MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling

Transkript

1 Lillehammer kommune Utvalg for plan og samfunnsutvikling MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for plan og samfunnsutvikling Møtested: Formannskapsalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER Reguleringsendring for Storhove N1. Orientering ved Areal+ Manganproblematikk grunnvannskilden. Orientering ved tjenesteområdeleder Heidi Strandvik SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 46/16 DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅRETTA VED RØYSLIMOEN 47/16 KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 71B NORD 48/16 KLAGE PÅ ILEGGELSE AV TVANGSMULKT - BRUKSENDRING FORSAMLINGSLOKALE GNR/BNR 200/217 - JERNBANETORGET 1 - AUD VILANGER 49/16 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN , BUDSJETT 2017 Lillehammer, Terje Rønning Leder

2 Sak 46/16 Sak 46/16 DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅRETTA VED RØYSLIMOEN Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2015p095e12 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 46/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Illustrasjonsplan, datert Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Åretta ved Røyslimoen legger til rette for flomsikring av Åretta gjennom Røyslimoen. Flomsikringstiltakene fører til noe omlegging av vegsystemet, med nye bussholdeplasser, omstrukturering av parkeringsareal og omlegging av gang-/sykkelveg. Det er vektlagt trafikksikre løsninger. Lillehammer kommune er forslagsstiller. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Bakgrunn: Elva Åretta har gjennom tid vært relativt stabil inntil årene 2013 og 2014, hvor det oppsto flomsituasjon ved bydelssenteret i Røyslimoen. Oversvømmelsene medførte en avsperring av hele bydelen Røyslimoen på grunn av vannstand som hindret ferdsel, men også fordi kulvert under Gamle Røysliveg ble skylt vekk av vannføring. Skadeomfanget var stort på tilstøtende bygningsmasser. Flomsituasjonen i 2014 antas å være en 50-årshendelse. Det ventes også en økning av flom i Åretta på grunn av klimaendringer og en økning av ekstremnedbør fram mot år 2100 jf. NVE sin rapport for «Flomberegninger for Bæla, Lunde og Åretta i Lillehammer», datert Elva har flere innsnevringer ved Røyslimoen, spesielt i krysningspunkter for vei og gangvei. I tillegg er det etablert en lang kulvert under parkeringsarealet til Kiwi-butikken. Disse har alle for snevert tverrsnitt i forhold til dimensjonerende flom. Derfor er det startet et prosjekt for flomsikring av Åretta. Behovet for vegomlegging m.m. har gjort det nødvendig å utarbeide en reguleringsplan for et større område på Røyslimoen. Rambøll Norge AS har bistått kommunen med utarbeidelse av planforslaget. Fakta: Planområdet er rundt 57 daa, og omfatter sentrale deler av Røyslimoen. Området består i dag av næringstomter for to dagligvareforretninger, bensinstasjon, samt matservering. Øvrige arealer er blant annet veg- og gangvegsystem, branntomt på gnr. 66 bnr. 16, deler av boligeiendommer, stall og offentlige friområder. Åretta renner øst-vest gjennom planområdet. Området er avsatt til følgende formål/hensynssoner i kommuneplanens arealdel: sentrumsformål, friområde, bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, samferdselsanlegg, støysoner (rød og gul) og boligbebyggelse. Det er i dag 7 gjeldende Side 2

3 Sak 46/16 reguleringsplaner innenfor planområdet. Arealformålene i gjeldende planer videreføres i all hovedsak, men det er gjort enkelte formålsendringer/-justeringer for å gjennomføre flomsikringstiltak med nødvendig omlegging av vegsystem og parkeringsareal. Flomsikringstiltak Det er utført flomanalyser av eksiterende situasjon og det samme er gjort for ny situasjon. Det prosjekteres tiltak ved alle krysningspunkter slik at de blir utformet vassdragsteknisk tilfredsstillende for å hindre oppstuving, erosjon, bunnsenking, uønsket massetransport og masseavlagring. Det er i planen lagt opp til at elva og alle kryssinger skal dimensjoneres for å håndtere 200 års flom + klimapåslag (20 %), i tråd med NVE sin rapport for «Flomberegninger for Bæla, Lunde og Åretta i Lillehammer». Det vil bli gjort erosjonssikringstiltak der det er nødvendig. Terskelnivået ved brua på Røyslivegen opprettholdes, for ikke å påføre elva mer vannmengde nedstrøms. Helt øst i området, oppstrøms Gamle Røysliveg vil det bli anlagt en sikringsterskel for å opprettholde minimum dagens terskelnivå. Området innenfor vil brukes som fordrøyningsområde. Elva åpnes på en strekning langs forretningsbebyggelsen, der den i dag ligger i rør. Dette er nødvendig for bedre å håndtere vannmengder ved flom. Bru ved Gamle Røysliveg ble ferdigstilt sommeren Gjennomføring av flomsikringstiltak vil skje fortløpende. Det er for øvrig gjort flomanalyser for hele Åretta ned til Mjøsa, og et eget prosjekt for elva videre nedover blir startet opp. Bebyggelse Planen viderefører eksisterende bebyggelsesformål, men legger ikke opp til ny bebyggelse. Det åpnes for mindre endringer, som f.eks. flytting av Kiwis inngangsparti som følge av ny adkomst/parkeringsløsning. Inntil Messenlivegen er det en branntomt på gnr. 66 bnr. 16. På grunn av bl.a. byggegrense på 30 m mot fylkesvegen og behovet for flomsikring, vil det ikke være aktuelt å gjenoppbygge huset. Parkering Det etableres en ny parkeringsplass for Kiwi (SPA1). Årsaken til dette er arealbeslag som følge av nødvendig flomsikring. Området dekker et areal på 2,3 daa og har plass til ca. 50 parkeringsplasser. I tillegg vil det bli nødvendig å erstatte to parkeringsplasser langs Solhøgdavegen. Dette gjøres langs tomtegrensa til Solhøgdavegen 1 og 3, på arealet som i dag er disponert av Solhøgdavegen (SPA2 og 3). Vegsystem Det er lagt opp til endringer av vegsystemet, hovedsakelig som en konsekvens av nødvendige flomsikringstiltak. Endringene har også tatt trafikksikkerhetsmessige hensyn. Den største endringen av vegsystemet er i vest ved Røyslivegen. Her er avkjøringen til Skogforvalter Lies veg og Solhøgdavegen flyttet noe sørover, rett ovenfor adkomsten til Kiwi og bensinstasjonen. Adkomsten til Solhøgdavegen 1 og 3 blir dermed omlagt. Rema 1000 får også ny avkjørsel helt nord på tomta. Det er lagt vekt på å få til et helhetlig gangvegsystem innenfor planområdet, som er mer definert enn tidligere. Det reguleres inn en ny busstopp langs Røyslivegen. Holdeplassen på vestsiden av vegen justeres for å tilpasse infrastrukturen. Holdeplassen langs Messenlivegen får endret plassering, og det er lagt inn rom for leskur. Det reguleres også inn en ny gang- og Side 3

4 Sak 46/16 sykkelveg som går via denne holdeplassen som erstatning for gang- og sykkelveg som blir borte ved etablering av større parkeringsareal for Kiwi. Det opprettholdes imidlertid en gangog sykkelvegforbindelse ned til parkeringsarealet og langs fasadeliv for Kiwi. Som en konsekvens av siktlinjer og kurvatur i Skogforvalter Lies veg må også et uthus tilknyttet Solhøgdavegen 1 flyttes eller rives. Bygget er i all hovedsak oppført på kommunal grunn. Torg Det legges opp til at det kan etableres et torg på arealet mellom Åretta og butikken/parkeringsarealet. Dette kan markeres med et eget materiale i dekke, samt heving av nivået på torgplassen i forhold til parkeringsplassen og tilstøtende vegsystem. Alle gang- og sykkelveger som kommer inn i området føres inn på torget, som også er knyttet til det nye inngangspartiet til Kiwi. Bilvegen fra Røyslivegen krysser torget, før den ledes inn til parkeringsområdet. Arealet defineres som «shared space», og er ment både for opphold forflytning Merknader/uttalelser ved offentlig ettersyn: Planutvalget behandlet saken i møte (sak 16/16), der det ble vedtatt å legge saken ut til offentlig ettersyn. Fylkesmannen, brev Fylkesmannen mener at kommunen har utarbeidet en helhetlig og faglig god plan for sikringsarbeider i og i tilknytning til vassdraget. - Bra tilrettelegging for syklister, men sykkelvegforbindelsen fra undergangen o_skf til o_sgs1 og kryssing av Røyslivegen bør gis en mer effektiv trasé for syklister. Rådmannens kommentar: Det er gjort en mindre justering av GS-traseen, samtidig som det er supplert med en forbindelse gjennom torg og p-plass for Kiwi. Se for øvrig Rådmannens kommentar til Statens vegvesen sin merknad nedenfor. Oppland fylkeskommune, e-post Planmaterialet er godt gjennomarbeidet og tiltaket sikrer gode miljøkvaliteter. - Tiltak i elva bør fortrinnsvis skje mellom 15. juni og 15. september av hensyn til gyting og fisk nedstrøms. - Det bør stilles estetisk krav til utforming av inngjerding langs bekken. Rådmannens kommentar: - Av hensyn til de ulike tiltakene -både innenfor planområdet og ved Dovrebanen- kan det bli utfordrende og utelukkende forholde seg til denne tidsperioden. Tiltakene skal legges i denne perioden så langt det lar seg gjøre. - Inngjerdingen og detaljer rundt utformingen ivaretas i prosjekteringen. NVE, brev Mener kommunen har laget en helhetlig og god plan for å gjennomføre de de nødvendige sikringsarbeidene i og i tilknytning til vassdraget. Ber også om at det tas hensyn til fisk når det fastsettes tidspunkt for tiltak i elva. Rådmannens kommentar: Det vises til kommentar til Oppland fylkeskommune for tidspunkt for tiltak. Statens vegvesen, brev Har enkelte detaljinnspill til prosjekteringen som ikke refereres her. - Viktig å sørge for en enkel adkomst til busslomma i Messenlivegen. Side 4

5 Sak 46/16 - Den gjennomgående GS-forbindelsen oppfattes å ha for omstendelig trasé (for de som ikke skal til bussholdeplassen i Messenlivegen). - Fortau langs Kiwi, som vist i illustrasjonsplan, kan med fordel reguleres i plankartet. - Ønsker rekkefølgebestemmelser knyttet til gjennomføring av gangvegsystem. - Byggegrensen mot Messenlivegen må påføres plankartet også i de deler der det ikke er byggeområder. Rådmannens kommentar: - Reguleringsbestemmelsene ( 4) og illustrasjonsplan legger opp til at det kan etableres ytterligere adkomst mellom busslomma og parkeringsplass, i tillegg til de formelt regulerte i plankartet. Forbindelsen er ikke tegnet i plankartet for å sikre fleksibilitet i prosjekteringen. - Traseen for gang- og sykkelvegen er påvirket av ulike faktorer som stigningsforhold, Åretta og det øvrige vegsystemet. Rådmannen mener foreliggende trasévalg for gjennomgående GS-trafikk er den mest pragmatiske løsningen. For mange «gjennomfartssyklister» vil det uansett være mest hensiktsmessig å sykle i Messenlivegen. - Gangforbindelsen langs Kiwi gjennom parkeringsplassen er tegnet inn i foreliggende planforslag. - Flomsikringstiltakene har hovedprioritering i planarbeidet. Disse er det ikke relevant eller hensiktsmessig å knytte rekkefølgekrav om fortau o.l. til. Situasjonen ville vært annerledes dersom planen la opp til nye utbyggingsformål. - Foreliggende plankart har gjennomgående byggegrense mot fylkesvegen. Jernbaneverket, brev Ingen merknader. Norutleie (grunneier Røyslivegen 4, bensinstasjonen), brev (har levert tilsvarende uttalelse som ved oppstartsvarsel) - Ber om at adkomst for semitrailere for påfyll av drivstoff ivaretas. - Ønsker at det legges til rette for parkering utenom drivstoffpumpene (disponerer p- plasser i dag). - Ber om at eiendommen sikres mot flom. Rådmannens kommentar: - Planforslaget er dimensjonert for å ivareta adkomst/snumulighet for semitrailer. Det blir trangt, men det har ikke vært mulig å få til på annen måte. - De eksisterende p-plassene har vært på naboeiendommen. Om det er aktuelt å videreføre dette tilbudet et annet sted på naboeiendommen må det avklares med aktuell grunneier og eventuelt løses gjennom privatrettslig avtale. - Planens formål er å redusere risikoen for flomhendelser, noen som også har medført justeringer for adkomsten til bensinstasjonen. FAU ved Røyslimoen skole, brev datert FAU stiller flere spørsmål til tidspunkt for ferdigstillelse av ulike tiltak i planen. - Mener gang- og sykkelvegen bør flyttes vekk fra fylkesveien og nærmere parkeringsplassen. - Det må etableres opphøyde fotgjengerfelt samtidig med flomsikringsarbeidet. - Spørsmål til bestemmelse Mener det er viktig å sikre skolevegen mot drukningsulykker. Rådmannens kommentar: Side 5

6 Sak 46/16 - I etterkant av merknaden har administrasjonen deltatt i årsmøtet ved FAU, med orientering og besvarelse av en del av spørsmålene i merknaden. Prosjektering av tiltakene vil være ferdig i løpet av kort tid. Det arbeides også med å avklare gjennomføring og finansiering. Når det gjelder tidspunkt for ferdigstillelse av bussholdeplass langs fylkesveg vil det være Statens vegvesen som er ansvarlig for framdrift. - Plasseringen til gang- og sykkelvegen påvirkes av høydeforskjellene i området, og stigningsforhold/universell utforming begrenser hvor langt bort fra krysset Røyslivegen/Messenlivegen den kan etableres. Det vises også til tidligere kommentarer angående gang- og sykkelnettet rundt busstoppet. - I prosjekteringa er det lagt inn opphøyde gangfelt der gang- og sykkelvegen krysser Skogforvalter Lies veg og Røyslivegen. - Bestemmelse er fjernet fra foreliggende reguleringsbestemmelser da den er misvisende. - Det vil etableres gjerder mot Åretta der det er naturlig. Dette er tatt med i prosjekteringa og vist i illustrasjonsplan. Øvre Høstmælingen velforening, brev Gangforbindelsene etter vegomleggingen i etterkant av siste flom er ikke gode, og nåværende busslomme er ikke praktisk. Planen løser gangforbindelser og trafikksikkerhet på en bedre måte. Ber om at kryssingen av Røyslivegen rett ved Åretta merkes godt og busshumpen gjenopprettes. - Ønsker vanlig høyreregel i krysset Skogforvalter Lies veg Røyslivegen. - Er det vurdert rundkjøringer i fylkesvegen og i krysset Skogforvalter Lies veg og Røyslivegen? - Ønsker vegforbindelse mellom indre del av Røyslimoen og til Messenlivegen. - Ber om at tiltakene rundt torget gjennomføres. Rådmannens kommentar: - Oppmerking og fartsreduserende tiltak på stedet følges opp i prosjekteringen. Det legges bl.a. opp til opphøyete gangfelt. - Trafikkskilting vil vurderes i forbindelse med vegomleggingen. - Rundkjøringer i disse kryssene vil bli for plasskrevende og omfattende til at det lar seg realisere. - En slik vegforbindelse er utenfor denne planens formål, og får eventuelt bli et tema ved revisjon av Kommuneplanens arealdel. - Se svar til Stadtler (under) angående gjennomføring av estetiske tiltak ved torget. Katrine Stadtler (Vårseterveien 9), e-post Ber om at de estetiske tiltakene rundt torget/mot Åretta gjennomføres, slik at det kan legges til rette for en møteplass for befolkningen i området. Rådmannens kommentar: Planen legger til rette for gjennomføring av tiltaket. Selve flomsikringstiltakene vil være prioritert i prosjektet. Marit Sørbu-Roterud, e-post Mener elva må gå i rett løp mellom gangvegen og Messenlivegen til ny bru for å løse problemet med oversvømmelser. Rådmannens kommentar: Flytting av elveløpet har blitt vurdert, men er ikke noen egnet løsning. Sikkerhet mot flom er ivaretatt i prosjektet. Side 6

7 Sak 46/16 Ole Martin Hojem, (Solhøgdavegen 1), brev Ber om at Skogforvalter Lies veg skal gå utenom eiendommen - Ber om at det lages en praktisk avkjørsel som gir tilstrekkelig siktforhold. - Lurer på hvor innkjøring til Rema er tenkt. Rådmannens kommentar: - Skogforvalter Lies veg vil ikke gå på Hojems eiendom. En liten flik av eiendommen er regulert annen veggrunn i gjeldende reguleringsplan. Dette formålet er videreført i foreliggende plan. Se for øvrig «konsekvenser for grunneiere» i kapittelet vurdering - Foreliggende avkjørsel vurderes som mest hensiktsmessig. Se for øvrig Rådmannens kommentar til nabo Borg. - Adkomst til Rema er vist med adkomstpiler i plankartet. Erling Borg (Solhøgdavegen 3), e-post Ønsker å opprettholde Solhøgdaveien slik den er i dag. Den nye veiarmen er uønsket av brukerne. Om standpunktet til ny veiarm ikke endres må vi be om at denne legges syd for en gruppe trær og vår avfallsbod. Rådmannens kommentar: Omleggingen av Solhøgdavegen er en nødvendig konsekvens av den nye kryssløsningen i Røyslivegen. En egen avkjørsel for Solhøgdavegen ville blitt for tett innpå krysset. Det er liten fleksibilitet i trasé for avkjørselen til Solhøgdavegen og Skogforvalter Lies veg. Stig Ringom, e-post datert Ønsker å se på mulighetene for å etablere et anlegg for vask av biler på branntomta. Rådmannens kommentar: Et positivt initiativ, men tiltaket vurderes ikke som egnet da det blir kompliserende for planformålet bl.a. ved å begrense muligheten for gangforbindelse til busstopp. I etterkant av offentlig ettersyn er det gjort enkelte justeringer i plankartet. I første rekke gjelder det: - Det er tegnet inn en forbindelse for myke trafikanter gjennom SPA1. - Gang- og sykkelvegen «SGS4» er trukket noe lenger vekk fra krysset Røyslivegen/Messenlivegen. - Det er vist gjennomgående byggegrense mot Messenlivegen. Det er gjort mindre justeringer i reguleringsbestemmelsene og planbeskrivelsen. Vurdering: Reguleringsformål Flomsikringstiltakene vurderes som viktige forebyggende tiltak for å minimalisere omfanget av flomskader i fremtiden. Flomsikringstiltakene skal håndtere 200 års flom + klimapåslag (20 %), noe som er vurdert som tilstrekkelig (jf. NVE sin rapport). Tiltaket vurderes svært positivt for området, til tross for behovet for enkelte omlegginger av veger og parkeringsareal. Konsekvenser for grunneiere Som en følge av behovet for arealer til flomsikring er det nødvendig å omstrukturere parkeringsarealene til Kiwi (felt BF1). Eiendommen gnr. 66 bnr. 16 ble totalskadet i en brann i Det er ikke aktuelt å bygge opp huset igjen da branntomta ligger for nærme fylkesvegen (byggegrensen langs Messenlivegen på strekningen er 30 m). Derfor er det hensiktsmessig at Lillehammer kommune erverver branntomta (samt arealet nord for Kiwi). Side 7

8 Sak 46/16 Dette reguleres til parkeringsarealer for forretningsbebyggelsen (Kiwi), siden dagens parkeringsareal over eksisterende kulvert må omdisponeres for å få åpnet opp elveløpet. Øvrige deler av tomta mellom parkeringsplass og Messenlivegen vil bli regulert til friområde. Videre vil den ene avkjøringen til Rema (felt BKB) bli flyttet fra Røyslivegen til kryssområdet i nord. Dette vil også føre til at parkeringsplassen må omorganiseres noe. For øvrig er Lillehammer kommune grunneier for arealer mellom Kiwi og Messenlivegen øst for branntomta. Dette er arealer som i gjeldende reguleringsplan er regulert til forretning. Også disse arealene vil bli omregulert til friområde og gang- og sykkelveg. I likhet med branntomta er også arealet på kommunens grunn, som er regulert til forretning i gjeldende reguleringsplan, vanskelig å utnytte pga. byggegrenser mot Messenlivegen. Som en konsekvens av omleggingen av Skogforvalter Lies veg må et uthus på eiendommen Solhøgdavegen 1 flyttes eller rives. Dette uthuset er i dag delvis oppført på kommunal grunn. Det har ikke vist seg mulig å opprettholde dagens plassering av uthuset, samtidig som vegen skal kunne få tilfredsstillende bredde, trafikksikkerhet og siktforhold. Grønnstruktur/naturverdier Planen regulerer flere friområder. Område GF3 og GF4 har delvis fått en hensynssone for flomfare, og arealet vil stå under vann ved stor vannmengder. Det skal ikke gjøres større tiltak innenfor friområdene. Planen vurderes ikke å påvirke naturmangfoldet i negativ grad. Området fremstår som sterkt preget av tidligere inngrep. Det er forekomst av ørret i elva på strekningen fra og med Gamle Røysliveg og oppover, men fiskebestanden vurderes ikke å bli vesentlig berørt da strekningen ned mot Røyslivegen allerede er sterkt påvirket av inngrep i form av bla. kulvert. Det er for øvrig ingen kjente viktige artsforekomster innenfor planområdet. Området langs Åretta oppstrøms Gamle Røysliveg består av til dels forsumpet skogsmark og vil bli opprettholdt tilsvarende som i dag, da området kan ha en viktig funksjon for fordrøyning av vannmasser ved flom. I tillegg til å håndtere vannmengder og flomproblematikk vil Åretta få en positiv virkning på landskapsrommet og for lokalbefolkningen på Røyslimoen. Elva gjøres tilgjengelig, ved at strekningen der elva i dag ligger i rør gjenåpnes, og at det stedvis vil være mulig å komme ned til elva og oppleve elveleiet og naturelementene på nært hold. Tiltakene medfører minimale inngrep i terreng og grøntområder, og vil avgrense området og føre til en oppstramming og tydeliggjøring av arealer til ulike formål. Barn og unges interesser Ved at gang- og sykkelvegsystemet blir mer oversiktlig og helhetlig innenfor planområdet vil det bli tryggere for barn og unge å ferdes i området. Det nye gang og sykkelsystemet, med opphøyde fotgjengerkryssinger, samt sikring med gjerder mot elva vil gi en tryggere skoleveg. Etableringen av et torg sentralt på Røyslimoen vil også kunne gi et samlingssted for unge. Universell utforming Tilgjengelighet for bevegelseshemmede er generell god da planområdet hovedsakelig er av flat karakter. Planforslaget legger samtidig opp til en strukturering og tydeliggjøring av arealer for gående og kjørende, som vil bedre orienteringen i området. GS-veier vil utformes i henhold til universell utforming, så langt det lar seg gjøre. Side 8

9 Sak 46/16 Trafikkforhold De viste omleggingene i vegareal vurderes som nødvendige for å gjennomføre sikringstiltakene. Det er samtidig lagt vekt på at vegsystemet, for både bilveger og gang- /sykkelveger skal være oversiktlig og trafikksikkert. Det er også planlagt opphøyde gangfelt i forbindelse med at gang/sykkelvegen krysser Skogforvalter Lies veg og Røyslivegen. Dette vurderes som gode trafikksikkerhetstiltak. Økonomi Gjennomføring av de ulike tiltakene slik reguleringsplanen legger opp til vil bli forelagt formannskapet og kommunestyret som egen sak. Detaljprosjektering er i ferd med å bli ferdigstilt, og et kostnadsoverslag på grunnlag av detaljprosjekteringen er under utarbeidelse. Konklusjon: Planforslaget vurderes å gi grunnlag for en tilstrekkelig flomsikring for Åretta ved Røyslimoen. Samtidig ivaretas de trafikale forholdende med omlegging av kjøreveg, gang- og sykkelveger og bussholdeplasser med vekt på trafikksikre løsninger. Åpning av Åretta, der den i dag går i rør, og opparbeiding av et torg vil heve rekreative kvaliteter ved bydelssenteret. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Detaljreguleringsplan for Åretta ved Røyslimoen, med planbeskrivelse datert , plankart datert og bestemmelser datert Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef Side 9

10 Sak 47/16 Sak 47/16 KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 71B NORD Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2014p190 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 47/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Klage fra Jernbanegata borettslag v/ Advokatkontoret i Usbl, datert Vedtatt reguleringsplan: a. Plankart, datert b. Reguleringsbestemmelser, datert Samlet saksframstilling med kommunestyrets vedtak, datert Sammendrag: Advokatkontoret i Usbl har på vegne av Jernbanegata borettslag påklaget vedtatt reguleringsplan for Kvartal 71B Nord i Lillehammer sentrum. Bakgrunn for klagen er mangelfulle utredninger/visualiseringer i planmaterialet og «feil skjønnsutøvelse». Klager mener planen skulle vært konsekvensutredet etter plan- og bygningsloven 12-10, at det skulle vært fremlagt en 3D-modell av prosjektet, samt at tiltaket skulle vært vurdert etter folkehelseloven. Klager oppfatter også kommunens skjønnsutøvelse som ensidig. Klagen legges fram for Utvalg for plan og samfunnsutvikling uten forslag til vedtak. Bakgrunn: Reguleringsplan for Kvartal 71B Nord ble lagt ut til offentlig ettersyn i planutvalgsmøte (sak 40/15). Ved offentlig ettersyn ga Jernbanegata borettslag en merknad til planen. Den ble referert og kommentert på følgende måte i saken for sluttbehandling (vedlegg 3): Advokatkontoret i Usbl på vegne av Jernbanegatens borettslag, brev ) Jernbanegatens borettslag (heretter JB) påpeker at deres merknader ved oppstart ikke er tatt til følge. Har forståelse for byutvikling i sentrum, men mener grensen for hva eksisterende bebyggelse i borettslaget skal tåle er «langt overskredet». 2) JB mener «planforslaget åpenbart ikke er tilstrekkelig opplyst/utredet bl.a. mht. konsekvensene for JB», og hevder det er behov for en konsekvensutredning. 3) JB ønsker at det lages supplerende illustrasjoner for å belyse saken bedre før sluttbehandling. Det bes om sol-skyggediagram for eksisterende situasjon som supplement til skissene for fremtidig situasjon, bedre visualisering av bakgården og takparkeringen som viser hvordan de nederste boligene vil påvirkes og visualisering av fremtidige byggehøyder i Kirkegata fra 51 og 53 sett fra JB. Rådmannens kommentar: 1) Tas til orientering. 2) Planen er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger, og vurderes ikke å utløse et krav om konsekvensutredning. Selv om planen ikke utløser krav om konsekvensutredning, skal virkningene for borettslaget belyses. Vi er enige i at konsekvensene bør visualiseres bedre for å gi et tydeligere beslutningsgrunnlag. 3) Det er utarbeidet nytt illustrasjonsmateriell i tråd med JB sine ønsker (jf. opplisting etter merknadene, samt vedlegg 3a d). Side 10

11 Sak 47/16 For å tilpasse tilbygget til sportsforretningen bedre til boligblokka i Grønstads gate (Jernbanegata borettslag) ble bygget trukket noe innover etter offentlig ettersyn (se figur 2 og 3 i vedlagte saksframstilling). Endringen ble gjort for å gi den nederste leiligheten bedre utsyn og øke uteoppholdsarealet til borettslaget. Dette ble gjort i dialog med borettslaget, som etter kommunens oppfatning var fornøyd med endringen. Samtidig ble det utarbeidet supplerende illustrasjoner o.l., der konsekvensene for borettslag for utsikt og sol- skygge ble vurdert som akseptable. Planen ble behandlet i Utvalg for plan- og samfunnsutvikling sitt møte Kommunestyret fattet følgende vedtak i møtet (sak 35/16): I medhold av plan- og bygningsloven nr. 1 vedtas følgende: - Reguleringsplan for Kvartal 71B Nord, med planbeskrivelse sist revidert , plankart datert og reguleringsbestemmelser sist revidert Det skal tas hensyn til estetisk og god fasadeutforming i bestemmelsen som egen paragraf. - Utvalg for plan og samfunnsutvikling forutsetter å få tilbake en sak om fasadeutforming og bruk av materiale mot Jernbanegata i forbindelse med behandling av byggesaken. Klagen På vegne av Jernbanegata borettslag har Advokatkontoret i Usbl påklaget vedtaket Klagen er levert innen tidsfristen, og vil behandles i utvalg for plan og samfunn. Dersom vedtaket ikke oppheves, vil klagen sendes til Fylkesmannen for endelig behandling. Jernbanegata borettslag v/advokatkontoret i Usbl mener planen ikke er godt nok utredet og visualisert. Det anføres at det ikke er utarbeidet konsekvensutredning som del av planprosessen. Videre mener de det burde vært laget en 3D-modell for å tydeliggjøre tiltaket. Samtidig savnes det en egen vurdering av de mulige helsemessige konsekvensene tiltaket vil kunne få for beboerne i borettslaget. Summen av disse forholdene mener klager har ført til brudd på «det grunnleggende saksbehandlingsprinsipp om å sørge for at alle saker er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, jf. fvl. 17». Klager skriver videre «Planvedtaket er derfor ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil og vedtaket må oppheves og sendes til kommunen for ny behandling». Samtidig hevder klager at «kommunens skjønnsutøvelse har vært ensidig». Og konkluderer med at «vedtaket lider derfor også av feil skjønnsutøvelse (myndighetsmisbruk), og må derfor oppheves også på dette grunnlaget». Klagen ligger vedlagt saken (vedlegg 1). Vurdering: Behovet for konsekvensutredning Klager mener planen utløser krav om konsekvensutredning etter plan og bygningsloven 4-2 annet ledd. Planen har vært vurdert etter Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven i prosessen, både av forslagsstiller (jf. planbeskrivelsen s. 50) og av kommunen (bl.a. i forbindelse med oppstartsmøtet), i likhet med alle planforslag. Dette er også påpekt i saksframlegget i forbindelse med politisk sluttbehandling, som svar på Jernbanegata borettslag sin merknad (jf. utdrag ovenfor). Under følger likevel en mer utførlig skriftlig redegjørelse for hvorfor planen, etter kommunes vurdering, ikke utløser krav om konsekvensutredning etter forskriftens relevante paragrafer 2 4: Side 11

12 Sak 47/16 Paragraf 2: Dette er utvilsomt ikke en plan «som alltid skal behandles etter forskriften 2», siden hverken plantypene, planområdets omfang eller formålene som inngår i bokstav a f (inkludert vedlegg I) er relevante for tiltaket. I vurderingen av 3 (Planer som skal vurderes nærmere) vil man for 3b («detaljreguleringer på inntil 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering») presisere at den aktuelle reguleringsplanen ikke vurderes som en endring av Kommuneplanens arealdel Planområdet (Kvartal 71B Nord) er i kommuneplanen avsatt til «sentrumsformål». Hva som legges i å være «i samsvar med overordnet plan» er indikert på Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine informasjonssider om forskriften: «At reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan, betyr at reguleringsplanen i hovedtrekk er innenfor de rammene som er gitt i overordnet plan. Det legges til grunn at det kan gjøres mindre endringer av tiltaket i reguleringsplanen uten at planen må behandles etter forskriften.». Reguleringsplan for kvartal 71B Nord vurderes således å være i samsvar med overordnet plan, og utløser derfor ikke forskriftens 3b. Planen innebærer heller ikke tiltak om nevnt i vedlegg II jf. 3c. Siden planen ikke omfattes av 3, er derfor ikke 4 («Vurdering etter vedlegg III for planer som omfattes av 3») aktuell. Klager viser til forskriftens 4, 4. ledd. Denne paragrafen synes imidlertid ikke å være relevant når det er konkludert med at det ikke er behov for konsekvensutredning etter forskriftens 2 eller 3. I plansaken har det derfor vært konkludert med at en ordinær planbeskrivelse med supplerende visualiseringer og rapporter er tilstrekkelig for å vurdere konsekvensene av tiltakene i planen. Visualisering/3D-modell Etter klagers oppfatning er det kun en 3d-modell som vil kunne belyse planens konsekvenser for bomiljøet i Jernbanegata borettslag på en tilfredsstillende måte. Etter Byplansjefens vurdering vil konsekvensene av tiltaket kunne beskrives og illustreres ved hjelp av ulike illustrasjoner, som supplement til de juridiske dokumentene: plankart og reguleringsbestemmelser. Ved politisk sluttbehandling forelå visualiseringer av de ulike tiltakene som planen legger opp til, med fasadetegninger, perspektiver, snitt med oppriss, solog skyggediagram, visualisering av utsikt fra Jernbanegata borettslag m.m. Dette ble vurdert som tilstrekkelig for å belyse konsekvensene for Jernbanegata borettslag, og er sammenlignbart med tilsvarende prosjekter i Lillehammer. Etter en ny gjennomgang av materialet vurderes dette fortsatt som tilstrekkelig for å fatte et opplyst vedtak. Forholdet til folkehelseloven 11 Klager viser til Folkehelseloven 11, som gjelder helsekonsekvensutredning. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes. Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarende rett til å kreve helsekonsekvensutredning. Side 12

13 Sak 47/16 Byplansjefen har forståelse for at reguleringsplanen vil kunne oppleves som en ulempe for beboerne i Jernbanegata borettslag, men kan ikke se at det i denne saken gjør seg gjeldende helsemessige hensyn i en slik grad at bestemmelsen ville gi grunnlag for å pålegge helsekonsekvensutredning. Som del av planen er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanlyse og støyrapport, i tillegg til planbeskrivelse. Resultatene fra støyrapporten er lagt til grunn for hvor det er hensynssoner for gul og rød støysone i plankartet. Det aktuelle parkeringsarealet er ikke beregnet å være av et slikt omfang at det genererer slike støyverdier. For øvrig vil tiltaket føre til at det fjernes en rekke parkeringsplasser fra gårdsrommet, og dette arealet reguleres i stor grad til uteoppholdsareal i vedtatt plan. Etter Byplansjefens oppfatning er planen for øvrig grundig utredet, med planforslaget og kommunens videre vurderinger i planprosessen. Saken vurderes derfor som godt nok opplyst før vedtaket ble truffet, jf. forvaltningsloven 17. Kommunens skjønnsutøvelse Konsekvensene for eksisterende bebyggelse i planområdet er vurdert i planprosessen. I saken som fulgte planen til politisk behandling heter det: Jernbanegaten borettslag er kritisk til planlagte utbygging, da den vil påvirke sol- og utsiktsforholdene (samt endre parkeringssituasjonen og føre til økt trafikkstøy). I etterkant av offentlig ettersyn er det utarbeidet sol-skyggediagrammer også for eksisterende situasjon (vedlegg 3d). Denne viser at solforholdene påvirkes minimalt perioden i mai august. Etter offentlig ettersyn er det også laget en visualisering fra BBB, som viser at nybygget vil påvirke utsiktsforholdene (vedlegg b). Konsekvensene vurderes å være innenfor rammene av hva man må påregne innenfor byfortetting. Ved å flytte/rive Kirkegata 51 oppnår man en del bedre utnytting av tomta med plass til flere svært sentrale boenheter. Det vises også til øvrige vurderinger i saksframlegget, som de konkrete kommentarer til borettslagets merknad (gjengitt innledningsvis), samt forslagsstillers svar til oppstartsvarsel i planbeskrivelsen. Prosjektet bidrar til fortetting i Lillehammer sentrum, i tråd med nasjonale føringer, kommuneplanens arealdel samt mål og strategier lagt i Byutvikling Samtidig skal hensynet til eksisterende beboere ivaretas. Gårdsrommet er i dag en stor parkeringsplass, mens når hovedandelen av p-arealet legges under bakken åpnes det bl.a. opp for uteoppholdsarealer for borettslaget. Prosjektet vil kunne innebære en verdiøkning for dette sentrale sentrumskvartalet. Konklusjon: Byplansjefen mener ovenstående vurdering tilsier at saken har vært tilstrekkelig utredet, opplyst og visualisert. og anbefaler utvalet å ikke ta klagen til følge. Saken legges fram med følgende alternative forslag til vedtak: Dersom utvalget velger å ta klagen til følge kan det gjøres følgende vedtak: Side 13

14 Sak 47/16 - Klage fra Jernbanegata borettslag v/ Advokatkontoret i Usbl datert imøtekommes. Kommunestyrets vedtak datert (sak 35/16) oppheves. - Planutvalget ber om at det utarbeides et revidert planforslag, med supplerende utredninger/dokumentasjon, før planen legges ut til nytt offentlig ettersyn med påfølgende behandling i utvalg og kommunestyre. Dersom utvalget ikke velger å ta klagen til følge kan det gjøres følgende vedtak: - Klage fra Jernbanegata borettslag v/ Advokatkontoret i Usbl datert imøtekommes ikke. Kommunestyrets vedtak datert (sak 35/16) opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Byplansjefen legger saken fram uten forslag til V E D T A K : Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Sveinung Syversen Saksbehandler Side 14

15 Sak 48/16 Sak 48/16 KLAGE PÅ ILEGGELSE AV TVANGSMULKT - BRUKSENDRING FORSAMLINGSLOKALE GNR/BNR 200/217 - JERNBANETORGET 1 - AUD VILANGER Saksbehandler: Sunniva Langmo Arkiv: HEIGB 200/217 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 48/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Pålegg om opphør av bruk med øyeblikkelig virkning og varsel om tvangsmulkt, datert Forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr, datert Tillatelse til tiltak, datert Bruksendring/nytt anlegg brev til tiltakshaver ifbm midlertidig brukstillatelse, datert Trekker ansvarsrett, datert Pålegg om opphør av bruk med øyeblikkelig virkning og varsel om tvangsmulkt, datert Ileggelse av tvangsmulkt, datert Klage på ileggelse av tvangsmulkt, datert journalført Oppsettende virkning, Sammendrag: Tjenesteområde byggesak ble høsten 2015 kjent med at et areal i Jernbanetorget 1 er benyttet til forsamlingslokale som moské av det muslimske trossamfunnet i Lillehammer. Senere i dette dokumentet kalt forsamlingslokale. Arealet som er benyttet ligger i underetasjen i bygningen. Bygningen består av fire etasjer, hvor det i underetasjen er godkjent forretningsareal og etasjene over er godkjent til bolig. Da tiltaket ikke er gitt tillatelse, og forholdene i det aktuelle arealet var uoversiktelige, ble arealet pålagt stengt den Tiltakshaver søkte etter hvert om bruksendring for arealet. Tillatelse til midlertidig bruksendring ble gitt Vilkårene gitt i tillatelsen er ikke etterfulgt. Tjenesteområde byggesak måtte derfor pålegge opphør av bruk Tvangsmulkt ble forhåndsvarslet i samme brev. Tiltakshaver har ikke etterkommet vedtak datert Byggesak sendte derfor ileggelse av tvangsmulkt Dette vedtaket er påklaget. Bakgrunn: Underetasjen i Jernbanetorget 1 er godkjent brukt til forretningsareal. Det har tidligere vært butikk og kiosk i lokalet. Ifølge tiltakshaver ble lokalet tatt i bruk som forsamlingslokale i 1998 da det ifølge tiltakshaver ikke lenger var mulig å drive forretning i lokalet. Denne bruksendringen ble ikke Side 15

16 Sak 48/16 omsøkt og det er derfor ikke gitt tillatelse til å bruke lokalet til dette formålet. På tross av at det i en årrekke har vært forsamlingslokale i dette lokalet har ikke Lillehammer kommune krevd av tiltakshaver at hun skulle gjøre bruken lovlig. Om Lillehammer kommune har vært kjent med at lokalet har vært brukt i strid med bestemmelsene og eventuelt hvorfor Lillehammer kommune ikke har tatt tak i saken tidligere, er uvisst. Saken ble tatt tak i høsten 2015 med vedtak om at bruken måtte opphøre inntil det forelå en godkjent bruksendring av tiltaket. Lillehammer kommune innkalte tiltakshaver til befaring på eiendommen Deltagende på denne befaringen var byggesak og brannvesenet. Tiltakshaver møtte ikke opp. Det ble på denne befaringen avdekket at det i underetasjen på Jernbanetorget 1 er anlagt forsamlingslokale. Det ble videre avdekket en rekke feil og mangler vedrørende brannsikring og rømningsveger i hele bygningen. Med bakgrunn i observasjoner gjort på befaring ble det gitt forhåndsvarsel om pålegg og tvangsmulkt Det ble da gitt pålegg om å søke bruksendring for tiltaket. Pålegg om opphør av bruk med umiddelbar virkning ble også sendt Beklageligvis ble disse vedtakene sendt til feil mottaker, da det er flere eiere av bygningen Jernbanetorget 1. Pålegg om opphør av bruk og forhåndsvarsel om tvangsmulkt ble sendt på nytt til riktig mottaker Etter å ha mottatt vedtak om pålegg om opphør av bruk mener tjenesteområde byggesak at bruken av forsamlingslokalet opphørte i en kort periode. Tiltakshaver søkte om tillatelse til å utføre tiltak på brannvarsling og ledelys. Tiltakshaver søkte også om dispensasjon til å bruke lokalet som forsamlingslokale. Søknaden var ikke godt nok begrunnet og heller ikke dokumentert når denne kom til tjenesteområde byggesak, og stoppet der. Bruken av forsamlingslokalet ble gjenopptatt igjen etter kort tid. Lillehammer kommune sendte derfor forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr Lillehammer kommune avholdt et møte med tiltakshaver og ansvarlig søker Det ble på dette møtet avklart hvilke forhold som måtte omsøkes. Søknad om tillatelse til bruksendring med dispensasjon ble mottatt Tillatelse til tiltak ble gitt Dette var en midlertidig tillatelse som gjaldt i fire måneder. Tillatelsen ble gitt med følgende vilkår: Punkt 2: Når tiltaket er utført, skal det foretas sluttkontroll og anmodes om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, jf plan- og bygningsloven Tiltaket må ikke tas i bruk før det er gitt ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse. Ulovlig bruk kan medføre at det ilegges et overtredelsesgebyr jf plan- og bygningsloven Punkt 3: Det gis midlertidig dispensasjon og bruksendring med en varighet på fire måneder. Dersom denne midlertidigheten ønskes videreført, må det søkes dispensasjon på nytt. Denne dispensasjonssøknaden skal behandles politisk, i Utvalg for plan og samfunnsutvikling. Lillehammer kommune mottok aldri søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Bruken av lokalet ble derfor aldri lovliggjort fra ansvarlig søker og tiltakshavers Side 16

17 Sak 48/16 side. Tjenesteområde byggesak sendte brev til tiltakshaver med kopi til ansvarlig søker hvor dette faktum ble påpekt. Ansvarlig søker trakk seg i brev datert Begrunnelsen for dette var at tiltakshaver ikke fulgte opp sin rolle i saken. Pålegg om opphør av bruk med umiddelbar virkning og varsel om ileggelse av tvangsmulkt ble sendt Ileggelse av tvangsmulkt ble sendt Klage på vedtak om ileggelse av tvangsmulkt er journalført i Lillehammer kommune Tiltakshaver klager da de mener tiltaket ikke er søknadspliktig jamfør plan- og bygningsloven. Brev vedrørende oppsettende virkning ble sendt Der informeres det om at klagen ikke gis oppsettende virkning for iverksetting av tvangsmulkt. Fakta: Underetasjen i Jernbanetorget 1 er godkjent brukt til forretningsareal. Det har tidligere vært butikk og kiosk i lokalet. Jernbanetorget 1, lokalt kjent som Bliksethjørnet, er en verneverdig bygning jamfør Byplan for Lillehammer. Området rundt bygningen er også vernet, jamfør reguleringsplan for Lillehammer sentrum. I reguleringsplan for Lillehammer sentrum er eiendommen avsatt til FK: forretning og kontor. Eiendommen ligger innenfor kvartal 79B. Bruksendring er søknadspliktig jamfør plan- og bygningsloven 20-1 bokstav d. Å etablere forsamlingslokale er ikke tillatt i henhold til formålet i reguleringsplanen. Vurdering: Tjenesteområde byggesak mener at det ikke er bakgrunn for å klage på vedtak om ileggelse av tvangsmulkt med begrunnelse i at tiltakshaver mener tiltaket ikke er søknadspliktig. Tiltakshaver har tidligere akseptert dette ved å søke om bruksendring. Vedtak om pålegg om opphør av bruk er ikke påklaget. Veiledning til byggesaksforskriften (SAK10) 2-1. Bruksendring sier at: En må søke om tillatelse til bruksendring når et byggverk skal tas i bruk til noe annet enn det byggverket opprinnelig var godkjent for eller lovlig brukt til. Tilsvarende gjelder for tilrettelegging for annen bruk. Det gjelder også når bruksendringen gjelder for del av en bygning, for eksempel å innrede kjellerboder til kjellerstue. Grunnen til dette er at ny bruk kan medføre nye krav til byggverket eller bruken av byggverket, for eksempel knyttet til brannsikkerhet eller påvirkning på omgivelsene. ( ) Det sentrale punktet når det gjelder spørsmålet om søknadsplikt er altså ikke om kommunen har noe å innvende mot endret bruk, men at kommunen skal få mulighet til å vurdere eventuell ny bruk i forhold til någjeldende bestemmelser for arealdisponering og bygnings- Side 17

18 Sak 48/16 og bruksmessige krav, dvs. om endringene berøre hensyn som plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. ( ) Endring av bruken av et byggverk eller areal vil i en del tilfeller tilsynelatende kunne skje uten vesentlige fysiske endringer av byggverket eller påvirkning av omgiveldene. Ved nærmere vurdering vil en likevel se at endret bruk kan utløse flere tekniske krav, som krav til personlig eller materiell sikkerhet, miljø og helse, installasjoner og brukbarhet, byggegrunn, tekniske infrastruktur med videre. Noen bruksendringer vil også påvirke omgivelsene ved økt trafikk eller på annen måte som brører de formål som plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. Derfor kreves søknadsplikt. Bruksendring er ikke alltid knyttet opp mot et tiltak med bygge- eller anleggsarbeider. Det er tilstrekkelig at den faktiske bruken endres utover det tidligere tillatelser eller arealplan åpner for, jf. plan- og bygningsloven 1-6. Hvis en tenkt bruksendring vurderes å være i strid med arealplan, blir den et søknadspliktig tiltak, som dessuten krever dispensasjonssøknad og behandling. Søknadsplikt ved bruksendring kan derfor også bli aktuelt for endret bruk av ubebygd grunn, for eksempel når friområde tas i bruk til parkering eller fyllplass. Med bakgrunn i ovenstående tekst fra veiledning til byggesaksforskriften mener tjenesteområde byggesak at det er dokumentert at dette tiltaket krever søknad om bruksendring med dispensasjon, jamfør plan- og bygningslovgivningen. Formålet i planen er forretning og kontor. Lokalet er tidligere brukt til forretning. I dag blir lokalet brukt til forsamlingslokale/moské. Slik tjenesteområde byggesak ser det er ikke forsamlingslokale noe som ligger inn under begrepene forretning. Konklusjon: Tjenesteområde byggesak opprettholder sitt administrative vedtak om ileggelse av tvangsmulkt. Gjennom behandlingen av klagen har det ikke blitt presentert ny informasjon som ikke var kjent for tidspunkt for forhåndsvarsel eller ileggelse av tvangsmulkt. Saken legges fram uten forslag til vedtak. Alternativ A: Ønsker Utvalg for plan og samfunnsutvikling ikke å ta klagen til følge kan det fattes slik vedtak: 1. Klage i brev datert anbefales ikke imøtekommet slik at vedtak datert opprettholdes. 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Alternativ B: Ønsker Utvalg for plan og samfunnsutvikling å ta klagen til følge, kan det fattes slik vedtak: 1. Klage i brev datert fra klager på vedtak datert for ileggelse av tvangsmulkt imøtekommes. 2. Vedtak datert oppheves. 3. Utvalg for plan og samfunnsutvikling grunngir opphevelse av vedtak slik: Tjenesteområde byggesak legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Side 18

19 Sak 48/16 Lillehammer, Kjell Arve Bråtesveen Tjenesteområdeleder byggesak Sunniva Langmo Saksbehandler byggesak Side 19

20 Sak 49/16 Sak 49/16 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN , BUDSJETT 2017 Saksbehandler: Nanna Kr Egidius Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 49/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Fagutvalg for helse og omsorg / Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Vedlegg: Oversikt over kortsiktige resultatmål fra økonomi- og handlingsplan Bakgrunn: Økonomi- og handlingsplan utarbeides årlig og dekker de kommende fire årene. Den er handlingsplan for kommuneplanens samfunnsdel etter plan- og bygningslovens 11-1 og økonomiplan etter kommunelovens 44. Planen legges fram som en del av budsjettet og sluttbehandles av kommunestyret i desember. I fjor ble det gjort et omfattende arbeid med å bryte ned de langsiktige resultatmålene i kommuneplanens samfunnsdel til mer operative (kortsiktige) resultatmål og plassere ansvaret for å nå dem i organisasjonen. Dette resulterte i et styringsdokument der det framgår tydelig hva de enkelte sektorer har som hovedmål i planperioden og hva virksomhetene konkret skal levere i løpet av budsjettåret. Fakta/Vurdering: Tilbakemeldingene fra sektorsjefene tilsier at den nye målstrukturen følges opp som planlagt. Første formelle rapporteringstidspunkt er årsmeldingen for 2016, som legges fram i mars/april neste år. Rådmannen har gjort en foreløpig vurdering av målstrukturen og anbefaler at de kortsiktige resultatmålene fra økonomi- og handlingsplan videreføres i ny økonomi- og handlingsplan. Unntaket er samfunnsområdet «Helse og omsorg» der det kan være behov for å gjøre noen justeringer for å harmonisere med oppdatert planverk. Oppdateringer/endringer i leveransemål vil skje i lys av hvilke økonomiske rammer sektorene og de enkelte virksomhetene får, og vil komme til beslutning senere i prosessen. For å få lagt grunnlaget for det videre arbeidet er det ønskelig at fagutvalgene bekrefter de kortsiktige resultatmålene. I N N S T I L L I N G: Rådmannen legger fram saken uten forslag til innstilling. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 20

21 Side 21 Sak 49/16