STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM

Transkript

1 STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM Forord Norges forskningsråd er i St.meld. nr. 42 ( ) Norsk Polarforskning gitt et strategisk ansvar for polarforskningen i Norge. For å ivareta dette ansvaret har Forskningsrådet opprettet en Nasjonalkomité for polarforskning som bl.a. skal sørge for en bedre nasjonal samordning av ressurser og logistikk, og utarbeide strategiske planer for forskningen. Nasjonalkomitéen har tidligere utarbeidet strategiske planer for forskning i Arktis (1995) og i Antarktis (1996). Gunstige naturgitte forhold, politiske rammebetingelser, svært god tilgjengelighet og vel utbygd infrastruktur gjør Svalbard til en spesielt attraktiv plattform for forskning i Arktis. Med den økte internasjonale satsingen på forskning i nordområdene, har dette medført en sterk økning av omfanget på forskningsvirksomheten på Svalbard det siste tiåret. En planlagt tilrettelegging og bedret koordinering av utviklingen av forskningen på Svalbard er en forutsetning for at forskningspotensialet skal kunne utnyttes bedre, og nasjonale interesser ivaretas tilfredsstillende. Norges forskningsråd har derfor utarbeidet den foreliggende strategiske plan for utviklingen av Svalbard som forskningsplattform. Det er i denne forbindelse lagt til grunn at videreutviklingen av forskningsvirksomheten bør skje i synergi med turisme og annen næringsvirksomhet, samtidig som naturmiljøet bevares innenfor gjeldende retningslinjer. Planen bygger på Norges forskningsråds Strategisk plan for norsk forskning i Arktis (1995) og utredningen Organisering av forskningen på Svalbard (1997), samt utredningen Organisering og drift i Ny-Ålesund (NOE 1996) og St.meld. 22 ( ) om miljøvern på Svalbard. Planen er ikke en erstatning for strategisk plan for norsk forskning i Arktis (1995), men et supplement til denne. Planen er godkjent av Norges forskningsråd etter at berørte parter i forskningsmiljøene, såvel som andre aktører med tilknytning til polarforskning og forvaltning, har vært hørt. Hva vil Forskningsrådet med Svalbard som forskningsplattform? Det er en overordnet nasjonal målsetting at Svalbard skal videreutvikles som internasjonal plattform for polarforskning under norsk kontroll, i henhold til internasjonale avtaler og den til enhver tid gjeldende norske lovgivning. Denne utviklingen skal skje under ivaretakelse av fastsatte norske miljømål og på en måte som i minst mulig grad påvirker Svalbards natur og kulturminner. Forskningsrådet mener at fortsatt vekst av forskningsvolumet på Svalbard er ønskelig, uten hensyntaken til nasjonalitet. Det forventes at den norske forskningen i framtiden skal vokse, men det kan ikke forventes at den norske forskningen skal vokse like mye som den samlede utenlandske. Det er uansett en målsetting at utenlandsk forskningsvirksomhet lokaliseres til de norske bosettingene (også reflektert i St.meld. nr. 42). 1

2 I den videre utviklingen av samfunnene på Svalbard bør det tas tilbørlig hensyn til at forskning er en samfunnsnyttig investering, og dermed også en viktig bidragsyter til bosetting og samfunnsliv. Dette gjelder ikke nødvendigvis all forskning. Det bør være en uttrykt målsetting at det i hovedsak er den forskning og undervisning som bare, eller bedre, kan gjøres på Svalbard som skal utføres på øygruppen. Etablering av ny infrastruktur for forskning bør bare skje innenfor de eksisterende planområdene, og på en slik måte at de norske bosettingene utfyller hverandre. Forskningen, naturmiljø og kulturminner Forskningen skal utvikles og drives under hensyntaken til naturmiljøet og kulturminnene på Svalbard. Forskningen har et ansvar for at virksomheten utføres på en etisk forsvarlig måte og under ivaretakelse av de overordnede miljømål slik de er nedfeldt i Stortingsmelding nr. 22 ( ). Verneområdene på Svalbard har bevaring av særlig interessante, representative og urørte naturtyper og økosystemer som begrunnelse. Virksomhet av betydning er derfor forbudt. For forskningen er disse områdene viktige som referanseområder, og det er i forskningens egen interesse at områdene forblir mest mulig uberørte. Således bør, etter Forskningsrådets mening, bare forskning som ikke kan utføres andre steder tillates. Videre bør det ikke tillates etablering av fast infrastruktur for forskning eller annen virksomhet i verneområdene. Søknader om adgang til naturreservatene for forskningsformål bør vurderes forskningsfaglig og avgjøres av Sysselmannen. Det bør etter Forskningsrådets mening vurderes opprettet ett eller flere marine verneområder ved Svalbard. Dette bør som et minimum omfatte de isfylte områdene øst for Svalbard for bl.a. å sikre et arktisk referanseområde for marin biodiversitetsforskning og overvåking. En større utstrekning bør utredes i et samarbeid mellom våre miljø-, nærings- og fiskerimyndigheter. Forskning av noe omfang, også i bruksområdene, bør etter Forskningsrådets mening miljøkonsekvensvurderes på lik linje med annen virksomhet. I denne sammenheng er det viktig at det etableres et samarbeid mellom Sysselmannens miljøvernavdeling og Forskningsrådet, der Sysselmannen kan innhente nødvendige faglige råd. Systemet med meldeplikt for forskningen i verneområdene på Svalbard bør etter Forskningsrådets mening utvides til, i forenklet form, å omfatte all forskning på øygruppen, bl.a. for å få bedre oversikt over virksomheten. Det er naturlig at SSF er mottaker for slik melding, og at årlige rapporter over forskningsvirksomheten utarbeides. For at slik meldeplikt skal fungere i praksis, er det nødvendig at unnlatelse får konkrete konsekvenser. For eksempel kan mangel på melding og registrering medføre at man blir utestengt fra faste forskningsanlegg, lokal transport og Norsk Polarinstitutts forskningsservice. Det er i denne forbindelse viktig at Norsk Polarinstitutt tilføres tilstrekkelige midler til å kunne tilby effektiv logistikkstøtte til den omfattende feltbaserte forskningen på Svalbard. 2

3 Norsk forskning i relasjon til utenlandsk forskning på Svalbard Utenlandske forskningsinstitusjoner er iht. St.meld. nr. 42 velkomne på Svalbard, men Forskningsrådet mener det må være en klar målsetting at utenlandske forskningsinstitusjoner etablerer sine stasjoner i de norske bosettingene med bygninger som norsk eiendom, både av hensyn til naturmiljøet og behovet for en kontrollert utvikling av forskningen på Svalbard. Til nå har en fra norsk side styrt utviklingen gjennom en aktiv tilretteleggingspolitikk, der det offentlige, gjennom statsselskapene, har stått for grunnlagsinvesteringene i veier, flyplasser, strømforsyning, etc., og i realiteten subsidiert både norsk og utenlandsk forskning i betydelig grad. Driften av forskningsmessig infrastruktur skjer i dag likevel på kommersiell basis, der forskningsinstitusjonene inngår tidsbegrensede kontrakter med selskapene som står for driften av infrastrukturen. Dette bør etter Forskningsrådets mening fortsette. For norsk forskning på Svalbard gir den internasjonale satsingen viktige muligheter til samfinansiering av nødvendig infrastruktur og til å delta i den internasjonale forskningsfronten på en rekke områder. Dette er viktig for å holde et høyt kvalitetsnivå på norsk forskning på Svalbard, noe som i sin tur kommer samfunnet til gode gjennom bedre forskningsresultater. Det er i denne sammenheng maktpåliggende at den norske forskningsvirksomheten gis adekvate driftsbevilgninger. Hittil har den norske innsatsen vært dominert av investeringer i nødvendig infrastruktur, mens det i framtiden vil være økende behov for driftsbevilgninger for å utnytte investeringene. Mangel på driftsmidler vil redusere den norske forskningsinteressen og vår mulighet til å nyttiggjøre oss det utenlandske forskningsmiljøet på Svalbard, og i stor grad svekke vår mulighet til å påvirke utviklingen på øygruppen. Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) Med etableringen av UNIS har forskningen i Longyearbyen fått et naturlig sentrum. UNIS framstår nå som et ferdig utbygd anlegg, med en rekke fagtilbud. Virksomheten ved UNIS bør etter Forskningsrådets mening dreies mer i retning av hovedfags- og doktorgradsundervisning i framtiden. Dette vil bidra til å gjøre undervisningen mer forskningsbasert, og vil gi en større kunnskaps- og utdanningsmessig gevinst for Norge enn hva en satsing på laveregradsstudenter kan gi. Den videre utviklingen av UNIS bør etter Forskningsrådets mening ses i sammenheng med den totale forskningsvirksomheten på Svalbard, og UNIS bør i stigende grad betraktes som en viktig fasilitet for forskning, nært knyttet til annen norsk forsknings-infrastruktur, som EISCAT, SVALRAK, SVALSAT og Longyearbyen Sykehus. Det må også forventes at UNIS i stigende grad gjør bruk av den infrastruktur og det forskningsmiljø som allerede er etablert i Ny-Ålesund. 3

4 Ny-Ålesund en internasjonal referansestasjon Iht. St.meld. nr. 42 skal Ny-Ålesund fortsatt videreutvikles som en sentral base for den naturvitenskapelige forskning, fortrinnsvis forskning som er avhengig av Ny-Ålesunds særegne kvaliteter. Virksomheten der bør etter Forskningsrådets mening få en sterkere forskningsfaglig begrunnelse, og i større grad ses i sammenheng med øvrig forskningsvirksomhet og infrastruktur på øygruppen. Ny-Ålesund bør, etter Forskningsrådets mening, få en identitet som internasjonal referansestasjon for klima- og miljørelatert forskning. Dette har implikasjoner for hva slags forskning og næringsvirksomhet som kan drives der og for omfanget av den totale virksomheten på stedet, og legger en rekke føringer for driften av Ny-Ålesund: - Området rundt Ny-Ålesund (hele Brøggerhalvøya og Kongsfjordområdet) bør etter Forskningsrådets mening få status som spesielt forskningsområde, og virksomhet som skader eller er til hinder for forskningen i dette området bør ikke tillates. - Det bør gjennomføres en miljøkonsekvensutredning av den totale virksomheten i Ny-Ålesund. Denne utredningen bør også omfatte næringsvirksomhet knyttet til cruise-turisme og fiske i Kongsfjorden. Stedets tålegrense for ulike former for påvirkning bør fastlegges, og tiltak for å redusere belastningene på naturmiljøet bør etter Forskningsrådets mening iverksettes. - NySMAC bør fortsette som en uavhengig internasjonal referansegruppe med Norsk Polarinstiutt som sekretariat og Kings Bay som observatør. Det forutsettes at både Kings Bays styre og NySMAC etablerer et konstruktivt samarbeid med SSF. - Forskning som er til skade for eksisterende virksomhet eller er i strid med relevante forskningsstrategiske planer, bør ikke tillates i Ny-Ålesund. Eksisterende virksomhet bør underlegges strenge restriksjoner for å redusere og begrense søppel og forurensning, og redusere risikoen for akutte utslipp. Kings Bay bør, etter Forskningsrådets mening, tillegges ansvaret for å koordinere og drive Ny-Ålesund som internasjonal forskningsstasjon. Selskapets styre bør derfor være sammensatt av personer med erfaring fra bedriftsledelse og økonomistyring og forskere fra relevante forskningsmiljøer, som f.eks. Norsk Polarinstitutt, universitetene o.a. Styret oppnevnes av NHD etter konsultasjoner med MD og KUF. - Selskapets statutter bør, etter Forskningsrådets mening, utelukke næringsdrift som er i konflikt med forskningens interesser. I Ny-Ålesund legges forholdene til rette for miljøforskning og overvåking som er avhengig av urørte systemer og lite menneskelig påvirkning for øvrig. Dette omfatter bl.a. forskning om langtransportert forurensning og klimaendringer, økologisk forskning basert på upåvirkede økosystemer, og forskning om effekter av menneskelig aktivitet og fysiske miljøfaktorer på organismer (jf. St.meld. nr. 42). 4

5 Forskningen og næringslivet Videreutviklingen av Svalbard som internasjonal forskningsplattform er i stor grad avhengig av et stabilt familiesamfunn i Longyearbyen. Dette samfunnet vil i overskuelig framtid i hovedsak være basert på kulldrift, forskning og turisme. SNSK har tradisjon og kompetanse vedrørende teknologisk basert næringsvirksomhet og arktiske operasjoner. Svalbard har naturgitte egenskaper som havis, permafrost, kulde, mørketid og dessuten vel utbygd infrastruktur. Dette bør i et samarbeid mellom SNSK, UNIS og teknologimiljøene på fastlandet, utnyttes til en forskningsbasert teknologiutvikling på Svalbard. Denne bør særlig være rettet mot endring av materialegenskaper under arktiske forhold og miljø og sikkerhet ved arktiske operasjoner, og ha relevans for olje- og gassutviklingen i Barentsregionen. I den senere tid har turisme vokst til en betydelig næring som forventes å vokse videre. I første rekke av hensyn til miljøet, men også av hensyn til forskningen, er det avgjørende at turismen utvikles på en planmessig måte. Forvaltningsplanen for turisme og friluftsliv på Svalbard, sammen med Reiselivsplan for Svalbard (SNU 1997), gir noen foreløpige rammer for virksomheten. Ytterligere føringer forventes i den kommende stortingsmelding om Svalbard, og den nye miljøvernloven som er under utarbeidelse vil også gi viktige rammebetingelser for turismens utvikling. Tilrettelegging for forskningen Svalbard Science Forum Forskningsrådets evaluering av organiseringen av forskningen på Svalbard klargjorde at det er behov for en sterkere samordning av forskningsaktører og infrastruktur-tilbydere på Svalbard. Forskningsrådet mener at Norge utad bør framstå med et enhetlig syn på utenlandsk nyetablering, og at aktuelle norske institusjoner tar et operativt ansvar for den videre utviklingen av Svalbard som forskningsplattform. Forskningsrådet har derfor tatt initiativ til opprettelsen av et Svalbard Science Forum (SSF), med representanter fra forskning, lokalbefolkningen i Longyearbyen, Kings Bay og Svalbard Samfunnsdrift. SSF har bl.a. til oppgave å bidra til samordning av forskning, logistikk og arealbruk for forskning, informere om infrastruktur, forskningsservicetilbudet og forskningen på Svalbard, og gi veiledning om dette til nye nasjoner/forskningsgrupper som ønsker å etablere seg på Svalbard. SSF skal også bidra til at forskningsinteressene blir ivaretatt i saker som vil berøre vitenskapelig virksomhet på øygruppen, og arbeide for å fremme Svalbard som internasjonal, arktisk forskningsplattform. SSFs oppgaver omfatter ikke forhold internt i berørte institusjoner på Svalbard, men forholdet mellom dem, og mellom forskningen og andre aktører på Svalbard. Det er naturlig at sekretariatsansvaret tillegges Norsk Polarinstitutt. SSF bør bli evaluert etter ett års drift, med sikte på eventuell endring av mandat. 5

6 I forbindelse med opprettelsen av SSF mener Forskningsrådet at det er ønskelig med en reorganisering av Det interdepartementale polarutvalg. En oppgradering og revitalisering av utvalget er etter Forskningsrådets mening ønskelig for at nasjonale styrings- og koordineringsbehov kan ivaretas på en effektiv måte. Med den vekt det legges på forskningen på Svalbard, synes det bl.a. åpenbart at i det minste KUF bør være representert i utvalget med Forskningsrådet som rådgiver, slik at utvalget bedre kan ivareta sin funksjon som forskningspolitisk organ, slik denne er beskrevet i St. meld. 42 ( ) Norsk polarforskning. Forkortelser: EISCAT: KUF: MD: NHD: NySMAC: SNSK: SSF: SVALRAK: SVALSAT: European Incoherent Scatter Radar Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Miljøverndepartementet Nærings- og handelsdepartementet Ny-Ålesund Science Managers Committee Store Norske Spitsbergen Kulkompani Svalbard Science Forum Svalbard Rakettskytefelt Svalbard Satellittstasjon Vedlegg: Mandat for SSF 6

7 Mandat for Svalbard Science Forum (SSF) Svalbard Science Forum er opprettet som et prosjekt under Norges forskningsråd, foreløpig med 3 års varighet. SSF skal være et forum for samordning av forskningsfasiliteter og utbyggingsplaner, og informasjon om all forskning på Svalbard. SSF rapporterer til Forskningsrådet ved området for miljø og utvikling, gjennom Nasjonalkomiteen for polarforskning. Til grunn for SSFs arbeid ligger, foruten mandatet, rapporten Organisering av forskningen på Svalbard, Strategisk plan for norsk forskning i Arktis, og Strategisk plan for videreutviklingen av Svalbard som forskningsplattform. I utgangspunktet oppnevnes SSF med 1 representant fra følgende institusjoner, for perioden : Norsk Polarinstitutt Universitetsstudiene på Svalbard Svalbard samfunnsdrift AS Kings Bay AS Befolkningen i Longyearbyen 2 andre representanter som oppnevnes av Forskningsrådet Representantene for de fire førstnevnte institusjonene oppnevnes etter forslag fra institusjonene selv, mens representanten for befolkningen i Longyearbyen oppnevnes etter forslag fra Svalbardrådet. Forskningsrådet utpeker leder for SSF, og kan til enhver tid endre gruppens sammensetning. Svalbard Science Forum har følgende oppgaver: 1. Bidra til samordning av forskning, logistikk og arealbruk for forskning. 2. Informere om infrastruktur og forskningsservicetilbudet på Svalbard, herunder logistikktjenester, drift av laboratorier, feltstasjoner, observatorier og kontorplasser, og gi veiledning om dette til aktuelle nasjoner og forskningsgrupper. 3. Bidra til at forskningsinteressene blir hørt i saker som vil berøre vitenskapelig virksomhet på øygruppen. 4. Arbeide for å fremme Svalbard som internasjonal, arktisk forskningsplattform. 5. Drive informasjon for og om forskningen på Svalbard, om alle sider ved øygruppen som forskningsbase, og i denne forbindelse synliggjøre den samfunnsmessige betydningen av forskningen på Svalbard. SSFs oppgaver omfatter ikke forhold internt i berørte institusjoner på Svalbard, men forholdet mellom dem, og mellom forskningen og andre aktører på Svalbard. Beslutninger i SSF skal baseres på konsensus. Dyptgripende uenighet skal rapporteres til Norges forskningsråd gjennom Nasjonalkomiteen for Polarforskning for en forskningsfaglig vurdering, før berørte departementer og/eller det interdepartementale polarutvalg behandler saken. Mandat og representasjon vil bli vurdert på nytt etter ett års drift. 7