Årsbudsjett 2017 og økonomiplan

Transkript

1 Årsbudsjett og økonomiplan helt helt naturlig naturlig

2 1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan INNHOLD 1.0 Sammendrag Budsjettprosess i Engerdal Kommune Kommunens rammebetingelser Økonomisk Oversikt STYRINGSKORT OG KOMMENTARER TIL DRIFTSBUDSJETTET POLITISK VIRKSOMHET STØTTE/UTVIKLING OPPVEKST Budsjettkommentarer Oppvekst EBUS Sømådal skole Engerdal Voksenopplæringssenter Kulturskolen Fjellheimen Drevsjø barnehage Engerdal barnehage PLEIE OG OMSORG Helse NAV PLAN, NÆRING OG TEKNIKK: VAR-OMRÅDET Finans Investeringer Langsiktig lånegjeld

3 1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan SAMMENDRAG Gjennom økonomiplan vedtar kommunestyret budsjettet for det kommende året, økonomiplanen for de påfølgende tre årene, samt hvilke mål kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Kommuneloven stiller følgende krav til økonomiplandokumentet: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens 46. Kommunelovens 46 stiller følgende krav til årsbudsjettet: 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. Viktige momenter i årsbudsjett Vekst i frie inntekter Regjeringens forslag innebærer en økning i kommunenes frie inntekter på 3,625 milliarder kroner utover kompensasjon for lønns- og prisvekst sammenlignet med nivået for frie inntekter i kommuneproposisjonen for. Sammenlignet med forventet regnskap for blir realveksten på ca 0,5 mrd. Videre har regjeringen videreført at 40 % av kommunesektorens inntekter skal komme fra skatter. Realveksten i skatt på inntekt og formue sammenlignet med forventet regnskap blir en nedgang på 0,3 milliarder, mens rammetilskuddet får en realvekst på 0,8 milliarder kroner. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med 3

4 1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan konsekvenser av den demografiske utviklingen for Engerdal kommune. 1/7-16 er vi nede på 1292 innbyggere og innbyggertallet forventes stadig synkende. Anslag frie inntekter for Engerdal kommune for er kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra til på 2,8 prosent (kr 2,9 mill). Lønns- og prisveksten for kommunene er anslått til 2,5 % i, slik at den reelle veksten blir 0,3 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for før i januar, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr 1/1-17 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Pensjonskostnader Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for er kr 3,9 mill som inntektsføres, og vi må samtidig amortisere (utgiftsføre) kr 1,5 mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i. Premieavviket er uforutsigbart og varierer mye mellom år. Endelig premieavvik for, og derigjennom amortiseringen i er ikke klart før i januar. Det samme gjelder for premieavviket for, der endelige tall først kommer i januar For å unngå store uforutsette svingninger i driftsbudsjettet foreslår rådmannen at netto premieavvik og amortisering for, foreløpig beregnet til kr 2,7 mill avsettes på fond. I 2018 må premieavviket for amortiseres (utgiftsføres). En vil da kunne bruke de avsatte fondsmidlene til å dekke denne utgiften. Dette medfører i praksis at premieavvik og amortisering «løftes ut» av driftsbudsjettet slik at store årlige svingninger jevnes ut. Driftsbudsjett Netto inntekter økes med kr 3,2 mill fra justert budsjett, mens netto driftsutgifter reduseres med kr 7,3 mill, noe som gir et netto driftsresultat på kr ,-. Dette balanseres ved at det i budsjetteres med avsetning til pensjonsfond på kr 2,7 mill for å dekke amortisering av premieavvik fra i Avsetning til generelt disposisjonsfond er på kr 2,4 mill. Det er foretatt en styrkning av driftsbudsjettene for Støtte og Utvikling (STU) og Oppvekst med grunnlag i vedtak i ny stilling som samfunns- og organisasjonsutvikler innenfor STU og på grunn av økt behov for spesialundervisning innen oppvekst. Det er lagt inn en liten økning av de kommunale avgiftene innen VAR-Området på 1-4 %. Utover dette er det ikke foreslått økninger utover forventet prisvekst på de ulike områdene. Investeringsbudsjett De foreslås investeringer på kr 28,8 mill i. Noe av dette er framskjøvet fra. Det foreslås noe finansiering via bruk av disposisjonsfond, slik at låneopptak kan begrenses. Låneopptak foreslås til kr 23,9 mill. Resten dekkes inn av refusjon for mva, bruk av disposisjonsfond samt evt ubrukte lånemidler. Se egen oversikt vedrørende investeringer i slutten av dokumentet. Rehabilitering renseanlegg ved Femundsenden samt nytt ledningsnett for vann og avløp i Engerdal sentrum er de største investeringsprosjektene i. Sunn Kommuneøkonomi Bygningsmessig vedlikehold Indikator mål: kr 90 per kvadratmeter dvs. 2,3 mill. Det er avsatt kr 1,6 mill til kjøp av varer og tjenester til bygningsmessig vedlikehold, litt over - nivå pga nye bygg. I tillegg kommer egeninnsats i form av vaktmestertimer m.m. Kompetanseutvikling Det er avsatt kr 0,96 mill til kompetanseheving, en økning på kr 0,07 mill fra. Mål: 3 % av lønnsmassen dvs. ca. kr 3 mill Netto driftsresultat Netto driftsresultat for er kr 3,8 mill. Korrigert for premieavvik (sum premieavvik og amortisering) er driftsresultatet for rundt 1,2 mill. Mål: 2 % av driftsinntekter dvs. kr 3,4 mill Balanse i økonomien i Budsjett er i balanse, men med et netto driftsresultat rundt 1,2 når en ser bort fra pensjonspremieavvik, må rådmannen jobbe videre med fast styring og stramme prioriteringer for å oppnå langsiktig balanse i økonomien. 4

5 1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan Kommunens langsiktig brutto lånegjeld er i dag på kr 82,4 mill. Ved utgangen av vil kommunens langsiktig brutto lånegjeld være over 106 mill. kr. Det finnes ingen offisielle råd om hvor høy gjelda i en kommune bør være, men landsgjennomsnittet er 68 prosent netto lånegjeld. Selv om Engerdal ligger under landsgjennomsnittet er det viktig å presisere at alle kommuner må kunne tåle en renteøkning til et «normalt» nivå, dvs rundt seks prosent. Engerdal har ikke en rentebuffer for å tåle en slik økning pr dags dato. I vil kommunen bruke nesten 5 % av sine frie disponible inntekter til å dekke netto rente- og avdragsutgifter. Forutsetninger og viktige momenter i økonomiplanperioden Både drifts- og investeringsbudsjettene de enkelte år i planperioden har tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett med de endringer som er lagt inn for. Hele planen bygges på en framskrivning av forslag til budsjett. Videre er kjente endringer innarbeidet i planen. Viktige momenter Anslag på rammetilskudd og skatteinntekter er basert på tallene fra statsbudsjettet for som er lagt fram i oktober. I økonomiplanen for er det tatt høyde for en gjennomsnittlig nedgang i befolkningstall med 1,3 % pr år og budsjettåret tar utgangspunkt i et innbyggertall på Det er lagt opp til investeringer på til sammen kr 69,7 mill i økonomiplanperioden som finansieres via momskompensasjon, bruk av disposisjonsfond og nye låneopptak. De største investeringene er omgjøringer ved helse- og omsorgssenteret på Drevsjø, omgjøringer ved EBUS samt rehabilitering av vann og avløpsnettet i Engerdal sentrum og renseanlegget ved Femundsenden. Det er budsjettert med et fast rentenivå på 2 % i hele økonomiplanperioden. Kommunens samlede gjeld øker i økonomiplanperioden. Økningen i rente- og avdragsutgifter binder opp frie inntekter og kommunens økonomi blir direkte påvirket hvis renten stiger. Det er derfor foreslått å bruke av oppspart kapital for å finansiere noe. Det er avsatt følgende til disposisjonsfond i økonomiplanperioden fra driftsbudsjettet: Generelt disposisjonsfond: : 2,4 mill kr 2018: 0,7 mill kr 2019: 0,8 mill kr 2020: -0,2 mill kr (bruk) Fond for premieavvik pensjon: : 2,7 mill kr 2018: -2,6 mill kr (bruk) 2019: 0,1 mill kr 2020: 0,1 mill kr Det er lagt inn 2,6 mill til bruk av fond for premieavvik pensjon i 2018 for å dekke amortisering av foregående års premieavvik. Ved å foreta denne disponeringen unngår en de store svingningene pensjonspremieavviket har forårsaket fra år til år i tidligere års driftsbudsjetter. Økonomiplanen er satt opp i faste priser, slik at prisjustering av andre utgifter forutsettes dekket gjennom økt rammetilskudd. Lønn og rammetilskudd er oppjustert til -tall. Alle andre tall er satt opp i - kroner og det er ikke tatt inn andre forutsetninger enn det som er nevnt i plandokumentet. Økonomiplanen slik den nå legges fram går i balanse med en avsetning til disposisjonsfond for alle årene med unntak av I henhold til sunn kommuneøkonomi bør kommunen ha et netto driftsresultat på 2 % av driftsinntektene. For Engerdal kommune bør da netto driftsresultat være på kr 3,4 mill i planperioden. I rådmannens forslag til økonomiplan varierer driftsresultatet avhengig av variasjoner i pensjonspremieavviket: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Netto driftsresultat Netto pensjonspremieavvik Korrigert netto driftsresultat

6 2.0 Budsjettprosess i Engerdal Kommune Årsbudsjett og økonomiplan Når en ser bort ifra variasjoner i pensjonspremieavviket ligger netto driftsresultat snitt i perioden mellom 1,2 og -1,4 mill kr og burde fortsatt vært styrket. Det er mange usikkerhetsmomenter i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette gjelder rentenivå, befolkningsutvikling, pensjonspremieavvik, lønnsøkninger, skjønnstilskudd m.m. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for framover for å drive iht. prinsippet om sunn kommuneøkonomi med et netto driftsresultat på 2%. Konklusjon Som det framgår av fremlagt budsjett er budsjettet i balanse. Netto inntekter økes med kr 3,2 mill fra justert budsjett, mens netto driftsutgifter reduseres med kr 7,3 mill, noe som gir et netto driftsresultat på kr ,-. Dette balanseres ved at det i budsjetteres med avsetning til pensjonsfond på kr 2,7 mill for å dekke amortisering av premieavvik fra i Avsetning til generelt disposisjonsfond er på kr 2,4 mill. Som vi ser av befolkningsframskrivingen ligger det an til en fortsatt nedgang i befolkningstallet. Dette reduserer kommunens inntekter i form av rammeoverføringer, skatt og inntektsutjevning. Særlig er det synkende barnetallet i kommunen bekymringsfullt. Høsten vil det være 7 skolestartere i Engerdal og fram mot høsten 2021 vil antall skolestartere ligge mellom 7 og 2 barn. Dette vil ha konsekvenser for hvordan skole og barnehage tilbudet skal organiseres framover. En ekstra utfordring for grunnskolen, er det relativ store elevtallet med fremmedspråklig bakgrunn, som gjør at rådmannen ser behov for å foreslå styrking av personellressursene. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for framover for å drive iht. prinsippet om sunn kommuneøkonomi med et netto driftsresultat på 2%. Terje Vestad Kst. rådmann 6

7 2.0 Budsjettprosess i Engerdal Kommune Årsbudsjett og økonomiplan BUDSJETTPROSESS I ENGERDAL KOMMUNE Engerdal kommunes økonomireglement kap. 3.3 stiller følgende krav til årsbudsjettet: I henhold til kommunelovens 45 og 46 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal deles inn i en drifts- og en investeringsdel, og er bestemmende for bruken av midler i løpet av året. Utgangspunktet for årsbudsjettarbeidet er økonomiplanens 1 år. Det forutsettes samsvar mellom økonomiplanens første år og årsbudsjettet. Kommunestyret vedtar budsjettet på nettoramme pr. rammeområde. Ansvarsdimensjon tilpasses den administrative organiseringen som til enhver tid gjelder. Innenfor hvert ansvarsområde vil vi finne både arter og funksjoner. Bevilgning innenfor hvert rammeområde skal føres opp med et beløp og tekst som angir hva bevilgningen gjelder. I beskrivelsen må det komme klart frem hvilken aktivitet som forventes utført, og hvilke virkemidler som skal benyttes. Aktiviteten bør, så langt råd er, beskrives i målbare tall slik at det kan rapporteres i form av måltall eller indikatorer. Det skal gå klart frem i budsjettdokumentet hvilke enhet som de forskjellige rammeområdene er underlagt. Selv om budsjettet vedtas på et overordnet nivå skal ressursanvendelse (inntekter og utgifter) regnskapsføres slik at statens krav til rapportering kan oppfylles. Formannskapet utarbeider/innstiller til kommunestyret, men bør så langt råd er ta med seg representanter fra politiske partier som ikke er representert i formannskapet i sitt arbeid med årsbudsjett. Årsbudsjettet skal forelegges kommunestyret som innen årets utgang skal vedta et budsjett i balanse for det kommende kalenderår. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. 7

8 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Kommuneloven stiller følgende krav til økonomiplandokumentet: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. 3.0 KOMMUNENS RAMMEBETINGELSER 3.1 Befolkningsutvikling Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer, samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Folketallet i Engerdal er blitt redusert med 192 personer siste 10 år. 1. juli var det 1292 innbyggere i Engerdal kommune. Den største nedgangen har vært i aldersgruppen 0-15 år, mens andelen har økt. Tabell 1 Befolkningsendringer 1. januar År Folketall Endring i % -2,5-0,1-1,5-0,1-1,7-1,3-1,0-2,2 +1,0-3,9 Gjennomsnittlig nedgang siste 10 år har vært 1,3 % pr år. Tabell 2 Framskrevet folkemengde pr 1. januar Endring Endring Endring Endring 0434 Engerdal i % i % 0-15 år % % år % % år % % år % % år % % 75 år og eldre % % Folketall pr % (192) -13 % Endring pr år i % -0,2 % -2,0 % -2,0 % -1,4 % Kilde SSB Gjennomsnittlig framskrevet nedgang ,4 % 8

9 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Tabell 3 Befolkningsprognose Tabellen viser befolkningsprognose for Engerdal kommune Tabellen er basert på lav nasjonal vekst. Etter dette vil vi ha under 1000 innbyggere om 20 år. Det betyr en nedgang på ytterligere 300 personer. Størst er nedgangen i aldersgruppen år (190 personer) og i barnehage-/skolealder der nedgangen forventes å være 78 personer. Videre ser vi at gruppen over 75 år først vil gå noe ned før den øker fram mot 2036 (40 personer over dagens nivå). 9

10 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Frie Inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Skatt og rammetilskudd Regjeringens forslag innebærer en økning i kommunenes frie inntekter på 3,625 milliarder kroner utover kompensasjon for lønns- og prisvekst sammenlignet med nivået for frie inntekter i kommuneproposisjonen for. Sammenlignet med forventet regnskap for blir realveksten på ca 0,5 mrd. Videre har regjeringen videreført at 40 % av kommunesektorens inntekter skal komme fra skatter. Realveksten i skatt på inntekt og formue sammenlignet med forventet regnskap blir en nedgang på 0,3 milliarder, mens rammetilskuddet får en realvekst på 0,8 milliarder kroner. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for Engerdal kommune. 1/7-16 er vi nede på 1292 innbyggere og innbyggertallet forventes stadig synkende. Anslag frie inntekter for Engerdal kommune for er kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra til på 2,8 prosent (kr 2,9 mill). Lønns- og prisveksten for kommunene er anslått til 2,5 % i, slik at den reelle veksten blir 0,3 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for før i januar, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr 1/1-17 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd fra og for budsjettåret. PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014/2015/ 329 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KMD 0 RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning , , , , ,9 Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 4,2 0,3-2,7-0,2-0,1 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 0,9 0,4-1,0-2,0-1,4 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 3,3 0,4-2,3-0,6-0,4 *Kilde: KS Prognosemodell Tallene for er basert på 1292 innbyggere pr

11 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Utvikling av rammetilskudd uten inntektsutjevning Skjønn med mer Storbytilskudd Veksttilskudd Komp samhandlingsreform Inndelingstilskudd Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Småkommunetilskudd/distrikt Sør Utenfor overgangsord Overgangsord (INGAR) Utgiftsutjevningen Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) *Kilde: KS prognose modell Skjønn med mer Storbytilskudd Veksttilskudd Komp samhandlingsreform Inndelingstilskudd Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Småkommunetilskudd/distrikt Sør Utenfor overgangsord Overgangsord (INGAR) Utgiftsutjevningen Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Rammetilskudd og skatt - Anslaget for rammetilskudd og skatt bygger på innbyggertallene i tabell 2. dvs en årlig nedgang i innbyggertallet på 1,4 % i økonomiplanperioden. For er det lagt til grunn et innbyggertall på 1292 pr 1/7-16 som grunnlag for inntektsutjevningen og pr 1/1-17 som grunnlag for inntektsutjevningen. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført i hele kommunen i 2010, utskrevet med 5 for næringsbygg, verker og bruk, og 2 for øvrige eiendommer. Fra 2013 ble satsen for næringsbygg, verker og bruk økt til 7. I økonomiplanperioden er netto inntekter fra eiendomsskatt beregnet til kr 3,5 mill pr. år. Ordinært skjønnstilskudd Engerdal får kr 1,5 mill i ordinært skjønnstilskudd i. 3.3 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift For bygger alle tall på en kommunal deflator oppgitt i statsbudsjettet på 2,5 pst. Alle tall fremover har også dette lønns- og prisnivået. 3.4 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: I økonomiplanen er normalpremien basert på aktuarberegninger fra KLP og Statens Pensjonskasse. Beregningene gir følgende premiesatser for : KLP Fellesordningen inkl folkevalgte: 19 % Sykepleierordningen: 19 % Statens Pensjonskasse Lærere: 12,25 % 3.5. Pensjonspremieavvik og amortisering av premieavviket I 2002 innførte Staten ordningen med premieavvik pensjon i kommunenes budsjett og regnskap. Premieavvik pensjon er differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie til pensjonskassene. Hvis innbetalt pensjonspremie i blir større enn beregnet pensjonskostnad, blir premieavviket for 2076 et positivt beløp (en inntekt) i driftsregnskapet for. I tillegg føres beløpet opp som en kortsiktig fordring i balanseregnskapet for. Ordningen med premieavvik ble innført i kommunene for å unngå at store økninger i pensjonspremien påvirket kommunenes økonomi på kort sikt og for å gjøre pensjonsutgiftene noe mer forutsigbare i budsjettsammenheng. Da ordningen med premieavvik ble innført, fikk kommunene valget mellom å amortisere (tilbakeføre) forrige års premieavvik (oppført som kortsiktig fordring i balanseregnskapet) 11

12 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan over 1 eller 15 år. Fra og med 2012 ble valget enten 1 års eller 10 års tilbakeføring, og fra 2014 er valget enten 1 års eller 7 års tilbakeføring. Engerdal kommune valgte i 2002 amortisering over 1 år og har siden holdt seg til ett års amortisering. Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for er kr 3,9 mill som inntektsføres, men vi må samtidig amortisere (utgiftsføre) kr 1,5 mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i. Differansen avsettes til fond for premieavvik der det for blir avsatt kr 2,5 mill for å dekke amortiseringen i. Premieavviket er uforutsigbart og varierer mye mellom år. Det er lønnsoppgjøret som i hovedsak utgjør de store svingningene (hovedoppgjør og mellomoppgjør). Endelig premieavvik for, og derigjennom amortiseringen i er ikke klart før i januar. Det samme gjelder for premieavviket for, der endelige tall først kommer i januar For å unngå store uforutsette svingninger i driftsbudsjettet foreslår rådmannen at premieavviket for, foreløpig beregnet til kr 3,9 mill fratrukket amortisering av premieavvik avsettes på fond. I må premieavviket for amortiseres (utgiftsføres). En vil da kunne bruke de avsatte fondsmidlene til å dekke denne utgiften. Dette medfører i praksis at premieavvik og amortisering «løftes ut» av driftsbudsjettet slik at store årlige svingninger jevnes ut. Netto driftsresultat påvirkes dessverre av svingningene i premieavvik og amortisering. 3.6 Inntektsmuligheter: Kommunen har i liten grad mulighet til å påvirke inntektssiden av regnskapet utover å øke brukernes egenbetaling og øke eiendomsskatt. Den viktigste inntektskilden vår, rammetilskudd, er påvirket av folketallsutviklingen. Folketallet er pr 1/ , en nedgang på 35 innbyggere fra 1/7-15. På sikt er det helt avgjørende at man klarer å stabilisere folketallet. Dette kan skje med aktiv medvirkning fra staten med klare distriktspolitiske virkemidler. Samtidig må kommunen intensivere arbeidet med næringsutvikling. Per dags dato er det lite utbygd næringsliv og lav inntekt og formue blant kommunens innbyggere, noe som gir begrenset mulighet for egne skatteinntekter. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt inn økninger i kommunale avgifter og gebyrer tilsvarende konsumprisindeksen, ca 4 %. Det er fortsatt et stykke igjen før selvkostområdene drives til selvkost, noe kommunen har anledning til. Eiendomsskatt ble innført i hele kommunen i I rådmannens budsjettforslag er eiendomsskatt satt til samme satser som for, dvs 7 promille for næringsbygg, verker og bruk, 2 promille på øvrige eiendommer. Dette gir en inntekt på kr. 3,5 mill i. Tabellen nedenfor viser inntektsmuligheter ved økning i eiendomsskatt. Merinntekt ved økning av e-skatt Økning: Sum grunnlag Privat/bolig fra 2 prom Økning til 3 prom Økning til 4 prom Økning til 5 prom Økning til 6 prom Økning til 7 prom Følgende muligheter kan styrke kommunens inntekter i økonomiplan perioden men er ikke tatt med i beregningene: Økning i eiendomsskatt Økt brukerbetaling på tjenester der dette er mulig, spesielt innenfor selvkostområdene der vi pr I dag ikke ligger på selvkost på flere områder. Økt utbytte fra Engerdal Energi Holding AS Økt utbytte fra Engerdal kommuneskoger KF 12

13 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. Brutto resultatgrad Engerdal -1,16-3,39-0,95-0,24-0,57 4,49 5,39 6,89 3,9 ->2009 Kostragruppe 06 3,17 0,77 3,16 1,76 1,82 2,22 1,74 0,51 1,17 Fylkessnitt 3,29 1,75 1,43 2,07 1,85 3,16 2,23 1,29 3,1 Landssnitt 1,46 0,31 1,3 1,44 1,77 2,15 1,78 0,41 2,23 Netto resultatgrad Engerdal 0,7-0,98-1,8 2,48-1,81 11,34 10,97 8,88 5,52 ->2009 Kostragruppe 06 1,85 0,82 5,43 3,37 3,1 3,52 3,31 2,03 2,55 Fylkessnitt 3,18 1,44 1,58 1,5 2,41 3,04 2,35 1,07 3,23 Landssnitt 1,85-0,66 2,64 2,2 1,8 2,58 2,36 0,93 2,7 Kilde: KOSTRA/Arena En analyse av Engerdal sin finansielle nøkkeltall i perioden viser en positiv utvikling i forholdet mellom inntektene og utgiftene. Brutto driftsresultat (resultat eks renter, utbytte og avdrag) i perioden viser at Engerdal sine driftsinntekter har vært høyere enn driftsutgiftene i siden

14 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Kilde: KOSTRA/Arena Netto driftsresultat og resultatgrad sier noe om hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter og renter og avdrag er regnskapsført. Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst 2 % for at den skal kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. I det ligger at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital til investeringene og samtidig gir rom for avsetninger som kan brukes til å utligne fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde, gjeldsgraden vil øke og/eller at det ikke vil være rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå ved fremtidige svingninger i driftsinntektene. For er netto driftsresultat positivt med kr 3,8 mill. Fratrukket netto premieavvik og amortisering ligger resultatet på rundt 1,2 mill. 14

15 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Disp.fond % av driftsinntekter Målsetting, minimum 5,0 % 0,0 % Diagrammet viser disposisjonsfond i % av driftsinntektene i økonomiplanperioden med grunnlag i bruk og avsetning som vist i tabellen nedenfor. Disp.fond totalt Beholdning Avsetning Bruk Beholdning Alle kommuner bør ha en om opparbeidelse av buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter med. Et konkret mål kan være at fondsbeholdningen til enhver tid skal utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene. Det er avsatt kr 2,5 mill til generelt disposisjonsfond i budsjettår. Videre er det netto avsetning til fond for pensjonspremieavvik på kr 2,7 mill (Bruk i for å dekke amortisering minus avsetning i for å dekke amortisering i 2018) 3.8 Styringssignaler fra dialogseminaret For og økonomiplanperioden kom dialogseminaret fram til følgende prioriteringer: Ressurs til organisasjons-, samfunns- og næringsutvikling Bosetning og integrering av flyktninger språkpraksisplasser, kompetanse, boliger. Organisering av tjenester og stillinger renholdstjenester, samordning av deltidsstillinger, fleksibilitet i organisasjonen. Investeringer: Boliger Ombygging Helse/Plo garderober, kontorer m.m. Vedlikehold av kommunale boliger/formålsbygg Planer: Næringsplan, integreringsplan, kompetanseplan, og vedlikeholdsplan som er konkret på mål og tiltak. I budsjettet for er alle prioriteringer lagt inn; en ressurs til organisasjons- og samfunnsutvikler som omfatter punkt 1 og 3. Det er bosatt nye flyktninger i, og flere planlegges bosatt i (k-sak 16/57 av ). 15

16 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Når det gjelder investeringer, så er det planlagt prosjektering og ombygging av Helse- og omsorgssenteret på Drevsjø i og Vedlikehold/påkostninger av kommunale boliger og formålsbygg ivaretas både via investerings- og driftsbudsjettet. 4.0 ØKONOMISK OVERSIKT 4.1 Budsjettskjema 1A: Skjemaet skal vise inntekter, netto finansinntekter/utgifter, netto avsetninger, hva som er overført og hva kommunen har til fordeling drift. Linjenavn Regnskap 2015 Budsjett Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

17 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Budsjettskjema 1B: Skjemaet skal vise hvordan "til fordeling drift" fra skjema 1A er fordelt. Fordelingen skal spesifiseres i henhold til kommunens vedtak, og vise hvilket nivå budsjettet er vedtatt på. B e Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn s Politisk virksomhet Utgifter Inntekter Netto drift Støtte og utvikling Utgifter Inntekter Netto drift Oppvekst Utgifter Inntekter Netto drift Pleie og Omsorg Utgifter Inntekter Netto drift Helse Utgifter Inntekter Netto drift NAV Utgifter Inntekter Netto drift PLANTE Utgifter Inntekter Netto drift VAR Utgifter Inntekter Netto drift Finans Utgifter Inntekter Netto drift Sum drift

18 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Økonomisk oversikt Drift Tabellen nedenfor viser økonomisk oversikt over driftsbudsjett i balanse. Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at driftsutgiftene og netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Videre sier det noe om hvor mye kommunen har igjen til investeringer og interne avsetninger. Netto driftsresultat for planperioden er negativt noen år og positivt andre år. Fratrukket budsjettert netto premieavvik og amortisering ligger resultatet på rundt +/- 1 mill hvert år. 18

19 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Netto resultatgrad bør ligge mellom 2 % og 4 %. Netto resultatgrad (korrigert for premieavvik) viser hvor stor andel netto driftsresultat utgjør av driftsinntekter. 19

20 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Budsjettiltak Budsjettet er først og fremst justert i henhold til lønns- og prisvekst, med kjente pålagte endringer i tjenestene (konsekvensjustert budsjett). Disse justeringene/endringene står kommentert under hver enhet. I tillegg er det foreslått tiltak for å få budsjettet i balanse. Summert ser det slik ut: Tall i hele Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjettversjon Tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett og videre i planperioden: Kapittel : Støtte og utvikling Tiltak Beskrivelse 029: STU Økonomiforvaltning - Innfordringsgebyr Ved å benytte vårt eget økonomisystem Agresso (Milestone)til første gangs purring, vil vi kunne redusere kostandene på innfordringsgebyr. I dag benyttes systemet Eik, og kommunen betaler et gebyr for bruken av dette Totalt Sted Ansvar: ØKONOMIFORVALTNING (1010) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse 030: STU Utvikling - Kommuneplan samfunnsdel Nyopprettet stilling som Samfunnsutvikler vil være prosjektleder for arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel. Det vil være behov for noen driftsmidler knyttet til planarbeidet Totalt Sted Ansvar: UTVIKLING (1080) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak 031: STU Administrasjon K-tjenesten - omsorgspermisjon Beskrivelse Lene Stensaas Rismyhr er innvilget omsorgspermisjon i 10 % stilling 1. h.å.. Ingen innleie i det ledige stillingsvolumet i denne perioden Totalt Sted Ansvar: ADMINISTRASJON K-TJENESTEN (1500) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak 033: STU Andre kulturtiltak - Drevsjø Hytte (og Drevsjø grend) 200 år Beskrivelse Markering av Drevsjø Hytte (og Drevsjø grend)200 år i. 20

21 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: ANDRE KULTURAKTIVITETER (1954) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Kapittel : Oppvekst Tiltak Beskrivelse 044: Oppvekst - Lærlingeordningen - Opprette 1 ekstra lærlingplass Basert på et gammelt K-styrevedtak har Engerdal kommune 2 lærlingeplasser å tilby ungdom. Den ene lærlingeplassen er nå bundet til IKT -faget i et samarbeid med SÅTE, der hver kommune stiller 1 lærlingeplass til rådighet. Den andre plassen er for tiden i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Oppvekst har fått spørsmål om vi har ledig lærlingeplass i barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget fra personer med tilknytning til kommunen. Daglig leder fra Opplæringskontoret i Hedmark melder fra at det er flere elever som mangler lærlingplass i barne-og ungdomsarbeiderfaget. Erfaringsmessig viser det seg at det stort sett er de med tilknytning til kommunen som søker plass her. Men det er synd å måtte avvise disse, det kan være potensielle innflyttere på sikt. På bakgrunn av dette ser Rådmann at det kan være behov for å opprette minst en lærlingeplass til i tillegg til de 2 vi har nå. Enheten PLANTE har også meldt ønske om en lærling. Renhold mangler ansatte med formell kompetanse i faget. Vaktmestertjenesten ønsker seg også en lærling. Tiltaket er beregnet på opptak av 1 ekstra lærling fra januar med begynnerlønn 30 og 40% det første året, og basistilskudd 1 (for elever med ungdomsrett) Totalt Sted Ansvar: LÆRLINGEORDNING (2065) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse 046: Oppvekst -Vo - Grunnskole for ungdom i alder år Etter utvidelsen av antall plasser på mottaket har det vært meldt at de har beboere i alderen år som har rett til grunnskoletilbud. Det har variert fra 1-5 i målgruppen. Det er også en del unge i alderen år som også vil ha behov for grunnskole samt det å være i et ungdomsmiljø og ha noe meningsfylt å holde på med. Det er ønskelig fra mottaket at voksenopplæringen oppretter eget tilbud for ungdom. Sett fra et samfunnsperspektiv er det uheldig at denne gruppen ikke har et grunnskoletilbud. Dette er en sårbar gruppe som trenger å komme på et riktig spor og ha utdanning og en meningsfull framtid i sikte. Uansett om de blir i Norge eller ikke er det viktig at de aktiveres og rustes opp til videre utdanning og arbeid. Voksenopplæringen har ikke ressurser i dagens ramme til ungdomsgrupper. å opprette egne 21

22 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Lovgrunnlag: Opplæringsloven 2-1 gir alle barn og unge i alderen 6-18 år rett og plikt til grunnskoleopplæring. Opplæringsloven 4A-1 tredje ledd gir rett til grunnskoleopplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og som søker om oppholdstillatelse. Det gis et tilskudd på ca pr elev i 100% grunnskoletilbud pr måned. Det synes vanskelig og kostbart for kommunen å opprettholde et grunnskoletilbud for denne gruppen til enhver tid, siden det er såpass uforutsigbart i forhold til flytting. Det foreslås her et delvis grunnskoletiltak der man styrker norsktilbudet til ungdom fortrinnsvis i alder år og i tillegg tilbyr undervisning i min. 2 andre grunnskolefag, f.eks. matematikk og samfunnsfag. Begrunnelsen for dette er at de aller først må oppnå norskferdigheter på et brukbart nivå for å kunne klare å følge med på og gjennomføre grunnskole. Det er mulig å få delvis tilskudd fra Fylkesmannen til grunnskole for målgruppen, ut fra hvor stort tilbud man gir. Tiltaket innebærer at ungdommene delvis går i ordinære grupper og i tillegg har egne grupper i andre fag. Beregnet økt lærerressurs: ca 40% stilling. Man må også beregne utgifter til lærebøker mm Totalt Sted Ansvar: ENGERDAL VOKSENOPPL.SENTER (2240) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse 060: Økning i årsverk til minoritetsspråklige HP 10 lønnskostnader økes med inntil kr inkludert sosiale kostnader på konto ansvar 2210 tjeneste 2020 som øremerkes en midlertidig lærerstilling for språklige minoriteter med halvårsvirkning første halvår. Økningen finansieres gjennom forventet statlig tilskudd på HP 17, som oppjusteres på konto ansvar 2210 tjeneste 2020 med tilsvarende kr beregnet ut fra en økt netto tilstrømning på minimum 11 asylsøkerelever 1. halvår. Ved evt. endringer justeres budsjettet ytterligere 1.tertial, da det også må justeres for helårsvirkning uti fra lengde på opphold Totalt Sted Ansvar: EBUS (2210) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Kapittel : Pleie og Omsorg Tiltak 042: Oppvaskmaskin kjøkken 22

23 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse Oppvaskmaskin er meldt i fra servicemann at vil nok ikke holde så lenge til. i tillegg er det stadig behov for å skifte ut maskinene på postkjøkkenene Totalt Sted Ansvar: KJØKKENTJENESTER M/KANTINE (3160) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak 057: PLO - BPA 80% Beskrivelse Det er forventet søknad om BPA skolestart Totalt Sted Ansvar: FUNKSJONSHEMMEDE (3150) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Tiltak 056: PLO - Fagansvarlig miljøtjenesten Beskrivelse 4 mnd Totalt Sted Ansvar: ADMINISTRASJON PLEIE- OG OMSORG (3110) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK Kapittel : Finans Tiltak Beskrivelse 058: Finans - Disposisjonsfond Avsetning og bruk av disp.fond for å balansere budsjettet Totalt Sted Ansvar: AVSETNING TIL DISPOSISJONSFOND (8410) Sum utgifter Sum inntekter Sted Ansvar: BRUK AV DISPOSISJONSFOND (8420) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

24 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Tiltak som IKKE er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett og planperioden: Kapittel : Støtte og utvikling Tiltak Beskrivelse 027: STU Rådmann - Kursavgifter Kursavgifter (felles) foreslås redusert. Dette er en dårlig strategi både på kort og lengre sikt Totalt Sted Ansvar: RÅDMANN (1000) SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse 028: STU Rådmann - Seminarer/konferanser Seminarer / konferanser reduseres. Ingen ideell langsiktig løsning, men kan muligens leve med for et år. Må sees i sammenheng med foreslått reduksjon på kto kursavgifter Totalt Sted Ansvar: RÅDMANN (1000) SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse 032: STU Juridisk bistand - redusert engasjenet Rådmannen har ikke oversikt over saker som vil kreve omfattende juridisk bistand i, men dette er uforutsigbart. Det foreslås likevel å redusere denne noe Totalt Sted Ansvar: JURIDISK BISTAND (1560) SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse 034: STU Andre Kulturtiltak - Tildeling lag/foreninger Store deler av budsjettet på STU er driftsutgifter for hele organisasjon (pensjon, IKT, forsikringer, bilordningen mv.). Tildeling til lag/foreninger er midler som ikke er bundet på samme måte. Det foreslås å beholde et beløp som buffer for anlegg som er tildelt spillemidler Totalt Sted Ansvar: ANDRE KULTURAKTIVITETER (1954) SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse 035: STU Andre Kulturtiltak - Tildeling spes. arrangement Store deler av budsjettet på STU er driftsutgifter for hele organisasjon (pensjon, IKT, forsikringer, bilordningen mv.). Tildeling til spes. arrangement er midler som ikke er bundet på samme måte Totalt Sted Ansvar: ANDRE KULTURAKTIVITETER (1954) SUM NETTO TILTAK Kapittel : Oppvekst Tiltak 024: Oppvekst - Ebus - Utsetter investering i smartboard og inventar Beskrivelse Avsatte midler til smartboard og inventar i økonomiplanen tilvarende ,- kr. Vi utsetter denne investeringen. Konsekvens: mangler fortsatt 1 smartboard til kr ,- p å et klasserom. Dette vil da mangle videre. 24