LÆRINGSPLATTFORM FOR BARNEHAGER OG SKOLER - STRATEGI

Transkript

1 Ark.: 144 Lnr.: 1167/09 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme LÆRINGSPLATTFORM FOR BARNEHAGER OG SKOLER - STRATEGI Vedlegg: Læringsplattform for barnehager og skoler i Gausdal kommune strategi Sammenstilling av høringsuttalelsene Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Høringsuttalelsene SAMMENDRAG: Komité 2 har i perioden april november 2008 arbeidet med utkast til Læringsplattform for barnehager og skoler i Gausdal kommune Strategi Høringsutkastet ble vedtatt i november og sendt til aktuelle høringsinstanser. På bakgrunn av uttalelser fra syv høringsinstanser har komitéen hatt drøftinger og foretatt visse endringer. Læringsplattform for barnehager og skoler har syv satsingsområder med målsettinger og valg av virkemiddel. En tiltaks- og framdriftsplan periodiserer de ulike tiltak og virkemiddel som er valgt. Økonomiske konsekvenser for valg av tiltak er framstilt i en egen tabell. Denne strategiplanen har link til strategiplan for folkehelse og kommunedelplan for energi- og klima. SAKSOPPLYSNINGER Politisk ledergruppe foretok en fordeling av utredningsoppgaver til komiteene. Komité 2 fikk i oppgavene å utrede en fireårig strategiplan vedrørende felles plattform for læring i barnehager og skoler. Underveis i prosessen kom komitéen fram til at strategiplanen skulle ha tittelen: Læringsplattform for barnehager og skoler. Strategi Strategiplanen har føringer for et sammenhengende opplæringsløp i et helhetlig perspektiv. I tillegg til å være forpliktet til å realisere målsettinger i felles læringsplattform, står hver enkelt barnehage og skole fritt til å utvikle sin pedagogiske profil ut fra sitt lokale utgangspunkt. Det var derfor viktig for komiteens arbeid at læringsplattforma bare skulle sette fokus på noen få sentrale satsingsområder. Denne saksframstillingen vil bare kort nevne de mest sentrale momentene i strategiplanen. For utførlig beskrivelse vises til selve strategiplanen som følger vedlagt. Prosessen i komité 2 Komité 2 har gjennom 6 møter i perioden april november 2008 arbeidet med denne strategiplanen. I tillegg til møtene har komité 2 besøkt Kongsvinger kommune for å høre om deres arbeid med en læringspolitisk strategi for barnehager og skoler.

2 På komitémøtene har de folkevalgte fått informasjon om ulike tema knyttet til nasjonale føringer og bestemmelser i lovverk og stortingsmeldinger, samt pedagogiske verktøy og metoder. En eller flere rektorer og styrere har vært med på komitémøtene for å orientere om utvalgte temaer. Komiteen synes at dette har gitt inspirasjon og god bakgrunn for drøftingene i gruppa. Komité 2 har gjennom hele prosessen hatt mål om å meisle ut noen sentrale satsingsområder som skal være bærende pilarer i den 4-årige strategiperioden. Det har utviklet seg en felles forståelse for at: God kvalitet i grunnopplæringen er både en investering i den enkeltes livsprosjekt og i vår felles framtid. På komitémøte den ble høringsutkastet vedtatt, og strategiplanen ble sendt til ulike høringsinstanser. Høringsfristen var Det kom inn uttalelser fra følgende 7 instanser: Fjerdum skole, Svatsum skule, Follebu skole (ansatte og FAU), Enheten Barn & familie, Fjerdum barnehage og Gausdal ungdomsskole. De ulike høringsuttalelsene er sammenstilt i egen tabell og er vedlagt saken. I møte gjennomgikk komité 2 de innkomne innspill og tok stilling til uttalelsene. Den vedlagte strategiplanen er justert i forhold til de endringer komitéen ble enige om. Kommunen som barnehage- og skolemyndighet Kommunen er satt til å være barnehage- og skolemyndighet, og formelt er kommunestyret eier av de kommunale barnehagene og grunnskolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at barnehagene og grunnskolene i Gausdal kommune er målrettet og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Det er viktig at barnehagene og skolene ses på som et helhetlig opplæringsløp hvor det enkelte barns behov blir ivaretatt i fellesskap med andre. Dette innebærer at kommunestyret gjennom vedtak om verdigrunnlag, overordnede målsettinger og valg av satsingsområder legger grunnlag for kvaliteten på utdanningstilbudet til barn i aldergruppa 0-16 år i Gausdal kommune. Strategiplanen bygger på sentrale føringer fra Kunnskapsdepartementet som gjelder for barn i barnehage og grunnskole i Norge. Valg av felles læringsplattform for barnehager og skoler har sin støtte i flere Stortingsmeldinger, rammeplaner og strategiplaner fra Kunnskapsdepartementet. Der sies at tilrettelegging og stimulering i tidlig alder er viktig for læring senere i livet. Det vises videre til at tidlig innsats og gjennomgående forbedringer av kvaliteten er viktige hovedgrep. Ut fra føringer i ovennevnte dokumenter og resultater fra nasjonale prøver, tester og eksamener har komitéen valgt 7 satsingsområder som skal være felles for barnehagene og skolene. Hvert satsingsområde er gitt en målbeskrivelse, og det er foretatt valg av virkemiddel for hvert satsingsområde. Valg av virkemiddel er gjort med utgangspunkt i forsknings- eller erfaringsbasert kunnskap om positive resultat, og ut fra gode erfaringer med program og verktøy som allerede er i bruk ved våre barnehager og skoler i Gausdal kommune.

3 Barnehagens og skolens pedagogiske oppdrag handler om både læring og danning, og begge instansene skal bidra til at barn utvikler grunnleggende ferdigheter som er vesentlig for å klare seg godt senere i livet. Valg av satsingsområder, mål og virkemiddel i læringsplattforma bygger på dette. Komitéen foreslår at overordnet målsetting for barnehager og skoler i Gausdal bli slik: Vi skal skape en lærende barnehage og skole for alle, og bidra til at barn og unge opplever TRYGGHET, RESPEKT, LÆRING OG MESTRING. Det er også viktig at denne strategiplanen knyttes til det øvrige kommunale plansystemet, og at det er link til andre temaplaner som har felles berøringspunkter. Derfor er det i læringsplattforma innarbeidet mål og virkemiddel som samsvarer med mål og føringer i strategiplan for Folkehelse og i kommunedelplan for Energi og klima. Hovedmomentene i strategidokumentet Komité 2 har vært særlig vært opptatt av at strategiplanen skal ha satsinger og føringer som bidrar til å fremme barnas læringsutbytte i basisfagene og de grunnleggende ferdighetene. Videre at barn og unge skal oppleve tidlig intervenering, involvering og medvirkning i gode læreprosesser, og at samarbeidet mellom hjem og barnehage/skole fungerer godt. Tilpasset opplæring for alle Komitéens grunnleggende syn på læring er at alle barn skal ha et opplæringsløp som er tilpasset den enkelte, som er preget av omsorg, lek og læring, og der enkeltbarnets behov ivaretas i fellesskap med andre. Det betyr at læring hovedsakelig skal skje i fellesskap med andre og være preget av dialog, refleksjon og erfaringsdeling. Dette er sentralt i forståelsen av tilpasset opplæring for alle. Lokalt og globalt miljøperspektiv Komité 2 har vært opptatt av at satsinger som angår barn og unge i Energi- og klimaplanen skal gjenspeiles i dette strategiplandokumentet. Det innebærer at barn og unge gjennom hele opplæringsløpet skal få en forståelse av hva som både lokalt, nasjonalt og globalt påvirker miljøet gjennom aktiv og/eller passiv handling. Derfor har komiteen kommet fram til at barnehager og skoler skal miljøsertifiseres. Videre at de skal ta del i ulike miljøprosjekter ledet og tilrettelagt av det pedagogiske personalet. Fysisk aktivitet, kosthold og psykisk helse I strategisk plan for folkehelsen i Gausdal kommune har komité 2 vedtatt at det skal legges til rette for god helseutvikling i unge år. Dette betyr at barnehager og skoler skal være en aktiv pådriver for å sette forebyggende og helsefremmende tiltak i system. Foruten fysisk aktivitet skal ernæring og kostholdsvaner gis et særlig fokus, og komité 2 går inn for at det innføres frukt og grønt til alle elever på barnetrinnet som finansieres over kommunebudsjettet. Ungdomsskolen har denne ordningen allerede fordi det er en nasjonal satsing finansiert av statlige øremerkede midler.

4 Psykisk helse er også et satsingsområde i skolen. Tidlig intervenering viser seg å være viktig og komité 2 har derfor gått inn for at anbefalte verktøy/undervisningsprogrammer basert på gode forskningsresultater benyttes i skolene. Det er særlig viktig at ungdomsskoletrinnet har fokus på å forebygge utvikling av psykiske vansker og -lidelser. System for kvalitetsutvikling, oppfølging og vurdering Komitéen har også vært opptatt av at kvalitetsutvikling, oppfølging og vurdering må settes i et system. I ulike Stortingsmeldinger og nasjonale strategidokumenter blir det særlig pekt på betydningen av at tidlig innsats og gjennomgående forbedringer av kvalitet der vurdering av kvalitet og etablering av nye målemetoder blir viktig. Komite 2 har av den grunn og ut fra krav i Opplæringslova foreslått følgende: Det utarbeides et eget styringssystemt for skoleeiers oppfølging av kvaliteten i barnehage og grunnskole. Dokumentet skal samordnes med kommunens styringsdialog- og system. Strategi og plan for kompetanseutvikling Ansatte i barnehage og skole skal ha riktig kompetanse som bidrar til at barn og elever får tilpasset opplæring og utvikling i samsvar med mål i Rammeplan og Kunnskapsløftet. Føringer i to nasjonale strategidokument for kompetanseutvikling vil være sentralt i utarbeidelse av en lokal kompetanseplan. Komité 2 har derfor foreslått at det blir utarbeidet en kompetanseplan for ansatte i barnehage og skole i Gausdal kommune. Satsingsområder for læring og utvikling Komité 2 har i løpet av prosessen kommet fram til syv satsingsområder som forplikter våre barnehager og skoler. De satsingsområdene som er valgt er følgende: 1. Lærelyst og tidlig intervensjon 2. Basisfagene norsk, matematikk og engelsk 3. Helse og fysisk aktivitet 4. Miljø og klima 5. Kunst og kultur 6. Overgangene barnehage barneskole ungdomsskole videregående skole 7. Medvirkning og samarbeid med barn og foreldre Nærmere beskrivelse av satsingsområdene, mål og virkemiddel finnes i strategipnanens kapittel 9, pkt Komité 2 ønsker at resultatene i Gausdalsskolen skal bedres og har fremmet forslag om at Elevene i Gausdalsskolen innen 2012 skal være blant de 25 % beste kommunene i landet når det gjelder resultater på nasjonale tester, prøver og eksamener i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Framdrifts- og tiltaksplan

5 På grunnlag av målsettinger og føringer i strategiplandokumentet er det utarbeidet en periodisert oversikt over tiltak som er obligatoriske for barnehagene og skolene i Gausdal kommune. Dette finnes i strategiplandokumentets kapittel 10. Økonomiske konsekvenser Ut fra de valgte satsingsområder og virkemidler i forhold til målsettinger framkommer følgende budsjettmessige konsekvenser i perioden Tiltak Frukt og grønt i barneskolen *) Ressurser, se Folkehelseplan Ressurser, se Folkehelseplan Ressurser, se Folkehelseplan Ressurser, se Folkehelseplan PALS-veileder (50% st PPT) **) Styrkingsmidler i skolene til innføring- og gjennomføring av PALS ***) midler Økt lærertetthet trinn ****) midler midler midler midler Sertifisering miljøfyrtårn Ressurser, se Ressurser, se Ressurser, se Ressurser, se Energi og Energi og Energi og Energi og klimaplan klimaplan klimaplan klimaplan Totalt *) Kostnader knyttet til innføring av frukt og grønt i barneskolene hører inn under folkehelseplanen **) For at PALS-programmet kan implementeres på alle skolene er det krav om at kommunen selv må skolere og tilsette egen PALS-veileder. ***) For gjennomføring av PALS vil det være behov for noe styrkingsmidler til innkjøp av materiell og frikjøp av vikarressurs for gjennomføring av programmene. Kr pr. skole pr. år. ****) I brev av fra Kunnskapsdepartementet vises til Statsbudsjett 2009 der det foreslås øremerkede midler til økt lærerdekning trinn fra høsten For Gausdal kommune utgjør dette i 2009 kr (1/2- årsvirkning), og kr fra KOMITEÈNS VURDERINGER I selve strategiplandokumentet Læringsplattform for barnehager og skoler redegjøres det nærmere for de føringer som strategiplanen bygger på. Der beskrives også målsettinger og virkemidler mer utførlig. Komité 2 ser derfor ikke grunn til ytterligere å utdype de valg som gjort. Derimot ønsker komitéen å gi sine vurderinger av de mottatte uttalelsene som er direkte relevant for hovedmomentene. Uttalelsene og komité 2 sine vurderinger er sammenstilt i ett dokument og følger saken. Komité 2 merker seg at det i et par av uttalelsene gis en generelt positiv tilbakemelding på at strategidokumentet framstår som en helhetlig og god plan med fokus på læring og kvalitet. Innføring av gratis frukt og grønt i barneskolen Tre uttalelser stiller seg negative til innføring av frukt og grønt på barnetrinnet. Noen mener at dette bør foreldre selv ta ansvar for, mens en uttalelse synes være negativ dersom det medfører færre midler til gjennomføring av det faglige opplegg i skolen. En uttalelse støtter innføring av frukt/grønt, mens de resterende uttalelsene kommenterer ikke dette punktet spesielt.

6 Komité 2 sin vurdering er at dette også må ses som en del av folkehelsesatsingen, og at daglig tilførsel av frukt/grønt er viktig både ernærings- og holdningsmessig, og bidra til at alle barn får et daglig påfyll av viktige vitaminer og næringsstoffer. Innføring av gratis frukt og grønt daglig i barneskolen opprettholdes og legges inn som en helårig rammeøkning i budsjettet for 2010 og Ordningen skal evalueres etter ett år, og tas opp til ny vurdering i forbindelse med budsjettet for Lærelyst og tidlig intervenering (Pkt 9.1) Det er kommet flere uttalelser til dette punktet. Det pekes blant annet på at innføring av programmet ART ved i alle skoler har liten verdi såfremt programmet PALS ikke først er etablert i skolene, - noe som støttes i en forskningsrapport fra Videre kommer det fram at oppstarttidspunkt av anti-mobbeprogrammet Olweus på ungdomsskolen synes være nødvendig, men at iverksettelsestidspunktet bør skyves noe ut i tid. Når det gjelder programmet Zippys venner så har det vært brukt på barneskolene tidligere, hovedsakelig for elever på 1. trinn. En uttalelse påpeker at dette programmet ikke bør avgrenses bare til 1. trinn, men gis mulighet for at det også kan omfatte 2. trinn. En av uttalelsen mener at innføring av programmet PALS som strekker seg over 3 år er såpass omfattende at det bør lages en egen handlingsplan for innføringen av PALS i skolene. Når det gjelder programmet PALS, støtter komité 2 seg på forskningsbaserte resultater og holder fast på at programmet PALS skal innføres ved alle skolene i Gausdal innen Når det gjelder programmet ART går komiteen inn for at dette tas ut som felles satsing i denne planperioden. Skoler som allerede er i gang med ART-grupper og har ARTinstruktører gis selvsagt full anledning til å videreføre dette. Nasjonalt kommer det nå klare signaler på at PALS bør inn i alle norske skoler. Det knyttes imidlertid et krav til kommunene når det gjelder innføring og videreføring av PALS. Kravet er at PP-tjenesten i kommunen påtar seg ansvaret for opplæring og veiledning for PALS i skolene. For Gausdal kommune dreier dette seg om en arbeidsmengde tilsvarende 50 % stilling. Det synes ikke være mulig for PPT i Gausdal å påta seg dette i tillegg til de andre oppgavene som er pålagt tjenesten, så komiteen fremmer derfor forslag om at det budsjetteres med lønnsmidler tilsvarende 50% stilling for opprettelse av en PALS-veileder fra Innspill på at det bør utarbeides egen handlingsplan for innføring av PALS støttes av komiteen, og legges inn som eget tiltak i strategiplanen. Frist for ferdigstillelse settes til Når det gjelder innføring av Olweus-programmet på ungdomsskolen så har komiteen forståelse for at innføringstidspunktet bør endres. Det foreslås derfor at innføring av Olweus endres til Programmet Zippys venner brukes i dag ved barneskolene, og ut fra det komité 2 har fått opplyst er det ingen problemer knyttet til at Zippys venner også kan omfatte 2. trinn. Komiteen foreslår derfor at Zippys venner benyttes for 1. og 2. trinn. Basisfagene norsk, matematikk og engelsk (pkt 9.2) Norske skoler skårer bare middels sammenlignet med andre land på nasjonale tester i fagene norsk, matematikk og engelsk. Dette er sentrale myndigheter ikke tilfreds med, og vurderer flere virkemidler for å bedre norske elvers læringsutbytte. Videre viser det seg at elevene i

7 Gausdalsskolen ligger middels og litt under landsgjennomsnittet i Norge. Dette er ikke tilfredsstillende. Noen uttalelser stiller spørsmålstegn ved ambisjonen i strategiplanen om at gjennomsnittet av elevresultatene i Gausdalsskolen innen 2012 skal være blant de 25 % beste kommunene i Norge. Komité 2 ser at det kan være et svært ambisiøst mål, men samtidig er det viktig å sette seg høye målsettinger. Det er grunn til å tro at de valgte satsingsområdene og valg av virkemidler, vil gi barn og unge i våre barnehager og skoler et løft som vil bidra til forbedring av elevresultatene på sikt. Derfor velger komitéen å holde fast på den foreslåtte målsettingen. Det er positive tilbakemeldinger på forslaget om å øke lærertetthet på trinn for bedre å lykkes med tidlig intervenering og oppfølging av elevene på småtrinnet, men det gis uttrykk for at den statlige ressursen som er lagt inn kan være i snaueste laget. Helse og fysisk aktivitet (pkt 9.3 Det stilles noe spørsmål knyttet til prosjektet Idrett i skolen og føringer i overordna styringskort med krav om 60 minutter fysisk aktivitet hver dag i forhold til flere ting, men særlig i forhold til om dette skal skje på beskostning av de andre fagplanene. Komitéen mener at fysisk aktivitet er så viktig både for barn og unges helse og deres læring og utvikling at 60 minutter fysisk aktivitet daglig opprettholdes, jf overordna styringskort. Gjennom deltakelse i det regionale prosjektet Idrett i skolen vil skolene få drahjelp og kompetanse om tilrettelegging av mer fysisk aktivitet i skolehverdagen. Miljø og klima (pkt 9.4) Komitéen vil at føringer i kommunens energi- og klimaplan skal innarbeidet i læreplan for Gausdalsskolen, og at barnehagene og skolene i løpet av planperioden blir miljøsertifiserte, jf Energi- og klimaplanen. Kunst og kultur (pkt 9.5) Det har kommet innspill fra et par instanser som påpeker at det finnes flere lokale kunstnere i Gausdal enn Bjørnson. Komiteen kom fram til at det foretas en liten justeringer i teksten på punkt 9.5 slik at det står følgende: Lokale kunstnere der Bjørnson står sentralt skal være tema på alle aldertrinn i barnehager og skoler. Overgangene barnehage barneskole ungdomsskole videregående skole (pkt 9.6) Det kom innspill på at bruk av begreper knyttet til vurdering og oppfølging av elevenes gis en liten justering. Komitéen ser ingen prinsipielle grunner til å foreta en justering, og går derfor inn for at det ene kulepunktet får følgende ordlyd: Eget samarbeidsopplegg og rutiner utarbeides og tas i bruk i fbm skoleåret 2009/2010 Medvirkning og samarbeid med barn og foreldre (pkt. 9.7) I ett av innspillene ble det stilt spørsmål knyttet til brukerråd, og mente at etablering av foreldreskole kunne være et bedre alternativ.

8 Komitéen ønsker ikke å frita skolene fra kommunens opplegg med brukerråd, men synes at foreldreskole var en spennende idé som det bør ses nærmere på. Vi går derfor inn for at det legges inn et nytt kulepunkt med følgende ordlyd: Opplegg for foreldreskole utredes innen Videre at det begrepet utviklingssamtale erstattes med oppfølgingssamtale, og setningsdelen med foreldre og elev strykes. Komitè 2 foreslår enstemmig overfor kommunestyret at det gjøres følgende vedtak: Læringsplattform for barnehager og skoler Strategi vedtas slik den går fram av vedlegget.