MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET. Før ordinær saksbehandling skal leder for barnevernet Linda Granerud orientere.

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: 19:00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Før ordinær saksbehandling skal leder for barnevernet Linda Granerud orientere. Det gjennomføres inntil 30 minutters offentlig spørretime før kommunestyret settes. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/17 15/530 FREMTIDENS 110-TJENESTE 38/17 17/517 KOMMUNALE VIGSLER 39/17 17/751 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN /17 17/663 FOLLVANG, REHABILITERING 41/17 17/705 VURDERING AV EVENTUELL NY BRU OVER FOLLA I RYKROKEN 42/17 17/719 BUDSJETTJUSTERING /17 17/721 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGER 2017 FOLLDAL, Hilde Frankmo Tveråen ordfører

2 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SL kl

3 Sak 37/17 Sak 37/17 FREMTIDENS 110-TJENESTE Arkiv: 026 M82 Arkivsaksnr.: 15/530 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 76/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Vedlegg: 1- Vertskommuneavtale justert Notat om organisering av 110-sentral for innlandet 3- Utredning fra BDO 4- Notat økonomi 5- Budsjettforslag 6- Brev fra direktoratet for nødkommunikasjon Melding om vedtak sendes til: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks TØNSBERG Hamar Kommune Postboks HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. REF. VEDTAK OM 110-REGION OG SAMLOKALISERING MED 112-SENTRALEN PÅ HAMAR, datert VEDTAK OM NYE 110-REGIONER OG SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN, datert BISTAND MED Å LEGGE TIL RETTE FOR INFORMASJONS- OG DIALOGMØTER MELLOM DSB OG KOMMUNEN, datert HØRING OG VARSEL OM VEDTAK VEDRØRENDE NYE 110-REGIONER OG INFORMASJON OM SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN, datert INNLANDET 110-REGION-INFORMASJON OM FREMDRIFT, datert INNLANDET 110-REGION- INFORMASJON OM FREMDRIFT, datert INNLANDET 110-REGION - INFORMASJON OM FREMDRIFT (3), datert NY SAMARBEIDSAVTALE OM INTERKOMMUNAL 110-SENTRAL I INNLANDET, datert NY SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES 110-SENTRAL FOR INNLANDET, datert FREMTIDENS 110-TJENESTE, datert Saksopplysninger: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fattet i brev av vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Endringen er en følge av Stortingets beslutning om at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 26

4 Sak 37/17 grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. For kommunene i innlandet har DSB fattet følgende vedtak: «Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1) fastsetter DSB en felles 110- region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. DSB pålegger Hamar kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110- sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune.» Nevnte kommuner har etter pålegg fra DSB også i dag felles 110-sentral. Denne er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven 28-1b med Elverum kommune som vertskommune. Hamar kommune er pålagt å etablere en ny 110-sentral som skal være samlokalisert med politiets operasjonssentral i Hamar. DSB har ikke lagt noen føringer for hvordan samarbeidet skal organiseres. Dagens vertskommuneavtale er sagt opp og løper ut Ny organisering skal gjelde fra 1. januar Saksvurdering: 110-sentralens oppgaver 110-sentralen er en lovpålagt kommunal oppgave etter brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 16 sørge for mottak og registering av nødmeldinger, alarmering av mannskapet og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi». Det er de lovfestede nødmeldingsoppgavene over DSB har pålagt kommunene å samarbeide om gjennom 110-sentralen for Innlandet. Brannvesenet kan også tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og eksplosjonsvernloven, så fremt slike oppgaver ikke reduserer brannvesenets muligheter for å utføre sine lovpålagte oppgaver, jf brann og eksplosjonsvernloven 11 andre ledd og 2-6 i forskrift om organisering av dimensjonering av brannvesen. Dette må også gjelde for 110-sentralen. 110-sentralen utfører i dag en lang rekke tjenester som ikke er lovpålagte. Dette omfatter blant annet krisevarling for kommunene, automatiske brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer, innbruddsalarmer og andre alarmer til kommuner i samarbeidet og private. Side 4 av 26

5 Sak 37/ sentralen vil dersom den kun skal utføre lovpålagte tjenester ha en betydelig restkapasitet. Denne restkapasitet bør fortsatt utnyttes, også fordi inntektene fra denne delen av virksomheten er med å generere inntekter til den lovpålagte virksomheten. 110-sentralen bør likevel ikke tilby tjenester der det er velfungerende tjenester i det private markedet og det det ikke foreligger særlige brannvernfaglige hensyn som gjør at 100-sentralen bør yte slike tjenester. Det er også viktig at 110- sentralen har god kompetanse og er oppdatert på utviklingen innenfor de områder de tilbyr tjenester. Tjenestene som tilbys bør derfor også knyttes opp mot 110-sentralens kjernevirksomhet. Det er derfor lagt opp til at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene, viderefører følgende tjenester: Krisevarsling til kommunene ABA-alarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg ABA-alarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jf brann- og eksplosjonsvernloven 13 og 14. Heisalarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg Sikringsalarmer i skogbruket Varsling av industrivern Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker Røykvarsler for trygghetsalarm Det innebærer at følgende tjenester ikke videreføres: Mottak og formidling av vakttelefoner for deltakerkommunene Andre tekniske alarmer (f eks vifter el i forretningsbygg) Trygghetsalarmer ABA-alarmer til privatboliger Innbruddsalarmer ol Det legges opp til en overgangsordning, slik at tjenester som ikke videreføres må være avviklet innen 1. juli Tilleggstjenester - forholdet til anskaffelsesregelverket og forbudet mot kryssubsidiering Anbefalingen innebærer at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene også vil selge tjenester i det private markedet og drive næring. Det er et vilkår i anskaffelsesloven at denne del av tjenestene utgjør mindre enn 20 % av aktivitetene som samarbeidet omfatter, jf kapittel 3 i anskaffelsesforskriften. Utfordringen er at salg av tjenester til andre enn kommunen er betydelig i dagens 110-sentral. Ut i fra 2016 regnskapet utgjør salg av tjenester til andre enn deltakerkommunene mer enn halvparten av en total inntekt på kr 29 mill kr. I tillegg er det slik at EØS-avtalen art 61 forbyr statsstøtte som fordreier, eller truer med å fordreie konkurransen, ved å begunstige enkelte foretak eller produsenter av enkelte varer, dersom støtten påvirker samhandelen mellom landene. Det stilles klare krav til at tjenesten som leveres til markedet utføres på markedsmessige vilkår og at det ikke foreligger kryssubsidiering, som innebærer at de lovpålagte oppgavene bidrar til å finansiere næringsvirksomheten. Virksomhetens regnskap må innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger slik kryssubsidiering. Side 5 av 26

6 Sak 37/17 Støtte fra kommuner omfattes av statsstøttebegrepet, og omfatter videre alle tiltak som gir netto overføring av midler fra det offentlige. Dette kan gjelde fordelaktige rentebetingelser, lånegarantier, privilegier i form av offentlige bestillinger, gunstig husleie mv. Kommunen kan heller ikke skyte inn kapital eller gi annen økonomisk støtte utover det som forventes av en privat eier. Hamar kommune har som en følge av dette innhentet en utredning fra BDO (rådgivningsselskap) for å beregne aktivitet i 110-sentralen, fastsette en pris/metode for prising av tjenester som leveres i markedet, samt se om bemanningssituasjon i sentralen og om denne påvirkes av de endringer som gjøres i tjenestetilbudet. I rapporten konkluderes det med at det det antakelig ikke vil være mulig å dokumentere en andel under 20 % knyttet til tjenester som leveres i et markedet eller som underleverandør der kommunene leverer tjenestene i et marked, dersom man viderefører dagens tjenestetilbud og praksis med hensyn til hvordan tjenesten er organisert. BDO har i utredningen kommet med følgende anbefaling: «Det gjøres gjeldende en kompensasjon til 110-sentralen for mottak av ABA-alarmer tilsvarende en markedspris per avtale. Markedsprisen erstatter dagens inntekt på 20 % av ABA-omsetningen i de kommunene som sentralen har avtale med om drift og forretningsførsel av alarmportefølje, og prisen må gjøres gjeldende for samtlige deltagerkommuner. Dersom det tilbys administrative tjenester knyttet til fakturering og oppfølging av kommunenes ABA-avtaler, må disse prises separat. Her anbefaler vi i så fall at det benyttes en kostnadsbasert prismodell med en påslagsprosent som reflekterer risiko for svingninger i aktivitetsnivå, likviditetseffekter og andre momenter som påvirker kostnadene i 110-sentralen knyttet til denne typen administrative tjenester.» Det fremgår av rapporten at salg av ABA-alarmer og heisalarmer vil utgjøre i størrelsesorden 14 % av omsetningen dersom man går over til en modell hvor kommunene selv står ansvarlig for tjenesten. Det er på denne bakgrunn lagt opp til en ordning hvor 110-sentralen skal motta automatiske brannalarmer og andre alarmer/varslinger. 110-sentralen administrerer tilleggstjenestene. Det lokale brannvesenet er selv avtalepart, signerer avtalen og fakturerer abonnenten. Tilleggstjenesten vil da ha et omfang som gjør at virksomheten ikke kommer i strid med anskaffelsesforskriften. Organisering 110-sentralen leverer lovpålagte tjenester til kommunene med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen utøver svært samfunnskritiske tjenester på vegne av deltakerkommunene. Tjenestene er tett knyttet opp mot brannvesenets øvrige oppgaver. Selv om 110-sentralen også leverer alarmtjenester i markedet er ikke dette kjernevirksomhet, men tjenester som leveres for å utnytte restkapasitet. Behovet for forretningsmessig frihet kan derfor ikke være førende ved valg av organisasjonsform. Det anbefales som en følge av dette at virksomheten ikke organiseres i et eget rettssubjekt. 110-sentralen har gjennom flere år vært organisert som et administrativt vertkommunesamarbeid. Det foreslås at denne samarbeidsmodellen videreføres. Side 6 av 26

7 Sak 37/17 I et administrativt vertskommunesamarbeid inngår tjenesten som en del av Vertskommunens ordinære linjeorganisasjon og er underlagt rådmannen, i henhold til myndighet delegert fra rådmannen i samarbeidskommunen og innenfor de rammer som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke anledning til å instruere eller overprøve vedtak som er fattet i medhold av myndighet som er delegert fra en samarbeidskommune. Vertskommunen har myndighet til å fatte beslutning om drift og organisering av tjenesten. Vertskommunen kan ikke fatte avgjørelser i saker av prinsipiell karakter. Ulempen ved denne samarbeidsformen er at det ikke er etablert et formelt eierorgan hvor alle deltakerne deltar med beslutningsmyndighet. Det er likevel slik at i et samarbeid som omfatter hele 46 kommuner vil den enkelte deltaker, uavhengig av organisasjonsform uansett ha begrenset mulighet til å påvirke de beslutninger som fattes. Dette er også mindre betenkelig når det gjelder den type tjenester som 110-sentralen leverer, hvor det er sterke statlige og faglige føringer på innholdet i tjenesten, slik at den enkelte kommune uansett vil ha noe begrenset mulighet til å påvirket innholdet i tjenesten. 110-sentralen vil inngå som en avdeling i Hamar kommunes handlings- og økonomiplan, samt budsjett og handlingsplan. For å sikre nær faglig tilknytning til brannvesenet vil rådmannen i Hamar videredelegere sin myndighet til å fatte beslutninger om virksomhetens drift og organisering til brannsjefen i Hedmarken brannvesen, innenfor de rammer som følger av rådmannens delegeringsreglement. Brannsjefen vil være direkte underlagt rådmannen i saker som omhandler 110- sentralen. Samhandling For å sikre gode arenaer for styring og samarbeid foreslås det at det at det at dagens brukermøte videreføres. Brukermøtet skal avholde minst en gang pr år og behandle: Forslag til budsjett- og økonomiplan, herunder grunnlaget for fastsettelsen av de årlige driftsog investeringsbudsjettene, Store brann- og ulykkeshendelser og statistikk fra 110-sentralens virksomhet Større avvik i nødalarmeringstjenesten Vesentlige endringer av rutiner knyttet til nødalarmeringstjenesten Prosedyrer knyttet til håndtering av alarmtjenesten. Nye tilleggstjenester/kundegrupper Brukermøtet skal etter krav fra vertskommunen eller et flertall av samarbeidskommunene også behandle andre saker av vesentlig betydning for innholdet i og utvikling av tjenesten. Brukermøtet består av rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han/hun delegerer sin myndighet til. Brukermøtet har ikke beslutningsmyndighet, men vedtak i brukermøtet skal tillegges vesentlig vekt når vertskommunen fatter beslutninger om drift og organisering av tjenesten. Den enkelte deltakers stemme vektes forholdsmessig på bakgrunn av folketall. Brukermøtet kan også velge et arbeidsutvalg, for utredning av saker av betydning for samarbeidet, før saken skal behandles i brukermøtet. Arbeidsutvalget skal bestå brannsjefer fra et representativt utvalg av kommuner, basert på størrelse og geografi. Forholdet til de ansatte Det fremgår av rapporten fra BDO at: Vi anbefaler at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse for regionen og settes mål for regionens totale responstid ved hendelseshåndtering, fra alarmmottak til hendelseshåndtering. Dimensjoneringen av bemanningen i 110-sentralen bør testes og evalueres opp mot denne målsettingen. Vår vurdering av bemanningen ved sentralen gir ikke Side 7 av 26

8 Sak 37/17 grunnlag for å forvente at det vil være mulig å redusere bemanningen og dermed kostnadene vesentlig, selv om et antall tilleggstjenester ikke videreføres. Bemanningen synes allerede å være på et minimum av det som er nødvendig for å sikre en fungerende 110-sentral. Det legges etter dette til grunn at det ikke er grunnlag for å redusere bemanningen som følge av bortfall av tjenester som anbefalt over. Råmannen i Hamar tar sikte på at det i løpet av første halvår 2018 gjennomføres en ros-analyse som grunnlag for vurdering av dimensjonering av bemanning i samsvar med anbefalingen fra BDO. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse (kap 16) kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver, noe som innebærer at de ansatte blir overført til Hamar kommune som arbeidsgiver med virkning fra Øvrige rettsvirkninger for de ansatte er nærmere beskrevet pkt 6.3 i vedlagte rapport. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: 110-sentralen finansieres ved deltakeravgift fra samarbeidskommunene og vertskommunen. Inntekter fra tilleggstjenestene tilfaller samarbeidskommunen v/deltakerkommunenes brannvesen. Dette gjelder likevel ikke når samarbeidskommunen ikke er en del av leveransen av tjenesten. Brannvesenet betaler en årlig avgift til 110-sentralen pr kontrakt basert på markedspris. Avgiften fastsettes pr til kr 510 pr kontrakt. Overskudd fra salg av tilleggstjenester skal bidra til å dekke øvrige kostnader i 110-sentralen. De lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til enhver tid gjeldende føringer for beregning av selvkost. Deltakeravgift for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr samme år (SSB`s statistikk). Deltakeravgiften er beregnet til kr 46,12 pr innbygger pr Økningen på 3,12 kr fra 2017 er i hovedsak begrunnet i kostnadsøkning på kr knyttet til nødnettet. Budsjettforslaget bygger på dagens pensjonskostnader. Det gjøres oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til fremtidige pensjonskostnader og Hamar kommune er i samarbeid med KS-konsulent i ferd med å vurdere dette. I tillegg vil det påløpe engangskostnader knyttet til omorganiseringen og endring av vertskommune. For nærmere redegjørelse vises det til notat av 5. september 2017, budsjettforslag og brev av fra Direktoratet for nødkommunikasjon. Se vedlegg 4 til 6. Avgiftsøkninger utover det som er fastsatt for det enkelte år i budsjettet, skal begrunnes og legges frem skriftlig for samarbeidskommunene og behandles i brukerrådet i god tid før endringen trer i kraft. Vertskommunen skal ikke ha noen finansiell risiko knyttet til samarbeidet, og kan blant annet kreve dekket økte kostnader som følge av endrede krav til tjenesten, endringer i pensjonskostnader mv. Regnskapet skal innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger kryssubsidiering mellom lovpålagte tjenester og tjenester levert i markedet. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget. Side 8 av 26

9 Sak 37/17 2. Kommunestyret delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brann- og eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. 3. Kommunestyret gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget. 2. Kommunestyret delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brann- og eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. 3. Kommunestyret gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Side 9 av 26

10 Sak 38/17 Sak 38/17 KOMMUNALE VIGSLER Arkiv: 030 F82 &00 Arkivsaksnr.: 17/517 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 79/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Vedlegg: Rundskriv Q11/2017 kommunale vigsler Melding om vedtak sendes til: Publiseres på kommunens hjemmeside Andre dokumenter i saken: Forskrift om kommunale vigsler, Saksopplysninger: Stortinget har vedtatt lovendringer i ekteskapsloven. Lovendringen innebærer at vigselsmyndigheten overføres fra tingretten til kommunene ved ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet, datert 21. september 2017, gir informasjon om endringene. Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig fra de nye reglene trer i kraft 1.januar Kommunene må gjøre nødvendige forberedelser ihht dette. Forberedelsene innebærer blant annet å avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen og tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted. Kommunens vigselstilbud skal være godt og tilgjengelig. Det er uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes, og i lovforarbeidene er det lagt til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan også velge å tilby vigsler for brudefolk bosatt i andre kommuner. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenom kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på dette er kostnader for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket, og dette må avtales med brudeparet på forhånd. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 26

11 Sak 38/17 Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vielser. Det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudeparet ønsker det. Saksvurdering Lovendringen trer i kraft fra 1. januar 2018, og det kan allerede nå komme henvendelser angående bryllup på nyåret. Det er derfor viktig med en avklaring på hvem som skal få vigselsmyndighet og hvor og når vigslene kan gjennomføres. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. I tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Nord-Østerdal Tingrett oppgir at antall vigsler for innbyggere fra Folldal kommune så langt i år har vært 1. Dette varierer selvsagt fra år til år, og vi kjenner ikke virkingen av at man nå kan få gifte seg i Folldal i stedet for å reise til Tynset. En antar at ordfører og varaordfører vil kunne håndtere de aller fleste av vigslene selv, men det er viktig at det er noen som kan ivareta funksjonen i de tilfeller der verken ordfører eller varaordfører har mulighet. Det framgår av høringsnotatet om lovendringen at dersom myndigheten delegeres, bør denne som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Det er trukket fram at også ved en delegering av vigselsmyndigheten er det viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Rådmannen anbefaler at vigselsmyndigheten delegeres til rådmannen og at rådmannen delegerer videre til en i ledelsen, slik at denne kan ivareta oppgaven i de tilfeller der verken ordfører eller varaordfører har mulighet. En må ha lokaler som egner seg med tanke på seremonien som skal gjennomføres, og det må være et rom som er tilgjengelig og stort nok til at eventuelle gjester/tilskuere får plass i tillegg til brudefolk og vitner. I Folldal vil kommunestyresalen og muligens ordførerkontoret være aktuelt. Kommunestyret må også ta stilling til om man skal åpne for vigsler utendørs eller på andre steder brudefolket ønsker. For at det skal være tid til nødvendig planlegging foreslås det at vigsel må bestilles senest 6 uker i forkant av seremonien. Kommunestyret må også ta stilling til om det også skal åpnes opp for vigsler for brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Det er vanskelig å si hvor stor pågang det vil være for å gifte seg i Folldal. En vil muligens kunne skape et positivt omdømme og trekke noen til kommunen om en åpner opp for vigsler for brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Kommunen må i tilfelle ta seg betalt for vigsler av brudefolk som ikke er bosatt i kommunen. Det vil være innbyggere som ønsker å bli viet et annet sted enn i kommunens lokaler og i helg eller på kveldstid. Rådmannen mener at vigslene i all hovedsak skal finne sted i kommunens egne lokaler og innenfor ordinær arbeidstid. I enkelte tilfeller vil en kunne åpne for at vigsler gjennomføres på et annet sted. Dette må da skje etter særskilt avtale. Utgifter for vigslene utenom kommunens ordinære lokaler må betales av de som skal vigsles. Kommunens kostnader i disse tilfellene anbefales fakturert etter faktiske kostnader. De som vigsles er ansvarlig for leie av lokale og forberedelsen av disse, når vigselen ikke foregår i kommunestyresalen. Etter behandling av saken skal administrasjonen gjøre nødvendige forberedelser slik at informasjon om kommunal vigsel i Folldal kommune blir tilgjengelig. Rådmannen anbefaler at ordfører blir gitt myndighet til å endre på praktiske detaljer ifm vigselen uten at det må til ny behandling i kommunestyret. Side 11 av 26

12 Sak 38/17 Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Ordfører og varaordfører har vigselsmyndighet direkte etter loven. Kommunestyret delegerer i tillegg vigselsmyndighet i Folldal kommune til rådmannen. 2. Kommunale vigsler skal som hovedregel skje i kommunestyresalen. 3. Kostnader for vigsler utenom kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider, og der ingen av brudefolket er bosatt i Folldal betales av de som skal vigsles. 4. Rådmannen gis myndighet til å utarbeide retningslinjer og informasjon for hvordan kommunale vigsler skal gjennomføres i Folldal kommune. 5. Politisk delegeringsreglement oppdateres med ordførers og varaordførers oppgaver ifm kommunal vigsel, og ordfører gis myndighet til å endre på praktiske forhold knyttet til selve vigselen. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Ordfører og varaordfører har vigselsmyndighet direkte etter loven. Kommunestyret delegerer i tillegg vigselsmyndighet i Folldal kommune til rådmannen. 2. Kommunale vigsler skal som hovedregel skje i kommunestyresalen. 3. Kostnader for vigsler utenom kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider, og der ingen av brudefolket er bosatt i Folldal betales av de som skal vigsles. 4. Rådmannen gis myndighet til å utarbeide retningslinjer og informasjon for hvordan kommunale vigsler skal gjennomføres i Folldal kommune. 5. Politisk delegeringsreglement oppdateres med ordførers og varaordførers oppgaver ifm kommunal vigsel, og ordfører gis myndighet til å endre på praktiske forhold knyttet til selve vigselen. Side 12 av 26

13 Sak 39/17 Sak 39/17 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 17/751 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/17 Kommunestyret Vedlegg: Forslag til alkoholpolitisk handlingsplan Saksopplysninger: Alkohollovens formål er i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. I henhold til Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven), 1-7d, skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Handlingsplanen gir retningslinjer for Folldal kommunes salgs- og skjenkepolitikk for alkoholholdige drikker i perioden , og bygger på regelverket i Alkoholloven og Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger, og kontroll med innvilgede bevillinger, behandles i overensstemmelse med prinsippene i handlingsplanen og regelverket i gjeldende lover og forskrifter. Planen skal bygge på regelverket i Alkoholloven og Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk. Den skal ha fokus på at det skal være en god forvaltning av alkoholpolitikken lokalt, kunnskapsnivået skal heves i alle ledd, samarbeidet mellom kommune, politi og bransjen skal styrkes og kommunens kontroll styrkes slik at regelverket for salg og skjenking etterleves. En tydelig og forutsigbar håndheving av alkohollovens bestemmelser overfor salgs- og skjenkesteder vil bidra til å forebygge og avverge brudd på alkoholloven, for eksempel skjenking til mindreårige og skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Planen skal bidra til å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Endringer i alkoholloven tilsier at kommunestyret kan ved neste søknadsperiode gi varig bevilling for salg og skjenking, slik man gjør med serveringsbevillinger. Dette begrunnes hovedsakelig i ønsket om avbyråkratisering av offentlig sektor. For Folldal må denne vurderingen gjøres tidlig i neste kommunestyreperiode, og da gjennom at den alkoholpolitiske planen tas opp til ny behandling. Dagens bevillinger er gitt for 4 år. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 26

14 Sak 39/17 Folldal kommune har også vedtatt at det skal utarbeides en egen ruspolitisk handlingsplan. Planen skal bygge på det felles arbeidet som er gjort i kommunene Rendalen, Stor-Elvdal, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os. Denne vil komite 1 fremme innstilling på overfor kommunestyret på nyåret. Alkoholpolitisk handlingsplan har vært til behandling i komite 1, som fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Komite 1 s innstilling: Alkoholpolitisk handlingsplan for vedtas. Side 14 av 26

15 Sak 40/17 Sak 40/17 FOLLVANG, REHABILITERING Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/663 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 78/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Vedlegg: Kalkyle rehabilitering, oversikt Andre dokumenter i saken: 1. FOLLVANG, REHABILITERING, datert Saksopplysninger: I budsjettvedtak for 2017 pkt. 5 ba kommunestyret om at det ble lagt fram egen sak i 2017 om rehabilitering av Follvang. Follvang ble oppført i 1938 med et tilbygg som ble bygget på slutten av 40-tallet. 1. etasjen benyttes til ungdomsklubb / juniorklubb og til noen andre arrangementer og tilstelninger. Det er flere kontorer som står tomme. I 2. etasje er det kinosalen som også benyttes til musikkøvinger. Over kinoen er det et maskinrom. Det er også et kaldt loft. Påbygget, som er på to etasjer, benyttes ikke i dag. I kjelleren er det lager/arkiv, toaletter og fyrrom. Totalt er oppvarmet bruksareal på 543 m2. Bruken av bygget følger i hovedsak skoleruta slik at det er lite bruk om sommeren. Det var også i 2010 lagt fram en sak om rehabilitering (10/1355), der formannskapet vedtok følgende: Formannskapet tar saksutredningen til etterretning. Folldal Kommune investerer ikke i Follvang. Det må jobbes videre med å finne hensiktsmessige lokaler for de aktivitetene som er lokalisert i Follvang i dag. Saksvurdering: Videre bruk av bygget: Bygningen kan videre sies å ha en lokal verneverdi som tidligere kommunehus og senere kino, men har ingen formell status med tanke på vern/kulturvernfaglige forhold. Noen av dagens aktivitetene kan relativt enkelt flyttes til andre lokaler uten at det nødvendigvis blir et dårligere tilbud, mens det spesielt for kinoen vil oppleves som et dårligere tilbud dersom alternativet er «bygdekino» med løse stoler på flerbrukshuset. Dersom alternativet i stedet er en ny flerbrukshall/idrettshall med teleskoptribuner (sammen med basseng m.v.) kan imidlertid det være et like bra tilbud. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 26

16 Sak 40/17 Når det gjelder bruken kan en konkludere med at Follvang innholdsmessig er relativt bra egnet for dagens aktiviteter, men det er ikke tilfredsstillende med tanke på universell utforming, brannsikkerhet og klima/energibruk. Kostnader ved en rehabilitering: Da saken var til behandling i 2010 var det laget et notat og en kostnadskalkyle, som i hovedsak kan videreføres nå men med justeringer spesielt i forhold til priser. Det er i tillegg tatt inn en del anbefalinger m/ tilhørende kostnader som framkom gjennom ENØK-analysen i EPC-prosjektet. Forutsetninger som er lagt til grunn for kostnadskalkylen: Nåværende rominndeling og utforming opprettholdes Tilfredsstille krav til universell utforming og brannvarsling Masseutskifting rundt bygningen og på parkeringsplassen Oppgradering av isolasjon, herunder utforing av vegger Utskifting av vinduer og ytterdører Rehabilitere og etterisolere tak, i hovedsak bruke opp igjen takskiferen Nytt varme- og ventilasjonsanlegg, herunder styringsanlegg Utskifting av el.anlegg Kostnadskalkylens hovedtall: Felleskostnader (prosjektering, rigg/drift, prosjektreserve) Bygningsmessige arbeider Tekniske anlegg Utendørs arbeider Sum eks. mva Kalkylen m/ underliggende tall er vedlagt. Den er utarbeidet med tanke på å kunne gi et grunnlag for videre planlegging og vedtak, et reelt byggeprosjekt må selvsagt omfatte både detaljprosjektering og anbudsinnhenting. Oppgitt bruksareal for bygget er ca. 550 m 2, med et totalareal inkl. kjeller ca 780 m 2. Med en kvadratmeterpris på kan en få opp et nybygg på 550 m 2 for ca. 16,5 mill.kr. For både rehabilitering og nybygg vil spillemidler vare aktuelt, idrettsanlegg gir imidlertid noe bedre uttelling enn kulturbygg. Oppsummering og konklusjon: Follvang har en lokal verneverdi og er relativt bra egnet for dagens aktiviteter, men har ikke tilfredsstillende standard spesielt med tanke på universell utforming og brannsikkerhet. Rehabiliteringskostnadene er høye sammenlignet med nybygg. Dersom kommunen velger å gå for bygging av ny idretts/flerbrukshall sammen med ny svømmehall må det vurderes om dagens aktiviteter i Follvang kan flyttes over i nye lokaler. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fatte følgende vedtak: Saksutredningen tas til etterretning. Side 16 av 26

17 Sak 40/17 Videre investeringer i Follvang avventes og sees i sammenheng med eventuell bygging av ny flerbrukshall/svømmehall. Dette med tanke på samling av aktiviteter slik at Follvang på sikt kan saneres eller selges. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Saksutredningen tas til etterretning. Videre investeringer i Follvang avventes og sees i sammenheng med eventuell bygging av ny flerbrukshall/svømmehall. Dette med tanke på samling av aktiviteter slik at Follvang på sikt kan saneres eller selges. Side 17 av 26

18 Sak 41/17 Sak 41/17 VURDERING AV EVENTUELL NY BRU OVER FOLLA I RYKROKEN Arkiv: Q31 Arkivsaksnr.: 17/705 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 80/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Andre dokumenter i saken: 1. VURDERING AV EVENTUELL NY BRU OVER FOLLA I RYKROKEN, datert Saksopplysninger: Kommunestyret ba i behandling av budsjett 2017 om at det legges fram en ny utredning om eventuell ny bru og veg i Rykroken. Samme sak var til behandling i november 2010 der følgende ble vedtatt: Folldal kommune fremmer følgende nye prosjekt for tildeling fra handlingsprogram for fylkesveger: Ny bru og tilførselsveg til FV 29 i Rykroken Prosjektet har en antatt kostnad på 3 mill.kroner, og vil gi ny tilknytning mellom kommunal veg Rykrokvegen og FV 29. Rykrokvegen er en blindveg på om lag 7 km., med betydelig transportbelastning. Folldal kommune framhever de positive gevinstene prosjektet vil gi i forhold til redusert transportbehov i jord- og skogbruk, buss- og postruter og privattransport. Ny bru og tilførselsveg til Fv 29 i Rykroken vil gi miljø- og energigevinster både for den enkelte og for samfunnet. Folldal kommune ber om at prosjektet prioriteres så tidlig som mulig i planperioden. Bakgrunn for saken var et innspill fra private oppsittere i Rykroken, med utgangspunkt i besparelser i transportbehovet og klima/energigevinster. Det ble bevilget midler fra næringsfondet til gjennomføring av et forprosjekt inkl. kostnadsramme. Forprosjektet fra 2010 viste et investeringsbehov på 3 mill.kr. eks. mva., fordelt på 2,5 mill. på bru og 0,5 mill. på ny tilførselsveg til FV29. Det er da lagt til grunn en bru med et spenn på 26 m. og landkarhøyde på 7 m. Det var regnet på både tre- og betongdekke men det var lite prisforskjell på dette. Tilførselsveg til FV29 var beregnet til 2 km lengde. Det var gjort en del undersøkelser om mulige eksterne finansieringskilder, der det ble konkludert med at det mest realistiske var å få til en samfinansiering med fylkeskommunen gjennom fylkesvegprogrammet. Tiltaket ble derfor fremmet fra kommunen overfor fylkeskommunen, men har der ikke blitt prioritert så langt. Kommunen har også siden 2010 hatt prosjektet liggende inne i sin økonomiplan, men det har hele tiden vært skyvd ut i tid i og med at det ikke har vært tatt inn fra fylkeskommunens side. Saksvurdering: Momenter som var vektlagt i vurderingen i 2010 er også gjeldende i dag; kommunal infrastruktur er viktig for kommunen, og det er liten tvil om at en slik bru m/ tilførselsveg til FV29 vil være svært positiv for oppsittere og brukere av vegen. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 26

19 Sak 41/17 En slik forbindelse vil også være svært positiv med tanke på Rykroken som omkjøringsveg for FV29, samt redusert sårbarhet dersom noe skjer med Rykrokvegen eller med brua over Folla slik det skjedde under flommen i En eventuell bygging i kommunal regi betyr at en får refundert moms, samtidig som en underlegges regelverket om offentlige anskaffelser. Eventuell dugnadsinnsats (som var et tema i 2010 men som ikke er undersøkt noe videre nå) vil sannsynligvis være lettere å få til i et privat prosjekt enn i et kommunalt prosjekt. I flg. SSB har byggekostnadsindeksen for veganlegg økt med 24,4% i perioden 1. kvartal -10 til 3. kvartal -17. Legger vi dette til grunn gir det et budsjett på 3,75 mill. i dag. Det må antas at en eventuell ny bru og tilførselsveg vil bli kommunale, uavhengig av samfinansiering eller ikke. Det betyr at gjennomføring av prosjektet også gir en varig kommunal vedlikeholdskostnad i ettertid. Iflg vårt årsregnskap fra 2016 brukte vi 30 pr km på drift og vedlikehold av kommunale veger, dvs. 60 i nye driftsutgifter i dette tilfellet (2016-kroner). Samtidig er det all grunn til å tro at km-satsen vil øke i åra framover. Oppsummering: På den ene side er prosjektet svært positivt i forhold til transportbesparelser og beredskap. På den annen side er det sannsynlig at det er kommunen selv som må stå for finansiering og gjennomføring. Ny kommunal bru og veg vil også gi nye driftsutgifter for kommunen. Rådmannens konklusjon er at prosjektet fortsatt bør ligge inne i økonomiplanen med et lite håp om samfinansiering med fylket, og fortsatt fremmes mot fylkesvegprogrammet. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak Saksutredningen tas til etterretning. Prosjekt ny bru og veg i Rykroken innarbeides fortsatt i økonomiplanens 4-års periode. Prosjektet opprettholdes som innspill for tildeling fra handlingsprogram for fylkesveger. Behandling i Formannskapet : Representanten Øyvind Øien (Samlingslista) fremmet følgende endringsforslag: Prosjekt ny bru og veg i Rykroken legges utenfor økonomiplanens 4-års periode. Avstemming: Rådmannens innstilling fikk 1 stemme, Øiens forslag fikk 6 stemmer og ble vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak Saksutredningen tas til etterretning. Prosjekt ny bru og veg i Rykroken legges utenfor økonomiplanens 4-års periode. Prosjektet opprettholdes som innspill for tildeling fra handlingsprogram for fylkesveger. Side 19 av 26

20 Sak 42/17 Sak 42/17 BUDSJETTJUSTERING Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 17/719 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 84/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Vedlegg: Tertialrapport med budsjettjusteringer Saksopplysninger: Kommunelovens 47 inneholder bestemmelser om årsbudsjettets bindende virkning. Når det i løpet av året viser seg at budsjettposter, på det nivået som budsjettet er vedtatt på, ikke vil holde, så vel inntekter som kostnader, skal ansvarlig for budsjettområde gjennom rådmannen fremme forslag til budsjettjustering og tilpasse aktiviteten/tjenestetilbudet etter økonomien. Saksvurdering: Tertialrapporten er bygd opp etter samme inndeling som budsjett, økonomiplan og årsmelding. Det rapporteres i tertialrapporten på endringer på artsnivå. Dette er i tråd med bestemmelsene i økonomireglementet. Enhetene rapporterer pr. 01. august til rådmann. Det utarbeides så en prognose for forventet resultat ved utgangen av I vedlagt tertialrapport fremgår det hvilke enheter som kan ta ned sin ramme, og hvilke som behøver en økning. Ved denne budsjettjusteringen er det følgende større endringer: - Økning barnevern - Sykepenger hvor stillinger har vært vakante. - Økning vikar innleie/lønn HRO - Redusert vederlagsbetaling sykehjem - Økning fyringsolje, vintervedlikehold TLU - Driftsutgifter MOT bygg - Økning skatt og inntektsutjevning - Disponering av overskudd 2016, kr ,-, avsettes til disposisjonsfond. Etter denne justeringen er det nå for 2017 budsjettert med avsetning til disposisjonsfond på kr ,-. Når det gjelder ytterligere kommentarer vises det til Tertialrapport Justeringen får følgende endringer i rammene til enhetene: Just Budsjett 2017 Just 2017 Ny ramme Rådmann Skole Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 26

21 Sak 42/17 Barnehage HRO NAV kommune Service & Kultur TLU Renter, skatt osv Budsjettjustering 2 drift - bruker kr av disposisjonsfond. Det er avsatt kr til disp fond grunnet udisponert regnskap Netto blir det avsetning Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Budsjettjustering 2 vedtas med følgende endring (i 1000 kroner) på rammene: Just Budsjett 2017 Just 2017 Ny ramme Rådmann Skole Barnehage HRO NAV kommune Service & Kultur TLU Renter, skatt osv Avsetning til disposisjonsfondet økes med kroner ,- slik at avsettingen etter dette er på kr ,-. 3. Administrasjon budsjettjusterer pensjon mot premieavvik. Dette er et 0 spill 4. Administrasjon budsjettjusterer kompensasjon mva drift, kto og Dette er et 0-spill. 5. Tertialrapporten tas til orientering. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Budsjettjustering 2 vedtas med følgende endring (i 1000 kroner) på rammene: Just Budsjett 2017 Just 2017 Ny ramme Rådmann Skole Side 21 av 26

22 Sak 42/17 Barnehage HRO NAV kommune Service & Kultur TLU Renter, skatt osv Avsetning til disposisjonsfondet økes med kroner ,- slik at avsettingen etter dette er på kr ,-. 3. Administrasjon budsjettjusterer pensjon mot premieavvik. Dette er et 0 spill 4. Administrasjon budsjettjusterer kompensasjon mva drift, kto og Dette er et 0-spill. 5. Tertialrapporten tas til orientering. Side 22 av 26

23 Sak 43/17 Sak 43/17 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGER 2017 Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 17/721 Saksbehandler: Kai Enget Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 85/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Revisjon Fjell Saksopplysninger: Kommunal og regionaldepartementet har avgitt en uttalelse om budsjettering og regnskapsføring av investeringer i brev av 7. april Departementet gir i brevet uttrykk for sin forståelse av regelverket for investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet. Dette er nærmere beskrevet i Kommunal- og regionaldepartementets veileder, datert oktober 2011, for «Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet». Kort oppsummert legger departementet til grunn at: Investeringsbudsjettet og regnskapet er ettårig og ikke uavhengig av år. Det innebærer at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i investeringsbudsjettet kun med den delen av utgiften til prosjektet som forventes i det aktuelle budsjettår. Bevilgninger til resterende del av utgiftene til et flerårig prosjekt må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer, og årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra kommunen investeringsutgifter. Dette innebærer blant annet at budsjetterte prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagte budsjettår må tas med i årsbudsjettet for kommende år. Enten i det ordinære budsjettvedtak eller ved en budsjettregulering. Økonomireglementet, k-sak 50-16, viser her til: 11 Aktivering og avskrivning Investeringer med økonomisk levetid på minst 3 år og anskaffelseskostnad på minimum kr skal føres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen. Investeringer skal aktiveres til anskaffelseskostnad. Aktiverte eiendeler skal avskrives lineært (like store beløp hvert år) og etter fastsatte avskrivningsperioder iht regnskapsforskriften. Avskrivningen starter et år etter at en investering er avsluttet. Dersom det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og årets bevilgning til det enkelte formål, skal det redegjøres for avviket, jfr regnskapsforskriften 10 fjerde ledd. Det vil være aktuelt å gi en omtale av om årets avvik skyldes tidsforskyvninger, Side 23 av 26

24 Sak 43/17 kostnadsoverskridelser eller besparelser eller andre avvik i forhold til forutsetningene i årsbudsjettet. Saksvurdering: INVESTERING Budsjett år Budsjett 2017 Prognose bruk 2017 Budsjettjustering Resepsjon Nyberg ENØK tiltak Legekontor Utvidet P-plass barnehage ENØK tiltak Pensjonistboliger Utleieboliger Fagerhaug Pensjonistboliger, vinduer Overtagelse privat vannverk Kommunale veger Omsorgsboliger OFU prosjekt Forprosjekt nødstrøm Kunstgress Folldal skole Egenkapitalinnsk KLP Traktor Barnehage solskjerming Fiber utleieboliger Brannvarsling pens boliger Ledningsnett/branner vann Ledningsnett/brønner klaokk Radiooverv Dalholen kloakk Sendt ut prisforespørsel. Mest sannsynlig oppstart jan-febr Sees sammen med ENØK-tiltak, overføres til pkt 5 3. Oppstart 1 halvår Satt i bestilling 5. Fullføres 2017, overføring fra pkt Ikke startet 2017, overføres Maling vår Ikke startet 2017, overføres til Maling vå Viser til F-skap 69/17. Skal legges ut for salg. Trekker tilbake investering. 9. Startet opp og fullføres Ikke startet Trekker tilbake investering. 11. Torget og Svevegen (flomskader) fullføres 2017, Ekstramidler kr Fullført, søknad til Husbanken, frist 1. nov OFU-prosjekt ferdigstilles 2017, finansiering ubrukte lånemidler. 14. Fullføres nov 2017, ny investering Ny investering 2017, finansieres ubrukte lånemidler 16. Investering 2017, reduser overføring fra drift 17. Investering, overføres ubrukte lånemidler. 18. Fullført Frigjør lånemidler Side 24 av 26

25 Sak 43/ Fullført 2017, finansieres ubrukte lånemidler. 20. Forprosjekt 2017, ny investering Fullføres Fullføres Fullføres Noen av prosjektene er forsinket på grunn av at det er vanskelig å få tak i håndverkere når man ønsker det. Bedrifter i hele regionen rapporterer om god tilgang på oppdrag, og det kan være en del ventetid for å få ting gjort. Utendørs malearbeider bør selvsagt gjøres i sommerhalvåret. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Sendt ut prisforespørsel. Mest sannsynlig oppstart jan-febr Sees sammen med ENØK-tiltak, overføres til pkt 5 3. Oppstart 1 halvår Satt i bestilling 5. Fullføres 2017, overføring fra pkt Ikke startet 2017, overføres Maling vår Ikke startet 2017, overføres til Maling vår Viser til F-skap 69/17. Skal legges ut for salg. Trekker tilbake investering. 9. Startet opp og fullføres Ikke startet Trekker tilbake investering. 11. Torget og Svevegen (flomskader) fullføres 2017, Ekstramidler kr Fullført, søknad til Husbanken, frist 1. nov OFU-prosjekt ferdigstilles 2017, finansiering ubrukte lånemidler. 14. Fullføres nov 2017, ny investering Ny investering 2017, finansieres ubrukte lånemidler 16. Investering 2017, reduser overføring fra drift 17. Investering, overføres ubrukte lånemidler. 18. Fullført Frigjør lånemidler 19. Fullført 2017, finansieres ubrukte lånemidler. 20. Forprosjekt 2017, ny investering Fullføres Fullføres Fullføres Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Sendt ut prisforespørsel. Mest sannsynlig oppstart jan-febr 2018 Side 25 av 26