MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Fra vil det være et arbeidsmøte om budsjett med administrativ ledelse. Rammer, inntekter m.m. Foreslåtte endringer i stillinger Andre sentrale poster i driftsbudsjettet Økonomisk effekt av enøktiltak Muligheter og utfordringer. Etter ordinær saksbehandling vil det bli en orientering fra rådmannen om arbeidsmiljøet i HRO hjemmetjenesten. Denne vil foregå for lukkede dører. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 76/17 15/530 FREMTIDENS 110-TJENESTE 77/17 17/590 SAMARBEID OG ORGANISERING AV NAV I NORD-ØSTERDAL 78/17 17/663 FOLLVANG, REHABILITERING 79/17 17/517 KOMMUNALE VIGSLER 80/17 17/705 VURDERING AV EVENTUELL NY BRU OVER FOLLA I RYKROKEN 81/17 17/360 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV JORD OG SKOG UNNA FOLLVANG GNR 59 BNR 12 82/17 17/652 FORESPØRSEL OM KJØP AV TILLEGGSAREAL

2 83/17 17/675 SØKNADER OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2018/ /17 17/719 BUDSJETTJUSTERING /17 17/721 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGER 2017 FOLLDAL, Hilde Frankmo Tveråen ordfører Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 76/17 Sak 76/17 FREMTIDENS 110-TJENESTE Arkiv: 026 M82 Arkivsaksnr.: 15/530 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 76/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1- Vertskommuneavtale justert Notat om organisering av 110-sentral for innlandet 3- Utredning fra BDO 4- Notat økonomi 5- Budsjettforslag 6- Brev fra direktoratet for nødkommunikasjon Melding om vedtak sendes til: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks TØNSBERG Hamar Kommune Postboks HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. REF. VEDTAK OM 110-REGION OG SAMLOKALISERING MED 112-SENTRALEN PÅ HAMAR, datert VEDTAK OM NYE 110-REGIONER OG SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN, datert BISTAND MED Å LEGGE TIL RETTE FOR INFORMASJONS- OG DIALOGMØTER MELLOM DSB OG KOMMUNEN, datert HØRING OG VARSEL OM VEDTAK VEDRØRENDE NYE 110-REGIONER OG INFORMASJON OM SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN, datert INNLANDET 110-REGION-INFORMASJON OM FREMDRIFT, datert INNLANDET 110-REGION- INFORMASJON OM FREMDRIFT, datert INNLANDET 110-REGION - INFORMASJON OM FREMDRIFT (3), datert NY SAMARBEIDSAVTALE OM INTERKOMMUNAL 110-SENTRAL I INNLANDET, datert NY SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES 110-SENTRAL FOR INNLANDET, datert FREMTIDENS 110-TJENESTE, datert Saksopplysninger: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fattet i brev av vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Endringen er en følge av Stortingets beslutning om at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 37

4 Sak 76/17 For kommunene i innlandet har DSB fattet følgende vedtak: «Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1) fastsetter DSB en felles 110- region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. DSB pålegger Hamar kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110- sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune.» Nevnte kommuner har etter pålegg fra DSB også i dag felles 110-sentral. Denne er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven 28-1b med Elverum kommune som vertskommune. Hamar kommune er pålagt å etablere en ny 110-sentral som skal være samlokalisert med politiets operasjonssentral i Hamar. DSB har ikke lagt noen føringer for hvordan samarbeidet skal organiseres. Dagens vertskommuneavtale er sagt opp og løper ut Ny organisering skal gjelde fra 1. januar Saksvurdering: 110-sentralens oppgaver 110-sentralen er en lovpålagt kommunal oppgave etter brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 16 sørge for mottak og registering av nødmeldinger, alarmering av mannskapet og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi». Det er de lovfestede nødmeldingsoppgavene over DSB har pålagt kommunene å samarbeide om gjennom 110-sentralen for Innlandet. Brannvesenet kan også tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og eksplosjonsvernloven, så fremt slike oppgaver ikke reduserer brannvesenets muligheter for å utføre sine lovpålagte oppgaver, jf brann og eksplosjonsvernloven 11 andre ledd og 2-6 i forskrift om organisering av dimensjonering av brannvesen. Dette må også gjelde for 110-sentralen. 110-sentralen utfører i dag en lang rekke tjenester som ikke er lovpålagte. Dette omfatter blant annet krisevarling for kommunene, automatiske brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer, innbruddsalarmer og andre alarmer til kommuner i samarbeidet og private. 110-sentralen vil dersom den kun skal utføre lovpålagte tjenester ha en betydelig restkapasitet. Denne restkapasitet bør fortsatt utnyttes, også fordi inntektene fra denne delen av virksomheten er med å generere inntekter til den lovpålagte virksomheten. 110-sentralen bør likevel ikke tilby tjenester der det er velfungerende tjenester i det private markedet og det det ikke foreligger særlige Side 4 av 37

5 Sak 76/17 brannvernfaglige hensyn som gjør at 100-sentralen bør yte slike tjenester. Det er også viktig at 110- sentralen har god kompetanse og er oppdatert på utviklingen innenfor de områder de tilbyr tjenester. Tjenestene som tilbys bør derfor også knyttes opp mot 110-sentralens kjernevirksomhet. Det er derfor lagt opp til at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene, viderefører følgende tjenester: Krisevarsling til kommunene ABA-alarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg ABA-alarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jf brann- og eksplosjonsvernloven 13 og 14. Heisalarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg Sikringsalarmer i skogbruket Varsling av industrivern Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker Røykvarsler for trygghetsalarm Det innebærer at følgende tjenester ikke videreføres: Mottak og formidling av vakttelefoner for deltakerkommunene Andre tekniske alarmer (f eks vifter el i forretningsbygg) Trygghetsalarmer ABA-alarmer til privatboliger Innbruddsalarmer ol Det legges opp til en overgangsordning, slik at tjenester som ikke videreføres må være avviklet innen 1. juli Tilleggstjenester - forholdet til anskaffelsesregelverket og forbudet mot kryssubsidiering Anbefalingen innebærer at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene også vil selge tjenester i det private markedet og drive næring. Det er et vilkår i anskaffelsesloven at denne del av tjenestene utgjør mindre enn 20 % av aktivitetene som samarbeidet omfatter, jf kapittel 3 i anskaffelsesforskriften. Utfordringen er at salg av tjenester til andre enn kommunen er betydelig i dagens 110-sentral. Ut i fra 2016 regnskapet utgjør salg av tjenester til andre enn deltakerkommunene mer enn halvparten av en total inntekt på kr 29 mill kr. I tillegg er det slik at EØS-avtalen art 61 forbyr statsstøtte som fordreier, eller truer med å fordreie konkurransen, ved å begunstige enkelte foretak eller produsenter av enkelte varer, dersom støtten påvirker samhandelen mellom landene. Det stilles klare krav til at tjenesten som leveres til markedet utføres på markedsmessige vilkår og at det ikke foreligger kryssubsidiering, som innebærer at de lovpålagte oppgavene bidrar til å finansiere næringsvirksomheten. Virksomhetens regnskap må innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger slik kryssubsidiering. Støtte fra kommuner omfattes av statsstøttebegrepet, og omfatter videre alle tiltak som gir netto overføring av midler fra det offentlige. Dette kan gjelde fordelaktige rentebetingelser, lånegarantier, privilegier i form av offentlige bestillinger, gunstig husleie mv. Kommunen kan heller ikke skyte inn kapital eller gi annen økonomisk støtte utover det som forventes av en privat eier. Side 5 av 37

6 Sak 76/17 Hamar kommune har som en følge av dette innhentet en utredning fra BDO (rådgivningsselskap) for å beregne aktivitet i 110-sentralen, fastsette en pris/metode for prising av tjenester som leveres i markedet, samt se om bemanningssituasjon i sentralen og om denne påvirkes av de endringer som gjøres i tjenestetilbudet. I rapporten konkluderes det med at det det antakelig ikke vil være mulig å dokumentere en andel under 20 % knyttet til tjenester som leveres i et markedet eller som underleverandør der kommunene leverer tjenestene i et marked, dersom man viderefører dagens tjenestetilbud og praksis med hensyn til hvordan tjenesten er organisert. BDO har i utredningen kommet med følgende anbefaling: «Det gjøres gjeldende en kompensasjon til 110-sentralen for mottak av ABA-alarmer tilsvarende en markedspris per avtale. Markedsprisen erstatter dagens inntekt på 20 % av ABA-omsetningen i de kommunene som sentralen har avtale med om drift og forretningsførsel av alarmportefølje, og prisen må gjøres gjeldende for samtlige deltagerkommuner. Dersom det tilbys administrative tjenester knyttet til fakturering og oppfølging av kommunenes ABA-avtaler, må disse prises separat. Her anbefaler vi i så fall at det benyttes en kostnadsbasert prismodell med en påslagsprosent som reflekterer risiko for svingninger i aktivitetsnivå, likviditetseffekter og andre momenter som påvirker kostnadene i 110-sentralen knyttet til denne typen administrative tjenester.» Det fremgår av rapporten at salg av ABA-alarmer og heisalarmer vil utgjøre i størrelsesorden 14 % av omsetningen dersom man går over til en modell hvor kommunene selv står ansvarlig for tjenesten. Det er på denne bakgrunn lagt opp til en ordning hvor 110-sentralen skal motta automatiske brannalarmer og andre alarmer/varslinger. 110-sentralen administrerer tilleggstjenestene. Det lokale brannvesenet er selv avtalepart, signerer avtalen og fakturerer abonnenten. Tilleggstjenesten vil da ha et omfang som gjør at virksomheten ikke kommer i strid med anskaffelsesforskriften. Organisering 110-sentralen leverer lovpålagte tjenester til kommunene med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen utøver svært samfunnskritiske tjenester på vegne av deltakerkommunene. Tjenestene er tett knyttet opp mot brannvesenets øvrige oppgaver. Selv om 110-sentralen også leverer alarmtjenester i markedet er ikke dette kjernevirksomhet, men tjenester som leveres for å utnytte restkapasitet. Behovet for forretningsmessig frihet kan derfor ikke være førende ved valg av organisasjonsform. Det anbefales som en følge av dette at virksomheten ikke organiseres i et eget rettssubjekt. 110-sentralen har gjennom flere år vært organisert som et administrativt vertkommunesamarbeid. Det foreslås at denne samarbeidsmodellen videreføres. I et administrativt vertskommunesamarbeid inngår tjenesten som en del av Vertskommunens ordinære linjeorganisasjon og er underlagt rådmannen, i henhold til myndighet delegert fra rådmannen i samarbeidskommunen og innenfor de rammer som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke anledning til å instruere eller overprøve vedtak som er fattet i medhold av myndighet som er delegert fra en samarbeidskommune. Vertskommunen har Side 6 av 37

7 Sak 76/17 myndighet til å fatte beslutning om drift og organisering av tjenesten. Vertskommunen kan ikke fatte avgjørelser i saker av prinsipiell karakter. Ulempen ved denne samarbeidsformen er at det ikke er etablert et formelt eierorgan hvor alle deltakerne deltar med beslutningsmyndighet. Det er likevel slik at i et samarbeid som omfatter hele 46 kommuner vil den enkelte deltaker, uavhengig av organisasjonsform uansett ha begrenset mulighet til å påvirke de beslutninger som fattes. Dette er også mindre betenkelig når det gjelder den type tjenester som 110-sentralen leverer, hvor det er sterke statlige og faglige føringer på innholdet i tjenesten, slik at den enkelte kommune uansett vil ha noe begrenset mulighet til å påvirket innholdet i tjenesten. 110-sentralen vil inngå som en avdeling i Hamar kommunes handlings- og økonomiplan, samt budsjett og handlingsplan. For å sikre nær faglig tilknytning til brannvesenet vil rådmannen i Hamar videredelegere sin myndighet til å fatte beslutninger om virksomhetens drift og organisering til brannsjefen i Hedmarken brannvesen, innenfor de rammer som følger av rådmannens delegeringsreglement. Brannsjefen vil være direkte underlagt rådmannen i saker som omhandler 110- sentralen. Samhandling For å sikre gode arenaer for styring og samarbeid foreslås det at det at det at dagens brukermøte videreføres. Brukermøtet skal avholde minst en gang pr år og behandle: Forslag til budsjett- og økonomiplan, herunder grunnlaget for fastsettelsen av de årlige driftsog investeringsbudsjettene, Store brann- og ulykkeshendelser og statistikk fra 110-sentralens virksomhet Større avvik i nødalarmeringstjenesten Vesentlige endringer av rutiner knyttet til nødalarmeringstjenesten Prosedyrer knyttet til håndtering av alarmtjenesten. Nye tilleggstjenester/kundegrupper Brukermøtet skal etter krav fra vertskommunen eller et flertall av samarbeidskommunene også behandle andre saker av vesentlig betydning for innholdet i og utvikling av tjenesten. Brukermøtet består av rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han/hun delegerer sin myndighet til. Brukermøtet har ikke beslutningsmyndighet, men vedtak i brukermøtet skal tillegges vesentlig vekt når vertskommunen fatter beslutninger om drift og organisering av tjenesten. Den enkelte deltakers stemme vektes forholdsmessig på bakgrunn av folketall. Brukermøtet kan også velge et arbeidsutvalg, for utredning av saker av betydning for samarbeidet, før saken skal behandles i brukermøtet. Arbeidsutvalget skal bestå brannsjefer fra et representativt utvalg av kommuner, basert på størrelse og geografi. Forholdet til de ansatte Det fremgår av rapporten fra BDO at: Vi anbefaler at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse for regionen og settes mål for regionens totale responstid ved hendelseshåndtering, fra alarmmottak til hendelseshåndtering. Dimensjoneringen av bemanningen i 110-sentralen bør testes og evalueres opp mot denne målsettingen. Vår vurdering av bemanningen ved sentralen gir ikke grunnlag for å forvente at det vil være mulig å redusere bemanningen og dermed kostnadene vesentlig, selv om et antall tilleggstjenester ikke videreføres. Bemanningen synes allerede å være på et minimum av det som er nødvendig for å sikre en fungerende 110-sentral. Side 7 av 37

8 Sak 76/17 Det legges etter dette til grunn at det ikke er grunnlag for å redusere bemanningen som følge av bortfall av tjenester som anbefalt over. Råmannen i Hamar tar sikte på at det i løpet av første halvår 2018 gjennomføres en ros-analyse som grunnlag for vurdering av dimensjonering av bemanning i samsvar med anbefalingen fra BDO. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse (kap 16) kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver, noe som innebærer at de ansatte blir overført til Hamar kommune som arbeidsgiver med virkning fra Øvrige rettsvirkninger for de ansatte er nærmere beskrevet pkt 6.3 i vedlagte rapport. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: 110-sentralen finansieres ved deltakeravgift fra samarbeidskommunene og vertskommunen. Inntekter fra tilleggstjenestene tilfaller samarbeidskommunen v/deltakerkommunenes brannvesen. Dette gjelder likevel ikke når samarbeidskommunen ikke er en del av leveransen av tjenesten. Brannvesenet betaler en årlig avgift til 110-sentralen pr kontrakt basert på markedspris. Avgiften fastsettes pr til kr 510 pr kontrakt. Overskudd fra salg av tilleggstjenester skal bidra til å dekke øvrige kostnader i 110-sentralen. De lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til enhver tid gjeldende føringer for beregning av selvkost. Deltakeravgift for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr samme år (SSB`s statistikk). Deltakeravgiften er beregnet til kr 46,12 pr innbygger pr Økningen på 3,12 kr fra 2017 er i hovedsak begrunnet i kostnadsøkning på kr knyttet til nødnettet. Budsjettforslaget bygger på dagens pensjonskostnader. Det gjøres oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til fremtidige pensjonskostnader og Hamar kommune er i samarbeid med KS-konsulent i ferd med å vurdere dette. I tillegg vil det påløpe engangskostnader knyttet til omorganiseringen og endring av vertskommune. For nærmere redegjørelse vises det til notat av 5. september 2017, budsjettforslag og brev av fra Direktoratet for nødkommunikasjon. Se vedlegg 4 til 6. Avgiftsøkninger utover det som er fastsatt for det enkelte år i budsjettet, skal begrunnes og legges frem skriftlig for samarbeidskommunene og behandles i brukerrådet i god tid før endringen trer i kraft. Vertskommunen skal ikke ha noen finansiell risiko knyttet til samarbeidet, og kan blant annet kreve dekket økte kostnader som følge av endrede krav til tjenesten, endringer i pensjonskostnader mv. Regnskapet skal innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger kryssubsidiering mellom lovpålagte tjenester og tjenester levert i markedet. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget. 2. Kommunestyret delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brann- og eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. Side 8 av 37

9 Sak 76/17 3. Kommunestyret gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Side 9 av 37

10 Sak 77/17 Sak 77/17 SAMARBEID OG ORGANISERING AV NAV I NORD-ØSTERDAL Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 17/590 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 77/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Rapport fra forprosjekt «Samarbeid i NAV i Nord-Østerdal» fra Rapport fra NAV-lederne i Nord-Østerdal «Mulighetsrom i Nord-Østerdal» fra Tidslinje Melding om vedtak sendes til: Tynset kommune Alvdal kommune Rendalen kommune Tolga kommune NAV Hedmark Andre dokumenter i saken: ORGANISERING NAV OS - MELDING OM VEDTAK, datert Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er en bestilling fra rådmannsforum i Nord-Østerdal og NAV Hedmark. Det ble den besluttet å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede grunnlag for og forslag til ny organisering og samarbeid for NAV-kontorene i Os, Tolga, Rendalen, Tynset, Folldal og Alvdal. Den vedtok kommunestyret i Os kommune at de ønsker å utrede en vertskommunemodell sammen med Røros og Holtålen. De er derfor ikke med i dette samarbeidet nå. Forprosjektet er basert på Stortingsmelding nr. 33: «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet», Statsbudsjettet 2017, NAV lederne i Nord-Østerdal sin rapport: «Mulighetsrom i Nord Østerdal» og rådmannsmøte i Nord-Østerdal Saksvurdering: Innledning Meld.St. nr. 33 ( ) gir retning for at NAV skal ha fokus på å styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene. Meldingen legger vekt på at de brukerrettede tjenestene skal utvikles, og at NAV-kontorene gis økt myndighet og handlefrihet. For å nå målsettingene i meldingen foreslås det følgende: Større myndighet og handlingsfrihet til NAV-kontorene Tydeligere arbeidsretting av NAV-kontoret Vekt på ledelse og kompetanseutvikling i NAV-kontorene Større NAV-kontor Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 37

11 Sak 77/17 Bredere kompetansemiljøer Garantikontorordningen er opphevet For NAV i Folldal betyr dette at den statlige garantien for en minimumsbemanning er opphevet og får budsjettmessige konsekvenser fra Minimumsgarantien har til nå sikret minst 2 statlige ansatte på NAV-kontorene i Nord-Østerdal. Fra vil den statlige ressurstildelingen til NAVkontorene i Nord-Østerdal bygge på samme forhold som de andre NAV-kontorene i Hedmark, dvs antall innbyggere og stønadssaker. For NAV i Folldal vil dette si 1,1 statlige årsverk, mot 2 tidligere. NAV Tynset har større bemanningsressurser, og har ikke vært omfattet av garantiordningen. De opprettholder derfor sin ressurstildeling også i Ledergruppa i NAV Nord-Østerdal tok høsten 2016 fatt i denne utfordringen og leverte den 16. desember 2016 en beskrivelse og forslag til organisering for NAV kontorene i Rendalen, Tynset, Folldal, Alvdal, Tolga og Os. I forkant av denne rapporten hadde ledergruppa avholdt to fellesmøter med hele personalgruppa i regionen med muligheter til å komme med innspill. I tillegg har dette vært tema på flere møter internt på det enkelte NAV kontor. Rådmennene i Nord-Østerdal og NAV Hedmark har hatt drøftingsmøter for å møte utfordringene, og finne gode, framtidige løsninger for samarbeid og organisering av NAV i Nord-Østerdal. Den ble det enighet om å nedsette en prosjektgruppe som skulle utrede to framtidige modeller for organisering av NAV i Nord-Østerdal; dagens modell og et vertskommunesamarbeid etter Kommuneloven 28-1b. Mål Målet for å utvikle et tettere samarbeid mellom NAV-kontorene i Nord-Østerdal må være å: Redusere sårbarhet Utvikle og utnytte felles kompetanse Utnytte ressursene optimalt Sikre en effektiv og stabil drift Skape et attraktivt og robust fagmiljø Bedre samarbeid om og bruk av felles arbeidsmarked Bedre samarbeid med samarbeidspartnere i alle fem kommuner Vurdering av framtidig samarbeid og organisering av NAV-kontorene i Nord-Østerdal. NAV står overfor mange og store krav og forventninger i tiden framover, i tillegg til redusert statlig bemanning. Dette gjør at det enkelte NAV-kontor vil ha store utfordringer med å opprettholde god nok kvalitet i tjenestene. Færre ansatte gjør at det blir stor sårbarhet i det enkelte kontor, både når det gjelder tilstedeværelse og tilstrekkelig kompetanse til enhver tid. For å nå NAVs hovedmål kreves det at veilederne har tett oppfølging av den enkelte bruker, og i stor grad samhandler med næringslivet og andre aktører i hele regionen. Det er lang og god tradisjon for samarbeid mellom NAV-kontorene i Nord-Østerdal. For de statlige tjenestene er det mulig å samarbeide på individnivå utover kommunegrensene. Samarbeid om de kommunale tjenestene i NAV er ikke mulig utover eget NAV-kontor på grunn av personvern og taushetsplikt. Dette er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV og NAV-loven. Organisering etter vertskommunemodell, jf Kommuneloven 28-1b gjør det imidlertid mulig fullt ut å kunne samarbeide ut over kommunegrensene. Side 11 av 37

12 Sak 77/17 Utredningen konkluderte med at det blir svært krevende å opprettholde gode nok tjenester til innbyggerne ved å opprettholde dagens organisasjonsmodell. Dette bl.a fordi det kun er mulig med samarbeid om de statlige tjenestene, og at det i 4 av 5 kontorer vil kun være èn statlig ansatt. Det ble derfor vurdert slik at den beste løsningen for framtidig samarbeid og organisering, er et vertskommunesamarbeid for NAV i Nord-Østerdal for å sikre innbyggerne fortsatt gode og helhetlige tjenester innenfor de områdene som NAV dekker. For å kunne samarbeide om kommunale tjenester på tvers av kommunegrensene må det foreligge et vedtak i kommunestyrene om interkommunalt samarbeid etter Kommuneloven 28-1b. Det vises til prosjektrapporten av Valg av vertskommune Rådmannen anser det som naturlig at Tynset blir valgt som vertskommune, og at et eventuelt nytt, felles NAV-kontor blir lagt dit. Dette fordi Tynset er handelssentrum i regionen, og har stor mulighet til å legge til rette for å kunne benytte nåværende lokaler, med noe ombygging. NAVs tilstedeværelse lokalt Et eventuelt samlet NAV-kontor for alle fem kommuner vil dekke et stort geografisk område, med lange avstander til Tynset for mange av innbyggerne. Gjennom bruk av digitale løsninger kan noen brukere bli mer selvhjulpne, men dette vil ikke være tilstrekkelig for alle. De av innbyggerne som trenger NAV aller mest skal fortsatt få den hjelpen de trenger lokalt. Det blir derfor fortsatt svært viktig at NAV er fysisk tilstede i innbyggernes hjemkommune, i alle kommunene. Det er veilederne i NAV som skal reise, ikke innbyggerne. I en vertskommunemodell vil det også være mulig for innbyggerne å velge om de vil oppsøke det lokal NAV-kontoret, eller om de vil oppsøke det felles NAV-kontor. Det vil likevel være svært viktig at innbyggerne oppfatter NAVs tilstedeværelse lokalt som forutsigbar, at NAV er der da de trenger det. Som det framgår av vedlagte rapport fra arbeidsgruppen, anbefales det lokal tilstedeværelse i alle samarbeidskommunene tre dager i uken. Tilstedeværelsen skal bidra til å sikre lokale brukermøter, mulighet til såkalt «drop-in», møter med samarbeidsparter i kommunen, samt dialog med lokalt næringsliv. Dersom vertskommunemodellen blir valgt, anses det som naturlig at alle ansatte samles 2 ukedager på det felles kontoret. Blant annet for å bygge felles kultur, for å kunne utnytte hverandres kompetanse og utvikle nye arbeidsmetoder og utvikle kvalitet. Hvilke kommunale tjenester bør legges til et nytt, felles NAV-kontor? Det er noe ulikt hvilke tjenester som kommunene har lagt til det lokale NAV-kontoret, utover den såkalte minimumsløsningen, som vil si alle tjenester hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV, samt gjeldsrådgiver. Noen har både flyktningetjenesten, Husbankens lån og tilskuddsordninger og støttekontakt lagt til NAV-kontoret. Det er fullt mulig at en vertskommune også fortsatt kan behandle disse fagområdene, men rådmannen mener det i hovedsak er mest formålstjenlig om tjenestene i NAV-kontoret ligger tett opp til NAVs oppdrag og målsetting, samt at det vil framstå mest oversiktlig hvis alle kommunene går inn i samarbeidet med de samme tjenestene. Side 12 av 37

13 Sak 77/17 Alvdal, Tolga og Folldal har Husbankens lån og tilskuddsordninger som en del av tilbudet i dagens NAV kontor. For Folldal sin del er det i hovedsak brukere av NAV kontoret som også benytter disse ordningene. Å bygge opp egen kompetanse utenfor NAV kontoret annet sted i kommunen, vil ikke være formålstjenlig. Det bør derfor i arbeidet med samarbeidsavtalen vurderes om ordningene skal være med inn i det nye NAV kontoret. Rådmannen anbefaler derfor at alle tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV blir lagt til vertskommunen, og at det vurderes i forbindelse med samarbeidsavtalen om husbankordningene også blir overført til vertskommunen. Ansatte Både de ansatte og de tillitsvalgte er representert i arbeidsgruppa og i styringsgruppa. Det er svært viktig at de ansatte blir godt ivaretatt i en slik prosess. I et vertskommunesamarbeid mellom 5 kommuner i Nord-Østerdal vil det bli til sammen ca 21 årsverk, hvis minimumsløsningen blir valgt. Det vil bli mye nytt å forholde seg til for alle. Et felles vertskommunekontor vil bl.a. få felles brukerportefølje det vil si alle innbyggerne i alle kommunene. Det vil kunne jobbes med disse uavhengig av hvor de bor selv om selve møteplassen fortsatt skal være lokalt. Flere og nye kollegaer og nytt arbeidssted vil kunne være en stor utfordring, i tillegg til at det selvsagt også innebærer prosesser med kvalitetsutvikling og organisering/oppgavefordeling osv. Noen ansatte vil også få lang reisevei til det nye, felles kontoret. Arbeidsgruppen ser derfor at det er nødvendig med gode prosesser for å ivareta de ansattes rettigheter (jf. arbeidsmiljøloven), spesielt før en virksomhetsoverdragelse, men også etterpå ved etableringen av en ny, felles arbeidsplass. Folldal kommunes mulighet til fortsatt kontroll og oppfølging Det er enighet mellom rådmannsforum i Nord-Østerdal og NAV Hedmark at en samarbeidsavtale med alle kommunene gir trygghet for god kontroll og oppfølging. Det er enighet om at nytt partnerskap etableres mellom Tynset kommune og NAV Hedmark, dog slik at alle rådmennene kan delta i partnerskapsmøtene. Det er også enighet om at vertskommunen rapporterer om økonomi til samarbeidskommunene hver måned, og hvert tertial etter ordinær prosedyre. Partnerskapsmøtene kan legges til dato som passer med kommunenes tertialrapportering. Prinsippvedtak og virksomhetsoverdragelse Det vil være mye praktisk som skal på plass før et nytt, felles kontor er i drift. Organisering, oppgavefordeling, lokaler og skape felles kultur mv. I tillegg er det tidkrevende å opprette nye, felles IKT-løsninger. Rådmannen ser derfor at det vil være en stor fordel å kunne fatte et prinsippvedtak nå, og at dato for formell virksomhetsoverdragelse settes til Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: På bakgrunn av vedlagte dokumenter og sakens vurdering, gjør kommunestyret i Folldal et prinsippvedtak om at Folldal kommune deltar i et vertskommunesamarbeid om NAV, etter kommuneloven 28-1b, der Tynset er vertskommune. Alle tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV foreslås delegert vertskommunen. Formell dato for virksomhetsoverdragelse settes til Det delegeres til rådmannen å ferdigstille og underskrive samarbeidsavtalen. Avtalen legges fram for kommunestyret til orientering etter signering. Side 13 av 37

14 Sak 77/17 Kommunestyret delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) av 18.desember 2009 med forskrifter, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Tynset kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Tynset sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. Side 14 av 37

15 Sak 78/17 Sak 78/17 FOLLVANG, REHABILITERING Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/663 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 78/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Kalkyle rehabilitering, oversikt Andre dokumenter i saken: 1. FOLLVANG, REHABILITERING, datert Saksopplysninger: I budsjettvedtak for 2017 pkt. 5 ba kommunestyret om at det ble lagt fram egen sak i 2017 om rehabilitering av Follvang. Follvang ble oppført i 1938 med et tilbygg som ble bygget på slutten av 40-tallet. 1. etasjen benyttes til ungdomsklubb / juniorklubb og til noen andre arrangementer og tilstelninger. Det er flere kontorer som står tomme. I 2. etasje er det kinosalen som også benyttes til musikkøvinger. Over kinoen er det et maskinrom. Det er også et kaldt loft. Påbygget, som er på to etasjer, benyttes ikke i dag. I kjelleren er det lager/arkiv, toaletter og fyrrom. Totalt er oppvarmet bruksareal på 543 m2. Bruken av bygget følger i hovedsak skoleruta slik at det er lite bruk om sommeren. Det var også i 2010 lagt fram en sak om rehabilitering (10/1355), der formannskapet vedtok følgende: Formannskapet tar saksutredningen til etterretning. Folldal Kommune investerer ikke i Follvang. Det må jobbes videre med å finne hensiktsmessige lokaler for de aktivitetene som er lokalisert i Follvang i dag. Saksvurdering: Videre bruk av bygget: Bygningen kan videre sies å ha en lokal verneverdi som tidligere kommunehus og senere kino, men har ingen formell status med tanke på vern/kulturvernfaglige forhold. Noen av dagens aktivitetene kan relativt enkelt flyttes til andre lokaler uten at det nødvendigvis blir et dårligere tilbud, mens det spesielt for kinoen vil oppleves som et dårligere tilbud dersom alternativet er «bygdekino» med løse stoler på flerbrukshuset. Dersom alternativet i stedet er en ny flerbrukshall/idrettshall med teleskoptribuner (sammen med basseng m.v.) kan imidlertid det være et like bra tilbud. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 37

16 Sak 78/17 Når det gjelder bruken kan en konkludere med at Follvang innholdsmessig er relativt bra egnet for dagens aktiviteter, men det er ikke tilfredsstillende med tanke på universell utforming, brannsikkerhet og klima/energibruk. Kostnader ved en rehabilitering: Da saken var til behandling i 2010 var det laget et notat og en kostnadskalkyle, som i hovedsak kan videreføres nå men med justeringer spesielt i forhold til priser. Det er i tillegg tatt inn en del anbefalinger m/ tilhørende kostnader som framkom gjennom ENØK-analysen i EPC-prosjektet. Forutsetninger som er lagt til grunn for kostnadskalkylen: Nåværende rominndeling og utforming opprettholdes Tilfredsstille krav til universell utforming og brannvarsling Masseutskifting rundt bygningen og på parkeringsplassen Oppgradering av isolasjon, herunder utforing av vegger Utskifting av vinduer og ytterdører Rehabilitere og etterisolere tak, i hovedsak bruke opp igjen takskiferen Nytt varme- og ventilasjonsanlegg, herunder styringsanlegg Utskifting av el.anlegg Kostnadskalkylens hovedtall: Felleskostnader (prosjektering, rigg/drift, prosjektreserve) Bygningsmessige arbeider Tekniske anlegg Utendørs arbeider Sum eks. mva Kalkylen m/ underliggende tall er vedlagt. Den er utarbeidet med tanke på å kunne gi et grunnlag for videre planlegging og vedtak, et reelt byggeprosjekt må selvsagt omfatte både detaljprosjektering og anbudsinnhenting. Oppgitt bruksareal for bygget er ca. 550 m 2, med et totalareal inkl. kjeller ca 780 m 2. Med en kvadratmeterpris på kan en få opp et nybygg på 550 m 2 for ca. 16,5 mill.kr. For både rehabilitering og nybygg vil spillemidler vare aktuelt, idrettsanlegg gir imidlertid noe bedre uttelling enn kulturbygg. Oppsummering og konklusjon: Follvang har en lokal verneverdi og er relativt bra egnet for dagens aktiviteter, men har ikke tilfredsstillende standard spesielt med tanke på universell utforming og brannsikkerhet. Rehabiliteringskostnadene er høye sammenlignet med nybygg. Dersom kommunen velger å gå for bygging av ny idretts/flerbrukshall sammen med ny svømmehall må det vurderes om dagens aktiviteter i Follvang kan flyttes over i nye lokaler. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fatte følgende vedtak: Saksutredningen tas til etterretning. Side 16 av 37

17 Sak 78/17 Videre investeringer i Follvang avventes og sees i sammenheng med eventuell bygging av ny flerbrukshall/svømmehall. Dette med tanke på samling av aktiviteter slik at Follvang på sikt kan saneres eller selges. Side 17 av 37

18 Sak 79/17 Sak 79/17 KOMMUNALE VIGSLER Arkiv: 030 F82 &00 Arkivsaksnr.: 17/517 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 79/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Rundskriv Q11/2017 kommunale vigsler Melding om vedtak sendes til: Publiseres på kommunens hjemmeside Andre dokumenter i saken: Forskrift om kommunale vigsler, Saksopplysninger: Stortinget har vedtatt lovendringer i ekteskapsloven. Lovendringen innebærer at vigselsmyndigheten overføres fra tingretten til kommunene ved ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet, datert 21. september 2017, gir informasjon om endringene. Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig fra de nye reglene trer i kraft 1.januar Kommunene må gjøre nødvendige forberedelser ihht dette. Forberedelsene innebærer blant annet å avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen og tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted. Kommunens vigselstilbud skal være godt og tilgjengelig. Det er uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes, og i lovforarbeidene er det lagt til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan også velge å tilby vigsler for brudefolk bosatt i andre kommuner. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenom kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på dette er kostnader for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket, og dette må avtales med brudeparet på forhånd. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 37

19 Sak 79/17 Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vielser. Det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudeparet ønsker det. Saksvurdering Lovendringen trer i kraft fra 1. januar 2018, og det kan allerede nå komme henvendelser angående bryllup på nyåret. Det er derfor viktig med en avklaring på hvem som skal få vigselsmyndighet og hvor og når vigslene kan gjennomføres. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. I tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Nord-Østerdal Tingrett oppgir at antall vigsler for innbyggere fra Folldal kommune så langt i år har vært 1. Dette varierer selvsagt fra år til år, og vi kjenner ikke virkingen av at man nå kan få gifte seg i Folldal i stedet for å reise til Tynset. En antar at ordfører og varaordfører vil kunne håndtere de aller fleste av vigslene selv, men det er viktig at det er noen som kan ivareta funksjonen i de tilfeller der verken ordfører eller varaordfører har mulighet. Det framgår av høringsnotatet om lovendringen at dersom myndigheten delegeres, bør denne som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Det er trukket fram at også ved en delegering av vigselsmyndigheten er det viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Rådmannen anbefaler at vigselsmyndigheten delegeres til rådmannen og at rådmannen delegerer videre til en i ledelsen, slik at denne kan ivareta oppgaven i de tilfeller der verken ordfører eller varaordfører har mulighet. En må ha lokaler som egner seg med tanke på seremonien som skal gjennomføres, og det må være et rom som er tilgjengelig og stort nok til at eventuelle gjester/tilskuere får plass i tillegg til brudefolk og vitner. I Folldal vil kommunestyresalen og muligens ordførerkontoret være aktuelt. Kommunestyret må også ta stilling til om man skal åpne for vigsler utendørs eller på andre steder brudefolket ønsker. For at det skal være tid til nødvendig planlegging foreslås det at vigsel må bestilles senest 6 uker i forkant av seremonien. Kommunestyret må også ta stilling til om det også skal åpnes opp for vigsler for brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Det er vanskelig å si hvor stor pågang det vil være for å gifte seg i Folldal. En vil muligens kunne skape et positivt omdømme og trekke noen til kommunen om en åpner opp for vigsler for brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Kommunen må i tilfelle ta seg betalt for vigsler av brudefolk som ikke er bosatt i kommunen. Det vil være innbyggere som ønsker å bli viet et annet sted enn i kommunens lokaler og i helg eller på kveldstid. Rådmannen mener at vigslene i all hovedsak skal finne sted i kommunens egne lokaler og innenfor ordinær arbeidstid. I enkelte tilfeller vil en kunne åpne for at vigsler gjennomføres på et annet sted. Dette må da skje etter særskilt avtale. Utgifter for vigslene utenom kommunens ordinære lokaler må betales av de som skal vigsles. Kommunens kostnader i disse tilfellene anbefales fakturert etter faktiske kostnader. De som vigsles er ansvarlig for leie av lokale og forberedelsen av disse, når vigselen ikke foregår i kommunestyresalen. Etter behandling av saken skal administrasjonen gjøre nødvendige forberedelser slik at informasjon om kommunal vigsel i Folldal kommune blir tilgjengelig. Rådmannen anbefaler at ordfører blir gitt myndighet til å endre på praktiske detaljer ifm vigselen uten at det må til ny behandling i kommunestyret. Side 19 av 37

20 Sak 79/17 Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Ordfører og varaordfører har vigselsmyndighet direkte etter loven. Kommunestyret delegerer i tillegg vigselsmyndighet i Folldal kommune til rådmannen. 2. Kommunale vigsler skal som hovedregel skje i kommunestyresalen. 3. Kostnader for vigsler utenom kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider, og der ingen av brudefolket er bosatt i Folldal betales av de som skal vigsles. 4. Rådmannen gis myndighet til å utarbeide retningslinjer og informasjon for hvordan kommunale vigsler skal gjennomføres i Folldal kommune. 5. Politisk delegeringsreglement oppdateres med ordførers og varaordførers oppgaver ifm kommunal vigsel, og ordfører gis myndighet til å endre på praktiske forhold knyttet til selve vigselen. Side 20 av 37

21 Sak 80/17 Sak 80/17 VURDERING AV EVENTUELL NY BRU OVER FOLLA I RYKROKEN Arkiv: Q31 Arkivsaksnr.: 17/705 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 80/17 Formannskapet / Kommunestyret Andre dokumenter i saken: 1. VURDERING AV EVENTUELL NY BRU OVER FOLLA I RYKROKEN, datert Saksopplysninger: Kommunestyret ba i behandling av budsjett 2017 om at det legges fram en ny utredning om eventuell ny bru og veg i Rykroken. Samme sak var til behandling i november 2010 der følgende ble vedtatt: Folldal kommune fremmer følgende nye prosjekt for tildeling fra handlingsprogram for fylkesveger: Ny bru og tilførselsveg til FV 29 i Rykroken Prosjektet har en antatt kostnad på 3 mill.kroner, og vil gi ny tilknytning mellom kommunal veg Rykrokvegen og FV 29. Rykrokvegen er en blindveg på om lag 7 km., med betydelig transportbelastning. Folldal kommune framhever de positive gevinstene prosjektet vil gi i forhold til redusert transportbehov i jord- og skogbruk, buss- og postruter og privattransport. Ny bru og tilførselsveg til Fv 29 i Rykroken vil gi miljø- og energigevinster både for den enkelte og for samfunnet. Folldal kommune ber om at prosjektet prioriteres så tidlig som mulig i planperioden. Bakgrunn for saken var et innspill fra private oppsittere i Rykroken, med utgangspunkt i besparelser i transportbehovet og klima/energigevinster. Det ble bevilget midler fra næringsfondet til gjennomføring av et forprosjekt inkl. kostnadsramme. Forprosjektet fra 2010 viste et investeringsbehov på 3 mill.kr. eks. mva., fordelt på 2,5 mill. på bru og 0,5 mill. på ny tilførselsveg til FV29. Det er da lagt til grunn en bru med et spenn på 26 m. og landkarhøyde på 7 m. Det var regnet på både tre- og betongdekke men det var lite prisforskjell på dette. Tilførselsveg til FV29 var beregnet til 2 km lengde. Det var gjort en del undersøkelser om mulige eksterne finansieringskilder, der det ble konkludert med at det mest realistiske var å få til en samfinansiering med fylkeskommunen gjennom fylkesvegprogrammet. Tiltaket ble derfor fremmet fra kommunen overfor fylkeskommunen, men har der ikke blitt prioritert så langt. Kommunen har også siden 2010 hatt prosjektet liggende inne i sin økonomiplan, men det har hele tiden vært skyvd ut i tid i og med at det ikke har vært tatt inn fra fylkeskommunens side. Saksvurdering: Momenter som var vektlagt i vurderingen i 2010 er også gjeldende i dag; kommunal infrastruktur er viktig for kommunen, og det er liten tvil om at en slik bru m/ tilførselsveg til FV29 vil være svært positiv for oppsittere og brukere av vegen. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 37

22 Sak 80/17 En slik forbindelse vil også være svært positiv med tanke på Rykroken som omkjøringsveg for FV29, samt redusert sårbarhet dersom noe skjer med Rykrokvegen eller med brua over Folla slik det skjedde under flommen i En eventuell bygging i kommunal regi betyr at en får refundert moms, samtidig som en underlegges regelverket om offentlige anskaffelser. Eventuell dugnadsinnsats (som var et tema i 2010 men som ikke er undersøkt noe videre nå) vil sannsynligvis være lettere å få til i et privat prosjekt enn i et kommunalt prosjekt. I flg. SSB har byggekostnadsindeksen for veganlegg økt med 24,4% i perioden 1. kvartal -10 til 3. kvartal -17. Legger vi dette til grunn gir det et budsjett på 3,75 mill. i dag. Det må antas at en eventuell ny bru og tilførselsveg vil bli kommunale, uavhengig av samfinansiering eller ikke. Det betyr at gjennomføring av prosjektet også gir en varig kommunal vedlikeholdskostnad i ettertid. Iflg vårt årsregnskap fra 2016 brukte vi 30 pr km på drift og vedlikehold av kommunale veger, dvs. 60 i nye driftsutgifter i dette tilfellet (2016-kroner). Samtidig er det all grunn til å tro at km-satsen vil øke i åra framover. Oppsummering: På den ene side er prosjektet svært positivt i forhold til transportbesparelser og beredskap. På den annen side er det sannsynlig at det er kommunen selv som må stå for finansiering og gjennomføring. Ny kommunal bru og veg vil også gi nye driftsutgifter for kommunen. Rådmannens konklusjon er at prosjektet fortsatt bør ligge inne i økonomiplanen med et lite håp om samfinansiering med fylket, og fortsatt fremmes mot fylkesvegprogrammet. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Saksutredningen tas til etterretning. Prosjekt ny bru og veg i Rykroken innarbeides fortsatt i økonomiplanens 4-års periode. Prosjektet opprettholdes som innspill for tildeling fra handlingsprogram for fylkesveger. Side 22 av 37

23 Sak 81/17 Sak 81/17 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV JORD OG SKOG UNNA FOLLVANG GNR 59 BNR 12 Arkiv: GARD 59/12 Arkivsaksnr.: 17/360 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 81/17 Formannskapet Vedlegg: Kart Melding om vedtak sendes til: Harald Brennodden, Neptunvegen 15, 7036 TRONDHEIM Andre dokumenter i saken: 1. BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV JORD OG SKOG UNNA FOLLVANG GNR 59 BNR 12, datert SØKNAD OM FRADELING ETTER JORDLOVEN GID 59/12, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV JORD OG SKOG FRA 59/12, datert Saksopplysninger: Harald Brennodden søker om fradeling av følgende arealer unna Follvang gnr 59 bnr 12: -73,5 dekar areal, herav cirka 44,7 dekar fulldyrka jord, cirka 38,8 dekar utmarksareal for salg til Lars Morten Øian. -80 dekar areal, herav 64 dekar produktiv skog og resterende øvrig utmarksareal for salg til Arne Olav Vårtun. -3 dekar skogstomt med påstående skogsbu på cirka 20m2 for salg til Solveig Viken, Ytre Rendal (søster til hjemmelshaver). Dersom dette ikke kan innvilges søkes sekundært om at skogsbu med 3 dekar skog blir beholdt i eiendommen Follvang 59/12 men at øvrige omsøkte arealer med 73,5 dekar og 80 dekar blir fradelt. Dersom søknaden innvilges etter søkers primære ønske vil resteiendommen etter fradeling bli: -26,0 dekar fulldyrka mark. -Cirka 430 dekar produktiv skog av lav bonitet. -Cirka 12 dekar øvrig utmarksareal med uproduktiv skog, åpen fastmark, myr. -2,3 dekar bebygd areal på tun med våningshus, stabbur, garasje/anneks og gammel driftsbygning. Begrunnelsen for søknaden om fradeling er at søker ønsker å overdra eiendommen til sine arvinger uten at det er boplikt på eiendommen. Follvang gnr 59 bnr 12 består før eventuell fradeling i følge gårdskart av følgende arealressurser: 71 dekar fulldyrka jord 521 dekar skog av lav bonitet Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 37

24 Sak 81/17 48 dekar uproduktiv skog 15 dekar myr og åpen fastmark 12 dekar bebygd areal og vann Eiendommens totalareal er 666 dekar. Eiendommen har følgende bygningsmasse: Våningshus, ca 95m2 grunnflate, to etasjer, byggeår Driftsbygning, bygd i flere deler 1929 og videre utbygd 1950 og 60 tall. Garasje/anneks, byggeår 19xx, grunnflate ca 90 m2. Stabbur, restaurert Skogsbu, 20m2 grunnflate, byggetillatelse gitt i 1978 som landbruksbygg, beliggende på gardens skogteig i Holen, en knapp km etter sti oppover i Holen sørvest for Mjovassdalsvegen, Det har ikke vært drift på eiendommen siden sist på 1960 tallet. Siden den gang har den dyrka jorda vært leid ut. Leietaker på all den dyrka marka er Lars Morten Øian. Han har aktiv landbruksdrift med mjølkeku og sau, og den leide jorda på Follvang utgjør cirka 30% av grovforarealet. Saksvurdering: Etter jordlovens 12 og rundskriv M-1/2013 skal det ved deling av landbrukseiendom legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan også legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordloven. Rundskriv M-1/2013 fra Landbruksdepartementet gir utdypende retningslinjer for de ulike kriterier. Kommunen vedtok egne retningslinjer for behandling av saker etter jordloven. Retningslinjenes punkt 6.8 omhandler full eller delvis bruksrasjonalisering. Eiendommens beskaffenhet i forhold til produktive arealer og bygninger skal avgjøre om en eiendom er egnet som rasjonaliseringsobjekt. Det trekker i retning å innvilge bruksrasjonalisering når driftsbygning eller bolighus er lite funksjonelle i forhold til dagens krav, og når eiendommen har vesentlig med dyrka arealer og samtidig dårlige bygninger. Deler av dyrka marka og skog eller utmark kan innvilges fradelt for salg som tilleggsressurs til annen landbrukseiendom, dersom resteiendommen etter fradeling fortsatt blir en hensiktsmessig enhet for fast bosetting eller landbruksdrift. For fradeling av skogsbua i Holen vil det være retningslinjenes punkt 6.4 om fradeling av seterhus og utmarksbuer som vil være relevant. Fradeling av utmarksbuer for salg til annen landbrukseiendom kan aksepteres, salg til fritidsformål skal i følge retningslinjene avslås. Follvang er en eiendom med et relativt brukbart våningshus som vurderes som beboelig. Driftsbygningen er gammel og lite aktuell for moderne husdyrproduksjon slik den står i dag. Det har ikke vært drift i driftsbygningen siden sist på 1960 tallet. Å fradele eiendommens produktive arealer slik at naboeiendommer med egen landbruksdrift styrkes, vil gi en god driftsmessig løsning, og være en god løsning i forhold til hensynet til vern av arealressursene. Follvang har en god del produktive arealer av dyrka mark og skog og lite tidsmessig driftsbygning. Etter kommunen sine retningslinjer er da eiendommen egnet for bruksrasjonalisering. Kommunen bør derfor i utgangspunktet være positiv til en slik løsning. Utfordringen med foreliggende søknad er at resteiendommen etter fradeling vil ha igjen mye produktive arealer av jord og skog. Det gir en dårlig driftsmessig løsning at det opprettes en eiendomsstruktur der 26 dekar fulldyrka mark og cirka 430 dekar produktiv skog i resteiendommen Side 24 av 37

25 Sak 81/17 etter fradeling, inngår i det som i praksis blir en fritidseiendom. Det vil ikke gi en tjenlig bruksstruktur å legge seg på en linje der det tillates fradeling av noe produktive arealer, slik at landbrukseiendommene havner rett under arealgrensene for å utløse boplikt. Over tid vil en slik praksis føre til at for mye av landbrukets arealressurser blir tilknytta fritidseiendommer. Vurderingen på hvor mye areal som bør følge resteiendommen gir rom for skjønn. På den ene sida kan det være tjenlig å legge til rette for noen småbruk med mulighet for hobby hushold, i tillegg til enheter innretta mot satsning på landbruksnæring. I dette tilfellet er formålet med fradeling at eiendommen ikke skal ha boplikt, og det er da fritidsbruk som må påregnes i overskuelig framtid. Dette tilsier at man bør være noe mere restriktiv i forhold til restarealer enn dersom formålet var fast bosetting der det ble pekt på konkret behov for arealene for en eller annen egen aktivitet. Det innstilles på at kommunen bør kunne akseptere en løsning der tunet fradeles med inntil cirka 10 dekar tomt. I så fall vil det fortsatt gå med noe dyrka mark inn i resteiendommen. Skogsbua i Holen skal behandles etter retningslinjenes punkt 6.4. Å dele fra skogsbua med 3 dekar tomt som en frittliggende fritidseiendom, vil ikke være i tråd med disse retningslinjene. Byggetillatelsen fra 1978 ble gitt for et landbruksbygg. Dette formålet forsvinner dersom bua skal omdisponeres til en frittliggende fritidseiendom. Det vil være i samsvar med skogshusværet sitt LNF formål at den følger den skogteigen den ligger på. En endring fra LNF formål til fritidsbruk for skogsbua ville også kreve dispensasjonsbehandling etter kommuneplana, etter eventuelt samtykke etter jordloven. Konklusjon: Det innstilles på å avslå søknaden med begrunnelse at resteiendommen etter fradeling blir en urasjonell enhet, da for mye av eiendommens produktive arealer er forutsatt å følge resteiendommen. Dersom dette blir vedtatt har søker mulighet for å komme med søknad på en ny løsning. Et eventuelt avslag bør derfor gi et signal på hva slags løsning kommunen vil kunne akseptere. Det innstilles på at kommunen bør kunne akseptere en bruksrasjonalisering der tunet med bygninger og inntil 10 dekar tomt blir igjen i resteiendommen, men at tomta i så fall skal utformes slik at dyrka marka som ikke inngår i tunet og tomta får en god arrondering egnet for maskinell drift. For skogsbua i Holen er kommunens retningslinjer klare i forhold til omdisponering til fritidsbruk. Dette skal i følge retningslinjenes punkt 6.4 avslås. Skogsbua er oppført som landbruksbygg og dersom LNF formålet skal opprettholdes, må bygningen følge skogteigen den står på. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 9 avslås fradeling av arealer som omsøkt unna landbrukseiendommen Follvang gnr 59 bnr 12. Avslaget begrunnes med at resteiendommen etter fradeling vil inneholde for store produktive arealer, samt at kommunens retningslinjer punkt 6.4 ikke tillater fradeling av skogbuer med LNF formål til fritidsbruk. Kommunen vil kunne akseptere en løsning der tunet med bygninger og inntil 10 dekar tomt beholdes av hjemmelshaver, og at resterende arealer selges som tilleggsressurs til landbrukseiendommer med aktiv drift i området. Ved en slik løsning forutsettes at tomta utformes slik at den dyrka marka får en god arrondering godt egnet for maskinell drift. Kommunen vil ikke akseptere fradeling av skogsbua i Holen unna skogteigen den står på, da bygningen er oppført som landbruksbygg. Side 25 av 37

26 Sak 82/17 Sak 82/17 FORESPØRSEL OM KJØP AV TILLEGGSAREAL Arkiv: 611 &50 Arkivsaksnr.: 17/652 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 82/17 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Rolf Håvard Berg, Hesteskoen 6, 2584 DALHOLEN Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL GNR 142 BNR 57., datert FORESPØRSEL OM KJØP AV TILLEGGSAREAL, datert Saksopplysninger: Rolf Håvard Berg ønsker å kjøpe et tilleggsareal på ca 625 m 2 til sin boligeiendom Hesteskoen 6 / GID 142/57 på Dalholen. Arealet er tenkt til oppføring av garasje og parkering av biler. 142/57 med om søkt tilleggsareal Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for området, men formålet i kommuneplanen er delvis bebyggelse/anlegg og delvis LNF. Derimot, i soneplan for Dalholen fra 1981, er et større område vest for eksisterende boligfelt avsatt til framtidige boligtomter. Det er her også avsatt et areal mellom 142/57 og 142/143 for å gi rom for en adkomstveg videre ut til de framtidige tomtene. Grensene i dagens kommuneplan er videreført fra tidligere kommuneplan, da det ikke var digitale eiendomsgrenser. Det er derfor grunn til å tro at formålsgrensa mellom bebyggelse/anlegg og LNF egentlig skulle ha fulgt eiendomsgrensa og at avviket skyldes unøyaktighet i kartgrunnlaget. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 37

27 Sak 82/17 Utsnitt fra kommuneplanen Formannskapet skal i første omgang ta stilling til saken som grunneier. Dersom kommunen som grunneier ønsker å selge grunn, blir det ordinær fradelingssak i etterkant. Saksvurdering: Det er aktuelt å på sikt å utarbeide reguleringsplan for området med tanke på tilrettelegging for nye boligtomter. Dette ligger også inne i kommunens planstrategi. En skal derfor generelt være forsiktig med å dele fra enkeltarelaer i området uten å ha sett det i en større sammenheng. Omsøkt tilleggsareal ligger imidlertid ut mot kanten av et brattere område som kartutsnittet over viser, det er derfor vanskelig å få plassert noen ny og selvstendig brukbar tomt der. Samtidig, dersom det var en egen tomt der, kunne Berg fritt kjøpt denne som «tilleggsareal» til sin eiendom. Rådmannen konkluderer derfor med at kommunen bør være positive til å selge tilleggsareal som omsøkt. Imidlertid bør en ved gjennomføring av oppmålingsforretningen justere forma på tilleggsarealet noe, blant annet ved å følge høydekotene i større grad. Dette for å få en bedre tomteløsning samt sikre at en har god plass til en eventuell framtidig adkomstveg til nye tomter vestover. Når det gjelder pris er denne tidligere fastsatt til normalt kr. 10,- pr m 2, men til kr. 40,- pr m 2 dersom det medfører deling av regulerte tomter. I dette tilfellet betyr det kr 10,- pr m 2. I tillegg kommer alle omkostninger til fradeling/oppmåling, tinglysing m.v. Rådmannens innstilling: Folldal kommune som grunneier er positiv til salg av tilleggsareal til eiendommen GID 142/57 som omsøkt. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette grensene for tilleggsarealet for å gi en best mulig tomteløsning og sikre arealbehov for en eventuell framtidig adkomstveg til nye tomter vestover. Pris fastsettes til kr. 10,- pr kvm. I tillegg dekker kjøper alle omkostninger. Side 27 av 37

28 Sak 83/17 Sak 83/17 SØKNADER OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2018/2021 Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 17/675 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 83/17 Formannskapet Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Torbjørn Rogstad Røstavegen FOLLDAL Geir Olav Slåen Holhaugen DALHOLEN Jo Bakken Berg Grimsdalsvegen FOLLDAL Folldal Fjellstyre Dalen Skule 2584 DALHOLEN Fylkesmannen I Hedmark, miljøvernavdelingen Postboks 4034 Postboks HAMAR Strømhaug Jørgen 2580 FOLLDAL Kjetil Blæsterdalen Dørålsvegen FOLLDAL Yngve Voll Folldalsvegen FOLLDAL Tom Roger Olsen Folldalsvegen DALHOLEN Bård Furuhovde 2584 DALHOLEN Egil Rune Slåen Sollivegen FOLLDAL Per Morten Brennodden Folldalsvegen GRIMSBU Andre dokumenter i saken: SØKNADER PÅ LEIEKJØRINGSLØYVE 2018/2021 FRA 10 SØKERE. ANNONSE PÅ FOLLDALSPORTALEN, datert Saksopplysninger: Det er lyst ut inntil 8 leiekjøringsløyver i deler av kommunen for 4 år, for sesongen fra og med 2017/2018 til og med 2020/2021. Løyve kan etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 5 a) gis til fastboende som i ervervsmessig øyemed vil påta seg: -transport mellom bilveg og hytte, -tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag, -transport for massemedia på reportasjeoppdrag, -transport av funksjonshemmede, -transport av ved, -transport etter dispensasjon i medhold av forskriftens 6. Folldal kommune har i kommunestyret sak 69/2005 vedtatt leiekjøringssone i kommunen. Sone der kun leiekjøring er godtatt er i dalbotn opp til grense statsallmenning. Der det ikke er statsallmenning er det gjort avgrensning omtrent i samme høydelag. Videre er det i deler av verneområdene kun tillatt med leiekjøring etter retningslinjer fastsatt i Forvaltningsplaner for verneområdene. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 28 av 37

29 Sak 83/17 Leiekjøringssone i Folldal kommune er et løyveområde. Det er videre bestemt at det kan gis tillatelse til inntil 8 løyver i kommunen. Det er kommet inn 10 søknader: Navn 1 Jørgen Strømhaug, Folldal Reserve: Torgeir Dalen og Peder Skjæret Strømhaug Har hatt løyve siden 2009/ Egil Rune Slåen/Eldar Slåen Søkte sist- fikk avslag 3 Bård Furuhovde,Dalholen Reserve: Robert Furuhovde og Ola Furuhovde 4 Per Morten Brennodden, Grimsbu, Reserve: Odd Roar Ryfetten og Gjermund B. Budal Har hatt løyve siden leiekjøring ble innført. Tidligere gjennom Furuhovde hytteservice v/ola Furuhovde Har ikke søkt på løyve tidligere, men Per M. Brennodden har vært reserve på løyve som Odd Roar Ryfetten har hatt. Ryfetten har hatt løyve siden leiekjøring ble innført. 5 Tom Roger Olsen, Dalholen Reserve: Kai Frode Olsen 6 Yngve Voll, Folldal Reserve: Per J. Skomakerstuen og Martin N.Voll 7 Kjetil Blæsterdalen / Gaute Blæsterdalen, Folldal Har ikke søkt på løyve tidligere. Har ikke søkt på løyve tidligere. Yngve Voll har tidligere vært reserve på løyve tilh. Jørgen Strømhaug. Reserve Per J. Skomakerstuen har hatt løyve siden 2009/2010 Har hatt løyve siden leiekjøring ble innført. 8 Torbjørn Rogstad, Folldal Har ikke søkt på løyve tidligere. Reserve: Bjørn Rogstad 9 Geir Olav Slåen, Dalholen Har ikke søkt på løyve tidligere. 10 Jo Bakken Berg Har hatt løyve siden leiekjøring ble innført. Har også løyve innen Dovre kommune. Ved tildeling av løyve til foretak eller flere personer knyttes tillatelsen opp mot en snøskuter med oppgitt registreringsnummer. Saksvurdering: Etter Folldal kommunes retningslinjer for motorferdsel i utmark og Nasjonal forskrift 5a) (vinterføre) kan kommunen etter skriftlig søknad gi tillatelse til bruk av snøscooter for fastboende som i ervervsmessig øyemed vil ta på seg transport med snøscooter. I rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr.82 er det under punkt gitt noe veiledning om hva som bør vektlegges: Personer som av andre grunner har snøskuter i næringsøyemed, bør prioriteres. Personer som har hatt tillatelse til leiekjøring tidligere og benyttet den lovlig bør normalt prioriteres framfor nye søkere. Det er ønske om en viss kontinuitet i det næringsgrunnlag leiekjøring kan gi. Side 29 av 37

30 Sak 83/17 Den næringsmessige betydningen for den enkelte er det relevant å legge vekt på. Videre bør det være en rimelig geografisk fordeling av søkerne innen kommunen. Etter Naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8. Forhold til kunnskapsgrunnlaget. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Løyveområde er viktig leveområde for villrein og annet vilt. 9. Føre- var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Transport/ferdsel - liten belastning. 11. Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Ikke relevant. 12. Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det vises til vilkårene som er satt i tillatelsene om kjøring og tilfredsstillende snøforhold. I utlysningen av løyvene er det opplyst om at de som har hatt leiekjøringsløyve tidligere, trolig vil bli prioritert, under forutsetning av at vilkårene i tidligere løyve er oppfylt og at innehaver av løyve har utført en del oppdrag. Det har kommet inn 10 søknader, av disse har 4 hatt løyve tidligere og 6 søknader er nye. Av de 4 som har hatt løyve tidligere, varierer det hvor mye oppdrag som har blitt utført, men noe aktivitet er det på alle løyvene. Det er ikke kjent noe påviselig misbruk av løyvene. Dette tilsier at de 4 som har søkt og har hatt løyve tidligere fortsatt bør få inneha løyve. Rådmannens forslag til nye løyvehavere m/ begrunnelse: Per Morten Brennodden har kjørt en del som reserve tidligere, bosatt i Grimsbu Egil Rune Slåen har kjøring for SNO i forbindelse med bestandsregistrering av jerv og ulv Yngve Voll har hatt avtale med Turlaget om løypekjøring i Nygruvaområdet Geir Olav Slåen ønsker tilleggsnæring til egen næringsaktivitet Tom Roger Olsen prioriteres ikke Torbjørn Rogstad prioriteres ikke Side 30 av 37

31 Sak 83/17 Alle søkere har oppgitt at de disponerer scooter og nødvendig utstyr for div. transportoppdrag. Rådmannens innstilling: 1. Etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 a og 7 gir Folldal kommune følgende tillatelser til ervervsmessig kjøring for vintersesongen 2017/2018, 2018/2019, 2019/2020 og 2020/2021: 1 Jørgen Strømhaug, Folldal Skuter reg.nr: ZY 8126 Stedfortredere: Torgeir Dalen og Peder Skjæret Strømhaug 2 Bård Furuhovde, Dalholen Skuter reg.nr: VT 2755 Stedfortredere: Robert Furuhovde og Ola Furuhovde 3 Kjetil Blæsterdalen/ Gaute Blæsterdalen, Folldal Skuter reg.nr: HF Jo Bakken Berg, Folldal Skuter reg.nr: HX Per Morten Brennodden, Grimsbu Skuter reg.nr.: HD 6575 Stedfortredere: Odd Roar Ryfetten og Gjermund B. Budal 6 Egil Rune Slåen, Folldal Skuter reg.nr: FP 9975 Stedfortreder: Eldar Slåen 7 Yngve Voll, Folldal Skuter reg. nr.: FP 6486 Stedfortredere: Martin N. Voll og Per Johan Skomakerstuen 8 Geir Olav Slåen, Dalholen Skuter reg.nr.: YH 7193 Tillatelsen til leiekjøring gis på følgende vilkår: Innen 15. mai hvert år skal det leveres utfylt kjørebok. Løyvehaveren må stille opp når tjenesten etterspørres. Dokumentert mislighold i henhold til gitt tillatelse og brudd på lov om motorferdsel i utmark, kan føre til at løyven inndras. Følgende betingelser gjelder for tillatelsen: Det skal tas hensyn til mennesker og naturmiljø. Kjøringa skal i størst mulig grad følge vegtraseer. Side 31 av 37

32 Sak 83/17 Denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og forevises til oppsyn eller politi ved evt. kontroll. Det forutsettes at tillatelse er innhentet fra berørte grunneiere. Søker er selv ansvarlig for å innhente tillatelser etter annet lovverk, for eksempel naturvernloven. 2. Etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 a gir Folldal kommune følgende avslag på søknader om tillatelse til ervervsmessig kjøring for: Tom Roger Olsen og Torbjørn Rogstad, med begrunnelse i at det etter Folldal kommunes retningslinjer for motorferdsel i utmark kun gis tillatelse til inntil 8 løyver. Side 32 av 37

33 Sak 84/17 Sak 84/17 BUDSJETTJUSTERING Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 17/719 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 84/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Tertialrapport med budsjettjusteringer Saksopplysninger: Kommunelovens 47 inneholder bestemmelser om årsbudsjettets bindende virkning. Når det i løpet av året viser seg at budsjettposter, på det nivået som budsjettet er vedtatt på, ikke vil holde, så vel inntekter som kostnader, skal ansvarlig for budsjettområde gjennom rådmannen fremme forslag til budsjettjustering og tilpasse aktiviteten/tjenestetilbudet etter økonomien. Saksvurdering: Tertialrapporten er bygd opp etter samme inndeling som budsjett, økonomiplan og årsmelding. Det rapporteres i tertialrapporten på endringer på artsnivå. Dette er i tråd med bestemmelsene i økonomireglementet. Enhetene rapporterer pr. 01. august til rådmann. Det utarbeides så en prognose for forventet resultat ved utgangen av I vedlagt tertialrapport fremgår det hvilke enheter som kan ta ned sin ramme, og hvilke som behøver en økning. Ved denne budsjettjusteringen er det følgende større endringer: - Økning barnevern - Sykepenger hvor stillinger har vært vakante. - Økning vikar innleie/lønn HRO - Redusert vederlagsbetaling sykehjem - Økning fyringsolje, vintervedlikehold TLU - Driftsutgifter MOT bygg - Økning skatt og inntektsutjevning - Disponering av overskudd 2016, kr ,-, avsettes til disposisjonsfond. Etter denne justeringen er det nå for 2017 budsjettert med avsetning til disposisjonsfond på kr ,-. Når det gjelder ytterligere kommentarer vises det til Tertialrapport Justeringen får følgende endringer i rammene til enhetene: Just Budsjett 2017 Just 2017 Ny ramme Rådmann Skole Barnehage Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 33 av 37

34 Sak 84/17 HRO NAV kommune Service & Kultur TLU Renter, skatt osv Budsjettjustering 2 drift - bruker kr av disposisjonsfond. Det er avsatt kr til disp fond grunnet udisponert regnskap Netto blir det avsetning Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Budsjettjustering 2 vedtas med følgende endring (i 1000 kroner) på rammene: Just Budsjett 2017 Just 2017 Ny ramme Rådmann Skole Barnehage HRO NAV kommune Service & Kultur TLU Renter, skatt osv Avsetning til disposisjonsfondet økes med kroner ,- slik at avsettingen etter dette er på kr ,-. 3. Administrasjon budsjettjusterer pensjon mot premieavvik. Dette er et 0 spill 4. Administrasjon budsjettjusterer kompensasjon mva drift, kto og Dette er et 0-spill. 5. Tertialrapporten tas til orientering. Side 34 av 37

35 Sak 85/17 Sak 85/17 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGER 2017 Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 17/721 Saksbehandler: Kai Enget Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 85/17 Formannskapet / Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Revisjon Fjell Saksopplysninger: Kommunal og regionaldepartementet har avgitt en uttalelse om budsjettering og regnskapsføring av investeringer i brev av 7. april Departementet gir i brevet uttrykk for sin forståelse av regelverket for investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet. Dette er nærmere beskrevet i Kommunal- og regionaldepartementets veileder, datert oktober 2011, for «Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet». Kort oppsummert legger departementet til grunn at: Investeringsbudsjettet og regnskapet er ettårig og ikke uavhengig av år. Det innebærer at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i investeringsbudsjettet kun med den delen av utgiften til prosjektet som forventes i det aktuelle budsjettår. Bevilgninger til resterende del av utgiftene til et flerårig prosjekt må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer, og årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra kommunen investeringsutgifter. Dette innebærer blant annet at budsjetterte prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagte budsjettår må tas med i årsbudsjettet for kommende år. Enten i det ordinære budsjettvedtak eller ved en budsjettregulering. Økonomireglementet, k-sak 50-16, viser her til: 11 Aktivering og avskrivning Investeringer med økonomisk levetid på minst 3 år og anskaffelseskostnad på minimum kr skal føres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen. Investeringer skal aktiveres til anskaffelseskostnad. Aktiverte eiendeler skal avskrives lineært (like store beløp hvert år) og etter fastsatte avskrivningsperioder iht regnskapsforskriften. Avskrivningen starter et år etter at en investering er avsluttet. Dersom det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og årets bevilgning til det enkelte formål, skal det redegjøres for avviket, jfr regnskapsforskriften 10 fjerde ledd. Det vil være aktuelt å gi en omtale av om årets avvik skyldes tidsforskyvninger, kostnadsoverskridelser eller besparelser eller andre avvik i forhold til forutsetningene i årsbudsjettet. Side 35 av 37

36 Sak 85/17 Saksvurdering: INVESTERING Budsjett år Budsjett 2017 Prognose bruk 2017 Budsjettjustering Resepsjon Nyberg ENØK tiltak Legekontor Utvidet P-plass barnehage ENØK tiltak Pensjonistboliger Utleieboliger Fagerhaug Pensjonistboliger, vinduer Overtagelse privat vannverk Kommunale veger Omsorgsboliger OFU prosjekt Forprosjekt nødstrøm Kunstgress Folldal skole Egenkapitalinnsk KLP Traktor Barnehage solskjerming Fiber utleieboliger Brannvarsling pens boliger Ledningsnett/branner vann Ledningsnett/brønner klaokk Radiooverv Dalholen kloakk Sendt ut prisforespørsel. Mest sannsynlig oppstart jan-febr Sees sammen med ENØK-tiltak, overføres til pkt 5 3. Oppstart 1 halvår Satt i bestilling 5. Fullføres 2017, overføring fra pkt Ikke startet 2017, overføres Maling vår Ikke startet 2017, overføres til Maling vå Viser til F-skap 69/17. Skal legges ut for salg. Trekker tilbake investering. 9. Startet opp og fullføres Ikke startet Trekker tilbake investering. 11. Torget og Svevegen (flomskader) fullføres 2017, Ekstramidler kr Fullført, søknad til Husbanken, frist 1. nov OFU-prosjekt ferdigstilles 2017, finansiering ubrukte lånemidler. 14. Fullføres nov 2017, ny investering Ny investering 2017, finansieres ubrukte lånemidler 16. Investering 2017, reduser overføring fra drift 17. Investering, overføres ubrukte lånemidler. 18. Fullført Frigjør lånemidler 19. Fullført 2017, finansieres ubrukte lånemidler. Side 36 av 37

37 Sak 85/ Forprosjekt 2017, ny investering Fullføres Fullføres Fullføres Noen av prosjektene er forsinket på grunn av at det er vanskelig å få tak i håndverkere når man ønsker det. Bedrifter i hele regionen rapporterer om god tilgang på oppdrag, og det kan være en del ventetid for å få ting gjort. Utendørs malearbeider bør selvsagt gjøres i sommerhalvåret. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Sendt ut prisforespørsel. Mest sannsynlig oppstart jan-febr Sees sammen med ENØK-tiltak, overføres til pkt 5 3. Oppstart 1 halvår Satt i bestilling 5. Fullføres 2017, overføring fra pkt Ikke startet 2017, overføres Maling vår Ikke startet 2017, overføres til Maling vår Viser til F-skap 69/17. Skal legges ut for salg. Trekker tilbake investering. 9. Startet opp og fullføres Ikke startet Trekker tilbake investering. 11. Torget og Svevegen (flomskader) fullføres 2017, Ekstramidler kr Fullført, søknad til Husbanken, frist 1. nov OFU-prosjekt ferdigstilles 2017, finansiering ubrukte lånemidler. 14. Fullføres nov 2017, ny investering Ny investering 2017, finansieres ubrukte lånemidler 16. Investering 2017, reduser overføring fra drift 17. Investering, overføres ubrukte lånemidler. 18. Fullført Frigjør lånemidler 19. Fullført 2017, finansieres ubrukte lånemidler. 20. Forprosjekt 2017, ny investering Fullføres Fullføres Fullføres Side 37 av 37

38 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Fra vil det være et arbeidsmøte om budsjett med administrativ ledelse. Rammer, inntekter m.m. Foreslåtte endringer i stillinger Andre sentrale poster i driftsbudsjettet Økonomisk effekt av enøktiltak Muligheter og utfordringer. Etter ordinær saksbehandling vil det bli en orientering fra rådmannen om arbeidsmiljøet i HRO hjemmetjenesten. Denne vil foregå for lukkede dører. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 76/17 15/530 FREMTIDENS 110-TJENESTE 77/17 17/590 SAMARBEID OG ORGANISERING AV NAV I NORD-ØSTERDAL 78/17 17/663 FOLLVANG, REHABILITERING 79/17 17/517 KOMMUNALE VIGSLER 80/17 17/705 VURDERING AV EVENTUELL NY BRU OVER FOLLA I RYKROKEN 81/17 17/360 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV JORD OG SKOG UNNA FOLLVANG GNR 59 BNR 12 82/17 17/652 FORESPØRSEL OM KJØP AV TILLEGGSAREAL

39 83/17 17/675 SØKNADER OM LEIEKJØRINGSLØYVE 2018/ /17 17/719 BUDSJETTJUSTERING /17 17/721 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGER 2017 FOLLDAL, Hilde Frankmo Tveråen ordfører Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum.

40 Sak 76/17 Sak 76/17 FREMTIDENS 110-TJENESTE Arkiv: 026 M82 Arkivsaksnr.: 15/530 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 76/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1- Vertskommuneavtale justert Notat om organisering av 110-sentral for innlandet 3- Utredning fra BDO 4- Notat økonomi 5- Budsjettforslag 6- Brev fra direktoratet for nødkommunikasjon Melding om vedtak sendes til: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks TØNSBERG Hamar Kommune Postboks HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. REF. VEDTAK OM 110-REGION OG SAMLOKALISERING MED 112-SENTRALEN PÅ HAMAR, datert VEDTAK OM NYE 110-REGIONER OG SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN, datert BISTAND MED Å LEGGE TIL RETTE FOR INFORMASJONS- OG DIALOGMØTER MELLOM DSB OG KOMMUNEN, datert HØRING OG VARSEL OM VEDTAK VEDRØRENDE NYE 110-REGIONER OG INFORMASJON OM SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN, datert INNLANDET 110-REGION-INFORMASJON OM FREMDRIFT, datert INNLANDET 110-REGION- INFORMASJON OM FREMDRIFT, datert INNLANDET 110-REGION - INFORMASJON OM FREMDRIFT (3), datert NY SAMARBEIDSAVTALE OM INTERKOMMUNAL 110-SENTRAL I INNLANDET, datert NY SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES 110-SENTRAL FOR INNLANDET, datert FREMTIDENS 110-TJENESTE, datert Saksopplysninger: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fattet i brev av vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Endringen er en følge av Stortingets beslutning om at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 37

41 Sak 76/17 For kommunene i innlandet har DSB fattet følgende vedtak: «Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1) fastsetter DSB en felles 110- region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. DSB pålegger Hamar kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110- sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune.» Nevnte kommuner har etter pålegg fra DSB også i dag felles 110-sentral. Denne er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven 28-1b med Elverum kommune som vertskommune. Hamar kommune er pålagt å etablere en ny 110-sentral som skal være samlokalisert med politiets operasjonssentral i Hamar. DSB har ikke lagt noen føringer for hvordan samarbeidet skal organiseres. Dagens vertskommuneavtale er sagt opp og løper ut Ny organisering skal gjelde fra 1. januar Saksvurdering: 110-sentralens oppgaver 110-sentralen er en lovpålagt kommunal oppgave etter brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 16 sørge for mottak og registering av nødmeldinger, alarmering av mannskapet og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi». Det er de lovfestede nødmeldingsoppgavene over DSB har pålagt kommunene å samarbeide om gjennom 110-sentralen for Innlandet. Brannvesenet kan også tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og eksplosjonsvernloven, så fremt slike oppgaver ikke reduserer brannvesenets muligheter for å utføre sine lovpålagte oppgaver, jf brann og eksplosjonsvernloven 11 andre ledd og 2-6 i forskrift om organisering av dimensjonering av brannvesen. Dette må også gjelde for 110-sentralen. 110-sentralen utfører i dag en lang rekke tjenester som ikke er lovpålagte. Dette omfatter blant annet krisevarling for kommunene, automatiske brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer, innbruddsalarmer og andre alarmer til kommuner i samarbeidet og private. 110-sentralen vil dersom den kun skal utføre lovpålagte tjenester ha en betydelig restkapasitet. Denne restkapasitet bør fortsatt utnyttes, også fordi inntektene fra denne delen av virksomheten er med å generere inntekter til den lovpålagte virksomheten. 110-sentralen bør likevel ikke tilby tjenester der det er velfungerende tjenester i det private markedet og det det ikke foreligger særlige Side 4 av 37

42 Sak 76/17 brannvernfaglige hensyn som gjør at 100-sentralen bør yte slike tjenester. Det er også viktig at 110- sentralen har god kompetanse og er oppdatert på utviklingen innenfor de områder de tilbyr tjenester. Tjenestene som tilbys bør derfor også knyttes opp mot 110-sentralens kjernevirksomhet. Det er derfor lagt opp til at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene, viderefører følgende tjenester: Krisevarsling til kommunene ABA-alarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg ABA-alarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jf brann- og eksplosjonsvernloven 13 og 14. Heisalarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg Sikringsalarmer i skogbruket Varsling av industrivern Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker Røykvarsler for trygghetsalarm Det innebærer at følgende tjenester ikke videreføres: Mottak og formidling av vakttelefoner for deltakerkommunene Andre tekniske alarmer (f eks vifter el i forretningsbygg) Trygghetsalarmer ABA-alarmer til privatboliger Innbruddsalarmer ol Det legges opp til en overgangsordning, slik at tjenester som ikke videreføres må være avviklet innen 1. juli Tilleggstjenester - forholdet til anskaffelsesregelverket og forbudet mot kryssubsidiering Anbefalingen innebærer at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene også vil selge tjenester i det private markedet og drive næring. Det er et vilkår i anskaffelsesloven at denne del av tjenestene utgjør mindre enn 20 % av aktivitetene som samarbeidet omfatter, jf kapittel 3 i anskaffelsesforskriften. Utfordringen er at salg av tjenester til andre enn kommunen er betydelig i dagens 110-sentral. Ut i fra 2016 regnskapet utgjør salg av tjenester til andre enn deltakerkommunene mer enn halvparten av en total inntekt på kr 29 mill kr. I tillegg er det slik at EØS-avtalen art 61 forbyr statsstøtte som fordreier, eller truer med å fordreie konkurransen, ved å begunstige enkelte foretak eller produsenter av enkelte varer, dersom støtten påvirker samhandelen mellom landene. Det stilles klare krav til at tjenesten som leveres til markedet utføres på markedsmessige vilkår og at det ikke foreligger kryssubsidiering, som innebærer at de lovpålagte oppgavene bidrar til å finansiere næringsvirksomheten. Virksomhetens regnskap må innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger slik kryssubsidiering. Støtte fra kommuner omfattes av statsstøttebegrepet, og omfatter videre alle tiltak som gir netto overføring av midler fra det offentlige. Dette kan gjelde fordelaktige rentebetingelser, lånegarantier, privilegier i form av offentlige bestillinger, gunstig husleie mv. Kommunen kan heller ikke skyte inn kapital eller gi annen økonomisk støtte utover det som forventes av en privat eier. Side 5 av 37

43 Sak 76/17 Hamar kommune har som en følge av dette innhentet en utredning fra BDO (rådgivningsselskap) for å beregne aktivitet i 110-sentralen, fastsette en pris/metode for prising av tjenester som leveres i markedet, samt se om bemanningssituasjon i sentralen og om denne påvirkes av de endringer som gjøres i tjenestetilbudet. I rapporten konkluderes det med at det det antakelig ikke vil være mulig å dokumentere en andel under 20 % knyttet til tjenester som leveres i et markedet eller som underleverandør der kommunene leverer tjenestene i et marked, dersom man viderefører dagens tjenestetilbud og praksis med hensyn til hvordan tjenesten er organisert. BDO har i utredningen kommet med følgende anbefaling: «Det gjøres gjeldende en kompensasjon til 110-sentralen for mottak av ABA-alarmer tilsvarende en markedspris per avtale. Markedsprisen erstatter dagens inntekt på 20 % av ABA-omsetningen i de kommunene som sentralen har avtale med om drift og forretningsførsel av alarmportefølje, og prisen må gjøres gjeldende for samtlige deltagerkommuner. Dersom det tilbys administrative tjenester knyttet til fakturering og oppfølging av kommunenes ABA-avtaler, må disse prises separat. Her anbefaler vi i så fall at det benyttes en kostnadsbasert prismodell med en påslagsprosent som reflekterer risiko for svingninger i aktivitetsnivå, likviditetseffekter og andre momenter som påvirker kostnadene i 110-sentralen knyttet til denne typen administrative tjenester.» Det fremgår av rapporten at salg av ABA-alarmer og heisalarmer vil utgjøre i størrelsesorden 14 % av omsetningen dersom man går over til en modell hvor kommunene selv står ansvarlig for tjenesten. Det er på denne bakgrunn lagt opp til en ordning hvor 110-sentralen skal motta automatiske brannalarmer og andre alarmer/varslinger. 110-sentralen administrerer tilleggstjenestene. Det lokale brannvesenet er selv avtalepart, signerer avtalen og fakturerer abonnenten. Tilleggstjenesten vil da ha et omfang som gjør at virksomheten ikke kommer i strid med anskaffelsesforskriften. Organisering 110-sentralen leverer lovpålagte tjenester til kommunene med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen utøver svært samfunnskritiske tjenester på vegne av deltakerkommunene. Tjenestene er tett knyttet opp mot brannvesenets øvrige oppgaver. Selv om 110-sentralen også leverer alarmtjenester i markedet er ikke dette kjernevirksomhet, men tjenester som leveres for å utnytte restkapasitet. Behovet for forretningsmessig frihet kan derfor ikke være førende ved valg av organisasjonsform. Det anbefales som en følge av dette at virksomheten ikke organiseres i et eget rettssubjekt. 110-sentralen har gjennom flere år vært organisert som et administrativt vertkommunesamarbeid. Det foreslås at denne samarbeidsmodellen videreføres. I et administrativt vertskommunesamarbeid inngår tjenesten som en del av Vertskommunens ordinære linjeorganisasjon og er underlagt rådmannen, i henhold til myndighet delegert fra rådmannen i samarbeidskommunen og innenfor de rammer som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke anledning til å instruere eller overprøve vedtak som er fattet i medhold av myndighet som er delegert fra en samarbeidskommune. Vertskommunen har Side 6 av 37

44 Sak 76/17 myndighet til å fatte beslutning om drift og organisering av tjenesten. Vertskommunen kan ikke fatte avgjørelser i saker av prinsipiell karakter. Ulempen ved denne samarbeidsformen er at det ikke er etablert et formelt eierorgan hvor alle deltakerne deltar med beslutningsmyndighet. Det er likevel slik at i et samarbeid som omfatter hele 46 kommuner vil den enkelte deltaker, uavhengig av organisasjonsform uansett ha begrenset mulighet til å påvirke de beslutninger som fattes. Dette er også mindre betenkelig når det gjelder den type tjenester som 110-sentralen leverer, hvor det er sterke statlige og faglige føringer på innholdet i tjenesten, slik at den enkelte kommune uansett vil ha noe begrenset mulighet til å påvirket innholdet i tjenesten. 110-sentralen vil inngå som en avdeling i Hamar kommunes handlings- og økonomiplan, samt budsjett og handlingsplan. For å sikre nær faglig tilknytning til brannvesenet vil rådmannen i Hamar videredelegere sin myndighet til å fatte beslutninger om virksomhetens drift og organisering til brannsjefen i Hedmarken brannvesen, innenfor de rammer som følger av rådmannens delegeringsreglement. Brannsjefen vil være direkte underlagt rådmannen i saker som omhandler 110- sentralen. Samhandling For å sikre gode arenaer for styring og samarbeid foreslås det at det at det at dagens brukermøte videreføres. Brukermøtet skal avholde minst en gang pr år og behandle: Forslag til budsjett- og økonomiplan, herunder grunnlaget for fastsettelsen av de årlige driftsog investeringsbudsjettene, Store brann- og ulykkeshendelser og statistikk fra 110-sentralens virksomhet Større avvik i nødalarmeringstjenesten Vesentlige endringer av rutiner knyttet til nødalarmeringstjenesten Prosedyrer knyttet til håndtering av alarmtjenesten. Nye tilleggstjenester/kundegrupper Brukermøtet skal etter krav fra vertskommunen eller et flertall av samarbeidskommunene også behandle andre saker av vesentlig betydning for innholdet i og utvikling av tjenesten. Brukermøtet består av rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han/hun delegerer sin myndighet til. Brukermøtet har ikke beslutningsmyndighet, men vedtak i brukermøtet skal tillegges vesentlig vekt når vertskommunen fatter beslutninger om drift og organisering av tjenesten. Den enkelte deltakers stemme vektes forholdsmessig på bakgrunn av folketall. Brukermøtet kan også velge et arbeidsutvalg, for utredning av saker av betydning for samarbeidet, før saken skal behandles i brukermøtet. Arbeidsutvalget skal bestå brannsjefer fra et representativt utvalg av kommuner, basert på størrelse og geografi. Forholdet til de ansatte Det fremgår av rapporten fra BDO at: Vi anbefaler at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse for regionen og settes mål for regionens totale responstid ved hendelseshåndtering, fra alarmmottak til hendelseshåndtering. Dimensjoneringen av bemanningen i 110-sentralen bør testes og evalueres opp mot denne målsettingen. Vår vurdering av bemanningen ved sentralen gir ikke grunnlag for å forvente at det vil være mulig å redusere bemanningen og dermed kostnadene vesentlig, selv om et antall tilleggstjenester ikke videreføres. Bemanningen synes allerede å være på et minimum av det som er nødvendig for å sikre en fungerende 110-sentral. Side 7 av 37

45 Sak 76/17 Det legges etter dette til grunn at det ikke er grunnlag for å redusere bemanningen som følge av bortfall av tjenester som anbefalt over. Råmannen i Hamar tar sikte på at det i løpet av første halvår 2018 gjennomføres en ros-analyse som grunnlag for vurdering av dimensjonering av bemanning i samsvar med anbefalingen fra BDO. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse (kap 16) kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver, noe som innebærer at de ansatte blir overført til Hamar kommune som arbeidsgiver med virkning fra Øvrige rettsvirkninger for de ansatte er nærmere beskrevet pkt 6.3 i vedlagte rapport. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: 110-sentralen finansieres ved deltakeravgift fra samarbeidskommunene og vertskommunen. Inntekter fra tilleggstjenestene tilfaller samarbeidskommunen v/deltakerkommunenes brannvesen. Dette gjelder likevel ikke når samarbeidskommunen ikke er en del av leveransen av tjenesten. Brannvesenet betaler en årlig avgift til 110-sentralen pr kontrakt basert på markedspris. Avgiften fastsettes pr til kr 510 pr kontrakt. Overskudd fra salg av tilleggstjenester skal bidra til å dekke øvrige kostnader i 110-sentralen. De lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til enhver tid gjeldende føringer for beregning av selvkost. Deltakeravgift for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr samme år (SSB`s statistikk). Deltakeravgiften er beregnet til kr 46,12 pr innbygger pr Økningen på 3,12 kr fra 2017 er i hovedsak begrunnet i kostnadsøkning på kr knyttet til nødnettet. Budsjettforslaget bygger på dagens pensjonskostnader. Det gjøres oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til fremtidige pensjonskostnader og Hamar kommune er i samarbeid med KS-konsulent i ferd med å vurdere dette. I tillegg vil det påløpe engangskostnader knyttet til omorganiseringen og endring av vertskommune. For nærmere redegjørelse vises det til notat av 5. september 2017, budsjettforslag og brev av fra Direktoratet for nødkommunikasjon. Se vedlegg 4 til 6. Avgiftsøkninger utover det som er fastsatt for det enkelte år i budsjettet, skal begrunnes og legges frem skriftlig for samarbeidskommunene og behandles i brukerrådet i god tid før endringen trer i kraft. Vertskommunen skal ikke ha noen finansiell risiko knyttet til samarbeidet, og kan blant annet kreve dekket økte kostnader som følge av endrede krav til tjenesten, endringer i pensjonskostnader mv. Regnskapet skal innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger kryssubsidiering mellom lovpålagte tjenester og tjenester levert i markedet. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget. 2. Kommunestyret delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brann- og eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. Side 8 av 37

46 Sak 76/17 3. Kommunestyret gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Side 9 av 37

47 Sak 77/17 Sak 77/17 SAMARBEID OG ORGANISERING AV NAV I NORD-ØSTERDAL Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 17/590 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 77/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Rapport fra forprosjekt «Samarbeid i NAV i Nord-Østerdal» fra Rapport fra NAV-lederne i Nord-Østerdal «Mulighetsrom i Nord-Østerdal» fra Tidslinje Melding om vedtak sendes til: Tynset kommune Alvdal kommune Rendalen kommune Tolga kommune NAV Hedmark Andre dokumenter i saken: ORGANISERING NAV OS - MELDING OM VEDTAK, datert Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er en bestilling fra rådmannsforum i Nord-Østerdal og NAV Hedmark. Det ble den besluttet å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede grunnlag for og forslag til ny organisering og samarbeid for NAV-kontorene i Os, Tolga, Rendalen, Tynset, Folldal og Alvdal. Den vedtok kommunestyret i Os kommune at de ønsker å utrede en vertskommunemodell sammen med Røros og Holtålen. De er derfor ikke med i dette samarbeidet nå. Forprosjektet er basert på Stortingsmelding nr. 33: «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet», Statsbudsjettet 2017, NAV lederne i Nord-Østerdal sin rapport: «Mulighetsrom i Nord Østerdal» og rådmannsmøte i Nord-Østerdal Saksvurdering: Innledning Meld.St. nr. 33 ( ) gir retning for at NAV skal ha fokus på å styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene. Meldingen legger vekt på at de brukerrettede tjenestene skal utvikles, og at NAV-kontorene gis økt myndighet og handlefrihet. For å nå målsettingene i meldingen foreslås det følgende: Større myndighet og handlingsfrihet til NAV-kontorene Tydeligere arbeidsretting av NAV-kontoret Vekt på ledelse og kompetanseutvikling i NAV-kontorene Større NAV-kontor Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 37

48 Sak 77/17 Bredere kompetansemiljøer Garantikontorordningen er opphevet For NAV i Folldal betyr dette at den statlige garantien for en minimumsbemanning er opphevet og får budsjettmessige konsekvenser fra Minimumsgarantien har til nå sikret minst 2 statlige ansatte på NAV-kontorene i Nord-Østerdal. Fra vil den statlige ressurstildelingen til NAVkontorene i Nord-Østerdal bygge på samme forhold som de andre NAV-kontorene i Hedmark, dvs antall innbyggere og stønadssaker. For NAV i Folldal vil dette si 1,1 statlige årsverk, mot 2 tidligere. NAV Tynset har større bemanningsressurser, og har ikke vært omfattet av garantiordningen. De opprettholder derfor sin ressurstildeling også i Ledergruppa i NAV Nord-Østerdal tok høsten 2016 fatt i denne utfordringen og leverte den 16. desember 2016 en beskrivelse og forslag til organisering for NAV kontorene i Rendalen, Tynset, Folldal, Alvdal, Tolga og Os. I forkant av denne rapporten hadde ledergruppa avholdt to fellesmøter med hele personalgruppa i regionen med muligheter til å komme med innspill. I tillegg har dette vært tema på flere møter internt på det enkelte NAV kontor. Rådmennene i Nord-Østerdal og NAV Hedmark har hatt drøftingsmøter for å møte utfordringene, og finne gode, framtidige løsninger for samarbeid og organisering av NAV i Nord-Østerdal. Den ble det enighet om å nedsette en prosjektgruppe som skulle utrede to framtidige modeller for organisering av NAV i Nord-Østerdal; dagens modell og et vertskommunesamarbeid etter Kommuneloven 28-1b. Mål Målet for å utvikle et tettere samarbeid mellom NAV-kontorene i Nord-Østerdal må være å: Redusere sårbarhet Utvikle og utnytte felles kompetanse Utnytte ressursene optimalt Sikre en effektiv og stabil drift Skape et attraktivt og robust fagmiljø Bedre samarbeid om og bruk av felles arbeidsmarked Bedre samarbeid med samarbeidspartnere i alle fem kommuner Vurdering av framtidig samarbeid og organisering av NAV-kontorene i Nord-Østerdal. NAV står overfor mange og store krav og forventninger i tiden framover, i tillegg til redusert statlig bemanning. Dette gjør at det enkelte NAV-kontor vil ha store utfordringer med å opprettholde god nok kvalitet i tjenestene. Færre ansatte gjør at det blir stor sårbarhet i det enkelte kontor, både når det gjelder tilstedeværelse og tilstrekkelig kompetanse til enhver tid. For å nå NAVs hovedmål kreves det at veilederne har tett oppfølging av den enkelte bruker, og i stor grad samhandler med næringslivet og andre aktører i hele regionen. Det er lang og god tradisjon for samarbeid mellom NAV-kontorene i Nord-Østerdal. For de statlige tjenestene er det mulig å samarbeide på individnivå utover kommunegrensene. Samarbeid om de kommunale tjenestene i NAV er ikke mulig utover eget NAV-kontor på grunn av personvern og taushetsplikt. Dette er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV og NAV-loven. Organisering etter vertskommunemodell, jf Kommuneloven 28-1b gjør det imidlertid mulig fullt ut å kunne samarbeide ut over kommunegrensene. Side 11 av 37

49 Sak 77/17 Utredningen konkluderte med at det blir svært krevende å opprettholde gode nok tjenester til innbyggerne ved å opprettholde dagens organisasjonsmodell. Dette bl.a fordi det kun er mulig med samarbeid om de statlige tjenestene, og at det i 4 av 5 kontorer vil kun være èn statlig ansatt. Det ble derfor vurdert slik at den beste løsningen for framtidig samarbeid og organisering, er et vertskommunesamarbeid for NAV i Nord-Østerdal for å sikre innbyggerne fortsatt gode og helhetlige tjenester innenfor de områdene som NAV dekker. For å kunne samarbeide om kommunale tjenester på tvers av kommunegrensene må det foreligge et vedtak i kommunestyrene om interkommunalt samarbeid etter Kommuneloven 28-1b. Det vises til prosjektrapporten av Valg av vertskommune Rådmannen anser det som naturlig at Tynset blir valgt som vertskommune, og at et eventuelt nytt, felles NAV-kontor blir lagt dit. Dette fordi Tynset er handelssentrum i regionen, og har stor mulighet til å legge til rette for å kunne benytte nåværende lokaler, med noe ombygging. NAVs tilstedeværelse lokalt Et eventuelt samlet NAV-kontor for alle fem kommuner vil dekke et stort geografisk område, med lange avstander til Tynset for mange av innbyggerne. Gjennom bruk av digitale løsninger kan noen brukere bli mer selvhjulpne, men dette vil ikke være tilstrekkelig for alle. De av innbyggerne som trenger NAV aller mest skal fortsatt få den hjelpen de trenger lokalt. Det blir derfor fortsatt svært viktig at NAV er fysisk tilstede i innbyggernes hjemkommune, i alle kommunene. Det er veilederne i NAV som skal reise, ikke innbyggerne. I en vertskommunemodell vil det også være mulig for innbyggerne å velge om de vil oppsøke det lokal NAV-kontoret, eller om de vil oppsøke det felles NAV-kontor. Det vil likevel være svært viktig at innbyggerne oppfatter NAVs tilstedeværelse lokalt som forutsigbar, at NAV er der da de trenger det. Som det framgår av vedlagte rapport fra arbeidsgruppen, anbefales det lokal tilstedeværelse i alle samarbeidskommunene tre dager i uken. Tilstedeværelsen skal bidra til å sikre lokale brukermøter, mulighet til såkalt «drop-in», møter med samarbeidsparter i kommunen, samt dialog med lokalt næringsliv. Dersom vertskommunemodellen blir valgt, anses det som naturlig at alle ansatte samles 2 ukedager på det felles kontoret. Blant annet for å bygge felles kultur, for å kunne utnytte hverandres kompetanse og utvikle nye arbeidsmetoder og utvikle kvalitet. Hvilke kommunale tjenester bør legges til et nytt, felles NAV-kontor? Det er noe ulikt hvilke tjenester som kommunene har lagt til det lokale NAV-kontoret, utover den såkalte minimumsløsningen, som vil si alle tjenester hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV, samt gjeldsrådgiver. Noen har både flyktningetjenesten, Husbankens lån og tilskuddsordninger og støttekontakt lagt til NAV-kontoret. Det er fullt mulig at en vertskommune også fortsatt kan behandle disse fagområdene, men rådmannen mener det i hovedsak er mest formålstjenlig om tjenestene i NAV-kontoret ligger tett opp til NAVs oppdrag og målsetting, samt at det vil framstå mest oversiktlig hvis alle kommunene går inn i samarbeidet med de samme tjenestene. Side 12 av 37

50 Sak 77/17 Alvdal, Tolga og Folldal har Husbankens lån og tilskuddsordninger som en del av tilbudet i dagens NAV kontor. For Folldal sin del er det i hovedsak brukere av NAV kontoret som også benytter disse ordningene. Å bygge opp egen kompetanse utenfor NAV kontoret annet sted i kommunen, vil ikke være formålstjenlig. Det bør derfor i arbeidet med samarbeidsavtalen vurderes om ordningene skal være med inn i det nye NAV kontoret. Rådmannen anbefaler derfor at alle tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV blir lagt til vertskommunen, og at det vurderes i forbindelse med samarbeidsavtalen om husbankordningene også blir overført til vertskommunen. Ansatte Både de ansatte og de tillitsvalgte er representert i arbeidsgruppa og i styringsgruppa. Det er svært viktig at de ansatte blir godt ivaretatt i en slik prosess. I et vertskommunesamarbeid mellom 5 kommuner i Nord-Østerdal vil det bli til sammen ca 21 årsverk, hvis minimumsløsningen blir valgt. Det vil bli mye nytt å forholde seg til for alle. Et felles vertskommunekontor vil bl.a. få felles brukerportefølje det vil si alle innbyggerne i alle kommunene. Det vil kunne jobbes med disse uavhengig av hvor de bor selv om selve møteplassen fortsatt skal være lokalt. Flere og nye kollegaer og nytt arbeidssted vil kunne være en stor utfordring, i tillegg til at det selvsagt også innebærer prosesser med kvalitetsutvikling og organisering/oppgavefordeling osv. Noen ansatte vil også få lang reisevei til det nye, felles kontoret. Arbeidsgruppen ser derfor at det er nødvendig med gode prosesser for å ivareta de ansattes rettigheter (jf. arbeidsmiljøloven), spesielt før en virksomhetsoverdragelse, men også etterpå ved etableringen av en ny, felles arbeidsplass. Folldal kommunes mulighet til fortsatt kontroll og oppfølging Det er enighet mellom rådmannsforum i Nord-Østerdal og NAV Hedmark at en samarbeidsavtale med alle kommunene gir trygghet for god kontroll og oppfølging. Det er enighet om at nytt partnerskap etableres mellom Tynset kommune og NAV Hedmark, dog slik at alle rådmennene kan delta i partnerskapsmøtene. Det er også enighet om at vertskommunen rapporterer om økonomi til samarbeidskommunene hver måned, og hvert tertial etter ordinær prosedyre. Partnerskapsmøtene kan legges til dato som passer med kommunenes tertialrapportering. Prinsippvedtak og virksomhetsoverdragelse Det vil være mye praktisk som skal på plass før et nytt, felles kontor er i drift. Organisering, oppgavefordeling, lokaler og skape felles kultur mv. I tillegg er det tidkrevende å opprette nye, felles IKT-løsninger. Rådmannen ser derfor at det vil være en stor fordel å kunne fatte et prinsippvedtak nå, og at dato for formell virksomhetsoverdragelse settes til Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: På bakgrunn av vedlagte dokumenter og sakens vurdering, gjør kommunestyret i Folldal et prinsippvedtak om at Folldal kommune deltar i et vertskommunesamarbeid om NAV, etter kommuneloven 28-1b, der Tynset er vertskommune. Alle tjenester etter Lov om sosiale tjenester i NAV foreslås delegert vertskommunen. Formell dato for virksomhetsoverdragelse settes til Det delegeres til rådmannen å ferdigstille og underskrive samarbeidsavtalen. Avtalen legges fram for kommunestyret til orientering etter signering. Side 13 av 37

51 Sak 77/17 Kommunestyret delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) av 18.desember 2009 med forskrifter, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Tynset kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Tynset sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. Side 14 av 37

52 Sak 78/17 Sak 78/17 FOLLVANG, REHABILITERING Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 17/663 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 78/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Kalkyle rehabilitering, oversikt Andre dokumenter i saken: 1. FOLLVANG, REHABILITERING, datert Saksopplysninger: I budsjettvedtak for 2017 pkt. 5 ba kommunestyret om at det ble lagt fram egen sak i 2017 om rehabilitering av Follvang. Follvang ble oppført i 1938 med et tilbygg som ble bygget på slutten av 40-tallet. 1. etasjen benyttes til ungdomsklubb / juniorklubb og til noen andre arrangementer og tilstelninger. Det er flere kontorer som står tomme. I 2. etasje er det kinosalen som også benyttes til musikkøvinger. Over kinoen er det et maskinrom. Det er også et kaldt loft. Påbygget, som er på to etasjer, benyttes ikke i dag. I kjelleren er det lager/arkiv, toaletter og fyrrom. Totalt er oppvarmet bruksareal på 543 m2. Bruken av bygget følger i hovedsak skoleruta slik at det er lite bruk om sommeren. Det var også i 2010 lagt fram en sak om rehabilitering (10/1355), der formannskapet vedtok følgende: Formannskapet tar saksutredningen til etterretning. Folldal Kommune investerer ikke i Follvang. Det må jobbes videre med å finne hensiktsmessige lokaler for de aktivitetene som er lokalisert i Follvang i dag. Saksvurdering: Videre bruk av bygget: Bygningen kan videre sies å ha en lokal verneverdi som tidligere kommunehus og senere kino, men har ingen formell status med tanke på vern/kulturvernfaglige forhold. Noen av dagens aktivitetene kan relativt enkelt flyttes til andre lokaler uten at det nødvendigvis blir et dårligere tilbud, mens det spesielt for kinoen vil oppleves som et dårligere tilbud dersom alternativet er «bygdekino» med løse stoler på flerbrukshuset. Dersom alternativet i stedet er en ny flerbrukshall/idrettshall med teleskoptribuner (sammen med basseng m.v.) kan imidlertid det være et like bra tilbud. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 37

53 Sak 78/17 Når det gjelder bruken kan en konkludere med at Follvang innholdsmessig er relativt bra egnet for dagens aktiviteter, men det er ikke tilfredsstillende med tanke på universell utforming, brannsikkerhet og klima/energibruk. Kostnader ved en rehabilitering: Da saken var til behandling i 2010 var det laget et notat og en kostnadskalkyle, som i hovedsak kan videreføres nå men med justeringer spesielt i forhold til priser. Det er i tillegg tatt inn en del anbefalinger m/ tilhørende kostnader som framkom gjennom ENØK-analysen i EPC-prosjektet. Forutsetninger som er lagt til grunn for kostnadskalkylen: Nåværende rominndeling og utforming opprettholdes Tilfredsstille krav til universell utforming og brannvarsling Masseutskifting rundt bygningen og på parkeringsplassen Oppgradering av isolasjon, herunder utforing av vegger Utskifting av vinduer og ytterdører Rehabilitere og etterisolere tak, i hovedsak bruke opp igjen takskiferen Nytt varme- og ventilasjonsanlegg, herunder styringsanlegg Utskifting av el.anlegg Kostnadskalkylens hovedtall: Felleskostnader (prosjektering, rigg/drift, prosjektreserve) Bygningsmessige arbeider Tekniske anlegg Utendørs arbeider Sum eks. mva Kalkylen m/ underliggende tall er vedlagt. Den er utarbeidet med tanke på å kunne gi et grunnlag for videre planlegging og vedtak, et reelt byggeprosjekt må selvsagt omfatte både detaljprosjektering og anbudsinnhenting. Oppgitt bruksareal for bygget er ca. 550 m 2, med et totalareal inkl. kjeller ca 780 m 2. Med en kvadratmeterpris på kan en få opp et nybygg på 550 m 2 for ca. 16,5 mill.kr. For både rehabilitering og nybygg vil spillemidler vare aktuelt, idrettsanlegg gir imidlertid noe bedre uttelling enn kulturbygg. Oppsummering og konklusjon: Follvang har en lokal verneverdi og er relativt bra egnet for dagens aktiviteter, men har ikke tilfredsstillende standard spesielt med tanke på universell utforming og brannsikkerhet. Rehabiliteringskostnadene er høye sammenlignet med nybygg. Dersom kommunen velger å gå for bygging av ny idretts/flerbrukshall sammen med ny svømmehall må det vurderes om dagens aktiviteter i Follvang kan flyttes over i nye lokaler. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fatte følgende vedtak: Saksutredningen tas til etterretning. Side 16 av 37

54 Sak 78/17 Videre investeringer i Follvang avventes og sees i sammenheng med eventuell bygging av ny flerbrukshall/svømmehall. Dette med tanke på samling av aktiviteter slik at Follvang på sikt kan saneres eller selges. Side 17 av 37

55 Sak 79/17 Sak 79/17 KOMMUNALE VIGSLER Arkiv: 030 F82 &00 Arkivsaksnr.: 17/517 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 79/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Rundskriv Q11/2017 kommunale vigsler Melding om vedtak sendes til: Publiseres på kommunens hjemmeside Andre dokumenter i saken: Forskrift om kommunale vigsler, Saksopplysninger: Stortinget har vedtatt lovendringer i ekteskapsloven. Lovendringen innebærer at vigselsmyndigheten overføres fra tingretten til kommunene ved ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet, datert 21. september 2017, gir informasjon om endringene. Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig fra de nye reglene trer i kraft 1.januar Kommunene må gjøre nødvendige forberedelser ihht dette. Forberedelsene innebærer blant annet å avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen og tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted. Kommunens vigselstilbud skal være godt og tilgjengelig. Det er uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes, og i lovforarbeidene er det lagt til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan også velge å tilby vigsler for brudefolk bosatt i andre kommuner. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenom kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på dette er kostnader for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket, og dette må avtales med brudeparet på forhånd. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 37

56 Sak 79/17 Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vielser. Det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudeparet ønsker det. Saksvurdering Lovendringen trer i kraft fra 1. januar 2018, og det kan allerede nå komme henvendelser angående bryllup på nyåret. Det er derfor viktig med en avklaring på hvem som skal få vigselsmyndighet og hvor og når vigslene kan gjennomføres. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. I tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Nord-Østerdal Tingrett oppgir at antall vigsler for innbyggere fra Folldal kommune så langt i år har vært 1. Dette varierer selvsagt fra år til år, og vi kjenner ikke virkingen av at man nå kan få gifte seg i Folldal i stedet for å reise til Tynset. En antar at ordfører og varaordfører vil kunne håndtere de aller fleste av vigslene selv, men det er viktig at det er noen som kan ivareta funksjonen i de tilfeller der verken ordfører eller varaordfører har mulighet. Det framgår av høringsnotatet om lovendringen at dersom myndigheten delegeres, bør denne som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Det er trukket fram at også ved en delegering av vigselsmyndigheten er det viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Rådmannen anbefaler at vigselsmyndigheten delegeres til rådmannen og at rådmannen delegerer videre til en i ledelsen, slik at denne kan ivareta oppgaven i de tilfeller der verken ordfører eller varaordfører har mulighet. En må ha lokaler som egner seg med tanke på seremonien som skal gjennomføres, og det må være et rom som er tilgjengelig og stort nok til at eventuelle gjester/tilskuere får plass i tillegg til brudefolk og vitner. I Folldal vil kommunestyresalen og muligens ordførerkontoret være aktuelt. Kommunestyret må også ta stilling til om man skal åpne for vigsler utendørs eller på andre steder brudefolket ønsker. For at det skal være tid til nødvendig planlegging foreslås det at vigsel må bestilles senest 6 uker i forkant av seremonien. Kommunestyret må også ta stilling til om det også skal åpnes opp for vigsler for brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Det er vanskelig å si hvor stor pågang det vil være for å gifte seg i Folldal. En vil muligens kunne skape et positivt omdømme og trekke noen til kommunen om en åpner opp for vigsler for brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Kommunen må i tilfelle ta seg betalt for vigsler av brudefolk som ikke er bosatt i kommunen. Det vil være innbyggere som ønsker å bli viet et annet sted enn i kommunens lokaler og i helg eller på kveldstid. Rådmannen mener at vigslene i all hovedsak skal finne sted i kommunens egne lokaler og innenfor ordinær arbeidstid. I enkelte tilfeller vil en kunne åpne for at vigsler gjennomføres på et annet sted. Dette må da skje etter særskilt avtale. Utgifter for vigslene utenom kommunens ordinære lokaler må betales av de som skal vigsles. Kommunens kostnader i disse tilfellene anbefales fakturert etter faktiske kostnader. De som vigsles er ansvarlig for leie av lokale og forberedelsen av disse, når vigselen ikke foregår i kommunestyresalen. Etter behandling av saken skal administrasjonen gjøre nødvendige forberedelser slik at informasjon om kommunal vigsel i Folldal kommune blir tilgjengelig. Rådmannen anbefaler at ordfører blir gitt myndighet til å endre på praktiske detaljer ifm vigselen uten at det må til ny behandling i kommunestyret. Side 19 av 37

57 Sak 79/17 Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Ordfører og varaordfører har vigselsmyndighet direkte etter loven. Kommunestyret delegerer i tillegg vigselsmyndighet i Folldal kommune til rådmannen. 2. Kommunale vigsler skal som hovedregel skje i kommunestyresalen. 3. Kostnader for vigsler utenom kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider, og der ingen av brudefolket er bosatt i Folldal betales av de som skal vigsles. 4. Rådmannen gis myndighet til å utarbeide retningslinjer og informasjon for hvordan kommunale vigsler skal gjennomføres i Folldal kommune. 5. Politisk delegeringsreglement oppdateres med ordførers og varaordførers oppgaver ifm kommunal vigsel, og ordfører gis myndighet til å endre på praktiske forhold knyttet til selve vigselen. Side 20 av 37

58 Sak 80/17 Sak 80/17 VURDERING AV EVENTUELL NY BRU OVER FOLLA I RYKROKEN Arkiv: Q31 Arkivsaksnr.: 17/705 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 80/17 Formannskapet / Kommunestyret Andre dokumenter i saken: 1. VURDERING AV EVENTUELL NY BRU OVER FOLLA I RYKROKEN, datert Saksopplysninger: Kommunestyret ba i behandling av budsjett 2017 om at det legges fram en ny utredning om eventuell ny bru og veg i Rykroken. Samme sak var til behandling i november 2010 der følgende ble vedtatt: Folldal kommune fremmer følgende nye prosjekt for tildeling fra handlingsprogram for fylkesveger: Ny bru og tilførselsveg til FV 29 i Rykroken Prosjektet har en antatt kostnad på 3 mill.kroner, og vil gi ny tilknytning mellom kommunal veg Rykrokvegen og FV 29. Rykrokvegen er en blindveg på om lag 7 km., med betydelig transportbelastning. Folldal kommune framhever de positive gevinstene prosjektet vil gi i forhold til redusert transportbehov i jord- og skogbruk, buss- og postruter og privattransport. Ny bru og tilførselsveg til Fv 29 i Rykroken vil gi miljø- og energigevinster både for den enkelte og for samfunnet. Folldal kommune ber om at prosjektet prioriteres så tidlig som mulig i planperioden. Bakgrunn for saken var et innspill fra private oppsittere i Rykroken, med utgangspunkt i besparelser i transportbehovet og klima/energigevinster. Det ble bevilget midler fra næringsfondet til gjennomføring av et forprosjekt inkl. kostnadsramme. Forprosjektet fra 2010 viste et investeringsbehov på 3 mill.kr. eks. mva., fordelt på 2,5 mill. på bru og 0,5 mill. på ny tilførselsveg til FV29. Det er da lagt til grunn en bru med et spenn på 26 m. og landkarhøyde på 7 m. Det var regnet på både tre- og betongdekke men det var lite prisforskjell på dette. Tilførselsveg til FV29 var beregnet til 2 km lengde. Det var gjort en del undersøkelser om mulige eksterne finansieringskilder, der det ble konkludert med at det mest realistiske var å få til en samfinansiering med fylkeskommunen gjennom fylkesvegprogrammet. Tiltaket ble derfor fremmet fra kommunen overfor fylkeskommunen, men har der ikke blitt prioritert så langt. Kommunen har også siden 2010 hatt prosjektet liggende inne i sin økonomiplan, men det har hele tiden vært skyvd ut i tid i og med at det ikke har vært tatt inn fra fylkeskommunens side. Saksvurdering: Momenter som var vektlagt i vurderingen i 2010 er også gjeldende i dag; kommunal infrastruktur er viktig for kommunen, og det er liten tvil om at en slik bru m/ tilførselsveg til FV29 vil være svært positiv for oppsittere og brukere av vegen. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 37

59 Sak 80/17 En slik forbindelse vil også være svært positiv med tanke på Rykroken som omkjøringsveg for FV29, samt redusert sårbarhet dersom noe skjer med Rykrokvegen eller med brua over Folla slik det skjedde under flommen i En eventuell bygging i kommunal regi betyr at en får refundert moms, samtidig som en underlegges regelverket om offentlige anskaffelser. Eventuell dugnadsinnsats (som var et tema i 2010 men som ikke er undersøkt noe videre nå) vil sannsynligvis være lettere å få til i et privat prosjekt enn i et kommunalt prosjekt. I flg. SSB har byggekostnadsindeksen for veganlegg økt med 24,4% i perioden 1. kvartal -10 til 3. kvartal -17. Legger vi dette til grunn gir det et budsjett på 3,75 mill. i dag. Det må antas at en eventuell ny bru og tilførselsveg vil bli kommunale, uavhengig av samfinansiering eller ikke. Det betyr at gjennomføring av prosjektet også gir en varig kommunal vedlikeholdskostnad i ettertid. Iflg vårt årsregnskap fra 2016 brukte vi 30 pr km på drift og vedlikehold av kommunale veger, dvs. 60 i nye driftsutgifter i dette tilfellet (2016-kroner). Samtidig er det all grunn til å tro at km-satsen vil øke i åra framover. Oppsummering: På den ene side er prosjektet svært positivt i forhold til transportbesparelser og beredskap. På den annen side er det sannsynlig at det er kommunen selv som må stå for finansiering og gjennomføring. Ny kommunal bru og veg vil også gi nye driftsutgifter for kommunen. Rådmannens konklusjon er at prosjektet fortsatt bør ligge inne i økonomiplanen med et lite håp om samfinansiering med fylket, og fortsatt fremmes mot fylkesvegprogrammet. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Saksutredningen tas til etterretning. Prosjekt ny bru og veg i Rykroken innarbeides fortsatt i økonomiplanens 4-års periode. Prosjektet opprettholdes som innspill for tildeling fra handlingsprogram for fylkesveger. Side 22 av 37

60 Sak 81/17 Sak 81/17 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV JORD OG SKOG UNNA FOLLVANG GNR 59 BNR 12 Arkiv: GARD 59/12 Arkivsaksnr.: 17/360 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 81/17 Formannskapet Vedlegg: Kart Melding om vedtak sendes til: Harald Brennodden, Neptunvegen 15, 7036 TRONDHEIM Andre dokumenter i saken: 1. BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV JORD OG SKOG UNNA FOLLVANG GNR 59 BNR 12, datert SØKNAD OM FRADELING ETTER JORDLOVEN GID 59/12, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV JORD OG SKOG FRA 59/12, datert Saksopplysninger: Harald Brennodden søker om fradeling av følgende arealer unna Follvang gnr 59 bnr 12: -73,5 dekar areal, herav cirka 44,7 dekar fulldyrka jord, cirka 38,8 dekar utmarksareal for salg til Lars Morten Øian. -80 dekar areal, herav 64 dekar produktiv skog og resterende øvrig utmarksareal for salg til Arne Olav Vårtun. -3 dekar skogstomt med påstående skogsbu på cirka 20m2 for salg til Solveig Viken, Ytre Rendal (søster til hjemmelshaver). Dersom dette ikke kan innvilges søkes sekundært om at skogsbu med 3 dekar skog blir beholdt i eiendommen Follvang 59/12 men at øvrige omsøkte arealer med 73,5 dekar og 80 dekar blir fradelt. Dersom søknaden innvilges etter søkers primære ønske vil resteiendommen etter fradeling bli: -26,0 dekar fulldyrka mark. -Cirka 430 dekar produktiv skog av lav bonitet. -Cirka 12 dekar øvrig utmarksareal med uproduktiv skog, åpen fastmark, myr. -2,3 dekar bebygd areal på tun med våningshus, stabbur, garasje/anneks og gammel driftsbygning. Begrunnelsen for søknaden om fradeling er at søker ønsker å overdra eiendommen til sine arvinger uten at det er boplikt på eiendommen. Follvang gnr 59 bnr 12 består før eventuell fradeling i følge gårdskart av følgende arealressurser: 71 dekar fulldyrka jord 521 dekar skog av lav bonitet Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 37

61 Sak 81/17 48 dekar uproduktiv skog 15 dekar myr og åpen fastmark 12 dekar bebygd areal og vann Eiendommens totalareal er 666 dekar. Eiendommen har følgende bygningsmasse: Våningshus, ca 95m2 grunnflate, to etasjer, byggeår Driftsbygning, bygd i flere deler 1929 og videre utbygd 1950 og 60 tall. Garasje/anneks, byggeår 19xx, grunnflate ca 90 m2. Stabbur, restaurert Skogsbu, 20m2 grunnflate, byggetillatelse gitt i 1978 som landbruksbygg, beliggende på gardens skogteig i Holen, en knapp km etter sti oppover i Holen sørvest for Mjovassdalsvegen, Det har ikke vært drift på eiendommen siden sist på 1960 tallet. Siden den gang har den dyrka jorda vært leid ut. Leietaker på all den dyrka marka er Lars Morten Øian. Han har aktiv landbruksdrift med mjølkeku og sau, og den leide jorda på Follvang utgjør cirka 30% av grovforarealet. Saksvurdering: Etter jordlovens 12 og rundskriv M-1/2013 skal det ved deling av landbrukseiendom legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan også legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordloven. Rundskriv M-1/2013 fra Landbruksdepartementet gir utdypende retningslinjer for de ulike kriterier. Kommunen vedtok egne retningslinjer for behandling av saker etter jordloven. Retningslinjenes punkt 6.8 omhandler full eller delvis bruksrasjonalisering. Eiendommens beskaffenhet i forhold til produktive arealer og bygninger skal avgjøre om en eiendom er egnet som rasjonaliseringsobjekt. Det trekker i retning å innvilge bruksrasjonalisering når driftsbygning eller bolighus er lite funksjonelle i forhold til dagens krav, og når eiendommen har vesentlig med dyrka arealer og samtidig dårlige bygninger. Deler av dyrka marka og skog eller utmark kan innvilges fradelt for salg som tilleggsressurs til annen landbrukseiendom, dersom resteiendommen etter fradeling fortsatt blir en hensiktsmessig enhet for fast bosetting eller landbruksdrift. For fradeling av skogsbua i Holen vil det være retningslinjenes punkt 6.4 om fradeling av seterhus og utmarksbuer som vil være relevant. Fradeling av utmarksbuer for salg til annen landbrukseiendom kan aksepteres, salg til fritidsformål skal i følge retningslinjene avslås. Follvang er en eiendom med et relativt brukbart våningshus som vurderes som beboelig. Driftsbygningen er gammel og lite aktuell for moderne husdyrproduksjon slik den står i dag. Det har ikke vært drift i driftsbygningen siden sist på 1960 tallet. Å fradele eiendommens produktive arealer slik at naboeiendommer med egen landbruksdrift styrkes, vil gi en god driftsmessig løsning, og være en god løsning i forhold til hensynet til vern av arealressursene. Follvang har en god del produktive arealer av dyrka mark og skog og lite tidsmessig driftsbygning. Etter kommunen sine retningslinjer er da eiendommen egnet for bruksrasjonalisering. Kommunen bør derfor i utgangspunktet være positiv til en slik løsning. Utfordringen med foreliggende søknad er at resteiendommen etter fradeling vil ha igjen mye produktive arealer av jord og skog. Det gir en dårlig driftsmessig løsning at det opprettes en eiendomsstruktur der 26 dekar fulldyrka mark og cirka 430 dekar produktiv skog i resteiendommen Side 24 av 37

62 Sak 81/17 etter fradeling, inngår i det som i praksis blir en fritidseiendom. Det vil ikke gi en tjenlig bruksstruktur å legge seg på en linje der det tillates fradeling av noe produktive arealer, slik at landbrukseiendommene havner rett under arealgrensene for å utløse boplikt. Over tid vil en slik praksis føre til at for mye av landbrukets arealressurser blir tilknytta fritidseiendommer. Vurderingen på hvor mye areal som bør følge resteiendommen gir rom for skjønn. På den ene sida kan det være tjenlig å legge til rette for noen småbruk med mulighet for hobby hushold, i tillegg til enheter innretta mot satsning på landbruksnæring. I dette tilfellet er formålet med fradeling at eiendommen ikke skal ha boplikt, og det er da fritidsbruk som må påregnes i overskuelig framtid. Dette tilsier at man bør være noe mere restriktiv i forhold til restarealer enn dersom formålet var fast bosetting der det ble pekt på konkret behov for arealene for en eller annen egen aktivitet. Det innstilles på at kommunen bør kunne akseptere en løsning der tunet fradeles med inntil cirka 10 dekar tomt. I så fall vil det fortsatt gå med noe dyrka mark inn i resteiendommen. Skogsbua i Holen skal behandles etter retningslinjenes punkt 6.4. Å dele fra skogsbua med 3 dekar tomt som en frittliggende fritidseiendom, vil ikke være i tråd med disse retningslinjene. Byggetillatelsen fra 1978 ble gitt for et landbruksbygg. Dette formålet forsvinner dersom bua skal omdisponeres til en frittliggende fritidseiendom. Det vil være i samsvar med skogshusværet sitt LNF formål at den følger den skogteigen den ligger på. En endring fra LNF formål til fritidsbruk for skogsbua ville også kreve dispensasjonsbehandling etter kommuneplana, etter eventuelt samtykke etter jordloven. Konklusjon: Det innstilles på å avslå søknaden med begrunnelse at resteiendommen etter fradeling blir en urasjonell enhet, da for mye av eiendommens produktive arealer er forutsatt å følge resteiendommen. Dersom dette blir vedtatt har søker mulighet for å komme med søknad på en ny løsning. Et eventuelt avslag bør derfor gi et signal på hva slags løsning kommunen vil kunne akseptere. Det innstilles på at kommunen bør kunne akseptere en bruksrasjonalisering der tunet med bygninger og inntil 10 dekar tomt blir igjen i resteiendommen, men at tomta i så fall skal utformes slik at dyrka marka som ikke inngår i tunet og tomta får en god arrondering egnet for maskinell drift. For skogsbua i Holen er kommunens retningslinjer klare i forhold til omdisponering til fritidsbruk. Dette skal i følge retningslinjenes punkt 6.4 avslås. Skogsbua er oppført som landbruksbygg og dersom LNF formålet skal opprettholdes, må bygningen følge skogteigen den står på. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 9 avslås fradeling av arealer som omsøkt unna landbrukseiendommen Follvang gnr 59 bnr 12. Avslaget begrunnes med at resteiendommen etter fradeling vil inneholde for store produktive arealer, samt at kommunens retningslinjer punkt 6.4 ikke tillater fradeling av skogbuer med LNF formål til fritidsbruk. Kommunen vil kunne akseptere en løsning der tunet med bygninger og inntil 10 dekar tomt beholdes av hjemmelshaver, og at resterende arealer selges som tilleggsressurs til landbrukseiendommer med aktiv drift i området. Ved en slik løsning forutsettes at tomta utformes slik at den dyrka marka får en god arrondering godt egnet for maskinell drift. Kommunen vil ikke akseptere fradeling av skogsbua i Holen unna skogteigen den står på, da bygningen er oppført som landbruksbygg. Side 25 av 37

63 Sak 82/17 Sak 82/17 FORESPØRSEL OM KJØP AV TILLEGGSAREAL Arkiv: 611 &50 Arkivsaksnr.: 17/652 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 82/17 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Rolf Håvard Berg, Hesteskoen 6, 2584 DALHOLEN Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSAREAL GNR 142 BNR 57., datert FORESPØRSEL OM KJØP AV TILLEGGSAREAL, datert Saksopplysninger: Rolf Håvard Berg ønsker å kjøpe et tilleggsareal på ca 625 m 2 til sin boligeiendom Hesteskoen 6 / GID 142/57 på Dalholen. Arealet er tenkt til oppføring av garasje og parkering av biler. 142/57 med om søkt tilleggsareal Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for området, men formålet i kommuneplanen er delvis bebyggelse/anlegg og delvis LNF. Derimot, i soneplan for Dalholen fra 1981, er et større område vest for eksisterende boligfelt avsatt til framtidige boligtomter. Det er her også avsatt et areal mellom 142/57 og 142/143 for å gi rom for en adkomstveg videre ut til de framtidige tomtene. Grensene i dagens kommuneplan er videreført fra tidligere kommuneplan, da det ikke var digitale eiendomsgrenser. Det er derfor grunn til å tro at formålsgrensa mellom bebyggelse/anlegg og LNF egentlig skulle ha fulgt eiendomsgrensa og at avviket skyldes unøyaktighet i kartgrunnlaget. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 37

64 Sak 82/17 Utsnitt fra kommuneplanen Formannskapet skal i første omgang ta stilling til saken som grunneier. Dersom kommunen som grunneier ønsker å selge grunn, blir det ordinær fradelingssak i etterkant. Saksvurdering: Det er aktuelt å på sikt å utarbeide reguleringsplan for området med tanke på tilrettelegging for nye boligtomter. Dette ligger også inne i kommunens planstrategi. En skal derfor generelt være forsiktig med å dele fra enkeltarelaer i området uten å ha sett det i en større sammenheng. Omsøkt tilleggsareal ligger imidlertid ut mot kanten av et brattere område som kartutsnittet over viser, det er derfor vanskelig å få plassert noen ny og selvstendig brukbar tomt der. Samtidig, dersom det var en egen tomt der, kunne Berg fritt kjøpt denne som «tilleggsareal» til sin eiendom. Rådmannen konkluderer derfor med at kommunen bør være positive til å selge tilleggsareal som omsøkt. Imidlertid bør en ved gjennomføring av oppmålingsforretningen justere forma på tilleggsarealet noe, blant annet ved å følge høydekotene i større grad. Dette for å få en bedre tomteløsning samt sikre at en har god plass til en eventuell framtidig adkomstveg til nye tomter vestover. Når det gjelder pris er denne tidligere fastsatt til normalt kr. 10,- pr m 2, men til kr. 40,- pr m 2 dersom det medfører deling av regulerte tomter. I dette tilfellet betyr det kr 10,- pr m 2. I tillegg kommer alle omkostninger til fradeling/oppmåling, tinglysing m.v. Rådmannens innstilling: Folldal kommune som grunneier er positiv til salg av tilleggsareal til eiendommen GID 142/57 som omsøkt. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette grensene for tilleggsarealet for å gi en best mulig tomteløsning og sikre arealbehov for en eventuell framtidig adkomstveg til nye tomter vestover. Pris fastsettes til kr. 10,- pr kvm. I tillegg dekker kjøper alle omkostninger. Side 27 av 37