SNO. Flere av frontkjemperne. med go4 utdanning fremtidsutsikter i Norge_ De øynet lite håp om personlig. ~ V~rveapparatet tilbød

Transkript

1 Av HANS DINGSTAD I t 6000 nodmenn masjete unde den ande vedenskig fivillig inn i vanviddet på østfonten, den veste kigsskueplass veden hadde sett. 900 lå tilbake ute på. slagmaken. Flee hunde pådo seg skade fo livet. Unge menn kom hiem blindet, lemlestet og lammet. Ette kigen ble næmee 5000 dømt fo landssvik ette å ha kjempet med nazi-tyskland. Flee av fontkjempene va menn med go4 utdanning og lysende femtidsutsikte i Noge_ De øynet lite håp om pesonlig gevinst. ~ V~veappaatet tilbød dem i't+lgnok å bosette seg som bønde i øat. Det fistet neppe. Likevel do de. Bolsjevik-spøkelset. fykten fo vedenskommunismen. va toug den viktigste divkaften på veien mot fonten. Mange likte nazistenes ide om det stotyske ike. gjene som bolvek mot kommunismen. De SlOS8 fo Noges plass i det gemanske Euopa. Eventylyst spilte også inn. Dessuten ba mange fontkjempee på dømmen om en militæ kaiee og et nytt nol!k fosva. Men uansett motive; unde Hitles lane kjempet noske soldate også fo et av histoiens mest avskyelige egime. Det ble dees skjebne ette kigen, Nodmenn deuuk i flee avdelinge av Hitles hæ. Dette va de viktigste: REGIMENT NORDLAND Veving ette 'oppop 12. janua Quisling manet til kamp fo det gemanske fm ):mnd. Det v.. ennå fed mellom Tyskland og Sovjet, og Ingen antikommunistisk vevep opaganda. Nodland va en flenasjonal fomasjon, stot seh med tysk befal. Hovedtyngden av de fivillige va aktive NSfolk. Ble satt inn i angepet på Sovjet 22. juni 1941, og nådde Kaukasus fø tilbakeslagene kom. DEN NORSKE LEGION Oppettet like ette angepet på Sovjet som en en nosk enhet som skulle slåss fo Fiulands sak mot den øde fae, ifølge 'cveaksjonene. Mange utenfo NS' ekke meldte seg. Sendt til Leningad-fonten i febua Oppløst våen REGIMENT NORGE Kom i folengelsen av L.egionen i Regimentet va dominet av nodmenn og tyskættede umenee, hovedsakelig unde tysk ledelse. Ble føst sendt til Koatia. og deette Leningad-fonten. Nodmenn deltok i det blodige tilbaketoget gjennom Baltikum og helt tu sluttkampene i Belins gate_ SKUEGERBAT~N Inspiet av antikommunisme og Finlands sak. De noske skijegene lå på finlandsfonten fa vinteen 1942/1943 Inntil <le måtte ut da finnene kapitulete i septembe Ette hjemkomst ville tyskene sette skijegee inn mot hjemmefonten. Enkelte kom I 2 tefninge med nod--:: menn. Det ble en be- % lastning fo hele gup- ~ pen. Hvem va de? 'I Også et ogan isa- Hvofo do de?: i sjonsmessig fohold Bla om! belastet fontkjempene som helhet: De fivillige havnet automatisk i elitehæen Waffen SS. Waffen SS besto stot sett av odinæe soldate som ikke skilte seg ut på annen måte enn at de ofte endte opp på fontens veste avsnitt. Men ande SS-avdelinge begikk uhylige fobytelse og gjode de to unene til et foaktet symbol. ; _._ _...

2 Stein Ckmentz hk aestet i sykesenga ette å ha m~tet benet i kigshelætet Stein Clementz levde i bøkenes veden. Gymnasiasten satt på Deichmanske bibliotek og slukte Nietzsches tanke om makt, moal og ovemenneske. Ute aste kigen. Tyskene imponete ham. De gjode, noe med en håpløs klode! Så meldte han seg. Veien til fonten lå åpen. Clementz va 16 å. Kaae Søbeg va 19 da han kli,l'pit\.!v:evck.,, pongen ut a v NS-avisen Fitt. Folk_ Det va en vakke sommedag i Vang på HIldemaken. Gådsabeideen hadde gublet et pa månede_ Han lyttet til bøndenes pat om faen fa øst, leste popaganda og tok en beslutning_ Han skulle på kostog mot kommunismen. Tusene taff samme skjebnetunge valg_ De gikk fivillig inn I helvete_ Tapstallet nådde 80 posent I enkelte avdelinge bvo nodmenn deltok. Stein Clementz mistet el ben som l6 åing.. Vanæe ventet de ovelevende. De hadde kjempet I Hitles hæ og sveket sitt land_ De skulle tas hadt ette fem vonde å.' Stemningen va hatsk da Stein Clementz ble aestet på Ake aykehus sammcl\ med ande invaude_, Kaae Søbeg fikk stukket en avis inn på cellen: Man døftet om fontkjempee bude henettes,1'4 linje med angivee som foåsaket gode nodmenns død. ' - VI kalte dem avskum, Noges beme. Men de alle fleste va noe belt annet, sie majo Svein IIlindbelm (75). ((Glødende stek ovebevisning» Kigshelten fa kompani j..inge ha skevet hovedoppgave og bok om fontkjempene, og e kanskje den på iktig side som kjenne disse soldatene best. I en bokanmeldelse på 50-tallet utopte Blindheim en mann ved navn Paul Jøgenvaag til en av våe femste soldate i kamp mot tyskene i Det Svein Bilndhelm Ikke ante, va at Jøgenvaag ble fontkjempe. - Det viste seg at en ekke senee fontkjempee hadde gjot en stålende innsats fo Noge i De va handlekaftige menneske med glødende stek ovebevisning. Det skulle koste dem dyt. - Den jevne fontkjempe va ikke nazist i odeis veste fostand. Han va ultanasjonal, me nasjonal enn nodmenn flest. Defo hate han også landssvikstempelet. mene Blindheim.. Mange fontkjempe~ va svæt unge geneasjonen hadde flest falne. Disse va 11 til 20 å <la de meldte seg. De va fosvasvenne og kom ofte fa bogelige, stekt antikommunistiske familie med medlemme I Nasjonal Samling.. De va politisk Inteesset. Et stol'tjl'tali ble leiv medlemme i NS. De va essussteke, mange med ba utdan 'nlng. En lege som målte fengslede fonlkjempees Iq, måtte konstatee at de scoet bøyee enn deo &I!"'oomsoltilige nosl<e ekutt. Legen foklate fontinnsatsen med at de kom fa nazi-påvikede miljø~ og va utsatt fo kaftig popaganda. Leste pl'()pøflqndø.. Hveken Stein Clementz elle Kaae Søbeg vokste opp I NS-hjem. Søbeg møtte miljøet blant llønue pil hedmaksbygdene.. ',. - Det Ya foskjell pa folk. Jeg sto lavt på angstigen, og oppfattet Nf)-pog-aWlllet suk at aue skulle væe like. Til slutt leste jeg bae popaganda. Han gikk inn I patiet og klistet plakate:.. Fo fillet!»... Mot bplsjevlsmen!». Soyjet-soldatene så ut som monstee med kafsende finge på no~l gensen, Så, en juildag i 1942, fylte han selv ut vev<' kupongen. Søbeg ovelevde miakuløst dll, Regiment Non;, ~!~ j~f~~ vestove fa LeningTad I en Ildmøje vint,' Han kom hjem til det fedelige buket, bae fo " melde seg til ny Innsats - denne gang med Skijeg"." bataljonen 1 Finland. De hadde han tenkt å bl", mot kommunistene alleede som 16-ålng unde vi" tekigen. - Jeg va vel fanatike, 'ile Kaae Søbt-g9 Stein PJ\lI!lW~ fqia,l~l! jngom M, N'-I).1IiII~!i1,'O,

3 )]~~~;;i:!>. Stiftelsen nosk Okkupasjonshistoie, 2014 Søndag5.~nUQl992 IIIGIAIGA.MM: Unge soldate masjete foan Slottet j kampanjen fo å veve nodmenn til østfonten. la SKI: Fontkjempe pil dålig skiføe ved l,enin gad våen 19-1$. ' foiq,~' FoIQ: INO' Maklkamp 001 Legionen En bitte, nosk-tysk maktkamp utspilte seg om Den noske legion: - Tyskene ødela selv ekutteingen til legionen. løftebudd fa tysk side giode at mange nodmenn slo fa seg tanken på il da til østfonten, sie Biøm øsmng. HAm IlØMMIMSJfNt: - Jeg va vel fanatike, sie Kaae Søbeg. Som ung mann sloss han i Hitles hæ mot Den øde ame både ved Leningad og i Finland. Sø beg sto i NS og spedte vevemateiell. Han ble selv devet inn i kigen av popagandaen. Foto: ANNEMOR LARSEN IIIMff n&1iløntfii: Stein Clementz va 16 å du han stakk til østfonten. Ette to ukes kamp m'istet han venstebenet i en 'eksplosjon da Sovjet-hæen bøt jeningen undt Leningad. - Det va dumt av meg å da, sit.: hun. Foto: BJØRN THUNÆS fonten. Foeldene fant beskjeden på en papilapp. Han kom ut i felten næ Leningad med Regiment Noge I desembe janua bøt ussene t.lenn.. om med voldsom kaft. To uke senee lå 16 ~en l1led søndeevet kopp på ussisk jod.. _ Du ba valget mellom å leve med ett ben elle komme Ul blmmelen med to. sa kiugen på lasaet ~ 81eln element. høte til en liten guppe unge. inva. lljle som slapp med påtaleunnlatelse ette noen må "iiedelvaetekt. Søbeg ble dømt Ul tvangsabeid I te A elf seks månede~ ette fontijenesten... østing deltok ~ Den noske legion. Som. landslede fo Nas. jo nal Samlings Ung_o domsfylking satt han næ NS-ledelsen unde kigen, og ivet lenge fo vevekampanje'og nodmenns fontinnsats. Han ble senee satt utenfo NSUF. blant annet fo å ha motabeidet veveaksjone: - Det skuffet meg at tyskene ukitisk lot pu unge, '..... umodne gutte else til fon-' It~ ","II( - Tyske,:,es,oppføsel spo!ete vevekampanjene. sie ten. Enkelte ungdomme hav- Bjøn østlng. Han,,:a lede; ~ NS u;ngdomsfylkong og satt næ NS-toppen da net i Gestapos klø og I:\le del. da:g~ampen o?'!- Legw!'en pagtkk. BlIdet e tatt, JN08 lukale, de en byste av aktige i alvoligejotllytelse 9u~lsng st4 side om stde med det noske flagget. foto: ANNfMOR LARSEN hjemme i Noge ette endt innsats, sie Østinlf.,' '. : ~eghl)ent Noge. ande valgte dimitteing. I oppopet ette angepet på Sovjet sommeen het det at legionæene skulle bæe nosk unifom og distinksjone, og settes inn på finl!' ke font. I en tale sa mlssæ Teboven skulle ha utlllu:kklm<1 ledelse og følge ningsllnje. Ble Innjlem'me Men tv"k.,n.e ke og UUU'''luuun te I Watfen-SS.', ~ Legionæene kom til LehiU ' gad! stedet fo Finland I feb~>' ua 1942, Det kunne man svelge. fo nodmennene lå toss alt som en. fotsettelsll av finnenes stillinge. Rekutteingen stanset opp og våen 1943 va det slutt: NQjlJl. meldte s\,g til det ny~ ø$ting,y\~~\{-:,i4':>,i,c.#j;.o:.;\~~, elle på nattlige tokt. ut i Ingenmannsland. Natten til 16. apil 1942 e en av datoene som ha bent seg inn i minnet hos feglonæene. Da samlet kaptein Ragna Beg 24 mann til en støttopp som skulle oveumple en femilkutt, ussisk stilling. Fi 'enden hadde klot seg fast ba! e 60 mete fa 'de noske.. likyttega vel)e. På vei tilbake gikk nod ~ennene Inn l et minefelt de todde va yddet. Atte falt. deljllant kaptein Beg. Atte 3lld.eble hadt sået. Neste side: Det ukjente slaget som kostet flest noske liv i kigen

4 ,.~ ========= ~Søf)da~~. 9~S'Jjø~n~ua~Jl~9:!92~"~ ~4~:!!IH~!! DOKUMENT SON D~-C.tlllG MJIIIII: Fode Halle (85) plages fotsatt av skyld/ølel. se ette slaget. Halle va sjef fo skijegebataljonen da enhe- 'lm ble mast i stykke ved to håpløse stilt!~!'e:nnfmol! LARSEN Nestøn 5 O O O blø dømt 4272 fontkjempee ble stilt fo etten og idømt fengselsstaff fo å ha ytt fienden hjelp. 622 fikk gjot opp på annen måte. i! I den opphetede stemnln - Noen bukket unde, locn de va amputete elle påfø't gen 1.lke ette kigen avsa alle fleste ha klat seg fo- lammelse ette skade fa domstolene fontkjem- bausende ba med et d~lig ut ganatsplinte. l tillegg kom pedomme på helt opp i gangspunkt. Jeg kjenne til få 117 enke. syv ås fengsel. senskade. Jeg to de som do Snat 47 å ette kigens slutt Staffenivået falt hu- til fonten va et utvalg obus~ få fotsatt et hundetalls }Jl.'J"' tig, vg endte på te å og fie te menneske, sie Svein BUnd- sone hjelp. Guppen med scnmånede I gjennomsnitt. Det heim. skade vokse. esultete i at mange av de Enkelte hadt såede ha li~ Fomannen i oganisa::'ji}- føst domte ble sluppet tidlig kevel hatt stoe vanske ette nen, Eivind Saxlund, to lij\)l', fo å hind~~ fo&kjejlspehand kigen, ifølge Hjelpeoganisa ketallene e stoe. Saxlund Jing. sjanen fo kigsskadede font- kjenne til tilfelle hvo fi'ulll' Fontkjempene utnyttet ti kjempee og falnes ettelatte. kjempee ha avslått hjelp" v den i fangenskap godt. Mange Oganisasjonen ble etablet av fykt fo å få sin egen bak. måtte doppe en akademisk folk på tapenes side, og ha gunn avsløt i næmiljøel. kaiee. En sto guppe læte Paset viksomheten på gave seg et håndvek i stedet, og ha og innsamlede midle. gjot suksess som selvstendig I 1960 egistete man 98 nælngsdlvenc\e. kigsinvalide, hvoav de fleste Enkelte ha unnlatt å foteu... bana sine o~ innsatsen pa feil side unde kigen.

5 ~~-, Stiftelsen nosk Okkupasjonshistoie, 2014 Søndag 5. janua 1992 Ovelevde det UKJENIE Tyskene ofet 120 nodmenil...", AV _VfT,: Med et kulehull tves gjennom ansiktet stytet Leif Guandsud gjennom ussenes stillinye1'. Han va en av de siste 80m,eddet."leg ut fa Kapolat/Hasselmann sankthans nodmenn mistet livet ved dette slaget dypt inne på ussisk omåde (se kat), Den tyske divisjonen ove1"lot skijegene til seg selv og ofet dem. Foto, ANNEMOR LARSEN/Kat, HANS-PETTER JENSEN PÅ RIØIITfIt: Noske fontkjempeeutbede skyttegavenæ Leningad i mas Den øde ame lå otte bae 100 mete unna. Foto, INO Sankthans 1944 på en utpost mot øst: Ved to skogkledde høyde dypt inne i ussisk ødemak ligge 300 nodmenn. De e b~kymet. Fienden bygge veie. Ingenmannsland kympe; Hvo ~Ii det av hjelpen? Noen ta seg en dam, noen be sikket en stille bønn, ande bae vente på stomangepet. Så ~yte uvæet løs. 120 unge menn miste livet - meid' ned av ovemakt~n, ominget, lemlestet og dept i et ufattelig ganat~9n.,. ' lodbadet ved støttepunk tene Kapolat og Hasselmann va slaget som kostet flest noske liv i landkigen. Likevel e damaet ukjent fo folk flest. De 120, mange bae Il. gamle, falt Hg fålt en sønn hjemme I Noge: - Gulten min bli nok faløs ni\, sukkel han. Snat feide atillei og bombekastee kaskade av dødbingende skyts inn ove Hasselmann også. Stillingene gikk i oppløsning. Hjelpen uteble. Flee noske offisee va bote disse på feil side. ' junidagene - på lasaett, tjeneste Den noske skijegebataljonen ble ofet av tyskene disse eise elle pemisjon. Bataljonssjef Fode Halle, en mann midtsommedagene. I en kig som skljegene om tale med dyp espekt, gikk dålig fantes viktigee ting å ta va sendt til Oslo. Tanken på manne~ vae pil. enn dette bohodet langt nod :'fallet plage ham fotsatt i en alde av!'1st \ Kaelen. ""'85 å: ::':Wilell f41!ail fo.tsatt i:; - Jeg bebeide meg selv. ~tullnge \,!!l~tlon.. V helvetet ':'i'ne skulle væt ømt. Men J"lf mallglet, '81~PP limf!. gup -; autoitet. Jeg va fo fesk.}iå dette Aeni'øde41'~ "f!ltillinge :c:',iontavsnlttet til ~ belæe ty!!l!;'l!i'll~. si-,,:',',e han., ste' 'sto tii ~"~ Kapolat/Hass~lmann va'ell ubetytengt sl!.j!l 'C"dellghet som ble ofet. "Slik vudees l!illi'e på,det I kigens sjakkspill. Denntl 'gang. Med elt slyte' d" (fam. Pet va fo va det tilfeldigvis en bataljon fivillige det gikk ut ove., skive Halle i en selvmodliaiisjojl Pe kall;: bel, de I...,'/. boken «Fa Finland til KaukasUll~,' " L;»f (iu :")1 Det tok Ivan t~~gn ~'~J!:n(l<l, tves gje,,.: Alt' va' kaos: Bombadementet ~' mennenes stillinge... Tllbåk&l'løpegTa' ven på Hasselmann-høyden satt noen va foledellg. ~nge av kameatene få soldate innestengt. ' inlne bl" tilbake de Inne. VI va sjans~løse IPot angepet, ijle den 75 å lfll:.:n1e ØsU:o!d-bllnden. Isolet og falig Leif Guandsud hadde sett to seg noe annet da han do fa den tvungne abeidstjenesten i Noge til østfonten høsten ålngen glødet fo Finlands sak. Han hadde væt på abeidstjeneste hos finnene også. Og han hatet kommunismen. Sil. Støttepunkten!! J<;apolp.t og Hasselmann, o~t!!itil ly8l1:~ o~l.ee, lå 80 kllojl1et~ østepfo <l~n fill!,k-ussiska gensen:.',lkkiil' iangtll4na dundet ~~~!isk-:ft:!,jl.!};fqf)li, fi9~et~lcens Stillingene' vlu'!den nqske skijegebataljonens ansva. Hel' va Ingen egentlig iont, j)~ tefnillge I monotont 8li. teeng Ilke oppunde pola 'Man egnet KapolQ>llHlfl!selmann som fedelig, m!'n Isol6l'h-,yg defo falig. '); Det va 25. juni, og dagslys hele døgnet. Telen va ute av joda. Gjøme tøket til fast gunn. Sommeen hadde utløst hektisk tømmehogst ove hos ussene. ' - De bygde vei ved å legge stokk på stokk I mya. Døgnet fø apgepet kom de en kilomete nlcmee. Avstanden va nede I 500 mete, og vi kunne ikke stoppe dem, sie Leif Guandsud. Han va odonnans fo kompanisjefen, som meldte illevaslende obsevasjone bakove til den lyske divisjonen. Guandsud mene det kom sva Om Ilt fostekninge va undeveis. Mlln ingen Va kommet til unnsetning da han'" pil. Hasselmann-høyden og høte Kapolat bli angepet. - Bombekastee og tungt atillei todnet løs. Vi fosto det måtte gå galt. Kompanildefen pil. Kapolat appo tete snat at all håp va ute. Guandsnds kompanisjef hadde ny- skulle Ivan fil.depe ljamtnette side: AmmUnIsjonen va snat oppbukt. VI 'ville' 'Minnes unngå ussisk fangenskap de f I a ne hvet å fo alt i veden. Jeg puttet to patone i lommen beegnet på meg selv. Sil. hoppet syv mann j)øl"nde ut på likt. Guandsud kjente et slag I hodet. En maskinpistol kule gikk inn i venste side a v ansiktet, og ut igjen pil. den høye. Men han st<>met videe. ' Undeet skjedde; alle :syv:. "lo 'seg gjennom kuleegnet (Ill' nådde bedden av Kapanessjøen. Utmattet bakset Leif Guandsud ut I vannet på en stokk. Det va mete ove til tyggheten på motsatt bedd. Ande ha fotalt at dekkild defa beget dem. Det kan ikke Guandsud huske. - Jeg va ikke edd lenge. Dødsangsten hadde sluppet taket. ~å et elle annet tidspunkt sto det fo meg som et faktum at livet va slutt. Det va en slags befielse. Ru... me tok flee no.kø skijegee t;1 fange ene slagel. Hele ni å senee vendle de.i.le ovelevende tilbake fo ussi.k fangen.kop. Leif Guand.ud ble døml t;1 fang.øl i Ie å og.ek. månede fo fontinnsøls og NS-medl.. mskap. I fonnildende etning bemekel ellen al Guandsud sloss mol tyske inva$jon$styke i apil ~:;.. ~~---.. ~.. -,".

6 JlAllJ'A: På et utilgjen!!e"lig sted i Bamble ligge falne fontkjempees minnesmeke, en te met~ høy vade. En minneplate e felt inn i fjellet. He møtls ovelevende en gang' aet. ; Foto, KNUT BAARDSEl h e minnes sine a ne På en be~gknatt i Bam~le i Telemak ligge fontkienp~~nes mipoesme*e.!:?e ha de glenlevende eist en te ~et~t høy vade øv stein ft:9 ~m~9nen. Like nedenfo e en bonseplate felt I"n I fjellet: «Noges falne tønikjempee og fontsøste i 2. vedenskig. Vi som kom hjem, hilse deel»,. eksten e identisk med sie Knut få i våe ekke innskiften på det ande Baadseth (69), som vil sl at na- minnesmeket ove bekymet fo sjonalsosialls- nodmenn som døde på den ',siste tids men fotsatt Cl' gal side. Det befinne kobling mellom gangba poligamle nasjonal- tikk. Jeg mene seg på et histoisk fosoningssted i Østeike, sosialiste og denne ideologinynazistiske ens epoke e hvo soldate fa alle fonte møtes i fed og guppeinge. ove. Og det syfodagelighet. Baadseth, net e cpesenogså han (ont- tativt fo de al- Vaden i Bamble ligge vakket til på en høyde med utsikt ove kjempe, e fo le fleste av oss. havet. mann fo Insti- /IIO UDa, - Vi vil ikke Ita noe med Baadseth situtt fo nosk nynazistene å gjø"", sie tidligee e man en gang Hvet eneste å. en dag i septembe, vande et følge på mel okkupasjonshis. lede Institutt [o nosk okkupasjons- avviste et pa tontkjempe Knut Baadseth, som lom 100 og 150 menneske langsomt fa E18 og gjennom det INO foske Vå "bushode.. ulendte teenget opp til fjellet. og infomee om kigshistoien - som va på døen. Elles ha det tole (INO). histoie, Foto, ANNEMOR l>\f!sen nynazistiske De fleste e aldende menn. sett fa tapenes side. stot seu væt stille, Mange med synlige mem og nedsatt følighet må ha hjelp fo å kommen. INQ innføte fo noen å oppsøke instituttet; ettekommee - Vi ønske ikke nynaziste vel- Men en ny guppe ha begynt å komme opp. tilbake en godkjenningsbestem ette 4e som døde på fonten, ynmeise fo nye medlemme, blant ge mennelike som lete eueen Enkelte bæe på noske flagg. Ved vaden synge fosamlingen annet fo å holde Nosk Font un gav. ' ''; «Ja, vi elske... Noen holde tale. na. Flee' hw fo, gjeves tålet et - Men vi snakke ikke politikk, ~ Det fins kans~je noen ytte~t ',' p~~~?må'\.t ~~, ~?~.;~k, :~~~~~- ~:font8;'," " uten! falne le~:''"!! legge b7~ da ' O Len", '~'''''''e8...,mte ble gad. 158 gavlund gavlagt he 1Io8ke /!Iol-. Foto, INO bug (Leningad) hvo l:i8 nodmenn ligge begavet. Også utenfo byen Nava l Estland synes spoene ette en kikegåd med noske falne å væe visket ut. Og det blodige slagstedet Kapolat/Hasselmann, hvo 120 døde, ha væt utilgjengelig. ~ Ingenting e funnet. Men vi hjelpe til så godt vi kan med kat og anvisninge, sie Knut Baadseth. Han ha selv holdt tale ved minnesmeket I Bamble ove falne fontkjempee. Da ba han folk skive ned sine eindinge. Fo om noen å e alle nod menn som oppsøkte den uhyggelige østfonten bote, sammen med de 900 som ble igjen qte p4 kigs skuephi.s~n. \,;.,

7 Fontkjempee VIL HA BAUTA eise et minnesmeke ove falne fontkjempee og Av HANS KRINGSTAD TRONDHEIM/BAMBLE (VG) Ved Bamble kike i Telefuak ønske nodmenn som sloss i Hitles hæ. 4 VENTER DEBATT: - Jeg e kla ove at en søknad fa fontkjempene e et følsomt tema. Selv ha jeg ingen steke synspunkte, sie soknepest Kjell Stoake. fo'o, TElEMARK ARBEIDERBLAD fontsøste. Bamble menighetsåd vente på søkna4~n, s~)ln kan sette Kiken i et alvolig dilemma. Fomannen i menighetsåm det, Las Hals, velge å foholde seg taus om den yttest følsomme saken: -' Vi skal behandle en søknad på en skikkelig måte. Me vil jeg ikke si..flee skeptiske Ette hva VG kjenne til, eagete flee medlemme med skepsis da soknepest Kjell Stoake oientete ådet fo en tid tilbake. - Det foeligge et ønske onl å eise en minnestein ove falne ved Østfonten, samt å ovelate en navne~ liste ove de som mistet li vet til pestekontoets a kiv, bekefte soknepest Kjell Stoake i Bamble. Stoake e fobeedt på at saken kan føe til vold som deba U, blant annet fo di det alleede e eist en bauta ved Bamble kike ove nodmenn som ofet livet i I,amp mot tyskene. Men samtidig vil en søknad fa fontkjempene utfode Kiken på tema som to leanse og fosoning. - I dette tilfellet vil det kanskje væe natulig å ta hele menigheten med pa åd, samt å foelegge saken fo biskopen. Selv ha jeg ikke så steke synspunkte. Det viktigste e å få vite hva folk lokalt tenke, sie soknepesten. I fontkjempemiljøet flt VG bekeftet at et utkast til søknad e skevet fedig. - Fo å povosee min~t luulig foeslå vi at minnesteinen bae skal bæe inskipsjonen «Falne på ØSt fonten »). sie ell av dem som ha foben'dl saken. Ikke noe gavsl.>d - De som falt, ha ikk,' noe gavsted elle minnf's meke i Noge som elte kommee kan oppsøke. VI håpe Den noske Kikell ha en plass også til disse. Ette hvet som hele va geneasjon gå bot, SY1H::' vi det e natulig at KiI'kell ta vae på en polokvll med data ove falne.. BORTGJEMT MINNESMERKE TRONDHEIM (VG) Ønsket om å eise en min nestein nettopp ved Bamble kike skyldes at det eneste minnesmeket ove falne fontkjempee i Noge, ligge i kommunen. Vaden e plasset. utilgjen gelig og botgjemt på en begknaus. hvo 100 til 150 ovelevende møtes til minnesamvæ en gang i ået. VG satte søkelyset på nodmenn i Hitles hæ i gåsdagens Dokument Søndag: Ca eiste fivillig til helvete østfonten. Rundt 900 falt, flee hunde ble alvollg skadet. De fleste ovelevende flkk landssvikdom og må t te sone lange fengselsstafte. Mange va svæt unge, og de kom ofte fa NS-hjem. Et stot fletall ble selv medlemme Nasjonal Samling. Vevepopagandaen spilte føst og femst på kampen mot Sovjet og vedens kommunisnlcn. Dette va VG :skev om, 1ninllt'SnH I.kei i Banble i DokuHH'11l søndag, i gå 5. jamw. tolig også det steltt':':il... motivet. ved siden av pu tyske holdninge, eventy lyst og dømnlcn om cn Il.'> nosk hæ og nlilitæe ka iee