Private bergar yrkesfag. side > aktiv lærer på 90 år > med hodet kaldt og hjertet varmt > solobservatører >

Transkript

1 2 29. januar Private bergar yrkesfag side > aktiv lærer på 90 år > med hodet kaldt og hjertet varmt > solobservatører >

2 Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010 leder. Likelønn like langt unna > Likelønn seiler opp som det store temaet i forkant av årets hovedtariffoppgjør. Det er bra, for lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker er fortsatt stor. I gjennomsnitt handler det om en forskjell på rundt 15 prosent, det blir mye penger både i løpet av et år og i løpet av et langt yrkesaktivt liv. For mange er det mer enn underlig at vi fortsatt har denne forskjellen i et land med politikere som gjerne opptrer som om de skulle være verdensmestere i likestilling. Den tittelen er det nok fortsatt en god stund til de kan smykke seg med. Historien om likelønnskampen begynner å bli gammel, argumentene fra snart 20 år tilbake ligner mye på dem vi hører i dag. I forbindelse med markeringen av 8. mars i 1994 gikk lederne for noen av de kvinnedominerte organisasjonene ut på første side i Dagbladet med krav om egen kvinnepott og ett ekstra lønnstrinn per år i tre år på rad. Det ville utligne forskjellen mellom mannsdominerte og kvinnedominerte grupper som da var beregnet til kroner. Den store lønnsforskjellen er et samfunnsproblem. Kommunenes Sentralforbund har selvsagt et stort ansvar her, men kan ikke klare dette alene. Skal vi oppnå noe raskt, må staten inn med de nødvendige midlene, sa daværende nestleder i Norsk Lærerlag, Ragnhild Midtbø. I tariffoppgjøret som fulgte, understreket både leder i LO Stat, Terje Moe Gustavsen, administrasjonsminister Nils Totland og leder i Norsk Lærerlag, Per Wøien, betydningen av likelønn. Statsråden mente også det var nødvendig å legge føringer for de lokale forhandlingene med sikte på å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Men «gutta boys» i de mannsdominerte organisasjonene sa da som nå at dette bare var noe tull og at det ikke gikk an å sette alle kvinnene i en gruppe og kreve ekstra lønn. Lenge het det at likelønnsproblemet skulle være løst innen år 2000, nå er det gått ytterligere 10 år. Spørsmålet er om vi blir nødt til å plusse på enda 10 år før denne urettferdigheten er løst? Regjeringen har gitt klar beskjed om at partene må ta et selvstendig ansvar, det nytter ikke bare å rope på hjelp fra staten. Det kan det være mye riktig i. Likevel bør en rødgrønn regjering som er kommet til makten takket være sterk støtte fra kvinnene i offentlig sektor, se det som en hovedoppgave å bidra til at likelønnsproblemet blir løst snarest mulig. Da må det også avsettes en særskilt pott, i dagligtale gjerne kalt friske midler. Statistikken viser at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er størst for yrkesgrupper med utdanning på universitets- og høgskolenivå. Vi drister oss til å foreslå en ny opptrappingsplan over tre år, ta en tredel av forskjellen hvert år framover. Da er vi akkurat i mål før neste stortingsvalg. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Kirsten Ropeid, Ylva Törngren Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Marianne Ruud, Liv Skjelbred, Harald F. Wollebæk Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulenter: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Nina Mietle (permisjon) Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Elev Mladen Macura ved Time vidaregåande skule kan nytte topp moderne maskiner i opplæringa på teknikk og industriell produksjon, takka vere industriverksemdene på Jæren. Foto: Alf Ove Hansen Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010 Tema: Yrkesfag og sponsing SIDE Næringslivet reddar yrkesfaga Millionsponsing sikrar skuletilbodet Bidrag fritek ikkje frå ansvar Trongare rammer på tretti år SIDE Aktuelt: 4... Clemet på rømmen 5... Bjurstrøm forventer enighet om likelønn 6... Sarpsborg lover å følgje lova 7... Lekser kan gi dårligere skoleutbytte 8... Krever slutt på dispensasjoner 9... Bygger designbarnehage SIDE 27 Virke og viten: Aktiv lærer på 90 år Skulebibliotekarane er blitt lossearbeidarar Breilia skole i nytt lys Sinte på skulen og sorteringssamfunnet Rygge bryter opplæringsloven Et kvart århundre som tillitsvalgt SIDE 34 SIDE 30 Rett fram: Aktuell profil: Eli Gundersen Innspill: Hvem ødela pianoet? Innspill: Godkjent religionsbok misbruker Darwin Innspill: Dagmammavirksomhet med offentlige midler? Innspill: Verdenskongress for skoleledere Innspill: Betraktninger om læreplaner og eksamen Innspill: Vi er stolte av alle barnehager Debatt Rett på sak: Ingrid Liland Kronikk: Skoleutvikling mellom telling og fortelling Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Lærevinning gjennom etwinning Portrettet: Med hodet kaldt og hjertet varmt Fotoreportasje: 5. klasse besøker solobservatoriet «Langskudd» Kort om bøker Aktuelle bøker Lett Gylne øyeblikk Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 72 75

4 Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010 aktuelt. > Arbeidstid Clemet på rømmen Frafallet i vidregående skole var like høyt mens Kristin Clemet var utdanningsminister som i dag, hevder Gudmund Hernes. Tekst: Liv Skjelbred > Høyre-leder Erna Solberg presenterte nylig et forslag om «skreddersydde» læreplaner og yrkesretting av matematikk, engelsk og norsk for yrkesfagelever for å redusere frafallet. I debatten forslaget har vakt, legger tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) skylden for økt frafall delvis på Gudmund Hernes (Ap) i et intervju med ABC Nyheter. Med Reform 94 teoretiserte den tidligere statsråden i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet yrkesfagene. Årsaken er venstresidas syn på universitetsutdanning som gull. Jeg mener yrkesfaglig utdanning og universitetsutdanning er likeverdige veier å gå, sa Clemet til ABC Nyheter. Hernes kommenterer dette slik til Utdanning: Frafallet under Clemet var det samme som i dag. Hvis hun hadde samme forståelse den gang som den hun nå falbyr, hvorfor gjorde hun ikke noe med det da? Nå er hun på rømmen. Hovedmålet med Reform 94 var å yrkesrette undervisningen, men blir dette gjennomført i fylkene i dag? Det er viktig å finne ut hvor mye av frafallet som er knyttet til læreplanene, men for tidlig å konkludere. Problemet kan være mer sammensatt, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. > Læreplanene må kunne være viktige styringsinstrumenter for lærerne. De må ikke bli så vide at en kan gjøre hva en vil. Læreplaner som er vanskelig å yrkesrette, bør endres. Da Kunnskapsløftet ble innført, ønsket vi å utsette det ett år slik at læreplanene kunne gjennomarbeides bedre. Det ville ikke daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal. For oss er det nå derfor viktig med en grundig gjennomgang og samtidig se på gruppestørrelse, lærernes kompetanse, skolenes utstyr og læremidler. Målet er å gjøre det lettere å koble fellesfagene til praktiske aktiviteter, sier hun. Hva mener du om at elever i yrkesfag og studieforberedende har samme læreplan i engelsk og må opp til den samme eksamen? I Reform 94 kunne yrkesfagelevene ta den Gudmund Hernes. Foto: Jan Petter Lynau/Scanpix Solbergs utspill kommenterer Hernes slik: Solberg har oppdaget yrkesretting 16 år etter Reform 94. At Clemet skulle beholdt noe jeg hadde gjort galt, bare fordi det var jeg som gjorde det, er nytt for meg. Clemet vurderte videregående opplæring, rapporterte til Stortinget om det i flere omganger og i en egen Et sammensatt problem mest krevende delen av engelskpensumet med avsluttende eksamen i påbygningsåret. I Kunnskapsløftet er eksamen på trinn 2. Vi er opptatt av at elevene også skal få en allmenndannelse, men det er umulig for læreren å forene alle gode intensjoner. Vi må gi læreren et styringsinstrument som gjør yrkesretting mulig. Utdanningsdirektoratet har nylig gått igjennom læreplanene i fellesfagene og overrakt noen endringsforslag til departementet. I engelsk foreslås det å flytte eksamen til påbygningsåret for dem som ønsker studiekompetanse. Andre forslag skal legge til rette for å yrkesrette. Frafall koster milliarder En elev som ikke fullfører videregående opplæring, anslås å koste samfunnet kroner, viser beregninger fra Senter for økonomisk forskning. Forutsatt en kullstørrelse på elever og et frafall på 30 prosent, vil elever i hvert kull ikke fullføre. Hvis 6000 flere elever fullfører, vil samfunnet få 5,5 milliarder kroner i reduserte kostnader. melding, men foretok ingen vesentlige endringer. Det som ikke ble fulgt opp, var blant annet yrkesrettingen. Han viser til hva Utdanningsdirektoratet skrev i 2006: «Reform 94 førte til en vesentlig forbedring av ungdommens gjennomføring av videregående opplæring. Blant elever som startet i yrkesforberedende retninger på grunnkurs 1991, fullførte bare 30 prosent opplæringen, mens dette gjaldt oppunder 60 prosent av og 1995-kullet. Dagens situasjon viser at andelen med normal progresjon har gått noe ned for de tre siste kullene, sammenlignet med reformkullet i 1994.» Dette skjer til tross for at 95 prosent av kullet etter Reform 94 tas opp i videregående og til tross for at elevsammensetningen, særlig når det gjelder innvandrere, er en helt annen, påpeker han. ls@utdanningsnytt.no Rettelse > I kronikken «Flerfaglighet i miljøundervisninga» i Utdanning 01/2010 fikk dessverre to bilder gal bildetekst. Rett tekst er for bildet til venstre: Den fargerike soppen skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) er mindre vanlig og vokser i moserike granskoger. Til høyre: Indigorødskivesopp (Entoloma euchroum) er en art som er oppført i den norske rødlista. 4

5 > Tariff Bjurstrøm forventer enighet om likelønn Tekst og foto: Paal M. Svendsen, Holmen Regjeringen forutsetter at forhandlingspartene i vårens tariffoppgjør tar grep som sikrer varige resultater for likelønn. > Samtidig uttrykte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm helt tydelig at likelønnsfordeling er partenes ansvar alene da hun holdt sitt innlegg under Unios tariffkonferanse på Holmen Fjordhotell i Asker i Akershus 20. januar. Partene må bli enige om hvilke grupper som skal prioriteres, og utjamningen kan ikke bety ytterligere krav fra andre grupper. En lønnsutjamning kan bare ha varig effekt dersom dette oppfylles, sa Bjurstrøm. At levealderen i befolkningen øker, betyr ikke flere år som pensjonist. Vi må jobbe mer, sa hun videre. Målet for avtalen som partene i arbeidslivet har inngått om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og NAV-reformen, er å holde flere i arbeid lenger, sa Bjurstrøm, og la til at et velfungerende NAV er viktig for å få ned langtidsfraværet. Forhandlingene om en ny IAavtale er i gang, og Bjurstrøm sier at regjeringen vil at flere med funksjonshemninger er i jobb. Vi må se etter nye virkemidler for å få ned sykefraværet, og vi må bruke dem vi har, sa hun. Statsråden trakk fram arbeidskraftmangelen og omstillingen i arbeidsmarkedet blant tidas største utfordringer. Globalisering betyr økt konkurranse, og evnen til omstilling er viktig i land som Norge, sa statsråden, og la til at et arbeidsliv med et godt samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og myndigheter og en velfungerende velferdsstat er viktige fortrinn for Norge. Unio-leder Anders Folkestad sendte med Bjurstrøm en beskjed til regjeringen: Trepartsamarbeid og gjensidig tillit handler ofte om kompromisser. Når vi tar ansvar for resultatet og kompromisset, røyner det på når regjeringen enten ikke leverer eller ønsker seg noe annet enn det vi mente vi var enige om, sa han til applaus fra salen. Folkestad sier det verste som kan skje er at det ikke blir noe resultat når det gjelder likelønn. ps@utdanningsnytt.no Prioriterer likelønn Tekst: Knut Hovland Utdanningsforbundet forutsetter at likelønn prioriteres ved hovedtariffoppgjøret i > Det heter det i det overordnede tariffkravet som sentralstyret i Utdanningsforbundet vedtok på sitt møte i midten av januar. Likelønn er definert som lik lønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper Krever statlige penger til likelønn Unio-leder Anders Folkestad mener statlige milliarder må til for å sikre tiltak for likelønn i årets lønnsoppgjør. > I snitt tjener kvinner 85 prosent av det menn tjener i Norge, med samme eller likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar. Vedtaket skal samordnes med de andre organisasjonene i Unio i løpet av de kommende ukene. Endelig konkretisering av lønnskravene kommer senere. Tariffoppgjøret i offentlig sektor starter for alvor etter påske. Det er også knyttet forventninger til den såkalte tilleggsprotokollen etter den 12 dager lange streiken i Protokollen skulle og lønnsforskjellene følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Likelønnskommisjonen har foreslått en startbevilgning på tre milliarder. Det er bare en begynnelse, men det er et viktig politisk Unio-leder Anders Folkestad og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er klare for et lønnsoppgjør om likelønn. sikre lærerne en lønnsutvikling på minst samme nivå som andre kommunale grupper. Nå er tiden kommet for at dette skal følges opp. Tariff blir også viktig under representantskapsmøtet i Utdanningsforbundet i begynnelsen av februar. Der deltar blant andre samtlige fylkesledere i tillegg til ledelse og sentralstyre i forbundet. kh@utdanningsforbundet.no Les mer på grep for å komme i gang for fullt, sier Folkestad til NRK. Nå handler det om å komme fra ord til handling. Derfor er en likelønnspott et viktig steg i riktig retning. 5

6 Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010 aktuelt. > Omorganisering Sarpsborg lovar å følgje lova Nedskjeringane av leiarstillingar i barnehagesektoren i Sarpsborg går sin gang. Men politikarane stiller tydelege vilkår om at det må skje i samsvar med lovverket. Tekst: Harald F. Wollebæk > 18. januar gav administrasjonsutvalet i Sarpsborg rådmannen fullmakt til å gjennomføre omorganiseringa, som inneber at fleire av barnehagane i byen må dele på styrar. I to av dei fire nye barnehageeiningane er det ein einingsleiar og to styrarar fordelt på fem barnehagar. Dersom det viser seg at omorganiseringa er ulovleg, skal arbeidsmiljøutvalet i kommunen gjere naudsynte justeringar. Skeptisk Leiar Jostein Egerdal i Utdanningsforbundet Sarpsborg vil vente og sjå korleis organiseringa blir, men trur ikkje det let seg gjere å gjennomføre omorganiseringa på ein lovleg måte. Forslaget vil innebere at det vert tre styrarar mindre. I fjor slo fylkesmannen i Aust-Agder fast at det ikkje er lov å innføre sams leiing for fleire barnehagar dersom det fører til at ressursane til leiing i barnehagane totalt sett vert svekte. Dessutan har Kunnskapsdepartementet vore tydelege på at barnehagane må ha ein styrar til stades kvar dag for å kunne oppfylle intensjonen i barnehagelova. Det er over ei mil mellom to av barnehagane i same barnehageeining, påpeikar Egerdal overfor Utdanning. Når omorganiseringa er på plass, vil Utdanningsforbundet Sarpsborg sjekke resultatet opp mot lovverket og sende ein klage til fylkesmannen i Østfold dersom det viser seg at lova blir broten. Det er i alle fall oppmuntrande at politikarane og administrasjonen forsikrar at dei vil følgje lova, seier Egerdal. Lova er fleksibel Fungerande leiar i administrasjonsutvalet i Sarpsborg, Sindre Martinsen-Evje (Ap), meiner lova er fleksibel og at ein difor må vente til omorganiseringa er gjennomført. Men kravet vårt er at organisasjonsmodellen må vere innanfor lova. Det skulle berre mangle. Dersom det ikkje skjer, skal arbeidsmiljøutvalet i kommunen ha fullmakt til å gjere naudsynte endringar, seier Martinsen-Evje til Utdanning. hw@utdanningsnytt.no Jostein Egerdal, leiar i Utdanningsforbundet Sarpsborg, trur ikkje det let seg gjere å gjennomføre omorganiseringa i barnehagane på ein lovleg måte. Foto: Tom-Egil Jensen Vil styrke Norden-kunnskapene Svenskene gjør et framstøt for å styrke Nordenkunnskapene i skolen. Tekst: William Gunnesdal > Den svenske utdanningsministeren Jan Björklund er blitt spurt om hva som kan gjøres for at Helsingfors-avtalens intensjoner kan få gjennomslag i alle relevante fag i den kommende læreplanen for den svenske grunnskolen, ifølge nettstedet norden.org. Spørsmålsstiller er Lars Wegendal, medlem av den svenske Riksdagen og miljø- og naturressursutvalget i Nordisk Råd. Han viser til Helsingfors-avtalen fra 1952, der det står at de nordiske regjeringene skal legge til rette for at «undervisningen og utdanningen i skolene i de nordiske land i passende utstrekning skal omfatte undervisning i de andre nordiske lands Lars Wegendal. Foto: Per Arvidsson /socialdemokraterna.se språk, kultur og samfunnsforhold». Dette er gjentatt i den nordiske kulturavtalen fra 1972, og begge avtaler er å anse som folkerettslig og juridisk forpliktende. Målene i Helsingfors-avtalen ble høsten 2006 i Nordisk Råd konkretisert gjennom en deklarasjon om nordisk språkpolitikk. Her er det stadfestet at målet er at alle nordboere skal kunne kommunisere med hverandre, i første rekke på et skandinavisk språk. Deklarasjonen slår fast at «nabospråkundervisningen i skolen bør styrkes, så vel som undervisningen i skandinaviske språk som hjelpespråk og fremmede språk». Lite konkret svar fra ministeren Den svenske skoleministeren ga Wegendal følgende svar: Innenfor rammen av Nordisk Ministerråd har ministerrådet for utdanning og forskning utarbeidet en strategi for utdannings- og forskningsområdet for perioden : «Norden ledende, dynamisk kunnskaps- og kompetanseregion.» I strategien uttrykkes det blant annet at målet med et sterkt nordisk samarbeid om ungdomsutdanningen er at alle skal ha en god utdanning etter grunnskolen. Ministeren understreker også at Norden og de nordiske språkene fortsatt vil finnes i Skolverkets nye læreplaner for den svenske grunnskolen. wg@utdanningsnytt.no 6

7 > Pedagogikk Lekser kan gi dårligere skoleutbytte Elever fra såkalt ressurssvake hjem kan rett og slett gjøre det dårligere på skolen på grunn av at de får lekser. Det viser en ny forskningsstudie. Hjemmelekser har bare i liten grad positiv effekt på læringen, viser flere studier. Foto: SXC Vil ha forskning på lekser Nå er det på tide å finne ut om lekser faktisk er positivt, mener høyskolelektor Elisabeth Lundervold Sørdal. > At lekser er nyttig har altfor lenge fått være en vedtatt sannhet, uten at det er blitt forsket på, sier høyskolelektor Elisabeth Lundervold Sørdal fra Høgskolen Stord/Haugesund. Sørdal skrev masteroppgaven «Skolens leksepraksis: Historiske spor framtidige utfordringer» i Et av funnene hennes var at lekser forsterker sosiale ulikheter. Sørdal er ikke glad for at det legges vekt på at det er elever med «lave sosioøkonomiske ressurser» som taper på lekser. Hun er redd for at det kan føre til en båstenkning som vil hemme debatten. Hvem vil innrømme at man sliter med leksene sammen med barnet sitt hvis man risikerer å bli stigmatisert? spør hun. I SSB-undersøkelsen leser jeg også at lekser kan sette en stopper for motivasjonen gjennom skoledagen. Det er en høy pris å betale, mener høyskolelektoren. Hun mener at man i den sammenhengen må tenke over det store frafallet i videregående skole, og om lekser kan spille inn der. Det vet vi jo ikke, men jeg spør meg: Kan det smitte over? spør Sørdal. Tekst: Kjersti Mosbakk Må være mål og mening Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er enig i at lekser som er gitt på feil måte, kan forsterke ulikheter mellom elevene. > Hvis man introduserer ny kunnskap gjennom leksene, vil det være en del elever som faller fra. Lekser må være å øve på stoff læreren har gjennomgått på skolen. Elevene må også få tilbakemelding på leksene av læreren, sier Halvorsen til Utdanning. Elisabeth Lundervold Sørdal mener negative erfaringer med lekser kan være en del av årsaken til frafallet i videregående skole. Hva tenker du om det? Jeg tror mange elever faller fra på grunn > Elever i 4. klasse som ikke har noen bøker hjemme og som får lekser etter hver matematikktime, gjør det dårligere på skolen enn fjerdeklassinger som får lekser sjeldnere. Det er en av konklusjonene i en ny studie utført av forsker Marte Rønning ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Hun har kommet til at elevene gjennomsnittlig har et svakt positivt utbytte av lekser. Imidlertid er det altså slik at de elevene som har lav sosioøkonomisk bakgrunn, gjør det bedre hvis de får mindre lekser. Lav sosioøkonomisk bakgrunn er definert som at elevene har ingen eller veldig få bøker hjemme. SSB-undersøkelsen «Homework and Pupil Achievement in Norway» viser også at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn ofte ikke gjør lekser i det hele tatt. Hvis de først gjør lekser, bruker de mer tid på leksene enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn. Marte Rønning har i sin forskningsstudie tatt utgangspunkt i norske elevers besvarelser i TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study) fra Over 8000 norske elever deltok i undersøkelsen: 4108 i 4. klasse og 4627 i 8. klasse. km@utdanningsnytt.no > Les hele saken og intervjuet på av negative opplevelser på ungdomsskolen. Det kan hende lekser også har en betydning, sier kunnskapsministeren. Hun er opptatt av at leksedebatten må være nyansert, og mener det er meningsløst å snakke om lekser i småskolen og i videregående skole i samme åndedrag, og understreker at det er et mål at de minste skal kunne gjøre seg ferdig med leksene på skolen. Vi ønsker å ha en konsensuskonferanse for å komme fram til et minste felles standpunkt. Der vil vi samle fagfolk, forskere og praktikere og så må vi finne en måte å koble på elever og foreldre. Det må være mål og mening med leksene, fastslår Halvorsen. 7

8 Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010 aktuelt. > Kvalitetsmeldinga Over halvparten av de ansatte i barnehagene må være førskolelærere, understreker Utdanningsforbundet i høringssvaret til regjeringas kvalitetsmelding. Ill.foto: Birgit Røe Mathisen www. utdanningsnytt.no Krever slutt på dispensasjoner Det må ikke lenger gis dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Det er et av punktene i Utdanningsforbundets høringssvar til kvalitetsmeldinga. Tekst: Harald F. Wollebæk > Fra 2007 til 2008 økte antall dispensasjoner til pedagogiske ledere og barnehagestyrere uten førskolelærerutdanning fra 2500 til nesten 3500, ifølge Statistisk sentralbyrå og kommunestat-rapporteringa KOSTRA. Å få slutt på denne praksisen er ett av momentene i Utdanningsforbundets høringssvar til stortingsmeldinga om kvalitet i barnehagen, som nå skal behandles i Stortinget. Eiere av barnehager må anstrenge seg mer Kvalitetsmeldinga Stortingsmelding nr. 41, «Kvalitet i barnehagen», ble lagt fram i mai i fjor. Hovedmålet har vært å styrke barnehagen som læringsarena og som et sted med et inkluderende fellesskap for alle barn. Regjeringa foreslo blant annet: l styrke innsatsen for å rekruttere pedagoger l øke antall pedagoger i barnehagen med sikte på å innfri dagens pedagognorm (én pedagogisk leder per 7 9 barn under tre år og barn over tre år) l utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten l vurdere om kompetansen hos lokale barnehagemyndigheter er god nok l utarbeide nye bestemmelser om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske arbeid l tilbud om språkkartlegging til alle barnehagebarn når de er tre år for å få inn førskolelærere. Det må også gjøres mer for å stimulere flere til å ta førskolelærerutdanning, for eksempel gjennom høyere lønn, sier Elin Bellika, sentralstyremedlem og kontaktperson for barnehage i Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet og Bellika mener det må være et mål at minst halvparten av de ansatte i barnehagene er førskolelærere. I 2008 hadde rundt en tredjedel av de barnehageansatte førskolelærerutdanning. Hvis vi skal få til et kvalitetsløft og ha et personale som innfrir kravene det stiller, kan ikke andelen førskolelærere være under 50 prosent, poengterer Bellika, som minner om at i Danmark og Sverige er pedagogtettheten langt høyere. Hun synes ambisjonen i stortingsmeldinga om å oppfylle pedagognormen (se rammesak under) er for lav. Utdanningsforbundet vil dessuten at øvrige ansatte i barnehagene må minst ha kompetanse som barne- og ungdomsarbeider. Forbundet påpeker også at alle kommuneadministrasjoner må ha barnehagefaglig kompetanse, og at dette må lovfestes. Elin Bellika mener det også er mye bra i meldinga. Det er kjempeflott at den understreker barnehagenes posisjon i utdanningssystemet. Nå håper jeg den videre behandlinga kan gjøre den litt mer ambisiøs, sier hun. Familie- og kulturkomiteen skal etter planen avgi sin innstilling til Stortinget 18. februar, som trolig skal behandle meldinga 2. mars. hw@utdanningsnytt.no > Les hele høringsuttalelsen på 11 kommunar får prøve e-val veljarar får delta i forsøk med elektronisk røystegjeving ved kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2011 ifølgje nettstaden til Kommunal- og regionaldepartementet. [22.01.] Etterkrigstid sett fra taperens ståsted Anette H. Søreide har skrevet bok om tyskernes eget vanskelige oppgjør med krigen. [22.01.] Elever imponerte med ideer I finalen i TeknoVisjon vant en gruppe på å ha funnet opp en smart løsning for å spare energi. [21.01.] Utdanning gir ulik gevinst Utdanning gir lavere lønnsavkastning i offentlig enn i privat sektor. [21.01.] Skal lage måltider daglig på Haiti Gjennom en av verdens største beredskapsstyrker, NORCAP, skal Flyktninghjelpen nå sørge for matlaging til personer i døgnet, melder Utenriksdepartementet. [20.01.] Vil ha økonomisk støtte for jobb i distriktene Politistudenter mener at høyere lønn i distriktene kan føre til flere søkere til disse områdene, skriver Nationen. [20.01.] Idrettshøgskolen er best på likestilling Heder, ære og to millioner kroner ble overrakt av statsråd Tora Aasland da Kunnskapsdepartementet delte ut Likestillingsprisen, skriver departementet på sine nettsider. [19.01.] Alarmtelefon for unge Barn og unge som blir utsette for vald, overgrep og mishandling, kan vende seg til ein eigen alarmtelefon, skriv Fylkesmannen.no. [19.01.] 8

9 > Byggeskikk kort fra kloden Bygget kan minne om et fantasidyr. Tegning: Reiulf Ramstad Arkitekter Bygger designbarnehage I løpet av året kan barna og de ansatte ved Fagerborg Menighetsbarnehage flytte inn i nytt og spennende bygg. Tekst: Paal M. Svendsen > Vi har planlagt dette i mange år; det må være ti år nå, og vi ser virkelig fram til å flytte inn i nye lokaler, sier styrer Iren Aarstad til Utdanning. Den nye barnehagen som Fagerborg menighet i Oslo bygger, vekker oppsikt både i bydelen og i fagmiljøet. Det har vært mye interesse rundt barnehagen de siste dagene, og jeg har fått mange telefoner. Det hadde jeg ikke regnet med, men det er gøy, sier styreren, som har vært med i planleggingen fra starten. Hadde dere mange designalternativer å velge mellom? Nei. Sammen med eier og arkitektene jobbet vi oss fram til dette alternativet. Jeg er ydmyk overfor det som er gjort, for jeg har aldri vært med på noe slikt tidligere. Nå er det bare å håpe at det passer for oss, sier en spent styrer. Håndplukkede «lærerinner» Barnehagen får fire avdelinger med plass til 68 barn, og utformingen skal ha en tydelig identitet. Arkitekt Reiulf Ramstad sier at bygget skal gi barna en positiv opplevelse. Noen barn vil kanskje betrakte bygningen som et fantasidyr, sier han til Vårt Land. Styrer Aarstad er opptatt av at barna skal ha en fin barnehage å være i. Vi var i utgangspunktet ikke ute etter design, men kvalitet. Barnehagen har holdt på siden 1958 da lærerinnene, som det het den gang, ble håndplukket fra Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning i Trondheim, sier hun. Menigheten og Aarstad håper at barnehagen skal bli et fyrtårn for andre menigheter som skal bygge nye barnehager. Selve bygget blir 1000 kvadratmeter stort og vil koste 30 millioner kroner. Prosjektlederen i menigheten, Thorleif Holm Glad, avviser at barnehagen ville blitt billigere med en enklere løsning. Vi gjorde et valg, enten reise noe skikkelig eller la være. Nå får vi en barnehage som allerede er omtalt i arkitekturtidsskriftet Wallpaper, og jeg tror andre vil komme for å se på vår løsning når de skal bygge nytt, sier han. Magisk rom Styrer Aarstad sier det er flott å få kjøpe inn nytt utstyr og delta i planleggingen av rommene. Vi planlegger blant annet et sanserom, der ungene kan ta i bruk alle sansene sine, sier hun. Hun minner om at det er menneskene i huset som utgjør selve kjernen og som sørger for kvaliteten: Og gode mennesker har jeg i barnehagen. Mange foreldre har ventet lenge, men resignert underveis og innsett at deres barn går over til skolen før bygget står ferdig. Men nå får endelig noen oppleve dette, sier hun. ps@utdanningsnytt.no > Se alle bildene på Rettelse > I Utdanning 01/2010, side 9, står det at Pedagogstudentene (PS) ikke har lokallag på universitetene. Dette stemmer ikke. PS har lokallag ved de fleste universitetene og aktive styrer både ved Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. > Hviterussland Lærere trues med sparken > Lærere som er medlemmer av opposisjonspartier i Hviterussland, har fått valget mellom å melde seg ut eller miste jobben, ifølge den hviterussiske nettavisa Radye Svaboda. Blant seks lærere som er blitt innkalt til samtaler om dette, finnes både sosialdemokrater og kristen-konservative. Nå har to av dem klaga til rettsapparatet. Jeg skal fortsette å arbeide i skolen og være medlem av partiet. Hvordan kan jeg ellers se barna i øynene når jeg lærer dem at Hviterussland er en rettsstat der man har rett til å være med i partier, sier en av dem, Natalija Iljinitsj, som er med i partiet Hviterussisk folkefront. > Italia Maks 30 prosent innvandrerelever i klassen > 8. januar mottok italienske skoler nye retningslinjer for integrasjon av innvandrerelever. Disse innebærer blant annet at det fra og med september 2010 ikke skal være mer enn 30 prosent innvandrerelever per klasse, skriver Opposisjonen kaller tiltaket raseskillepolitikk. Det innvandrerfiendtlige partiet Lega Nord, som står bak forslaget, ser det som en politisk seier. > New Zealand Hærverk til 30 millioner dollar > Hærverk på skoler har kostet skattebetalerne nesten 30 million dollar på tre år, melder nettstedet til newzealandske The Dominion Post. Skolene får midler etter risikokategori og elevtall. Lykkes skolene i å redusere hærverket, kan de beholde pengene som da spares. 9

10 Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010 aktuell profil! Hvem: Eli Gundersen, (59) > Skolesjef i Stavanger Aktuell med: Mottok sist uke Skoleeierprisen for kommunens fremragende og målrettede arbeid med å utvikle kvaliteten i skoletilbudet.! Kapteinen på laget Kanongod, drivende, krevende og stimulerende, omtales hun som, skolesjefen i Stavanger, Eli Gundersen. Det er mye hennes ære at Stavanger kommune fikk Skoleeierprisen 18. januar. Tekst: Lena Opseth Foto: Siv Egeli, Stavanger kommune > Det er det målrettede og systematiske arbeidet med å følge opp skolenes resultater og elevenes læring, som gjorde at juryen i år kåret Stavanger til skoleeierkommune nummer én. «Fremragende», sier juryen om dette arbeidet, som skolesjefen fronter. Hun har initiert arbeidsverktøyet «Responsen og dialogen» som framheves som et særdeles brukbart verktøy for oppfølging av skolens resultater. Metoden går i korthet ut på at den enkelte skole hvert tredje år gjennomgår en grundig evaluering av en godt forberedt skolesjef og kompetent fagstab. Deretter inngås en avtale om oppfølging på områder der det trengs forbedring. Det var Eli Gundersen som på vegne av kommunen fikk overrakt Skoleeierprisen av utdanningsminister Kristin Halvorsen under Skoletinget. Da hadde hun tidligere presentert kommunens skolesatsing på en overbevisende måte for forsamlingen. Det er også Gundersen som har gjort den omfattende jobben med å skrive søknaden til prisen. Overfor Utdanning benekter Gundersen på det sterkeste at Skoleeierprisen handler om henne. Nei, hun er bare den ambisiøse laglederen. Det er hele skolestaben som står bak det gode lagarbeidet: fra øverste hold ned til den enkelte lærer, samt Utdanningsforbundet, foreldreutvalget og krevende politikerne. Ifølge lagspillerne har kapteinen mye av æren for at kommunen fikk prisen. Hun legger lista høyt, kan skolen til fingerspissene, er dyktig, veldig godt likt, man får respekt for henne, sier rektor Anne-Marthe Basso ved Tastarustå skole i Stavanger. Hun klarer å omforme politiske vedtak til praktiske tiltak i skolen og spiller inn til de politiske miljøene, sier kommunalsjef Per Haarr. Eli er en usedvanlig dyktig og markant skolesjef som fronter skoleutviklingen, sier hovedtillitsvalgt for grunnskole i Stavanger, Merethe Handegaard Scheie. Gundersen ble tilsatt som skolesjef i Stavanger i 2003 etter en omorganisering, og har vært med å bygge opp fagstaben. Hun kom fra en stilling i skoleadministrasjonen i Sandnes, jobbet før det på skolekontoret i Stavanger, har vært hovedtillitsvalgt i Stavanger kommune, leder i Stavanger Lærerlag, har jobbet aktivt med internasjonalt solidaritetsarbeid i Lærerlaget og Utdanningsforbundet fra 1995, er fortsatt medlem av Utdanningsforbundet og har i tillegg rukket å være lærer i en mannsalder. Hun har hovedfag i pedagogikk. «Skolelei? Nei, aldri jeg», uttalte Gundersen i et intervju i Stavanger Aftenblad for litt siden. Av venner omtales hun som en energibombe. En ting hun imidlertid er grundig lei, er sutring. Det nytter ikke å ha viljebetennelse som leder, har hun uttalt. Har man først sagt ja til å være leder, må man stå i beredskap til å følge opp ting som ikke er så vellykket. Man får ta et glass vann og deretter ta de ubehagelige avgjørelser som må til. Det sies om Gundersen at selv om hun kanskje synes politikerne pålegger skolene vel mange tester, så står hun godt i testregimet. Hun bruker resultatene konstruktivt som et godt utgangspunkt for å følge opp skolenes resultater. Flertallet av rektorene i Stavangerskolen ser fram til den grundige evalueringen, responsen og dialogen, hvert tredje år. Rektor Basso er en av dem som får besøk i år. Skolesjefen er tydelig; flink med ris og ros. Hun krever mye noen synes i perioder litt vel mye har store forventninger, men gir også masse støtte, godt hjulpet av en dyktig fagstab, sier Basso. I tillegg til å lede «et målrettet og helhetlig utviklingsarbeid», slik det heter i juryens begrunnelse, får skolesjef Gundersen tid til masse annet: Hun trener, går i helsestudio, padler kajakk og er glad i friluftsliv. Dessuten er hun danseglad, men er ikke framfus. Hun vil gjerne bli bydd opp, røper en tidligere fagforeningskollega fra Norsk Lærerlag og Utdanningsforbundet. lo@utdanningsnytt.no «Det nytter ikke å ha viljebetennelse som leder.» 10

11 Til sjøs? Du? Kanskje dette er en skikkelig innertier for deg, enten du er gutt eller jente! Du blir ikke sjøsyk av å surfe innom De maritime yrkene gir deg en allsidig, internasjonal utdanning. Fra matros til kaptein, yrkesutdanning eller høyskole. Du kan jobbe over hele verden. Du kan praktisere språkkunnskapene dine og samarbeide med folk fra andre kulturer. Spennende jobb, god lønn, mye fri kan det bli bedre? Se selv på Foto: BillyBonkers

12 Rektor Lars Tore Helgeland kan nøgd konstatere at skulen sine gamle dreiebenker har fått selskap av moderne datastyrte maskiner frå det lokale næringslivet (i bakgrunnen). Næringslivet reddar yrkesfaga

13 Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010 tema. Verksemder tilbyr i aukande grad utstyr, materiell og verkstadplass til yrkesfagelevane ved dei vidaregåande skulane. Til gjengjeld får dei lærlingar og seinare tilsette som har akkurat dei kvalifikasjonane dei treng. Leiaren i samarbeidsrådet for yrkesopplæring, Espen Lynghaug, meiner små offentlege løyvingar gjer at næringslivet ser seg nøydd til å bidra. Side >

14 Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010 tema.yrkesfag og sponsing Tekst: Harald F. Wollebæk, hw@utdanningsnytt.no Foto: Alf Ove Hansen Millionsponsing sikra Dersom vi måtte nøye oss med offentlege tilskot, ville vi på sikt ikkje klart å oppfylle måla i læreplanen, seier rektor ved Time vidaregåande skule på Bryne, Lars Tore Helgeland. > Med ein summande lyd vert hardt stål forma til delar til oljeindustrien i verkstadhallen på Time vidaregåande skule på Jæren. Her går det ikkje på augemål. Dei flunkande nye datastyrte maskinene kappar med ein presisjon på ein tusendels millimeter. For tre år sidan gjekk det lokale næringslivet på Jæren saman om å lease fire nye cnc-maskiner, som utfører datastyrt tilskjering av metall, til programområdet teknikk og industriell produksjon (TIP) ved Time vidaregåande. Med tronge offentlege budsjett går næringslivet i aukande grad inn med utstyr, materiell og verkstadplass på yrkesfaga. Gjennom Opplæringskontoret for industrifag i Rogaland bidreg 20 lokale verksemder med 1,2 millionar kroner i året. Korleis hadde det vore om de måtte nøye dykk med offentlege løyvingar? Det er eit scenario som på sikt ikkje ville ha gått. Vi hadde eit stort etterslep på utstyr, og vi ville fått eit kjempeproblem med å realisere Kunnskapsløftets intensjon om å gi elevane kompetanse. Vi ville hatt for få maskiner til å kunne gi elevane god nok undervisning, seier Lars Tore Helgeland. Rektoren er likevel merksam på faren ved at næringslivet i for stor grad kan leggje premissane Elev Mladen Macura programmerer ei av dei kostbare cnc-maskinene som Time vidaregåande skule har fått av lokalt næringsliv gjennom ein leasingavtale. 14

15 r skuletilbodet for undervisninga, slik at elevane til dømes berre kan bruke utdanninga si i det lokale næringslivet. Vi har ofte møte med verksemdene om korleis vi legg opp opplæringa, og det er viktig å halde fast ved at det er vi som definerer undervisninga. Vi må heile tida tenke på om elevane vil trenge det dei lærer kvar som helst, og ikkje berre i ei bestemt verksemd. Blir undervisninga for spesialisert, risikerer vi kraftige møte med oss sjølve i døra, understrekar Helgeland, som meiner dei lokale verksemdene syner forståing for dette. Yrkesfaga ved offentlege vidaregåande skular får utstyr, materiell og anna hjelp frå næringslivet til truleg eit tosifra millionbeløp i året, ifølgje NHO. Hovudinntrykket etter ein ringerunde til rundt 20 vidaregåande skular er at næringslivet sine bidrag aukar. Fleire av skulane opplyser at hjelpa frå næringslivet har svært mykje å seie for kvaliteten på opplæringa elevane får. Mange skular legg òg vekt på at elevane får nytte maskiner og anna utstyr hos lokale verksemder. Elevane ved Jessheim videregående skole har til dømes tilgang til maskiner som er verd millionar kroner. Samstundes har dei offentlege budsjetta blitt trongare. Berre i Rogaland førte manglande justering for prisvekst sidan 2002 til eit etterslep på 90 millionar kroner for dei vidaregåande skulane. På Time slår rektor Lars Tore Helgeland fast at innsatsen frå næringslivet reddar undervisninga i programområdet teknikk og industriell produksjon. Det er blitt mange fleire søkjarar. Statusen til denne retninga har auka. No har vi same slags utstyr og programvare som verksemdene nyttar. Stål er ei kostbar råvare, difor er det viktig å ha svært nøyaktige maskiner, understrekar Helgeland. I år er det fullt belegg på første året ved TIP, 135 elevar. Dei nye maskinene på vidaregåande trinn 2 (vg2) er i bruk så mykje som mogleg innanfor rammene til Kunnskapsløftet. Faglærar Kjetil Sel meiner dei nye maskinene gjer det lettare å motivere elevane. Vi har det same utstyret som i verksemdene, og dermed vert undervisninga meir realistisk. Det er tydeleg at elevane set pris på dette, og meir motiverte elevar gjer det sjølvsagt kjekkare å undervise, seier han. Rektor Lars Tore Helgeland er glad for at lokalt næringsliv har rusta opp maskinparken ved Time vidaregåande skule. Men det er viktig at skulen legg premissane for korleis undervisninga skal skje, understrekar han. Opplever du press for å leggje opp undervisninga slik næringslivet vil? Vi får gode innspel og har eit godt samarbeid om kva vi skal leggje vekt på. Men dei legg seg ikkje direkte opp i undervisninga, seier Sel. Same slags utstyr Industriverksemda Aarbakke AS er ei av verksemdene som la pengar på bordet for å fornye maskinparken ved Time vidaregåande skule. Dagleg leiar Gisle Bryne vonar det vil gje verksemda fleire flinke tilsette. Vi ser på bemanning og lærlingar som ein ekstremt viktig faktor for evna vår til å konkurrere. Vi ønskjer å dra til oss dei best opplærte personane. Då er det viktig at dei får trene på utstyret som dei skal bruke seinare, seier Gisle Bryne. Korleis påverkar de innhaldet i undervisninga? Vi har ikkje sett formelle krav, for dei står i læreplanen. Men vi har ein aktiv dialog med både lærarar og elevar, som vi trur bidreg til å forme kva dei legg vekt på. Og det at vi har gjeve dei nye maskiner inneber jo òg ein tydeleg påverknad, seier han. Skulen får nytte maskinene gjennom ein leasingavtale. Vil det vere aktuelt å trekkje dei attende? Vi vurderer ikkje den mogelegheiten. Det har vore eit langsiktig og tett samarbeid mellom industrien og skuleverket, og det vil vi halde fram med, forsikrar Gisle Bryne. Han understrekar òg at økonomiske krisetider ikkje får verksemda til å nedprioritere samarbeidet med skulen. Vi trur verda har tenkt å halde fram. Den langsiktige tenkinga vår står ved lag, seier Gisle Bryne. Bidrag viktig når tilskot står stille Offentlege løyvingar som har stått stille, har gjort bidraga frå næringslivet til yrkesfaga endå viktigare, meiner Margareth Rønningsen, kontaktperson for medlemsgruppe vidaregåande opplæring i Utdanningsforbundet Rogaland. > Løyvingane frå fylkeskommunen har ikkje vore kompenserte for prisstiging på mange år. På mange programfag har det ført til mangel på godt utstyr, seier Rønningsen. Sjølv har ho erfaring frå helse- og sosialfag, der sjansane til å få bidrag frå andre enn det offentlege er små. Det har gått ut over kvaliteten på undervisninga. Dei praktiske delane av faga må tonast ned, som til dømes praktisk matlaging. Matvarer til dette faget inneber ein stor utgiftspost for skulane som har desse linene, seier Margareth Rønningsen. Ho understrekar at ho ikkje er imot at næringslivet syner interesse for skulen, og at behovet for utstyr varierer mellom dei ulike utdanningstilboda. Saknar større rammer Solveig Ege Tengesdal (KrF), leiar i Opplæringsutvalet i Rogaland, stadfestar at det ikkje har vore kompensert for prisvekst i fylkeskommunen sidan Denne manglande kompensasjonen har ført til eit etterslep for fylkeskommunen på rundt 90 millionar kroner. I dette budsjettåret har vi lagt inn ein auke på 6 millionar kroner for å dekkje delar av dette etterslepet. Er det ikkje eit tankekors når rektorar meiner dei ikkje ville kunne oppfylle læreplanen om dei berre måtte støtte seg på offentlege løyvingar? Jo. Det krev at vi er i stand til å prioritere midlar til yrkesfaga. Men fylkeskommunen sine økonomiske rammer er for små. Frå sentralt hald har det vore uttalt at ein skal satse på yrkesfaga. Men då må staten òg bidra med meir pengar, meiner Solveig Ege Tengesdal. Ho understrekar at ho er glad for samarbeidet med næringslivet og trur heller ikkje at fylket skal ha ambisjon om å kunne halde skulane med det mest moderne utstyret til ei kvar tid. Men eg vonar vi no skal få til ei sterkare satsing på løyvingane til yrkesfaga. 15

16 Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010 tema.yrkesfag og sponsing Næringslivet trår til Fleire døme på skular som har fått direkte bidrag frå næringslivet, hovudsakleg frå det siste året: Kirkenes videregående skole i Finnmark: Til programområdet bilskade, lakk og karosseri fekk skulen tre bilar og tre skuterar frå lokale leverandørar og importørar. Meløy videregående skole, avdeling Glomfjord i Nordland: Har overteke utstyr frå lokale verksemder innan prosessindustrien. Dersom skulen hadde måtta kjøpe tilsvarande utstyr nytt, ville det ha kosta fleire millionar kroner. Saltdal videregående skole i Nordland: Til automatiseringsfaget fekk skulen ein reguleringsventil med testutstyr og anna reguleringsteknisk utstyr for automasjon til ein samla verdi av rundt kroner. Sortland videregående skole i Nordland: Utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk fekk handverktøy til ein verdi av rundt kroner. Fosen videregående skole i Sør-Trøndelag: Fekk i fjor ein ny bil med tilhøyrande verktøy og ein lastebilmotor til ein verdi av ein million kroner. Sykkylven vidaregåande skule i Møre og Romsdal: Skulen fekk ei plaststøypemaskin til ein verdi av rundt kroner. I tillegg får skulen låne ein robot til fleire millionar kroner under føresetnad av at skulen òg lærer opp tilsette ved ein av møbelfabrikkane i kommunen. Eid vidaregåande skule i Sogn og Fjordane: Skulen betalte kroner i gjeld som stod att for eit firma under styrt avvikling. Skulen fekk til gjengjeld ein robotlab, eit fresebord og anna utstyr verdt rundt to millionar kroner. Jessheim videregående skole i Akershus: Har avtalar med lokale firma som gjev dei gunstige prisar på materiell og verktøy, noko som tilfører skulen verdiar på rundt kroner i året. Glemmen videregående skole i Fredrikstad: Skulen fekk ein ny bil og testutstyr til ein verdi av i overkant av kroner. Malakoff videregående skole i Moss: Fekk i fjor ein heilt moderne bil til ein verdi av rundt kroner. Gand videregående skole i Sandnes: Køyretøyavdelinga fekk to nye bilar nesten gratis til ein sannsynleg salsverdi på totalt opptil kroner. Flekkefjord videregående skole: Har avtale med næringslivet om materiell til teknikk og industriell produksjon og til elektrofag til ein verdi av rundt kroner i året. Hjalmar Johansen videregående skole i Skien: Har ein avtale om å få kroner i året i til utstyr til lakkboks. Bidrag fritek ikkje frå ansvar For små offentlege løyvingar får næringslivet til å gje meir til skulane, meiner Espen Lynghaug i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring. > Lynghaug representerer NHO og er leiar for rådet, som drøftar tiltak for å utvikle fag- og yrkesopplæringa. Han har eit klart inntrykk av at bidrag frå næringslivet til offentlege vidaregåande skular vert stadig meir vanleg. I NHO seier vi at skulen er vår viktigaste leverandør. Når ein ser at skulane slit med gamalt utstyr, ser mange verksemder nytta av å få sett inn det utstyret som faktisk vert brukt i næringslivet i dag. Det er ein god praksis at lokal industri bidreg med ekstra utstyr til den lokale skulen som dei rekrutterer frå. Men dette kan ikkje frita det offentlege frå ansvaret for å ruste opp verkstadene og maskinene i skulane, seier Lynghaug. Det varierer kor mykje næringslivet kan stille opp for den lokale vidaregåande skulen. Espen Lynghaug trur dette skapar skilnader i undervisningstilbodet mellom skulane. Han peikar på at i Karlsen-utvalet si utgreiing om framtida for fagopplæringa var det eit framlegg om at fylkeskommunane skulle få ansvaret for å kartlegge utstyr-situasjonen i dei vidaregåande skulane, og at dette skulle følgjast opp med løyvingar. Men i Stortingsmelding nr. 44, som ikkje er handsama enno, er ikkje dette framlegget med, Bidraga frå næringslivet skapar skilnader i undervisningstilbodet, meiner Espen Lynghaug i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring. til liks med dei fleste andre framlegga som kostar pengar, poengterer Espen Lynghaug. Han understrekar at norske styresmakter brukar meir pengar på skulen enn dei fleste andre land. Men det må ikkje nyttast som argument mot å få til den siste biten: nok verkstadplass, moderne utstyr og nok råstoff. Eg tykkjer det er dette vi manglar for å kunne hente ut avkastinga på alle pengane vi investerer, seier Espen Lynghaug. Han legg dessutan vekt på at praktisk undervisning kan motverke fråfall blant elevane. Mange yrkesfagelevar ønskjer meir praksis. Men eg har sjølv vore lærar i vidaregåande, og veit at når fem klassar skal dele på ein verkstad, vert det få timar i veka med verkstadsundervisning. Foto: Marianne Ruud 16

17 Det finst inga oversikt over kva slags utstyr dei vidaregåande skulane har. Departementet vil ikkje ta initiativ til ei nasjonal kartlegging. Trongare rammer på tretti år «Med berre offentlege løyvingar ville vi ikkje hatt sjanse til å gje elevane god nok undervisning» Krev kartlegging av utstyret Ingen har oversikt over kva slags utstyr skulane har. Utdanningsforbundet krev ei slik. Det har vorte dramatisk mykje vanskelegare å skaffe undervisningsmateriell innanfor dei offentlege rammene, meiner Jan Reidar Sæther, vara tillitsvald for Utdanningsforbundet og elektrolærar ved Horten videregående skole. Elektrolærar John Arild Skjølsvold > Ved innføringa av Reform 94 vart utstyret på yrkesfaga tilpassa reformen. Dette er ikkje gjort etter innføringa av Kunnskapsløftet. Det er eit offentleg ansvar å sørgje for at yrkesfaga har godt nok utstyr, og difor er ein gjennomgang naudsynt, seier Evy Ann Eriksen, sentralstyremedlem og kontaktperson for vidaregåande opplæring i Utdanningsforbundet. Ho stadfestar at mange yrkesfaglege undervisningstilbod ville hatt store problem dersom dei ikkje hadde hatt fått hjelp til utstyr og materiell frå næringslivet. I desse tilfella er det viktig at det er måla i læreplanen som styrer undervisninga, og ikkje tilgangen på utstyr. Det må ikkje verte ei spesialisering som gjer at elevane får ei smalare utdanning enn dei elles ville ha fått, seier Evy Ann Eriksen, som understrekar at ho ikkje er kjend med døme på at dette faktisk skjer. Ho åtvarar likevel om at det å basere seg på private bidrag kan føre til at elevar ved ulike skular og studieprogram ikkje får eit likeverdig undervisningstilbod. Dersom løyvingane frå det offentlege ikkje strekk til, vert kvaliteten på tilbodet meir avhengig av kva for kontaktar skulen har. I februar i fjor sende Utdanningsforbundet, LO og Skolenes landsforbund eit sams brev til Kunnskapsdepartementet, der dei mellom anna bad om ei utstyrskartlegging. Vi har hatt trykk på dette tidlegare utan å få gjennomslag. Men vi har ikkje lagt saka på hylla, forsikrar Evy Ann Eriksen. > I elektronikkfaget ligg vi på etterskot i høve til den teknologien som vert nytta ute, seier han. Horten videregående skole er ein av skulane som må klare seg utan bidrag frå næringslivet til utstyr og undervisningsmateriell. Sjølv om det er god hjelp i at elevane er utplasserte hos verksemder og får nytte deira moderne utstyr, tykkjer Sæther det er eit problem at skulen sjølv har vanskar med å henge med i utviklinga av utstyr og materiell. Då eg byrja å undervise på slutten av talet, hadde kvar lærar romslege budsjett, og vi kunne kjøpe inn det vi trengde. No er rammene mykje trongare, seier Jan Reidar Sæther. Elektrolærar John Arild Skjølsvold ved Meldal videregående skole i Sør-Trøndelag stadfestar inntrykket av at budsjettrammene er blitt trongare. Han har undervist sidan Med berre offentlege løyvingar ville vi ikkje hatt sjanse til å gje elevane god nok undervisning, seier Skjølsvold. Løysinga ved Meldal videregående er å la verksemder få halde fagprøver ved skulen. Ifølgje Skjølsvold gjev dette skulen eit par hundre tusen kroner i året, i tillegg til at verksemdene set att ein del utstyr. For å overleve er vi heilt avhengige av samarbeid med næringslivet, konkluderer han. Meiner samarbeidet er naudsynt Med så raske teknologiske endringar er det ikkje rasjonelt at skulane skal skaffe alt moderne utstyr sjølve, meiner Lisbet Rugtvedt (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet. > Det er ein tendens til at næringslivet bidreg meir enn før med utstyr og materiell. Korleis heng dette saman med at vidaregåande skule skal vere eit offentleg ansvar? Det er inga tvil om at det offentlege har ansvar for at skulane har utstyret dei treng. Men det er positivt at næringslivet bidreg i tillegg. Med dyr teknologi er slikt samarbeid naudsynt, seier Rugtvedt til Utdanning. Ho åtvarar likevel mot ei utvikling der kvaliteten i opplæringstilbodet vert avhengig av det lokale næringslivet si evne og vilje til å stille opp. Ho presiserer at vi er på feil kurs dersom det offentlege overlet ansvaret til næringslivet, men at det vi nå ser, berre er eit supplement frå næringslivet, og at det er positivt. Statssekretæren har avgrensa tru på ei nasjonal kartlegging av utstyrssituasjonen på yrkesfaga. Eg trur ikkje på skippertak. Fylka må heile tida halde oversikt over at skulane har det utstyret dei treng. Det er ein del av fylka sitt ordinære ansvar. Vi forventar at dei følgjer opp, og at lærarar og elevar meldar ifrå, seier Lisbet Rugtvedt, som ikkje utan vidare vil gå med på at dei statlege overføringane til fylkeskommunane er for små. Regjeringa vil gje så gode rammer som mogleg. Men noka ekstrasatsing til yrkesfaga i fylka har så langt ikkje vore aktuelt, understrekar ho. 17

18 Utdanning > nr 2 / 29. januar 2010 litt av hvert. Skoledans Skolebarn i tibetanske folkedrakter danser for Tibets åndelige leder, Dalai Lama, under hans besøk i en skole for tibetanere i Chandragiri i India, i januar i år. Foto: Anupam Nath/AP/Scanpix «Det gjeld å halde mismotet ved lag». Ukjent opphav Deichmanske bibliotek fyller 225 år > 12. januar fylte Oslo kommunes bibliotek, «Deichman», 225 år. I 1785 åpnet det, Oslos første offentlige bibliotek, den gang i Overhoffrettens gård i Rådhusgaten 13. Grunnlaget var kanselliråd Carl Deichmans boksamling, gitt som testamentarisk gave. Biblioteket er Norges største folkebibliotek og ett av de eldste i landet. Det var fra begynnelsen av åpent for alle byens borgere, og de eldste låneprotokollene viser at det ble flittig benyttet. Siden bibliotekaren Jacob Rosted også var rektor ved Katedralskolen, ble samlingen i 1802 flyttet til skolens bibliotek. Deichmanske fikk egne lokaler i Bygningen i nyklassisk stil ble med sine mange trapper kalt «trappehuset». Et nytt bibliotekbygg er vedtatt, og skal reises i Bjørvika, men må vente til etter 2012, når veinettet rundt Operaen er på plass. Kilde: Wikipedia Om kultur som vann for sjelen > Vinnerne av julekryssordet er Kjell Hanssen, Ballstad og Kato Løvstad, Botnhamn, som begge vil motta en boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer! > På Utdanningsforbundets seminar for pensjonistledere og fylkeskontakter før jul holdt Lars Hauge, tidligere kultursjef i Akershus, foredraget «Uten kultur tørker sjela». Noe av det viktigste i kultursammenheng er å skape engasjement i fellesskap. Kvalitet er et relativt begrep for det dreier seg om å bli best mulig ut fra egne forutsetninger, sa Hauge. Han fortalte fra sitt yrkesliv og om samarbeid mellom kulturarenaer der dessverre både småkonger og hakkelov var utbredt, men hadde tro på paraplyorganisasjonen «Frivillighet Norge», der 215 landsomfattende organisasjoner og sektorer er samlet: Eliten og massen er avhengige av hverandre. Hvordan var det å møte pensjonistene her? Fantastisk! Pensjonistene er en ressurs, og makthavere bør gi klare signaler om at eldre får bidra i lokalsamfunnet. Skolen er en viktig samfunnsfaktor, som riktig drevet er et kreativt senter i ethvert nærmiljø. Selv føler jeg meg like kreativ i dag som da jeg var tjue, svarte Hauge. Av William Gunnesdal 18

19 Pedagogikk i o(rienterings)-skogen > Hagaløkka skole i Asker i Akershus innviet i høst to faste orienteringsløyper for skoleklasser, med tilhørende klassesett av kompass og laminerte kart. Løypene begynner ved klubbhytta Vestlia, som mange skoleklasser og barnehager benytter til overnatting. De to løypene har forskjellig lengde og vanskegrad, og klubben har trykket en spesialutgave av kartet over området, med tegnforklaring og postbeskrivelser. Postene er laget for å tåle vær og vind, og langløypa står slik at man samtidig kan benytte hytta til Den Norske Turistforening på det flotte utsiktspunktet ytterst på Furuåsen, Hovdehytta. Marit Egner, opplæringsansvarlig i o-styret i Asker, sier at mange har etterspurt et opplegg Omran Samar, Thawng Huan Than Thangeng og Lea Hagberg fra Hagaløkka skole i Asker beser posten «stor stein» i Vestmarka med inspektør Trond Zweidorff. i opplæring i bruk av kart og kompass. En lærerveiledning er under utarbeidelse. Egner regner med at tilbudet kan bidra til å høyne orienteringsopplevelsen for mange barn og ungdommer som får bruke de nye løypene. Tekst og foto: Torgeir Strandhagen Etter kaldnetter Godt å kjenne gliden under skiene igjen, høre små knirk fra stavtakene. Føle lette snøfnugg smelte mot kinnet. Granene står stive med tjukk vinterpels. Lenge siden linnvær nå. To rådyr hopper elegant langs ei lita myr, mens elgkua står stille i skogsnaret. Venter til du har staket deg forbi. Steinar Bråten Foto: Steinar Bråten Sitat fra skolehverdagen: Klassen skal begynne på svømmekurs. Elev: Jeg kan svømme, det er bare det at jeg ikke flyter. Innsendt av Nina Warloe, Vestfold 19

20 > I denne spalten formidler Utdanning tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gang handler det om etwinning; Hvordan lærere i Europa skaffer seg vennskapsskoler i andre land via datanettet og samarbeider om prosjekter elevene kan ha utbytte av. Lærevinning gjennom Utdanning > nr 2/ 29. januar 2010 mitt tips. De jobber ivrig med å lage sin egen profil på engelsk, elevene i 5. klasse på Spetalen skole i Råde, Østfold. Profilen skal brukes når de snart skal i gang med et nytt etwinning-prosjekt med sin irske vennskapsskole. Tekst og foto: Lena Opseth > Vi er i forberedelsesfasen til et nytt prosjekt. Når elevene vet at profilen de lager skal presenteres for autentiske elever i utlandet, øker motivasjonen, forklarer lærer Hilde Øen. Forrige jul, i 4. klasse, samarbeidet elevene med en vennskapsklasse i Craughwell National School i Galway i Irland. De to klassene utvekslet juletradisjoner, snakket med hverandre via Skype, viste filmsnutter og PowerPointpresentasjoner på nett, sang tradisjonelle julesanger, viste bildefortellinger, med mer. Det var veldig gøy å snakke med de irske elevene samtidig som vi kunne se dem. Vi måtte være nøye med å snakke riktig og høyt slik at de forsto oss, vi øvde fælt. Elevene hadde også skoleuniformer, og vi lærte om hvorfor. Det var også moro å høre om hvordan de feirer jula og artig å høre dem synge, sier Kristian Tobiassen. Magnus Fossum er enig. Læreren deres, Claire Parkinson, var en Kristian Tobiassen og Magnus Fossum synes det er gøy å lage presentasjon av seg selv på nett som skal vises for vennskapsskolen. Men aller morsomst er det å snakke med elevene og se dem på Skype. Da gjelder det at engelsken sitter! Elektronisk vennskapsskole: > Hensikten med den digitale plattformen etwinning er å stimulere til oppretting av vennskapsskoler, økt pedagogisk samarbeid og kulturell utveksling mellom skoler i Europa. Via etwinning kan lærere på en enkel og ubyråkratisk måte samarbeide om prosjekter de synes er hensiktsmessige og som passer inn i undervisningsopplegget. Det er EU som står bak opprettelsen av etwinning, som kom i gang i lærere er registrert, i Norge ca lærere fra 687 skoler. Norske lærere er for tida i gang med drøyt 60 prosjekter i samarbeid med skoler i Europa. De fleste av prosjektene er innen språk- og kulturkunnskap, men det er også mange prosjektet innen naturfag, matematikk, musikk og litteratur. Mer om e-twinning på: Det er her en registrerer skolen sin. Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips». 20