Boligsosial handlingsplan Vedlegg

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan Vedlegg Vedlegg 9.1 Regjeringens politiske plattform Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk. Målet er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken vil være en viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre. Boligpolitikken skal styrkes gjennom at det legges til rette for høy nybygging blant annet gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte og økt bostøtte til barnefamiliene. Regjeringen vil legge vekt på Husbanken som boligpolitisk verktøy. Denne har med sine låne-og støtteordninger, vært det viktigste boligpolitiske verktøyet i Norge etter krigen. Regjeringen vil sørge for at lånerammene og boligtilskuddene skal stå i forhold til de behovene som skal dekkes. Husbankens ordinære låneordninger skal sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger. Det offentlige må bidra til å oppnå en stabil boligbygging på et høyt nok nivå. Dette er de viktigste tiltakene for å forebygge store svingninger i boligprisene. Regjeringen vil videreutviklet samarbeidet med utbyggere for å sikre seriøsitet, høy kvalitet og produktivitet i byggenæringen. Bostedsløshet må avskaffes. Særlig viktig er det at de som kommer ut av rusbehandling eller fra fengsel får et egnet botilbud og ikke tilbys hospits. Rutiner og kostnader rundt husleiebetaling, utkastelse og tvangssalg skal gjennomgås for å redusere antallet som mottar begjæring eller kastes ut. Regjeringen vil sette kommunene bedre i stand til å føre en aktiv sosial boligpolitikk, gjennom en forbedret kommuneøkonomi, økte tilskudd til utleieboliger, styrking av støtteordninger til områdeutvikling og låneordninger til strategiske tomtekjøp. Regjeringen vil arbeide for at flest mulig av de som ønsker det skal være i stand til å kjøpe sin egen bolig, enten alene eller sammen med andre. For å oppnå dette må Husbankens generelle og behovsprøvde låne og tilskuddsordninger ha et tilstrekkelig omfang. Regjeringen vil utrede en lov om ikke-kommersielle boliger for å sikre at tilskudd blir brukt til formålet. De som av ulike grunner velger å leie, skal ha gode og rimelige botilbud. Husleielovene skal evalueres og vurderes opp mot Regjeringens boligpolitiske målsetninger. Ordningen med husleietvistutvalg skal gjøres kostnadsfri og utvides til å omfatte alle større byer og pressregioner. Regjeringen vil gjeninnføre tilskuddsordninger for at flere av dagens boliger skal få universell utforming for å tilpasses funksjonshemmede og en voksende eldre befolkning. Regjeringen vil: sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eieboliger, jmf føringene fra de tre partier i boligmeldingen. gi all ungdom en reell mulighet til å bli vurdert for startlån, slik at det blir lettere for ungdom å kjøpe egen bolig. styrke bostøtten for å redusere boutgiftsbelastningen for økonomisk vanskeligstilte. avvikle bruk av hospits og gi bostedsløse tilbud om varig bolig. utvikle låneordning med rente-og avdragsutsettelse til kommunene slik at de kan føre en offensiv tomtepolitikk, og stimulere kommunene til helhetlig områdeplanlegging og opprusting av infrastruktur gjennom tilskudd. gi tilskudd til bygging av heis for å sikre universell utforming i eksisterende boliger. husbankens låneordninger skal brukes aktivt for å fremme nybygging.

2 gjennomgå husleielovene for å sikre at de boligpolitiske målsetningene ivaretas. legge fram en sak om aleneboendes levekår. Habiliterings-og behandlingstiltak for rusmiddelavhengige Innenfor rusomsorgen er det behov for å styrke kapasiteten både når det gjelder forebygging, behandling, oppfølging, rehabilitering, omsorg og ettervern. Det vil være behov for en rekke nye tiltak slik som lavterskel ressurssentra, arbeidstreningsplasser, boligtilbud med bemanning, motiveringsklinikker, oppfølgings-og oppsøkingsstillinger i kommunene. Tiltak på feltet må også omfatte behandlings-og rehabiliteringstiltak i kriminalomsorgen og særlige tiltak for kvinner. God kvalitet i behandlingen av rusmiddelavhengige krever raskere hjelp og samhandling mellom mange ulike nivåer, inkludert tiltak som reduserer nyrekrutteringen av rusmiddelavhengige. Det er også helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet. Regjeringen vil sikre rusmiddelavhengige tilgang til raskere hjelp på alle nivåer i behandlings-og habiliteringskjeden, og sørge for at alt av behandlingstilbud kvalitetssikres. Regjeringen vil: utforme en nasjonal forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, for å samordne og forsterke innsatsen overfor rusmiddelavhengige. bygge ut ettervernet bolig, utdanning/jobb, hjelp til økonomistyring/gjeldsslette. etablere en garanti om rask behandling for rusmiddelavhengige under 23 år. redusere ventetida for tilgang til deltagelse i opplegg for metadon/subutex (LAR) og sikre at de som gis slik behandling også får sosialfaglig oppfølging. snarest sikre finansieringsordninger for opplæring som er knyttet til de private rusbehandlingsinstitusjonen. styrke og videreutvikle tiltak for domfelte. gjennomgå finansieringsordningene for ulike behandlingstilbud. gi økonomisk støtte til pårørendesenter. Vedlegg 9.2 KRITERIER FOR TILDELING AV BOLIGER GJENNOM STEINKJER BOLIGFORMIDLING 1. Generelt: 1.1. Kommunetilhørighet. Innbyggere som i følge folkeregisteret ikke tilhører Steinkjer kommune faller utenfor målgruppa for boligformidlingen. (jmf. Sosialtjenesteloven 10.1) Søknader fra personer bosatt utenfor kommunen og som kan ha krav på bolig som en del av lovpålagt omsorgstjeneste i henhold til Lov om helsetjenesten i kommunen og/eller Lov om sosiale tjenester, skal først utredes og saksbehandles av bistand- og omsorgsavdelingen/sosialavdelingen før behandling i tildelingsnemda Økonomi. En boligsøkers økonomi skal vurderes Bytte av bolig formidlet gjennom boligformidlingen. Dersom søker oppfyller noen av kriteriene for tildeling av bolig gjennom Steinkjer boligformidling og har bodd i utleieboligen i 2 år, kan det søkes om bytte av bolig dersom begrunnelsen for bytte av bolig er: - familieforøkelse

3 - sykdom - annen dokumentert sosiale forhold 1.4. Normer ved tildeling. Den aktuelle boligen skal være nøktern i forhold til husstandens størrelse. Følgende normer gjelder: - Enslige: 1-2 rom - Enslige med dokumenterte "besøksbarn": 2 rom - Enslige m/ 1 barn: 2-3 rom - Enslige og par med 2 og flere barn: 3-4 rom 1.5. Prioritering / tildeling / uprioritert / avslag. - Tildelingsnemnda kan tildele uspesifisert bolig til høyt prioriterte boligsøkere. Det blir da opp til boligformidlingskontoret å tildele konkret bolig når egnet bolig blir ledig. - Søkere som er prioritert gis som hovedregel kun ett tilbud. - Søkere som faller inn under målgruppen, men som ikke er å betrakte som høyt prioriterte boligsøkere sette på uprioritertventeliste. - Søkere som har fått avslag eller blitt satt på uprioritert venteliste, og ikke benyttet seg av sin rett til å anke avgjørelsen, har ikke rett til å få benandlet ny søknad før tidligst etter 1/2 år med mindre det foreligger nye, avgjørende opplysninger Mislighold. - Dersom en søker har misligholdt husleiebetaling i tidligere leieforhold av bolig formidlet gjennom boligformidlingen, forutsettes inngåelse av nedbetalingsavtale / oppgjør før vedkommende søknad behandles på nytt. - For søker som har blitt utkastet på grunn av brudd på leiekontrakten, kan det innføres karantenetid på inntil ett år Rådgiving. Søkere som får avslag eller kommer på uprioritert venteliste skal få tilbud om veiledning med hensyn på finansiering av kjøp av egen bolig eller rehabilitering av nåværende bolig Dispensasjon. Når særlige forhold tilsier det kan tildelingsnemnda dispensere fra kriteriene. Boligformidlinen kan når særlige forhold tilsier det behandle en boligsøknad administrativt. Slike avvik legges fram som melding for tildelingsnemnda i ettertid. 2. Eldre med særskilte behov: Ved tildeling av bolig får denne gruppen husleiekontrakt av typen: " TIDSUBESTEMT LEIEFORHOLD FOR LEIETAKER MED SPESIELLE BOLIGBEHOV AV VARIG KARAKTER" Omsorgsboliger i eldresenter / bofellesskap. - Graden av funksjonstap ( fysisk - psykisk - sosialt ) er avgjørende, og da målt i forhold til hvor omfattende hjelpetiltakene er. - Dersom det ikke er plass i eget nærmiljø, skal den eldre få tilbud om plass ved et eldresenter som har mindre press ( lavere inntakskrav ). -Eldre bosatt i utkanten skal kunne prioriteres framfor eldre i sentrumsnære områder Frittliggende omsorgsboliger / utleieboliger. - De eldres økonomi skal vektlegges. Eldre med formue i form av bakinnskudd / aksjer og verdi av egen bolig skal ikke prioriteres ( dvs. ved tilgang på økonomiske ressurser på over kr ,- må kjøp av egen selveierleilighet med livsløpsstandard vurderes, men minstepensjonister bør ikke settes i den situasjon at de er nødt til å ta opp lån på over kr ,- ). -Problemer med vedlikehold ute og inne / vinter og sommer er i seg selv ikke en tilstrekkelig grunn for å bli prioritert. -Eldre bosatt i utkanten skal kunne prioriteres framfor eldre i sentrumsnære områder.

4 3. Funksjonshemmede: Ved tildeling av bolig får denne gruppen husleiekontrakt av typen: " TIDSUBESTEMT LEIEFORHOLD FOR LEIETAKER MED SPESIELLE BOLIGBEHOV AV VARIG KARAKTER" Graden av funksjonstap ( fysisk - psykisk - sosialt ) er avgjørende, og da målt i forhold til hvor omfattende hjelpetiltakene er, herunder også belastningen på de pårørende. 3.2.Den funksjonshemmedes økonomi skal vektlegges. Funksjonshemmede med formue i form av bakinnskudd / aksjer og verdi av egen bolig skal ikke prioriteres ( dvs. ved tilgang på økonomiske ressurser på over kr ,- må kjøp av egen selveierleilighet med livsløpsstandard vurderes, men funksjonshemmede med lav inntekt (ned mot minstepensjon) bør ikke settes i den situasjon at de er nødt til å ta opp lån på over kr ,- for å skaffe egen bolig. 4. Sosialt vanskeligstilte: Ved tildeling av bolig får denne gruppen husleiekontrakt av typen: " TIDSAVGRENSET LEIEFORHOLD FOR LEIETAKER MED SPESIELLE BOLIGBEHOV AV MIDLERTIDIG KARAKTER", botid max 3 år, men som ved ny søknad kan forlenges Generelt. En kan ikke operere med en prioritert liste da krisesaker skal prioriteres. (jmf. sosialloven 4.5.) 4.2. Økonomisk vanskeligstilte. - Boligsøkere med økonomi som gjør at de ikke kan skaffe seg bolig på de åpne markedet faller inn under målgruppa for boligformidlingen. Livsoppholdssatsene legges til grunn ved vurdering. - Omfatter boligsøknaden hustander med barn og / eller funksjonshemmede skal de prioriteres. - Har boligsøkeren en relativt tilfredsstillende bolig totalt sett ( herunder pris ) vil søknaden ikke bli prioritert Rusmiddelmisbrukere. Rusmiddelmisbrukere skal prioriteres i forhold til bolig såfremt egnet bolig kan skaffes. En må ved tildeling av bolig til denne gruppen vurdere belastningen denne tildelingen påfører bomiljøet i nærområdet Enslig forsørger. - Kategorien enslig forsørger er ikke ensbetydende med at en faller inn under målgruppen for boligformidlingen. - En enslig forsørgers totale livssituasjon må vurderes, og da i forhold til sosial fungering, økonomi barnevernstiltak og skole- / barnehage tilknytning Familier med barnevernstiltak. Familier med barnevernstiltak skal prioriteres dersom endret botilbud vil være med på å gi barna et bedre bomiljø ( deriblant skole / barnehage tilknytning ) som er med på å bygge opp under øvrige barnevernstiltak. 5. Flyktninger. Flyktninger som kommunen har forpliktet seg til å motta skal prioriteres ved tildeling av bolig. Ved tildeling av bolig får denne gruppen husleiekontrakt av typen: " TIDSAVGRENSET LEIEFORHOLD FOR LEIETAKER MED SPESIELLE BOLIGBEHOV AV MIDLERTIDIG KARAKTER", botid max 3 år, men som ved ny søknad kan forlenges. Vedtatt i Steinkjer kommunestyre 15/12/99 sak 99/172 Endret sak 01/122

5 Vedlegg 9.3 Oversikt over disponible kommunale boliger Ordinære boliger Adresse År oppført Antall leiligheter Bying. Gregusonsgate Kalv Arnesons gt Kirkegata Kongens gate Kongens gate 14/ Kr. Uppdals gt Lerkevegen Ragnhildsvegen Skolegata Skolegata Strandvegen Strandvegen Tranavegen Tranavegen Ølvegata 11/ Øvre Ringveg Øvre Ringveg Øvre Ringveg Bogavegen 55 A-J Gamle Figga 8 A-D Gamle Kongeveg Grjot Gards veg Heggelivegen 1 F Heggelivegen 7 F Heggelivegen 13C Heggelivegen 13 H Heggelivegen 15 B Håkkagata Infanterivegen 6 A-F Kombinertkroken 14 A-J Kr. Kristiansens gt Kvamsjordet 32 A-D Martensvegen 24 b Mære helsehus 2 Nedre Ringveg 14 A-D Ogndalsvegen Ogndalsvegen Risgropa Skjeftevegen 9 A-B Skjeftevegen 11 A-B Slalåmsvingen 3 A-F Steinvegen 3 A-B Svedjanvegen Tuvlivegen 22 A-B Løsbergvegen Helgeslia 4 A-F Karjolvegen 1 A-B Karjolvegen 3 A-B

6 Myravegen Sum 276 XX1 Bolig med heis/lett tilgjengelighet. Ikke livsløpstandard Adresse År oppført Antall leiligheter Skolegata Skolegata Ølvegata Sum 66 XX 2 Bolig med heis/lett tilgjengelighet. Livsløpsstandard Adresse År oppført Antall leiligheter Elvegata Håkkagata Sagmestervegen Strandvegen 24 B/C Strandvegen 26 A/B Strandvegen Strandvegen Bogavegen 2 B Forbregdvegen Lundsengvegen Fergeland Rundhaugvegen Gamle Kongeveg 2 A-Q Hamrum Eldresenter Asplunden Sum 138 XX 3 Omsorgsbolig ved eldresenter Adresse År oppført Antall leiligheter Beitstad Eldresenter Hågenmelen 5b 14 Trøa 3 Tunet 6 Hamrum Eldresenter Asplunden Kvam Eldresenter Krikanv Ogndal Eldresenter Brevigv 2 23 Steinkjer Eldresenter Ognd30/SJ23 26 Stod Eldresenter Smibekkv Sum 120 XX 4 Omsorgsbolig i bofellesskap (døgnvakt) Adresse År oppført Antall leiligheter Bogavegen 2 A Skjeftejordet bofellesskap Skjeftelia omsorgsboliger Lundsengv Haugen Gård Gluggen, Markavn

7 Beitstad Eldresenter 14 Egge oms.bol. Teigen Kvamskroken 9 Hamrum Eldresenter Asplunden 10 Kvam Eldresenter Krikanv. 10 Lundsengvegen 101 A - D Ogndal Eldresenter Brevigv 5 Slalåmsvingen 35 A - D Slalåmsvingen 55 A - D Steinkjer Eldresenter Ogndalsvegen 6 Stod Eldresenter Smibekkv. 7 Strandvegen 28 A-H Strandvegen 30 A-H Sum 159 Vedlegg 9.4 Beskrivelse av Steinkjerbygg as - Utdrag fra boligpolitisk melding Steinkjerbygg as ble stiftet 14.oktober 1941 og var aktiv i gjenoppbyggingen av boliger under krigen. Den første tiden som administrator av boliger/boligfelt, men etter krigen også som bygger av utleieboliger i egen regi. I 1981 overtok Steinkjer kommune alle aksjer i selskapet. 1.januar 2003 ble en ny milepæl i selskapets historie. Steinkjerbygg as overtok da forvaltningen av alle kommunale utleieboliger. Fra samme tid fikk selskapet egen administrasjon. Steinkjerbygg as disponerer totalt 741 boliger, hvorav 364 egne og 377 i Steinkjer kommunes eie. Av egne boliger er det 296 leiligheter og 68 omsorgsboliger. Det motsatte for kommunens boliger; 108 leiligheter og 269 omsorgsboliger. Det er størst press i sentrum. Registrering av boligsøkere og tildeling av boliger utføres av kommunens boligformidling. Øvrig forvaltning og drift utføres av Steinkjerbygg as. Steinkjerbygg as har pr. i dag kun utleieboliger, og ingen borettslagsleiligheter. Steinkjerbygg as sitt styre ønsker følgende strategi: Steinkjerbygg skal være det ledende selskap i drift av utleieleiligheter samt etablering og forvaltning av borettslagsleiligheter i Steinkjer kommune. Dette skal oppnås gjennom et bredt tilbud av boligtyper og priser som skal føre til fornøyde kunder. Steinkjerbygg as ønsker å dreie satsningen over fra utleieboliger til også å satse på borettslagsleiligheter. Det synes å være nok utleieboliger på markedet, selv om det fremdeles er noe kø for å leie bolig av selskapet. Styret i Steinkjerbygg as ønsker, gjennom kommunestyrebehandlingen av boligpolitisk melding, å avklare om ovenstående strategi skal realiseres. Steinkjerbygg as vil fremdeles satse på utleieboliger når det gjelder omsorgsboliger, men ønsker å bygge borettslag for leilighetsmarkedet. Steinkjerbygg har ingen borettslagsleiligheter pr. i dag. Som nevnt i kapittel 4.3 er borettslag en eieform som er på veg inn i Steinkjer. Denne eieformen har vært mer eller mindre fraværende i Steinkjer. Husbankfinansierte leiligheter i borettslag gjør at husbanklånet automatisk overføres ny eier ved eierskifte. Dette i motsetning til selveierleiligheter hvor husbankens gjeldende låneregler ikke tillater overføring av husbanklån ved eierskifte. Det er heller ikke dokumentavgift på omsetning av borettslagsleiligheter. Disse forskjellene er to av grunnene til at flere ønsker borettslag som eieform. Det er imidlertid grunn til å anføre at en evt. rentestigning vil virke ugunstig inn også for borettslag. Avdragsfrihet de første 8 år er mye nyttet ved etablering av borettslag, noe som gir gunstig inngangsbillett, men større utgifter senere. Videre er medlemmer i et borettslag solidarisk ansvarlig for fellesgjeld, noe som innebærer at gjeld som ikke kan dekkes av en eller flere av andelshaverne må dekkes av de øvrige. I leiemarkedet eier Steinkjerbygg as bygget, og leier ut til enkeltleietakere. I et borettslag tenkes bygget (bygd i Steinkjerbygg as sin regi) overdratt til beboerne gjennom borettslaget. Steinkjerbygg as sin kommersielle interesse her blir å selge vedlikeholdstjenester, forretningsførertjenester etc.. Dette sikres gjennom avtaler. Gjennom avtalen sikres også plass i styret. Den boligpolitiske begrunnelsen er at Steinkjerbygg as blir en byggherre uten store kommersielle interesser i byggefasen, og bidrar dermed til å holde prisene nede og blir et korrektiv til det øvrige markedet i Steinkjer.

8 Det forventes at man gjennom borettslagsmarkedet vil nå ungdom bedre enn på leiemarkedet. Ungdom ønsker enkel boform som samtidig gir sparing i egen bolig. Det kan også vurderes å endre eieform på noen eksisterende eiendommer i Steinkjerbygg sin eie, til borettslagsformen. Steinkjerbygg as avventer boligpolitisk melding, og ønsker klare retningslinjer fra kommunestyret før det blir noen stor satsing på borettslag. Steinkjerbygg as ønsker å prøve ut borettslagsformen på en 4-mannsbolig som skal bygges på Guldbergaunet. Det vil være et klart politisk valg om Steinkjerbygg as skal engasjere seg i bygging av leiligheter som selskapet etterpå ikke skal eie. Steinkjerbygg as blir da mer rettet mot utbygging og salg av tjenester enn i dag. Det vises i denne sammenheng til Verdal boligbyggelag som har en lignende rolle i Verdal. Steinkjerbygg as sin store eiendomsmasse blir likevel boliger rettet mot utleiemarkedet. Ref.: den store eiendomsmassen selskapet disponerer. I boligpolitisk melding ble det forutsatt at husleiene skulle harmoniseres etter at Steinkjerbygg as overtok forvaltningen av de kommunale boligene. Husleiene skulle da beregnes etter hvilken standard leilighetene har, slik at en leilighet i full standard har faktor 1,0, nedadgående til faktor 0,7. I tillegg skal størrelsen inngå i beregningen. Steinkjerbygg as opplyser at dette nå på det nærmeste er gjennomført. Harmoniseringen er foretatt over noen år slik at ingen har fått husleieøkning på mer enn 10 % pr. år. Steinkjerbygg as ønsker likevel å ha anledning til å føre en variert prispolitikk. Dette betyr at selskapet ikke ønsker full harmonisering av prisene. Dette begrunnes med at det er en gruppe leietakere som aldri kommer inn i leiemarkedet hvis man skal ha like priser. Selskapet ønsker av boligsosiale årsaker å kunne differensiere prisene i sine utleiebygg. Dette skjer da ved at enkelte bygg får enkel standard og begrenset vedlikehold. Innen samme bygg nyttes ens priser. Tildelingsnemnda i kommunen får da vurdere hvor den enkelte leietaker skal kunne leie. Steinkjerbygg as ønsker videre å satse på bygging/ombygging av leiligheter spesielt rettet mot ungdom i etableringsfasen. Slik satsing ønskes primært i sentrumssonen, ettersom etterspørselen av slikt tilbud er her. Dette er et satsningsområde også i boligpolitisk melding , men Steinkjerbygg as har ikke prioritert slik satsing så langt. Salg av boliger gjøres etter en driftsmessig vurdering av Steinkjerbyggs selv på egne boliger. Steinkjerbygg as foreslår evt. salg overfor Steinkjer kommune på boliger selskapet administrerer på vegne av kommunen. Boligpolitisk utvalg har ut fra dette ikke funnet det riktig å vurdere temaet spesielt i denne meldingen. Utvalgets vurderinger: Utvalget har vurdert om det er riktig at Steinkjerbygg as dreier virksomheten over fra utleie til borettslag. På den positive side anmerkes at Steinkjerbygg as blir en byggherre uten store kommersielle interesser i byggefasen, og dermed bidrar til å holde prisene nede, og blir et korrektiv til det øvrige markedet i Steinkjer. Begrunnelsen blir da av boligsosial karakter. Det forventes at man gjennom borettslagsmarkedet vil nå ungdom bedre enn på leiemarkedet. Ungdom ønsker enkel boform som samtidig gir sparing i egen bolig. På den annen side kan det ses negative sider ved at Steinkjerbygg as bygger boliger som skal overlates til borettslag. Steinkjerbygg as blir da mer rettet mot utbygging og salg av tjenester enn i dag. Steinkjerbygg as går da inn på det private markedet, som vurderes å fungere bra i dag. Utleieprisene i Steinkjerbygg as sin bygningsmasse ønskes vurdert ut fra leilighetenes standard, også slik at tildelingsnemnda kan ta hensyn til dette ved tildeling av bolig. Det bør ikke differensieres på pris ut fra aktuelle leietakere i den enkelte leilighet, men kun etter standard på boligene. Steinkjerbygg as skal fremdeles være en boligsosial hovedaktør i Steinkjer. Utvalget oppfordrer Steinkjerbygg as sterkt til å satse på nybygging/ombygging av leiligheter spesielt rettet mot ungdom i etableringsfasen. Utvalget viser her bl.a. til utredningen om fortetting og ungdomsboliger i sentrum, kap Utvalgets konklusjon: Steinkjerbygg as skal fremdeles ha en viktig boligpolitisk rolle i Steinkjer. Steinkjerbygg as gis anledning til å satse på borettslagsleiligheter i tillegg til utleieleiligheter. Husleieprisene på Steinkjerbygg as sine leiligheter kan varieres ut fra en valgt standard på leilighetene. Steinkjerbygg as skal satse på tilflytterleiligheter/ungdomsleiligheter med rimelig inngangsbillett.

9 Etter at boligpolitisk melding ble vedtatt er det følgende endringer: Steinkjerbygg as forholder seg til retningslinjene om borettslag og har nå konkrete planer om satsing på borettsleiligheter i tillegg til utleieleiligheter. Husleiesatsene er harmonisert på en slik måte at husleiesatsene settes i forhold til størrelse på leiligheten. Over en 2 3 års periode er de fleste utleieboligene renovert og har tilnærmet lik standard. Husleiesatsene er økt tilsvarende kommunestyrets retningslinjer. Steinkjerbygg as er i ferd med å etablere 12, m² leiligheter i Torggata, spesielt rettet mot yngre i etableringsfasen. Vedlegg 9.5 Husbankens virkemidler Startlån Formål: Startlånet skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Hvem kan få startlån: - kommuner som videreutlåner midlene til enkeltpersoner (husstander) så som: unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte - kommuner til kjøp av kommunale boliger for utleie - selskaper, stiftelser og lignende til kjøp av utleieboliger Brukes til: Startlånet kan brukes til kjøp, bygging og tilpasning (utbedring) av bolig samt refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden får mulighet til å bli boende i boligen. Hvor stort lån: Som nevnt ovenfor kan startlånet brukes til fullfinansiering om kommunen velger dette. I de aller fleste tilfellene gis startlån fra kommunen som en toppfinansiering (de siste 20 %) i tillegg til lån i privat bank. Som prinsipp bør det legges til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, dess større bør andelen av startlån være. Betingelser for kommunen: Kommunen foretar vanligvis låneopptak en gang i året i Husbanken. Søknadsbeløpet tilpasses etterspørselen av startlån og blir vurdert løpende. Lån kan søkes til Husbanken flere ganger i året hvis behov. Tabell 8 Bruk av startlån (og etableringslån) de siste 5 år: År Søknadsbeløp 14,6 mill. 11,5 mill. 14,9 mill. 3,16 mill. 4,6 mill. Antall søknader 68 stk. 48 stk. 38 stk. 23 stk. 20 stk. Innvilget beløp 4,14 mill. 2,76 mill. 2,73 mill. 1,02 mill. 1,85 mill. Igangsatte lån 3,85 mill. 3,95 mill. 2,23 mill. 1,34 mill. 0,78 mill. Kilde: årsmeldinger Husnemnda Årsak (?) til nedgangen i utlånsvirksomheten: Som oversikten viser, har interessen for startlån (og etableringslån) avtatt de siste 5 årene. Fra 68 søknader i 2000 til 20 søknader i Innvilget lånebeløp har således også gått ned. Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til nedgangen. Det kan være flere årsaker og følgende er nevnt: det lave rentenivået i lokal bank de siste årene samt en utstrakt bruk av kausjonist som sikrer toppfinansieringen har gjort det mulig for lokal bank å finansiere hele kjøpesummen. Kommunen har også mistet kontakten med potensielle lånsøkere etter at Husbankens ordning med kjøpslån opphørte i praksis i mai Dette har igjen ført til at lokal bank har fått overta denne grunnfinansieringen som også er sentral politikk. Andre årsaker kan være at ordningen med startlån ikke er godt nok kjent blant bankene til tross for at kommunen har jevnlig kontakt utad om dette. Videre er kommunens markedsføring av startlån i pressen de siste årene blitt redusert av kostnadsmessige hensyn. Samlet sett har nok alt dette ført til at interessen for startlån har avtatt. Det kan dog ikke påstås at man her ser hele årsaken.

10 Tap på utlån og tapsfond: Det har de siste årene vært et meget beskjedent tap på utlånsvirksomheten med startlån/etableringslån. Gjennomsnittlig ca kroner/år over en 5-års periode. Kommunen har avsatt midler til fond for dekning av tap på etableringslån (og startlån). Dette har blitt gjennomført hvert år siden 1996 i størrelsesorden % av bevilget boligtilskudd fra Husbanken gjennom årene. Fondet er pr vokst til kr og har ikke vært belastet siden opprettelsen. Det er kun tap på lån igangsatt etter som dette tapsfondet kan benyttes til. Fra inneværende år har Husbanken redusert mulighetene for tapsavsetning fra boligtilskuddet. Kommuner med liten portefølje og stort fond har ikke anledning til dette fra Tap på startlån deles mellom Husbanken med 75 % og kommunen med 25 % der kommunen har topprisikoen (tar den første delen av tapet). Her vil det være mulig for kommunen å benytte seg av tapsfondet. Hvordan tildeles startlån: Det er den politisk oppnevnte Husnemnda som har tildelingsansvaret for startlån (og tidligere etableringslån). Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering til tilpasning (utbedring) til prosjektering (gratis arkitekthjelp) Boligtilskuddet er en behovsprøvd finansiering. Midler til enkeltpersoner (husstander) bevilges til kommunen som har ansvaret for videretildeling til prioriterte grupper etter søknad. Det legges vekt på om husstandens situasjon er av varig karakter. Boligtilskuddet kan benyttes alene eller sammen med startlån. I de tilfeller der kommunen selv anskaffer/utbedrer egne utleieboliger kan boligtilskudd gis direkte til kommunen for eget bruk og etter egen søknad om dette til Husbanken. Tilskudd til prosjektering (gratis arkitekthjelp) søkes til og innvilges av Husbanken direkte til enkeltpersoner som har et behov for å tilpasse boligen (eks. rullestolsituasjon). Tjenesten setter også søkeren i stand til å foreta en avveining om boligen skal utbedres eller om flytting til annen bolig er mest hensiktsmessig økonomisk og funksjonelt. Formål: Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Hvem kan få boligtilskudd: kommuner som videretildeler midlene til enkeltpersoner. Fra 2005 skal følgende prioriteres ved tildeling av boligtilskudd til etablering i bolig: bostedsløse, rusmisbrukere, flyktninger, funksjonshemmede og andre spesielt vanskeligstilte. Videre skal tildeling av boligtilskudd til tilpasning (utbedring) bidra til at husstander som har en nøktern bolig, settes i stand til å beholde den gjennom nødvendige utbedringer og eventuell refinansiering. Eksempel på den typiske tilskuddsmottakeren har vært: minstepensjonister, uføretrygdede, barnefamilier m.fl. kommuner for oppføring, etablering og utbedring av egne utleieboliger selskaper, stiftelser og lignende for oppføring, etablering og utbedring av utleieboliger for vanskeligstilte enkeltpersoner (husstander) som har behov for prosjekteringshjelp (arkitektbistand) til tilpasning av boligen i forbindelse med funksjonshemming, høy alder med mer. Brukes til: Som nevnt ovenfor skal boligtilskuddet brukes til oppføring, kjøp eller utbedring av bolig. Hvor stort tilskudd: Ved videretildeling fra kommunen til enkeltpersoner skal størrelsen på tilskuddet vurderes ut fra en helhet av behov og andre finansieringsmuligheter. Vanligvis kan boligtilskudd til etablering i slike tilfeller utgjøre mellom % av en kjøpesum. Tilskuddet tinglyses med pant i boligen og avskrives med 10 % pr. år. Om boligen selges før det er gått 10 år, må gjenværende del av tilskuddet betales tilbake til kommunen for tildeling til andre. Boligtilskudd til tilpasning kan dekke utbedringskostnader på inntil kroner pr. bolig men kan være høyere i særskilte tilfeller. Tilskudd til kommuner, selskaper eller stiftelser og lignende som anskaffer utleieboliger skal tilskuddet som hovedregel ikke overstige 20 % av godkjente anleggskostnader eller kjøpesum. Tilskudd til prosjektering dekker utgifter til arkitekt med inntil kr pr. sak. Ordningen fungerer godt og rehabtjenesten samarbeider med boligkonsulenten i kommunen og den valgte arkitekten om utbedringssakene. Betingelser for kommunen:

11 Boligtilskudd som videretildeles til enkeltpersoner (husstander) bevilges til kommunen en gang pr. år etter søknad. Størrelsen på tilskuddet som kommunen mottar fra Husbanken er bestemt ut fra statsbudsjettet, bruken av startlån (faktisk utlån) siste 3 år, innbyggertall, alder på boligmasse osv. Tidligere kunne kommunen sette av inntil 20 % av bevilget tilskudd til fond for dekning av tap på startlån/etableringslån (se avsnittet om startlån). Denne muligheten er som nevnt fjernet fra 2005 for kommuner med liten portefølje og stort fond. Tabell 9 Bruk av boligtilskudd (videreformidlet til enkeltpersoner) de siste 5 år: År Søknadsbeløp 5,1 mill. 2,6 mill. 4,3 mill. 2,1 mill. 2,1 mill. Antall søknader 111 stk. 58 stk. 78 stk. 54 stk. 56 stk. Innvilget beløp 1,3 mill. 1,1 mill. 1,0 mill. 0,9 mill. 0,8 mill. Kilde: årsmeldinger Husnemnda Hvordan tildeles boligtilskudd: Som for tildeling av startlån er det den kommunale Husnemnda som har tildelingsansvaret for boligtilskudd til enkeltpersoner. Det legges vekt på å prioritere bruken av midlene slik at det gis færre/større (og tilstrekkelige) tilskudd i stedet for små/flere tilskudd som ville ført til underfinansiering av tiltaket. For boligtilskudd til kommunen, selskaper og stiftelser som anskaffer boliger for utleie, bevilges eventuelt boligtilskudd særskilt direkte fra Husbanken og er øremerket formålet. Tilskudd til prosjektering (tilpasning) av bolig tildeles som nevnt ovenfor direkte fra Husbanken til enkeltpersoner (husstanden). Klager på vedtak: Det er formannskapet som er klageorgan for vedtak fattet av Husnemnda og som omhandler boligtilskudd til enkeltpersoner. Antall klager er meget beskjedent. Vedtak i Husbanken kan påklages til dit, behandling av klagen og endelig vedtak gjøres ved et annet avd. kontor. Grunnlån i husbanken Grunnlån er en ny lånetype innført fra og som skal erstatte tidligere oppføringslån (det vanlige husbanklånet til bygging av bolig) og utbedringslånet fra Husbanken. Formål: Grunnlånet skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Hvem kan få grunnlån: Enkeltpersoner, utbyggere, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskaper og stiftelser. Brukes til: - oppføring av nye boliger, garasjer og øvrige lokaler som naturlig hører med i et bomiljø (studentboliger og barnehager) - utbedring av eksisterende boligmasse og ombygging av annen bygningsmasse til boliger - kjøp av utleieboliger for prioriterte grupper Hvor stort lån: Det kan normalt ikke gis større lån enn forventet pris som lånesøkeren antas å få ved salg av boligen ved utbetalingstidspunktet. Ordinær låneutmåling er inntil 80 % av godkjente kostnader. Når kommunen er lånetaker kan Husbanken finansiere inntil 100 % av godkjente kostnader. Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre inntil 100 % av godkjente utbedringskostnader dersom samlet lånebelastning ikke overstiger 90 % av antatt omsetningsverdi etter utbedringen. Det er verd å merke seg at denne lånetypen ikke har begrensninger i et arealregelverk eller kostnader slik tidligere oppføringslån i Husbanken hadde. For å oppnå grunnlån må boligprosjektene (utbyggingsprosjekter og enkeltboliger) oppfylle visse kvalitetskriterier knyttet til universell utforming og miljø samt ivareta god byggeskikk. Tabell 10 Søknader om lån i Husbanken de siste 5 år: År Antall søknader alle ordninger 102 stk. 104 stk. 73 stk. 14 stk. 18 stk. Antall boligtilfeller (boenheter) Kilde: årsmeldinger Husnemnda Hvordan tildeles grunnlån i Husbanken: Lånet tildeles ved direkte henvendelse til Husbanken. Søknader om slikt lån skal ikke lengre gå via kommunen for uttalelse/behandling men er et forhold direkte mellom utbygger og Husbanken

12 . Husbankens bostøtteordning Bostøtte er en statlig behovsprøvd økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Det gis støtte til løpende boutgifter så som husleie, kommunale avgifter, boliglån med mer. Formål: Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Hvem kan få bostøtte: - husstander med barn under 18 år eller personer over 65 år - husstander med person som har pensjon eller visse typer trygder/stønader fra det offentlige - husstander med person som har sosial stønad som eneste inntekt og som har en varighet på minst ett år - husstander med introduksjonsstønad (flyktninger/innvandrere) Krav til boligen: For å få innvilget bostøtte må også visse krav til boligen oppfylles avhengig av hvilken søkerkategori man tilhører. Kravene går på boligfunksjon, arealkrav og delvis krav til at boligen er finansiert med husbankmidler. Tabell 11 Bostøtte til søkere i kommunen de siste 5 år: År Antall søknader 780 stk. 820 stk. 815 stk. 885 stk. 855 stk. Innvilget bostøtte 11,96 mill. 13,14 mill. 11,74 mill. 14,49 mill. 13,99 mill. Kilde: husbanken Hvordan tildeles bostøtte: Bostøtte innvilges etter søknad for 3 perioder på 4 mnd. pr. år. Utbetaling skjer månedlig og søknaden sendes kommunen som fører denne online på Husbankens datasystem. Bostøtten utbetales etterskuddsvis således at innvilget bostøtte for januar måned, utbetales i mai. Det er siste kjente ligning som legges til grunn ved beregning av bostøtte. Dersom husstanden har hatt en vesentlig nedgang i inntekt siden ligningsåret, kan det søkes om å få bruke terminens inntekt som beregningsgrunnlag. Nedgangen må i slike tilfeller være av en viss størrelse og varighet som eksempelvis ved overgang fra arbeidsinntekt til trygd. Det gis ikke støtte for boutgifter som overstiger: kr /år (kr /mnd) for barnefamilier m.fl. kr /år (kr /mnd) for alderspensjonister m.fl. med inntekt under minstepensjon + 30 % Grensen er lik for 1- og 2-persons husstander (jfr. tabell pr ). Det gis heller ikke bostøtte om husstandens samlede inntekt overstiger en øvre inntektsgrense selv om boutgiftene er aldri så store. Øvre inntektsgrense varierer med husstandens størrelse og typen inntekt (trygd- og lønnsinntekt). Kommunen har anledning til å ta transport i en husstands bostøtte. Dette betyr at bostøtten utbetales til kommunen ved eksempelvis misligholdt husleie i bolig, forskudd fra sosialkontor med mer. For Steinkjer kommune angår dette ca. 40 husstander (ca. 5 % av søknadsmassen). Bostøttekontoret foretar årlig informasjon om ordningen både internt og eksternt til banker og andre interesserte lag og foreninger. Klage på vedtak om bostøtte: Eventuelle klager sendes kommunen som fører disse online på Husbankens datasystem. Vedlegg 9.6 FORHÅNDSVURDERING AV UTBYGGINGSKOSTNADER Det vises til møte og senere telefonsamtale om ovennevnte. Ut fra de foreliggende opplysninger har vi i det etterfølgende vurdert og utarbeidet foreløpig anslag for kostnader for aktuelle prosjekter. Dette med grunnlag i opplysninger angitt under Handlingsplan/ Tiltak i utkast til Boligsosial handlingsplan

13 Generelt Anleggskostnader for nye boligbygg i Steinkjer ligger pr. i dag på ca kr ,- pr. m 2 avhengig av løsning, standard og innhold. For eventuelt ombyggingstiltak eller generalrehabilitering ligger kostnadene på ca 60-80% av nybyggingsnivå. Totale utbyggingkostnader pr. boligenhet avhenger foruten standard og innhold i hovedsak av arealforbruk, dvs antall m 2 som bygges eller ombygges.ut fra erfaring fra andre prosjekter vil kostnadene også variere avhengig av hvordan prosjektene organiseres, herunder om det velges budsjettstyring eller behov- og ønskestyring. Angitte kostnadsbeløp er beregnet i hht NS3453 og omfatter alle kostnader inkl. mva. Prisnivå er d.d. Eldre Ut fra befolkningsutvikling, forventes utbygging av 25 nye sykehjemsplasser, registrerte søknader til kommunale leiligheter og utvikling i det private boligmarkedet foreslås følgende utbygging i perioden : Nye sykehjemsplasser er utredet i egen rapport og det henvises til denne med hensyn til utbyggingskostnader. Sparbu Ett nytt bofellesskap med 8 plasser. Bofellesskapet erstatter leiligheter i det gamle bygget på Hamrum eldresenter. Dvs antall leiligheter blir det samme som i dag. Dette gjelder hovedombygging av eldre bygning på Hamrum. Tegninger er ikke mottatt og nærmere vurderinger er dermed ikke foretatt. Her antas ombygging av ca 600 m 2 og utbyggingskostnader med ca kr 8,1 mill. Beitstad Nytt bofellesskap for eldre med 6 plasser, eller tilbygg av 6 omsorgsleiligheter tilknyttet eldresentret. Her antas 6 plasser på ett plan med samlet areal ca 370 m 2 og utbyggingskostnader med ca kr 7,1 mill. Steinkjer, Egge, Ogndal 20 leiligheter i tilknytning til eldresenter og 16 boenheter fordelt på 2 bofellesskap. 20 boliger i tilknytning til eldresenter antas med samlet areal ca 1300 m 2 og utbyggingskostnader med ca kr 23,4 mill. 16 boenheter fordelt på 2 bofellesskap, hver med areal på ca 550 m 2 og hver med kostnader på ca kr 10 mill. Anslag over boligbehov i perioden leiligheter i bofellesskap/ omsorgsbolig med betjening i nærheten, fortrinnsvis i sentrum. I tillegg 14 nye sykehjemsplasser, fortrinnsvis langtids. Ikke kostnadsberegnet her da tiltaket ligger langt fram i tid. Fysisk funksjonshemmede Ut fra kartleggingen vil kommunen klare å ivareta behovet for boliger til enslige fysisk funksjonshemmede i planperioden, uten videre utbygging av kommunale leiligheter. Det er behov for 2-3 store leiligheter med 3-4 soverom for familier med funksjonshemmede medlemmer. Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn ved planlegging av uteområder og biloppstillingsplasser i forbindelse med tilrettelegging av kommunalt botilbud for fysisk funksjonshemmede. Her vurderes det som mest aktuelt å kjøpe bolig i eksisterende bruktmarked og anslag for nybyggingskostnader er ikke beregnet. Psykisk utviklingshemmede I planperioden fram til 2009 er det behov for 6 nye leiligheter i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede i sentrumssonen. Disse kommer i tillegg til 4 boliger under oppføring i Her antas 6 boliger med fellesareal på ett plan og areal på ca 370 m 2 og utbyggingskostnader med ca kr 7,1 mill. 1 ny barnebolig Denne funksjon er beregnet oppfylt i eks. boligmasse og kostnader med nybygging er ikke beregnet her. Psykiatri I planperioden fram til 2009 er det ingen utbyggingsbehov, men udekkede oppfølgingsbehov for personer med lettere psykiske problem. For personer med store psykiske problem og personer med dobbeldiagnoser er det behov for 8 nye leiligheter i

14 bofellesskap tilrettelagt for yngre personer med stort bistandsbehov. Boligene bør ligge i sentrumssonen. Her antas bofellesskap med fellesareal for eksempel tilsvarende som Bofellesskap Skjeftejordet med areal på ca 550 m 2 og utbyggingskostnader med ca kr 10 mill. Rus Disse boligene er i hht møte ikke aktuelt å medta i denne vurderingen med hensyn til utbyggingskostnader. Sosialt og økonomisk vanskeligstilte Det er behov for flere ettroms leiligheter/ hybelleiligheter med nøktern standard/ rimelig husleie. Dersom dette ikke kan løses ved ombygging innenfor Steinkjerbygg as sin boligmasse må det løses ved nybygging. Her kan tenkes løsning med mindre boenheter bygd sammen og uten fellesareal. Antatt arealforbruk pr. boenhet på ned mot ca 40 m 2 og kostnader pr. enhet på ca kr 0,7 mill. Flyktninger Med utgangspunkt i mottak av 30 flyktninger vil boligbehovet pr. år være 2-4 store familieleiligheter og 8-10 små leiligheter, dvs 2-rom og 1-troms hybelleiligheter ved kjøp eller nybygg. Andel kjøp og/eller nybygg må avklares nærmere. Kostnader for eventuell nybygging vil ligge på tilsvarende nivå som angitt foren, avhengig av arealforbruk pr. enhet. Krisebolig Det etableres 1-2 kriseboliger sentralt beliggende i kommunens bygningsmasse. Etter individuelle behov knyttes oppfølgingstjenester til boligen. Disse boliger forventes etablert i eks. boligmasse og utbyggingskostnader er ikke beregnet. Øyvin Bogfjellmo/sign.