Policy dokument for norsk polarforskning Utkast av

Transkript

1 Policy dokument for norsk polarforskning Utkast av

2 2 Forord (Skrives av Forskningsrådet etter høringen) Følgende tekst er en del av forordet i forrige policydokument for Arktisk forskning. Det vil bli skrevet et tilsvarende forbehold i forordet til dette policydokumentet: Hovedstyret understreker at dokumentet har status som et overordnet policydokument. Dette innebærer at dokumentet kan legges til grunn for det videre arbeidet, men at forslag om konkrete tiltak, som krever særskilt bevilgning, må vurderes og behandles i sammenheng med den ordinære budsjettprosessen, på lik linje med andre tiltak

3 3 Sammendrag Visjon: I 2012 skal Norge ha styrket sin posisjon som en ledende polarforskningsnasjon. Overordnede mål: 1. Vitenskapelig - Norge skal være den ledende polarforskningsnasjonen på utvalgte omrader. - Norsk polarforskning skal gi viktige bidrag til forskning av global interesse. 2. Forvaltning - Forskningen skal være grunnlaget for bærekraftig utvikling og kunnskapsbasert forvaltning av polarområdene. 3. Politisk - Polarforskningen skal være et viktig kunnskapsgrunnlag for norsk politikk i polarområdene og bidra til en bærekraftig utvikling av det globale samfunnet. 4. Miljø - Norsk polarforskning skal følge de høyeste miljøstandarder. - Overvåking og lange tidsserier innen forurensning og klima skal styrkes som grunnlag for å nå målene over. Polarforskning kan ikke gjennomføres uten et velfungerende internasjonalt samarbeid. Derfor deltar Norge aktivt i Scientific Committee for Antarctic Research (SCAR), the International Arctic Science Committee (IASC), the Arctic Ocean Sciences Board (AOSB), the Working Groups of the Arctic Council, the World Climate Research Programme (WCRP), the International Arctic Social Sciences Association (IASSA), European Polar Board (EPB) med flere. De senere års forskning har vist at det er vanskelig å få innsikt i hvordan kompliserte systemer virker bare ved å studere enkeltprosessene hver for seg. For en helhetlig forståelse er innsikt i vekselvirkningene mellom enkeltprosessene like avgjørende. Det er avgjørende å understreke at studier av helheten og samspillet ikke kan gjennomføres uten en inngående forståelse av de styrende elementene av enkeltprosessene. Earth System Science (ESS) omfatter studiene av enkeltprosessene og vekselvirkningene i alle nivåer mellom de fem sfærene biosfæren, geosfæren, atmosfæren, kryosfæren og hydrosfæren. Med den store bredden i norsk polarforskning under IPY, har man et godt grunnlag for å videreutvikle forskningen i et ESS-perspektiv. Det vil si at man både ved prosesstudier og studier av sammensatte problemstillinger vektlegger sammenheng mellom forskjellige områder og disipliner både innenfor polområdene og mellom polområdene og jorden for øvrig. Siden polområdene er særegne deler av det globale systemet, og polområdene nå oppviser raske endringer og store utslag, er det spesielt viktig og riktig nå å studere disse i sammenheng med globale endringer. Å vinkle polarforskning ut fra ESS-perspektiv vil gi viktige bidrag til global klima- og miljøforskning og gi et godt kunnskapsgrunnlag for nasjonal og internasjonal helhetlig forvaltning og politikk. Norsk polarforskning bør derfor planlegges og prioriteres ut fra mulige bidrag til forståelse av hvordan jorden fungerer som et helhetlig system. Denne prioritering bør gjelde både forståelsen av enkeltprosesser og større systemstudier. Oppsummert bør Norge satse på:

4 4 Integrasjon i et Earth System Science perspektiv med modeller som kopler regionale polare studier med globale, bl.a. ved å ta initiativ til en arktisk integrert regional studie (IRS). Spisset forskning på enkelte polare nøkkelprosesser som har stor global og regional betydning Marin forskning i Antarktis og komparative studier mellom begge polarområdene Forskningsprogrammer, bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, forskningsledelse på Svalbard samt oppfølging av SIAEOS Svalbard som internasjonal forskningsplattform (ESFRI). Spesifikke studier som adresserer viktige problemstillinger omkring menneskelig påvirkning, økonomisk utnyttelse av polarområdene og samfunnsutfordringer Etablering av lange tidsserier og overvåking av klima, miljø, ressurser og forurensninger som grunnlag for forskning og forvaltning Data- og modellsystemer for tverrfaglig integrert forskning og overvåkning Internasjonalt samarbeid I det følgende er det beskrevet flere ambisjonsnivåer for finansiering av polarforskning. Det understrekes imidlertid at konkrete forslag til økning av midler til polarforskning vil skje gjennom Forskningsrådets ordinære budsjettprosesser. Ambisjonsnivå 0: Det forutsettes at øremerkede midler avsettes til nytt nasjonalt isgående fartøy og oppfølging av SIAEOS (ESFRI). Ambisjonsnivå 1: En videreføring av nivået fra IPY (80 mill. kr.per år i fra 2007 til 2010) betyr nullvekst. Det er nødvendig å satse på dette nivået etter 2010 for å opprettholde og bygge videre på forskningsinnsatsen fra IPY. I tillegg foreslås det at nye øremerkede midler til Svalbard må dekke internasjonale forskningsprogrammer, forskningsledelse, bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur samt oppfølging av SIAEOS (ESFRI). I tillegg må både forskningsinnsatsen i Antarktis med utgangspunkt i Troll og den marine forskningen knyttet til ressursutnyttelse i Sørishavet utvikles og økes. Dette innebærer til sammen 240 mill kr (i tillegg til det som Forskningsrådet satset på polarforskning før 2007). Ambisjonsnivå 2: I tillegg til nivå 1 må det øremerkes midler til utvikling av forskning som grunnlag for næringsutvikling og til optimal utnyttelse av forskningsinfrastrukturen på Svalbard og Troll. Dette innebærer til sammen 300 mill. kr. Forskningsrådet vil: I samarbeid med sektordepartementer arbeide for en bedre langsiktig finansiering av polarforskning med utgangspunkt i ambisjonsnivåene nevnt over. Sikre god intern koordinering av finansieringen av polarforskning. Sikre gode, langsiktige rammebetingelser for sterke forskningsgrupper. Bidra til økt EU-finansiering av norsk forskning i Arktis og Antarktis. Argumentere for og bidra til finansiering av lange tidsserier og miljøovervåking som grunnlag for forskning og forvaltning, herunder fortsettelse av måleseriene etablert i forbindelse med IPY. Legge til rette for data- og modellsystemer for tverrfaglig integrert forskning og overvåkning

5 Bedre rammevilkårene for rekrutteringen til polarforskning og øke antall dr.grads- og post. doc.-stipend, samt faste stillinger. Stimulere til økt produksjon i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og til bredt anlagt formidling av forskningsresultatene fra den polare forskningen. 5

6 6 1. Visjon og overordnete mål Visjon: I 2012 skal Norge ha styrket sin posisjon som en ledende polarforskningsnasjon. Overordnede mål: 1. Vitenskapelig - Norge skal være den ledende polarforskningsnasjonen på utvalgte omrader. - Norsk polarforskning skal gi viktige bidrag til forskning av global interesse. 2. Forvaltning - Forskningen skal være grunnlaget for bærekraftig utvikling og kunnskapsbasert forvaltning av polarområdene. 3. Politisk - Polarforskningen skal være et viktig kunnskapsgrunnlag for norsk politikk i polarområdene og bidra til en bærekraftig utvikling av det globale samfunnet. 4. Miljø - Norsk polarforskning skal følge de høyeste miljøstandarder. - Overvåking og lange tidsserier innen forurensning og klima skal styrkes som grunnlag for å nå målene over. 2. Status og rammebetingelser 2.1. Innledning - definisjoner I dette dokumentet omfatter polarforskning både arktisk og antarktisk forskning. Polarforskning oppfattes ikke som en egen disiplin, men som en del av forskningsinnsatsen i de respektive vitenskapelige fagdisipliner. Polarforskning tar utgangspunkt i forskning som drives på materiale og fenomener om og i polare områder. Polarforskning omfatter altså temaer som klima, miljø, forurensninger, samfunnsmessige utfordringer, geopolitikk, kultur og urfolk. Med det geografiske begrepet Arktis er her først og fremst ment den polare delen av Arktis. Begrepet inkluderer Svalbard, Jan Mayen, Norskehavet, Barentshavet, Grønlandshavet og Polbassenget med tilgrensende landområder. Det geografiske begrepet Antarktis er her ment som området mellom Sydpolen og Den antarktiske konvergensen i Sørishavet, dvs. skillelinjen mellom kaldt og varmt vann mellom 50 grader sør og omtrent 60 grader sør..

7 7 Definisjon av polarforskning. Det skyggelagte området angir avgrensning av Arktis slik det er definert i strategien. sør for ytterkanten av den sub-antarktiske fronten Policydokumentet innbefatter området 2.2. Status for norsk polarforskning Norge har lange tradisjoner som viktig polarforskningsnasjon. Naturlig nok, basert på Norges geografiske nærhet til Arktis, har norsk polarforskning hovedsakelig vært konsentrert om arktiske strøk. Den norske forskningsinnsatsen i Antarktis har vært mer sporadisk, men opprettelse av Troll-stasjonen i Dronning Maud Land som helårsstasjon (2005) muliggjør nå

8 8 kontinuerlig forskningsinnsats på Antarktis-kontinentet. I 2006 foregikk 6% av norsk polarforskning i Antarktis. Dette representerer en liten økning i forhold til NIFU/STEP har kartlagt status for norsk polarforskning i 2006 og har sammenliknet denne med tilsvarende data fra 2001/2002. NIFU/STEP understreker at tallmaterialet er beheftet med usikkerhet, som betyr at undersøkelsen må betraktes som en grov snarere enn presis tallfesting av norsk polarforskning. Resultatene viser imidlertid en betydelig vekst i polarforskningen i løpet av perioden både når det gjelder antall årsverk og total økonomisk innsats. Hoveddelen av denne økningen kommer enten direkte fra departementene eller fra næringslivet og er derfor knyttet til forvaltningsmessige oppgaver eller næringslivets interesser. Årsverkene innen polarforskning i 2006 fordeler seg med 85% på naturvitenskap, 10% på teknologi, 3% på samfunnsfag, 1% på medisin og 1% på humaniora. Størst økning fra 2002 ble registret innenfor fagområdene atmosfæreforskning/meteorologi, oseanografi - geofysikk, petroleumsteknologi og miljøteknologi. Mellom 2002 og 2006 har det foregått en kraftig forskyvning av polarforskningen mot marin forskning. Marin, naturvitenskapelig og teknologisk forskning har hatt størst vekst, og spesielt gjelder dette forskning knyttet til Barentshavet. Data fra NIFU/STEP viser at Norge ligger godt an internasjonalt når det gjelder vitenskapelig publisering innen polarforskning. Norge ligger på 5. plass etter USA, Canada, Storbritannia og Tyskland i antall publiserte artikler i perioden For arktisk forskning ligger Norge på 3. plass. Fra perioden og til perioden økte antall artikler med norske forfattere med 16%. Denne økningen er mindre enn det totale omfang i internasjonale vitenskapelige tidskrifter og mindre enn økningen i innsatsnivået totalt. Dette kan skyldes at størstedelen av økningen i innsats er kommet innen forvaltning og næringsliv som ikke publiserer sine resultater på samme vis. Siteringsindekser kan brukes som mål på kvaliteten på forskning, og de norske artiklene ble sitert 1% over verdensgjennomsnittet i perioden Dette er riktignok betydelig lavere enn de større nasjonene som USA, Storbritannia og Frankrike som har høyest siteringsindeks. NIFU/STEPs data viser at i perioden ble 11% av alle arktisk forskningsartikler knyttet til Svalbard. Det har skjedd en fordobling i denne perioden i årlig antall artikler fra Svalbard. Den norske andelen av artikkelproduksjonen fra Svalbard har vært forholdsvis stabil mellom de to periodene og (hhv. 31 og 32%), men er lavere enn hva årsverksinnsatsen skulle tilsi sammenlignet med andre nasjoner som forsker på Svalbard. Det er viktig å understreke at perioden som omtales i undersøkelsen er før økningen i innsats som er kommet i forbindelse med IPY ( ). Bevilgningen til IPY gjennom Forskningsrådet har vært på 330 millioner over 4 år og har i tillegg generert en betydelig egeninnsats fra forskningsinstitusjonene. 2.3 Norge og internasjonal polarforskning Polarforskning kan ikke gjennomføres uten et velfungerende internasjonalt samarbeid. Derfor deltar Norge aktivt i Scientific Committee for Antarctic Research (SCAR), the International Arctic Science Committee (IASC), the Arctic Ocean Sciences Board (AOSB), the Working Groups of the Arctic Council, the World Climate Research Programme (WCRP), the

9 9 International Arctic Social Sciences Association (IASSA), European Polar Board (EPB) med flere. Innen rammen for disse organisasjonene utvikles det store overgripende forskningsprogrammer som samordner og effektiviserer kostnadene og de logistiske utfordringene som er knyttet til polarforskning. Samtidig rettes nasjonenes innsats mot de store overgripende problemstillingene. For arktisk forskning har den internasjonale prosessen ICARP II - 2nd International Conference on Arctic Research Planning produsert et sluttdokument som ble lagt frem i november ICARP II er spesielt innrettet på miljøendringer, og løfter frem følgende generelle forskningsområder for den kommende 10-års perioden: Understanding Climate Change and other Major Environmental Regimes of the Arctic Region Understanding the Processes that Govern Changes in Arctic Terrestrial and Marine Ecological Systems Understanding the Character and Cumulative Changes in Societal-Environment Interactions Adapting to and Coping with Change in the Arctic Understanding the Tectonic History of the Central Arctic Ocean Basin Documenting, Understanding the Importance of Knowledge, and Communicating the Science that Addresses the Challenges of Change Norske fagmiljøer har vært aktivt med i utformingen av disse målene, og prioriteringene i norsk polarforskning vil forholde seg til disse. Svalbard er en ledende innfallsport til arktisk forskning, og Norge har en sentral rolle som vertsnasjon. Forskningsinstitusjoner fra omkring 20 nasjoner har mer eller mindre permanent nærvær på Svalbard. Det finnes permanente forsknings- og overvåkningsstasjoner i Ny- Ålesund, Longyearbyen, Svea, Hornsund, Barentsburg, Hopen og Bjørnøya, samt på Jan Mayen. Forskningsfartøy fra flere land har stor aktivitet, ikke bare i farvannene rundt Svalbard, men i hele Barentshavet, Norskehavet og Grønlandshavet. Forskningsfly opererer også fra Svalbard. Gjennom forskningssamarbeid og tilbud om fremstående infrastruktur har Norge helt spesielle muligheter til å trekke god forskning til Svalbard og dessuten spille en sentral rolle i å implementere forskningsmålene som de internasjonale samarbeidsorganisasjonene har definert. Slike initiativ styrker Norges forskning. I Antarktis har etableringen av helårsstasjonen Troll stimulert utvidet internasjonalt samarbeid i Dronning Maud Land. En samordning av forskningen er av interesse for alle parter, og Norge ved Norsk Polarinstitutt (NP) har med flystripa ved Troll DROMLAN flyplassen og Troll-stasjonen en samlende rolle i arbeidet. 2.4 Arven fra IPY IPY har skapt stor oppmerksomhet omkring polarforskning og medført en styrking av forskningsmiljøer og Norges rolle internasjonalt. Blant resultatene er: - Betydelige nye forskningsresultater - Internasjonale forskernettverk er blitt etablert/styrket - Observasjons- og måleserier er etablert/styrket - Internasjonale nettverk av målestasjoner er etablert/styrket - Økt rekruttering og kompetanseutvikling

10 10 Norges fremtredende rolle under Polaråret er kommet i kraft av en vesentlig styrking av ressursene samt sterke forskningsmiljøer med et omfattende internasjonalt nettverk og gode fasiliteter og logistikkstøtte både i Arktis og i Antarktis. Med en bevilgning på 330 millioner over 4 år, er Norge også blant de største bidragsyterne. Denne innsatsen er et viktig nasjonalt løft for polarforskningen. Et hovedmål for Polaråret har vært å etablere en vitenskaplig kunnskapsarv og et internasjonalt observasjonssystem. Det er vesentlig å bruke dette grunnlaget fra IPY til å utvikle norsk polarforskning videre. 2.5 Politiske føringer Regjeringens Nordområdestrategi og Forskningsrådets oppfølging av denne Regjeringens Nordområdestrategi (2006) tar utgangspunkt i at Nordområdene skal være Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Regjeringen vil styrke arbeidet med å hevde norsk suverenitet og å sikre bærekraftig forvaltning av de rike fiskeriog energiressursene. Nordområdepolitikken skal ivareta miljø, bosetting og næringsutvikling. Regjeringen vil utnytte mulighetene til økt internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning gjennom tettere kontakt med vår russiske nabo og våre europeiske og nordamerikanske partnere. Nordområdestrategien har som uttalt mål at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Norge har internasjonalt ledende kunnskapsmiljøer innen petroleumsvirksomhet, maritim transport, utnyttelse og forvaltning av ressursene i havet, miljøvern, klima- og polarforskning samt urfolksforskning. Regjeringen legger opp til en generell styrking av disse miljøene og vil styrke både kunnskapsoppbyggingen i nordområdene og den nordområderelevante forskningen. Forskningsrådet har fulgt opp med en egen forskningsstrategi for Nordområdene. Ambisjonen er at Norge skal være en ledende forskningsnasjon i nord innen De sentrale elementene er: Overordnet strategisk grep, substansiell økning i forskningsinnsatsen, bedre horisontal integrasjon mellom ulike programmer og satsinger. Satsingen omfatter ivaretakelse av Norges interesser og ansvar og en bærekraftig utvikling av Norges muligheter knyttet til havene i nord, Svalbard, samarbeidet med Nordvest-Russland og det regionale arktiske samarbeidet, samt utvikling av de store mulighetene i den nordlige landsdelen. Forskning knyttet til nordområdene favner betydelig videre enn polarforskning, men polarforskning vil være en viktig del av den nordområderelevante forskningen Øvrige nasjonale, politiske føringer Forskningsmeldingen, St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning, gir nasjonale forskningspolitiske prioriteringer relevante for polarforskning som internasjonalisering, grunnforskning med vekt på realfag, energi og miljø, hav og mat. Meldingen går inn for en opptrapping av det internasjonale polarsamarbeidet, bl.a. med Russland. Videre skal Svalbard videreutvikles som internasjonal forskningsplattform, og det skal legges ytterligere til rette for internasjonalt samarbeid. Meldingen påpeker også behovet for sikring av dataserier bl.a. innen miljø- og klimaforskning. Det skal legges til rette for bedret finansiering av drift, vedlikehold, tilgjengelighet og utnyttelse av slike data, både i nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid.

11 11 Helhetlig plan for havområdene: St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, fastslår at den samlede påvirkningen av havmiljøet ikke skal føre til vesentlige endringer i de marine økosystemer. Regjeringen vil styrke forskning og kartlegging i området Lofoten-Barentshavet over en tiårsperiode. Meldingen erkjenner et betydelig kunnskapsbehov, spesielt nevnes samvirkende effekter av ulike påvirkning på marine arter, iskantsonens funksjon og betydning, samt effekter av endringer i horisontalutbredelsen av atlantiske og arktiske vannmasser. Meldingen tar også til orde for å videreføre og styrke forskning knyttet til teknologi basert på en bærekraftig utnyttelse av ressursene i området. En tilsvarende plan er under utarbeidelse for Norskehavet og vil foreligge våren En ny st.meld. om Svalbard er under utarbeidelse og legges frem for Stortinget i vårsesjonen Denne vil ha betydelig fokus på bl.a. forskning Internasjonale politiske føringer Regjeringens Strategi for norsk forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika (2004) omtaler polarforskning og forskning relatert til nordområdene som spesielt aktuelle områder for økt samarbeid. Nordisk ministerråd har på bakgrunn av en anbefaling fra Nordisk Råd (2005) gjennomført en kartlegging og analyse av behov og forutsetninger for nordisk forskningssamarbeid knyttet til klima- og miljøendringer og konsekvenser for Arktis (2007). Denne kartleggingen skal tjene som et viktig planleggingsverktøy for nordisk samarbeid om klimaforskning i Arktis. Behovet for styrket internasjonalt samarbeid om forskning og utdanning i Arktis er uttrykt i Reykjavik-erklæringen fra 2004, der forsknings- og kunnskapsministere fra de åtte medlemslandene i Arktisk Råd gikk inn for å etablere et formelt samarbeid mellom landene om dette temaet. Norge, Danmark og Sverige innehar formannskapet i Arktisk råd i perioden Deres felles uttalte mål for periodene sier at: Arktisk råd skal videreføre innsatsen for å frembringe høykvalitetsinformasjon om klimaendringer som inkluderer input fra alle arktiske land og folk. Miljøet er utfordret fra mange forskjellige bruksområder, og et helhetlig perspektiv på forvaltningen av aktiviteter og miljøet er derfor nødvendig. Et nøkkelmål for de tre neste formannskapene skal være å løfte diskusjon om og fremme integrert forvaltning av naturressursbruk i samsvar med høye miljøstandarder Forvaltningens behov St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fastslår de politiske målene for miljøutviklingen i nordområdene. St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk: Regjeringens mål er at Norge skal være i front internasjonalt med hensyn til utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. En økt satsing på forskning og helhetlig, langsiktig overvåking i nordområdene vil gi oss en unik innsikt i pågående klimaendringer og de forsterkede effekter klimaprosessene i området har på den globale oppvarmingen og virkninger på natur og samfunn. Nordområdene har i dag en fragmentert overvåking med hensyn til klimaendringer, og det finnes få lange tidsserier for klima og klimarelaterte elementer i Arktis. Klimaovervåking bør dekke både hav, land, is og atmosfære.

12 12 St. meld. nr. 9 ( ) om Svalbard og Innst. St. meld. 196 ( ) Forskning i de vernede områdene bør begrenses til virksomhet som ikke kan forestå andre steder, og som ikke er i strid med vernets formål. Ny-Ålesund skal videreutvikles som en grønn forskningsstasjon. Riksrevisjonen (RR) peker i sin rapport (Dokument nr. 3:8( ) om forvaltningen av Svalbard) på at tidsserier er ikke lange nok og ikke dekker alle vesentlige områder. Dermed blir forvaltningens beslutningsgrunnlag for lite kunnskapsbasert og må ofte baseres på skjønn. RR mener derfor at det er nødvendig å styrke systemene for miljøovervåking på Svalbard slik at det blir lettere å bedømme status og utvikling på miljøområdet, og sikre et bedre beslutningsgrunnlag for iverksetting av tiltak Vilkår for forskning begrensninger og miljøhensyn Norske myndigheter har bestemt at Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder. Miljølovgivningen og Svalbardtraktaten gir begrensninger for hva slags aktivitet som kan utøves på arkipelet. 65% av Svalbard er vernet. Antarktistraktaten dedikerer kontinentet til forskning og fred. Aktiviteter er regulert gjennom Antarktisforskriften under Miljøprotokollen for Antarktis. Dette setter strenge krav til hvordan forskningen utføres Ny infrastruktur, tilgjengelighet av ny teknologi og målemetoder Ny infrastruktur på land inkluderer helårsdrift av Trollstasjonen i Antarktis, flystripa ved Troll, oppgraderinger i Ny-Ålesund (Marinlab), Forskningsparken i Longyearbyen, ny Nordlysstasjon, og stadig utvidet kapasitet for nedlesing av satellittdata gjennom SvalSat og TrollSat. Marin infrastruktur omfatter fartøy og faste målestasjoner. En nasjonal gruppe planlegger for et nytt isgående fartøy innen Dette nye fartøyet tenkes innlemmet i et nasjonalt fartøysystem som også gir grunnlag for utveksling av fartøytid med andre nasjoner, og vil bl.a. gi muligheter for regelmessige antarktistokt. Et slikt fartøy vil styrke Norges marine infrastruktur som i dag er betydelig svakere enn den terrestre i polarområdene. Flere internasjonale initiativ er under planlegging som vedrører forskningsinfrastruktur i polarområdene. Norske forskningsmiljøer har vist interesse for deltagelse i disse initiativ, bl.a. følgende ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures) initiativ: - Aurora Borealis, en ny tung isbryter som vil kunne operere i sentral-arktis året rundt og bl.a. gjennomføre dyphavsboringer. - EMSO (European Multi-disciplinary Sea Observatory) faste bunnforankrete havobservatorier med strøm- og signalkabel til land for sanntidsdata og styring av instrumenter. - Euro-ARGO drivende målebøyer med ukentlig satellittoverføring av data. - SIAEOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) under norsk ledelse. Det avgjøres sannsynligvis i desember 2008 om dette kommer med på ESFRIveikart. Norske deltakerkonsortier er etablert, og det er muligheter for å etablere noder eller intensivert overvåkning i norske interesseområder for de tre sistnevnte bl.a. i områdene rundt Svalbard. Hovedargumentene for det norskledete SIAEOS-initiativet er behovet for å fylle gap i observasjonene og for å integrere informasjon innsamlet fra forskjellige observasjonsplattformer, det vil si terrestrisk-, marint-, atmosfærisk- og isbasert. Det er viktig å understreke at disse behovene eksisterer uavhengig av hvorvidt prosjektet går videre i

13 13 ESFRI-prosessen. Norge må uavhengig av organisasjonsform bære hoveddelen av gjennomføringen. For Antarktis foregår det et arbeid med å utvikle en målestasjon som kan monteres på isbremmen og måle endringer i de sensitive havområdene under den flytende iskappen Unike forskningsmuligheter i polarområdene Et viktig motiv for polarforskning er de unike forskningsmulighetene som ligger innenfor og på tvers av en rekke fagfelter. Dette tas spesielt opp i Forskningsrådets nordområdestrategi. Forskningsmulighetene knytter seg i all hovedsak til beliggenhet og geografiske forhold, store naturressurser samt, i Arktis, de unike kulturelle forhold og særegne samfunnsstrukturer. Polarområdene er spesielt viktige innen miljøforskningen. Forskning knyttet til studiene av klima- og miljøendringer gjør det mulig å simulere og forstå tidligere, nåværende og fremtidige endringsmønstre. Studier av mange viktige fenomener og prosesser i det nære verdensrom er kun mulig i polare områder. Norge har både unik og verdensledende romrelatert infrastruktur på Svalbard (EISCAT, nytt nordlysobservatorium (Kjell Henriksen Observatory), SvalRak og SvalSat). Den nasjonale bruken av infrastrukturen er utilstrekkelig, hovedsakelig på grunn av manglende finansiering. Med forskningsstasjoner både i Arktis (Svalbard) og Antarktis (Troll) har Norge en unik mulighet til å gjennomføre komparative studier mellom begge polarområdene. Tilsvarende bør den sterke norske kompetansen innen arktisk marin forskning utnyttes ved å gjennomføre komparative studier mellom arktiske og antarktiske havområder. 3. Satsingsområder De senere års forskning har vist at det er vanskelig å få innsikt i hvordan kompliserte systemer virker bare ved å studere enkeltprosessene hver for seg. For en helhetlig forståelse er innsikt i vekselvirkningene mellom enkeltprosessene like avgjørende. Det er avgjørende å understreke at studier av helheten og samspillet ikke kan gjennomføres uten en inngående forståelse av de styrende elementene av enkeltprosessene. Earth System Science (ESS) omfatter studiene av enkeltprosessene og vekselvirkningene i alle nivåer mellom de fem sfærene biosfæren, geosfæren, atmosfæren, kryosfæren og hydrosfæren. I tillegg både påvirker og påvirkes menneskene av prosesser innen og mellom disse sfærene. Polarforskningen i seg selv kan sees på både som et selvstendig system og som en del av en større helhet. Selv om forståelsen av helheten prioriteres må polarforskningens egenart og egenverdi understøttes. En helhetlig tilnærming vil gjøre det lettere å få til oppfølging av ICARPII-prosessen og bidra inn i de fire store globale programmene: WCRP (World Climate Research Programme), IGBP (International Geosphere-Biosphere Programme), IHDP (International Human Dimensions Programme), Diversitas (International Programme of Biodiversity Science) og sammenslutningen av disse ESSP (Earth System Science Partnership).

14 14 Med den store bredden i norsk polarforskning under IPY, har man et godt grunnlag for å videreutvikle forskningen i et ESS-perspektiv. Det vil si at man både ved prosesstudier og studier av sammensatte problemstillinger vektlegger sammenheng mellom forskjellige områder og disipliner både innenfor polområdene og mellom polområdene og jorden for øvrig. Fjernpåvirkninger, endringer og menneskelig aktivitet gir sammensatte effekter. Siden polområdene er særegne deler av dette globale systemet og nordområdene nå oppviser raske endringer og store utslag, er det spesielt viktig og riktig nå å studere disse i sammenheng med globale endringer. Det blir derfor fortsatt spørsmål om å balansere områder der Norge har styrke og gode forutsetninger med mer spesifikke mål. Å vinkle polarforskning ut fra ESS, kan løfte bidragene til global klima- og miljøforskning og gi godt kunnskapsgrunnlag for nasjonal helhetlig forvaltning og internasjonal politikk. Utforming av politikk under vitenskapelig usikkerhet krever bl.a. samspill mellom forskere og forvaltere og vektlegging av kommunikasjon. På Svalbard er det allerede gjort betydelige investeringer i avansert, vitenskapelig infrastruktur, som har tiltrukket seg et omfattende internasjonalt nettverk av forskere. Kombinasjonen av tilgjengelig infrastruktur, etablerte forskergrupper og geografiske fortrinn gjør atmosfærisk forskning til et av de mest spennende forskningsområdene på Svalbard i årene som kommer. Utsiktene til et isfritt Arktis sommerstid innen en generasjon understreker de dramatiske endringene vi står overfor. Slike endringer vil også kunne gi effekter andre steder. Earth

15 15 System Science Partnership (ESSP) utvikler nå et konsept med et lite antall integrerte regionale studier (IRS) som skal gi vitenskapelig grunnlag for bærekraftig utvikling lokalt og samtidig forbedre regionale/globale koplinger. Norge kan ta initiativ til og ledelse av en IRS for Arktis. Norsk polarforskning bør planlegge og prioritere ut fra mulige bidrag til forståelse av hvordan jorden fungerer som et helhetlig system. Denne prioritering bør gjelde både forståelsen av enkeltprosesser og større systemstudier. Oppsummert bør Norge satse på: Spisset forskning på enkelte polare nøkkelprosesser som har stor global og regional betydning. Integrasjon i et Earth System Science perspektiv med modeller som kopler regionale polare studier med globale, bl.a. ved å ta initiativ til en arktisk integrert regional studie (IRS). Spesifikke studier som adresserer viktige problemstillinger omkring menneskelig påvirkning og økonomisk utnyttelse av polarområdene. Lange tidsserier og miljø- og ressursovervåking som grunnlag for forskning og forvaltning Tilretteleggelse av datasett og modellsystemer for tverrfaglig integrert forskning. I tillegg kan annen høykvalitetsforskning som utnytter polarområdenes unike muligheter videreutvikles Polare nøkkelprosesser som har stor global og regional betydning Prosesser som styrer utbredelse av is og snø på land og hav er blant nøklene til fremtidig regional og global klimautvikling. Med et stadig minkende arktisk isdekke vil energibalanse og vekselvirkning mellom luft og hav endres. Det blir viktig å forstå hvordan et tynnere og svakere isdekke responderer til vind og nedbør. Slike prosesser kan studeres ved en kombinasjon av feltstudier og modellering. I Antarktis gir den flytende iskappen opphav til unike geofysiske prosesser som også er nært koplet til fornyelse av bunnvann i verdenshavene. Prosesser som bestemmer havisens fremtid er eksempel på et område der Norge har både mulighet til og nytte av å være en ledende polarforskningsnasjon. Havets opptak av CO 2 er avgjørende for fremtidig klimautvikling. Endringer i det fysiske klima kan endre havets opptak, særlig i polområdene der klimaendringer har spesielt store utslag. Nøkkelprosesser er bl.a. knyttet til CO 2 -opptak ved isfrysing og nedsynking av tungt vann fra fryseområdene blant annet i Barentshavet. Forsuring av havvann på grunn av opptak av CO 2 kan på den annen side påvirke enkelte arter i marine økosystem mer enn andre. CO 2 trenger raskest og dypest ned i polare havområder både i Arktis og Antarktis der også økosystemene gjerne er karakterisert ved få nøkkelarter som finnes i stort antall. Det er derfor spesielt viktig å avklare responsen fra disse artene til forsuring på grunn av øket CO 2. Variasjon i energitilførsel fra solen har vært en viktig drivkraft for tidligere tiders langsiktige klimaendringer. Rekonstruerte temperaturforskjeller mellom polområdene og lavere breddegrader er til dels dårlig forstått. Grunnforskning om slike naturlige endringer kan legge grunnlag for bedre forståelse av dagens tildels menneskeskapte klima- og miljøvariasjoner og endringer. Prosesser som styrer varmetransport fra lavere breddegrader mot polområdene, inkludert vindsystemer og termohalin sirkulasjon i havet, kan studeres i felt og med prosessmodeller, og koples mot studier av tidligere tiders endringer.

16 16 Forståelsen av de prosessene som styrer energioverføringene mellom de forskjellige lagene av den polare atmosfæren og mellom atmosfæren og rommet kan kun studeres i polare områder og er viktige for den globale energibalansen. Innsikt i prosessene som styrer vindsystemene inn og ut av polare områder danner grunnlaget for en forståelse av langtransportert forurensing som griper direkte inn i globale og regionale forhold. For eksempel vil nedfall av sot på is og snø direkte påvirke energibalansen og smelting. Videre vil langtransporterte miljøgifter gripe direkte inn i de lokale økosystemene. Forståelsen av samvirket mellom miljøgifter og klimaendringer er i dag svært begrenset. Begge disse forhold vil eller kan ha tilbakekobling til prosesser av global betydning. På land vil de hydrologiske endringene knyttet til reduserte isbreer og smeltende permafrost kunne føre til både betydelig endret vegetasjon og samfunnsmessige endringer. Spørsmål om hvor raskt smelting av isbreer kan skje, bl.a. betydningen av smeltevann for akselerert isbevegelse, er vesentlige for fremtidige klimascenarier. Endringer i nedbørsmengde og nedbørsmønstre er også av vesentlig betydning. Lengden av vekstsesongen og middeltemperatur om sommeren er viktig for endret utbredelse av planter og etter hvert dyreliv. Vegetasjon har igjen tilbakekopling på snødekke og refleksjon av sollys (albedo) og dermed regional og global utvikling av klima og miljø. Endringer i klima vil ha tildels stor effekt både det marine og terrestriske økosystem. Klimaendringer vil kunne medføre endinger i tidspunktet for reproduksjon i ulike nivåer i næringskjeden. I det marine økosystemet er det uklart om relasjoner mellom byttedyr og predatorer som fungerer godt i dag vil gjøre det også i fremtiden. Arter kan påvirkes indirekte av klimaendringer ved at byttedyr de lever av eller arter de konkurrenter med blir påvirket. Jo sterkere slike indirekte effekter er, jo vanskeligere kan det være å forutsi totale effekter i systemet. Kunnskapen om responstiden til marine arter på en klimaendring er sterkt begrenset. Vil for eksempel en rask forsvinning av isen ikke tillate de mange spesialiserte artene som lever nær, på eller under isen å tilpasse seg dette? Mikroorganismer, dyreplankton, fisk, pattedyr og sjøfugl forventes å få endret utbredelse, og det er behov for økt kunnskap om hvor fort dette skjer. Mange arktiske arter har relativt små habitater og krav til omgivelser og mat. Hvordan disse organismene vil reagere på en økt konkurranse fra mer opportunistiske boreale arter som kommer inn er høyst usikkert. Redusert permafrost og oppvarming av havvann vil kunne føre til nedsmelting av hydrat henholdsvis på land og på havbunnen med påfølgende metanutslipp og fare for rask økning av drivhuseffekten. Dette er store forskningsfelt internasjonalt som er av betydning også i norske områder og der Norge bør bidra til global forskning. Prioriterte satsinger: Prosesser som bestemmer havisens fremtid. Vekselvirkning mellom hav, is, atmosfære og rom. Prosesser som styrer snødekke og massebalansen av breer og iskapper. Responsen til de marine og terrestriske økosystemer på klima- og miljøendringer Polare integrerte studier (IRS) og bidrag til Earth System Science (ESS) Forståelsen av nøkkelprosessene som er beskrevet under 3.1 er avgjørende for å oppnå den helhetsinnsikten ESS har som mål. Veien til denne helhetsinnsikten er hierarkisk fra prosessforståelse gjennom lokale effekter til integrerte regionale modeller og studier (IRS) for

17 17 til slutt å bli integrert i globale studier/modeller (ESS/ESM). Polarområdene er spesielt interessante i ESS-sammenheng av flere årsaker: De økologiske systemene er ofte enklere slik at forståelsen av dem og deres innvirkning i helheten kan være mindre vanskelig. Både de naturlige variasjonene i de polare systemene og effektene av menneskelig aktivitet kan være større enn andre steder. Flere av drivkreftene for og effektene av de globalt dominerende prosesser ligger i polare områder (termohalin sirkulasjon, isdekke). Enkelte globalt viktige prosesser forekommer kun i polare områder (nordlys og andre plasmafenomener). Norske forskningsmiljøer har betydelig aktivitet og faglig styrke innen marin og polar klimaforskning. Forbedret forståelse av isdekket kan ha betydning for overvåking og kortsiktig varsling av isforhold for marine operasjoner. Havisstudier og andre polare geofysiske prosesser kan derfor bli et viktig grunnlag for ESS-drevet polarforskning. Forskning for bærekraftig forvaltning av marine ressurser har lange tradisjoner i norske farvann, men med et stadig økende press på ressursene er det viktig å styrke denne forskningen ytterligere. De polare marine økosystemer vil påvirkes av endret klima i tillegg til andre forandringer i miljø. For å kunne forvalte levende ressurser på en god måte, kreves innsikt i hvordan bestander vekselvirker, påvirkes av fysisk miljø, mattilbud, vekselvirkninger med hverandre og fangst. Man har fortsatt begrenset kunnskap om økosystemene og om konsekvensene for marine ressurser ved introduksjon av nye arter som følge av klimaendringer og endret utbredelse av ulike arter. Dette vil for eksempel kunne påvirke relasjoner mellom predator og bytte. Fokus må også settes på konsekvensene av at isutbredelsen endres. Kunnskap om økologiske vekselvirkninger vil derfor være en nøkkelfaktor for å forstå og eventuelt forutse slike endringer, og vil være av grunnleggende betydning for utviklingen av marin økosystemforvaltning. Endringer i det kjemiske miljø ved forsuring av havvann på grunn av opptak av CO 2 kan påvirke både enkeltarter og strukturer i økosystemene. Utviklingen av marine polare økosystem er viktig for Norge. Fremgang i modellering og observasjonsmetodikk, bl.a. akustikk og sensorer på marine dyr, gir håp om at man kan forutsi endringer og deretter innrette fiske og fangst på en god måte. Økende norsk fiskerivirksomhet både i Antarktis og et stadig mer isfritt Arktis vil også stille krav til helhetlig forståelse i disse områdene. Den gode tilgangen på romrelatert infrastruktur kan gi norske forskningsmiljøer fortrinn i utarbeidelsen av integrerte regionale modeller som ser på vekselvirkningen mellom alle lag av atmosfæren og rommet. Dette krever en koordinert bruk av bakkemålinger, ballonger, raketter og satellitter. På land vil de hydrologiske endringene knyttet til reduserte isbreer og smeltende permafrost kunne føre til både betydelig endret vegetasjon og samfunnsmessige endringer. Redusert permafrost og oppvarming av havvann vil kunne føre til nedsmelting av hydrat med påfølgende metanutslipp. Dette er store forskningsfelt internasjonalt der også Norge bør bidra. Innenfor den biologiske forskingen er det behov for en økt forståelse av prosesser knyttet til effekter av ytre påvirkninger, som klimaendringer, forurensninger, beskatning osv., på økosystemer og biodiversitet. En viktig del av denne forskningen må baseres på utvikling av pålitelige prediktive modeller.

18 18 Prioriterte satsinger: Utvikle integrerte regionale modeller med utgangspunkt i områder der norske miljøer er ledende. Styrke den bio-fysiske modelleringen Ta initiativ til en arktisk integrert regional studie (IRS) som omfatter marine økosystemer, varmetransport, isdekkeendringer. Integrerte studier som ser på energibalansen fra troposfæren til det nære verdensrom. Øke kunnskapen om endringer i økosystemet og indirekte effekter Marine økosystemer (bl.a. krill i Antarktis) 3.3 Menneskelig påvirkning og økonomisk utnyttelse Økonomisk utnyttelse av polarområdene I polarområdene finnes det store mengder marine ressurser. Forvaltning av og høsting av slike ressurser har lange tradisjoner. I nordlige farvann er den norske petroleumsindustrien så vidt startet med utbyggingen av Snøhvit og med planer for utbygging av Goliatfeltet utenfor Finnmark samt Shtokmanfeltet i det østlige Barentshav. Medisinsk og biokjemisk forskning i polarområdene har et spesielt potensial knyttet til bioprospektering for substanser av medisinsk betydning. Turisme til polarområdene er i sterk utvikling. En eventuell global oppvarming vil føre til at områder som i dag er dekket med havis kan bli isfrie og dermed lettere tilgjengelig for økonomisk utnyttelse. Det er viktig at verdiskapingen i polarområdene baseres på en miljømessig forsvarlig bruk av ressursene. Det skal være et samspill mellom de ulike næringene og spesielt har petroleumsvirksomheten i nord ansvar for at økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet ikke blir skadelidende. Fiskerivirksomhet Det er stort potensial for utvikling av mer skånsomme fiskemetoder og -redskaper som fanger optimalt, dvs. ønsket art og størrelsesgruppe med minimale virkninger på resten av økosystemet. Det er et stort behov for bedre forståelse av relasjoner mellom de ulike trofiske nivå i de marine økosystemene. I dag har vi en relativt god kvalitativ forståelse av hvordan klimaet påvirker økosystemet, men de kvantitative relasjonene er fullstendig fraværende. Her foregår det imidlertid aktiviteter i andre Arktiske områder, og komparative studier ville være nyttige her. Dette gjøres enklest ved at man inngår forpliktende samarbeid mellom flere nasjoner på dette feltet. Man må bli enig om felles prosjekter, for det fører lite med seg dersom hver nasjon har sin egen agenda for slik forskning. Klimaendringenes konsekvenser for geopolitiske forhold, regional forvaltning av fiskeriene, åpning av skipsleder, petroleumsaktivitet og mer fiskeriaktivitet reiser spørsmål rundt jurisdiksjon og eiendomsrettigheter i Polhavet. Disse spørsmålene har fått sterk internasjonal oppmerksomhet i løpet av det siste året, og det er også kunnskapshull omkring de geopolitiske konsekvensene av klimaendringer og deres manifestasjoner i Barentshavet. Videre forskning bør fokusere på disse virkningene på ulike samfunnsnivå fra det lokale til det internasjonale, og samspillene mellom dem.

19 19 Prioriterte satsingsområder: Økt fokus på økosystem forskning og komparative studier Økt kunnskap om omfattende endringer i økosystemet og indirekte effekter Petroleumsvirksomhet Det er behov for en konkret satsing på FoU knyttet til petroleumsvirksomhet i Arktis. Dette gjelder spesielt forskning knyttet til utfordringene innen tekniske løsninger for lete- og produksjonsvirksomhet under arktiske miljøforhold, sett i lys av de spesielle miljømessige og klimatiske rammebetingelsene som forventes. Dette innebærer at det i Nordområdene stilles strenge krav til teknologiske løsninger for leting, utvinning, ilandføring, videre bearbeiding, omlasting og transport av olje og gass. Norge er en foregangsnasjon på sikker utvinning og transport av olje til havs. Imidlertid utgjør operasjoner i Barentshavet en særlig utfordring grunnet mørke deler av året og tidvis tilstedværelse av is for store deler av Barentshavet samt lave temperaturer, som mellom annet fører til ising. Til havs er basal kunnskap i ismekanikk og isfysikk inkludert metoder for varsling av is avgjørende for estimering av laster på marine konstruksjoner. Global oppvarming og tilhørende smelting av permafrost i nord kan ha negative konsekvenser på fundamentering av konstruksjoner og petroleumsinfrastruktur generelt. Miljøvennlig og effektiv leteteknologi innbærer skånsom kartlegging av havbunnen og miljøvennlig og sikker boring. Ny teknologi for boring, brønnkontroll og bedre prediksjon av poretrykket bør prioriteres. Kunnskap om islaster og ising er nødvendig slik at effektive borerigger utvikles. Kunnskap bør søkes slik at havbunnsplasserte borerigger under isen kan bli et reelt alternativ til konvensjonell boring. Teknologi for produksjon og eksport av hydrokarboner fra ekstremområder tilpasset det arktiske miljøet må utvikles. Hydrokarbonene kan eksporteres via rørledninger eller transporteres til markedet via skip. Løsninger for overføring av hydrokarboner fra offshore installasjoner i områder med is er ikke utviklet. Kunnskap om islaster, metoder for varsling av is og for intervensjon for å redusere isproblemene er nødvendig for sikker operasjon i is. Det har i mange dekader vært drevet forskning på oljevern også for Nordområdene. Utsiktene til effektive metoder for oljevern i isdekkede områder synes å være meget begrenset. Det bør derfor fokuseres på å utvikle produksjonsmetoder med svært lav sannsynlighet for alvorlige uhell. Selv om petroleumsvirksomheten i nord er i en tidlig fase, bør det allerede nå utvikles gode metoder for nedstengning og fjerning av offshoreinstallasjoner slikt at miljøet ikke blir skadelidende på lengre sikt. Prioriterte satsingsområder: Stimulere til utvikling av ny teknologi knyttet til petroleumsvirksomhet i Arktis. Miljøvennlig og effektiv leteteknologi. Teknologi for produksjon og eksport av hydrokarboner fra ekstremområder. Bioprospektering

20 20 Bioprospektering omhandler leting etter bioaktive molekyler og forbindelser hos organismer og som har kommersiell interesse. Det marine miljøet, spesielt de polare områdene, er lite utforsket og utnyttet når det gjelder biodiversitet på det molekylære nivå. De spesielle og ekstreme vekstforholdene i disse områdene gjør denne gruppen av organismer spesielt interessante i lys av bioprospektering. Dette gjelder også for en mikroflora av alger, bakterier og virus. Organismer i det marine miljø er også i større grad enn på land omgitt av en mikroflora av bakterier og virus og har utviklet gode molekylære strategier som forsvar mot infeksjoner etc. og som representerer en unik kilde for bioprospektering. Norske forskningsgrupper har i mer enn 20 år studert enzymer, spesielt fra kuldetilpassede organismer. Deres høye aktivitet ved lav temperatur har særlig interesse når det gjelder utnyttelse av enzymene i ulike energikrevende industrielle prosesser. Det har til nå ikke vært gjennomført systematiske undersøkelser av et stort antall enzymer fra kalde områder, men et 20-talls enzymer er blitt studert i detalj og noen er blitt kommersialisert med svært gode resultater. Det som mer enn noe annet særpreger bioprospektering er det brede kompetansebehovet. Bioprospektering krever sammensatte kompetansepakker innen en rekke disipliner. Dette er krevende forskningsoppgaver med tilsvarende kostnadskrevende infrastruktur. Prioriterte satsingsområder: Bygge videre på relevante forskningsmiljøer med tilhørende infrastruktur for bioprospektering i polarområdene Menneskelig påvirkning Forurensning og miljøgifter Forurensning og habitatødeleggelse er trusler mot villmark og kulturminner i polarområdene. Dyrepopulasjoner har vært utsatt for forurensning som kan ha betydelig virkning både på populasjons- og økosystemnivå. I og med at langtransporterte forurensninger utgjør en høyere del av den totale forurensningsmengden enn lenger sør kan spredning av forurensning i polarområdene være en god indikator på global spredning. De polare økosystemenes enkle oppbygging og polare organismers spesielle tilpasninger gjør at effektstudier av forurensninger på polare organismer kan være spesielt opplysende. Prioriterte satsingsområder: Tilførsel og spredning av forurensninger (herunder radioaktive stoffer), prosesser i økosystemer, biologisk opptak og akkumulering, herunder effekter på dyr øverst i de marine næringskjedene. Spesielle utfordringer er knyttet til langtransporterte forurensninger, akkumulering av miljøgifter i arktiske næringskjeder samt transport av forurensning fra Russland Langtransporterte forurensninger og de ulike transportveiers relative bidrag. Hvor mye kommer via atmosfæren, hvor mye via havet, hvor mye via ferskvannavrenning? Vekselvirkninger mellom klimaendring og forurensning; miljøgifteksponering kan for eksempel forstyrre dyrs naturlige evne til å tilpasse seg endret klima eller andre miljøendringer Overvåking av miljøgifter og radioaktivitet. Samfunnsmessige utfordringer

21 21 De store endringene som er på gang i polarområdene, og særlig i Arktis, gir utfordringer også på de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområdene. Endringene kan ha betydelige konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn, samtidig som menneskelig aktivitet påvirker miljøet i disse områdene. Flere av de faglige problemstillingene har tett kobling til teknologisk og naturvitenskapelig forskning. Det er viktig både for forvaltningen av de norske polarområdene, samt for forståelsen av de internasjonale strømninger i tiden at forskerne skaffer den nødvendige beslutningsplattformen og relevant bakgrunnskunnskap. Historieforskning om tidligere aktiviteter og forhold i polarområdene er én brikke i helheten, som gir oss nødvendig informasjon til å forstå og beskrive samtiden og den nære fremtiden. Samfunnsvitenskapelige og juridiske problemstillinger knytter seg til utfordringer i forbindelse med sokkel- og havområdeavgrensninger, inkludert synspunkter og perspektiver i de andre landene som har interesser i områdene. Andre utfordringer knytter seg til grenseoverskridende forurensning, samt forvaltning av naturressurser som er delt mellom flere land og av kulturminner av internasjonal relevans. Dette fordrer kjennskap til forvaltningsstrategier og formelle og uformelle forvaltningsmekanismer i de arktiske landene. I både sør og nord er bioprospektering og ressursrettigheter et juridisk aktuelt forskningsområde. Klimaendringene skaper utfordringer for forvaltning av kulturminnebestanden og regulering av turisme i begge polområder. Forskning må bidra innen begge disse områdene og Norge har allerede en solid basiskunnskap som er anerkjent innen internasjonale miljøer. Styrking av denne forskningen kan gi Norge en ledende stilling internasjonalt. Tverrfaglig forskning bør oppmuntres. Som eksempel nevnes forskning som inkluderer observasjoner av relevante klimavariabler og studier av effekter av klimaendringer på kulturminner og forskning om effekter av økende forsknings- og turismeaktiviteter. Dette inkluderer bedre grunnlagsdata om vegetasjonstyper, -utbredelse og slitestyrke, samt målemetoder for å påvise eventuelle effekter. I og med at de viktigste norske kulturminnene i Antarktis ligger utenfor norsk territorium hvalfangst, utforskningsbaser (hytter), depoter, mv. må forskning, bevaring og forvaltning av disse baseres på internasjonalt samarbeid og støtte for norsk deltagelse i andre lands ekspedisjoner og forskningsprosjekter. IPY har frembrakt en større satsing på forskning omkring den internasjonale tekniskindustrielle kulturarven i Arktis og Antarktis. Viktige temaer inkluderer utvikling av teknologi og metodologi for f.eks. dokumentasjon av kompliserte kulturmiljøer som hvalfangststasjoner og større forskningsbaser. Internasjonalt samarbeid er spesielt viktig innen dette feltet. Ikke minst er russiske forskere, arkeologer og andre, trukket inn i internasjonalt samarbeid på Svalbard med vestlige forskere. Forskning som kan beholde og øke dette samarbeidet bør prioriteres. Prioriterte satsingsområder: Utfordringer knyttet til grenseoverskridende problemer, utviklings- og endringsprosesser og deres innvirkning på samfunn i Arktis. Forskning omkring territoriale avgrensninger, forvaltningsordninger, formelle og uformelle internasjonale institusjoner og de nasjonale styringssystemene i forbindelse med ressurs- og miljøforvaltning. Betingelser for en mer effektiv internasjonal forvaltning av naturressurser og miljø og eierskap til genetiske ressurser.