Ullensaker kommune Regulering

Transkript

1 Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 221/13 Hovedutvalg for overordnet planlegging DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV S1 - OSL. NORWEGIAN- HANGAR. 1. GANGS BEHANDLING Vedtak Hovedutvalget for overordnet planlegging (HOP) vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-10, å legge forslag til detaljreguleringsplan for Del av S1, OSL Gardermoen, Norwegian hangar, vist på plankart datert , med tilhørende bestemmelser, ut til offentlig ettersyn. Rett utskrift Kurt O. Kristoffersen Formannskapssekretær Sendt: Saksbehandler for videre forføyning Saksnr. 2013/ Side 1 av 16

2 Saksprotokoll i Hovedutvalg for overordnet planlegging Behandling: Av 11 representanter var 11 til stede medregnet møtende vararepresentant. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksnr. 2013/ Side 2 av 16

3 RÅDMANNENS INNSTILLING Hovedutvalget for overordnet planlegging (HOP) vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-10, å legge forslag til detaljreguleringsplan for Del av S1, OSL Gardermoen, Norwegian hangar, vist på plankart datert , med tilhørende bestemmelser, ut til offentlig ettersyn. Ullensaker, Siri Gauthun Kielland kommunaldirektør Saksnr. 2013/ Side 3 av 16

4 Saksbehandler: Atle Sander Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert ROS-analyse, datert Illustrasjoner av hangaren, datert 06/ Saksdokumenter: Sammendrag: Norwegian Air Shuttle ASA planlegger bygging av hangar på en del av felt S1 på Gardermoen. Tomten ligger ved den vestre rullebanen og grenser i nord til tidligere Braathens hangar. På sydsiden overlapper planen delvis en bebyggelsesplan for hangarområde som ble vedtatt i Områdereguleringsplanen for lufthavnområdet forutsetter at det skal utarbeides detaljreguleringsplan for de enkelte byggeområdene. Der skal bl.a. byggehøyder for hangarer fastsettes. Oppstart av reguleringsarbeidet ble varslet 2. juli. Ingen av de myndigheter som har sendt uttalelse, har merknader til reguleringsarbeidet. Saksopplysninger: BAKGRUNN: Norwegian Air Shuttle ASA planlegger bygging av hangar for lett vedlikehold i del av felt S1 på Gardermoen, syd for tidligere Braathens hangar. Hangaren skal dimensjoneres for selskapets nye langdistansefly 787 Dreamliner og vil bli et ledd i etablering av en base for selskapet ved Oslo Lufthavn. Hangaren skal ha plass til ett langdistansefly og to fly av typen Boeing , evt. 5 stk Det vil bli arbeidsplasser ved hangaren. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet har en størrelse på 66 dekar og inngår i felt S1 i områdereguleringsplanen for lufthavnområdet. Området ligger ved den vestre rullebanen, mellom tidligere Braathens hangar og avisingsplattformen. Planområdet er i dag ubebygd og består først og fremst av løvtrevegetasjon og gress. Det er kjøreatkomst til planområdet på OSLs internvei som er bygget sydover fra Fridtjof Nansens veg. EIERFORHOLD Planområdet eies i sin helhet av Avinor og festes av Oslo Lufthavn AS. Det vil bli inngått en festeavtale for tomten med Norwegian Air Shuttle ASA. Saksnr. 2013/ Side 4 av 16

5 Figur 1. Planområdet er avgrenset med stiplet linje som vist på oversiktsbildet ovenfor. PLANSTATUS Kommuneplan for Ullensaker Kommuneplanen av 2008, understreker flyplassens store betydning for sysselsetting og potensial for videre utvikling. Etterspørselen etter tomter til næringsvirksomhet vil øke framover. Områdene mellom rullebanene har et potensial for næringsvirksomhet. Kommunen ønsker et næringssamarbeid som ser alle arealer i sammenheng inkludert områdene vest og øst for flyplassen. Kommunedelplan for klima og energi for Ullensaker kommune I kommunedelplan for klima og energi er mål og tiltak konsentrert om forhold som kommunen har reell innflytelse over. Gjennom dialog med OSL og som planmyndighet vil kommunen finne fram til tiltak med sikte på ytterligere å redusere behovet for bruk av privatbil for reiser til og fra flyplassen. Tiltaket skal rette seg mot ansatte så vel som reisende. Rikspoliske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, sikker og effektiv trafikkutvikling. Fylkesdelplan - Strategisk utviklingsplan for Gardermoen Gardermoen 2040 Fylkesdelplanen søker å forene prioriteringene i «Romerike møter framtida» og Lufthavnplanen, slik at både regionen og hovedflyplassen kan utvikle seg til beste for hverandre. Planen har hovedfokus på Gardermoen i et langsiktig perspektiv; hvordan flyplassen skal bidra positivt til regionens utvikling, være et nasjonalt knutepunkt og et utstillingsvindu mot verden. Saksnr. 2013/ Side 5 av 16

6 Strategisk utviklingsplan for Gardermoen signaliserer i likhet med Lufthavnplanen behov for kapasitetsøkning ved hovedflyplassen gjennom utvidelse/ utbygging av terminalbygget, dvs pågående prosjekt T2 i 2012 og en økning av rullebanekapasiteten på noe lengre sikt, en gang mellom 2020 og Områdereguleringsplan for Oslo lufthavn Gardermoen Planområdet inngår i sin helhet i Områdereguleringsplan for Oslo lufthavn, Gardermoen, stadfestet av Miljøverndepartementet I områdereguleringsplanen inngår det aktuelle planområde i område S1: Område for hangarer, drifts- og administrasjonsbygg. Det kreves detaljregulering før utbygging av de enkelte delområdene. I detaljreguleringsplanene skal det angis byggegrenser og kotehøyder for bebyggelse og det skal avklares plassering og utforming av interne veier og parkeringsområder. Viktige premisser for utforming av landskap skal også angis. Reguleringsbestemmelser for sone S1 i områdeplanen angir følgende: «Før det gis tillatelse etter plan- og bygningslovens 20-1 skal det foreligge vedtatt detaljreguleringsplan for hver av, eller for deler av sonene E2, E3, S1, S2, S5, S6, S7, S8, S9, S10, S11, S12 og S13 samt V og N, jfr. PBL Planen skal vise plassering av bygninger og anlegg, eventuell tomteinndeling interne veger, planlagt terreng, interne og sekundære grøntstrukturer, disponering av ubebygde arealer og eventuelt etappevis utbygging av planområdet. Bebyggelsesplaner som er vedtatt i henhold til tidligere reguleringsplan, skal inntil de blir avløst av detaljreguleringsplan gjelde, såfremt de ikke er i strid med områdeplanen.» Saksnr. 2013/ Side 6 av 16

7 Figur 2. Områdereguleringsplan for Oslo Lufthavn Gardermoen, stadfestet av Miljøverndepartementet Detaljreguleringsplanens grenser markert med stiplet strek. Saksnr. 2013/ Side 7 av 16

8 Bebyggelsesplaner Det foreslåtte planområdet grenser i nord til bebyggelsesplan for del av sone S4, Braathens SAFE, datert I syd overlapper planområdet delvis bebyggelsesplan for hangarer i del av sone S4, datert Utbygging etter denne planen er ikke realisert. Disse bebyggelsesplanene ble behandlet i henhold til den forrige reguleringsplanen for lufthavnområdet, der deler av det nåværende felt S1 ble kalt felt S4. I den nye områdereguleringsplanen ble felt S1 og felt S4 slått sammen til S1. Nytt hangarområde for Norwegian Figur 3. Forslag til detaljregulering tegnet inn sammen med tidligere godkjente bebyggelsesplaner: - Bebyggelsesplan fra 1996 for Braathens SAFE på nordsiden. og - Bebyggelsesplan fra 1997 på sydsiden. Reguleringsforslaget overlapper delvis denne planen. SAKSGANG Oppstartsmøte ble gjennomført hos Ullensaker kommune den Kunngjøring av planarbeidet Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort den 2. juli 2013 i Romerike Blad og i Eidsvoll Ullensaker Blad, samt på Ullensaker kommunes hjemmeside. Offentlige myndigheter, grunneiere, naboer og gjenboere ble tilskrevet med brev 28. juni Frist for innsendelse av merknader i forbindelse med varsling var satt til 16.august Det er kommet inn 4 uttalelser. UTTALELSER Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune Statens vegvesen Jernbaneverket Saksnr. 2013/ Side 8 av 16

9 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen forutsetter at reguleringsplanen vil bli utarbeidet i samsvar med kommuneplanen. Fylkesmannen har vurdert varslet planarbeid ut fra regionale og nasjonale hensyn innenfor sine ansvarsområder. Basert på den oversendte informasjonen har fylkesmannen ingen konkrete merknader. Akershus Fylkeskommune Automatisk fredete kulturminner Området er tidligere befart. Fylkesrådmannen har ingen merknader knyttet til automatisk fredete kulturminner. Nyere tids kulturminner Fylkesrådmannen forutsetter at detaljreguleringsplanen utformes i henhold til områdeplanens bestemmelser og retningslinjer og har ingen ytterligere merknader til nyere tids kulturminner. Andre regionale interesser Fylkesrådmannen har ingen kommentarer knyttet til andre regionale interesser. Statens vegvesen, Under forutsetning av at detaljregulering gjennomføres innenfor rammene gitt i vedtatt områdereguleringsplan for Oslo Lufthavn Gardermoen, har Statens vegvesen ingen merknader til det varslede planarbeidet Jernbaneverket Jernbaneverket har ingen kommentarer til oppstart av reguleringsarbeid for bygging av ny hangar lokalisert langs vestre rullebane og vest for Edvard Griegs vei. Tiltakshavers kommentar Forslag til reguleringsplan er i tråd med gjeldende kommuneplan for Ullensaker kommune. Planarbeidet er også i henhold til områdereguleringsplanen for Oslo Lufthavn, Gardermoen. Tiltakshavers kommentar Forslag til reguleringsplan er i tråd med gjeldende kommuneplan for Ullensaker kommune. Planarbeidet er også i henhold til områdereguleringsplanen for Oslo Lufthavn, Gardermoen. Tiltakshavers kommentar Forslag til reguleringsplan er i tråd med områdereguleringsplanen for Oslo Lufthavn, Gardermoen. Tiltakshavers kommentar Tiltakshaver har ingen kommentar Rådmannens kommentar: Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer, men viser generelt til rådmannens vurderinger. Vurdering av forskrift om konsekvensutredning og utarbeidelse av planprogram I forbindelse med områdereguleringsplan for Oslo lufthavn, Gardermoen, stadfestet av Miljøverndepartementet , ble det utarbeidet en konsekvensutredning for hele lufthavnområdet. Planforslaget ligger innenfor de rammene som ble trukket opp i områdeplanen og faller dermed ikke inn under disse oppfangskriteriene i Forskrift om konsekvensutredninger. Planlagt bygg er også mindre enn m 2. Tiltaket skal derfor heller ikke av den grunn konsekvensutredes. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innenfor planområdet skal Norwegian Air Shuttle ASA oppføre hangar som er dimensjonert for selskapets nye langdistanse fly. Det skal også anlegges oppstillingsplasser for ytterligere 2-3 fly. Til dette formålet foreslås regulert en tomt på 45 dekar. Planområdet vil i nord grense inn mot hangartomten til det tidligere Braathen SAFE (nå Norwegian Property ASA) og vil i syd delvis overlappe et hangarområde som ble fastlagt i bebyggelsesplan i 1997, men som ikke er bygget ut. Mot vest reguleres en taksebane (LT) som forbinder tomten med lufthavnens banesystemer. På landsiden mot øst grenser planområdet til en eksisterende atkomstvei. Øst for atkomstveien, langs Edvard Griegs veg, ligger en 75 meter bred sone som er påtenkt til administrasjons- og driftsbygg, med mer. Dette er også en del av felt S1, men det er ikke aktuelt å detaljregulere denne sonen nå. Saksnr. 2013/ Side 9 av 16

10 Figur 4. Illustrasjonsskisse for ny hangar for Norwegian Air Shuttle Reguleringsformål Planområdet foreslår regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur lufthavn og til vegetasjonsskjerm. Atkomstveien langs tomtens østside reguleres til kjøreveg. Den vil inngå i lufthavnens interne veinett og skal være privat. Reguleringsformål Areal, m Kjøreveg privat Annet vegareal Grønnstruktur i kombinasjon med lufthavn Lufthavn - landing og taxebane Lufthavn - hangarer/administrasjonsbygg Vegetasjonsskjerm Sum areal Grad av utnytting Den planlagte hangarbygningen vil ha et bebygget areal på m 2. Et service- og driftsbygg i 2 etasjer med 4 meter etasjehøyde planlegges inntil hangaren, på østsiden. Bebygget areal for dette bygget vil bli m 2. Samlet bruksareal er m². Arealer for teknisk kjeller og kulvert er ikke medregnet. Dette vil utgjøre ca m². Bebygget areal vil til sammen utgjøre 30 % av tomten, dvs. det samme som er forutsatt i områdereguleringsplanens bestemmelser. Parkeringsplasser skal ikke være med i beregningsgrunnlaget, dette også iht. bestemmelsene i områdereguleringsplanen. Byggehøyder Hangarbygget foreslås å få en innvendig takhøyde på inntil 23 meter. Mønehøyde kan bli inntil kote 227, og maksimalt tillatt gesimshøyde foreslås til kote 217. Dreamliner-flyet har en hale som rager 17 m over bakken. Service- og driftsbygget blir oppført i 2 etasjer og kan få en gesimshøyde på inntil kote 212. Saksnr. 2013/ Side 10 av 16

11 Trafikkforhold Atkomstvei vil være eksisterende internvei fra nord med atkomst fra Fridtjof Nansens veg. Den nordre del av denne veien ble fastsatt i bebyggelsesplanen for det tidligere Braathens hangarområde, men veien ble opparbeidet med noe forskjøvet linjeføring i forhold til det som ble fastsatt i bebyggelsesplanen. Videreføring av veien sydover er ikke regulert og veien er derfor innarbeidet i planforslaget med nødvendig tilpasning til linjeføringen ved tidl. Braathens hangar. Parkeringsplasser Det planlegges en parkeringsplass for 80 biler. Dette tilsvarer ca. 0,5 biler pr. ansatt. På grunn av utstrakt bruk av skiftarbeid, er dette nødvendig for å dekke behovet for de ca som vil være ansatt ved anlegget. Spesielt når avslutning av nattskiftet overlapper tiden da øvrige ansatte begynner arbeidet om morgenen, vil det være stort behov for tilstrekkelig med parkeringsplasser. I henhold til områdereguleringsplanen skal det innenfor S1 anlegges parkeringsplasser iht. følgende norm: 0,4-0,6 parkeringsplasser pr. ansatt. Av dette skal 70 % være opparbeidet samtidig med bebyggelsen i den enkelte sone. For det resterende antall plasser avsettes reserveareal. For virksomheter med spesielle arbeidstidsordninger kan kommunen godkjenne en annen parkeringsdekning. Det skal tilrettelegges sykkelparkering for de ansatte. Bebyggelsens plassering Bebyggelsen plasseres så langt øst på tomten som mulig, slik at mest mulig areal frigis til utendørs flyoppstilling og til manøvrering av fly. Bebyggelsens plassering er vurdert i forhold til gjeldende restriksjonsplan for Oslo Lufthavn. Hinderflatene i restriksjonsplanen baseres på BSL E 3-2 som er norsk forskrift for utforming av flyplasser og som igjen er basert på ICAO Annex 14. Restriksjonsplanen skal bl.a. sikre fri sikt fra kontrolltårnet til banesystemene. Slik hangaren er plassert, er den ikke i konflikt med restriksjonsplanen. OSL vil også gjennomføre beregninger for å kontrollere evt. refleksjoner fra hangaren mht. utforming og materialbruk i forhold til navigasjonsinstrumenter. Bebyggelsens utforming Bebyggelsen er skissert å bestå av et enkelt og nokså høyt (27 meter) hovedvolum med buet tak og med et lavere drifts- og servicebygg på østsiden. Dette er skissert med et flatt tak og vil visuelt bli helt underordnet det store hovedvolumet. Saksnr. 2013/ Side 11 av 16

12 Landskap og grøntstruktur Figur 5. Overordnet grøntstruktur landsiden i lufthavnområdet Den overordnede landskapsplanen for lufthavnen er retningsgivende for videre planlegging av grøntstrukturen innenfor planområdet, for opparbeidelse, utforming og bruk. Langs sydsiden av planområdet reguleres en 25 m bred vegetasjonsskjerm. I dag er det en del vegetasjon i denne sonen - vesentlig løvtrær. Den delen av vegetasjonen som ikke er til hinder for sikt fra kontrolltårnet til flymanøvreringsområdene, vil bli bevart. Dette grøntbeltet utgjør 10 % av tomten og vil inngå som en del av den tverrgående grøntstrukturen i lufthavnområdet. I tillegg vil grønne grasarealer ut mot banesystemet inngå i grøntstrukturen. Disse arealene kan ikke ha trær eller busker. Til sammen utgjør grøntarealene over 20 % av tomten og planområdet. Reguleringsbestemmelsene setter krav om minimum 15 %. Teknisk infrastruktur Planområdet vil bli tilknyttet lufthavnens vann- og avløpsnett og OSLs fiberoptiske IT-nett. Håndtering av overvann Behandling av overflatevann, takvann og drensvann skal skje iht. prinsippet om lokal overvannshåndtering og på en slik måte at grunnvannet ikke forurenses og at vannbalansen opprettholdes. Eventuelle nødvendige tillatelser må iht. gjeldende konsesjoner innhentes fra forurensningsmyndigheten. Det åpne arealet på nordsiden av hangarbygget vil bli benyttet til snødeponi. Snø i dette området klassifiseres ikke som forurenset. Det planlegges derfor ikke særskilte rensetiltak. Saksnr. 2013/ Side 12 av 16

13 Energiløsninger og fjernvarme Planområdet vil bli betjent med fjernvarme fra Hafslund Energis anlegg på Gardermoen. En vesentlig del av energibehovet vil derved dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse om planarbeidet for områdereguleringsplan for Oslo Lufthavn ble det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. ROS-analysen foreligger som egen temarapport ROS-analyse for reguleringsplan Gardermoen, Asplan Viak ROS-analysen er gjennomgått på ny i forhold til det foreliggende forslag til detaljreguleringsplan og følger saken i oppdatert versjon. Automatisk fredede kulturminner Forholdet til automatisk fredete kulturminner (fornminner) i lufthavnområdet ble avklart i forbindelse med konsekvensutredningen som ble utarbeidet sammen med områdeplanen. Det vises også til uttalelse fra Fylkesrådmannen som ikke har merknader knyttet til automatisk fredete kulturminner. Universell utforming Prinsipp for universell utforming skal legges til grunn ved utforming av bygninger og fellesarealer. Universell utforming innebærer at utforming av bygninger og uteområder skal være slik at de kan brukes av alle, uten spesialutforming for enkeltgrupper.. ILLUSTRASJONSPLAN Vedlagte illustrasjonsplan, som ikke er gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende, viser den planlagte utbygging iht. planforslagets rammer. Det store hovedvolumet er hangaren som kan romme ett langdistansefly, 787 Dreamliner, og to fly av typen Boeing På flysiden vil det være plass til utendørs oppstilling av ytterligere 2 3 fly. Det lave drifts- og servicebygget på østsiden vil underordne seg hovedvolumet. Det er vist 2 innkjørsler fra den eksisterende atkomstveien på østsiden. Det er tegnet inn parkeringsplass for 80 biler på nordsiden av bebyggelsen. Langs hangarens nordvegg vil det bli bygget halvtak i 4 meters høyde (kote 206) til beskyttelse av kjøretøyer og annet driftsutstyr. På nordsiden av hangaren vil et 3 dekar stort område bli disponert som deponiområde for snø. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET I forbindelse med at det ble utarbeidet ny områdereguleringsplan for lufthavnområdet (stadfestet av Miljøverndepartementet ), ble det også utarbeidet en ny konsekvensutredning. Det foreliggende forslag til detaljregulering ligger innenfor rammene av områdereguleringsplanen og det er derfor ikke behov for å utarbeide ny konsekvensutredning. Trafikk Det nye hangarområdet vil få kjøreatkomst på den eksisterende internvei fra porten ved Fridtjof Nansens vei. Det er tilstrekkelig kapasitet i krysset ved Edvard Griegs veg og for øvrig på det det lokale veinettet. Det er bussholdeplass i Edvard Griegs veg. Gangavstand er 500 m. Støy Virksomheten i hangaren avgir ikke støy som vil endre det overordnede støybildet. Hangaren vil være arbeidsplass for et stort antall mennesker. Tiltak for støydemping må gjennomføres i henhold til FOR nr. 456: Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Saksnr. 2013/ Side 13 av 16

14 Utslipp til luft Bygget vil bli oppvarmet med fjernvarme fra Hafslund 90 % av energien er basert på biobrensel. Flyene vil normalt bli tauet til og fra hangaren. Utslippet av klimagasser knyttet til flyenes bevegelser er derfor begrenset. Overflate- og grunnvann Det stilles krav i reguleringsbestemmelsene om at grunnvannet skal sikres i anleggs- og driftsfasen. Dette er svært viktig i forbindelse med verkstedsvirksomhet der ulike oljer og kjemikalier blir håndtert. Sammen med søknad om tiltak skal det redegjøres for tiltak som sikrer grunnvannet i området mot eventuell forurensing fra virksomheten og som ivaretar hensynet til ytre miljø. Det settes av et eget område for deponering og smelting av snø. Snø som ryddes innenfor området, klassifiseres som ren. Smeltevannet kan derfor infiltreres i grunnen. Arkitektur og kulturmiljø Arkitektur og bebyggelsesstruktur Den foreslåtte utbygging er en videreføring av det overordnede grep i områdereguleringsplanen, der det forutsettes at områdene med banetilknytning først og fremst skal nyttes til virksomheter som er direkte flyrelatert. Det ble lagt føringer for byggehøyder i sentralområdet, der det er en forutsetning at ekspedisjonsbygget skal være dominerende. For hangarene ble det derimot lagt til grunn at størrelsen må tilpasses utviklingen i flyparken. Det ble derfor forutsatt at byggehøydene skulle fastsettes i de enkelte detaljreguleringsplanene. Kulturmiljø Tidligere lå de såkalte Kongsbergbygningene i dette området. Dette var eldre bygninger som Fylkesrådmannen ved den første konsekvensutredningen for lufthavnområdet ikke klassifiserte som verneverdige. Bygningene ble gitt bort og er nå tatt ned og har fått ny bruk et annet sted. Naturressurser og landskap Biologisk mangfold Eksisterende vegetasjon i planområdet er lauvtrær i tresjiktet, i hovedsak hengebjørk. Markvegetasjonen er dominert av urter og gress i de mest åpne bjørkepartiene. Det er tidligere gjennomført omfattende kartlegging av naturmiljøet på Gardermoen. I forbindelse med områdereguleringsplanen ble det gjennomført supplerende feltundersøkelse, men det er ikke påvist prioriterte naturtypelokaliteter innenfor det området som her foreslås detaljregulert. Landskap Ved utbygging av lufthavnområdet ble det lagt til grunn en overordnet landskapsplan, der det bl.a. ble lagt vekt på tydelige vegetasjonsbelter på tvers av hovedstrukturen i lufthavnens landside. Denne forutsetningen ble videreført i områdereguleringsplanen se Figur 5. Den overordnede landskapsplanen for lufthavnen er retningsgivende for videre planlegging av grøntstrukturen innenfor planområdet, for opparbeidelse, utforming og bruk. I forslag til detaljreguleringsplan er det langs tomtens sydside innarbeidet et 25 meter bredt vegetasjonsbelte. I dette beltet er det i dag en del vegetasjon, med bjørk som dominerende treslag. Det forutsettes supplerende beplanting, tilpasset i høyden slik at ikke fri sikt fra Tårnet til flyenes manøvreringsområder blir hindret. Dette vegetasjonsbeltet kan på sikt komme til å erstatte et tilsvarende vegetasjonsbelte som ble regulert i gjeldende bebyggelsesplan på sydsiden. Saksnr. 2013/ Side 14 av 16

15 Sosiale og økonomiske virkninger Universell utforming Planområdet er tilnærmet plant og det ligger godt til rette for universell utforming av områdets uteområder. Dominerende treslag i området er imidlertid bjørk, som er problematisk for mange allergikere. Det er ikke aktuelt å endre dette. Bussholdeplassen i Edvard Griegs veg ble for noen år tilbake bygget om for å tilfredsstille kravene til universell utforming. Sysselsetting Det er i dag ca sysselsatte ved lufthavnen. Virksomheten gir i tillegg betydelige ringvirkninger for sysselsetting i nærområdet. I det foreslåtte hangaranlegget vil det bli om lag sysselsatte. En stor andel av arbeidet vil være skiftarbeid. Risiko og sårbarhet I forbindelse med områdereguleringsplanen ble det utarbeidet en omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse. Asplan Viak har gjennomgått risiko- og sårbarhetsanalysen på ny for å forsikre seg om at sikkerhetsforholdene blir ivaretatt i forbindelse med den foreliggende detaljreguleringsplanen. Oppdatert Risiko- og sårbarhetsanalyse følger saken som vedlegg. Konsekvenser i anleggstiden I reguleringsbestemmelsene for områdereguleringsplanen er det fastsatt krav til massedisponering, bl.a. at sand og grus i byggegropene skal tas vare på som ressurs. Før det gis rammetillatelse skal det utarbeides driftsplan for utnyttelsen av sand- og grusmassene for det enkelte delområde. Disse bestemmelsene videreføres i foreliggende forslag til detaljreguleringsplan. Det er også forutsatt at anleggstrafikken skal belaste boligområder minst mulig. Eventuelle støybeskyttelsestiltak skal iverksettes samtidig med utbyggingen. Fremdrift og forhold til byggesaksbehandlingen I denne reguleringssaken ønskes det en stram fremdrift. Norwegian Air Shuttle har allerede de nye flyene i drift og ønsker å komme i gang med byggearbeidene tidlig i Man ønsker derfor å komme i gang med grunnarbeidene høsten Selskapets arkitekt, SG Arkitektur, vil i oktober søke om rammetillatelse og vil be om at det gis igangsettingstillatelse for grunnarbeid på grunnlag av første gangs behandling av reguleringssaken. Norwegian Air Shuttle peker på at forslaget til detaljreguleringsplan er helt i tråd med områdereguleringsplanen og mener en slik saksbehandling derfor bør kunne forsvares. Reguleringsforslaget vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. 2. gangs behandling kan ikke påregnes før i februar. Juridiske konsekvenser Avinor vil fortsatt stå som eier av tomten, men vil på samme måte som for de øvrige selskapsområdene, inngå en festeavtale med Norwegian Air Shuttle. RÅDMANNENS VURDERINGER / DRØFTINGER: Overordnede mål Planforslaget bygger opp under flyplasseiers, kommunens og regionens mål om å tilrettelegge for økt flyplassrelatert virksomhet. En hangar for Norwegian er i tråd med dette. Utforming og kvaliteter Hangaren må bygges med de høyder som trengs for å få plass til de nye Dreamliner-flyene. Bygningene og aktivitetene vil skje innenfor sikkerhetsgjerdet, og siktkrav og krav til manøvrering gjør nødvendigvis at store flater blir dekket av asfalt og gress. Saksnr. 2013/ Side 15 av 16

16 Utnyttelse og høyde Utnyttelsen holder seg innenfor BYA på 30 % som gjelder fra områdereguleringsplanen. Sammen med relativt stramme byggegrenser, gir dette få muligheter for videre utbygging senere. I følge tiltakshaver vil dette heller ikke være aktuelt. En høyde på 17 m på Dreamliner-flyene gjør at hangaren må bli høy på midten av buetaket. Om det da er nødvendig med en hangarhøyde på inntil 27 m eller om den skal redusere høyden med 2-3 m må diskuteres nærmere før sluttbehandling. Et hovedprinsipp på flyplassen er at terminalbygget skal være det dominerende bygget. Denne vil kun være 5 m høyere enn planlagt hangar. Grønnstruktur I sør beholdes en grønnstripe med trær, som en del av det overordnete landskapspreget på flyplassen. Rådmannen støtter dette, da det grønne preget var en viktig faktor for hele flyplassen på Gardermoen ved planleggingen på 90-tallet. Trafikk ansatte, med skiftarbeid vil generere noe trafikk i området. Avkjørsler og vegsystem anses for å ha kapasitet til dette. Parkering Bestemmelsene om parkering følger opp kravene til parkeringsplasser fra områdereguleringsplanen, om 0,4-0,6 p-plasser per ansatt. Det planlegges her for 80 p-plasser, som er ca 0,5 pr forventet ansatt. Det er i overgangene mellom skiftene det kan antas å være litt for få p-plasser tilgjengelig. Fremdrift Reguleringsplanen kan tidligst vedtas i januar/februar Norwegian ønsker å starte byggearbeidene/grunnarbeid nå i høst. En igangsettingstillatelse før detaljreguleringen er vedtatt, krever en dispensasjon fra områdeplanens bestemmelser og evt plan- og bygningsloven. Rådmannen tar ønsket til etterretning og avventer bemerkninger ved offentlig ettersyn. KONKLUSJON: Planforslaget er i tråd med overordnete mål om å få større flyplassaktivitet og flere ansatte på Gardermoen. Rådmannen anbefaler Hovedutvalget for overordnet planlegging å vedta at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Melding om vedtak sendes: Saksbehandler Saksnr. 2013/ Side 16 av 16