Saksframlegg. Saksb: Sunniva Langmo Arkiv: HEIGB 200/217 16/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Sunniva Langmo Arkiv: HEIGB 200/217 16/ Dato: KLAGE PÅ ILEGGELSE AV TVANGSMULKT - BRUKSENDRING FORSAMLINGSLOKALE GNR/BNR 200/217 - JERNBANETORGET 1 - AUD VILLANGER Vedlegg: 1. Pålegg om opphør av bruk med øyeblikkelig virkning og varsel om tvangsmulkt, datert Forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr, datert Tillatelse til tiltak, datert Bruksendring/nytt anlegg brev til tiltakshaver ifbm midlertidig brukstillatelse, datert Trekker ansvarsrett, datert Pålegg om opphør av bruk med øyeblikkelig virkning og varsel om tvangsmulkt, datert Ileggelse av tvangsmulkt, datert Klage på ileggelse av tvangsmulkt, datert journalført Oppsettende virkning, Sammendrag: Tjenesteområde byggesak ble høsten 2015 kjent med at et areal i Jernbanetorget 1 er benyttet til forsamlingslokale som moské av det muslimske trossamfunnet i Lillehammer. Senere i dette dokumentet kalt forsamlingslokale. Arealet som er benyttet ligger i underetasjen i bygningen. Bygningen består av fire etasjer, hvor det i underetasjen er godkjent forretningsareal og etasjene over er godkjent til bolig. Da tiltaket ikke er gitt tillatelse, og forholdene i det aktuelle arealet var uoversiktelige, ble arealet pålagt stengt den Tiltakshaver søkte etter hvert om bruksendring for arealet. Tillatelse til midlertidig bruksendring ble gitt Vilkårene gitt i tillatelsen er ikke etterfulgt. Tjenesteområde byggesak måtte derfor pålegge opphør av bruk Tvangsmulkt ble forhåndsvarslet i samme brev. Tiltakshaver har ikke etterkommet vedtak datert Byggesak sendte derfor ileggelse av tvangsmulkt Dette vedtaket er påklaget. Bakgrunn:

2 Underetasjen i Jernbanetorget 1 er godkjent brukt til forretningsareal. Det har tidligere vært butikk og kiosk i lokalet. Ifølge tiltakshaver ble lokalet tatt i bruk som forsamlingslokale i 1998 da det ifølge tiltakshaver ikke lenger var mulig å drive forretning i lokalet. Denne bruksendringen ble ikke omsøkt og det er derfor ikke gitt tillatelse til å bruke lokalet til dette formålet. På tross av at det i en årrekke har vært forsamlingslokale i dette lokalet har ikke Lillehammer kommune krevd av tiltakshaver at hun skulle gjøre bruken lovlig. Om Lillehammer kommune har vært kjent med at lokalet har vært brukt i strid med bestemmelsene og eventuelt hvorfor Lillehammer kommune ikke har tatt tak i saken tidligere, er uvisst. Saken ble tatt tak i høsten 2015 med vedtak om at bruken måtte opphøre inntil det forelå en godkjent bruksendring av tiltaket. Lillehammer kommune innkalte tiltakshaver til befaring på eiendommen Deltagende på denne befaringen var byggesak og brannvesenet. Tiltakshaver møtte ikke opp. Det ble på denne befaringen avdekket at det i underetasjen på Jernbanetorget 1 er anlagt forsamlingslokale. Det ble videre avdekket en rekke feil og mangler vedrørende brannsikring og rømningsveger i hele bygningen. Med bakgrunn i observasjoner gjort på befaring ble det gitt forhåndsvarsel om pålegg og tvangsmulkt Det ble da gitt pålegg om å søke bruksendring for tiltaket. Pålegg om opphør av bruk med umiddelbar virkning ble også sendt Beklageligvis ble disse vedtakene sendt til feil mottaker, da det er flere eiere av bygningen Jernbanetorget 1. Pålegg om opphør av bruk og forhåndsvarsel om tvangsmulkt ble sendt på nytt til riktig mottaker Etter å ha mottatt vedtak om pålegg om opphør av bruk mener tjenesteområde byggesak at bruken av forsamlingslokalet opphørte i en kort periode. Tiltakshaver søkte om tillatelse til å utføre tiltak på brannvarsling og ledelys. Tiltakshaver søkte også om dispensasjon til å bruke lokalet som forsamlingslokale. Søknaden var ikke godt nok begrunnet og heller ikke dokumentert når denne kom til tjenesteområde byggesak, og stoppet der. Bruken av forsamlingslokalet ble gjenopptatt igjen etter kort tid. Lillehammer kommune sendte derfor forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr Lillehammer kommune avholdt et møte med tiltakshaver og ansvarlig søker Det ble på dette møtet avklart hvilke forhold som måtte omsøkes. Søknad om tillatelse til bruksendring med dispensasjon ble mottatt Tillatelse til tiltak ble gitt Dette var en midlertidig tillatelse som gjaldt i fire måneder. Tillatelsen ble gitt med følgende vilkår: Punkt 2: Når tiltaket er utført, skal det foretas sluttkontroll og anmodes om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, jf plan- og bygningsloven Tiltaket må ikke tas i bruk før det er gitt ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse. Ulovlig bruk kan medføre at det ilegges et overtredelsesgebyr jf plan- og bygningsloven 32-8.

3 Punkt 3: Det gis midlertidig dispensasjon og bruksendring med en varighet på fire måneder. Dersom denne midlertidigheten ønskes videreført, må det søkes dispensasjon på nytt. Denne dispensasjonssøknaden skal behandles politisk, i Utvalg for plan og samfunnsutvikling. Lillehammer kommune mottok aldri søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Bruken av lokalet ble derfor aldri lovliggjort fra ansvarlig søker og tiltakshavers side. Tjenesteområde byggesak sendte brev til tiltakshaver med kopi til ansvarlig søker hvor dette faktum ble påpekt. Ansvarlig søker trakk seg i brev datert Begrunnelsen for dette var at tiltakshaver ikke fulgte opp sin rolle i saken. Pålegg om opphør av bruk med umiddelbar virkning og varsel om ileggelse av tvangsmulkt ble sendt Ileggelse av tvangsmulkt ble sendt Klage på vedtak om ileggelse av tvangsmulkt er journalført i Lillehammer kommune Tiltakshaver klager da de mener tiltaket ikke er søknadspliktig jamfør plan- og bygningsloven. Brev vedrørende oppsettende virkning ble sendt Der informeres det om at klagen ikke gis oppsettende virkning for iverksetting av tvangsmulkt. Fakta: Underetasjen i Jernbanetorget 1 er godkjent brukt til forretningsareal. Det har tidligere vært butikk og kiosk i lokalet. Jernbanetorget 1, lokalt kjent som Bliksethjørnet, er en verneverdig bygning jamfør Byplan for Lillehammer. Området rundt bygningen er også vernet, jamfør reguleringsplan for Lillehammer sentrum. I reguleringsplan for Lillehammer sentrum er eiendommen avsatt til FK: forretning og kontor. Eiendommen ligger innenfor kvartal 79B. Bruksendring er søknadspliktig jamfør plan- og bygningsloven 20-1 bokstav d. Å etablere forsamlingslokale er ikke tillatt i henhold til formålet i reguleringsplanen. Vurdering: Tjenesteområde byggesak mener at det ikke er bakgrunn for å klage på vedtak om ileggelse av tvangsmulkt med begrunnelse i at tiltakshaver mener tiltaket ikke er søknadspliktig. Tiltakshaver har tidligere akseptert dette ved å søke om bruksendring. Vedtak om pålegg om opphør av bruk er ikke påklaget. Veiledning til byggesaksforskriften (SAK10) 2-1. Bruksendring sier at: En må søke om tillatelse til bruksendring når et byggverk skal tas i bruk til noe annet enn det byggverket opprinnelig var godkjent for eller lovlig brukt til. Tilsvarende gjelder for tilrettelegging for annen bruk. Det gjelder også når bruksendringen gjelder for del av en

4 bygning, for eksempel å innrede kjellerboder til kjellerstue. Grunnen til dette er at ny bruk kan medføre nye krav til byggverket eller bruken av byggverket, for eksempel knyttet til brannsikkerhet eller påvirkning på omgivelsene. ( ) Det sentrale punktet når det gjelder spørsmålet om søknadsplikt er altså ikke om kommunen har noe å innvende mot endret bruk, men at kommunen skal få mulighet til å vurdere eventuell ny bruk i forhold til någjeldende bestemmelser for arealdisponering og bygningsog bruksmessige krav, dvs. om endringene berøre hensyn som plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. ( ) Endring av bruken av et byggverk eller areal vil i en del tilfeller tilsynelatende kunne skje uten vesentlige fysiske endringer av byggverket eller påvirkning av omgiveldene. Ved nærmere vurdering vil en likevel se at endret bruk kan utløse flere tekniske krav, som krav til personlig eller materiell sikkerhet, miljø og helse, installasjoner og brukbarhet, byggegrunn, tekniske infrastruktur med videre. Noen bruksendringer vil også påvirke omgivelsene ved økt trafikk eller på annen måte som brører de formål som plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. Derfor kreves søknadsplikt. Bruksendring er ikke alltid knyttet opp mot et tiltak med bygge- eller anleggsarbeider. Det er tilstrekkelig at den faktiske bruken endres utover det tidligere tillatelser eller arealplan åpner for, jf. plan- og bygningsloven 1-6. Hvis en tenkt bruksendring vurderes å være i strid med arealplan, blir den et søknadspliktig tiltak, som dessuten krever dispensasjonssøknad og behandling. Søknadsplikt ved bruksendring kan derfor også bli aktuelt for endret bruk av ubebygd grunn, for eksempel når friområde tas i bruk til parkering eller fyllplass. Med bakgrunn i ovenstående tekst fra veiledning til byggesaksforskriften mener tjenesteområde byggesak at det er dokumentert at dette tiltaket krever søknad om bruksendring med dispensasjon, jamfør plan- og bygningslovgivningen. Formålet i planen er forretning og kontor. Lokalet er tidligere brukt til forretning. I dag blir lokalet brukt til forsamlingslokale/moské. Slik tjenesteområde byggesak ser det er ikke forsamlingslokale noe som ligger inn under begrepene forretning. Konklusjon: Tjenesteområde byggesak opprettholder sitt administrative vedtak om ileggelse av tvangsmulkt. Gjennom behandlingen av klagen har det ikke blitt presentert ny informasjon som ikke var kjent for tidspunkt for forhåndsvarsel eller ileggelse av tvangsmulkt. Saken legges fram uten forslag til vedtak. Alternativ A: Ønsker Utvalg for plan og samfunnsutvikling ikke å ta klagen til følge kan det fattes slik vedtak: 1. Klage i brev datert anbefales ikke imøtekommet slik at vedtak datert opprettholdes. 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Alternativ B: Ønsker Utvalg for plan og samfunnsutvikling å ta klagen til følge, kan det fattes slik vedtak:

5 1. Klage i brev datert fra klager på vedtak datert for ileggelse av tvangsmulkt imøtekommes. 2. Vedtak datert oppheves. 3. Utvalg for plan og samfunnsutvikling grunngir opphevelse av vedtak slik: Tjenesteområde byggesak legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Lillehammer, Kjell Arve Bråtesveen Tjenesteområdeleder byggesak Sunniva Langmo Saksbehandler byggesak