Møteinnkalling. Kommunestyresalen, Åmot Rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 17:00 Kommunestyresalen, Åmot Rådhus Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til Sekretariatet sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkelt saker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. 1

2 Saksnr. Innhold Lukket PS 17/48 Teknisk oppgradering i Åmot kulturhus PS 17/49 Endringer i ekteskapsloven - kommunale vigsler PS 17/50 Låneopptak fastsettelse av lånets løpetid PS 17/51 Ny samarbeidsavtale om felles 110-sentral for Innlandet PS 17/52 Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot / 2017 PS 17/53 Salg av Åmot kommune sin andel av aksjer i Tekstilvask Innlandet AS PS 17/54 Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter PS 17/55 Midler til lokal medfinanisering av bredbåndsutbygging i Åmot kommune PS 17/56 Vedtektsendring for IKA Opplandene PS 17/57 Utredning om lokal/interkommunal legevakt for Åmot kommune PS 17/58 Delegeringsreglement for Åmot kommune PS 17/59 Økonomirapportering - 2. tertial 2017 Åmot kommune, Ole Gustav Narud /S/ Ordfører Aud Kari Kringler /S/ Sekretær Kulturell innslag Tekniske oppgradering i Åmot kulturhus Endringer i ekteskapsloven kommunale vigsler Låneopptak 2017 fastsettelser av lånets løpetid Ny samarbeidsavtale om felles 110-sentral for Innlandet Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot 2016/ Salg av Åmot kommune sin andel av aksjer i Tekstilvask Innlandet AS Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter Midler til lokal medfinansiering av bredbåndsutbygging i Åmot kommune Pause Vedtektsendring for IKA Opplandene 2

3 Utredning om lokal/interkommunal legevakt for Åmot kommune Delegeringsreglement for Åmot kommune Økonomirapportering 2. tertial

4 Sektor for samfunnsutvikling / Kultur Vår ref.: 2017/ Saksbehandler: Caroline Rolstad 11370/2017 Arkiv: Dato: Teknisk oppgradering i Åmot kulturhus Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 17/57 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Film og Kino DIGI Digitaliseringsprosjektet - Kreditnota Rådmannens forslag til innstilling: Til nødvendig oppgradering av teknisk utstyr til Åmot kulturhus bevilges kr ,- over ubundet investeringsfond. Bevilgningen dekkes av resterende tilbakebetalte midler fra digitaliseringsprosjektet, avsatt på investeringsfond i forbindelse med kommunestyrets behandling av regnskap i Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Til nødvendig oppgradering av teknisk utstyr til Åmot kulturhus bevilges kr ,- over ubundet investeringsfond. Bevilgningen dekkes av resterende tilbakebetalte midler fra digitaliseringsprosjektet, avsatt på investeringsfond i forbindelse med kommunestyrets behandling av regnskap i Bakgrunn Scene og sal har holdt seg godt selv om det har gått snart 20 år, og det nesten uten oppgraderinger og store innkjøp. 4

5 Nye lover og regler, og krav stilt av innleide artister, krever omfattende om oppgraderinger. Konsekvenser ved ikke å rette oss etter dette, kan være stenging av sal og scene. Vurdering av eksisterende utstyr Behovet for oppgradering og nyinvesteringer er stort. I denne redegjørelsen har vi derfor kun tatt med det mest presserende. Scenelys: Åmot kulturhus har de samme lampene som da huset var nytt i Det er vanskelig å få tak i reservedeler. De er også brannfarlige, da de er like kraftige som vanlige panelovner. Utviklingen innen scenelys har på kort tid gått fra konvensjonelt til LED. Opplegget på vår scene er ikke utformet etter dette behovet, da lampene trenger direkte 230V og DMX (styringskabel). Det må derfor settes opp en del nye kurser som går utenom det eksisterende dimmerskapet. Og innkjøp av styrestrømkabler til alle lystrekk. Å bytte til LED, vil spare strøm, bedre jobben på scenen i forhold til varme, og gi uante muligheter for det kunstneriske. Ved å kjøpe lamper av typen «moving head» kan vi også justere lysretning og farger fra miksebordet. Scenen kan derfor gjøres klar ved noen tastetrykk. Dette sparer kommunen for mange arbeidstimer Scenelyd: Alt utstyr er fra da huset var nytt (1999), og kjøpt inn for å dekke den tidens behov. Åmot kommune har behov for å gå fra analog til digital lydbehandling. For å oppnå dette er det nødvendig med digital lydmikser. Behov for oppgradering av utstyr Scenelyd: Digital lydmikser, mikrofoner og overganger. Scenelys: Bytte fra konvensjonelt lys til LED. Priser for nødvendig oppgradering: Opplegg stikk 230V på scene 8 doble stikk Kr ,- Digital lydmikser, Kr ,- mikrofoner og overganger LED belysning moving 4 stk Kr ,- heads LED belysning PAR 6 stk Kr ,- Signalkabler til lysstyring Div. 16 stk Kr ,- Samlet sum (eks. mva) Kr ,- Finansiering Åmot kommune mottok i 2016 en kreditnota fra Film & Kino DIGI, på kr ,88. Tilbakebetalingen ble inntektsført på investeringsprosjekt Digitalisering av kino. Sum utgifter på prosjektet var i 2016 kr ,52. De resterende midlene kr ,36 ble avsatt til ubundet investeringsfond etter vedtak i kommunestyret i forbindelse med behandling av regnskap for

6 s godkjenning er nødvendig for at disse midlene fra investeringsfondet skal kunne benyttes til denne nødvendige tekniske oppgraderingen. Ved ikke å gjennomføre nødvendig oppgraderingen risikerer kommunen at kulturhuset må stenges, og at utgiftene ved en ikke budsjettert oppgradering må dekkes over driftsbudsjettet. Vurderinger Etter 20 års bruk er det nødvendig med utskifting og oppgradering av utstyr i sal og scene. Det scenetekniske utstyret har i disse årene stort sett vært uten oppgraderinger og investeringer. Nye lover og regler, og krav stilt av innleide artister, krever omfattende oppgraderinger. Konsekvenser ved ikke å rette oss etter dette, kan være stenging av sal og scene, og dermed et stort uforutsett merforbruk på driftsbudsjettet. Konklusjon Til nødvendig oppgradering av teknisk utstyr til Åmot kulturhus bevilges kr ,- over ubundet investeringsfond. Bevilgningen dekkes av resterende tilbakebetalte midler fra digitaliseringsprosjektet, avsatt på investeringsfond i forbindelse med kommunestyrets behandling av regnskap i

7 7

8 Rådmannen Vår ref.: 2016/ Saksbehandler: Anne-Ragni K. Amundsen 11381/2017 Arkiv: Dato: Saksframlegg Endringer i ekteskapsloven - kommunale vigsler Saksnr. Utvalg Møtedato 17/56 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Rundskriv Q om kommunale vigsler 2 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel 3 Forskrift om kommunale vigsler september Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. gir vigselsmyndighet til ordfører Ole Gustav Narud, varaordfører Ole Bakmann, rådmann Randi Dørum, assisterende rådmann Anne-Ragni K. Amundsen og kultursjef Caroline Rolstad i perioden fra 1. januar og så lenge disse innehar sitt verv/stilling. 2. Rådmannen utarbeider praktiske bestemmelser i forbindelse med gjennomføring av vigsler. Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : 1. gir vigselsmyndighet til ordfører Ole Gustav Narud, varaordfører Ole Bakmann, rådmann Randi Dørum, assisterende rådmann Anne-Ragni K. Amundsen og kultursjef Caroline Rolstad i perioden fra 1. januar og så lenge disse innehar sitt verv/stilling. 2. Rådmannen utarbeider praktiske bestemmelser i forbindelse med gjennomføring av vigsler. Bakgrunn Med bakgrunn sak om oppgaveoverføring til kommunene vedtok Stortinget juni 2017 lovendringer i ekteskapsloven, jf. Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m.. 8

9 Saken ble også varslet i Prop. 128 S Kommuneproposisjonen 2018, punkt Lovendringene innebærer at vigselsmyndighet overføres fra notarius publicus til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Med det overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene til kommunene. I statsråd 1. september 2017 ble det vedtatt endringer i ekteskapsloven og i lov om notarius publicus om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunene. Lov- og forskriftsendringene trer i kraft 1. januar Barne- og likestillingsdepartementet har i brev av 21. september 2017 sendt ut Rundskriv Q-11/2017, om kommunale vigsler, vedlegg 1. Rundskrivet gir nærmere veiledning om reglene som gjelder for kommunale vigsler og forklarer gangen i en ekteskapsinngåelse. Videre omtales forberedelse til vigselen, hvilken dokumentasjon som må være på plass, gjennomføring, melding og registrering av vigsel. For veiledning om de mer generelle reglene om ekteskapsinngåelse, vises det til rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven. Saksopplysninger Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig fra det tidspunkt de nye reglene trer i kraft 1. januar Ekteskapsloven bygger på forutsetningen om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Rundskrivet omtaler dette nærmere. Kommunene er bedt om å avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen før reglene trer i kraft. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for innbyggere fra andre kommuner. Endringer i loven innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. Det følger av loven at kommunestyret i tillegg kan gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. må da vurdere behovet og hvem som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I forarbeidene til loven blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis 9

10 vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet har også uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Et viktig prinsipp for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på slike kostnader er utgifter for vigsleren og ekstrakostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket og dette må avtales med brudeparet på forhånd. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler, jf. ekteskapsloven 15. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen. En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. 10

11 Vurdering: Lovendringen trer i kraft fra 1. januar Bryllup planlegges ofte i god tid, og det vil dermed snart kunne komme henvendelser til kommunen for vigsler som ønskes gjennomført i første halvdel av Det er derfor viktig med avklaring av hvem som skal få vigselsmyndighet og hvor og når vigslene kan gjennomføres. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. I tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Sør-Østerdal Tingrett har oppgitt at de fram til nå i 2017 har hatt rundt 40 vigsler for de fem kommunene (Elverum, Åmot, Trysil, Våler og Åsnes) som tingretten omfatter. Sett i forhold til innbyggertall er det sannsynlig at Elverum har hatt det største antallet vigsler. Rådmannen har ut fra dette fått oppgitt at for Åmot kommunes del kan antall vigsler dreie seg om i underkant av 10 vigsler pr år. Da en borgerlig vigsel normalt gjennomføres på kort tid, betyr det at ressursbruken pr år ikke er så omfattende. Som det framgår av lovendringen kan kommunestyret også delegere myndigheten til personer i kommunens administrasjon. Det er trukket fram at ved en delegering av vigselsmyndigheten også er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Utover delegering til ordfører, varaordfører, rådmannen og assisterende rådmann foreslår at myndigheten delegeres til enhetsleder for kultur. Begrunnelse for dette er at Enhet for kultur også har foreslått at de kan tilby brudepar ekstra rammer rundt vigselen, som vil kunne medføre inntekter for kommunen. Kommunene må ha lokaler som egner seg til seremonien som skal gjennomføres, både med hensyn til tilgjengelighet og størrelse. Lokalene bør ha en viss seremoniell karakter og det må være et rom som er tilgjengelig på et fast tidspunkt hver uke. Det må også være stort nok for at ett visst antall eventuelle gjester/tilskuere får plass, i tillegg til brudefolk og vitner. Kommunen disponerer lokaler i Kulturhuset som enkelt kan omdannes til slike lokaler på fastsatte tidspunkt. Både av hensyn til lokaler og for de som skal forestå vigselen, er det en fordel at tidsrommet som avsettes til vigsler er et fast tidspunkt hver uke. Rådmannen mener fredag ettermiddag er et godt egnet tidspunkt, og foreslår tidsrommet kl hver fredag, som aktuelt for avtaler. Dette burde gi rikelig med anledninger, samtidig som en unngår at det blir vanskelig å avvikle vigsler på grunn av ferieavvikling, da avtaler for vigselstidspunkt skal inngås i god tid på forhånd. Det må også tas stilling til om det også skal åpnes opp for vigsler for brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Det er vanskelig å si hvor stor pågang det vil være på dette, men med Rena Leir og Campus Rena i kommunen kan det oppstå slike ønsker. Ut fra dette kan det muligens kunne skape et positivt omdømme om en åpner opp for vigsler for brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Gebyrer kan innarbeides i egen bestemmelse. Det kan være innbyggere som ønsker å bli viet et annet sted og på et annet tidspunkt enn det kommunen har åpnet opp for. Rådmannen mener at vigslene i all hovedsak skal finne sted i kommunens egne lokaler og i oppsatt tidsrom. I særlige tilfeller vil en kunne åpne for at vigsler gjennomføres på et annet sted og til et annet tidspunkt, men dette må skje etter avtale og være helt unntaksvis. Gebyrer for vigsler utenom kommunens ordinære lokaler og utover ordinære åpningstider, må innarbeides i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Konklusjon Åmot kommune tilrettelegger for at borgerlige vigsler etter 1. januar 2018 kan gjennomføres i kommunen lokaler. Rådmannen foreslår at vigselsmyndighet gis til ordfører Ole Gustav Narud, 11

12 varaordfører Ole Bakmann, rådmann Randi Dørum, assisterende rådmann Anne-Ragni K. Amundsen og kultursjef Caroline Rolstad så lenge de innehar sitt verv/stilling eller så lenge kommunestyret bestemmer. Så snart det er avklart hvem som skal ha vigselsmyndighet, hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted, vil det igangsette et arbeidet med å tilrettelegge for det praktiske med lokalene og for informasjon og muligheter for å velge tidspunkt på kommunens nettside. Samtidig vil rådmannen utarbeide bestemmelser for praktisk gjennomføring av vigsler. Etter en erfaringsperiode med ordningen vil behovet for endringer/tilpasninger bli vurdert og eventuelt fremmet i egen sak. 12

13 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år. 13

14 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) 2 14

15 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen 3 15

16 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler,

17 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel. 5 17

18 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven 6 18

19 Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 17. Ved kgl. res 10. september 2004 er myndigheten etter ekteskapsloven 17 delegert til Barne- og familiedepartementet (nå Barne- og likestillingsdepartementet). I forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel gjøres følgende endringer: 1 bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde: c) livssynssamfunn med vigselsrett d) særskilt oppnevnt vigsler etter ekteskapsloven 12 d e) ordfører, varaordfører eller kommunalt ansatt eller folkevalgt som kommunestyret selv har gitt vigselsmyndighet. 3 oppheves. 5 skal lyde: 5 Meldingen sendes på blankett fastsatt av departementet. Samtlige spørsmål skal besvares så langt de passer. Vigsler etter ekteskapsloven 12, unntatt prest i Den norske kirke, skal, sammen med vigselsmeldingen, legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. I Endringene trer i kraft 1. januar II 19

20 Forskrift om kommunale vigsler Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 12 a andre ledd. 1 Tilgjengelig vigseltilbud i kommunen Kommunen skal ha et tilgjengelig vigselstilbud til personer som nevnt i 2 første ledd. Tilbudet skal dekke etterspørselen i kommunen på en god måte og tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelse og for andre med særskilte behov. 2 Tilbud til egne innbyggere mv. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 3 Tilbud til andre kommuners innbyggere Tilbyr kommunen vigsel for andre enn de som er nevnt i 2, kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 4 Kommunale bestemmelser om betaling Krav om betaling for vigsler etter 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar

21 Controller - innkjøp / Økonomi Vår ref.: 2017/ Saksbehandler: Jørn Heiberg 11106/2017 Arkiv: Dato: Låneopptak fastsettelse av lånets løpetid Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 17/53 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: Rådmannens forslag til innstilling: Nedbetalingstiden for låneopptak 2017 pålydende kr , som det er vedtatt å ta opp i kommunestyresak 16/81, settes til 30 år. Behandling Formannskapet : Rådmannens forsalg til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Nedbetalingstiden for låneopptak 2017 pålydende kr , som det er vedtatt å ta opp i kommunestyresak 16/81, settes til 30 år. Bakgrunn Rådmannen har gjennomført et låneopptak på kr , slik det er vedtatt i budsjettet for 2017, kommunestyresak 16/81, 14. desember Det følger av Reglement for finansforvaltning pkt 7.1 at Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder godkjenne lånevilkårene, med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak. Det følger videre av Reglement for Finansforvaltning at vedtak om opptak av lån minimum skal inneholde lånebeløp og nedbetalingstid. Fastsettelse av nedbetalingstid er ikke tatt inn i vedtaket. 21

22 Valgt långiver har utbetalt lånet, men stilt som forutsetning for at lånet kan løpe at gyldig vedtak som viser nedbetalingstid oversendes innen 01. desember Vurderinger På tidspunktet for låneopptak (september 2017) har Rådmannen vurdert det som hensiktsmessig å ta opp vedtatt lån for 2017 med en nedbetalingstid på 30 år. Dette har vært utgangspunktet for de forespørslene som er rettet mot långivere. For å oppfylle den forutsetningen långiver har satt for å la lånet løpe kan nedbetalingstiden for lånet pålydende kr settes til 30 år. Konklusjon Nedbetalingstiden for låneopptak 2017 pålydende kr , som det er vedtatt å ta opp i kommunestyresak 16/81, settes til 30 år. 22

23 Sektor for samfunnsutvikling / Brann og redning Vår ref.: 2011/ /2017 Saksbehandler: Åge Straume Arkiv: M82 Dato: Saksframlegg Ny samarbeidsavtale om felles 110-sentral for Innlandet Saksnr. Utvalg Møtedato 17/52 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Samarbeidsavtale 2 Notat om organisering av 110-sentrall innlandet 3 Utredning fra BDO 4 Notat økonomi 5 Budsjettforslag 6 Brev fra direktoratet for nødkommunikasjon Rådmannens forslag til innstilling: 1. Åmot kommune vedtar samarbeidsavtale om felles 110- nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget. 2. delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brann- og eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. 3. gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110- sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. 23

24 Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : 1. Åmot kommune vedtar samarbeidsavtale om felles 110- nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget. 2. delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brann- og eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. 3. gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110- sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Bakgrunn Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fattet i brev av vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Endringen er en følge av Stortingets beslutning om at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. For kommunene i innlandet har DSB fattet følgende vedtak: «Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1) fastsetter DSB en felles 110- region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. DSB pålegger Hamar kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110- sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune.» Nevnte kommuner har etter pålegg fra DSB også i dag felles 110-sentral. Denne er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven 28-1b med Elverum kommune som vertskommune. 24

25 Hamar kommune er pålagt å etablere en ny 110-sentral som skal være samlokalisert med politiets operasjonssentral i Hamar. DSB har ikke lagt noen føringer for hvordan samarbeidet skal organiseres. Dagens vertskommuneavtale er sagt opp og løper ut Ny organisering skal gjelde fra 1. januar Vurderinger 110-sentralens oppgaver 110-sentralen er en lovpålagt kommunal oppgave etter brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 16 sørge for mottak og registering av nødmeldinger, alarmering av mannskapet og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi». Det er de lovfestede nødmeldingsoppgavene over DSB har pålagt kommunene å samarbeide om gjennom 110-sentralen for Innlandet. Brannvesenet kan også tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og eksplosjonsvernloven, så fremt slike oppgaver ikke reduserer brannvesenets muligheter for å utføre sine lovpålagte oppgaver, jf brann og eksplosjonsvernloven 11 andre ledd og 2-6 i forskrift om organisering av dimensjonering av brannvesen. Dette må også gjelde for 110-sentralen. 110-sentralen utfører i dag en lang rekke tjenester som ikke er lovpålagte. Dette omfatter blant annet krisevarling for kommunene, automatiske brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer, innbruddsalarmer og andre alarmer til kommuner i samarbeidet og private. 110-sentralen vil dersom den kun skal utføre lovpålagte tjenester ha en betydelig restkapasitet. Denne restkapasitet bør fortsatt utnyttes, også fordi inntektene fra denne delen av virksomheten er med å generere inntekter til den lovpålagte virksomheten. 110-sentralen bør likevel ikke tilby tjenester der det er velfungerende tjenester i det private markedet og det det ikke foreligger særlige brannvernfaglige hensyn som gjør at 100-sentralen bør yte slike tjenester. Det er også viktig at 110- sentralen har god kompetanse og er oppdatert på utviklingen innenfor de områder de tilbyr tjenester. Tjenestene som tilbys bør derfor også knyttes opp mot 110-sentralens kjernevirksomhet. Det er derfor lagt opp til at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene, viderefører følgende tjenester: - Krisevarsling til kommunene - ABA-alarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg - ABA-alarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jf brann- og eksplosjonsvernloven 13 og Heisalarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg - Sikringsalarmer i skogbruket - Varsling av industrivern - Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker - Røykvarsler for trygghetsalarm Det innebærer at følgende tjenester ikke videreføres: - Mottak og formidling av vakttelefoner for deltakerkommunene 25

26 - Andre tekniske alarmer (f eks vifter el i forretningsbygg) - Trygghetsalarmer - ABA-alarmer til privatboliger - Innbruddsalarmer ol Det legges opp til en overgangsordning, slik at tjenester som ikke videreføres må være avviklet innen 1. juli Tilleggstjenester - forholdet til anskaffelsesregelverket og forbudet mot kryssubsidiering Anbefalingen innebærer at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene også vil selge tjenester i det private markedet og drive næring. Det er et vilkår i anskaffelsesloven at denne del av tjenestene utgjør mindre enn 20 % av aktivitetene som samarbeidet omfatter, jf kapittel 3 i anskaffelsesforskriften. Utfordringen er at salg av tjenester til andre enn kommunen er betydelig i dagens 110-sentral. Ut i fra 2016 regnskapet utgjør salg av tjenester til andre enn deltakerkommunene mer enn halvparten av en total inntekt på kr 29 mill kr. I tillegg er det slik at EØS-avtalen art 61 forbyr statsstøtte som fordreier, eller truer med å fordreie konkurransen, ved å begunstige enkelte foretak eller produsenter av enkelte varer, dersom støtten påvirker samhandelen mellom landene. Det stilles klare krav til at tjenesten som leveres til markedet utføres på markedsmessige vilkår og at det ikke foreligger kryssubsidiering, som innebærer at de lovpålagte oppgavene bidrar til å finansiere næringsvirksomheten. Virksomhetens regnskap må innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger slik kryssubsidiering. Støtte fra kommuner omfattes av statsstøttebegrepet, og omfatter videre alle tiltak som gir netto overføring av midler fra det offentlige. Dette kan gjelde fordelaktige rentebetingelser, lånegarantier, privilegier i form av offentlige bestillinger, gunstig husleie mv. Kommunen kan heller ikke skyte inn kapital eller gi annen økonomisk støtte utover det som forventes av en privat eier. Hamar kommune har som en følge av dette innhentet en utredning fra BDO for å beregne aktivitet i 110-sentralen, fastsette en pris/metode for prising av tjenester som leveres i markedet, samt se om bemanningssituasjon i sentralen og om denne påvirkes av de endringer som gjøres i tjenestetilbudet. I rapporten konkluderes det med at det det antakelig ikke vil være mulig å dokumentere en andel under 20 % knyttet til tjenester som leveres i et markedet eller som underleverandør der kommunene leverer tjenestene i et marked, dersom man viderefører dagens tjenestetilbud og praksis med hensyn til hvordan tjenesten er organisert. BDO har i utredningen kommet med følgende anbefaling: - «Det gjøres gjeldende en kompensasjon til 110-sentralen for mottak av ABA-alarmer tilsvarende en markedspris per avtale. Markedsprisen erstatter dagens inntekt på 20 % av ABA-omsetningen i de kommunene som sentralen har avtale med om drift og forretningsførsel av alarmportefølje, og prisen må gjøres gjeldende for samtlige deltagerkommuner. - Dersom det tilbys administrative tjenester knyttet til fakturering og oppfølging av kommunenes ABA-avtaler, må disse prises separat. Her anbefaler vi i så fall at det benyttes en kostnadsbasert prismodell med en påslagsprosent som reflekterer risiko for svingninger i aktivitetsnivå, likviditetseffekter og andre momenter som påvirker kostnadene i 110- sentralen knyttet til denne typen administrative tjenester.» 26

27 Det fremgår av rapporten at salg av ABA-alarmer og heisalarmer vil utgjøre i størrelsesorden 14 % av omsetningen dersom man går over til en modell hvor kommunene selv står ansvarlig for tjenesten. Det er på denne bakgrunn lagt opp til en ordning hvor 110-sentralen skal motta automatiske brannalarmer og andre alarmer/varslinger. 110-sentralen administrerer tilleggstjenestene. Det lokale brannvesenet er selv avtalepart, signerer avtalen og fakturerer abonnenten. Tilleggstjenesten vil da ha et omfang som gjør at virksomheten ikke kommer i strid med anskaffelsesforskriften. Organisering 110-sentralen leverer lovpålagte tjenester til kommunene med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen utøver svært samfunnskritiske tjenester på vegne av deltakerkommunene. Tjenestene er tett knyttet opp mot brannvesenets øvrige oppgaver. Selv om 110-sentralen også leverer alarmtjenester i markedet er ikke dette kjernevirksomhet, men tjenester som leveres for å utnytte restkapasitet. Behovet for forretningsmessig frihet kan derfor ikke være førende ved valg av organisasjonsform. Det anbefales som en følge av dette at virksomheten ikke organiseres i et eget rettssubjekt. 110-sentralen har gjennom flere år vært organisert som et administrativt vertkommunesamarbeid. Det foreslås at denne samarbeidsmodellen videreføres. I et administrativt vertskommunesamarbeid inngår tjenesten som en del av Vertskommunens ordinære linjeorganisasjon og er underlagt rådmannen, i henhold til myndighet delegert fra rådmannen i samarbeidskommunen og innenfor de rammer som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke anledning til å instruere eller overprøve vedtak som er fattet i medhold av myndighet som er delegert fra en samarbeidskommune. Vertskommunen har myndighet til å fatte beslutning om drift og organisering av tjenesten. Vertskommunen kan ikke fatte avgjørelser i saker av prinsipiell karakter. Ulempen ved denne samarbeidsformen er at det ikke er etablert et formelt eierorgan hvor alle deltakerne deltar med beslutningsmyndighet. Det er likevel slik at i et samarbeid som omfatter hele 46 kommuner vil den enkelte deltaker, uavhengig av organisasjonsform uansett ha begrenset mulighet til å påvirke de beslutninger som fattes. Dette er også mindre betenkelig når det gjelder den type tjenester som 110-sentralen leverer, hvor det er sterke statlige og faglige føringer på innholdet i tjenesten, slik at den enkelte kommune uansett vil ha noe begrenset mulighet til å påvirket innholdet i tjenesten. 110-sentralen vil inngå som en avdeling i Hamar kommunes handlings- og økonomiplan, samt budsjett og handlingsplan. For å sikre nær faglig tilknytning til brannvesenet vil rådmannen i Hamar videredelegere sin myndighet til å fatte beslutninger om virksomhetens drift og organisering til brannsjefen i Hedmarken brannvesen, innenfor de rammer som følger av rådmannens delegeringsreglement. Brannsjefen vil være direkte underlagt rådmannen i saker som omhandler 110-sentralen. Samhandling For å sikre gode arenaer for styring og samarbeid foreslås det at det at det at dagens brukermøte videreføres. Brukermøtet skal avholde minst en gang pr år og behandle: - Forslag til budsjett- og økonomiplan, herunder grunnlaget for fastsettelsen av de årlige driftsog investeringsbudsjettene, - Store brann- og ulykkeshendelser og statistikk fra 110-sentralens virksomhet - Større avvik i nødalarmeringstjenesten 27

28 - Vesentlige endringer av rutiner knyttet til nødalarmeringstjenesten - Prosedyrer knyttet til håndtering av alarmtjenesten. - Nye tilleggstjenester/kundegrupper. Brukermøtet skal etter krav fra vertskommunen eller et flertall av samarbeidskommunene også behandle andre saker av vesentlig betydning for innholdet i og utvikling av tjenesten. Brukermøtet består av rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han/hun delegerer sin myndighet til. Brukermøtet har ikke beslutningsmyndighet, men vedtak i brukermøtet skal tillegges vesentlig vekt når vertskommunen fatter beslutninger om drift og organisering av tjenesten. Den enkelte deltakers stemme vektes forholdsmessig på bakgrunn av folketall. Brukermøtet kan også velge et arbeidsutvalg, for utredning av saker av betydning for samarbeidet, før saken skal behandles i brukermøtet. Arbeidsutvalget skal bestå brannsjefer fra et representativt utvalg av kommuner, basert på størrelse og geografi. Forholdet til de ansatte Det fremgår av rapporten fra BDO at: Vi anbefaler at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse for regionen og settes mål for regionens totale responstid ved hendelseshåndtering, fra alarmmottak til hendelseshåndtering. Dimensjoneringen av bemanningen i 110-sentralen bør testes og evalueres opp mot denne målsettingen. Vår vurdering av bemanningen ved sentralen gir ikke grunnlag for å forvente at det vil være mulig å redusere bemanningen og dermed kostnadene vesentlig, selv om et antall tilleggstjenester ikke videreføres. Bemanningen synes allerede å være på et minimum av det som er nødvendig for å sikre en fungerende 110-sentral. Det legges etter dette til grunn at det ikke er grunnlag for å redusere bemanningen som følge av bortfall av tjenester som anbefalt over. Råmannen i Hamar tar sikte på at det i løpet av første halvår 2018 gjennomføres en ros-analyse som grunnlag for vurdering av dimensjonering av bemanning i samsvar med anbefalingen fra BDO. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse (kap 16) kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver, noe som innebærer at de ansatte blir overført til Hamar kommune som arbeidsgiver med virkning fra Øvrige rettsvirkninger for de ansatte er nærmere beskrevet pkt 6.3 i vedlagte rapport. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: 110-sentralen finansieres ved deltakeravgift fra samarbeidskommunene og vertskommunen. Inntekter fra tilleggstjenestene tilfaller samarbeidskommunen v/deltakerkommunenes brannvesen. Dette gjelder likevel ikke når samarbeidskommunen ikke er en del av leveransen av tjenesten. Brannvesenet betaler en årlig avgift til 110-sentralen pr kontrakt basert på markedspris. Avgiften fastsettes pr til kr 510 pr kontrakt. Overskudd fra salg av tilleggstjenester skal bidra til å dekke øvrige kostnader i 110-sentralen. De lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til en hver tid gjeldende føringer for beregning av selvkost. Deltakeravgift for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr samme år (SSB`s statistikk). Deltakeravgiften er beregnet til kr 46,12 pr innbygger pr Økningen på 3,12 kr fra 2017 er i hovedsak begrunnet i kostnadsøkning på kr knyttet til nødnettet. Budsjettforslaget bygger på dagens pensjonskostnader. Det gjøres oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til fremtidige pensjonskostnader og Hamar kommune er i samarbeid med KS-konsulent i 28

29 ferd med å vurdere dette. I tillegg vil det påløpe engangskostnader knyttet til omorganiseringen og endring av vertskommune. For nærmere redegjørelse vises det til notat av 5. september 2017, budsjettforslag og brev av fra Direktoratet for nødkommunikasjon. Se vedlegg 4 til 6. Avgiftsøkninger utover det som er fastsatt for det enkelte år i budsjettet, skal begrunnes og legges frem skriftlig for samarbeidskommunene og behandles i brukerrådet i god tid før endringen trer i kraft. Vertskommunen skal ikke ha noen finansiell risiko knyttet til samarbeidet, og kan blant annet kreve dekket økte kostnader som følge av endrede krav til tjenesten, endringer i pensjonskostnader mv. Regnskapet skal innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger kryssubsidiering mellom lovpålagte tjenester og tjenester levert i markedet. 29

30 SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES 110- NØDALAMERINGSSENTRAL MELLOM HAMAR KOMMUNE (VERTSKOMMUNE) OG X KOMMUNE (SAMARBEIDSKOMMUNE) 1. Bakgrunn Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr (1) jf. 16 (1) har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fastsatt en felles 110-region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør- Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes (samarbeidskommunene). DSB har pålagt Hamar kommune å etablere en 110- sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune. 2. Formål Avtalen skal sikre at avtalepartenes plikter i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 16 om nødalarmeringssentral (110-sentral) blir oppfylt. Avtalen regulerer i tillegg mottak av automatiske brannalarmer (ABA-alarmer) og andre tilleggstjenester. 3. Organisering Samarbeidet er innrettet som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven av 25. september 1991 nr b, med Hamar kommune som vertskommune og øvrige kommuner som samarbeidskommuner. Avtalen innebærer at samarbeidskommunen overlater utførelsen av 110-tjenester til administrasjonen i vertskommunen. Dette skjer ved at den enkelte samarbeidskommune delegerer sin myndighet til å utføre nevnte tjenester til rådmannen i vertskommunen. Samarbeidskommunene utgjør en 110-region og det inngås likelydende avtaler mellom vertskommunen og alle samarbeidskommunene. 1 30

31 4. Kommunenes felles ansvar Samarbeid etter denne avtalen innebærer ikke at ansvaret for nødalarmeringstjenesten flyttes fra samarbeidskommunen til vertskommunen. Ansvaret for tjenesten ligger fortsatt på den enkelte samarbeidskommune, men slik at utførelsen skjer i vertskommunen på vegne av samarbeidskommunene. Samarbeidskommunene er solidarisk ansvarlig for at tjenesten dimensjoneres og finansieres på en forsvarlig måte, og at innholdet i denne avtalen følges opp i brukermøtet, jf. pkt Vertskommunens myndighet ansvar og oppgaver Vertskommunen har ansvar for drift og organisering av tjenesten. Vertskommunen påtar seg å utføre oppgaven som 110-sentral for samarbeidskommunen iht den til enhver tid gjeldende lovgivning, p.t. brann- og eksplosjonsvernloven 16, jf forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr , 4-5, 4-6 og 4-7, samt gjennomføre eventuelle pålegg om tiltak innenfor nødalarmering gitt av sentrale myndigheter Lovpålagte oppgaver Vertskommunen skal utføre følgende lovpålagte oppgaver: Mottak av nødmeldinger på 110 for samarbeidskommunene. Utvarsling av utrykningsenhetene i samarbeidskommunene. Etablering av samband og oppfølging under hendelser i samarbeidskommunene. Loggføring av hendelser i samarbeidskommunene. Bakkekontakt for skogbrannovervåkning og ressurs- og varslingssentral ved bruk av skogbrannhelikopter Tilleggstjenester Vertskommunen skal utføre følgende tilleggstjenester: Krisevarsling til kommunene. Mottak av automatiske brannalarmer fra deltakerkommunene, offentlige bygg, og private næringseiendommer. Mottak av automatiske brannalarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jf. brann- og eksplosjonsvernloven 13 og 14. Mottak av heisalarmer fra deltakerkommunene, offentlige bygg, og private næringseiendommer. Sikringsalarmer i skogbruket. Varsling av industrivern. Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker. Røykvarsler for trygghetsalarm. 110-sentralen skal motta automatiske brannalarmer og andre alarmer/varslinger slik de er nedfelt i felles rutinedokument. 110-sentralen administrerer tilleggstjenestene. Dette omfatter oppdatering av opplysninger, utarbeidelse av kontrakt og faktureringsgrunnlag, oppfølgning av 2 31

32 abonnent ved unødvendige alarmer mv., på vegne av det lokale brannvesenet. Det lokale brannvesenet er avtalepart, signerer avtalen og fakturerer abonnenten Andre tjenester Det åpnes for at deltakerkommunene kan avtale andre tjenester enn nevnt under pkt. 5.2, så fremt tjenesten har sammenheng med 110-sentralens kjernevirksomhet og ikke går utover de lovpålagte tjenestene. 3/4 av de avlagte stemmene i brukermøtet må stemme for en slik utvidelse av tjenesten. 5.4 Salg av tjenester i markedet 110-sentralen plikter å sørge for at salg av tilleggstjenester til andre enn samarbeidspartene utgjør mindre enn 20 % av de aktiviteter samarbeidet omfatter, jf. 3-3 i forskrift om offentlige anskaffelser Teknisk utstyr Vertskommunen skal utruste 110-sentralen i henhold til gjeldende tekniske krav for 110-sentraler med digitalt nødnett. Vertskommunen har ansvar for anskaffelse, drift og vedlikehold av 110-sentralens utstyr og skal inngå nødvendige avtaler med tredjepart knyttet til drift av sentralen. Ved feil på systemet eller andre uregelmessigheter skal 110-sentralen varsle det aktuelle brannvesenet. 6. Samarbeidskommunenes ansvar og oppgaver 110-sentralen og samarbeidskommunene er tilknyttet nasjonalt, digitalt kommunikasjonsnett. Samarbeidskommunene skal knytte seg til systemene ved 110- sentralen og skaffe nødvendig utstyr for tjenesten. Utgifter til anskaffelse, drift og vedlikehold av utstyr utenfor 110-sentralen bekostes av samarbeidskommunen. Utstyr som tilknyttes 110-sentralen skal være godkjent av vertskommunen. Samarbeidskommunene v/brannsjefen skal: sørge for at 110-sentralen gjøres kjent med samarbeidskommunens ressursoppsett og vaktplaner. holde 110-sentralen løpende orientert om alle endringer av betydning for sentralens arbeidsområde. 7. Fullmakter Rådmannen i Hamar kommune delegeres samarbeidskommunens myndighet og plikter i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 16 om nødalarmeringssentral. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter denne avtale kan videredelegeres til brannsjefen i Hedmarken brannvesen, innenfor de rammer som følger av foreliggende fullmakter og rådmannens delegeringsreglement. Brannsjefen rapporterer til rådmannen i Hamar kommune og er ikke underlagt styret i Hedmarken brannvesen i disse sakene. Samarbeidskommunen gir med dette vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for 3 32

33 rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Dersom det det kalles ut ressurser fra en annen kommune, skal vakthavende befal varsles om dette. Denne fullmakten kan trekkes tilbake uten at samarbeidsavtalen sies opp. Samarbeidskommunen bærer alle kostnader ved en slik utkalling dersom ikke annet er avtalt. Fullmakten er gitt med hjemmel i dimensjoneringsforskriften 4-6. Leder av 110-sentralen eller dennes stedfortreder har brannsjefens fullmakt inntil denne blir overtatt av brannsjefen eller dennes stedfortreder. 8. Brukerråd og fagråd Det etablerers et brukermøte for å ivareta samarbeidet og oppfølgning av denne avtalen. Brukermøtet består av rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han/hun delegerer sin myndighet til. Brukermøtet skal avholdes minst en gang pr år og behandle følgende saker: Forslag til budsjett- og økonomiplan, herunder grunnlaget for fastsettelse av de årlige drifts- og investeringsbudsjettene. Store brann- og ulykkeshendelser og statistikk fra 110-sentralens virksomhet. Større avvik i nødalarmeringstjenesten. Vesentlige endringer av rutiner knyttet til nødalarmeringstjenesten. Prosedyrer knyttet til håndtering av alarmtjenesten. Nye tilleggstjenester/kundegrupper. Det skal i tillegg redegjøres for virksomhetens regnskap og orienteres om planer for og utvikling av 110-sentralen. Brukermøtet skal etter krav fra vertskommunen eller et flertall av samarbeidskommunene også behandle andre saker av vesentlig betydning for innholdet i og utvikling av tjenesten. Brukermøtet kan også velge et fagråd for utredning av saker av betydning for samarbeidet, før saken skal behandles i brukermøtet. Fagrådet skal bestå av brannsjefer fra et representativt utvalg av kommuner, basert på størrelse og geografi, og leder for 110-sentralen. Brukermøtet har ikke beslutningsmyndighet, men vedtak i brukermøtet skal tillegges vesentlig vekt når vertskommunen fatter beslutninger om drift og organisering av tjenesten. Den enkelte deltakers stemme vektes forholdsmessig på bakgrunn av folketall. Innkalling til brukermøtet skal skje med minst 4 ukers varsel. Saksfremlegg skal følge innkallingen. Vertskommunen er sekretær for brukermøtet og fagrådet. 9. Finansiering 110-sentralen finansieres ved deltakeravgift fra samarbeidskommunene og vertskommunen. Inntekter fra tilleggstjenestene tilfaller samarbeidskommunen v/deltakerkommunenes brannvesen. Dette gjelder likevel ikke når samarbeidskommunen ikke er en del av 4 33

34 leveransen av tjenesten. Brannvesenet betaler en årlig avgift til 110-sentralen pr kontrakt basert på markedspris. Avgiften er pr på kr 510 pr kontrakt pr år. De lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til en hver til gjeldende føringer for beregning av selvkost. Deltakeravgift for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr samme år (SSB`s statistikk). Ved inngåelse av avtalen er deltakeravgiften kr 46,12 pr innbygger pr år (pris pr ). Deltakeravgiften inkluderer de pr dd kjente avgiftene til DSB. Dersom det skjer endinger i de kjente forutsetningene, justeres deltakeravgiften tilsvarende. Deltakeravgiften reguleres årlig med finansdepartementets deflator for forventet lønns- og prisvekst i offentlig sektor. Øvrige prisøkninger må begrunnes særskilt. Avgiftsøkninger utover det som er fastsatt for det enkelte år i budsjettet, skal begrunnes og legges frem skriftlig for samarbeidskommunene og behandles i brukerrådet i god tid før endringen trer i kraft. Endringer i avgiften trer i kraft med virkning fra påfølgende år, med mindre annet blir bestemt. Vertskommunen skal ikke ha noen finansiell risiko knyttet til samarbeidet, og kan blant annet kreve dekket økte kostnader som følge av endrede krav til tjenesten, endringer i pensjonskostnader mv. Det skal foretas et etteroppgjør basert på faktiske regnskapstall innen utgangen av 1. mai etterfølgende regnskapsår. Samarbeidskommunen har rett til fullt innsyn i alle økonomiske forhold knyttet til gjennomføringen av avtalen. Dersom ikke annet er avtalt forfaller avgiften uten påkrav til betaling pr 1. mai hvert år. Det påløper morarenter ved forsinket betaling. Regnskapet skal innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger kryssubsidiering mellom lovpålagte tjenester og tjenester levert i markedet. 10. Oppsigelse Hver av partene kan etter ikrafttredelse av denne avtale si opp avtalen med 12 måneders frist. Oppsigelsen skal være skriftlig. Med mindre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opphever sitt pålegg om samarbeid, vil oppsigelsen bare kunne gjelde samarbeidsform, finansieringsmodell og tilleggstjenester. Oppsigelsfristen løper fra den 01. i måneden etter at oppsigelsen er mottatt. Dersom ny avtale ikke er inngått innen utløpet av oppsigelsesfristen vil tjenesteleveransen for de lovpålagte tjenestene, med tilhørende betalingsforpliktelse, løpe inntil ny godkjent 110-sentral er etablert. Ved oppsigelse av avtalen plikter samarbeidskommunen å betale sin forholdsmessige andel av opparbeidede fremtidige kostnader som samarbeidet blir påført som følge av at kommunen trer ut av samarbeidet. 5 34

35 11. Mislighold Partene kan gjøre gjeldende misligholdsbeføyelser i samsvar med alminnelige kontraktsrettslige regler. Vertskommunen påtar seg likevel ikke økonomisk ansvar for feil eller mangler ved tjenestene som beskrevet i denne avtale, heller ikke skadeansvar, med mindre vertskommunen eller dens ansatte har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. 12. Tvister Dersom det oppstår tvister i forbindelse med avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger, før den eventuelt bringes inn for de ordinære domstoler. Hedmarken tingrett vedtas som verneting. 13. Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra Avtalen gjelder frem til den blir sagt opp. Avtalen kan reforhandles hvis vertskommunen eller minst 2/3 av de avlagte stemmene i brukermøtet ønsker det. dato: dato: Hamar kommune X kommune Ordfører Ordfører 6 35

36 Juridisk avdeling Deres ref.: Vår ref: Arkiv: Dato: Mette Braathen 026/X20/ Tlf: /17 16/2394(12) - ORGANISERING AV INTERKOMMUNAL 110-SENTRAL FOR INNLANDET 1 Bakgrunn og mandat Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fattet i brev av vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Endringen er en følge av Stortingets beslutning om at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. For kommunene i innlandet har DSB fattet følgende vedtak: «Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1) fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør- Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. DSB pålegger Hamar kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune.» Nevnte kommuner har etter pålegg fra DSB også i dag felles 110-sentral. Denne er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven 28-1b med Elverum kommune som vertskommune. Hamar kommune er pålagt å etablere en ny 110-sentral som skal være samlokalisert med politiets operasjonssentral i Hamar. DSB har ikke lagt noen føringer for hvordan samarbeidet skal organiseres. Dagens vertskommuneavtale er sagt opp og løper ut Ny organisering skal gjelde fra 1. januar Dette notatet inneholder en vurdering og anbefaling om innholdet i 110-sentralen, organisering, forholdet til de ansatte og økonomi. Besøksadresse: Hamar rådhus, Vangsvn. 51 Telefon: E-post: postmottak@hamar.kommune.no Bankgiro: Postadresse Postboks 4063, 2306 Hamar Telefax: Web: Foretaksnr:

37 Utredningen bygger på innspill fra designgruppe bestående brannsjefer fra et representativt utvalg av kommunene, som har kommet med en anbefaling om det fremtidige innholdet i 110-sentralen. Se vedlegg 1. Videre har Hamar kommune innhentet en vurdering fra BDO om beregning av aktivitet i virksomheten, prising av tjenester i markedet og en vurdering av bemanningssituasjonen. Se vedlegg 2. 2 Nærmere om dagens 110-sentral 110-sentralen er i dag organisert som et vertskommunesamarbeid med Elverum kommune som vertskommune (Vertskommunen). Det er 46 deltaker i samarbeidet (45 Samarbeidskommuner). Elverum kommune har delegert til Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS å utføre vertskommunens tjenester i henhold til avtalen. 110-sentralen har 16 stillingshjemler (100 %). I tillegg belastes sentralen for administrative tjenester fra Vertskommunen/Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS (MHBR). 110-sentralen utfører i dag følgende oppgaver: a. Lovpålagt drift av nødmeldingstjeneste, herunder bakkekontakt for skogsbrannovervåkning og ressurs- og varslingssentral ved bruk av skogbrannhelikopter, jf brann- og eksplosjonsvernloven 16. Tjenesten omfatter samtlige deltakerkommuner. Tjenestene faktureres etter selvkost basert på folketallet pr b. Andre ikke lovpålagte basistjenester: Mottak og videreformidling av automatiske brannalarmer (ABA-alarmer) og heisalarmer til kommuner, næringsliv og private. 110-sentralen tar i mot alarmene og avklarer om det er behov for å videreformidle alarmen til det lokale brannvesenet. For enkelte kunder omfatter tjenesten også andre tekniske alarmer, som f eks vifter til kjøleanlegg. Tekniske alarmer, med unntak av heisalarmer, leveres kun til kunder som også har brannalarm. Det lokale brannvesenet (samarbeidskommunen) har ansvar for den øvrige del av tjenesten (salg, kontraktinngåelse og kundeoppfølging, fakturering mv), og vurderer selv om det skal foretas utrykning. Kunden har selv ansvar for å installere godkjent alarmanlegg. Løpende inntekter fra tjenesten tilfaller i sin helhet samarbeidskommunen. 110-sentralen mottar en tilknytningsavgift fra abonnent (engangsavgift). For øvrig er tjenesten dekket av grunnfinansieringen. 20 kommuner benyttet seg i 2016 av denne tjenesten. c. Tilleggstjenester og andre tjenester: ABA-alarmer og heisalarmer til kommuner, næringsliv og privatboliger, hvor 110-sentralen håndterer hele tjenesten. 110-sentralen mottar en tilknytningsavgift/engangsavgift fra abonnenten. 80 % av den løpende inntekten tilfaller den kommune/det lokale brannvesen hvor kunden hører hjemme, mens 20 % av inntekten tilfaller 110-sentralen. Trygghetsalarmer Innbruddsalarmer Sikringsalarmer i skogbruket, varsling av industrivern, mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker. Tjenesten har begrenset omfang. 37 2

38 Det er i dag svært få kommuner som har avtale om å levere boligalarmer til private husholdninger, og av disse har brannvesenet i Lillehammer brorparten av avtalene. Det er i dagens avtale presisert at «Ansvaret for tjenesten ligger fortsatt på den enkelte samarbeidskommune, dog slik at utførelsen skjer i administrasjonen til vertskommunen på vegne av samtlige samarbeidskommuner. Brukermøtet er etablert som organ for å ivareta samarbeidet.» Brukermøtet består av representant for vertskommunen og en representant for hver av samarbeidskommunene. Brukermøtet skal avholdes minst en gang hvert år i løpet av april måned. I dette møtet skal det gis orientering om forrige års aktiviteter og hendelser og orienteres om fremtidsutsikter, planer, og gi prognoser for deltakeravgiften. Brukermøtet kan også behandle andre saker. Hver kommune har en stemme i brukermøtet. I praksis har kommunene delegert til brannsjefen å delta i brukermøtet. Der brannvesenet er organisert som et interkommunalt samarbeid er det leder for det interkommunale samarbeidet som har representert deltakerkommunene i brukermøtet. 3 Innholdet i 110-sentralen sentralens oppgaver 110-sentralen er en lovpålagt kommunal oppgave etter brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 16 sørge for mottak og registering av nødmeldinger, alarmering av mannskapet og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi». 110-sentralens oppgaver er ytterligere definert i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen: «4-5.Mottak av nødmelding Kommunene innenfor en region skal være tilsluttet felles nødalarmeringssentral som til enhver tid skal kunne ta imot meldinger om brann- og andre ulykker og iverksette nødvendige tiltak. Nødalarmeringssentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være organisert slik at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp. Nødalarmeringssentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters nødalarmeringssentraler. 4-6.Alarmering og utkalling 38 3

39 Nødalarmeringssentralen er ansvarlig for alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt. 4-7.Etablering av samband Nødalarmeringssentralen skal etablere samband med innsatsstyrken, overordnet vakt og øvrige nødetater, samt bistå under innsatsen. Alle som inngår i brannvesenets innsats skal ha samband når dette er nødvendig for innsats og sikkerhet.» Det er de lovfestede nødmeldingsoppgavene over DSB har pålagt kommunene å samarbeide om gjennom 110-sentralen for Innlandet. Brannvesenet kan også tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og eksplosjonsvernloven, så fremt slike oppgaver ikke reduserer brannvesenets muligheter for å utføre sine lovpålagte oppgaver, jf brann og eksplosjonsvernloven 11 andre ledd og 2-6 i forskrift om organisering av dimensjonering av brannvesen. Dette må også gjelde for 110-sentralen. Det fremgår av gjennomgangen over at 110-sentralen, i tillegg til de lovpålagte oppgavene, utfører en lang rekke tjenester som ikke er lovpålagte. Dette omfatter blant annet krisevarling for kommunene, brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer, innbruddsalarmer og andre alarmer til kommuner i samarbeidet og private. Det må i forbindelse overføring av 110-sentralen avklares hva sentralen bør drive med fremover. De lovpålagte oppgavene skal være kjernen i virksomheten. Andre oppgaver skal kun utføres i den grad denne aktiviteten ikke reduserer kvaliteten på eller på andre måter går på bekostning av de lovpålagte oppgavene. Det kan synes hensiktsmessig at 110-sentalen utfører tilleggstjenester til deltakerkommuner og private dersom tjenesten har nær sammenheng med brannvesenets kjerneoppgaver, som er å forebygge og verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser. Det vil uansett være opp til den enkelte kommune om man ønsker å inngå avtale om slike tilleggstjenester, eller om tjenesten kun skal omfatte de lovpålagte oppgavene. 110-sentralen vil dersom den kun skal utføre lovpålagte tjenester ha en betydelig restkapasitet. Denne restkapasitet bør fortsatt utnyttes, også fordi inntektene fra denne delen av virksomheten er med å generere inntekter til den lovpålagte virksomheten. 110-sentralen bør likevel ikke tilby tjenester der det er velfungerende tjenester i det private markedet og det det ikke foreligger særlige brannvernfaglige hensyn som gjør at 100-sentralen bør yte slike tjenester. Det er også viktig at 110- sentralen har god kompetanse og er oppdatert på utviklingen innenfor de områder de tilbyr tjenester. Tjenestene som tilbys bør derfor også knyttes opp mot 110-sentralens kjernevirksomhet. Det anbefales derfor at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene, viderefører følgende deler av tjenestetilbudet: 39 4

40 Krisevarsling til kommunene ABA-alarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg ABA-alarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jf brann- og eksplosjonsvernloven 13 og 14. Heisalarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg Sikringsalarmer i skogbruket Varsling av industrivern Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker Røykvarsler for trygghetsalarm Det anbefales at følgende deler av tjenestetilbudet utgår: Mottak og formidling av vakttelefoner for deltakerkommunene Andre tekniske alarmer (f eks vifter el i forretningsbygg) Trygghetsalarmer ABA-alarmer til privatboliger Innbruddsalarmer ol Når det gjelder innbruddsalarmer, reguleres dette området av lov om vaktvirksomhet. Denne stiller krav om tillatelse, krav til personale og opplæring. 110-sentralen har i dag ikke slik godkjenning og det er opplyst at tjenesten er under avvikling. Anbefalingen er i all hovedsak i samsvar med anbefalingen fra arbeidsgruppe 110 og designgruppen Standardisering av tjenester fra 110-sentralen Det er i dag ulike avtaler for deltakerkommunene, både når det gjelder hva slags tjenester som ytes, innholdet i tjenesten, samt betaling for tjenesten. 110-sentralen har i dag to ulike typer avtaler for håndtering av ABA-alarmer. For 20 av kommunene utfører 110-sentralen kun den operative alarmtjenesten, dvs mottak og videreformidling av alarmer, og fungerer således som en underleverandør for de respektive kommuner/brannvesen. For de øvrige 26 kommunen utfører 110-sentralen hele tjenesten og er avtalepart overfor kunden. Designgruppen uttaler i sitt referat at: «Administrasjon av ABA er et spesielt problemområde, der Designgruppen konkluderte slik: Designgruppen mener at avtale om ABA er mellom en samarbeidskommune og alarmabonnent, og at ansvaret for innhold, respons og administrasjon av avtalen er mellom disse partene. Noen samarbeidskommuner ønsker at alarmsentralen også administrerer ABA-ordningen for 1 Arbeidsgruppe bestående av: Jan Tore Karlsen (brannsjef i Gjøvik), Nils-Erik Haagenrud (brannsjef MHBR), Geir Maller (brannsjef Hedmarken brannvesen), Knut Birger Bakken (brannsjef Lillehammer Region Brannvesen).Trond Brenden (leder 110-sentralen), Arve Heimdal (tillitsvalgt 110-sentralen) og Roar Skaug (Fagforbundet). Designgruppen er nedsatt av Brukermøtet i 110-sentralen 40 5

41 seg. Designgruppa foreslår at dette spørsmålet diskuteres med brannsjefene i førstkommende brukermøte.» Ved en videreføring av tjenestetilbudet som ikke faller innenfor de lovpålagte oppgavene, vil det være behov for å standardisere tjenestene og likebehandle kommunene. Det vises også til designgruppen som uttaler at: «Brannsjefene i arbeidsgruppen mener videre at 110-sentralen skal være enkel og oversiktlig for samarbeidskommunene og ha forutsigbar økonomi» Følgende taler for å samle hele tjenesten i 110-sentralen: Større volum og sammenheng i tjenesten bidrar til å sikre kvalitet og profesjonalitet i alle ledd, og kanskje særlig for de mindre kommunene. Stordriftsfordeler ved at det enkelte brannvesen ikke må sette av ressurser til å løse denne type oppgaver. Følgende taler for at 110-sentralen kun leverer alarmtjenester (underleverandør), mens det lokale brannvesenet er ansvarlig for og ufører den øvrige del av tjenesten, herunder kontakt ut mot kunden: 110-tjenesten bør ha minst mulig administrasjon og størst mulig fokus på håndtering av selve alarmtjenesten. Det lokale brannvesenet har større nærhet til og kunnskap om kunden sitt behov. For å sikre at de lovpålagte tjenestene kan leveres til kommunene uten å komme i konflikt med anskaffelsesregelverket, er det avgjørende at kommunene ved det lokale brannvesen er ansvarlig for levering av tjenestene til abonnent og slik at 110- sentralen opptrer som underleverandør for kommunene. Se nærmere begrunnelse i pkt 4.3. Det er likevel ikke noe i veien for at 110-sentralen i tillegg til mottak og videreformidling av alarmer, også administrer tjenesten og kontrakter på vegne av kommunen. For å bidra til en effektiv drift av 110-sentralen anbefales det at den enkelte kommune selv står ansvarlig for tjenesten, men slik at 110-sentralen også administrerer tjenesten. Kommunene må selv være part, signere avtalen og fakturere kunden, eller de kan delegere denne myndigheten til det lokale brannvesenet sentralen leverer som underleverandør til kommunene selve alarmtjenesten, administrer tjenesten og utarbeider faktureringsgrunnlag på vegne av den enkelte deltaker i samarbeidet. 3.3 Forholdet til anskaffelsesregelverket og forbudet mot kryssubsidiering Anbefalingen innebærer at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene også vil selge tjenester i det private markedet og drive næring. Det er et vilkår i anskaffelsesloven at denne del av tjenestene utgjør mindre enn 20 % av aktivitetene som samarbeidet omfatter, jf kapittel 3 i anskaffelsesforskriften. 41 6

42 Utfordringen er at salg av tjenester til andre enn kommunen er betydelig. Ut i fra 2016 regnskapet utgjør salg av tjenester til andre enn deltakerkommunene mer enn halvparten av en total inntekt på kr 29 mill kr. I tillegg er det slik at EØS-avtalen art 61 forbyr statsstøtte som fordreier, eller truer med å fordreie konkurransen, ved å begunstige enkelte foretak eller produsenter av enkelte varer, dersom støtten påvirker samhandelen mellom landene. Det stilles klare krav til at tjenesten som leveres til markedet utføres på markedsmessige vilkår og at det ikke foreligger kryssubsidiering, som innebærer at de lovpålagte oppgavene bidrar til å finansiere næringsvirksomheten. Virksomhetens regnskap må innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger slik kryssubsidiering. Støtte fra kommuner omfattes av statsstøttebegrepet, og omfatter videre alle tiltak som gir netto overføring av midler fra det offentlige. Dette kan gjelde fordelaktige rentebetingelser, lånegarantier, privilegier i form av offentlige bestillinger, gunstig husleie mv. Kommunen kan heller ikke skyte inn kapital eller gi annen økonomisk støtte utover det som forventes av en privat eier. Hamar kommune har som en følge av dette innhentet en utredning fra BDO med følgende mandat: Beregne aktivitet i 110-sentralen fordelt på: tjenester som kan leveres til deltakerkommunene i egenregi (lovpålagte tjenester og basistjenester + tilleggstjenester til kommunen etter avtale) tjenester som leveres i markedet og som underleverandør for tjenester kommunene leverer i markedet Fastsette en pris/metode for prising av tjenester 110-sentralen leverer i markedet og som underleverandør for tjenester kommunene leverer i markedet Sammenligne 110-sentralens bemanning opp mot lovkrav/føringer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og tilsvarende 110- samarbeid, og vurdere bemanningsbehov knyttet til de lovpålagte oppgavene, samt andre tjenester som leveres til kommunene. BDO fremla sin rapport 7. juli. (vedlegg 2) I rapporten konkluderes det med at det det antakelig ikke vil være mulig å dokumentere en andel under 20 % knyttet til tjenester som leveres i et markedet eller som underleverandør der kommunene leverer tjenestene i et marked, dersom man viderefører dagens tjenestetilbud og praksis med hensyn til hvordan tjenesten er organisert. BDO har i utredningen kommet med følgende anbefaling: «Det gjøres gjeldende en kompensasjon til 110-sentralen for mottak av ABAalarmer tilsvarende en markedspris per avtale. Markedsprisen erstatter dagens inntekt på 20 % av ABA-omsetningen i de kommunene som sentralen 42 7

43 har avtale med om drift og forretningsførsel av alarmportefølje, og prisen må gjøres gjeldende for samtlige deltagerkommuner. Dersom det tilbys administrative tjenester knyttet til fakturering og oppfølging av kommunenes ABA-avtaler, må disse prises separat. Her anbefaler vi i så fall at det benyttes en kostnadsbasert prismodell med en påslagsprosent som reflekterer risiko for svingninger i aktivitetsnivå, likviditetseffekter og andre momenter som påvirker kostnadene i 110-sentralen knyttet til denne typen administrative tjenester.» Det fremgår av rapporten at salg av ABA-alarmer og heisalarmer vil utgjøre i størrelsesorden 14 % av omsetningen dersom man går over til en modell hvor kommunene selv står ansvarlig for tjenesten som anbefalt i pkt 4.2 over. Tjenestene vil, dersom man reduserer tjenestetilbudet slik som forslått under pkt 4.1, da ha et omfang som gjør at virksomheten ikke kommer i strid med anskaffelsesforskriften. 4 Mulige organisasjonsformer 110-sentralen er en del av de lovpålagte oppgavene som er tillagt det kommunale brannvesenet etter brann- og eksplosjonsvernloven. Det fremgår av 9 i loven at «kommunen kan gjennom avtale overlate oppgaver eller ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet el. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar.» 110-sentralen utfører lovpålagte tjenester, men utøver ikke offentlig myndighetsutøvelse (dvs myndighet til å fatte vedtak som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter). Kommunen står derfor fritt mht til hvordan man ønsker å organisere samarbeidet. Det er i det følgende foretatt en gjennomgang av følgende aktuelle organisasjonsformer: a. Administrativt vertskommunesamarbeid b. 27 styre c. Interkommunalt selskaps (IKS) d. Aksjeselskap (AS) e. Samvirke (SA) Tabellen under gir en kort oversikt over de ulike samarbeidsformene, hvilket formål de er ment å dekke, juridiske forhold, samt deltakernes mulighet for styring. Formål Juridisk Styring Administrativt vertskommunesamarbeid Ment for samarbeid om lovpålagte Regulert i kommuneloven 28-1 b oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse Kan kun ha kommuner som deltakere Del av Vertskommunen Myndighet delegeres fra Samarbeidskommunen til rådmannen i Vertskommunen Vertskommunen kan kun utføre tjenester og fatte beslutninger av ikke prinsipiell karakter 43 8

44 som rettssubjekt Kan ikke gå konkurs Ubegrenset ansvar for deltakerne Vertskommunesamarbeid med politisk nemnd Ment for samarbeid Regulert i kommuneloven om lovpålagte 28-1 c oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse Kan kun ha kommuner som på områder med deltakere behov for politisk styring Del av Vertskommunen som rettssubjekt kan ikke gå konkurs Ubegrenset ansvar for deltakerne Tjenestene skal ytes innenfor rammer fastsatt i samarbeidsavtalen Samarbeidskommunen kan gi Vertskommunen instruks om utøvelse av delegert myndighet som alene gjelder deltakerkommunen eller dennes innbyggere Vertskommunen har myndighet til å fatte beslutning om drift og organisering av tjenesten Nemnda er øverste organ og kan fatte vedtak av prinsipiell og ikke prinsipiell betydning Nemnda kan videredelegere myndighet til rådmannen i Vertskommunen til å utføre tjenester og fatte beslutninger av ikke prinsipiell karakter Tjenestene skal ytes innenfor rammer fastsatt i samarbeidsavtalen 27 Styre Ment for interkommunalt samarbeid med et mer forretningsmessig preg. Regulert i kommuneloven 27 Kan ha kommuner og fylkeskommuner som deltakere Del av Vertskommunen som rettssubjekt med mindre virksomheten har en selvstendighet som gjør at den er et eget rettssubjekt. Kan ikke gå konkurs Ubegrenset ansvar for deltakerne. Samarbeidskommunen kan gi Vertskommunen instruks om utøvelse av delegert myndighet som alene gjelder deltakerkommunen eller dennes innbyggere Styret er virksomhetens øverste organ. Hver kommune skal være representert med en representant i styret. Kommunen kan ikke instruere sin representant i styret. Tjenestene skal ytes innenfor rammer fastsatt i samarbeidsavtalen. 44 9

45 Interkommunalt selskap (IKS) Ment for Reguleres av IKS-loven interkommunalt samarbeid med et mer Kan ha kommuner og IKS som forretningsmessig preg eiere Eget rettssubjekt Ubegrenset ansvar for deltakerne Representantskapet er selskapets øverste organ. Hver kommune skal være representert representantskapet. Kommunene kan instruere sitt medlem i representantskapet. Representantskapet velger styre. Aksjeselskap (AS) Ment for forretningsmessig drift Samvirke (SA) Ment for virksomhet med økonomisk hovedformål som skal dekke et felles formål for deltakerne Reguleres av aksjeloven Kan ha kommuner, IKS og private som eiere Begrenset ansvar for deltakerne Utbytte fordeles etter eierandel Eget rettssubjekt Kan gå konkurs Reguleres av samvirkeloven Kan ha kommuner og private som medlemmer. Må foreligge en omsetning mellom foretak og medlem. Begrenset ansvar for deltakerne Utdeling fordeles etter Styret er selskapets øverste ledelse og ansetter daglig leder. Kommunen kan ikke instruere styret. Tjenestene skal ytes innenfor rammer fastsatt i selskapsavtalen Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Kommunene kan instruere sin representant i generalforsamlingen. Hver eier er representert i generalforsamlingen i forhold til eierandel Generalforsamlingen velger styre Styret er selskapets øverste ledelse og ansetter daglig leder. Kommunene kan ikke instruere styret. Tjenestene skal ytes innenfor rammer fastsatt i vedtekter og inngåtte avtaler. Årsmøte er øverste organ. Hvert medlem er representert med en stemme hver, med mindre annet er bestemt i vedtektene. Ingen kan ha mer enn 50 % av stemmene. Årsmøtet velger styre Styret er virksomhetens øverste ledelse og ansetter daglig leder

46 omsetning/forbruk Eget rettssubjekt Kan gå konkurs Deltakerne kan ikke instruere styret. Tjenestene skal ytes innenfor rammer fastsatt i vedtektene og inngåtte avtaler. 4.1 Vurdering og anbefaling Valg av organisasjonsform Ved etablering av egne rettssubjekt som aksjeselskap, samvirke og interkommunale selskap blir deltakernes mulighet for styring kanalisert til deltakelse i selskapenes eierorgan (generalforsamling, årsmøte og representantskapsmøte). Forvaltningslovens habilitetsbestemmelser medfører at folkevalgte og kommunens ansatte vil være inhabile til å behandle saker hvor selskapet er part, dersom de velges inn styret. Det kan medføre at selskapene får for stor frihet og ikke i tilstrekkelig grad samordnes med deltakerkommunenes øvrige virksomhet, både mht til samordning av tjenestene, men også når det gjelder kostnadskontroll og mer langsiktig utvikling av virksomheten. Etablering av egne rettssubjekt er best egnet der selskapet skal utfører oppgaver med forretningsmessig preg, hvor det er behov for å kunne fatte raske beslutninger som krever forretningsmessig frihet. Det samme kan gjelder dersom virksomheten leverer tjenester hvor behovet for politisk styring er lav, og hvor det ikke er stort behov for samordningen med deltakerkommunenes øvrige linjeorganisasjon. 27 samarbeid kommer i en mellomposisjon, da rettsstillingen til et samarbeid etter denne modellen, avhenger av en konkret vurdering av hvilken selvstendighet samarbeidet har. Denne samarbeidsmodellen er foreslått opphevet i lovforslaget til ny kommunelov. Denne organisasjonsmodellen anbefales derfor ikke. Vertskommunemodellen med eller uten folkevalgt nemnd, er særskilt tilpasset lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse, herunder samarbeid om lovpålagte oppgaver om kommunal drift, hvor behovet for politisk styring ikke er fremtredende. I et administrativt vertskommunesamarbeid inngår tjenesten som en del av Vertskommunens ordinære linjeorganisasjon og er underlagt rådmannen, i henhold til myndighet delegert fra rådmannen i samarbeidskommunen og innenfor de rammer som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke anledning til å instruere eller overprøve vedtak som er fattet i medhold av myndighet som er delegert fra en samarbeidskommune. Vertskommunen har myndighet til å fatte beslutning om drift og organisering av tjenesten. Vertskommunen kan ikke fatte avgjørelser i saker av prinsipiell karakter. Ulempen ved denne samarbeidsformen er at det ikke er etablert et formelt eierorgan hvor alle deltakerne deltar med beslutningsmyndighet. Det er likevel slik at i et samarbeid som omfatter hele 46 kommuner vil den enkelte deltaker, uavhengig av organisasjonsform uansett ha begrenset mulighet til å påvirke de beslutninger som fattes. Dette er også mindre betenkelig når det gjelder den type tjenester som 110-sentralen leverer, hvor det er 46 11

47 sterke statlige og faglige føringer på innholdet i tjenesten, slik at den enkelte kommune uansett vil ha noe begrenset mulighet til å påvirket innholdet i tjenesten. 110-sentralen leverer lovpålagte tjenester til kommunene med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen utøver svært samfunnskritiske tjenester på vegne av deltakerkommunene. Tjenestene er tett knyttet opp mot brannvesenets øvrige oppgaver. Selv om 110-sentralen også leverer alarmtjenester i markedet er ikke dette kjernevirksomhet, men tjenester som leveres for å utnytte restkapasitet. Behovet for forretningsmessig frihet kan derfor ikke være førende ved valg av organisasjonsform. Det anbefales som en følge av dette at virksomheten ikke organiseres i et eget rettssubjekt. 110-sentralen har gjennom flere år vært organisert som et administrativt vertkommunesamarbeid. Det foreslås at denne samarbeidsmodellen videreføres Arenaer for samhandling og påvirkning For å sikre gode arenaer for styring og samarbeid foreslås det at det at det at dagens brukermøte videreføres. Brukermøtet skal avholde minst en gang pr år og behandle: Forslag til budsjett- og økonomiplan, herunder grunnlaget for fastsettelsen av de årlige drifts- og investeringsbudsjettene, Store brann- og ulykkeshendelser og statistikk fra 110-sentralens virksomhet Større avvik i nødalarmeringstjenesten Vesentlige endringer av rutiner knyttet til nødalarmeringstjenesten Prosedyrer knyttet til håndtering av alarmtjenesten. Nye tilleggstjenester/kundegrupper. Brukermøtet skal etter krav fra vertskommunen eller et flertall av samarbeidskommunene også behandle andre saker av vesentlig betydning for innholdet i og utvikling av tjenesten. Brukermøtet består av rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han/hun delegerer sin myndighet til. Brukermøtet har ikke beslutningsmyndighet, men vedtak i brukermøtet skal tillegges vesentlig vekt når vertskommunen fatter beslutninger om drift og organisering av tjenesten. Den enkelte deltakers stemme vektes forholdsmessig på bakgrunn av folketall. Brukermøtet kan også velge et arbeidsutvalg, for utredning av saker av betydning for samarbeidet, før saken skal behandles i brukermøtet. Arbeidsutvalget skal bestå brannsjefer fra et representativt utvalg av kommuner, basert på størrelse og geografi Styring og fullmakter 110-sentralen vil inngå som en avdeling i Hamar kommunes handlings- og økonomiplan, samt budsjett og handlingsplan. For å sikre nær faglig tilknytning til brannvesenet vil rådmannen i Hamar videredelegere sin myndighet til å fatte beslutninger om virksomhetens drift og organisering til brannsjefen i Hedmarken brannvesen, innenfor de rammer som følger av rådmannens delegeringsreglement. Brannsjefen vil være direkte underlagt rådmannen i saker som omhandler 110- sentralen

48 5 Økonomi 5.1 Brukerbetaling Kostnadsfordeling Det fremgår av DSB sitt vedtak om 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten for innlandet at de kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene. Det anbefales at de lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til en hver til gjeldende føringer for beregning av selvkost. Brukerbetaling for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr Det anbefales at tilleggstjenester til kommunen prises til selvkost pr kontrakt. Det er ikke anledning til å legge selvkost til grunn for levere tjenester i markedet. Disse skal prises markedsmessig. Det anbefales derfor at prising av tjenester til markedet baseres på markedspris i samsvar med de anbefalinger som følger av BDO sin utredning og kartlegging av markedet for alarmtjenester Økonomiske konsekvenser 110-sentralen finansieres ved deltakeravgift fra samarbeidskommunene og vertskommunen. Inntekter fra tilleggstjenestene tilfaller samarbeidskommune v/deltakerkommunenes brannvesen. Brannvesenet betaler en årlig avgift til 110-sentralen pr kontrakt basert på markedspris. Avgiften er pr på kr 510 pr år pr kontrakt. Overskudd fra salg av tilleggstjenester skal bidra til å dekke øvrige kostnader i 110-sentralen. De lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til en hver til gjeldende føringer for beregning av selvkost. Deltakeravgift for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr samme år (SSB`s statistikk). Ved inngåelse av avtalen er deltakeravgiften kr 46,12 pr innbygger pr år (pris pr ). Avigftsøkninger utover det som er fastsatt for det enkelte år i budsjettet, skal begrunnes og legges frem skriftlig for samarbeidskommunene og behandles i brukerrådet i god tid før endringen trer i kraft. Endringer i avgiften trer i kraft med virkning fra påfølgende år, med mindre annet blir bestemt. Vertskommunen skal ikke ha noen finansiell risiko knyttet til samarbeidet, og kan blant annet kreve dekket økte kostnader som følge av endrede krav til tjenesten, endringer i pensjonskostnader mv. Det skal foretas et etteroppgjør basert på faktiske regnskapstall innen utgangen av 1. mai etterfølgende regnskapsår. Det er ikke mulig å opprettholde dagens salg av tjenester i markedet innenfor anskaffelsesregelverkets bestemmelse om at mindre enn 20% av aktivitetene som 48 13

49 samarbeidet omfatter, blir utført av andre enn oppdragsgiverene. Bortfall av deler av tjenestetilbudet medfører derfor et inntektsbortfall som gjør at brukerbetalingen må øke noe. De vises i den sammenheng til utredning fra BDO hvor de uttaler at: Et eventuelt inntektsbortfall som følge av omorganiseringen må derfor kompenseres ved økt brukerbetaling fra deltagerkommunene. Det eksakte beløpet som må kompenseres fra hver enkelt kommune må fastsettes i forbindelse med budsjettprosessen. For brannvesen som i dag betaler et gebyr for 20 % for at 110-sentralen administrerer tjenesten på vegne av dem vil endringen medføre noe redusert brukerbetaling. For brannvesen som i dag har administrert tilleggstjenestene selv, vil endringen medføre en avgiftsøkning. De fleste brannvesen vil tjenestene vil kostnadsøkningen kunne helt eller delvis kunne kompenseres ved å markedstilpasse prisen på tjenester som leveres til abonnenter. Det enkelte brannvesen vil selv kunne bestemme hvordan tjenesten skal prises overfor abonnenter, så lenge prisen er markedsmessig og det kan dokumenteres at det ikke foreligger kryssubsidiering. 6 Ansatte 6.1 Bemanningsbehov Det fremgår av rapporten fra BDO at: Vi anbefaler at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse for regionen og settes mål for regionens totale responstid ved hendelseshåndtering, fra alarmmottak til hendelseshåndtering. Dimensjoneringen av bemanningen i 110-sentralen bør testes og evalueres opp mot denne målsettingen. Vår vurdering av bemanningen ved sentralen gir ikke grunnlag for å forvente at det vil være mulig å redusere bemanningen og dermed kostnadene vesentlig, selv om et antall tilleggstjenester ikke videreføres. Bemanningen synes allerede å være på et minimum av det som er nødvendig for å sikre en fungerende 110- sentral. Det legges etter dette til grunn at det ikke er grunnlag for å redusere bemanningen som følge av bortfall av tjenester som anbefalt over. Det bør vurderes om det skal gjennomføres en ros-analyse som grunnlag for vurdering av dimensjonering av bemanning i samsvar med anbefalingen av BDO. 6.2 De ansattes stillingsvern Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse (kap 16) kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen, jf aml

50 Hvorvidt det foreligger en virksomhetsoverdragelse beror på en konkret vurdering. Etter EU-domstolens praksis stilles det opp tre vilkår for at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse. Disse er i Rt s (Gate Gourmet) avsnitt 47 til 49 angitt slik: a. For det først må det dreie seg om overføring av en selvstendig økonomisk enhet (enhetsvilkåret). b. For det andre kreves at virksomheten er overført til ny innehaver på grunnlag av kontrakt eller ved sammenslåing av virksomheter (overføringsvilkåret) c. For det tredje er det et vilkår at den videreførte virksomheten i det vesentlige er den samme som før overføringen, slik at dens identitet er bevart (identitetsvilkåret). Det synes klart at vilkårene for virksomhetsoverdragelse er oppfylt og det vil derfor ikke bli problematisert i det følgende. 6.3 Hva innebærer en virksomhetsoverdragelse for de ansatte Lønns- og arbeidsvilkår, pensjon mv Lønns- og arbeidsvilkår ved virksomhetsoverdragelse er regulert i aml Tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold som foreligger på det tidspunkt overdragelsen finner sted, overføres til den nye arbeidsgiver. Det betyr at arbeidsforholdet eller arbeidsavtalen går over til ny arbeidsgiver, uten at det kreves noen særskilt erklæring eller oppsigelse i forholdet mellom overdrageren og arbeidstakerne. Overføringen skjer automatisk, og i kraft av virksomhetsoverdragelsen. Mellom den nye arbeidsgiveren og arbeidstakerne skal det skrives nye ansettelsesavtaler som bekrefter endringen i arbeidsgivers identitet og ev. andre endringer. De ansattes rettigheter og plikter overføres til ny arbeidsgiver. Dette omfatter i utgangspunktet alle typer rettigheter, for eksempel opptjent lønn, bonus, feriepenger, godtgjørelse for diett, reiser, telefon m.v. Det må antakelig gjøres et unntak for rettigheter som etter sitt rettsgrunnlag, sin personlige karakter eller etter lovbestemmelse ikke er overførbare, eller som det ikke vil være mulig for ny arbeidsgiver å oppfylle. Det fremgår av rettspraksis at ansiennitet ikke i seg selv utgjør en rettighet som kan gjøres gjeldende overfor den nye arbeidsgiveren. Det er kun økonomiske rettigheter arbeidstakeren kan utlede fra ansienniteten og som ny arbeidsgiver er forpliktet til å opprettholde etter overdragelsen. Ny arbeidsgiver blir bundet av tidligere arbeidsgivers tariffavtale. Dette gjelder likevel ikke hvis ny arbeidsgiver senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet skriftlig erklærer overfor fagforeningen at ny arbeidsgiver ikke ønsker å bli bundet. Bestemmelsen overlater valget om å overta forrige arbeidsgivers tariffavtaler til den 50 15

51 nye arbeidsgiveren alene, og fagforeningen kan ikke nekte arbeidsgiver å tre inn i tariffavtalen. Ny arbeidsgiver gis anledning til å velge, og får anledning til å avveie fordeler og ulemper og foreta en samlet vurdering av hva som vil være det mest hensiktsmessige. For at ny arbeidsgiver ikke skal bli bundet, må det avgis en skriftlig erklæring om dette til avtalemotparten, fagforeningen. Skriftlig erklæring skal avgis senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet. Selv om ny arbeidsgiver erklærer seg ubundet av tariffavtalen, vil de overførte arbeidstakerne ha rett til å beholde individuelle arbeidsvilkår som følger av tariffavtalen som tidligere arbeidsgiver var bundet av. Tariffavtalens individuelle rettigheter binder ny arbeidsgiver inntil tariffavtalen utløper eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakerne. Kollektive alders-, etterlatte- og uførepensjonsordninger pensjonsordninger skal som hovedregel videreføres av erverver. Med alderspensjon menes pensjon oppnådd ved ordinær aldersgrense i virksomheten. Det omfatter pensjon i henhold til foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, tjenestepensjonsloven, samt lov om obligatorisk tjenestepensjon. EU-domstolen har uttalt at førtidspensjonsordninger ikke omfattes av direktivets bestemmelse. Avtalefestet pensjon (AFP) er basert på tariffavtale. Dersom ny arbeidsgiver blir bundet av den tariffavtale tidligere arbeidsgiver var bundet av, jf annet ledd første punktum, vil dette også omfatte tariffavtalebestemmelser om AFP. Bestemmelsen gjelder kun kollektive pensjonsordninger. Ny arbeidsgiver kan velge å gjøre allerede eksisterende pensjonsordninger gjeldende for de overførte arbeidstakerne. Ny arbeidsgiver har altså mulighet til å tilpasse pensjonsordningen til det som gjelder i virksomheten for øvrig. Bestemmelsen retter seg mot tilfeller der den nye arbeidsgiveren allerede har en kollektiv pensjonsordning for sine arbeidstakere. I disse tilfellene kan den nye arbeidsgiveren i stedet for å videreføre de overførte arbeidstakernes pensjonsordning, velge å gjøre allerede eksisterende pensjonsordninger gjeldende også for de overførte arbeidstakerne Reservasjonsrett mv Reservasjonsrett mv i forbindelse med virksomhetsoverdragelse er regulert i aml Arbeidstaker kan motsette seg at arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver (reservasjonsrett). Reservasjonsretten innebærer at arbeidstaker kan nekte å arbeide for ny arbeidsgiver. Utøvelse av reservasjonsrett innebærer at arbeidsforholdet ikke overføres, men utløser ikke de rettsvirkninger som en oppsigelse gjør. Arbeidstaker vil derfor ved 51 16

52 utøvelse av reservasjonsrett ikke ha rett til å påberope seg lovens oppsigelsesvern, å kreve forhandlinger, rett til å stå i stilling m.v. Varsel om utøvelse av reservasjonsrett skal gis innen den frist overdragende arbeidsgiver fastsetter. Arbeidsgiver kan ikke fastsette frister kortere enn 14 dager etter at overdrager og erverver har gitt informasjon om overdragelsen, jf Det innebærer at fristen etter omstendighetene kan løpe etter overdragelsestidspunktet. Varslet må skje skriftlig. Dersom reservasjonsretten ikke utøves innen fristen, er konsekvensen at arbeidstaker er å anse som ansatt hos ny arbeidsgiver. Hovedregelen i norsk rett er at arbeidstaker ikke kan velge å opprettholde arbeidsforholdet til tidligere arbeidsgiver. Dersom arbeidstakeren motsetter seg overføring er konsekvensen at arbeidsforholdet opphører på overdragelsestidspunktet. Arbeidstaker som har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder de siste to år før overdragelsestidspunktet, og som gjør gjeldende reservasjonsrett, vil likevel ha fortrinnsrett til ny ansettelse hos tidligere arbeidsgiver i ett år fra overdragelsestidspunktet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstaker ikke er kvalifisert for. I ifølge rettspraksis eksisterer imidlertid en unntaksvis valgrett for arbeidstaker dersom overføringen til ny arbeidsgiver fører til ikke uvesentlige negative endringer i arbeidstakerens situasjon, jf. Rt s Endringene må være av en særlig inngripende karakter for at arbeidstaker skal ha valgrett. Dersom man velger å videreføre samarbeidet som etter vertskommunemodellen, vil det trolig ikke foreligge noen valgrett for arbeidstaker. Spørsmålet kan være noe mer usikkert dersom man velger å organisere virksomheten som et eget rettssubjekt. Utøvelse av reservasjonsrett innebærer at arbeidsforholdet ikke overføres, men utløser likevel ikke de rettsvirkninger som en oppsigelse gjør. Arbeidstaker vil derfor ved utøvelse av reservasjonsrett ikke ha rett til å påberope seg lovens oppsigelsesvern, å kreve forhandlinger, rett til å stå i stilling mv. Overdragelse av virksomhet til annen arbeidsgiver er ikke i seg selv grunn for oppsigelse eller avskjed fra tidligere eller ny arbeidsgiver, jf aml 16-4, men dersom arbeidsoppgaver faller bort som følge av overdragelsen, kan det likevel være grunnlag for å avvikle arbeidsforholdet. Endringene vurderes i såfall å følge av arbeidsgivers forhold, med de rettigheter det innebærer for arbeidstaker

53 Rapport Utredning sentralen for Innlandet Oslo, 7. juli Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekke r kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og risiko. BDO vil ikke kunne gjøres ansvarlig overfor en tredjepart. 53

54 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Innholdsfortegnelse 1. Innledning Oppsummering Bakgrunn, mandat og avgrensning Beregne aktivitet i den interkommunale sentralen Aktivitetsbasert tilnærming Omsetningsbas ert tilnærming Prising av tjenester som sentralen leverer i markedet Markedspris som metode for å prise alarmmottakstjenesten Simulering: resultat for sentralen ved markedspris for ABA Bemanningen ved sentralen Det er ikke gitt konkrete retningslinjer for bemanning i lov - eller forskrift Om robuste regioner og oppdragsmengde Det er ikke fastsatt krav til responstid i hele kjeden Bemanning ved sammenlignbare sentraler Oppsummering Anbefalinger og avslutt ende kommentarer Vedlegg Vedlegg Vedlegg Side 2 av 26 54

55 Rapport Hamar kommune Utredning sentral 1. Innledning Prosjektets ba k grunn er den pågående prosessen for samlokalisering av sent ralen for Hedmark og Oppland med politiets operasjonssentral på Hamar. Hamar kommune vil med dette overta ansvaret for samarbeidet fra Elverum kommune. Pr osjekte t har hatt som formål å utrede enkelte økonomiske og bemanningsmessige forhold i forbindelse med omorganiseringen. Fokus har vært å anbefale en drif ts - og økonomimodell som er i samsvar med føringer som fremgår av kap 3 i forskrift om offentlige anskaffels er, hvor det kreves at mindre enn 20 % av aktiviteten skal være rettet mot andre enn deltagerkommunene. Oppdraget er utført av BDOs rådgivingsavdeling og innebærer en gjennomgang og analyse av økonomiske og bemanningsmessige forhold knyttet til sentra len for Hedmark og Oppland. Vårt arbeid er således å anse som et rådgivningsoppdrag der vi basert på det arbeidet som er gjort oppsummerer, utdyper og begrunner våre analyser og konklusjoner til oppdragsgiver som er Hamar kommune. Vårt arbeid og våre vurd eringer bygger på de samtaler vi har hatt med repres entanter for Hamar kommune, sentralen for Hedmark og Oppland, Midt - Hedmark brann - og redningsvesen og materialet som er stilt til vår disposisjon, og våre analyser er begrenset til denne informasjonen. I hovedsak dreier dette seg om regnskapsrapporter og loggføringer for sentralen. Vi har forsøkt å verifisere deler av informasjonen vi har mottatt, men kan ikke påta oss ansvar for fullstendigheten eller riktigheten i det grunnlagsmaterialet som har vært utgangspunkt for våre vurderinger. Dersom vi har mottatt uriktig eller ufullstendige opplysninger, har vi ikke hatt anledning til å avdekke dette ut over overordnede rimelighetsvurderinger. Vårt arbeid er gjennomført innenfor en begrenset tidsramme o g tidsperiode, og omfanget og fullstendigheten av analysene som er foretatt må ses i lys av dette. Vi kan ikke gå god for at alle relevante forhold er avdekket eller analysert. Oslo, 7. juli 2017 BDO AS Morten Thuve Partner Frode Hogstad Prosjektleder Side 3 av 26 55

56 Rapport Hamar kommune Utredning sentral 2. Oppsummering sentralen for Hedmark og Oppland er et interkommunalt samarbeid som utfører lovpålagte tjenester i medhold av brann - og eksplosjonsvernloven og i tillegg utfører tilleggstjenester knyttet til håndtering av automatiske br annalarmer (ABA- alarmer) og trygghetsalarmer for enkelte av deltagerkommunene. Det er fattet vedtak om at sentralen, som har vært lokalisert på Elverum, skal samlokaliseres med politiets operasjonssentral på Hamar. Hamar kommune er i den forbindelse forpl iktet til å overta ansvaret for sentralen. I pågående prosjekt for overføring av sentralen til Hamar kommune er det besluttet at en del av tilleggstjenestene skal avvikles, men det er ønskelig at sentralen fortsatt skal ha ansvaret for mottak og videre formidling av ABA - alarmer. Det er en forutsetning at organiseringen av sentralen og aktiviteten som er rettet mot markedet ikke kommer i strid med føringer som fremgår av kap 3 i forskrift om offentlige anskaffelser, hvor det kreves at mindre enn 20 % av aktiviteten skal være rettet mot andre enn deltagerkommunene. I henhold til anskaffelsesforskriften, skal aktiviteten baseres på enten en gjennomsnittlig omsetning eller på en annen egnet aktivitetsbasert metode. Dagens økonomimodell rapporterer ikke re levante omsetningstall for sentralen isolert, og prisingen av tjenestene er etter vår oppfatning ikke riktig fordelt mellom deltager kommunene. Det kreves derfor omleggelse av økonomimodellen til en mer relevant regnskapsføring av inntekter og kostnader knyttet til sentralens tilleggstjenester, samt en mer relevant prismodell for disse tjenestene. Det har vært mye fokus på alarmtjenester fra brannvesenet de siste årene, herunder særlig i Asker og Bærum, der blant annet NHO og private leverandører av slike tjenester har gitt dette stor oppmerksomhet i relasjon til statsstøtteregelverket. Dette medfører at det er viktig å ha ryddighet og transparens omkring økonomien i denne typen tjenester, herunder også andre tjenester som ikke kan sies å være en del av kjernetjenesten til e n kommune. Det er derfor, etter vår vurdering, vesentlig at alle tjenester som ikke kan sies å være en kjerneoppgave prises til markedspris. Vår anbefaling er derfor at det etableres endrete rutiner for fakturering og rapportering av omsetning knyttet til tilleggstjenester, slik at disse gir et mer relevant bilde på aktiviteten ved sentralen. Videre anbefaler vi at det innføres en ny prismodell. Konkret anbefaler vi: Det gjøres gjeldende en kompensasjon til sentralen for mottak av ABA - alarmer tilsvarende en markedspris per avtale. Markeds prisen erstatter dagens inntekt på 20 % av ABA - omsetningen i de kommunene som sentralen har avtale med om drift og forretningsførsel av alarmportefølje, og prisen må gjøres gjeldende for samtlige deltager kommuner. Dersom det tilbys administrative tjenester knyttet til fakturering og oppfølging av kommunenes ABA - avtaler, må disse prises separat. Her anbefaler vi i så fall at det benyttes en kostnadsbasert prismodell med en påslagsprosent som reflekterer risiko for svingninger i aktivitetsnivå, likviditetseff ekter og andre momenter som påvirker kostnadene i sentralen knyttet til denne typen administrative tjenester. Vi anbefales at det gjøres en risiko - og sårbarhetsanalyse for regionen og settes mål for regionens totale responstid ved hendelseshåndtering, fra alarmmottak til hendelseshåndtering. Dimensjoneringen av bemanningen i sentralen bør testes og evalueres opp mot denne målsettingen. Vår vurdering av bemanningen ved sentralen gir ikke grunnlag for å forvente at det vil være mulig å redusere beman ningen og dermed kostnadene vesentlig, selv om et antall tilleggstjenester ikke videreføres. Bemanningen synes allerede å være på en minimum av det som er nødvendig for å sikre en fungerende sentral. Et eventuelt inntektsbortfall som følge av omorganis eringen må derfor kompenseres ved økt brukerbetaling fra deltagerkommunene. Det Side 4 av 26 56

57 Rapport Hamar kommune Utredning sentral eksakte beløpet som må kompenseres fra hver enkelt kommune må fastsettes i forbindelse med budsjettprosessen. 3. Bakgrunn, m andat og avgrensning sentralen for Hedmark og Op pland er et interkommunalt samarbeid som utfører lovpålagte tjenester i medhold av brann - og eksplosjonsvernloven 16. Dagens sentral er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med Elverum kommune som vertskommune. Sentralen har i dag 16 årsverk og en omsetning på kr. 29 mill. Av denne omsetningen utgjør en høy andel av inntektene salg av tilleggstjenester i form av ABA - alarmer (automatiske brannalarmer) og andre alarmer til det private markedet. Som en følge av Stortingets beslutning om at brann - og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, har DSB fattet vedtak om samlokalisering med politiets operasjonssentral på Hamar og pålagt Hamar kommune å etablere den nye felles sentralen for Hedmark og Oppland. Deltagerkommunene plikter også å knytte seg til sentralen og bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Dagens vertskommuneavtale er sagt opp og løper ut Ny organisering skal gjelde fra 1. ja nuar I praksis ble sentralen likevel samlokalisert med politiets operasjonssentral på Hamar våren Det vil være 46 eierkommuner (deltag er kommunene) i det interkommunale samarbeidet. Det er nedsatt et prosjekt for overføring av sentralen til Ham ar kommune. Det ligger an til at sentralen videreføres som et administrativt vertskommunesamarbeid, og det er besluttet at en del av tjenestene som leveres i markedet skal avvikles. Det foreligger likevel et ønske om å videreføre en vesentlig del av marked stjenestene, hvor ABA - alarmer til næringsbygg utgjør hoveddelen. 20 av deltagerkommunene håndterer i dag all administrasjon av ABA - alarmer selv, mens sentralen er alarmmottak og videreformidler alarmer til de lokale brannvesenene. For de øvrige 26 komm unene foreligger avtaler om drift og forretningsførsel av alarmporteføljen som innebærer at sentralen i tillegg forestår det forretningsmessige arbeidet med avtaleinngåelse og avtalevedlikehold, herunder at sentralen fakturerer og har det juridiske eie rforholdet til alarmkundene. Disse 26 kommunene benevnes videre som avtalekommuner. Det er likevel en forutsetning at organiseringen av sentralen og aktiviteten som er rettet mot markedet ikke kommer i strid med føringer som fremgår av kap 3 i forskrif t om offentlige anskaffelser, om at mindre enn 20 % av aktiviteten må være rettet mot andre enn deltager kommune ne. BDOs mandat har i denne sammenhengen vært tredelt. 1. Beregne aktivitet i den interkommunale sentralen fordelt på: a) Tjenester som kan levere s til deltagerkommunene i egenregi (lovpålagte tjenester og basistjenester + tilleggstjenester til kommunen etter avtale) b) Tjenester som leveres i markedet og som underleverandør for tjenester som kommunene leverer i markedet 2. Fastsette en pris/metode for pr ising av tjenester som sentralen leverer i markedet og som underleverandør for tjenester som kommunene leverer i markedet 3. Sammenligne sentralens bemanning opp mot lovkrav/føringer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og tilsvarende samarbeid, og vurdere bemanningsbehov knyttet til de lovpålagte tjenestene, samt andre tjenester som leveres til kommunene. Side 5 av 26 57

58 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Hamar kommune utreder selv mulig organisering av sentralen. Dette var derfor ikke en del av oppdraget. Videre er forholdet ti l statsstøtteregelverket i utgangspunktet heller ikke del av oppdraget, men berøres allikevel i den grad det er relevant for økonomimodellen mellom kommunene og sentralen når d et gjelder de markedsbaserte tjenestene. 4. Beregne aktivitet i den interkommun ale sentralen Det er sett som en forutsetning for den nye organiseringen av sentralen at den skal utføre mer enn 80 % av sin aktivitet for de kontrollerende oppdragsgiverne, og slik falle inn under bestemmelsene om samarbeid i offentlig sektor i an skaffelsesforskriftens kapittel 3. Av forskriftens 3-4 fremkommer at beregningen av den prosentvise aktiviteten skal baseres på enten en gjennomsnittlig omsetning eller annen egnet aktivitetsbasert metode, for eksempel kostnader som er pådratt i tilknyt ning til tjenestene. Historisk har inntekter og utgifter knyttet til ABA - alarmer vært ført på en måte som har gjort at gjennomsnittlig bokført omsetning til andre enn kommunene har vært høyere enn 20 %. På grunn av de valgte bokføringsprinsippene represent erer dette ikke nødvendigvis den reelle andelen. Vi har derfor undersøkt hvorvidt en annen egnet aktivitetsbasert metode er bedre egnet for å beregne aktivitetsnivået i tilknytning til ABA - alarmer. Siden lønnskostnader utgjør det vesentligste av kostnadene ved sentralen, har vi konkret forsøkt å anslå hvor stor andel av arbeidstiden til operatørene som går med til henholdsvis lovpålagte tjenester og tilleggstjenester. I det videre vil vi benevne deltager kommunenes betaling for kostnadsdekning til sentra les lovpålagte tjenester som «brukerbetaling». Vi vil benevne kundenes betaling for alarmtjenester som «abonnementsgebyr», mens sentrals inntekter fra kommunene for levering av tilleggstjenester til kommunene som tilbyr alarmtjenester vil benevnes «pri s» Aktivitetsbasert tilnærming sentralen for Hedmark og Oppland har nylig implementert datasystemet TransFire, et helhetlig system for mottak, registrering og håndtering av alle typer alarmer og telefonhenvendelser til sentralen. Innføringen av sy stemet har skjedd gradvis, og fra og med april blir alle hendelser som sentralen håndterer, registrert i TransFire. I systemet registreres hendelsene med nøyaktige tidsangivelser, hvilket gjør det mulig å trekke ut og bruke registreringene til å utarb eide statistikk over operatørenes tidsbruk i forbindelse med de ulike hendelsene og slik fordele aktiviteten til de ulike kategoriene av hendelser. Som forarbeid til vår analyse hadde sentralen ved hjelp av systemleverandøren utarbeidet en statistikk o ver tidsbruken på hhv. ABA - alarmer og andre hendelser i perioden august til desember 2016: Side 6 av 26 58

59 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Oversikt tidsbruk/antall ABA aug-des 2016 Antall hendelser Total tidsbruk (minutter) Gjennomsnitlig tidsbruk (minutter) per måned % per måned % per hendelse August ABA % 81375,07 73 % 67,81 Andre % 29998,90 27 % 95,84 Totalt % , % 73,61 September ABA % ,60 85 % 78,34 Andre % 23815,40 15 % 89,53 Totalt % , % 79,85 Oktober ABA % ,68 76 % 110,81 Andre % 64728,73 24 % 119,21 Totalt % , % 112,69 November ABA % ,00 80 % 105,18 Andre % 64271,68 20 % 59,40 Totalt % , % 91,05 Desember ABA % ,10 82 % 88,70 Andre % 55516,08 18 % 51,45 Totalt % , % 78,41 Tabell 1 Tidsbruk/antall ABA aug - des Kilde: sentralen for Hedmark og Oppland Oversikten, som er gjengitt i Tabell 1, viser en svært høy andel av både antall hendelser og total tidsbruk ved sentralen relatert til ABA - alarmer. Våre analyser tilsier likevel at metodikken bak denne oversikten er for enkel, og at den inneholder til dels store feilkilder me d hensyn til tidsbruken. Denne konklusjonen er basert på følgende tre faktum: Alle hendelser ved sentralen ble ikke registrert i TransFire i den perioden oversikten omfatter. Blant annet ble ikke hendelser knyttet til trygghetsalarmer registrert før i april Total og gjennomsnittlig tidsbruk i tabellen er beregnet som tiden fra en hendelse er opprettet i systemet til den er registrert avsluttet. Siden operatørene til enhver tid skal kunne prioritere mellom og håndtere flere hendelser som sammenfal ler i tid, gir dette en total tidsbruk i tabellen som overstiger total arbeidstid ved sentralen i analyseperioden. Å registrere en hendelse som avsluttet er en manuell handling i systemet, og vi har ved en nærmere gjennomgang sett flere hendelser som er re gistrert avsluttet først lenge etter opprettelsestidspunktet uten at dette gjenspeiler den virkelige tidsbruken ved sentralen. Blant annet gjelder dette hendelser som har blitt gjenåpnet i ettertid, eller hendelser som har stått åpne i påvente av at situas jonen skal håndteres «i felten» uten at sentralen har vært direkte involvert i dette. I Tabell 2 gjengis fullstendig logg for tre hendelser som illustrerer det sistnevnte. Det dreier seg konkret om en akutt forurensningssak so m i henhold til rutinen for slike saker ble stående åpen i nærmere en uke inntil situasjonen var endelig avklart. Flere av dagene er det ikke registrert at sentralen har jobbet aktivt med saken. De andre sakene dreier seg om tekniske alarmer som opprin nelig ble avsluttet på et par minutter men av forskjellige grunner gjenåpnet flere dager senere. Side 7 av 26 59

60 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Hastegrad Hendelsesnr Kritierie HendelseOpprettet LoggTid Tid LoggMelding Gul respons - haster Akutt forurensning :33: :40:02 0:06:26 Ringer N.0-1 han tar kontak med innringer selv og drar dit for å se hvordan det er. Ønsker at vaktlagert blir sendt ut. Callout sendt:20:32: :45:49 0:12:13 N-0.1 melder det er snakk om betydelig utslipp. Ønsker bistand med lens. Ringer opp L-1.9 som tar kontakt med N :47:45 0:14:09 N-0.1 melder at han har snakket med L-1.9 på telefonen og at de bistår etterhvert med lens :03:53 0:30:17 L-1.9 ønsker UMS på lag3, der er det en stk som kan møte. Ønsker da også lag :04:55 0:31:19 N-1.9 melder at det skla være nedenfor vanninntaket :05:31 0:31:5520:55 N.0-1 melder at det ikke er elva Etna, men i Dokkaelva :05:43 0:32:07 N-19 melder har lokalisert stedet diselen kommer ut i elva Vest-Torpavegen 24 gammle Dokka møbler :17:51 1:44:15 N-01 melder har nå lagt ut lettlenser der utslippet kommer ut i elva usikkere på størelsen på utslippe det er et tankanlegg med ca 11m3 i nerommerådet jobber med å finne ut hvor utslippet kommer i fra :18:49 1:45:13 Brann 03 informerer SFT - Kystverket :29:46 1:56:10 N-1.9 melder at det er lagt ut lenser nedenfor utslipp for å hindre videre spredning. Det er ikke bekreftet at det er tankanlegget som tidligere er oppgitt. Eier har overvåking på systemet, men det kan ta timer før han får varsel om at mengden reduseres :37:56 2:04:20 N-01 melder søker vidre har kontaktet N-2 som kommer med båt som blir satt ut ved Land sag :36:11 3:02:35 L-IUA retur :57:45 3:24:09 N-0.1 melder at de gir seg for kvelden, men fortsetter i morgentidlig. De vurderer å få tak i båter for evnt og legge ut lenser i Randsfjorden. God effekt av lenser som er lagt ut ved der de tror utslippet kommer fra. Tar kontakt igjen når de begynner i morgentidlig :32:40 11:59:04 N01 Ringer lagt ut lenser ved utslippstedet i elva :38:36 14:05:00 årsak var rengjøring av dieseltank. Eier trodde det var oljeutskiller på stedet, usikkert hvor mye det var på tanken. Antydet L. Eier er Dokka entreprenør v/ Henry Ringvold Tlf :40:04 14:06:28 Lillehammer er på tur med flere lenser, Kommer fra overløp :34:47 21:01:11 N-0.8 melder at: de har forsterket med lenser i utløpet av elva :41:31 60:07:55 N0.1 Melder at elva stiger bra, Må flytte lensene lenger ut i utløpet :51:54 85:18:18 Kystverket ønsket kontakt med N 01 ang hendelsen og tlf nr ble vidreformidlet til N :44:56144:11:20 Snakket med N-0.1 og er enige om å avslutte hendelsen, de vil mest sansynlig ta opp igjen lensene i morgen (mandag 22.05)De gir beskjed når dette utføres slik at hendelsen da kan reåpnes og det siste logges :52:08144:18:32 Hendelse avsluttet - loggen låst Ingen hastegrad Teknisk alarm viderevarslet :41: :42:02 0:00:28 Alarmen videre sendt til alarmavd :42:27 0:00:53 Hendelse avsluttet - loggen låst :00:04144:18:30 Hendelse gjenåpnet.var avsluttet med:kapittel: 99Revidert hendelse/kriterekriterie: 99.21Teknisk alarm viderevarsletunderkriterie: Ingen subkritere :00:15144:18:41 Hendelse avbrutt :07:00144:25:26 Hendelse gjenåpnet.var avbrutt med årsak: Sjikane :07:22144:25:48 Sjekket ut. Finner ikke ut av det, men ingen brann. Lagt til i ukjente alarmer kort 3 hedmark :07:49144:26:15 Hendelse avsluttet - loggen låst Ingen hastegrad Teknisk alarm viderevarslet :09: :11:19 0:01:59 Hendelse avsluttet - loggen låst :27:04404:17:44 Hendelse gjenåpnet.var avsluttet med:kapittel: 99Revidert hendelse/kriterekriterie: 99.21Teknisk alarm viderevarsletunderkriterie: Ingen subkritere :28:18404:18:58 Varslet kontaktperson på nytt. Han skal sjekke anlegget når han kommer hjem :28:22404:19:02 Hendelse avsluttet - loggen låst Tabell 2 Fullstendig logg for utvalgte hendelser. Kilde : TransFire Side 8 av 26 60

61 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Etter vår vurdering er det derfor antallet individuelle loggførin ger på saken som best gjenspeiler arbeidsmengden knyttet til sakene. Hver linje som er ført i loggen representerer at en av operatørene har vært aktivt inne i saken og utført arbeid forbundet med den. Tiden som går mellom linjene kan ha vært aktivt brukt p å andre hendelser, eller representere inaktivitet på sentralen i tidsrom hvor det ikke har vært hendelser som har krevd aktivitet. Med utgangspunkt i denne hypotesen, ble det hentet inn fullstendig logg for månedene ap r il, mai og juni. Dette er de tre måne dene hvor fullstendig logg for alle typer hendelser er registrert i TransFire sentralen oppgir at det ikke er vesentlige sesongvariasjoner i antallet eller typene av hendelser, og vi har derfor ikke foretatt sesongjusteringer i grunnlaget for analysen e. For å fordele hendelsene til henholdsvis lovpålagte tjenester og tilleggstjenester har vi tatt utgangspunkt i datafeltet «Kriterie». Feltet settes i henhold til rutinen etter at saken er avklart, slik at en ABA - alarm som viser seg å være en virkelig sit uasjon som krever utrykning, er registrert som lovpålagt tjeneste for sentralen. Dette skal i utgangspunktet tilsvare de hendelsene som hadde blitt varslet til sentralen av en eventuell ekstern aktør, dersom denne hadde hatt ansvaret for mottak og avklaring av ABA - alarmer. Det er i perioden registrert 89 forskjellige kriterier i systemet, og leder for sentralen har bistått med å dele dem inn i tre hovedkategorier: Lovpålagte tjenester Tilleggstjenester Tilleggstjenester som ikke skal videreføres Den fullstendige kategoriseringen er gjengitt i Vedlegg 1. I Tabell 3 er vist opptelling og fordeling av periodens vel loggføringer på kategoriene. ARBEIDSLOGG APR - JUN KATEGORI Antall loggføringer Andel apr - jun Andel som videreføres LOVPÅLAGTE TJENESTER % 45 % TILLEGGSTJENESTER % 55 % TILLEGGSTJENESTER, VIDEREFØRES IKKE % SUM Tabell 3 Oppsummering arbeidslogg april - juni Kilde: TransFire Det er svakhet med analysen at den ikke gir grunnlag for å registrere og fordele de periodene av inaktivitet som naturlig følger av den lovpålagte beredskapen. Det er heller ikke registrert hvilke av de loggførte tilleggstjenestene som gjelder kommunenes egne bygningsma sser, og dermed kan kategoriseres som egenregi. I praksis er dermed andelen av videreført aktivitet som kan henføres til lovpålagte tjenester eller tilleggstjenester i egenregi antagelig noe høyere enn de 45 % som er angitt i tabellen. Vi konkluderer likev el med at det antagelig ikke vil være mulig å dokumentere en andel under 20 % knyttet til tjenester som leveres i et marked eller som underleverandør der kommunene leverer tjenester i et marked. Vi har falt tilb a ke på å utrede hvordan fakturering og kontan tstrømmer knyttet til tilleggstjenester bør bokføres og rapporteres slik at disse representerer det mest relevante bildet av omfanget av Side 9 av 26 61

62 Rapport Hamar kommune Utredning sentral tjenester ved sentralen som ytes til markedet eller som underleverandør til tjenester so m kommunene leverer i et ma rked. En slik tilnærming vil være enklere å begrunne og mer transparent enn andre aktivitetsbaserte metoder Omsetningsbasert tilnærming Bruttoførte alarminntekter Praksis for sentralen fram til og med 2017 er at sentralen inntektsfører den fulle innt ekten fra ABA - alarmer for avtalekommunene, mens de samme kommunenes andel på 80 % av inntektene føres som kostnader i regnskapet. I praksis betyr dette at det er avtalt en pris der sentralens fakturerer kommunene 25 % av kommunenes inntekt på et abonne ment for ABA - alarm, som legges på toppen av abonnementsgebyret som kommunene fakturerer til abonnenten. Totalt sett utgjør da sentralens inntekt 20 % av hva abonnenten betaler. Da sentralen ikke utfører administrative tjenester for andre kommuner enn avtalekommunene, har sentralen i dag ingen inntekter fra disse kommunene. Det er med andre ord kun avtalekommunene som generer inntekter for sentralen. I tillegg har sentralen en del inntekter forbundet med trygghetsalarmer. Mottak av ABA - alarm er håndteres kostnadsfritt for alle deltager kommune ne, og gir dermed ingen inntekter til sentralen. I praksis betyr dette at sentralen ikke tar betalt for infrastrukturkostnader og hendelseshåndtering, eventuelt at disse kostnadene i sin helhet dek kes av avtalekommunene, selv om samme type infrastruktur og hendelseshåndtering også tilbys de øvrige deltager kommune ne. Til sammen gir dette en svært skjev inntektsfordeling. I den videre analysen forutsettes at bruker betaling en til kommunene (kr 34 per i nnbygger i 2016 og kr 43 per innbygger i 2017) er knyttet til å skulle dekke kostnadene for de lovpålagte oppgavene, i tillegg til en viderefakturering til DSB i regnskapet for Resterende inntekter forutsettes å være knyttet til tilleggstjenester, ho vedsakelig ABA - alarmer og trygghetsalarmer. Regnskap 2016 Budsjett 2017 Kroner Andel Kroner Andel Lovpålagte tjenester % % ABA-alarmer % % Andre tilleggstjenester % % Sum omsetning Tabell 4 Fordeling av omsetning. Kilde: MHBR, regnskap og budsjett sentralen Som vist i Tabell 4 gir dette en skjev fordeling av inntektene, der vi ut i fr a økonomimodellen ville forventet at inntektene fra lovpålagte tjenester utgjør mer enn 80 %. Hvis modellen som benyttes mot avtalekommunene representerer den reelle prismodellen, skulle også de øvrige deltager kommune ne ha betalt tilsvarende eller noe lave re (gitt at de tar større andel av det administrative ansvaret selv enn avtalekommunene). Inntekten i sentralen burde da være i underkant av 20 % for ABA - alarmer. For fremtiden vil vi helst se at det etableres en prismodell der sentralen fakturerer deltager kommune ne direkte for sine tjenester, og at inntektsstrømmen som i dag først går fra kommunene til sentralen avsluttes. Prismodellen bør være to delt: 1. Pris for infrastruktur og hendelseshåndtering som gjelder alle deltager kommune ne som tilbyr ABA - a larm 2. Pris for administrative tjenester knyttet til ABA - alarmer Side 10 av 26 62

63 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Vi har forstått at øvrige tilleggstjenester skal avsluttes. Vi kommer nærmere tilbake til prismodellen, men vil kort kommentere her at det normalt vil være markedspris som bør gjelde der tjenes ten leveres i et konkurranseutsatt marked, ref. 1, mens det prisen for administrative tjenester kan baseres på en kostnadsbasert prismodell med et tillegg som normalt vil antas å ligge i størrelsesorden 5 % Nettoberegning alarminntekter Vi har testet hvor dan inntektsfordelingen vil være med andre forutsetninger og kontantstrømmer knyttet til ABA - alarmer og andre tilleggstjenester. Det første scenariet innebærer at avtalekommunene ved sine respektive brannvesen selv står som avtalepartner for ABA - alarmer, o g at hovedinntektsstrømmen går til kommunene mens sentralen kun regnskapsfører inntekten fra sin avtalte andel på 20 % av abonnementsgebyrene. Regnskap 2016 Budsjett 2017 Kroner Andel Kroner Andel Lovpålagte tjenester % % ABA-alarmer % % Andre tilleggstjenester % % Sum omsetning Tabell 5 Fordeling av omsetning, netto ABA - inntekt. Kilde: MHBR, beregninger av BD O Under disse forutsetningene er det fortsatt et betydelig innslag av inntekter fra andre tilleggstjenester. Dette er hovedsakelig knyttet til trygghetsalarmer. Det er allerede besluttet at trygghetsalarmer ikke skal videreføres når sentralen overtas a v Hamar kommune. En mer relevant inntektsfordeling fremover finner vi dermed gjennom å ta ut inntektene fra andre tilleggstjenester. Regnskap 2016 Budsjett 2017 Kroner Andel Kroner Andel Lovpålagte tjenester % % ABA-alarmer % % Andre tilleggstjenester 0 0 % 0 0 % Sum omsetning Tabell 6 Fordeling av omsetning, netto ABA - inntekt og bortfall av andre tilleggstjenester. Kilde : MHBR, beregninger av BDO Vi ser med dette at under forutsetning av at sentralen kun inntektsfører sin inntekt fra ABA - alarmer og andre tilleggstjenester faller bort, vil en omsetningsbasert tilnærming kunne gi et resultat som tilsier at over 80 % av omsetningen kommer fra lovpålagte tjenester. Det bemerkes også at justeringen av inntekter fra ABA - alarmer i dett e avsnittet følges av en tilsvarende justering på kostnadssiden og dermed er resultatnøytral for sentralen. Bortfall av inntekter fra andre tilleggstjenester må derimot kompenseres av høyere bruker betaling fra deltagerkommunene dersom det ikke er mulig for sentralen å redusere sine kostnader tilsvarende. Det vil etter vårt syn likevel være vanskelig å rettferdiggjøre videreføring av en st ruktur der 26 avtalekommuner betaler 20 % av sin ABA - inntekt til sentralen mens de resterende deltager kommunene ikke betaler noe for sine ABA - kunder, når tjenestene som leveres i praksis vil bli omtrent de samme. Det foreligger heller ikke en tilfredss tillende kalkyle som godtgjør at prisen som kommunene skal betale for mottak av ABA - alarmer ved sentralen skal være 20 % av brutto inntekt. Side 11 av 26 63

64 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Vi vil derfor argumentere for en fremtidig modell der samtlige kommuner betaler for at sentralen skal håndte re mottak av ABA - alarmer, og at det utarbeides en ny prismodell for dette. 5. Prising av tjenester som sentralen leverer i markedet 5.1. Markedspris som metode for å prise alarmmottakstjenesten sentralen på Hamar vil bli underlagt Hamar kommune som retts subjekt. Alarmmottak er en tjeneste som kan kjøpes i markedet, blant annet av Alarm24 AS. Kontrakten om brannalarm er en avtalen mellom den enkelte kunde og de ulike brannvesenene 1. I Hamar kommunes tilfelle får det enkelte brannvesen alarmmottaket levert av sentralen sentralen er, som del av Hamar kommune, ikke underlagt skatteplikt på kommersielle tjenester, i motsetning til virksomheter som tilbyr alarmmottakstjenester i markedet. LOV om skatteforvaltning ( Skatteforvaltningsloven ) er en operasjonalisering av kravene til armlengdes markedsbasert prising som gjelder innenfor alminnelig foretaks - og regnskapsrett. Av skatteforvaltningslovens 8-11 følger det at innretninger som direkte eller indirekte er eiet eller kontrollert 50 % av en fylkeskommune eller kommune er omfattet av plikt til å utarbeide dokumentasjon som gir grunnlag for å vurdere om priser og vilkår i transaksjoner og mellomværender med nærstående innretninger samsvarer med det som ville vært fastsatt i transaksjoner og mellomværender inngått mellom uavhengige parter under sammenlign bare forhold og omstendigheter. Vi har under dette oppdragets ramme ikke gjennomført en nærmere juridisk betenkning om hvorvidt sentralen i Hamar kommune er underlagt kravene i skatteforv altningsloven, men anser likevel lovens bestemmelser som analogt relevant da deltager kommunene må anses som nærstående parter til sentralen fordi de indirekte og samlet sett gjennom avtalen om vertskommunesamarbeid kontroller sentralen. Det følger etter vår vurdering av hvordan alarmtjenesten er organisert og kravet til samsvar med priser og vilkår inngått i markedet at markedspris er den beste metoden for å fastsette prisen på sentralens tjenester knyttet til alarmtjenesten Prising av alarmm ottakstjenester i Asker, Bærum og Oslo Som en konsekvens av nærpolitireformen må kommunene Asker, Bærum og Oslo etablere en felles nødmeldingssentral for brann. Sentralen skal på sikt samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Oslo. I saksfremstillin gen 2 ble det foreslått å organisere nødmeldingssentralen som et vertskommunesamarbeid uten nemnd, men med interkommunalt fagråd. Iht. saksfremstillingen har b åde Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV) og Oslo brann og redningsetat (OBRE) tilknyttet brannalar m fra virksomheter til sine sentraler. ABBV har i tillegg tilknyttet innbruddsalarmer fra bolig til sin sentral. Samtlige tilknytninger skal håndteres i den nye sammenslåtte sentralen. Sentralens oppgaver blir alarmmottak, verifisering av alarm, utvars ling og nødvendig kundeservice utenom arbeidstid. Markedsarbeid, salg, installasjon, innlegging og oppdatering av kundeopplysninger, testing av alarmer, fakturering og annen kundeoppfølging håndteres i det enkelte brannvesen. I den nye felles nødmeldingsse ntralen fremgår det av saksfremlegget at prisen for alarmtilknytning til nødmeldingssentralen bør tilsvare markedspris. Denne er vurdert til å ligger på kr. 450 ekskl. mva. per kunde per år. Prisen er uavhengig av type objekt/kunde. Vi er opplyst om at 1 Enten organisert som en del av den enkelte kommune eller som et interkommunalt selskap vedlegg - 1..pdf Side 12 av 26 64

65 Rapport Hamar kommune Utredning sentral mar kedsprisen er fastsatt etter innhenting av pris fra en privat aktør som tilbyr eksternt mottakssenter i markedet og andre sentraler i østlandsområdet. Vi er opplyst om at det har vært utfordrende å skulle differensiere pris for alarmtilknytning mellom kundegrupper da det ikke foreligger tilstrekkelig gode tall på tidsbruken i sentralen per kundegruppe. Dette var delvis bakgrunnen for at man valgte å ikke bruke en fordelingsnøkkel for å differensiere pris, men valgte å legge samme pris per alarm til grunn BDO har kartlagt markedet for alarmmottakstjenester BDO har vært i kontakt med fire leverandører av alarmmottak på brann i tillegg til informasjonen som er hentet inn for den nye sentralen for Asker, Bærum og Oslo. Vi har bedt leverandørene ber egne pris for alarmtilknytning av brannalarm uten å inkludere andre tjenester (eksempelvis innbruddsalarm). Grunnlaget for beregningene ble oppgitt til 3000 kunder der alarmer i private boliger er avgrenset. Våre undersøkelser viser at den laveste observer te pris i markedet er kr. 360 per alarm per år. Denne prisen inkluderer ikke etablering og oppfølging av kontrakt, kundeoppfølging, testing, fakturering og oppdatering av kundeopplysninger. Det har ikke lyktes å observere en markedspris der disse oppgavene er inkludert i prisen Simulering: resultat for sentralen ved markedspris for ABA Under forutsetning av samme antall ABA - avtaler som i dag (3 296), vil en markedspris på kr. 450 per avtale i betaling til sentralen gi en inntekt på kr. 1,4 mill. E rstattes dagens kontantstrømmer for ABA - alarmer med slik betaling og holde s alle andre kostnader og inntekter uendret, får sentralen følgende resultat: Regnskap 2016 Budsjett 2017 Kroner Kroner Lovpålagte tjenester ABA-alarmer Andre tilleggstjenester Sum omsetning Vareforbruk Lønnskostnader Driftskostnader Sum kostnader Resultat Tabell 7 Resultat og budsjett med kr 450 per ABA. Kilde: MHBR, beregninge r av BDO Endrete prinsipper for prising av sentralens mottak av ABA - alarmer kan dermed i seg selv antas å ikke medføre vesentlige endringer i deltagerkommunenes brukeravgift. Dersom en markedspris på kr. 450, - per ABA - alarm kreves inn fra samtlige delt ager kommuner, vil sentralens resultat være noe lavere enn med dagens modell, men fordelt på alle deltagerkommunene representerer dette likevel under é n krone per innbygger. Dersom det innføres én pris, og denne ikke inkluderer administrative tjenester, for alle deltager kommunene, vil vi få følgende omfordeling mellom kommunene sammenlignet med dagens økonomimodell: Avtalekommunene vil betale mindre for sine ABA - kunder enn tidligere, men til gjengjeld få merarbeid knyttet til oppfølging av kundene. Kommuner som ikke har avtale i dag vil måtte betale for den samme tjenesten som de i dag får gratis. Side 13 av 26 65

66 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Slik vi ser det, representerer denne omfordelingen en utjevning av en tidligere skjevhet hvor avtalekommunene har betalt høyere enn markedspris for den tjenesten de har fått, og inntekten har blitt brukt til å subsidiere tjenesten til kommunene uten avtale. I analysen over er inntekter fra andre tilleggstjenester fortsatt inkludert fordi vi ønsker å evaluere konsekvensene av endret praksis for ABA - alarmer isolert. De t er imidlertid vedtatt at flere inntektsgivende øvrige tilleggstjenester ikke skal videreføres. Fjernes inntekter og direkte kostnader forbundet med øvrige tilleggstjenester fra hhv. regnskap for 2016 og budsjett for 2017, blir resultatet som følger: Regnskap 2016 Budsjett 2017 Kroner Kroner Lovpålagte tjenester ABA-alarmer Andre tilleggstjenester 0 0 Sum omsetning Vareforbruk Lønnskostnader Driftskostnader Sum kostnader Resultat Ta bell 8 Regnskap og budsjett med inntekt kr 450 per ABA og bortfall av øvrige tilleggstjenester. Kilde: MHBR, beregninger av BDO Underskuddet på om lag kr. 3 mill. i tabellene over må forutsettes dekket inn gjennom økte bruker betali ng fra deltager kommunene, gitt at man ikke bør eller vil ta høyere pris enn markedspris for alarmtjenestene til innbyggerne. Dette vil i så fall utgjøre ca. kr. 8 per innbygger. Det er i beregningene ikke gjort vurderinger av eventuelle kostnadsreduksjoner som følge av bortfall av øvrige tilleggstjenester utover budsjetterte kostnader som er direkte henførbare til trygghetsalarmer. Lønnskostnader utgjør 68 % av kostnadene i det beregnete budsjettet for Bemanningsbehovet er vurdert i påfølgende kapitte l, og vår konklusjon er at det ikke er grunn til å forvente at bortfall av tilleggstjenester kan medføre en reduksjon i bemanningen og reduksjon i lønnskostnadene. Det er heller ikke gjort vurderinger av andre kostnadsposter som endrer seg i forbindelse me d samlokaliseringen, eksempelvis husleiekostnader i nye lokaler og felleskostnader fra Hamar kommune i stedet for Elverum. Tabellene er derfor kun illustrerende, og endelig endring i brukerbetaling fra deltagerkommunene må beregnes i forbindelse med budsj ettbehandlingen for Bemanningen ved sentralen 6.1. Det er ikke gitt konkrete retningslinjer for bemanning i lov - eller forskrift Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommune n en sektorovergripende kommunal beredskapsplikt. Plikten skal bidr a til at kommunen vurderer og planlegger sam funnssikkerhet og beredskap i et mer helhetlig perspektiv. Grunnlaget for beredskapsarbeidet i kommunen skal være en helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse, der kommunen kartlegger hvilke uønskede hendelser som k an inntreffe, vurderer sannsynligheten for at de inntreffer og hvordan hendelsene kan påvirke lokalsamfunnet. Med utgangspunkt i analysen skal kommunen utarbeide en overordnet Side 14 av 26 66

67 Rapport Hamar kommune Utredning sentral beredskapsplan som skal være samordnet med andre relevante krise - og beredskapsp laner. Det er også en forutsetning at analysen legges til grunn for og integr eres i kommunale planprosesser sentralens lovpålagte oppgaver følger av 1 6 i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppga ver (brann - og eksplosjonsvernloven). Det fremgår her at s entral tilsynsmyndighet kan pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner. Videre fremgår det at kommunene som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Nødalarmeringssentralen skal bemannes, utrustes og opereres slik at den til enhver tid fyller behovet for mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Kravene er konkretisert i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen : Av 4-5 fremgår det at k ommunene innenfor en region skal være tilsluttet felles nødalarmeringssentral som til enhver tid skal kunne ta imot meldinger om brann - og andre ulykker og iverksette nødvendige tiltak. Nødalarmeringssentralen skal h a fast bemanning av kvalifisert personell og være organisert slik at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp. Nødalarmeringssentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters nødalarmeringssentraler. Av 4-6 fremgår det at n ødalarmerings sentralen er ansvarlig for alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt. Av 4-7 fremgår det at n ødalarmeringssentralen skal etablere samband med innsatsstyrken, overordnet vakt og øvrige nødetater, samt bistå under innsatsen. Alle som inngår i brannvesenets innsats skal ha samband når dette er nødvendig for innsats og sikkerhet. Lovkravet regulerer en plikt til å kunne ta imot meldinger om brann og andre ulykker 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, i den geografiske regionen sentralen er satt til å betjene. I tillegg skal sentralen ha kvalifisert bemanning til å motta, registrere og følge opp innkommende meldinger. Verken lov, forskrifter eller veiledninger konkretiserer krav til antall personer på vakt i sentralen utover at bemanning en bør bestå av to eller flere alarmsentraloperatører i tillegg til at sentralen skal være døgnbemannet. D SB vurderer å forskriftsfeste krav om minimumsbemanning på to operatører per sentral Om robuste regioner og oppdragsmengde I rappo rt «Omorganisering av regionene» 4 har DSB lagt følgende kriterier ti l grunn for robuste region er : Fagmiljø Befolkningsgrunnlag Bemanning (antall operatører) Kritisk saksmengde Samvirkepartnere Rapporten sier videre: «En samlet vurdering av kri teriene vil gi informasjon om regionenes robusthet. Listen er ikke nødvendigvis uttømmende, også andre forhold kan ha/få betydning for 3 JD Oppd ragsbrev til DSB, datert om revisjon av dimensjoneringsforskriften 4 DSB rapport «Omorganisering av regionene» (rapporten er ikke tidfestet). Side 15 av 26 67

68 Rapport Hamar kommune Utredning sentral regionenes robusthet. Av dagens 1 9 sentraler er det kun Vestviken og Oslo sentral som tilfredsstiller alle de tre kriteriene befolkningsgrunnlag, bemanning og en kritisk saksmengde. DSB har derfor vurdert det som påkrevd å bruke tildelt myndighet gjennom brann - og eksplosjonsvernregelverket til å øke sentralenes robusthet og profesjonalitet.» Rapporten redegj ør ikke for hvordan rett bemanning s nivå skal beregne s. DSB anbefaler 5 at antall alarmsentraloperatører skal baseres på en analyse av alle tjenester og tilleggstjenester som er lagt til nødalarmeringssentralen. Det foreligger per dags dato ikke en slik anal yse for sentralen i Hedmark og Oppland sentralene og sentralene skal samlokaliseres. Eventuelle krav til sikkerhetsklarering av operatørene vil kunne påvirke dagens bemanning på sentralene. Gitt innskjerpede krav til hvem som kan sikkerhe tsklares er det er ikke gitt at alle dagens operatører blir sikkerhetsklarert. Dette vil kunne påvirke hvilke mannskaper man kan hente inn som tilleggsressurser ved håndtering av store hendelser eller flere samtidige hendelser. For å kunne gi oppdragsgive r bedre beslutningsgrunnlag for dimensjonering av antall operatører per vakt, har BDO s ammenstilt en del av de oppgavene DSB forventer at operatørene ved sentralene skal løse som lovpålagte oppgaver ved innmelding av brann eller alvorlig ulykke. 6 Oppga vene er gjengitt i vedlegg Tilleggstjenester Med tilleggstjenester mener DSB alle tjenester sentralen utfører utenom lovpålagte oppgaver. Hovedårsaken til at sentralene leverer tilleggstjenester er at arbeidsmengden kn yttet til nødanrop er for liten til at operatørene kan fylle arbeidsdagen sin. Den ledige kapasiteten dette innebærer er etterspurt av både eierkommunene og andre. Hamar kommune har en del tilleggstjenester som de vurderer å håndtere som en basistjeneste. Hvis disse innføres kommer følgende oppgav er i tillegg til de nevnt over: Krisevarsling for kommunene Bakkekontakt for skogsbrannovervåkning. Dette f inansieres via skjønnsmidler fra Fylkesmannen Ressurs - og varslingssentral ved bruk av skogbrannhelikopter Hamar kommune har en del ikke - lovpålagte tjenester de vurderer å håndtere som en tjeneste den enkelte kommune selv kan velge om skal omfattes av avtalen sentralen skal da håndtere dette i tillegg til oppgavene nevnt over : Sikringsalarmer i skogbruket Varsling av industrivern Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker ABA i kommunale bygg (tjeneste i egenregi) ABA i næringsbygg ABA i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jf. brann - og eksplosjon svernloven 1 3 og 1 4 Heisalarmener og andre tekniske alarmer i kommunale bygg/bygg hvor kommunen er leietaker (tjeneste i egenregi) Røkvarsler for trygghetsalarm 5 Veiledning til 4-5 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, DSB 6 DSB brev om lovpålagte oppgaver og tilleggstjenester, datert Side 1 6 av 26 68

69 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Total oppgave mengde operatørene skal løse på kortest mulig tid vil nødvendigvis påvirke bema nning i sentralen. K oordinering av krisevarsling for kommunen og ressurssentral for skogbrannhelikoptre vil kunne øke tidsb ruken fra en alarm ringes inn til de nødvendige ressursene blir varslet. DSB legge r til grunn at e ndringen av nødalarmeringstjenesten iverksettes for å få faglig robuste nødalarmeringssentraler med bedre kvalitet på oppdragshåndteringen som kan håndtere parallelle hendelser og være godt forberedt på å håndtere større hendelser og katastrofer uavhengig av når disse inntreffer. 7 I offentl ige utredninger som 22.juli - kommisjonens rapport 8, Politianalysen 9 og Brannstudien 10 pekes det på at nødmeldesentraler bør være av en viss størrelse og ha kapasitet til å håndtere store og parallelle hendelser». Det innebærer at operatørene sammen skal kunn e håndt ere oppgavene listet opp over i tillegg til å kunne håndtere minimum to samtidige hendelser. Større regioner vil føre til flere telefoner til sentral en og større sannsynlighet for samtidige hendelser. Nødnett og ny teknologi pekes på som verktø y som skal øke kapasiteten og håndteringsevnen ved sentralene. Med Nødnett har sentralene og brann - og redningsvesenene fått et nytt verktøy som gjør at sentralene kan håndtere flere hendelser og at oppdragshåndteringen i tillegg kan gjøres raskere og mer effektiv enn tidligere. M er avansert teknologi krever at utstyret må brukes jevnlig for at bruken av det ikke skal gå «i glemmeboken», jf. bruk av vikarer. Operatørene får mulig øket fravær grunnet kompetanseheving og vedlikehold av kompetanse ette r hvert som teknologien utvikles. Det krever en større pool av operatører for å drifte en døgnbemannet vaktstyrke. Brannbilene utstyres med GPS gjennom nødnettleveransen, noe som også medfører en forbedret ressursoversikt for sentralen. DSB fikk utarbe idet en samfunnsøkonomisk analyse vedrørende omstrukturering av regionene 11. Analysen hevder at innføring av nødnett trolig ikke vil bidra til redusert behov for personell ved sentralene sammenlignet med dagens bemanning Det er ikke fastsatt krav til responstid i hele kjeden Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen regulerer i 4-8 krav om innsatstid. Brannvesenet skal være innsatsstyrken ved brann og krav til innsatstid bestemmer brannstasjonene s beliggenhet. 12 Det er krav om spes ielt kort innsatstid ved risikoobjekter. Tidskravet beskrives som en avgjørende faktor for hendelses håndtering. For å kunne redde liv, slokke brann og redde materielle verdier er det kritisk at det går så kort tid som mulig fra brann - og redningsvesenet bl ir varslet til mannskap og utstyr er på stedet og kan håndtere hendelsen. Brannstudien diskuterer i kap. 9.3 «Responstid». «Brann - og redningsvesenet er den eneste av nødetatene som i landet sett under ett er lokalisert der folk bor, gjennom et nettverk a v flere enn 600 brannstasjoner. Tidskravet er en grunnleggende forutsetning for ivaretakelse av lokal beredskap og for organiseringen og dimensjoneringen av beredskapen. Innsatstid er definert i dimensjonerings - forskriftens 4-8 som: Den tiden det tar fr a innsatsstyrken er alarmert og til den er i arbeid på brann - /skadestedet. Brann - og redningsvesenet har predefinerte tider som skal overholdes ved innsats mot brann, basert blant annet på innbyggertall i tettsted og særskilte risikoobjekter og risikoområ der. Dette har tradisjonelt vært førende for lokalisering av b rannstasjoner. 7 Omorganisering av regionene, DSB NOU 2012:14 Rapport fra 22.juli - kommisjonen 9 NOU 2013: 9 Politianalysen 10 Brannstudien, Rapporten fra arbeidsgruppen som har vurdert brann - og r edningsvesenets organisering og ressursbruk, desember Samfunnsøkonomisk analyse i tilknytning til regionene, Analyse & Strategi, Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-8, 3.ledd. Side 1 7 av 26 69

70 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Brann - og redningsvesenet har i dag ikke tidskrav fra nødstilte tar kontakt med nødalarmerings - operatøren til brann - og redningsvesenet er alarmert. Innsatstid regulerer ikke for holdet i sentralen og d ette tidsrommet inngår dermed ikke i dagens tidskrav. Det er ingen tidskrav til hvor lang tid det skal ta før meldinger om brann besvares eller hvor lang tid det skal gå til mannskapene alarmeres. Arbeidsgruppen som utarbeidet Br annstudien foreslo å inkludere tid en det tar fra nødstilte ringer nødalarmeringssentralen til brann - og redningsvesenet er fremme på brann - /skadestedet, og kalle denne totaltiden for responstid. DSB har fått i oppdrag å revidere dimensjoneringsforskriften. Som en del av dette arbeidet skal direktoratet vurdere innføring av begrepet responstid som samtidig sikrer at dagens krav til innsatstid opprettholdes 13. Til sammenligning har Helsedirektoratet laget en tidslinje der de viktigste ti dsbeg repene ved akutte oppdrag og hasteoppdrag er lagt inn. 14 De bruker begrepet prehospital responstid, definert som tid en fra en instans blir oppringt/anropt til første pasient involvert i hendelsen får helsehjelp. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) 15 har definert AMK - t id til summen av AMK aksesstid ( tiden fra det ringer på linje til AMK - operatør svarer i telefonen) og AMK reaksjonstid ( tiden fra operatør svarer telefonen til operatøren iverksetter en respons). Det er ikke krav til AMK - tid, men anbefalt reaksjons tid 16 ved akuttoppdrag er i gjennomsnitt ett minutt, maksimalt tre minutter. Helsedirektoratets tidslinje fremgår av Vedlegg. Utgangspunktet for organiseringen og dimensjoneringen av beredskapen skal baseres på risikovurderinger. Antall og type risikoobjekter 17 som brann - og redningsvesenet har i sitt ansvarsområde vil være dimensjonerende for innsatstiden. I følge Brannstudien bør kravet til førsteinnsats være avklart i regionens risikoanalyser og bør fremgå av samarbeidsavtaler m e d kommunene Bemanning ved sammenlignbare sentrale r BDO har vært i kontakt med sentralen i Salte n vedrørende bemanning ved sentralen. En viktig komponent i vurdering av bemanning er folketall. K ommune ne deler kostnaden e til drift av sen tralen. Per dags dato er bemanningen fem vakt lag med tre operatører på vakt på dagtid. Det er aldri under to operatører på vakt. É n mottar melding og den andre starter håndteringen. De må ha mulighet til å kunne gå p å toalettet. Operatørene kan selv vurder e om noen av vaktene ellers kan gå med bemanning på to for å få turnus til å gå rundt ved feri e avvikling, sykdom, kursing. o.l. Ved bemanning på to er det situasjoner hvor den ene ikke får gått på toalettet dersom de får en hendelse. Det opplyses om at det blir vanskelig ere å finne vikarer da teknologien i sentralen er såpass avansert at man må ha jevnlig trening i bruk av den. Alle må si kkerhetsklareres og må kunne alle systemene som brukes. D et kan være mye som skal gjøres korrekt og i rett rekkefølge på kort tid. D en lengste sammenhengende hende l s e n de har håndtert er ca. tolv timer i strekk. Det te var brannen i JYSK - butikken på Hunstadsenteret. Med slike krevende og sammenhengende oppdrag blir 13 JDs oppdragsbrev til DSB, datert om revisjon av dimensjoneringsforskriften 14 Definisjonskatalog for den akuttmedisinske tjeneste, Helsedirektoratet, 1.utgave, 31.juli Nasjonale data fra Akuttmedisinske Kommunikasjonssentraler (AM K - sentraler) 1.tertial 2012, Helsedirektora tet 16 NOU 1998:9 Hvis det haster, Helse - og omsorgsdepartementet, 2.juni Jf. 4-8 Innsatstid i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 18 Brannstudien, kap Organisering og dimensjonering av beredskap og innsats. Side 1 8 av 26 70

71 Rapport Hamar kommune Utredning sentral det krevende med kun to på vakt sentralen i Salten erfar er at en sentral med b efolkning på i bør bemannes med fem vakt lag med minst tre operatører på vakt, helst fire Oppsummering Lov om kommunal beredskapsplikt stiller i 7 og 8 krav om øvelser, opplæring og evaluering etter øvelser og u ønskede hendelser. Vi er kjent med at det har vært flere store og samtidige hendelser i regionen. En gjennomgang av disse hendelsene vil kunne avdekke hvorvidt bemanningen er på rett nivå. I tillegg vil man få oversikt over hvorvidt sentralen gjennomfø rte alle lovpålagte oppgaver på en kvalitetsmessig god måte under håndtering av hendelsene. Planlegging og gjennomføring av øvelser skal baseres på kommunenes ri siko og sårbarheter. For å vurdere om antall operatører ved sentralen sikrer kontinuitet i tjenestene som skal leveres, bør en slik øvelse være å «stresstest e» sentralen. Stresstest kan gjennomføres ved å teste hvor lang tid dagens bemanning bruker på å gjennomføre alle lovpålagte oppgaver ved to eller tre parallelle hendelser. Resultatet av denne testen kan gi indikasjon på om bemanningen er god nok til å utføre oppgavene sentralen forventes å gjennomføre. Dersom kommunen ønsker å tilføye tilleggstjenester kan man utvide testen til å stressteste bemanningen med et utvalg tilleggstjenester og eventuelt sett e et tidskrav til sentralen. Oppdragsgiver har oppgitt følgende operatørbemanning for en slik stresstest: Hverdag: T re på dagtid, to på natt. Lørdag: T re på dagtid ( to hver femte lørdag), to på natt Søndag: T re på dagtid, to på natt Ved større enheter og regioner vil operatørene håndtere flere hendelser. I en samfunnsøkonomisk analyse i tilknytning til regionene 20, utarbeidet på oppdrag fra Direktoratet som samfunnssikkerhet og beredskap i 2013, er det utarbeidet en modell som esti merer bemanningsbehov på grunnlag av befolkningens størrelse i regionen. Modellen er basert på en regresjonsanalyse av forholdet mellom befolkningens størrelse og bemanningen ved en antall sentraler som ble dybdeintervjuet i forbindelse med utarbei delse av rapporten. F or sentralen Innlandet estimeres et behov for 17,6 årsverk for 2013, 18,4 årsverk i 2023 og 19,1 årsverk i sentralen har per dags dato 16 ansatte i 100 % stillinger, av disse 12 operatørstillinger. Tre andre ansatte kan f ylle turnus ved behov (kursfravær, sykdom o.l.). Det innebærer at bemanningen i sentralen på Innlandet er lavere enn det estimerte behovet. Det fremgår av statistikken over antall nødanrop som er gjengitt i den samme rapporten at Hedmark og Oppland ogs å hadde noe lavere antall nødanrop enn folketallet skulle tilsi. Dette illustrerer ytterligere at bemanningsbehovet må baseres på en lokal vurdering for den aktuelle sentralen. Fokus på tidsb ruk i sentralen vil kunne påvirke total innsatstid (responsti d) positivt slik at sentralens førstereaksjon blir en del av brannvesenets totale innsatstid. En kjede er aldri sterkere enn dens svakeste ledd sentralen er et ledd i en kjede som utrykningsstyrke n er avhengig av for å gjøre en rask og god inns ats. Det bør vurderes om sentralen bør innføre normgivende reaksjonstid. Helsedirektoratet har anbefalt reaksjonstider for AMK - sentralene og total responstid for helsekjeden. J ustis - og beredskapsdepartementet (J D ) har uttrykt ønske om å vurdere innfør ing etter - alder - og - etter - fylke - per - 1.januar.registrert framskrevet sa Analyse & Strategi: Samfunnsøkonomisk analyse i tilknytning til regionene, Oakland, 1998 Side 19 av 26 71

72 Rapport Hamar kommune Utredning sentral av responstid som en del av revisjon av dimensjoneringsforskriften. Vi anbefaler at det settes et slikt mål for regionen uavhengig av at det ikke finnes et nasjonalt mål. 7. Anbefalinger og avsluttende kommentarer På grunnlag av gjennomgangen over, anbef aler vi at arbeidet og kontantstrømmene knyttet til ABA - alarmer organiseres på en slik måte at inntekten som bokføres i regnskapene til sentralen er begrenset til deres andel, det vil si at dagens praksis hvor hele inntekten for avtalekommunene inntekt sføres ved sentralen og kommunenes andel på sin side kostnadsføres, opphører. Når flere andre tilleggstjenester allerede er besluttet avviklet, vil forventet omsetning til andre enn deltagerkommunene med dette være under 20 %, slik at kravene i anskaff elsesforskriftens kapittel 3 kan overholdes. Vi anbefaler også at det gjøres gjeldende en kompensasjon til sentralen for mottak av ABA - alarmer tilsvarende en markedspris per avtale. Markedsprisen erstatter dagens inntekt på 20 % av ABA - omsetningen i de kommunene som sentralen av avtale med, og må gjøres gjeldende for samtlige deltagerkommuner, slik at også de kommunene som i dag nyter godt av kostnadsfrie alarmmottakstjenester, fremover vil betale en relevant andel av kostnadene. Dersom det tilbys admin istrative tilleggstjenester til avtalekommunene, må disse prises separat. Her anbefaler vi at det benyttes en kostnadsbasert prising med en påslagsprosent som reflekterer risiko for svingninger i aktivitetsnivå, likviditetseffekter og andre momenter som på virker kostnadene i sentralen knyttet til denne typen tilleggstjenester. Det har vært mye fokus på alarmtjenester fra brannvesenet de siste årene, herunder særlig i Asker og Bærum, der blant annet NHO og private leverandører av slike tjenester har gitt dette stor oppmerksomhet i relasjon til statsstøtteregelverket. Dette medfører at det er viktig å ha ryddighet og transparens omkring økonomien i denne typen tjenester, herunder også andre tjenester som ikke kan sies å være en del av kjernetjenesten til e n kommune. Det er derfor, etter vår vurdering, vesentlig at alle tjenester som ikke kan sies å være en kjerneoppgave prises til markedspris. Vi anbefales at det gjøres en risiko - og sårbarhetsanalyse for regionen og settes mål for regionens totale respons tid ved hendelseshåndtering, fra alarmmot tak til hendelseshåndtering. Dimensjoneringen av bemanningen i sentralen bør testes og evalueres opp mot denne målsettingen. Vår vurdering av bemanningen ved sentralen gir ikke grunnlag for å forvente at det vil være mulig å redusere bemanningen og dermed kostnadene vesentlig, selv om et antall tilleggstjenester ikke videreføres. Bemanningen synes allerede å være på en minimum av det som er nødvendig for å sikre en fungerende sentral. Et eventuelt inntektsbor tfall som følge av omorganiseringen må derfor kompenseres ved økt brukerbetaling fra deltagerkommunene. Det eksakte beløpet som må kompenseres fra hver enkelt kommune må fastsettes i forbindelse med budsjettprosessen. I kapittel 5.1 argumenterer vi for at markedspris er beste metode for å fastsette pris på alarmmottakstjenesten levert av sentralen til det enkelte brannvesen. Brannvesen er enten organisert som IKS eller som en del av kommunen. Der brannvesenet er organisert som del av kommunen er alarmtj enesten ikke underlagt skatteplikt. Erfaringsvis er slik praksis å anse som konkurransevridende, da kommuner som selger kommersielle tjenester kan tilby disse med en rabatt tilsvarende den til enhver tid gjeldende skatte effekten uten at dette påvirker eier nes avkastning. 22 En slik konkurransevridende effekt kan motvirkes ved at de kommersielle tjenestene som tilbys av 22 Se Analysesenteret: -- publication s/press - releases/state - aid/nr/2423 Side 20 av 26 72

73 Rapport Hamar kommune Utredning sentral brannvesenet skilles ut i et eget aksjeselskap med skatteplikt. Det har ikke vært en del av oppdraget å vurdere konsekvenser for organiseringe n av brannvesenet som følge av at det tilbys tilleggstjenester i et konkurranseutsatt marked, men vi anbefaler at dette avklares slik at man unngår klager til ESA. Vi vil for øvrig tillegge at pågående utvalg for oppdatering av kommunelovgivningen ser på g enerell mulighet for skatteplikt for kommersielle tjenester. Dette kan også tenkes påvirke kostnadene til sentralen i fremtiden, da enkelte av deres tjenester også kan falle inn under skatteplikten. Side 21 av 26 73

74 Rapport Hamar kommune Utredning sentral 8. Vedlegg 1 ABA - Øvelse ABA priv at bolig ABA vaktselskap Akutt forurensning Andre oppdrag Avbrutt utrykning Berging av verdier Bistand politi Brann annet Brann gjenoppblussing Brann i annet kjøretøy Brann i buss Brann i bygning - Brann i bygning for øvrig Brann i bygning - Bygning med risikogruppe Brann i campingvogn/telt Brann i el installsjon u/bygning Brann i fritidsbåt Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovp ålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Brann i gress - eller innmark Lovpålagt tjeneste Brann i lastebil Brann i motorreds kap og maskiner Brann i personbil - Bil for øvrig Brann i skog - eller utmark Brann i skorstein Brann i søppelcontainer Brann i søppelkasse Brann i tog Brannforebyggende oppdrag Brannhindrende tiltak annet Brannhindrende tiltak komfyr Bålbrenning varslet Dyreoppdrag Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjen este Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Side 22 av 26 74

75 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Fa lsk melding Feilringing Fjerning av løst objekt eller is Heisstopp Helseoppdrag annet - Annet helseoppdrag Helseoppdrag annet - Bistå ambulanse Helseoppdrag annet - Bistå hjemmetjenesten Helseoppdrag annet - Hjertestans Helseoppdrag bære/løfte Ikke reell nødmelding Informasjon til sentralen Intern hjelpetjeneste Naturhendelse annen Naturhendelse annet skred Naturhendelse flom Nødanrop viderekoble Nødanrop viderekoble Nødanrop konferansekontroll Oppdrag fra andre alarmer Oppdrag viderevarslet andre Person i vann - Person i innsjø RVR uten foregående innsats Skogb rannvakt med fly Test Test anrop Togulykke Trafikkulykke Trussel om selvdrap Ubetydelig forurensning Uhell farli g stoff uten utslipp Ulykke båt eller skip Ulykke/redning annet Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt t jeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjene ste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tj eneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Side 23 av 26 75

76 Rapport Hamar kommune Utredning sentral Unødig alarm vaktselskap Unødig kontroll av melding Viderekoblet 112 Vi derekoblet 113 Viderekoblet andre Øvelser sentral Øvelser brannvesen ABA - Teknisk alarm avklart Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Lovpålagt tjeneste Tilleggstjeneste ABA - Test av ABA - alarm Tilleggstjeneste ABA - Årskontro ll ABA feil bruk ABA feil plassert detektor ABA teknisk/ukjent Falsk ABA Heisstopp viderevarslet Oppdrag løst av 110 Teknisk ala rm viderevarslet Unødig andre alarmer ABA trygghetsalarm Innbruddsalarm viderevarslet Trygghetsalarm - Test av trygghetsalarm Trygghetsalarm - Trygghetsalarm avklart Trygghetsalarm - Trygghetsalarm gjenntatt utløst Trygghetsalarm - Trygghetsalarm viderevarslet Trygghetsalarm viderevarslet Unødig innbruddsalarm Tilleggstjeneste Tilleggstjeneste Tilleggstjeneste Tilleggstjeneste Tilleggstjeneste Tilleggstjeneste Tilleggstjeneste Tilleggstjeneste Tilleggstjeneste Tilleggstjeneste - videreføres ikke Tilleggstjeneste - videreføres ikke Tilleggstjeneste - videreføres ikke Tilleggstjeneste - videreføres ikke Tilleggstjeneste - videreføres ikke Tilleggstjeneste - videreføre s ikke Tilleggstjeneste - videreføres ikke Tilleggstjeneste - videreføres ikke Side 24 av 26 76

77 Rapport Hamar kommune Utredning sentral 9. Vedlegg 2 Må kunne ta imot enhver nød -/ u lykkesmelding 24/7, 365 dager i året Sikre at nødvendig informasjon fra den nød stilte innhentes raskt og korrekt Hente inn nok informasjon slik at rett ressurs alarmeres Iverksette ev t. trippelvarsling uten vesentlig tidstap Koble opp samtale/ lyttefunksjon slik at politi og helsepersonell ved behov for formidling av nødvendig infor masjon kan få dette i samme samtale Overføre samtale og opprinnelsesmarkering direkte til riktig nødalarmeringssentral når oppfølgingsansvaret ligger hos politi, helsevesen eller annen nødalarmeringssentral for brann Alarmere ledere og innsatspersonell ute n tidstap Alarmere innsatspersonell lagvis, eventuelt i større enheter Automatisk logge viktige opplysninger som tidspunkt, telefonnummer og adresse Alarmere brannsjef og overordnet vakt Sikre bekreftelse på at utrykningsleder eller overordnet vakt har mo ttatt meldingen, at det lokalt er tatt ansvar og ledelse av den videre innsatsen og at samband er opprettet Kunne hente inn ekstra personellforsterkning v / store ulykker eller v / sammenfall av flere ulykker Sikre ledelse dersom nødalarmeringssentralen ikke o ppnår kontakt med ledende personell Kunne doku mentere nødmeldinger i ettertid Sikre loggføring av brannvesenets innsats slik at det kan brukes som hjelpemiddel ved rapportskriving og evaluering av innsatsen, herunder: o T idspunkt når brannvesenet kjører ut o N år man er framme på skadestedet o R essurser i innsats o M elding om ytterligere ressursbehov o B ekreftelse på eventuelt savnede/innesperrede personer o K ort situasjonsrapport ved ankomst skadestedet o S pesielle forhold på skadestedet eller uventede hendelser under i nnsatsen o S tart røyk -/kjemikalidykking o A vsluttet røyk -/kjemikalidykking o Si tuasjonen under kontroll o N år brannen er slukket/oppgaven er utført o N år m an er tilbake på brannstasjonen Ved a utomatiske brannalarmanlegg (ABA): ABA og slokkeanlegg som gjelder særskil te brannobjekt bør kobles direkte o pp mot nødalarmeringssentralen Side 25 av 26 77

78 Rapport Hamar kommune Utredning sentral 1 0. Vedlegg 3 Figur 1 De viktigste tidsbegrepene ved akutte oppdrag og hasteoppdrag. (Kilde: Prosjekt Semicolon; Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede) Side 26 av 26 78

79 NOTAT vedr 110-sentralen økonomi. Økonomigruppa avholdt møte 5.9 på Hamar brannstasjon, hvor følgende var til stede: Geir Maller, brannsjef HIB, Nils-Erik Haagenrud, brannsjef MHBR, Trond Brenden, leder 110-sentralen, Jan Roger Sætren, prosjektleder ny 110-sentral, Jon Håkon Øverhaug, leder av økonomigruppa i 110-prosjektet. Dagens lovkrav er lagt til grunn. Forventede lovkrav/forskrifter fra overordnet myndighet som «antas vil komme» skal beskrives men ikke legges til grunn i en prisvekst/bemanningsøkning. Slike forhold vil bli behandles særskilt når det kommer. Det er foretatt budsjettering basert på erfaringstall, lovkrav, pris- og lønnsvekst. For Hamar kommune som vertskapskommune er det viktig å ikke bli satt i en uheldig økonomisk posisjon. Dette ivaretas gjennom punkt i saksutredningen: «Det skal foretas et etteroppgjør basert på faktiske regnskapstall innen utgangen av 1. mai etterfølgende regnskapsår.» Økonomigruppa har kommet fram til en innbyggerbetaling på kr. 46,12. Økningen begrunnes i prisøkning fra BDO (Brann Driftsorganisasjon)/Direktoratet for nødkommunikasjon, til leveranse av nødnett. Det tilsvarer en kvartalsvis økning på kr , altså en årlig merutgift på kr Prising av ABA-alarmer. Det benyttes markedspris, dvs minste registrerte markedspris, kr 360,- uten adm. kostnader. Adm. kostnader er beregnet til kr Det anslås at 40% av 1,5 årsverk ved 110-sentralen vil gå med til administrasjon av ABA-alarmer. I tillegg er det beregnet en andel for tilpasning/kontorutgifter. Det prises med noe fortjeneste. I sum vil dette bety en samlet adm. kostnad på kr. 510 pr ABA-alarm. Det er i budsjettforslaget for 2018 bygd på dagens kjente pensjonskostnader. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til denne utgiften. HR-avdelingen i Hamar kommune sammen med KS-konsulent jobber videre med spørsmål knyttet til dette. Budsjettforslag 2018 for 110-sentralen på aggregert nivå: Konto og tekst fra MHBR sitt budsjettoppsett BUDSJETT 2016 BUDSJETT 2017 FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 SUM DRIFTSINNTEKTER SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT RESULTAT INNTEKTER VAREFORBRUK LØNNSKOSTNADER DRIFTSKOSTNADER Det er i budsjettet lagt til grunn et innbyggertall på Vedlagt følger forslag til detaljbudsjett 110-sentralen for 2018, samt brev fra BDO/Direktoratet for nødkommunikasjon. Hamar, Jon Håkon Øverhaug 79

80 BUDSJETTFORSLAG 2018 FOR INNLANDET 110-SENTRAL ØKO-gruppa Konto og tekst fra MHBR sitt budsjettoppsett BUDSJETT 2016 BUDSJETT 2017 FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 kr 46,12 pr. innbygger for samarbeidskommunene (D16/3 SUM DRIFTSINNTEKTER (kr 43,00 pr. innb. i 2017) SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT RESULTAT AV FINANSPOSTER RESULTAT Forklaring/kommentarer: Gebyr for alarmmottakere Tilkn.avg. nye ABA : 150 pr. år? Andre mva-pliktige salgsinnt Stavkirkene igjen ABA-alarmer ABAtjenester for samarb.kommunene,inkl. adm.(3450 alarme Gebyr for ab. trygghetsalarm Trygghetsalarmer for Elverum k., utgår Tilfeldige inntekter - avg.fri Ref. fra andre kommuner Driftstilskuddet fra samarbeidskommunene Mva-kompensasjon drift 25% Internsalg ABA MHBR, utgår Andre refusjoner (Bruk av fond) 0 INNTEKTER Internkjøp pst ABA MHBR : utgår Kjøp fra Elverum kommune ikt-tjenester, utlønning mv.: utgår her VAREFORBRUK Lønn i faste stillinger Avtalefestet vakttillegg Avtalefestet kveld/natt-till Avtalefestet vakttillegg vikarer Vakttillegg til ferievikarer for vaktpersonell Ferievikar Lønn til ferievikarer for vaktpersonell Vikarlønn Lønn til vikarer (12 uker kurs, 23 %, og 5 % sykefravær) Avtalefestet vakttillegg vikar Vaktillegg til vikarer (12 uker kurs, 23 %, og 5 % sykefravær) Avtalefest helligd. Tillegg Avtalefestet kveld/natt-till

81 Avtalefestet lør-søn.tillegg Overtid Usikkerhet Hjemmeberedskapstillegg Telefongodtgjøring Personforsikring Styrehonorar Pensjonsinnskudd prosent Arbeidsgiveravgift Sykelønnsrefusjon Refusjon for fødselspenger LØNNSKOSTNADER Avskrivninger utstyr Momskomp. 25% drift Husleie Leie/leasing av transportmidl ? Vurderes senere Leie/leasing av inv./utstyr Inventar og utstyr Datautstyr Kommunikasjonsutstyr Service-/driftsavtaler utstyr Drift/vedl.hold egne transpm Revisjonshonorar Bistand fra revisor Kjøp av tjenester, vertskomm Kjøp av Utønninng, fakt., regnskap, innkjøp mv. Kjøp av IKT-tjenster adm Leie av IKT til administrasjon (PC, vertsmaskin, E-post, bredbå Betaling til andre pst ABA tilbake iht. "ABA-ordning" (som utgår her) Kontorutgifter Abonnementer Kjøp av kartverk/kartløsning Telefonavgift o.l IT-kommunikasjon/internett IKT til 110-tjenesten Årsavgift Drivstoff og rekvisita

82 Utstyr til maskiner/biler Skyss og kostgodtgjøring Ev. bilordning med Hedmarken brannvesen tas herfra Skyss off. transportmidler " Kommunal bevertning Informasjon o.l Kontingenter OU-kontingent Gaver/velferdstiltak Forsikring biler Forsikring ansvar Forsikring ansatte Bedriftslege BHT er Frisk HMS for Hamar k. Arbeidstøy Utgifter til egne kurs/møter Kurs og opplæring eksternt Også deler av reiseutgiftene TV-lisens Andre lisenser Nødnett, avgift BDO Sentralen sier fra Økningen må dokumenteres Entreprenør (andre tjenester) Andre driftsutgifter DRIFTSKOSTNADER

83 GRUNNLAG FOR FOR BUDSJETTFORSLAG SENTRALEN Lø Lønnsber HELTID ansvar 111 Grunnlønn Tilleggslønn Stilling/funksjon Still- Årslønn Årslønn m/ Vakttillegg Andre Navn størr. (reg.lønn) fp.avs fast tillegg 1 Leder 1, Tekniker 1, Adm 1, , Sum administrasjon 3, Vaktleder 1, Vaktleder 1, Vaktleder 1, Vaktleder 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Helligdagstillegg Sum operatører 13, Sum 16, i 2017 Vakttillegg: Kv/natt: kr 57633, lør/søn: kr 27143, til sammen kr 84776, pluss ca. 2,5 % for Helligdagstillegget anslås til 23 % av fast vakttillegg 83

84 innb.) er *510,-) 84

85 ånd) 85

86 s 86

87 regning Øko-gruppa Avgifter og sum Sum till. m/ A.avg. Pensj. SUM fp.avs L.taker

88 BUDSJETTFORSLAG 2018 FOR INNLANDET 110-SENTRAL ØKO-gruppa Konto og tekst fra MHBR sitt budsjettoppsett BUDSJETT 2016 BUDSJETT 2017 SUM DRIFTSINNTEKTER (kr 43,00 pr. innb. i 2017) SUM DRIFTSKOSTNADER FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 kr 46,12 pr. innbygger for samarbeidskommunene (D16/3 DRIFTSRESULTAT RESULTAT Forklaring/kommentarer: INNTEKTER VAREFORBRUK LØNNSKOSTNADER DRIFTSKOSTNADER

89 GRUNNLAG FOR FOR BUDSJETTFORSLAG SENTRALEN Lønnsb HELTID ansvar 111 Grunnlønn Tilleggslønn Stilling/funksjon Still- Årslønn Årslønn m/ Vakttillegg Andre Navn størr. (reg.lønn) fp.avs fast tillegg 1 Leder 1, Tekniker 1, Adm 1, , Sum administrasjon 3, Vaktleder 1, Vaktleder 1, Vaktleder 1, Vaktleder 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Operatør 1, Helligdagstillegg Sum operatører 13, Sum 16, i 2017 Vakttillegg: Kv/natt: kr 57633, lør/søn: kr 27143, til sammen kr 84776, pluss ca. 2,5 % for Helligdagstillegget anslås til 23 % av fast vakttillegg 89

90 innb.) 46,

91 beregning Øko-gruppa Avgifter og sum Sum till. m/ A.avg. Pensj. SUM fp.avs L.taker

92 k Mottagere seadresseliste Deres referanse: Vàr referanse: Dato: 13/ MAME OVERGANGSAVTALE FOR 3. LINIE SUPPORT FOR KONTROLLROM LEVERT I NQDNETTPROSIEKTET: Viser til brev datert med informasjon om support kommunikasjonssentralutstyr. av Leverandøravtalen for leveranseav support og reservedeler til kontrollrom levert gjennom Nødnettprosjektet utløpi Forhandlinger om enny avtalepågår fortsatt. Partene har blitt enige om en midlertidige avtale som sikrer 3. linje support inntil ny hovedavtale er på plass. Ny avtaleforventes å være klar ila. første halvår Endelig kostnad for tredjelinjesupport for l 10-sentralene vil avregnes mot beløpet i endelig avtale. Kostnaden for denne midlertidige avtalen vil gi en estimert kostnad på mellom pr kvartal. Endelig sum for 1. kvartal vil ikke bli endelig klart før i mai Summen vil være avhengig av den nye avtalen, antall kontrollrom totalt og gjeldene valuttakurs på faktureringstidspunktet. Vedlegg: Oversikt over når 3.linje support påløper for l 10 i Med vennlig hilsen.. [ä] ` Lj/f 1 ' `.Ski X~_2 ' I' l'7\ Nina Myren Bent Ottesen Avdelingsleder, DNK Seksjonsleder BDO/ BTS Kontoradresse: Postadresse: Telefon sentralbord: Telefaks: Saksbehandler: Nydalen allé 37a Postboks 7 Nydalen PlB Bent Ottesen Oslo 0410 Oslo Organisasjonsnummer: MVA 92

93 VEDLEGG Oversikt over når 3. linje support etter garantitid påløper 3. Iinjesupport midlertidig avtale 2017 ql q2 q3 4 Alarmsentral Brann Øst Justissektorens kurs- og øvingssenter (DSB) Asker og Bærum 110-sentral (Oslo 110 sentral) Oslo 110-sentral Romerike 110-sentral Vestviken 110-sentral IKS Innlandet 110- sentral Arendal 110-sentral X X Telemark 110-sentral Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS110-sentral Haugaland og Sunnhordaland 110-sentral X X X Hordaland 110~sentral Rogaland 110-sentral X X X X X X X X X X Møre og Romsdal 110-sentral KF Namdal 110-sentral Sør-Trøndelag 110-sentral X X X X X X X X X X Salten 110-sentral Finnmark 110-sentral Tromsø 110-sentral 2 93

94 Mottagere: Alarmsentral Brann Innlandet- 110-sentral Alarmsentral Brann Øst AS sentral Alarmsentralen 110 Telemark Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS sentral Arendal 110-sentral Asker og Bærum brannvesen IKS Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Finnmark 110 sentral Haugaland og Sunnhordland 110 sentral Hordaland 110-sentral Møre og Romsdal 110 sentral KF Namdal 110-sentral Oslo 110-sentral Rogaland brann og redning IKS Romerike 110sentral Salten brann 110 Sør Trøndelag 110-sentral Tromsø 110-sentral Vestviken 110 IKS 3 94

95 Sektor for oppvekst Vår ref.: 2017/ Saksbehandler: Trond Ole Myrvold 10720/2017 Arkiv: Dato: Saksframlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot / 2017 Saksnr. Utvalg Møtedato 17/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot 2016 / 2017 Rådmannens forslag til innstilling: Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot 2016/17 tas til orientering. Behandling Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Tilleggsforslag fra Nils Kvilvang Ap: HUOK stiller seg bak tilstandsrapportens anerkjennelse av ansattes, lederes, foreldres og elevers innsats for å utvikle oppvekstsektoren i Åmot kommune. Rådmannens forslag til innstilling med tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Tilstandsrapport for grunnskolen i Åmot 2016/17 tas til orientering. HUOK stiller seg bak tilstandsrapportens anerkjennelse av ansattes, lederes, foreldres og elevers innsats for å utvikle oppvekstsektoren i Åmot kommune Bakgrunn I Opplæringsloven heter det: 95

96 Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en mal for tilstandsrapport der det er lagt inn tema som det er obligatorisk å rapportere på. Årets tilstandsrapport følger denne malen. Vurderinger Rapporten bygger på data og resultater som er innsamlet gjennom Kostra, GSI, elevundersøkelsen og Skoleporten. Tilstandsrapporten som legges fram gir en status på situasjonen i Åmotskolen innenfor enkelte områder og enkelte årstrinn. De ulike vurderinger som er gjort er knyttet til det nasjonale kvalitetssystemet for skolesystemet som inneholder bl.a. nasjonale prøver og grunnskolepoeng. Tilstandsrapporten skal gi Åmot kommunestyre som skoleeier et grunnlag for å gi overordnede føringer for skoleutviklingen i Åmot. Rapporten skal i tillegg utnyttes internt til diskusjoner og utviklingsarbeid ved den enkelte skole. Rapporten skal også gi foreldre og andre interesserte en status over tilstanden i skolen innenfor utvalgte områder. Konklusjon Tilstandsrapporten 2016/17 gir en oversikt over at det er en mange positive trekk i utviklingen av skoleresultatene i Åmotskolene. Resultatene på nasjonale prøver, grunnskolepoeng og standpunktkarakterer har siste året vært i bra utvikling. Utfordringen og jobben nå er å opprettholde slike gode resultater over tid som kan skape grobunn for at flere av våre ungdommer gjennomfører videregående. Dette arbeidet er særs viktig for å oppfylle de krav som Kommuneplanen for Åmot setter når det gjelder tidlig innsats og god forebygging. En god skole vil på sikt bidra til god folkehelse i Åmot. 96

97 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Søndag 17. september, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016/2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Organisasjonene Skoler X Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen X Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen X Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor 97

98 Kan inneholde data under publiseringsgrense. benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

99 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Driftsutgifter pr. elev Åmot m.m Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden el. oftere (%) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...31 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

100 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for viser at Åmotskolen har beholdt utviklingen både når det gjelder elevresultater og elevenes læringsmiljø. Dette vil med forholdsvis små kull, statsistisk sett variere noe fra år til år. Særlig viser grunnskolepoengene for 10.trinn våren 2017 at vi har gjort enda et hopp oppover og nå ligger vi på 43,2 mot 42,2 våren Skolene er fornøyd med at resultatene er så gode, og det blir viktig å reflektere over hva som har ført til disse resultatene de to siste årene. Både lærere,barnehagelærere, skoleledere og ikke minst elevene og foreldrene fortjener honnør for den innsatsen som er lagt ned i arbeidet i Åmotskolen og barnehagen de siste årene. Herunder kan vi peke på det arbeidet som er gjort med "vurdering for læring", ungdomstrinn i utvikling og ellers et systematisk skoleutviklingsarbeid som en årsak til den positive utviklingen av skoleresultatene. Nå er vi også i gang med FoU-prosjektet «Kultur for Læring» som også har som mål å bedre skoleresultatene og bedre gjennomføringen i videregående. Tabellen nedefor som er hentet fra elevundersøkelsen er tatt med for å gi et bilde av trenden de siste årene vedrørende dette. På barnetrinnet har tallene stort sett holdt seg stabile på elevundersøkelsen. På ungdomsskolen har vi over tid opplevd en liten bedring når det gjelder elevundersøkelsen. Fortsatt bør vi ha fokus på å stabilisere elevresultatetene på tilfredstillende nivå og som ikke avviker for mye fra nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen viser at mobbeindikatoren holder seg på et stabilt lavt nivå. Vi må fortsette arbeidet med å sikre elevene i Åmotskolen et godt og trygt læringsmiljø. Det kan fortsatt se ut til at Trivselslederprogrammet har hatt godt innvirkning i Åmotskolen. Dessuten må vi ta innover oss det nye i opplæringsloven vedrørende å sikre elevene et godt og trygt miljø på skolen. Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Åmot kommune skoleeier Åmot kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Læringskultur ,1 4,6 4,2 4,2 Elevdemokrati og medvirkning Faglig utfordring Felles regler Trivsel Mestring 4,0 4,5 3,8 3,4 4,4 4,0 4,4 4,1 4,5 4,7 4,5 4,0 4,5 4,7 4,5 4,3 4,0 4,2 4,1 4,0 Utdanning og yrkesveiledning Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Støtte hjemmefra Mobbet av andre elever på skolen 4,6 4,8 4,5 4,3 4,1 4,5 4,1 4,1 4,0 4,4 4,0 3,8 4,3 4,7 4,6 4,5 1,2 1,1 1,1 1,1 Side 4 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

101 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Åmot kommune skoleeier Åmot kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Læringskultur 3,5 3,8 3,9 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,5 3,2 3,3 Faglig utfordring 3,9 4,3 4,3 4,3 Felles regler 3,8 4,1 3,8 3,9 Trivsel 4,1 4,1 4,0 4,1 Mestring 3,9 3,9 4,0 4,1 Utdanning og yrkesveiledning 3,7 4,0 4,0 3,6 Støtte fra lærerne 4,0 4,1 4,1 4,0 Motivasjon 3,5 3,5 3,7 3,6 Vurdering for læring 3,4 3,4 3,2 3,4 Støtte hjemmefra 3,7 4,1 4,3 4,0 Mobbet av andre elever på skolen 1,3 1,1 1,1 1,2 Systemer for skoleutvikling Skolene i Åmot har arbeidet med skoleutvikling siden 2011/12 i samarbeid med Veilederkorpset fra Udir. Resultatet av dette er bl.a. arbeidet med «Vurdering for læring», samt at Åmot ungdomsskole har gjennomførtprosjektet «Ungdomstrinn i Utvikling» med særlig fokus på klasseledelse. Utfordringen nå er å fullføre arbeidet med å innarbeide Åmotstandarden til å være et verktøy og en del av lærernes praksis. Etter at det våren 2015 ble gjennomført en ny ståstedstanalyse blant lærerne i Åmotskolen, er det som sagt etablert en strategiplan for Åmotskolen for perioden I denne legges det spesielt vekt på en videreføring av de satsingsområdene som er startet opp og utvikle Åmotskolen til å bli en lærende organisasjon. Nyere utdanningsforkning som blant annet Thomas Nordahl står bak (prosjektet Bedre Læringsmiljø) konkludere med at "et helhetlig arbeid med kvalitetsheving av læringsmiljøet ser ut til å gi de beste resultatene". En ny og langsiktig strategiplan i tillegg til Politisk plattform for skole- og barnehagen i Åmot skal peke ut retningen for en slik helhetlig satsing og kvalitetsheving av læringsmiljøet. En viktig suksessfaktor vil være å dele og videreforedle den gode praksisen som finnes i Åmotskolen i et langsiktig arbeid med kompetanseutvikling. Strategiplanene våre innenfor skole og barnehager skal revideres og evt. samkjøres slik at de dekker hele utdanningsløpet. Åmotskolen er deltakende i prosjektet "Kultur for læring" som er administrert av Fylkesmannen og det faglig ansvaret ligger hos Senter for praksiskrettet utdanning (SePu), Høgskolen i Hedmark. Om prosjektet: Forsknings- og utviklingsprosjektet har som mål å forbedre læringsmiljøet, øke læringsutbyttet og gjennomføringen i videregående opplæring i hele Hedmark, der aktørene sammen skaper en kultur for læring på alle nivåer i skolesystemet. Prosjektperioden spenner fra høsten 2016 til vår Prosjektet Side 5 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

102 Kan inneholde data under publiseringsgrense. er planlagt slik at pedagogisk praksis forbedres kollektivt i alle skoler. De ulike elementene i prosjektet bygger på solid kunnskap fra forsknings- og forbedringsarbeid både nasjonalt og internasjonalt, og det er i norsk sammenheng unikt at et helt fylke går sammen om å løfte kvaliteten i skolene. Prosjektet har disse målene: 1. Elevenes grunnleggende ferdigheter i sentrale skolefag skal forbedres. I dette ligger også at skolene vil bli satt i stand til å utvikle ferdigheter for fremtiden. Dette skal dokumenteres gjennom bedre resultater på kartleggingsundersøkelsene i FoU-prosjektet, på nasjonale prøver og en økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. 2. Det vil bli utviklet en nettressurs for analyse av kartleggingsresultater og bruk av forskningsbasert kunnskap for å forbedre elevenes læringsutbytte. Skoleeier, skoleledere og lærere skal analysere resultater fra kartleggingsundersøkelser og anvende dataene for å forbedre læringsmiljøet og egen undervisning. 3. Lærernes og skolens kollektive kompetanse skal videreutvikles og forbedres gjennom systematisk arbeid med profesjonelle læringsfellesskap i de enkelte skolene og i samarbeid i og mellom kommunene. Oppvekstforums faggruppe, som består av Fylkesmannen, skoleeiere, høgskolen og interesseorganisasjoner, vil fungere som nettverket som sikrer at dette samarbeidet skjer. Deltakelse i "Kultur for læring" gir oss mulighet til å få ta del i praksis og kompetanse som kan hjelpe oss videre på de områdene vi har utfordringer på, og at vi kan stabilisere resultatene for læringsutbytte, grunnskolepoeng og gjennomføringen i videregående som ligger nærmere et nasjonalt nivå over tid. Fylkesmannen hadde tilsyn på Åmot ungdomsskole våren 2015, og overordnet tema var å se på hvilke systemer Åmot kommune har jfr. Opplæringsloven for å sikre at alle elever får et likeverdig opplæringstilbud av høy kvalitet. Sentrale tema for tilsynssatsingen var: Skolens arbeid med elevenes opplæring i fag Skolebasert vurdering Forvaltningskompetanse Etter at dokumentasjon ble sendt inn er tilsynet avsluttet og vi har fått godkjent de systemer som ble etablert på dette området. Foreldresamarbeid og tverrfaglig samarbeid I en helhetlig satsing på å utvikle et positivt læringsmiljø på skolene våre inngår foreldre som en viktig samarbeidspartner og aktør. Vi har revidert og startet opp et bredere opplegg for foreldreskole i 1.trinn på barneskolene og 8.trinn på ungdomsskolen. Resurssituasjonen KOSTRA tall og GSI tall viser at Åmot kommune bruker færre ressurser på skole enn sammelignbare kommuner, Hedmark og nasjonalt. For 2016 er netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av samlede driftsutgifter i Åmot kommune-14,7 %, tallene for Kostragruppe 2-18,5 %, Hedmark- 17,8 % og landet- 18,1 %. Vi har lavere lærertetthet til tross for at vi har to små skoler Side 6 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

103 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Det er en målsetting å oppretthold lærerårsverkene i kommunen på minimum nåværende nivå. Åmot kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 47,7 46,7 46,1 47,6 49,9 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 95,1 95,8 100,0 100,0 97,5 Åmot kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Antall elever og antall lærerårsverk har holdt seg stabilt i perioden fra 2012, en liten økning i 2016/2017 som bl.a. skyldes styrking av lærertettheten i 1.-4.trinn. Foreløpig prognose er at elevtallet vil holde seg på et jevnt nivå utover. Side 7 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

104 Kan inneholde data under publiseringsgrense Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Det er en målsetting om å opprettholde lærertettheten på minimum nåværende nivå. Side 8 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

105 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

106 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Til tross for at Åmot kommune har 2 små grendeskoler som er fådelte, har kommunen lavere lærertetthet enn kommuner i Kostragruppe 2 og Hedmark fylke. Forskjellen for ungdomsstrinnet er enda større enn det vi finner for barnetrinnet. Dette innebærer at Rena barneskole og Åmot ungdomsskole er rasjonelle enheter som oppveier de ekstra kostnadene ved driften av de små grendeskolene. Kostratallene bekrefter dette inntrykket for skolesektoren. Åmot kommune bruker en mindre del av budsjettet og et mindre kronebeløp pr. elev enn sammenlignbare kommuner, Hedmark fylke og nasjonalt nivå Driftsutgifter pr. elev Åmot m.m. Lokale mål Driftsutgifter pr. elev bør ikke ligge lavere enn sammenlignbare kommuner. (Kostragruppe 2) Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Driftsutgifter per elev Åmot kommune skoleeier Kommunegruppe Hedmark fylke Nasjonalt Lønnsutgifter per elev Åmot kommune skoleeier Kommunegruppe Hedmark fylke Nasjonalt Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Åmot kommune skoleeier Kommunegruppe Hedmark fylke Nasjonalt Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter Åmot kommune skoleeier 83,1 82,4 87,5 88,1 88,2 Kommunegruppe 02 81,3 81,7 82,0 81,3 82,6 Hedmark fylke 82,4 82,9 84,3 84,9 85,2 Nasjonalt 80,0 80,3 81,1 81,2 81,9 Side 10 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

107 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Åmot kommune skoleeier Kommunegruppe Hedmark fylke Nasjonalt Åmot kommune skoleeier, Grunnskole, Driftsutgifter pr. elev Åmot m.m., Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Dette viser at Åmot har mindre driftsutgifter pr. elev enn sammenlignbare kommuner, Hedmark og nasjonalt, dvs. korrigerte brutto driftsutgifter til skole er kr mindre enn i kommunegruppe Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet av andre elever på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet av andre elever på skolen og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent): Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 11 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

108 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Elevundersøkelsen 7.trinn: Støtte fra lærerne: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på minst 4,4. Vurdering for læring: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på minst 4,0. Læringskultur: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på 4,2. Mestring: På en skala fra 1-5 har kommunen som målsetting å ligge på 4,2. Elevdemokrati og medvirkning: På en skal på 1-5 har kommunen som målsetting å ligge på 4,0. Her har vi en vei å gå på barnetrinnet. Mobbing på skolen: Opprettholde verdier ned på 1,0, som vil vise at det er lite mobbing på skolen. Her ligger vi godt an sammelignet med kommunegruppe 2, Hedmark og nasjonalt. Elevundersøkelsen 10.trinn: Støtte fra lærerne: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på minst 4,1. Vurdering for læring: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på minst 3,5. Læringskultur: På en skala på 1-5, har kommunen som målsetting å ligge på 4,0. Mestring: På en skala fra 1-5 har kommunen som målsetting å ligge på 4,1. Elevdemokrati og medvirkning: På en skal på 1-5 har kommunen som målsetting å ligge på 3,4. Mobbing på skolen: Opprettholde verdier ned på 1,0, som vil vise at det er lite mobbing på skolen. Her ligger vi godt an sammelignet med kommunegruppe 2, Hedmark og nasjonalt. Side 12 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

109 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

110 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Støtte fra lærerne: Indikatoren viser at elevene i Åmot skolen i stor grad er fornøyd med den støtten og faglige oppfølgingen de får fra lærerne sine. Vurdering for læring: I Åmotskolen ble Vurdering for læring satt i fokus på alle skoler etter prosessen med Veilederkorpset i Dette arbeidet pågår enda og det skal utarbeides en forventingsnorm (Åmotstandard) på vurderingspraksis i Åmotskolen som lærerne sammen med skolelederne skal implementere i Åmotskolen. Side 14 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

111 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Læringskultur: Det er et uttalt mål i planverket til Åmot kommune å bygge en god kultur for læring. I Åmotsamfunnet som i samfunnet forøvrig, skal kunnskap- og kompetansebygging vektlegges. I denne satsingen er ikke minst et godt samarbeid med foreldrene og lokalsamfunnet forøvrig viktige suksessfaktorer. Dessuten er vi med i et felles skoleutviklingsprosjekt «Kultur for læring» administrert av Fylkesmannen som har dette som fokusområde. Foreldreskole kan også være et viktig virkemiddel for dette. Resultatene på grunnskolepoeng i 10.trinn kan også være en indikasjon på at vi er på rett vei i så henseende. Mestring: Det er et overordnet mål på lokalt nivå at elevene våre skal ha positive mestringsopplevelser i skolehverdagen. Mestringsopplevelser skal være en sentral målsetting i alt vårt arbeid med elever. Mestring gir økt motivasjon for skolearbeid, noe som igjen vil gi seg utslag i bedre resultater. Dette er jfr. Strategisk plan for Åmotskolen og Politisk læringsplattform for barnehage og skole i Åmot. Elevdemokrati og medvirkning: Elevene i Åmotskolen er i rimelig grad fornøyd med måten de får medvirke i egen opplæring særlig på ungdomstrinnet, men vi må se på hvordan vi kan heve oss på dette feltet i barnetrinnet. Mobbing på skolen: Verdier ned mot 1,0 i indeksen her tyder på lite mobbeproblematikk i skolen. Det stemmer med det inntrykket som lærere og skoleledere formidler når det gjelder temaet mobbing. Trivselslederprogrammet med elevstyrte aktiviteter i friminuttene er ett av flere konkrete tiltak som er iverksatt for blant annet å forbygge mobbing. Samarbeid mellom hjem og skole og politisk og kommunal ledelse med en felles forståelse for kompleksiteten i dette arbeidet og de tiltak som brukes, vurderes som avgjørende for godt arbeid med forebygging av mobbing. Fra har vi fått nytt Kap. 9A i Opplæringsloven om elevene sitt skolemiljø. Her er det skjerpet at elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Videre er aktivitetsplikten i skolen noe nytt og dette er spesielt vektlagt. Dette vil få betydning for vårt arbeid på dette feltet. Når det gjelder det mobbeforbyggende arbeidet i skolene våre, er det helt nødvendig med målrettet innsats over tid. Klasseledelse er et sentralt satsingsområde i kommunens strategi for å bedre læringsmiljøet for elevene våre. Prosjektet "Kultur for læring" har bla. elevenes læringsmiljø som et av fokusområdene Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden el. oftere (%) Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Målsettingen er at ingen skal utsettes for mobbing ved våre skoler. Side 15 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

112 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Tabellene her indikerer at det er mindre mobbing i Åmot kommune enn i sammenlignbare kommuner. Elevundersøkelsen viser at det er 0 % som er mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Men det er på ingen måte noen grunn til å minske innsatsen mot mobbing av den grunn. Bedre klasseledelse og tettere samarbeid med foreldrene er noen av tiltakene som må ha fokus framover i Åmotskolen, foreldreskole er et viktig tiltak her. Kultur for læring har læringsmiljø som fokusområde, og vil bli en naturlig del i en videre satsning på dette området. Dette er også vektlagt i Kommuneplanen for Åmot og Politisk læringsplattform for barnehage og skole i Åmot. Side 16 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

113 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i Side 17 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

114 Kan inneholde data under publiseringsgrense. bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Nasjonale prøver lesing 5.trinn: Målet er at 80 % av elevene skal ligge på nivå 2 og 3. Nasjonale prøver regning 5.trinn: Målet er at 80 % av elevene skal ligge på mestringsnivå 2 og 3. Nasjonale prøver engelsk 5.trinn: Målet er at 80% av elevene skal ligge på mestringsnivå 2 og 3. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

115 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

116 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nasjonale prøver lesing 5.trinn: Forrige års 5. klassetrinn skåret 76,8% som var over målsettingen på nasjonale prøver i lesing for elever på nivå 2 og 3 som var 75 %. Vi ligger godt an med sammenligbare kommuner, Hedmark og nasjonalt. Nasjonale prøver regning 5.trinn: Forrige års 5. klassetrinn skåret 75,4 % som var over målsettingen på nasjonale prøver i regning for elever på nivå 2 og 3 som var 75 %. Vi har en større spredning av elevene som vi må se nærmere på. Nasjonale prøver engelsk 5.trinn: Forrige års 5. klassetrinn skåret 73,2 % som var under målsettingen på nasjonale prøver i engelsk for elever på nivå 2 og 3 som var 75. Vi har en større spredning av elevene som vi må se nærmere på Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon Side 20 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

117 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Nasjonale prøver lesing 8.trinn: Resultatene bør minst ligge på nasjonalt nivå. Nasjonale prøver regning 8.trinn: Resultatene bør minst ligge på nasjonalt nivå. Nasjonale prøver engelsk 8.trinn: Resultatene bør minst ligge på nasjonalt nivå. Side 21 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

118 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

119 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

120 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

121 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Nasjonale prøver lesing 8.trinn: For fjorårets 8. trinn er resultatene i lesing jevnt med nasjonalt snitt. Viktig å få færrest mulig på mestringsnivå 1 og 2. Nasjonale prøver regning 8.trinn: For fjorårets 8. trinn er resultatene i regning jevnt med nasjonalt snitt. Viktig å få færrest mulig på mestringsnivå 1 og 2. Nasjonale prøver engelsk 8.trinn: For fjorårets 8. trinn er resultatene i regning jevnt med nasjonalt snitt. Viktig å få færrest mulig på mestringsnivå 1 og 2. Side 25 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

122 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Målsetningen er at eksamenskarakterne og standpunktkarakterene skal ligge rundt nasjonalt nivå. Side 26 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

123 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

124 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Norsk: Eksamenskarakterene for elevene i Åmot ligger nå på snittet i landet som er 3,4. Matematikk: Eksamenskarakterene for elevene i Åmot ligger nå på 3,5 som er litt over snittet i landet som er 3,4. Engelsk: Eksamenskarakterene for elevene i Åmot ligger nå på 3,7 som er litt under snittet i landet på 3, Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Målsettingen er å ligge på 40 grunnskolepoeng som er i nærheten av Hedmarkssnittet. Selv om vi har hatt gode tall de to siste årene må vi se dette over flere år. Side 28 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

125 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatene når det gjelder grunnskolepoeng er langt over målsetningen fra forrige tilstandsrapport på 40, elevene i 10. trinn skoleåret 2016/17 oppnådde 43,2 i grunnskolepoeng som er en ytterligere forbedring fra året før hvor det var 42,2. Åmot ligger med dette tallet på 4. plass i Hedmark. Forklaringene på dette er sammensatt og skyldes en systematisk jobbing på Åmot ungdomsskole, der det har vært særlig fokus på læring og læringskultur over tid. Dette gjenspeiler seg nok i at vi er i ferd med å oppleve en bedret kultur for læring i Åmotskolen. Side 29 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

126 Kan inneholde data under publiseringsgrense Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Målsettingen er at alle elever fra 10. klasse skal over på videregående skole Åmot kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Åmot kommune skoleeier 93,3 100,0 94,5 89,8 98,0 Kommunegruppe 02 98,7 98,5 98,0 98,2 98,6 Hedmark fylke Nasjonalt 97,8 97,9 98,0 98,1 98,1 Åmot kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Vi hadde en liten nedgang på 10.trinnselever som gikk ut av Åmot ungdomsskole i 2014 som startet opp i et vidergående løp på høsten. Nå ligger vi på landssnittet. Frafallet fra videregående skole er fremdeles for høyt for våre ungdommer. Tilstandsrapporten for videregående viser at for kullene sammenslått, er gjennomstrømingen for Åmot 60,2 %, tilsvarende tall for Hedmark er 69,5 % og landet 70,8 %. (Gjennomstrømning er andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) Det må være en langsiktig målsetning om å komme opp mot nivået i Hedmark i første omgang. Det er en bedring fra tidligere, men gjennomstrømningen er fremdeles for lav. Dette er et område det er satt inn flere ressurser for å bedre. Forskning peker på at svake resultater fra grunnskolen er en viktig årsak til frafall i videregående oppplæring. Det er grunn til å anta at bedre resultater på nasjonale prøver og eksamen og grunnskolepoeng etter hvert vil gi et positivt utslag på frafallsstatistikken. Side 30 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

127 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Det er arbeidet med å utvikle et helhetlig system for kvalitetsvurdering i Åmotskolen. Etter tilsyn fra Fylkesmannen har vi fått dette på plass. Strategiplanen for Åmotskolen vektlegger og har som målsetting å utvikle Åmotskolen til en lærende organisasjon. Åmot ungdomsskole har vært med i prosjektet "Ungdomsstrinn i utvikling" i pulje 2 og dette er i utgangspunktet avsluttet. Nå videreføres dette i nettverk med andre skoler i Sørs-Østerdal som starter opp høsten 2016, Åmot ungdomsskole har valgt lesing som fokusområde her. Det er startet opp mye godt utviklingsarbeid i Åmotskolen. Det gjenstår nå å sluttføre noen prosesser og så implementere resultatene i skolenes praksis. Det skal utvikles en forventningsnorm, en Åmotstandard for alle sentrale utvilklingsområder i Åmotskolen, som for eksempel, vurdering for læring, klasseledelse, leseopplæring mm. Åmotskolen er med på Kultur for læring der vi gjennom kartlegging på et bredt felt har fått svar på hvor vi bør ha fokuset i det videre utviklingsarbeidet. Skolene har satt seg noen mål som de vil jobbe mot etter veiledning fra Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePu). 4. Konklusjon Åmot kommune driver en forholdsvis rimelig skole, selv om det nå er investert et betydelig beløp i skolebygg er driftsnivået forholdsvis beskjedent. Resultatene fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen er forholdvis gode og de gode resultatene på grunnskolepoeng må være et viktig utgangspunkt når det kommer til prioriteringer av ressurser til skolene. Det er viktig å få til en videreføring av disse utviklingstrekkene i Åmotskolen og ta på alvor de føringer i Kommuneplanen for Åmot når det gjelder tidlig innsats innenfor oppvekst og ha fokus på forebygging framfor reparasjon. Det er startet opp mye bra utviklingsarbeid i Åmotskolen, men prosessene må fullføres og videreføres på en måte som gir varige endringer i klasserommene. Vi har også å en jobb som må gjøres for å få et godt nok system for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Målet er at Åmotskolen skal ha en helhetlig utvikling og bli en lærende organisasjon med gode strukturer, dette som et fundament for en inkluderende kultur for læring der alle parter spiller på samme lag, politikere, skoleledere, lærere, foreldre og elever. Derfor blir det spennende og kunne ta del i et felles skoleutviklingsprosjekt for Hedmark «Kultur for læring», der det vil legges til rette for en forbedring og utvikling av vår pedagogiske praksis kollektivt i våre skoler. Side 31 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen september

128 Controller - innkjøp / Økonomi Vår ref.: 2009/ Saksbehandler: Jan Inge Røe 11280/2017 Arkiv: 664 Dato: Saksframlegg Salg av Åmot kommune sin andel av aksjer i Tekstilvask Innlandet AS Saksnr. Utvalg Møtedato 17/54 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Eierskapsmelding Åmot kommune - 2. rev - vedtatt k-styre Tekstilvask Innlandet 3 SV: Tekstilvask Innlandet 4 Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Tekstilvask innlandet AS 5 Salg av aksjer i Tekstilvask Innlandet AS 6 Aksjeeierbevis - Tekstilvask Innlandet AS Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannen gis i oppdrag å selge Åmot kommune sin andel i Tekstilvask Innlandet AS for aksjenes pålydende. Behandling Formannskapet : Rådmannens forlag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Rådmannen gis i oppdrag å selge Åmot kommune sin andel i Tekstilvask Innlandet AS for aksjenes pålydende. Bakgrunn Åmot kommune eier aksjer i Tekstilvask Innlandet AS, dette utgjør 0,001 % eierandel i selskapet. Største eier er Sykehuset Innlandet HF med eierandel på 98,31 %. De øvrige eierne er 128

129 kommuner i Hedmark og Oppland. Det vises for øvrig til vedlagte eierskapsmelding for Åmot kommune (vedlegg 1). I epost av blir de øvrige eierkommunene, som også kjøper tjenester fra Tekstilvask Innlandet basert på «egenregi», invitert til å være med på et samarbeid om en felles utlysning av vaskeritjenester (vedlegg 2). Åmot kommune svarer på denne eposten s.å. og bekrefter at vi ikke ønsker å være med på en felles konkurranse da vi er tilknyttet et innkjøpssamarbeid gjennom Abakus (vedlegg 3). I ekstraordinær generalforsamling i Tekstilvask Innlandet AS den , gjorde Sykehuset Innlandet det kjent at helseforetaket vurderte å selge sine aksjer i vaskeriet. I samme generalforsamling ble vedtektenes punkt om eierbegrensning i Tekstilvask Innlandet AS fjernet. Denne ble fjernet da eier ønsket å åpne for et salg av aksjene i en anbudsprosess hvor både aksjene i selskapet og rammeavtale om vask, behandling og transport av tekstiler lyses ut i en anbudskonkurranse (innkalling vedlegg 4). I brev av (vedlegg 5) blir eierkommunene orientert om at prosessen har kommet så langt at man har innstilt Nor Tekstil AS som nr. 1 i konkurransen. Dette innebærer at Sykehuset Innlandet HF vil selge sine aksjer i Tekstilvask Innlandet AS til Nor Tekstil AS og at man forplikter seg til å kjøpe vaskeritjenester fra selskapet i en periode på seks år med mulighet for å forlenge denne avtalen i ytterligere 2+2 år. Etter Tekstilvask Innlandet sine vedtekter har selskapets eiere forkjøpsrett til aksjer som skifter eier. Eventuell forkjøpsrett må gjøres gjeldende til selskapets styre innen fristen på 2 måneder etter mottak av melding fra selskapet. Vurderinger Åmot kommune har kjøpt tjenester fra Tekstilvask Innlandet AS gjennom egenregi. Da selskapet nå blir solgt så bortfaller denne muligheten for alle andre eierkommuner. I den forbindelse har Åmot kommune nå iverksatt prosess for å lyse ut en konkurranse på vaskeritjenester gjennom Abakus. Ved at majoriteten av selskapet blir solgt og at «fordelen» ved bruk av egenregi bortfaller, synes det ikke hensiktsmessig at Åmot kommune fortsatt skal eie en liten del i selskapet. Hvor mange av de øvrige eierkommunene som også har vært med på felles konkurranse med Sykehuset Innlandet HF om salg av aksjer er ikke kjent. Vi har derfor ikke nå oversikt over hvilke kommuner som allerede har forpliktet seg på et salg gjennom denne konkurransen. Eierandelen til Sykehuset Innlandet er uansett så høy at påvirkningen på selskapet for de øvrige kommunene er marginal når denne andelen på 98,31 % blir solgt til Nor Tekstil AS. Jfr. aksjeeierbevis datert (vedlegg 6) opplyses det om at Åmot kommune eier aksjer med pålydende kr 10 pr aksje. Verdien av våre aksjer vil på bakgrunn av dette være kr Konklusjon Administrasjonen er av den oppfatning at det ikke vil være hensiktsmessig at Åmot kommune fortsatt skal være medeier i Tekstilvask Innlandet AS. Et forsøk på salg av denne andelen til Nor Tekstil AS for aksjenes pålydende vil derfor være å foretrekke. I prinsippet kan vi selge til den vi måtte ønske, men i og med at det er forkjøpsrett for andre eiere og at andelen er så liten, vil det være lite sannsynlig at andre private vil benytte seg av denne muligheten. 129

130 Administrasjonen innstiller derfor på at rådmannen blir gitt i oppdrag å selge vår aksjepost i Tekstilvask Innlandet AS for aksjenes pålydende. 130

131 Eierskapsmelding for Åmot kommune 2. rev Vedtatt av kommunestyret

132 Innhold Innhold 2 Forord 3 DEL 1 - Eierstyring 4 Innledning 4 Oppbygging av eierskapsmeldingen 4 Del I Eierstyring 4 Del II Om selskapene 4 Utfordringer 4 Selskapsformer 5 Prinsipper for godt eierskap 5 Viktige prinsipper for Åmot kommune som eier 6 Formelle organer i Åmot kommune 6 Følgende prinsipper legges generelt til grunn, men må tilpasses avhengig av eierandel 6 Viktige prinsipper for selskapene 9 Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar 9 Aktiv informasjon 9 Forholdet mellom eierorgan og styre 9 Økonomi 9 Personalpolitikk 9 Styret 9 Generalforsamling / representantskap 10 Valgkomité for styreutnevnelse 10 Offentlighetsloven 10 Lovgivning 10 Rapportering 10 Kjøreregler / gjennomføring 11 Forberedelse til møter i generalforsamling / representantskapsmøte / årsmøte 12 Eiermøter 12 Instruere 12 Rapportering 12 Informasjonsutveksling mellom eier og selskapene 12 Årlig oppfølging og vurdering av selskapene 13 Kontaktperson 13 Arkivering av dokumenter i eierorganet 13 Offentlighetsloven 13 DEL 2 Opplysninger om hvert selskap 14 Abakus AS 15 Eidsiva Energi AS 16 ElverumRegionens Næringsutvikling AS 17 Furutangen Aktivitetssenter AS 18 Hedmark Revisjon IKS 19 Kommunekraft AS (via Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner) 20 Rena Fjernvarme AS 21 Sandbeckstiftelsen 22 Skramstadseter Grunneierlag 23 Sør Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (SØIR) 24 Tekstilvask Innlandet AS 26 Åmot Engerdal Bilselskap AS 27 Åmøtet Vekst AS 28 Eierposter note 5 fra Årsregnskap 29 Eierskapsmelding Åmot kommune 2 132

133 Forord Åmot kommune har i lang tid valgt å tilby kommunens innbyggere tradisjonelle kommunale tjenester utenfor den ordinære, kommunale forvaltningen. Dette gjelder blant annet innen idrettsformål, arbeidstrening (VTA) og avløps- og renovasjonsområdet. Gjennom foretaks- og selskapsorganisering som virkemiddel for utøvelse av tjenesteproduksjon kreves det at Åmot kommunes folkevalgte utøver kommunens eierskap og eierstyring innenfor de juridiske rammer som regulerer kommunale foretak, aksjeselskaper og interkommunale selskaper. Eierskapsmeldingen skal bidra til å sikre at Åmot kommune fremstår som en ryddig, tydelig og samfunnsansvarlig eier. Dette dokumentet er kommunens eierskapsmelding og er overordnet kommunens aktivitet overfor selskaper som kommunen er eier av, medeier eller har stor økonomisk interesse i. Eierskapsmeldingen ble vedtatt i kommunestyret første gang 13. juni Rådmann 12. august 2016 Eierskapsmelding Åmot kommune 3 133

134 DEL 1 - Eierstyring Innledning Oppbygging av eierskapsmeldingen Eierskapsmeldingen består av to deler, der del I presenterer kommunens eierstyring og del II omtaler selskaper og samarbeid Åmot kommune eier eller er medeier i. Eierskapsmeldingen er generell og omfatter alle selskaper. Der det er nødvendig med mer spesifikt uttrykte krav til enkeltselskaper, gjøres dette gjennom vedtekter, eventuelt også gjennom selskapsavtale / aksjonæravtale / eieravtale. Det anbefales årlig gjennomgang av selskapene, der kommunestyret tar stilling til forhold som gjelder eierskapet. Vedlagt eierskapsmeldingen er en foretaksanalyse av hvert selskap som er hentet fra PureHelp for utdypende informasjon. Del I Eierstyring Del I beskriver Åmot kommunes overordnede eierstrategi, rammene for utøvelse av eierskap i ulike selskapsformer, felles prinsipper for godt eierskap, og regler og prosedyrer for politisk og administrativ utøvelse av eierskapet. Det første som har betydning for eierstyring er foretakets formål. En kan kategorisere eierskapet avhengig av hvilke formål kommunen har definert for foretaket. Dette er beskrevet i eget avsnitt. Det andre forholdet som påvirker muligheten for å utøve eierskap er lovverket som regulerer eierstyring i de ulike selskapsformene. I eget avsnitt omtales utøvelsen av eierstyring i ulike typer selskapsformer. Åmot kommune tar sikte på å utvikle en egen eierstrategi for alle selskaper kommunen deltar i. For noen av selskapene er det aktuelt å utvikle eierstrategi sammen med andre eiere, f eks for interkommunale selskaper. I del I av eierskapsmeldingen beskrives prinsipper for godt eierskap, med tanke på at disse kan anvendes og tillempes for hvert enkelt selskap. Som siste del av eierskapsmeldingen er det utarbeidet et regelverk og prosedyrer for kommunens utøvelse av eierskap. Det beskrives kjøreregler for politisk og administrativ utøvelse av eierstyring. Del II Om selskapene Del II er den selskapsspesifikke delen av eierskapsmeldingen. Det foretas en enkeltvis gjennomgang av selskaper og samarbeid kommunen deltar i. Oppdatering om selskapene må skje jevnlig etter at årsmelding og årsregnskap er avlagt. Utfordringer Eierstrategien gir retningslinjer for hva kommunen ønsker med selskapene. Strategien legger grunnlag for tydeligere retningslinjer til selskapene, for eksempel i forhold til utforming av vedtektene og styrearbeid. Når kommunen etablerer et foretak eller selskap, alene eller sammen med andre, gjør kommunen det for å oppnå noe. Det kan handle om økonomisk utbytte og begrense økonomiske forpliktelser (finansielt motivert) å posisjonere kommunen (politisk motivert) oppnå mer samfunnsøkonomiske resultater (samfunnsøkonomisk motivert) styrke regionens muligheter og posisjon (regionalpolitisk posisjonering) finne fellesløsninger som bidrar til mer effektiv tjenesteproduksjon enn å yte tjenesten selv (motivert av effektivisering av tjenesteproduksjonen). Eierskapsmelding Åmot kommune 4 134

135 Selskapsformer Valg av selskapsform hva bør vektlegges ved beslutning? Kommunen står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform i de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Det må også gjøres vurderinger i forhold til hvor sterk politisk styring som ønskes. Det legges til grunn at før selskapsformen velges, skal følgende forhold være vurdert: Muligheter for politisk styring Rolleavklaringer Kommunens økonomiske ansvar, selskapets økonomiske frihet Risikovurdering (blant annet risiko-, sårbarhets-, lønnsomhets- og konsekvensanalyse), økonomisk, markedsutsikter, miljø og samfunnssikkerhet, kvalitet og kvantitet av den kommunale tjenesten og forholdet til sluttbruker/innbyggerne Egenregi versus konkurranse Avklaring av hvilke lover og forskrifter som gjelder herunder forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov, lov om offentlige anskaffelser Skatte- og avgiftsmessige forhold Vurdere innfordringsmuligheter (legalpant/formuesrettslig innfordring) Arbeidsgiverpolitikk Regnskapsføring / ressursbruk Nedenfor presenteres aktuelle selskapsformer: Kommunalt foretak (KF) Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Eget rettssubjekt Nei Ja Ja Hvem kan eie Kommune Kommuner / IKS Ingen begrensning Eiers økonomiske ansvar Fullt ansvarlig for foretaket Fullt ansvar i henhold til eierandel Kun for sin del av aksjekapitalen Operativt eierorgan Representantskap Generalforsamling Styringsgrunnlag Vedtekter, kommunestyrevedtak Selskapsavtale. Vedtak i representantskapet Vedtekter og stiftelsesdokument. Generalforsamlingsvedtak Formell arbeidsgiver Kommunen Selskapet ved styret Selskapet ved styret Prinsipper for godt eierskap Hensikten med å ha felles prinsipper for kommunens eierskap er å bidra til god forvaltning og utvikling av selskaper som kommunen er involvert i. Kommunens eierskap bør være forutsigbart og bevisst ift et eventuelt langsiktig perspektiv. Eierskapsmelding Åmot kommune 5 135

136 Viktige prinsipper for Åmot kommune som eier Formelle organer i Åmot kommune delegerer til Formannskapet å utøve eierrollen overfor selskaper kommunen er eier/deleier i. Formannskapet representerer hele kommunens eierandel og gir en samlet stemme for hele eierandelen. Formannskap er generalforsamling for kommunens heleide aksjeselskap. Forholdet mellom formannskapet og kommunestyret. Alle store prinsipielle og politiske spørsmål skal forelegges kommunestyret til avgjørelse. Det påhviler formannskapet / ordfører å vurdere hva som er prinsipielle spørsmål. Selskaper som får kommunale tilskudd, har ikke gyldig budsjett før det er godkjent i kommunestyret(-ene). Følgende prinsipper legges generelt til grunn, men må tilpasses avhengig av eierandel Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskap Meroffentlighet skal være et prinsipp Politisk behandling av årsmelding og utforming av overordnet eierstrategi skal foregå åpent og offentligheten skal orienteres om saker av interesse Det skal være åpenhet rundt eierkommunenes valg av styremedlemmer Det skal være åpenhet rundt godtgjørelse til styret Utøvelse av eierskapet Åmot kommune som eier skal fremme sine interesser og utøve sitt eierskap gjennom generalforsamling / representantskap / årsmøte (heretter kalt eierorganet). Styret kan, på egenhånd eller etter krav fra eiere, når som helst innkalle til ekstraordinære møter i eierorgan når spesielle saker ønskes avklart. Eierskapsmeldingen danner rammen for de fullmakter eierrepresentantene har i eierorganet. Det bør utarbeides avtale mellom eierne, der det er flere eiere. Åmot kommune skal ikke handle ut fra informasjon som ikke er kjent for alle eiere / aksjonærer. Åmot kommune skal som en del av folkevalgtopplæringen gjennomføre obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspektene knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. Eier stiller krav til selskapene. Styret er ansvarlig for strategier og resultater Tydelig og godt utformete vedtekter gir rammer for selskapets virksomhet. Eier kan i eierorganet utforme instruks til styret. Styrets adgang til å etablere datterselskaper, gå inn i andre selskaper etc skal være beskrevet i vedtekter/instruks til styret eller godkjennes av eierorganet. Eier stiller krav til styret som skal sikre god ledelse av selskapet. Det skal være klart skille mellom eier og kunde/bruker der hvor kommunen opptrer i begge roller. Hvorvidt selskapet skal utføre oppgaver etter egenregiprinsippet eller konkurranseeksponeres, skal tydelig fremgå av vedtekter eller selskapsavtale. Ved tjenesteleveranse fra selskapet til eier bør det stilles krav om tjenesteavtaler. Gjennom krav til resultat og rapportering gir eieren tydelige signaler på hva som forventes av virksomheten. Eierorganet må gi styret disse signalene. Slike resultatkrav kan være krav til Eierskapsmelding Åmot kommune 6 136

137 kundetilfredshet, HMS-forhold, samt krav til klima og miljø, likestilling og samfunnsansvar. Styret rapporterer dette til eier i årsrapporten. Det skal framkomme tydelige forventninger til selskapene ut fra selskapenes art og hensikt. Det bør stilles like krav til selskapene som til kommunale avdelinger med hensyn til effektivitet. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. I selskaper med betydelige sektorpolitiske målsettinger bør det vurderes konkret om styrets medlemmer bør ha nær tilknytning til kommunens politiske og administrative ledelse. Eier må sikre seg at styremedlemmene har tilstrekkelig kompetanse og forståelse for sitt ansvar. I dette ligger det også at eier står fritt til å skifte ut styremedlemmer innenfor valgperioden. Men styret selv har også et selvstendig ansvar for jevnlig å vurdere egen kompetanse i forhold til eiernes formål med selskapet. Valg av representanter Formannskapet er kommunal valgkomité. Styret i selskapene skal gjennomføre en kompetansekartlegging og melde behov til valgkomiteen i forkant av valg i representantskap / generalforsamling. Samme personer skal ikke sitte i styret og i generalforsamling/representantskap i samme selskap. Demokratiske aspekter - Dersom et kommunestyremedlem velges til et styre i et av kommunens selskaper, er vedkommende inhabil når saker vedr dette selskapet behandles. Av dette følger at et kommunestyremedlem må velge på hvilken arena en vil drive politisk virksomhet på dette området. I utgangspunktet anbefales det å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnlig blir vurdert i forhold til forvaltningslovens regler om habilitet og derfor kritisk vurderer bruken av ledende politikere i selskapsstyrene. Valgbarhet - Rådmannen eller stedfortreder kan ikke velges til styre i kommunale foretak. For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret oppnevner politisk ledelse som selskapets representanter til generalforsamling/representantskap. Denne skal speile kommunestyrets samlede/flertallsbeslutning. Godtgjøring og forsikring Åmot kommune skal ikke være ledende hva angår godtgjøring av styremedlemmer. Godtgjøring for verv skal allikevel avspeile den risiko vervet innebærer og den innsats verv i det aktuelle selskapet forutsetter. Kommunen følger opp regionrådets vedtak om anbefalt godtgjøring: o Interkommunale/regionale selskap følger KS Eierforums nivå på godtgjøring: o Styreleder tilstås fast godtgjøring tilsvarende 6 % av daglig leders godtgjøring. o Medlemmene i styret mottar møtegodtgjøring tilsvarende 3,5 % av leders godtgjøring. For ekstra arbeid tilstås styreleder og -medlemmer lønn etter timesats etter avtale. o Medlemmer i representantskapet tilstås en godgjøring tilsvarende dagens nivå; leder 3,5% o av styreleders godtgjøring, øvrige ca 1% av styreleders godtgjøring. Tapt arbeidsfortjeneste og kjøregodtgjørelse bør tilstås på samme måte som kommunale ombuds- og tillitsverv. Forsikring - Åmot kommune holder ikke styremedlemmer i aksjeselskap forsikret. Det må eventuelt hvert foretak ta stilling til selv. Eierskapsmelding Åmot kommune 7 137

138 Gjennom forskrift er bestemt at styrer i kommunale foretak og i interkommunale selskaper ikke kan være med å fastsette sin egen godtgjøring. Dette prinsippet skal gjøres gjeldende for alle selskaper kommunen er eier / medeier i. Selskapskontroll Kontrollutvalget skal på kommunestyrets vegne påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskaper. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Planen skal angi hvilke eierinteresser og selskaper som vil kunne være aktuelle for kontroll, og i hvilken grad det er aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. skal innenfor kommunelovens bestemmelser fastsette regler for selskapskontrollen, herunder hvilke dokumenter som uoppfordret skal sendes kontrollutvalget med angivelse av hvem denne plikten påhviler. Kontrollutvalget og kommunens revisor skal varsles når generalforsamling/representantskap og tilsvarende organer avholder møter, og de har rett til å være til stede på slike møter. I note til årsregnskapet skal kommunen opplyse om hvordan den samlede virksomheten i kommunen er organisert, med blant annet om kommunen har opprettet kommunale foretak, er deltaker i interkommunalt samarbeid eller deltakere i interkommunale selskaper eller har eierinteresser i aksjeselskaper. I selskaper med flere eiere bør kommunene som eiere avtale hvorledes selskapskontrollen best kan samordnes mellom eierkommunene. Som orientering til kommunene og deres kontrollutvalg, bør selskapene med flere kommuner som eiere, opplyse i årsmeldingen om de selskapskontrollene som er gjennomført i løpet av året. Kontrollutvalgets oppgave i forbindelse med selskapskontroll er todelt; en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll og en frivillig del som kan omfatte forvaltningsrevisjon. Det er opp til kommunestyret å avgjøre om selskapskontrollen også skal omfatte forvaltningsrevisjon som innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Rådmannens forhold til selskapene Rådmannen har ikke ansvar for eller innflytelse over selskapene kommunen har, og har dermed ingen mulighet til å gripe inn. Rådmannen kan på eget initiativ ta opp saker med formannskapet som eierorgan. Rådmannen må stå ansvarlig for risikovurderinger før et selskap dannes. Rådmannens vurderinger behandles politisk. Rådmannen er ansvarlig for å forberede eiersaker som skal til politisk behandling, jf kommuneloven 23 nr 2. Rådmannen tar ansvar for en årlig gjennomgang av alle selskapene overfor kommunestyret. Til budsjettbehandlingen skaffer rådmannen oversikt over tilskudd o.l. til selskapene, for å gi kommunestyret et samlet beslutningsgrunnlag. Rådmannen er ansvarlig for å ajourføre eierskapsmeldingen og informasjonen om selskapene. Eierskapsmelding Åmot kommune 8 138

139 Viktige prinsipper for selskapene Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar Alle selskap der Åmot kommune er majoritetseier skal vedta etiske retningslinjer, og påvirke til at det vedtas i øvrige selskaper. Selskapenes plassering av kapital i aksjer og fond skal følge reglene til Statens Pensjonsfond Utland. Aktiv informasjon Selskapet skal følge opp kommunelovens 4 om aktiv informasjon overfor innbyggerne/brukerne innenfor sitt virkeområde. Forholdet mellom eierorgan og styre Det skal tilrettelegges for god dialog i eierorganet mellom eiere, styret og ledelsen. Selskapet skal gi dekkende informasjon i god tid om saker som er til behandling, saksdokumenter skal være utførlig nok til at eierne kan ta stilling til alle saker som behandles. I aksjeselskaper skal innkalling og saksdokumenter til generalforsamling sendes minst fire uker før generalforsamlingen. Generalforsamling skal være avholdt innen 1.7. hvert år om annet ikke er angitt. For interkommunale selskaper skal innkalling og saksdokumenter til representantskapsmøte sendes minst fire uker før møtet skal holdes. Årsmøte skal være avholdt innen 1.7. hvert år. Økonomi Selskapets åpningsbalanse skal være tilpasset formålet med eierskap og selskapets situasjon. Finansiering av selskapet må tilpasses typen av virksomhet. Selskapet skal ha en egenkapital som er tilpasset mål, strategi og risikoprofil. Personalpolitikk Hovedprinsippet bør være at selskapene med kommunen som majoritetseier følger kommunal lønnsstrategi og lønnsnivå. Eventuell bonus skal ikke fremme risikovillighet. Bonusordninger skal godkjennes av generalforsamlingen. Selskapene skal slutte seg til Åmot kommunes seniorpolitiske plan. Styret Styrerepresentantene i selskapene representerer seg selv og skal ivareta selskapets interesser. Styret skal overfor daglig leder på uavhengig grunnlag ha en aktiv rolle med hensyn til tilsyn, kontroll og strategiutvikling. Styret skal utarbeide en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring (styreinstruks). Selskapene har også et ansvar selv for å ta kontakt med eier hvis det er ønske om et mer aktivt eierskap. Eierskapsmelding Åmot kommune 9 139

140 Generalforsamling / representantskap Valgte representanter til generalforsamling og representantskap i selskapene, representerer Åmot kommune som eier og skal ivareta kommunens interesser. Av saker av betydning for Åmot kommune som eier skal representantene sørge for å behandle saker i aktuell politisk organ i forkant av behandling i selskapet. Valgkomité for styreutnevnelse Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomité hvor formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Representantskapets/generalforsamlingens leder velger leder av valgkomiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes for å speile eierandel. Flertallet av valgkomiteen bør være uavhengige av styret og ansatte. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. Valgperioden kan vedtektsfestes men allikevel være fleksibel i forhold til eiers behov og kompetanse. Offentlighetsloven Selskapene må avklare hvordan det enkelte selskapet står i forhold til offentlighetsloven, og sørge for praksis i tråd med loven. Lovgivning Selskapene må forholde seg til den lovgivning som er styrende på sitt område. Rapportering Styret rapporterer i årsberetningen, i tillegg til ordinær rapportering status i forhold til krav som eier stiller. Eierskapsmelding Åmot kommune

141 Kjøreregler / gjennomføring Beskrivelse av noen aktuelle begrep: Typer avtaler / styringsdokumenter Eierskapsmelding Intensjonsavtale Selskapsavtale Innhold Et dokument som uttrykker eiers, dvs kommunens, overordnede policy for de selskaper den eier. Beskrivelse av status for alle selskapene kommunen eier, følger som vedlegg. Før dannelsen av et selskap, enten kommunen er eneeier eller eier sammen med andre, kan det skrives en intensjonsavtale som gir retningslinjer for etableringen og som en kan evaluere selskapet mot, på et senere tidspunkt. Selskapsavtale lages for nærmere å beskrive eierskap, innskudd og formål m.m. Gjelder IKS. Ansvar i Åmot i Åmot Formannskapet i Åmot Aksjonæravtale Aksjonæravtaler beskriver enighet mellom Formannskapet i Åmot aksjonærene (eierne) i AS om prioriteringer og retningslinjer. Aksjonæravtale er kun bindende for aksjonærer og ikke for styremedlemmer. Derfor vil slike avtaler kunne regulere hvordan aksjonærer opptrer og stemmer i generalforsamlingen. Eieravtale Inngås mellom eiere i IKS. Ellers som over. Formannskapet i Åmot Styreinstruks Instruks til styret Stiftelsesdokument Tjenesteavtale Styreinstruksen lages og vedtas av styret selv. Dette er en selvpålagt veiledning for hvordan styret skal arbeide. Generalforsamlingen kan eventuelt vedta en styreinstruks eller kreve å få den som er utarbeidet av styret, til godkjenning. Generalforsamlingen kan, innenfor den loven eller vedtektene gir den mulighet til, gi styret instruks om hvordan bestemte saker skal behandles. For å stifte et aksjeselskap skal den eller de som skal tegne aksjer i selskapet (stifterne), opprette et stiftelsesdokument. Stiftelsesdokumentet skal inneholde selskapets vedtekter. Aktuelt der et selskap eid av flere skal yte tjenester tilbake til eierne. Styret i AS Eier gjennom generalforsamlingen Den som er ansvarlig for etableringen Styret i selskapet Eierskapsmelding Åmot kommune

142 Forberedelse til møter i generalforsamling / representantskapsmøte / årsmøte Valgte representanter har ingen myndighet til alene å forplikte kommunen i saker av prinsipiell, økonomisk eller politisk karakter. For kommunens representanter i a) representantskap i IKS er og i b) generalforsamlinger der kommunen er medeier, gjelder: saker av stor prinsipiell, økonomisk og politisk interesse skal legges fram for formannskapet som eier før saken behandles. Representanten(e) tar dette opp med ordfører. Når ordfører får seg slike spørsmål forelagt, tas dette opp med formannskapet, og saken behandles og avgjøres med vanlig flertall. Formannskapet vurderer om kommunestyret må involveres. Eierrepresentanter fra flere kommuner/eiere kan også ha behov for å snakke sammen før møter i eierorganet. I og med at det forutsettes at dokumenter til møter i eierorganet er klar 4 uker på forhånd (se under Viktige prinsipper for selskapene), skapes det rom for forberedende behandling i kommunen av de saker som kommer opp. I dette tidsrommet er det mulig å gjennomføre f eks et eller flere møter i formannskapet eller møter mellom flere kommuner på eiersiden, for å komme fram til omforent innstilling før behandlingen i det formelle eierorganet. Eiermøter Eiermøte er møte mellom eierne. Eiermøte kan også være møte mellom eier/eierne og styreleder i selskapet. Dette er uformelle treffpunkter der en ikke treffer beslutninger. Selskapene kan heller ikke instrueres av uttalelser / føringer fra eiermøter. Instruere a. Eier kan instruere sin(e) representant(er) i generalforsamling / representantskapet. Som representant stiller en med fullmakt fra eier. b. Generalforsamling/representantskapet kan instruere styret, så langt lovverket tillater det. c. Styret kan instruere daglig leder. Instruksjon skjer kun i formelle møter (eierorganet og styremøter). Rapportering Kommunen som eier kan velge å be om særskilt statusrapportering fra sine selskaper. Store prosjekter kan ha egen rapporteringssyklus i den hensikt å oppdage risiko i tide (spørsmål om hva, når, kostnader). Slik rapportering må gå til eier. Ansvaret for å oppdage kritiske forhold og iverksette tiltak ligger på formannskapet som utøver eierskapet på vegne av kommunen. Dersom formannskapet som eierrepresentant vil trenge bistand i oppfølgingen, så kan det tas kontakt med rådmannen eller med eksterne. De selskaper som leverer tjenester på vegne av kommunen, skal rapportere til overordnede myndigheter, f.eks Kostra. Informasjonsutveksling mellom eier og selskapene Informasjon utveksles i formelle møter i eierorganet. Eier(ne) kan be styret innkalle til ekstraordinært møte i eierorganet. Eierskapsmelding Åmot kommune

143 Årlig oppfølging og vurdering av selskapene Alle selskaper skal oversende årsrapport til kommunen. Rådmannen bearbeider innkomne årsrapporter og årsregnskap og gjør en innstilling med vurdering av kommunens engasjement, til eier (formannskapet). Rådmannen kan måtte støtte seg på revisor. Sak med vurdering av selskapene gjøres en gang i året og behandles av både formannskapet og kommunestyret. Kontaktperson Hvert selskap bør ha en kontaktperson i kommunen. Denne sikrer kommunikasjon ved de tilfellene det er nødvendig. Arkivering av dokumenter i eierorganet Hvert selskap skal ha et arkiv over dokumenter til de formelle møtene med eier (ordinære og ekstraordinære møter i eierorganet, eiermøter). Kommunen skal til sitt arkiv motta kopi av alle formelle møter i eierorganet, og ha komplett dokumentarkiv fra slike møter (inkl eventuelle dokumenter som blir delt ut på møter). Eiermøter skal også dokumenteres i arkivet med innkalling og referat. Offentlighetsloven For hvem gjelder offentlighetsloven? Alle KF er underlagt offentlighetsloven. For andre selskaper er det avgjørende om det offentlige har bestemmende innflytelse over selskapet. For selskaper der det offentlige har mer enn halvparten av stemmene, gjelder offentlighetsloven. For andre typer samarbeid (selvstendige rettssubjekt, 27-samarbeid og lignende) gjelder offentlighetsloven dersom det offentlige har rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett. Det er stemmeretten i øverste organ som er avgjørende. Egne rettssubjekt som hovedsakelig driver næringsvirksomhet i direkte konkurranse med andre og på samme vilkår som private, unntas fra offentlighetsloven. (Konkurransesituasjonen må være tilspisset for at selskapet skal falle utenfor.) Hensikten er like rammevilkår som konkurrentene. Etter at vurderinger er gjort, så skal enten hele selskapet være underlagt offentlighetsloven, eller hele selskapet være utenfor. Hvis et selskap faller innenfor og det kun har en arbeidende styreformann, så må det allikevel tilrettelegges for offentlig innsyn. For selskaper uten ansatte gjelder ikke offentlighetsloven. Hva må gjøres i forhold til offentlighetsloven? Gjelder offentlighetsloven, skal det lages postjournal m.m. og publikum må gis innsyn. Det kan allikevel være taushetsbelagt informasjon for å beskytte selskapet selv; dette er ikke offentlig. Det samme gjelder interne dokumenter. Eierskapsmelding Åmot kommune

144 DEL 2 Opplysninger om hvert selskap Under er en kort oppsummering av hvert selskap Åmot kommune er medeier i eller eier av. I tillegg legges det ved en foretaksanalyse av hvert selskap hentet fra PureHelp. Forklaring på begreper Resultatgrad (Driftsresultat / Omsetning) x 100 Gjeldsgrad Egenkapitalandel Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 (Kortsiktig gjeld + Langs. gjeld) / (Bunden EK + Fri EK) Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld (kortsiktig og langsiktig gjeld) og er et uttrykk for i hvilken grad en virksomhet er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til långivere. Ved en høy gjeldsgrad vil kontantstrømmen måtte betjene store, faste utgifter til renter og avdrag. I «dårlige tider» vil det bli lite igjen til eierne siden kreditorene har prioritet. Videre vil investorene kreve en kompensasjon for denne finansieringsrisikoen i form av et høyt avkastningskrav i prosjekter med høy gjeldsgrad. (Bundet EK + Fri EK) / Sum gjeld og egenkapital Forholdet mellom egenkapital og sum kapital. Normal krav fra bank ift lån vil ligge på % (Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld) Bør være over 2 Måler bedriftens evne til å dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller ((Omløpsmidler varebeholdning) / Kortsiktig gjeld) Bør være over 1 Samme som over men her er varebeholdning trukket fra som er de minst likvide omløpsmidlene Eierskapsmelding Åmot kommune

145 Abakus AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse Åveien 7, 2440 Engerdal Post adresse PB 128, 2440 Engerdal Telefon Nettadresse Stiftet 1. april 2001 Eierskap Formål Styringsform og styringsorganer Åmot kommunes andel 9,09 % - bokført verdi Andre eiere Alle kommuner i Østerdal fra og med Åmot/Trysil og nordover til og med Røros. I alt 11 kommuner inkl Åmot med lik eierandel 9,09 %. Selskapet skal drive virksomhet innen tjenesterådgivning innen innkjøp, bedriftsrådgivning, styrerådgivning og alt som naturlig hører med dette. AS med generalforsamling og styre med 3 medlemmer Styreleder Ole Martin Norderhaug Administrativt ansvar Daglig leder Hege Løland Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Ingen fast rapportering Andel av kapital pålydende kr Nøkkeltall Resultatgrad -17,44 % 8,89 % 14,96 % Gjeldsgrad 0,75 0,99 1,22 Egenkapitalandel 57,1 % 50,3 % 45,0 % Likviditetsgrad 1 1,73 1,81 1,70 Likviditetsgrad 2 1,73 1,81 1,70 Godtgjøring/honorar Styreleder har 7,5 % av daglig leders lønn, mens øvrige medlemmer har 3,75 % av daglig leders lønn. Eierskapsmelding Åmot kommune

146 Eidsiva Energi AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse Vangsveien 73, 2317 Hamar Post adresse PB 4100, 2307 Hamar Telefon Nettadresse Stiftet 24. mai 2001 Eierskap Formål Styringsform og styringsorganer Åmot kommunes andel - 1,2 % - bokført verdi Største eiere Hamar Energi Holding AS 22,08 % Hedmark Fylkeskraft AS 22,08 % LGE Holding AS 16,77 % Ringsaker kommune 14,83 % Kraftproduksjon og tilknyttede tjenester i Innlandets hovedvassdrag og i Orklavassdraget. Nettvirksomhet og detaljsalg av kraft i nåværende nettområde og tilgrensede nettområder, herunder regionalnett i Hedmark og Oppland fylker samt virksomhet innen beslektet infrastruktur i Innlandet. Fortsettelse av eller inntreden i annen virksomhet som har nær og fordelaktig sammenheng med kraftproduksjon i nevnte vassdrag, og/eller nettvirksomhet og annen infrastruktur eller detaljsalg i nåværende eller tilgrensede områder. Produksjon og distribusjon av bioenergi i Innlandet. Deltakelse i virksomhet som har nær og fordelaktig sammenheng med forannevnte virksomheter. AS med generalforsamling og styre med 7 medlemmer Styreleder Øystein Løseth Administrativt ansvar Administrerende direktør Øistein Magnar Andresen Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Ingen fast rapportering Andel av aksjekapital pålydende kr , samt ansvarlig lån stort kr ref. sak 11/32 i kommunestyret. Nøkkeltall Resultatgrad 15,98% 18,19% 25,17% Gjeldsgrad 2,22 2,22 2,16 Egenkapitalandel 31,1% 31,0% 31,6% Likviditetsgrad 1 0,37 0,36 0,54 Likviditetsgrad 2 0,36 0,35 0,54 Godtgjøring/honorar Honorar 2016 Styreleder kr ,-, styrets nestleder kr ,- Øvrige styremedlemmer kr ,- Godtgjørelse til bedriftsforsamling 2016 Leder kr ,- pr år Øvrige medlemmer kr 3.400,- pr møte Eierskapsmelding Åmot kommune

147 ElverumRegionens Næringsutvikling AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse Storgata 20, 2406 Elverum Post adresse PB 142, 2402 Elverum Telefon Nettadresse Stiftet 27. juni 2007 Eierskap Åmot kommunes andel 33,3 % Øvrige eiere Elverum kommune 33,3 % Våler kommune 33,3 % Sør-Østerdal Næringshage ERNU forvalter et eierskap i selskapet på vegne av sine eierkommuner, Elverum og Åmot. ERNU sin andel utgjør 24,4 % av aksjekapital på kr Visit Elverum-regionen AS ERNU forvalter et eierskap i selskapet på vegne av sine eierkommuner. ERNU sin andel utgjør 33,33 % av aksjekapital på kr Andre eierskap ERNU har også eierskap i Crisis Training AS og Movies on War AS Formål Styringsform og styringsorganer Å være kommunene Elverum, Våler og Åmot sitt felles organ for å utvikle en integrert, attraktiv og synlig region med vekst i befolkning og verdiskaping. Selskapet skal særlig fokusere på utvikling av samarbeid i prosjekter i grensesnittet mellom privat næringsliv, offentlige virksomheter, kommunene og høgskole/forskning (Triple Helix). AS med generalforsamling og styre med 7 medlemmer Styreleder Christian Børresen Administrativt ansvar Administrerende direktør Knut Henrik Aas Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Ingen fast rapportering Andel av aksjekapital pålydende kr Årlige tilskudd på kr Nøkkeltall Resultatgrad 0,31 % 5,77 % 6,86 % Gjeldsgrad 0,70 0,85 0,81 Egenkapitalandel 58,9 % 54,1 % 55,1 % Likviditetsgrad 1 1,31 1,44 1,38 Likviditetsgrad 2 1,31 1,44 1,38 Godtgjøring/honorar Styreleder honoreres med kr pr år Styremedlemmer honoreres med kr pr år I tillegg mottar styreleder og medlemmer godtgjørelse på kr pr møte Eierskapsmelding Åmot kommune

148 Furutangen Aktivitetssenter AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse v/jan Skogheim, 2460 Osen Post adresse PB 25, 2460 Osen Telefon Nettadresse Stiftet 08. juni 2007 Eierskap Åmot kommunes andel 10,26 % Største eier Furutangen AS 43,86 % Formål Styringsform og styringsorganer Utvikling og drifte fritidsrettede aktiviteter og levere tjenester i tilknytning til dette, herunder matservering og utleie av lokaler og løsøre. AS med generalforsamling og styre med 4 medlemmer Styreleder Lise Skogheim Administrativt ansvar Administrerende direktør Jan Skogheim Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Ingen fast rapportering Aksjekapital innskutt ved etablering pålydende kr Sum aksjekapital kr Nøkkeltall Resultatgrad -35,01 % -39,96 % -35,96 % Gjeldsgrad 0,15 0,14 0,12 Egenkapitalandel 87,3 % 87,6 % 89,3 % Likviditetsgrad 1 1,30 1,41 3,02 Likviditetsgrad 2 1,15 1,23 2,68 Godtgjøring/honorar Ingen godtgjøring til styrets medlemmer. Eierskapsmelding Åmot kommune

149 Hedmark Revisjon IKS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Kildevegen 14, 2340 Løten Post adresse: PB 84, 2341 Løten Telefon: Nettadresse: Stiftet 14. mars 2003 Eierskap Åmot kommunes andel 2,5 % Største eiere Hedmark fylkeskommune 18,0 % Ringsaker kommune 14,0 % Hamar kommune 14,0 % Formål Hedemarken revisjon IKS har som oppgave å utføre revisjon i kommuner i henhold til Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 60. Hedemarken revisjon IKS skal på vegne av kommunestyret og kontrollutvalget sørge for den løpende kontroll med forvaltningen i kommuner i henhold til forskrift om revisjon og forskrift om kontrollutvalg. Arbeidsområdet er nærmere definert i forskrift om revisjon. Hedemarken revisjon IKS skal videre ha som formål å kunne til revisjons- og rådgivningstjenester ovenfor forskjellige virksomheter som kommuner er økonomisk involvert i, eller har øvrige interesser i. Selskapet kan også tilby sine tjenester til private selskaper med og uten revisjonsplikt. Alle eksterne oppdrag som ikke er en del av kommunens forvaltningsvirksomhet skal være selvfinansierende. Avtale om revisjon inngås mellom oppdragsgiverne og Hedemarken revisjon IKS ved daglig leder. Styringsform og styringsorganer IKS med representantskap og styre med 5 medlemmer Styreleder Sylvia Brustad Administrativt ansvar Administrerende direktør Morten Alm Birkelid Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Ingen fast rapportering Ingen pt. men det er en pågående sak med forslag om å skyte inn kapital i sum kr For Åmot kommune sin del vil det i tilfelle utgjøre kr Nøkkeltall Ingen regnskapstall registrert i Brønnøysundregisteret siden 2007 Godtgjøring/honorar Styreleder tilstås en fast årlig godtgjøring på 0,4 x G Styremedlemmer tilstås en fast årlig godtgjøring på 0,2 x G Medlemmer og varamedl. tilstås en godtgjøring på kr 1.000,- pr møte. Representantskapsleder tilstås en godtgjøring på 0,2 x G Øvrige medlemmer tilstås en godtgjøring på 0,05 x G Medlemmer og varamedl. tilstås en godtgjøring på kr 1.000,- pr møte. Eierskapsmelding Åmot kommune

150 Kommunekraft AS (via Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner) Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Akersgata 30, 0158 Oslo Post adresse: PB 1148, 0104 Oslo Telefon: Nettadresse: Stiftet 28. april 1993 Eierskap Formål Styringsform og styringsorganer Administrativt ansvar Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Åmot kommunes andel 1 aksje Største eier Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar 56,87 % Formidle aksjeeiernes disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive annen virksomhet tilknyttet slik formidling. AS med generalforsamling og styre med 5 medlemmer Styreleder Arvid Bjarne Lillehauge Sekretariatsfunksjonen i Kommunekraft er lagt til Advokatfirmaet Lund & Co DA, som er spesialister innen energirett Ingen fast rapportering Nøkkeltall Resultatgrad -76,02 % 19,88 % 7,23 % Gjeldsgrad 0,50 0,43 0,32 Egenkapitalandel 66,8 % 69,8 % 75,6 % Likviditetsgrad 1 2,80 3,31 4,11 Likviditetsgrad 2 2,80 3,31 4,11 Godtgjøring/honorar Styrets leder honorar kr ,- pr år Møtegodtgjørelse til styrets medlemmer kr 1.500,- pr møte. GF representanter ingen godtgjørelse Eierskapsmelding Åmot kommune

151 Rena Fjernvarme AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse Post adresse Furuheim, 3576 Hol Telefon Nettadresse Stiftet 27. juni 2007 Eierskap Åmot kommunes andel 100 % ÅK overtok de øvrige 66,66 % av aksjene fra Hans Peter Kilde og Løsseting AS vinteren Dette er pt. ikke registrert i Brønnøysundregisteret. Formål Styringsform og styringsorganer Produksjon, distribusjon og salg av varmeenergi. Produksjon av, salg og handel med brensel og drivstoff. Deltakelse i andre selskaper med tilstøtende virksomhet. AS med generalforsamling og styre med 3 medlemmer Styreleder Jan Magnus Bjørne-Larsen Administrativt ansvar Administrerende direktør Jan Magnus Bjørne Larsen Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens Aksjekapital pålydende kr økonomiske engasjement Nøkkeltall Resultatgrad 16,12 % -0,32 % 7,73 % Gjeldsgrad 9,15 9,64 8,18 Egenkapitalandel 9,9 % 9,4 % 10,9 % Likviditetsgrad 1 3,41 2,12 1,75 Likviditetsgrad 2 3,41 2,12 1,75 Godtgjøring/honorar Ingen godtgjøring til styrets medlemmer. Eierskapsmelding Åmot kommune

152 Sandbeckstiftelsen Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse Åmot Kulturhus Post adresse Telefon Stiftet 21. januar 2003 Eierskap Formål Styringsform og styringsorganer Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Godtgjøring/honorar Sandbeckstiftelsen er en kulturell, selveiende og allmennyttig organisasjon. 1. Å ta vare på den kulturarven som Vidar Sandbecks produksjoner representerer 2. Informere om hans liv, virke og samlede kunstneriske produksjoner 3. Arbeide for å stimulere andre kulturaktører til å bruke Vidar Sandbecks materiale 4. Samarbeide med andre miljøer, personer, institusjoner som har interesse for Vidar Sandbeck 5. Arbeide for en tredelt finansieringsform av stiftelsen a) Egne midler b) Tilskudd fra Åmot kommune c) Tilskudd fra stat/fylke Styret er stiftelsens øverste organ Styret oppretter et Kunstnerisk Råd som skal ha egne vedtekter, vedtatt av styret Styreleder Åse Grønlien Østmoe Styret består av 5 personer Et medlem, med vara, utpekes av Vidar Sandbecks arvinger og et medlem, med vara, utpekes av kommunestyret i Åmot. De øvrige styremedlemmer, med vara, velges av styret Ingen fast rapportering Årlige tilskudd stor kr Ingen godtgjøring til styret eller kunstnerisk råd Eierskapsmelding Åmot kommune

153 Skramstadseter Grunneierlag Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Post adresse: c/o Arild Norstad, Helgeshaugen 11, 3517 Hønefoss Telefon: Stiftet 01. mars 1972 Eierskap Grunneier Areal Areal % Red. solgte Red. areal Andel i % tomter innb. avgift Åmot kommune ,07% 147= ,00% Arild Norstad ,18% 13 = ,95% Halvor Meland ,74% 3 = ,59% Tim Knackstedt ,01% 2 = ,19% Randi Bolstad ,62% ,45% Knut Løvlien ,84% 2 = ,32% Knut Hartz ,39% 11 = ,06% Tormod Skramstad 850 4,73% 3 = ,61% Johan Horndalen 453 2,52% ,35% Stine og Frank Westgård 500 2,78% 4 = ,81% Helge Rustad 320 1,78% ,36% Anders Grønli 290 1,61% ,14% Ole Gustav Narud 210 1,17% 1 = ,33% Marit Løvlien 190 1,06% 1 = ,18% Arne Thingstad 180 1,00% ,33% John Anton Kjærnli 75 0,42% ,56% Sissel Kjærnli 75 0,42% 75 0,56% Lars Otto Sørhus 100 0,56% ,74% Kristen Hellerud 70 0,39% ,52% Stenseth(etterkommere) 65 0,36% ,48% Dag Søgaard 65 0,36% ,48% Formål Styringsform og styringsorganer Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Godtgjøring/honorar Liste basert på fordelingsnøkkel revidert pr 16. des 1998 med korr sammenholdt med Vekstra Peto pr 22. mars Drift av veier, parkeringsareal og vann på Skramstadsetra. Håndtering av festetomter. FLI med styre på 5 personer Styreleder Arild Norstad Årsmøte er øverste styringsorgan Ingen fast rapportering Lån stort kr ,-, 4% rente, avdragsfritt i 10 år, deretter nedbetaling over 10 år. Rente betales kvartalsvis. Jfr formannskapssak 12/65 og låneavtale datert Gitt ytterligere rentefritak i perioden sak 15/26 Ingen godtgjøring Eierskapsmelding Åmot kommune

154 Sør Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (SØIR) Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: St. Olavs gate 6, 2406 Elverum Post adresse: PB 155, 2402 Elverum Telefon: Nettadresse: Stiftet 08. juni 2007 Eierskap Åmot kommunes andel 15,0 % Øvrige eiere Elverum kommune 60,0 % Trysil kommune 25,0 % SØIR Husholdning AS Eies av SØIR IKS med 100 % SØIR Næring AS Eies av SØIR IKS med 100 % I begge selskaper er det gjennomgående styrerepresentasjon Formål Labpartner IKS Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS 88,4 % Stor-Elvdal kommune 7,60 % Engerdal kommune 4,00 % Styreleder Bjørn Erik Jønsberg Bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. Selskapet skal gjennom aktivt informasjonsarbeid og ved å legge til rette for kildesortering, gjenbruk og gjenvinning, bidra til å fremme bevisste økologiske holdninger og skape ansvar hos privatpersoner, husholdninger, næringsliv og offentlige etater for egen ressursbruk. Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvar for avfallshåndtering i kommunene og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. Kommunene har plikt til å levere alt forbruksavfall/husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for forbruks og produksjonsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal videre ha ansvaret for den praktiske oppfølgingen overfor produksjonsavfallet i kommunene innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av Eierskapsmelding Åmot kommune

155 selskapet selv, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter for transport og behandling av avfall. Styringsform og styringsorganer IKS med representantskap og styre med 5 medlemmer Styreleder Per Kristian Hammer Administrativt ansvar Administrerende direktør Bjørn Erik Jønsberg Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Nøkkeltall Godtgjøring/honorar Ingen fast rapportering Andel av selskapskapital pålydende kr Innfrielse av garanti restlån pr kr Garanti stor kr (løpende) Resultatgrad 27,10 % 6,85 % -248,76 % Gjeldsgrad 1,07 1,87 2,06 Egenkapitalandel 48,3 % 34,8 % 32,6 % Likviditetsgrad 1 0,85 0,60 4,71 Likviditetsgrad 2 0,85 0,60 4,71 Styreleder kr ,- + møtegodtgjørelse kr 1.000,- pr møte Styremedlemmer kr ,- + møtegodtgjørelse kr 1.000,- pr møte Representantskapets leder kr ,- + kr 500,- pr møte Medlemmer av representantskapet kr 4.000,- + kr 500,- pr møte Eierskapsmelding Åmot kommune

156 Tekstilvask Innlandet AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse Furnesvegen 26, 2380 Brumunddal Post adresse PB 68, 2312 Ottestad Telefon Nettadresse Stiftet 26. februar 2010 Eierskap Formål Styringsform og styringsorganer Åmot kommunes andel 0,001 % (1.636 aksjer) - bokført verdi Største eier Sykehuset Innlandet HF 98,31 % Tekstilutleie, tekstilvask, renseri og annen tekstilservice for selskapets eiere, samt for øvrige kunder i den grad selskapets kapasitet tillater dette. AS med generalforsamling og styre med 8 medlemmer Styreleder Bård Are Bjørnstad Administrativt ansvar Administrerende direktør Rune Aaberg Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens Andel av aksjekapital pålydende kr økonomiske engasjement Nøkkeltall Resultatgrad -2,20 % -8,81 % -7,43 % Gjeldsgrad 3,29 8,84 4,61 Egenkapitalandel 23,3 % 10,2 % 17,8 % Likviditetsgrad 1 0,92 0,33 0,68 Likviditetsgrad 2 0,92 0,33 0,68 Godtgjøring/honorar Iflg offisielt regnskap ble styremedlemmer godtgjort med til sammen kr i Styremedlemmer fra kommuner, andre arbeidsgivere og ansatte representanter honoreres kr Styreleder og styremedlemmer ansatt i SIHF skal ifølge interne retningslinjer ikke motta styrehonorar fra Tekstilvask Innlandet AS. Eierskapsmelding Åmot kommune

157 Åmot Engerdal Bilselskap AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse Brugata 2, 2450 Rena Post adresse Brugata 2, 2450 Rena Telefon Nettadresse Stiftet 4. januar 2001 Eierskap Åmot kommunes andel 46,80 % - bokført verdi Største eiere Engerdal kommune 46,80 % Formål Styringsform og styringsorganer Transport av personer og gods evt. drift av tilhørende verksted og annen eiendom som selskapet måtte ha eller erverve, samt ved aksjetegning eller på annen måte delta i beslektet virksomhet. AS med generalforsamling og styre med 5 medlemmer Styreleder Thomas Meinich Administrativt ansvar Administrerende direktør Tore Haugen Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens Andel av aksjekapital pålydende kr økonomiske engasjement Nøkkeltall Resultatgrad -46,52 % 2,45 % -5,21 % Gjeldsgrad 1,44 1,13 1,50 Egenkapitalandel 41,0 % 46,9 % 40,00 % Likviditetsgrad 1 8,31 1,29 1,21 Likviditetsgrad 2 8,31 1,2 1,21 Godtgjøring/honorar Fast godtgjørelse er bortfalt da styret er valgt til avviklingsstyre for selskapet. Ble fremlagt som egen sak i GF for driftsåret Ingen godtgjøring til GF representanter Eierskapsmelding Åmot kommune

158 Åmøtet Vekst AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse Brugata 20, 2450 Rena Post adresse PB 112, 2451 Rena Telefon Nettadresse Stiftet 16. mars 2005 Eierskap Åmot kommunes andel % Formål Styringsform og styringsorganer Gjennom arbeidsmarkedstiltak å skape varige tilrettelagte arbeidsplasser i Åmot kommune og utvikle andre tiltaksformer. AS med generalforsamling og styre med 4 medlemmer Styreleder Einar Røe Administrativt ansvar Administrerende direktør Erland Høye Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Ingen fast rapportering Aksjekapital pålydende kr Nøkkeltall Resultatgrad -3,81 % -7,51 % -4,93 % Gjeldsgrad 0,63 0,50 0,44 Egenkapitalandel 61,2 % 66,6 % 69,5 % Likviditetsgrad 1 2,33 2,68 3,36 Likviditetsgrad 2 1,72 1,95 2,61 Godtgjøring/honorar Styreleder, fast godtgjøring pr år kr ,- Styremedlemmer, fast godtgjørelse pr år kr 7.500,- Møtegodtgjørelse ordinære styremøter kr 1.500,- pr møte Reiseutgifter iht statens satser Eierskapsmelding Åmot kommune

159 Eierposter note 5 fra Årsregnskap Selskapets navn Balanseført beløp Endring fra forrige år Eier andel Glommen Skog SA andelsinnskudd Hedmark Bedriftsutvikling AS aksjer Kommunekraft AS aksje SØIR, opprinnelig egenkapitalinnskudd % SØIR, egenkapitalinnskudd % AL Biblioteksentralen 4-4 andeler Coop Innlandet SA 1-1 andel OBOS 6-6 andeler Haugedalen Vannverk 1-1 andel Studentboligene Sogn 3-3 andeler Steinvik Samfunnshus 1-1 andel Eidsiva Energi AS ,19 % Tekstilvask Innlandet AS ,24 % Åmot Engerdal bilselskap AS ,80 % Åmøtet Vekst AS % Furutangen Aktivitetssenter AS ,40 % ElverumRegionens Næringsutvikling AS ,33 % Sør - Østerdal Næringshage AS Egenkapitalinnskudd KLP Rena Fjernvarme AS ,34 % Abakus AS ,09 % Sum balanseført beløp Endringer fra forrige år: Egenkapitalinnskudd KLP regnes som anleggsmiddel og bokføres til anskaffelseskost, dvs summen av årlige innbetalinger. Årets endring, kr , tilsvarer innbetalt tilskudd i regnskapsåret. Åmot kommune har i 2015 ervervet samtlige aksjer i Abakus AS sammen med 10 andre kommuner. Hver av kommunene har en eierandel på 9,09 % pr Eierskapsmelding Åmot kommune

160 Fra: Karl Dato: :17:34 Til: Jan Inge Røe; Kopi: Hans Kristian Hellum Tittel: Tekstilvask Innlandet Unntatt offentlighet (Offl 23 tredje ledd) Til innkjøpsanavarlige representanter for eierkommunene i Tekstilvask Innlandet Som tidligere meddelt ønsker Sykehuset Innlandet å gjennomføre en konkurranse om salg av aksjene i Tekstilvask Innlandet AS (TVI) og tilbakekjøp av vaskeritjenester, se vedlagte brev utsendt 9. november. Konkurransen planlegges gjennomført som en to trinns prosedyre med forhandlinger, der man ønsker å prekvalifisere aktuelle søkere før man går i forhandlinger. Som det fremgår av brevet ønsker vi en dialog med de eier kommunene som også kjøper tjenester fra TVI basert på «egenregi» unntaket i regelverket for offentlige anskaffelser. Med salg av TVI vil dette unntaket bortfalle og både Sykehuset Innlandet og eierkommunene som kjøper sine vaskeritjenester fra TVI, vil måtte håndtere kontrakten i tråd med anbudsreglene. Sykehuset Innlandet ser gjerne at eierne samarbeider om en felles utlysning for vaskeritjenester. Ringsaker kommune har allerede bekreftet at de ønsker et slikt samarbeid og vi har gjennom samme kommune fått opplyst kontaktpersoner i de andre kommunene. Med denne henvendelsen ønsker vi en tilbakemelding på om en felles utlysning for kjøp av vaskeritjenester er av interesse for din kommune. Dersom dette er interessant setter vi pris på svar innen til undertegnede med navn på eventuell kontaktperson. Prekvalifiseringsdokumenter og annen informasjon sendes ut til deltagende kommuner i slutten av november. Med vennlig hilsen Karl Løkken Avdelingssjef Innkjøp og kontrakt, Sykehuset Innlandet HF Tlf.: / E post: karl.lokken@sykehuset innlandet.no Postadresse: Postboks 101, 2381 Brumunddal Besøksadresse: Furnesveien 26, 2380 Brumunddal 160

161 Fra: Jan Inge Dato: :31:39 Til: 'Karl Løkken'; Kopi: Hans Kristian Hellum; Jørn Heiberg; Ole Gustav Narud Tittel: SV: Tekstilvask Innlandet Hei, Åmot kommune ønsker ikke å være med på en felles utlysningskonkurranse for vaskeritjenester. Vi er tilknyttet et innkjøpssamarbeid gjennom Abakus og vi vil gjennomføre innkjøpsprosesser i det samarbeidet, når egenregi faller bort som alternativ. Med vennlig hilsen Jan Inge Røe Økonomirådgiver JanInge.Roe@amot.kommune.no Torget 1, 2450 Rena Det gjøres oppmerksom på at e post kan bli journalført som offentlig post. Fra: Karl Løkken [mailto:karl.lokken@sykehuset-innlandet.no] Sendt: 18. november :17 Til: teh@ringsaker.kommune.no; Morgan.Johansen@elverum.kommune.no; Tore.Overseth@stange.kommune.no; Heidi.Gjerdrum@asnes.kommune.no; torill.valen@sor-odal.kommune.no; Jan Inge Røe; per.ostigard@tynset.kommune.no Kopi: Hans Kristian Hellum Emne: Tekstilvask Innlandet Viktighet: Høy Unntatt offentlighet (Offl 23 tredje ledd) Til innkjøpsanavarlige representanter for eierkommunene i Tekstilvask Innlandet Som tidligere meddelt ønsker Sykehuset Innlandet å gjennomføre en konkurranse om salg av aksjene i Tekstilvask Innlandet AS (TVI) og tilbakekjøp av vaskeritjenester, se vedlagte brev utsendt 9. november. Konkurransen planlegges gjennomført som en to trinns prosedyre med forhandlinger, der man ønsker å prekvalifisere aktuelle søkere før man går i forhandlinger. Som det fremgår av brevet ønsker vi en dialog med de eier kommunene som også kjøper tjenester fra TVI basert på «egenregi» unntaket i regelverket for offentlige anskaffelser. Med salg av TVI vil dette unntaket bortfalle og både Sykehuset Innlandet og eierkommunene som kjøper sine vaskeritjenester fra TVI, vil måtte håndtere kontrakten i tråd med anbudsreglene. Sykehuset Innlandet ser gjerne at eierne samarbeider om en felles utlysning for vaskeritjenester. Ringsaker kommune har allerede bekreftet at de ønsker et slikt samarbeid og vi har gjennom samme kommune fått opplyst 161

162 kontaktpersoner i de andre kommunene. Med denne henvendelsen ønsker vi en tilbakemelding på om en felles utlysning for kjøp av vaskeritjenester er av interesse for din kommune. Dersom dette er interessant setter vi pris på svar innen til undertegnede med navn på eventuell kontaktperson. Prekvalifiseringsdokumenter og annen informasjon sendes ut til deltagende kommuner i slutten av november. Med vennlig hilsen Karl Løkken Avdelingssjef Innkjøp og kontrakt, Sykehuset Innlandet HF Tlf.: / E post: karl.lokken@sykehuset innlandet.no Postadresse: Postboks 101, 2381 Brumunddal Besøksadresse: Furnesveien 26, 2380 Brumunddal 162

163 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I TEKSTILVASK INNLANDET AS Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling i Tekstilvask Innlandet AS. Sted: Sykehuset Innlandet HF, Furnesvegen 26, 2380 Brumunddal Dato: 08. desember 2016 Til behandling foreligger: 1. Åpning av generalforsamlingen 2. Valg av møteleder 3. Godkjennelse av innkallingen 4. Valg av representant til å undertegne protokollen sammen med møteleder 5. Endring av vedtekter Sykehuset Innlandet HF har som største eier bedt om at det kalles inn til ekstraordinær generalforsamling i Tekstilvask Innlandet AS. Bakgrunnen er at eieren vurderer å selge aksjene i selskapet og at et slik salg forutsetter at vedtektene for selskapet endres. Tekstilvask Innlandets vedtekter sier : 8a. Eierbegrensninger Bare enheter som er å anse som offentlige oppdragsgivere etter regelverket om offentlige anskaffelser, kan eie aksjer i selskapet. Eier ønsker å fjerne denne eierbegrensningen for å åpne for et salg av aksjene i en anbudsprosess hvor både aksjene i selskapet og rammeavtale om vask, behandling og transport av tekstiler lyses ut i en anbudskonkurranse. Øvrige deler av vedtektene skal ikke endres. Biri, 3.november 2016 For styret i Tekstilvask Innlandet AS Bård Are Bjørnstad (Styreleder) 163

164 FULLMAKT TIL Å MØTE PÅ GENERALFORSAMLING Undertegnede, (Aksjonærens navn i blokkbokstaver) gir med dette [fullmektig] fullmakt til å representere undertegnede på generalforsamling i Tekstilvask Innlandet AS den [dato for generalforsamling]. [fullmektig] gis fullmakt til å avgi stemme i samsvar med styrets forslag i de saker som fremgår av innkallingen til generalforsamling. sted, dato (underskrift av aksjeeier) 164

165 165

166 l W Frt/'i?"i-j- KOfViMUNE????DQkliQT!nlSCnit)7(;0 30 JAN 2017 Joumaln+ Åmot kommune Torget RENA Aksjeeierbevis Tekstilvask Innlandet As Vi bekrefter herved at du er oppført i aksjeeierboken til Tekstilvask Innlandet As, Skumsrudveien 27, 2836 BIRI, organisasjonsnummer , med følgende opplysninger: Aksjonæropplysninger: Navn: Åmotkommune Adresse: Torget1,2450RENA Org.nr./F.nr er innført i aksjeboken med følgende antall aksjer: Aksjeklasse Antall Aksjenummer Anskaffetdato Ordinæreaksjer Sum: 1636 Oversikten omfatter samtlige aksjer som er oppførk i aksjeeierboken, også tidligere anskaffelser. Informasjon om aksjekapitalen i selskapet pr i dag: Aksjeklasse Antall Paalydende pr. aksje Samlet aksjekapital Ordinære aksjer q to,oo te ,00 Dersom det er feil i de registrerte dataene, vil vi be om at du kontakter Daglig leder Rune Aaberg på tlf. nr Cll30. Med vennlig hilsen for Tekstilvask Innlandet As,/7),-, Rune Aaberg Daglig leder :"Cy%, 166

167 Rådmannen Vår ref.: 2016/ Saksbehandler: Anne-Ragni K. Amundsen 11147/2017 Arkiv: 060 Dato: Saksframlegg Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter Saksnr. Utvalg Møtedato 17/55 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Brev fra KMD om Digitalisering i kommunal sektor 2 Prinsippnotat om Økt digitalisering i kommunal sektor Rådmannens forslag til innstilling: slutter seg til finansieringsordningen og støtter forslaget om et engangsbidrag fra kommunen med kr 20 pr innbygger, til sammen kr ,- som dekkes fra disposisjonsfond. Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak / Innstilling Formannskapet : slutter seg til finansieringsordningen og støtter forslaget om et engangsbidrag fra kommunen med kr 20 pr innbygger, til sammen kr ,- som dekkes fra disposisjonsfond. Bakgrunn Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) foreligger brev om «Digitalisering i kommunal sektor» som inneholder en kort gjennomgang av de viktigste tiltakene for kommunal sektor i den statlige digitaliseringspolitikken. (Vedlegg 1) I pkt 1 under avsnitt om «Ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter» framgår at departementet i Kommuneproposisjonen varslet en avsetning på kr 25 mill i 2017 og kr 100 mill i 2018 til en ordning som skal bidra til finansiering av IKT-prosjekter som kan komme hele kommunal sektor til gode. 167

168 På bakgrunn av dette har Kommunenes Sentralforbund (KS) sendt ut brev til kommunene og fylkeskommunene med invitasjon til å delta i en finansieringsordning for digitaliserings-prosjekter. Et mer detaljert prinsippnotat for ordningen er vedlagt (vedlegg 2). Prinsippnotatet «Økt digitalisering i kommunal sektor» beskriver prinsipper og organisering av felles kommunale digitaliseringsprosjekter. Saksutredning: KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner er vedtatt av hovedstyret i KS i 2015 og danner flere felles mål som beskriver hvordan digitaliseringsarbeidet skal videreføres. Helt avgjørende for å nå målene om økt digitalisering, er at sektoren samarbeider og samordner innsatsen. KS har i oppdrag å bidra til koordinering og en mer samordnet kommunal sektor innenfor digitaliseringsområdet. En forutsetning for å lykkes, er at det utvikles felles digitale løsninger til nytte for hele sektoren. For å følge opp dette arbeidet har KS etablert et rådgivende utvalg innen digitalisering, KommIT. Formålet med rådet er å styrke KS sin digitale satsing på strategi og utviklingsarbeid, og gi styrket grunnlag for en aktiv interessepolitikk. KommIT-rådet har prioritert felles kommunale prosjekter som utvikler løsninger som kan tas i bruk av alle kommuner/fylkeskommuner. Eksempler på felles prosjekter som det jobbes med løsninger for, er digitale innbyggertjenester innen helse, sosial og barnevern. Flere av innbyggertjenestene vil piloteres og det legges planer for rask utbredelse i hele kommunesektoren. I tillegg utvikles felles plattform for digitalisering (FIKS) og fellesløsninger som KS SvarUT og KS Læring med ny og utvidet funksjonalitet. Det er også startet et arbeid for å etablere felles kommunal løsning for MinSide, der innbyggerne vil få tilgang til sitt anliggende med kommunen eller fylkeskommunen. Blant utfordringene er tilstrekkelig og forutsigbar finansiering som gir rom for utvikling av nødvendige og prioriterte løsninger. Derfor har KS det siste året arbeidet med å etablere en finansieringsordning for felles kommunale digitaliseringsprosjekter av nasjonal betydning. Det har vært, og er en god dialog om ordningen mellom kommunal sektor og staten. KMD har signalisert at de vil bidra med 125 millioner kroner fordelt over to år, forutsatt at kommunal sektor bidrar med minst like mye. KS har vedtatt å bidra med inntil 40 millioner kroner. Storbynettverket og de ti største kommunene har signalisert at de vil bidra med til sammen 35 millioner kroner. For at KS kan etablere ordningen, og for å utløse midler fra KMD, er det nødvendig at det reises tilstrekkelig kapital. KS inviterer derfor alle sine medlemmer til å delta med et engangsbeløp på henholdsvis 20 kroner per innbygger for kommuner og 5 kroner per innbygger for fylkeskommuner. Dersom alle kommuner og fylkeskommuner blir med på denne dugnaden, vil ordningen disponere ca. 250 millioner kroner. Hovedstyret i KS har i møte 15. august 2017 gitt sin tilslutning til å invitere alle kommuner og fylkeskommuner til bidra med et engangsbeløp. Finansieringsordningen er også behandlet i fylkesrådmannskollegiet og en rekke fylkesstyrer og rådmannsutvalg Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har behandlet saken og gjort følgende vedtak: «Styrene i KS Hedmark og Oppland slutter seg til forslaget om etablering av finansieringsordningen og støtter forslaget om et engangsbidrag fra kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis kr 20 pr innbygger for kommunene og kr 5 pr innbygger for fylkeskommunene. Vi legger til grunn at: Datasikkerhet og personvern er ivaretatt 168

169 Ansvar for drift (hvor er data) er avklart Eierskap til resultatene av arbeidet blir sikret Forhold til anskaffelsesregler og andre rammebetingelser er på plass» Hvordan skal ordningen fungere? Når ordningen er etablert, skal den være selvfinansierende. Det vil si at utbetalinger fra finansieringsordningen til felles kommunale digitaliseringsprosjekter skal tilbakeføres når løsningene tas i bruk. De kommuner og fylkeskommuner som tar løsningen i bruk, vil dele på denne kostnaden. På denne måten fordeles finansieringsansvaret og -byrden i et fellesskap, samtidig som det opprettholdes kapital i finansieringsordningen til utvikling av nye fellesløsninger. Tildelingen fra KMD forutsetter at ordningen følger disse overordnede prinsippene: Ordningen skal gi mellomfinansiering til utvikling av felles digitale løsninger i kommunal sektor. Ordningen skal forvaltes av KS. Prosjekter som kvalifiserer til ordningen vil behandles og prioriteres av KommIT-rådet og skal være av nytte for alle kommuner og/eller fylkeskommuner. Utviklingskostnadene som ordningen finansierer skal tilbakebetales når løsningene tas i bruk gjennom en tilknytningskostnad. Ordningen skal være selvfinansierende og bærekraftig etter selve etableringen. Løsninger utviklet med finansiering fra ordningen, kan kun tas i bruk av dem som har bidratt med midler (20kr pr innbygger for kommunene og 5 kr pr innbygger for fylkeskommunene). KS opplyser at ordningen skal utredes nærmere gjennom høsten 2017 av KS i samarbeid med ressurspersoner fra kommuner og fylkeskommuner. Målet er at ordningen iverksettes senest fra og med Det samlede finansielle behovet etter 2017/2018 er i dag vanskelig å anslå. Derfor vil KS, sammen med medlemmene og KommIT-rådet, gjennomføre årlige vurderinger og evalueringer av ordningen. I tillegg vil KS opprettholde et interessepolitisk trykk mot staten for å sikre statlig medvirkning og utvikling av virkemidler som sikrer økt gjennomføringskraft og styrket digitalisering i hele offentlig sektor. Økt digitalisering i kommunesektoren forutsetter samarbeid i sektoren og mellom sektoren og statlige virksomheter, statlige etater og leverandører. Vurdering Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Ved å utvikle løsninger sammen, vil det sikre bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles. En annen fordel er at mange står sammen om videreutviklingen og forvaltningen, noe som vil forlenge levetiden til løsningene. Samtidig vil en felles utvikling og innføring av digitale løsninger sikre at brukermedvirkning, kompetanse og oppfølging gir større muligheter for å lykkes raskere. Kommunesektoren samlet henger etter næringslivet i de muligheter, og etter hvert også behov, som ligger i ulike digitale løsninger både internt i kommunen, men også ut mot innbyggerne. Denne ordningen vil kunne bidra til større felles fokus. Dessuten er dette også en mulighet til å vise at kommunal sektor står sammen om digitalisering, og at vi sammen tar en ny og sterkere rolle i samarbeidet med leverandører og staten. KS er avhengige av at flest mulig bidrar med engangssummen neste år for å utløse alle midlene fra KMD. Det vil gi ordningen nødvendig kapital slik at den blir kraftfull og bærekraftig. Dersom kommunen bidrar med en engangssum, vil vi få tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen. Det er opp til oss selv hvilke løsninger vi etter hvert ønsker å ta i bruk. 169

170 Konklusjon For å gjøre det enklere å gjennomføre felles digitaliseringsprosjekter i kommunal sektor inviterer KS kommuner/fylkeskommuner til å delta i en finansieringsordning som skal finansiere utviklingen av løsninger som er relevante for alle kommuner og/eller fylkeskommuner. Finansieringsordningen skal være bærekraftig og finansieringsstøtten til utviklingsprosjekter skal dermed tilbakeføres til ordningen over tid, når løsningene tas i bruk av kommuner og fylkeskommuner. For å reise kapital til etableringen av ordningen tilsvarende det KMD har forpliktet seg til, inviterer KS alle sine medlemmer til å bidra med et engangsbeløp basert på innbyggertall (20 kr pr innbygger for kommunene og 5 kr pr innbygger for fylkeskommunene). Pr 2. kvartal 2017 har Åmot kommune registrerte innbyggere. Det betyr at ordningen medfører et tilskudd på kr 20,- x = kr ,- for Åmot kommune. Det foreslås at beløpet dekkes fra disposisjonsfond. Jo flere kommuner og fylkeskommuner som deltar, jo bedre vil ordningen fungere og gi resultater for den enkelte kommune og sektoren samlet. Derfor foreslår rådmannen at Åmot kommune bidrar med forespurte startkapital. KS har bedt om tilbakemelding snarest mulig og senest innen 20. desember

171 Kommuner Fylkeskommuner KS Deres ref Vår ref Dato 17/ Digitalisering i kommunal sektor Digitalisering skaper helt nye måter å levere offentlige tjenester på, og er en viktig drivkraft for forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det er behov for en raskere digitalisering av offentlig sektor og et løft i kommunesektoren. Derfor må stat og kommune samarbeide mer og bedre for å tilby innbyggere og næringsliv gode, brukervennlige og helhetlige digitale tjenester. Dette brevet inneholder en kort gjennomgang av de viktigste tiltakene med relevans for kommunal sektor i den statlige digitaliseringspolitikken. 1. Digital agenda for Norge Departementet ønsker å løfte frem følgende områder og tiltak fra Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet 1 : Mer helhetlige løsninger Mange offentlige tjenester forutsetter et utstrakt samarbeid mellom statlig og kommunal sektor. Når det gjelder oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, vil regjeringen at de statlige virksomhetene skal ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige, digitale løsninger som også kan benyttes av kommuner og fylkeskommuner, og som dekker behovene i kommunal sektor. I 1 Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling for IKT og Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg fornying Timothy Szlachetko NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no

172 tillegg skal statlige virksomheter ta mer hensyn til kommuner og fylkeskommuner i sitt digitaliseringsarbeid. Ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter I Kommuneproposisjonen ble det varslet at departementet setter av 25 mill. kroner over prosjektskjønnet på kap. 571 post 64 i 2017 til en KS-administrert ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter. For 2018 tar departementet sikte på å sette av 100 mill. kroner til formålet. Ordningen skal bidra til finansiering av IKT-prosjekter som kan komme hele kommunal sektor til gode. KS skal informere kommunesektoren høsten 2017 om hvordan ordningen skal legges opp og hvordan prosjektene skal finansieres. Digital postkasse til innbyggere Digital post gjør innbyggerens kommunikasjon med det offentlige raskere, tryggere og enklere. Digital postkasse til innbyggere er en sikker løsning, og kommuner og fylkeskommuner kan sende både vedtak og andre viktige henvendelser, inkludert sensitive personopplysninger. Med digital post sparer kommunal sektor penger, mens innbyggerne får bedre tjenester. KS SvarUT kan videresende post til Digital postkasse til innbyggere. Kommuner som ikke har tatt i bruk digital postkasse ennå, kan ta kontakt med KS og få hjelp til å koble seg på. I 2014 ble forvaltningsloven 2 og eforvaltningsforskriften 3 endret slik at forvaltningen som hovedregel skal kommunisere digitalt med innbyggere og næringsdrivende. Forvaltningsorganet skal sørge for at parten blir varslet om at enkeltvedtak er fattet, og hvor og hvordan vedkommende kan skaffe seg kunnskap om innholdet. Vedtaket kan for eksempel bli gjort tilgjengelig i mottakers digitale postkasse. Hvis mottaker ikke har skaffet seg tilgang til enkeltvedtaket innen én uke fra det tidspunktet vedtaket ble gjort tilgjengelig, og varsel ble sendt, skal parten varsles digitalt en gang til (per e-post eller sms). Det vil si at det ikke lenger er slik at vedtak og lignende må sendes på papir til mottaker dersom han eller hun ikke har åpnet det i den digitale postkassen. ID-porten ID-porten er en innloggingsløsning som gir innbyggerne sikker tilgang til over 1300 nettjenester fra ca. 700 statlige og kommunale etater. Innbyggerne kan bruke MinID, BankID og BankID på mobil, Buypass og Buypass på mobil samt Commfides. I gjennomsnitt gjennomføres det innlogginger hver dag. For 2 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 3 Forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eforvaltningsforskriften). Side 2 172

173 mer informasjon se esignering Difi har etablert en felles tjeneste for elektronisk signering. esignering er en frittstående tjeneste som er tilgjengelig for offentlige virksomheter. Tjenesten bidrar til en brukervennlig, sikker og effektiv håndtering av dokumenter som krever signatur fra innbyggere, og tilbyr både avansert elektronisk signatur og autentisert elektronisk signatur. Signeringstjenesten kan brukes både ved integrasjon mot KS SvarUT og kommunens egne fagsystemer, eller som en frittstående tjeneste fra Difi. Tjenesten forvaltes av Difi og leveres av Posten Norge AS. Altinn for kommunal sektor Altinn er en nasjonal felleskomponent som statlige etater som hovedregel skal bruke ved produksjon av relevante digitale tjenester. Kommunal sektor kan også bruke Altinn, og i januar 2016 inngikk Brønnøysundregistrene og KS en avtale som gjør det enklere for kommunesektoren å tilby nye, nettbaserte tjenester. Kommuner som ønsker å benytte denne avtalen kan ta kontakt med KS for mer informasjon. Nytt folkeregister i 2019 Skatteetaten vil i 2019 ferdigstille arbeidet med et modernisert Folkeregister. Det innebærer bl.a. nye tekniske grensesnitt, bedre kvalitet og nye tjenester for Folkeregisterets konsumenter og produsenter. Nytt folkeregister kan tilrettelegge for enklere saksbehandling for kommunene, siden opplysninger i Folkeregisteret blir raskere oppdatert enn tidligere. Kommunene kan dermed igangsette egne prosesser tidligere enn i dag og utvikle nye innbyggervennlige tjenester. Som en del av arbeidet trer også ny lov og forskrift for folkeregistrering i kraft 1. oktober Den nye loven vil forenkle tilgangen til personopplysninger om personer både i og utenfor egne kommunegrenser. Skatteetaten samarbeider med KS om kommunal sektors behov for tilgang til opplysninger i et modernisert Folkeregister. I tillegg jobbes det for at kommunal sektor i produsentrollen (helse, barnevern og vigsel) skal kunne sende opplysninger til Folkeregisteret på en mer sikker og effektiv måte. KS har etablert et eget prosjekt for å ivareta kommunal sektors behov opp mot modernisert Folkeregister. Den enkelte kommune oppfordres til å selv kartlegge endringsbehovet som følger av et modernisert Folkeregister. Bruk av IT-standarder Kommunal sektor skal bruke obligatoriske IT-standarder slik de framgår av standardiseringsforskriften. 4 I tillegg bør kommuner og fylkeskommuner også 4 Forskrift 5 april 2013 nr. 959 om IT-standarder i offentlig forvaltning. Side 3 173

174 benytte de anbefalte standardene. Standardene legger til rette for og fremmer elektronisk samhandling med og i forvaltningen. Referansekatalogen gir en oversikt over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. 5 Spørsmål om bruk av standarder kan rettes til Difi. Ny løsning for Offentlig elektronisk postjournal (OEP) einnsyn Ved årsskiftet 2017/2018 vil den nye løsningen bli satt i produksjon. Løsningen er et samarbeid mellom Difi og Oslo kommune for å utvikle en felles publikasjonsog innsynsløsning som skal erstatte dagens Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) og Søk i politiske saker (SIPS). Løsningen er utviklet med sikte på etter hvert å kunne benyttes av alle kommuner og fylkeskommuner. Oslo kommune er i dialog med kommunal sektor og vil invitere til deltakelse i piloter. Kommuner og fylkeskommuner som ønsker informasjon, som vil prøve ut tjenesten eller ønsker å publisere i en felles tjeneste som einnsyn kan ta kontakt med Oslo kommune eller Difi. Se Kommunale veiledningstilbud KMD har gjennomført et toårig program for økt digital deltakelse og kompetanse (Digidel, Programmet utviklet bl.a. ulike opplæringsressurser som nå overtas og videreutvikles av Kompetanse Norge (tidligere Vox). Disse opplæringsressursene er fritt tilgjengelige for alle som vil tilby etter- og videreutdanning innen digital kompetanse. KS og KMD samarbeider om å etablere tilbud om veiledning og opplæring i digital kompetanse i alle landets kommuner (Digihjelpen). Kommunene bestemmer selv hvordan de ønsker å gi grunnleggende opplæring i digital kompetanse til innbyggerne. Digihjelp-prosjektet vil innen utgangen av januar 2018 utarbeide en «håndbok» som bl.a. vil beskrive hvordan et kommunalt tilbud om veiledning innen digital kompetanse kan etableres og driftes på en kostnadseffektiv måte ved bruk av eksisterende ressurser og bistand fra bl.a. Kompetanse Norge, NAV, Skatteetaten, Seniornett og med bidrag fra ulike frivillige og private aktører. «Én innbygger - én journal» Helse- og omsorgssektoren er i gang med å realisere en løsning for «Én innbygger én journal». Arbeidet er omfattende og vil ta lang tid. Utviklingen må derfor skje stegvis. Første steg på veien er Helseplattformen i region Midt-Norge. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Direktoratet for e-helse om å utarbeide et veikart for den samlede gjennomføringen av arbeidet med én innbygger én 5 Side 4 174

175 journal. Direktoratet skal videre gjennomføre et forprosjekt om en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste som er integrert med spesialisthelsetjenestens løsninger. Arbeidet skal foregå i tett samarbeid med kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, øvrige nasjonale fagmyndigheter og pasient- og brukerorganisasjoner. Forprosjektet og veikartet vil gi grunnlag for beslutninger om videre gjennomføring av én innbygger én journal. Velferdsteknologi Gjennom nasjonalt velferdsteknologiprogram har over 30 kommuner prøvd ut trygghets- og mestringsteknologi i omsorgstjenesten. Programmet ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med Direktoratet for e-helse og KS. En viktig del av prosjektet er følgeforskning, hvor gevinster og effekter ved bruk av velferdsteknologi synliggjøres. Det er utgitt to gevinstrapporter med anbefalinger fra prosjektet (IS-2416, IS-2557). Rapportene er entydige, og viser at bruk av velferdsteknologi har store gevinster når den brukes riktig. Prosjektet gikk i 2017 over fra pilotering og utprøving, til implementering og drift i nye kommuner. Om lag 200 nye kommuner er nå en del av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet med mål om å innlemme trygghets- og mestringsteknologi i kommunens ordinære tjenestetilbud de neste årene. Brukerne opplever større mestring, trygghet og selvstendighet ved bruk av teknologien. Kommunene rapporterer om økt omsorgskapasitet og bærekraft. Dokumentasjonen på dette teknologiområdet er god, og det er derfor viktig at kommunene utnytter denne teknologien i omstillingen av helse- og omsorgstjenestene. Kommunestruktur og IKT Kommunesammenslåing foregår i en digital kontekst. Digitalisering berører alle tjenesteområder i en kommune, og tjenesteproduksjon foregår i økende grad digitalt. Bruk av digitale tjenester og IKT-systemer har mye å si for kommunens evne til å utføre lovpålagte oppgaver med god kvalitet på mest mulig effektiv måte. Håndtering av IKT ved kommunesammenslåing er derfor kritisk, og samtidig et sentralt virkemiddel i omstillingsarbeidet ved etablering av den nye kommunen. Ved sammenslåing av kommuner eller fylkeskommuner vedtas som hovedregel nye kommune- og fylkesnumre, og det er viktig at systemene er tilstrekkelig fleksible til å håndtere endringer av denne typen. Som del av kommunereformen har Kartverket fått i oppdrag fra KMD å ivareta rollen som teknisk koordinator av statlige etater om IKT-spørsmål i kommune- og regionreformen, og være kontakt med faglig støtte for kommunene i forbindelse med endringer av kommunenummer og adressering som følge av kommune- og regionreformene. Dette innebærer blant annet å koordinere samarbeidet mellom statlige virksomheter og involverte kommuner, og avdekke avhengigheter mellom ulike IT-løsninger. Det er blant annet utarbeidet en sjekkliste for kommuner som Side 5 175

176 skal gjennomføre sammenslåing, med oversikt over oppgaver og tidsfrister. Nyttig informasjon om kommunereform og digitalisering finnes på 2. Digitaliseringsrundskrivet for statlige virksomheter Digitaliseringsrundskrivet (rundskriv H-7/17) er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger vedrørende digitalisering i offentlig sektor, og gir et helhetlig bilde av hvilke føringer som gjelder. Det gjelder for statlige virksomheter, og har blitt sendt ut hvert år siden Rundskrivet henviser til en rekke krav som er hjemlet i lov, og som derfor også gjelder kommunene. De øvrige kravene i rundskrivet gjelder ikke for kommunene. Rundskrivet er vedlagt. Departementet oppfordrer kommunene til å gjøre seg kjent med kravene som stilles til statlige virksomheter på digitaliseringsområdet, og også til å vurdere om noen av anbefalingene kan være relevante for kommunenes digitaliseringsarbeid. Med hilsen Jan Hjelle (e.f.) ekspedisjonssjef Timothy Szlachetko seniorrådgiver 1 vedlegg: Digitaliseringsrundskrivet (H-7/17) Side 6 176

177 Økt digitalisering i kommunal sektor Ordning for finansiering av felles digitaliseringsprosjekter for kommuner og fylkeskommuner PRINSIPPNOTAT 177

178 Dette dokumentet beskriver prinsipper for finansiering og organisering av felles kommunale digitaliseringsprosjekter og er forankret i KommIT-rådet (sak 17-19, ). Bakgrunn Hovedstyret til KS vedtok i sak 15/57 den 18. september 2015 å styrke sitt interessepolitiske og strategiske arbeid på digitaliseringsområdet. Samtidig ble det besluttet å etablere et digitaliseringsråd, KommIT-rådet. KommIT-rådet 1 er et rådgivende utvalg for KS innen digitalisering. Rådet møtes fire til fem ganger årlig og bidrar i både interessepolitisk og utviklingsrettet arbeid i KS. KommIT-rådet tok tidlig opp behovet for å styrke finansieringsgrunnlaget for felles digitale løsninger av nasjonal betydning og tok initiativ til, sammen med KS, å utarbeide et grunnlag for drøfting og videre arbeid. Målet var å etablere en modell for finansiering hvor både staten og kommunesektoren deltok og der midlene disponeres i henhold til målet om økt og styrket digitalisering i kommunal sektor. Arbeidet med finansieringsmodell har pågått samtidig med utarbeiding av ny digitaliseringsstrategi. KS har, sammen med representanter fra KommIT-rådet og de store byene, hatt samtaler med KMD om behovet for styrket gjennomføringskraft og nødvendigheten av en bærekraftig modell for finansiering av felles kommunale prosjekter. KS har i løpet av det siste året drøftet digitalisering som tema i konsultasjonsmøtene med KMD og har der fått gjennomslag for statlig medvirkning i en ny modell. Arbeidet har ledet frem til sentrale vedtak og anbefalinger som i sum bidrar til starten på en felles kommunal finansieringsmekanisme. 1. Gjennom vedtak i hovedstyret til KS i sak 17/14 den 6. april ble det besluttet at KS vil medvirke til etablering av én eller flere ordninger hvor utvikling og drift av felles digitale løsninger med anvendelse i kommunal sektor blir besluttet, finansiert og gjennomført innen en nasjonal ramme. Dette var blant annet begrunnet i erfarte svakheter i dagens finansierings- og styringsmodeller knyttet til realisering av prosjekter på tvers av kommuner/fylkeskommuner og mellom statlig nivå og kommunenivået. KS bevilger inntil 40 mill. kroner til formålet. 2. Gjennom Prop. 128 S Kommuneproposisjonen 2018 er det tilkjennegitt at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017 har satt av 25 mill. kroner over prosjektskjønnet på kap. 571, post 64 til en KS-administrert ordning for finansiering av kommunale digitaliseringsprosjekter som er initiert og styrt av kommunene selv. For 2018 tar departementet sikte på å sette av 100 mill. kroner. Totalt legges det dermed opp til å tildele 125 mill. kroner til formålet. Departementet vil ha dialog med KS om innretningen på ordningen, og det vil være en forutsetning for støtten fra KMD at også kommunesektoren bidrar med egne midler. 3. Storbynettverket har engasjert seg aktivt i prosessen og gjennom brev mottatt i KS den 2. juni 2017, har storbynettverket og de 10 største kommunene, gitt sin tilslutning til arbeidet med å etablere en felles finansieringsmodell og har samtidig gitt utrykk for en ambisjon om å bidra i den kommunale medfinansieringen med kr. 20 pr innbygger. De fremholder samtidig en ambisjon om å bidra aktivt i en mer helhetlig koordinert innsats for utvikling av 1 Les om KommIT-rådet her: 178

179 fremtidsrettede løsninger for innbyggerne. De 10 største kommunene vil da i tilfelle bidra med 35 millioner kroner som sin andel av en frivillig ordning som landets øvrige kommuner og fylkeskommuner inviteres inn i. Initiativet fra storbyene er av vesentlig betydning for det videre arbeidet og legger grunnlaget for at KS nå kan arbeide med sikte på at alle landets kommuner og fylkeskommuner skal delta i denne felles finansieringsordningen. Behovet for en mer robust finansieringsmodell for felles kommunale digitaliseringsprosjekter har ved flere anledninger vært til drøfting i det sentrale rådmannsutvalget (RU). Tilbakemeldingene er gode og RU mener at det nå foreligger et tilstrekkelig godt grunnlag til at KS kan ta initiativ til å invitere inn landets kommuner og fylkeskommuner. RU anbefaler at invitasjonen går ut i slutten av august og at den i tillegg til å gå til den enkelte kommune og fylkeskommune også følges konkret opp overfor fylkesstyrene. Hovedstyret ga i møte den 15. august sin tilslutning til anbefalingen om å invitere alle kommuner og fylkeskommuner til å delta i etablering av ordningen med hhv 20 kroner per innbygger for kommunene og 5 kroner per innbygger for fylkeskommunene. Finansieringsmekanismen skal i utviklingsperioden dekke kostnader som påløper i felles digitaliseringsprosjekter i kommunal sektor, der kommunal sektor er eier av prosjektene og prosjektene resulterer i løsninger som er relevante for alle kommuner og/eller fylkeskommuner. Finansieringsmekanisme for felles kommunale digitaliseringsprosjekter For å understøtte det koordinerte utviklingsarbeidet på digitaliseringsområdet er det behov for å etablere en robust finansieringsmekanisme av varig karakter. Ordningen vil over tid være selvfinansierende ved at midler som tildeles det enkelte prosjekt tilbakebetales fra kommuner og fylkeskommuner etter hvert som de tar løsningene i bruk. Finansieringsmekanismen skal bidra med mellomfinansiering til gjennomføring av felleskommunale digitaliseringsprosjekter, og tilrettelegge for innføring og gevinstrealisering i den enkelte kommune raskere enn i dag. Nasjonale digitaliseringsprosjekter kan ha ulik størrelse og varighet. Erfaringen fra nasjonale prosjekter der staten, kommuner/fylkeskommuner og leverandører deltar, er at prosjektenes varighet fra utvikling starter og til løsningene er klar for bruk i den enkelte kommune eller fylkeskommune kan strekke seg over flere år. Det vil være behov for å etablere et finansielt grunnlag som er tilstrekkelig til å sikre finansiering av et kontinuerlig tilfang av prioriterte prosjekter. Det anbefales etablert en langsiktig finansieringsmekanisme med en «grunnkapital/hovedstol» - «KS DigiFin» - en foreløpig arbeidstittel. Per i dag er det tre kilder som har tilkjennegitt vilje til å tilføre DigiFin midler i 2017; - KMD gjennom revidert nasjonalbudsjett: kr 25 millioner i prosjektskjønnsmidler - KS gjennom hovedstyrevedtak: kr 40 millioner (inntil) - De 10 største kommunene: kr 35 millioner I sum innebærer dette at fondet allerede i 2017 vil kunne utgjøre om lag kr 100 millioner. KMD tar sikte på å bidra med ytterligere kr 100 millioner i I lys av KS digitaliseringsstrategi, KMD s forutsetninger om kommunal medfinansiering og at løsninger som utvikles skal være til disposisjon for alle landets kommuner og fylkeskommuner, vil det være behov for et ytterligere tilfang av kommunal medfinansiering. 179

180 Hovedstyret har i sitt møte 15. august 2017 vedtatt at KS skal invitere alle landets kommuner og fylkeskommuner til å delta med et engangsbeløp på kr 20 per innbygger fra kommuner og kr 5 per innbygger fra fylkeskommunene. Gitt at alle kommuner og fylkeskommuner deltar, vil den samlede innbetalingen da svare ut forutsetningene som KMD legger til grunn. Dette vil bidra til å sikre tilstrekkelig kommunal andel i den samlede finansieringen for 2017 og Figur 1 nedenfor viser en modell for etableringen av KS finansieringsmekanisme for digitalisering av kommunal sektor (DigiFin). DigiFin skal bidra til økt gjennomføringskraft i det kommunale digitaliseringsarbeidet. KS administrerer DigiFin. I 2017 tilføres DigiFin midler fra tre kilder; - KMD gjennom prosjektskjønnsmidler - KS basert på hovedstyrevedtak - Kommuner og fylkeskommuner gjennom frivillig deltakelse i ordningen Figur 1: Modell for etablering av finansieringsmekanisme Det samlede finansielle behovet for å realisere utvikling av prioriterte løsninger etter 2017 er usikkert og ikke mulig å anslå nå. Det vil derfor være behov for at KS foretar årlige vurderinger av finansieringsmekanismens størrelse. KS vil utrede nærmere behovet for finansiering av kommunal sektors digitaliseringsprosjekter for 2018 og framover. KMDs kriterier for tildeling av midlene KMD har gjennom tilsagnsbrev av 22. juni stilt kriterier for de midlene som tildeles inneværende år. «KS skal benytte tilskuddet for å få på plass en finansieringsordning for kommunale IKT-prosjekter. Ordningen skal bidra til finansiering av IKT-prosjekter som kan komme hele kommunesektoren til gode. En sentral koordinering og prioritering av felles kommunale IKT-prosjekter kan også bidra til en bedre samordning i sektoren. Departementet stiller følgende kriterier til bruken av midlene: Midlene skal brukes til å dekke utviklingskostnader for kommunale IKT-utviklingsprosjekter av nasjonal betydning. Løsningene som utvikles må i utgangspunktet være aktuelle for alle kommuner og fylkeskommuner. 180

181 Ordningen må innrettes slik at den er selvfinansierende og bærekraftig over tid. KS er ansvarlig for forvaltningen av ordningen. Driftskostnader skal ikke dekkes gjennom finansieringsordningen. KS prioriterer mellom prosjektene, men ulike kommuner, fylkeskommuner og sammenslutninger av kommuner og fylkeskommuner kan ha ansvar for gjennomføring av enkeltprosjekter. Utbetaling av tilskuddsbeløpet for 2017 forutsetter videre at kommunesektoren stiller med egne midler av tilsvarende størrelsesorden inn i ordningen.» Modell for KS håndtering av innmeldte/identifiserte digitaliseringsprosjekter Figur 2 nedenfor viser eksempel der en kommune fremsetter forslag om et digitaliseringsprosjekt, for eksempel utvikling av en ny felles løsningskomponent. Forslagstiller kan være KS, kommune eller fylkeskommune. Forslaget kvalifiseres i tråd med KS prinsipper. Etablerte prosedyrer følges frem mot behandling i KommIT-rådet. Dersom forslaget prioriteres av KommIT-rådet, blir det behandlet videre i administrasjonen i KS. Ved beslutning om at prosjektet iverksettes inkorporeres prosjektet i KS sin samlede portefølje. Det skal legges vekt på å opprettholde gjennomføringskraft gjennom prosessen. Figur 2: Prosess for kvalifisering av forslag Figur 3 nedenfor viser at prosjektet følges opp gjennom KS ordinære prosjekt- og porteføljestyring. I prosjektet legges det opp til aktiviteter for rask utbredelse av ferdig utviklet løsning i kommuner og fylkeskommuner. Figur 3: Prosjektgjennomføring 181

182 Figur 4 nedenfor viser at en ferdig utviklet løsning vil være tilgjengelig for kommunene og fylkeskommunene. Kommune X ønsker å anskaffe løsningen og ta den i bruk. Dersom kommune X allerede har betalt inn sin andel til DigiFin vil kommunen gis tilgang til løsningen, basert på den prismodell som KS har beregnet som tilknytningskostnad for den konkrete løsningen. Tilknytningskostnaden tilbakeføres til DigiFin slik at den finansielle kapasiteten til finansieringsmekanismen opprettholdes over tid. I tillegg må kommunen inngå avtale om forvaltning, drift og videreutvikling av løsningen. Modell for hvordan ansvar og oppgaver knyttet til FDVU skal ivaretas, må utredes nærmere. Hvis kommunen ikke har betalt inn sin andel til DigiFin, må kommunen betale sin andel før den kan ta i bruk den kommunale fellesløsningen. Dersom kommunen velger fortsatt å stå utenfor den felles finansieringsordningen, vil kommunen ikke gis tilgang til den konkrete løsningen. Figur 4: Tilgang til ferdig løsning Figur 5 nedenfor viser at når en ferdig fellesløsning blir tilgjengelig for kommuner og fylkeskommuner, tilbakeføres midler til finansieringsmekanismens grunnkapital etter hvert som kommuner og fylkeskommuner gis tilgang til fellesløsningen. På denne måten sikres finansielt grunnlag for gjennomføring av nye prosjekter. 182

183 Figur 5: Tilbakeføring av midler til mellomfinansieringsmekanismen Figur 6 nedenfor viser at det er behov for forvaltning, drift, vedlikehold og videreutvikling av etablerte fellesløsninger (FDVU). Kostnadene til FDVU for den enkelte fellesløsning vil måtte dekkes av de kommuner som har tatt løsningen i bruk. Figur 6: Samordnet forvaltning, drift og videreutvikling Prosjekter og tiltak som omfattes av ordningen Allerede nå gjennomføres flere prosjekter som vil resultere i fellesløsninger for kommuner og fylkeskommuner. Disse prosjektene finansieres fra en rekke kilder, med forskjellige krav til innretning, rapportering og oppfølging. Dette er prosjekter der formålet kan være å utvikle nye fellesløsninger eller ny funksjonalitet i eksisterende fellesløsninger, saksbehandlingssystemer eller fagsystemer, det kan være prosjekter som utvikler nye digitale tjenester til innbyggere eller næringsliv, det kan være prosjekter som utvikler standarder for samhandling eller integrasjon, det kan være utredninger eller utvikling av kravspesifikasjoner, veileder osv. Det kan også være prosjekter der formålet er å etablere allerede eksisterende løsninger fra kommuner eller fylkeskommuner som fellesløsninger. Flere kommuner, og da særlig de største kommunene, bidrar allerede med vesentlig finansiering av felles nasjonale prosjekter. Løsningene som utvikles vil være aktuelle å ta i bruk for alle kommuner. 183

184 Storbyene påpeker i sin anbefaling om å etablere en felles finansieringsordning for kommunesektoren, at det bør vurderes en mulig tilbakebetaling av innskutt finansiering. Det vil derfor gjøres en særlig vurdering av de aktuelle nasjonale prosjektene. KS har ansvaret for å forvalte finansieringsordningen. Det innebærer at kommunal sektor må være ansvarlig for gjennomføring av prosjektene og stå som eier av de løsningene som utvikles. Det følger av de forutsetninger som ligger til grunn for arbeidet med finansieringsordningen og av føringene fra KMD, at de tildelte midlene skal brukes til å dekke utviklingskostnader i kommunale digitaliseringsprosjekter av nasjonal betydning. I det ligger blant annet at: Løsningene som utvikles må være tilgjengelig for alle kommuner og fylkeskommuner For den enkelte løsning må det være en modell for tilbakeføring av midler til DigiFin Kostnader for forvaltning, drift og vedlikehold kommer i tillegg, og må beregnes som del av gjennomføringen av prosjektet. Videre arbeid Ordningen utredes nærmere av KS gjennom høsten. KS trekker inn relevant medlemskompetanse i utredningsarbeidet. Det vil tidlig i september sendes ut invitasjon om å delta i etableringen av ordningen til alle kommuner og fylkeskommuner. Beslutning om å delta i ordningen må behandles i den enkelte kommune og fylkeskommune i løpet av høsten. Målet er at ordningen iverksettes senest fra og med

185 Sektor for samfunnsutvikling Vår ref.: 2017/ Saksbehandler: Tom Løvlien 11153/2017 Arkiv: N64 Dato: Saksframlegg Midler til lokal medfinanisering av bredbåndsutbygging i Åmot kommune Saksnr. Utvalg Møtedato 17/50 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Kart over søknadsområde Rena sør 2 Kart over søknadsområde Osdalen 3 Nyhetssak fra NKOM sine nettsider - Statlig tilskudd gir husstander ny eller forbedret bredbåndsdekning 4 Utdrag fra protokoll fra Formannskapet for PS 17/27 5 Tildeling av bredbåndsmidler fra Hedmark fylkeskommune - Tilsagn om tilskudd inntil kr ,- Rådmannens forslag til innstilling: vedtar å gjennomføre de tiltak som er gitt NKOM midler og tilskudd fra Hedmark fylkeskommune på prosjektene Osdalen og Rena sør. Prosjektene finansieres over disposisjonsfondet med inntil kroner som blir kommunens bidrag til lokal medfinansiering. Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : vedtar å gjennomføre de tiltak som er gitt NKOM midler og tilskudd fra Hedmark fylkeskommune på prosjektene Osdalen og Rena sør. 185

186 Prosjektene finansieres over disposisjonsfondet med inntil kroner som blir kommunens bidrag til lokal medfinansiering. Bakgrunn I samfunnsdelen til kommuneplanen er det beskrevet ulike satsingsområder med relevans for utbygging av bredbåndsdekningen i kommunen. I satsingsområde nummer 2 står det at Åmot skal ha tidsriktige digitale kommunikasjonstilbud i hele kommunen. I inneværende periode, , er et av delmålene at det skal arbeides for at alle husstander og hyttefelt skal ha god mobil- og bredbåndsdekning. Satsingsområde nummer 4 er «Lokal verdiskapning og innovasjon». Hovedmålet i dette satsingsområdet er å tilpasse og forenkle kommunale tjenester for å møte fremtidens utfordringer. I inneværende fireårsperiode er det vedtatt at Åmot kommune skal utvikle kommunens rolle som tjenesteyter, forvaltningsorgan og produsent av felles goder med kunnskap, kompetanse og utvikling av nye tjenester; herunder å møte behovene som kommer som følge av økt antall eldre i årene som kommer. fulgte opp dette i eget punkt i budsjettbehandlingen 2017 og ga administrasjonen i oppdrag å kartlegge og utrede egnede områder samt å fremme gode søknader på tilskuddsmidler. Administrasjonen utarbeidet og sendte på bakgrunn av dette oppdraget søknader på bredbåndsmidler fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) for følgende områder i 2017: Rena sør (Bekkelaget Hummelneset, Ilsaas Vålstua) Nordre Osen (Valmen Osneset Fuglsanden) i felleskap med Trysil kommune Deset (Amundstadsvea Lindstad) Osdalen (Andråstua Landenget) Søknadene som ikke blir tildelt NKOM-midler går automatisk videre til Hedmark Fylkeskommune som forvalter egne bredbåndsmidler som tildeles etter egne kriterier. Kommunens vilje til lokal medfinansiering er helt avgjørende for å få tildelt midler og gjennomført prosjektene. Formannskapet fulgte i sak 17/27 opp dette ved å gi Rådmannen i oppdrag å innarbeide kommunale midler til lokal medfinansiering i budsjett for 2018 for eventuelle prosjekter som blir tildelt omsøkte midler og skal realiseres. Søknadene er nå ferdigbehandlet og Åmot endte opp med å få tildelt kroner fra NKOM til Osdalen (Andråstua Landenget) og kroner fra Fylkeskommunen til Rena sør (Bekkelaget Hummelneset, Ilsaas Vålstua). For prosjektene som er tildelt midler ble følgende fremdriftsplan satt i søknadene: Anbudsprosess vår 2018 Legge plan for utbygging sammen med utbygger medio 2018 Kontrahering av abonnenter medio 2018 Starte utbygging høst 2018 Ferdig gjennomført utbygging i løpet av vår 2019 Vurderinger 186

187 I 2017 var det 142 søknader på bredbåndsmidlene forvaltet av NKOM og Åmot ble tildelt bredbåndsmidler for to av sine fire søknader. Man kan derfor anta at Åmot ligger etter når det gjelder utbygging av bredbånd og at vi har områder som ikke er utbyggbare rent kommersielt, samt at kommunens søknader var godt gjennomarbeidet. Lokal medfinansiering er en forutsetning for å bli tildelt offentlige midler gjennom ordningene til NKOM og Fylkeskommunen og dermed få gjennomført utbygging. Det betyr blant annet at kommunen må bidra med midler for at utbygging skal være mulig utenfor områdene som er utbyggbare rent kommersielt. Det ble i våre søknader lagt opp til i overkant av 40 prosent lokal medfinansiering i form av kommunale midler, dugnad og tilkoblingsavgift fordi dette vil gi maksimal uttelling når søknadene ble evaluert. For å få gjennomført utbygging i områdene som ikke er rent kommersielt utbyggbare og nå er tildelt midler er det viktig at tidligere vedtak følges opp ved at kommunen bidrar med midler til lokal medfinansiering. Tabellen under viser hvilke summer som lå til grunn for søknadene som er innvilget og nå må følges opp for at utbygging i områdene skal kunne bli et faktum: Område Utbygging Utbygger Bredbåndsmidl. Kommunen Dugnadsmidl. Tilkobling Rena sør Osdalen Som det fremgår av tabellen har kommunen gjennom vedtak og innsending av søknader forpliktet seg til lokal medfinansering på kroner og kroner for henholdsvis prosjektene Osdalen og Rena sør. Når det gjelder mobilløsning i form av 4G så er det slik at man ikke har mulighet til å kreve tilkoblingsavgift fra innbyggere innenfor et geografisk område. For Osdalen vil 4G kunne være løsningen som blir valgt og det vil derfor være slik at kommunen vil måtte dekke opp summen på kr som er satt opp som tilkoblingsavgift. Kommunens bidrag til lokal medfinansiering vil da måtte økes til kroner. For Osdalen sin del planlegges det at nåværende bredbåndssentral (med utdatert teknologi) legges ned i løpet av 2017 og det haster derfor å få på plass ny løsning som kan erstatte denne. Elverum kommune er tildelt bredbåndsmidler fra fylkeskommunen for et prosjekt som gjelder Strandbygda og videre oppover mot grensen til Åmot på østsiden av Glomma. Elverum kommune har midler avsatt på fond til å dekke egenandelen til lokal medfinansiering for sitt prosjekt. Det planlegges samarbeid mellom Elverum og Åmot for prosjektene Strandbygda og Rena sør, derfor haster det for Åmot å få på plass sine midler til lokal medfinansiering. Siden det det haster å komme i gang med begge prosjektene så må midler til lokal medfinansiering raskt på plass, slik at fremdriftsplanene som ble satt på søknadstidspunktet kan fremskyndes til oktober/november Arbeidet er alt påstartet fra administrasjonen. Konklusjon For å sikre utbygging av bredbånd i de områdene som er tildelt bredbåndmidler og ikke er rent kommersielt utbyggbare må tidligere vedtak følges opp. Rådmannen tilrår at det vedtas å dekke kommunens bidrag til lokal medfinansiering på inntil kroner, finansiert over disposisjonsfondet, til prosjektene Osdalen og Rena sør. 187

188 188

189 Rena sør (Bekkelaget Hummelneset, Ilsaas - Vålstua) 189

190 Osdalen (Andråstua Landenget) 190

191 Statlig tilskudd gir husstander ny eller forbedret bredbåndsdekning - Nkom Side 1 av Statlig tilskudd gir husstander ny eller forbedret bredbåndsdekning Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tildeler midler til 40 prosjekter i kommuner med dårlig bredbåndsdekning. Den statlige støtten går til områder der kommersiell utbygging ikke er lønnsom. Stortinget bevilget 138,7 mill. kr. til støtteordningen i 2017, og disse pengene gir nå ca husstander ny eller forbedret bredbåndsdekning. Det er fjerde året Nkom forvalter og tildeler bredbåndsmidler til utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. I år fikk Nkom inn 142 søknader fra 17 fylker. Søknadene ble først rangert av fylkeskommunene, og etter endelig behandling hos Nkom, er 40 prosjekter innvilget støtte. Det er stor spredning mellom fylkene når det gjelder antall søknader og beløp. Søknadsbeløpene varierer fra kroner til 35 millioner i de enkelte prosjektene. Til sammen ble det søkt om nær 589 millioner kroner i støtte. De 138,7 millionene Nkom i år har til fordeling, gir om lag husstander ny eller forbedret bredbåndsdekning. Gjennomsnittlig tilskudd for hver ny bredbåndstilknytning er ca kroner. Den totale kostnadsrammen for prosjektene som får støtte er ca. 415 millioner kr. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig totalkostnad på ca. kr ,- pr. tilknytning. Støtteandelen utgjør i gjennomsnitt ca. 33 % av totalkostnaden. Tilskuddene for 2017 fordeler seg slik: Fylke Søkt beløp Søknader Innvilget Sum tilskudd Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland *) Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms

192 Statlig tilskudd gir husstander ny eller forbedret bredbåndsdekning - Nkom Side 2 av Fylke Søkt beløp Søknader Innvilget Sum tilskudd Vest-Agder Østfold Totalt *) Søknadsbeløpet er avkortet innenfor tilgjengelig ramme Bredbåndsstøtteordningen er godkjent av ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Ordningen har en øvre ramme på 500 millioner kroner i året for samlet offentlig støtte, både statlig og kommunal. Ordningen er godkjent for fire år, til og med Kriterier for støtte Søknadene er vurdert utfra seks kriterier. Områder som mangler et grunnleggende bredbåndstilbud er tillagt størst vekt. Kostnadseffektiv utbygging, lokal medfinansiering, bærekraftig drift og betydningen av samfunnsmessige faktorer, spiller også inn. Det er også mulig å søke støtte til forbedring av eksisterende tilbud i områder uten høykapasitetsbredbånd. Mer om vektingen av kriteriene (PDF, 380Kb) Detaljert oversikt over innvilgede søknader: RF-nr Kommune/søknad Tilskudd Akershus 0050 Nes kommune Aust-Agder 0035 Vergårshei kommune Buskerud 0147 Krødsherad kommune Sigdal kommune Finnmark 0122 Lebesby kommune Hedmark 0009 Eidskog kommune, Vest Engerdal kommune, Drevsjø S Engerdal kommune, Sømådalen Grue kommune Rendalen kommune, Finstad - Unsetbrenna Tolga kommune Trysil kommune, Landsjøåsen - Galåsen

193 Statlig tilskudd gir husstander ny eller forbedret bredbåndsdekning - Nkom Side 3 av RF-nr Kommune/søknad Tilskudd 0054 Tynset kommune Åmot kommune, Osdalen Åsnes kommune Hordaland 0071 Masfjorden kommune Møre og Romsdal 0069 Halsa kommune Tingvoll kommune Vanylven kommune Nordland 0015 Bindal kommune Rødøy kommune Sørfold kommune Vevelstad kommune Nord-Trøndelag 0025 Flatanger kommune Inderøy kommune Levanger kommune, Ytterøy Lierne kommune, Leirbakken Steinkjer kommune Stjørdal kommune, Langstein Verdal kommune Oppland 0154 Gran kommune, Hadeland-regionen *) Sogn og Fjordane 0002 Sogn og Fjordane fylkeskommune - søknad A Sør-Trøndelag 0080 Sør-Trøndelag fylkeskommune Telemark 0095 Kragerø kommune Seljord kommune Skien kommune Tokke kommune Troms

194 Statlig tilskudd gir husstander ny eller forbedret bredbåndsdekning - Nkom Side 4 av RF-nr Kommune/søknad Tilskudd 0172 Balsfjord kommune Vest-Agder 0124 Lyngdal kommune Søgne kommune *) Søknadsbeløpet er avkortet innenfor tilgjengelig ramme Veien videre Støtteordningen for bredbånd er nylig blitt evaluert av konsulentselskapet Oslo Economics. Rapporten vil bli oversendt ESA og deretter publisert.. Eventuelle midler for 2018 vil bli kjent ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2018.

195 195

196 Åmot kommune Torget RENA Hamar, Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 17/ Saksbeh. Egil Langseth Tlf. Tildeling av bredbåndsmidler fra Hedmark fylkeskommune - Tilsagn om tilskudd inntil kr ,- Tilsagn BB-17/07 Det vises til mottatt søknad. Hedmark fylkeskommune ved fylkesrådet, har i møte fattet følgende vedtak: Fylkesrådet mener at høyhastighetsbredbånd er sentralt for å sikre regional utvikling i hele fylket. På bakgrunn av en politisk vurdering bevilger fylkesrådet 16,7 mill. kr. av avsatte midler til bredbåndsutbygging i Hedmark. Midlene går til følgende prosjekter: Bredbåndsutbygging 2017 Linnes til Støa - Trysil Bredbånd Furnesåsen-Ringsaker Bredbåndsutbygging Slåstad -Sør-Odal kommune Bredbåndsutbygging Rud-Våler kommune Bredbånd Strandbygda-Elverum kommune Bredbåndsutbygging Rena sør -Åmot kommune Høyhastighetsbredbånd Unset -Rendalen kommune Bredbånd Austvatn-Nord-Odal

197 I forbindelse med tildeling av midler vil det stilles følgende særvilkår: - Det skal utarbeides detaljerte budsjett og framdriftsplaner for det enkelte prosjekt. - Tildelte prosjekt pålegges å samarbeide med evt. Nkom finansierte prosjekt som grenser opp til prosjekt finansiert av Hedmark fylkeskommune Midlene tildeles på bakgrunn av notifisert ordning for bredbåndsutbygging forvaltet av Nkom. Kommunen er ansvarlig for å melde den helhetlige støtten til operatørene inn til departementet. Tilskuddet finansieres over Ansvar Tjeneste 6200 Prosjekt Utbetaling og rapportering Delutbetaling av bevilget tilskudd kan bare gjøres for dokumenterte kostnader som er påløpt og betalt mellom vedtatte start- og sluttdato for prosjektet. Anmodning om delutbetaling må inneholde statusrapport og spesifisert regnskap som skal kunne sammenlignes med budsjettet. For utbetaling av de siste 25 % av tilskuddet vises til pkt. 3 i vedlagt Standard vilkår for Hedmark fylkeskommune. Anmodning om sluttutbetaling og sluttrapport må være sendt senest to måneder etter datoen som i vedtaket er oppgitt som sluttdato, se vedlagt mal for sluttrapport. Anmodning om utbetaling merkes med saksnummer 17/6354 og saksbehandler Egil Langseth og sendes Hedmark fylkeskommune, Næring og nyskaping, Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, eller på e-post: postmottak@hedmark.org. Anmodning om utbetaling må sendes Hedmark fylkeskommune innen 15. november for at utbetaling skal skje samme kalenderår. Markedsføring Ved markedsføring av prosjektet (presseomtale, annonsering, program o.l.) må det komme tydelig fram at Hedmark fylkeskommune støtter prosjektet. Offentlig støtte Tilskuddet tildeles i henhold til statsstøtteregelverket, med bakgrunn i art. 52 om gruppeunntak. Kontrolltiltak Fylkeskommunen har til enhver tid adgang til å kontrollere at vilkårene for tilskuddet overholdes. Tilskuddsmottaker plikter å gi de opplysningene som det blir bedt om. En gjør oppmerksom på at Hedmark Revisjon IKS har anledning til å kontrollere at midlene brukes som forutsatt i tildelingen. 197

198 Med vennlig hilsen Birgit Aasgaard Jenssen fylkessjef Næring og nyskaping Egil Langseth prosjektleder bredbånd Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Vedlegg: 1. Standardvilkår for Hedmark fylkeskommunes tilskuddsordninger 2. Utbetalingsanmodning 3. Mal for sluttrapport 4. Saksutredning 198

199 Rådmannen Vår ref.: 2017/ /2017 Saksbehandler: Anne-Ragni K. Amundsen Arkiv: 026 Dato: Vedtektsendring for IKA Opplandene Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 17/60 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Møteprotokoll fra representantskapets årsmøte i IKA Opplandene Vedtekter med forslag til endringer Rådmannens forslag til innstilling: Åmot kommune gir sin tilslutning til nødvendig endring av 1, 5 og 6 i vedtektene for IKA Opplandene. Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt Innstilling Formannskapet : Åmot kommune gir sin tilslutning til nødvendig endring av 1, 5 og 6 i vedtektene for IKA Opplandene. Bakgrunn Saken er oversendt Åmot kommune i brev av 12. april Ved en inkurie har denne saken blitt liggende i vårt saksbehandlersystem uten tidligere å ha blitt fremmet til politisk behandling. IKA Opplandene er ett interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Styret for IKA Opplandene behandlet endringer av vedtektene for IKA Opplandene i sitt styremøte 199

200 Bakgrunn for saken var en søknad fra en nabokommune i Akershus om medlemskap i IKA Opplandene. Med utgangspunkt i gjeldende vedtekter, revidert i 2013, kunne ikke styret behandle søknaden. I henhold til samarbeidets vedtekter 10 krever endringer i vedtektene likelydende tilslutning fra kommunestyrene i de deltakende kommunene. Representantskapsmøtet i IKA Opplandene 21. mars 2017, (vedlegg 1), godkjente styrets forslag til endringer av vedtektene. Vedtektsendringene ble deretter sendt medlemskommunene for endelig godkjenning. Vurderinger Vedtektenes 1 slår fast at kommuner i Hedmark og Oppland kan søke om opptak i IKA Opplandene. Styret ønsker å ha mulighet til å vurdere søknader fra andre kommuner som kan bidra til å styrke IKA Opplandene. Forutsetningen for opptak av kommuner utenfor primærområdet er at medlemskapet skal føre til en merverdi for alle medlemskommunene. Vedtektenes 1 og 6 omtaler hvem som kan være medlemmer i IKA Opplandene og styrets sammensetning. I 1 foreslås det derfor inntatt følgende nytt siste avsnitt: «Ved vurdering av søknad om opptak fra kommuner i andre fylker, er det en forutsetning at opptaket gir en merverdi for alle medlemskommunene.» I 6 foreslås følgende setning inntatt etter 1. avsnitt: «Medlemskommuner fra andre fylker knyttes, i denne sammenheng, til en av de eksisterende regioner.» Styret har også sett en utfordring med tidspunkt for avholdelse av årsmøte i representantskapet og foreslår derfor en endring om dette i 5. Begrunnelsen er at regnskapet for IKA Opplandene tidligst er ferdig innen utgangen av februar. 5, 3. avsnitt 1. setning foreslås derfor endret slik; «Representantskapet skal avholde sitt årsmøte innen utgangen av mars hvert år.» Konklusjon Forslag til endring av vedtektene 1, 5 og 6, (vedlegg 2), ble fremmet for årsmøtet i representantskapet den Representantskapet godkjente forslagene til vedtektsendringer og videresendte innstillingen til medlemskommunene for endelig godkjenning. Rådmannen foreslår at Åmot kommune gir sin tilslutning til nødvendig endring av 1, 5 og 6 i vedtektene for IKA Opplandene. 200

201 Fylkesarkivet Åmot kommune Rådhuset Torget RENA Vår ref.: Lillehammer, 2. mai 2017 Deres ref.: Møteprotokoll fra representantskapets årsmøte i IKA Opplandene den Vedlagt følger signert møteprotokoll fra representantskapsmøtet i IKA Opplandene den Med hilsen Marit Hosar Postadresse: Besøksadresse: Saksbehandler: Fakkelgården, Vormstuguv. 40 Fakkelgården, Vormstuguv. 40, Marit Hosar Lillehammer 2624 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: E-post: Marit.Hosar@oppland.org 201

202 Mottakere: Etnedal kommune, 2890 ETNEDAL LILLEHAMMER KOMMUNE, Postboks 986, 2626 LILLEHAMMER Øystre Slidre kommune, Tingvang Bygdinvegen 1989, 2940 HEGGENES Gjøvik kommune, Postboks 630, 2810 GJØVIK Dovre kommune, Kongsvegen 4, 2662 DOVRE LESJA KOMMUNE, 2665 LESJA Skjåk kommune, Moavegen 30, 2690 SKJÅK Lom kommune, Sognefjellsvegen 6, 2686 LOM Vågå kommune, Edvard Storms veg 2, 2680 VÅGÅ NORD-FRON KOMMUNE, Nedregata 50, 2640 VINSTRA Sel kommune, Sel rådhus Botten Hansens gate 9, 2670 OTTA Sør-Fron kommune, Kommunevegen 1, 2647 SØR-FRON Ringebu kommune, Hanstadgt 4, 2630 RINGEBU Øyer kommune, Kongsvegen Tingberg, 2636 ØYER Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 ØSTRE GAUSDAL Jevnaker kommune, Kirkegata 6, 3520 JEVNAKER Lunner kommune, Sandsvegen 1, 2740 ROA GRAN KOMMUNE, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Søndre Land kommune, Hovsbakken 1, 2860 HOV NORDRE LAND KOMMUNE, Postboks 173, 2882 DOKKA Sør-Aurdal kommune, Tingvollbakkin 15, 2930 BAGN NORD-AURDAL KOMMUNE, Postboks 143, 2901 FAGERNES Vestre Slidre kommune, Slidretun Slidrevegen 16, 2966 SLIDRE Vang kommune, Kommunehuset Tyinvegen 5161, 2975 VANG I VALDRES Kongsvinger kommune, Postboks 900, 2226 KONGSVINGER Nord-Odal kommune, Herredsvegen 2, 2120 SAGSTUA Sør-Odal kommune, Øgardsvegen 2, 2100 SKARNES Eidskog kommune, Postboks 94, 2231 Skotterud Grue kommune, Postboks 94, 2261 KIRKENÆR Åsnes kommune, Rådhusgata 1, 2270 FLISA Våler kommune, Sentralgården Vålgutua 251, 2436 VÅLER I SOLØR Elverum kommune, Postboks 403, 2418 ELVERUM Trysil kommune, Postboks 200, 2421 TRYSIL Åmot kommune, Rådhuset Torget 1, 2450 RENA Stor-Elvdal kommune, Postboks 85, 2481 KOPPANG Rendalen kommune, Postmottak kommunehuset Hanestadveien 1, 2485 RENDALEN Engerdal kommune, Engerdalsveien 1794, 2440 ENGERDAL Tolga kommune, Kommunehuset, 2540 TOLGA Tynset kommune, Rådhuset, 2500 TYNSET ALVDAL KOMMUNE, 2560 ALVDAL Folldal kommune, Gruvvegen 7, 2580 FOLLDAL 202

203 Kopi til: Lillehammer videregående skole avdeling Sør, Tore Løkkeberg, Storgt. 25, 2609 LILLEHAMMER Møteprotokoll fra representantskapsmøtet pdf 203

204 204

205 205

206 VEDTEKTER for det arkivfaglige samarbeidet IKA Opplandene 1 Navn IKA Opplandene er et interkommunalt arkivsamarbeid mellom Oppland fylkeskommune og kommuner fortrinnsvis i Hedmark og Oppland. Nye medlemmer kan tas opp fortløpende forutsatt at de vedtar samarbeidets vedtekter og innbetaler midler i samsvar med vedtektenes 7. Medlemskapet gjelder fra den dato underskrevet avtaler foreligger. Medlemskommunene framgår av inngåtte avtaler. Oversikt over medlemmer foreligger som vedlegg til vedtektene. Ved vurdering av søknad om opptak fra kommuner i andre fylker, er det en forutsetning at opptaket gir en merverdi for alle medlemskommunene. 2 Formål Formålet for samarbeidet er å legge forholdene til rette for at deltakernes arkiver håndteres, bevares og formidles i samsvar med arkivlovens formål og bestemmelser. Oppland fylkeskommune sitt arkivdepot skal fungere som arkivdepot for deltakernes papirbaserte og elektroniske arkiver, og sørge for at arkivene blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. 3 Rettslig status IKA Opplandene skal være et interkommunalt samarbeid i henhold til kommunelovens 27 med Oppland fylkeskommune som kontorkommune, hvor deltakernes ansvar er delt. Samarbeidet skal ikke være et eget rettssubjekt og skal ikke registreres i Foretaksregisteret. 4 Selskapets organer Selskapets organer består av et representantskap og et styre. Representantskapet er samarbeidets øverste styringsorgan. 5 Representantskapet IKA Opplandene skal ha et representantskap for samarbeidet der alle deltakere er representert. Representantskapet har den generelle styringskompetansen. Representantskapet foretar det formelle valget av styre. Styret utøver sin myndighet på grunnlag av delegasjonsvedtak fra representantskapet. Representantskapet kan instruere styret og overprøve dets avgjørelser. Representantskapet er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av medlemskommunene er til stede. Medlemskommunene kan la seg representere ved skriftlig fullmakt. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Representantskapet skal avholde årsmøte innen utgangen av mars hvert år. Representantskapet skal i tillegg innkalles til møte når minimum 5 medlemskommuner, eller et flertall av styret krever det. Møteleder og referent velges av Representantskapet. Representantskapet er ellers tillagt å behandle følgende oppgaver: - Regnskap - Budsjett og økonomiplan - Årsmelding 206

207 6 Styret Styrets sammensetning Samarbeidet skal ha et styre på inntil 11 medlemmer og like mange varamedlemmer. De deltakende kommunene innen hver region foreslår 1 felles styremedlem med 1 personlig varamedlem. Oppland fylkeskommune foreslår i tillegg 1 styremedlem med 1 personlig varamedlem. Det forutsettes at styret samlet får en balansert sammensetning av faglig og politisk kompetanse. Medlemskommuner fra andre fylker knyttes, i denne sammenheng, til en av de eksisterende regioner. Styret velger selv leder og nestleder blant sine medlemmer. Funksjonstida for styret, leder og nestleder er normalt kommunevalgperioden, men det står likevel forslagsstillerne fritt å foreslå endringer i løpet av valgperioden. Kommunestyrene/fylkestinget har anledning til å delegere forslagsretten/oppnevningen til administrasjonen. Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Styrets oppgaver For at samarbeidet skal løse sine oppgaver i henhold til vedtektene, skal styret sørge for at det utarbeides en plan for neste års drift. Styret er ellers tillagt følgende oppgaver: - Utarbeide årsmelding - Fremlegge regnskap - Utarbeide budsjett, som skal inngå i deltagernes totalbudsjett og regnskap. - Foreberede og innkalle til årsmøte i representantskapet Styret har myndighet til å pådra deltagerne økonomiske forpliktelser innenfor samarbeidets formål og i samsvar med årlige driftsrammer jf. 7, men kan ikke fatte avgjørelser som i henhold til kommuneloven tilligger deltagerkommunene selv. 7 Betaling medlemskommuner Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av samarbeidet i samsvar med vedtatt budsjett. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal baseres på fastsatt fordelingsnøkkel. Oversikt over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal baseres på en fordelingsnøkkel fastsatt ut fra medlemskommunenes befolkningstall pr. 1. juli året førbudsjettåret. 8 Låneopptak og garantistillelse Samarbeidet/styret kan ikke ta opp lån eller stille garanti for samarbeidets forpliktelser eller andre. 9 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentlighetsloven Styret skal påse at samarbeidet følger gjeldende rutiner og saksbehandlingsregler for ivaretakelse av personvernet. Reglene i forvaltningsloven/offentlighetsloven skal gjelde for samarbeidet på samme måte som for organer opprettet i medhold av kommuneloven. 10 Endring av vedtektene Endring av vedtektene krever likelydende tilslutning fra kommunestyret/fylkestinget til alle deltakerne etter forslag fra styret. 207

208 11 Oppløsning, uttreden og oppsigelser Opphør av samarbeidet kan bare skje gjennom fylkesting/-kommunestyrevedtak. Frister og bestemmelser om opphør følger av kommunelovens 27. Den enkelte fylkeskommune/kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i samarbeidet og kreve seg utløst av det. 12 Ikrafttredelse Vedtektene for IKA Opplandene og samarbeidet trer i kraft fra Med endringer vedtatt gjeldende fra , og

209 Sektor for helse og velferd Vår ref.: 2017/ Saksbehandler: Ole Bodenvald Lohmann 10602/2017 Arkiv: Dato: Saksframlegg Utredning om lokal/interkommunal legevakt for Åmot kommune Saksnr. Utvalg Møtedato 17/49 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Full utredning om lokal/interkommunal legevakt for Åmot kommune Rådmannens forslag til innstilling: Åmot kommune inngår interkommunalt samarbeid om legevakt og legevaktformidling. Åmot kommune søker å inngå samarbeid med Elverum interkommunale legevakt. Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Åmot kommune inngår interkommunalt samarbeid om legevakt og legevaktformidling. Åmot kommune søker å inngå samarbeid med Elverum interkommunale legevakt. Bakgrunn Åmot kommune har egen legevakt som betjenes av 1 lege fra og i helg fra fredag til mandag

210 På bakgrunn av ny overenskomst og nye forskrifter (fastlegeforskriften, akuttmedisinforskriften) endres forutsetningene for drift av legevakt. Grunnet dette er det gjort en utredning av videre ordning for øyeblikkelig hjelp i Åmot kommune uten om vanlig arbeidstid (legevakt). Vurderinger Utredningen viser at det ut i fra et tilgjengelighetsperspektiv for beboere på sykehjem er ønskelig med tilgang til lokal lege. Kommunen kan vurdere å gjøre en avtale med fastlegene som sikrer døgntilbud til beboere på sykehjem i kommunen som et tillegg til en interkommunal legevakt. Med nåværende antall fastleger er det urealistisk å videreføre lokal legevakt i nåværende form. Dersom Åmot kommune velger å videreføre dagens ordning vil det medføre økt behov for antall legehjemler i kommunen. Ut fra generelle utfordringer sett i forhold til landet for øvrig, vil det her være snakk om en økning av 3 stillingshjemler. Dette vil medføre en merkostnad på om lag 4 millioner kroner. Et interkommunalt samarbeid synes å være beste løsningen, sett ut fra økonomisk vurdering. I tillegg viser erfaringer at stadig flere fastleger ikke ønsker å arbeide i legevaktordninger på ettermiddager/helger og høytider i en slik praksis vi har pr i dag. Konklusjon Kostnadsmessig vil modell hvor legevakt videreføres uendret medføre svært høye kostnader for kommunen. Et interkommunalt legevaktsamarbeid med Elverum vil kunne gjennomføres uten vesentlige økte kostnader og vil gi kommunens innbyggere et faglig forsvarlig tilbud. En avtale med kommunens fastleger om en lokal legevakt for sykehjemstjenesten vil gjøre det mulig å opprettholde kommunal akutt døgnplass og palliativ pleie i kommunen. 210

211 Utredning: Legevaktordning i Åmot kommune

212 Bakgrunn for utredning og rådmannens anbefalinger Denne utredning tvinger sig frem på grund av KS overenskomst med legeforeningen SFS , fastlegeforskriften 2 av 2013 og primært på grund av Akuttmedisinforskriften 3 som trådte i kraft 1. Mai KS avtalen stiller dels minimumskrav til legebemanning i legevakt, dels setter økonomiske rammer for minimumsavlønning av blant annet bakvakt. Fastlegeforskriften forskrift festet rett på fritak fra legevakt for alle over 60 år og fastsetter dessuten at det skal tas særlige hensyn til alle over 55 år. Slik at det i praksis er umulig å nekte fritak fra legevakt for leger over 55 år. Av akuttmedsinforskriften fremgår det at krav om kompetanse er ugjenkallelig gjeldende fra 1. mai Kompetansekravene gjør det umulig at fortsette legevakten i sin nåværende form da kun 3 leger fyller kompetansekravene, hvorav 1 har rett til at frasi sig legevakt når som helst. Rådmannens anbefaling er derfor at Åmot kommune tilslutter sig den interkommunale legevakt i Elverum

213 Innholdsfortegnelse Bakgrunn for utredning og rådmannens anbefalinger Innledning Legevakt krav til tjenesten Overenskomst SF Plikt til å yte øyeblikkelig hjelp Forsvarlighet og omsorgsfullhet Dagens legevaktsordningen i Åmot kommune Befolkningsgrunnlag som legevakt i Åmot betjener Befolkningspopulasjon i tettbebyggelse og spredt bebyggelse Dimensjonering lokal legevakt i Åmot kommune Lokal legevakt i forhold til øyeblikkelig hjelp døgnoppholdstilbudet som gis ved Ryslingmoen Legedekning i lokal legevakt kontra interkommunal legevakt Fordel med lokal legevakt i brukerperspektiv vs interkommunal legevakt Legevaktoppsett leger i turnus Elverum interkommunale legevakt Legevakt og reisevei Samhandling SI Fastlegenes ønsker Bakvakt i tilfelle interkommunal legevakt Risiko og sårbarhetsanalyser Økonomisk vurdering av lokal eller interkommunal legevaktsordning Konklusjon Referanser

214 1.0 Innledning Åmot kommune er relativt stor kommune i Hedmark, med et areal på 1340 km 2 i utstrekning. Kommunen grenser til kommunene Rendalen i nord, Trysil i øst, Elverum i sør, Hamar, Ringsaker og Løten i sørvest og til Stor-Elvdal i vest Åmot kommune har kommunesenter på tettstedet Rena, og her er lokalene til fastlegene, også legevakten i Åmot kommune. Det er bare ett legekontor på Rena, men det gjennomføres legedager på tettstedet Osen 2 dager pr måned. Legevakt benytter samme fasiliteter som fastlegekontoret på Rena. Det at det er kun ett legekontor på Rena, resulterer i at de samarbeidende legene på Rena sikres rask og presis informasjon om hendelser som inntrer på legevakt, samt også samarbeid om «overlapp» i vaktskifter. Legevakten i Åmot har samarbeidsavtale med Stor-Elvdal og Rendalen kommuner som gjør at de dekker Steinvik og Strand krets i Stor-Elvdal samt Sjølie krets i Rendalen. Legevaktsdistriktet har dermed et areal på 2063 km 2 med en avstand på 90 km til ytterkant av vaktdistriktet 4. Det er ved legekontoret 4,2 årsverk og 6 legehjemler, derav 1 turnuskandidat. Det er kun legene som arbeider på legevakt. Legevakt i Åmot har inngått samarbeid med sykehuset Innlandet Elverum akuttmottak for legevaktsformidling. Oppstart avtale juli Denne avtalen er fortsatt gjeldende, og etter samarbeidsmøter mellom Åmot kommune, Sykehuset innlandet og kommunene Trysil og Stor-Elvdal som inngår i legevaktformidlingen. Trysil har oppsagt avtalen pr og ønsker egen legevaktsformidling etter den datoen. 1.1 Legevakt krav til tjenesten Rammene for hvordan legevakttjenesten skal være organisert og hvilke krav som stilles til innholdet i tjenesten, er i hovedsak definert i følgende punkter: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kommunene (helse- og omsorgstjenesteloven) 5 I nevnte lov heter det at Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester. Retten til nødvendig helsehjelp er altså ikke knyttet til bosted, men hvor pasienten oppholder seg. Kommunen skal tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder organisere legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste

215 Fra er det likt telefonnummer for legevakt i hele landet. Nummer er landsdekkende, og ved innringing på dette nummer, blir man linket over til legevakt i den kommunen man befinner seg i. Åmot kommune har samarbeidsavtale med sykehuset Innlandet Elverum angående legevaktsformidling, så innkommende anrop på kommer til legevaktformidlingen. Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 3 Omhandler medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning og ambulansetjeneste. I denne forskrift stilles krav om at kommunen skal tilby legevaktordning og må blant annet sørge for at: «a) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig.». Nytt i forskriften som skal være implementert senest 1. mai 2018 er kompetansekrav til lege i vakt. Det er fra krav om at «a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i voldsog overgrepshåndtering. b) Legen har godkjenning som allmennlege etter 3 første ledd bokstav a, jf. 8 eller 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger, eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helseog omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.» Leger som ikke fyller ovennevnte krav skal ha bakvakt som er tilgjengelig i nødnett og kan rykke ut. Dette omfatter i praksis turnusleger, mange vikarleger, nytilsatte inntil 1,5 år etter ansettelse i kommunen

216 1.2 Overenskomst SF 2305 Avlønning og arbeidsforhold i forbindelse med legevakt er regulert i avtale mellom KS og Den norske legeforening. Nytt i de 2 siste avtaler for henholdsvis og er spesifisering om rett til avspasering etter legevakt og at kommunen utbetaler kompensasjon i tilfelle slik avspasering tas ut. For leger som er selvstendig næringsdrivende vil dette ofte ikke være spesielt lønnsomt men turnusleger/fastansatte leger har rett til full lønn uansett. I forbindelse med siste 2 avtaleperioder har det vært en betydelig økning i kommunens utgifter til beredskapsgodtgjørelse. I forbindelse med innføring av akuttmedisinforskriften gis bakvaktslege både beredskapsgodtgjørelse og kommunen må dekke alle utgifter til telefonrådgivning og eventuell utrykning etter normaltariffen. Regnet ut i fra 2016 tall for bakvakt til turnuslege og vikarlege ville det ha utgjort ca Det har frem til i dag ikke vært krav til dekning av utrykning og telefonrådgivning slik det er umulig at estimere et anslag på de utgiftene. 1.3 Plikt til å yte øyeblikkelig hjelp Helsepersonells plikt til å yte øyeblikkelig hjelp er regulert i helsepersonelloven 7: Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen. 1.4 Forsvarlighet og omsorgsfullhet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen tilsier, jf. helsepersonelloven 4. Faglig forsvarlighet er et minstekrav. Intensjonen i lovverket er at arbeidet skal utføres «faglig godt»,i henhold til faglig konsensus og aktuelle retningslinjer. Omsorgsfull hjelp handler om måten pasienten blir behandlet på, at hun eller han vises respekt og innlevelse, men også at det gis ytelser som er nødvendige for å oppleve omsorg. Det kan være hygieniske tiltak, mat eller trøst

217 Fra tilsynsmyndighetenes side forventes det at leger er oppmerksomme på den makt og autoritet legen har i møtet med pasienter i en sårbar situasjon. Arroganse, avvisning eller ubetenksomhet fra legens side vil alltid bli vurdert som alvorligere enn tilsvarende oppførsel fra en pasient. Pårørende til en pasient i krise (for eksempel ved alvorlig sykdom, ulykker, alvorlige psykiatriske problemstillinger) eller ved et dødsfall, skal tas hånd om med samme omsorg og faglige forsvarlighet som gjelder for pasienten selv. Helsepersonell plikter videre å innrette seg etter sin kompetanse, og innhente bistand eller henvise videre hvor det er nødvendig for å sikre forsvarlig pasientbehandling. Leger som driver privat virksomhet trenger ansvarsforsikring. Dette gjelder for mange legevaktleger. (Kilde:

218 2.0 Dagens legevaktsordningen i Åmot kommune. Fastlegeordningen sørger for at de fleste som bor fast i Åmot i all hovedsak har sin fastlege på Rena, og dermed mulighet til å benytte fastlege til de fleste legeoppgaver som de har behov for. Åmot er vertskommune for både Forsvaret og Høgskolen noe som medfører at antallet personer som oppholder seg på Rena er vesentlig større enn antallet som har boligadresse på Rena. I helger og ferier er det stort antall turister på hytter og campingplasser. Store deler av året er derfor antallet av personer som oppholder sig i kommunen betydelig høyere end offisielle innbyggertall. 2.1 Befolkningsgrunnlag som legevakt i Åmot betjener. Per 3. kvartal 2016 er der 4478 innbyggere i Åmot kommune ifølge SSB. I tillegg har Høyskolen i Innlandet en avdeling på Rena. Antallet studenter som er tilknyttet høyskolen er 3300, og 80 ansatte. Flere av studentene er deltidsstudenter og er derfor ikke på Rena til enhver tid. I Rena Leir er der på det meste ca ansatte på hverdager. Noen av de tilbys helsetjenester via sykestua men i perioder hvor det mangler leger på sykestua henvises soldatene til legekontoret på Rena. Dette medfører at det kan være et større påtrykk på legevakt enn hva innbyggertallet tilsier. Dagens legevakt har vært lokalisert i dagens lokaler i de siste 10-årene. Tilbudet med legevakt er godt kjent i lokalbefolkningen, og legene er godt kjent i lokalsamfunnet også. Rena har også årlig flere store idrettsarrangement i form av Birkenarrangementer. Anslagsvis hvor mange som oppholder seg på Rena under disse dager er umulig å si, men ut ifra antall påmeldte, så vet man at det dreier seg om flere titusener under hvert arrangement helg. Birkenarrangementer stiller med egen lege og beredskap for utøvere, men en må påregne at det også tilfaller lokal legevakt økte oppgaver under disse arrangementer. 2.2 Befolkningspopulasjon i tettbebyggelse og spredt bebyggelse. Ifølge Statistisk sentralbyrå bor ca. 51% av Åmots befolkning i spredtbygde strøk. I forhold til legevakt vil dog ca. 80% ha mindre en 15 min at kjøre til legevakten i Åmot (Områdene Rena, Åsta, Haugedalen) 6. I Osen 7 er det 425 folkeregistrerte som i utgangspunkt har en kjøretid på min til legevakt. I jul, vinterferie, påske og til dels sommerferie øker dette tal mye på grunn av store hytteområder. Anslagsvis er det være minst en 10 dobling av befolkning men kanskje betydelig mer end det. Det finnes ingen offisielle tall. Anslaget er gjort ut i fra vurderinger fra ansvarlige i hytteområdene

219 I Deset 8 bor det 218 folkeregistrerte som har en kjøretid på min til legevakt. Det er ingen betydende hyttefelter og det er grunn for at tro at folketallet her er betydelig mer stabilt gjennom året. Bosettelse i tettbygde strøk og spredt bebyggelse Tettbebygde strøk Spredtbygde strøk Ukjent 0 % 51 % 49 % Kilde: SSB, per 1. januar

220 3.0 Dimensjonering lokal legevakt i Åmot kommune. Anslagsvis er det gjennomsnittlig 5 henvendelser pr døgn på legevakt 9. På helg og høytider er det varierende antall som har behov for legevakt. På de dager som ordinært legekontor er stengt, så er pågangen noe større. Dimensjoneringen i Åmot tilsier at 1 lege på legevakt godt dekker det behovet som er i Åmot kommune. Ved at man har 1 lege på vakt i Åmot kommune, er det også kapasitet til å ta imot flere pasienter pr døgn i ukedager/kveld. Ved helg og høytider er det noe mer belastning på lege på vakt enn ellers i ukedager. Siste årene har det spesielt vært en økning i vinterferie og påske. Hvis legevaktsordning skal videreføres lokalt vil det være behov for at øke antallet av leger som går vakt. Fylkeslegen tilråder minimum 6 i vakt, hvilket betyr at det pr i dag er behov for at rekruttere 3 nye leger. En vil i tillegg være avhengig av at kunne rekruttere leger med nødvendig bakvaktskompetanse noe som vil være svært utfordrende. Det fremgår av mange mediesaker i sommer/høst at mange kommuner sliter med at rekruttere fastleger selv i mer sentrale strøk (f.eks. Gjøvik og Elverum). En slik rekruttering vil trolig være svært vanskelig om ikke nye og nåværende leger tilbys kommunal ansettelse. 3.1 Lokal legevakt i forhold til øyeblikkelig hjelp døgnoppholdstilbudet som gis ved Ryslingmoen. Åmot kommune har siden en avtale med Sykehuset Innlandet, Elverum, i forbindelse med øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen, på folkemunne kalt akuttplass. Avtalen er godkjent av helsedirektoratet, da de finner tilbudet som gis i Åmot kommune som et like godt eller bedre alternativ til sykehusinnleggelser ut fra de kasus som lokalt kan behandles. Det er vakthavende lege som er ansvarlig for innleggelser på akuttplass. Før innleggelse på akuttplass konfererer legen med ansvarlig sykepleier på avdelingen når det vurderes innleggelse på akuttplass. Det er pr i dag ingen lege som er aktivt til stede på avdelingen gjennom døgnet, men lege tilkalles etter behov. Utenom vanlig åpningstid har Åmot kommune valgt å inngå avtale med fastlegene om at legevakt benyttes. Det finnes ingen regler for hvilken legedekning det skal være på KAD-seng men i møte med sykehusledelsen Sykehuset Innlandet ble det gitt som forutsetning for godkjenning at det finnes ansvarlig lege tilgjengelig og at det er mulighet for visitt alle dager også helg og helligdager. Det er ansvarlig lege som har ansvaret for inn- og utskriving til et slikt tilbud, samt den faglige og medisinske oppfølgingen overfor pasientene som er innlagt. I avtalen som er inngått for å kunne ha øyeblikkelig hjelp døgnopphold, er kravet at lege skal kunne være tilstede innenfor 30 minutter

221 Det vil si at legen har ansvaret for det medisinskfaglige rundt og oppfølgingen av pasientene så lenge den har vakt. Ved bytte av legevakt er det den nye legen som overtar ansvaret for pasientene som ligger på akuttplassen. Hvis legen er usikker på om det er faglig forsvarlig at pasienten fortsatt er på akuttplass konfereres vakthavende med lege på sykehuset. Behovet for legetjenester er ikke forutsigbart. Ved et eventuelt samarbeid om legevakt vil det ikke være aktuelt at legevakt vil kunne reise ut til Åmot kommune for å gi legebistand på stedet. Kommunen vil da måtte inngå en annen avtale med en eller flere leger om døgndekning av legetjenester på sykehjemmet alternativt må trolig ordningen med øyeblikkelig hjelp døgnopphold i Åmot kommune revurderes. 3.2 Legedekning i lokal legevakt kontra interkommunal legevakt. Ved interkommunal legevakt, er det flere leger å fordele vaktbelastningen på. Ved en interkommunal legevakt som i Elverum, vil det til enhver tid være døgnbemannet legevaktkontor. (På dagtid på ordinære dager, så vil derimot pasienter måtte henvende seg til sin fastlege eller kommunal øyeblikkelig hjelp ordning.) Dette medfører at det vil være lege tilstede på legevakten gjennom hele kvelden/helgen/natt. I Åmot er ikke lege til stede på legevakt annet enn ved behov. Legevaktformidlingen sørger for i all hovedsak koordinere de pasienter som har behov for legevakt. Utfordringen i Åmot ved legevakt er at systemet er sårbart ved fravær. Dette gjelder f.eks. sykdom, spesielt sommerferie, ved ny turnuslege hvor det er få at fordele vaktbelastningen på. I tillegg er ikke legevakten bemannet med annet helsepersonell, slik at situasjonen for legevaktslege kan være utsatt i forhold til kollegastøtte og trusselsituasjoner. Opplevelse av utrygghet forekommer for leger i visse situasjoner. Ved trusler på legevakt må politi rykke ut i fra Elverum hvilket betyr at det var fra min før en eventuelt kan påregne hjelp i en trusselsituasjon. Med den nye akuttmedisinforskrift vil kun ferdig spesialister og leger særlig godkjenning kunne gå legevakt uten bakvakt. Bakvakt i ny forskrift krever at legen er tilgjengelig i nødnett og kan rykke ut. Bakvakt er derfor langt mer belastende end dagens ordning. 3.3 Fordel med lokal legevakt i brukerperspektiv vs interkommunal legevakt Fordel ved lokal legevakt som pr i dag i forhold til dimensjonering er: I Åmot så er det tradisjon for at lege reiser på hjembesøk på legevakt der behovet tilsier det

222 Mulighet for hjemmebesøk for de pasienter som i forhold til belastningen for pasient tilsier at hjemmebesøk er det beste for pasienten. Ved en eventuell sammenslåing av legevakt med andre kommuner, så vil dette tilbudet i realiteten ikke finnes lengre. Legene som kjører legevakt er godt kjent i kommunen og klarer godt å sette seg inn i pasientens hjemmesituasjon i forhold til de utfordringer som kan avdekkes ved et eventuelt hjemmebesøk. Opplevelsen av sømløse tjenester ved at hjelpen kan mottas i egen kommune, uten lang reisevei. Fordel ved interkommunal legevakt er: Mindre belastning på alle leger Gjør det enklere at rekruttere og fastholde leger i stillinger Betydelig mindre sårbart ved fravær/vakanser Lokalisering nær sykehus ved behov Legevaktoppsett leger i turnus Elverum interkommunale legevakt. Ut fra saksutredning til interkommunal avtale i Elverum, er følgende satt opp: Turnus for leger i felles legevakt Hverdager: Aftenvakt fra kl Legen har aktiv vakt inne på legevakten fra kl til kl Kan da ta sykebesøk før pasienter inne på legevakta Nattevakt fra kl Aktiv inn fra kl kl Kan ved behov kjøre sykebesøk fra kl Fast lønn starter fra kl og til Helg: Vakt 1. Kl kl Aktiv inne fra kl Vakt 2. kl kl 23.00, aktiv inne fra kl kl Kan kjøre sykebesøk fra kl kl ved behov. Vakt 3. kl kl aktiv inne fra kl kl kan ved behov kjøre sykebesøk kl kl Helligdager som ved helg Legevaktsykepeleier kan utvide aktiv periode ved behov. Nattevakt ringer på forhånd og hører om det er behov for å kjøre sykebesøk eller om det er behov for hjelp på kveldsvakten. Er det ikke behov møter man kl Aftenvakten kan også kjøre sykebesøk ved behov i løpet av aftenvakten

223 Dvs det er behov for 2 leger på hverdager, hver dag til å kjøre vakt og 3 i helgene. De tre legene i helgen kan være de samme både lørdag og søndag. Dette oppsettet er hentet fra kommunestyre-sak 051/13 av Vurdering ut fra dette oppsettet, tilsier at sykebesøket av legevakt i Åmot kommune vil vesentlig reduseres ut fra det som ligger i dagens muligheter og det som faktisk gjennomføres av lokal legevakt. Spesielt i forhold til pasienter som er inneliggende på våre institusjoner, vil utfordringer i forhold til tilgjengelig legevakts-besøk vesentlig reduseres ut fra dette oppsett. 3.4 Legevakt og reisevei Undersøkelser viser at ved økt reisevei 10,11 er det færre pasienter som søker legevakt. I flere undersøkelser reduseres antallet av henvendelser med ca. 1,6%/km. I praksis vil de fleste innbyggere i Åmot få økt reiseveien med ca. 30 km ved legevaktslokalisering i Elverum. Dette vil trolig redusere antallet av legevaktshenvendelser med ca. 38% bedømt ut i fra refererte studier. Det finnes ingen materialer på om reduksjonen skyldes at det er færre unødige henvendelser eller om det også kan omfatte pasienter som burde ha tatt kontakt ikke gjør det på grunn av lang reisevei. Det finnes ingen nasjonale krav til maksimal reisevei til legevakt. Men det er en anbefaling at man bør vurdere bakvakt hvis mer end innbyggere har reisevei >60 min til legevakt 12,13. Likevel godkjente Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 2012 at Midtre Gauldal kommune tilsluttet sig legevakten i Trondheim til trass for at dette økte reiseveien til legevakt med 45 min for så godt som alle innbyggere. Det finnes ingen bakvaktsordning der. I Osen hvor reiseveien er lengst bor det ca. 425 innbyggere slik at Åmot ligger godt innen for kravene. Likevel er det trolig i forbindelse med høytider noe høyere antall personer som oppholder sig i Osen. Anbefalinger sier intet om dette men et tiltak kunne være at tilby legevaktstjenester et avgrenset antall timer de dager hvor det registreres høyest belastning. 3.5 Samhandling SI Legevakt i Åmot er en selvstendig enhet, som gjennomfører faglig veiledning med Sykehuset innlandet ut fra behov. Uavhengig om det er interkommunal legevakt eller en lokal legevakt, er mulighetene for faglig råd og veiledning tilstede. I praksis foregår dette slik at lege telefonisk har kontakt med vakthavende lege på ønsket avdeling for råd og veiledning av aktuelle pasisentkasus ut fra behov. I de tilfeller hvor legevaktslege er usikker på forsvarligheten ved at pasienten blir boende i eget hjem med iverksatte tiltak, så vurderes det øyeblikkelig hjelp døgnopphold på Ryslingmoen eller innleggelse på sykehuset

224 3.6 Fastlegenes ønsker Fastlegene har i møter via tillitsvalgt uttrykt ønske om felles interkommunal legevakt. Dette skyldes blant annet høy alder på ansatte leger hvorav 2 av 5 fastansatte har krav på fritak (1 har fritak). Med nye krav fra mai 2018 vil vaktgående leger være forpliktet at ha aktiv bakvakt når turnuslege har vakt noe som ytterligere vil øke vaktbelastningen til fastlegene. Om alle begjærer fritak vil de fastansatte være tvunget å gå 3-delt vakt/bakvakt. Det er lite trolig at det vil være en akseptabel løsning for nåværende ansatte på sikt og vil i høy grad vanskeliggjøre å få kvalifiserte ansøkere i ledige stillinger. 3.7 Bakvakt i tilfelle interkommunal legevakt I en situasjon hvor det velges en interkommunal løsning har det i drøftingsmøte vært diskutert løsninger for at bevare tilbudet til de svakeste og kunne opprettholde akutt/palliativ tilbud i institusjonstjenesten i Åmot kommune. En skissert løsning er en bakvaktsordning for sykehjemsavdelinger i kommunen slik at de sykeste fortsatt har et tilbud lokalt og unngår at bli kjørt i ambulanse til Elverum. En slik løsning forutsetter lav belastning av bakvakt hvis det skal fungere og det må vurderes å styrke legebemanning på enkelte avdelinger. Samt at det vurderes med åpen bemannet legevakt noen dager de perioder hvor det er mange sammenhengende helligdager (påske og jul) hvilket stort sett er sammenfallende med de perioder hvor det er mye folk i hytter med lang reiseavstand til Elverum. 4.0 Risiko og sårbarhetsanalyser 1 Fokusområde: Legeberedskap Uønsket hendelse: ikke tilgjengelig lege Sannsynlighet X 4 5 Mulige årsaker Kun 2 leger som plikter å gå vakt. Ikke lege tilgjengelig på grunn av sykdom/fravær Forebyggende tiltak Forsøke å planlegge at det alltid finnes 2 leger i distriktet som kan ha vakt Øke antall hjemler og tilby fastlønn til alle leger Konsekvens A B C D E X Mulige konsekvenser Manglende legevaktslege i hele eller deler av døgnet Skadereduserende tiltak Motivere nåværende fastleger å fortsette å gå vakt. Leie inn vikarbyrå i kritiske perioder

225 Risikoreduserende tiltak Vurdere å ansette flere leger i kommunen slik at det er flere som kan ta vakter. Tilby fastlønn. Fast velutstyrt legebil som alltid er tilgjengelig 2 Fokusområde: Legebemanning Uønsket hendelse: for få leger Sannsynlighet X 4 5 Mulige årsaker Ikke ha tilstrekkelig med leger Forebyggende tiltak Forsøke å rekruttere leger Konsekvens A B C D X E Mulige konsekvenser Stor vaktbelastning som de som er Skadereduserende tiltak Rekruttering av nye fastleger. Tilby fastlønn Risikoreduserende tiltak Stabilitet og forutsigbarhet for fastleger i kommunen. Godt fagmiljø. Stimulering til kursing og samarbeid med andre etater 3 Fokusområde: Sikkerhet på legevakt Uønsket hendelse: vold mot lege Sannsynlighet 1 X Mulige årsaker Vold og trusler fra pasienter Forebyggende tiltak Alltid låste dører Gode risikovurderinger spesielt ved rus og psykiatri Assistanse av ambulanse eller politi ved tvil Konsekvens A B C D E X Mulige konsekvenser Alvorlig skade/død for vakthavende lege Risikoreduserende tiltak Rutiner for sikkerhet på vakt Gode rømningsveie ved agressiv pasient Skadereduserende tiltak Kurs i volds- og overgrepshåndtering ROS analyse på kontorer som brukes av legevaktslege i forhold til rømningsvei 4 Fokusområde: Reisetid interkommunal legevakt Uønsket hendelse: manglende tilbud for de sykeste Sannsynlighet X 4 5 Mulige årsaker Legevakt vakt Elverum har ikke kapasitet til at rykke ut Forebyggende tiltak Samarbeid med hjemmetjeneste og forsøke at forebygge at behov oppstår på kveldstid Konsekvens A B C X D E

226 Mulige konsekvenser Ikke mulighet for de sykeste at komme til lege Veldig syke pasienter må kjøres i ambulanse til legevakt Redusert beredskap i kommunen da ambulanse er opptatt Risikoreduserende tiltak Skadereduserende tiltak Vurdere bakvaktsordninger lokalt Bemannet legevakt på dagtid påske/jul for at unngå for mange dager uten lege lokalt 5 Fokusområde: Manglende lege «rød respons» interkommunal legevakt Uønsket hendelse: manglende helsehjelp ved kritisk sykdom Sannsynlighet X 4 5 Mulige årsaker Legevakt vakt Elverum har ikke kapasitet til Forebyggende tiltak Ambulanse er stasjonert på Rena at rykke ut Reisetid blir for lang Konsekvens A B C X D E Mulige konsekvenser Manglende helsehjelp ved kritisk sykdom Skadereduserende tiltak Brann varsles ved hjertestans hvis ikke ambulanse er til stede Ambulanse kan i dag behandle de fleste akutte tilstander. Risikoreduserende tiltak Med unntak av hjertestans/respirasjonsstans er fokus i dag primært at gjøre transport tid til spesialisert behandling kortest mulig

227 5.0 Økonomisk vurdering av lokal eller interkommunal legevaktsordning. Utgiften til legevakt utgjorde i I Åmot er det i revidert budsjett for 2015 kr til legevakt i Åmot kommune. Dette inkluderer også da kjøp av tjenester fra sykehuset innlandet for legevaktsformidling. Beregnet ut i fra 2017 nivå jevnfør overenskomster vil kostnaden for at opprettholde legevakttjenestene i Åmot i 2018 med nåværende bemanning utgjøre: Telefontjenester sykehuset Innlandet : 1,10 mill Utgifter lønn leger 1 : 0,86 mill Utgifter bakvakt turnus/vikar leger 1 : 0,35 mil Ferie og pensjonstillegg 14 : 0,31 mill Totalt : 2,51 mil Om kommunens vedtar at lokal legevakt skal opprettholdes vil da i tillegg komme kostnader til utvidelse av legestaben. Et kostnadsoverslag for slik utvidelse er svært vanskelig men beregnet ut i fra uendret produksjon av legetjenester vil kunne forvente - kostnader på ca. 1,2 mill pr. nyansatt lege totalt ca. 3,6 mill - kostnader på minimum 2-2,5 mill for at konvertere nåværende fastleger til kommunale stillinger (sistnevnte er med store forbehold). Med utgangspunkt i 3 nye legestillinger vil kostnaden for dette da være 5,5-6 mill. Fra Elverum kommune er det estimert kr 2,0 mill om Åmot kommune skal kjøpe legevaktstjenester fra Elverum kommune. Det er viktig å være oppmerksom på at i figuren nedenfor er der ikke tatt høyde for endret bemanning når ny legevakt står klar om noen år. Utgifter til nye lokaler og eventuelt økt bemanning og antatt oppbemanning ved flytting til nye lokaler ligger ikke inne i tallene. Dette vil øke kostnader for felles legevakt men det er dessverre ikke mulig å si noen om hvor mye mer det blir å koste. I tillegg vil en ren interkommunal legevakt trolig medføre betydelige kostnader for flytting av KAD-seng på Ryslingemoen og i tillegg et betydelig kompetansetap for kommunen. Fordelingsmodeller for felles legevakt Kostnad legevakten uten lønnsøkning 2017 og regulerinspremie 2017 Fastbeløp - % 25 % Forbruksfordelt - % 30 %

228 Modell 2 Likt fastbeløp + innbyggerfordeling 0 Fordelt pr innbygger Fast grunnbeløp Sum pr. kommune Elverum Våler Åsnes Åmot Sum Kilde: Kostnadsoverslag fra Elverum kommune ut i fra 2016 tall En interkommunal legevakt vil være en økonomisk fordel for Åmot kommune. Det er dog viktig å vite at der ligger en økonomisk usikkerhet i utgiften ved overgang til ny legevakt som trolig vil øke utgiftene. Økonomiske konsekvenser som ikke er medtatt er eventuelle utgifter til enten lokal bakvaktsordning for at opprette KAD-seng alternativt utgifter til at kjøpe tjenesten av annen kommune. Det er vanskelig at anslå kostnader for kjøp av tjeneste i Elverum. I utgangspunkt var det ment å skulle dekkes av tilskuddet fra staten. Med bygging av nytt helsesenter i Elverum vil det være rimelig å anta at kostnader blir noe høyere (1,5-2,0 mil kroner). Betraktninger for de viktigste faktorer som påvirker samfunnsøkonomien kan sies å være, men som det ikke er vært mulig å innhente tall for: Ambulanse: Økt driftskostnad ved bruk av ambulanse. Kostnaden vil tilfalle Sykehuset Innlandet.(driftsutgifter ved renhold og lengre kjørelengde) Redusert kapasitet på ambulanse, ved at de er mer ute på «frakteturer» enn det å være i beredskap. Ved «opptatt» lokal ambulanse, må det rekvireres ambulanse fra Elverum ved behov. Dette gjøres i dag også, der hvor behovet er tilstede, men ved at ambulanse får vesentlig lengre responstid pga lengre kjørevei, må en anta at behovet øker for utsending av ambulanse fra Elverum. For Pasientreiser Innlandet vil interkommunal legevakt gi en betydelig økt kostnad i form av økte utgifter til drosjekjøring til legevakt og økte refusjoner for reise til legevakt. Om alle kjørte i egen bil ville utgiften utgjøre ca besøk x 60 km x 2,30 kr. Omtrent kr. Et betydelig antall reiser vil dog være med drosje og kostnadene vil her utgjøre ca kr pr legevakt besøk ifølge Pasientreiser

229 6.0 Skjematisk oppsett av styrker og svakheter Utfordring Lokal legevakt 1 Krav til tjenesten Lovkrav oppfylt 2 Plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp Lovkrav oppfylt 3 Forsvarlighet Lovkrav neppe oppfylt 4 Samarbeid ved innleggelse akuttplass Ryslingmoen Interkommun al legevakt Lovkrav oppfylt Lovkrav oppfylt Lovkrav oppfylt Høy Lav Høy ved lokal bakvakt 5 Dimensjonering/sårbarhet sykdom Lav Høy 6 Sårbarhet med lokal legevakt i forhold til Lav Høy ressurstilgang. 7 Mulighet for hjemmebesøk Høy Lav 8 Innsikt i hjemmesituasjonen ved Høy Lav lokalkunnskap 9 Opplevelse av sømløse tjenester Høy L av 10 IT og medisinsk utstyr Høy Høy 11 Samhandling med SI Høy Høy 12 Reisevei for innbyggere i Åmot Høy Middels 13 Samfunnsøkonomisk besparelse Høy Middels 14 Lokaløkonomisk besparelse Lav Høy Middels ved lokal bakvakt TOTAL VURDERING 16 poeng 14 p / 19 p Skjemaet viser gradering av styrker og svakheter mellom lokal og interkommunal legevaktstilbud. Det er gjort vurdering og det er satt opp poenggiving ut fra fargescore: LAV (minus 1 poeng) MIDDELS (1 poeng) -HØY(2 poeng) Kommentarer til graderingen og score. Nr. 3: Hvis sommerferie 2017 gjentas 2018 vil 1 lege være tvunget å gå bakvakt/vakt 3 uker i strekk. Det er overenskomstmessig krav på fri etter vakt hvis lege jobber etter kl. 23 og akuttmedisinforskriften vil dermed trolig brytes. Nr. 5: Hvis bakvakt blir syk er det kun 2 andre som kan overta vakt, ved ferie/kurs risikere man at ingen andre kan overta

230 Begrunnelse ut fra vurderinger er beskrevet tidligere i dokumentet. Ut fra vurdering, så viser sammenstillingen at det interkommunal legevakt med lokal bakvakt for institusjonstjenesten gir høyest score, lokale tilbudet gir nest høyest score men det er risiko for at det vil stilt spørsmålstegn ved forsvarligheten ved tilbudet. Interkommunal legevakt alene gir lavest poengsum men vil bety at akuttplass ved Ryslingemoen må nedlegges. Antatt ønske fra innbyggere er ikke satt opp og er dermed heller ikke med på å påvirke vurderingen

231 7.0 Konklusjon Det å ha en legevakt er for mange en sentral tjeneste i kommunen. Det har i mange tilfelle vært kontroversielt at opprette interkommunale legevakter. Og det kan ofte skape utrygghet for spesielt de eldre i kommunen. Det er til dels store avstander i Åmot kommune og en interkommunal legevakt vil uten tvil svekke beredskapen i Åmot kommune. Det er i senere år opprettet andre interkommunale legevakter med sammenlignelige avstander tilsvarende en interkommunal legevakt med base i Elverum vil medføre. Slike er vurdert som forsvarlige av Fylkesmannen. Nåværende bemanning vil medføre at blant annet ferieavvikling vil tvinge en av kommunens leger til at gå vakt/bakvakt kontinuerlig i 3-4 uker. Det er derfor urealistisk at fortsette legevakt med nåværende bemanning En egen legevakt i Åmot vil kostnadsmessig bety store ekstrakostnader for kommunen. Som avbøtende tiltak kan forsøkes at få en avtale om bakvaktsordning for sykehjemstjenesten i kommunen og eventuelt legevakt i noen høytidsdager. Rådmannens anbefaling er at kommune tilslutter sig den interkommunale legevakten i Elverum

232 Referanser 1. SFS 2305 er KS s særavtale med legeforeningen som blant annet regulerer legevakt hva angår bemanning, avlønning og fritak. 2. Forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften) 3. Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) Steinvik og Strand krets(108 km2) dekker til og med Stor-Elvdalsveien 1165 sør for Opphus (20 km nord for Rena sentrum). Sjølie krets (615 km2) dekker til og med Sjøliveien 856 (63 km nord for Rena sentrum) samt tom Osdalssætra i Osdalen(90 km nord for Rena sentrum). 5. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) % av befolkningen er regnet som grunnkretsene i Rena, Åsta, Åsbygda, Haugedalen tom Pilgrimen/Haugedalen/Kilde). 7. Osenområdet er definert som grunnkretsene Valmen, Slemdalen, Osdalen, Osnesset. 8. Desetområdet er definert som Rød, Deset og Løsset. 9. Årsmelding «Reiseavstand og bruk av legevakt», Tidsskr Nor Legeforening nr. 22, 2014; 134:2151-5, Guttorm Raknes et.al. 11. «Reisetid og avstand til norske legevakter», Tidsskr Nor Legeforening nr. 22, 2014; , Guttorm Raknes et.al. 12. «En legevakt for alle, men ikke for alt». Legeforeningsns innspillrapport for en bedre legevakt. Statusrapport Link 13. «er hjelpa nærmast! Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt», Rapport nr , Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Link. 14. Det er fra KLP opplyst at på beredskapsgodtgjørelse til leger faktureres kommunen for ca. 11% av utbetalt godtgjørelse i tillegg innbetaler kommunen 2% av beløpet til KLP. Legevakthåndboken. Lokalisert på Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Rapport (Helsedirektoratet, 02/2012): Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell Rapport fra Kunnskapssenteret nr Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

233 Stab / støtte Vår ref.: 2016/ /2017 Saksbehandler: Stian Brandt Eggen Arkiv: 044 Dato: Delegeringsreglement for Åmot kommune Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 17/48 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Rådmannens forslag til Delegeringsreglement for Åmot kommune 2 Vedtatt delegeringsreglement Endringer som er lagt inn rådmannens forslag til delegeringsreglement siden første gangs behandling av delegeringsreglement 4 Oversikt over lover i Delegeringsreglementet Rådmannens forslag til innstilling: Politisk delegeringsreglement for Åmot kommune vedtas. Behandling Formannskapet : Fellesforslag fra SV og AP v/vivi Nysveen: 1. Tekstdelen for hovedutvalgene endres til følgende: Hovedutvalg for helse og omsorg (HUHO): Hovedutvalg for helse og omsorg skal ha et særskilt ansvar for sine fagområder. Gjennom jevnlige orienteringer fra de aktuelle fagpersonene og framtidsrettede prosesser, skal utvalget være en viktig premissleverandør. Utvalget må samtidig se sitt fagfelt i en større sammenheng, og bidra til et samlet ansvar for den kommunale tjenesteproduksjon. delegerer til HUHO å fatte vedtak i saker som beskrevet i dette reglementet Hovedutvalget delegeres også myndighet til å fatte vedtak i eventuelle andre saker innenfor det aktuelle fagområdet - som ikke er delegert til andre utvalg eller rådmannen. 233

234 Utvalget skal innstille til kommunestyret i saker på sine fagfelt der det ikke er slått fast i delegeringsreglementet at det er formannskapet som innstiller. Utvalget har viktige plandokumenter til uttalelse overfor kommunestyret: - Åmot kommunes årsbudsjett med handlingsprogram - Tertialrapporter - Regnskap med årsmelding /årsberetning De andre tre hovedutvalgene (HUOK, HULU, og HUKA) endres tilsvarende. 2. Tekstdelen for kommunestyret endres slik: setning nummer to under pkt 8 strykes. 3. Når det er naturlig for Åmot kommune å uttale seg til konsesjonssøknader etter Industrikonsesjonsloven, Vassdragsreguleringsloven, Vannressursloven eller Energiloven, er det kommunestyret som skal gjøre dette på vegne av kommunen. Rådmannen skal sørge for at dette blir satt inn i delegeringsreglementet. 4. Vedrørende valgstyret: Valgloven 4.2 delegeres til valgstyret (ikke til rådmannen). 5. Vedrørende kommunestyret: Kommuneloven 24 punkt 1 skal bare delvis delegeres til rådmannen, og ha følgende tekst: Bare kommunestyret oppretter og nedlegger stillinger. Formannskapet tilsetter i alle stillinger direkte underlagt rådmannen. Myndighet forøvrig i personalsaker etter 24 punkt 1 delegeres til rådmannen. 6. Vedrørende Stadnamnlova Det må vises til lokal forskrift: Der står det bl.a. at det opprettes et stedsnavnutvalg - som innstiller til kommunestyret 7. I delegeringsreglement for Åmot kommune legges inn et eget kapittel om klagebehandling, med slik tekst: Forvaltningslovens regler for klagebehandling gjelder, jf 28-34: Klagesaker behandles først i det organ som traff vedtaket, kalt underinstansen. Hvis denne opprettholder sitt opprinnelige vedtak, går saken til klageinstansen. delegerer til formannskapet å være underinstans for de saker som er delegert til formannskapet. delegerer til hovedutvalgene å være underinstans for de saker som er delegert til hovedutvalgene. delegerer til rådmannen å være underinstans for de saker som er delegert til rådmannen. Klageinstans er den instansen som er foreskrevet i hver enkelt særlov. Når det ikke er omtalt, er det kommunens klagenemnd som er klageinstans. 8. Rådmannen retter opp de deler av delegeringsreglementet som direkte og indirekte blir berørt av de vedtatte endringer. 9. Forslag til delegeringsreglement for Åmot kommune godkjennes med de vedtatte endringer. 234

235 Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra SV og AP punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra SV og AP punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra SV og AP punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra SV og AP punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Forsalget fra SV og AP punkt 5 fikk 3 stemmer for og 4 stemmer mot og har falt. Forslaget fra SV og AP punkt 6 ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra SV og AP punkt 7 ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra SV og AP punkt 8 ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra SV og AP punkt 9 ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Politisk delegeringsreglement for Åmot kommune vedtas. 1. Tekstdelen for hovedutvalgene endres til følgende: Hovedutvalg for helse og omsorg (HUHO): Hovedutvalg for helse og omsorg skal ha et særskilt ansvar for sine fagområder. Gjennom jevnlige orienteringer fra de aktuelle fagpersonene og framtidsrettede prosesser, skal utvalget være en viktig premissleverandør. Utvalget må samtidig se sitt fagfelt i en større sammenheng, og bidra til et samlet ansvar for den kommunale tjenesteproduksjon. delegerer til HUHO å fatte vedtak i saker som beskrevet i dette reglementet Hovedutvalget delegeres også myndighet til å fatte vedtak i eventuelle andre saker innenfor det aktuelle fagområdet - som ikke er delegert til andre utvalg eller rådmannen. Utvalget skal innstille til kommunestyret i saker på sine fagfelt der det ikke er slått fast i delegeringsreglementet at det er formannskapet som innstiller. Utvalget har viktige plandokumenter til uttalelse overfor kommunestyret: - Åmot kommunes årsbudsjett med handlingsprogram - Tertialrapporter - Regnskap med årsmelding /årsberetning De andre tre hovedutvalgene (HUOK, HULU, og HUKA) endres tilsvarende. 2. Tekstdelen for kommunestyret endres slik: setning nummer to under pkt 8 strykes. 3. Når det er naturlig for Åmot kommune å uttale seg til konsesjonssøknader etter Industrikonsesjonsloven, Vassdragsreguleringsloven, Vannressursloven eller Energiloven, er det kommunestyret som skal gjøre dette på vegne av kommunen. Rådmannen skal sørge for at dette blir satt inn i delegeringsreglementet. 235

236 4. Vedrørende valgstyret: Valgloven 4.2 delegeres til valgstyret (ikke til rådmannen). 6. Vedrørende Stadnamnlova Det må vises til lokal forskrift: Der står det bl.a. at det opprettes et stedsnavnutvalg - som innstiller til kommunestyret 7. I delegeringsreglement for Åmot kommune legges inn et eget kapittel om klagebehandling, med slik tekst: Forvaltningslovens regler for klagebehandling gjelder, jf 28-34: Klagesaker behandles først i det organ som traff vedtaket, kalt underinstansen. Hvis denne opprettholder sitt opprinnelige vedtak, går saken til klageinstansen. delegerer til formannskapet å være underinstans for de saker som er delegert til formannskapet. delegerer til hovedutvalgene å være underinstans for de saker som er delegert til hovedutvalgene. delegerer til rådmannen å være underinstans for de saker som er delegert til rådmannen. Klageinstans er den instansen som er foreskrevet i hver enkelt særlov. Når det ikke er omtalt, er det kommunens klagenemnd som er klageinstans. 8. Rådmannen retter opp de deler av delegeringsreglementet som direkte og indirekte blir berørt av de vedtatte endringer. 9. Forslag til delegeringsreglement for Åmot kommune godkjennes med de vedtatte endringer. Bakgrunn Ved første gangs behandling av delegeringsreglementet i formannskapet ble det fattet følgende vedtak: Saken sendes til administrasjon. Det settes ned en arbeidsgruppe bestående av administrasjonen, ordfører og formannskapsmedlem Vivi Nysveen. Denne gruppen startet et arbeid, som ikke ble sluttført. Derfor fremmer rådmannen saken til ny politisk behandling, med samme bakgrunn og vurdering som ble gjort i det første saksfremlegget. Delegeringsreglementet, vedlegg 1, har blitt oppdatert i henhold til lovendringer som har skjedd siden saken ble lagt fram for politisk behandling Endringene er beskrevet i vedlegg 3. har avgjørelsesmyndighet i alle saker som berører kommunen, med mindre myndigheten av lovgiver er plassert annet sted. kan i et visst omfang delegere sin myndighet, strukturelt eller i enkeltsaker, slik det framgår av vedlagte delegeringsreglement. Myndigheten kan tilbakekalles når kommunestyret finner det formålstjenlig. Å vedta et delegeringsreglement krever store ressurser av kommunen. Derfor har administrasjonen gått til innkjøp av et elektronisk system som er levert av kommuneforlaget (KF). Administrasjonen 236

237 ville ha brukt store ressurser, både juridiske og arbeidstidsmessige, på å skrive og vedlikeholde et delegeringsreglement som ikke er elektronisk. Alt regelverk som skal inn i et delegeringsreglement er samlet og KF holder lovverket oppdatert for kommunene. Kommuneforlaget samarbeider med jurister for å oppdatere, kvalitetssikre og tolke alle lovbestemmelsene som gir mulighet for delegering av myndighet. Disse lovbestemmelsene gjøres tilgjengelige elektronisk i den sentrale delen av reglementet. Den sentrale delen: Kommuneforlaget sørger for oppdatering av den sentrale teksten ved endringer i lover og forskrifter. KF Delegeringsreglement utvikles av Kommuneforlaget, skrives og kvalitetssikres hos Advokat Bjerke. Den lokale delen: Lov oversikten i den sentrale delen suppleres med kommunes egne delegeringer. Til hver lovbestemmelse i KF Delegeringsreglement har rådmannen lagt inn de politiske og administrative delegeringene, slik det gjeldene delegeringsreglement er vedtatt. Den lokale og sentrale delen utgjør sammen et komplett og oppdatert elektronisk reglement for kommunen. Nettvisning av delegeringsreglementet: Kommunens egne delegeringer er som sagt lagt inn i lov oversikten i KF Infoserie, og som kommunen abonnerer på. Åmot kommune får en brukervennlig nettløsning som kan legges på Internett. I nettløsningen vil enhver leser kunne klikke seg inn på kommunens politiske og administrative organisasjonskart, og se hvilke lovparagrafer som er delegert til de forskjellige funksjonene. Alle vil ha glede av å kunne finne frem i et gyldig, oversiktlig, nettbasert delegeringsreglement. Lenke: Vurderinger Den 11. juni 2013 gjorde kommunestyret følgende vedtak: «Revidering av politisk delegeringsreglement for Åmot kommune vedtas som framlagt. Delegeringsreglementet skal revideres minst en gang pr valgperiode eller når vesentlige endringer i lovverket oppstår. delegerer sin avgjørelsesmyndighet til formannskapet i saker som gjelder søknader fra folkevalgte om permisjon, jf. kommuneloven 15, pkt. 2. Hovedutvalget kan kreve orienteringer fra administrasjonen innen sine fagområder.» I tråd med ovennevnte vedtak legger rådmannen fram revidert og forbedret utgave av politisk delegeringsreglement. Som nevnt innledningsvis er det vedtatte delegeringsreglementet innarbeidet i den nye nettbaserte løsningen fra Kommuneforlaget. I det politiske reglementet er det i den lokale delen synliggjort hvilket ansvar og myndighet kommunestyret selv skal ha, hvilket ansvar og myndighet formannskapet og de respektive hovedutvalgene skal ha. Det går også fram av reglementet at formannskapet er valgstyre og klagenemnd, og hvilket ansvar og myndighet formannskapet har når de behandler saker etter valgloven som valgstyre, og forvaltningsloven når de er klagenemnd. Administrasjonsutvalget er lovpålagt etter kommuneloven og reglementet gir føringer for samhandling og behandling av prinsippsaker mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. I rådmannens forslag til politisk delegeringsreglement er det lagt vekt på (jf. Kommuneloven) at rådmannen har ansvaret for og plikt til å sørge for at tjenesteapparatet til enhver tid fungerer på en 237

238 hensiktsmessig måte. I praksis betyr det at alle saker som ikke er av prinsipiell karakter, saker som ikke har vesentlige økonomiske konsekvenser, saker som kommunestyret selv har avgjørelsesmyndighet i eller har delegert til andre politiske utvalg, delegeres til rådmannen. I den administrative delen av reglementet har rådmannen synliggjort hvem som har ansvar og myndighet på kommunens vegne til å avgjøre saken. Med kommuneforlaget sitt delegeringsreglement, har kommunen til enhver tid et oppdatert lovverk. Kommunen vil i større grad være bevisst på endringer og gjennomføre nødvendige revideringer i delegeringsreglementet. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta det framlagte politiske delegeringsreglement for Åmot kommune. Loven sier at delegeringsreglementet skal vedtas innen utgangen av det første året etter at nytt kommunestyre er valgt. 238

239 Vedtatt av kommunestyret,,.,,.,,,, Delegeringsreglement for Åmot kommune 239

240 Innhold...4 Alkoholloven...4 Barnehageloven...4 Barnevernloven...5 Brann- og eksplosjonsvernloven...5 Domstolloven...6 Eierseksjonsloven...7 Eigedomsskattelova...7 Eldrerådslova...8 Finansavtaleloven...8 Folkebibliotekloven...8 Folkehelseloven...8 Forpaktingslova...9 Forsikringsvirksomhetsloven...9 Forsøk i offentlig forvaltning...9 Forurensningsforskriften...9 Forurensningsloven...10 Friluftsloven...10 Gravferdsloven...10 Helse- og omsorgstjenesteloven...11 Hundeloven...11 Inndelingslova...11 Interkommunale selskaper...12 Jordskiftelova...12 Kirkeloven...13 Kommunal forkjøpsrett til leiegårder...13 Kommuneloven...13 Konfliktrådsloven...19 Konsesjonsloven...19 Krisesenterlova...19 Kulturlova...19 Kulturminneloven

241 Likestillingsloven...20 Matrikkellova...20 Motorferdselloven...20 Mållova...20 Naturmangfoldloven...21 Opplæringslova...21 Plan- og bygningsloven...22 Politiloven...25 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne...25 Serveringsloven...26 Skatteforvaltningsloven...26 Skatteloven...26 Skjønnsprosessloven...27 Sosialtjenesteloven...27 Stadnamnlova...27 Statens Pensjonskasseloven...27 Statsbidrag til skytebaner...27 Stiftelsesloven...27 Tvisteloven...28 Valgloven...28 Vannfallskonsesjonsloven...28 Vass- og avløpsanleggsloven...28 Administrasjonsutvalg...30 Kommuneloven...30 Formannskapet...31 Domstolloven...31 Kommuneloven...31 Plan- og bygningsloven...32 Hovedutvalg for helse og omsorg...33 Kommuneloven...33 Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging...34 Kommuneloven...34 Plan- og bygningsloven...34 Hovedutvalg for landbruk og utmark...37 Hundeloven...37 Jordlova

242 Kommuneloven...38 Konsesjonsloven...38 Motorferdselloven...38 Hovedutvalg for oppvekst og kultur...39 Barnehageloven...39 Film- og videogramlova...39 Kommuneloven...39 Klagenemnd (Formannskapet)...40 Forurensningsforskriften...40 Forvaltningsloven...40 Kommuneloven...40 Kontrollutvalget...40 Kommuneloven...40 IUA Hedmark...41 Forurensningsloven...41 SØIR...41 Forurensningsloven...41 Stedsnavnsutvalg...42 Kommuneloven...42 Valgstyret (formannskapet)...42 Kommuneloven...42 Valgloven...42 Rådmann

243 består av 19 valgte representanter og er det øverste besluttende organ med overordnet ansvar for hele Åmot kommune sin virksomhet. har avgjørelsesmyndighet i alle saker som berører kommunen, med mindre myndigheten av lovgiver er plassert annet sted. kan i et visst omfang delegere sin myndighet, strukturelt eller i enkeltsaker, slik det framgår blant annet av dette dokumentet. Myndigheten kan tilbakekalles når kommunestyret finner det formålstjenlig. avgjør selv følgende saker: 1. Vedta/endre politiske målsettinger 2. Alle overordnede planer for kommunens virksomhet, også dem som ikke regnes som kommuneplan/kommunedelplaner. 3. Handlingsprogram, økonomiplan, budsjett, regnskap, kjøp og salg av eiendom, store tiltak som det ikke er budsjettvedtak for, og andre typer vedtak som er beskrevet i økonomireglementet og finansreglementet. 4. Vedta rammer for låneopptak og garantier 5. Gi uttalelse i større saker og saker av prinsipiell interesse. 6. Delegeringsreglement 7. Opprettelse av/deltakelse i interkommunale selskaper og eventuelt godkjenning av vedtekter til disse. 8. Ansette rådmann og fastsette rådmannens lønn. Rådmannen har ansvaret for og plikt til å sørge for at tjenesteapparatet til enhver tid fungerer på en hensiktsmessig måte, i samsvar med vedtatte planer og rammer. 9. Arbeidsgiveransvar som kollegialt organ med en overordnet arbeidsgiverpolitikk. Saker av prinsipiell karakter, saker med vesentlige økonomiske konsekvenser og saker som binder kommunen økonomisk eller på annen måte ut, over kommunestyreperioden, samt sakene som er nevnt ovenfor, behandles og avgjøres av kommunestyret selv etter innstilling fra nedenfor nevnte utvalg, eventuelt kontrollutvalget. behandler lovpålagte saker i henhold til nedenfor nevnte lover med forskrifter, dersom kommunestyret selv ikke har videredelegert til formannskapet, andre politiske utvalg eller rådmann. Alkoholloven 1-7d. Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan skal vedta alkoholpolitisk handlingsplan jf 1-7d. Barnehageloven 7 Barnehageeierens ansvar 8 Kommunens ansvar har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser om rett til barnehageplass etter 4 243

244 8, 2. ledd og 12a. 12a Rett til plass i barnehage har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser om rett til barnehageplass etter 8, 2. ledd og 12a. 15. Foreldrebetaling skal vedta satser for foreldrebetaling i kommunale barnehager, jfr 15. Barnevernloven 2-1 Kommunens oppgaver 3.ledd 2-4. Forsøksvirksomhet 9-1. Kommunens økonomiske ansvar for barneverntjenesten har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser etter 9-1, jfr 2-1. Brann- og eksplosjonsvernloven 7 Tiltak ved store arrangementer 9 Etablering og drift av brannvesen har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser etter 9, 1. ledd. 13 Særskilte brannobjekter skal selv avgjøre hvorvidt det skal føres tilsyn med bygg utover det som er lovhjemlet, jf 13, 4. ledd 28 Gebyr m.m. skal selv fastsette gebyr for feiing og tilsyn, jf 28, 2. ledd. Domstolloven

245 27 velger selv medlemmer til forliksrådet, jf 27, 56, 57 og 59. velger selv lagrettemedlemmer og meddommere, jf kap. 4. velger utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet, jf tvistelovsforskriften velger selv medlemmer til forliksrådet, jf 27, 56, 57 og 59. velger selv lagrettemedlemmer og meddommere, jf kap. 4. velger utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet, jf tvistelovsforskriften velger selv medlemmer til forliksrådet, jf 27, 56, 57 og 59. velger selv lagrettemedlemmer og meddommere, jf kap. 4. velger utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet, jf tvistelovsforskriften a Eierseksjonsloven 7. Seksjoneringsbegjæring skal fastsette gebyr for tjenester med hjemmel i denne lov, jf 7, 5. ledd. Eigedomsskattelova

246 avgjør om det skal være eiendomsskatt i kommunen og eventuelt for hvilke områder, jf 2 og 3. 3 avgjør om det skal være eiendomsskatt i kommunen og eventuelt for hvilke områder, jf 2 og 3. 7 gjør vedtak om eventuelle fritak etter 7. 8 A-3 Verdsetjing 8 A-4 Kontorjustering 8C-1 Verdsetjing av bustader ved bruk av formuesgrunnlag 10 fastsetter hvert år skattesatser Eldrerådslova 1 Skiping av kommunale eldreråd velger representanter til eldrerådet, jf 1 og 2. 2 Val og samansetjing av kommunale eldreråd 7 246

247 velger representanter til eldrerådet, jf 1 og 2. 4 a Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne Finansavtaleloven Kapittel 3. Kredittavtaler mv. Kapittel 4. Kausjon Folkebibliotekloven 4 Generelt Folkehelseloven 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid skal gjennom sitt planarbeid sørge for forebyggende og helsefremmende tiltak for kommunens innbyggere. 15 Tvangsmulkt 16 Stansing 18 Straff Forpaktingslova 11 Skjønn ved tiltreding og fråtreding 8 247

248 Forsikringsvirksomhetsloven 2-2 Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere 4-2 Kommunale konsernlignende forhold Forsøk i offentlig forvaltning 5 Gjennomføring m.v. av forsøk fastsetter vedtekter for eventuelle forsøksordninger. Forurensningsforskriften 2-12 Gebyr 7-5 Kostnadsdekning Tredje avsnitt 11-4 Kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer 11-5 Rapportering og statusrapport 16-1 Rammen for gebyrene 16-5 Ulike gebyrsatser Forurensningsloven 23 Rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg 25 Utgifter til anlegg, drift og vedlikehold av avløpsanlegg 30 Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. 34 Avfallsgebyr 9 248

249 52a Gebyrer Friluftsloven 18 Krav om innløsning av særrlig utsatt område Gravferdsloven 21 Vedtekter og avgifter skal vedta avgifter etter denne paragrafen Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester har ansvar for å oppfylle kravet om nødvendig helse- og omsorgstjenester i kommunen, jf helse- og omsorgstjenesteloven Plikt til å inngå samarbeidsavtale selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer, om helhetlig helse- og omsorgstjenester, jf Endring og oppsigelse av avtaler 11-2 Vederlag for helse- og omsorgstjeneste skal fatte vedtak vedr vederlag for helsetjenester, Hundeloven 6 Sikring av hund ved båndtvang m.m. 9 Unntak fra sikringsreglene 11 Ro og orden mv

250 12 Antall hunder i en husholdning eller på en eiendom Inndelingslova 4 Vedtak om samanslåing 5 Vedtak om deling 8 Initiativrett 9 Saksutgreiing 10 Innbyggjarhøyring 11 Utgifter 12 Skatteplikt o.a. 16 Interkommunalt samarbeid 19 Grensejusteringar 22 Garantiar 23 Skjønnsnemnd og overskjønnsnemnd 26 Fellesnemnd Interkommunale selskaper 4 Selskapsavtale 6 Representantskapet og dets sammensetning 32 Oppløsning

251 Jordskiftelova 2-5 Utval av jordskiftemeddommarar Kirkeloven 6 Menighetsrådets sammensetning 12 Sammensetningen av kirkelig fellesråd. Kommunal forkjøpsrett til leiegårder Kommuneloven 5 Kommunal og fylkeskommunal planlegging 7 s og fylkestingets sammensetning 8 Formannskap. Fylkesutvalg 9 Ordfører. Fylkesordfører. Varaordfører velger selv blant formannskapets medlemmer ordfører og varaordfører. 10 Faste utvalg. Komiteer

252 10a Kommunestyrekomiteer. Fylkestingskomiteer 11 Styre for institusjon o.l. 12 Kommunedelsutvalg 12 Kommunedelsutvalg Gjelder punktene 1, 2, 3, 4 og Utvidet myndighet i haste-saker 14 Valgbarhet. Plikt til å ta imot valg 15 Uttreden. Suspensjon 16 Opprykk og nyvalg Gjelder punkt 5 17 Konstituerende møte m.v. i kommunestyre og fylkesting. Gjelder punkt 4 17 Konstituerende møte m.v. i kommunestyre og fylkesting. 18 Innføring og oppheving av kommunal eller fylkeskommunal parlamentarisme Gjelder punktene 1,3 og 4 19 Kommuneråd. Fylkesråd 19a Utpeking av kommunerådslederkandidat eller fylkesrådslederkandidat 20 Kommunerådets og fylkesrådets ansvar og myndighet Gjelder punktene 3 og

253 22 Administrasjonssjef Ansette rådmann og fastsette rådmannens lønn og eventuelt om ledende stillinger skal ansettes på åremål. Rådmannen har ansvaret for og plikt til å sørge for at tjenesteapparatet til enhver tid fungerer på en hensiktsmessig måte. 23 Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. 24 Kommunale og fylkeskommunale stillinger Gjelder punktene 2 og 3 25 Partssammensatte utvalg - administrasjonsutvalg Gjelder punktene 1 og 2 26 Møterett for ansattes representanter i nemnder Punkt 4 27 Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid Punktene 1 og 3 28 Overdragelse av tariffavtalemyndighet 28-1a Vertskommunesamarbeid 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid 28-1c Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd 28-1e Samarbeidsavtalen 28-1g Klage ved vertskommunesamarbeid med felles nemnd 28-1h Lovlighetskontroll 28-1i Oppløsning og uttreden

254 28-2a Samkommune 28-2b Overføring av myndighet til samkommunen 28-2e Samarbeidsavtalen 28-2f Deltakeransvar 28-2h Samkommunestyret 28-2j Administrativ leder 28-2k Innstilling til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap 28-2l Inndekning av underskudd i samkommunen 28-2t Uttreden 28-2u Oppløsning 30 Møteprinsippet. Møtebok Punkt 3 31 Møteoffentlighet fatter selv vedtak om lukking av sine møter. Tilsvarende gjelder underordnete, folkevalgte organer, som selv fatter vedtak om lukking av sine møter. 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. 34 Endring av sakliste. Forespørsler 38a Avtalevalg Punkt 1 39 Reglement. Arkiv

255 Punkt 1 og 2 39a Innbyggerforslag Punktene 1,2 og 3 39b Lokale folkeavstemninger Punkt 1 40 Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn Punkt 5 41 Dekning av utgifter og økonomisk tap 42 Arbeidsgodtgjøring 43 Pensjonsordning 44 Økonomiplan Punkt 1 og 6 45 Årsbudsjettet Punkt 2 47 Årsbudsjettets bindende virkning 48 Årsregnskapet og årsberetningen Punktene 1, 3 og 4 50 Låneopptak 51 Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser 52 Finansforvaltning

256 Punkt 1 56 Vedtak om betalingsinnstilling. Oppnevning av tilsynsnemnd 58 Utarbeiding av revidert årsbudsjett og økonomiplan 59 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. 60 Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser 62 Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak 63 Vedtekter 65 Styrets sammensetning 66 Valgperioden for styremedlemmene 69 Vedtak som må godkjennes av kommunestyre eller fylkesting 70 Daglig leder 76 s og fylkestingets tilsynsansvar 77 Kontrollutvalget Gjelder punkt 1. 2 og Revisjon 80 Selskapskontroll Konfliktrådsloven 3 Konfliktrådsleder, ungdomskoordinator og meklere

257 velger en person som skal delta i oppnevning av konfliktrådsledere for kommunen. 4 Oppnevning av konfliktrådsmeklere Konsesjonsloven 7 Nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom Krisesenterlova 2 Krav til krisesentertilbodet har ansvar for at det finnes et krisesentertilbud for folk i kommunen som er utsatt for vold og trusler i nære relasjoner, jf 2. Kulturlova 4 Fylkeskommunens og kommunens oppgåver har ansvaret for å oppfylle kommunens forpliktelser vedr. kulturvirksomhet. 5 Felles oppgåver har ansvaret for å oppfylle kommunens forpliktelser vedr. kulturvirksomhet. Kulturminneloven 22 Regler for saksbehandling Likestillingsloven 13 Kjønnsbalanse i offentlige utvalg Matrikkellova 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar

258 fastsetter selv gebyrer for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferdigelse av matrikkelbrev og annet arbeid etter denne loven, jf 32. Motorferdselloven 5 Generelle tillatelser etter vedtak vedtar selv lokal forskrift etter 5, med de begrensninger som tilhørende sentral forskrift gir. Mållova 1 5 Naturmangfoldloven 7 Prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12 Opplæringslova 2-5 Målformer i grunnskolen 1.ledd og 7.ledd 5-6 Pedagogisk-psykologisk teneste 8-1 Skolen skal vedta forskrift om kretsgrenser for skolene, jf. 8-1 første ledd. 9-5 Skoleanlegga 13-1 Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring har ansvaret for at retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp blir oppfylt

259 13-6 Musikk- og kulturskoletilbod har ansvaret for at kommunen har et musikk- og kulturskoletilbud Skolefritidsordninga vedtar vedtekter og betalingssatser for SFO jf 13-7, femte ledd Ansvarsomfang skal vedta et system for kontroll av om sentrale krav i opplæringsloven med forskrifter oppfylles. skal årlig behandle rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa. Hovedutvalg for oppvekst og kultur innstiller til. Plan- og bygningsloven 3-2 Ansvar og bistand i planleggingen 3-3 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet selv har ledelsen av den kommunale planleggingen, og skal sørge for at plan- og bygningsloven følges i kommunen jf Planprogram vedtar planprogram for kommuneplanen, jf 4-1 og Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i sak om å vedta planprogram for kommuneplaner, jf 4-1 og Regional planstrategi 10-1 Kommunal planstrategi vedtar kommunal planstrategi, jf 10-1.Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i sak om å vedta kommunal planstrategi, jf Kommuneplan 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel

260 11-5 Kommuneplanens arealdel Oppstart av arbeid med kommuneplan Utarbeiding av planprogram vedtar planprogram for kommuneplanen, jf 4-1 og Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i sak om å vedta planprogram for kommuneplaner, jf 4-1 og Vedtak av kommuneplan selv vedtar kommuneplanen og kommunedelplaner, jf Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i sak om å vedta ny kommuneplan og kommunedelplaner, både samfunnsdel og arealdel, jf Innsigelse og vedtak av departementet Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel 12-1 Reguleringsplan 12-2 Områderegulering gjør vedtak om igangsetting hvis det er spørsmål om områderegulering som private har tatt initiativet til og det eventuelt er aktuelt med et samarbeid mellom de private og kommunen, jf 12-2 og 12-8.HUKA innstiller overfor kommunestyret i sak der det er spørsmål om igangsetting av områderegulering som private har tatt initiativet til og det eventuelt er aktuelt med et samarbeid mellom de private og kommunen, jf 12-2 og Detaljregulering 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan 12-8 Oppstart av reguleringsplanarbeid gjør vedtak om igangsetting hvis det er spørsmål om områderegulering som private har tatt initiativet til og det eventuelt er aktuelt med et samarbeid mellom de private og kommunen, jf 12-2 og 12-8.HUKA innstiller overfor kommunestyret i sak der det er spørsmål om igangsetting av områderegulering som private har tatt initiativet til og det eventuelt er aktuelt med et samarbeid mellom de private og kommunen, jf 12-2 og Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger

261 12-12 Vedtak av reguleringsplan vedtar reguleringsplaner, jf HUKA innstiller overfor kommunestyret i saker om endelig vedtak av reguleringsplaner, jf Endring og oppheving av reguleringsplan vedtar endring og oppheving av reguleringsplaner, jf Grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan 15-3 Erstatning for tap ved reguleringsplan 16-2 Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan selv vedtar ekspropriasjoner til diverse formål nevnt i lovens kap Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan selv vedtar ekspropriasjoner til diverse formål nevnt i lovens kap Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg mv. selv vedtar ekspropriasjoner til diverse formål nevnt i lovens kap Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde 16-6 Tomtearrondering 16-7 Tidspunkt for ekspropriasjon 16-8 Forsøkstakst 16-9 Utvidelse av ekspropriasjon Erstatningstomt, midlertidig husrom Statens og fylkets overtakelse av eiendom

262 17-2 Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler selv fatter prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler (forventningsvedtak), jf 17-2.Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i saker om å fatte prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler (forventningsvedtak), jf Fordelingsfaktorene 19-4 Dispensasjonsmyndigheten vedtar eventuelle dispensasjoner, jf 19-4, i LNF-områder som i kommuneplanen er angitt med særskilte natur-, kultur- og friluftsinteresser iht kommuneplanbestemmelse nr 4b samt 100-meterbeltet langs Åsta-elva og Hovda/Hemla-vassdraget iht kommuneplanbestemmelse nr 7d Bruksendring og riving av bolig 31-8 Utbedringsprogram 33-1 Gebyr skal selv vedta gebyrer knyttet til denne loven, jf Politiloven 14 Politivedtekter vedtar politivedtekter Råd for menneske med nedsett funksjonsevne 1 2 velger representanter til råd for funksjonshemmede

263 5 6 7 Serveringsloven 15 Åpningstider vedtar eventuell forskrift om åpningstider. Skatteforvaltningsloven 15-2 Søksmål fra departementet eller en kommune 15-7 Avgjørelse i fordelingstvist Skatteloven 1-2 Hvem som pålegger skatt 2-5 Fylkeskommune og kommune 2-37 Begrensning av skatteplikt for å unngå internasjonal dobbeltbeskatning 6-3 Underskudd 15-3 Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak Skjønnsprosessloven

264 utpeker kommunens forslag til skjønnsmenn overfor fylkestinget. Sosialtjenesteloven 3 Kommunens ansvar Stadnamnlova 5 Fastsetjing av skrivemåten 6 Nærmare om saksbehandlinga 12 Stadnamnregister Statens Pensjonskasseloven 47 Statsbidrag til skytebaner 2 Stiftelsesloven 27a Kjønnsrepresentasjon når staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner medlemmer av styret Tvisteloven 6-7 Prosessfullmektiger og medhjelpere 6.ledd

265 Valgloven 4-1 Valgstyret velger selv valgstyre, jf Fastsetting av valgdag vedtar selv hvorvidt en eller flere av kretsene skal ha valgting søndag, jf 9-2, andre ledd. 9-3 Tid og sted for stemmegivningen. Organisering Andre avsnitt, femte setning Vannfallskonsesjonsloven 2 24 Vass- og avløpsanleggsloven 5 Lokale forskrifter fastsetter gebyrer, jf 5 Veglova

266 266 27

267 Administrasjonsutvalg Lovpålagt utvalg etter kommuneloven 25. Administrasjonsutvalget som er et partssammensatt utvalg, er kommunens øverste samarbeidsorgan for behandling av prinsippsaker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Administrasjonsutvalget foreslår og behandler overordnede retningslinjer for kommunens personalpolitikk, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv. Kommuneloven 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. -> Administrasjonsutvalg 34 Endring av sakliste. Forespørsler -> Administrasjonsutvalg 59 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. -> Administrasjonsutvalg

268 Formannskapet Formannskapet består av 7 representanter og behandler lovpålagte saker i henhold til nedenfor nevnte lover eller spesielt delegerte oppgaver. Formannskapet skal: 1. Innstille i saker i henhold til gjeldende lovverk eller særskilte vedtak på vedkommende forvaltnings-/myndighetsområde 2. Være økonomiutvalg og innstille til kommunestyret i saker om handlingsprogram, økonomiplan, budsjett, regnskap/årsberetning og skattevedtak, herunder gi innstilling om endringer/justeringer av økonomiplan og årsbudsjett som medfører endringer av total budsjettramme. 3. I tillegg til økonomiutvalget, skal en representant fra hvert av de partier som ikke er representert i formannskapet, være styringsgruppe for handlingsprogram/økonomiplan. 4. Være fondsstyre for det kommunale kraftfondet etter vedtekter vedtatt av kommunestyret og godkjent av fylkesmannen. 5. Være fondsstyre for avbøtende tiltaksmidler. 6. Ansvaret for bosetting og næringsutvikling, inkludert reiseliv der dette ikke er lagt til annet organ. 7. Være valgstyre. 8. Være klagenemnd. 9. Føre tilsyn med og samordne beredskapsarbeidet i kommunen. 10. Velge forhandlingsutvalg som følger opp rådmannens virksomhet og lederfunksjon. Domstolloven 68 -> Formannskapet Første avsnitt Kommuneloven 8 Formannskap. Fylkesutvalg -> Formannskapet Formannskapet skal behandle forslag til økonomiplan og årsbudsjett. 13 Utvidet myndighet i haste-saker -> Formannskapet 15 Uttreden. Suspensjon -> Formannskapet Gjelder punkt 2 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse

269 -> Formannskapet 34 Endring av sakliste. Forespørsler -> Formannskapet 45 Årsbudsjettet -> Formannskapet Gjelder punkt 3 59 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. -> Formannskapet Plan- og bygningsloven 4-1 Planprogram -> Formannskapet Formannskapet fatter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak (fastsetting) for planprogram for kommuneplaner som etter loven 4-1 og og Forskrift om konsekvensutredninger 2 skal ha planprogram og KU Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel -> Formannskapet Formannskapet fatter vedtak om utlegging av kommuneplanforslag til offentlig ettersyn Utarbeiding av planprogram -> Formannskapet Formannskapet fatter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og innstiller til kommunestyret (fastsetting) for planprogram for kommuneplaner som etter loven 4-1 og og Forskrift om konsekvensutredninger 2 skal ha planprogram og KU

270 Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalget består av 7 representanter valgt av kommunestyret. 1 Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HUOK) delegeres myndighet til å ta avgjørelser i alle løpende saker der kommunen er tjenesteyter, herunder saker av materiell karakter som angår drift, anlegg, skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, og anlegg mv., som ikke spesielt er lagt inn under andre utvalg, andre organ, eller rådmannen. 2 HUOK skal fungere etter gjeldende lovverk og forskrifter for vedkommende driftsområde, samt kommunale vedtak og reglement. 3 HUOK avgir høringsuttalelse til Formannskapet i saker som skal behandles i Formannskapet i henhold til kommuneloven. HUOK behandler lovpålagte saker i henhold til nedenfor nevnte lover med forskrifter også spesielt delegerte oppgaver. Kommuneloven 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. -> Hovedutvalg for helse og omsorg 34 Endring av sakliste. Forespørsler -> Hovedutvalg for helse og omsorg 59 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. -> Hovedutvalg for helse og omsorg

271 Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging Hovedutvalget består av 7 representanter valgt av kommunestyret. 1 Hovedutvalget for Kommunalteknikk og Arealplanlegging (HUKA) delegeres myndighet til å ta avgjørelser i alle løpende saker der kommunen er tjenesteyter, herunder saker av materiell karakter som angår drift og anlegg, på sektor samfunnsutvikling, (brann og redning, veger, vann, overvann, avløp), som ikke spesielt er lagt inn under andre utvalg, andre organ, eller rådmannen. 2 HUKA skal fungere etter gjeldende lovverk og forskrifter for vedkommende driftsområde, samt kommunale vedtak og reglement. 3 HUKA avgir høringsuttalelse til Formannskapet i saker som skal behandles i Formannskapet i henhold til kommuneloven. HUKA behandler lovpålagte saker i henhold til nedenfor nevnte lover med forskrifter også spesielt delegerte oppgaver. Kommuneloven 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging 34 Endring av sakliste. Forespørsler -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging 59 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging Plan- og bygningsloven 4-1 Planprogram -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging HUKA fatter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak for planprogram for reguleringsplaner som etter loven 4-1 og 12-9 og Forskrift om konsekvensutredninger 2, 3 og 4 skal ha planprogram og KU Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging HUKA fatter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak for planprogram for

272 reguleringsplaner som etter loven 4-1 og 12-9 og Forskrift om konsekvensutredninger 2, 3 og 4 skal ha planprogram og KU Behandling av reguleringsplanforslag -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging HUKA fatter vedtak om utlegging av planforslag for reguleringsplaner til offentlig ettersyn, jf og Behandling av private reguleringsplanforslag -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging HUKA fatter vedtak om utlegging av planforslag for reguleringsplaner til offentlig ettersyn, jf og Endring og oppheving av reguleringsplan -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging HUKA fatter vedtak om mindre endringer utover hovedtrekkene i reguleringsplaner, jf Midlertidig forbud mot tiltak -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging HUKA fatter vedtak om midlertidig bygge- og deleforbud, jf 13-1, 13-2, Varighet og frist -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging HUKA fatter vedtak om midlertidig bygge- og deleforbud, jf 13-1, 13-2, Fristforlengelse -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging HUKA fatter vedtak om midlertidig bygge- og deleforbud, jf 13-1, 13-2, Dispensasjonsvedtaket -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging Hovedutvalget for kommunalteknikk og arealplanlegging vedtar prinsipielle og ukurante dispensasjoner, jf. 19-2, 19-3 og Midlertidig dispensasjon -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging Hovedutvalget for kommunalteknikk og arealplanlegging vedtar prinsipielle og ukurante dispensasjoner, jf. 19-2, 19-3 og Dispensasjonsmyndigheten -> Hovedutvalg for komm.teknikk og arealplanlegging Hovedutvalget for kommunalteknikk og arealplanlegging innstiller overfor kommunestyret i sak om eventuelle dispensasjoner, jf 19-4, i LNF-områder som i kommuneplanen er angitt med særskilte natur-, kultur- og friluftsinteresser iht kommuneplanbestemmelse nr 4b samt 100-meterbeltet langs Åsta-elva og Hovda/Hemla-vassdraget iht kommuneplanbestemmelse nr 7d. Hovedutvalget for kommunalteknikk og arealplanlegging vedtar prinsipielle og ukurante dispensasjoner, jf. 19-2, 19-3 og

273 273 34

274 Hovedutvalg for landbruk og utmark Hovedutvalget består av 7 representanter valgt av kommunestyret. 1 Hovedutvalget for Landbruk og Utmark (HULU) delegeres myndighet til å ta avgjørelser i alle løpende saker der kommunen er tjenesteyter, herunder saker av materiell karakter som angår drift innenfor landbruk og utmark og anlegg mv., som ikke spesielt er lagt inn under andre utvalg, andre organ, eller rådmannen. 2 HULU skal fungere etter gjeldende lovverk og forskrifter for vedkommende driftsområde, samt kommunale vedtak og reglement. 3 HULU avgir høringsuttalelse til Formannskapet i saker som skal behandles i Formannskapet i henhold til kommuneloven. HULU behandler lovpålagte saker i henhold til nedenfor nevnte lover med forskrifter også spesielt delegerte oppgaver. Hundeloven 6 Sikring av hund ved båndtvang m.m. -> Hovedutvalg for landbruk og utmark 9 Unntak fra sikringsreglene -> Hovedutvalg for landbruk og utmark 11 Ro og orden mv. -> Hovedutvalg for landbruk og utmark 12 Antall hunder i en husholdning eller på en eiendom -> Hovedutvalg for landbruk og utmark Jordlova 8a. Fritak frå driveplikt -> Hovedutvalg for landbruk og utmark 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord -> Hovedutvalg for landbruk og utmark delegerer 9, 2. ledd om dispensasjon fra forbud mot bruk av dyrka mark til annet formål til Hovedutvalg for landbruk og utmark. 12 Deling -> Hovedutvalg for landbruk og utmark

275 delegerer 12, 1. ledd om deling av eiendom til Hovedutvalg for landbruk og utmark. Kommuneloven 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. -> Hovedutvalg for landbruk og utmark 34 Endring av sakliste. Forespørsler -> Hovedutvalg for landbruk og utmark 59 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. -> Hovedutvalg for landbruk og utmark Konsesjonsloven 2 Virkemiddel -> Hovedutvalg for landbruk og utmark 11 Vilkår for konsesjon -> Hovedutvalg for landbruk og utmark 16 Overtredelse av konsesjonsvilkår -> Hovedutvalg for landbruk og utmark Motorferdselloven 6 Tillatelser etter søknad -> Hovedutvalg for landbruk og utmark delegerer følgende myndighet til HULU: HULU fatter vedtak etter lovens 6 vedr særlige grunner for motorfartøy eller luftfartøy. HULU fatter vedtak etter Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, som gjelder unntaksbestemmelse ved særlige behov som ikke dekkes av lovens generelle unntaksbestemmelser. Hovedutvalg for oppvekst og kultur

276 Hovedutvalget består av 7 representanter valgt av kommunestyret. 1. Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HUOK) delegeres myndighet til å ta avgjørelser i alle løpende saker der kommunen er tjenesteyter, herunder saker av materiell karakter som angår drift, anlegg, skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, og anlegg mv., som ikke spesielt er lagt inn under andre utvalg, andre organ, eller rådmannen. 2. HUOK skal fungere etter gjeldende lovverk og forskrifter for vedkommende driftsområde, samt kommunale vedtak og reglement. 3. HUOK avgir høringsuttalelse til Formannskapet i saker som skal behandles i Formannskapet i henhold til kommuneloven. HUOK behandler lovpålagte saker i henhold til nedenfor nevnte lover med forskrifter også spesielt delegerte oppgaver. Barnehageloven 5 Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole -> Hovedutvalg for oppvekst og kultur Film- og videogramlova 2 Kommunal løyveordning -> Hovedutvalg for oppvekst og kultur HUOK skal vedta kommunens retningslinjer for tillatelser etter denne loven, og også fatte vedtak for hver enkelt søknad, jf 2 Kommuneloven 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. -> Hovedutvalg for oppvekst og kultur 34 Endring av sakliste. Forespørsler -> Hovedutvalg for oppvekst og kultur 59 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. -> Hovedutvalg for oppvekst og kultur Klagenemnd (Formannskapet) Lovpålagt utvalg etter forvaltningsloven 28. ÅK har valgt å ha ett spesielt utvalg for klagesaker som ikke etter særlover går til andre klageinstanser

277 Forurensningsforskriften Klage -> Klagenemnd (Formannskapet) 15-9 Klage -> Klagenemnd (Formannskapet) Forvaltningsloven 28 Vedtak som kan påklages, klageinstans -> Klagenemnd (Formannskapet) Kommuneloven 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. -> Klagenemnd (Formannskapet) 34 Endring av sakliste. Forespørsler -> Klagenemnd (Formannskapet) Kontrollutvalget Dette er et lovpålagt organ med oppgaver som beskrevet i kommuneloven 77. Kommuneloven 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. -> Kontrollutvalget 34 Endring av sakliste. Forespørsler -> Kontrollutvalget 77 Kontrollutvalget -> Kontrollutvalget Gjelder punkt 4 til 10. IUA Hedmark Interkommunalt arbeidsutvalg for akutt forurensning. Forurensningsloven 43 Kommunal og statlig beredskap

278 -> IUA Hedmark SØIR Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap SØIR IKS eies av Elverum, Trysil og Åmot kommuner. SØIR har sitt forretningskontor i Elverum kommune. Forurensningsloven 29 Krav til anlegg for behandling av avfall -> SØIR 30 Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. -> SØIR 31 Håndtering av spesialavfall -> SØIR 35 Avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v. -> SØIR 83 Delegasjon av myndighet lagt til kommunen eller fylkeskommunen -> SØIR 84 Anmodning om å gjennomføre tiltak mot betydelige miljøskader eller overhengende fare for slike -> SØIR Stedsnavnsutvalg Kommuneloven 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. -> Stedsnavnsutvalg 34 Endring av sakliste. Forespørsler -> Stedsnavnsutvalg

279 Valgstyret (formannskapet) Lovpålagt utvalg etter valgloven. Valgstyret innstiller overfor kommunestyret i saker etter valgloven. Kommuneloven 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. -> Valgstyret (formannskapet) 34 Endring av sakliste. Forespørsler -> Valgstyret (formannskapet) Valgloven 6-6 Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene -> Valgstyret (formannskapet) Valgstyret godkjenner listeforslag, jf Tid og sted for stemmegivningen. Organisering -> Valgstyret (formannskapet) Valgstyret vedtar hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i, jf 9-3. pkt. 1. Valgstyret vedtar åpningstider for valgtinget, jf 9-3, pkt

280 Rådmann Rådmannen er den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer som kommunestyret fastsetter. Rådmannen har ansvaret for og plikt til å sørge for at tjenesteapparatet til enhver tid fungerer på en hensiktsmessig måte. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen skal sørge for at kommunens administrasjon drives i tråd med gjeldene lover og forskrifter, og i samsvar med arbeidslivets avtaleverk. Abortloven 2 14a Adopsjonsloven 6 16e Alkoholforskriften

281 Føring av registeret 17-3 Alkoholloven 1-6. Bevillingsperioden

282 1-7 Bevilling for salg og skjenking 1-7a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v. 1-7c. Styrer og stedfortreder 1-7e Krav ved bevilling etter 4-2 tredje ledd 1-7f Krav ved bevilling etter 3-1b 1-8. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger 1-9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Overdragelse, død og konkurs Opplysninger til statistiske formål mv 3-3 Fastsettelse av antall salgsbevillinger for AS Vinmonopolet 3-4a Tidsinnskrenkninger for salg av alkoholholdig drikk etter 3-1b 3-7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol 4-2. Omfanget av bevillingen 4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker 4-5. Ambulerende skjenkebevilling 5-3 Skjenkebevilling til Forsvarets messer for militært tilsatte m.v Innhenting av uttalelser

283 7-1. Bevillingsgebyrene Anskaffelsesloven 5 Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn 7 Krav om bruk av lærlinger Arbeidsmiljøloven 1-8 Arbeidstaker og arbeidsgiver 3-3 Bedriftshelsetjeneste Arkivlova 6 Arkivansvaret. 8. Opplysningsplikt Barnehageloven 2 Barnehagens innhold 5 Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole 7 Barnehageeierens ansvar 8 Kommunens ansvar 10 Godkjenning 11. Familiebarnehager

284 12 Samordnet opptaksprosess i kommunen 12a Rett til plass i barnehage 13 Prioritet ved opptak 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager 16 Tilsyn 16a Kommunens adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikkekommunale barnehager 17 Styrer 18 Barnehagens øvrige personale 19 Politiattest 19a Rett til spesialpedagogisk hjelp 19b Samarbeid med barnets foreldre 19c Pedagogisk-psykologisk tjeneste 19e Vedtak om spesialpedagogisk hjelp 19f Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp 19g Barn med nedsatt funksjonsevne 19h Rett til tegnspråkopplæring 21 Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten

285 22 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnelova 47 Rett til opplysningar om barnet. 55 Vedtak om tvangskraft for avtaler 61 Avgjerder under saksførebuinga 63 Handsamingsmåten for krav om foreldreansvar etter dødsfall Barnevernloven 2-3. Statlige barnevernmyndigheters oppgaver og myndighet 3-1 Barneverntjenestens forebyggende virksomhet 3-2. Samarbeid med andre deler av forvaltningen 3-2a. Plikt til å utarbeide individuell plan 3-3. Samarbeid med frivillige organisasjoner 3-4 Botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere 3-5. Deltagelse i fengslingsmøter 4-1. Hensynet til barnets beste 4-2. Meldinger til barneverntjenesten 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser

286 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier 4-5. Oppfølging av hjelpetiltak 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner 4-7. Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet 4-9. Foreløpige vedtak etter Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse Valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse Flytting av barnet Ansvaret for omsorgen i foreldrenes sted Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon. 4-20a. Besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter adopsjon Fosterhjem Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Framgangsmåten ved vedtak etter Tiltaksplan Midlertidig plassering i institusjon uten samtykke ved fare for utnyttelse til menneskehandel Oppfølging av vedtak om plassering i institusjon ved fare for utnyttelse til menneskehandel

287 4-31 Forbud mot å ta med barnet ut av Norge 6-4. Innhenting av opplysninger 6-7 Taushetsplikt 6-7a. Tilbakemelding til melder 6-8. Bruk av tvang ved gjennomføring av undersøkelser og ved fullbyrding av vedtak Barneverntjenestens innledning til sak 7-12 Saksforberedelsen i fylkesnemnda 7-24 Rettslig prøving 8-1. Oppholdskommunens ansvar 8-3 Avgjørelse av tvister 8-4 Ansvaret for å reise sak 9-2 Foreldres underholdsplikt 9-3. Kommunens rett til å kreve egenbetaling fra barnet 9-5. Kommunens økonomiske ansvar ved bruk av institusjoner mv. Beitelova

288 16 Brann- og eksplosjonsvernloven 7 Tiltak ved store arrangementer 8 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 9 Etablering og drift av brannvesen 10 Dokumentasjon og rapportering 11 Brannvesenets oppgaver 13 Særskilte brannobjekter 14 Ytterligere sikringstiltak og beredskap 15 Samarbeid mellom kommuner 16 Nødalarmeringssentral 17 Tjenesteplikt i brannvesenet 28 Gebyr m.m. 29 Erstatning for deltakelse i brannvesenets rednings- og slokkearbeid 30 Kompensasjon og utgiftsfordeling mellom kommuner 31 Sentral tilsynsmyndighet 32 Lokal tilsynsmyndighet

289 33 Tilsynsmyndighetens rett til å kreve opplysninger 34 Tilsynsmyndighetens rett til adgang m.m. 35 Tilsynsmyndighetens rett til å innhente prøver 36 Tilsynsmyndighetens plikt til å avgi rapport etter tilsyn 37 Pålegg og forbud mot bruk 39 Tvangsmulkt 40 Tvangsgjennomføring 43 Utfyllende forskrifter Burettslagslova 4-2 Juridiske personar o.a. som kan eige andelar utan omsyn til vedtektene 4-3 Juridiske personar o.a. som kan eige andelar etter vedtektene Bustøttelova 5 Krav til bustaden 7 Finansiering og organisering 8 a Masseinnhenting av opplysningar for kontrollføremål 8 b Gjennomføring av masseinnhenting 8 c Innhenting av opplysningar frå tredjeperson 8 Innhenting og handsaming av personopplysningar

290 Bygdeallmenningsloven 4-2 (stemmerettens innhold, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme) 8-4 (felles fiskeområde) 8-6 (bortleie) Diskrimineringsloven om etnisitet 13 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid Diskrimineringsloven om seksuell orientering 12 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 18 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid Dyrehelsepersonelloven 3a Kommunens ansvar Eierseksjonsloven 7. Seksjoneringsbegjæring 8. Kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringen 9. Seksjoneringsvedtak

291 11. Registrering og tinglysing 12. Deling og sammenslåing av seksjoner 13 Reseksjonering i andre tilfelle 22. Rettslig rådighet Eigedomsskattelova 27 Energiloven 2-1 Søknad Film- og videogramlova 2 Kommunal løyveordning Finansavtaleloven Kapittel 3. Kredittavtaler mv. Kapittel 4. Kausjon Fiskerpensjonsloven

292 Flagging på kommunale bygninger Del I Folkebibliotekloven 1 Målsetting 3 Lånesamarbeid, registrering mv. 4 Generelt 5 Kompetanse Folkehelseloven 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen 6 Mål og planlegging 7 Folkehelsetiltak 7 Folkehelsetiltak 9 Kommunens oppgaver og delegering av myndighet 10 Meldeplikt og godkjenning 11 Helsekonsekvensutredning 12 Opplysningsplikt 13 Gransking

293 14 Retting 26 Samarbeid mellom kommuner 27 Samfunnsmedisinsk kompetanse 28 Beredskap 30 Internkontroll Folkeregisterloven a Folketrygdloven 1-3 Avtaler med andre land om trygd 5-21 Fastlønnstilskott 6-4. Hjelpestønad 21-5 Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven Forpaktingslova 1 Omfanget av lova 4 Forpaktingsavtale skal leggast fram for kommunen

294 6 Forpaktingsavgifta 7 Forpaktingstida 11 Skjønn ved tiltreding og fråtreding 17 Godtgjersle for jordbruksforbetringar Forsinkelsesrenteloven 2 b Særlige regler for avtaler mellom virksomheter og offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenester 2 Vilkår for forsinkelsesrente 3 a Kompensasjon for inndrivelseskostnader 4 Særlige regler i forbrukerforhold Forurensningsforskriften 1-2 Virkeområde 1-5 Kontroll av nedgravde oljetanker 1-8 Nedgravde oljetanker som ikke er i bruk 1-9 Meldeplikt 1-10 Tilsyn, registrering og krav til kontrollør 1-11 Dispensasjon 1-14 Overgangsbestemmelser

295 2-6 Krav til tiltaksplan 2-7 Krav til faglige kvalifikasjoner 2-8 Godkjenning av tiltaksplan 2-9 Gjennomføring av tiltak, rapportering m.m Tilsyn og kontroll 4-4 Søknad, tillatelse mv. 4-7 Lokale forskrifter med forbud mot planering 4-8 Tilsyn, pålegg og rapportering 4-9 Unntak 5-12 Ansvar for kartlegging av utendørs støyforhold 5-14 Handlingsplaner 5-15 Kostnadsdekning 5-18 Rapportering og offentliggjøring 7-4 Kommunens ansvar og myndighet 7-5 Kostnadsdekning 7-9 Krav om tiltaksutredning 7-10 Alarmterskler

296 7-11 Informasjon, rapportering og tilsyn 7-12 Klage 7-15 Tvangsmulkt 12-2 Forurensningsmyndighet 12-5 Behandling av søknad 12-6 Lokal forskrift Endring og omgjøring av tillatelse 13-2 Forurensningsmyndighet 13-5 Behandling av søknad Endring og omgjøring av tillatelse 15-5 Behandling av søknad 15-6 Lokal forskrift 15-8 Endring og omgjøring av tillatelse 15A-2 Forurensningsmyndighet 15A-4 Påslipp til offentlig avløpsnett 15A-7 Forholdet til eksisterende utslipp 16-3 Engangsgebyr for tilknytning 16-4 Årsgebyr

297 31-3 Krav om tillatelse 31-6 Utslippsmålinger Unntak ved stans i levering av brensel Driftsforstyrrelse eller svikt i renseutstyr 36-2 Innhold i søknad om tillatelse 36-5 Plikt til å varsle og rett til å avgi uttalelse før vedtak treffes 36-6 Forhåndsvarsel til sakens parter 36-7 Forhåndsvarsel til andre enn sakens parter 36-8 Forhåndsvarsel til allmennheten («høring») 36-9 Unntak fra forhåndsvarsel Grunnleggende prinsipper ved behandling av søknad om tillatelser 41-2 Opplysningsplikt 41-6 Tvangsmulkt Forurensningsloven 2 Retningslinjer 7 Plikt til å unngå forurensning 9 Forskrifter om forurensning 11 Særskilt tillatelse til forurensende tiltak

298 18 Endring og omgjøring av tillatelse 20 Nedleggelse og driftsstans 22 Krav til utførelse av avløpsanlegg 23 Rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg 24 Drift og vedlikehold av avløpsanlegg 25 Utgifter til anlegg, drift og vedlikehold av avløpsanlegg 26 Kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker), privet m.v. 29 Krav til anlegg for behandling av avfall 30 Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. 31 Håndtering av spesialavfall 35 Avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v. 37 Pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding 43 Kommunal og statlig beredskap 44 Kommunale og interkommunale beredskapsplaner 46 Aksjoner mot akutt forurensning 47 Bistandsplikt 48 Forurensningsmyndighetens oppgaver 49 Opplysningsplikt

299 50 Rett til gransking 51 Pålegg om undersøkelse 51a. Registrering av forurensning i eller på fast eiendom 52 Godkjenning av laboratorier og analysemetoder 52a Gebyrer 58 Gjenopprettingserstatning til allmennheten ved skade som rammer utøvelse av allemannsretter utenfor næring m.v. 73 Tvangsmulkt ved forhold i strid med loven 74 Umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten 75 Bruk av annen manns eiendom for å bekjempe forurensning og avfallsproblemer og vederlag for bistand 78 Straffansvar for forurensning 79 Straffansvar for ulovlig håndtering av avfall 83 Delegasjon av myndighet lagt til kommunen eller fylkeskommunen 84 Anmodning om å gjennomføre tiltak mot betydelige miljøskader eller overhengende fare for slike Forvaltningsloven 28 Vedtak som kan påklages, klageinstans 44 Overtredelsesgebyr

300 45 Administrativt rettighetstap 46 Administrativ foretakssanksjon 47 Samordning av sanksjonssaker 48 Orientering om taushetsrett mv. 49 Underretning om sakens utfall 51 Tvangsmulkt Friluftsloven 2 Ferdsel i utmark 3a Ferdsel på vei eller sti i innmark 14 Avgift for adgang til friluftsområde 15 Regulering av ferdsel på visse friluftsområde 16 Sperring av særlig utsatt område 18 Krav om innløsning av særrlig utsatt område 20 Uttalelse om tvilsspørsmål 22 Friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver 24 Forholdet til forvaltningsloven, herunder om kunngjøring og klage 35 Inngrepsløyve for kommuner og friluftslag

301 40 Stansing og fjerning av ulovlig byggverk m.v. Friskolelova 2-1 Godkjenning av skolar 3-3 Skolegangen 3-5 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar 3-6. Spesialundervisning og pedagogisk-psykologisk teneste 3-7 Skyss m.m. 3-8 Helsetilsyn 3-14 Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) 5-1 Styret Geodataloven 4 Deltakende virksomheter 5 Offentlige geodatatjenester 6 Deling av geodata 8 Harmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon av data og tjenester (metadata) Gjeldsordningsloven 1-5 Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer

302 3-2 Oppfordring om å melde krav m.m Vedtakelse av frivillig gjeldsordning 5-3 Tingrettens saksbehandling Grannegjerdelova Grannelova

303 Gravferdsloven 2 Krav til gravplasser 3 Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar 6 Rett til grav 9 Hvem som sørger for gravferden 23 Forvaltningsansvar Hanndyrloven 4 Helligdagsfredloven

304 5 Salg fra faste utsalgssteder Helseberedskapsloven 2-2 Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid 2-3 Varsel og rapportering 4-1 Tjenesteplikt og beordring 4-2 Forberedende tiltak, registrerings- og øvelsesplikt Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid 3-4 Kommunens plikt til samhandling og samarbeid 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp 3-6 Omsorgslønn 3-7 Boliger til vanskeligstilte 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse 3-9 a Helse- og omsorgstjenester for barn plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven 3-9 Helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen

305 3-10 Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner 4-1 Forsvarlighet 4-2 a.om informasjon 4-2 Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet 5-1 Transport av behandlingspersonell 5-2 Beredskapsarbeid 5-3 Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner 5-4 Krav om politiattest 5-5 Kommunelege - medisinskfaglig rådgivning 5-6 Sprøyterom 5-7 Registrering av meldinger 5-8 Meldingsplikt til kommuneadministrasjonen 5-10 Journal- og informasjonssystemer 7-1 Individuell plan 7-2 Koordinator 7-3 Koordinerende enhet 8-1 Undervisning og praktisk opplæring 8-2 Videre- og etterutdanning

306 8-3 Forskning 9-1 Formål 9-3 Rett til medvirkning og informasjon 9-4 Krav til forebygging 9-5 Vilkår for bruk av tvang og makt 9-7 Kommunens saksbehandling 9-9 Krav til gjennomføring og evaluering 9-11 Klage 10-1 Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende 10-2 Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke 10-3 Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige 10-6 Innledning til sak etter 10-2 og Overprøving i tingretten 10-8 Ansvaret for å reise tvangssak 11-1 Kommunens ansvar for utgifter 11-4 Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter 13-2 Eldre forskrifter mv. Helsepersonelloven

307 10 Informasjon til pasienter m.v. 16 Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester 19 Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet 26 Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer 32 Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten 33 Opplysninger til barneverntjenesten 36 Melding om dødsfall 39 Plikt til å føre journal 41 Plikt til å gi pasienter innsyn i journal 43 Sletting av journalopplysninger 44 Journal på feil person Helseregisterloven 13 Innmelding av helseopplysninger til helseregistre 14 Opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret 16 Plikt til å innrapportere data til statistikk 20 Unntak fra taushetsplikten for indirekte identifiserbare helseopplysninger 21 Sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet 22 Internkontroll

308 23 Informasjon til allmennheten om behandling av helseopplysninger 24 Rett til informasjon og innsyn Helsetilsynsloven 3 Plikt til å opprette internkontrollsystem og tilsyn med at det føres internkontroll Husbankloven 1 Oppgåver 10 Innhenting og handsaming av personopplysningar i samband med tilskot og lån 11 Kontroll av personopplysningar ved mistanke om utbetalingar på urettkome grunnlag 12 Handsaming av personopplysningar for statistikk, analyse, forsking og retting av feil Husleieloven 11-3 Tjenestebolig Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet 11-2 Elev- og studentboliger Inndelingslova 4 Vedtak om samanslåing 5 Vedtak om deling 8 Initiativrett

309 9 Saksutgreiing 10 Innbyggjarhøyring 11 Utgifter 12 Skatteplikt o.a. 16 Interkommunalt samarbeid 19 Grensejusteringar 22 Garantiar 23 Skjønnsnemnd og overskjønnsnemnd 26 Fellesnemnd Introduksjonsloven 3 Kommunens ansvar for introduksjonsprogram 5 Programmets varighet 6 Individuell plan 7 Stans av introduksjonsordning på grunn av den enkeltes forhold 13 Utbetaling 14 Trekk i framtidige utbetalinger 15 Uriktige opplysninger 16 Refusjon i ytelser fra folketrygden

310 17 Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap 18 Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap 19 Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap Behandling av personopplysninger Jordlova 3 Handsaming av landbrukssaker 6 Arbeidsoppgåver 8 Driveplikt 8a. Fritak frå driveplikt 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord 12 Deling 19 Tilsyn Jordskiftelova 1-5 Kven som kan reise sak Kirkeloven 36 Konfirmasjonsopplæring

311 Kommuneloven 4 Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet 23 Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. 24 Kommunale og fylkeskommunale stillinger Gjelder punkt 1 45 Årsbudsjettet Gjelder punktene 3 og 4 46 Krav til årsbudsjettets innhold 49 Rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 60 e Samordning av tilsynsvirksomheten Konsesjonsloven 2 Virkemiddel 5 Unntak på grunnlag av erververens stilling 7 Nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom 10 Særlige forhold ved avgjørelser av saker etter forskrift om nedsatt konsesjonsgrense 11 Vilkår for konsesjon 13 Frist for søknad om konsesjon

312 14 Forskrift om saksbehandlingen 16 Overtredelse av konsesjonsvilkår 17 Kontroll med at vilkår overholdes m.m. 18 Frist til å ordne forholdet når konsesjon ikke er gitt 20 Forbud mot forringelse av eiendommen Kosmetikklova 16 Tilsyn og vedtak Krigspensjonering for militærpersoner 30 Krigspensjon for sivile 39 Krigsskadeerstatningsloven 6 Bistand fra myndigheter og institusjoner 7 Skademelding Krigsskadestønadsloven 37 Bistand fra myndigheter

313 Krisesenterlova 2 Krav til krisesentertilbodet 3 Individuell tilrettelegging av tilbod 4 Samordning av tenester 8 Internkontroll Kulturlova 4 Fylkeskommunens og kommunens oppgåver 5 Felles oppgåver Kulturminneloven 12 Eiendomsretten til løse kulturminner 22 Regler for saksbehandling 25 Meldeplikt for offentlige organer Lakse- og innlandsfiskloven 7 Regulering av utbygging og annen virksomhet 7a.Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder 23 Fiske på kommunal grunn 25 Organisering av fiskeforvaltningen i vassdrag

314 25a Driftsplanlegging 27 Pålegg om salg av fiskekort 28 Pålegg om fiskekulturtiltak 30 Fiskeravgift 31 Tvist om grenser m.m. 36 Fiske i friløpet, tilstopping. 42 Kontroll, oppsyn og overvåking 47 Utkasting og administrativ inndragning Likestillingsloven 12 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid 13 Kjønnsbalanse i offentlige utvalg Matloven 23 Tilsyn og vedtak Matrikkellova 5 Matrikkeleiningar 5a Matrikkelstyresmaktene 6 Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring

315 7 Krav om klarlagt grense før tinglysing av heimelsovergang 9 Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining o.a. 14 Registrering av jordsameige 16 Grensejustering 17 Klarlegging av eksisterande grense 18 Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningar 19 Avtale om eksisterande grense 20 Fastsetjing av samla fast eigedom 21 Fastsetjing av offisiell adresse 22 Generelt om føring av matrikkelen 23 Tildeling av matrikkelnummer 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev 25 Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a. 26 Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining 27 Komplettering av opplysningane i matrikkelen 29 Innsyn i matrikkelen 31 Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling, bruk av kart saman med matrikkelen, o.a

316 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar 33 Oppmålingsforretning 35 Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning 39 Geodetisk grunnlag 42 Fjerning av fastmerke og signal 44 Ekspropriasjon 48 Tvangsmulkt Merverdiavgiftskompensasjonsloven 12 Regnskap og kontroll Merverdiavgiftsloven 2-1 Registreringsplikt 2-3 Frivillig registrering Miljøinformasjonsloven 8 Det offentliges ansvar for å ha og tilgjengeliggjøre miljøinformasjon Mineralloven 12 Prøveuttak

317 Motorferdselloven 4 Tillatelser med hjemmel direkte i loven 4a Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 Tillatelser etter søknad Naturmangfoldloven 7 Prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til Annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene 41 Saksbehandling 43 Høring av forslag til verneforskrift 47 Skjøtsel av verneområder 48 Dispensasjon fra vernevedtak 53 Utvelgingens generelle betydning 54 Meldeplikt for skogbrukstiltak 55 Meldeplikt for jordbrukstiltak 56 Kunngjøring og klage 68 Miljøvedtaksregister Naturskadeloven

318 NAV-loven 8. Gjensidig bistand mellom Arbeids- og velferdsetaten og sosialtjenesten 13. Felles lokale kontorer 14. Samarbeid og oppgavedeling Næringsberedskapsloven 5 Offentlige myndigheters ansvar ved krisehåndtering (ansvarsprinsippet) 10 Umiddelbar iverksettelse av særskilte tiltak 11 Lokale og regionale myndigheters oppgaver 17 Kompensasjon til næringsdrivende Odelslova 30 Når stat eller kommune har tatt over odelsjord 32 Oreigning, oreigningsliknande tilfelle og makeskifte Offentleglova

319 3 Hovudregel 6 Forbod mot forskjellsbehandling 8 Hovudregel om gratis innsyn 10 Plikt til å føre journal. Tilgjengeleggjering av journalar og dokument på Internett Opplæringslova 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats 1-4 Forsøksverksemd 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid 2-3 Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa 2-5 Målformer i grunnskolen 2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar 2-11 Permisjon frå den pliktige opplæringa 2-14 Punktskriftopplæring m.m Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring 2-16 Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

320 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne 4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område 4A-4. Kommunen og fylkeskommunen si plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for vaksne 4A-5. Kompetansekrav for undervisningspersonell 4A-7. Skyss m.m. 4A-8. Rådgiving 4A-9. Bortvising 4A-12. Tilpassa opplæring 4A-13. Opplæring av vaksne med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) 5-1 Rett til spesialundervisning 5-3 Sakkunnig vurdering 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa 5-6 Pedagogisk-psykologisk teneste 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen 7-1 Skyss og innlosjering i grunnskolen 7-3 Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke

321 7-4 Reisefølgje og tilsyn 8-1 Skolen 8-2 Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper 9-1 Leiing 9-2 Rådgiving og skolebibliotek 9-3 Utstyr 9-4 Lærebøker og andre læremiddel 9-5 Skoleanlegga 9-6 Om reklame i skolen 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid 9A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø 9A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev 9A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker 9A-7 Det fysiske miljøet 9A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg 9A-10 Ordensreglement 9A-11 Bortvising

322 10-4 Utlysing av stillingar 10-6 Mellombels tilsetjing 10-6aTilsetjing på vilkår 10-8 Kompetanseutvikling 10-9 Politiattest 11-1 Samarbeidsutval ved grunnskolar 11-1a Skolemiljøutval ved grunnskolar 11-2 Elevråd ved grunnskolar 13-1 Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring 13-3b Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for ulykkesforsikring 13-3d Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for foreldresamarbeid 13-4 Ansvaret for skoleskyss m.m Musikk- og kulturskoletilbod 13-7 Skolefritidsordninga 13-7 Skolefritidsordninga 13-7a Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Ansvarsomfang 14-3 Kommunalt tilsyn med heimeopplæring

323 15-3 Opplysningsplikt til barneverntenesta 15-4 Opplysningsplikta til sosialtenesta 15-5 Plikt til å delta i arbeidet med individuell plan 15-6 Rett til å ta avgjerder på vegner av barnet når barnevernstenesta har overteke omsorga Opplæringslovforskriften 1-1 Opplæringa i grunnskolen 1-1a Rett til fysisk aktivitet 1-3 Vidaregåande opplæring 1-4 Tid til opplæring og eksamen 1-6 Rammer for dagleg skoletid i grunnskolen 1-8 Opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskolen 1-9 Nærmare om opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskolen 1-14 Opplæring i valfag på ungdomstrinnet 1-15 Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet 1-16 Godkjenning innan vidaregåande opplæring av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen 2-1 Skolebasert vurdering

324 2-2 Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen 2-3 Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane 2-3a Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for lærlingar og lærekandidatar 2-4 Prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar 3-1 Rett til vurdering 3-7 Varsling 3-20 Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan 3-21 Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar som nyleg har kome til Noreg 3-22 Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål 3-23 Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving 3-25 Generelle føresegner 3-26 Melding av elevar til eksamen 3-27 Melding av privatistar til eksamen i vidaregåande opplæring 3-28 Sentralt gitt eksamen 3-29 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen 3-30 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring 3-31 Hjelpemiddel til eksamen 3-32 Særskild tilrettelegging av eksamen

325 3-37 Annullering av eksamen 3-39 Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær 3-40 Vitnemål i grunnskolen 3-42 Vitnemål i vidaregåande opplæring 3-43 Førstegongsvitnemål 3-45 Kompetansebevis 3-48 Fag- og sveineprøve 3-49 Kompetanseprøve for lærekandidatar 3-50 Melding til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve 3-52 Eksamen i læretida for særskilde lærefag 3-53 Eksamen i læretida for særløpsfag 3-54 Vurdering for lærlingar som har lærekontrakt som omfattar opplæring i programfag som er fastsette i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole 3-55 Særlege føresegner om fag- og sveineprøve for praksiskandidatar 3-56 Prøvenemnd for fag- og sveineprøve 3-58 Gjennomføring av fag- og sveineprøva 3-59 Vurdering av fag- og sveineprøva 3-60 Utarbeiding, innhald og vurdering av kompetanseprøva 3-61 Oppbevaring av prøvearbeid for fag- og sveineprøva

326 3-62 Ny fag- og sveineprøve og kompetanseprøve 3-64 Særleg tilrettelegging av fag-/sveineprøva og kompetanseprøva 3-65 Reaksjonsmåtar ved fusk 3-66 Bortvising frå fag-/sveineprøva og kompetanseprøva 3-67 Krav til fag- og sveinebrev 4-1 Rett til vurdering 4-9 Halvårsvurdering i fag 4-12 Standpunktkarakterar i fag 4-13 Realkompetansevurdering 4-14 Fritak frå vurdering med karakter for deltakarar med individuell opplæringsplan 4-15 Fritak frå vurdering i skriftleg sidemål 4-17 Fritak frå eksamen 4-18 Generelle føresegner 4-19 Melding av deltakarar til eksamen 4-21 Sentralt gitt eksamen 4-22 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen 4-23 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring 4-24 Hjelpemiddel til eksamen

327 4-25 Særskild tilrettelegging av eksamen 4-29 Bortvising frå eksamen 4-30 Annullering av eksamen 4-32 Forsvarleg system for føring av karakterar 4-33 Vitnemål i grunnskolen 4-35 Unntak for deltakarar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglege utdanningsprogram 4-36 Kompetansebevis 5-14 Klage på bedømminga av fag- og sveineprøve og kompetanseprøve i vidaregåande opplæring 6-2 Lokal forskrift om inntak 6-4 Bruk av retten til vidaregåande opplæring 6-5 Fulltidselev og deltidselev 6-6 Utvekslingselevar 6-7 Informasjonsplikt 6-8 Søknadsfrist 6-9 Krav til søknaden 6-11 Særlege reglar om inntak til einskilde utdanningsprogram 6-13 Vilkår for inntak til Vg

328 6-14 Rekkjefølgje ved inntak til Vg Fortrinnsrett til eit særskilt utdanningsprogram 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne 6-18 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova Søkjarar som har rett til spesialundervisning, og som manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga 6-23 Søkjarar som hatt rett til særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og som manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga 6-24 Søkjarar utan talkarakterar eller utan samanliknbart karaktergrunnlag 6-25 Søkjarar som av andre særlege grunnar må behandlast individuelt 6-26 Søkjarar utan vurdering med karakter i halvparten av faga 6-27 Deltidselevar til Vg Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne 6-32 Fortrinnsrett for søkjarar med vedtak om utvida tid 6-35 Søkjarar med enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagd grunnkompetanse 6-37 Inntak på individuelt grunnlag som fulltidselev for søkjarar som ikkje har bestått i alle fag 6-38 Søkjarar som av andre særlege grunnar må behandlast individuelt 6-39 Deltidselevar til Vg2 eller Vg

329 6-42 Saksbehandling 6-46 Realkompetansevurdering av vaksne med rett til vidaregåande opplæring ved inntak 6-47 Krav til saksbehandling for vaksne med rett til vidaregåande opplæring 6-48 Inntak av vaksne utan rett 6A-2 Lokal forskrift om formidling 6A-3 Informasjonsplikt 6A-4 Søknadsfrist 6A-5 Krav til søknad 6A-6 Formidling av lærlingar og lærekandidatar 6A-7 Avtale om anna organisering av opplæringa 6A-8 Unntak frå opplæringsordninga for lærling eller lærekandidat med nedsett funksjonsevne 6A-9 Rett til Vg3 i skole 6A-10 Formidling av vaksne 8-1 Plikt til å sørgje for ulykkesforsikring for elevar 9-3 Ansvaret for røystinga 9-4 Røystinga 10-1 Fylkekommunens ansvar 11-4 Fylkeskommunalt tilskott til lærebedrift

330 11-5 Tap av godkjenning 11-8 Generelt om godskriving Dispensasjon frå godskrivingsreglane 12-1 Tryggleik for elevane 13-3 Oppgåver 15-1 Framgangsmåte 17-1 Elevens rett til læremiddel på eiga målform 17-3 Ansvaret til skoleeigar 18-1 Kommunen sitt økonomiske ansvar for elevar som får opplæring utanfor bustadkommunen 19-5 Fylkeskommunen sitt økonomiske ansvar for utgifter til opphald 19-6 Fylkeskommunen sitt økonomiske ansvar for utgifter til læremiddel og utstyr 19-7 Satsar for refusjon 19-8 Satsar for refusjon 20-1 Formålet med foreldresamarbeid 20-3 Foreldresamarbeid i grunnskolen 20-4 Foreldresamarbeid i vidaregåande opplæring 21-1 Tilgang til skolebibliotek 22-4 Ansvar

331 Oreigningslova 2 Panteloven 6-1 Lovbestemt pant i fast eiendom Partiloven 10 Overordnede prinsipper for offentlig støtte Pasientjournalloven 7 Krav til behandlingsrettede helseregistre 8 Virksomheters plikt til å sørge for behandlingsrettede helseregistre 14 Registrering og melding av helseopplysninger 18 Informasjon og innsyn 19 Helseopplysninger ved helsehjelp 22 Sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet 23 Internkontroll 24 Overdragelse eller opphør av virksomhet Pasient- og brukerrettighetsloven

332 2-1 a Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste 2-1 b Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten 2-1 e Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester 4-6 a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi 4A-5 Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg 4A-5 Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg 6-1 Barns rett til helsekontroll 6-4 Barns rett til undervisning i helseinstitusjon Pasientskadeloven 7 Plikt til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for den offentlige helse- og omsorgstjenesten Personopplysningsloven Hele loven Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål 1-4 Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og bygningsmyndighetene

333 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag 1-9 Forholdet til forvaltningsloven og klage 2-1 Kart og stedfestet informasjon 2-2 Kommunalt planregister 3-7 Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse 5-1 Medvirkning 5-2 Høring og offentlig ettersyn 5-3 Regionalt planforum 5-4 Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag 5-6 Mekling og avgjørelse av departementet 6-4 Statlig arealplan 7-2 Behandling og virkning av regional planstrategi 7-2 Behandling og virkning av regional planstrategi 8-3 Utarbeiding av regional plan 8-4 Vedtak av regional plan 8-5 Regional planbestemmelse

334 9-1 Interkommunalt plansamarbeid 9-2 Organisering 9-3 Planprosess og planinnhold 9-4 Overføring til regional plan 9-5.Uenighet 9-6 Gjennomføring og endring 9-7 Plansamarbeid mellom regioner og kommuner 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel 11-8 Hensynssoner 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 1, 2, 3 og Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og Høring av planforslag 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan 12-5 Arealformål i reguleringsplan 12-6 Hensynssoner i reguleringsplan Innsigelse og vedtak av departementet

335 12-14 Endring og oppheving av reguleringsplan Rådmann vedtar mindre endringer og utfyllinger innen hovedtrekkene i reguleringsplaner, jf Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad 14-2 Utarbeiding og behandling av utredningsprogram og konsekvensutredning 14-3 Hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak i saken 14-4 Konsekvensutredninger ved grenseoverskridende virkninger 14-5 Kostnader 14-6 Forskrift 15-1 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel 17-2 Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler Rådmannen inngår utbyggingsavtaler som omtalt i kap. 17 med grunnlag i forventningsvedtak fattet av kommunestyret, jf Saksbehandling og offentlighet 17-4 Saksbehandling og offentlighet 18-1 Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann 18-2 Krav til opparbeidelse av fellesareal og av parkbelte i industriområde 18-4 Refusjonsenheten 18-6 Refusjonspliktig areal 18-7 Fordelingsfaktorene

336 18-8 Godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon 18-9 Fastsetting av refusjon 19-1 Søknad om dispensasjon 19-2 Dispensasjonsvedtaket Rådmann vedtar kurante dispensasjoner, jf. 19-2, 19-3 og Midlertidig dispensasjon Rådmann vedtar kurante dispensasjoner, jf. 19-2, 19-3 og Dispensasjonsmyndigheten Rådmann vedtar kurante dispensasjoner, jf. 19-2, 19-3 og Dispensasjonsmyndigheten Rådmannen vedtar eventuelle dispensasjoner, iht 19-1, jf 19-4 som er kurante (Kurante saker i denne sammenhengen er til eksempel søknader i tilknytning til eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse for tilbygg inntil 50 m² og frittstående bygning inntil 70 m².) 20-1 Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene 20-2 Søknadsplikt 20-4 Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver 20-5 Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt 20-8 Unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige objekter 21-1 Forhåndskonferanse 21-2 Søknad om tillatelse 21-3 Nabovarsel

337 21-4 Behandling av søknaden i kommunen 21-5 Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt 21-6 Privatrettslige forhold 21-7 Tidsfrister med særskilte virkninger 21-8 Andre tidsfrister 21-9 Bortfall av tillatelse Sluttkontroll og ferdigattest 23-1 Ansvar i byggesaker 23-3 Krav til ansvarlig foretak. Omfang og varighet av ansvaret 24-1 Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse 25-1 Tilsynsplikt 25-2 Gjennomføring av tilsynet 25-3 Tilsyn fra overordnet myndighet 26-1 Opprettelse og endring av eiendom 27-1 Vannforsyning 27-2 Avløp 27-3 Tilknytning til eksisterende private anlegg 27-4 Atkomst

338 27-5 Fjernvarmeanlegg 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv Sikringstiltak ved byggearbeid mv Tiltak på nabogrunn 28-4 Sikring ved gjerde 28-5 Orden på og bruk av ubebygd areal. Sikringstiltak ved byggverk mv Sikring av basseng, brønn og dam 28-7 Den ubebygde del av tomta. Fellesareal 29-2 Visuelle kvaliteter 29-4 Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense 29-6 Tekniske installasjoner og anlegg 29-9 Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll 30-2 Byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe 30-3 Skilt- og reklameinnretninger 30-4 Andre varige konstruksjoner eller anlegg. Vesentlige terrenginngrep mv Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk 31-3 Sikring og istandsetting. Frakobling av vann- og avløpsledning

339 31-5 Pålegg om og forbud mot riving 31-6 Bruksendring og riving av bolig 31-7 Tilsyn med eksisterende byggverk og arealer 31-8 Utbedringsprogram 32-1 Plikt til å forfølge ulovligheter 32-2 Forhåndsvarsel 32-3 Pålegg om retting og pålegg om stans 32-4 Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning 32-5 Tvangsmulkt 32-6 Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud 32-7 Tvangsfullbyrdelse 32-8 Overtredelsesgebyr 32-8a Overtredelsesgebyr for brudd på reglene om konsekvensutredninger Samordning av sanksjoner 33-1 Gebyr 33-2 Undersøkelse på fast eiendom 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen 34-4 Overgangsbestemmelser til byggesaksdelen

340 Pliktavleveringslova 5 Kven som skal avlevera m.m. Psykisk helsevernloven 3-1 Legeundersøkelse 3-2 Vilkår for vedtak om tvungen observasjon 3-3 a Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern 3-6 Varslings- og bistandsplikt for offentlig myndighet 4-1 Individuell plan Regnskapsloven 1-2 Regnskapspliktige Reindriftsloven 62 Distriktsplaner 65 Ferdsel i område hvor rein beiter 70 a Saksbehandlingen av erstatningskrav Rekvisisjonsloven

341 11 23 Serveringsloven 3 Bevilling 5 Krav om etablererprøve 8 Krav til søknaden 9 Innhenting av uttalelser 10 Behandlingsfrist 11 Opplysnings- og meldeplikt 13 Kontroll 15 Åpningstider 18 Suspensjon av bevilling 19 Tilbakekall av serveringsbevilling 22 Overdragelse av serveringssted 24 Bortfall av bevilling ved død Sikkerhetsloven 5 a Varslingsplikt og myndighet til å fatte vedtak ved risiko for sikkerhetstruende virksomhet

342 5 Den enkelte virksomhets plikter 12 Plikt til å beskytte sikkerhetsgradert informasjon 15 Monitoring av og inntrengning i informasjonssystemer 17a Klassifisering av skjermingsverdige objekter 17b Plikt til å beskytte skjermingsverdig objekt 20 Gjennomføring av personkontroll 23 Autorisasjonsansvarlig og klareringsmyndighet 27 Inngåelse av sikkerhetsavtale 29 a Varslingsplikt og myndighet til å fatte vedtak ved anskaffelser til kritisk infrastruktur Sivilbeskyttelsesloven 12 Kommunens plikter 13 Anskaffelse, lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell 14 Kommunal beredskapsplikt - risiko- og sårbarhetsanalyse 15 Kommunal beredskapsplikt - beredskapsplan for kommunen 18 Allmennhetens bistand ved evakuering 20 Etablering av offentlige og private tilfluktsrom 21 Plikt til å opprettholde tilfluktsrom

343 22 Tilfluktsromtjeneste i beredskapssituasjoner Sjømannspensjonsloven 21 Skattebetalingsloven 5-1 Skattekort 5-3 Fritak for forskuddstrekk og tilbakebetaling av innbetalt forskuddstrekk 5-4 Plikt til å foreta forskuddstrekk 5-5 Forskuddstrekkets størrelse 5-10 Gjennomføring av forskuddstrekk 5-11 Opplysninger om forskuddstrekk 5-12 Skattetrekkskonto 5-13 Kontroll av arbeidsgivere 5-13a. Pålegg om bokføring 5-13b Pålegg om revisjon 5-13c Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale 5-14 Kontrollopplysninger fra tredjemann 5-15 Klage over pålegg 5-16 Tvangsmulkt

344 8-4 Deponering av skatt og trygdeavgift Skatteforvaltningsloven 8-3 Skattemelding for merverdiavgift Skogbrukslova 5 Skogregistrering og skogbruksplan 6 Forynging og stell av skog 7 Vegbygging i skog 8 Hogst og måling 9 Førebyggjande tiltak 10 Tiltak etter skade på skog 11 Meldeplikt 12 Vernskog 15 Bruk av skogfondet 20 Tilsyn, kontroll og rapportering 23 Tvangsmulkt Smittevernloven 4-1 Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering

345 4-4 Transport av smittefarlig materiale 4-6 Gravferd og transport av lik 4-7 Sykehusinfeksjoner 4-9 Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak 4-10 Informasjonsplikt og bistandsplikt for andre myndigheter 7-1 Kommunens oppgaver 7-1 Kommunens oppgaver 7-2 Kommunelegens oppgaver 7-11 Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap Småbåtloven 40 Bruk av vannscootere og liknende mindre fartøyer Sosialtjenesteloven 3 Kommunens ansvar 4 Krav til forsvarlighet 5 Internkontroll 6 Opplæring av kommunens personell 7 Kommunens økonomiske ansvar

346 12 Informasjon og generell forebyggende virksomhet 13 Samarbeid med andre deler av forvaltningen 14 Samarbeid med frivillige organisasjoner 15 Boliger til vanskeligstilte 16 Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand 17 Opplysning, råd og veiledning 18 Stønad til livsopphold 19 Stønad i særlige tilfeller 20 a Bruk av vilkår for personer under 30 år 20 Bruk av vilkår 21 Stønadsformer 22 Utbetaling av stønad 23 Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger 25 Refusjon i underholdsbidrag 26 Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m. 27 Midlertidig botilbud 28 Rett til individuell plan 31 Iverksetting av programmet

347 32 Programmets varighet 33 Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram 34 Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold 35 Kvalifiseringsstønad 36 Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet 37 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv. 38 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser 39 Utbetaling av kvalifiseringsstønad 40 Trekk i framtidige utbetalinger m.m. 42 Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker 43 Innhenting av opplysninger 46 Folkevalgt organs sammensetning i enkeltsaker 49 Avgjørelse av tvister Spesialisthelsetjenesteloven 2-1b Beredskapsplan Sprøyteromsloven 3 Etablering av sprøyteromsordning og krav om godkjenning

348 6 Avgjørelse om adgang til sprøyterommet Straffeloven 45 Vilkår ved prøveløslatelse Straffeprosessloven 81 a 188 Strålevernloven 18 Tilsyn og vedtak. Tilsynsmyndighetens rett til adgang, opplysninger og gjennomføring av målinger Tilskott til livssynssamfunn 3 Tobakksskadeloven 7 Saksbehandlingsregler 8. Pålegg om retting og tvangsmulkt 9. Salgsforbud 10. Avgifter 29 Tilsyn med tobakksforbudene

349 Tomtefestelova 5 Festeavtale 6 Avtale om lån og tilskott 12 Forskotsbetaling av festeavgift Trudomssamfunnslova Tvangsfullbyrdelsesloven 7-1 Innledning 8-1 Innledning 10-1 Innledning 11-1 Innledning 12-1 Innledning 13-1 Innledning Tvisteloven 2-1 Partsevne 2-5 Stedfortreder for upersonlige rettssubjekter

350 Valgloven 2-6 Utlegging av manntallet til offentlig ettersyn 2-7 Krav om retting. Innføring av stemmeberettigede bosatt i utlandet 2-8 Underretning om endringer i manntallet 4-2 Stemmestyrer 6-7 Offentliggjøring av godkjente valglister 7-1 Trykking av stemmesedler 8-3 På hvilke steder kan det mottas forhåndsstemmer 9-4 Ordensregler 9-5 Stemmegivning i valglokalet 9-5a Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen 10-1 Valgstyrets godkjenning av forhåndsstemmegivning avgitt i stemmeseddelkonvolutt 10-4 Prinsipper for opptelling av stemmesedler 10-6 Endelig opptelling. Registrering av rettinger på stemmesedlene 10-7 Protokollering av valg Mandatfordeling og kandidatkåring ved kommunestyrevalg Underretning til de valgte kommunestyrerepresentantene

351 12-1 Vilkårene for flertallsvalg 13-4 Kontroll av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Ugyldig valg - omvalg 14-2 Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg til fylkestinget eller kommunestyret 15-7 Oppgaver til valgstatistikk Valgobservasjon Vannfallskonsesjonsloven 2 24 Vannressursloven 7 (vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen) 9 (kvalitetsmål for vassdrag) 11 (kantvegetasjon) 16 (allmennhetens rådighet over vassdrag) 34 (kraftutbygging i vernede vassdrag) 53 (tilsyn) 54 (internkontroll) 55 (rett til opplysninger og synfaring) 56 (oppsetting av vannmerker)

352 57 (undersøkelser) 59 (pålegg om retting) 61 (umiddelbar iverksetting ved vassdragsmyndigheten) 62 (bruk av andres eiendom ved iverksetting) Vassdragsreguleringsloven Vass- og avløpsanleggsloven 1 Kommunalt eigarskap til vass- og avløpsanlegg 2 Kommunalt løyve til privat vass- og avløpsanlegg 3 Kommunale vass- og avløpsgebyr 5 Lokale forskrifter 6 Lovpant og tvangsgrunnlag for utlegg Veglova

353

354 Vegtrafikkloven 5 Skiltregler m.m. 7 Særlige forbud mot trafikk. 7a Vegprising 8 Vilkårsparkering til allmennheten mv

355 13 Krav til kjøretøyer og bruk av kjøretøyer. 31a Gebyr for parkeringsovertredelser og visse andre overtredelser. 38 Panterett og inndriving m.m. Viltloven 7 (forbud mot vilt i fangenskap) 16 (fellingstillatelse på hjortevilt og bever - minsteareal) 20 (bruk av våpen under jakt) 23 (bruk av hund under jakt) 24 (fangst) 26 (fullmakt for Kongen til å gi forskrifter) 29 (retten til jakt i sameiestrekning) 36 (almenhetens jaktadgang) 37 (sammenslåing til felles viltområde) 38 (sammenslåing for å oppnå minsteareal for storviltjakt) 39 (obligatorisk jegerprøve) 40 (kontroll med betalt jegeravgift) 48 (viltfondets og kommunens eiendomsrett) 50 (plikt til å opplyse om jaktutbytte)

356 51 (skuddpremier) Voksenopplæringsloven 6 Modell for statstilskudd til studieforbund

357 Politisk Delegeringsreglement Åmot kommune Delegering fra kommunestyret til formannskapet, til faste politiske utvalg og til rådmannen Vedtatt revidering revidering

358 INNHOLD 1 POLITISK STYRING KOMMUNESTYRET FORMANNSKAPET HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR HOVEDUTVALG FOR HELSE OG OMSORG HOVEDUTVALG FOR KOMMUNALTEKNIKK OG AREALPLANLEGGING HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK OG UTMARK ANDRE POLITISK VALGTE UTVALG KONTROLLUTVALG KLAGENEMND ADMINISTRASJONSUTVALG VALGSTYRE STEDSNAVNUTVALG ELDRERÅD, RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE OG UNGDOMSRÅD ANDRE LOVPÅLAGTE UTVALG OG REPRESENTANTER ANNET SPESIELT OM RÅDMANNENS ROLLE SPESIELT OM MYNDIGHET I PERSONALSAKER KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN SPESIELT OM MYNDIGHET I ØKONOMISAKER KOMMUNESTYRET FORMANNSKAPET RÅDMANNEN DELEGERING ETTER SÆRLOVER ALKOHOLLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN BARNEHAGELOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN BARNEVERNLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN DOMSTOLLOVEN KOMMUNESTYRET EIENDOMSSKATTELOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN

359 5.7 EIERSEKSJONSLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN ELDRERÅDSLOVEN KOMMUNESTYRET ENERGILOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN FILM OG VIDEOGRAM HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR RÅDMANNEN FOLKEBIBLIOTEKLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN FOLKEHELSELOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN FORSØKSLOVEN KOMMUNESTYRET FORURENSNINGSLOVEN KOMMUNESTYRET SØR-ØSTERDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING I HEDMARK (IUA HEDMARK) RÅDMANNEN FRILUFTSLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN GRAVFERDSLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN HEIMEVERNLOVEN KOMMUNESTYRET HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN HUNDELOVEN KOMMUNESTYRET JORDLOVEN KOMMUNESTYRET HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK OG UTMARK RÅDMANNEN

360 5.21 JORDSKIFTELOVEN KOMMUNESTYRET KIRKELOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN KOMMUNAL FORKJØPSRETT TIL LEIEGÅRDER KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN KOMMUNALE VANN- OG AVLØPSGEBYRER KOMMUNESTYRET KONFLIKTRÅDSLOVEN KOMMUNESTYRET KONSESJONSLOVEN HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK OG UTMARK RÅDMANNEN KRISESENTERLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN KULTURLOVEN KOMMUNESTYRET LAKSEFISK OG INNLANDSFISK M.V KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN MATRIKKELLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG KOMMUNESTYRET HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK OG UTMARK RÅDMANNEN NATURMANGFOLDSLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN OPPLÆRINGSLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN KOMMUNESTYRET FORMANNSKAPET HOVEDUTVALG FOR KOMMUNALTEKNIKK OG AREALPLANLEGGING RÅDMANNEN

361 5.35 POLITILOVEN KOMMUNESTYRET RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE KOMMUNESTYRET SERVERINGSLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN SKJØNNSPROSESSLOVEN KOMMUNESTYRET SKOGBRUKSLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN SOSIALTJENESTER I NAV KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN STEDSNAVNLOVEN KOMMUNESTYRET STEDSNAVNUTVALGET RÅDMANNEN VALGLOVEN KOMMUNESTYRET VALGSTYRET RÅDMANNEN VASSDRAGSREGULERINGSLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN VASS- OG AVLØPSANLEGGSLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN VEGLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN VILTLOVEN KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN ANDRE SÆRLOVER RÅDMANNEN 33 6 KLAGEBEHANDLING

362 VEDLEGG: 1. KOMMUNELOVENS BESTEMMELSER OM DELEGERING OVERSIKT OVER KOMMUNELOVENS BESTEMMELSER OM HVA KOMMUNESTYRET OG FORMANNSKAPET SKAL BESTEMME FORKORTELSER (LOVER)

363 1 POLITISK STYRING 1.1 KOMMUNESTYRET er øverste kommunale organ i Åmot kommune. Det treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller dette reglement. (Se også kommuneloven om alle vedtak som kommunestyret selv skal fatte.) er øverste planmyndighet i kommunen og skal vedta alle overordnede planer for kommunens virksomhet, også dem som ikke regnes som kommuneplan/kommunedelplaner (se Plan- og bygningsloven). Dette kan f.eks. være - boligbyggeprogram og boligpolitiske retningslinjer har ansvar for kommunens økonomi, og fatter alle vedtak som handler om budsjett, økonomiplan, regnskap, kjøp og salg av eiendom, store tiltak som det ikke er budsjettvedtak for, og andre typer vedtak som er beskrevet i økonomireglementet. som organ er kommunens øverste arbeidsgiver, og vedtar igangsetting av større omorganiseringsprosesser og overordnet arbeidsgiverpolitikk. ansetter rådmann og fastsetter rådmannens lønn. har det øverste ansvar for at kommunen driver sin virksomhet i tråd med all lovgivning for kommunal virksomhet og gir de tjenester som denne lovgivning pålegger oss. For eksempel: har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser om rett til barnehageplass etter 8, 2. ledd og 12a. (Barnehageloven) skal sørge for de bevilgninger som er nødvendige for å yte de tjenester som kommunen har ansvar for etter Barnevernloven, jf 9-1 har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser vedr folkebibliotek, jf 4, første og annet ledd. (Folkebibliotekloven) har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser etter 9, 1. ledd i Brann- og eksplosjonsloven bl.a. vedr brannvesen og beredskapsarbeid. har ansvar for at all virksomhet i kommunen er i tråd med Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. har det overordnete ansvar for å sørge for at Forurensningslovens formålsparagraf blir oppfylt. har ansvar for å oppfylle kravet om nødvendig helse- og omsorgstjenester i kommunen, jf helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. har ansvaret for at ingen arealdisponering i kommunen er i strid med Jordloven. har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser vedr kulturvirksomhet, jf 1,4 og 5. (Kulturloven) har ansvar for at lovens intensjon og føre-var-prinsippet (jf 9) ivaretas i alle beslutninger. (Naturmangfoldsloven) har ansvaret for at retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp blir oppfylt, jf Likeså at det er et musikk- og kulturskoletilbud, jf 13-6, en skolefridtidsordning, jf 13-7, og en pedagogiskpsykologisk tjeneste, jf 5-6 (Opplæringsloven) har ansvar for at det er en sosialtjeneste i samsvar med Lov om Sosialtjenester i NAV, jf 3. har ansvar for at det finnes et krisesentertilbud for folk i kommunen som er utsatt for vold og trusler i nære relasjoner, jf 2. (Krisesenterloven) foretar valg av de faste utvalg, komiteer og kommunestyrekomiteer som kommunestyret vedtar å opprette. De foretar i tillegg følgende valg: 5.5 Domstolloven velger selv medlemmer til forliksrådet, jf 27, 56, 57 og

364 velger selv lagrettemedlemmer og meddommere, jf kap. 4. velger utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet, jf tvistelovsforskriften Eiendomsskatteloven velger sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd, jf 20, 33 og eiendomsskattevedtekter for Åmot kommune. 5.8 Eldrerådsloven velger representanter til eldrerådet, jf 1 og Heimevernloven velger to repr. til lokal heimevernnemnd, jf forskriftens avsnitt E Jordskifteloven velger kommunenes jordskiftemeddommere, jf Kirkeloven velger kommunens representant til kirkelig fellesråd, jf 12, b Konfliktrådsloven velger en person som skal delta i oppnevning av konfliktrådsledere for kommunen, jf Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velger representanter til råd for funksjonshemmede, jf Skjønnsprosessloven utpeker kommunens forslag til skjønnsmenn overfor fylkestinget, jf Valgloven velger selv valgstyre, jf 4-1 fastsetter følgende gebyrer: 5.2 Barnehageloven skal vedta satser for foreldrebetaling i kommunale barnehager, jfr Brann- og eksplosjonsvernloven skal selv fastsette gebyr for feiing og tilsyn, jf 28, 2. ledd. 5.6 Eiendomsskatteloven fastsetter hvert år skattesatser etter kap Eierseksjonsloven skal fastsette gebyr for tjenester med hjemmel i denne lov, jf 7, 5. ledd Forurensningsloven skal vedta de nødvendige gebyrer, eks. lovens 23, 25, 34 og forurensningsforskriften Gravferdsloven skal vedta avgifter etter Helse- og omsorgstjenesteloven skal fatte vedtak vedr vederlag for helsetjenester, Kommunale vann- og avløpsgebyrer skal årlig vedta vann og avløpsgebyrer, både tilknytningsavgifter og årlige avgifter Matrikkelloven fastsetter selv gebyrer for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferdigelse av matrikkelbrev og annet arbeid etter denne loven, jf Plan- og bygningsloven skal selv vedta gebyrer knyttet til denne loven, jf Vass- og avløpsanleggsloven fastsetter gebyrer, jf 5 skal ellers fatte følgende vedtak: 5.1 Alkoholloven skal vedta alkoholpolitisk handlingsplan jf 1-7d 364 8

365 5.2 Barnehageloven skal vedta vedtekter for de kommunale barnehagene, jf 7, 4. ledd. 5.4 Brann- og eksplosjonsvernloven skal selv avgjøre hvorvidt det skal føres tilsyn med bygg utover det som er lovhjemlet, jf 13, 4. ledd. 5.6 Eiendomsskatteloven avgjør om det skal være eiendomsskatt i kommunen og eventuelt for hvilke områder, jf 2 og 3. gjør vedtak om eventuelle fritak etter Energiloven skal vedta uttaleleser til konsesjonssøknader, jf Folkehelseloven skal gjennom sitt planarbeid sørge for forebyggende og helsefremmende tiltak for kommunens innbyggere, slik som beskrevet i folkehelselovens 4, blant annet ved å beskytte mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. skal fatte vedtak etter folkehelseloven 15, 16 og 17 som handler om kommunenes forhold til virksomhet som kan medføre fare for helseskade, og eventuelt ilegging av tvangsmulkt Forsøksloven fastsetter vedtekter for eventuelle forsøksordninger etter denne lov, jf Forurensningsloven skal vedta de nødvendige forskrifter på forurensningsområdet, eks avfallsforskrift, jf lovens Friluftsloven fatter vedtak etter friluftlovens 18, som gjelder krav om innløsning for særlig utsatt område Helse- og omsorgstjenesteloven selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer, om helhetlig helse- og omsorgstjenester, jf Hundeloven vedtar eventuell forskrift om hundehold, jf 6 og Kirkeloven fatter vedtak etter kirkelovens 36, om eventuelt å gi samtykke til at konfirmasjonsopplæring kan legges til skolens tid Kommunal forkjøpsrett til leiegårder skal selv fatte vedtak om hvorvidt kommunen skal benytte slik forkjøpsrett, jf 3 og Motorferdsel i utmark og vassdrag vedtar selv lokal forskrift etter 5, med de begrensninger som tilhørende sentral forskrift gir Opplæringsloven vedtar eventuell forskrift etter 2-2, andre ledd, om undervisningstid ut over timerammen i sentral forskrift, og om eventuell bruk av disse timene, jf 2-3. vedtar forskrift etter 2-9, første ledd, om ordensreglement for den enkelte skole. skal vedta forskrift om kretsgrenser for skolene, jf 8-1, første ledd. skal vedta vedtekter og betalingssatser for SFO, jf skal vedta et system for kontroll av om sentrale krav i opplæringsloven med forskrifter oppfylles, jf skal årlig behandle rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, jf Plan- og bygningsloven selv har ledelsen av den kommunale planleggingen, og skal sørge for at plan- og bygningsloven følges i kommunen jf 3-3. vedtar kommunal planstrategi, jf vedtar planprogram for kommuneplanen, jf 4-1 og selv vedtar kommuneplanen og kommunedelplaner, jf

366 vedtar reguleringsplaner, jf vedtar oppheving av reguleringsplaner, jf gjør vedtak om igangsetting hvis det er spørsmål om områderegulering som private har tatt initiativet til og det eventuelt er aktuelt med et samarbeid mellom de private og kommunen, jf 12-2 og selv vedtar ekspropriasjoner til diverse formål nevnt i lovens kap. 16. selv fatter prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler (forventningsvedtak), jf vedtar eventuelle dispensasjoner, jf 19-4, i LNF-områder som i kommuneplanen er angitt med særskilte natur-, kultur- og friluftsinteresser iht kommuneplanbestemmelse nr 4b samt 100-meterbeltet langs Åsta-elva og Hovda/Hemla-vassdraget iht kommuneplanbestemmelse nr 7d Politiloven vedtar politivedtekter, jf politiloven Serveringsloven vedtar eventuell forskrift om åpningstider, jf 15, første ledd Stedsnavnsloven er kommunens navnemyndighet, og fatter de vedtak som lokal forskrift Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Åmot kommune, Hedmark foreskriver Valgloven vedtar selv hvorvidt en eller flere av kretsene skal ha valgting søndag, jf 9-2, andre ledd Vassdragsreguleringsloven vedtar uttalelse til konsesjonssøknader etter denne loven, jf Vegloven fatter vedtak etter vegloven 5 og 7. vedtar retningslinjer for politisk virksomhet, herunder regler for godtgjøring. 1.2 FORMANNSKAPET Økonomisaker: Formannskapet skal behandle forslag til økonomiplan og årsbudsjett, jf Kommuneloven 8, pkt 3. Formannskapet innstiller også overfor kommunestyret i alle andre økonomisaker. delegerer til formannskapet å være fondsstyre for det kommunale kraftfondet, etter vedtekter vedtatt av kommunestyret og godkjent av fylkesmannen. delegerer til formannskapet å være fondsstyre for avbøtende tiltakmidler. Næringssaker: delegerer til formannskapet å behandle næringssaker, herunder søknader om tilskudd etter retningslinjer i økonomireglement, økonomiavsnittet i dette reglement og vedtekter for næringsfondet. Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i større saker som handler om næringsutvikling i kommunen, eks. næringsplaner. Plansaker: delegerer følgende myndighet til formannskapet: 5.34 Plan- og bygningsloven Formannskapet fatter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak (fastsetting) for planprogram for kommuneplaner som etter loven 4-1 og og Forskrift om konsekvensutredninger 2 skal ha planprogram og KU. Formannskapet fatter vedtak om utlegging av kommuneplanforslag til offentlig ettersyn, jf

367 Permisjoner folkevalgte: delegerer sin avgjørelsesmyndighet til formannskapet i saker som gjelder søknader fra folkevalgte om permisjon, jf kommuneloven 15, pkt. 2. Videre skal formannskapet innstille overfor kommunestyret etter samme lov slik: Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i sak om å vedta kommunal planstrategi, jf 10-1 Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i sak om å vedta planprogram for kommuneplaner, jf 4-1 og Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i sak om å vedta ny kommuneplan og kommunedelplaner, både samfunnsdel og arealdel, jf Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i saker om å fatte prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler (forventningsvedtak), jf delegerer sin avgjørelsesmyndighet til formannskapet i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette, jf. kommuneloven 13. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragrafen forelegges kommunestyret i kommunestyrets neste møte. Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i alle saker om valg (jf Domstolsloven, Eiendomsskatteloven, Eldrerådsloven, Heimevernloven, Jordskifteloven, Kirkeloven, Konfliktrådsloven, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Skjønnsprosessloven og Valgloven). Formannskapet innstiller overfor kommunestyret ellers i følgende saker: 5.6 Eiendomsskatteloven avgjør om det skal være eiendomsskatt i kommunen og eventuelt for hvilke områder, jf 2 og 3. gjør vedtak om eventuelle fritak etter Energiloven skal vedta uttaleleser til konsesjonssøknader, jf Forsøksloven fastsetter vedtekter for eventuelle forsøksordninger etter denne lov, jf Forurensningsloven skal vedta de nødvendige forskrifter på forurensningsområdet, eks avfallsforskrift, jf lovens Friluftsloven fatter vedtak etter friluftlovens 18, som gjelder krav om innløsning for særlig utsatt område Kommunal forkjøpsrett til leiegårder skal selv fatte vedtak om hvorvidt kommunen skal benytte slik forkjøpsrett, jf 3 og Politiloven vedtar politivedtekter, jf politiloven Vassdragsreguleringsloven vedtar uttalelse til konsesjonssøknader etter denne loven, jf HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR MYNDIGHET ETTER SÆRLOVER: Hovedutvalg for oppvekst og kultur har delegert myndighet fra kommunestyret, jfr delegeringsreglementet 5.10 Film og videogram HUOK skal vedta kommunens retningslinjer for tillatelser etter denne loven, og også fatte vedtak for hver enkelt søknad, jf

368 Videre er følgende delegert til HUOK: - Vedta hvem som skal få Åmot-prisen - Fordele kulturmidler Utvalget skal innstille til kommunestyret i saker på sine fagfelt der det ikke er slått fast i delegeringsreglementet at det er formannskapet som innstiller. I følge delegeringsreglementet er dette: 5.2 Barnehageloven skal vedta vedtekter for kommunale barnehager, jf 7, 4. ledd. skal vedta betalingssatser for kommunale barnehager, jfr Kirkeloven fatter vedtak etter kirkelovens 36, om eventuelt å gi samtykke til at konfirmasjonsopplæring kan legges til skolens tid. velger kommunens representant til kirkelig fellesråd, jf 12, b Opplæringsloven skal vedta eventuell forskrift etter 2-2, andre ledd, om undervisningstid ut over timerammen i sentral forskrift, og om eventuell bruk av disse timene, jf 2-3. skal vedta forskrift etter 2-9, første ledd, om ordensreglement for den enkelte skole. skal vedta forskrift om kretsgrenser for skolene, jf 8-1, første ledd. skal vedta vedtekter og betalingssatser for SFO, jf skal vedta et system for kontroll av om sentrale krav i opplæringsloven med forskrifter oppfylles, jf skal årlig behandle rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, jf ARBEIDSOMRÅDE Hovedutvalg for oppvekst og kultur skal ha et særskilt ansvar for sine fagområder. Gjennom jevnlige orienteringer fra de aktuelle fagpersonene og framtidsrettede prosesser, skal utvalget være en viktig premissleverandør. Utvalget må samtidig se sitt fagfelt i en større sammenheng, og bidra til et samlet ansvar for den kommunale tjenesteproduksjon. Utvalget har viktige plandokumenter til uttalelse hvert år: - Åmot kommunes årsbudsjett med handlingsprogram - Tertialrapporter Utvalget skal innstille til kommunestyret i saker som gjelder utbygging mv på fagområdene. Utvalget skal årlig, eller når de selv finner det nødvendig, utarbeide og innstille til kommunestyret sak om skolepolitisk plattform. Lover som styrer kommunens virksomhet på områdene skole, barnehage og kultur: Lover som er omhandlet i delegeringsreglementet: Barnehageloven Film og videogram Folkebibliotekloven Introduksjonsloven Kirkeloven Kulturloven Kulturminneloven Opplæringsloven Privatskoleloven Trossamfunnsloven Voksenopplæringsloven LOV nr 64: Lov om barnehager LOV nr 21: Lov om film og videogram LOV nr 108: Lov om folkebibliotek LOV nr 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere LOV nr 31: Lov om Den norske kirke LOV nr 89: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd LOV nr 50: Lov om kulturminner LOV nr 61: Lov om grunngrunnskolen og den vidaregåande opplæringa LOV nr 84: Lov om private skoler med rett til statstilskudd LOV nr 25: Lov om trudomssamfunn og ymist anna LOV nr 35: Lov om voksenopplæring

369 1.4 HOVEDUTVALG FOR HELSE OG OMSORG MYNDIGHET ETTER SÆRLOVER: Hovedutvalg for helse og omsorg har ingen delegert myndighet fra kommunestyret, jfr delegeringsreglementet Utvalget skal innstille til kommunestyret i saker på sine fagfelt der det ikke er slått fast i delegeringsreglementet at det er formannskapet som innstiller. I følge delegeringsreglementet er dette: 5.1 Alkoholloven skal vedta alkoholpolitisk handlingsplan jf 1-7d 5.12 Folkehelseloven skal gjennom sitt planarbeid sørge for forebyggende og helsefremmende tiltak for kommunens innbyggere, slik som beskrevet i folkehelselovens 4, blant annet ved å beskytte mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. skal fatte vedtak etter folkehelseloven 15, 16 og 17 som handler om kommunenes forhold til virksomhet som kan medføre fare for helseskade, og eventuelt ilegging av tvangsmulkt Helse- og omsorgstjenesteloven har ansvar for å oppfylle kravet om nødvendig helse- og omsorgstjenester i kommunen, jf helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer, om helhetlig helse- og omsorgstjenester, jf 6-1. skal fatte vedtak vedr vederlag for helsetjenester, Serveringsloven vedtar eventuell forskrift om åpningstider, jf 15, første ledd ARBEIDSOMRÅDE Hovedutvalg for helse og omsorg skal ha et særskilt ansvar for sine fagområder. Gjennom jevnlige orienteringer fra de aktuelle fagpersonene og framtidsrettede prosesser, skal utvalget være en viktig premissleverandør. Utvalget må samtidig se sitt fagfelt i en større sammenheng, og bidra til et samlet ansvar for den kommunale tjenesteproduksjon. Utvalget har viktige plandokumenter til uttalelse hvert år: - Åmot kommunes årsbudsjett med handlingsprogram - Tertialrapporter Utvalget skal innstille til kommunestyret i saker som gjelder utbygging, planlegging mv på fagområdene. Eks: - Utbygging av institusjoner - Tilstandsrapport og behovsvurdering innen eldreomsorg Lover som styrer kommunens virksomhet på områdene helse, omsorg, sosial, barnevern: Lover som er omhandlet i delegeringsreglementet: Adopsjonsloven Alkoholloven Barneloven Barnevernloven Folkehelseloven Gjeldsordningsloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og sosialberedskapsloven Helsepersonelloven LOV nr 08: Lov om adopsjon LOV nr 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. LOV nr 07: Lov om barn og foreldre LOV nr 100: Lov om barneverntjenester LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid LOV nr 99: Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner LOV nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. LOV nr 56: Lov om helsemessig og sosial beredskap LOV nr 64: Lov om helsepersonell m.v

370 Helseregisterloven Hundeloven Husbankloven Krisesenterloven Matloven Opplæringsloven Pasient- og brukerrettighetsloven Psykisk helsevernloven Serveringsloven Smittevernloven Sosialtjenester i NAV Strålevern og bruk av stråling Tobakkskadeloven Vergemålsloven LOV nr 24: Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger LOV nr 74: Lov om hundehold LOV nr 03: Lov om Den Norske Stats Husbank LOV nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbod LOV nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. LOV nr 61: Lov om grunngrunnskolen og den vidaregåande opplæringa LOV nr 63: Lov om pasient- og brukerrettigheter LOV nr 62: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern LOV nr 55: Lov om serveringsvirksomhet LOV nr 55: Lov om vern mot smittsomme sykdommer LOV nr 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og Velferdsforvaltningen LOV nr 36: Lov om strålevern og bruk av stråling LOV nr 14: Lov om vern mot tobakksskader LOV nr 3: Lov om vergemål for umyndige Andre lover som er viktige for kommunens drift: Abortloven Alternativ behandlingsloven Helseforskningsloven Kjønnslemlestelsesloven Legemiddelloven Likbehandlingsloven Medisinutstyrsloven Pasientskadeloven Statlig tilsyn med helsetjenesten LOV nr 50: Lov om svangerskapsavbrudd LOV nr 64: Lov om alternativ behandling av sykdom mv LOV nr 44: Lov om medisinsk og helsefaglig forskning LOV nr 74: Lov om forbud mot kjønnslemlestelse LOV nr 132: Lov om legemidler mv LOV : Lov indeholdende visse Bestemmelser om Behandlingen af Lig LOV nr 6: Lov om medisinsk utstyr LOV nr 53: Lov om erstatning ved pasientskader mv. LOV nr 15: Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 1.5 HOVEDUTVALG FOR KOMMUNALTEKNIKK OG AREALPLANLEGGING MYNDIGHET ETTER SÆRLOVER: Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging har delegert myndighet fra kommunestyret, jfr delegeringsreglementet 5.34 Plan- og bygningsloven HUKA fatter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak for planprogram for reguleringsplaner som etter loven 4-1 og 12-9 og Forskrift om konsekvensutredninger 2, 3 og 4 skal ha planprogram og KU. HUKA fatter vedtak om utlegging av planforslag for reguleringsplaner til offentlig ettersyn, jf og HUKA fatter vedtak om større utfylling og større endring av reguleringsplan, jf HUKA fatter vedtak om midlertidig bygge- og deleforbud, jf 13-1, 13-2, HUKA vedtar eventuelle dispensasjoner, iht 19-1, jf 19-4 som - det ikke er vedtatt at kommunestyret selv skal vedta - og som ikke er kurante Utvalget skal innstille til kommunestyret i saker på sine fagfelt der det ikke er slått fast i delegeringsreglementet at det er formannskapet som innstiller. I følge delegeringsreglementet er dette: 5.4 Brann- og eksplosjonsvernloven har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser etter 9, 1. ledd. skal selv avgjøre hvorvidt det skal føres tilsyn med bygg utover det som er lovhjemlet, jf 13, 4. ledd Plan- og bygningsloven selv har ledelsen av den kommunale planleggingen, og skal sørge for at plan- og bygningsloven følges i kommunen jf 3-3. vedtar reguleringsplaner, jf vedtar oppheving av reguleringsplaner, jf

371 gjør vedtak om igangsetting hvis det er spørsmål om områderegulering som private har tatt initiativet til og det eventuelt er aktuelt med et samarbeid mellom de private og kommunen, jf 12-2 og selv vedtar ekspropriasjoner til diverse formål nevnt i lovens kap. 16. vedtar eventuelle dispensasjoner, jf 19-4, i LNF-områder som i kommuneplanen er angitt med særskilte natur-, kultur- og friluftsinteresser iht kommuneplanbestemmelse nr 4b samt 100-meterbeltet langs Åsta-elva og Hovda/Hemla-vassdraget iht kommuneplanbestemmelse nr 7d. skal selv vedta gebyrer knyttet til denne loven, jf Vegloven fatter vedtak etter vegloven 5 og ARBEIDSOMRÅDE Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging skal være ha et særskilt ansvar for sine fagområder. Gjennom jevnlige orienteringer fra de aktuelle fagpersonene og framtidsrettede prosesser, skal utvalget være en viktig premissleverandør. Utvalget må samtidig se sitt fagfelt i en større sammenheng, og bidra til et samlet ansvar for den kommunale tjenesteproduksjon. Utvalget har viktige plandokumenter til uttalelse hvert år: - Åmot kommunes årsbudsjett med handlingsprogram - Tertialrapporter Lover som styrer kommunens virksomhet på områdene kommunalteknikk og arealplanlegging: Lover som er omhandlet i delegeringsreglementet: Brann- og eksplosjonsloven Eiendomsskatteloven Eierseksjonsloven Flagging på kommunale bygninger Forurensningsloven Friluftsloven Gravferdsloven Husleieloven Industrikonsesjonsloven Jordloven Jordskifteloven Kommunal forkjøpsrett til leiegårder Kommunale vann- og avløpsgebyrer Matrikkelloven Miljøinformasjonsloven Naturmangfoldloven Plan- og bygningsloven Skjønnsprosessloven Stedsnavn Strålevern og bruk av stråling Vannressursloven Vassdragsreguleringsloven Vass- og avløpsanleggsloven Vegloven Vegtrafikkloven Andre lover som er viktige for kommunens drift: Diskriminerings- og tilgjeng.loven Grannegjerdeloven Granneloven Kulturminneloven LOV nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver LOV nr 29: Lov om eigedomsskatt til kommunane. LOV nr 31: Lov om eierseksjoner LOV nr 2: Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall LOV nr 16: Lov om friluftslivet LOV nr 32: Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd LOV nr 17: Lov om husleieavtaler LOV nr 16: Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv LOV nr 23: Lov om jord LOV nr 77: Lov om jordskifte o.a. LOV nr 34: Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder LOV nr 17: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter LOV nr 101: Lov om eigedomsregistrering LOV nr 31: Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold LOV nr 7: Lov om planlegging og byggesaksbehandling LOV nr 1: Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker LOV nr 11: Lov om stadnamn LOV nr 36: Lov om strålevern og bruk av stråling LOV nr 82: Lov om vassdrag og grunnvann LOV nr 17: Lov om vassdragsreguleringer LOV nr12: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg LOV nr 23: Veglov LOV nr 04: Vegtrafikklov LOV nr 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne LOV : Lov om grannegjerde LOV nr 15: Lov om rettshøve mellom grannar LOV nr 50: Lov om kulturminner

372 1.6 HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK OG UTMARK MYNDIGHET ETTER SÆRLOVER: Hovedutvalg for landbruk og utmark har delegert myndighet fra kommunestyret, jf delegeringsreglementet 5.20 Jordloven 8a om fritak fra driveplikt 9, 2. ledd om dispensasjon fra forbud mot bruk av dyrka mark til annet formål. 12, 1. ledd om deling av eiendom for saker som ikke er kurante 5.26 Konsesjonsloven 2 om konsesjon 4 om unntak på grunnlag av eiendommens karakter 5 om unntak på grunnlag av erververens stilling 11 om lemping på konsesjonsvilkår 16, 2. og 3. ledd om tilbaketrekking av konsesjon 5.31 Motorferdsel i utmark og vassdrag HULU fatter vedtak etter lovens 6 vedr særlige grunner for motorfartøy eller luftfartøy. HULU fatter vedtak etter Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, som gjelder unntaksbestemmelse ved særlige behov som ikke dekkes av lovens generelle unntaksbestemmelser. Utvalget skal innstille til kommunestyret i saker på sine fagfelt der det ikke er slått fast i delegeringsreglementet at det er formannskapet som innstiller. I følge delegeringsreglementet er dette: 5.15 Friluftsloven fatter vedtak etter friluftsloven 18 som gjelder krav om innløsning for særlig utsatt område 5.31 Motorferdsel i utmark og vassdrag vedtar selv lokal forskrift etter 5, med de begrensninger som tilhørende sentral forskrift gir ARBEIDSOMRÅDE Hovedutvalg for landbruk og utmark skal ha et særskilt ansvar for sine fagområder. Gjennom jevnlige orienteringer fra de aktuelle fagpersonene og framtidsrettede prosesser, skal utvalget være en viktig premissleverandør. Utvalget må samtidig se sitt fagfelt i en større sammenheng, og bidra til et samlet ansvar for den kommunale tjenesteproduksjon. Utvalget har viktige plandokumenter til uttalelse hvert år: - Åmot kommunes årsbudsjett med handlingsprogram - Tertialrapporter Lover som styrer kommunens virksomhet på områdene landbruk og utmark: Lover som er omhandlet i delegeringsreglementet: Beiteloven Forpaktingsloven Forurensningsloven Friluftsloven Hundeloven Jordloven Jordskifteloven Konsesjonsloven Laksefisk og innlandsfisk m.v. Matloven Matrikkelloven Motorferdsel i utmark og vassdrag Naturmangfoldloven LOV nr 12: Lov om ymse beitespørsmål LOV nr 01: Lov om forpakting LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall LOV nr 16: Lov om friluftslivet LOV nr 74: Lov om hundehold LOV nr 23: Lov om jord LOV nr 77: Lov om jordskifte o.a. LOV nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv LOV nr 47: Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. LOV nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. LOV nr 101: Lov om eigedomsregistrering LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold

373 Naturskadeloven Odelsloven Plan- og bygningsloven Skjønnsprosessloven Skogbruksloven Vannressursloven Vassdragsreguleringsloven Vegloven Viltloven LOV nr 07: Lov om sikring mot og erstatning for Naturskader LOV nr 58: Lov om odelsretten og åsetesretten LOV nr 7: Lov om planlegging og byggesaksbehandling LOV nr 1: Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker LOV nr 31: Lov om skogbruk LOV nr 82: Lov om vassdrag og grunnvann LOV nr 17: Lov om vassdragsreguleringer LOV nr 23: Veglov LOV nr 38: Lov om jakt og fangst av vilt Andre lover som er viktige for kommunens drift: Endring av lov om odelsretten mv. Grannegjerdeloven Granneloven Kulturminneloven Tinglysingsloven Våpenloven LOV nr 98: Lov om endring av lov om odelsretten og åseteretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. LOV : Lov om grannegjerde LOV nr 15: Lov om rettshøve mellom grannar LOV nr 50: Lov om kulturminner LOV nr 2: Lov om tinglysing LOV nr 01: Lov om skytevåpen og ammunisjon 1.7 ANDRE POLITISK VALGTE UTVALG KONTROLLUTVALG Dette er et lovpålagt organ med oppgaver som beskrevet i kommuneloven KLAGENEMND Lovpålagt utvalg etter forvaltningsloven 28. ÅK har valgt å ha ett spesielt utvalg for klagesaker som ikke etter særlover går til andre klageinstanser ADMINISTRASJONSUTVALG Lovpålagt utvalg etter kommuneloven 25. Administrasjonsutvalget som er et partssammensatt utvalg, er kommunens øverste samarbeidsorgan for behandling av prinsippsaker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Administrasjonsutvalget foreslår og behandler overordnede retningslinjer for kommunens personalpolitikk, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv VALGSTYRE Lovpålagt utvalg etter valgloven. Omhandlet i delegeringsreglementet under denne loven. Valgstyret innstiller overfor kommunestyret i saker etter valgloven STEDSNAVNUTVALGET Stedsnavnutvalget innstiller til kommunestyret i saker etter Lov om stadnamn ELDRERÅD, RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE OG UNGDOMSRÅD De to første er lovpålagt (særlover). Dette er utvalg som ikke har delegert myndighet, men som skal ha saker til uttalelse som angår den gruppen de representerer ANDRE LOVPÅLAGTE UTVALG OG REPRESENTANTER Heimevernnemnd, Forliksråd, Kirkelig fellesråd, stemmestyrer, repr. til å utpeke konfliktrådsmeglere, faste fullmektiger i i forliksrådet, lagrettemedlemmer, meddommere, skjønnsmenn, sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd (eiendomsskatt) er lovpålagte utvalg/funksjoner etter div særlover. Disse utfører oppgaver/ fatter vedtak i tråd med lov og forskrifter

374 1.7.8 ANNET I tillegg har Åmot diverse utvalg, råd og enkeltfunksjoner som på forskjellige måter Ivaretar den daglige drift og kommunens samarbeid med andre kommuner. Disse valgte representanter skal utføre de oppgaver som naturlig hører til vervet. Eksempel (ikke uttømmende): TV-aksjonskomité, legatstyrer, samarbeidsutvalg, alle utvalg/styrer der kommunen er medeier eller har interesser. 2 SPESIELT OM RÅDMANNENS ROLLE Administrasjonssjefen (rådmannen) er den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer som kommunestyret fastsetter. (Kommuneloven 23, pkt 2) Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. (Kommuneloven 23, pkt 3) Rådmannen skal sørge for at kommunens administrasjon drives i tråd med - kommuneloven - offentlighetsloven - forvaltningsloven - arkivloven - arbeidsmiljøloven - ferieloven og andre generelle lover for offentlig forvaltning. Rådmannen skal også sørge for at alle særlover som omhandler kommunens virksomhet skal følges. I tillegg skal arbeidslivets avtaleverk følges. 3 SPESIELT OM MYNDIGHET I PERSONALSAKER 3.1 KOMMUNESTYRET er øverste arbeidsgiver i kommunen, men er aldri arbeidsgivere som enkeltpersoner. De er arbeidsgivere i kommunestyret som kollegialt organ. skal vedta overordnete personalpolitiske og lønnspolitiske retningslinjer. ansetter selv administrasjonssjefen, jf kommuneloven 22, pkt 2. skal selv bestemme hvorvidt ledende stillinger skal ansettes på åremål, jf kommuneloven 24, pkt 2. fastsetter rådmannens lønn. kan opprette og nedlegge stillinger. 3.2 RÅDMANNEN delegerer personalsaker for øvrig, til rådmannen. Dette innbærer bl.a at rådmannen kan opprette og nedlegge stillinger innenfor vedtatte økonomiske rammer. Rådmannen ansetter virksomhetsledere, økonomisjef, assisterende rådmann, personalsjef/hr-leder, og andre stillinger i rådmannens stab som ikke er videredelegert

375 4 SPESIELT OM MYNDIGHET I ØKONOMISAKER 4.1 KOMMUNESTYRET vedtar selv økonomiplanen, jf kommuneloven 44, pkt 6. vedtar selv årsbudsjettet, jf kommuneloven 45, pkt 2. vedtar selv årsregnskapet, jf kommuneloven 48, pkt 3. skal selv gi regler for kommunens finansforvaltning, jf kommuneloven 52, pkt 1. skal ellers fatte de vedtak som økonomireglementet foreskriver. 4.2 FORMANNSKAPET Formannskapet innstiller i alle saker som nevnt over for kommunestyret. Formannskapet skal ellers fatte de vedtak som økonomireglementet foreskriver. delegerer til formannskapet å være fondsstyre for det kommunale kraftfondet, etter vedtekter vedtatt av kommunestyret og godkjent av fylkesmannen. delegerer til formannskapet å være fondsstyre for avbøtende tiltakmidler. 4.3 RÅDMANNEN delegerer økonomisaker for øvrig til rådmannen. Rådmannen delegerer videre i tråd med økonomireglementet. Formannskapet delegerer til rådmannen å bevilge inntil kr pr enkelt sak fra kommunens kraftfond. 5 DELEGERING ETTER SÆRLOVER 5.1 ALKOHOLLOVEN (Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.) KOMMUNESTYRET skal vedta alkoholpolitisk handlingsplan jf 1-7d RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter alkoholloven til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 5.2 BARNEHAGELOVEN (Lov om barnehager) KOMMUNESTYRET har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser om rett til barnehageplass etter 8, 2. ledd og 12a. skal vedta vedtekter for de kommunale barnehagene, jf 7, 4. ledd. skal vedta satser for foreldrebetaling i kommunale barnehager, jfr RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter barnehageloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen

376 Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 5.3 BARNEVERNLOVEN (Lov om barneverntjenester) KOMMUNESTYRET har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser etter 9-1, jfr RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter barnevernloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 5.4 BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN (Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver) KOMMUNESTYRET har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser etter 9, 1. ledd. skal selv avgjøre hvorvidt det skal føres tilsyn med bygg utover det som er lovhjemlet, jf 13, 4. ledd. skal selv fastsette gebyr for feiing og tilsyn, jf 28, 2. ledd RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 5.5 DOMSTOLLOVEN (Lov om domstolene) KOMMUNESTYRET velger selv medlemmer til forliksrådet, jf 27, 56, 57 og 59. velger selv lagrettemedlemmer og meddommere, jf kap. 4. velger utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet, jf tvistelovsforskriften EIENDOMSSKATTELOVEN (Lov om eigedomsskatt til kommunane) KOMMUNESTYRET avgjør om det skal være eiendomsskatt i kommunen og eventuelt for hvilke områder, jf 2 og 3. gjør vedtak om eventuelle fritak etter 7. fastsetter hvert år skattesatser etter kap

377 velger sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd, jf 20, 33 og eiendomsskattevedtekter for Åmot kommune RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter eiendomsskatteloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 5.7 EIERSEKSJONSLOVEN (Lov om eierseksjoner) KOMMUNESTYRET skal fastsette gebyr for tjenester med hjemmel i denne lov, jf 7, 5. ledd RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter eierseksjonsloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 5.8 ELDRERÅDSLOVEN (Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd) KOMMUNESTYRET velger representanter til eldrerådet, jf 1 og ENERGILOVEN (Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m KOMMUNESTYRET skal vedta uttalelser til konsesjonssøknader jf RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter energiloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning FILM OG VIDEOGRAM (Lov om film og videogram) HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR (HUOK) delegerer følgende myndighet til HUOK: HUOK skal vedta kommunens retningslinjer for tillatelser etter denne loven, og også fatte vedtak for hver enkelt søknad, jf

378 RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter lov om film og videogram, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning FOLKEBIBLIOTEKLOVEN (Lov om folkebibliotek) KOMMUNESTYRET har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser vedr folkebibliotek, jf 4, første og annet ledd RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter folkebibliotekloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning FOLKEHELSELOVEN (Lov om folkehelsearbeid) KOMMUNESTYRET skal gjennom sitt planarbeid sørge for forebyggende og helsefremmende tiltak for kommunens innbyggere, slik som beskrevet i folkehelselovens 4, blant annet ved å beskytte mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. skal fatte vedtak etter folkehelseloven 15, 16 og 17 som handler om kommunenes forhold til virksomhet som kan medføre fare for helseskade, og eventuelt ilegging av tvangsmulkt RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter folkehelseloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning FORSØKSLOVEN (Lov om forsøk i offentlig forvaltning) KOMMUNESTYRET fastsetter vedtekter for eventuelle forsøksordninger etter denne lov, jf FORURENSNINGSLOVEN (Lov om vern mot forurensninger og om avfall) KOMMUNESTYRET har det overordnete ansvar for å sørge for at forurensningslovens formålsparagraf blir oppfylt

379 skal vedta de nødvendige forskrifter på forurensningsområdet, eks avfallsforskrift, jf lovens 30. skal vedta de nødvendige gebyrer, eks. lovens 23, 25, 34, og dertil hørende forskrifter SØR-ØSTERDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (SØIR) delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter forurensningsloven 29, 30 og 31 og 32 med dertil hørende forskrifter til SØIR INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING HEDMARK (IUA HEDMARK) delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter forurensningsloven 43 første ledd til IUA Hedmark RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter forurensningsloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning FRILUFTSLOVEN (Lov om friluftslivet) KOMMUNESTYRET vedtar selv overordnede planer som berører friluftsområdene og friluftslivet i kommunen. fatter vedtak etter friluftlovens 18, som gjelder krav om innløsning for særlig utsatt område RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter friluftsloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning GRAVFERDSLOVEN (Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd) KOMMUNESTYRET skal vedta avgifter etter RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter gravferdsloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning

380 5.17 HEIMEVERNLOVEN (Lov om Heimevernet) KOMMUNESTYRET velger to repr. til lokal heimevernnemnd, jf forskriftens avsnitt E HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN (Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m.) KOMMUNESTYRET har ansvar for å oppfylle kravet om nødvendig helse- og omsorgstjenester i kommunen, jf helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer, om helhetlig helse- og omsorgstjenester, jf 6-1. skal fatte vedtak vedr vederlag for helsetjenester, RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter helse- og omsorgstjenesteloven med de til enhver tid gjeldende endringer i lov og forskrift, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning HUNDELOVEN (Lov om hundehold) KOMMUNESTYRET vedtar eventuell forskrift om hundehold, jf 6 og JORDLOVEN (Lov om jord) KOMMUNESTYRET har ansvaret for at ingen arealdisponering i kommunen er i strid med jordloven. vedtar eventuelle overordnete planer for jordbruksarealer i kommunen HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK OG UTMARK (HULU) delegerer følgende myndighet til HULU: 8a om fritak fra driveplikt 9, 2. ledd om dispensasjon fra forbud mot bruk av dyrka mark til annet formål. 12, 1. ledd om deling av eiendom for saker som ikke er kurante RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter jordloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Deriblant er: Rådmannen er delegert myndighet etter jordlovens 12, 1. ledd om deling av eiendom for saker som er kurante. Kurante saker i denne sammenheng er til eksempel fradeling av mindre, bebygd eller ubebygd tomteareal. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement

381 Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning JORDSKIFTELOVEN (Lov om jordskifte o.a.) KOMMUNESTYRET velger kommunenes jordskiftemeddommere, jf KIRKELOVEN (Lov om Den norske kirke) KOMMUNESTYRET vedtar økonomisk ramme for Kirken i Åmot gjennom ordinær budsjettbehandling for Åmot kommune fatter vedtak etter kirkelovens 36, om eventuelt å gi samtykke til at konfirmasjonsopplæring kan legges til skolens tid. velger kommunens representant til kirkelig fellesråd, jf 12, b RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter kirkeloven til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning KOMMUNAL FORKJØPSRETT TIL LEIEGÅRDER (Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder) KOMMUNESTYRET skal selv fatte vedtak om hvorvidt kommunen skal benytte slik forkjøpsrett, jf 3 og RÅDMANNEN Rådmannen har ingen vedtaksmyndighet etter denne loven, men skal administrere og følge opp eventuelle politiske vedtak KOMMUNALE VANN- OG AVLØPSGEBYRER (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter) KOMMUNESTYRET skal årlig vedta vann og avløpsgebyrer, både tilknytningsavgifter og årlige avgifter KONFLIKTRÅDSLOVEN (Lov om megling i konfliktråd) KOMMUNESTYRET velger en person som skal delta i oppnevning av konfliktrådsledere for kommunen, jf

382 5.26 KONSESJONSLOVEN (Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv) HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK OG UTMARK (HULU) delegerer følgende myndighet til HULU: 2 om konsesjon 4 om unntak på grunnlag av eiendommens karakter. 5 om unntak på grunnlag av erververens stilling 11 om lemping på konsesjonsvilkår 16, 2. og 3. ledd om tilbaketrekking av konsesjon RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter konsesjonsloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning KRISESENTERLOVEN (Lov om kommunale krisesentertilbod) KOMMUNESTYRET har ansvar for at det finnes et krisesentertilbud for folk i kommunen som er utsatt for vold og trusler i nære relasjoner, jf RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter krisesenterloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning KULTURLOVEN (Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd) KOMMUNESTYRET har ansvar for å oppfylle kommunens forpliktelser vedr kulturvirksomhet, jf 1,4 og LAKSEFISK OG INNLANDSFISK M.V. (Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.) KOMMUNESTYRET vedtar selv overordnede planer som berører fiskeinteresser og friluftsliv i kommunen RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning

383 5.30 MATRIKKELLOVEN (Lov om eigedomsregistrering) KOMMUNESTYRET fastsetter selv gebyrer for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferdigelse av matrikkelbrev og annet arbeid etter denne loven, jf RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter matrikkelloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG (Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag) KOMMUNESTYRET vedtar selv lokal forskrift etter 5, med de begrensninger som tilhørende sentral forskrift gir HOVEDUTVALG LANDBRUK OG UTMARK (HULU) delegerer følgende myndighet til HULU: HULU fatter vedtak etter lovens 6 vedr særlige grunner for motorfartøy eller luftfartøy. HULU fatter vedtak etter Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, som gjelder unntaksbestemmelse ved særlige behov som ikke dekkes av lovens generelle unntaksbestemmelser RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter motorferdselsloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning NATURMANGFOLDSLOVEN (Lov om forvaltning av naturens mangfold) KOMMUNESTYRET har ansvar for at lovens intensjon og føre-var-prinsippet (jf 9) ivaretas i alle beslutninger RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter naturmangfoldsloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning

384 5.33 OPPLÆRINGSLOVEN (Lov om grunngrunnskolen og den vidaregåande opplæringa) KOMMUNESTYRET har ansvaret for at retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp blir oppfylt, jf Likeså at det er et musikk- og kulturskoletilbud, jf 13-6, en skolefridtidsordning, jf 13-7, og en pedagogisk-psykologisk tjeneste, jf 5-6 vedtar eventuell forskrift etter 2-2, andre ledd, om undervisningstid ut over timerammen i sentral forskrift, og om eventuell bruk av disse timene, jf 2-3. vedtar forskrift etter 2-9, første ledd, om ordensreglement for den enkelte skole. skal vedta forskrift om kretsgrenser for skolene, jf 8-1, første ledd. skal vedta vedtekter og betalingssatser for SFO, jf skal vedta et system for kontroll av om sentrale krav i opplæringsloven med forskrifter oppfylles, jf skal årlig behandle rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, jf RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter opplæringsloven, med de til enhver tid tilhørende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Rådmannen har ansvar for å sørge for at det er skolefaglig kompetanse over skolenivået i kommunenes administrasjon, jf PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) KOMMUNESTYRET selv har ledelsen av den kommunale planleggingen, og skal sørge for at plan- og bygningsloven følges i kommunen jf 3-3. vedtar kommunal planstrategi, jf vedtar planprogram for kommuneplanen, jf 4-1 og selv vedtar kommuneplanen og kommunedelplaner, jf vedtar reguleringsplaner, jf vedtar oppheving av reguleringsplaner, jf gjør vedtak om igangsetting hvis det er spørsmål om områderegulering som private har tatt initiativet til og det eventuelt er aktuelt med et samarbeid mellom de private og kommunen, jf 12-2 og selv vedtar ekspropriasjoner til diverse formål nevnt i lovens kap. 16. selv fatter prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler (forventningsvedtak), jf vedtar eventuelle dispensasjoner, jf 19-4, i LNF-områder som i kommuneplanen er angitt med særskilte natur-, kultur- og friluftsinteresser iht kommuneplanbestemmelse nr 4b samt 100-meterbeltet langs Åsta-elva og Hovda/Hemla-vassdraget iht kommuneplanbestemmelse nr 7d. skal selv vedta gebyrer knyttet til denne loven, jf FORMANNSKAPET delegerer følgende myndighet til formannskapet:

385 Formannskapet fatter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak (fastsetting) for planprogram for kommuneplaner som etter loven 4-1 og og Forskrift om konsekvensutredninger 2 skal ha planprogram og KU. Formannskapet fatter vedtak om utlegging av kommuneplanforslag til offentlig ettersyn, jf Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i sak om å vedta kommunal planstrategi, jf 10-1 Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i sak om å vedta planprogram for kommuneplaner, jf 4-1 og Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i sak om å vedta ny kommuneplan og kommunedelplaner, både samfunnsdel og arealdel, jf Formannskapet innstiller overfor kommunestyret i saker om å fatte prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtaler (forventningsvedtak), jf HOVEDUTVALG FOR KOMMUNALTEKNIKK OG AREALPLANLEGGING (HUKA) delegerer følgende myndighet til HUKA: HUKA fatter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak for planprogram for reguleringsplaner som etter loven 4-1 og 12-9 og Forskrift om konsekvensutredninger 2, 3 og 4 skal ha planprogram og KU. HUKA fatter vedtak om utlegging av planforslag for reguleringsplaner til offentlig ettersyn, jf og HUKA fatter vedtak om større utfylling og større endring av reguleringsplan, jf HUKA fatter vedtak om midlertidig bygge- og deleforbud, jf 13-1, 13-2, HUKA innstiller overfor kommunestyret i sak der det er spørsmål om igangsetting av områderegulering som private har tatt initiativet til og det eventuelt er aktuelt med et samarbeid mellom de private og kommunen, jf 12-2 og HUKA innstiller overfor kommunestyret i saker om endelig vedtak av reguleringsplaner, jf HUKA innstiller overfor kommunestyret i sak om eventuelle dispensasjoner, jf 19-4, i LNF-områder som i kommuneplanen er angitt med særskilte natur-, kultur- og friluftsinteresser iht kommuneplanbestemmelse nr 4b samt 100-meterbeltet langs Åsta-elva og Hovda/Hemla-vassdraget iht kommuneplanbestemmelse nr 7d. HUKA vedtar eventuelle dispensasjoner, iht 19-1, jf 19-4 som - det ikke er vedtatt at kommunestyret selv skal vedta - og som ikke er kurante RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter plan- og bygningsloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov og de begrensninger som følger loven, til rådmannen. Deriblant er: Rådmannen vedtar mindre endringer i reguleringsplaner og utfyllinger/detaljering innenfor hovedtrekkene i reguleringsplaner, jf Rådmannen inngår utbyggingsavtaler som omtalt i kap. 17 med grunnlag i forventningsvedtak fattet av kommunestyret, jf Rådmannen vedtar eventuelle dispensasjoner, iht 19-1, jf 19-4 som er kurante (Kurante saker i denne sammenhengen er til eksempel søknader i tilknytning til eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse for tilbygg inntil 50 m² og frittstående bygning inntil 70 m².) Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning

386 5.35 POLITILOVEN (Lov om politiet) KOMMUNESTYRET vedtar politivedtekter, jf politiloven RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE (Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.) KOMMUNESTYRET velger representanter til råd for funksjonshemmede, jf SERVERINGSLOVEN (Lov om serveringsvirksomhet) KOMMUNESTYRET vedtar eventuell forskrift om åpningstider, jf 15, første ledd RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter serveringsloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning SKJØNNSPROSESSLOVEN (Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker) KOMMUNESTYRET utpeker kommunens forslag til skjønnsmenn overfor fylkestinget, jf SKOGBRUKSLOVEN (Lov om skogbruk) KOMMUNESTYRET vedtar selv overordnede planer som berører skoginteressene i kommunen RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter skogbruksloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning SOSIALE TJENESTER I NAV (Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen) KOMMUNESTYRET har ansvaret for at det er en sosialtjeneste i samsvar med lov om sosiale tjenester i NAV, jf 3, 1. ledd

387 RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter lov om sosiale tjenester i NAV, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning STEDSNAVNLOVEN (Lov om stadnamn) KOMMUNESTYRET er kommunens navnemyndighet, og fatter de vedtak som lokal forskrift Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Åmot kommune, Hedmark foreskriver STEDSNAVNUTVALGET Stedsnavnutvalget innstiller til kommunestyret etter denne lov i de saker der kommunestyret selv fatter vedtak RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter lov om stadnamn med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Rådmannen er kommunens adressemyndighet, i tråd med lokal forskrift. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning VALGLOVEN (Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer) KOMMUNESTYRET velger selv valgstyre, jf 4-1 vedtar selv hvorvidt en eller flere av kretsene skal ha valgting søndag, jf 9-2, andre ledd VALGSTYRET delegerer følgende myndighet til valgstyret: Valgstyret vedtar hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i, jf 9-3. pkt. 1. Valgstyret vedtar åpningstider for valgtinget, jf 9-3, pkt. 2 Valgstyret velger stemmestyrer, jf 8-2, pkt. 1 a. Valgstyret godkjenner listeforslag, jf 6-6 Valgstyret behandler søknader om fritak / erklæringer om ikke å stå på valglister, jf RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter valgloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning

388 5.43 VASSDRAGSREGULERINGSLOVEN (Lov om vassdragsreguleringer) KOMMUNESTYRET vedtar uttalelse til konsesjonssøknader etter denne loven, jf RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter vassdragsreguleringsloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning VASS- OG AVLØPSANLEGGSLOVEN (Lov om kommunale vass- og avløpsanleg) KOMMUNESTYRET fastsetter gebyrer, jf RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter vass-og avløpsanleggsloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning VEGLOVEN (Veglov) KOMMUNESTYRET fatter vedtak etter vegloven 5 og RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter vegloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning VILTLOVEN (Lov om jakt og fangst av vilt) KOMMUNESTYRET vedtar selv overordnede planer som berører viltinteresser og friluftsliv i kommunen RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet for øvrig etter viltloven, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lov, til rådmannen

389 Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning ANDRE SÆRLOVER RÅDMANNEN delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter lovene nevnt under, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer i lovene, til rådmannen. Delegeringen gjelder ikke avgjørelsesmyndighet som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller reglement. Rådmannen kan kun avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Lovene: ADOPSJONSLOVEN (Lov om adopsjon) BARNELOVEN (Lov om barn og foreldre) BEITELOVEN (Lov om ymse beitespørsmål) DYREHELSEPERSONELLOVEN (Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell) FLAGGING PÅ KOMMUNALE BYGG (Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger) FORPAKTINGSLOVEN (Lov om forpakting) GJELDSORDNINGSLOVEN (Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner) HELSE- OG SOSIALBEREDSKAPSLOVEN (Lov om helsemessig og sosial beredskap) HELSEPERSONELLOVEN (Lov om helsepersonell m.v.) HELSEREGISTERLOVEN(Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger) HUSBANKLOVEN (Lov om Husbanken) HUSLEIELOVEN (Lov om husleieavtaler) INDUSTRIKONSESJONSLOVEN (Lov om erverv av vannfall mv) INTRODUKSJONSLOVEN (Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere) MATLOVEN (Lov om matproduksjon og mattrygghet mv) MILJØINFORMASJONSLOVEN (Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet) NATURSKADELOVEN (Lov om sikring mot og erstatning for naturskader) ODELSLOVEN (Lov om odelsretten og åseteretten) OFFENTLIGE ANSKAFFELSER (Lov om offentlige anskaffelser) PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN (Lov om pasient- og brukerrettigheter) PRIVATSKOLELOVEN (Lov om private skolar med rett til statstilskot) PSYKISK HELSEVERNLOVEN (Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern) SIVILBESKYTTELSESLOVEN (Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret) SKATTEBETALINGSLOVEN (Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav) SMITTEVERNLOVEN (Lov om vern mot smittsomme sykdommer) STRAFFELOVEN ((Almindelig borgerlig Straffelov) STRÅLEVERN OG BRUK AV STRÅLING (Lov om strålevern og bruk av stråling) TOBAKKSSKADELOVEN (Lov om vern mot tobakksskader) TROSSAMFUNNSLOVEN (Lov om trudomssamfunn og ymist anna) TVANGSFULLBYRDELSESLOVEN (Lov om tvangsfullbyrdelse) VANNRESSURSLOVEN (Lov om vassdrag og grunnvann) VEGTRAFIKKLOVEN (Vegtrafikklov) VOKSENOPPLÆRINGSLOVEN (Lov om voksenopplæring)

390 6 KLAGEBEHANDLING Forvaltningslovens regler for klagebehandling gjelder, jf 28-34: Klagesaker behandles først i det organ som traff vedtaket, kalt underinstansen. Hvis denne opprettholder sitt opprinnelige vedtak, går saken til klageinstansen. delegerer til formannskapet å være underinstans for de saker som er delegert til formannskapet. delegerer til hovedutvalgene å være underinstans for de saker som er delegert til hovedutvalgene. delegerer til rådmannen å være underinstans for de saker som er delegert til rådmannen. Klageinstans er den instansen som er foreskrevet i hver enkelt særlov. Når det ikke er omtalt, er det kommunens klagenemnd som er klageinstans

391 Vedlegg 1 KOMMUNELOVENS BESTEMMELSER OM DELEGERING Kommuneloven gir følgende adgang til delegering: 1.1 KOMMUNESTYRET er øverste kommunale organ. Det treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak, jf. kommuneloven FORMANNSKAPET Formannskapet skal behandle forslag til økonomiplan og årsbudsjett. kan i tillegg gi formannskapet avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, jf kommuneloven 8 nr. 3. kan gi formannskapet myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker, jf kommuneloven 24 nr ORDFØRER kan gi ordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, jf kommuneloven 9 nr FASTE UTVALG kan gi faste utvalg avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, jf kommuneloven 10 nr. 2. kan gi faste utvalg myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker, jf kommuneloven 24 nr RÅDMANNEN Ethvert kommunalt folkevalgt organ kan gi rådmannen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet, jf kommuneloven 23 nr. 4. kan gi rådmannen myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker, jf kommuneloven 24 nr HASTEVEDTAK kan selv bestemme at formannskapet eller et fast utvalg skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. 1.7 RETNINGSLINJER All delegert myndighet utøves i henhold til lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ, innenfor rammer og forutsetninger i budsjett og overordnede planer. 1.8 KOMMUNESTYRETS TILSYNSANSVAR har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse, jf kommuneloven UNDERRETNING Administrative vedtak med hjemmel i delegeringsreglementet meldes etter nærmere bestemte regler til nærmeste overordnede politiske organ

392 Vedlegg 2 KOMMUNELOVEN: KOMMUNESTYRETS OG FORMANNSKAPETS OPPGAVER selv. Xxxxxxx Formannskapets eneste pålagte oppgave etter k.loven: xxxxxxx Kap 1 Lovens formål og virkeområde. Kommunal og fylkeskommunal planlegging. Kap 2 De kommunale og fylkeskommunale organer 8. Formannskap. Fylkesutvalg. 1. og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum 5 medlemmer. Dette gjelder likevel ikke kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styringsform Formannskapet og fylkesutvalget behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. For øvrig fastsetter kommunestyret og fylkestinget selv området for formannskapets og fylkesutvalgets virksomhet. Formannskapet og fylkesutvalget kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. (ikke hele paragrafen.) 9. Ordfører. Fylkesordfører. Varaordfører. 1. velger selv blant formannskapets medlemmer ordfører og varaordfører. (ikke hele paragrafen) 10. Faste utvalg. Komiteer. 1. og fylkestinget kan selv opprette faste utvalg for kommunale og fylkeskommunale formål eller for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer. 2. og fylkestinget fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. 3. og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. 4. Utvalget kan gi lederen eller et arbeidsutvalg myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 5. og fylkestinget kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. Slik komité kan også tildeles myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag

393 6. og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge faste utvalg og komiteer. En komité kan også omorganiseres eller nedlegges av det organ som har fått myndighet til å opprette vedkommende komité. (hele paragrafen) 10a. Kommunestyrekomiteer. Fylkestingskomiteer. 1. og fylkestinget kan selv opprette kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer som saksforberedende organ for kommunestyret og fylkestinget. Komiteene kan ikke gis avgjørelsesmyndighet. Slike komiteer skal ha minst tre medlemmer. 2. og fylkestinget deler selv alle kommunestyrets og fylkestingets medlemmer inn i kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer, og velger leder og nestleder til komiteene. Medlemmer av kontrollutvalget som også sitter i kommunestyret eller fylkestinget, er utelukket fra valg til komiteene. Ordfører og fylkesordfører kan fritas fra valget dersom kommunestyret eller fylkestinget bestemmer det og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer. (ikke hele paragrafen) 11. Styre for institusjon o.l. 1. og fylkestinget kan selv opprette eget styre for kommunale eller fylkeskommunale institusjoner o.l. Slike styrer skal ha minst tre medlemmer. 2. og fylkestinget gir selv bestemmelser om styrets sammensetning. Det kan her fastsettes at styret helt eller delvis skal oppnevnes av administrasjonssjefen eller velges av de ansatte eller brukerne ved vedkommende institusjon. Medlemmer som ikke skal oppnevnes eller velges på denne måten, velges av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Et slikt styre kan tildeles myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. 4. og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike styrer. Omorganisering i form av nyvalg innenfor de bestemmelser som kommunestyret og fylkestinget selv har gitt, kan foretas av de samme organer eller personer som er tildelt valgkompetanse. (hele paragrafen) 12. Kommunedelsutvalg 1. kan selv opprette kommunedelsutvalg for deler av kommunen. velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. 2. selv kan fatte vedtak om at medlemmene til ett eller flere kommunedelsutvalg i kommunen skal velges av innbyggerne i vedkommende kommunedel (direkte valg). Der medlemmene til kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg, velger utvalget selv leder og nestleder. 3. fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver. Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov. 4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen, et arbeidsutvalg eller lederen av administrasjonen i kommunedelen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. 5. kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge kommunedelsutvalg. Dette gjelder ikke når kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg. (ikke hele paragrafen)

394 13. Utvidet myndighet i haste-saker. 1. og fylkestinget kan selv bestemme at formannskapet eller fylkesutvalget, et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. 2. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ i dettes neste møte. (hele paragrafen) Kap 3 Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme 18. Innføring og oppheving av kommunal eller fylkeskommunal parlamentarisme. 1. eller fylkestinget kan selv vedta å innføre parlamentarisk styringsform etter reglene i dette kapittel. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer eller fylkestinget kan selv vedta å gå tilbake til ordinær styringsform etter reglene i denne paragraf. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. (ikke hele paragrafen) 19. Kommuneråd. Fylkesråd. 1. og fylkestinget skal selv opprette et kommuneråd eller fylkesråd som øverste ledelse av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon. 2. Når det innføres kommuneråd eller fylkesråd, bortfaller ordningen med administrasjonssjef. 3. Ved videreføring av parlamentarisk styreform velger kommunestyret eller fylkestinget selv et råd i det konstituerende møtet etter et kommunestyre- eller fylkestingsvalg. Når kommunestyret eller fylkestinget selv har vedtatt at det sittende rådet skal fratre eller er blitt meddelt at rådet vil fratre, skal valg av nytt råd foretas senest i det neste møtet. Rådet tiltrer straks det er valgt. (ikke hele paragrafen) 20. Kommunerådets og fylkesrådets ansvar og myndighet og fylkestinget kan selv tildele rådet avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Rådet kan gi enkeltmedlemmer myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning i de tilfeller disse er tildelt ledelsesansvar etter nr. 1, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 4. og fylkestinget kan selv gi rådet myndighet til å opprette og oppnevne styrer for rådets ledelse for særskilte deler av den kommunale og fylkeskommunale virksomheten. Rådet fastsetter selv vedtektene for slike styrer og kan gi styret myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Et styre kan omorganiseres og nedlegges i valgperioden, og det kan foretas ny oppnevning av hele styret eller enkeltmedlemmer. Et medlem av et styre kan fratre vervet etter eget ønske. (ikke hele paragrafen)

395 Kap 4 Kommunens og fylkeskommunens administrasjon 22. Administrasjonssjef. 1. I hver kommune og fylkeskommune skal det ansettes en administrasjonssjef. 2. og fylkestinget ansetter selv administrasjonssjefen. (hele paragrafen) 24. Kommunale og fylkeskommunale stillinger og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative stillinger, herunder ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak, skal ansettes på åremål. Det samme gjelder for ombud. Åremålsperioden skal være på minst seks år. (ikke hele paragrafen) 26. Møterett for ansattes representanter i nemnder og fylkestinget fastsetter selv nærmere retningslinjer for de ansattes møterett. Kap 5 Interkommunalt samarbeid 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. (ikke hele paragrafen) 28. Overdragelse av tariffavtalemyndighet. og fylkestinget kan selv gi en sammenslutning av kommuner og fylkeskommuner fullmakt til å inngå og si opp tariffavtale, samt å gi eller motta kollektiv arbeidsoppsigelse på kommunens eller fylkeskommunens vegne. 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. (ikke hele paragrafen) 28c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Dette skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene selv delegerer samme kompetanse til nemnda. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. (ikke hele paragrafen)

396 28e. Samarbeidsavtalen 1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte. (ikke hele paragrafen) Kap 6 Saksbehandling i folkevalgte organer 30. Møteprinsippet. Møtebok Det skal føres møtebok over forhandlingene i alle folkevalgte organer. og fylkestinget fastsetter selv nærmere regler om føring av møtebok (ikke hele paragrafen) 31. Åpne eller lukkede møter og fylkestinget selv kan av hensyn til personvern gi bestemmelser om at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører. 5. og fylkestinget selv kan også ellers, når det er nødvendig på grunn av et bestemt angitt forhold ved den særskilte sak eller sakstype, bestemme at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører, når organet ikke selv skal treffe vedtak i saken (ikke hele paragrafen) 38a. Avtalevalg. 1. eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen (ikke hele paragrafen) 39. Reglement. Arkiv. 1. og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. 2. Departementet kan gi forskrifter om behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunens og fylkeskommunens arkiv Kap 6A Innbyggerinitiativ og rådgivende lokale folkeavstemninger 39a. Innbyggerinitiativ 1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget

397 dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig (ikke hele paragrafen) 39b. Lokale folkeavstemninger 1. eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger (ikke hele paragrafen) Kap 7 De folkevalgtes rettigheter og plikter og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling. (ikke hele paragrafen) 41. Dekning av utgifter og økonomisk tap. 1. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap. (hele paragrafen) 42. Arbeidsgodtgjøring. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. (hele paragrafen) 43. Pensjonsordning. og fylkestinget kan selv vedta å opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte i kommunen eller fylkeskommunen. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om slike pensjonsordninger. (hele paragrafen) Kap 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 44. Økonomiplan

398 6. og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt (ikke hele paragrafen) 45. Årsbudsjettet og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt (ikke hele paragrafen) 48. Årsregnskapet og årsberetningen og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd (ikke hele paragrafen) Kap 9 Gjeldsforpliktelser m.m. 52. Finansforvaltning. 1. og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning (ikke hele paragrafen) Kap 10 Lovlighetskontroll. Statlig godkjenning av økonomiske forpliktelser. Kap 10 A Statlig tilsyn med kommunen eller fylkeskommunen

399 Vedlegg 3 FORKORTELSER (lovtitler) A Lover (særlover) som er direkte omhandlet i delegeringsreglementet Adopsjonsloven Alkoholloven Barnehageloven Barneloven Barnevernloven Beiteloven Brann- og eksplosjonsloven Domstolloven Dyrehelsepersonelloven Eiendomsskatteloven Eierseksjonsloven Eldrerådsloven Energiloven Film og videogram Flagging på kommunale bygninger Folkebibliotekloven Folkehelseloven Forpaktingsloven Forsøksloven Forurensningsloven Friluftsloven Gjeldsordningsloven Gravferdsloven Heimevernloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og sosialberedskapsloven Helsepersonelloven Helseregisterloven Hundeloven Husbankloven Husleieloven Industrikonsesjonsloven Introduksjonsloven Jordloven Jordskifteloven Kirkeloven Kommunal forkjøpsrett til leiegårder Kommunale vann- og avløpsgebyrer Konfliktrådsloven Konsesjonsloven Krisesenterloven Kulturloven Lov om adopsjon Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Lov om barnehager Lov om barn og foreldre Lov om barneverntjenester Lov om ymse beitespørsmål Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Lov om domstolene Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell Lov om eigedomsskatt til komm. Lov om eierseksjoner Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. lov om film og videogram Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger Lov om folkebibliotek Lov om folkehelsearbeid Lov om forpakting Lov om forsøk i offentlig forvaltning. Lov om vern mot forurensninger og om avfall Lov om friluftslivet Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd Lov om Heimevernet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om helsepersonell m.v. Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Lov om hundehold Lov om Husbanken Lov om husleieavtaler Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Lov om jord Lov om jordskifte o.a. Lov om Den norske kirke Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter Lov om megling i konfliktråd Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv Lov om kommunale krisesentertilbod Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd

400 Laksefisk og innlandsfisk m.v. Matloven Matrikkelloven Miljøinformasjonsloven Motorferdsel i utmark og vassdrag Naturmangfoldloven Naturskadeloven Odelsloven Offentlige anskaffelser Opplæringsloven Pasient- og brukerrettighetsloven Plan- og bygningsloven Politiloven Privatskoleloven Psykisk helsevernloven Råd for mnsk. med nedsatt f.evne Serveringsloven Sivilbeskyttelsesloven Skattebetalingsloven Skjønnsprosessloven Skogbruksloven Smittevernloven Sosialtjenester i NAV Stedsnavn Straffeloven Strålevern og bruk av stråling Tobakkskadeloven Trossamfunnsloven Tvangsfullbyrdelsesloven Valgloven Vannressursloven Vassdragsreguleringsloven Vass- og avløpsanleggsloven Vegloven Vegtrafikkloven Viltloven Voksenopplæringsloven Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. Lov om eigedomsregistrering Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Lov om forvaltning av naturens mangfold Lov om sikring mot og erstatning for naturskader Lov om odelsretten og åsetesretten Lov om offentlige anskaffelser Lov om grunngrunnskolen og den vidaregåande opplæringa Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om planlegging og byggesaksbehandling Lov om politiet Lov om private skoler med rett til statstilskudd Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Lov om serveringsvirksomhet Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker Lov om skogbruk Lov om vern mot smittsomme sykdommer Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om stadnamn Almindelig borgerlig Straffelov Lov om strålevern og bruk av stråling Lov om vern mot tobakksskader Lov om trudomssamfunn og ymist anna Lov om tvangsfullbyrdelse Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer Lov om vassdrag og grunnvann Lov om vassdragsreguleringer Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Veglov Vegtrafikklov Lov om jakt og fangst av vilt Lov om voksenopplæring B Generelle lover som er viktige i kommunens drift Arbeidsmiljøloven Arkivloven Diskrimineringsloven Diskriminerings- og tilgjeng.loven Ferieloven Forvaltningsloven Kommuneloven Likestillingsloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv Lov om arkiv Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lov om ferie Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker Lov om kommuner og fylkeskommuner Lov om likestilling mellom kjønnene

401 Offentlighetsloven Personopplysningsloven Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) Lov om behandling av personopplysninger C Andre lover som kommunen må handle etter og forholde seg til (ikke uttømmende liste) Abortloven Alternativ behandling av sykdom mv Endringslov av lov om odelsretten m.v. Finansavtaleloven Folketrygdloven Grannegjerdeloven Granneloven Helseforskningsloven Kjønnslemlestelsesloven Kulturminneloven Legemiddelloven Likbehandlingsloven Medisinutstyrsloven Pasientskadeloven Statlig tilsyn med helsetjenesten Tinglysingsloven Våpenloven Lov om svangerskapsavbrudd Lov om alternativ behandling av sykdom mv Lov om endring av lov om odelsretten og åseteretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. Lov om finansavtaler og finansoppdrag Lov om folketrygd Lov om grannegjerde Lov om rettshøve mellom grannar Lov om medisinsk og helsefaglig forskning Lov om forbud mot kjønnslemlestelse Lov om kulturminner Lov om legemidler mv Lov indeholdende visse Bestemmelser om Behandlingen af Lig Lov om medisinsk utstyr Lov om erstatning ved pasientskader mv. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten Lov om tinglysing Lov om skytevåpen og ammunisjon

402 Endringer som er lagt inn rådmannens forslag til delegeringsreglement siden første gangs behandling av delegeringsreglement: Abortloven er lagt inn i reglementet. (Delegert til Rådmann) Alkoholloven 1-7e Krav ved bevilling etter 4-2 tredje ledd (Ny) 1-7f Krav ved bevilling etter 3-1b (Ny) 3-4a Tidsinnskrenkninger for salg av alkoholholdig drikk etter 3-1b (Ny) 7-1. Bevillingsgebyrene (Endret) (Delegert til rådmann) Les mer om endringene hos Helsedirektoratet. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 3-3 Bedriftshelsetjeneste (Ny) (Delegert til Rådmann) Barnehageloven 2 Barnehagens innhold (Ny) (Delegert til Rådmann) 12a Rett til plass i barnehage (Endret) (Delegert til Rådmann) 19a Rett til spesialpedagogisk hjelp (Ny) (Delegert til Rådmann) 19b Samarbeid med barnets foreldre (Ny) (Delegert til Rådmann) 19c Pedagogisk-psykologisk tjeneste (Ny) (Delegert til Rådmann) 19e Vedtak om spesialpedagogisk hjelp (Ny) (Delegert til Rådmann) 19f Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp (Ny) (Delegert til Rådmann) 19g Barn med nedsatt funksjonsevne (Ny) (Delegert til Rådmann) 19h Rett til tegnspråkopplæring (Ny) (Delegert til Rådmann) Kommuneforlaget (KF) sin kommentar til endringen: 12a er endret slik at barn født i september eller oktober rett til barnehageplass i løpet av den måneden barnet fyller ett år. Tidligere bestemmelse om at kommunen minimum skal ha ett hovedopptak i året, er fjernet. Det er opp til kommunen å organisere opptaket til barnehage. Loven har fått et nytt kapittel V A Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. som gir rettigheter til barn under skolealder. Rettighetene er ikke nye, de lå tidligere i opplæringsloven. Departementets hensikt med flyttingen er å tydeliggjøre og forenkle regelverket for barn under skolealder. Lov om ymse beitespørsmål [beitelova] 14 (Delegert til Rådmann) 402

403 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 43 Utfyllende forskrifter (Delegert til Rådmann) Lov om eigedomsskatt til kommunane [eigedomsskattelova] 8 A-3 Verdsetjing (Delegert til Rådmann) 8 A-4 Kontorjustering (Delegert til Rådmann) 27 (Ny) (Delegert til Rådmann) Eierseksjonsloven 13 Reseksjonering i andre tilfelle (Bestemmelsen er lagt inn etter ønske fra kunde) (Delegert til Rådmann) Lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) (Ny) Som fordringshaver har kommunen myndighet i 2, 2b, 3a og 4. (Delegert til Rådmann) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) KF sin kommentar til endringene: Vi har nylig lagt inn alle aktuelle bestemmelser i forurensningsforskriften. Det ble mange! Vi har lagt inn alle bestemmelser som gir kommunen ansvar, oppgaver eller avgjørelsesmyndighet. (Delegert til rådmann, kommunestyret selv og klagenemd) Forvaltningsloven 44 Overtredelsesgebyr (Ny) (Delegert til Rådmann) 45 Administrativt rettighetstap (Ny) (Delegert til Rådmann) 46 Administrativ foretakssanksjon (Ny) (Delegert til Rådmann) 47 Samordning av sanksjonssaker (Ny) (Delegert til Rådmann) 48 Orientering om taushetsrett mv. (Ny) (Delegert til Rådmann) 49 Underretning om sakens utfall (Ny) (Delegert til Rådmann) 51 Tvangsmulkt (Ny) (Delegert til Rådmann) KF sin kommentar til endringene: Det er lagt til en del bestemmelser som grupperes under betegnelsen administrative sanksjoner. Bakgrunnen for endringene er at det er blitt mer og mer vanlig at særlover inneholder straffebestemmelser dersom loven blir brutt. I praksis blir straffebestemmelsene ikke fulgt opp, gjerne fordi det er for ressurskrevende. Det er derfor bestemt at andre sanskjoner enn straff vil tjene formålet bedre. Justisdepartementet har oppnevnt et utvalg som har jobbet med en stor gjennomgang. 403

404 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester (Ny og endret. Nytt fjerde avsnitt) (Delegert til Rådmann) 3-9 a Helse- og omsorgstjenester for barn plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven (Ny) (Delegert til Rådmann) KF sin kommentar til endringene: Bestemmelsen forplikter kommunen til å tilby sykehjemsplass eller tilsvarende dersom dette er den beste løsningen for pasienten. Kommunen skal videre fastsette en forskrift med kriterier for tildeling, og oppfølging av de som er på venteliste. Lov om Heimevernet [heimevernloven] (Slettet) Husbankloven 10 Innhenting og handsaming av personopplysningar i samband med tilskot og lån (Ny) (Delegert til Rådmann) 11 Kontroll av personopplysningar ved mistanke om utbetalingar på urettkome grunnlag (Ny) (Delegert til Rådmann) 12 Handsaming av personopplysningar for statistikk, analyse, forsking og retting av feil (Ny) (Delegert til Rådmann) Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv 5 Unntak på grunnlag av erververens stilling (Ny) (Delegert til Rådmann) 13 Frist for søknad om konsesjon (Ny) (Delegert til Rådmann) 18 Frist til å ordne forholdet når konsesjon ikke er gitt (Ny) (Delegert til Rådmann) Kommuneloven 32 Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse (Endret) 62 Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak (Endret) 70 Daglig leder (Ny) (Ligger hos kommunestyret selv) KF sin kommentar til endringene: I 32 tredje avsnitt er det kommet en presisering av møteoffentligheten. Et møte i et folkevalgt organ som antas å bli holdt for lukkede dører skal også kunngjøres. I 62 andre avsnitt og i 70 gis kommunestyret adgang til å bestemme om kommunerådet skal få delegeringsmyndighet. 70 er derfor nå lagt inn i reglementet. Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven) (Overskriften er endret) (Delegert til Rådmann) Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 2 Krav til krisesentertilbodet (Endret. Det er kommet en forskrift om fysisk sikkerhet ved krisesentre. 2 er hjemmel for forskriften) (Delegert til Rådmann) 404

405 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) 5 Programmets varighet (Ny) (Delegert til Rådmann) 6 Individuell plan (Ny) (Delegert til Rådmann) 14 Trekk i framtidige utbetalinger (Ny) (Delegert til Rådmann) 15 Uriktige opplysninger (Ny) (Delegert til Rådmann) Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) (Ny) Vi har lagt inn 2-1 Søknad fordi syvende avsnitt gir myndighet til å gi uttalelse. (Delegert til Rådmann) Lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) (Slettet) Ligningsloven ble erstattet av skatteforvaltningsloven fra 1. januar. ( selv på 15-2 og 15-4 og 8-3 Delegert til rådmann) Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar (Endret) (Ligger hos kommunestyret selv og Rådmann) KF sin kommentar til endringen: Her har vi lagt inn et forbud i tillegg til delegeringsadgang. Se forklaring i merknadsfeltet over lovteksten. Offentleglova. KF sin kommentar: Vi har blitt bedt om å ta en ny juridisk vurdering av myndigheten som ligger i bestemmelsene, og funnet at flere av paragrafene ikke hører hjemme i delegeringsreglementet. Vi har derfor gjort disse endringene: 4, 5, 7, 11-16, 18, 23-26, er enten definisjonsregler eller saksbehandlingsregler og blir fjernet fra reglementet. De paragrafene som gjenstår, og som kan delegeres er: 3, 6, 8 og 10. (Delegert til Rådmann) Det er gjort endringer i 6 og 8, gjeldende fra 28. april Endringene gjelder gjennomføring av Viderebruksdirektivet fra (Delegert til Rådmann) Opplæringslova Endringene tilsvarer de som er gjort i barnehageloven: Bestemmelser om spesialpedagogisk opplæring for barn under skolealder er fjernet. 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring (Endret) (Delegert til Rådmann) 2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen (Endret) (Delegert til Rådmann) 2-9 Ordensreglement og liknande (Slettet) 405

406 2-10 Bortvising (Slettet) 5-3 Sakkunnig vurdering (Ny) (Delegert til Rådmann) 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning (Ny) (Delegert til Rådmann) 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder (Slettet) 7-6 Skyss for barn under opplæringspliktig alder (Slettet) 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø (Delegert til Rådmann) 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid (Endret) 9A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (Endret) (Delegert til Rådmann) 9A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev (Endret) (Delegert til Rådmann) 9A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker (Endret) (Delegert til Rådmann) 9A-7 Det fysiske miljøet (Ny) (Delegert til Rådmann) 9A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg (Ny) (Delegert til Rådmann) 9A-10 Ordensreglement (Ny) (Delegert til Rådmann) 9A-11 Bortvising (Ny) (Delegert til Rådmann) 13-1 Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring (Endret) (Ligger hos kommunestyret selv og Delegert til Rådmann) KF sin kommentar til endringene: Forskrift til opplæringslova Mye av beslutningsmyndigheten og mange av oppgavene innenfor skolen ligger i forskrift til opplæringslova. Vi har derfor besluttet at den blir lagt inn i reglementet. (Delegert til Rådmann) Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 a Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste (Ny) (Delegert til Rådmann) 2-1 b Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten (Ny) (Delegert til Rådmann) 2-1 e Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester (Ny) (Delegert til Rådmann) I 4A-5, 6-1 og 6-4 har vi spesifisert at bestemmelsene ikke er en delegeringshjemmel, men en plikt for det enkelte helsepersonell. (Delegert til Rådmann) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 7-2 Behandling og virkning av regional planstrategi (Endret) (Delegert til Rådmann) Endring og oppheving av reguleringsplan (Endret. Se fjerde avsnitt) (Delegert til Rådmann) 14-5 Kostnader (Delegert til Rådmann) 14-6 Forskrift (Delegert til Rådmann) 15-1 Grunneierens rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel (Delegert til Rådmann) 16-2 Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan (Endret. Utvider myndigheten til kommunestyret) 19-1 Søknad om dispensasjon (Delegert til Rådmann) 19-2 Dispensasjonsvedtaket (Endret. Strammer inn kommunens avgjørelsesadgang) (Ligger hos kommunestyret selv, HUKA og Rådmann) 21-7 Tidsfrister med særskilte virkninger (Endret) (Delegert til Rådmann) 406

407 32-8a Overtredelsesgebyr for brudd på reglene om konsekvensutredninger (Ny) (Delegert til Rådmann) 32-9 Straff (Slettet) 33-1 Gebyr (Endret. Utvidet adgang til å fastsette innholdet i gebyret) (Ligger hos kommunestyret selv og Rådmann) Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova) (Ny) (Delegert til Rådmann) Psykisk helsevernloven 3-2 Vilkår for vedtak om tvungen observasjon (Endret. Styrker pasientens selvbestemmelsesrett.) 3-3 Vedtak om tvungent psykisk helsevern (Fjernet/Slettet. Kommunens avgjørelsesmyndighet til å klage på vedtak fjernes.) 3-3 a (i kraft ) Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern (Ny. Gir myndighet til å påklage) (Delegert til Rådmann) Sikkerhetsloven 5 a Varslingsplikt og myndighet til å fatte vedtak ved risiko for sikkerhetstruende virksomhet (Ny) (Delegert til Rådmann) 23 Autorisasjonsansvarlig og klareringsmyndighet (Endret) (Delegert til Rådmann) 29 a Varslingsplikt og myndighet til å fatte vedtak ved anskaffelser til kritisk infrastruktur (Ny) (Delegert til Rådmann) Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) 5-3 Fritak for forskuddstrekk og tilbakebetaling av innbetalt forskuddstrekk (Delegert til Rådmann) 5-12 Skattetrekkskonto (Delegert til Rådmann) 5-13b Pålegg om revisjon (Delegert til Rådmann) 5-13c Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale (Delegert til Rådmann) 5-14 Kontrollopplysninger fra tredjemann (Delegert til Rådmann) 5-15 Klage over pålegg (Delegert til Rådmann) 5-16 Tvangsmulkt (Delegert til Rådmann) 8-4 Deponering av skatt og trygdeavgift (Delegert til Rådmann) Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker 4 (Ligger hos kommunestyre selv) Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) 3 (Delegert til Rådmann 407

408 Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) 13 Tilsyn med røykeforbudet. (Delegert til Rådmann) KF sin kommentar til endringene: Någjeldende 13 (1) om tilsyn med røykeforbudet har tillagt kompetanse til kommunestyret som kan delegeres, og den må inn så lenge den gjelder. (Delegert til Rådmann) Smittevernloven 4-10 Informasjonsplikt og bistandsplikt for andre myndigheter (Endret) (Delegert til Rådmann) Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20 Bruk av vilkår (Delegert til Rådmann) 20 a Bruk av vilkår for personer under 30 år (Ny) (Delegert til Rådmann) KF sin kommentar til endringene: 20a er ny fra 1. januar og gir kommunen avgjørelsesmyndighet. Lov om tilskott til livssynssamfunn 3 (Ny) (Delegert til Rådmann) Lov om tomtefeste (Ny) Som bortfester har kommunen plikter i 5 og avgjørelsesmyndighet i 6 og 12. (Delegert til Rådmann) Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) (Ny) Som fordringshaver har kommunen myndighet i 7-1, 8-1, 10-1, 11-1, 12-1 og (Delegert til Rådmann) Lov om trudomssamfunn og ymist anna 20 (Delegert til Rådmann) Valgloven 9-2 Fastsetting av valgdag (Endret, Gir kommunestyret videre tidsramme for når vedtak kan treffes ) 9-5a Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen (Ny) 408

409 10-1 Valgstyrets godkjenning av forhåndsstemmegivning avgitt i stemmeseddelkonvolutt (Paragrafen er ikke ny, men ny i reglementet) (Delegert til Rådmann) KF sin kommentar til endringene: Det er gjort en endring i 9-2 om at kommunestyret kan beslutte at det skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Bestemmelsen om at kommunestyret trengte 1/3 flertall er fjernet. 9-5 a. Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen gir kommunene adgang til selv å vedta å ta i bruk en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet. Endret fra delegeringsforbud til delegeringsadgang. Ettersom det ikke står «selv», må det forutsettes at det her foreligger en delegeringsadgang, men at den ikke kan delegeres til et organ som ligger utenfor den enkelte kommunen (for eksempel et IKS), og ei heller overstyres av statlig organ. Lov om vasdragsreguleringer Alle paragrafene har fått ny hjelpetekst. Kommunen er lokal myndighet når det gjelder 7, 9 og 16. Disse bestemmelsene hører naturlig hjemme i delegeringsreglementet. Dere vil se en del andre paragrafer der også, til tross for at kommunen per i dag ikke har blitt delegert rollen som lokal myndighet. Se mer i teksten ved hver bestemmelse. (Delegert til Rådmann) 12 (Delegert til Rådmann) Lov om vegar 9 (Ny) (Ligger hos kommunestyret selv) 29 (Ny) (Delegert til Rådmann) Vegtrafikkloven 13 Krav til kjøretøyer og bruk av kjøretøyer. (Endret) KF sin kommentar til endringen: Kommunen kan velge å innføre lavutslippssone. Se 8. avsnitt i 13. Endringen ble gjort 3. juni

410 1. Abortloven 2. Adopsjonsloven 3. Akvakulturloven 4. Alkoholforskriften 5. Alkoholloven 6. Anskaffelsesloven 7. Arbeidsmiljøloven 8. Arkivlova 9. Barnehageloven 10. Barnelova 11. Barnevernloven 12. Beitelova 13. Brann- og eksplosjonsvernloven 14. Burettslagslova 15. Bustøttelova 16. Bygdeallmenningsloven 17. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 18. Diskrimineringsloven om etnisitet 19. Diskrimineringsloven om seksuell orientering 20. Domstolloven 21. Dyrehelsepersonelloven 22. Eierseksjonsloven 23. Eigedomsskattelova 24. Eldrerådslova 25. Energiloven 26. Film- og videogramlova 27. Finansavtaleloven 28. Finnmarksloven 29. Fiskerpensjonsloven 30. Fjellova 31. Flagging på kommunale bygninger 32. Folkebibliotekloven 33. Folkehelseloven 34. Folkeregisterloven 35. Folketrygdloven 36. Forpaktingslova 37. Forsikringsvirksomhetsloven 38. Forsinkelsesrenteloven 39. Forsøk i offentlig forvaltning 40. Forurensningsforskriften 41. Forurensningsloven 42. Forvaltningsloven 43. Friluftsloven 44. Friskolelova 45. Geodataloven 46. Gjeldsordningsloven 47. Grannegjerdelova 48. Grannelova 49. Gravferdsloven 50. Hanndyrloven 51. Havne- og farvannsloven 52. Helligdagsfredloven 53. Helse- og omsorgstjenesteloven 54. Helseberedskapsloven 55. Helsepersonelloven 56. Helseregisterloven 57. Helsetilsynsloven 58. Hundeloven 59. Husbankloven 60. Husleieloven 61. Inndelingslova 62. Interkommunale selskaper 410

411 63. Introduksjonsloven 64. Jordlova 65. Jordskiftelova 66. Kirkeloven 67. Kommunal forkjøpsrett til leiegårder 68. Kommuneloven 69. Konfliktrådsloven 70. Konsesjonsloven 71. Kosmetikklova 72. Krigspensjon for sivile 73. Krigspensjonering for militærpersoner 74. Krigsskadeerstatningsloven 75. Krigsskadestønadsloven 76. Krisesenterlova 77. Kulturlova 78. Kulturminneloven 79. Lakse- og innlandsfiskloven 80. Likestillingsloven 81. Luftfartsloven 82. Markaloven 83. Matloven 84. Matrikkellova 85. Merverdiavgiftskompensasjonsloven 86. Merverdiavgiftsloven 87. Miljøinformasjonsloven 88. Mineralloven 89. Motorferdselloven 90. Mållova 91. Naturmangfoldloven 92. Naturskadeloven 93. NAV-loven 94. Næringsberedskapsloven 95. Odelslova 96. Offentleglova 97. Opplæringslova 98. Opplæringslovforskriften 99. Oreigningslova 100. Panteloven 101. Partiloven 102. Pasient- og brukerrettighetsloven 103. Pasientjournalloven 104. Pasientskadeloven 105. Personopplysningsloven 106. Plan- og bygningsloven 107. Pliktavleveringslova 108. Politiloven 109. Psykisk helsevernloven 110. Regnskapsloven 111. Reindriftsloven 112. Rekvisisjonsloven 113. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne 114. Sameloven 115. Serveringsloven 116. Sikkerhetsloven 117. Sivilbeskyttelsesloven 118. Sjømannspensjonsloven 119. Skattebetalingsloven 120. Skatteforvaltningsloven 121. Skatteloven 122. Skjønnsprosessloven 123. Skogbrukslova 124. Smittevernloven 411

412 125. Småbåtloven 126. Sosialtjenesteloven 127. Spesialisthelsetjenesteloven 128. Sprøyteromsloven 129. Stadnamnlova 130. Statens Pensjonskasseloven 131. Statsbidrag til skytebaner 132. Stiftelsesloven 133. Straffeloven 134. Straffeprosessloven 135. Strålevernloven 136. Tilskott til livssynssamfunn 137. Tobakksskadeloven 138. Tomtefestelova 139. Trudomssamfunnslova 140. Tvangsfullbyrdelsesloven 141. Tvisteloven 142. Valgloven 143. Vannfallskonsesjonsloven 144. Vannressursloven 145. Vass- og avløpsanleggsloven 146. Vassdragsreguleringsloven 147. Veglova 148. Vegtrafikkloven 149. Viltloven 150. Voksenopplæringsloven 412

413 Controller - innkjøp / Økonomi Vår ref.: 2017/ /2017 Saksbehandler: Jørn Heiberg Arkiv: 200 Dato: Økonomirapportering - 2. tertial 2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 17/47 Formannskapet / Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Tertialrapport 2. tertial Rådmannens forslag til innstilling Rådmannens forslag til innstilling: Behandling Formannskapet : Forslag fra AP og SV v/espen A. Kristiansen: - Rådmannen utarbeider prognoser for kommunens økonomiske utvikling for budsjettåret 2017 frem til kommunestyrets møte. - Rådmannen får i oppdrag å fast utarbeide prognoser ved rapportering av tertialrapporter også for fremtiden. Forsalget fra AP og SV ble enstemmig vedtatt Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Tertialrapport 2. tertial 2017 tas til etterretning. Det gjennomføres budsjettendring i budsjettskjema 1 B slik: Anslaget for premieavvik hensyntatt amortisering av tidligere års premieavvik, reduseres med kr 5,3 mill, fra kr 8,3 mill til kr 3,0 mill. Driftsrammene reduseres tilsvarende i henhold til fordelingen vist i tabellen nedenfor. Sektor/enhet Redusert reguleringspremie 413

414 1 RÅDMANN/SEKTOR STAB-STØTTE STØTTEFUNKSJONER 70 POLITISK VIRKSOMHET 51 KONTROLLUTVALG 15 LÆRLINGER 4 2 SEKTOR OPPVEKST SEKTOR HELSE OG VELFERD SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING VANN OG AVLØP 109 Totalsum Tall i tusen kroner. - Rådmannen utarbeider prognoser for kommunens økonomiske utvikling for budsjettåret 2017 frem til kommunestyrets møte. - Rådmannen får i oppdrag å fast utarbeide prognoser ved rapportering av tertialrapporter også for fremtiden. Tertialrapport 2. tertial 2017 tas til etterretning. Det gjennomføres budsjettendring i budsjettskjema 1 B slik: Anslaget for premieavvik hensyntatt amortisering av tidligere års premieavvik, reduseres med kr 5,3 mill, fra kr 8,3 mill til kr 3,0 mill. Driftsrammene reduseres tilsvarende i henhold til fordelingen vist i tabellen nedenfor. Sektor/enhet Redusert reguleringspremie 1 RÅDMANN/SEKTOR STAB-STØTTE STØTTEFUNKSJONER 70 POLITISK VIRKSOMHET 51 KONTROLLUTVALG 15 LÆRLINGER 4 2 SEKTOR OPPVEKST SEKTOR HELSE OG VELFERD SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING VANN OG AVLØP 109 Totalsum Tall i tusen kroner. Bakgrunn Det vises til Åmot kommunes budsjett og økonomiplan vedtatt av kommunestyret i møte 14. desember Formannskapet skal avgi innstilling til kommunestyret for tertialrapportering. Vurderinger I andre tertial har det lykkes å yte de tjenestene innbyggerne forventer. Ved utgangen av 1. tertial ble det varslet merforbruk målt i forhold til vedtatt budsjett på flere områder. Rådmannen presiserte i meldinger til alle ledere og tillitsvalgte at det ville være nødvendig å iverksette tiltak for å redusere utgifter og øke inntekter, samt ha fokus på tiltak som kan redusere sykefravær. Ved utgangen av 2. tertial kan det konstateres at dette har gitt effekt. Spesielle forhold er nærmere omtalt i rapporten. 414

415 Etter at regnskapet for 2016 ble avsluttet har det vist seg at inntektsført refusjon 2016 knyttet til ressurskrevende tjenester utgjør et beløp som er ca kr 2,0 mill. høyere enn det endelige kravet, slik det ble rapportert i 1. tertial. Avviket vil ha negativ innvirkning på regnskapet for I budsjett 2017 er det forventet en inntekt på ca kr 24,0 mill. Foreløpige opplysninger fra sektor Helse og velferd tilsier en svikt i dette anslaget. Dersom refusjonen for 2017 vil komme til å ligge på samme nivå som for 2016 vil dette bety en svikt i fht budsjett på ca kr 2,5 mill. Ved utgangen av 2. tertial er det ikke bosatt nye flyktninger. Tjenesten er tilpasset slik det er beskrevet i rapporten. I budsjettbehandlingen legger Rådmannen til grunn de prognosene som utarbeides av KS på bakgrunn av hvert års statsbudsjett ved budsjettering av skatteinntekter og rammeoverføringer. Sist oppdaterte prognose fra KS (07. august 2017) gir en indikasjon på at skatteinntektene totalt sett kan bli noe høyere enn forventet, anslagsvis kr 1,5 mill. Skattetallene som er gitt pr august 2017 gir en indikasjon på en forventet årsvekst målt i fht 2016 på 3,1 %. Dersom denne forventningen innfris vil det bety en merinntekt i forhold til budsjettet på et beløp i størrelsesorden kr 3,5 mill for Det er knyttet usikkerhet til disse anslagene, og Rådmannen vil derfor ikke foreslå budsjettendring. Det er fremlagt nye prognoser fra KLP for beregning av premieavvik 2017 (15. september 2017). Disse prognosene tilsier at inntektsanslaget for premieavvik i budsjettet er ca kr 5,3 mill. for høyt, hensyntatt amortisering av tidligere års premieavvik. Motsvarende er det varslet at reguleringspremien for 2017 vil bli tilsvarende lavere, noe som vil innebære lavere kostnader for enhetene. Rådmannen vil foreslå at effekten av dette anslaget innarbeides som budsjettendring. Konklusjon Tiltak som ble iverksatt på bakgrunn av den økonomiske situasjonen etter 2. tertial har hatt effekt. Rådmannen foreslår at tertialrapporten og de vurderingenes som er beskrevet der tas til etterretning. 415

416 Tertialrapport for Åmot kommune 2. tertial 2017 Rådmannens forslag til innstilling 416

417 Innhold Vedtak BUDSJETTSKJEMA 1A 3 BUDSJETTSKJEMA 1B 4 BUDSJETTSKJEMA 2A 4 BUDSJETTSKJEMA 2B 5 Innledning 10 Støttefunksjoner 12 Rådmann/Sektor Stab-støtte 14 Sektor Oppvekst 16 Sektor Helse og velferd 18 Sektor Samfunnsutvikling 21 Investeringer 24 Finansrapport ihht Reglement for finansforvaltning pr Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 417

418 Vedtak Drift Budsjettskjema 1A og 1B vedtas med følgende hovedtall: BUDSJETTSKJEMA 1A Budsjett Økonomiplan Rev budsjett Regnskap (Tall i kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skjønnsmidler Inntektsutjevning Distriktstilskudd Eiendomsskatt - næring, verker og bruk Eiendomsskatt - bolig og fritidseiendommer Konsesjonskraftsalg Konsesjonsavgift og naturressursskatt Integreringstilskudd flyktninger Rentekompensasjon skole Rentekompensasjon omsorg Rentekompensasjon gr skolereformen SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Avkastning finansielle instrumenter Utbytte Renteutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter lån NETTO RENTE OG AVDRAGSUTGIFTER SUM FØR FOND Inndekning el bruk av tidligere underskudd el overskudd Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til næringsfond Avsetning til andre bundne fond Bruk av næringsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av andre bundne fond Overføring investeringsregnskapet NETTO DISPOSISJONER TIL FORDELING DRIFT Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 3 418

419 BUDSJETTSKJEMA 1B Budsjett Økonomiplan Rev budsjett Regnskap (tall i kr) Rådmann med stab Premieavvik IKT - SÅTE og egen drift Politisk virksomhet Kontrollutvalget Kirken i Åmot Lønnsjustering Lærlinger SEKTOR OPPVEKST SEKTOR HELSE OG VELFERD SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING VANN OG AVLØP SUM FORDELT TIL DRIFTSRAMMER BALANSE Investeringer Budsjettskjema 2A og 2B vedtas med følgende hovedtall: BUDSJETTSKJEMA 2A Budsjett Økonomiplan Rev budsjett Regnskap (Tall i kr) Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Salg av aksjer Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Ref kommuner/fylke/private Bruk av fond Sum ekstern finansiering Andre overføringer fra drift Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 419

420 BUDSJETTSKJEMA 2B Sum investeringer Herav lån fond/tilskudd driftsm/mva KLP Egenkapitalinnskudd Bruk av fond Brann og redning - ny brann-/mannskapsbil Lån Driftsm/mva IKT infrastruktur Lån Driftsm/mva IKT infrastruktur SÅTE Lån Driftsm/mva Interne tjenester - ENØK fase Lån Driftsm/mva Interne tjenester - HMS-tiltak - ventilasjon Trollhaugen Lån Driftsm/mva Interne tjenester - Ombygging av fyringsoljeanlegg til biooljedrift Lån Driftsm/mva Interne tjenester Prosjektering rehabilitering terapibasseng Ryslingmoen Lån Driftsm/mva Interne tjenester - Sikkerhetsgjerde Rena skole Lån Driftsm/mva Interne tjenester - Åmot kulturhus - overvannsledning Lån Driftsm/mva Kirken i Åmot - Automatisk brannvarsling kirkene i Åmot Lån Driftsm/mva Ref til satsingsområde og mål Område 3, hovedmål 5 Område 1, hovedmål 1 Område 1, hovedmål 1 Område 3, hovedmål 5 Område 3, hovedmål 1 Område 3, hovedmål 5 Område 3, hovedmål 4 Område 3, hovedmål 2 Område 3, hovedmål 5 Område 3, hovedmål 1 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 5 420

421 Sektor Helse og Velferd - Velferdsteknologi Lån Driftsm/mva Teknisk drift - Asfaltering parkering på Engvold Lån Driftsm/mva Teknisk drift - Bjørkeveien i Osen Lån Driftsm/mva Teknisk drift - Gatelys utskifting armatur Lån Driftsm/mva Teknisk drift - Toalettanlegg Prestsjøen Lån Driftsm/mva Teknisk drift/vann og avløp - kjøp lastebil Lån Driftsm/mva Vann og avløp - Avløp Grinihagen Lån Driftsm/mva Vann og avløp - Haugedalen ledning/pumper Lån Driftsm/mva Vann og avløp - Redskapshus Lån Driftsm/mva Vann og avløp - VA Lappland - forprosjekt Lån Driftsm/mva Vann og avløp - VA Storveien Lån Driftsm/mva Ref til satsingsområde og mål Område 3, hovedmål 1 Område 1, delmål 4 Område 1, hovedmål 1 Område 3, hovedmål 5 Område 1, hovedmål 1 Område 3, delmål 1 Område 3, hovedmål 5 Område 3, hovedmål 5 Område 3, delmål 1 Område 3, hovedmål 5 Område 3, hovedmål 5 6 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 421

422 3. Kommuneplanens samfunnsdel Handlingsprogram til kommuneplanens samfunnsdel for perioden vedtas slik det er tatt inn i budsjettdokumentet. 4. Betalingssatser 2017 Betalingssatser vedtas slik de fremgår av vedleggene til budsjettdokumentet. 5. Eiendomsskatt 2017 For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt på faste eiendommer i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang, det vil si, innenfor vedtatte eiendomsskattegrenser, samt på verk og bruk i hele kommunen, jf. eiendomsskattelovens 3 første ledd bokstav e. Gjeldende takster skal benyttes for utskriving av eiendomsskatt også i Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2017 er 7,0 promille, jf. eiendomsskattelovens 11 første ledd. Differensiert skattesats for eiendommer med selvstendig boenhet for skatteåret 2017 er 5,5 promille, jf. eiendomsskattelovens 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger. Alle selvstendige boenheter skal ha et bunnfradrag på NOK som trekkes fra i takstgrunnlaget, jfr. eiendomsskattelovens 11 andre ledd. Eiendomsskatten blir skrevet ut i 3 terminer, jfr. eiendomsskattelovens 25 første ledd. 6. Låneopptak Det søkes gjennomført et låneopptak på inntil kr for å finansiere vedtatte investeringer i Status 2. tertial Ikke gjennomført 7. Startlån Åmot kommune søker et låneopptak på kr i Husbanken, som kan lånes ut videre til innbyggere. Status 2. tertial Gjennomført i 1. tertial. Det er i tillegg gjort vedtak i i sak 17/15 om å utvide låneramma med 9 mill. Status 2. tertial Gjennomført. 8. Ubrukte investeringsmidler 2016 Det vedtas å overføre ubrukte midler i investeringsregnskapet for 2016 til bruk i 2017 for vedtatte, igangsatte og ikke igangsatte prosjekter. Status 2. tertial Gjennomført i 1. tertial. 9. ønsker å holde fokus på det forebyggende arbeidet innenfor helsesektoren og foreslår følgende Opprettholde fysioterapistillingen nr. 2. Finansiering «Samhandlingsreform-fondet». Status 2. tertial Gjennomført i 1. tertial 10. Varmmatproduksjon Rådmannen gis i oppdrag å utrede muligheten for å gjenåpne kjøkkenet på Ryslingmoen for varmmatproduksjon. Status 2 tertial Utredning av varmmatproduksjon ses i sammenheng med prosjekt «Matglede i Åmot». Politisk behandlet i 2.tertial. Saken fremmes for ny politisk behandling våren Innlede samarbeid med Bardu og Målselv kommuner om et samarbeidsprosjekt for å få forsvarsansatte som allerede bor i kommunen til å melde flytting - Prosjektet aktiviseres når rådmannen vurderer at det er mulig å engasjere nødvendig kompetanse - Prosjektet går inntil 2 år og finansieres med inntil kr per år over disposisjonsfondet. Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 7 422

423 - Prosjektet organiseres under rådmannen (evt Samfunnsutvikling) og rapporterer fremdrift til formannskapet. Status 2 tertial Det er gjennomført møte med Skatt Øst vedr. bostedsregistrering av forsvarsansatte. Klage er sendt Forsvarsbygg samt Skatt Øst. Forsvarsdepartementet og Skattedirektoratet er instanser for videre klagehåndtering. Arbeidet fortsetter i dialog med Målselv og Bardu. 12. Finansieringen av FoU-prosjektet «Kultur for læring» Finansieringen av FoU-prosjektet «Kultur for læring» på kr for 2017 dekkes av disposisjonsfondet. Hovedutvalget for oppvekst og kultur får utvidet sitt mandat i ytterligere to år (til utgangen av 2018) til å disponere/tildele resterende beløp på kr i «skolefondet»/skolemillionen i henhold til tidligere vedtatte kriterier. Status 2. tertial Arbeidet med analyser av kartleggingsresultater er i gang. Fra 2. halvår deltar også barnehagene i prosjektet. 13. Skolefrukt Innføre gratis frukt til barneskolen - Dekkes av disposisjonsfond Status 2. tertial Ikke gjennomført. Vil bli startet opp etter høstferien. 14. Baldakin/balkong Reparere lekkasjer og sette opp søyler på baldakin/balkong v/ inngangsparti på Rena kulturhus ca ,- Finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Status 2. tertial - Planleggingen er startet opp, men tiltaket er satt på vent og er et tiltak som rådmannen foreslår utsatt. 15. Overføring fra disposisjonsfondet til næringsfondet Det overføres ,- kroner fra disposisjonsfondet til næringsfondet. Status 2. tertial Ikke gjennomført 16. Opprettelse/styrking av NÆRVÆRSPROSJEKT Rådmannen får i oppdrag å presentere en prosjektskisse for systematisk innsats med mål om å øke nærvær i stillinger i Åmot kommune. Skissen skal beskrive en prosjektplan som inneholder: - arbeidssystematikk med innsatsområder - organisering hvor formannskap eller administrasjonsutvalget som styringsgruppe eller rapporteringsorgan diskuteres - finansiering av prosjektet synliggjøres i forhold til kostnadsramme og finansieringsmåter. Saken presenteres for kommunestyremøte i februar Status 2. tertial - Saken ble fulgt opp med nytt vedtak i mars Hedmark revisjon har på oppdrag fra Kontrollutvalget foretatt en forvaltningsrevisjon av sykefraværet i sektor Helse og Velferd. Rapporten blir behandlet i kontrollutvalget i september. Sykefraværet blir for øvrig overvåket og rapportert på hver måned i tråd med Åmot kommune sine rutiner. Alle ledere i kommunen har i løpet av andre tertial fått opplæring i bruk av rapport fra VISMA HRM som gir dem informasjon og oversikt over alle kostnader og refusjoner forbundet med det enkelte sykefravær. 17. Vedsentralen Arbeidet med videreutvikling og flytting av vedsentralen får en tidsfrist ut ønsker rapport i siste møte før sommeren Status 2. tertial Flytting av vedsentralen til Kappahallen er behandlet politisk i 2. tertial. 8 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 423

424 vedtok å etablere ny vedsentral i Kappahallen som investeringstiltak. Vedtaket innebærer at drift i ny vedsentral i Kappahallen skal start opp 1. januar Enhet for Interne tjenester har startet prosjektering i samråd med sektor Helse og Velferd og brukerne. 18. Bredbånd Rådmannen får i oppdrag å sette i gang arbeid med å skaffe seg rede på hvor stor dekningsgraden av høyhastighets bredbånd er i kommunen, derigjennom hvilke områder av kommunen som er spesielt dårlige. Deretter må det legges en plan for hvordan dekningsgraden skal forbedres, bl.a. ved å involvere Eidsiva og deretter søke om statlige midler. Status 2. tertial Totalt er det sendt inn fire søknader fra Åmot kommune til NKOM (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), der en av disse er i samarbeid med Trysil, som det per ikke er kommet svar på. I tillegg er det påstartet en utarbeidelse av en plan for videre utbygging av bredbåndstilbudet i Åmot. 19. Budsjettprosessen - budsjett 2018 Prosessen skal starte i løpet av 1. tertial, for at nødvendige utredningsprosesser skal komme i gang i tide. Ungdomsrådet skal innbys til å holde innlegg i kommunestyret minimum 1 gang pr år. Status 2. tertial Prosessen pågår. 20. Handlingsplan for bekjempelse og forebygging av barnefattigdom Rådmannen gis i oppdrag å legge fram en sak for kommunestyret innen utgangen av 1. tertial 2017 som inneholder en oppfølging av sak : Handlingsplan for bekjempelse og forebygging av barnefattigdom. Saken skal bl.a. inneholde: - Hvordan jobbes det med de ulike tiltak? - Hvilke tiltak søkes det statlige midler til for 2017? - Er det tiltak som vurderes såpass viktige at de bør forsøkes lagt inn i revidert budsjett ved 1. tertial? Status 2. tertial Arbeidet er påbegynt 21. Budsjettskjemaene endres slik at de blir i overenstemmelse med de vedtak som er fattet i møtet Status 2. tertial Gjennomført Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 9 424

425 Innledning Regnskapstallene pr 31. august 2017 som rapporteres i tertialrapporten ble tatt ut fra økonomisystemet den 08. september Det er en forventning om at tertialrapporten skal fremlegges til politisk behandling så snart som mulig etter at tertialet er avsluttet, og administrasjonen har hatt kort tid til å bearbeide tallene. Det vil være noe etterslep i bokføringen av øvrige driftsutgifter. Lønnsutgiftene er fullstendige pr 2. tertial, og løpende faktureringsrutiner er i all hovedsak gjennomført. Det er noe etterslep i inntektsføringen av refusjoner og tilskudd. Forbruk i prosent (kolonne i tabellene) viser hva som er forbrukt eller opptjent pr 31. august, målt i forhold til vedtatt budsjett for hele året. De fleste kostnader påløper jevnt gjennom året, noe som tilsier at forbruk i % skal utgjøre ved utgangen av 2. tertial. Vesentlige avvik i forhold til dette er kommentert under hver sektor/enhet. I andre tertial har det lykkes å yte de tjenestene innbyggerne forventer. Ved utgangen av 1. tertial ble det varslet merforbruk målt i forhold til vedtatt budsjett på flere områder. Rådmannen presiserte i meldinger til alle ledere og tillitsvalgte at det ville være nødvendig å iverksette tiltak for å redusere utgifter og øke inntekter, samt ha fokus på tiltak som kan redusere sykefravær. Ved utgangen av 2. tertial kan det konstateres at dette har gitt effekt. Spesielle forhold er nærmere omtalt i rapporten. Etter at regnskapet for 2016 ble avsluttet har det vist seg at inntektsført refusjon 2016 knyttet til ressurskrevende tjenester utgjør et beløp som er ca kr 2,0 mill. høyere enn det endelige kravet. Avviket vil ha negativ innvirkning på regnskapet for I budsjett 2017 er det forventet en inntekt på ca kr 24,0 mill. Foreløpige opplysninger fra sektor Helse og velferd tilsier en svikt i dette anslaget. Dersom refusjonen for 2017 vil komme til å ligge på samme nivå som for 2016 vil dette bety en svikt i fht budsjett på ca kr 2,5 mill. Sist oppdaterte prognose fra KS (07. august 2017) gir en indikasjon på at skatteinntektene kan bli noe høyere enn forventet. Det er fremlagt nye prognoser for beregning av premieavvik som tilsier at inntektsanslaget i budsjettet for 2017 er for høyt. Motsvarende er det varselet at reguleringspremien for 2017 vil bli tilsvarende lavere. Det gjennomsnittlige sykefraværet på kommunenivå per 1. halvår 2017 er på 9,4 %. Sykefraværet i Åmot kommune har økt med 2 % gjennom 1. halvår målt mot Det er igangsatt flere tiltak som på sikt forventes å skulle ha effekt. Det anses som realistisk å kunne redusere sykefraværet slik at dette bør kunne ligge rundt 8 % ved årsskiftet. Den 13. juli kom NRK Sommertoget til Åmot og Rena. Da toget kjørte inn på perrongen hadde forberedelsene pågått et halvt år. Mottakelsen av NRK Sommertoget gikk bokstavelig talt på skinner, og besøket vakte stor begeistring i lokalmiljøet. Prosjektet «Sommertoget» gav Åmot mye verdifull og god omtale både i lokale og riksdekkende medier. Sommertoget var en arena der Åmots tilknytning til birkebeinerhistorien og Birkebeinerriket ble kommunisert ut i nasjonale media. Gjennomføringen av Sommertoget og tilknyttede arrangementer viste godt samarbeid mellom næringsliv, lag og foreninger samt kommunen og den enkelte innbyggeren og vakte stor begeistring. Gode seertall viste at dette gav god synlighet noe som er svært viktig for bolyst- og attraktivitetsarbeidet. Birkebeinerrittet ble også brukt som arena for å markedsføre Åmot som et godt bosted og som attraktiv hyttekommune gjennom å markedsføre Birkebeinerriket med fortrinn som f.eks. tidlig snø. For å kartlegge ambisjoner og potensial i forhold til Birkebeinerriket hos bedriftene innen reiseliv i kommunen er det startet opp en forstudie. Når det gjelder tilflytting har aktiviteten i 2. tertial hatt fokus på målgruppene studenter og forsvarsansatte med velkomstarrangement og tilbud om ipad ved flytting til kommunen. Det er arbeidet med å løfte frem gode bomiljøer i kommunen som et ledd i attraktivitets- og bolystarbeidet. Samt at kommunen er tildelt 10 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 425

426 midler fra fylkeskommunen for å fortsette arbeidet med arrangementer som en arena for inkludering av målgrupper som f.eks. studenter og forsvarsansatte. I andre tertial ble det søkt om midler til utbygging av bredbånd til fire områder fra NKOM og Fylkeskommunen. Arbeidet med bredbånd pågår kontinuerlig og har i andre tertial inneholdt dialog med leverandører og innbyggere. Det er også arbeidet med et prosjekt i forbindelse med utvikling av Høgskolen, der et kommunalt eid aksjeselskap, Arena Rena AS, nå er etablert som et virkemiddel for fortsatt utvikling. For å utvikle Åmot Vestfjell har det i 2. tertial vært fokus på dialog med, og mobilisering av grunneiere i Engulvsfjellia. En arbeidsgruppe arbeider med vedtekter som skal skape grunnlag for etablering av et nytt grunneierlag. har behandlet og vedtatt blant annet disse sakene i tidsrommet PS 17/6 Kommunedelplan for kultur, idrett og fysisk aktivitet sluttbehandling PS 17/7 Høringsuttalelse fra Åmot kommune - handlingsprogram for fylkesveger (23) PS 17/11 Sluttbehandling - kommunal planstrategi for Åmot kommune PS 17/12 Arbeidsgiverstrategi i Åmot kommune PS 17/13 Opprettelse og styrking av nærværsfaktorer PS 17/21 Fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF Høring idefaserapport 2017 PS 17/22 Utbygging av høgskoleområdet på Rena orientering PS 17/23 NRK Sommeråpent 2017 «Sommertoget minutt for minutt» - finansiering PS 17/27 Reguleringsplan for Digeråsen hytteområde felt H1 2. gangs behandling PS 17/31 Finansiering av videreføring av flyttekampanje for studenter og forsvarsansatte PS 17/38 Eiendomsskatt i Åmot kommune Rena, 02. oktober 2017 Randi Dørum Rådmann Jørn Heiberg Økonomisjef Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune

427 Støttefunksjoner Sektor/enhet Regnskap 2. tertial Revidert budsjett 2017 Forbruk i % Regnskap 2016 Regnskap STØTTEFUNKSJONER % PREMIEAVVIK % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER - - 0% SÅTE IKT % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % POLITISK VIRKSOMHET % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % KONTROLLUTVALG % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % KIRKEN I ÅMOT % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % LÆRLINGER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % Premieavvik KOMMENTARER TIL DRIFT I vedtatt budsjett for 2017 er det lagt til grunn at positivt premieavvik vil utgjøre kr 8,290 mill. Dette baserer seg på prognoser fra KLP og SPK som ble gitt høsten I april 2017 ble det fremlagt nye prognoser som viser at det positive premieavviket vil utgjøre kr 6,762 mill. etter at det er tatt hensyn til effekten av fremtidig amortisering. De siste prognosene fra KLP tilsier at premieavviket vil bli ca kr 5,3 mill lavere enn budsjettert, men samtidig vil reguleringspremien (kostnad) også bli omtrent tilsvarende lavere. SÅTE IKT KOMMENTARER TIL DRIFT I henhold til budsjett. 12 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 427

428 Politisk virksomhet KOMMENTARER TIL DRIFT Overforbruk skyldes i hovedsak konsulenttjenester som utgjør kr i 2. tertial. Kr hittil i år. Kontrollutvalg og Kontrollutvalgssekretariat KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. Kirken i Åmot KOMMENTARER TIL DRIFT Merforbruket skyldes utgifter til nytt tak kapellet på Rena, for øvrig drift i henhold til budsjett. Lærlinger KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune

429 Rådmann/Sektor Stab-støtte Sektor/enhet Regnskap 2. tertial Revidert budsjett 2017 Forbruk i % Regnskap 2016 Regnskap RÅDMANN/SEKTOR STAB-STØTTE % FELLESTJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET HR OG LØNN % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ØKONOMI % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR INTERNE TJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % Fellestjenester KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. I forhold til øvrige driftsutgifter er en del kontingenter og abonnementer betalt for hele 2017, og tilsagn om tilskudd er ikke bokført. Enhet HR og lønn KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. Økonomi KOMMENTARER TIL DRIFT Merforbruk knyttet til øvrige driftsutgifter har sammenheng med at kostnader knyttet til ulike driftsavtaler, abonnement mv. forskuddsbetales. Det har i tillegg vært nødvendig å kjøpe flere tjenester enn planlagt fra andre kommuner i 2. tertial. Dette skyldes sykefravær, og vil utløse noe merforbruk. En stor del av enhetens driftsinntekter avregnes ved utgangen av året. 14 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 429

430 Enhet for interne tjenester KOMMENTARER TIL DRIFT Det har vært havari på bygningsteknisk anlegg og tilsynspålegg. Dette er resultatet av manglende vedlikeholdsbevilgning over mange år og forholdsmessig reduksjon i bevilgninger til Løpende drift - ref Norsk Standard 3454 (dvs lovpålagte oppgaver / -kontroller, utskifting av viktige tekniske driftskomponenter, etc). Etter flere tilsyn (deriblant fra Mattilsynet), har det iht krav i lov og forskrift blitt etterlyst en faktisk vedlikeholdsplan med bevilgede penger. Flere tekniske havari, og flere pålegg fra tilsyn må forventes. Selv om det er svært stramt ligger Enhet for interne tjenester innenfor budsjett pr 2. tertial, men kostnader for ovennevnte vil påløpe i år. Det tas også forbehold om energiforbruket resten av året. Enheten har kuttet tiltak løpende for å finansiere enkelttiltak i henhold til avvik på tilsyn. Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune

431 Sektor Oppvekst Sektor/enhet Regnskap 2. tertial Revidert budsjett 2017 Forbruk i % Regnskap 2016 Regnskap SEKTOR OPPVEKST % FELLESTJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR SKYSSVEIEN BARNEHAGE % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR TROLLHAUGEN BARNEHAGE % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR BIRKEBEINEREN BARNEHAGE % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR RENA SKOLE % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR ÅMOT UNGDOMSSKOLE % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR OSEN OPPVEKSTSENTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR DESET OPPVEKSTSENTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % Fellestjenester KOMMENTARER TIL DRIFT Drift samlet i henhold til budsjett. Det er i utgangspunktet budsjettert med for lav kostnad i forhold til gjesteelever i andre kommuner samt skoleskyss, disse merkostnadene vil bli forsøkt dekt innen egen sektor. På grunn av sykemelding er det brukt mindre i lønnsutgifter enn det som har vært forventet for perioden. Merforbruket på øvrige driftsutgifter skyldes økte kostnader ved transport i forbindelse med svømming i 16 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 431

432 Rena leir. Det er forventet at kostnadene vil bli redusert for skoleåret 2017/2018. Det er ikke mottatt fullstendig refusjon for gjesteelever. Skyssveien barnehage KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. Trollhaugen barnehage KOMMENTARER TIL DRIFT Det har vært merforbruk på lønn og sosiale utgifter på grunn av høyt sykefravær og forskuttering av lønn til leder av Utdanningsforbundet i Åmot. Øvrige driftsutgifter har vært minimal, men det forventes at det i løpet av høsten vil være behov for noen investeringer. Birkebeineren barnehage KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. Rena skole KOMMENTARER TIL DRIFT Overforbruket ved enheten skyldes primært opplæring av flyktninger og norsk2-undervisning, samt oppfølging av regjeringens tidlig innsatsstyrking for 1-4.trinn. På grunn av noe lavere antall barn i SFO er inntektene svakere enn forventet. Det er ikke lavt nok antall barn til at man kan redusere bemanningen. For å komme i mål i 2017 er det satt inn tiltak, samt at det forventes økte refusjoner på gjesteelever og refusjon for tidlig innsats. Åmot ungdomsskole KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold budsjett. Noe mindre inntekt i kantina enn budsjettert, men utgiftene har gått ned tilsvarende. Bruker kun 65 % stilling i kantina på nåværende tidspunkt. Bruker kun 70 % stilling på merkantil. Her er en besparelse på 43 % fagarbeiderstilling. Osen oppvekstsenter KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett. Deset oppvekstsenter KOMMENTARER TIL DRIFT Det har vært et overforbruk på lønn i 2. tertial. Årsaken til dette er kostnader i forbindelse med sykefravær. Annet forbruk ligger godt innenfor det som det er budsjettert med i løpet av året. Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune

433 Sektor Helse og velferd Sektor/enhet Regnskap 2. tertial Revidert budsjett 2017 Forbruk i % Regnskap 2016 Regnskap SEKTOR HELSE OG VELFERD % FELLESTJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR DEMENSOMSORG % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR SPESIALISERTE HELSE OG VELFERDSTJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR HELSE OG VELFERDSTJENESTER I HJEMMET % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % Fellestjenester KOMMENTARER TIL DRIFT Sektoren har merforbruk som varslet ved tidligere rapporteringer. Merforbruk er vesentlig innenfor psykisk helse/rus og barnevern. I tillegg er det vesentlig merforbruk innenfor overtid og vikarbyrå i noen tjenesteområder. Tilsetting av høyskoleutdannede er fortsatt utfordrende, likeledes tilgangen på faglærte vikarer. Det er i løpet av 2. tertial iverksatt ulike tiltak for å unngå ytterligere merforbruk, samt søke å redusere forbruket. Bruk av vikarbyrå reduseres i tråd med tilsettinger i ulike tjenesteområder. Det skal unngås innleie ved fravær, tilsettinger skal vurderes, vikarbyrå skal opphøre innenfor tjenesteområder knyttet til institusjonstjenester og hjemmetjenester, samt unngå bruk av overtid. Dette skal vurderes opp mot forsvarlighet, helse og sikkerhet. Alt innkjøp vurderes kontinuerlig. Det er gjennomført tilsyn ved Deset-tunet. Resultat fra Fylkesmannen er ingen avvik. Det er varslet tilsyn ved Karroa bofellesskap, hvor tilsyn gjennomføres medio oktober. Det er tilsatt enhetsleder for tjenester i hjemmet. Reduserte inntekter Sektoren lykkes med å dreie tjenester over fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, noe som gjenspeiles i ledige langtidsplasser i institusjoner, samt at det er ledig kapasitet ved dagavdelinger. Ressurskrevende tjenester I forbindelse med revisjon av regnskapet for 2016 ble det estimerte kravet redusert med kr 2,1 mill. Dette med bakgrunn i endret praksis/tolkning av regelverket. 18 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 433

434 Refusjoner er fordelt ut på de ulike tjenesteområder, ut fra fordeling. I budsjett var det estimert refusjon på 24 mill, mottatt refusjon er 21,5 mill. Kompetansehevende tiltak/utdanning Gjennomføres via mottatte kompetansehevende midler fra fylkesmannen. Det prioriteres interne kurs fremfor ekstern kursdeltakelse. Nevnes spesifikt videreutdanning i nasjonal barnevernledelse som ekstern kompetansehevende utdanning. Forvaltningsrevisjon Gjennomført i 2. tertial opp mot sykefravær. Resultater av forvaltningsrevisjon ferdigstilles høsten Sektoren har løpende tiltak for å redusere sykefravær, og arbeidet viser resultater. Sykefraværet har gått ned fra ca 10,5 % i 1. tertial til 7,5 % i 2. tertial. Enhet for demensomsorg KOMMENTARER TIL DRIFT Totalt sett er enheten i balanse. Deset-tunet Beleggsprosent i 2. tertial 89,7 %. Vesentlig bruk av overtid og vikarbyrå. Bruk av vikarbyrå er avsluttet i siste del av 2. tertial. Ryslingmoen 3. etg Beleggsprosent i 2. tertial 88,2 %. Vesentlig bruk av overtid. Sans Soucci Ledig kapasitet i 2. tertial. Påbegynt oppgradering av uteareal. Enhet for spesialiserte helse og velferdstjenester KOMMENTARER TIL DRIFT Det er totalt sett et merforbruk i enheten pr 2. tertial, som varslet i 1. tertial. Avdeling for psykisk helse og rus Kjøpt tjenester fra private aktører for kr 2,6 mill. Det forventes ytterligere overforbruk ut året. Barnevern Overforbruk knyttet til innleide konsulenter grunnet vakante stillinger og permisjoner. Utfordringer med å få tilsatt relevant personell. Kostnader til fosterhjem og utredninger har overforbruk, og vil vedvare ut året som tidligere meldt. Ryslingmoen 2. etg Drift i henhold til budsjett. 1 «døgnbot» fra sykehuset innlandet. Beleggsprosent korttidsavdeling er 68,2 %, og langtidsavdeling er 91,2 %. Dagavdeling Ryslingmoen Noe ledig kapasitet. Legevakt Utredning av legevakt pågår. Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune

435 Enhet for helse og velferdstjenester i hjemmet KOMMENTARER TIL DRIFT Det er totalt sett et merforbruk i enheten pr 2. tertial. Flyktningtjenesten Det er ikke bosatt flyktninger innen utgangen av 2. tertial. Avdelingsleder har sluttet, det er ikke tilsatt ny leder. Flyktningtjenesten har flyttet fra Lillemoen til Haralosen. Karroa bofellesskap Overforbruk skyldes overtid pga. sykefravær og vakanse i stillinger. Underbudsjetterte kostnader til ferieavvikling meldt i 1.tertial. Avdelingsleder har permisjon fra sin stilling i 2.tertial, og det er ikke tilsatt vikar. Hjemmetjenesten Rena Det har blitt benyttet vikarbyrå og overtid for å dekke ressurs og kompetansebehov. Avdelingsleder har sluttet, det er ikke tilsatt ny leder ved utgangen av 2. tertial. Hjemmetjenesten Osen Overforbruk skyldes overtid spesielt opp mot sykefravær og mangel på tilgjengelig faglært vikar. Det har blitt benyttet overtid og vikarbyrå for å dekke ressurs/kompetansebehov i avvikling av hovedferie. 20 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 435

436 Sektor Samfunnsutvikling Sektor/enhet Regnskap 2. tertial Revidert budsjett 2017 Forbruk i % Regnskap 2016 Regnskap SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING % FELLESTJENESTER % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NÆRING % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR NAV % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR KULTUR % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR BRANN OG REDNING % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR LANDBRUK % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR TEKNISK DRIFT % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % ENHET FOR PLAN, BYGGESAK OG GEODATA % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % Fellestjenester KOMMENTARER TIL DRIFT Drift i henhold til budsjett Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune

437 Næring KOMMENTARER TIL DRIFT Avvik skyldes periodisering av inntekt (overføring fra næringsfond). Enhet for NAV KOMMENTARER TIL DRIFT Mindre forbruk av lønn som følge av delvis vakant stilling. Avvik driftsinntekt, har årsak i færre refusjoner knyttet til sosialstønad i påvente av livsoppholdsytelser fra folketrygden og refusjoner i bostøtte gitt av stat. Totalt sett: Drift i hht budsjett Enhet for kultur KOMMENTARER TIL DRIFT Frivilligsentralene mottar i år ikke tilskudd fra staten. Midlene til disse virksomhetene blir overført til kommunene gjennom rammetilskuddet. Overføring til andre trossamfunn hadde i fjor et merforbruk på kr ,-. Beløpet forventes å bli tilsvarende i år. Enhet for brann og redning KOMMENTARER TIL DRIFT Ved utløpet av 2. tertial har brann og redning hatt ca 25 % flere utrykninger (blålysturer) enn tidligere år. Ellers har driften gått som forutsatt med unntatt av solgte tjenester til bla Forsvaret. Fakturering av feieavgift utføres i sin helhet i 3. tertial. Enhet for landbruk KOMMENTARER TIL DRIFT Avvik på enheten skyldes flere ting. Det er hittil ikke budsjettert med aktivitet i kommuneskogen, utbetaling fra fond (avbøtende midler og viltfond) er større enn budsjettert og det er større inntekt på fellingsavgift enn budsjettert. Enhet for teknisk drift KOMMENTARER TIL DRIFT Vi har noe merforbruk på Rekreasjon tettsted (3350 grøntarealer) og inntektene på området er foreløpig ikke inntektsført. Enhet for plan, byggesak og geodata KOMMENTARER TIL DRIFT Det er merinntekt på gebyrbelagte tjenester på området. Samtidig er det mindre forbruk knyttet til konsulenttjenester, noe som skyldes forskjøvet fremdrift på kommunale reguleringsplaner. Det er også noe mindre forbruk på lønn pga vakanse i stilling. 22 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 437

438 Vann og avløp Sektor/enhet Regnskap 2. tertial Revidert budsjett 2017 Forbruk i % Regnskap 2016 Regnskap VANN OG AVLØP % SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSINNTEKTER % Totalsum % KOMMENTARER TIL DRIFT Bortsett fra flommen på Deset 18. mai som ødela vannledningen, har vi vært skånet for store kostbare vedlikehold / havarier. Vi holder oss innenfor budsjett. Vi har en vakant stilling som foreløpig ikke er besatt. Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune

439 Investeringer KIRKEN I ÅMOT Automatisk brannvarsling kirkene i Åmot. Åmot kirke har overrislingsanlegg og brannalarm som ringer utvendig. Kirkene i Osen og Deset har ikke brannalarm eller brannvarslingssystem. Det er innhentet tilbud på brannalarm med direkte varsling til brannvesen, alle kirker kr Status 2. tertial Anlegg er montert i Åmot kirke, de holder på i Osen og skal deretter starte i Deset. Det er ikke tatt i bruk noen av stedene enda. SÅTE Åmot kommune sin andel av investeringstiltak til infrastruktur i SÅTE utgjør for 2017 kr Status 2. tertial Fulgt opp. RÅDMANNEN MED STAB IKT infrastruktur i egen kommune er budsjettert med kr i Status 2. tertial I henhold til budsjett. Sikkerhetsgjerde Rena skole Det er budsjettert med kr til sikkerhetsgjerde mellom Rena skole og bussoppstillings-/ parkeringsplass da det er et sikkerhetsmessig behov for dette. Status 2. tertial - Prosjektering og planlegging pågår, og målet er å få utført dette i år i forbindelse med utenomhusarbeidene i skoleprosjektet. HMS-tiltak ventilasjon Trollhaugen Ventilasjonsanlegg har en levetid på år. Anleggene er nedslitte og det finnes ikke lenger reservedeler. Planlagt oppstart i Status 2. tertial - Oppstart i 2019 som planlagt. Åmot kulturhus overvannsledning Det er manglende kapasitet i overvannsnettet utenfor Kulturhuset mot Sjøgata. Tiltaket må gjennomføres for å hindre ev avkortning i forsikring ved senere skader. Status 2. tertial Prosjektering og planlegging er startet opp og tiltaket utføres i høst. ENØK-/ EPC-prosjekt i kommunale bygg Fase 3 Prosjektets Fase 3 videreføres til 2024 med EPC-garanti. Status 2. tertial Pågår i henhold til plan til Ombygging av fyringsoljeanlegg til biooljedrift Miljødirektoratet har pålagt all offentlig virksomhet å utfase fyringsolje innen Bioolje er klassifisert som «grønn profil». Det er nødvendig å bygge om eller skifte ut oljebrennerne med nye biovarme løsninger, samt at det er behov for å skifte ut gamle oljetanker og røropplegg til anleggene. Status 2. tertial Prosjektet er påbegynt, men på grunn av at Miljødirektoratet ikke har kommet med ny kravspesifikasjon for biodiesel står prosjektet på vent. 24 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 439

440 Ryslingmoen Terapibassenget Forprosjekt / prosjektering av oppgradering av terapibassenget. Det har ikke vært utført noen oppgraderinger av terapibassenget siden det var bygget. Det tekniske vannbehandlingsanlegget og kjemikalieanlegget må skiftes. Status 2. tertial - Lagt inn i økonomiplan med planlagt oppstart Sektor Helse og Velferd Velferdsteknologi Målsettingen er at våre innbyggere skal oppleve god livskvalitet, mestring, trygghet og sikkerhet i sine hjem når helsesituasjonen blir vanskelig eller en utfordring. Gjennom velferdsteknologiske løsninger som bl.a. digitale trygghetsalarmer, fallalarmer og GPS-sporing vil vi raskere sikre måloppnåelse. Det settes av midler til velferdsteknologi i hele økonomiplanperioden. Status 2. tertial - Det er kjøpt inn velferdsteknologiske hjelpemidler som sensormatter og robotstøvsugere. I tillegg er det kjøpt inn robot for undervisningsøyemed til skole (AV1 type). Implementering av velferdsteknologiske løsninger pågår. Det har blitt avviklet åpen temakveld innenfor fagområdet. Sektor Samfunnsutvikling Brannbil I forbindelse med utarbeidelse av ROS-analysene for brann- og redningsvesenet i 2015, samt risikovurdering av HMS (vernerunde) i 2015 og 2016, ble det avdekket ett tiltak som ikke er lukket; Utskifting brannbil. Kjøretøyet, som ikke har det sikkerhetsutstyret som kreves i dag, er en brann-/mannskapsbil. Dette kjøretøyet er av eldre dato fra 1986 og er uten sikkerhetsseler på samtlige plasser. Investeringskostnadene til ny brann-/mannskapsbil er på kr og gjennomføres i Status 2. tertial Tilbudene er innkommet og der er gjennomført forhandlingsmøte med tilbyderne. Revidert tilbud er levert og antatt bestilling medio september Bilen blir derfor ikke levert før i Asfaltering parkering Engvold Asfaltering av den nyanlagte parkeringsplassen på Engvold. Tiltaket prioriteres ikke før i Status 2. tertial Gjennomføres i Oppgradering Bjørkeveien, Osen Bjørkeveien har stor trafikkbelastning, og var nær ved å bryte sammen i påsken Det er gjort en del tiltak med å utbedre stikkrenner, men trenger videre oppgradering og evt fast dekke. Det ble avsatt midler til et påstartet forprosjekt i 2016 og det må avtales med private interessenter et samarbeid om gjennomføring og finansiering. Totalkostnaden er beregnet til ca kr Prosjektet gjennomføres i Status 2. tertial Gjennomføres i Utskifting av gatelysarmaturer Prosjektet er 3-årig, med oppstart i Videreføres med kr i I løpet av prosjektperioden på 3 år skal det skiftes ut 700 gatelyspunkter da det ikke lenger produseres pærer til disse gatelysarmaturene. Når prosjektet er ferdig, er energibesparelsen på disse 700 gatelyspunktene tilsvarende årsforbruket av strøm til ca 15 eneboliger. Status 2. tertial - Arbeidet går som planlagt. Årsbudsjett Økonomiplan

441 Toalettanlegg Prestsjøen Toalettanlegget ved Prestsjøen er slitt og forfallent. Det foreslås å erstatte dette med et nytt og moderne toalettanlegg. Kostnad kr Status 2. tertial Ikke påstartet. Ny lastebil teknisk drift Dagens lastebil er 20 år gammel. Bilen er utsatt for mye rust, og vil kreve større påkostninger. Det foreslås å gå til innkjøp av en nyere brukt lastebil. Kostnad kr Status 2. tertial - Gjennomført. Avløp Grinihagen Avløpsprosjektet i Grinihagen foreslås forskjøvet til perioden Totalkostnad på ca. kr Status 2. tertial Gjennomføres i Haugedalen vannforsyning Vannforsyningen i Haugedalen må oppgraderes etter kommunal overtakelse for å bedre leveringssikkerheten. Prosjektet gjennomføres over 2 år med kr pr år. Status 2. tertial Arbeidet med utbedringer er i gang, og overtagelse er avtalt primo september. Vann og avløp Lappland Forprosjekt vann og avløp Lappland. Utsettes til Status 2. tertial Gjennomføres i Driftssentralen/brannstasjonen redskapshus Enkelt bygg for å huse en del redskap som i dag står ute. Kostnad kr Gjennomføres i Status 2. tertial Ikke påbegynt. Vann og avløp Storvegen En tv-kontroll av ledningsnettet i Storveien viser at anlegget må rehabiliteres. Dette må prioriteres før igangsetting av prosjektene med VA Grinihagen og Lappland. Antatt prosjektkostnad kr og gjennomføres i Status 2. tertial Arbeidet med kartlegging er påbegynt. 26 Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune 441

442 Finansrapport ihht Reglement for finansforvaltning pr Likvide midler Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering pr. 30. april og pr. 31. august fremlegge rapport for kommunestyret som viser utviklingen i, og status for forvaltningen av likvide midler, og andre midler beregnet for driftsformål. Tilsvarende rapport skal fremlegges ved årets utgang. Nedenstående tabell viser sammensetningen av likvide midler: Mill NOK Andel i % Mill NOK Andel i % Mill NOK Andel i % Mill NOK Andel i % Innskudd hos hovedbankforbindelse 30,9 81,1 32,9 82,0 45,1 86,2 72,9 90,6 Innskudd hos andre banker 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 Andelsinnskudd i rentefond, Storebrand Rente+ 7,2 18,9 7,2 18,0 7,2 13,8 7,6 9,4 Sum likvide midler 38, , , ,5 100 Kommunens hovedbankforbindelse er Sparebank 1 Østlandet. Rentenivået for innskudd i bank er gjennomgående lavt. Storebrand Rente + er et rentefond. Pr har plasseringen en verdi på ca 7,5 MNOK. Avkastningen knyttet til plassering av likvide midler er totalt sett svak. Langsiktig gjeld Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering pr. 30. april og pr. 31. august fremlegge rapport for gjeldsforvaltningen. Tilsvarende rapport skal fremlegges ved årets utgang. Nedenstående tabell viser sammensetningen av langsiktig gjeld: Mill Andel NOK i % Dur. Mill Andel NOK i % Dur. Mill Andel NOK i % Dur. Mill Andel NOK i % Dur. Lån med flytende rente 372,4 82,7 337,9 73,5 331,0 73,1 280,9 60,8 Lån med fast rente 77,9 17,3 121,8 26,5 122,1 26,9 181,1 39,2 Sum langsiktig gjeld 450, , , ,0 100 Vedtatt låneopptak til egne investeringer er ikke gjennomført ved utgangen av 2. tertial. Vedtatt låneopptak i Husbanken, MNOK 12,0 ble gjennomført i 1. tertial. Avtalte rentebetingelser for lån vurderes å være på nivå med det generelt lave rentenivået som har vært de årene. Vektet gjennomsnittstid til forfall på lån med fast rente, målt ut fra nåverdien av fremtidige kontantstrømmer (durasjon) er ikke beregnet. Tertialrapport 2. tertial 2017 Åmot kommune