Norges forskningsråd. Utkast til Forskningsrådets policy for norsk polarforskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges forskningsråd. Utkast til Forskningsrådets policy for norsk polarforskning 2014-2023"

Transkript

1 Norges forskningsråd Utkast til Forskningsrådets policy for norsk polarforskning Høringsutkast høringsfrist er 12. august 2013

2 Innhold 1 Innledning Polarområdene i endring nye muligheter og utfordringer Norsk polarforskning formål og status Rammer for polarpolicyen Visjon og mål for norsk polarforskning Visjon Mål Tematiske satsingsområder Nyskapende forskning Klima i endring og miljø under press Internasjonale relasjoner Naturressurser og næringsaktivitet Tverrgående satsingsområder Internasjonalt forskningssamarbeid Rekruttering Forskningsformidling Forskningens infrastruktur Vedlegg 1: Nøkkeltall Vedlegg 2: Definisjon av Arktis og Antarktis Vedlegg 3: Internasjonale organisasjoner og fora

3 1 Innledning 1.1 Polarområdene i endring nye muligheter og utfordringer Polarområdene er i endring. Arktis og Antarktis påvirkes av, og påvirker selv de globale klimaendringene. FNs klimapanel (IPCC) har i sin fjerde rapport konkludert med at global oppvarming er et faktum og at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Arktis fungerer som et varslingssted for klimaendringer ettersom endringene kommer tidligere og skjer raskere der. Samtidig påvirker endringene i polarområdene det globale klimasystemet. Presset på økosystemene øker og regionale effekter, for eksempel som følge av ekstremvær, kan bli tydeligere. Arter som lever i de polare områdene påvirkes fra flere hold. Klimaendringer påvirker artsutbredelse og artenes levevilkår. Langtransporterte miljøgifter bringes inn i polarområdene med hav- og luftstrømmer og akkumulerer seg i næringskjeden, samtidig som artene vil kunne påvirkes av lokal forurensing og næringsaktivitet. En økning av temperaturen i vannmassene i polarområdene kan føre til endringer i det marine økosystemet. Utbredelsen av arter endres og nye arter kommer til. Både i Arktis og Antarktis er interessen for utnyttelse av marine ressurser på lavere trofiske nivåer, som for eksempel krill, til mat, bioteknologi, medisin og energiformål økende både i nord og sør. Ettersom isdekket i Polhavet reduseres vil økonomisk aktivitet kunne øke. Nye sjøruter kan åpnes og naturressurser bli tilgjengelige for utvinning. Landbasert virksomhet forventes å følge etter. Det økonomiske potensialet er stort, samtidig kan det oppstå interessemotsetninger, mellom næringsaktører, mellom næringsinteresser og miljøforvaltning, og mellom nasjoner. En rekke fora er etablert for samarbeid i polarområdene. Sentrale temaer er økonomiske ressurser, internasjonal handel, regionalt samarbeid, kulturell utveksling, urfolks rettigheter, miljø, utdanning og forskning. Private og offentlige aktører går sammen om å finne gode løsninger for bærekraftig utnyttelse av ressursene. Bilateralt har Norge og Russland oppnådd enighet om avgrensningslinjen i Barentshavet og Polhavet, og viderefører samarbeidet om forvaltningen av fiskeressursene i havområdet. 1.2 Norsk polarforskning formål og status Formål Polarforskning skal bidra til grunnleggende kunnskap om de polare områdene. Samtidig skal forskningen ivareta det særlige ansvaret Norge har for å få fram kunnskap som er nødvendig for å kunne utøve politikk, forvaltning og næringsvirksomhet i Arktis og Antarktis. Polarområdene er en del av et globalt system, både som driver for viktige prosesser i naturen og som varslingssted for forandringer. Forskning om polarområdene kan gi innsikt i, og økt forståelse av prosesser som er av stor betydning for miljø og klima på kloden. Norge har et spesielt ansvar for polarforskning. Vi forvalter en lang tradisjon og en del av vår velstand er knyttet til økonomisk utnyttelse av polarområdene. Status Norge er en av verdens ledende polarforskningsnasjoner og ligger på femte plass på verdensbasis når det gjelder antall publiserte artikler i perioden Foran oss ligger store polarnasjoner som USA, Canada, Storbritannia og Tyskland. For Arktis ligger vi på tredje plass. Enkeltmiljøer har høy siteringsindeks, men gjennomsnittlig sitering for norsk polarforskning er moderat og kan forbedres. 2

4 Norges framstående rolle i arktisk forskning skyldes en relativt høy konsentrasjon innen en del forskningsfelt, spesielt klimaforskning, særlig knyttet til Svalbard og havområdene rundt (se vedlegg 1). Denne konsentrasjonen av forskningsinnsats og tilgjengelig infrastruktur gjør at det er enkelte forskningstema som ikke er prioritert. Dersom øvrige områder skal dekkes må det skje enten med betydelig styrket finansiering eller gjennom styrket internasjonalt samarbeid. Et eksempel på dette er et eventuelt ønske om økt aktivitet i Polhavet og i Antarktis. Et nytt norsk isgående forskningsfartøy samt økt internasjonalt samarbeid vil gi større muligheter til å utforske områdene lenger nord og å øke aktiviteten i Antarktis. Sammenlignet med de store forskningsnasjonene i Antarktis og den norske forskningen som gjøres i Arktis, har den norske Antarktis-forskningen beskjedent omfang. For Antarktis ligger Norge på 21. plass når det gjelder antall publiserte artikler i perioden Årsaken til at Norge ikke gjør det bedre, henger bl.a. sammen med at forskningen i Arktis har vært høyere prioritert. Forskningsaktivitet i Antarktis er krevende og setter høye krav til planlegging og logistikk, da der er lange avstander, krevende klimatiske forhold og mindre «on-site» forskningsinfrastruktur. Polarforskning utføres ved forskningsmiljøer over hele landet, inkludert Svalbard, og favner alle forskningsutførende sektorer. Polarforskningen har vært gjennom en vesentlig utvikling de siste tiårene. Det er bygd opp en omfattende infrastruktur nasjonalt og internasjonalt, og norske forskeres samarbeid med andre land er styrket. Et viktig utviklingstrekk er veksten i ulike sentre for fremragende forskning og forskningsbasert innovasjon (SFF, SFI, FME, NCoE) 1 rettet mot arktiske problemstillinger. Dette viser at temaene får økt oppmerksomhet og at forskningsmiljøene når frem på åpne konkurransearenaer. Dette bør føre til at Norge får både en sterkere vitenskapelig posisjon i polarforskningen og en mer sentral rolle i forvaltningen av polare naturressurser. Norsk klimaforskning ble evaluert i Resultatet viser at Norge er verdensledende innen flere områder, at norske klimaforskere hevder seg godt på den internasjonale arenaen og at siteringsraten for norske klimaartikler er langt over gjennomsnittet sammenlignet med andre fagområder. Polar klimaforskning har bidratt til dette. Norske polarforskningsmiljøer ble omfattet av fagevalueringer i biologi og geologi i Biofagevalueringen anbefalte at en større del av budsjettene forbeholdes nysgjerrighetsdrevet forskning. Kritisk masse på forskningsgrupper kan oppnås gjennom samarbeid på tvers av institusjoner, og må integreres bedre med universitetenes forskningsaktiviteter. Geofagevalueringene anbefaler at Norges forskningsråd utvikler en finansieringsstrategi som anerkjenner områder der Norge er internasjonalt ledende og at det er behov for å revidere infrastrukturbehovene innen geofagene. 1.3 Rammer for polarpolicyen Hva dekker polarforskningen? Polarpolicyen omfatter både arktisk og antarktisk forskning. Polarforskning oppfattes ikke som en egen disiplin, men som en del av forskningsinnsatsen i de respektive vitenskapelige fagdisipliner. Polarforskning tar utgangspunkt i materiale og fenomener om og i polarområdene. Polarforskning omfatter temaer som klima, miljø, geologi, ressurser, samfunnsmessige og næringsmessige utfordringer, geopolitikk og kultur. Når det gjelder næringsmessige utfordringer i polarområdene omfatter ikke dette all næringslivsforskning, men fokuserer på næringslivets spesielle utfordringer knyttet til naturgitte forhold i polare strøk. Polarforskningen i Arktis inngår som en del av Forskningsrådets nordområdesatsing. Forskningsrådets nordområdestrategi, forskning.nord.to, har et betydelig overlapp med Forskningsrådets policy for 1 SFF=Senter for framragende forskning, SFI=Senter for forskningsdrevet innovasjon, FME=Forskningssentre for miljøvennlig energi, NCoE= Nordic Centres of Excellence. 3

5 norsk polarforskning. Polarpolicyen gir imidlertid en mer konkret beskrivelse av forskningsutfordringene i Arktis enn det nordområdestrategien gjør og er rettet mot den polare delen av Arktis. Forskning knyttet til Antarktis dekkes av polarpolicyen og forskning knyttet til fastlands-norge og de sørlige deler av Norskehavet dekkes av nordområdestrategien. Med det geografiske begrepet «Arktis» er her først og fremst ment den polare delen av Arktis. Begrepet inkluderer Svalbard, Jan Mayen, det nordlige Norskehavet, Barentshavet, Grønlandshavet og Polhavet. Det geografiske begrepet «Antarktis» er her ment som områdene sør for den antarktiske konvergensen hvor de varme vannmassene nordfra møter de kalde vannmassene fra Sørishavet (Polarfronten). Polarfrontens posisjon varierer, men befinner seg vanligvis mellom 50 og 60 grader sør. Antarktistraktatens virkeområde gjelder områdene sør for 60 grader sør. Denne strategiplanen omfatter imidlertid også de sub-antarktiske øyene, slik som Bouvetøya og Sør- Georgia, som tidvis kan ligge nord for konvergensen (se kart i vedlegg 2). Nasjonale føringer Polarpolicyen ses i sammenheng med viktige politiske og forskningspolitiske dokumenter. De sentrale dokumentene er Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, Meld. St. 7 ( ) Nordområdene- Visjon og virkemidler, St. meld. nr. 22 ( ) Svalbard, Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet, 21-strategier (HAV21, MARITIM21, OG21 og KLIMA21) samt Forskningsrådets nordområdestrategi forskning.nord.to. Nasjonalkomiteen for polarforskning har videre initiert to rapporter: Næringslivet og polarforskningen Nasjonal satsing for en felles fremtid og Norges forskningsinnsats i Antarktis som gir viktige innspill til utforming av framtidens polarforskning. 4

6 2 Visjon og mål for norsk polarforskning 2.1 Visjon Norge skal være en av verdens fremste polarforskningsnasjoner og en viktig bidragsyter til kunnskap av global interesse. 2.2 Mål Polarforskningen skal hevde seg på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer og oppnå internasjonal anerkjennelse gjennom stor aktivitet og produksjon, høy kvalitet samt synlighet og innflytelse. Norsk polarforskning skal være ledende på områder hvor Norge har spesielle forutsetninger, kompetanse og fortrinn og på områder som har nasjonal prioritet. Resultater fra polarforskningen skal ha samfunnsverdi og bidra til kunnskapsbasert og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning, nærings- og samfunnsutvikling og politikkutforming. Forskningsrådet vil søke å styrke kvaliteten i norsk polarforskning ved at en større andel av forskningsmidlene kanaliseres gjennom åpne konkurransearenaer. Det forutsettes at norsk polarforskning følger de høyeste miljøstandarder. Forskningen skal utføres i tråd med de retningslinjer som er utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komiteer. 5

7 3 Tematiske satsingsområder Nyskapende forskning Polarområdene inviterer til nysgjerrighetsdrevet forskning og muligheter for ny viten, en forskning som er basert på hypoteser og et solid empirisk og teoretisk kunnskapsgrunnlag. Arktis og Antarktis representerer naturlige laboratorier hvor studier av systemer og organismer med helt særegne egenskaper og tilpasninger kan bidra til å gi ny innsikt i grunnleggende biologiske og fysiske prosesser og mekanismer. Polarforskningens egenart yter viktige bidrag til grunnleggende forskning og fagdebatter innenfor en rekke fagområder. Endringene i Arktis kan ha betydelige miljømessige, økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser for stater, samfunn og enkeltmennesker. Mulighetene som ligger i koblingen mellom naturvitenskapelig, teknologisk, samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning bør i større grad realiseres gjennom tverrfaglige studier. Dette fordrer at den disiplinspesifikke forskningen holder høy kvalitet. Forskningsområder og -miljøer som har en strategisk betydning for Norge bør styrkes, og miljøer i internasjonal forskningsfront bør få muligheter til å opprettholde sine posisjoner. I tillegg kan det være aktuelt å bygge opp nye fagområder som anses som strategisk viktige på sikt. På denne bakgrunn foreslås det at følgende tema prioriteres: Kreativitet og nyskaping i polarforskningen. Opprettholde faglig sterke miljøer Styrke tverrfaglig forskning for å belyse sammensatte problemstillinger. Utvikle samfunnsmessige og strategisk viktige forskningsområder. 3.2 Klima i endring og miljø under press Polarområdene er viktige referanseområder for å påvise klimaendringer og for å forstå viktige påvirkningsfaktorer for det globale klimasystemet. Polarområdene påvirkes av de globale endringene i atmosfærens og havets fysiske og kjemiske klima. Oppvarmingen i Arktis går raskere og forventes å bli større enn det globale gjennomsnittet. Istykkelsen og -utbredelsen i Arktis er betydelig redusert, flerårsis utgjør en stadig mindre del av isdekket, permafrosten tiner, kysterosjonen øker, og utbredelsen av arter er i endring. Deponering av sot på is- og snødekte områder forsterker smeltingen på grunn av økt varmeabsorpsjon. Det er også en økende smelting av iskappen i Antarktis. Kunnskap om klimasystemet utgjør fundamentet for å kunne si noe forholdet mellom naturlige variasjoner og menneskeskapte endringer og om klimaendringenes effekter på miljø og samfunn. Kunnskap om effekter legger grunnlaget for forskning knyttet til klimatilpasning. Uten dyp forståelse av klimasystemet og klimaendringer, blir kunnskap om konsekvenser og hensiktsmessige tiltak for tilpasning og utslippsreduksjoner svært usikre. For å kunne si noen om hvordan klimaet vil utvikle seg i framtiden, er det behov for grunnleggende kunnskap om klimasystemet og hvordan dette henger sammen med endringer av gjennomsnitts- og ekstremverdier for klimaparametere i fortid og framtid fra global skala og tidsskala på flere tusen år, til lokal skala og korte episoder ned til mindre enn ett minutt. Klimavariasjoner er et resultat av kombinasjonen av naturlige svingninger og menneskeskapt pådriv, og begge områder må bli bedre 6

8 forstått. De største usikkerhetene ved framskriving av klima ligger i det arktiske systemet. Derfor er det viktig med opptrapping av forskning på det arktiske klimasystemet. De fysiske endringene og sammenhengene i polarområdene kan forstås i et jordsystemperspektiv (Earth System Science ESS), som kobler sammen en rekke naturvitenskapelige disipliner for å forstå jorden som et integrert system. ESS-perspektivet søker en dypere forståelse av samspillet mellom de naturvitenskapelige og menneskelige faktorer som påvirker jordens utvikling. Atmosfæren og det nære verdensrom Polarområdene er godt egnet til å studere de midlere og øvre lagene av atmosfæren der påvirkningen fra rommet er sterkest. Regionalt kan geofysiske og atmosfæriske prosesser gjennom tilbakekoplinger medføre vesentlige forsterkninger, og en ser til dels tidligere og sterkere signaler på slike endringer på høye breddegrader. Forståelsen av de relevante prosessene krever integrerte studier av energibalanse, atmosfærisk sirkulasjon, kildeforståelse til klimadrivere og forurensninger, samt den påvirkning endrede atmosfæriske sammensetninger har på hav, kryosfære og biosfære. Norske forskere gjør allerede en betydelig innsats knyttet til rom- og nordlysforskning under den magnetiske polarkløften på Svalbard som er gjort tilgjengelig gjennom betydelige investeringer i romrelatert forskningsinfrastruktur. Denne forskningen er viktig for å forstå interaksjoners mellom solvind og jordens atmosfære, nordlys, vekselvirkning ionosfære/magnetosfære, energi og momentkobling sol/jord samt prosesser i den midlere og øvre polare atmosfære. Dette gir mulighet til å kartlegge og varsle ionosfæreforstyrrelser av relevans for sikker satellittnavigasjon. Det er viktig å utnytte kombinasjon av bakkemålinger, ballonger, raketter og satellitter for å utforske mikroskalaprosesser i midlere og øvre atmosfære. En spesiell utfordring ligger i å forbedre koplingen mellom observasjoner og teoretiske modeller som beskriver meteorologi, klimaendringer og tilførsel av lufttransportert forurensning. For å kunne gjøre dette er det behov for tilgang til lange tidsserier av sentrale variabler. Polare områder har i dag få overvåkingsstasjoner der nødvendige observasjoner kan utføres. I tillegg er det store metodiske utfordringer i å kvantifisere med nødvendig nøyaktighet relevante variabler og prosesser. Forventet økt aktivitet i polarområdene gjør det viktig å ha kunnskap om bakgrunnsverdiene og kvantifisere effekter av utviklingen. Forskningsaktivitetene i polarområdene må sees i sammenheng slik at forskningsinfrastruktur og forskningsdata bidrar til størst mulig merverdi på områder hvor dette er relevant. Breer og permafrost De hydrologiske endringene knyttet til reduserte breer/iskapper og tinende permafrost vil kunne føre til både betydelig endret vegetasjon og endringer i skråningsstabiliteten (jordflytting, skred, ras, steinsprang osv.) samt endringer i hydrologi (vannmassemålinger, flomprediksjon, sedimentering osv.). I tillegg har nedsmeltingen av is på land en direkte konsekvens for havnivået. Forståelse av hvordan og hvor raskt isdekker og breer kan forandres, blant annet betydningen av smeltevann for akselerert isbevegelse, er vesentlig kunnskap for fremtidige klimascenarier. Måling av temperaturer og isinnhold i permafrost, samt årlige målinger av tiningsdybder (aktivlagstykkelser) i arktiske landskap gir avgjørende data for å kunne utvikle tilstrekkelig troverdig modellering av hvordan klimavariasjon vil påvirke permafrosten. Hvordan permafrost påvirker store fjellsiders og havbunnsskråningers stabilitet og tilhørende landskapsdannende prosesser er et forskningsfelt hvor det er behov for mer kunnskap. Tinende permafrost vil kunne føre til endringer av gasshydrater henholdsvis på land og på havbunnen med påfølgende metanutslipp og fare for rask økning av drivhuseffekten. Fossiler i permafrost utgjør et unikt miljøarkiv for analyser av tidligere tiders klima og endringer i biodiversitet over tid. Tinende permafrost, jordflytting osv. vil ha negative konsekvenser for bevaring av kulturminner. 7

9 Hav og havbunn De arktiske havområder består av dyphav, grunnhav/shelfområder og kystsoner. Polhavet er bare i liten grad utforsket og kartlagt. En forsterket forskningsinnsats vil gi en bedre forståelse av den geologiske historie til det arktiske dyphavet og tilgrensende områder. Viktige temaer er havsirkulasjon og isdrift i havområdene i Arktis på både geologisk tidsskala og i et kortere perspektiv, og betydningen av bl.a. bunntopografi og koblingen mellom Polhavet og den termohaline sirkulasjon. Det er viktig å øke innsikten i, og forståelsen av, havstrømmenes betydning for viktige/sentrale fysiske og biokjemiske prosesser og naturlig variabilitet for Polhavets randsoner, det nordlige Norskehavet og Barentshavet. Med et stadig minkende arktisk isdekke vil energibalanse og vekselvirkning mellom luft og hav endres. Mindre is og høyere temperatur endrer den thermohaline sirkulasjon, noe som sterkt virker tilbake på klima og påvirker det marine miljø. Det blir viktig å forstå hvordan et tynnere og svakere isdekke responderer på vind og nedbør. Endring i utbredelse og sesongvariasjon for havisdekke vil ha stor betydning for økosystemer og samfunn. Sørishavet er et av verdens minst observerte havområder, men spiller en viktig rolle for ventilering av dyphavet, transport av næringssalter, gassopptak og globalt klima. I Antarktis gir den flytende isbremmen opphav til unike geofysiske prosesser som også er nært koplet til fornyelse av bunnvann i verdenshavene. Havstrømmene er sentrale i utviklingen av klimaet. Derfor må det fokuseres på prosesser som kan være med på å endre sirkulasjonen. Økosystemer Endringer i klimaet vil ha stor effekt på økosystemer i hav og på land. Klimaendringer og naturlige variasjoner vil kunne medføre direkte endringer i alle nivåer i næringskjeden inkludert mikroorganismer, planter og dyr, og artssammensetning innen disse gruppene. Arter kan også påvirkes direkte og indirekte av naturlige variasjoner og klimaendringer. Som følge av varmere klima i polarområdene vil noen arter forsvinne og mer tempererte arter kunne etablere seg. Økt skipstrafikk og medfølgende utslipp av ballastvann vil kunne øke introduksjonen av nye arter. Kunnskap om reproduksjon, utbredelse, artssammensetning, økologiske prosesser og produktivitet, og samspill i det marine økosystemet er viktig. Endring i utbredelse og sesongvariasjon for havisdekke vil ha stor betydning for økosystemer og samfunn. Havisen er et habitat i seg selv blant annet for sel. Iskanten utgjør et spesielt produktivt økosystem. Etter hvert som isen smelter og trekker seg tilbake utover sommeren, skapes det spesielle forhold som gir høy planteplanktonproduksjon. Denne store produksjonen utnyttes av dyreplankton som igjen beites på av andre arter høyere opp i næringskjeden. Endringer i isutbredelsen vil kunne ha store konsekvenser for isavhengige arter. Havforsuring antas å kunne bli en av de største utfordringene for livet i havet. Havområdene i Arktis er spesielt sårbare, da CO 2 tas raskere opp i kaldt vann. I tillegg vil den økende tilførselen av ferskvann som tilføres havet i Arktis fra elver og issmelting, redusere den kapasiteten havet i regionen har til å nøytralisere forsuringen. Forsuringen kan medføre endringer i arktiske marine økosystemer siden havets kalknivå reduseres. Det er behov for bedre kunnskap om utvikling, effekter på organismer og økosystem, og konsekvenser for næring og samfunn. Artssammensetningen i arktisk tundra har stor betydning for økosystemets funksjon og hvordan dette vil påvirke klimautviklingen og tilbakekoblingsmekanismer. Endringer i hydrologi, nedbørsmengde og mønstre, vil kunne føre til betydelig endret vegetasjon. Vegetasjon har igjen effekt på snødekke og refleksjon av sollys (albedo) og dermed regional og global utvikling av klima og miljø. Polare områder representerer store lagre av karbon, og en kilde til utslipp av klimagasser og klimamodeller forutsetter en dypere forståelse av økosystemer med permafrost og responsen på klimaendringer. 8

10 Forurensning Langtransportert forurensning, via luft og havstrømmer, er hovedkilden til forurensning i polarområdene. For en del organiske miljøgifter er Arktis et nedfallsområde for globale utslipp. Grunnet liten påvirkning av lokale utslipp, fungerer Arktisk som referanseområde i global sammenheng, og kunnskap om forekomst og effekter på miljø er viktig i forhandlinger i internasjonale miljøgiftkonvensjoner. For miljøgifter er atmosfærisk transport den raskeste tilførselsveien. Transport med havstrømmene er en relativt sen prosess, men er spesielt viktig når det gjelder radioaktiv forurensning. Det er behov for å forbedre kunnskapen om hvordan forurensningen transporteres inn i polarområdene. Organiske miljøgifter akkumuleres i næringskjeden. Organismene utsettes ofte for flere miljøgifter på samme tid. Klimaendringer kan også påvirke transport, deponering, omsetning og akkumulering av miljøgifter. Det er relativt god kunnskap om nivåer og effekter av enkeltforbindelser, men svært mangelfull kunnskap om samvirkende effekter av flere miljøgifter og om samvirkende effekter av klimaendringer og miljøgifter. Arktis har i tillegg utfordringer knyttet til risiko for radioaktiv forurensning fra lokale kilder som for eksempel atominstallasjoner og opphopning av radioaktivt avfall og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland. Det er fortsatt forskningsbehov knyttet til radioaktive kilder, transport, spredning, opptak og biologiske effekter, også i samvirke med andre miljøgifter, konsekvens- og risikovurderinger, bruk av alternative tiltak samt etiske aspekter ved risikohåndtering. Økt petroleumsvirksomhet og skipsfart gir økt risiko for lokale forurensninger slik som olje i is. I tillegg kan det medføre og økt sotutslipp i regionen. Dette vil bidra til å forsterke snø og issmeltingen. Mennesker og kulturminner Mennesker i Arktis, sett i et pan-arktisk perspektiv, er et relevant tema for norsk polarforskning. Arktis er hjem for om lag 40 ulike etniske grupper. Det er stor variasjon i de kulturelle, historiske og økonomiske grunnlagene for disse folkegruppene. Som en følge av klimaendringene er tradisjonelle levemåter, som er tilpasset et arktisk miljø i oppløsning, særlig hva angår jakt, fiske og fangst. Også boliger, infrastruktur og transportforbindelser for de grupper som bor i arktiske kystområder er sterkt berørt av de raske endringene i klimaet. De arktiske samfunnene blir satt under press av storsamfunnenes økonomiske interesser og aktiviteter som trekker stadig lenger nord etter hvert som naturressurser som olje, gass og mineraler blir lettere tilgjengelig. Langtransportert forurensing gir akkumulasjon av miljøgifter i kjøtt, sopp og bær, som er grunnlaget for tradisjonell urfolkskost. Det er viktig å kartlegge og forutsi effekter på helse i et langsiktig perspektiv. Å opprettholde bosetningen i Longyearbyen er et viktig politisk mål; forskning kan bidra til å etablere tålegrenser for menneskelig aktivitet på Svalbard og dempe fotavtrykket i en sårbar villmark. De permanente bosetningene på Svalbard gir unike muligheter til å studere småskala samfunnsutvikling i Arktis, samt effekten som bosetningene har på lokalt miljø. I polarområdene er det kulturminner fra både norsk og internasjonal økonomisk aktivitet, tidlig utforskning av områdene og fra arktiske folkegruppers bosetninger og liv. Kulturminnene utgjør et viktig grunnlag for historiske analyser av aktiviteter og forhold i polarområdene, og utgjør en vesentlig kilde til nødvendig informasjon for å forstå og beskrive samtiden og den nære fremtiden. Klimaendringene skaper utfordringer for forvaltning av kulturminnebestanden i polarområdene. Det finnes en rekke historisk viktige norske kulturminner i polare områder hvor Norge ikke har suverenitet i dag. Å kartlegge og å forstå disse kulturminnenes historie er en viktig oppgave i den polare kulturminneforvaltningen. Forskning må bidra innenfor begge disse områdene. Kulturminneforskning er en viktig kilde til å forstå menneskelig aktivitet i polarområdene og bør videreføres både i Arktis og Antarktis. 9

11 På denne bakgrunn foreslås det at følgende tema prioriteres: Koblingene mellom biosfæren, geosfæren, atmosfæren, kryosfæren og hydrosfæren i et jordsystemperspektiv. Det polare klimasystemet og dets interaksjon med det globale systemet. Styrke synergiene mellom forskningen i Arktis og Antarktis. Øke forståelsen av prosesser som styrer de polare økosystemene. Endringer i havsirkulasjon og vekselvirkning med klima. Spredning og virkninger av langtransporterte forurensinger. Øke forståelsen om mulige scenarier og tålegrenser for utviklingen på Svalbard. Stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid som styrker grunnlaget for forvaltning av kulturminner i polarområdene. 3.3 Internasjonale relasjoner Klimaendringene fører til at polarområdene får stadig økt politisk og økonomisk betydning. Norge har store interesser, spesielt knyttet til havområdene i Arktis. Utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske analyser er av interesse for Norge med store ressurser og sterke interesser i polare områder. Aktuelle spørsmål er: Hvordan samspiller relevante aktører i utformingen av polarpolitikk innenfor spesifikke saksfelt? Hvordan påvirkes den polarpolitiske debatten, og hvordan virker debatten inn på politikken? Hvordan påvirkes stater, mennesker og samfunn av klima- og miljøendringer, tilgang på ny teknologi og økt økonomisk aktivitet? I tillegg er det behov for studier som legger til grunn et utvidet sikkerhetsbegrep og øker våre kunnskaper om konsekvenser av endringer for mennesker og samfunn. Issmelting aktualiserer noen rettslige problemstillinger i polarområdene, spesielt i Arktis. Selv om de grunnleggende spillereglene for polarområdene er fastsatt gjennom internasjonale avtaler, vil det ennå ta tid før vi får klargjort alle regler. I tillegg vil det være ulike fortolkninger av eksisterende lover og konvensjoner som kan føre til økt spenning. En viktig forskningsoppgave blir å studere hva som gjelder i interimperioden. Det er behov for mer kunnskap om rettslige spørsmål knyttet til ressurs- og miljøforvaltning samt til urfolks rettigheter. Det er viktig å få mer systematisk kunnskap om hvilke nye rammevilkår de raske klima- og miljøendringene skaper for økonomisk virksomhet, særlig i Arktis; for hvilke mulige interessekonflikter (mellom næringer, mellom næring og miljø og mellom stater) som følger av dette, og hvilke nye styringsutfordringer vi står overfor. Den politiske og økonomiske utvikling i polarområdene må ses i sammenheng med regionale og globale utviklingstrekk. Forskning på betingelser som kan bidra til å hindre en økning i konfliktnivå eller et svekket internasjonalt samarbeid vil være viktig både empirisk og som bidrag inn i den bredere fagdebatten om internasjonale relasjoner. Det gjelder også studier av vilkår som fremmer staters evne til å løse forhandlingsproblemer, slik som grenselinjer mellom stater til havs og fiskeriforhandlinger. Endringer i fiskebestandenes vandringsmønstre vil kunne medføre utfordringer for internasjonale forvaltningsorganer, blant annet knyttet til fordeling av fiskerettigheter i de tilfeller der fisken vandrer mellom to nasjonale jurisdiksjonsområder. Studier om politisk relevante spørsmål får merverdi dersom svarene også griper inn i bredere fagdebatter. Dette gjelder for eksempel hvordan globale avtaleverk kan styrke regionale tiltak innenfor søk og redning, oljevernberedskap og fiskeriforvaltning. 10

12 På denne bakgrunn foreslås det at følgende tema prioriteres: Geopolitiske forhold relatert til endringer i polarområdene. Øke kunnskapen om internasjonale relasjoner, aktører og interesser knyttet til polarområdene. Styrke kunnskapsgrunnlaget om regimer for ressurs- og miljøforvaltning og sikkerhet i polarområdene. 3.4 Naturressurser og næringsaktivitet Økt tilgang til polarområdene åpner for utnyttelse av økonomiske ressurser så vel som åpning av nye sjøruter. Ny kunnskap og teknologiutvikling er påkrevd på en rekke områder for at mulighetene skal realiseres på en trygg, miljøvennlig og kostnadseffektiv måte. Behovet for forskning finnes langs hele kjeden fra grunnforskning via anvendt forskning til produktutvikling. For å opprettholde bosetningen i Longyearbyen for framtiden, i tråd med politiske ambisjoner, står utvikling av forskningsbasert næringsutvikling sentralt. Næringsrettet forskning krever ofte tverrfaglige tilnærminger. Partnerskap i forskningen mellom private og offentlige aktører må videreføres gjennom felles, målrettede programmer finansiert fra begge sider. I polarområdene er det store uberørte villmarksområder som utgjør en viktig ressurs i seg selv. Forskning kan bidra til å bevare disse områdene. Petroleumsutvinning Det er anslått at store deler av verdens uoppdagede petroleumsressurser kan finnes i Arktis. Norge er verdensledende på produksjon av petroleum offshore og ligger langt fremme innenfor arktisk teknologi. De logistiske og klimatiske utfordringene er kostnadsdrivende, samtidig som både næringsaktører og myndigheter legger vekt på at alle aktiviteter gjennomføres med høye HMSstandarder. Feltutvikling i Arktis vil møte mange av de samme utfordringene som i Nordsjøen og Norskehavet, men har noen tilleggsutfordringer, som kaldt klima, is og ising, mørke, lange avstander og sårbare arktiske økosystemer. Bedre kunnskap om havstrømmer, polare lavtrykk, is og isforhold, samt metoder for varsling og håndtering av sjøis og isfjell, er nødvendige forutsetninger for å utvikle robuste løsninger langs hele verdikjeden fra leting og boring via offshore produksjon til transport. Feltutvikling og operasjoner i Arktis må basere seg på en helhetlig, risikobasert miljøstyring og bygge videre på de strenge utslippskrav man har i sårbare områder lenger sør. Polarforskningen må bidra til kunnskap og teknologi som reduserer risikoen for hendelser og sikrer en høy HMS standard. Lange avstander og utfordringer knyttet til navigasjon og kommunikasjon vanskeliggjør operasjoner så vel som beredskap og redning. Behovet for forskning gjelder alle deler av HMS-området. Miljøovervåking og oljevernberedskap må prioriteres i en region der naturens egen evne til å bryte ned for eksempel et oljeutslipp vil reduseres på grunn av lavere temperaturer, is og begrenset sollys deler av året. Blant forutsetningene for utvikling av sikker og miljøvennlig produksjon av petroleum i arktiske strøk er også bedre kunnskap om biologiske, geologiske og geofysiske forhold, materialer og materialers egenskaper, bekledning og sikkerhetsutstyr, og kommunikasjonssystemer under vanskelige atmosfæriske forhold. Fiskeri og biomarine ressurser Utviklingen av det marine økosystemet vil i stor grad avhenge av fysiske og kjemiske forhold. Observasjoner og modellering vil være fundamentale for å forstå den økologiske utviklingen. Det er et stort behov for å bedre forståelsen av relasjonene mellom trofiske nivåer i marine økosystemer. Når klimaet endrer seg oppstår endringer i produksjonssyklusen hvor nye organismer kan bli dominerende på bekostning av andre. 11

13 Utnyttelse av marine ressurser vil kreve ny teknologi på en rekke områder. Det gjelder tradisjonelt fiske, men også ressursutnyttelse lavere i næringskjeden. I Antarktis er potensialet for økt høsting av krill særlig stort. Teknologibehovet i den sammenheng er betydelig. Det er en forutsetning at høstingen av ressurser både i sør og nord foregår på en bærekraftig måte. I dette inngår også å øke forståelsen av effekten av fiske på lavere trofiske nivå for resten av økosystemet. Satsing på utvikling av miljøvennlige teknologier kan gi norske konkurransefortrinn i en mer miljøbevisst verden. Havområdene i Arktis og Antarktis har et interessant biologisk mangfold, og forskningsinnsatsen knyttet til å kartlegge biologisk aktive komponenter fra organismer i havet har økt betydelig de senere år. Formålet er å finne forbindelser eller genprodukter som kan benyttes på områder som medisin, mat, fôr, i industrielle prosesser og som biobrensel. Marine organismer er omgitt av en mikroflora av bakterier og virus som de må forsvare seg mot, og har utviklet andre strategier som forsvar mot infeksjoner enn landbaserte organismer. Enzymer fra kuldetilpassede organismer har interessante egenskaper som for eksempel muliggjør høy aktivitet ved lave temperaturer. Samarbeid mellom UoH-sektor og næringslivet på dette området er styrket, og forskningsbaserte bedrifter er i ferd med å lansere kommersielle produkter basert på marin bioprospektering. Mineralutvinning Økt etterspørsel drevet av velstandsutvikling og urbanisering i folkerike land fører til stigende priser på mineralske råstoffer. Arktis har en variert geologi med mange typer ressurser som kan være vanskelig å utvinne. Utvinning på havbunnen er et relativt nytt område som får økt oppmerksomhet internasjonalt. De siste års forskning tyder på at polymetalliske sulfidavsetninger (SMS-avsetninger) i våre farvann kan være store, imidlertid er det knyttet stor usikkerhet til det totale ressurspotensialet. Utvinning av SMS-forekomster kan ha store miljøkonsekvenser og det er derfor viktig å kartlegge og dokumentere biologisk diversitet og økosystemer i disse dyphavsmiljøene. Utnyttelse av biprodukter og avfallsprodukter er vesentlige elementer i produktivitetsutviklingen, da den dominerende del av massen kan være sideberg eller avgang for enkelte malmer og mineraler. Uttak av mineraler, malmer og sjeldne jordarter kan ha store konsekvenser for det ytre miljø. Dette kan være erosjon, dannelse av synkehull, tap av biodiversitet eller forurensing av jordsmonn, grunnvann og sjø/ferskvann. Det vil være helt sentralt å utvikle forskningsbaserte metoder som kan bidra til å bringe mengdene av forurensning ned mot bakgrunnsverdiene til en akseptabel kostnad. Maritime operasjoner Økt maritim aktivitet i nordlige og sørlige farvann aktualiserer en rekke teknologiske utfordringer. Dette gjelder blant annet design og konstruksjon av fartøyer, maritime operasjoner i isfylte farvann, og operasjonelle utfordringer under ekstreme klimatiske forhold. Det er også utfordringer knyttet til kommunikasjons- og navigasjonssystemer under skiftende atmosfæriske forhold samt håndtering av risiko. Miljøets sårbarhet tilsier strenge krav til utslipp, både til luft og vann, og gode systemer for overvåking av miljøet. Redusert isdekke har ført til at særlig Nordøstpassasjen er gjenstand for stor interesse fra en rekke land og selskaper med tanke på fremtidige transportruter. I tillegg utnytter den sjøbaserte turismen forholdene gjennom å trekke stadig lenger nord. Bedre rutiner for overvåking, søk og redning blir avgjørende for at utviklingen kan foregå på en sikker måte. Arktisk Råd har gjort beredskap knyttet til oljevern og søk og redning til samarbeidsområder for de arktiske stater. Videre utvikling av den maritime næringen krever også bedre data om vær- og klimarelaterte forhold som havstrømmer, lavtrykk, isdannelse og isdrift, som grunnlag for utvikling av operative prosedyrer, risikostyring og HMS generelt. Ekstreme klimatiske forhold får også konsekvenser for materialer og instrumentering som i seg selv er betydelige forskningsområder i polare områder. 12

14 Reiseliv Polarområdene oppfattes som eksklusive og eksotiske destinasjoner, og antall turister som besøker områdene er i kraftig vekst. Cruiseturismen i Antarktis og Arktis har økt betydelig de siste år, og Svalbard som turistmål er mer tilgjengelig enn noen gang tidligere. En konsekvens av dette er at Arktis utvikles til en helårsdestinasjon for turister, noe som gir grunnlag for utvikling av nye, attraktive reiselivsprodukter. Veksten byr på en rekke utfordringer knyttet til blant annet miljøbelastning ved ferdsel på land og i polare farvann samt mulige konflikter mellom aktører som bruker polarområdene. På denne bakgrunn foreslås det at følgende tema prioriteres: Bidra til utviklingen av bærekraftig petroleumsteknologi for bruk i polare områder langs hele verdikjeden, fra leting via produksjon til transport. Bedret skalering og tilpassing av modeller for atmosfære, vær og is. Utvikling av teknologiske løsninger for kostnadseffektive og miljøvennlige fiskerier i polare havområder. Utvikling av teknologiske løsninger for fartøyer og installasjoner i polare områder samt bidra til kunnskap om konsekvenser av økt skipstrafikk. Miljøeffekter av næringsvirksomhet, inkludert reiseliv. 13

15 4 Tverrgående satsingsområder 4.1 Internasjonalt forskningssamarbeid Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å øke kvaliteten på og kapasiteten av norsk polarforskning og for å sikre Norge tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon. For polarforskningen er internasjonalt samarbeid innen en rekke områder, som klima, miljø, hav og politikk, en selvfølge grunnet problemstillingenes internasjonale karakter. I nord står samarbeidet med Russland, Canada og USA i en særstilling. Det er også et utstrakt samarbeid med de nordiske land, øvrige arktiske stater, sentrale EU-land og store nasjoner som er aktive på Svalbard. Forskningsinstitusjoner fra omlag 20 nasjoner har forskningsaktivitet på Svalbard. De fleste holder til i Ny-Ålesund, men det er også stasjoner i Longyearbyen, Sveagruva, Hornsund og Barentsburg. Svalbardmeldingen 2 peker på øygruppen som den mest forskningsintensive delen av Norge, og den mest internasjonale. Forskningsmeldingen 3 fremhever at forskning er og skal være en viktig del av norsk virksomhet på Svalbard, og at det skal legges vekt på tydelig norsk faglig ledelse og nærvær. Svalbard Science Forum (SSF) er styrket siden 2011 og skal videreutvikles og bli et viktig redskap for faglig og praktisk samordning av forskningsaktiviteten på Svalbard. SSF har som mål å legge til rette for økt forskningssamarbeid, bedre samordning av forskningsaktiviteter, åpen deling av data samt å bidra til å begrense miljøbelastningen fra aktivitetene. Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) har som hovedmål å etablere et state-of-the-art observasjonssystem for jordsystemforskning på Svalbard samt etablere et felles Kunnskapssenter som gir bedre tilgang til infrastruktur, data, logistikk, kunnskap og undervisning. SSF og SIOS er således begge viktige byggesteiner for å videreutvikle Svalbard som plattform for internasjonal forskning. (se kap. 4.5). Norske polarforskere har utstrakt internasjonalt samarbeid med høy kvalitet, noe som bekreftes i den internasjonale evalueringen av norsk klimaforskning. Et annet eksempel er den gode uttellingen som norske polarforskere har i EUs miljø- og klimaprogram. I EUs utkast til nytt rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont 2020) er polarforskning integrert i alle deler av programmet gjennom miljø- og klimautfordringene. Potensialet for at norske polarforskere skal få større uttelling i det nye rammeprogrammet er dermed stort. Norge deltar aktivt i en rekke internasjonale fora for å ivareta norske forskningsinteresser. Innen rammen for disse organisasjonene utvikles det store, overgripende programmer som samordner og effektiviserer kostnadene og de logistiske utfordringene knyttet til polarforskning. Samtidig rettes nasjonenes innsats mot de store overgripende problemstillingene (se vedlegg 3). På denne bakgrunn foreslås det at følgende tema prioriteres: Legge til rette for økt samarbeid med de beste internasjonale miljøene og innen områder som har strategisk betydning for Norge. Styrke det internasjonale forskningssamarbeidet gjennom deltakelse i, og samspill og arbeidsdeling med internasjonale programmer og aktiviteter. Bedre koordinering av forskningssamarbeid, datadeling og infrastruktur på Svalbard. Stimulere til at norske forskningsmiljøer i større grad tar på seg lederroller i internasjonalt samarbeid. 2 St.meld. nr. 22 ( ) 3 Meld. St. 18 ( ) 14

16 Styrke bilateralt og multilateralt polarforskningssamarbeid, herunder samarbeid med Russland, USA og Canada, og delta i EUs rammeprogram Horisont 2020 samt relevante felleseuropeiske programmer (JPI-er) og nordiske initiativer. 4.2 Rekruttering Økt satsing på forskning i polarområdene tilsier en styrking av forskerutdanningen. Behovet forsterkes av at universitetene og instituttsektoren står overfor en periode med betydelig avgang fra vitenskapelige og tekniske stillinger innenfor polarforskning. Nyrekruttering er dermed viktig for kontinuitet og videre utvikling. Rekruttering av yngre forskere kan skje gjennom en økning i antall dr.grads- og postdoc.-stillinger, stipendier, opprettelse av forskerutdanningstiltak og bedring av rammevilkårene for polarforskning generelt. Opprettelse av nye innstegsstillinger kan bli et viktig tiltak. Institusjonene bør stimuleres til å samarbeide med næringslivet om master- og doktorgradsutdanning. Satsingen på polarforskning, inkludert de norske prosjektene under IPY (International Polar Year), har rommet et betydelig antall stipendiatstillinger. Det er viktig å legge til rette for at stipendiatene får utnytte og videreutvikle polarkompetansen i sin videre karriere. I tillegg til å rekruttere yngre forskere og sikre at de forblir i polarforskningen, bør det være et mål å rekruttere etablerte forskere fra fagdisiplinene inn i polarforskningen. Reise- og logistikkostnader er en begrensende faktor for utnyttelse av forskerkapasiteten, og det er behov for en fortsatt økning i stipendene til polar feltforskning. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har som mål å utføre forskning og undervisning med utgangspunkt i sin geografiske beliggenhet og bruk av Svalbard som naturlaboratorium. Samarbeidsavtalen mellom UNIS og norske universiteter konkretiserer rollen som universitetenes arktiske forlengelse i utdanningstilbudet. På denne bakgrunn foreslås det at følgende tema prioriteres: Øke rekrutteringen til polarforskning gjennom flere dr.grads- og postdoc.-stipend og innstegsstillinger. Videreutvikle UNIS som samarbeidsarena og rekrutteringsinstitusjon for norsk polarforskning. Opprette forskerutdanningstiltak innenfor polarrelevante fagområder. 4.3 Forskningsformidling Presentasjon av forskningsresultater i anerkjente nasjonale og internasjonale akademiske kanaler og aktiv deltakelse i den akademiske debatt, er det fremste mål knyttet til formidling av norsk polarforskning. Det er primært gjennom vitenskapelig publisering at Norge kan hevde seg som polarforskningsnasjon. Den seneste kartleggingen 4 av polarforskningen viser at på tross av enkelte høyt siterte polarforskningsmiljøer ligger mange norske miljøer bak gjennomsnittlig sitering. Norske polarforskere ligger et stykke bak de ledende nasjonene når det gjelder siteringshyppighet. Polarforskning omfatter en rekke spørsmål av betydning for næringsliv, forvaltning og allmennheten. Aktiv formidling av forskningsresultater er viktig både for å øke bevisstheten om polarforskningens betydning hos allmennheten og for å sikre at resultatene blir tatt i bruk. Økt formidling kan også bidra til at flere yngre velger å utdanne seg til polarforskere. 4 NIFU rapport 3/

17 Siden polarforskning skjer innenfor en rekke ulike disipliner som vil kunne ha stor nytte av hverandres forskningsresultater, bør det legges til rette for og oppmuntres til formidling på tvers av disipliner. Dette bør gjøres innenfor en akademisk ramme, og bredere enn kun i tverrfaglige prosjekter. På denne bakgrunn foreslås det at følgende tema prioriteres: Stimulere til økt publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter for å styrke siteringen av norsk polarforskning. Fortsette å stimulere til bredt anlagt formidling av forskningsresultatene fra den polare forskningen. Utnytte forskningsformidling som virkemiddel for rekruttering til polarforskning spesielt og realfag generelt. 4.4 Forskningens infrastruktur Lange tidsserier Lange kvalitetssikrede dataserier er avgjørende for å kunne vurdere langsiktige endringer i naturen. De er en viktig ressurs i mange forskningsprogrammer og er grunnelementet i all miljøovervåking og dermed også viktige for næringsvirksomhet og bærekraftig forvaltning av ressurser. Med de raske endringene som nå skjer i polarområdene er det også forskningsmessig interessant å få observasjonsserier som dokumenterer og kan gi forståelse av samspillet mellom ulike fysiske og biologiske forhold. Norge har noen av verdens lengste biologiske, hydrologiske, meteorologiske/atmosfæriske og oseanografiske tidsserier. Imidlertid er det likevel ikke mange og lange nok tidsserier som dekker viktige klimaparametere. Internasjonalt finnes det en rekke strategier for integrert miljøovervåkning og det finnes konvensjoner som stiller krav til omfang og kvalitet på måleaktiviteten. For å forstå utviklingen av klimasystemet i hav, atmosfære og på land, og for å tilfredsstille forvaltningens krav om tilstandsovervåkning, trengs det forskning på systemnivå. Denne forskningen må utnytte og integrere eksisterende observasjoner og kople dette mot regional klima- og jordsystemmodellering. Det er viktig å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi som kan være mer effektiv og/eller gi kvalitativt bedre dekning av miljøtilstanden, og som minimaliserer påvirkningen på miljøet. Observatorier og systemer som bygges opp, må ha en internasjonal kopling og betjene både forskning og forvaltning. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid om overvåkning vil være nødvendig for optimal utnyttelse av ressursene. Satellittdata dekker store områder, men kan gi begrenset informasjon og må kombineres med høyoppløselige metoder for innhenting av detaljerte feltdata. Et moderne overvåkningssystem kombinerer ulike observasjonsplattformer med modellsystemer for kvalitetskontroll og prediksjon og forståelse. Observasjoner fra satellitt og hav- og jordbaserte måleinstrumenter integrert i modellsystemer danner grunnlag for moderne prosesstudier samt for klima- og miljøovervåkning. Dette krever videreutvikling av en ny og integrert måleteknologi for atmosfære, land og hav som er spesielt tilpasset de polare områdene. Infrastruktur Norge har en moderne og godt utbygd polar forskningsinfrastruktur både i sør og nord som vil suppleres med et nytt isgående fartøy. Infrastrukturen støtter godt opp om Norges mål om å være en ledende polarforskningsnasjon. Dette fordrer samarbeid med andre land om infrastruktur på områder som komplementerer vår egen. Internasjonalt samarbeid om deling av forskningsinfrastruktur og data i polarområdene bidrar til mer effektiv bruk. 16

18 Svalbard er i dag en forskningsplattform på høyt internasjonalt nivå. Det finnes permanente forsknings- og overvåkingsstasjoner i Ny-Ålesund, Longyearbyen, Svea, Hornsund og Barentsburg, og på Bjørnøya og Hopen. Forskningsfly opererer også ut fra Svalbard. Forskningsfartøy fra flere land har stor aktivitet i Barentshavet, Norskehavet og Grønlandshavet. For eksempel gjennomfører Norge og Russland et årlig omfattende toktbasert overvåkingssamarbeid i Barentshavet. Norge opererer også en forskningsstasjon i Antarktis (Troll), samt feltstasjoner på Bouvetøya og Svarthamaren (Tor) i Dronning Maud Land. Det gjennomføres også en del forskningstokt i havområdet. Studier av sentrale fenomener og prosesser i det nære verdensrom er kun mulig i polare områder. Norge har en verdensledende romrelatert infrastruktur både i Arktis og Antarktis, og har unike muligheter for å gjennomføre komparative studier. Her kan fiskeflåten og andre næringsaktører utnyttes og utvikles med hensyn på fremtidig datainnsamling. En viktig problemstilling for mange forskere er tilgang til forskningsinfrastruktur til en overkommelig pris. Investeringer i nye forsknings- og overvåkingsplattformer forsterker utfordringen og må følges opp med tilstrekkelige midler til drift. Planleggingen av ESFRI-prosjektet Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) involverer alle sentrale forskningsinstitusjoner som har forskningsinfrastruktur og forskningsaktivitet på Svalbard. Formålet med SIOS er dels å videreutvikle/utfylle eksisterende observasjonssystemer innen jordsystemforskning, dels ved å investere i ny, kompletterende infrastruktur. SIOS vil etablere et felles koordineringssenter (SIOS Knowledge Center) i Longyearbyen. Senteret skal samordne utnyttelsen og videreutviklingen av infrastrukturen gjennom å forvalte en felles strategiplan for infrastruktur og etablere felles systemer for å gi tilgang til infrastruktur og data, formidle resultater og stimulere til forsknings- og utdanningssamarbeid. SIOS skal gi et viktig bidrag til det pan-arktiske observasjonssystemet SAON (Sustaining Arctic Observing Network), et nettverk for vitenskapelige observasjoner støttet av Arktisk Råd. Effektiv dataforvaltning er nøkkelen til integrasjon av aktiviteter på tvers av nasjoner og institusjoner såvel som disipliner. Den integrerende effekten må understøttes av krav om at data som samles inn med offentlig finansiering stilles til rådighet for polarforskningen. Det er viktig at forskningen støtter opp om bruk av eksisterende data. Dataforvaltning i SIOS vil være et viktig verktøy for dette formål. På denne bakgrunn foreslås det at følgende tema prioriteres: Bidra til at viktige, allerede eksisterende målestasjoner og dataserier opprettholdes i Arktis og Antarktis. Stimulere til at dekningsgraden av overvåkingen blir tilstrekkelig i både tid og rom. Utvikling av målingsteknologi som påvirker det lokale miljøet minimalt og sikrer lange måleserier, både ved bruk av fjernmålingsteknologi og for «in situ»-målinger. Utnytte eksisterende og etablere ny høykvalitets infrastruktur og sikre åpen tilgang til infrastruktur og data nasjonalt og internasjonalt. Utnytte Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) til å styrke internasjonalt samarbeid knyttet til Svalbard som observasjonsplattform under norsk ledelse. 17

19 Vedlegg 1: Nøkkeltall Forskningsrådets polarportefølje fordelt per fagområde i perioden viser at naturvitenskap dominerer. Fig. 1: Forskningsrådets polarportefølje fordelt på fagområder i mill. kroner. I NIFU-rapport Norsk polarforskning forskning på Svalbard er fagfordeling per årsverk noe mer finmasket, men korrelasjonen med Forskningsrådets fagfordeling er relativt god. Fig 2: Årsverk polarforskning fordelt etter fagfelt og sektor i 2010 (NIFU rapport 3/2012) 18

20 Den betydelige innsatsen knyttet til marin- og fiskeribiologi samt oseanografi og geofysikk tilskrives forskningsaktiviteten på Havforskningsinstituttet og Norsk polarinstitutt. At UoH-sektoren har flere forskerårsverk innenfor terrestrisk biologi enn oseanografi - geofysikk er trolig et resultat av arbeidsdeling mellom sektorene. Total ressursinnsats i norsk polarforskning (ref. NIFU-rapport ) utgjør millioner kroner i Ved forrige kartlegging i 2006 beløp polarforskningskostnadene seg til 933 millioner. I løpet av fireårsperioden mellom de to kartleggingene har forskningsutgiftene vokst med nesten 430 millioner kroner eller 46 prosent nominelt. Omregnet til faste priser gir dette er reell prisvekst på 23 prosent. Forskningsrådets finansiering av polarforskning har hatt en svak nedgang etter avslutningen av prosjektene under det internasjonale polaråret Totalt polar Antarktis Arktis Svalbard Tabell 1: Forskningsrådets polarportefølje fordelt på region Tallene skal ikke summeres da Svalbard er en delmengde av Arktis. Det er også noen prosjekter som bare har hovedmerking polar, og ingen undermerking knyttet til en bestemt polar region. Drøyt 50 prosent av norsk polarforskning i 2012 er knyttet til Svalbard. Aktiviteten i Antarktis er økende, men volumet i 2012 utgjør kun 3,4 prosent av total polarportefølje i Forskningsrådet. Fordelt etter sektor utgjorde utgiftene i instituttsektoren 739 millioner kroner, noe som utgjør 54 prosent av den totale nasjonale innsatsen. Universitets- og høgskolesektorens innsats beløp seg til 511 millioner kroner, som tilsvarer 38 prosent av de totale utgiftene, mens næringslivets innsats utgjorde 112 millioner kroner, dvs. 8 prosent av de totale utgiftene i Sammenlignet med kartleggingen har ressursinnsatsen økt med 97 prosent i nominelle priser for universitets- og høgskolesektoren og 35 prosent for instituttsektoren. Næringslivet hadde en reduksjon i kostnadene på 10 prosent sammenlignet med Til sammen ble det utført 810 årsverk polarforskning ved norske institutter og bedrifter i 2010, hvorav 616 av forskere og vitenskapelig personale, mens resterende 194 av teknisk/administrativt personale. Forskningsinnsatsen ble utført av i alt 1373 personer. 19

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Polarforskning I undersøkelsen skal følgende definisjon av polarforskning benyttes (se også kartene nedenfor): Forskning som drives med grunnlag

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere)

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Norsk polarforskning. Forskningsrådets policy for 2010 2013

Norsk polarforskning. Forskningsrådets policy for 2010 2013 Norsk polarforskning Forskningsrådets policy for 2010 2013 Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 12. aug 2013

Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 12. aug 2013 1 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 12. aug 2013 Utkast til Forskningsrådets policy for norsk polarforskning 2014-2023. Høringsuttalelse fra Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning.

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks

Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks Kings Bay strategi 2016 2018 "Til beste for verdens klima- og miljøkunnskap" Global oppvarming anses som en av vår tids

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 www.polaryear.no/ www.forskningsradet/ipy Innhold i foredraget: De tidligere polarårene

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM

STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM Forord Norges forskningsråd er i St.meld. nr. 42 (1992 93) Norsk Polarforskning gitt et strategisk ansvar for polarforskningen

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Forskningsrådets nordområdesatsing

Forskningsrådets nordområdesatsing Til: De som måtte være interessert Fra: Forskningsrådets nordområdesatsing v/jesper W. Simonsen Dato: 29.11.2005 Forskningsrådets nordområdesatsing Dette notatets hensikt er å informere de som måtte være

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019

Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Zeppelinobservatoriet Observatoriet ligger på 475 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Observatoriet befinner seg på 79 nord i et

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse

Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø Maritim Arktisk Kompetanse Maritim Arktisk Kompetanse (MAK) 60 studiepoengs etterutdanningsprogram Utdanning for sikre maritime operasjoner i Arktis Utviklet i

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale

Detaljer

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Nordområdene Strategiske hovedgrep v/johan P. Barlindhaug Styreformann North Energy AS Foredraget Hvordan komme oss: Fra:

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Policydokument for norsk innsats under Det internasjonale polaråret 2007-2008

Policydokument for norsk innsats under Det internasjonale polaråret 2007-2008 Policydokument for norsk innsats under Det internasjonale polaråret 2007-2008 Godkjent av Divisjonsstyret for Store Satsinger, 14. desember 2005 Sammendrag, med visjon og mål Visjonen for IPY er over to

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning

Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning v/camilla Schreiner, direktør for Avdeling for klima og polar, Norges forskningsråd Forskningsrådets policy for norsk polarforskning

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 1. Isbjørnavtalen Historisk bakgrunn På midten av 1960-tallet hadde flere isbjørnbestander

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer