vi har vil i de nærmeste tiårene føre til større etterspørsel etter omsorgstjenester både fra yngre og eldre brukergrupper. I tillegg til de tradisjonelle tjenestene er det behov for et mer aktivt omsorgskonsept med fokus på trivsel, kultur og gode opplevelser. Dette må gjenspeiles i utforming og lokalisering av botilbudene. Se pkt Gode helsetjenester krever gode prioriteringer. De medisinske mulighetene er store og blir stadig større. Ny kunnskap, teknologi og behandling gjør det mulig å gi et stadig bedre tilbud. Vi må tenke helhetlig sikre likeverds og ivareta alle på like premisser. Brukere og pasienter må involveres i utformingen av prioriteringer i helsetjenesten på alle nivåer. Med denne nye teknologien, også kaldt velferdsteknologi, gir det også muligheter. Men samtidig begrenseringer med manglende infrastruktur Budsjettkommentarer Helse og Velferd Ramme for Helse og velferd: kr. 32,7 mill netto. Utover at alt nå er overflyttet fra helse, pleie og omsorg inn i nye ansvar er det gjort følgende større endringer: Koordinator-avlastning-habilitering Avlastning barn, og helsetjenester på skolen: Ressurskrevende barn. Frivillighetssentralen overflyttes til STU Reduksjon av 6 institusjonsplasser 5.4. Forebyggende rehabilitering Beskrivelse av tjenesten Enheten har som sin oppgave å gi innbyggerne varierte helsetjenester av faglig god kvalitet, og imøtekomme pålagte krav fra myndighetsinstanser innen sitt område. En viktig oppgave er å ha fokus på forebyggende helsearbeid og folkehelse. Denne virksomheten tilbyr tjenester fra «vugge til grav» og skal ha stort fokus på tverrfaglig samarbeid. I denne virksomheten skal det tilbys følgende tjenester: Forebyggende helsearbeid helsestasjonsvirksomhet, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste og helsetjenester rettet mot asylmottaket, og radikalisering kontakt. Miljørettet helsevern, i samarbeid med kommunelege og Elverum Kommune. Psykisk helsearbeid, rus og psykiatri, psykiatrisk sykepleie, eventuelt psykolog. Fysioterapi/ergoterapi tjeneste, hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, m.m. Hjemmetjenester, dagsenter, bemannet omsorgsboliger(7) fag-demenssykepleier- utredninger. Støttesenter, interkommunalt samarbeid med Hamar kommune Saksbehandling Institusjon Beskrivelse av tjenesten På sykehjemmet skal de sykeste bo. Per i dag har sykehjemmet 22 plasser, dette er forholdsvis mange plasser sammenlignet med andre kommuner. I løpet av foreslår Rådmannen og legge ned 6 plasser. At man videre kan definere plassene slik: 8 plasser for demente, 4 langtidsplasser og 4 plasser til kort tid/rehabilitering/avlastning. Det foreslås samtidig at man legger de to avdelinger i nærhet av hverandre. Dette vil på sikt gi en stor reduksjon på kostnadene, selv om man må øke årsverk i hjemmetjenesten. Dette tiltaket tatt opp i samtaler med verneombud, tillitsvalgte, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. KOSTRA tall og kommunebarometeret viser at vi har store kostnader på institusjonen(snart er vi oppe i kr,2 mill pr plass) og at vi i tillegg tildeler institusjonsplass i tidlig fase(uten å prøve tiltak tidligere i henhold til omsorgstrappa). Driftsmessig har vi utfordringer i dag i forhold til å benytte kompetansen, blant annet lære av hverandre og ha mulighet for å ha riktig kompetanse på riktig sted. Eventuelle ledige rom bør det søkes om for å omdisponere disse til bemannede omsorgsboliger, som vi dag mangler for de som ikke har demens og kognitiv svikt. 43

44 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan -202 Eget vaskeri som primært vasker institusjonstekstiler og arbeidstøy. Det vaskes også for hjemmeboende med vedtak om dette. Vaskeriet er betjent 3 dager i uken. Renholdstjenesten som har ansvar for helse og omsorgssenteret, er organisert her. Ingen har fagbrev i renhold, men dette bør prioriteres ved fremtidige ansettelser. Renholdsplan skal revideres i løpet av. Kjøkken: Eget kjøkken for institusjonen og mat til beboere i bemannet omsorgsboliger, dagpasienter, kantine og middag til hjemmeboende med vedtak (begrenset i hht IKT mat.) Mål for tjenesten Involvering og deltagelse av ansatte, til å kunne levere Helse- og velferdstjenester med kvalitativt service til både tilreisende og kommunens innbyggere Utfordringer framover KOSTRA tall viser at vi ligger høyt i forhold til driftskostnader sammenlignet med andre noenlunde like kommuner. Tjenesten bør endres slik at vi når de nasjonale føringene. Tilpasse tjenesten til ulike brukergrupper. I dag viser kommunebarometeret at vi tildeler institusjonsplasser tidlig. Vi bør definere hvordan vi skal bruke sykehjemsplassene til: Rehabilitering og overgangspleie etter sykehusbehandling. Avlastning Langtids syke eldre som trenger mye pleie Pleie ved livets slutt/lindrende behandling(fjellblikk) Skjermede enheter for personer med demens(i dag Solgløtt) Deretter kan omsorgsboligene i bokollektiv med fast ansatt personale brukes til: Skjermede botilbud for personer med demens- kognitiv svikt(nilstrøa) Botilbud for personer med psykisk utviklingshemming(mangler dette per i dag) Selvstendige omsorgsboliger med fellesrom kan brukes til: Botilbud primært for ikke demente som trenger trygghet, lett tilgang til å motta helsehjelp(velferdsteknologi m.m.) dagtilbud organisert av kommunalt tjenesteapparat og frivillige organisasjoner og hjelpere. Både på Drevsjø og i Engerdal. Botilbud for mennesker med psykisk utviklingshemming, sosiale kveld og dagtilbud med tilrettelagt muligheter for arbeid Habilitering og avlastning Beskrivelse av tjenesten Habiliteringstjenester for barn og unge, og habiliteringstjenester for voksne ble etablert i spesialisthelsetjenesten etter avviklingen av helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Spesialisthelsetjenesten tilbyr utredninger, diagnostikk, behandling, habilitering, samordning og koordinering av tilbud, samt veiledning til kommunene, foreldre og barn. Dette gjelder også for Engerdal. I tillegg får vi hjelp til bistand i forbindelse med bruk av makt og tvang i henhold til kapittel 9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Avlastningsbolig for barn og unge er tiltenkt at pårørende skal avlastes fra daglig særlig tyngende omsorgsarbeid. Ofte er det med hensikt at de med store omsorgsoppgaver skal få hjelp til å forebygge helseplager. Barn og unge trenger mye omsorg. trenger mye opplæring, slik at helsehjelpen skal være forsvarlig Mål for tjenesten Målet er å sikre habiliteringen til mennesker med nedsatt funksjonsevne en oppnåelse av størst mulig selvstendighet og utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale, og skole/yrkespotensial fullt ut Utfordringer framover Engerdal kommune har en plikt til å gi nødvendig helsehjelp til de som oppholder seg i kommunen vår. Kommunen har økt sine tjenester til brukere med sammensatte behov. Noen av disse brukerne viser seg å være ressurskrevende. 44

45 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan -202 Noen har også behov av helseassistanse på skolen. Det betyr at vi må samarbeide på tvers av enhetene våres. Tjenesten skal koordineres og det settes nå inn tiltak for budsjettåret, som skal fremheve dette arbeidet, i form av koordinator som skal hjelpe til med å få koordinert tjenestene til psykisk utviklingshemmede med ekstra behov av helsehjelp. Det er svært viktig å få rekruttert inn personell med riktig kompetanse innen dette fagfeltet.- i henhold til krav om kompetanse for tjenester etter vedtak om helse- og omsorgstjenester. Arbeidstidsordninger som er med på å sikre kvalitet i tjenesten og rekruttere personell, er på gang og sees som en suksessfaktor Legetjenesten Beskrivelse av tjenesten Engerdal legesenter har 2 fastleger, turnuslege og en prosjektstilling lege 0,5. Legedekningen i kommunen har vært stabil de siste årene. Alle legestillingene i Engerdal er kommunale. Fastlegene deler offentlig legearbeid på til sammen 0,40 årsverk i skolehelsetjenesten, på helsestasjonen og som tilsynsleger på sykehjemmet. Skranke og laboratoriet har 0,5 helsesekretær,,5 sykepleier og bemannes opp med 0,5 (til 2) sykepleiere ved omorganiseringen til Helse og Velferd fra Legesenteret har eget laboratorium hvor det utføres alle slags prøver. En del analyseres her, mens andre sendes til Elverum. I tillegg utfører vi spirometri, EKG og 24 t BT. Miljørettethelsevern, med interkommunalt samarbeid med Elverum kommune, herav godkjenning og tilsyn, ved f.eks. skole, barnehager, og overnattingssteder, med samarbeidsmøter, og oppfølgning intern i kommune Mål for tjenesten Satsningsområder for de neste år er de samme som ellers i Helse og Velferd, som velferdsteknologi, jmf. Faslegeforskriften og elektronisk tilgjengelighet. Fokus på rutiner, tverrfaglig samarbeid, smittevern, dokumentasjon, å oppdatere seg i forhold til akuttmedisinforskriften, og andre veiledere. Dette skal komme frem i kommunens planverk: Helse- og omsorgsplan Utfordringer framover Utfordringer vi har er å drifte enheten ved sykdom. Få ansatte gjør at denne enheten er sårbar med hensyn til å levere forventede helsetjenester til publikum. Legevaktsformidling på dag betjenes av sykepleier på vakt, men på kveld og natt kjøpes denne tjenesten av andre kommuner.- det jobbes med nye interkommunale samarbeidsavtaler. Legesenteret har lokaler, som ikke er helt optimale for driften i dag, spesielt i forhold til venterom og smittevern. Forprosjekt gjennomføres høsten 207, og eventuelt renovering starter i. Det er et ønske om kollegial ledelse(virksomhet) av legene selv. Rutiner som blir bestemt må være i henhold til delegasjonsreglementet. Vi er avhengig av samarbeid med andre i forhold til blant annet: legevaktsformidling, hygienisk bistand, miljørettet helsevern, legemiddelrevisjon-opplæring, kreftsykepleie, KAD(kommunal akutt døgnenhet) m.m. I feriesesonger får legesenteret mange pasienter, som følge av stor tilstrømming av turister til Engerdal. 45

46 5.5 NAV Nettorammen er økt med kr. 2,07 mill. fra vedtatt budsjett i NAV Årsbudsjett og økonomiplan -202 NAV sitt ansvarsområde er endret i løpet av 207 ved at ansvaret for Drevsjø statlige mottak for asylsøkere er overført til Støtte og utvikling Beskrivelse av tjenesten Nav Engerdal er et partnerskap mellom stat og kommune. Kommunale tjenester som er lagt til NAV kontoret er: sosiale tjenester herunder økonomisk ytelser, økonomisk rådgivning, gjeldsrådgivning, midlertidig bolig, medvirkningsansvar for boliger til vanskeligstilte, friplass barnehage på sosiale vilkår, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad og støttekontakter. Som en del av NAV-kontoret er også flyktningetjenesten, Husbanken m/bostøtte, startlån og boligtilskudd. I tillegg kommer alle statlige ordninger som forvaltes av NAV. Fra. oktober 205 ble det inngått interkommunalt samarbeid med Trysil kommune om barnevernstjenester der Trysil er vertskommune. Stillingstype Enhetsleder NAV Mottaksleder 0 0 Sosionom/Barnevern 2,6 3 () () 0 0 Flyktningemedarbeider 0,7 0,7 0,7 0,7 Saksbehandler stat Medarbeidere asyl 5,2 6 5,2 6 5, Totalt:,5 3 0,9 7,9 9 2,7 3 () Barneverntjenester ble. okt. 205 en interkommunal tjeneste i samarbeid med Trysil som vertskommune og medarbeiderne i barnevernet er overflyttet dit Mål for tjenesten Brukerperspektivet; Faglig kvalitet på tjenestetilbudet og god tjenesteyting innen alle fagfelt. Et forutsigbart og tilgjengelig tjenestetilbud. Bistå brukere etter avklart behov. Medarbeiderperspektivet; Attraktiv og ansvarlig arbeidsgiver, være en lærende organisasjon Økonomiperspektivet; Rask og effektiv forvaltning, Sunn kommuneøkonomi, Ivareta økonomiperspektivet mot UDI Samfunnsperspektivet; Bidra til at utsatte grupper inkluderes i arbeidslivet. Bidra til at arbeidsgivere får dekket sitt behov for arbeidskraft. 46

47 5.5 NAV Årsbudsjett og økonomiplan -202 Styringskort Overordnet mål for tjenesten Flere i arbeid og færre på stønad Fokusområder Brukere Medarbeidere Organisasjon Økonomi Indikator Norge Status Mål Brukertilfredshet/Måloppnåelse Andel arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne med oppfølging 78% 9% 90% Andel arbeidssøkere med under 30 år med nedsatt arbeidsevne med oppfølging % Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid. - 70% 70% Andel mottakere av sosialhjelp 4,0% 2,8% <3,5% Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Andel gjennomførte medarbeidersamtaler % Fravær/kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) - 8,2% <6,3% Økonomistyring Status Mål Resultat- % av netto budsjett - 06,8% <00% Utfordringer framover Garantikontorordningen i forhold til statlige stillinger i NAV har opphørt hvilket innebærer at antall statlige stillinger er redusert til 0,8 årsverk. De statlige oppgavene, samt den daglige drift og ledelse av NAV løses i dag gjennom et samarbeid med NAV-kontoret i Trysil. Dette gir tilgang til nødvendige statlige ressurser for å opprettholde et tilfredsstillende tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Per dags dato er følgende kommunale oppgaver underlagt leder: Rådmannens ledergruppe. Flyktningetjenesten herunder medansvar for introduksjonsprogrammet for flyktninger. Oppfølging av interkommunalt samarbeid om barnevernstjenester i Engerdal og Trysil Budsjettkommentarer - NAV Ramme for NAV kr. 7,8 mill, en økning på kr. 2,07 mill. fra 207 Økningen i rammen for NAV kan i sin helhet tilskrives økte kostnader i barnevernet der det er lagt inn en økning på kr ,- fra budsjettet for 207. Årsaken til denne økningen er at budsjettet for 207 ikke inneholdt alle faste kostnader fastsatt i avtalen om interkommunalt samarbeid om barneverntjenester i Engerdal og Trysil. I tillegg har utgiftene økt ved at det er satt inn flere kostnadskrevende tiltak i fra barnevernets side. 47

48 5.6 Plan, næring og teknikk: Årsbudsjett og økonomiplan Plan, næring og teknikk: Nettorammene (uten VAR) er på kr 0,2 mill, som er en økning på kr, mill fra vedtatt budsjett Beskrivelse av tjenesten Enhet for plan, næring og teknikk (PLANTE) har bl.a ansvar for: Næringsutvikling Byggesaksbehandling Arealplanlegging Delingssaker, kart og oppmåling Eiendomsskatt Landbruksforvaltning Skogbruksforvaltning Utmarksforvaltning Miljøvern og forurensning Energi- og klimatiltak Enheten har følgende faste stillingshjemler: Vann Avløp Renovasjon Veier og gatelys Kommunale formålsbygg Kommunale utleieboliger Næringsbygg/utleiebygg Kommunale boligfelt Tomtearealer og grøntanlegg Stillingstype Enhetsleder plan, næring og teknikk,0,0,0,0 -Byggesaksbehandler,0,0,0,0 -Næringsutvikler,0,0,0,0 -Kart- og oppmålingsingeniør,0,0,0,0 -Landbruksveileder,0,0,0,0 -Skog-, utmark- og miljøvernkonsulent,0,0,0,0 -Eiendomsskattekonsulent 0,4 0,4 0,4 0,4 Fagansvarlig teknisk drift,0,0,0,0 -Vaktmestere + uteseksjon 5,6 6 5,6 6 5,6 6 5,6 6 -Driftsoperatør VA,0,0,0,0 -Renholdere 0,88 5 0,88 5 0,88 4 0,88 3 Totalt: 4, , ,88 9 4,88 8 Fra 0.0. overtar SÅTE IKT arbeidsgiveransvaret for en 00% stilling kombinert som GIS-fagansvarlig og GIS-systemansvarlig. Vår andel er innarbeidet i budsjettet til SÅTE IKT. Fra er Louis Byrne ansatt som prosjektleder i 50 % stilling over 2 år i forbindelse med Tiltaksplan for jordbruket. Kostnadene er innarbeidet i budsjettet. 48

49 5.6 Plan, næring og teknikk: Årsbudsjett og økonomiplan Mål for tjenesten Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Medarbeidere Organisasjon Økonomi Indikator Enheten skal levere profesjonelle tjenester av riktig kvalitet. Vi skal bidra til å skape og opprettholde arbeidsplasser og livskraftige bygdesamfunn. Enheten skal sørge for fornuftig forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens realverdier. Videre skal vi bidra til en bærekraftig natur- og arealforvaltning og til å realisere Stortingets mål om 40% reduksjon i klimagassutslippene innen Norge Status 207 Mål Brukertilfredshet/Måloppnåelse Andel søknader om tiltak med overskredet lovbestemt saksbehandlingstid (Kostra) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid private planforslag (Kostra) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom (Kostra) VA-fornøyd med tjenesten (BU ) 5,0 Energikostnader formålsbygg pr. m Medarbeidertilfredshet (0-faktor) Mestringsorientert ledelse 3,9 3,7 4,0 Relevant kompetanseutvikling 3,7 4,0 4,2 Mestringsklima 4, 4,0 4,2 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 7,0 3,0 2,0 Andel st besatt iht kompetansekrav 55% 60% Økonomistyring Status Mål Resultat- % av netto budsjett 92% 00% Utfordringer framover Enheten har ansvaret for flere bygge- og anleggprosjekter som vil kreve store ressurser også i årene framover. Dette gjelder bl.a rehabilitering av Engerdal helse- og omsorgssenter, rehabilitering av vann- og avløpsnett i Engerdal sentrum, utskifting av avfuktingsaggregatet i svømmehallen, bygging av utleieboliger, utbedring av Langsjøveien, utbedring av gatelys, asfaltering og rehabilitering av avløpsnett og renseanlegg på Drevsjø. I følge vedtatt planstrategi skal det utarbeides en boligsosial handlingsplan i og kommuneplanens arealdel skal revideres i Forskrift om snøscooterløyper skal også fullføres/revideres i, før forskriften skal evalueres og evt. revideres etter at den 2-årige forsøksperioden er over i 209. Enheten har også ansvaret for flere utviklingsprosjekter; bl.a Gründersatsingen, Tiltaksplan for jordbruket, SITE II - Scandinavian Mountains, Klima- og energisamarbeid i Sør-Østerdal, Engerdal Nasjonalparkkommune og FLIRE Fiskelykke i Rendalen og Engerdal. Eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger ble innført fra 200 og takseringen har i utgangspunktet gyldighet i 0 år, altså til og med 209. En fullstendig omtaksering med befaring vil kreve store ressurser. Som et alternativ kan man foreta en såkalt kontortaksering. Omtakseringen kan forskyves i tid, men ikke utover 3 år. Kommunen må derfor snart ta stilling til hvordan omtakseringen skal foretas. Bortfall av store deler av eiendomsskatten på verker og bruk vil også skape økonomiske utfordringer. 49

50 6.0 VAR-området Årsbudsjett og økonomiplan Budsjettkommentarer - PLANTE Det er lagt inn ordinær lønnsvekst, men ingen kompensasjon for prisvekst. Saksbehandlingsgebyrer på kart og oppmåling, plan- og byggesak økes med 0 %. Selvkostberegningene for disse fagområdene viser etter dette et underskudd på kr 0,73 mill og selvkostgraden er 63 %. Husleien for kommunale utleieboliger indeksreguleres IKKE, i tråd med signaler fra dialogmøte og dialogseminar. Forventet utleierate er satt til 90 %. Avtalen med Samisk høyskole om utleie av tidligere Elgå skole går i utgangspunktet ut Vi påregner likevel at leieforholdet vil fortsette og leieinntekten på ca kr er innarbeidet i budsjettet. Avtalen med Eidsiva Nett AS om utleie av næringsbygg ved Åveien 6 ble oppsagt i 207. Bortfall av leieinntekter utgjør ca kr og er innarbeidet i budsjettet. Avtalen med Sykehuset Innlandet HF om utleie av ambulansestasjon utgjør en leieinntekt på ca kr og er innarbeidet i budsjettet. Etter nedleggelsen av Sømådal skole har enheten overtatt totalansvaret for bygningsmassen her. Nødvendige midler til strøm, kommunale avgifter og vedlikehold utgjør ca kr og er innarbeidet i budsjettet. Avsatte midler til bygningsvedlikehold utgjør ca kr,6 mill, noe som er en økning på kr fra 207. Andel til Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS utgjør kr,78 mill, noe som er en reduksjon på kr fra 207. Utbytte fra Engerdal kommuneskoger KF er satt til kr ,-, i tråd med budsjettforslaget fra kommuneskogen. Tilskudd til forsøksringen med kr ,- og tilskudd til drift av private veger og vegløse bosettinger med kr ,- videreføres. 6.0 VAR-området Innenfor VAR-området gjelder selvkostprinsippet, dvs at kommunen ikke kan kreve inn høyere gebyrer enn hva det koster å produsere tjenesten. Selvkost (eller fullkost) omfatter alle virksomhetens indirekte- og direkte kostnader forbundet med tjenesten. Fra er forskjellen på selvkostberegningene og budsjettet redusert, fordi avskrivningene nå er lagt inn i VAR-budsjettet. Kalkulatoriske renter føres fortsatt på finans. Videre er en del interne kostnader fortsatt budsjettert på andre ansvarsområder, men denne andelen er nå redusert for å gi mer samsvar mellom budsjettet og selvkostberegningene. Selvkostgraden viser hvor stor del av kostnadene som er finansiert av gebyrer. Dersom selvkostgraden er under 00 %, betyr dette at tjenesten går i underskudd og må finansieres av andre midler. For foreslås en økning av vann- og avløpsgebyrene på 0 %, grunnet store gjennomførte og planlagte investeringer. Gebyrene på slam og husholdningsavfall indeksreguleres. Samlet sett viser selvkostberegningene for (etter foreslåtte gebyrøkninger) et underskudd på kr,74 mill. I budsjettet viser nettorammen for VAR-området et underskudd på kr 0,7 mill. Renter som ikke er lagt inn her utgjør kr,26 mill. 50

51 6.0 VAR-området Årsbudsjett og økonomiplan -202 Vann (ansvar 640) Det foreslås en økning av gebyrer på 0 %. Påkoblingsavgifta foreslås uendret på kr pr. boenhet. Selvkostberegningene viser etter dette et underskudd på kr og selvkostgraden er 70 %. Vannforsyningstjenesten - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av vanngebyr Planlagte investeringer ) Budsjett Budsjett 209 Budsjett 2020 Budsjett Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon Sum kapitalkostnader Brutto årskostnader: Selvkostberegningen: 2) Inntekter: Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter: Selvkostfond: Overskudd/underskudd selvkostberegning 3) Saldo selvkostfond etter årets endring 4) Renteberenging selvkostfond 5) Saldo selvkostfond pr Dekningsgrad V-gebyrer i % av selvkost 70 % 68 % 68 % 68 % Avløp (ansvar 6420) Det foreslås en økning av gebyrer på 0 %. Påkoblingsavgifta foreslås uendret på kr pr. boenhet. Selvkostberegningene viser etter dette et underskudd på kr,29 mill og selvkostgraden er 67 %. Planlagte investeringer ) Økonomiplan avløp Alle beløp i 000 kr Budsjett Budsjett 209 Budsjett 2020 Budsjett Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon Sum kapitalkostnader Brutto årskostnader: Selvkostberegningen: 2) Inntekter: Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter: Selvkostfond: Overskudd/underskudd selvkostberegning 3) Saldo selvkostfond etter årets endring 4) Renteberenging selvkostfond 5) Saldo selvkostfond pr Dekningsgrad A-gebyrer i % av selvkost 67 % 66 % 64 % 65 % 5