LÆRINGSPLATTFORM FOR BARNEHAGER OG SKOLER. Strategi

Transkript

1 LÆRINGSPLATTFORM FOR BARNEHAGER OG SKOLER Strategi Innstilling fra komité

2 1

3 FORORD Kommunestyret er den formelle eieren av de kommunale barnehagene og grunnskolene i Gausdal kommune. Folkevalgte i kommunestyret har det overordnede ansvar for at barnehagene og skolene gir kommunens innbyggere et best mulig tilbud, og har myndighet til å fatte vedtak om blant annet: Overordnede utviklingsmål for barnehage og skole Budsjettrammer for planområdene barnehage og skole Kommunalt kvalitetssystem for barnehage og skole Kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole Komité 2 fikk i oppdrag å utarbeide en fireårig strategiplan for en felles Læringsplattform for barnehager og skoler i Gausdal kommune. Denne strategiplanen har føringer for et sammenhengende opplæringsløp i et helhetlig perspektiv. I tillegg til å realisere målsettinger i felles læringsplattform, står hver enkelt barnehage og skole fritt til å utvikle sin pedagogiske profil ut fra sitt lokale utgangspunkt. Dette arbeidet har pågått i perioden april november 2008, og planen ble sendt på høring med frist Det kom inn uttalelser fra 8 høringsinstanser. Komité 2 tok stilling til uttalelsene i eget møte og sluttbehandlet planen i møte Endringer og tilføyelser på bakgrunn av komité 2 sin innstilling er innarbeidet i dette dokumentet. 2

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Strategigrunnlag Nasjonale styringsdokumenter Verdiplattform Tilpasset opplæring Lokalt og globalt miljøperspektiv Fysisk aktivitet, kosthold og psykisk helse System for kvalitetsvurdering, oppfølging og vurdering Strategi for kompetanseutvikling SATSINGSOMRÅDER FOR LÆRING OG UTVIKLING 9.1 Lærelyst og tidlig intervensjon Basisfagene norsk, matematikk og engelsk Helse og fysisk aktivitet Miljø og klima Kunst og kultur Overgangene barnehage skole Medvirkning og samarbeid med barn og foreldre Framdrifts- og tiltaksplan VEDLEGG Forklaring på program for forebyggende innsats 22 3

5 INNLEDNING Denne strategiplanen bygger på sentrale føringer fra Kunnskapsdepartementet for barn i barnehage og grunnskole, og gir føringer for en felles Læringsplattform for barnehager og skoler i Gausdal kommune. Dette grepet tas for å bidra til at barn får et helhetlig og sammenhengende lærings- og utviklingsløp fra barnehage og fram til videregående skole. I flere Stortingsmeldinger, rammeplaner og strategiplaner fra Kunnskapsdepartementet er det et sterkt fokus på betydningen av at god tilrettelegging og stimulering i tidlig alder er viktig for læring senere i livet. Det pekes særlig på betydningen av at tidlig innsats og gjennomgående forbedringer av kvaliteten er hovedgrep som må tas for å sikre at innbyggerne i alle lag av samfunnet, får utdanning og et liv som aktiv samfunnsdeltaker. Barnehagens og skolens pedagogiske oppdrag handler om både læring og danning, og skal bidra til at barn utvikler grunnleggende ferdigheter som er vesentlig for å klare seg godt senere i livet. I Kunnskapsløftet beskrives grunnleggende ferdigheter som: å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. I Gausdalsløftet (lokalt utviklet læreplan) er også det å kunne være fysisk aktiv lagt inn som en grunnleggende ferdighet. I strategiplanarbeidet er det særlig tatt hensyn til føringer i lovverk for barnehage og skole, Rammeplan for barnehager, Kunnskapsløftet for skoler og Stortingsmelding nr 31 ( ) Kvalitet i skolen i forbindelse med utformingen av mål og virkemiddel i læringsplattforma for barnehagene og grunnskolene i Gausdal kommune. Ut fra føringer i ovennevnte dokumenter og resultater fra nasjonale prøver, tester og eksamener er det valgt 7 satsingsområder som er felles for barnehagene og skolene. Hvert satsingsområde er gitt en målbeskrivelse, og det er foretatt valg av virkemiddel for hvert satsingsområde. Valg av virkemiddel er gjort med utgangspunkt i forsknings- eller erfaringsbasert kunnskap om positivt resultat, og ut fra gode erfaringer med program og verktøy som allerede er i bruk ved våre barnehager og skoler. Barnehagene og grunnskolene i Gausdal skal legge til rette for at opplæringen er i tråd med rammeplan for barnehagen, generell del av læreplanverket, prinsipper for opplæring og fagplanene Overordnet målsetting er: Vi skal skape en lærende barnehage og skole for alle, og bidra til at barn og unge opplever TRYGGHET, RESPEKT, LÆRING OG MESTRING. Det er også viktig at denne strategiplanen knyttes til det helhetlige kommuneplansystemet, slik at temaplaner som har felles faglige berøringspunkter har link til hverandre. Derfor er det i denne planen innarbeidet mål og virkemiddel som samsvarer med mål og føringer i strategiplan for Folkehelse og kommunedelplan for Energi og klima. 4

6 1.0 STRATEGIGRUNNLAG Utdanning er nøkkelen til et liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. Regjeringen har som mål at alle skal ha like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Sammenhengende utdanningsløp barnehage og grunnskole I Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen uttrykkes det bekymring for at kvaliteten på grunnopplæringen ikke er god nok. Det fastslås at for mange elever som går ut av 10-årig grunnskole mangler de grunnleggende ferdighetene som er vesentlig for å klare seg. For å opprettholde Norges konkurranse- og innovasjonsevne og velferdsnivå, er det nødvendig at flere enn i dag har svært gode kunnskaper og ferdigheter. I stortingsmeldinga presenterer Regjeringen mål for kvaliteten i grunnopplæringen, og tiltak for å bedre elevenes utbytte av opplæringen. I stortingsmeldinga framheves det også at et godt utdanningssystem innebærer et godt barnehagetilbud til alle, som ønsker det, en solid offentlig fellesskole, rett til videregående opplæring og gratis høyere utdanning av god kvalitet. Barnehage- og skoleeiers ansvar Kommunen er satt til å være barnehage- og skolemyndighet, og formelt er kommunestyret eier av de kommunale barnehagene og grunnskolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at barnehagene og grunnskolene i Gausdal kommune er målrettet og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Det er derfor viktig at barnehagene og skolene ses på som et helhetlig opplæringsløp hvor det enkelte barns behov blir ivaretatt i fellesskap med andre. Dette innebærer at kommunestyret gjennom vedtak om verdigrunnlag, overordnede målsettinger og valg av satsingsområder legger grunnlag for kvaliteten på utdanningstilbudet til barn i aldergruppa 0-16 år. Sammenheng i overgangene barnehage barnetrinn ungdomstrinn videregående skole Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling. Barn og unges læringsmuligheter må bygges stein for stein. For de yngste barna er motivasjonen fortsatt sterk og mulighetene mange. Å oppleve sammenheng mellom barnehage, barnetrinn, ungdomstrinn og videregående, og å være trygg i overgangsfasene gir et godt grunnlag for det videre utdanningsløpet og som samfunnsborger. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at det å være klar for skolelivet må ses i sammenheng med barnets omgivelser, familien, de jevnaldrende, barnehagen og lærerne i skolen. Dette stadfestes av nyere forskning. 5

7 Helhetlig plansystem og sammenheng mellom kommunale delplaner Det er særlig tre temaplaner som faglig bør kobles til hverandre. Det gjelder strategi- og handlingsplanene for 1) Folkehelse, 2) Energi- og klima og 3) Læringsplattform for barnehage og skole. Videre at de kobles til det helhetlige kommuneplansystemet i Gausdal kommune. Det er derfor naturlig allerede nå å se disse tre planene i sammenheng ut fra et særlig fokus på fellesnevnerne fysisk aktivitet, helse og ernæring samt barn og unges klimaengasjement. Felles læringsplattform for barnehagene og grunnskolene i Gausdal Barnehagene og grunnskolene i Gausdal skal i sin plattform bygge på kommunens visjon og verdier, og på føringer i Rammeplanen og Kunnskapsløftet. Strategi for læringsplattforma skal ta utgangspunkt i de mest sentrale strukturene, prosessene og satsingene som formålsparagraf og sentrale styringsdokumenter beskriver. Grunnelementer i strategi for læringsplattforma Læringsplattforma i Gausdal kommune vil derfor ha fokus både på barnehagene og skolene, og skal ta utgangspunkt i Lovverk for barnehage og grunnskole Rammeplan for barnehagen og felles pedagogisk plattform for barnehagene i Gausdal Kunnskapsløftet (generell del, læringsplakaten, de lokale læreplanene i Gausdalsløftet, grunnleggende ferdigheter og forskningsbasert kunnskap om læringsmiljøet) Skapende læring, strategi for kunst og kultur i skolen Læringsplattforma skal bygge på disse elementene: Verdier og hovedmål Læringssyn og læringsstrategier Prioriterte satsinger i fag og ferdigheter Bruk av nasjonale- og lokale tester som styringsinformasjon Verktøy for måling av utvikling, læring og vurdering Valg av forebyggende programmer Norm for voksentetthet og ressursinnsats pr. barn/elev Energi- og klima Helse Planen skal også gi føringer for utarbeidelse av : Kvalitetsvurderingssystem for barnehager og skoler (Vurdering og dokumentasjon) o Egne kvalitetssystemer dokumentasjon o Nasjonale og lokale prøver og tester o H-planer lese/skrive, matematikk og engelsk Strategi for kompetanseutvikling i barnehager og skoler God kvalitet i grunnopplæringen er både en investering i den enkeltes livsprosjekt og i vår felles framtid. 6

8 2.0 NASJONALE STYRINGSDOKUMENTER Barnehageloven, Opplæringsloven, Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet for grunnskolen er de viktigste nasjonale dokumentene som regulerer virksomheten i våre barnehager og skoler. 2.1 LOVVERK OG VERDIGRUNNLAG Barnehageloven Stortinget har i barnehagelovens fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens formål og innhold. Forslag til nytt formål for barnehagen Ot.prp. nr. 47 ( ) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Opplæringslova Opplæringsloven er helt sentral som rammeverk for skolen. Den har egne kapitler med bestemmelser for blant annet grunnskolen, spesialundervisning, organisering av undervisningen, skolens ledelse, elevenes arbeidsmiljø, utdanningskrav til personalet i skolen, brukermedvirkning i skolen og ikke minst kommunens, fylkeskommunens og statens ansvar og plikter. Forslag til nytt formål for opplæringen Ot.prp. nr. 46 ( ) Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religionar og livssyn, og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. 7

9 Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane skal lære å tenkje kritisk, handle etisk og ta økologisk ansvar. Dei skal ha medansvar og høve til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane med tillit og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Skolen skal samarbeide med heimen. 2.2 RAMMEPLAN OG KUNNSKAPSLØFTET Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet trådte i kraft med virkning fra august Rammeplan for barnehagen Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i barnehageloven forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen gir en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av barnehagens virksomhet, og barnehagens oppgaver og innhold har særlig fokus på: Barns medvirkning Fysisk aktivitet som fremmer barns utvikling Fagområder - Kommunikasjon, språk og test - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Omsorg og oppdragelse Lek Læring Sosial kompetanse Når det gjelder læring er det klare føringer på at barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Sosial kompetanse vies også oppmerksomhet fordi tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter. Derfor må alle barn, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Det er derfor viktig at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. 8

10 Barnehagene skal i henhold til Rammeplanen arbeide i henhold til beskrevne prosessmål for barns opplevelse og læring knyttet til syv fagområder. Det skal lages års- og periodeplaner, det skal finnes dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring og barnehagens arbeid skal vurderes på en planlagt og systematisk måte Kunnskapsløftet ny reform for grunnskolen og videregående opplæring Reformen startet i 2006, og målet med Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktiv del i kunnskapssamfunnet. Norsk skole skal være en inkluderende skole der det skal være plass til alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner, og Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever med vekt på læring. Det nye læreplanverket består av: Generell del utdyper det verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen Prinsipper for opplæringen, Læringsplakaten, tydeliggjør skoleeiers ansvar for helhetlig opplæring og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Dette dreier seg om utvikling av elevenes basiskompetanse, sosial- og kulturell kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategier. Videre er det fokus på elevmedvirkning og samarbeid med hjemmet. Fag- og timefordeling fastsatt samlet for barnetrinnet (1.-7.) og for hele ungdomstrinnet (8.-10.) Læreplaner for 11 fag Grunnleggende ferdigheter i alle fag skal prioriteres. Dette er viktige forutsetninger for videre læring. De grunnleggende ferdighetene er å kunne: uttrykke seg muntlig lese regne uttrykke seg skriftlig bruke digitale verktøy være fysisk aktiv (lokalt vedtatt for Gausdalsskolen) 3.0 VERDIPLATTFORM Visjon, verdier og virksomhetsideer skal være grunnlaget for hvilken retning Gausdal kommune ønsker at barnehagene og grunnskolene skal bevege seg mot. I tillegg til føringer i nasjonale dokumenter, må det også tas hensyn til Gausdal kommune sitt verdigrunnlag når visjon for barnehagene og skolene utarbeides. Kommunens vedtatte verdigrunnlag er: Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet, med utgangspunkt i innbyggernes behov. Respekt og omsorg Lojalitet Trivsel og medvirkning En visjon for barnehagene og skolene i Gausdal må bygge både på nasjonale og lokale føringer. 9

11 Overordnet mål Barnehagene og grunnskolene i Gausdal skal legge til rette for at opplæringen er i tråd med rammeplan for barnehager, generell del av læreplanverket, prinsipper for opplæring og fagplanene. Når elevene kommer til 10. trinn skal de ha et grunnlag for fortsatt læring, og har opplevd involvering og medvirkning i læreprosessen. Vi skal skape en lærende barnehage og skole for alle, og bidra til at barn og unge opplever TRYGGHET, RESPEKT, LÆRING OG MESTRING. Grunnleggende syn på læring Alle barn skal ha et opplæringsløp som er tilpasset den enkelte, som er preget av omsorg, lek og læring, og der enkeltbarnets behov ivaretas i fellesskap med andre. Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente de begreper en har, avgjør hva en kan gripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et samspill mellom gamle forestillinger og nye inntrykk. Barn skal bli involvert og medvirke i gode læringsprosesser, slik at de får en utvikling som fremmer mestring og godt læringsutbytte. Læring skal hovedsakelig skje i fellesskap med andre og være preget av dialog, refleksjon og erfaringsdeling. Dette vil være sentralt i forståelsen av tilpasset opplæring for alle. Læringsutbytte Barn og elever skal ha: utviklet sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre utviklet lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet utviklet egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning oppnådd personlige utvikling og identitet, utviklet etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse opplevd elevmedvirkning og mulighet for å foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid opplevd tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter For å bedre elevenes faglige nivå, er det av vesentlig betydning å fokusere på voksentetthet, handlingsplaner i basisfagene, struktur for pedagogisk opplegg, foreldresamarbeid, systematisk kartlegging, vurdering og dokumentasjon. 10

12 4.0 TILPASSET OPPLÆRING Lærelyst - tidlig intervenering og tilpasset opplæring for alle Opplæringen skal skje med utgangspunkt i grunnleggende syn på læring og læringsutbytte, og stimuleres til størst mulig måloppnåelse gjennom tilpasset opplæring. Barnehageloven og Opplæringslova har en særlig bestemmelse om at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger ut fra alder og utviklingsnivå. Forskning viser at læringsutbyttet er størst dersom tilpasset opplæring tilrettelegges og gjennomføres i et læringsfellesskap med andre barn. Tilpasset opplæring skal være fundament for all opplæring og undervisning i barnehagene og skolene i Gausdal. Dette skal primært skje i fellesskap med andre, og opplæringen skal tilrettelegges og gjennomføres i nær forståelse og samarbeid mellom barna, foreldrene og pedagogene. 5.0 LOKALT OG GLOBALT MILJØPERSPEKTIV Gjennom hele opplæringsløpet skal barn i barnehagene og elever i skolene i Gausdal få en forståelse av hva som både lokalt, nasjonalt og globalt påvirker miljøet gjennom aktiv og/eller passiv handling. Barnehager og skoler skal miljøsertifiseres og ta del i ulike miljøprosjekter ledet og tilrettelagt av det pedagogiske personalet. 6.0 FYSISK AKTIVITET, KOSTHOLD OG PSYKISK HELSE I strategisk plan for folkehelsen i Gausdal kommune , vektlegges viktigheten av at det legges til rette for god helseutvikling i unge år. Dette betyr at barnehage og skole skal være en aktiv pådriver for å sette forebyggende og helsefremmende tiltak i system. I tillegg til daglig helsefremmende fysisk aktivitet (FYSAK i barnehage, skolen og SFO) for alle, pekes det også på i folkehelseplanen at forebyggende tiltak knyttet til ernæring og kostholdsvaner skal prioriteres blant barn og unge. Frukt og grønt til alle er et av flere viktige forebyggende tiltak i planen. Psykisk helse er sentralt i et folkehelseperspektiv, og er også et satsingsområde i skolen. Det finnes flere anbefalte verktøy/undervisningsprogrammer som tar opp dette tema (bl.a. Alle har en psykisk helse ), og som skal forebygge utviklingen av psykisk problematikk senere i livet. Ungdomsskoletrinnet peker seg ut som en viktig livsfase der slike tema er viktig å sette på dagsorden. Dette for å forebygge utvikling av psykiske vansker og psykiske lidelser. 11

13 7.0 SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING, OPPFØLGING OG VURDERING I Stortingsmelding nr. 16 ( ).og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang Læring la Kunnskapsdepartementet fram omfattende dokumentasjon på sosiale skjevheter i vårt utdanningssystem. Det blir særlig pekt på betydningen av at tidlig innsats og gjennomgående forbedringer av kvalitet i utdanningssystemet er hovedgrep for å sikre at innbyggere i alle lag av samfunnet skal ha like muligheter til utdanning. Vurdering av kvalitet i opplæringen byr på utfordringer fordi mange sider ikke lar seg måle, men etablering av nye målemetoder og systemer gir imidlertid ny og viktig kunnskap. Denne kunnskapen er det viktig å utnytte for å oppnå forbedringer på de områder som blir vurdert. 7.1 Kvalitetssystem for barnehagen Forskrift til barnehageloven slår fast at barnehagen jevnlig og systematisk skal vurderes, beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. 7.2 Kvalitetssystem for skolen I opplæringslova står: Kommuner/ fylkeskommuner og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova vert oppfylte. Kommuner/ fylkeskommuner og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følje opp resultata fra desse vurderingane og dei nasjonale evalueringane som departementet gir med heimel i 14-1 fjerde ledd. I forskrift til opplæringslova står at kommunen som skoleeier skal sørge for at det foregår regelmessig vurdering av organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa relatert til målsettinger i læreplanene og om kriterier for tilpassa opplæring. 7.3 Skoleeiers system for oppfølging av kvalitet i barnehager og skoler Folkevalgte i Gausdal kommune følger opp den kvalitative standarden i barnehagene og skolene. Utgangspunkt for denne oppfølgingen vil være resultater fra nasjonale og lokale tester, prøver og eksamener, brukerundersøkelser og valgte KOSTRA-indikatorer. Det utarbeides et eget styringsdokument for skoleeiers oppfølging av kvaliteten i barnehage og grunnskole. Dokumentet skal samordnes med kommunens system dialog- og styringssystem. 12

14 8.0 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEHAGER OG SKOLER Ansatte i barnehage og skole skal ha riktig kompetanse som bidrar til at barn og elever får tilpasset opplæring og utvikling i samsvar med mål i Rammeplan og Kunnskapsløftet. Det er særlig to nasjonale strategidokument som angir mål og føringer for kompetanseutviklingen innen barnehage og skole. Det er: Strategiplan for kompetanse i barnehagen Kompetanse for kvalitet, - strategi for videreutdanning av lærere. Føringer i nevnte dokumenter og lokale føringer og behov vil være sentralt i utarbeidelse av en lokal kompetanseplan i Gausdal. Strategien i Gausdal skal gi klare føringer for kompetanseutviklingen i tråd med lokale behov i barnehager og skoler. Mål og tiltak skal være i samsvar med kommunens arbeidsgiverpolitikk. Det utarbeides en kompetanseplan for ansatte i barnehagene og skolene i Gausdal kommune. 9.0 SATSINGSOMRÅDER FOR LÆRING OG UTVIKLING Med utgangspunkt i lover, nasjonale føringer, visjoner, verdier og lokale vedtak ønsker kommunestyret i Gausdal Kommune at det skal være et særlig fokus på noen utvalgte satsingsområder. De valgte satsingene skal være styrende for alle barnehagene og skolene i Gausdal kommune i perioden Lærelyst og tidlig intervensjon Forskning viser at tidlig intervensjon i forhold til forsinket faglig og sosial utvikling og problematferd gir positive resultat for det enkelte barns læring og mestring. Med dette vil det enkelte barn/elev oppnå mestring og utvikling og på sikt medføre redusert behov for spesialpedagogiske tiltak. Tidlig intervensjon vil skape barn med større lærelyst, og øke sannsynligheten for å fullføre et utdanningsløp. Kultur for læring, god klasseledelse, tverrfaglig samarbeid og bred foreldremedvikning vil være sentralt. Mål Barnehager og skoler i Gausdal velger program, modeller og verktøy som muliggjør at iverksettelse av tiltak bygger på de samme forutsetningene. I forbindelse med overgangene mellom barnehage barnetrinn ungdomstrinn videregående skole vil bruk av like dokumentasjonsverktøy gi et bedre grunnlag for pedagogisk valg og opplegg for det enkelte barn. 13

15 Virkemiddel System for læring og utvikling (LOV) implementeres i alle skolene Kartleggingsverktøyet Alle med brukes i alle barnehagene Kartleggingsverktøyet TRAS brukes i alle barnehagene for 5-åringer Zippys venner benyttes for 1. og 2. trinn på barneskolene Kretsteam ved alle barnehager og skoler Modellen God skolestart iverksettes på alle barneskolene innen Programmet PALS innføres ved alle barneskolene og ungdomsskolen innen Handlingsplan for innføring av PALS utarbeides innen Anti-mobbeprogrammet Olweus brukes ved alle barneskolene trinn, og innføres på ungdomsskolen fra Økt lærerressurs på 1. 4 trinn ved alle barneskolene. Økningen pr. skole blir forholdmessig i henhold til antall elevtallet/antall grupper trinn. 9.2 Basisfagene norsk, matematikk og engelsk I Rammeplan for barnehagene og Kunnskapsløftet for skolene er betydningen av grunnleggende ferdigheter som kommunikasjon, språk, tekst- og tallforståelse framhevet som fundamentalt viktige for livslang læring. Handlingsplaner med klare føringer og beskrivelser for pedagogisk tilrettelegging, didaktikk, gjennomføring og vurdering skal være integrert i fag- og læreplanene, og implementert i den daglige virksomheten i barnehagene og skolene. Mål Barnehagene og skolene i Gausdal skal ha et prioritert fokus på de grunnleggende ferdighetene slik at barn og unge mestrer de framtidige utdannings- og samfunnsmessige utfordringene på en best mulig måte. Gjennom nasjonale prøver, tester og eksamener, og lokalt valgte språk- og lesetester, skal barnehagene og skolene i Gausdal ha fokus på barn og elever sin mestring av lesing, skriving, tall- og regneforståelse og engelsk. Elevene i Gausdalsskolen skal på landsbasis være blant de 25 % beste kommunene på nasjonale tester, prøver og eksamener i basisfagene norsk, matematikk og engelsk innen Virkemiddel Handlingsplan for barn 1-16 år i lesing og skriving skal revideres og være styrende for alle barnehagene og skolene fra Handlingsplan for barn 1-16 år i matematikk skal utarbeides og være styrende for alle barnehagene og skolene fra Handlingsplan for barn 5-16 år i engelsk skal utarbeides og være styrende for alle barnehagene og skolene Kartlegging av læringsutvikling i basisfagene, - verktøyet Kartleggeren benyttes i skolene Forset sitt system for kartlegging og resultater innen lesing, skriving, matematikk og engelsk tas i bruk ved alle skolene fra

16 9.3 Helse og fysisk aktivitet Gausdal er en FYSAK-kommune, og barnehagene og skolene har i flere år tilrettelagt for økt fysisk aktivitet i barnehage- og skolehverdagen. I tillegg har en nasjonal satsing på frukt- og grønt til ungdomsskoleelevene blitt innført. I det regionale prosjektet Vintersportsregionen Lillehammer, er ett av 11 delprosjektene Idrett i skole. Målsettingen med dette delprosjektet er at alle barn og unge skal ha en time fysisk aktivitet før de går hjem hver dag, og at alle unge etter ti år i grunnskolen har funnet en aktivitet de liker. Skolene i Lillehammer, Øyer og Gausdal inviteres til å delta i en modellutprøving. Det tilbys faglig veiledning til planlegging og gjennomføring av en idrettsmodell som tilpasses den enkelte skole. I forbindelse med strategiplan for folkehelsa, er barn og unge et prioritert satsingsområde. Mål Fysisk aktivitet og sunt kosthold er viktige byggesteiner både for den enkeltes helse, men også for barns læring og utvikling. I den lokale læreplan for Kunnskapsløftet i Gausdalsskolen, er fysisk aktivitet lagt inn som en viktig og grunnleggende ferdig. Dette er gjort ut fra at forskning viser at dette har en positiv innvirkning på læringsresultater, sosial atferd og fysisk- og psykisk utvikling. Alle barn og unge i barnehagene og skolene i Gausdal skal ha daglig tilrettelagte fysiske aktiviteter som fremmer motorisk og helsemessig utvikling. Virkemiddel Alle skolene tilknyttes det regionale delprosjektet Idrett i skolen med utprøving av en idrettsmodell innen Handlingsplan for fysisk aktivitet utarbeides og blir førende for alle barnehagene og skolene innen Alle barn og elever skal være fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag Gratis frukt og grønt daglig til alle elever på barnetrinnet fra MILJØ OG KLIMA Både Rammeplan og Kunnskapsløftet har beskrivelse av faglige mål for barn og unge når det gjelder natur og miljø. Det blir derfor viktig at miljø og klima satt i fokus som egne tema. Mål Barnehagene og skolene skal bidra til barn og unge i Gausdal får kunnskap og kompetanse om energi- og klimautfordringer lokalt, nasjonalt og globalt. Virkemiddel Med basis i kommunens energi- og klimaplan skal barnehager og skoler gjennomføre minst ett prosjekt på hvert trinn fra og med Barnehagene og skolene i Gausdal sertifiseres som miljøfyrtårn/grønt flaggbarnehage/skole innen Føringer i kommunens Energi- og klimaplan ønskes innarbeidet i læreplan for Gausdalsskolen. 15

17 9.5 KUNST OG KULTUR Strategiplan for kunst og kultur i skolen, Kultursekken i Oppland samt nasjonal lov for kulturskole har beskrivelse av mål og satsinger for barn og unge sin opplevelse og deltagelse av kunst og kultur i skolen. Mål Gjennom pedagogisk tilrettelegging skal barn og unge få tilgang til ulike kulturelle opplevelse, bli kjent med ulike kunstuttrykk, få møte kunstnere og selv få mulighet til kreativ utfoldelse og aktivitet. Samarbeid mellom grunnskolen, kulturskolen, lokale lag, foreninger og profesjonelle kunstnere skal gi barn og unge muligheter til å utvikle sine evner og talenter gjennom aktiv deltagelse i et mangfold av kulturaktiviteter. Virkemiddel Den Kulturelle skolesekken, - planen er styrende for alle skolene Lokale kunstnere, der Bjørnson står sentralt, skal være tema på alle trinn i barnehagene og skolene Tilbud om Rikskonserten prioriteres av barnehagene Musikkbarnehage for 4-åringer i alle barnehagene Kulturskolens tilbud i SFO-tiden Kulturskolens forestillinger for skole og barnehage 9.6 OVERGANGENE BARNEHAGE BARNESKOLE UNGDOMSSKOLE VIDEREGÅENDE SKOLE Den læringspolitiske strategien for barnehager og grunnskoler i Gausdal skal legge føringer for samarbeid mellom de pedagogiske virksomhetene og det pedagogiske arbeidet, slik at barn opplever sammenheng og helhet og når sine læringsmål på de ulike trinn. Trygghet i de ulike overgangsprosessene blir viktig sammen med at opplæringen tilpasses enkeltbarnet allerede fra første dag på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Mål Barns læringspotensial skal ivaretas, støttes og utvikles gjennom omsorg og pedagogisk tilrettelegging i barnehagen og ut grunnskolen. Dette skal skje ved at barnet får mulighet til å bygge videre på sine kunnskaper og erfaringer fra barnehagen til barnetrinnet og videre til ungdomstrinnet. Virkemiddel Eget samarbeidsopplegg og rutiner utarbeides og tas i bruk fom skoleåret 2009/2010 Resultater fra kartlegginger og tester følger barnet i forbindelse med overgangene, - da med samtykkeerklæring fra foreldre/foresatte 16

18 9.7 MEDVIRKNING OG SAMARBEID MED BARN OG FORELDRE Barns og foreldres medvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering er hjemlet i Barnehageloven og i Rammeplanen, og barnehagene er lovpålagt å ha både foreldreråd og foreldreutvalg. I Opplæringslova 9a vedr generelle krav står at alle elever har rett til et god fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Videre i samme loven 11 a står at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg. Det skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et skolemiljø. Dette utvalget kan uttale seg om alle saker som gjelder skolemiljøet, jf. 9a.. Barns medvirkning i barnehagen Barnehagelovens 3 står det at barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på, og jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Elevenes medvirkning i grunnskolen I Opplæringslovens 4-11 står at den enkelte skole skal ha et system som sikrer at opplæringen blir planlagt, gjennomført og vurdert i samarbeid med eleven, og som sikrer at opplæringen er i tråd med den generelle delen av læreplanen og de fagspesifikke læreplanene. Elevene skal få en innføring som gir grunnlag for å kunne delta aktivt i dette arbeidet. Opplæringslovas 11-1a sier også at hver grunnskole skal ha et skolemiljøutvalg hvor bl.a. elvene er representert. Samarbeid barnehage hjem og skole- hjem Et godt samarbeid med hjemmet bidrar til økt trivsel, trygghet, læring og utvikling for barn og elever. Barn og elever skal være i sentrum, og de voksne må etablere et samarbeid som trygger og får fram det beste i barnet. Barnehagelovens 4 og Opplæringslovas 11 sier at hver barnehage og skole skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg, samt et skolemiljøutvalg ved hver grunnskole. Foreldreutvalg (FAU) opprettes for å styrke samarbeidet mellom skole og hjem, - med andre ord et form for brukerråd. FAU består av representanter fra foreldre, men hvor rektor også kan gis anledning til å møte. Skolemiljøutvalg opprettes for å sikre elevenes fysiske og psykososiale miljø, jmf 9a i Opplæringsloven. Skolemiljøutvalget består av rektor og representanter for elever og foreldre. Mål Barn og foreldre skal løpende bli orientert om det som skjer i barnehagen og skolen. De skal tas med på råd i saker som angår dem, og det skal tilrettelegges for dialog og reell innflytelse på det faglige og sosiale opplegget for læring og utvikling. Virkemiddel Brukerråd gjennomføres i tråd med prosedyrer i kommunens styringssystem It s learning som kommunikasjonsplattform skal benyttes så langt det er mulig Hjemmesidene skal være oppdatert og revideres den 1. hver måned Foreldremøter minst 2 ganger årlig Individuell elevsamtale minst 2 ganger i året Oppfølgingssamtale minst 2 ganger årlig Foreldreutvalg ved alle barnehager og skolemiljøutvalg ved alle skoler Opplegg for foreldreskole utredes innen

19 10.0 FRAMDRIFTS- OG TILTAKSPLAN En forutsetning for å lykkes med overordnede strategier og lokale kvalitets- og utviklingsplaner er det skjer planmessig implementering i den enkelte enhet. Den enkelte enhetsleder er ansvarlig for å iverksette de nødvendige prosesser og tiltak slik at dette skjer. Imidlertid er viktig å være oppmerksom på at det ikke er mulig å jobbe med alle måloppnåelser samtidig. De ulike målsettingene og virkemidlene innen de valgte satsingsområdene må ha en gjennomføringsplan over en fireårsperiode, og som samsvare med økonomiplanen. Styringsdokumenter i planperioden Rutiner og prosedyrebeskrivelser for overgangene barnehage barnetrinn ungdomstrinn videregående skole innen Handlingsplan lesing og skriving for barnehage og grunnskole innen Handlingsplan matematikk for barnehage og grunnskole innen Handlingsplan engelsk for barn 5 16 år innen Handlingsplan for samarbeid hjem barnehage/skole innen System for oppfølging av kvalitet i barnehage og skole innen Kompetanseplan for barnehage og skole innen Regionale prosjektet Idrett i skolen 18

20 Periodisering av tiltak og virkemiddel År Tiltak Lærelyst og tidlig intervensjon System for læring og utvikling (LOV) implementeres ved alle skolene Kartleggingsverktøyet Alle med i bruk ved alle barnehagene Kartleggingsverktøyet TRAS for alle 5-åringene i barnehagene Programmet Zippys venner for alle elever på 1. trinn videreføres Kretsteam ved alle barnehager og skoler i drift Tverrfaglig samarbeidsmodellen God skolestart i bruk ved 3 barneskoler Programmet PALS i bruk ved 2 barneskoler Anti-mobbeprogrammet Olweus i bruk ved alle barneskolene Økt lærerressurs 1. 4 trinn 9.2 Basisfagene norsk, matematikk og engelsk Handlingsplan i lesing og skriving i bruk ved alle barnehagene og skolene Handlingsplan i matematikk i bruk ved alle barnehagene og skolene Handlingsplan i engelsk i bruk ved alle barnehagene og skolene Kartleggeren i bruk ved alle skolene Forset skole sitt system for oppfølging av barns læring i basisfagene i bruk ved alle skolene Økt lærerdekning trinn 9.3 Helse og fysisk aktivitet En modell i fht Idrett i skolen implementeres ved 1 barneskole og ungdomsskolen Iverksettelse av plan for 60 minutter fysisk aktivitet ved alle barnehagene og skolene 9.4 Miljø og klima Ett miljø- og klimaprosjekt gjennomføres ved alle barnehagene og skolene 1 barnehage og 1 skole sertifiseres som miljøfyrtårn 9.5 Kunst og kultur Plan for Den kulturelle skolesekken følges Lokale kunstnere der Bjørnson står sentralt skal være tema på alle trinn i barnehagene og skolene Musikkbarnehage for 4-åringer i alle barnehagene Kulturskolens tilbud i skolefritidstidsordningen (SFO) 9.6 Overgangene barnehage barneskole ungdomsskole videregående skole Retningslinjer og prosedyrebeskrivelser utarbeides og er i bruk ved alle barnehagene og skolene Statlige midler Statlige midler Statlige midler Statlige midler Statlige midler Statlige midler Statlige midler Statlige midler Midler i plan Energi/klima Økt ressursbehov Gjennomføringstidspunkt Fra Fra Fra Fra Fra Innen Fra Fra Fra Fra Fra Fra Fra Fra Fra Fra Fra Fra Innen Fra Fra Fra Fra Fra

21 År Tiltak Medvirkning og samarbeid med barn og foreldre Brukerråd gjennomføres i tråd med prosedyrer i kommunens styringssystem It s learning som kommunikasjonsplattform skal benyttes så langt det er mulig Hjemmesidene skal være oppdatert og revideres den 1. hver måned Foreldremøter minst 2 ganger årlig Individuell elevsamtale minst 2 ganger i året Oppfølgingssamtaler minst 2 ganger årlig Foreldreutvalg ved alle barnehager og skolemiljøutvalg ved alle skoler Lærelyst tidlig intervensjon Anti-mobbeprogram Olweus i bruk ved ungdomsskolen Tverrfaglig samarbeidsmodellen God skolestart ved 4 barneskoler Programmet PALS i bruk ved 3 barneskoler 9.3 Helse og fysisk aktivitet En modell i fht Idrett i skolen implementert ved 3 barneskoler og ungdomsskolen Gratis frukt og grønt ved alle barneskolene 9.4 Miljø og klima 2 barnehager og 2 skoler sertifisert som miljøfyrtårn Lærelyst og tidlig intervenering Tverrfaglig samarbeidsmodell God skolestart ved 4 barneskoler Programmet PALS i bruk ved 4 barneskoler og ungdomsskolen 9.3 Helse og fysisk aktivitet En modell i fht Idrett i skolen implementert ved 4 barneskoler og ungdomsskolen 9.4 Miljø og klima 3 barnehager og 3 skoler sertifisert som miljøfyrtårn Lærelyst og tidlig intervenering Programmet PALS i bruk ved 4 barneskoler og ungdomsskolen Statlige midler Midler plan Folkehelse Midler i plan energi/klima Økt ressursbehov Gjennomføringstidspunkt Jf kommunens årshjul Kontinuerlig Kontinuerlig I hht plan I hht plan Fra Fra Fra Fra Innen Fra Innen Innen Fra Innen Midler plan energi/klima Innen Fra Helse og fysisk aktivitet En modell i fht Idrett i skolen implementert ved 4 Innen barneskoler og ungdomsskolen 9.4 Miljø og klima 4 barnehager og 5 skoler sertifisert som miljøfyrtårn Midler plan energi/klima Innen

22 Økonomi rammeøkning Tiltak Frukt og grønt i barneskolen *) Midler lagt inn i Folkehelseplan Midler lagt inn i Folkehelseplan Midler lagt inn i Folkehelseplan PALS-veileder (50% st PPT) **) Styrkingsmidler i skolene til innføring- og gjennomføring Statlige midler av PALS ***) Økt lærertetthet trinn Statlige midler Statlige midler Statlige midler Statlige midler ****) Sertifisering miljøfyrtårn Midler lagt inn i Midler lagt inn i Midler lagt inn i Midler lagt inn i energi/klimaplan energi/klimaplan ernergi/klimaplan energi/klimaplan Totalt *) Kostnader knyttet til innføring av frukt og grønt i barneskolene hører inn under folkehelseplanen **) For at PALS-programmet kan implementeres på alle skolene er det krav om at kommunen selv må skolere og tilsette egen PALS-veileder. ***) For gjennomføring av PALS vil det være behov for noe styrkingsmidler til innkjøp av materiell og frikjøp av vikarressurs for gjennomføring av programmene. Ca. kr pr. skole pr. år. ****) I brev av fra Kunnskapsdepartementet vises til et forslag i Statsbudsjett 2009 der det foreslås øremerkede midler til økt lærerdekning trinn fra høsten For Gausdal kommune utgjør dette i 2009 kr (1/2-årsvirkning), og kr fra

23 VEDLEGG FORKLARING: FOREBYGGENDE PROGRAM OG INNSATS FOR STYRKING AV LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSUTBYTTE I Gausdal har barnehager og skoler hatt fokus på betydningen av tidlig innsats i flere år. Det er tatt i bruk sentralt utviklede programmer for å bedre læringsmiljøet, og for å iverksette tiltak som fremmer læring og utvikling av faglige og sosiale ferdigheter. Tidlig intervensjon og tiltak av forebyggende art knyttet til læringsmiljø, læring og utvikling har i Gausdal vært følgende program og modeller: Alle med Kartleggingsverktøy for registrering av ulike utviklingsområder hos barn. Verktøyet brukes ved alle barnehagene, og funnene danner grunnlag for oppfølging og tilrettelegging for læring og utvikling hos det enkelte barn i fellesskap med andre. Foreldre skal være kjent med både gjennomføring og resultat fra kartleggingen. Tidlig registrering av språkvansker (TRAS) System for tidligregistrering av språkvansker hos førskolebarn. God skolestart Målsettingen er tidlig identifisering av elever med tanke på tidlig tilrettelegging og iverksetting av tiltak for å styrke elevens læringsutbytte. Modellen er utviklet for å fremme og videreutvikle tverrfaglig støtte til det pedagogiske arbeidet i skole. I samarbeidsopplegget deltar pedagogisk psykologisk tjeneste, fysioterapeut, ergoterapeut, helsesøster og barnevern. I samarbeid med utvalgte barneskoler planlegges og gjennomføres en uke med tverrfaglig observasjon av elever på 1. trinn. Dette er prøvd med gode erfaringer ved utvalgte skoler i oktober tre år på rad. Olweus Målsettingen er å redusere og forebygge mobbing og antisosial atferd. Programmet ble tatt i bruk i 2003, egen handlingsplan er laget og dette skal brukes på alle barneskolene. Det gjennomføres årlige spørreundersøkelser blant elever på trinn. Har fått internasjonal anerkjennelse. No one out Antimobbe-program, - tidligere brukt på ungdomstrinnet PALS og ART PALS er et skoleomfattende program for å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen. ART er et program som særlig har fokus på atferd og sosial tilpasning for enkeltbarn i mindre grupper. ART har verdi når det ses som en del av PALS. Zippys venner Program der tidligintervensjon og styrking av motstandskraft og mestring Verktøy for læring og vurdering (LOV) Dette er et verktøy som sikrer at læring settes i system gjennom skolevurdering, og vil være et hjelpeverktøy for å kunne dokumentere ivaretakelse av krav i opplæringslova knyttet til tilpassa opplæring. LOV er utviklet av høgskolelektor Roald Jensen v/høgskolen i Østfold, og tas i bruk ved alle skolene høsten Kartleggeren Kartleggeren er et registreringssystem for elevresultater i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Den bidrar til at elevenes resultater fra tester og prøver blir registrert og gjenstand for vurdering og iverksetting av tiltak for å fremme læring og utvikling hos elevene. Forsetmodellen Med utgangspunkt i Kartleggeren har Forset skole utviklet et avansert regneark for systematisk og hyppig registrering av elevenes ferdigheter i lesing, skriving, matematikk og engelsk. Med utgangspunkt i denne systematiske registreringen iverksettes egne læringsprogram tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Målsettingene i fagplanene for de ulike trinn er styrende for vurdering og tiltak. 22