INFORMASJON. FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr HAVNEVIK illustrasjon: mattias adolfsson, ocean Visuals og HaVneVik.

Transkript

1 HAVNEVIK illustrasjon: mattias adolfsson, ocean Visuals og HaVneVik INFORMASJON FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Gründerkultur

2 Framtida blir skapt no SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylkeskommune Ansvarleg redaktør: Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Ove Rødal, Terje Heggem, Per Vidar Kjølmoen, Ingrid Kvande, Inger Moene, Svein Magne Harnes, May-Britt Roald. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Trykk: Mediatrykk Opplag: eks Framsidemotiv: Gry Sydhagen Satser friskt på ny gründerfase s. 20 Ærlig talt: Knut Anders Fostervoll s. 23 Vellukka hopp s.8 Suksess GRY-nder s. 32 Grünerhjelp? Inn her! s. 6 Raskere, høyere, sterkere! s. 12 Digital sjømat s. 26 Treng vi gründeren? s. 10 Havets sølv gull verdt s. 36 Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida. I Møre og Romsdal har vi eit næringsliv i verdstoppen innan olje og gass, marin, skipsbygging, og vi har sterke tradisjonar innan møbel, reiseliv og landbruk. Vi bur i eit fylke med låg arbeidsløyse, og sterk omsetnings- og resultatutvikling i næringslivet. Vi har rekordhøg folketalsvekst og Noregs mest komplette næringsklynge. Dette er vi stolte av. Likevel er det viktig å sjå framover. Dynamikken i arbeidsmarknaden er velkjent. Arbeidsplassar forsvinn og nye oppstår. Spørsmålet er om vi klarer å skape alle dei nye arbeidsplassane innan eksisterande bedrifter? Svaret vil truleg vere nei. Industrifylket Møre og Romsdal har omstilt seg og gått frå ein tradisjonell industri til ein meir kunnskapsbasert industri. Eksporten av tenester aukar kraftigare enn eksporten av varer. Om det skal vere ei framtid i fylket, er dette noko vi må ta grep om. Vi må legge til rette for nyskaping og entreprenørskap. Innovasjon og omstilling er heilt naudsynt for at vi også i framtida skal ha eit sterkt og variert næringsliv. Kunnskapsinstitusjonar og kompetansemiljø vil vere avgjerande for utviklinga. Det er viktig at vi har sterke fagmiljø innan høgteknologi, industrielle prosessar, design- og systemløysingar. Skal vi lukkast med dette må vi legge til rette for utvikling, kreativitet og innovasjonsevne. Vi må la dei gode ideane bli foredla og utvikla, vi må gi rom for skaparkraft. I denne utgåva av Spor har vi sett søkjelyset på gründerane og gründersatsinga i fylket. Det er i gode tider vi må bygge opp ein gründerkultur som er robust nok til å stå oppreist når konjunkturane snur. Rekruttering er ei felles utfordring for heile Møre og Romsdal. Korleis skal vi få fleire til å flytte hit? Eit breitt, variert og kompetansekrevjande arbeidsmarknad er heilt avgjerande for fylket sin attraktivitet. Difor treng vi nye, unge og dynamiske gründerverksemder som kan utfordre det etablerte næringslivet. Heldigvis har vi ein sterk gründerkultur. Den må vi ta vare på og styrke. hoppid.no er Møre og Romsdal fylkeskommune si satsing på entreprenørskap. Tanken bak hoppid.no er å stimulere til fleire og betre nyetableringar i fylket. Satsinga skjer i breitt samarbeid med mellom anna Innovasjon Norge og kommunane. hoppid.no har 28 kontor fordelt utover heile Møre og Romsdal. I dette nummeret av Spor kan du lese om entreprenørskapssatsinga hoppid.no, og vi lar gründerar frå Møre og Romsdal som har lykkast dele erfaringane sine med oss. Vi håper at denne utgåva skal gi inspirasjon og mot til gründerar som ønskjer å prøve ut ideen sin. Det er no vi skaper framtida. Det er viktig å tenke nytt! Ottar Brage Guttelvik Fylkesrådmann Foto framside: Per Eide Kontakt: spor@mrfylke.no SPOR på nett: Gründerhjelp? Inn her! Vellukka hopp... 8 Verdiskapande industrifylke Ærlig talt: Ole Helge Haugen Viste du at Møre og Romsdal fylkeskommune For 100 år sidan: MILJØMERKET 241 Trykksak 599 Treng vi gründeren? Raskere, høyere, sterkere! Kort sagt Satser friskt på ny gründerfase Ærlig talt: Knut Anders Fostervold Suksess GRY-nder Havets sølv gull verdt Kort sagt Nyskaping og verdiskaping Gründer i (nesten) hundre! i 2011 arrangerte 33 etablerarkurs med 530 deltakarar gjennom hoppid.no. finansierer Innovasjon Norge sine etablerartilskot på omlag ti millionar kroner i året. I 2011 fekk 35 etablerarar i snitt kroner i etablerartilskot. finansierer høgskulane sitt prototypefond. Fondet som skal hjelpe gründerspirar til å realisere gode idear. Prototypene gjer det lettare å avklare, konkretisere og videreutvikle dei beste ideane til nyskaping gjennom reelle bedrifter. Brødr. Brunvoll Motorfabrikk på Harøya etableringen av Brødr. Brunvoll Motorfabrikk på Nordheim på Harøya i 1912 kom som en knoppskyting av det blomstrende industrimiljøet på begynnelsen av 1900-tallet på Finnøya. Ved etableringen våren 1912 var det de to brødrene Andreas og Anders Magnus Brunvoll som stod bak bedriftsplanene. De to brødrene satset både på produksjon av mekaniske kombinasjonsspill (kjetting/garn/kabel og linespill) til fiskebåter samtidig som de påtok seg reparasjoner av motorer ikke minst produksjon av egne båtmotorer. Kilde: Jubileumsboken til Brunvoll AS. ISSN Digital sjømat Hjernetrim

3 Aukra Midsund Bro Midsund Aukra Bro over Julsundet Foto:Halla Olafsdottir Tunnel under Tautra Molde ÅRETS GRÜNDERKVINNE 2013 i MØRE OG ROMSDAL? Vestnes Møreaksen et samlet fylke! Innovasjon Norge søker kandidater til prisen "Årets gründerkvinne 2013". I 2009 vant Gry Cecilie Sydhagen tittelen med bedriften Metizoft AS. Hjelp oss å finne flere gode kanditater fra Møre og Romsdal! Møreaksen styrker gründerfylket Møre og Romsdal! Møreaksen er et veiprosjekt som gjør det mulig å reise fergefritt mellom Ålesund, Molde og Kristiansund. Dette vil komme nye og etablerte bedrifter til gode. Som gründer er det viktig med god tilgang til markedene og kompetent arbeidskraft. Møreaksen vil medføre en utvidet bo- og arbeidsmarkedsregion i fylket vårt. Dette vil gi en årlig positiv nytteverdi på 835 millioner kroner i tillegg til spart reisetid, i følge en utredning gjennomført av Victor Norman ved Norges Handelshøyskole. Gevinsten vil vi blant annet finne igjen på bunnlinjen hos flere lønnsomme etableringer i Møre og Romsdal. Det blir lettere å nå ut til kundene og lettere å rekruttere medarbeidere. Møreaksen et samlet fylke! Hva er "Årets gründerkvinne"? "Årets gründerkvinne" er en pris som gis til en dyktig gründerkvinne. Prisen er på hele en million kroner! Vinneren skal være en god rollemodell for andre, potensielle kvinnelige gründere. "Den dagen jeg fikk tittelen, var det mye som forandret seg. Prispengene i seg selv har allerede bidratt til å løfte mitt selskap milevis frem i utvikling." vinner Siri Skøien fra bedriften Comlight AS Søknadsfrist 15. november 2012 Les kriterier og legg inn søknad her: Kontakt ditt lokalkontor! Eli Brunstad Høydal Telefon (+47) eli.brunstad.hoydal@innovasjonnorge.no Årets gründerkvinne 2012, Siri D Skøien. Foto: Hanne Sterten, Innovasjon Norge Følg utviklingen på 4 Vi gir lokale ideer globale muligheter 5

4 det første etablerarkurset vi arrangerte var det også andre aktørar som snakka varmt om hoppid. no det var ikkje lenger berre vi sjølve som var på banen. Då blei eg nesten rørt, seier Aaram. Lettare å finne fram Ho fortel at tanken bak hoppid.no er å gjere det lettare å bli gründer. Her er det ei dør inn, og det saman med. Det er svært viktig å sleppe prosjektet vidare til riktig instans. Eg brenn for at linken mellom 1. og 2. linja skal vere så god som muleg, og her meiner eg at vi heile tida har noko å forbetre oss på. Tøft å vere gründer Etter mange år med nærkontakt med gründerar Det første naturlege kontaktpunktet for ein person som ønskjer å etablerer bedrift! Førstelinjetenesta si rolle Behovsavklaring med utgangspunkt i personen. Vise og kople til rett kompetanse. Kontaktperson undervegs i etableringsløpet. Fasilitator/tilretteleggar for mobiliserings tiltak og oppfølgingstiltak. Veiledning (t.d. forretningsplan). KURSKALENDER: På hoppid.no kontoret får gründeren råd frå sertifisert hoppid.no konsulent. hoppid.no tilbyr også ei rekkje kurs med ulike tema relatert til oppstart av bedrift. hoppid.no KOM INN: Dei som har lyst til å starte bedrift får god hjelp ved å ta kontakt med hoppid.no-kontoret i sin kommune, seier Malene Aaram Vike. Gründerhjelp? Inn her! Jo betre vi fungerer, jo betre blir det for gründeren. Og det er gründeren som er viktig her, det må vi aldri gløyme. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Det seier Malene Aaram Vike. Ho er i dag tilsett ved Aura Næringshage i Sunndal kommune, som er ein del av SIVAs nasjonale næringshagenettverk. Her er både industriinkubator, næringsselskap og mykje anna. Næringshagen husar både 1. linje og 2. linje i kontakt med gründeren. hoppid.no er førstekontakten 1. linja eller den første kontakten er hoppid. no-kontor, som no fins i så godt som kvar kommune i heile fylket. hoppid.no er Møre og Romsdal fylkeskommune si satsing på entreprenørskap og Aaram Vike var prosjektleiar ved Møre og Romsdal fylkeskommune i , då opplegget låg i støypeskeia. Eg skulle selje inn ideen til kommunar, Kunnskapsparkar etc, men også til dei ulike avdelingane hos fylkeskommunen. Eg hugsar godt dagen det lausna. Eg satt og såg på NRK Møre og Romsdal, og ein kollega av meg var intervjua. Det i seg sjølv var ikkje uvanleg, for vi var aktive i media. Men i denne reportasjen som handla om er ein stor fordel. Ulike gründerar treng forskjellig hjelp, og når ein kjem på hoppid.no-kontoret blir ein slusa til riktig stad ein slepp av gjere seg kjent i heile virkemiddelapparatet sjølv. Her i Aura Næringshage sit den sertifiserte hoppid.nokonsulenten i resepsjonen, så det er det svært tydeleg at det er førstekontakten. Andre stader kan dette vere annleis, men gangen i det er likevel på same måte. Forutan råd frå hoppid.no-konsulenten blir ofte den såkalla andrelinja kopla inn. Dette kan vere Innovasjon Norge, Inkubator, Kunnskapsparkar etc. Eit sentralt spørsmål då er å finne ut kven ein har framfor seg. Er det ei levebrødsetablering, dvs typisk enkeltmannsføretak, eller er det ei innovativ etablering? Levebrødsetablering eller innovativ etablering Levebrødsetablerarane hjelper vi gjennom byråkratiet, alt frå Altinn til Brønnøysund. Her gjer vi dei nødvendige registreringar, purrar opp og hjelper til. Ti gratis rådgivingstimar er inkludert. Vi kan også gi tilskot. Då er det eit krav om at ein må utarbeide ei forretningsplan. Ved den andre typen; Innovativ etablering, er både hysj-hysj- og tempokrava høgare. Her koplar vi inn Innovasjon Norge og for vår del Molde Kunnskapspark, som vi har fått til mykje klarar Malene no å plukke ut dei som har dei rette personlege eigenskapane. Det er tøft å ta steget. Ein må ha sterk tru på eigen tidsbruk og på produktet eller ideen. Ein må ha ein iver som er over snittet, for det vil vere mange timar utan løn dei første åra. Den indre driven må vere sterk. Om ideen er svært god, men ein manglar den nødvendige drivkrafta, anbefalar vi å opne opp, å få med samarbeidspartnarar. Om du berre har draumen, men manglar både idé og drive, lyt vi vere ærlege å seie klart i frå om det. Det er viktig å motivere, men samstundes må ein vere realistisk. Det er både gründeren og samarbeidspartnarar, som t.d. bankar og investorar best tent med. God og riktig rådgiving heile vegen samt eit rikhaldig kursprogram skal gjere det lettare å lukkast som gründer, men nokre gonger går det ikkje likevel. Exit opplever vi sjølvsagt frå tid til annan men den gode ideen lyt få sjansen! Å tenkje forbetring For Aaram Vike er gründeren også personen som sit nede på Hydro og finn på nye måtar å spare straum, arbeider med å fornye verksemda, eller rett og slett finn på nye produkt i etablert næringsliv. Dette prøver vi å få inn i skolen. Alle treng ikkje blir gründerar, ved at dei startar opp noko nytt heilt for seg sjølv. Vi kjem også langt om alle er med på at det er viktig å tenkje nytt. hoppid.no vart oppretta som eit fireårig entreprenørskapsprogram ( ). Frå 2011 gjekk programmet over i drift med partnarskapsavtalar mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, kommunane, fylkesmannen i Møre og Romsdal og Sparebanken Møre. hoppid.no skal sikre breidde og kvalitet i entreprenørskapsarbeidet. hoppid.no har partnarskapsavtalar med 32 kommunar i fylket. Det er i dag 28 hoppid.nokontor med sertifiserte hoppid.no rettleiarar. hoppid.no har avklaringsmidlar som etablerarar kan søkje på gjennom hoppid.no-kontora. Desse midlane er finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune og Sparebanken Møre hoppid.no tilbyr eigne program for etablerarar med internasjonalt potensiale gjennom Innovasjon Norge. hoppid.no si satsing mot ungdom og studentar vert gjort i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. (sjå meir om deira arbeid på og Romsdal) hoppid.no satsar på bygdemobilisering. Eit av hovudmåla er å skape ny giv i bygda med fleire arbeidsplassar. Det er fylkesmannen i Møre og Romsdal som driftar denne satsinga. Les mer på hoppid.no 6 7

5 Vi meiner det er tydeleg kor gründerhjelpa er, når det er ei dør inn og same namn på kontoret i heile fylket. hoppid. no skal vere tilgjengeleg, treffsikker og yte behovstilpassa hjelp, seier regional- og næringssjef Bergljot Landstad i Møre og Romsdal fylkeskommune. Foto: Ø.Klakegg Vellukka hopp spensttreninga held fram NYETABLERING: Bergljot Landstad var med i styringsgruppa for hoppid.no eit prosjekt som skulle gi fleire og betre nyetableringar. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Ho var ein av initiativtakarane til hoppid.no eit prosjekt som skulle gi fleire og betre nyetableringar. Kva var bakgrunnen for oppstarten av hoppid.no? Dette var i Vi tenkte då på Møre og Romsdal som eit gründerfylke. Men statistikken viste at vi var nesten dårlegaste i landet på nyetablering. Det sterke næringslivet var og er drivaren for utviklinga i Møre og Romsdal, og vi er gode på innovasjon i eksisterande verksemder. Sidan dette er så viktig er det vel greitt at vi ikkje har så mange nyetableringar, tenkte vi. Men nyetableringar er viktig for innovasjonsdynamikk både for å utfordre det beståande, for innfasing av nye teknologiar, og for breidde i arbeidsmarknaden. Difor bestemte vi oss for å gjere noko med dette, og starta eit heilskapleg, systematisk arbeid som har resultert i hoppid.no. I samtalar med nye og etablerte gründerarar og kommunar fann vi ut at det var ein jungel av finansieringskjelder, rådgivingskontor og andre tilbod for dei som ville starte opp verksemd. Kanskje ville det bli fleire etableringar dersom det var lettare å finne fram til hjelp og råd. No er hoppid.no døra inn. Korleis la de opp arbeidet? Vi ville ha fleire og betre nyetableringar. Då måtte vi sjå både på breidde og på spissing. Vi auka satsinga på Ungt Entreprenørskap i skolen. Målet no er at alle skal ha tilbod om å etablere bedrift i løpet av skoletida frå grunnskole til høgskole. Slik kan dei oppdage at det faktisk går an. Rådgivingsteneste i lokalmiljøet var også eit viktig tiltak i denne samanhengen. Når det gjeld spissing ville vi involvere Kunnskapsparkar, Inkubatorar, Innovasjon Norge sin bransjekunnskap og kontor rundt i verda. Målet var rask og tilpassa hjelp for å forkorte vegen frå etablering til lønsemd. Vi måtte ha eit apparat som kunne sluse etableraren til rett kompetanse fort. Rådgivingstenesta skulle også kjenne til kvar ein kunne få finansieringshjelp. Dette blir no handtert gjennom hoppid.no-kontora, og vi har i dag partnarskapsavtale og sertifiserte hoppid.no kontaktar i nesten alle kommunar. Desse kontora er det kommunane sjølv som har finansiert. Har det gitt ønska resultat? I perioden hadde vi 12,4 % auke i nyetableringar. Vi har 2000 nyetableringar kvart år. Spesielt stor er auken blant dei unge, og det er svært spennande. Eg trur at satsinga på Ungt Entreprenørskap har bidrege. Vi ser også at ein stor del av dei som søkjer rådgiving og går på hoppid.no-kurs er unge. Vi har hoppa opp fleire hakk når det gjeld nyetableringar, og vi er på andreplass i landet når det gjeld overleving. 40 % av alle nyetablerte bedrifter eksisterer framleis etter fem år. Vi ser også at Innovasjon Norge treng meir pengar til etablerarstipend. Det er eit godt teikn. Møre og Romsdal fylkeskommune gir kvart år millionar til Innovasjon Norge. Dette er midlar vi er tildelt av Staten til regional utvikling. I det siste har delen som går til etablerarstipend auka frå fem til elleve millionar. I tillegg til at det er fleire prosjekt, seier Innovasjon Norge også at det er betre kvalitet på prosjekta som kjem no, og det skal hoppid.nokontora ha æra for. Kva vil du seie er den viktigaste suksessfaktoren og utfordringa med hoppid.no? Vi meiner det er svært tydeleg kor gründerhjelpa er, når det er ei dør inn og same namn på kontoret i heile fylket: hoppid.no. hoppid.no skal vere tilgjengeleg, treffsikker og behovstilpassa, og det gjeld også framover. Vi må heile tida drive utvikling for å sikre kvaliteten og kompetanse på hoppid.nokontora sjølv om folk sluttar og nye byrjar, skal vi ha treffsikre utviklings- og kurstilbod til gründerar. Vi skal tilby tilpassa tilbod både til den vesle bedrifta som rettar seg mot lokalmarknaden, og born globals -vekstbedrifter som i sin nisje går rett på den globale marknaden. I hoppid.no-arbeidet har forpliktande partnarskapsavtalar mellom kommunane, fylkeskommunen og Innovasjon Norge sikra eit gjennomgåande fokus på entreprenørskap. Vi må klare å halde fast ved dette samspelet, slik at det blir eit saumlaust og godt tilbod også i framtida. INTERNETT TIL ALLE, OG NORGES BESTE TV-TILBUD! Tenk hvor mange pc er, smarttelefoner og nettbrett familien har og bruker samtidig. Prøv så forestille deg hvordan det blir om ytterligere fem år. Når du knytter deg til vårt fibernett får du tilgang til Norges beste TV-tilbud, unike programpakker og filmleie direkte fra fjernkontrollen. I tillegg vil nyvinningen, Altibox Chill, snu opp ned på alt du vet om TV. Med Chill vil du nemlig kunne se TV-kanalene dine hvor du selv måtte ønske det fra PC-en eller nettbrettet ditt. Bare fiberoptisk kabel kan takle alle disse, og framtidige, tjenester samtidig. Les mer på fiber.tafjord-mimer.no 8 9

6 Treng vi gründeren? Landet flyt i olje og gass, arbeidsløysa er rekordlåg. Er det då grunn til å starte opp noko nytt? Tekst: Ingrid Kvande Illustrasjon: Benjamin Westerfjell I ein økonomi med full sysselsetting er det mangel på arbeidskraft. Dersom ei ny bedrift startar opp, må difor nokon andre gå over ende. Dermed blir det ein syretest: dei som overlever er meir produktive enn dei andre, seier Roar Tobro ved Møreforsking. Difor meiner han at gründerskap er svært viktig i ein velfungerande økonomi. Det er eit korrektiv som sørgjer for fornying, og er eit press for produktivitetsauke i økonomien. For det finns alltid betre måtar å gjere noko på. Norwegian godt eksempel Typisk gründerskap er å utvikle og ta i bruk teknologiske løysingar eller forretningsmodellar som er meir effektive enn dei eksisterande. Tobro meiner det å ta i bruk ny teknologi ofte skjer nettopp gjennom nyetableringar fordi ein gjerne møter motstand hos dei etablerte. Det beste dømet er flyselskapet Norwegian som starta med nettbasert sal av flyreiser. Flytrafikk var ein moden bransje, produktet var likt det konkurrentane hadde, men måten selskapet selde billettar og organiserte seg på var svært forskjellig frå andre. Dette har revolusjonert og snudd om på alt. Stresse det etablerte Tobro meiner Noreg har vore gode på gründerskap, noko som er nødvendig for utvikling. Det skaper dynamikk i ein økonomi det blir ei kontinuerleg omstilling. Gründerskap er viktig i seg sjølv, men har også ei samfunnsmessig betyding utover seg sjølv. Sjølv om gründeren ikkje lukkast, vil nyetableringa bidra til å skape ei produktivitetsauke/-betring ved å stresse det etablerte. Enklare i gode tider Tobro meiner det fins eksempel på vellukka nyetableringar i nesten alle bransjar, sjølv dei mest modne. Dei seinare åra har det vore ei vridig over på tenesteyting. Omfanget varierer med konjunkturane, og det er enklare å få det til i gode tider. Vi ser også at det finnst periodar med stor aktivitet innan enkelte bransjar. Ei tid var det til dømes mange nyetableringar innan avfallshandtering/-behandling. Mest spennande Dei fleste har eit ønske om å skape ting, og ein kan seie at entreprenørskap er ekstremvarianten på det. Ser ein på suksessfaktoren, meiner Tobro at dei mest spennande gründerane er avhopparar frå større industriselskap. Kanskje har dei ein ide dei ikkje får gjennomslag i bedrifta dei jobbar, og tek med seg ideen og startar sjølv. Dette er det mange gode eksempel på i Møre og Romsdal. Slike gründerar har gode føresetnader. Dei har nettverk, kjenner kundane og er knytte til den etablerte marknaden. Når jobben til og med blir gjort av folk som kan det, ser det bra ut. Kritisk masse Tobro fortel at tyngdepunktet når det gjeld nyetableringar ligg mot kysten og i byane. Møre og Romsdal ligg ikkje så veldig høgt på nyetableringar, men vekstbedriftene har gjort det bra her er det mykje entreprenørskap. Og der det blir skapt mykje, blir det skapt meir. Entreprenørskap og sterke klynger er sjølvforsterkande. Når eit miljø har nådd ein kritisk masse, startar det opp fleire bedrifter innan relatert verksemd. Til dømes har Romsdal hatt ei svært god utvikling innanfor industriog ingeniørnæringar

7 Åsgard A. Heidrun Åsgard B. Kristin Raskere, høyere, sterkere! De olympiske idealer er høyst levende når kundene er norsk oljebransje med teknologi i verdensklasse. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad I 1980 var Vestbase en kai, en supplybåt, en tank og et skur. I dag er forsyningsbasen en av Norges største, har skipsanløp i året, rommer 60 bedrifter og vil passere 1000 ansatte i Dette har blitt en vekstmotor i regionen, som den maritime klynga er på Sunnmøre og engineeringmiljøet er i Romsdal, sier Alf Dahl. Han har vært administrerende direktør ved Vestbase i Kristiansund siden Mer areal Vi disponerer nå 600 mål, og har i tillegg kjøpt 300 mål på Averøya. Dette skal utvikles til næringsareal slik at vi har noe å ekspandere og utvikle oss på. Vi har utnyttet eksisterende areal på best mulig måte ved å fylle ut i sjøen etc. Grensen er snart nådd, derfor er arealet på Averøy viktig, sier Alf Dahl. Nye løsninger Han mener Vestbase stadig må tilpasse seg for å være attraktiv. Vi skal sørge for at Vestbase som miljø utvikler seg at det fungerer som en helhet. Vi utvikler konseptuelle spesialløsninger som ikke andre baser har etablert. Vi har nye kaikonsept, finner nye måter å lage bygg på og tilbyr kundene nye tjenester. Vi ser også at aktører finner sammen, danner allianser og nettverk. Ved å samarbeide kan de nå nye kunder. Dette er interessante dimensjoner innenfor vekst og utvikling. Gode utsikter Dahl beskriver hverdagen som sammensatt, hektisk, utfordrende og positiv. De positive markedsutsiktene framover gjør at vi kan tenke langsiktig. Vi bor i en region som er på den grønneste greina. Hvis vi ikke ser muligheter nå har vi en utfordring. I følge tall fra Møreforsking og Høgskolen i Molde fra 2008, er over 20 % av sysselsettingen i fylket knyttet til olje/gass. Neste rapport presenteres i desember, og andelen er betydelig større nå, tror Dahl. Personell Det er gjengs oppfatning at utviklingen på Vestbase har vært positiv for regionen. Utfordringer ligger i å få tak i de riktige folkene. For eksempel rekrutterer vi blant studentene som går petroleumslogistikk som tilbys av Høgskolen i Molde ved Høgskolesenteret her i byen. Men vi må ha flere høyt utdannede, og derfor må vi tenke Møre og Romsdal som region. Vi må bli attraktiv som helhet, og da er gode kommunikasjoner viktig. Njord Ormen Lange Draugen VESTBASE KRISTIANSUND Vestbase Ligger i Kristiansund. Forsyningsbase til olje- og gassvirksomheten i Norskehavet. Forsyner plattformene Kristin, Åsgård A og Åsgard B, Heidrun, Njord, Draugen, samt boring på Ormen Lange, i tillegg til et varierende antall borerigger (4-8 rigger) tonn dekkslast, samt store mengder bulkprodukter, borevæsker, fuel og prosjektmateriell går ut fra Vestbase i løpet av året. Dette gjør Vestbase til en av de største forsyningsbaser for offshoreindustrien. Vestbase Vestbase

8 Størst innen subsea Alltid beredt Aak IRV er lokalisert i en av de første hallene som ble bygd på Vestbase. I starten var sjøen nærmeste nabo. Siden er det fylt opp med masse og gjort en del utbygging. Selskapet som er en del av Aak, opprinnelig fra Åndalsnes, fabrikerer stålstrukturer, rør og utfører reparasjoner. Hall for struktur og svarte materialer Aak IRV startet opp med personell fra Aker Solutions, som hadde besluttet å legge ned på Vestbase. Bedriften har en rustfri hall og en for alt mulig annet. En ny hall for struktur og svarte materialer er planlagt åpnet til sommeren. Vi ser at store konstruksjoner krever mer plass enn vi har i dag. Ny hall gjør at vi kan ta på oss enda større jobber. Da vi bygde strukturer til Kristin i sommer, var det på smertegrensen av hva vi kunne klare med dagens forhold, sier Stian Engebråten. Oppdraget var for Mjørud AS og Aibel. Aak IRV har rammeavtale med sistnevnte samt med Aker. Sammensveiset Aak IRV utfører blant annet avansert sveising som krever mye kunnskap og dokumentasjon. Vi har sertifikater til å sveise de fleste materialtyper. Vi samarbeider også godt med andre selskap på basen, f.eks Halaas og Mohn. Folk her vet at ting haster, og de vi leier fra vet også hva som kreves av folkene, så samarbeidet fungerer bra, sier Britt Tove Storvik. Kravene til kvalitet, kompetanse, HMS, sertifikater etc er høye i oljesektoren. Aak IRV Er ISO-sertifisert ihht 9001:2008. Nå går vi bare og venter på diplomet. Med det på plass har vi god dokumentasjon på at vi tilfredsstiller alle krav til kvalitetssikring, HMS og HR etc, sier Storvik. Må være beredt Det gjelder også å kunne ta oppgaver på strak arm. Plutselig kan det komme inn et helikopter fra Kristin med utstyr som skal repareres, og som skal ut med neste fly. Da må vi handle raskt, og vi stiller derfor høye krav til kompetanse og erfaring, sier Engebråten. Viktig med lærlinger PÅ MILLIMETEREN: Stian Engebråten og Britt Tove Storvik ved siden av en del av en struktur. Dette er en av sju deler som til sammen skal romme eksosrør til Kristin. Det blir 20 meter høyt og veier ca 40 tonn totalt. Størrelsen til tross, er det laget med millimeterpresisjon. For å dekke behovet for arbeidskraft samarbeider Aak IRV også med Kristiansund videregående skole. Vi har god erfaring med å ha folk i lære. Vi har TAF-elever (Teknisk Allmenne Fag) her hele tiden. Gjennom NAV henter vi også inn unge gutter som ønsker å bli sveiser og platearbeider. De former vi og gir relevant opplæring. Begge disse tiltakene har vært veldig positive for oss, sier Storvik. Vil være med! Å se muligheter er avgjørende for ikke å bli tilsidesatt og utkonkurrert. Vi må se nye behov, følge med på hva som skjer og stadig ta utfordringene. Å være tilstede på de store messene og få input fra de store oljeselskapene er en del av dette arbeidet, sier Lars Sevaldsen, markedssjef i Halaas og Mohn AS. Halaas og Mohn AS driver service og vedlikehold på roterende utstyr som pumper, kompressorer, vinsjer, vifter etc, samt mekanisk arbeid. Hoppet på oljen Selskapet ble stiftet da Shell og Draugen kom til Kristiansund i 1992 ved at Halaas gikk sammen med Frank Mohn Services i Bergen. Halaas-delen har røtter 100 år tilbake, da Sigv. Halaas bilverksted ble grunnlagt av bestefaren til nåværende daglig leder ved Halaas og Mohn AS. Det var altså tredje generasjon som tok grepet og ble med på oljen. De fikk avtale med Shell, og i dag har selskapet lignende avtale med Statoil og BP for delen Norskehavet. Mer subsea Å være attraktiv i markedet krever kontinuerlig utvikling. Vi må være litt frampå, og i fjor bygde vi ny subseahall. Det var den dyreste hallen på Vestbase GJORDE DØREN HØY: Markedssjef Lars Sevaldsen foran porten til den nye subsea-hallen. Porten er 11 meter høy og 10 meter bred. pr. kvadratmeter, og også den første nøytrale hallen, dvs at den kan leies ut til alle med behov. Vi ser at det blir mer og mer subsea, og tyngre og tyngre utstyr, så dette var en nødvendig utvikling. I den nye hallen har vi to kraner som til sammen kan løfte 80 tonn. Den 11 meter høye og 10 meter brede porten inn til subseahallen åpner også for mange store oppdrag, forteller Sevaldsen. Kortreist vedlikehold Vi ønsker å utføre vedlikeholdsoppgaver på utstyr som kommer i land på basen heller det enn at oppdragene sendes langs oppgåtte stier til Kristiansand, Bergen og Stavanger, der de allerede har relasjoner. Derfor må vi levere enda bedre tjenester her. Vi har også mye folk ute på riggene. Blant annet henter vi pumper, bringer de tilbake hit, reparerer, frakter de ut igjen. Akkurat nå har vi også folk i Turkmenistan ute på oppdrag for Dresser/Statoil. DETALJER: Mye teknologi til tross. Noen ganger er kun håndarbeid godt nok. FMC Technologies er markedsleder på subseamarkedet på verdensbasis, og hadde i perioden % markedsandel. FMC Technologies var den som begynte med subsea, og har blitt stor sammen med kundene. Selskapet er amerikansk, men vi bruker norsk teknologi utviklet i produksjons- og engineeringmiljøet i Kongsberg, sier Stian Maridal ved FMC Technologies på Vestbase. Tungt og vedlikehold Her i Kristiansund utfører vi drift og vedlikehold. Vi tar over utstyret på vegne av kunde og klargjør det til de ulike operasjonene. Vi fortsetter så ift vedlikeholdskontrakter. Hver utstyrskomponent, stk, har sin egen vedlikeholdsplan. Ved siden av tungt vedlikehold og store stack up-tester, utfører vi også resertifisering. På brønntrykkutsatt utstyr, dvs utstyr som har oljestrømmen på seg, er det krav til 5-års sertifisering. Dette er krevende oppgaver med høye krav til HMS. I selskapet har vi veldig gode HMS-tall, sier Maridal. FMC Technologies University Maridal og kollega Anne Mari Grotli mener jobben i FMC Technologies byr på HØYT TRYKK: Karl Einar Ulseth, Anne Mari Grotli og Stian Maridal i Subsea testpit på 8 x 8 x 8 meter ved siden av et ventiltre som skal til Ormen Lange/Shell. Ventiltreet skal stå på havbunnen. Før levering blir det testet i testpit fylt med vann og under høyt trykk. mange utfordringer og muligheter. Vi har internopplæring gjennom FMC Technologies University, og har også god kompetanseoverføring på tvers av verkstedene. Blant annet flytter vi folk mellom her og kontoret i Bergen, som vi rapporterer til. Vi har hatt en betydelig vekst på Vestbase det er 20 flere her nå, enn da jeg begynte for 2 år siden, sier Grotli. Hun opplyser at de også satser på lærlinger. Vi ser verdien av å heve kompetansen lokalt, og det gir også resultater. I sommer fikk vi tilbake en ingeniør som hadde vært lærling her. Det er kjempekjekt. Utvikling Utviklingen i oljebransjen gjør at utstyret må oppdateres ofte. Det meste blir større siden nye oljefelt ligger for dypt til at tradisjonelle rigger kan brukes. I likhet med Halaas og Mohn og Aak IRV har også FMC Technologies en ny hall på gang I dag har vi to subseahaller, en for Statoil- og en for Shellprosjekter. Vi har også et godkjent nybygg på 1600 kvm under arbeid. Det vil inneholde både kontorog nye verkstedfasiliteter, og vil bli en ren FMC Technologies-hall som vi kan drifte som vi vil. Så lenge kundene satser på oss, satser vi her på Vestbase, sier Maridal

9 Kort sagt Ny giv med bygdemobilisering Frå studentbedrift til aksjeselskap Innomarin AS vart etablert som studentbedrift av Øyvind Grimstad, Silje Mathisen og Olav Støylen ved Høgskolen i Ålesund i No har studentbedrifta gått over til aksjeselskap med tilhald i Kunnskapsparken i Ålesund. Produkta er tørrfisksnacks av hysefilet. Snacksen er allereie i sal lokalt, og neste steg er den nasjonale marknaden og vidare til eksport. Studentbedrift er eitt av Ungt Entreprenørskap sine program for høgskule. Unge etablerarar Forsking viser at etablering av eiga bedrift aukar frå 13 % til 17 % i gruppa år, når personen har hatt ungdomsbedrift. Arbeid med ungdomsbedrift gir konkret kunnskap om bedriftsetablering. (Østlandsforskning, 17/2011) Ungdomsbedrift er Ungt Entreprenørskap sitt bedriftsprogram i vidaregåande skole. Elevane startar, driv og avviklar si eiga bedrift. Dei arbeider ut frå reelle idear, og realiserer desse gjennom produksjon, marknadsføring og sal. I deltok 600 elevar på 17 vidaregåande skolar med ungdomsbedrifter. Ungt Entreprenørskap i god vekst Kortreist samarbeid mellom Gjermundnes vgs. og Rauma vgs. Fylkesmannens landbruksavdeling ønskjer å stimulere ungdom i fylket til å sjå ressursane som fins innanfor naturbruk og kortreist mat. Saman med Ungt Entreprenørskap prøver dei to skolane ut ein ny versjon av Gründercamp i vgs. Elevar frå programfaga Naturbruk og Restaurant og matfag skal utvikle innovative produkt. Det vert oppstart på Gjermundnes og presentasjon av resultatet på Rauma den Tre nye bygder er tekne opp i bygdemobiliseringsprosjektet; Lepsøya, Halsa og Eiksund. Bygdemobilisering er eit samarbeid mellom hoppid.no.no og fylkesmannen. Målet er å utvikle livskraftige lokalsamfunn. Satsinga skal stimulere til auka trivsel, entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplass-ar. Bygder som er med i prosjektet kan få økonomisk støtte over tre år, med opptil kr ,- per år. Tiltak som kan støttast kan vere idédugnader, miljøtiltak, utgreiingsarbeid, studieturar osv. Les meir på Sunt havbruk i Møre og Romsdal Ungt Entreprenørskap (UE) arbeider med entreprenørskap i utdanning og tilbyr undervisningsmateriell, aktivitetar og kurs. Frå har om lag elevar i fylket, vore innom eit av UE sine program. UE har eit tett samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune og hoppid.no.no. UE gir elevar kompetanse og motivasjon til: - å velje rett karriereveg - å sjå ei framtid i fylket - å etablere sin eigen arbeidsplass Les meir på: / Møre og Romsdal. Kvart år produserer Møre og Romsdal omlag 480 millionar måltid laks til Europa, Russland og Japan. Det har skjedd ei rivande utvikling i næringa dei siste ti åra. Vi har gått i frå mange små oppdrettslokalitetar til færre, men større og betre eigna områder. Dette er ein vinn-vinn situasjon både for fiskens helse og for miljøet. Fylkeskommunen meiner at det er i alle si interesse å få på plass ein felles kystsoneplan, eit arbeid som er kome ganske langt her i fylket 1420 elevar på Gründercamp Heile 32 skolar i Møre og Romsdal gjennomførte Gründercamp i Målet med gründercamp er at elevar tidleg skal bli kjent med lokalt næringsliv. Elevane vert delt i grupper, og får eit unikt oppdrag frå lokalt arbeidsliv som dei skal løyse. Det styrkar karriererettleiinga, aukar kjennskap til lokale ressursar (bygdeutvikling) og gir kunnskap i innovative prosessar. Skolane samarbeider med næringslivet og dei lokale hoppid.no.no-kontora om arrangementet. God orden på økonomien er avgjerande for eit godt liv! Møre og Romsdal er på topp i tal på elevar som nyttar programmet Økonomi og karriereval. Programmet er utvikla av Ungt Entreprenørskap og gir elevar trening i personleg økonomi. Skolane får besøk av representantar frå Sparebanken Møre som rettleier elevane. I 2011 gjennomførte 1433 elevar Økonomi og karrierevalg ved 29. skolar i fylket. Sei di meining om fylkesplanen Fram til 26. oktober ligg Fylkesplan for Møre og Romsdal ute til offentleg høyring. Høyringsutkastet til inneheld fire satsingsområde: Kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Fylkesplanen er meint å vere ein overordna og heilskapleg plan for Møre og Romsdal, og skal tene som arena for dialog og samhandling kring regional utvikling. Dine meiningar om korleis fylket bør utviklast vil derfor vere viktige innspel, seier ass. fylkesplansjef Heidi-Iren Wedlog Olsen. Planen kan du lese på Studiestart med Gründercamp! Lærarstudentane ved Høgskulen i Volda startar året med entreprenørskapsopplæring og Gründercamp. Det gir dei kompetanse til å nytte Ungt Entreprenørskap sine program i grunnskolen. HiVO ønskjer å gje studentane entreprenørskapskompetanse. Om lag 200 lærarstudentar har fått slik opplæring ( ). Skolane i Møre og Romsdal nyttar fleire av programma til UE i faget utdanningsval på ungdomstrinnet

10 INNOVASJONSSELSKAPET ÅLESUND KUNNSKAPSPARK HAVNEVIK FOTO: TONY HALL KONFERANSE «LUNSJ LUNSJ» 1595,- Overnatting med herleg frukostbuffet Møtelokale 2 dagar Gratis Internett Standard teknisk utstyr Konferanseblokk og pennar Egen opplevingsmeny Gratis parkering 2-rettars lunsj begge dagar 2-rettars middag Kaffi under heile konferansen Frukt & Grønt-pause Kakepause Europas reinaste vatn FØL DEG SOM HEIME Nemn «SPOR» i di bestilling - og de får ei ekstra overrasking på møtelokalet! En nasjonal reklamekanal Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. ) SKILT OG DEKOR SKJERMLØSNINGER FOTO MONTERING PROSJEKTERING UTFORMING ARENAREKLAME FERGEREKLAME FLYPLASSREKLAME P-HUSREKLAME TERMINALREKLAME JULEBORD inkl. aperitiff, musikk og dans 650,- per dobbeltrom 1075,- I Horisonten Restaurant serveras eit bungande julebord av dei beste råvarer! / / / /15.12 Kjempetriveleg dansemusikk i Den Glade Laks! NYT Velkommen til Moldebadet Her er idrettsbasseng, velværebasseng, boblebad, strømkanal, badstue, familiesklie og spiralsklie og tilbud om sunn og velsmakende mat hos Café Moldebadet. Vi har topp moderne fasiliteter, og har lagt til rette for alle brukergrupper. Vi ønsker alle et hyggelig opphold på Moldebadet! Gründer? Har du en idé du vil utvikle? Vi i Ålesund Kunnskapspark har lang erfaring i å få gode ideer til å blomstre. Vårt inkubatorprogram er skreddersydd for å hjelpe gründere med forretningsutvikling og kommersialisering. Vi har kontor i Ulsteinvik, Ålesund og Brattvåg. Ta kontakt! Se for mer informasjon. Ring oss på telefon litt ferie hver dag post@varsog-hotell.no Åpent: Man kl tir - fre kl lør - søn kl Tel: (+47)

11 ALSCO: Det nye gründerselskapet, Alsco, har kontor i gamle Daugstad skole. På bildet Bjørn-Vegard Løvik. VILLA LEPPEFISK: Her startet gründereventyret for Bjørn-Vegard Løvik (og kameraten Johan Emil Andreassen), i færingen i et naust på Daugstad. SKARPE TENNER: En leppefisk har skarpe tenner som den fjerner lakselus med. Foto: Camilla Utgård. Satser friskt på ny gründerfase Bjørn-Vegard Løvik (34) og Johan Emil Andreassen (35) fra Daugstad i Vestnes kommune er venner for livet. De droppet begge planene om sivilingeniørutdannelse ved NTNU og satset på livets skole som gründere innen leppefisk og lakseoppdrett. Tekst og foto: Ove Rødal GRÜNDERNE: Johan Emil Andreassen og Bjørn-Vegard Løvik prøvde seg på torskeoppdrett en periode. Foto: Olav Skjegstad. De så potensialet i et miljøvennlig våpen mot lakselus tidlig på 90-tallet, ble oppdrettsgiganter i Norge og en periode også fiskebåteiere i samarbeid med to Midsund-redere. Nå har de tatt fatt på en ny fase som gründere. I dag er de medeiere i verdens første oppdrettsanlegg i sitt slag på land! Gründerlivet fra de to vennene og naboene var skoleungdommer tidlig på 90-tallet har betydd lange og harde dager, lite uttak av lønn og oppeog nedturer. Pengene som er tjent er i stor grad brukt til reinvesteringer. Snart 20 år etter starten med en gammel færing på Daugstad, har de etablert en suksessrik næringshage på Daugstad med god støtte fra blant annet kommunen og Møre og Romsdal fylkeskommune. I mellomtiden var de med å bygge opp en av de største oppdrettsbedriftene i Norge, Villa Organic, som de ledet i medgang og motgang fra 1998 til Tid for å gå videre Etter over 15 år i bransjen, med et Villa Organic med datterselskaper som hadde 100 tilsatte og en ny emisjon på gang, konkluderte vi begge med at det var bedre med nye og sterke eiere. Vi hadde mye kunnskap, men var kapitalsvake eiere og følte også at tiden var inne for å realisere deler av det vi hadde bygd opp. Vår gründerperiode her var over i Vi var ikke lenger to ungkarer som jobbet døgnet rundt, men hadde fått familier og ønsket ikke et stort ansvar for drift og personell. Det var bedre å få flinkere folk enn oss ved roret. Vi ville gå videre og utvikle nye ideer og planer i lag, sier Løvik. Villa-konsernet er i dag en helintegrert produsent innen oppdrettsnæringen i Norge med kontroll over hele verdikjeden og miljøfokus. Løvik 20 21

12 Ærlig talt Gründere: Bjørn-Vegard Løvik, Daugstad (34) Johan Emil Andreassen, Daugstad (35) Endringsviljen kommer innenfra Leppefisk-fangst: Startet i 1993 Villa Leppefisk ANS og Andreassen har fortsatt hver sin aksjepost i Villa Organic, men er ute av all aktiv involvering i selskapet. I noen år prøvde Løvik og Andreassen seg også på torskeoppdrett på Daugstad. Det var et spennende prosjekt. Men vi var nok forut for vår tid, mener Løvik. Veien har blitt til mens vi har gått, konkluderer gründeren, som har både arbeidsplass og hjem for familien på fem i nedlagte Daugstad skole. Han er bygdepatriot på sin hals og styrer forretningene fra hjembygda. Samarbeidspartner Johan Andreassen tok i sommer med seg familien til Florida i USA for å videreføre nye felles lakseprosjekter det kommende året. Han har dratt dit bort i samband med et salgsselskap vi har investert i, Platina Seafood. Han skal bygge opp selskapet med utgangspunkt i Miami, som sammen med Boston er ledende byer innen lakseomsetning i USA. Han skal i utgangsspunktet være der i ett år. Andreassen skal også følge opp et USA-prosjekt likt landanlegget de eier en fjerdedel av, Langsandlaks i Hvide Sande på sørvestkysten av Danmark. Der har vi fått EU-midler til å etablere et landbasert matfiskanlegg, verdens første i sitt slag. Det er allerede fisk i anlegget. Her er vi fri for problemer med rømming og lus. Et veldig spennende prosjekt! Tilfeldigheter Det var jakten på ål som satte i gang gründereventyret, som startet med leppefisk. Et eldre par på Vågstranda solgte åleruser. De to guttene kjøpte tre. De fungerte ikke slik vi hadde tenkt. Vi satte rusene i sjøen med en gang, men fikk lite ål, og veldig mye leppefisk, som berggylte og bergnebb, forteller Løvik. De så på fiskesortene som verdiløse med det samme. Når kom ideen om å bruke leppefisken mot lakselus? Vi fikk vite av den lokale postmannen i bygda at det var gjort forskning på leppefisk. De var meget effektive mot lakselus. Lus var allerede på 90-tallet var et stort problem for mange fiskeoppdrettere. Dermed var ideen tent. Guttene var initiativrike, følte sterk støtte hos bygdefolket og fikk avtale med Møre Edelfisk som den gang hadde anlegg på Gjermundnes. Oppdrettsfirmaet var positiv og ville være med på et forsøk. De to ungdommene skaffet seg bevaringskasser i sjøen med plass til 1000 leppefisker. Med sju kroner pr. fisk og bare utgifter til drift av en færing med 4 hestekrefters motor ble det god netto og gode resultater mot lakselusa. Etter et par sommersesonger uten noe eget selskap, startet vi Villa Leppefisk ANS i 1995 og skiftet ut færingen. Jeg var 17 år og måtte ha verge for å stifte selskapet, Johan 18. Vi kjøpte båt og lånte kroner av bestemor til Johan. Hun var med oss ut og fisket hver dag, minnes Løvik. Hjelper gründere Villa Leppefisk AS Villa Miljølaks AS, Villa Salmon AS, Villla Organic AS Alsco Den nye gründerfasen i 2010 startet med at Løvik og Andreassen tok over lokalene i tidligere Daugstad skole som var rehabilitert og ble brukt av Villa Organic. Målet er å nå lokale gründere med gode ideer. I dag er sju ulike aktører på plass, det er plass til det dobbelte. Målet er å bidra med vår kompetanse mot andre gründere. Vi får mange henvendelser fra folk som ønsker råd og hjelp. I samband med SI- VAs næringshageprogram søkte vi i fjor Møre og Romsdal fylkeskommune om midler til å lage en næringshage i gamle Daugstad skole og legge til rette for et godt gründermiljø. Navnet ble Føniks Næringshage. Vi reinvesterer en del av midlene vi fikk etter salget av aksjer i Villa Organic og håper å få fram spennende lokale bedrifter, sier Løvik. Gjennom investeringsselskapet Alsco (Andreassen og Løvik sitt company!) er de blant annet i gang med et spennende forskningsprosjekt om lakselus med en fransk samarbeidspartner. Vi er tilbake ved basic og hjelper andre der vi har kompetanse, innen luseproblematikken, lakseoppdrett, miljøtiltak og aquakultur men også på mer generell basis. Det er artig å være en god støtte for andre. Viktig å være ærlig Hva sier dere til de som ønsker å bli gründere? Vi gir ikke spesielle råd, men bruker enkle metoder for å se om produktet er salgbart. Da er det viktig å være ærlig. De fleste gründere er gjerne blendet av sin egen ide, og da er det lett å bli skuffet. Det har vi selv smertelig erfart. Samtidig er det en vanskelig balansegang når man skal gi råd. For også vi kan ta feil. Samtidig er det viktig å fortelle om hvor de kan få støtte, f. eks. gjennom Innovasjon Norge. Mange gründere kjenner ikke støtteordningene godt nok. Løvik synes det er kjekt å være i en ny fase hvor de er med helt eller delvis i store og små selskaper. De er godt å være ferdig med fasen hvor vi hadde ansvar for daglig drift og personalansvar. Nå har vi en annen rolle, med mer fleksibilitet. Mange ulike eierposter, mange muligheter. Løvik har en kjepphest, formueskatten. Den har skapt store problemer for oss gjennom årene. Det er klart det skaper store utfordringer hvis du har kroner i inntekt og må betale kroner i skatt. Da må du enten ta opp lån eller tappe bedriften for å dekke skatten. Våre verdier ligger i firmaet. Selv om firmaet taper penger og trenger midler til egen drift, og ikke har råd til å betale utbytte, må privatfolk betale formueskatt. Vi har ikke kontante penger tilgjengelig. Formueskatten er derfor et helt merkelig system som må avskaffes. Det er både en meningsløs og ikke minst urettferdig beskatning! Knut Anders Fostervold (41) Spilte 172 eliteseriekamper for MFK fra Toppsyklist fra Begynte med triathlon i Har ellers hovedfag i organisasjon og ledelse fra Universitetet i Bergen og er topptrenerutdannet fra Olympiatoppen/NTNU. Jeg ble spurt om å skrive noen ord om meg selv og mine idrettslige omstillingsprosesser. Det å omstille seg, tenke nytt, være innovativ osv er jo noe de fleste organisasjoner og enkeltpersoner stilles overfor ved jevne mellomrom og kan innebære store utfordringer. Selv om min historie dreier seg om endringer og sprang mot idrettslige mål på ulike arenaer, kan det hende noe også er relevant for mennesker eller organisasjoner fra helt andre områder. I 2002 smalt det, jeg ble fotballinvalid og måtte legge opp på dagen. Min hverdag som profesjonell fotballspiller var over, just like that. Sjokk og vantro, skuffelse og faktisk en slags sorg. I den store sammenheng selvsagt ikke verdens undergang, men jeg tok det tungt, og mye tyngre enn de rundt meg fikk med seg. Hva nå? Jeg var jo mentalt slett ikke ferdig med være toppidrettsutøver, og fysikken for øvrig visste jeg var svært bra. Men med et kne jeg kun fikk lov til å sykle med, var det ikke mange muligheter. Sykling.. Jeg hatet det jo egentlig, og forbandt det kun med rehabilitering og restitusjon i forbindelse med skader eller etter harde kamper. Heldigvis fikk jeg lånt meg en sykkel av legendariske Arne Gjendem på Sport 1. Hans Meridasykkel tok meg gjennom mine to første turer i lysløypa med knall og fall som følge av alle førstesyklendes verste fiende: sykkelsko med feste. Men likevel, etter to turer var jeg allerede litt småhekta. Dette fikk pulsen til å gå og adrenalinet til å bruse, slik jeg elsket! Jeg kontaktet raskt ekspertise for å slippe å gjøre alle feil som andre nybegynnere gjør, var nysgjerrig, vitebegjærlig og prøvde å være ydmyk i forhold til at dette kunne jeg lite om og hadde ALT å lære. Lang historie kort: dette fikk jeg til! Med jobb ved siden av og barn som skulle følges opp klarte jeg å rydde på plass et liv der jobb, barn og trening gikk sånn noenlunde i balanse. Jeg begynte å trene mer strukturert, treningslære kunne jeg litt om, og jeg studerte videre. Jeg begynte å jobbe på folkehøgskole (Høgtuns pulslinje) der jeg fikk trene på dagtid sammen med elevene mine. Jeg fikk kjøre sammen med Kurt Asle Arvesen og Odd Arne Langset i Nesset Sykkelklubb. Resultatene begynte å komme ganske tidlig. Det startet med Trondheim - Oslo med norgesrekord i 2004, deretter fikk jeg kontakt med Espen Tønnessen i Olympiatoppen som hjalp meg med råd og testing. Da jeg la opp som elitesyklist i 2009 hadde jeg tre Norgesrekorder i temposykling og til sammen ni NM-medaljer i tempo, lagtempo og banesykling. Jeg gikk så litt lei og skjønte at med mine rammebetingelser kom jeg meg ikke videre, men var fornøyd med å være hobbysyklist med fortsatt trøkk i pedalene. I 2011 fant jeg meg et nytt mål, Norseman extreme triathlon, verdens hardeste triathlon. Jeg kunne bare svømme bryst og det heller sakte, og jeg hadde knapt løpt en meter siden 2002, så det var en tøff tilvenningsprosess. Jeg måtte bygge om fysikken og tok på nytt kontakt med ressursmiljø på området for å få hjelp til å ta de snarveier det var mulig å ta for å rekke målet i august. Jeg klarte å bli såpass til triathlet at jeg ble nummer seks. Endringsviljen kommer innenfra. Dersom jeg ikke selv hadde ønsket å endre meg eller nå nye mål, hadde det ikke gått. Enhver endringsprosess har best sjanse til å lykkes med indre motivasjon og glede. Jeg elsker å trene og å presse kroppen min. Jeg er like glad for å ta en hard intervalløkt eller test alene som for å spille foran tilskuere. Dette er meg. Jeg blir ofte spurt om jeg ikke er lei meg for at jeg ikke startet å sykle før.. Da kunne jeg jo levd av syklingen, kjørt store ritt og blitt sykkelstjerne... Jeg svarer bare at jeg er sjeleglad for å ha fått lov til å oppleve en slik total forandring, og at det gikk an å omstille seg og nå nye og ganske ville mål, bare man ville nok. Og i tillegg er det såvidt jeg vet ingen i verden som både har spilt Champions League i fotball og syklet VM :) Det er jo litt morsomt å tenke på og noe å fortelle barnebarna ;) Jeg har hatt flaks også. Flaks med gode gener som gjør idrettssatsing mulig.. Flaks med å ha fått masse støtte fra de rundt meg, flaks med at trenere og andre har gitt meg tillit og hatt tro på meg... Jeg er takknemlig for alle de muligheter jeg har blitt gitt av skaperen. Og da er det jo egentlig bare opp til meg å gripe de muligheter som ligger der og ikke bare la de gå forbi

13 Kurskalender Fleire og betre nyetableringar i Møre og Romsdal Ei satsing mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, kommunane og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Foto: Øyvind Leren Haust/vår Grunnkurs Fagkurs AURE AVERØY KRISTIANSUND SMØLA DATO STAD Innføring i forretningsplan 18. oktober Kristiansund Styrekurs for næringslivet 16. oktober Averøy Vinje Ullprodukter RAUMA VESTNES Ta sats hoppid.no Tre gründerar om hoppid.no For dei som skal starte bedrift, står spørsmåla i kø. hoppid.no er døra inn til alle offentlege støttespelarar og nettverket rundt. Vi har spurt tre gründerar om deira erfaring. 1. Kva er den viktigaste gründererfaringa du/de sit med i dag? 2. Kva nytte har du hatt av hoppid.no? Lanullva varme og behaglege ullprodukt for barn og vaksne, i rein merinoull og friske fargar. 1. Det er viktig å innsjå at ein ikkje kan vere god på alt. Eg er vel ein «typisk» gründer, med sterkt engasjement for det innovative og skapande. Det har difor vore viktig å ha god hjelp av støtteapparatet rundt. Ein må jobbe mykje og vere uthaldande i dei tøffe fasane. 2. Rådgivinga og hjelpa vi har fått via hoppid.no og heile apparatet som ligg bak, til dømes Molde Kunnskapspark og Innovasjon Norge, har vore ein suksessfaktor. Det har vore ei bratt læringskurve, og i dag er vi inkubatorbedrift. Vi fekk også avklaringsmidlar frå hoppid.no og god hjelp frå Eide kommunale næringsfond. «Må vere villig til å jobbe mykje» Gunn Anne Lyngstad, Vinje Ullprodukter AS Soleis «Genuin tru på produktet» Sigrid Lillebråten, Soleis AS Soleis leverer undervisningsinnhald spesiallaga for interaktive tavler og anna datautstyr. 1. Ein må vere villig til å ofre særs mykje, dedikere seg fullt og heilt. Vi har hatt ei genuin tru på Soleis, og gjennom brukarstyrt utvikling, fått stadfesta nytta lærarar og elevar har av produkta våre. Ein må stole på seg sjølv, samstundes vere audmjuk for nye vinklingar og ny kunnskap. 2. Vi fekk hoppid.no-midlar til å dra på utdanningsmesse i London. I år var vi på messa med eigen stand, og vi har knytt kontaktar med folk frå heile verda. hoppid.no har også vore døropnar inn til Innovasjon Norge, som igjen har opna dører ut i verda. I haust skal vi til Silicon Valley. Eit klart høgdepunkt for oss. Innføring i forretningsplan 25. oktober Rauma Økonomi Illustrator økonomi for ikkje økonomar 28. november Vestnes Inspirasjonsdag reiseliv 13. desember Vestnes MOLDE FRÆNA EIDE AUKRA MIDSUND Styrekurs for næringslivet 18. oktober Molde Marknadsorientering og merkevarebygging 24. oktober Molde Idegnist for vekstbedrifter (ide, plan, modell) 19. november Molde SURNADAL HALSA RINDAL Økonomi Illustrator Økonomi for ikkje økonomar 10. oktober Rindal ØRSTA VOLDA VANYLVEN HERØY HAREID ULSTEIN Innføring forretningsplan del I 25. oktober Volda Innføring forretningsplan del II 8. november Volda Økonomi Illustrator Økonomi for ikkje økonomar 20. november Vanylven HARAM GISKE NORDDAL STORDAL SYKKYLVEN Styrekurs for næringslivet 29. oktober Haram Marknadsorientering og merkevarebygging 25. oktober Haram Økonomi Illustrator Økonomi for ikkje økonomar 13. november Haram Dei fleste kurs er gratis. Gratis rettleiing 28 sertifiserte kontor Kurs Støtteordningar Nettverk og møteplassar Meir informasjon og påmelding WeSubsea WeSubsea leverandør av produkt og tenester til subsea-marknaden. 1. Ei viktig erfaring etter tre år, er at ein må sjå til at ting vert gjort skikkeleg første gong. Det er viktig å trekke inn kompetanse på dei områda du sjølv ikkje er så sterk på. Ein stor porsjon god magefølelse er også til hjelp. 28 kontor Foto: WeSubsea AS 2. Å vere gründer er utfordrande på fleire plan. hoppid.no har vore ein god sparringspartnar. For oss har hoppid.no også vore ei støtte og kjelde til kunnskap, særleg i startfasen. «Gjere ting skikkeleg første gong» Øystein Solli, WeSubsea AS Foto: Anunatak AS Møre og Romsdal Ditt lokale hoppid.no kontor finner du i: Aukra Aure Averøy Eide Fræna Giske Gjemnes Halsa Haram Hareid Ulstein Herøy Kristiansund Midsund Molde Nesset Norddal/Stordal Rauma Rindal Smøla Stranda Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Vanylven Vestnes Volda Ørsta Ørskog ei dør inn! På finn du kontaktinformasjon til hoppid.no kontoret i din kommune. OPPSLAGET ER EN ANNONSE FRA HOPPID.NO

14 Illustrasjon: Maritech. Digital sjømat Meir og meir informasjon om fisken og kontroll på stadig større del av verdikjeda. Det er ønskefangsten for Maritech. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad MEDARBEIDARAR: Maritech har kontor på Averøya, i Molde, Ålesund, Harstad og Tromsø. VERDIKJEDA: Målet er å ha så god dekning som muleg i verdikjeda, seier Arne Lie Gundersen. VEKST I SJØMAT: Både fisk og data var uglesett i banknæringa ein periode. Det er annleis no, seier Steinar Mykløy og Arne Lie Gundersen. UTVIKLING: Maritech er positive til endringar. Ein har snudd seg raskt når ein har meint det var rett, fortel Steinar Mykløy. I dag er Norge verdas leiande fiskerinasjon med ein årleg eksport på ca. 3,5 millionar tonn. I 2050 kan det bli ei seksdobling av omsetninga innan norsk biomarin industri, ifølge ein Sintef-rapport som nyleg blei publisert. Midt i dette matfatet finn vi programvare-selskapet Maritech frå Averøya. Om ein ser vekk frå pelagisk (f. eks sild og makrell) går rundt 70 % av all eksportert fisk gjennom deira løysningar. Vi leverer det vi kallar digital fisk, og det blir meir og meir viktig. Gjennom våre system blir data registrert, og ein kan følgje fisken frå fangstfelt og fram til den ligg i fiskedisken. Det gjer det muleg å spore fisken, og ein ser kven som har fått leveranse frå same parti, noko som er avgjerande mhp mattryggleik. Forretningssystemet er kanskje først og fremst eit hjelpemiddel for effektiv drift, seier administrerande direktør Arne Lie Gundersen. Averøy Dataservice Maritech er eit utspring frå miljøet ved Averøy Dataservice som blei etablert i Det starta som eit rekneskapskontor, seier direktør for sal og marknad Steinar Mykløy, som sjølv begynte i selskapet i Den gongen reiste eg landet rundt og installerte regnskapssystem. Etterkvart blei det mindre regnskap og meir data. I 1985 lanserte vi en integrert løsning mellom regnskap, faktura, lønn og sluttseddel for pc. Vi var tilsette den gongen, og hadde skifta namn til Maritech. Gullfisk Rett før ein skulle rive papiret av julepakkane i 1992 skjedde det noko viktig på Averøya. Den 23. desember fekk vi kontrakt med Hallvard Lerøy (i dag sjømatprodusenten Lerøy Seafood Group ASA). Då bestemte vi oss for verkeleg å satse på fisk, og det viste seg å vere ei riktig avgjerd. Etter dette gjekk kurva bratt oppover, og vi tok store marknadsandelar i sjømatnæringa i Norge. Endringsvilje At Maritech såg mulegheiter innan fisk var ikkje tilfeldig. Faren til gründer Reidar Honningsøy dreiv fiskeribedrift og -mottak, og Honningsøy hadde dermed god kjennskap til industrien. Allereie i 1978 hadde selskapet levert sin første sluttseddel til fiskeindustrien. Den var registrert på ei datamaskin, printa ut, og levert på post. Han som utvikla programmet jobbar framleis hos oss, fortel Mykløy som meiner Maritech er ei bedrift med folk som er positive til endringar. Ein har snudd seg raskt når ein har meint at det var rett. Gründer Utifrå si erfaring med Maritech beskriv Mykløy ein gründer som visjonær og med store tankar. Gründeren ser ikkje problem, berre mulegheiter. Samstundes er han energisk og i stand til å gjennomføre. Ein slik person er viktig, men ein stad må ein ta eit taktskifte, og det har skjedd mange gonger i Maritech. Etterkvart blir det skapt eit miljø som i kraft av samansettinga og i samarbeid med kundane driv seg sjølv framover. Det er viktig å få inn ulike typar som gjer gruppa sterk. Vi var ulike typar, men samarbeidde likevel godt. Skapt mange arbeidsplassar Sidan starten har Maritech gått både attover, framover og tilsides, og det har grodd mykje på vegen. Vi har vore averøysk, rogalandsk, islandsk, har gått konkurs, har skifta namn og eigarar. Vi kan nok også seie at det har kome fleire etableringar i kjølvatnet av Maritech ved at forretningsområde har blitt skilt ut, seier Mykløy. Han og Arne Lie Gundersen reknar seg fram til at det kan dreie seg om rundt arbeidsplassar. Høgkompetanse Gundersen kom inn i bedrifta i På den tida var Maritech eit internasjonalt softwareselskap med islandske eigarar. I dag er dei tilsette igjen på eigarsida saman med andre lokale investorar, fond og bankar. Skal vi tru Gundersen er ikkje den store marknadsandelen noko sovepute. Vi vil dekkje mest muleg av verdikjeda innanfor sjømat. Det er til fordel for kundane våre, som blir større og større konsern. Dei vil vere verdsleiande, og vi vil vere med dei. Vi må difor utvikle oss for å behalde posisjonen, og i så måte har det vore nyttig å ha Høgskolen i Molde i nærleiken. Det har gitt god tilgang på kompetent arbeidskraft. Verdikjeda Maritech har satsa bevisst på å styrke seg gjennom å knytte til seg samarbeidspartnarar. Mellom anna samarbeider dei tett med Raumaselskapet Timpex på transportbiten. Kontakten med islandske Marel blei tidleg etablert. Dette var ei gründerbedrift med utspring frå universitetet på Reykjavik. Produktet var vekter og pakkesystem til fiskeindustrien, og Maritech integrerte det med sine løysingar. Og ifølge Gundersen vil det ikkje slutte med dette. Vi ser på selskap i andre delar av verdikjeda, og både samarbeid og oppkjøp kan vere interessant. Målet er å ha så god dekning som muleg frå fisken ligg i havet eller merden til han er på tallerken

15 Verdiskapande industrifylke Møre og Romsdal er blant fylka som bidreg mest til verdiskapinga i landet, og når det kjem til eksport er vi aller best! Vi har eit rikt og variert arbeidsliv, der nokre sektorar er større enn andre. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Eksportfylke nr 1 Møre og Romsdal er det største eksportfylket i landet, både målt ved eksport per sysselsett og eksport per innbyggar. Av dei seks regionane med størst eksport per sysselsett, er Møre og Romsdal representert med fire plassar: Søre Sunnmøre, Nordmøre, Ålesund og Molde. Fisk og sjømat Fisk utgjer 95 prosent av mateksporten frå Møre og Romsdal. I 2011 blei det eksportert sjømat for 53 milliardar kroner frå Norge. Møre og Romsdal er det største eksportfylket for fisk målt i verdi. Møbel Industri Møre og Romsdal er det fylket i landet med høgst andel sysselsette i industrien. Maritim industri størst Det er maritim og offshore leverandørindustri som eksporterer mest i Møre og Romsdal, etterfulgt av sjømat og kraftkrevjande industri. Mat Møre og Romsdal er framleis det største møbelfylket i landet. I 2011 var personar tilsett i møbelindustrien, fordelt på 113 verksemder. Reiseliv Petroleumsrelatert verksemd er stor Om lag er tilsett i petroleumsrelatert verksemd i Møre og Romsdal i Av desse er i den maritime klynga, dei øvrige i drift, baseaktivitet og annan petroleumsrelatert næring. Omlag ein tredel av eksporten frå Møre og Romsdal er matvarer. Dette gjer Møre og Romsdal til landets klart største eksportfylke når det gjeld matvarer, omlag dobbelt så store som nummer to. I fjor var det 4,9 millionar turistovernattingar i Møre og Romsdal, og 1,1 millionar av dei var utanlandske. Det samla forbruket som kan tilskrivast reiselivet var på 3,3 milliardar kroner, og personar er direkte eller indirekte sysselsatt som ein følgje av turistane sitt forbruk

16 Ærlig talt Din samarbeidspartner innen redaksjonelle IMPULSAR! magasiner Publisering på nett, papir eller ipad. Ole Helge Haugen Ole Helge Haugen er fylkesplansjef i Møre og Romsdal fylkeskommune. Då eg besøkte Runde Miljøsenter nyleg var forskingsleiar og grunder Nils-Roar Hareide opptatt av impulsar som drivar for næringsutvikling. Hans fokus var naturleg nok dei impulsane forskings- og kompetansemiljøet på Runde kunne bidra med, men eg trur han her er inne på eit avgjerande poeng for å stimulere til nyskaping og entreprenørskap generelt. Impulsar frå brukarar og kundar, frå leverandørar og konkurrentar, frå naboar og forståsegpåarar er grunnleggande i å forklare framveksten av fleire av dei leiande næringsklyngene i vårt fylke, særleg den maritimt retta klynga. Naturlegvis fins det eksemplar for den einsame grunder, ein mann, eller dame, med ein ide som dei utviklar heilt for seg sjølv, utan innblanding frå andre. Men dette er unntaka, og sjølv her er det nok impulsar utanfrå som har sådd ideen. I dag synes det å bli stadig viktigare med impulsar frå forskings- og kunnskapsinstitusjonar og miljø. Nyskaping, vekst og entreprenørskap er sterkast i nærleiken av dei tunge institusjonane som t.d. universiteta våre. Men og miljø der ein er flink å hente impulsar utanfrå samt dele kunnskap og erfaring synest å lukkast godt når det gjeld nyskaping. Vi må ta vare på det unike ved klyngene våre, som gründer og industribyggjar Idar Ulstein uttrykte slik vi samarbeider når vi kan og konkurrerer når vi må. Samstundes er det avgjerande viktig at vi styrker kunnskapsmiljøa våre og legg til rette for at dei samhandlar med samfunnet rundt seg. Slik skapar vi ein straum av impulsar som grunnlag for nyskaping og næringsutvikling. Ei kjelde til nye impulsar i fylket vårt er den nesten eksplosive utviklinga i arbeidsinnvandring. Snart er meir enn kvar ti-ande arbeidstakar her i fylket fødd, oppvaksen, utdanna og med yrkeserfaring frå eit anna land enn vårt eige. Her burde det vere mange og interessante impulsar å hente for både eksisterande næringsliv og gründerar. Ja, her burde det faktisk vere mange gründerar. I ei masteroppgåve frå Høgskulen i Volda viste Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim at på dette området har vi ikkje vore flinke nok. Ho intervjua fleire høgt utdanna arbeidsinnvandrar innafor den maritime klynga. Dei fortalte at dei opplevde det som at kompetansen deira ikkje blei verdsett, at dei blei sett til keisame og rutinemessige oppgåver. Dei meinte det var lite rom for å kome med framlegg om å gjere ting annleis enn slik det alltid har vore gjort. I tillegg viser fleire kartleggingar at heller ikkje på fritida går integreringa av våre nye kollegaer særleg bra. Her går vi glipp av mange gode impulsar både som enkeltmenneske, som organisasjon og som samfunn. Impulsar som kunne vore med å utvikla vårt nærings- og samfunnsliv vidare, som kunne gitt grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. Skal vi halde posisjonen vår som nyskapingsfylke, treng vi impulsar, stadig nye impulsar, og då er det opp til kommunar og fylkeskommunen, verkemiddelapparatet og næringslivet, frivillige organisasjonar og den enkelte av oss å legge til rette for at også impulsar frå dei som har flytta hit frå eit anna land vert ein del av dette

17 Suksess GRY-nder Kanskje burde hun ha vært døpt Gry-nder Cecilie Sydhagen. Bare tre år etter at hun startet for seg selv ble hun kåret til Årets kvinnelige gründer i Norge. Tekst: Freddy Kongsberg Foto: Per Eide En million kroner, stor anerkjennelse og et bevis på at jeg hadde lykkes. Jo, prisen betydde mye for meg. Men den store oppmerksomheten etter at daværende statsråd Sylvia Brustad i 2009 utpekte meg som vinner, ble nesten litt for mye. Jeg ble litt beklemt og sky i en periode, rett og slett. I dag er jeg veldig glad for prisen. Den har åpnet dører jeg aldri hadde trodd at en helt vanlig jente fra Moltustranda i Herøy kommune på Sunnmøre skulle kunne passere, sier den 38 år gamle trebarnsmoren. Håndplukket Hun ble håndplukket av næringsminister Trond Giske til å være med i næringsgruppen 2020 for å bidra med sine tanker og ideer om hva Norge skal leve av i fremtiden. Prisen medførte også at generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, ville ha henne som varamedlem til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og deretter som medlem i Polaris Medias redaksjonelle stiftelse for å styrke den redaksjonelle uavhengigheten til konsernets mediehus. Kronprinsparet og statsminister Hun sitter i næringskomiteen i Herøy og er ambassadør i EUs Female Entrepreneuership. Hun har vært hos Kronprinsparet på Skaugum som en av flere unge, dyktige ledere, og gjest om bord i kongeskipet. Hun har vært på flytur og konferanse med statsminister Jens Stoltenberg. Jens takket for både turen og innsatsen i en personlig hilsen som er hengt opp på det smått kaotiske kontoret i tredje etasje i Remøy Managements lokaler på Eggesbønes i Fosnavåg. Og jeg som følte at jeg ikke hadde peiling på noe som helst før jeg startet for meg selv, smiler den blonde bedriftslederen. Lege ga karriereresept Hun legger ikke skjul på at hun har hatt en særdeles bratt læringskurve i et mannsdominert miljø og at det var en stor utfordring å starte egen bedrift med to små barn hjemme og ett i magen. Det var egentlig familielegen som skrev ut karriereresepten. Han hadde hørt at hun var så flink med datamaskiner da han stod på trappa hennes med en krasjet pc. Du burde begynne for deg selv, sa legen etter at Gry fikset maskinen. Dermed var hun dyttet i riktig retning. Kombinert kompetanse Gry Cecilie Sydhagen er datautdannet innen informatikk og systemutvikling ved Høgskolen i Molde. Fra barnsben var hun omgitt av maritim kunnskap og vokste opp i den maritime klyngen på Sunnmøre. Hun utnyttet dette ved å sy det sammen med sin egen datakompetanse. Selskapet Metizoft utvikler programmer for kartlegging av alle typer produkter og potensielt miljøskadelige stoffer om bord i skip. Hensikten er å ha en samlet oversikt både for verftet som leverer og for rederiet som overtar skipet. Dokumentasjon lagres elektronisk og oppdateres og ajourføres i hele skipets levetid. Mannskapet har full oversikt over hva de har av potensielt farlige stoffer om bord og hoggerne vet hva som venter den dagen skipet skal på skraphaugen. På kundelisten er alle store verft som STX Europe, Ulstein-gruppen og Kleven samt et stadig voksende antall utenlandske verft. Miljøsertifisering På bakgrunn av vårt arbeid, kan skipet få utstedt Green Passport, en miljøsertifisering av verft, skip, rederi og utstyrsleverandører, forteller 38-åringen som mener pappa Harald fortjener en stor del av æren for suksessen. Takker pappa Allerede som tiåring ble hun dratt med på verft og båter av sin far som var maskinistsjef i flere rederier. Faren hadde gode forbindelser til verftindustrien. Når han ikke var på sjøen, jobbet han med å lage vedlikeholdsbøker for Kleven Verft i Ulsteinvik. Pappa kunne alt om dokumentasjon for skip, og jeg kunne programmere. Teknisk direktør på verftet, Ole Kristensen så koblingen. Etter en litt nølende start, løsnet det, forteller Gry. I dag omsetter Grys to selskaper for 15 millioner i året og forventer en jevnlig vekst fremover. Enebarn I ettertid ser hun det som en klar fordel at hun at hennes tre barn kom tett som hagl før karrieren tok av. Dagene har ofte vært krevende. Hennes samboer er skipskaptein og jobber i turnus fire uker ute og fire uker hjemme. Hun har også en teori på at gründere som henne ofte er enebarn, og tufter det litt på av hva hun har lest og mye på egne erfaringer om at man blir sterk, kreativ og må takle mye på egenhånd som enebarn. Dessuten fikk jeg PC av pappa da jeg var ti og ble født med en maritim skje i munnen. Dette måtte jo gå slik, ler Gry. Egenskaper Hun har også lagt stor vekt på å plukke ut gode medarbeidere og mener de har vært svært viktige for at hun har lykkes. Gode medarbeidere gjør meg god. Samtidig må det nok ligge noen personlige egenskaper i bunnen, ikke minst pågangsmot, en sterk vilje og et stort ønske om å lykkes. Nederlagene kommer. Det handler om å slå dem tilbake. Følg interessene dine Hun har følgende råd til unge som i dag skal ta den tøffe jobben med å velge utdannelse: Dyrk det du er flink til. Følg interessene dine. Ting du er veldig god på, vil du alltid kunne kombinere med en fremtidig karriere, mener Gry. Gry Sydhagen (38) Gründer og daglig leder av Metizoft AS, og Metiz AS. Årets kvinnelige gründer i Født og oppvokst i Moltustrand på Herøy, bor i Tjørvåg. Samboer, tre barn. Utdannet innen informatikk og systemutvikling ved Høgskolen i Molde. Metiz AS leverer datautstyr for industri og private. Metizoft AS er et konsulentselskap og utvikler programmer for kartlegging av alle typer produkter og potensielt miljøskadelige stoffer om bord i skip, og hjelper skip til å oppnå Green Passportsertifikat. Med i Polaris Medias redaksjonelle stiftelse, har vært varamedlem til Pressens Faglige Utvalg (PFU), med i Trond Giskes næringsgruppe 2020, næringskomiteen i Herøy, ambassadør i EUs Female Entrepeneurship. Flere styreverv

18 for små grupper med store oppgaver 15 dobbeltrom Stuer Spa-avdeling Konferanseavdeling/auditorium/ kino for 30 personer Totalt 980 m² Atmosfære i alle detaljer Fortjener din idé en kommersiell sjanse? Vi tilbyr: Etablererveiledning Bedrifts- og idérealisering Ro og kvalitet! Bjorli Låve er en høystandard-opplevelse uten at det koster mer enn hva du betaler på et hotell. Egner seg til store og mindre grupper, bedrifter og organisasjoner til venneselskap og andre private feiringer. Men først og fremst til alle som synes det er bedre med mye hygge for få enn litt hygge for mange! BJORLI LÅVE, 2669 BJORLI Telefon: E-post: post@bjorlilaave.no Knoppskyting kvalifisering av ideer fra eksisterende næringsliv Vi satser spesielt innen fokusområdene: Logistikk Olje og gass Maritim/marin Industri og energi grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Massimo Leardini Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kort kjøretur hvis du ikke kommer tilbake. Rådgivning Aktivt eierskap Nettverk Finansieringsbistand Kompetansemiljø Kontorfellesskap IKT Kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall på 10 meter Usikret person i baksetet er til stor fare for de foran, og kan selv bli skadet eller drept Airbag er et supplement til bilbelte - ikke en erstatning Husk bilbelte! vegvesen.no/bilbelte Inkubasjon veien til morgendagens næringsliv Britvegen 4, 6411 Molde Telefon Telefax post@mkp.no

19 Are Pilskog er et talent som har visjoner for arbeidet sitt. Han har en sjelden kombinasjon av interesse for faget kombinert med utdanning innen både biologi og film. Irmelin Nordahl, Vest-norsk Filmsenter. Ikke engang BBC hadde gjort det bedre. Terje Dale, redaktør NRK Natur om Havets sølv og Are Pilskog. Et praktfullt stykke naturdokumentar av internasjonal klasse. Filmviter og førsteamanuensis Gunnar Strøm. Kreative ambisjoner Frem mot år 2016 har Sunnmøre Kulturnæringshage ambisjoner om å skape hele 30 nye kreative arbeidsplasser på Sunnmøre. Kulturnæringshagen som åpnet i Volda i april i år, skal være et kraftsenter for kulturnæringen i hele regionen. Sunnmøre Kulturnæringshage er støttet av Møre og Romsdal fylkeskommune, og er den første av sitt slag i fylket. Målet er å samle det kreative miljøet og de kreative bedriftene i og rundt Volda. Det er totalt 11 næringshager i Møre og Romsdal. Oppgaven til næringshagen er å bidra til nyskapning innenfor kulturbaserte næringer i regionen, med vekt på film og media. En av de såkalte målbedriftene for prosjektet er Blåst Film AS. SATSER: Er filmene mine gode nok, må det være mulig å leve av dem. Det var Are Pilskogs (36) enkle filosofi da han bestemte seg for å satse alt på det han brenner mest for. Filmgründer Are Pilskog: Havets sølv gull verdt Tekst: Freddy Kongsberg Foto: Per Eide Biologen og filmskaperen kunne hatt fast jobb som lærer, men det fristet ikke. Han var også innom NRK og naturredaksjonen, men fant fort ut at han ville være sin egen herre. Fremfor det sikre, valgte han det usikre. Følg drømmen Jeg var egentlig aldri i tvil. I min søskenflokk har vi aldri vært redde for å følge drømmene våre og jobbe hardt for å få dem oppfylt. Kanskje det er noe genetisk, smiler Are. Storesøster Trine Pilskog hadde et hårete mål om å komme til OL som friidrettsutøver og klarte det. Blåst Film Vel vitende om at det er få som tjener særlig mye på å lage naturfilmer, etablerte han i 2009 Blåst Film AS sammen med filmprodusent og bror Sturla som for tiden er bosatt i Danmark. Selskapets formål er gjennom utvikling, produksjon og salg av film å lage underholdning som gir innsikt og forståelse for samspill i natur og samfunn, som det heter i årsberetningen. Men selskapet jobber også mot det lokale næringsliv for å ha flere ben å stå på i forhold til inntekter. Gjennombruddet I sommer kom gjennombruddet da Ares film Havets sølv ble nominert til Amandaprisen for beste dokumentarfilm. Det skapte en enorm oppmerksomhet. Bak den unike filmen om sildas vandring gjennom havet lå fire års hardt arbeid og 2.3 millioner kroner som Are hadde hanket inn via hele ti forskjellige sponsorer. Filmen ble sett av hele mennesker da den ble vist på NRK. Feiret med en is At jeg ikke vant spiller egentlig ikke så stor rolle. Havets sølv er og vil bli gull verdt for den videre karrieren og åpne nye dører for meg og selskapet. Nå arbeider vi med en strategi for å nå ut på et internasjonalt marked, forteller Are som feiret suksessen på forsiktig vis med en is! Nøktern Den nøkterne 36-åringen fra Hjørungavåg er i dag bosatt i Leikong i Herøy kommune i et beskjedent, men idyllisk hus ved vannkanten som pusses opp bit for bit. Boligen huser samboer Siv Midtlien, datteren Linnea (3), sønnen Nikolai (10 måneder) og filmselskapet Blåst Film AS. Are er daglig leder og selskapet lønner tre ansatte. Penger ikke drivkraften Drivkraften min har aldri vært å tjene masse penger. For meg handler det om å skape noe, realisere drømmer og gjennom hard jobbing forløse et talent jeg mener jeg har. Så får alt annet komme som et resultat av i hvilken grad man lykkes. At han så langt har lykkes, tror han paradoksalt nok skyldes at han valgte en studieretning uten tanke på hva den skulle resultere i. Styrken Etter videregående var jeg fryktelig lei skolen. Derfor bestemte jeg meg for å studere noe som virkelig interesserte meg og som på ingen måte var karrierestyrt. Det ble åtte års studier med film og foto, pedagogikk og en Master i økologi ved Universitet for miljø og biovitenskap. I dag ser jeg at utdanningen både innen film og biologi er en styrke for filmproduktene. Filmen blir et verktøy til å formidle det jeg brenner for og har fagkunnskaper om og dermed også mer engasjerende for publikum, mener Are. Bror Sturla er utdannet visuell antropolog fra Universitetet i Tromsø, men har også en bakgrunn i medieproduksjon fra NTNU. Kreativ klynge I produksjonene trekker selskapet veksler på det kreative filmmiljøet som finnes på Sunnmøre, og bruker fagfolk som finnes i nærheten. At dette miljøet ikke ser på hverandre som konkurrenter, men bygger hverandre opp som en kreativ klynge tror Are er viktig for at miljøet skal fortsette å utvikle seg, blomstre og skape nye arbeidsplasser. Pågangsmot Pågangsmot, evnen til å takle nederlag og ikke ta et nei for et nei, trekker Are frem som nødvendige personlige egenskaper for å lykkes som gründer. Jeg fikk selv tommelen ned fra en saksbehandler i Innovasjon Norge da jeg først lanserte ideen om filmselskapet. Men jeg hadde så klokketro på prosjektet at jeg kontaktet en annen saksbehandler. Denne møtte prosjekt med stor entusiasme, ler 36-åringen som understreker at de senere har fått og får mye og verdifull hjelp fra Innovasjon Norge. Lokale fenomener Det er fenomener rett utenfor stuedøren som opptar Are. Nå er han i full gang med å lage dokumentar om livet som padde i Austefjorden. Paddebestanden er trolig den største i Europa og har blant annet fått egen tunnel og egen bærer for ikke å bli paddeflate når de ferdes over den nye Kvivsvegen

20 Kort sagt Kompetansesenter på fornybar energi Ungdomens fylkesting Møre og Romsdal ønskjer å vere eit pilotfylke for fornybar energi, og vere kompetanseleiande på området i Noreg. Fylkeskommunen tok difor initiativ til etablering av tre kompetansesenter i regionen. Sentra vil òg vere med å auke interessa for realfag generelt i fylket. Dei er enno i startfasa, men er i gong med drifta. Legg gjerne eit besøk innom Nasjonalt vindenergisenter på Smøla, Kompetansesenter for havenergi på Runde Miljøsenter og Sol- og bioenergisenteret på Tingvoll. Fleire nyetableringar med hoppid.no.no I perioden var det etablert 9000 nye føretak i Møre og Romsdal, eller 1800 etableringar i snitt per år. I perioden var gjennomsnittet på 1660 nyetableringar per år. I 2011 var det om lag 7 nyetableringar per 1000 innbyggarar i Møre og Romsdal. Det er skilander mellom kommunane. Medan Vestnes hadde 10 etableringar per 1000 innbyggarar, var etableringsraten i Sandøy og Midsund under 5 per 1000 innbyggarar. Sjå meir statistikk på I overkant av 100 ungdomar vil helga november samle seg til ungdomens fylkesting (UFT) i Molde. To representantar mellom år frå kvar kommune vil kome saman for å diskutere viktige saker som ungdom er opptekne av. På UFT vil ungdomane lære om demokratiske prosessar, tale- og debatt-teknikk og lære sitt eige fylke betre å kjenne. Prisen for årets ungdomskommune 2012 vil bli delt ut, og UFT skal velje eit ungdomspanel for det komande året. Sjå meir på Innovasjon og leiing unikt utdanningsprogram Det nye programfaget Innovasjon og leiing er eit 3-årig tilbod med fokus på entreprenørskap, marknadsføring, økonomi og administrasjon. I samarbeid med Kunnskapsparken og Høgskolen i Molde tilbyr Romsdal vgs. opplæring retta mot høgare utdanning og gründerverksemd. Utdanninga gir generell studiekompetanse, i tillegg får elevane mellom anna praksisnær teoriopplæring, innovasjonsrelatert bedriftspraksis, arbeid i ungdomsbedrifter og tilbod om fag ved Høgskolen i Molde. Gründerlinje REALFAG Atlanten vgs tilbyr gründerlinje REALFAG. Tilbodet er retta mot ungdom som er interessert i realfag, men som ønskjer ei meir praktisk tilnærming. Undervisninga i alle fag har fokus på utforskande arbeidsmåtar og skjer i tett samarbeid med næringsliv og høgre utdanningsinstitusjonar. Kvart kull har eigne mentorar frå næringslivet. Teknologi, forskningslære og entreprenørskap er obligatoriske programfag. I desse faga nyttar ein gründercamp og ungdomsbedrift som metode. Studentbedrifter: Sidan 2006 har Ungt Entreprenørskap (UE) hatt studentbedrifter (SB) ved Høgskolen i Ålesund. Med eit snitt på 40 studentar i året, har vel 260 studentar gjennomført programmet. Fleire har etablert AS parallelt med studentbedrifta og slik satt ideen sin ut i livet. Ungt Entreprenørskap arrangerer fylkesmesse, NM og EM for studentbedrifter kvart år. SB-ane frå vårt fylke har tatt godt for seg av premiane, og i 2012 vart Figuma SB nr.3 i EM. Figuma SB har utvikla ei sløyemaskin for mindre fiskefarty. Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond Betre rutetilbod i Ålesund Frå i haust har kollektivtilbodet i Ålesund blitt betydelig styrka med fleire bussavgangar og meir effektiv transporttid både til flybussen, fastlandsbussen og by-bussen. Det har lenge vore etterlyst eit betre og meir koordinert busstilbod i Ålesund, og dette har vi no hatt muligheit til å ta tak i, seier samferdselssjef Arild Fuglset. Det no er gjort ei rekkje endringar i busstilbodet for å legge til rette for eit godt og effektivt kollektivtilbod til reisande. Sjekk dei nye rutetidene på Nest høgst overlevingsgrad i landet Delen av etablerte føretak som er i drift 5 år etter oppstart er høgare i Møre og Romsdal enn på landsbasis og nest høgast av alle fylka i landet. Over 60 prosent av desse bedriftene er registrert som aksjeselskap. Statistikk syner at 9 av 10 nyetableringar i 2011 var utan tilsette. Flest føretak vart registrert innan omsetning og drift av fast eigedom, bygg- og anlegg, helsetenester og varehandel. Sjå meir statistikk på Studentrabatt Frå i haust er det innført studentrabatt på Miljøkortet i Ålesund og Giske. Miljøkortet er eit periodekort med varigheit i 30 dagar. Med studentrabatt kostar kortet kr. 360,- for studentar og lærlingar. Miljøkort med studentrabatt vert innført som ei prøveordning, og vert gitt til studentar og lærlingar med gyldig studentbevis/legitimasjon. For meir informasjon om tilbodet, sjå Sameksistens mellom villaks og oppdrettslaks i Møre og Romsdal byr på fleire felles utfordringar som til dømes rømming, genetisk påverknad, sjukdomar og areal. I samband med tildeling av konsesjonar for laks og aure i 2009, fekk Møre og Romsdal fylkeskommune 21 mill. kroner. Fylkestinget i Møre og Romsdal vedtok å opprette eit Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond med desse midlane. Fondet skal nyttast til å finansiere tiltak som skal fremje ei berekraftig havbruksverksemd og fremje villakseinteressene i fylket