INNLEDNING/FORORD. 4 HOVEDMÅL. 5 VISJON. 5 FOSNES KOMMUNES ORGANISERING. 5 ANLEGG. 5 SAMARBEIDSPARTER. 6 INTERKOMMUNALT SAMARBEID.

Transkript

1 Fosnes kommune

2

3 Innhold INNLEDNING/FORORD...4 HOVEDMÅL...5 VISJON...5 FOSNES KOMMUNES ORGANISERING...5 ANLEGG...5 SAMARBEIDSPARTER...6 INTERKOMMUNALT SAMARBEID...6 NOE AV DET SOM SKJEDDE I ØKONOMISK ANALYSE HOVEDTALL FRA DRIFTSREGNSKAPET SAMT BUDSJETT UTVIKLINGEN AV INNTEKTER OG UTGIFTER I FOSNES KOMMUNE UTGIFTER PR. AVDELING (ANDELER) UTGIFTER PR. TJENESTEOMRÅDE UTGIFTER PR. INNBYGGER (KRONER) UTVALGTE NØKKELTALL KOSTRA UTDRAG NØKKELTALL UTGIFTER OG INNTEKTER PR. INNBYGGER SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER 1) INVESTERINGSREGNSKAPET BALANSEN NOEN FINANSIELLE NØKKELTALL OPPSUMMERING AVDELINGENE ÅRSREGNSKAPET DRIFT FORDELT ETTER OMRÅDER (BUDSJETTSKJEMA 1B) POLITISKE OG FELLES ADMINISTRATIVE TJENESTER KORT OM VIRKSOMHETSOMRÅDE IT-TJENESTER (DRIFT) OPPVEKST OG KULTURAVDELINGEN HELSE OG SOSIALAVDELINGEN PLAN OG UTVIKLINGSAVDELINGEN UNIVERSELL UTFORMING SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP ARBEIDSMILJØ; HELSE, MILJØ OG SIKKERHET SYKEFRAVÆR ANSATTE/ÅRSVERK LIKESTILLING STATISTIKK KJØNNSFORDELING ANSATTE... 35

4 Innledning/forord Årsmeldinga er administrasjonens rapport til kommunestyret om ressursbruk og resultater i året som gikk. Kommunelovens regnskapsforskrift viser til årsmeldinga som et av kommunens viktigste dokumenter og denne må derfor gi en forholdsvis grundig innføring i drift og økonomi samtidig som en må unngå å bli for detaljert og omfattende slik at den blir for tung for den jevne innbygger og politiker. Vi har derfor de siste årene bestrebet oss på en forenkling uten at vi ennå føler at vi har kommet i mål! Dessverre er vi også i år sent ute med regnskap og årsmelding på grunn av sykefravær og manglende bemanning i administrasjonen og dette tydeliggjør bare enda en gang hvor sårbare vi er. Revisjon og kontrollutvalg har derfor heller ikke behandlet regnskap eller årsrapport når rådmannen utformer dette forordet til rapporten, slik at det må tas forbehold om at denne behandling kan medføre endringer. Også i 2008 fikk vi et regnskapsmessig overskudd, men det er et overskudd som i stor grad kommer av at vi har brukt mye av de siste års oppsparte/avsatte midler og skjuler dermed at vi i realiteten har for høy aktivitet i forhold til stadig synkende inntekter ikke minst som følge av fortsatt stor befolkningsreduksjon! Samtidig er det viktig at regnskapstall ikke må få all oppmerksomhet ved behandling av årsrapporten, selv om det er nødvendig med utdypende kommentarer til tallene. Det er imidlertid også viktig å rette oppmerksomheten mot den aktiviteten som skjer i kommunen og det gode tjenestetilbud som ytes! Rådmannen vil også gi honnør til ansatte og medarbeidere som har stått på og tatt store løft gjennom å arbeide aktivt med å optimalisere arbeidet på den enkelte arbeidsplass og dermed også bidratt til et positivt regnskapsresultat! Regnskap og årsbudsjett er som vanlig i to dokumenter. Det detaljerte regnskap er trykket i et eget dokument. I det trykte regnskapet er det også tatt med mer detaljer i form av noter for den som er interessert i mer utdypende informasjon. Jøa 28. mai 2009 Rådmann Foto: Knut O. Dypvik Side 4 av 36 Årsmelding 2008

5 HOVEDMÅL Kommunen vil legge til rette for gode levekår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud til alle. VISJON Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Fosnes være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. FOSNES KOMMUNES ORGANISERING Kommunestyre Formannskap Ordfører Rådmann Fellesfunksjoner Oppvekst og kulturavdelingen Helse og sosialavdelingen Plan og utviklingsavdelingen Kommentar: Som en prøveordning er rådmannen per i dag også ansvarlig for oppvekst- og kulturavdelingen (60% av stillingen som oppvekst- og kultursjef har vært holdt vakant, men vi har lyst ut stilling som pedagogisk konsulent i 60% fra ). ANLEGG Kommunen har følgende anlegg: Barne- og ungdomsskole Samfunnshus og svømmehall Barnehage Oppvekstsenter Bygdemuseum Omsorgsboliger Aldersboliger Kommunale utleieleiligheter Helse og omsorgssenter Brannstasjoner Administrasjonsbygg Side 5 av 36 Årsmelding 2008

6 SAMARBEIDSPARTER Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkeskommune Helseforetaket i Nord-Trøndelag NAV INTERKOMMUNALT SAMARBEID Samarbeidsordninger i Midtre Namdal Region (MNR): Avtalebasert samarbeid etter KL 27 mellom Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla kommuner. Regionrådet Skatteoppkreveren. (Regionrådet er styre). Kommuneoverlegen. (Regionrådet er styre). Legevaktsamarbeid. (Regionrådet er styre). Utviklingskontoret. (MNR unntatt Flatanger. Regionrådet er styre). Barnevern. (Eget oppnevnt styre) Miljø- og landbruksforvaltning. (Eget oppnevnt styre). Overhalla er vertskommune. Evalueringen av MNR ordningene ble gjennomført i 2008 og er en forutsetning for vurdering og beslutning av MNR-ordningenes fremtid, jf søknad om samkommune og etablering av Midtre Namdal Regionstyre. Det vises til egen sak i Midtre Namdal Regionråd årsmelding 2008 for nærmere informasjon om ordningene og hva som har skjedd i meldingsåret. Kombinert avtale- og uformelt baserte samarbeidsordninger i MNR - Felles IKT. Felles serverpark i Namsos. Felles programvare. - Felles økonomisystem. - Felles pleie- og omsorgssystem. - Felles saks- og arkivsystem. - Jordmortjeneste. Avtalebasert kjøp fra Helseforetaket i NT. - MNR Oppvekst. Etter- og videreutdanning innenfor grunnskolen - Pedagogisk treffsted Namdalen (nettsider) - PP-Tjenesten. Organisert under rådmannen i Namsos. Salg av tjenester til MNR-kommunene - MNR Helse. Nettverk innen helse Samarbeidsordninger mellom enkeltkommuner i MNR: - Gjeldsrådgivning. (MNR unntatt Overhalla). Namdalseid vertskommune. - Midtre Namdal Kirkelige fellesråd. (MNR unntatt Namdalseid). - Kulturskolesamarbeidet. (Namsos, Fosnes og Overhalla). Sambruk av personell. Side 6 av 36 Årsmelding 2008

7 Samarbeidsordninger der MNR-kommunene samarbeider med kommuner utenfor MNR: - KomRev IKS. Revisjon. MNR og 11 kommuner i Trøndelag. - Legevaktordningen i Namdalen (LINA). MNR og 9 kommuner i Trøndelag. - Namdal rehabilitering IKS Eiendom. MNR og 10 kommuner i Trøndelag og Nordland. - Namdal rehabilitering IKS Drift. MNR og 10 kommuner i Trøndelag og Nordland. - Retura Midtre Namdal Avfallsselskap IKS. MNR og 8 andre kommuner i Trøndelag og Nordland. - Innkjøpssamarbeidet i Nord-Trøndelag. Avtalebasert. MNR og flere kommuner i samarbeid med Nord Trøndelag fylkeskommune - Næringsmiddelkontrollen IKS. MNR og 9 kommuner i Namdalen. - Skjenkekontrollen. Avtalebasert kjøp fra PreBio. MNR og 9 kommuner i Namdalen alarmsentral i Nord- Trøndelag IKS. Kommunene i N-Tr.lag og Osen, Roan og Bindal. - Namdalstinget. Uformell samarbeidsarena på strategisk politisk nivå. Uten myndighet.14 kommuner i Namdalen. - SUNDT. Medlemsbasert samarbeid for viltforvaltning. Kommunene i N-Trøndelag. - Foreningen Kystriksvegen BA. Reiseliv. Kommuner og bedrifter langs Rv Foreningen Namdalskysten. Stiftet i 2005 og består av 6 kommuner; Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos og Flatanger, samt ca 25 reiselivsbedrifter per d.d. Tall for noen av samarbeidsordningene: Igangsatt Regnskap 2006 Regnskap 2007 Regnskap 2008 Felles skatteoppkrever Felles kommuneoverlege Felles legevakt inkl. Lina Felles miljø- og landbrukskontor inkl. skog Felles utviklingskontor Felles barnevernstjeneste KomRev og KomSek Felles skjenkekontroll Tidl. år Felles PPT Tidl. år Oppdrettskonsulent Tidl. år Kommentarer: Noen ordninger, for eksempel PPT, har blitt billigere som følge av færre innbyggere ettersom en andel fordeles i forhold til innbyggertall. Økningen i 2008 skyldes kjøp av logoped i 10 % stilling. Kostnader til legevakt var høye i 2007 pga mye fravær hos fastlege, noe som naturlig nok førte til økt bruk av legevakta. Noe nedgang i 2008, men forventer ytterligere nedgang i 2009 nå som en har en stabil fastlegeotdning på plass. Kostnadene kan ellers variere noe fra år til år bl.a. som følge av vakanser m.v. Side 7 av 36 Årsmelding 2008

8 NOE AV DET SOM SKJEDDE I 2008 Tilflytterprosjektet 1. juni 2005 startet vi opp med et rekrutteringsprosjekt med tanke på å få rekruttert flere innbyggere til Fosnes, og da særlig barnefamilier. Kjøp av tjenester fra Placement ble formelt avsluttet 1. juni Pr i dag har totalt 14 innbyggere med tilknytning til Nederland flyttet til Fosnes. Ikke alle disse har kommet direkte gjennom prosjektet. Tilflyttingsgarantien på 20 nye innbyggere er dermed fortsatt ikke er oppfylt og firmaet må iflg inngått avtale fortsatt følge opp med markedsføring av kommunen. Prosjektet ble i 2008 videreført med etableringen av en tilflytterpakke. Denne er opprettet som en prøveordning for 2008 og 2009, og skal deretter evalueres. Ordningen retter seg mot alle nye innflyttere, med spesielle tilbud til nybyggere og ungdom under 35 år ved første gangs etablering. I 2008 har kommunen fått 4 søknader om tilflytterpakke, hvorav 3 ble innvilget. Brusaken Kommunestyret vedtok den 27. november 2007 å sette av kr til arbeid med brusaken. Å få realisert Jøabrua så raskt som mulig har vært en prioritert oppgave i Fosnes kommune også i 2008 og Johan J. Jakobsen har fortsatt vært engasjert som lobbyist og konsulent i dette arbeidet. Fra bruåpninga på Ølhammeren den 31. august. Foto: Knut O. Dypvik Arbeidet har vært organisert i et forprosjekt, hvor målene er å få fremskaffet oppdatert dokumentasjon på kostnadsbildet på prosjektet å få veimyndighetene til å anbefale og støtte prosjektet å få på plass finansieringspakke for prosjektet, i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune Ei arbeidsgruppe bestående av prosjektleder, ordfører, Sonja Høkholm fra administrasjonen og leder i Jøa veg- og brulag står for den daglig oppfølgingen mens Kjell Ivar Tranås, fra Midtre Namdal utvikling er innleid som prosjektleder. Prosjektgruppa består av de som er i arbeidsgruppa, samt Joar Nortug fra fylkeskommunen, og Arild Norheim fra Statens vegvesen. Side 8 av 36 Årsmelding 2008

9 Prosjektet har jobbet med å få fram finansielle og tekniske løsninger. Gruppen har også, i samarbeid med et konsulentfirma, arbeidet med målrettet kommunikasjon for å bedre formidle budskap og bli hørt, forstått og akseptert av beslutningstakerne. Formannskapet i Fosnes og fylkesråd for samferdsel, Tor Erik Jensen, er styringsgruppe for prosjektet. Renovering Fosnes sykeheim Kommunestyret vedtok ytterligere utvidet finansiering av renovering og oppussing av dagligstua på Fosnes sykeheim og arbeidet har pågått i 2008 og skal etter planen være sluttført før sommeren Resultatet ser ut til å bli bra! Rakkavika fiskeplass og tursti Dette kjempeflotte anlegget som er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede ble fullført i 2008 og ble åpnet med brask og bram den 13. september. Snorklipper var Mathias Mausner (se bildet) og dugnadsgjengen med kong Rakkavika, Tore Tranås, i spissen fikk velfortjent ros. Kommunen har kun bidratt med et beskjedent tilskudd, men sammen med Extramidler, spillemidler og rause gaver fra bl.a. Jonas Strøm har dugnadsgjengen klart å få til utrolig mye for pengene noe som er blitt lagt merke til! Det er nå Fosnes Sanitetsforening som har ansvaret for anlegget videre og vi håper mange vil benytte seg av området i årene framover! Foto: Knut O. Dypvik Diverse - Utbygginga av Seierstad gjestehavn ble fullført og anlegget formelt åpnet. Seierstad gjestehavn Foto: Brynjar Skjærvik Side 9 av 36 Årsmelding 2008

10 - Flyttingen av Olav Duuns barndomsheim ble gjennomført og restaurering påbegynt. Kommunen har innvilget tilskudd til prosjektet som nå er fullfinansiert med andre eksterne aktører (bl.a. NTE og Fylkeskommunen). - Midtre Namdal Region (MNR) sendte i desember søknad til KRD om å få etablere samkommune for 4 kommuner (Flatanger ønsket ikke å bli med videre). Vi har foreløpig ikke fått svar på søknaden, men har fått innvilget forlengelse av dagens forsøksordninger inntil svaret foreligger. Mest sannsynlig vil vi få ja og kan komme i gang høsten Foto: Bjørg Tingstad oktober åpnet vi NAV-kontoret i Fosnes. ØKONOMISK ANALYSE Årsregnskapet for 2008 er avlagt med netto driftsresultat på kr og et positivt årsresultat/ regnskapsmessig overskudd på kr ,54 etter at pliktige og vedtatte avsetninger er foretatt. HOVEDTALL DRIFT Driftsutgifter (mill.kr) 46,6 48,9 51,7 51,2 51,5 56,8 Driftsinntekter (mill.kr) 48,8 49,9 53,2 54,2 53,0 54,9 Regnskapsmessig overskudd ,7 826,9 (1.000 kr.) Netto driftsresultat (1.000 kr) ,6 178, Bruken av fond gjenspeiles i differansen mellom netto driftsresultat og regnskapsmessig overskudd. Selv om det regnskapsmessige overskuddet er på ca kr 827 så viser det negative netto driftsresultatet at vi fortsatt har et for høyt driftsnivå i forhold til inntektene våre og vi har dessverre også i 2008 tært betydelig på oppsparte/avsatte fondsmidler. Mens vi i 2007 brukte ca 3,37 mill av avsetningene våre, har vi i 2008 brukt 5,5 mill. Da må det imidlertid nevnes at ca 1,85 mill av dette skyldes oppgjør/avviklingen av ordningen med likviditetsreserve (er nå avsatt til fond). Samtidig har vi også satt av andre penger til fond slik at disse er styrket med ca 3 mill (bl.a. fjorårets overskudd, noe vi bør gjøre også i år). Netto bruk av fond er dermed på 2,5 mill i Det er i tillegg budsjettert med 584 i bruk av fond i FONDSBEHOLDNING Type fond Per Per Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Side 10 av 36 Årsmelding 2008

11 Skatt og rammetilskudd ble til sammen på ca 38,25 mill kr i 2008 noe som er svært tett opp til revidert budsjett (38,07), men dette inkluderer 1,15 millioner i krisemidler/ekstraordinært skjønn fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som hjelp i ei tid med stor befolkningsnedgang og dermed stor inntektssvikt. Uten disse pengene ville vi dermed hatt et regnskapsmessig underskudd i 2008! Samtidig har vi noe større driftsinntekter enn budsjettert. Mens det kun er snakk om mindre beløp i forhold til brukerbetaling og salgs/leieinntekter, har vi faktisk fått inn 613 mer i andre statlige overføringer/tilskudd. Kombinert med gjennomgående god økonomistyring og nøkternt forbruk hos alle avdelinger så bidrar dette til det regnskapsmessige overskuddet. Det er kun Politiske og felles administrative tjenester som går med et lite overforbruk, men dette skyldes i all hovedsak økte fellesutgifter som ikke er fordelt mellom avdelingene. Her kan nevnes økte kostnader til møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste for politikere samt godtgjøring/lønn. Totalt utgjør bare dette ca 200 i overforbruk. I tillegg ble det såkalte beregnede premieavviket ca 376 mindre enn budsjettert. Hovedtall fra driftsregnskapet samt budsjett 2008 (tall i hele 1000) Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett revidert Skatteinntekter Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Driftsinntekter i avdelingene Sum driftsinntekter Driftsutgifter i avdelingene Avskrivninger Sum driftsutgifter inkludert avskrivninger Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Finansresultat Motpost avskrivninger ) Netto driftsresultat Bruk av tidl. års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger Årsresultat ) Her har det skjedd en budsjetteringsfeil. Beløpet skulle vært like stort som avskrivningsbeløpet ovennfor. Side 11 av 36 Årsmelding 2008

12 Generelle økonomiske tall for kommunesektoren De foreløpige KOSTRA-tallene fra SSB, viser at kommunenes netto driftsresultat er redusert fra 2,3 prosent i 2007 til -0,1 prosent i Det er første gang regnskapet for kommunene samlet inklusive Oslo, viser et negativt netto driftsresultat. Aktiviteten og satsingen på kjerneoppgaver i kommunene og fylkeskommunene - som pleie- og omsorg, barnehager og skole - har vært høy i Men økonomitallene er historisk svake. Halvparten av kommunene, har negative netto driftsresultater! Det betyr at de har et utgiftsnivå som er høyere enn inntektene forsvarer, og at utgiftene må kuttes de nærmeste årene. Det er på landsbasis en vekst på barn i barnehage fra 2007 til 2008 mens det for grunnskole er en viss reduksjon i elevtallet. Samtidig er årsverksinnsatsen pr. elev økt noe (færre elever per lærer). Innenfor pleie- og omsorg fikk over flere personer hjemmebaserte tjenester. Utviklingen fortsetter i retning av at en stadig større andel av brukerne av hjemmetjenester er under 67 år. Andelen av personer over 80 år som mottar pleie og omsorgstjenester er likevel økt fra 49,0 prosent i 2007 til 49,1 prosent i Kommunesektoren fikk i 2008 en skattevekst som forventet i revidert statsbudsjett. Økningen ser ut til å bli på 5,8 % sammenlignet med Skatt pr. innbygger er på landsbasis beregnet til kr ,-. For Fosnes kommune har denne utviklingen imidlertid vært svært negativ de siste årene, med en redusert skatteinngang i forhold til 2007 på ytterligere 1,9 % i forhold til reduksjonene de siste årene. Dette utgjør en skatteinngang pr. innbygger i Fosnes på kr ,-. I forhold til 2006 er reduksjonen på hele 9,3 %. Deler av denne skattesvikten blir kompensert i form av økt rammetilskudd (inntektsutjevning) fra staten. Men denne kompenserer ikke for mer enn ca 90 % av skattesvikten. Når i tillegg skatteveksten for kommunesektoren samlet sett blir svak, slår det ekstra negativt ut. Tall for Fosnes Sammenlignet med 2007 fikk kommunen overført ca kr 1,6 mill i økt rammetilskudd fra staten i 2008 inklusive ekstraordinære skjønnsmidler. Ekstraordinært skjønn (krisemidler) er bl.a. gitt på bakgrunn av befolkningsnedgangen og utgjør 1,15 mill. Til tross for dette ligger rammeoverføringene fortsatt lavere enn i Det ble imidlertid tatt hensyn til denne utviklingen i forbindelse med budsjettsalderingene. Rammeoverføringen ble derfor kr 0,3 mill. høyere enn saldert budsjett. Korrigert for ekstraordinært skjønn utgjør rammeoverføringen 28,3 mill. Dvs. en økning på 0,5 mill. i forhold til tilsvarende korrigering for Hovedårsaken til dette skyldes en positiv befolkningsutvikling i løpet av året. Ser man imidlertid på befolkningsutviklingen over flere år og innvirkningen på rammeoverføringene er utviklingen fortsatt bekymringsfull. Avdelingenes driftsinntekter og driftsutgifter viser en økning i forhold til budsjettert. Driftsinntekter ble ca 2,1 mill. høyere enn budsjettert mens driftsutgiftene ble 1,5 mill. høyere. Økningen i driftsinntektene kan bl.a. tilskrives økt sykelønnsrefusjon og en økning i andre refusjoner og tilskudd. Økningen i driftsutgiftene skyldes økte lønns- og sosiale utgifter, økt kjøp av eksterne tjenester og økte overføringsutgifter. Det ble også budsjettert med en generell innparing på drift på kr Denne er ikke gjennomført. Finansresultatet ble omtrent som budsjettert. Finansutgiftene ble ca høyere enn budsjettert. Noe av dette veies imidlertid opp av en liten økning i finansinntektene. Kommunens investeringstakt de siste årene har påført kommunen en økning i finansutgiftene selv om vi i samme periode har betalt ned noen lån. Ca kr av avsetningene for 2008 gjelder avsetning av årsoverskuddet for Ca 1,85 mill. skyldes avvikling av likviditetsreserven. Gjenstående midler på konto for likviditetsreserve drift etter Side 12 av 36 Årsmelding 2008

13 opprettelse av nye konti for endring av regnskapsprinsipp og overføring av andel av likviditetsreserven er blitt avsatt til ubundne fond (disposisjonsfond). Utviklingen av inntekter og utgifter i Fosnes kommune Utg./innt. (i 1000 kr) Lønn og sos.utg.1) Andre driftsutg.2) Finansutg./fin.trans. Salgsinnt. Refusjoner Rammetilskudd Skatteinntekter Andre overføringsinnt. Finansinnt./fin.trans. 1) Inkluderer både lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift. 2) Inkluderer kjøp av tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon, kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon og rene overføringsutgifter. Diagrammet viser at lønnsutgiftene er den desidert største utgiftsposten i kommunen, mens overføringsinntektene (i hovedsak skatt, rammetilskudd og andre statstilskudd) er den største inntektsposten. De rene lønnsutgiftene (ekskl. sosiale utgifter) har nominelt økt med mer enn 10 % de siste 5 årene. Økningen fra var alene på over 8,6 %. Fra økte lønnsutgiftene med 2,9 %. Med andre ord en relativt kraftig økning i forhold til årene før Dette skyldes først og fremst virkningen av de svært gode lønnsoppgjørene i 2006 og De øvrige driftsutgiftene har også hatt en svært høy økning i 2008 sammenlignet med tidligere år. Økningen fra 2007 til 2008 var på over 22,6 % (!) korrigert for mva kompensasjon og interne overføringer. Den største økningen ser vi imidlertid på økte kostnader til interkommunale tjenester og økt kjøp av eksterne tjenester. Av de eksterne tjenestene utgjør økte kostnader knyttet til legetjenesten 4,3 %. Av øvrige eksterne tjenester utgjør prosjektbaserte tjenester som bruprosjektet og ombyggingsprosjektet ved sykeheimen en ikke uvesentlig andel. Det har også vært en økning i andre overføringsutgifter (bl.a. tilskudd). Det gjøres oppmerksom på at økningen i de driftsutgiftene er kommentert uten at de er sett i forhold til eventuell finansiering. Side 13 av 36 Årsmelding 2008

14 Utgifter pr. avdeling (andeler) Plan og utvikling 23 % Kirke 2 % Fellesadm/pol. 12 % Helse og sosial 34 % Oppvekst og kultur 29 % Helse- og sosialavdelingen har den desidert mest kostnadsintensive tjenesteproduksjon i kommunen. 34 % av kommunens drift går til denne avdelingen. Skoler og barnehager som er en del av oppvekst og kultur kommer på en god 2 plass. Samlet sett er over 63 % av kommunens virksomhet og tjenesteproduksjon innenfor disse avdelingene. Her er det likevel verd å merke seg en liten omfordelingsvirkning mellom helse- og sosial og plan- og utvikling sammenlignet med Dette må likevel sees i sammenheng med og i forhold til enkeltprosjekter som er igangsatt og som ikke er en del av kommunens løpende drift. Innenfor plan og utvikling inngår også de kommunale VAR tjenestene (selvkostområdet). Dvs. det kommunale avgifts- og gebyrområdet (vann, avløp og renovasjon). Utgifter pr. tjenesteområde Adm. og pol. styring 14 % Grunnsk.oppl. 22 % Kultur Andre 2) 12 % Kirke 2 % 5 % Fysisk planl. mv. 1 % VAR1) 3 % Barnevernstjenest e 1 % Sosialtjeneste 1 % Pleie og omsorg 28 % Barnehager 5 % Kommunehelse 6 % 1) Selvkostområdet, vann, avløp og renovasjon 2) Samferdsel, bolig, tilrettelegging/bistand for næringslivet, naturforvaltning og friluftsliv, brann og ulykkesvern, div. fellesutgifter. Side 14 av 36 Årsmelding 2008

15 Figuren viser hvor stor del den enkelte tjeneste utgjør av de totale driftsutgiftene i kommunen. Som det også gikk fram av figuren foran brukes det mest ressurser på pleie- og omsorgstjenestene og grunnskoleopplæringen. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at denne fordelingen er svært vanlig i de fleste kommuner. Utgifter pr. innbygger (kroner) Den nedenstående tabell viser kommunens driftsutgifter pr. tjenesteområde i 2006, 2007 og 2008 fordelt pr. innbygger i kommunen. Tallene er justert for særskilt refusjon til sykelønn og merverdiavgift, da dette er utgifter som refunderes av staten Adm. og pol. styring Grunnsk.oppl Barnehager Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjeneste Barnevernstjeneste VAR 1) Fysisk planl. mv Kultur Kirke Samferdsel Bolig Tilrettelegging/bistad for næringslivet Brann og ulykkesvern Totalt Tallene er ikke justert for lønns- og prisvekst i perioden. Tallene for 2006 er i nominell kroneverdi og tallene for 2007 er i 2007-kroneverdi. Følgende innbyggertall pr. 1/1 i året er lagt til grunn 2006: 714 innbyggere 2007: 712 innbyggere 2008: 687 innbyggere NB! Rammetilskuddet blir fra og med 2009 beregnet ut fra innbyggertall per året før! Side 15 av 36 Årsmelding 2008

16 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA Fosnes Fosnes Gj.sn NT Gj.sn. Komm. gr. 06 Gj.snitt Norge Finansielle nøkkeltall Brutto driftsres i prosent av brutto driftsinntekter 2,9-3,4 2,7 0,9 0,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2-3,6 0,1 1,7-0,1 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 183,4 186, ,7 165,5 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innb år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetj Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtj Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 109, ,6 88,6 87,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialunderv., prosent 5,3 3,2 7,1 10,7 7 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,2 6,3 9,4 16,4 9,2 Fysioterapiårsverk per innb., kommunehelsetj. 10,2 10,3 8,5 10,8 8,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner , ,1 Andel innbyggere 80 år og over som er beb. på institusjon 32,7 24,4 12, ,1 Andelen sos.hj.mottakere i alderen år, av innb år 2,7 1,8 3,5 4,5 3,5 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 2,8 2,9 4,4 5,3 4 Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 37,8 38,2 15,2 28,3 8 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korr. brutto driftsutg. i kroner per barn i komm. barnehage Korr. brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 7,1 7,7 12,6 8,6 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 9,4 7,9 14,4 9,6 14,8 Korr. brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetj. til hjemmeb.(i kr) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsn. saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsn. saksbeh.tid, vedtatte reg.planer (kalenderdager) Gjennomsn. Saksbeh.tid, kartforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Tall som er uthevet viser områder der Fosnes utmerker seg særlig både i negativ og positiv retning! Side 16 av 36 Årsmelding 2008

17 Utdrag nøkkeltall utgifter og inntekter pr. innbygger sammenlignet med andre kommuner 1) Fosnes kommune KOSTRA- gruppe 6 1) Nord- Trøndelag Landet eks. Oslo Brutto driftsutgifter 2007 (korrigert) 3) Brutto driftsutgifter 2008 (korrigert) 3) Netto driftsutgifter 2007 Netto driftsutgifter 2008 Frie inntekter ) Frie inntekter ) Netto lånegjeldnetto lånegjeld ) Datagrunnlaget er hentet fra SSB s Kostra skjema A: Finansielle nøkkeltall. Kostra-gruppe 6 består av sammenlignbare kommuner i h.h. til SSB s utvelgelseskriterium. 2) Frie inntekter er inkl. skatt og rammetilskudd. Tallgrunnlaget er i nominelle 2007 og 2008 kroner og er ikke blitt justert for lønns- og prisvekst fra )Korrigert for føringer som skyldes interne fordelinger / internkjøp mv. Figuren viser blant annet at Fosnes kommune ligger godt under brutto driftsutgifter pr. innbygger i forhold til gjennomsnittet i de sammenlignbare kommunene i Kostra-gruppe 6. Vi ser også at det har vært en markant økning i kommunens brutto driftsutgifter fra 2007 til Kommunen ligger imidlertid langt over i forhold til gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og landet for øvrig eks. Oslo. Dette er imidlertid hva man må forvente når man legger kommunens innbyggertall til grunn. Kommuner med lavt innbyggerantall vil i de fleste tilfeller ha høyere kostnader (og inntekter) pr. innbygger enn folkerike kommuner. I motsetning til brutto driftsutgifter har kommunen lavere netto driftsutgifter pr. innbygger enn i de sammenlignbare kommunene i gruppe 6. Dette betyr at kommunen har en høyere andel av finanskostnader (netto renter og avdrag). Vi ser naturlig nok den samme forskjellen til gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og resten av landet som for brutto driftsutgifter. Ser vi imidlertid på de frie inntektene ser vi at kommunen har en høyere andel enn for både gruppe 6 og resten av landet. Dette er en klar indikasjon på at Fosnes kommune er helt avhengig av rammeoverføringene fra staten og blir derfor svært sårbar for svingninger og endringer i disse. Utviklingen av de frie inntektene har igjen økt fra 2007 til 2008, men ikke så mye som gjennomsnittet i Kostra-gruppe 6. Det gjøres oppmerksom på at tallgrunnlaget er i nominelle 2007 og 2008 kroner. Dette betyr at utviklingen i de frie inntektene ikke er fullt så positiv som det kan se ut for her når vi i tar hensyn til lønns- og prisstigningen fra Netto lånegjeld ligger litt under i forhold til gruppe 6, men ligger høyere enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og relativt mye høyere enn resten av landet. Her er imidlertid ikke forskjellen med de øvrige kommunene i Nord-Trøndelag vesentlig stor. Side 17 av 36 Årsmelding 2008

18 Investeringsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Revidert (tall i hele 1000) budsj Investering i anleggsmidler Utlån, forskutteringer og kjøp av aksjer Avdrag på lån (formidlingslån) Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler generelt Bruk av lånemidler- formidlingslån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd og refusjoner m.v Mottatte avdrag på utlån (formidlingslån) Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Fosnes kommune har gjennomført investeringstiltak for nesten 17 mill. de siste 4 årene. Investeringstakten var særlig høy i årene Samlede budsjetterte investeringer i samme periode utgjør i overkant av 21 mill. Hovedårsaken til den relativt store differansen mellom budsjett og regnskap kan tilskrives budsjettert investering i utbygging av Seierstad havn i Dette investeringstiltaket er midlertidig skjøvet ut i tid og tatt ut av budsjettet. Med unntak av Seierstad havn er de øvrige planlagte og budsjetterte investeringstiltakene enten sluttført eller i alle fall påbegynt i løpet av Kommunens investeringsbudsjett har vært forholdsvis ambisiøst de siste årene. Gjennomføringen og ferdigstillelsen av enkelte vedtatte investeringsprosjekter er derfor blitt forsinket. Forsinkelsene skyldes delvis kapasitetsproblemer samt presset i byggebransjen. De største investeringsprosjektene de siste 4 årene har vært: - Utbygging Salsnes oppvekstsenter - Opprustning / utbedring / rehabilitering av skolebygg (den såkalte skolepakken ) - Utbygging av utleieboliger i Geilin boligfelt, Salsnes - Utbygging av gjestehavn på Seierstad - Rehabilitering / utvidelser av vannforsyning Salsnes - IT-investeringsprosjekter. (Sak/arkivsystem, Pleie- og omsorgssystem, Kart- og oppmålingssystem mv.) - Trafikksikkerhetstiltak v/jøa skole og Bragstadhammaren - Rehabilitering / utbedring av helsehuset v/jøa skole - Tilpasninger for bevegelseshemmede v/jøa skole/samfunnshus inkl. heis v/jøa barneskole. - Utskifting av brannvarslingsanlegg v/jøa sykeheim - Redningsutstyr brann/ulykkesvern Investeringstiltakene er i hovedsak finansiert ved låneopptak og bruk av tidligere avsetninger. Side 18 av 36 Årsmelding 2008

19 Balansen Regnskap Regnskap Regnskap (tall i hele 1000) Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Balanseoppstillingen viser kommunens eiendeler, gjeld (sum av kortsiktig og langsiktig gjeld) og egenkapital ved utgangen av det enkelte regnskapsår. Omløpsmidlene utgjør likvide beholdninger, kortsiktige plasseringer og kortsiktige fordringer. Omløpsmidlene har gått ned de siste årene som følge av økt bruk av tidligere avsetninger og ubrukte lånemidler. Anleggsmidlene består av kommunens pensjonsmidler og eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Varige eiendeler blir aktivert i balansen og gir grunnlag for avskrivninger. Gjelden består av langsiktig gjeld, kortsiktig gjeld og kommunens pensjonsforpliktelser. Langsiktig gjeld omfatter bl.a. de lån kommunen har tatt opp. Disse utgjør omtrent 33 mill. ved utgangen av Omtrent det samme nivået som i Dette betyr at sum nye lån og betalte avdrag har vært omtrent like stort. Kommunens egenkapital gikk noe ned igjen i løpet av 2008 fra å ha økt de siste årene. Tidligere års økning skyldes bl.a. siste års regnskapsmessige overskudd og økte avsetninger til fond. I 2008 var bruken av fond (tidligere års avsetninger) betydelig høyere enn avsetningen noe som medfører at kommunen har tæret forholdsvis mye på egenkapitalen. Gjeld Egenkapital Omløpsmidler Anleggsmidler Side 19 av 36 Årsmelding 2008

20 Noen finansielle nøkkeltall Netto resultatgrad Netto resultatgrad viser netto driftsresultat i 0,06 prosent av driftsinntektene. Indikatoren angir 0,05 hvor stor del av de løpende inntektene 0,04 kommunen sitter igjen med når alle løpende 0,03 utgifter er betalt. Netto driftsresultat skal dekke 0,02 0,01 nødvendige avsetninger til senere år og 0 eventuell egenfinansiering av investeringer. For -0, å oppnå en sunn økonomistyring på sikt anses -0,02 det som nødvendig å oppnå en netto resultatgrad -0,03 på min. 3%. Netto resultatgrad for Fosnes er på -0,04 3,6% i 2008 fra + 2% i 2007 og +4,7% i År En dramatisk reduksjon. Dette er naturligvis en netto resultatgrad som viser at kommunen ikke kan opprettholde en sunn økonomi på sikt.. Det er svært bekymringsfullt med så store variasjoner i netto resultatgrad som de kommunen har hatt de siste årene. % Netto rente og avdragsbelastning i prosent av driftsinntektene Indikatoren viser hvor stor del av 0,07 driftsinntektene som er bundet opp til å dekke 0,06 renter og avdrag. Denne gir dermed et bilde på hvordan kommunens økonomiske handlefrihet 0,05 utvikler seg. Til tross for en betydelig økning i 0,04 låneopptak de siste årene, har ikke rente og 0,03 avdragsbelastningen økt vesentlig. Dette 0,02 skyldes primært det lave rentenivået de siste 0,01 årene. Samt at kommunen har bundet deler av 0 låneporteføljen i en periode med gunstige vilkår Det er derfor viktig å være obs på en økning i År rentenivå vil binde opp en langt større andel av driftsinntektene i renter og avdrag og bidrar således til å svekke kommunens handlefrihet. 4,7 % av driftsinntektene ble i 2008 brukt til å finansiere netto renter og avdrag. Kostra-data fra SSB viser at landsgjennomsnittet i 2007 var på 3,3 %. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag var på 6,6 % og 5,7 % for kommunegruppen. Fosnes ligger med andre ord noe lavere enn både gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og gruppen, men er betydelig over landsgjennomsnittet. % Side 20 av 36 Årsmelding 2008

21 Netto lånegjeld pr. innbygger Netto lånegjeld defineres som brutto lånegjeld fratrukket kommunens formidlingslån. Indikatoren angir den delen av lånegjelda som kommunen selv må betjene innenfor de årlige driftsrammer. Som følge av en økning i lånefinansieringen de siste årene, er rente og avdragsbelastningen økt betydelig. Når i tillegg innbyggertallet går ned gir dette ekstra utslag når vi ser på netto lånegjeld pr. innbygger. Netto lånegjeld pr. innbygger er på kr i En fortsatt økning i lånefinansieringen i tiden framover vil medføre en ytterligere økt rente og avdragsbelastning i driftsregnskapet og dermed redusert handlefrihet. kr pr. innb År Oppsummering Etter 2 gode år i 2005 og 2006 med økt økonomisk handlefrihet bl.a. som følge av økte skatteinntekter og en bedring i rammebetingelsene fra staten, opplever vi også i 2008 svikt i disse to svært sentrale inntektskildene for kommunen til tross for endringene i inntektssystemet i fjor som så ut til å gå i vår favør på alle måter. Synkende innbyggertall gjør imidlertid at tapet av inntekter blir desto større så lenge tilskudd per innbygger fortsatt er hovedprinsippet. Tapet blir dermed bare større for hver innbygger vi mister! Til tross for dette kan vi presentere et regnskapsmessig resultat i form at et udisponert overskudd på kr ,54 etter at pliktige og vedtatte avsetninger er foretatt. Fortsatt synkende innbyggertall og særlig synkende elevtall vil imidlertid få en dramatisk innvirkning på inntektene våre framover (rammetilskuddet) og det er derfor fortsatt grunn til å være bekymret over den utviklingen som vi nå ser. Vi har de siste par årene hatt mulighet til å tære på avsetning av overskuddene, men dersom utviklingen bare fortsetter og kommunen ikke får gjort noe med befolkningsreduksjonen vil bortfallet av inntektsgrunnlaget bli svært merkbart og få direkte innvirkning på tjenestetilbudet i kommunen! Ut fra økonomisk betraktning viser regnskapet følgende utfordringer for kommunen i tiden som kommer: - Stoppe befolkningsnedgangen - Styrking av egenkapitalen - Fortsatt reduksjon av lånegjeld Side 21 av 36 Årsmelding 2008

22 AVDELINGENE Årsregnskapet drift fordelt etter områder (budsjettskjema 1B) Regnsk 2004 Regnsk 2005 Regnsk 2006* Regnsk 2007* Regnsk 2008* Rev. budsjett 2008* Netto driftsres. Politisk/fellesadm Oppvekst- og kult Helse og sosial Plan- og utvikling VAR-tjenester Kirke og kirkeg Tall i hele tusen. *Korrigert for utgifter og inntekter som er en del av skjema 1A. Politiske og felles administrative tjenester Driftsregnskapet: Også året 2008 har vært preget av fokus på interkommunale samarbeidsordninger, rekrutteringsprosjektet og omstilling av den kommunale driften. Avdelingen hadde et merforbruk i forhold til budsjett på ca 715 kr, noe som i all hovedsak skyldes økte fellesutgifter som ikke er fordelt mellom avdelingene. Her kan nevnes økte kostnader til møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste for politikere samt godtgjøring/lønn. Totalt utgjør bare dette ca 200 i overforbruk. I tillegg ble det såkalte beregnede premieavviket ca 376 mindre enn budsjettert. Jf også kommentar under kapittelet om Økonomisk analyse. Saksbehandling: Kommunestyret har i 2008 behandlet 66 politiske saker og 29 referatsaker. Formannskapet har behandlet 104 politiske saker og 70 referatsaker. I tillegg har mange saker og tema vært oppe til orientering og drøfting/diskusjon, men uten at det har vært fattet vedtak. Mye av dette har vært viktig som et ledd i folkevalgtopplæringa, men noen saker har også vært såpass viktige at de har blitt politisk behandlet i ettertid. Av saker som er behandlet kan nevnes: Tilflytter/etablererpakke Revidering av reglement for godtgjøring til folkevalgte Lokal samarbeidsavtale med NAV Høringsuttalelse NTP og Fylkesveiplan Avtale med Robrygga legesenter Normering av legetjenester i sykeheim Fosnes kommune Organisasjonsstruktur innen oppvekstavdelingen i Fosnes Avtale om skolegang ved Salsnes OS for elever fra Lund Landbruksvikarordninga Videreføring av ordning med kjøp av melkekvoter Salsnes gjestehavn godkjenning og finansiering av forprosjekt Side 22 av 36 Årsmelding 2008

23 Prosjekt: Politisk og administrativ jobbing med Jøabrua Inkluderende arbeidsliv (IA) Fortsatt omstillingsarbeid i forhold til reduksjon av kommunale driftskostnader Implementering nytt elektronisk sak- og arkivsystem Etablering av NAV-kontor i Fosnes Investeringsregnskapet: Det har ikke vært noen investeringer av betydning for avdelinga i Kort om virksomhetsområde IT-tjenester (drift) 2008 Også året 2008 var preget av IT-samarbeidet under MNR-paraplyen. De største prosjektene som erstatter systemer vi tidligere har hatt er nå i stor grad unnagjort, og nå vil fokus være på stabil drift av de nye systemene samt nye teknologiløsninger. Mye blir initiert av brukerbehov, men en del kommer også fra offentlige pålegg og krav. IT-samarbeidet i MNR IT-samarbeidet i MNR blir stadig tettere og en grei og funksjonell ordning mellom de IT-ansatte i MNR er på plass. Flatanger har ingen medlemmer i dette samarbeidet, men kjøper seg inn i samarbeidet gjennom en samarbeidsavtale som er helt ny. Hovedtanken i samarbeidet er at de ansatte i de perifere kommunene Fosnes, Overhalla og Namdalseid bidrar i samarbeidet på spesielle felt til gjengjeld for den innsatsen IT-avdelingen i Namsos gjør for de andre kommunene. Undertegnede har fått et ekstra ansvar for de tekniske løsningene rundt sak/arkiv-systemet i MNR, og skal holde kontakten med leverandøren på dette. Undertegnede har også ansvar for ITsystemene til Havnevesenet i Namsos. Nye internettsider De nye internettsidene kom på plass på høsten Valget falt på en publiseringsløsning som heter Custom Publish. Det ble mye jobbing fra sommeren av for at innholdet i de nye sidene skulle holde mål til startdato, og vi syns resultatet ble bra til slutt. Mange har vært involvert i prosessen og alle avdelinger har vært representert. Utfordringa blir nå å holde sidene løpende oppdatert. NAV NAV-kontor ble etablert i Fosnes i På IT-siden er det en viss sammensmelting mellom kommunal og statlig virksomhet som har gitt noen utfordringer da ansatte må ha tilgang til systemer på tvers av organisasjonene. Oppvekst og kulturavdelingen Driftsregnskapet: Oppvekst og kulturavdelingen sett under ett ser også i 2008 ut til å gå ut med "overskudd". Ut fra regnskapsskjema 1B er korrigert netto på ca kr 376 (ca 267 før korrigering, jf vedlagte regnskapsrapport) sett i forhold til sist revidert budsjett. Dette kommer i all hovedsak som følge god budsjettdisiplin og mindre netto utgift enn budsjettert (totalt 96,7 % av rev. budsjett). Det er derfor all grunn til å berømme mellomlederne innen avdelingen for dette! Det er likevel nødvendig å kommentere to avvik spesielt. Det ene gjelder overskridelse med ca 124 kr på ansvar 2020 Fellesutgifter grunnskole. Den skyldes i all hovedsak at FSK i fjor høst innvilget søknad om skoleplass for en elev fra Fosnes i Namsos som vi dermed må betale for, men uten at dette Side 23 av 36 Årsmelding 2008

24 ble tatt med ved siste budsjettjustering. Også barnehagen ved Salsnes, ansvar 2320, har et betydelig avvik på ca 156 kr. Noe av dette skyldes at 20 % av lønn til rektor/styrer ble budsjettert 2120 Grunnskole. Lønn samt sosiale utgifter utgjør ca 50 og skulle egentlig vært budsjettjustert fra 2120 og ville dermed redusert overskuddet der tilsvarende. Pensjonskostnadene har også blitt betydelig høyere enn budsjettert noe som trolig skyldes en feil ved budsjettering (beregnes automatisk gjennom en formel). KLP samt AFP-premien er til sammen ca 83 kr mer enn budsjettert. (Også Jøa barnehage har vært underbudsjettert med ca 42.) Samtidig ser vi i barnehagen på Salsnes også en betydelig reduksjon i egenbetaling/ foreldrebetaling, ca 24, og dette bør følges opp i Årsaken her er færre plasser i barnehagen enn budsjettert. Nedgangen i barnetallet gir oss imidlertid fortsatt store utfordringer framover. Aldersgruppa fra 5 til 15 år er de som utløser størst rammetilskudd og nedgangen i denne gruppa gir dermed også en større reduksjon enn ved nedgang i andre aldersgrupper. Den økonomiske situasjonen for kommunen er samtidig anstreng og vi må derfor fortsatt foreta en helt nødvendig reduksjon av utgiftene som følge av færre barn særlig i grunnskolen. Kostnadene per bruker vil naturlig bli større jo færre brukere en har og dette gjelder særlig innenfor oppvekstområdet (skole og barnehage). Det blir en utfordring framover å samtidig kunne beholde kvaliteten på tilbudene! Sykefraværet innen avdelinga er faktisk og gledelig nok fortsatt synkende og var på kun 4,6 % tredje kvartal Prosjekt: Oppfølging av KST-vedtak om 10 % reduksjon innen avdelinga. Målet delvis oppnådd som følge av vakant stilling som oppvekst- og kultursjef samt redusert årstimetall i skolen fra Ytterligere reduksjon fra Vi har fortsatt ikke fått på plass et overordnet system for evaluering og kvalitet i skoler og barnehager, jf kravene i opplæringsloven til skoleeiers forsvarlige system. Det må arbeides videre med å få på plass finansiering til rehabilitering av bassenget, jf tidligere punkt om dette. Det er nå etablert en statlig ordning med rentefrie lån ved rehabilitering av basseng. Det ble i 2008 nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på muligheten for å bygge flerbrukshall og om denne kan sees i kombinasjon med bassenget eller nytt basseng, men arbeidet har stått litt i stampe i Oppgradering av uteområder (spesielt ved Salsnes OS) ble utsatt til Her legges det bl.a. opp til å bruke av skjønnsmidler til barnehage for å få tatt noe. Kommunestyret vedtok i 2008 at en skulle prøve å selge Brekka. Har også fått tatt takst, men som følge av en vannskade i vinter har prosessen stoppet. Avtalen med Jøa ungdomsklubb om bruk av Brekka er imidlertid ikke fornyet eller videreført. Leieavtalen med Salsnes forsamlingshus er fortsatt bare midlertidig videreført ut skoleåret 2008/09. Denne må derfor reforhandles i vår, men Salsnes oppvekstsenter bruker nå huset betydelig mer enn tidligere slik at det nok vil være fornuftig å videreføre en leieavtale. Renholder er også nå på plass. Planlagt oppdatering av oversikt over behov for fortsatt oppgradering av utstyr og inventar ved skoler og barnehager er dessverre heller ikke gjennomført i 2008 og må derfor følges opp i 2009, men mye av behovet til barnehagene vil kunne dekkes gjennom bruk av avsatte skjønnsmidler til barnehager nå i Side 24 av 36 Årsmelding 2008

25 Oppdatering av IKT-planen for avdelinga er ikke gjennomført i 2008 i mangel på noen til å gjennomføre rulleringa. Det er imidlertid viktig å få oversikt over både framtidige behov og tilgjengelige ressurser inkludert programvarepakker/løsninger. Fosnes gikk i 2008 sammen med Overhalla, Flatanger og Namdalseid ut med anbud på fagsystem for elevadministrasjon i skole/kulturskole og barnehage. Både Flatanger og Fosnes trakk seg underveis på grunn av høy kostnad sett i forhold til elevtallet. Overhalla og Namdalseid gikk deretter ut med ny anbudsrunde og fikk da en langt rimeligere pris (!) enn da vi var 4 sammen og innfører nå systemet fra Unique Oppvekst. Det er imidlertid beklagelig at ikke vi også fikk på plass dette da det ville forenklet hverdagen til rektorer og styrere betydelig. Vi får derfor evt vurdere en ny runde i tilfelle økonomien mot formodning skulle bedre seg betydelig. Fosnes er imidlertid med på administrasjonsprogram for kulturskole da det her var kun en leverandør og det ble derfor kun gjennomført forhandlinger noe som ga oss en akseptabel pris. Oppfølging av vedtatt plan for utbedring av skoleanlegg: Ventilasjonsanlegg ved Jøa skole, U- bygget, er nå ferdig og dermed lukkes også et av avvikene ift miljørettet helsevern. Bygging av ny HK-garderobe ved bassenget ble avlyst etter anbudsrunde og få og svært høye anbud pga høykonjunktur i fjor. Det ble dessuten oppdaget nye skader på bassenget som gjorde at dette tiltaket må sees i sammenheng med rehabilitering/bygging av nytt basseng. Høsten 2008 fikk vi omsider på plass en avtale om av samarbeid med Nærøy kommune om grunnskole Salsnes/Lund, men denne er foreløpig bare ettårig og må reforhandles for skoleåret Forutsetter at alle foreldrene ved Lund ønsker å gå ved Salsnes. Vi tilbyr fortsatt også barnehage, SFO og kulturskole for barn fra Lund ved Salsnes OS. Samarbeid innen MNR Oppvekst har vært prioritert også i Dette samarbeidet gir oss et betydelig bedre tilbud innen kompetanseheving enn om vi skulle drevet dette på egen hånd. Det er også noe samarbeid med Indre Namdal og MNR Oppvekst. Det nye systemet for etter- og videreutdanning kan imidlertid føre problemer for samarbeidet videre da vi ikke lenger får statlige midler direkte til kommunen/regionen. Fylkeskommunen ved Olav Duun vgs er nå også tungt inne i dette samarbeidet og i tillegg til kompetanseutvikling er det frafallsproblematikken og overgang grunnskole-vgs som er i fokus for dette samarbeidet. Side 25 av 36 Årsmelding 2008