Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Transkript

1 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Til Styret i Trøndelag brann- og redningstjeneste Fra Brann- og redningssjefen Dato Sak 48/17 Avtale mellom Midt-Norge 110-sentral IKS og TBRT IKS Bakgrunn Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS skal reforhandle avtalen med Midt-Norge 110-sentral IKS (MN110). Nåværende avtale utløper Eksisterende avtale innebærer at alle abonnementsinntektene for noe i overkant av abonnenter tilfaller MN110. Mottak av automatiske brannalarmer for alle brannobjekter som har vedtak etter plan- og bygningslov eller brann- og eksplosjonsvernlov (vedtaksobjekter) er å betrakte som en lovpålagt oppgave som det ikke kan tas betaling for. Det inngås avtale om gjensidige forpliktelser mellom eier av vedtaksobjekt og TBRT IKS. Som en kompensasjon for medgåtte utgifter og som en motivasjon for å holde alarmanlegg i orden inngår i avtalen gebyr ved gjentatte unødige alarmer. Mottak av automatiske brannalarmer for alle brannobjekter som ikke har vedtak etter plan- og bygningslov eller brann- og eksplosjonsvernlov (vedtaksobjekter) er å betrakte som tilleggstjenester. For disse inngår TBRT IKS en avtale om leveranse av mottak av automatiske brannalarmer og utrykning. Avtale inkluderer abonnementsavgift og regulativ om gebyr ved gjentatte unødige alarmer. Styret i MN110 har vedtatt å foreslå for sitt representantskap at alle inntekter fra alarmabonnement skal overføres til den kommunen hvor alarmanlegget er plassert uavhengig om anlegget er plassert på et sykehjem (vedtaksobjekt) eller hos private aktører som for eksempel et kontorbygg (tilleggstjenester). Totale inntekter som MN110 foreslår overført er i størrelsesorden kr MN110 fakturer i dag både vedtaksobjekter og tilleggstjenester likt. Beløpet som foreslås overført forutsetter at det hverken nå eller i fremtiden eksisterer vedtaksobjekter som skal ha tjenesten levert kostnadsfritt. Hvordan alarmabonnenter som er vedtaksobjekter skal behandles skal utredes av administrasjonen i MN110 etter vedtak i representantskap/styre i MN110 Postadresse: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 7037 Trondheim E-postadresse: postmottak@tbrt.no Besøksadresse: Sluppenvegen 18 Telefon: Organisasjonsnummer: NO

2 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Administrasjonsavdelingen Side 2 TBRT er av den oppfatning at den vesentligste delen av alarmkundene er vedtaksobjekter. Alarmtilknytning er en viktig del av brannsikkerheten i alle næringseiendommer. Brann- og redningstjenesten må kunne gi tilbud om direkte tilknytning til MN110 både for vedtaksobjekter og objekter som ikke har vedtak etter plan og bygningslov eller brann- og eksplosjonsvernlov, og som derfor betraktes som en levert tilleggstjeneste. Vedtak Representantskapet i TBRT IKS ber representantskapet i Midt-Norge 110-sentral IKS gjøre følgende vedtak: Ansvar for å inngå avtale med alarmabonnenter overføres fra Midt-Norge 110-sentral IKS til de respektive brannvesen. I tillegg til lovpålagte oppgaver i forhold til vedtaksobjekter, skal Midt-Norge 110-sentral IKS også motta automatiske brannalarmer fra alle brannobjekter som ikke har vedtak etter plan og bygningslov eller brann- og eksplosjonsvernlov, og som derfor betraktes som en levert tilleggstjeneste. For tilleggstjenester inngår Midt-Norge 110-sentral IKS en avtale med de respektive brannvesen om en årlig tilknytningsavgift pr brannobjekt.

3 Bakgrunn Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS ønsker å reforhandle avtale med 110-sentralen. Avtalen reflekterer ikke eksisterende praksis der brannvesenet som den største leverandør av tjenester i abonnementsavtalen ikke får tilstrekkelig betalt for å stille med beredskap og respons på automatiske alarmer. Dagens regime gjenspeiler ikke ansvars- eller arbeidsfordeling og lokalisering av inntekter og utgifter knyttet til abonnementsregimet er etter TBRTs oppfatning ikke riktig. Historikk Trondheim kommune var vertskommune for 110-sentralen. Ved opprettelsen av TBRT IKS 1. jan 2008 ble 110 feilaktig overført TBRT IKS. Kontrakten med alarmabonnentene ble derfor inngått av TBRT. Abonnementsinntektene ble delt i tre like store deler mellom 110- sentralen, beredskap og administrasjonen. Abonnementsavgiften dekket inntil en unødig utrykning innenfor en tre måneders periode, samt innlegg av nøkler i nøkkelbokser. Gebyrreglement innenfor TBRTs kommuner var ileggelse av gebyr ved gjentatte unødig alarmer innen en tre måneders periode. Koding og ilegging av nøkler i nøkkelbokser ble bestilt av 110- sentralen og utført av TBRT. Denne tjenesten lå i abonnementet. Gjeldende avtale Det ble inngått avtale 1. mars 2017 mellom Midt-Norge 110-sentral IKS og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Avtalens formål er å regulere partenes rettigheter og plikter ifm fakturering for utgifter til unødige utrykninger og samarbeid om klagebehandling. TBRT stiller med utrykningskjøretøy, mannskap og utstyr iht. utalarmering fra MN110 for automatisk utløst brannalarm (ABA) hos MN110s alarmkunder. TBRT fakturerer MN110 for følgende hendelsestypekoder: ABA feil bruk ABA feil plassert detektor ABA teknisk/ ukjent Abonnement, vedtaksobjekter og føringer fra DSB I brev fra DSB skriver DSB bl.a. følgende: 110-sentralen plikter å følge opp nødmeldinger og meldinger om brann- og andre ulykker. Den lovpålagte plikten til å ta imot nødmeldinger ble knyttet til verifiserte brannalarmer. For at en nødmelding skal behandles som verifisert kreves: at person ringer nødnummeret at person varsler ved manuell melder med direkte kobling til brannvesenet en automatisk brannalarm fra brannobjekt med vedlikeholds- og kontrollregime, og hvor brannobjektet har vedtak om tilknytning til 110-sentralen i byggesak/tilsynssak (vedtaksobjekter) Statistisk sett har det vært store mengder feilalarmer som brannvesenet har måttet rykke ut på. Unødige utrykninger er ressurskrevende og svekker beredskapen. 110-sentralen har derfor ikke en

4 lovpålagt plikt til å utalarmere på ikke-verifiserte brannalarmer som for eksempel automatiske brannalarmer med unntak av vedtaksobjektene. Vedtaksobjekt er definert klart fra DSB: «Alle brannobjekter som har vedtak etter plan- og bygningslov eller brann- og eksplosjonsvernlov om direkte tilknytning til brannvesen/110-sentral». En måte å skille mellom lovpålagte oppgaver og tilleggstjenester er å se på muligheten for å ta betalt for tjenestene. Offentlige tjenester er normalt kostnadsfri med mindre det er gitt en hjemmel for å kreve betaling, og da normalt til selvkost, jf. for eksempel feiegebyr. Verken brann- og eksplosjonsvernloven eller dimensjoneringsforskriften regulerer en adgang for 110- sentralen/brannvesenet/ kommunen til å ta betalt for de lovpålagte oppgavene 110-sentralen skal håndtere, herunder mottak av alarmer fra vedtaksobjektene. I den grad det er anledning til å ta betalt for en tjeneste som 110-sentralen utfører vil det normalt være snakk om en tilleggstjeneste. Eksempler på tilleggstjenester kan være mottak av automatiske brannalarmer for alle brannobjekter som ikke har vedtak etter plan- og bygningslov eller brann- og eksplosjonsvernlov (vedtaksobjekter) om direkte tilknytning til brannvesen/110-sentral. For vedtaksobjektene plikter MN110 å utalarmere TBRT. TBRT må betrakte dette som en verifisert nødmelding, og plikter å rykke ut. Hvis det er slik at eiere av alarmanlegg skal faktureres for abonnement og ilegges gebyr ved unødige utrykninger mener TBRT at selskapet skal ha en vesentlig andel av disse inntektene. Inntektene vil dekke en andel av selskapets beredskap samt dekke de variable kostnadene i forbindelse med utrykninger. TBRTs syn på dette er i tråd med rapporten Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten. Rapporten er datert 15. juni 2009 og er forfattet av en interdepartemental arbeidsgruppe. Rapporten oppsummerer sin oppfatning av kostnadsfordelingen mellom 110-sentralene og brannvesenene slik: De inntekter som 110-sentralene har i forbindelse med mottak av automatiske brannalarmer fra enkeltobjekter er knyttet til en tjeneste som både omfatter mottak av alarm og respons fra brannvesenet. Responsen utgjør den klart mest kostnadstunge delen. Denne vil fortsatt være et kommunalt ansvar. Hovedtyngden av alarmabonnenter er i Trondheim kommune. Antallet er ca 1000, der majoriteten trolig er vedtaksobjekt. De øvrige kommunene har et fåtall kunder og det varierer mellom 5-30 kunder. Vedtak i styre MN 110 sentral Styret i Midt-Norge 110-sentral IKS (MN110) har vedtatt å foreslå for sitt representantskap at alle inntekter fra alarmabonnement skal overføres til den kommunen hvor alarmanlegget er plassert uavhengig om anlegget er plassert på et sykehjem eller hos private aktører som f.eks et kontorbygg. Totale inntekter som foreslås overført er kr Styret foreslår samtidig at deltakeravgiften økes med kr. 30 fra kr. 61 til kr. 91 pr. innbygger. Med innbyggere i MN 110s område finansierer forslaget selskapets inntektsbortfall. (kr. 30 X = kr ) Endringen vil slå negativt ut for de fleste av de mindre kommunene i samarbeidet. For Skaun kommune f.eks. med innbyggere medfører forslaget en økning i kostnadene til driften av

5 MN110 med kr. 30 x = kr Inntektsøkningen vil bli veldig lite, da det finnes veldig få alarmabonnenter i kommunen. De aller fleste alarmanleggene befinner seg i Trondheim kommune og det vil derfor være de som nyter godt av forslaget til omlegging. Det er viktig å merke seg at vedtaket ikke tar hensyn til at MN110 har kostnader knyttet til drift og administrasjon av alarmkundene. Forslaget innebærer slik vi leser dette at det er brutto inntekt som skal overføres. Forslaget har derfor som konsekvens at Skaun kommune gjennom økningen i deltakeravgiften - skal være med å finansiere drift og administrasjon av alarmkundene. MN110 har bl.a. ei markedsavdeling med to ansatte lønnskostnadene anslås til kr MN110 har i de seinere åra hatt en sterk vekst i selskapets kostnader; etablering av IKSet, økt husleie ved flytting til Sluppenveien, omleggingen til det nye nødnettet m.v. Kostnadsveksten har kommet samtidig med at abonnementsinntektene har økt kraftig. Etter vår vurdering er det de økte abonnementsinntektene som har finansiert veksten i selskapets kostnader. Det naturlige ville ha vært at kostnadsveksten hadde vært finansiert gjennom økt deltakeravgift. Før 2015/6 ble en tredel av abonnementsinntektene overført fra 110-sentralen og til de brannvesen som sognet til 110-sentralen, som en delfinansiering av beredskapen som ble stilt til rådighet for 110- sentralen og dens kunder. Etter 2015/6 har MN110 brukt dette beløpet for å finansiere kostnadsøkningen i eget selskap. TBRT IKS er av den oppfatning at brannvesenene fortsatt burde ha noe av abonnementsinntektene for å finansiere den beredskap som stilles til rådighet. Hvis en legger samme prinsipp til grunn i dag som før 2015/6 ville dette ha tilført TBRT IKS om lag kr Konklusjon Hvis det er slik at eiere av alarmanlegg skal faktureres for abonnement og ilegges gebyr ved unødige utrykninger mener TBRT at selskapet skal ha en vesentlig andel av disse inntektene. Inntektene vil dekke en andel av selskapets beredskap samt dekke de variable kostnadene i forbindelse med utrykninger. Dagens avtale utløper 31. des 2017 og ny avtale inngås med MN 110 sentral innenfor de skisserte rammer.